Videreutdanning IoPT modul 1:

Transkript

1 Videreutdanning IoPT modul 1: Psyken som del av den levende menneskelige organismen - LMO - Hvorfor og for hva eksisterer psyken? - Hovedfunksjonene i den menneskelige psyken - SpalMng av den menneskelige psyken ener psykotraume - Offerets (den krenkedes) overlevelses strategier, dokumentert av Ruppert, Levine, van der Kolk etc - Hva betyr idenmtets konstellasjoner og intensjonsmetoden 1

2 Psyken som del av den menneskelige organismen Bestående av materie, energi og informasjon GeneMsk system Celler og organer Muskulært system SkjeleN system Bakterielt system Blod systemet Immun systemene Nerve system Hormon system Psykologisk system 2

3 Hvorfor og for hva eksisterer det psykiske systemet? Ved hjelp av psyken kommer den levende menneskelige organismen i kontakt med miljøet (inni og utenfor LMO) og dermed Mlbys adgang Ml den indre og ytre verden og muligheten for å fange opp realitetene i tjeneste for selvet og opprenholdelse av menneske arten serving for the self- and species-preservamon 3

4 Psykiske hovedfunskjoner (1) Den gjennomfører opp gaven sin med å transformere verden Ml en forståelig virkelighet for oss på følgende vis: ved sansing i form av å lukte, smake, høre, kjenne og se ved å kjenne og føle på redsel, sinne, kjærlighet, glede, sorg, smerte, skam, stolthet, vemmelse eller lyst ved å foresmlle seg og koble sansinger og følelser ved analymsk tenkning 4

5 Psykiske hovedfunskjoner (2) ved viljestyrte avgjørelser ved transformasjon fra bevissthet Ml et språklig unrykk ved omsetningen av sansinger, følelser, foresmllinger og tanker Ml handlinger ved å lagre og bearbeide minner ved selvreferanse og dannelsen av et eget jeg 5

6 KROPP OG PSYKE - I en levende menneskelig organsime er kropp og psyke uadskillelig koblet sammen Det finnes hverken frykt i seg selv eller et hjerte i seg selv medmindre der er et traume (dvs spalmng) 6

7 Tilstand av velbefinnende DEN MENNESKELIGE PSYKENS HOVEDTILSTANDER Ingen eksisterende trussel Åpen for virkeligheten Tilstand av stress Eksistensiell trussel Begrenset virekelighetsoppfatning Tilstand av traume Overveldende eksistensiell trussel BenekMng av virkeligheten 7

8 SpalMng av den menneskelige psyken ener traume Figur 8

9 Offer-overlevelses - strategier dokumentert av Ruppert, Levine, van der Kolk etc Frys og dissosiasjon BeskyNelse av overgriper, spesielt hvis vedkommende er et nært familiemedlem Følelsesmessig klamring Ml overgriperne Ikke se overgriperne som overgripere være sårbar for videre krenkelser IdenMfiserer med overgripernes behov/hva overgriper trenger Vemmelse over egen svakhet Antar egen skyld Selv bli overgriper mot seg selv eller andre 9

10 Overgriper-overlevelses-strategier - Mennesker blir overgripere hvis de skader noen andre eller seg selv - ved vold, mord, tyveri, bedrag, uærlighet - Gjennom overgrepene føler individene fryktelig skyld og skam, men disse følelsene splines av som del av traumefølelsene 10

11 Overlevelses strategiene Ml overgriperen, idenmfisert av Ruppert, inkluderer: Ikke se skaden/fornekmng/forminskning Anklage og skylde på offeret Føle at han/hun selv er offeret Påberoper seg en ideologi/reoerdiggjør sine handlinger, som i en kult Viser Ml annen kunnskap, som ikke hensyntar traumers dype påvirkning i psyken Fremviser god samvipghet gjør godt arbeid for veldedighets organisasjoner eller samfunnet FortseNer å kreve og beskyne sin makt 11

12 Generell forskjell mellom tre typer traumer Forårsaket av spesifikke hendelser (f.eks.ulykker, voldtekt, natur katastrofer) Forårsaket av vedvarende situasjoner (f.eks. kriger, seksuell vold i et forhold, mobbing på jobben) Forårsaket av vedvarende overveldende situasjoner ( Utviklingstraumer ) 12

