Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk

Transkript

1 Bakgrunn for vedtak Endring av nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk Bjerkreim, Hå og Time kommuner i Rogaland fylke

2 Tiltakshaver Lyse Produksjon Referanse Dato Notatnummer Ansvarlig Siv Sannem Inderberg Saksbehandler Simen Sørlie Dokumentet sendes uten underskrift. Det er godkjent i henhold til interne rutiner. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

3 Side 1 Sammendrag Hva gir NVE tillatelse til? Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir Lyse Produksjon tillatelse til å bygge deler av tidligere konsesjonsgitt nettilknytningen av Måkaknuten med dobbeltkursmaster i stål i stedet for enkeltkurs på tremast. Endringen i mastetype gjelder cirka 7 km fra Mellomstrand til Bjerkreim transformatorstasjon. På den aktuelle strekningen skal kraftledningen parallellføres med eksisterende 300 kv. Endringene er følgende: Mastetype fra tre til stål og endret design Smalere mast (-1 m) Opptil 10 m høyere master, avhengig av terrenget Økt avstand til eksisterende 300 kv, (fra 20 til 30 meter) Flere liner i flere høyder Færre mastepunkter, masteavstand øker fra 200 til meter. Hvorfor gis det tillatelse til å endre kraftledningen? NVE mener at det vil bli behov for en ny tilknytning mellom regionalnettet og sentralnettet i regionen og at Bjerkreim transformatorstasjon er et sannsynlig tilknytningspunkt. I så tilfelle, vil en dobbelkursledning legge til rette for en god samlokalisering av flere ledninger i området og kreve minst mulig areal for fremføring av tre fremtidig ledninger på strekningen Bjerkreim-Mellomstrand. Mastene vil bli noe mer synlig enn tidligere konsesjonsgitte løsning, men vil medføre mindre inngrep og synlige virkninger enn tre parallelle masterekker. Mastene harmonerer også bedre med eksisterende 300 kv ledning. Et viktig poeng for NVE har også vært vurderingene av hvordan ulike løsninger kan påvirke en fremtidig mulighet for å oppgradere 300 kv nettet nordover fra Bjerkreim transformatorstasjon og hvor færrest mulig ledninger vil gjøre det lettere å planlegge og gjennomføre dette. NVE mener at disse fordelene kan forsvare risikoen for en merkostnad på 15 MNOK dersom en ny regionalnettsledning ikke skulle komme. Miljøulempene i form av visuelle virkninger og risiko for fuglekollisjoner ved en dobbelkursledning mellom Bjerkreim transformatorstasjon og Mellomstrand, er etter NVEs syn små. Hva er virkningen av masteendringen? Kraftledningen vil bli mer synlig fordi mastene blir større, opptil 10 meter høyere. NVE mener likevel at denne effekten veies noe opp av at stålmaster harmonerer bedre enn tremaster med den 300 kv som kraftledningen skal parallellføres med. Alternativet på sikt vil være to 132 kv ledninger på strekningen og NVE mener at det vil være gunstigere med samlokalisering i form av en dobbeltkursmast. NVE mener det ikke er noen grunn for å pålegge Lyse Produksjon avbøtende tiltak

4 for å redusere synligheten av ledningen, eksempelvis fargesetting av liner eller master. NVE opprettholder vilkår om at kraftledningen skal merkes for å redusere fuglekollisjoner fra Måkaknuten til Mellomstrand, men ikke der den parallellføres med eksisterende 300 kv og som nå endres sammenliknet med tidligere konsesjon. Etter NVEs vurdering medfører den omsøkte endringen en liten økning i kollisjonsfare for fugl, men endringen vil etter vår vurdering ikke ha virkninger på populasjonsnivå. Side 2

5 Side 3 Innhold Sammendrag... 1 Innhold Søknaden NVEs behandling av søknaden Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon Innkomne merknader NVEs vurdering av søknad etter energiloven Vurdering av tekniske og økonomiske forhold Vurdering av arealutnyttelse og teknisk utforming Vurdering av visuelle virkninger Vurderinger av elektromagnetiske felt Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø Vurdering av naturmangfold Rovfugltrekk Hubro Våtmarksfugl NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak Oppsummering av NVEs vurderinger NVEs vedtak NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Hjemmel Omfang av ekspropriasjon Interesseavveining Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé Vurdering av alternative løsninger Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade NVEs samtykke til ekspropriasjon Forhåndstiltredelse Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess Vedlegg B Høringsliste Vedlegg A: Oversikt over lovverk Vedlegg B: Høringsliste