13 Mulig traumebiografi 13

14 Psykotraume En hendelse som et menneske med sine psykiske evner ikke lenger kan håndtere Stressreaksjonene som vi har for å avverge en trussel- blir i en traumesituasjon Ml en fare. De må stoppes for ikke å provosere angriperen enda mer, eller for å forhindre en selv-overopphetelse Under en stressreaksjon jobber kroppen på høygir og traume-nødmekanismem må bråstoppe stress reaksjonen. 14

15 IdenMtets traume (Mdlig traume) Tidlig traume fra unnfangelsen traumefølgene manifesterer seg gjerne i kroppen I denne første utviklingsfasen bør kropp og psyke vokse stabilt sammen Den levende organismen må legge om fra utviklingsprogrammer 3l nødprogrammer Bevisstheten om egen kropp må reduseres eller gis opp => dualisme Ved psykotraume står det ufødte/nyfødte barnets jeg under sterk påvirkning av morens psyke mors traumeføleser overlapper så barnets JEG 15

16 HovedkarakterisMkker for IdenMtets traume - Ikke være ønsket - Det er ikke MllaN å være seg selv - Ikke sunt Jeg Mlgjengelig - Ikke sunn Vilje Mlgjengelig - Brudd mellom kropp og psyke - Å være et objekt heller enn et subjekt - Hoved overlevelses strategier: idenmfikasjoner og Mlskrivelser 16

17 Traumebiograifen: fra IdenMtets traume Fører Ml at det blir vanskelig å skille: Hva er min og hva er min mor sin? Den egne esksistensen står på spill ProblemaMsk fødsel Første Mden som nyfødt Barnet kan ikke stole på noen Å eksistere selv om man egentlig ikke skal eksistere, er i lengden uutholdelig. Den egne livsgleden, den egne vitaliteten, den egne viljen, Mlliten Ml egne kreser, det egne JEGET-alt det må gis opp 17

18 Grunnleggende overlevelses strategier i IdenMtets traume Ikke-idenMtet IdenMfiserer seg raskt og krimkkløst med meninger, holdninger, trosretninger (som ble dannet av like traummserte mennesker) Mister seg selv tar på seg egenskaper fra andre Prøver å ordne andre mennesker inn i sine Mlskrivelseskategorier Mllegger andre egenskaper-projiserer I noen miljøer brukes idenmtet og idenmfikasjon synonymt og kan være et krav for å unngå ekskludering fra traumeoverlevelsessamfunnene 18

19 HovedkarakterisMkker for kjærlighetstraume - Skilt fra sin eget JEG kommer behovene Ml den personen man er avhengig av foran ens eget behov - Barnlig kjærlighet som ikke blir møn av foreldrene blir projisert på gjenstander, kjæledyr, stjerner osv - Livslang kamp for barna for å oppnå foreldrenes kjærlighet - Idealisering av mødre og fedre - IdenMfikasjon med foreldrenes overlevelses strategier - Lengsel ener å redde foreldrene ( ref filmen In Utero) - SammensmelMng med de traumamserte delene Ml foreldre og besteforeldre - Barna benekter sin eget traume 19

20 HovekarakterisMkker ved traumamsering av seksualiteten Seskuell vold mot barn, ungdom og voksne Fedre, mødre, søsken, slektninger, venner, ledere som overgripere Inegn hjelp hos slektninger eller autoriteter Forlater kroppen under de seksuelle akmvitetene/dissosiasjon Tilknytningsrelasjonen Ml overgriperen består Selv hat og selv ødeleggelse 20

21 TraumaMsering gjennom egne handlinger TraumaMserer andre gjennom handlinger og manglende støne Ose en repimsjon av egne offer erfaringer Skam, skyld og frykt for å bli ekskludert Overgriper holdninger for å benekte og reoerdiggjøre Overgriper holdninger fører Ml mer overgrep 21

22 Psykotraume TraumaMsering er en hendelse/erfaring hor en selv ikke har styringen/kontrollen En situasjon hvor din idenmtet, din vilje, dine behov, din integritet er ignorert Noen andre har kontrollen og du er helt hjelpeløs DET BETYR at for å løse opp konsekvensene av traumamsering må du ha autoritet Ml å håndtere det som skjer, hvor langt du vil gå og hvilken mening utorskningen har for deg OG for traumeterapeuten definerer dene oppgaven: å assistere, men ikke ta autoriteten fra deg, å være der for deg, men ikke ta makten 22