6 Side 4 1 Søknaden NVE gav ved vedtak av Lyse Produksjon konsesjon til å bygge en 132 kv kraftledning mellom Måkaknuten vindkraftverk og Bjerkreim transformatorstasjon. Kraftledningen kan ta imot produksjon fra de tre vindkraftverkene Måkaknuten, Stigafjellet og Faurefjellet vindkraftverk. Kraftledningen er ikke bygget enda, og nå søker Lyse Produksjon om endringer på strekningen fra Mellomstrand til Bjerkreim transformatorstasjon der endringen innebærer å bygge kraftledningen med dobbeltkurs. Bakgrunnen for endringssøknaden er å tilrettelegge for Lyse Elnetts uttak til regionalnettet fra Bjerkreim transformatorstasjon. Lengde og trasé er lik den konsesjonsgitte kraftledningen, med en totallengde på 12.6 kilometer lang. 5,5 kilometer går fra Måkaknuten transformatorstasjon og ned til området ved Mellomstrand. Endringen på kraftledningen planlegges fra Mellomstrand og cirka 7 kilometer til Bjerkreim transformatorstasjon. På denne strekningen vil den planlagte kraftledningen gå parallelt med eksisterende 300 kv Kjelland-Stokkeland. Lyse Produksjon søker om å benytte stålmaster i stedet for tremaster, og mastene vil gå fra planoppheng til vertikaloppheng. Høyden på mastene vil kunne øke med opptil ti meter, avhengig av terrenget. Denne mastetypen vil være dimensjonert for å tilrettelegge for Lyse Elnetts uttak. Figur 1: Øverst illustrerer konsesjonsgitt løsning, nederste illustrerer omsøkt løsning, parallelført med eksisterende 300 kv.

7 Side 5 2 NVEs behandling av søknaden NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende retningslinjer i forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. 2.1 Høring av konsesjonssøknad og søknad om ekspropriasjon Endringssøknaden og søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse for endret nettilknytning av Måkaknuten vindkraftverk av ble sendt på høring Fristen for å komme med høringsuttalelse til søknaden ble satt til De berørte kommunene ble bedt om å legge søknaden ut til offentlig ettersyn. Den offentlige høringen av søknaden ble kunngjort to ganger i Dalane tidende og Norsk lysingsblad. Hvilke instanser som fikk søknaden på høring framgår av vedlegg B. 2.2 Innkomne merknader NVE mottok totalt 4 høringsuttalelser til endringssøknaden. Uttalelsene er sammenfattet under. Lyse Produksjon kommenterte uttalelsene i brev av Kommentarene er sammenfattet i kursiv. Bjerkreim kommune har ingen innvendinger mot at omsøkte endringer i konsesjon for nettilknytning av Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk innvilges. Fylkesmannen i Rogaland har kommentarer til tre punkter i endringssøknaden. Fugl, kystlynghei og landskap. Fylkesmannen skriver at omsøkt endring vil øke tiltakets negative konsekvenser og mener det burde iverksettes tiltak for redusere risiko for kollisjoner for hubro og rovfugl. Fylkesmannen mener det bør så langt det er mulig unngås anleggsarbeider i hekkeperioden (februar juni) Lyse Produksjon kommenterer at for å redusere kollisjonsfaren, vil Lyse Produksjon tilstrebe samlokalisering av mastene, noe som vil føre mest mulig til parallellføring av linjestrekk. Lyse Produksjon vil om mulig hensynta viktige hekkelokaliteter i MTA-planen og vern av kystlynghei ved plassering av master.. Statens Vegvesen kommenterer at krysning av fylkesveger med kraftledning og endelig plassering og utforming av eventuelle avkjørsler fra riks- og fylkesvegnettet må avklares med Statens vegvesen i egen søknad Lyse Produksjon kommenterer at nødvendige søknader i forbindelse med kryssning av fv. 504 vil bli utarbeidet. Bjerkreim Vind ber om at omsøkte 132 kv ledning legges så nært eksisterende 300 kv ledning som mulig og at avstanden mellom eksisterende 300 kv ledning og omsøkt ledning ikke overstiger 50 meter i områder i områder hvor den nye ledningen går mindre enn 200 meter fra Bjerkreim Vinds plangrense. Lyse Produksjon mener at avstanden til plangrensen i denne sammenheng er underordnet avstanden til nærmeste mølle. Lyse er kjent med at utgangspunktet for de 200 meterne er den såkalte «velteavstanden», og gitt en turbinhøyde på om lag 160 meter, anser Lyse «velteavstanden» for overholdt. Lyse vil gå i dialog med Bjerkreim Vind i forbindelse med detaljprosjektering av ledningen.

8 Side 6 3 NVEs vurdering av søknad etter energiloven Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper et omsøkt prosjekt har for samfunnet som helhet. NVE gir konsesjon til anlegg som anses som samfunnsmessig rasjonelle. Det vil si at de positive konsekvensene av tiltaket må være større enn de negative. Vurderingen av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er en faglig skjønnsvurdering. Lyse Produksjon søker om konsesjon til å bygge cirka 7 kilometer med dobbeltkursmaster istedenfor tremaster av en totalt 12,6 km lang konsesjonsgitt 132 kv-ledningen. Kraftledningen er tidligere gitt konsesjon til som tremaster som nettilknytning av Måkaknuten vindkrafftverk. Endringen gjelder strekningen fra Bjerkreim transformatorstasjon til Mellomstrand der kraftledningen planlegges parallellført med eksisterende 300 kv-ledning Kjelland-Stokkeland. Endringene er følgende: Mastetype fra tre til stål og endret design Smalere mast (-1 m) Opptil 10 m høyere master, avhengig av terrenget Økt avstand til eksisterende 300 kv, (fra 20 til 30 meter) Flere liner i flere høyder Færre mastepunkter, masteavstand øker fra 200 til meter. Lyse Produksjon vil tilstrebe harmonisering med eksisterende 300 kv i forhold til mastepunkter I dette kapittelet vil NVE redegjøre for vår vurdering av de omsøkte anleggene og innkomne merknader. Først gjøres en vurdering av behovet for å bygge kraftledningen med dobbeltkursmaster og en vurdering av de tekniske og økonomiske forholdene. Videre vurderes det hvordan endringen av kraftledningen endrer den visuelle påvirkning på landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø, før det gjøres en vurdering av hvordan endringen vil påvirke naturmangfold. Til slutt er det et kapittel om anleggets utforming og vurderinger av avbøtende tiltak. I kapittel 4 er det en oppsummering med NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak, mens det i kapittel 5 er gjort en vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse. NVE viser til «Bakgrunn for vedtak» av 13. august 2013, NVE ref for vurderinger av enkeltkurskraftledningen som det ble gitt konsesjon til. Det er nå endringene fra denne konsesjonen som vurderes og ikke nettilknytningen i sin helhet som vurderes.