23 Målet med IoPT! Å omforme IdenMtets orientert Psykotraumeteori (iopt) Ml prakmsk IdenMtets orientert Psykotraumeterapi (IoPT)! IoPT støner:! utviklingen av sunne strukturer i den menneskelige psyken! gir oss muligheten Ml å forstå traume-overleveleses- strukturer! hjelper de sunne delene Ml å komme i kontakt med de trauammserte delene! =>Å bli den personen jeg virkelig er 23

24 Intensjonen Arbeidet starter med din intensjon DeNe er et unrykk/en setning/et spørsmål i form av ord og tegn/ tegning DeNe er en start på en prosess Hele integrasjonen/helingen av traume kan ikke gjøres i et steg det er og må være- en gradvis prosess hvert steg definerer hva du vil for deg selv og din liv, hva du vil vite om deg selv, å se, å gjøre, å utorkse, å føle Reflekter over intensjonen din 24

25 Hvordan kan en intensjon bli unrykt Ved en setning eller et enkelt ord, tegn.. Ved et spørsmål Ved en tegning Ved en kombinasjon av ord, tegn (?,!...) og tegning 25

26 Hva viser Intensjonen min meg? Hvordan jeg speiler meg selv MiN syn på mine problemer og løsningen Min psyke relatert Ml intensjonen MiN mulige neste skrin Gradvis prosess 26

27 Intenjonsmetoden TraumaMsering er en erfaring/hendelse hvor en selv ikke har styringen (mister kontrollen) En selv-utorsknings som starter med Intensjonen Klienten har styringen/kontrollen utorskningen er klientens Traumeterapeuten forstår metoden, strukturen i intensjonen og de underliggende dynamikkene i traumamsering, men utorskningen er klientens Traumeterapeuten er der med sin kunnskap og erfaring og hjelper KLIENTEN i å forstå hva som skjer i utorskningen i de Mlfelle hvor KLIENTEN selv ikke helt skjønner men de oppdagelsene som gir mening for KLIENTEN er de vikmgtse klienten er den som vet hva som virkelig er sant om seg selv og sine livs erfaringer 27

28 Grunnleggende struktur Klienten finner og formulerer sin intensjon Han/hun skriver/tegner intensjonen på flip over Han/hun velger resonansgivere for alle ordene/tegnene eller elmentene i tegningen Resonansprosessen mellom resonsgiverne og klienten er i første fase uten ord, ener noen minuner, når klienten har sen nok, velger klienten å høre hva resonsgiverne er i resonans med og resonnerer Mlbake hva han/hun selv kommer i kontakt med 28

29 Intensjons metoden og en-ml-en arbeid Samme prosedyre som for intensjonmetoden i gruppe sepng Klienten plasserer markører for hvert ord/tegn eller element på gulvet Klienten eller terapeuten resonnerer ord for ord Når terapeuten resonnerer viser terapeuten tydelig når han/hun er resonansgiver og når han/hun er terapeut 29

30 Psykotraume terapeut IoPT Psykotraume terapeutens oppgave er på mange måter forskjellig fra slik terapeuten rollen har fungert Mlbake i Md hvor den traumamserte personen ose måne gi autoriteten Ml terapeuten ( spesialisten ) dvs å overgi seg Ml en annen som er spesialist på deg Selv i terapier hvor dene ikke er forventet ønsker mange av oss å bli redded, og mange terapeuter tar smllmende på seg denne rollen I vår terapi er terapeuten bare en autoriet når det kommer Ml teoremsk kunnskap og har noen tekniske ferdigheter og forståelse av prosesser som ser ut Ml å fungere Men terapeuten er ikke en ekspert på deg og din psyke 30

31 RepeMsjon og retraumamsering Gjennom overlevelses strategien våre retraumatsierer vi oss selv i daglig livet RepiMsjoner skaper ose nye traum Mange intensjoner inkluderer repimsjoner av traume overlevelses strategier De er nødvendige for å forstå og erfare overlevelses strategiene i detalj Dersom vi avbryter repimsjoner for Mdlig er det risiko for re-traumamsering Terapeuten støne fremvekst av sunne deler Resonansgivere kan også bli værende i resonansgiver prosessen støne de i å komme ut ta læring for eget liv 31

32 Konstellasjoner med intensjonsmetoden I praksis! 32

33 LiNeratur Franz Ruppert:Lectures Pre work for:my Body, My Trauma, My I Trauma, fear and love Early Trauma Gabor Maté: When the body says no 33