9 Figur 2: Oversiktskart Side 7

10 Side Vurdering av tekniske og økonomiske forhold Lyse Elnett sin begrunnelse for kraftledning Bjerkreim-Opstad Det er Lyse Produksjon AS som søker om dobbeltkursen, men behovet for denne løsningen ligger hos Lyse Elnett. Grunnen til at det er Lyse Produksjon som søker er at det er de som har konsesjon på en 132 kv ledning på denne strekningen i dag. Jærnettet er betegnelsen på regionalnettet mellom Kjelland og Stokkeland transformatorstasjoner i sentralnettet. Jærnettet er ifølge Lyse Elnett et nett med svak forsyningssikkerhet og ved vinterlast og ved feil på enkelte komponenter er det ikke full reserve til dette området i hoveddelen av årets timer. Lyse Elnett har satt N-1 som et overordnet kriterium for planlegging av regionalnettet. I rapporten «På vei mot fremtidens Jærnett» ( ) og i melding om Jærnettet ( ), påpeker Lyse behovet for å styrke forsyningssikkerheten til området. En stabil forsyning inn i midtre del av Jærnettet, slik en linje fra Bjerkreim stasjon representerer, vil være en vesentlig forbedring og støtte til Stokkeland transformatorstasjon som i dag hovedsakelig forsyner Jærnettet. En utvidelse av forsyningen fra Kjelland er ifølge Statnett ikke mulig før i 2030, og det meste av forbruket i Jærnettet er i området nord for Opstad. Da Bjerkreim sentralnetts transformatorstasjon er innvilget konsesjon for å knytte planlagt vindkraft til nettet, ønsker Lyse et regionalnettsuttak fra stasjonen. Hvis Bjerkreim ikke blir bygget, opplyser Lyse Elnett at de vil gjennomføre andre tiltak og arbeide videre med økt spenningsstøtte fra Kjelland transformatorstasjon. Lyse Elnett har gjennom en konseptvurdering (Uttak Bjerkreim transformatorstasjon ), vurdert fem ulike konsepter for 132 kv- uttak fra Bjerkreim transformatorstasjon. Konseptvurderingen omhandler ulike løsninger for å bygge en forbindelse til Opstad, evt. til Bø transformatorstasjon. Lyse konkluderer med at det er billigst og miljømessig best å føre ledningen i dobbeltmast frem til Mellomstrand og enkeltmast videre til Opstad. Lyse Elnett ønsker på bakgrunn av dette at 132 kvledningen henges på samme masterekke som tilknytningen for Måkaknuten, frem til Mellomstrand. Lyse Elnett opplyser at de ønsker å søke om konsesjon for kraftledning videre fra Mellomstrand til Opstad. Dette er da bakgrunnen for endringssøknaden. Investeringskostnaden for Lyse Elnett sitt tiltak til Opstad er estimert til 240 MNOK. Ekstrakostnaden for å bygge dobbeltkursmaster på den omsøkte strekningen er estimert til 15 MNOK. NVEs vurdering av behovet Endringssøknaden innebærer å endre mastene mellom Bjerkreim og Mellomstrand for å tilrettelegge for et fremtidig uttak i regionalnettet, og for å unngå flere parallelle masterekker. Merkostnaden for å endre masterekkene er 15 MNOK og dette er tapte kostnader hvis det viser seg at det ikke blir et uttak fra Bjerkreim til Opstad i Jærnettet. NVE mener Lyse Elnett har vist at det er behov for å reinvestere og samtidig øke kapasiteten i Jærnettet. Videre mener NVE at det er fornuftig å reinvestere nettet som 132 kv da dette gir nesten tredobbel kapasitet mot en prisøkning på prosent sammenliknet med 50 kv anlegg. Ved en ombygging til 132 kv er det nødvendig å mate inn på dette spenningsnivået i nettet, som må skje fra Stokkeland, Bjerkreim og/eller Kjelland. Pga. usikkerheten knyttet til de eksisterende stasjonene Stokkeland og Kjelland, mener NVE at en innmating fra Bjerkreim transformatorstasjon fremstår som det beste alternativet for å sikre ny tilknytning mot sentralnettet relativt raskt. Med tanke på hvor lastuttaket er størst i Jærregionen, fremstår også Bjerkreim som et bedre alternativ enn Kjelland.

11 Side 9 Det vil være økonomisk gunstig for vindkraftaktørene at det blir uttak til regionalnettet fra Bjerkreim transformatorstasjon, fordi dette påvirker hva vindkraftaktørene i Bjerkreim skal betale for å knytte seg til transformatorstasjonen. Dette forklarer hvorfor vindkraftaktørene er med på å tilrettelegge for en slik fremtidig regionalnettsuttak, men NVE legger ikke vekt på hvem som betaler hva, i den samfunnsøkonomiske vurderingen av tiltaket. NVE mener det er sannsynliggjort at det vil komme en regionalnettledning mellom Bjerkreim og Opstad transformatorstasjoner. Vurderingene som er gjort med hensyn på virkninger av den omsøkte endringen under ser derfor både på hva endringen betyr sammenlignet med tidligere konsesjonsgitt ledning og en sannsynliggjort fremtidig løsning med to 132 kv ledninger på strekningen. 3.2 Vurdering av arealutnyttelse og teknisk utforming For å kunne ha to forbindelser på samme masterekke, søker Lyse Produksjon om å gå fra enkeltkurs på tremast med planoppheng, til dobbeltkurs på stålmast med vertikaloppheng. De omsøkte mastene er høyere for å få plass til et linesett ekstra. De er bygget for å ha et linesett (to liner) på hver side, som vil gi liner i høyden. Bredden på ryddebeltet er cirka det samme (28m). Anbefalt sikkerhetsavstand mellom 300 kv- ledningen og 132 kv ledning er 30 meter. Lyse Produksjon søker derfor å øke minimumsavstanden til 300 kv fra 20 meter (tidligere konsesjonsgitt løsning) til 30 meter for ny 132 kv ledning. Båndlagt ryddebelte i parallellføringen med 300 kv ledningen er i den konsesjonsgitte løsningen på cirka 67 meter, men øker ved den omsøkte løsningen med 8 meter pga av at avstanden mellom ledningene øker. NVE mener at denne endringen av båndlagt areal ikke er av vesentlig betydning i dette terrenget. NVE legger til grunn at det er sannsynlig at Kjelland - Stokkeland som vil gå via planlagt Bjerkreim transformatorstasjon, vil oppgraderes til 420 kv i fremtiden. NVE har også vurdert over at det er sannsynlig at det blir behov for en 132 kv ledning mellom Bjerkreim og Opstad transformatorstasjoner. Da vil det ut fra tekniske hensyn være bedre med en parallell dobbeltkursmast, enn eventuelt to stk. enkeltkursmaster.. Flere ledninger på denne strekningen, vil kunne vanskeliggjøre fremtidig oppgradering på grunn av arealbegrensninger og hensynet til drift av alle ledningene i en anleggsperiode. En dobbeltkursledning vil føre til mindre arealbeslag enn to enkeltkursledninger og ledningene samlokaliseres etter NVEs vurdering på en god måte. Ingen nye områder blir berørt av kraftledninger utover de områdene som allerede berøres i dag. 3.3 Vurdering av visuelle virkninger Betydningen av endringssøknaden for landskap og friluftsliv er i hovedsak knyttet til visuelle virkninger, dvs, i hvilken grad ledningen er synlig og hvordan den oppleves, og i liten grad til direkte arealbrukskonflikter. Utgangspunktet for vurdering av visuelle virkninger er hvordan tiltaket innvirker på landskapet. Synligheten av kraftledning avhenger av hvilken landskapstype den går igjennom, hvordan omgivelsene (topografi og vegetasjon) kan skjule den og hvorvidt den er eksponert fra områder hvor folk ferdes. Det vil gjennom en ledningstrasé variere hvor synlig ledningen blir og hvor mange som vil se den og vurderingene av en kraftleddning med hensyn til landskap vil variere. Denne omsøkte endringen av mastetype stekker seg over 7 km og kraftledningen parallellføres med eksisterende 300 kv på denne strekningen.

12 Side 10 I bakgrunn for vedtak av , NVE ref vurderte NVE nettilknytningen med portalmaster i tre og vi konkluderte med at de største visuelle virkningene av nettilknytningen var fra Måkaknuten og frem til parallellføringen med 300 kv ledningen. Det er dermed den strekningen som har minst visuelle virkninger som det nå søkes om å endre. Fra Mellomstrand og mot Bjerkreim transformatorstasjon føres traseen opp av dalbunnen og inn i noe høyereliggende områder. Fra Kartavannet føres ledningen ned i Brusalia. Den eksisterende 300 kv ledningen krysser nordre del av Stølvatnet, og går videre sørover på høydedrag øst for vannet. Traseen går like øst for gården Fjellund. Sørøst for gården vil ledningen krysse over en smal dalgang og føres opp på et høydedrag ved nordenden av Hagavatnet. En arm av Hagavatnet krysses med et luftspenn på ca. 200 meter. Traseen går videre over i en markert dalgang med lengderetning sørøst-nordvest. Videre vil ledningen følge den nordre og mer høyereliggende siden av dalen frem til Bjerkreim transformatorstasjon. Etter NVEs vurdering vil nærvirkningene av en ny ledning bli sterkt påvirket av den eksisterende 300 kv ledningen. De nye mastene vil være mer synlig enn de tidligere konsesjonsgitte tremastene fordi de er høyere og har ledninger i flere høyder. NVE mener imidlertid at de nye mastene harmoniserer bedre med 300 kv som den parallellføres med, både i høyde, materialvalg og i utforming. Alternativet til den omsøkte dobbeltkursmasten blir to enkeltkursmaster på denne strekningen, og NVE mener at det er vesentlig bedre visuelt sett å ha to ledninger med stålmaster samlet som omsøkt, enn å ha tre ledninger med relativt store dimensjonsforskjeller på denne strekningen. Det er ingen som bor i området men ledningen vil være synlig fra avstand fra turområder og berøre turmålet Brusaknuten (430 Moh). Brusaknuten er Jærens høyeste topp allerede preget av eksisterende 300 kv-ledning, og NVE mener endringen av master gir små visuelle virkninger for utsiktspunktet. Visuelt mener derfor NVE at omsøkte endring vil føre til at ledningen blir noe mer synlig, men at det på sikt vil medføre en bedre løsning også visuelt fordi man unngår ytterligere en ledning på strekningen. 3.4 Vurderinger av elektromagnetiske felt Lyse Elnett har oppdatert en utredning av elektromagnetiske felt for den omsøkte kraftledningen. Den omsøkte endringen gir en marginal økning av utredningsgrensen. Det er ingen boliger som vil få magnetfeltverdier fra 132 kv-ledningen mellom Måkaknuten vindkraftverk og Bjerkreim transformatorstasjon over utredningsnivået på 0,4 µt. NVE finner derfor ikke grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt fra kraftledningen. 3.5 Vurderinger av virkninger for kulturminner og kulturmiljø NVE konstaterer at kraftledningen vil gå i nærheten av flere automatisk fredete kulturminner/kulturmiljø, men at ingen kulturminner vil bli direkte berørt. De automatisk fredete kulturminnene er hovedsakelig gårdsmiljøer og gårdsanlegg, og ledningen vil i liten grad være synlig fra disse. Unntaket er et gårdsanlegg ved Hagavatnet som ligger nært traseen. NVE mener at den nå aktuelle masteendringen kan fremstå som noe mer synlig enn den mindre tremasten, men at endringen er liten da den eksisterende 300 kv kraftledningen fremstår som et dominerende element i landskapet. Etter NVEs vurdering vil endringene i mastetype i liten rad påvirke konsekvenser for temaet kulturminner og vil føre til at man unngår ytterligere påvirkning i fremtiden.

13 Side Vurdering av naturmangfold I vår saksbehandling skal vi vurdere eventuelle tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt, jfr. Prinsippene i naturmangfoldloven 7, jfr Kravene skal stå i rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Det er i sakene i Bjerkreimsclusteret brukt betydelige midler for å kartlegge blant annet rovfugltrekk og reirlokaliteter for hubro. Konsekvensutredningene og de omfattende undersøkelsene som ble gjennomført på naturmangfold i og ved planområdene for søknadene i Bjerkreimsclusteret gir etter NVEs skjønn et godt beslutningsgrunnlag også i denne aktuelle saken. I forbindelse med endringssøkknaden har Lyse Produksjon fått utarbeidet en egen rapport som tar for seg konsekvensene for naturmangfold som følge av endringene som omsøkes. På denne bakgrunn mener NVE at kunnskapsgrunnlaget er tilstrekkelig for å fatte vedtak etter energiloven. Den omsøkte endringen av mastetype, betyr færre master, men høyere master og med flere liner i forskjellige høyder. Etter NVEs vurdering vil endringen i mastetype føre til at klokkesøte og kystlynghei blir mindre berørt enn tidligere konsesjonsgitt løsning på grunn av færre mastepunkter. Anleggsarbeidet vil etter NVEs vurdering ikke påvirke mer ved den nå omsøkte endringen. De nye mastene er høyere, og med flere ledninger i forskjellige høyder. Det vil etter NVEs vurdering kunne gi negative virkninger for fugl ved at kollisjonsrisikoen øker. Forskjellen er allikevel liten da man ville fått samme effekt med parallellføring av en 300 kv ledning og en lavereliggende 132 kv ledning. Rovfugltrekk Den omsøkte traseen går gjennom et større området som er viktig for trekkende rovfugl. Det ble i 2007 og 2011 gjennomført omfattende registreringer av trekkende rovfugl i området. Med grunnlag i disse undersøkelsene vurderte fagutreder at den omsøkte traseen ikke er av spesiell betydning for trekkende rovfugl. Traseen krysser imidlertid områder som kan ha en kanaliserende funksjon på rovfugltrekket, som dalgangen mellom Brusaknuten til Mellomstrand og dalgangen ved Fv 504, som er omfattet av endringssøknaden. De fleste rovfuglene forventes å trekke høyt over ledningen, da trekket i stor grad er termikkbasert. Under visse vind- og værforhold kan trekket gå lavere og medføre kollisjonsrisiko. Etter NVEs vurdering medfører den omsøkte endringen en liten økning i kollisjonsfare for fugl, men at endringen neppe vil ha virkninger på populasjonsnivå. NVE mener de omsøkte dobbeltkursmastene ikke vil være i strid med forvaltningsmålet for arter, jf naturmangfoldloven 5 når det gjelder trekkende rovfugl. Hubro Overgangssonen mellom Høg-Jæren og Dalane er et viktig hekkeområdet for den rødlistede uglen hubro (sterkt truet). I rødliste 2015 står det at for en del viktige hubroområder i Norge, for eksempel Rogaland, ser bestanden ut til å ha vært relativt stabil siste 20 års periode. Det har siden 2007 vært gjennomført omfattende kartlegging av hubro i området, og med bakgrunn i denne studien kan det dokumenteres at den omsøkte ledningstraseen berører fire aktive hekketerritorier for hubro. Det finnes ingen kjente reirplasser innenfor 2 km fra traseen. Den planlagte kraftledningen har en spenning på 132 kv. Kraftledninger med et slikt spenningsnivå medfører ingen fare for elektrokusjon, som er den viktigste risikoen når det gjelder hubro og kraftledninger. NVE mener at endringen i kraftledningen ikke medfører vesentlig økt risiko for hubrodød som følge av kollisjoner. NVE mener at økt aktivitet både i anleggs- og driftsperioden kan medføre at hubroene fortrenges fra området. Det vil ikke medføre økt anleggsvirksomhet som følge av endringen av mastene. NVE vil i en eventuell konsesjon

14 Side 12 videreføre vilkår om at anlegget skal bygges iht. en miljø-, transport og anleggsplan, hvor konsesjonær bl. a skal ivareta rødlistede fuglearter i hekkeperioden. NVE legger til grunn at hubrobestanden i regionen Høg-Jæren/Dalane antas å være «mettet», noe som medfører at frafall av enkeltindivider på sikt, etter endt anleggsperiode, trolig vil bli erstattet med nye. NVE finner på denne bakgrunn at endringen i mastene på om lag 7 km av kraftledningen ikke vil påvirke bestanden i regionen på en slik måte at det er i strid med forvaltningsmålet for arter i nml. 5. Våtmarksfugl NVE mener linespennet over Hagavatnet spesielt vil kunne utgjøre en kollisjonstrussel for storlom og andre vannfugler som benytter vannet til næringssøk, eventuelt hekking. Storlom er en fugl som er utsatt for kollisjoner med kraftledninger grunnet stor flygehastighet og relativt dårlig manøvreringsdyktighet i lufta. Storlom er kategorisert som LC-Livskraftig i Norsk rødliste for arter Det finnes ingen landsdekkende informasjon om pågående bestandsendringer for Norge, men det er ifølge Norsk rødliste 2015 ingen tegn på entydig bestandsnedgang for arten i siste 20-års periode. Bestandsnedgangen som var et resultat av kraftutbygging skjedde i hovedsak for mer enn 20 år siden. I Sverige har bestanden vært i vekst og den Finske bestanden er rapportert å være stabil. Arten er derfor ikke rødlistet lenger. Arten var rødlistet «nær truet» i rødliste for 2010 som ble benyttet som kilde da NVE ga konsesjon til nettilknytning for Måkaknuten vindkraftverk. NVE vurderte i bakgrunn for vedtak av , at det ikke var nødvendig å merke kraftledningen for nettilknytning av Måkaknuten der den skulle parallellføres med 300 kv, men satte vilkår om at kraftledningen skulle merkes fra Måkaknuten til Mellomstrand. NVE mener endringen i mastetype ikke endrer disse vurderingene. NVE mener risiko for fuglekollisjoner ved en dobbeltkursledning mellom Bjerkrem transformatorstasjon og Mellomstrand er små. For vurdering av samlet belastning etter naturmangfoldloven 10 legger NVE til grunn planlagt vindkraftutbygging i området, og at det er mulig det vil komme en kraftledning fra Bjerkreim til Opstad. NVE vurderer at å endre mastetype over en strekning på cirka 7 km fra Bjerkreim til Mellomstrand ikke forsterker virkningene av konsesjonsgitt vindkraftanlegg. Den omsøkte løsningen innebærer at det eventuelt ikke blir nødvendig med en ekstra masterekke for en regionalnettsledning fra Bjerkreim til Opstad på den samme strekningen. Oppgraderingen vil etter NVEs syn ikke øke den samlede belastningen på naturmangfoldet da det ikke bygges mer ledning i nye områder enn det som tidligere er konsesjonsgitt. 4 NVEs avveiinger, konklusjon og vedtak NVE har vurdert Lyse Produksjons søknad om endringer av konsesjonsgitt 132 kv kraftledning for nettilknytning av Måkaknuten vindkraftverk. Endringene gjelder for 7 km mellom Mellomstrand og Bjerkreim transformatorstasjon. Vi har i dette notatet redegjort for vurderingsgrunnlag og tekniske, økonomiske, samfunns- og miljømessige virkninger. Konsesjonsbehandling etter energiloven innebærer en konkret vurdering av de fordeler og ulemper det omsøkte prosjektet har for samfunnet som helhet. Det kan innvilges konsesjon til prosjekter som anses som samfunnsmessig rasjonelle, det vil si hvis de positive virkningene anses som større enn de negative, jf. energiloven 1. Det er kun noen virkninger av tiltaket som kan tallfestes og som kan omtales som prissatte virkninger (investeringskostnader, endringer i taps- og avbruddskostnader osv.). De aller fleste virkningene ved

15 Side 13 etablering av kraftoverføringsanlegg, er såkalt ikke-prissatte virkninger (virkninger for landskap, kulturmiljø, friluftsliv, bomiljø, naturmangfold osv). Slike virkninger kan vanskelig tallfestes, og de samlede konsekvensene kan dermed heller ikke summeres opp til et positivt eller negativt resultat i kroner og øre. NVEs vurdering av om det skal gis konsesjon til et omsøkt tiltak er derfor en faglig skjønnsvurdering. 4.1 Oppsummering av NVEs vurderinger NVE mener at det vil bli behov for en ny tilknytning mellom regionalnettet og sentralnettet i regionen og at Bjerkreim transformatorstasjon er et sannsynlig tilknytningspunkt. I så tilfelle, vil en dobbelkursledning legge til rette for en god samlokalisering av flere ledninger i området og kreve minst mulig areal for fremføring av tre fremtidig ledninger på strekningen Bjerkreim-Mellomstrand. Mastene vil bli noe mer synlig enn tidligere konsesjonsgitte løsning, men vil medføre mindre inngrep og synlige virkninger enn tre masterekker. Mastene harmonerer også bedre med eksisterende 300 kv ledning. Et viktig poeng for NVE har også vært vurderingene av hvordan ulike løsninger kan påvirke en fremtidig mulighet for å oppgradere 300 kv nettet nordover fra Bjerkreim transformatorstasjon og hvor færrest mulig ledninger vil gjøre det lettere å planlegge og gjennomføre dette. NVE mener at disse fordelene kan forsvare risikoen for en merkostnad på 15 MNOK dersom en ny regionalnettsledning ikke skulle komme, samt at miljøulempene i form av visuelle virkninger og risiko for fuglekollisjoner ved en dobbelkursledning mellom Bjerkreim transformatorstasjon og Mellomstrand, er små. Under er en oppsummering av virkninger for allmenne samfunns, miljø- og arealbruksinteresser. For oversiktens skyld gis oppsummeringen i en tabell. Bakgrunnen for oppsummeringen under er i NVEs vurderinger gjort i kapitel 3. Vurderingskriterier Fordeler/nytte Ulemper/kostnad Investeringskostnader Forsyningssikkerhet utover avbruddskostnader Fornybar produksjon Visuelle virkninger Kulturminner Legger til rette for fremtidig regionalnettsuttak fra Bjerkreim til Opstad. Legger til rette for fornybar produksjon, vindkraft Parallellføring med eksisterende 300 kv, med en mastetype som harmoniserer bedre Økning fra 15 til 30 MNOK der økningeen kan være tapte kostnader dersom ikke Lyse Elnett bygger kraftledning. Høyere master som er mer synlig Mer synlige master fra en gård som er et kulturminne/miljø Naturmangfold Arealbeslag Liner i flere høyder som kan gi økt kollisjonsfare for fugl. Avstanden til 300 kv øker noe for denne mastetypen.

16 Side 14 Etter NVEs erfaring kan tiltak som beskrives i en miljø-, transport- og anleggsplan bidra til å redusere eller unngå negative miljøvirkninger ved bygging, drift og vedlikehold av kraftledningen. Det er i gjeldende konsesjon satt vilkår om at Lyse Produksjon skal utarbeidet en slik plan. Det forutsettes at Lyse Produksjon drøfter planen med berørte kommuner, grunneiere og rettighetshavere før den skal godkjennes av NVE før anleggstart. NVE mener det ikke er noen grunn for å pålegge Lyse Produksjon kostbare avbøtende tiltak for å redusere synligheten av ledningen, eksempelvis fargesetting av liner eller master. Dette fordi samtidig vil endringen av master med liner i flere høyder bidra til å øke kollisjonsfaren for fugl. Ved Hagavatnet vurderes kollisjonsfaren som størst fordi storlom og andre vannfugler benytter Hagavatnet til hekking. NVE vurderte i bakgrunn for vedtak av at det ikke var nødvendig å merke linene for å redusere kollisjonsfaren der nettilknytningen skulle parallellføres med 300 kv ledningen. NVE mener risikoen for fuglekollisjoner som følge av dobbeltkurs på denne strekningen er små og endringen av mastetype endrer ikke vår vurdering av at kraftledningen ikke skal merkes på strekningen der den parallellføres med 300 kv. Ellers vil de vilkår som er satt i anleggskonsesjon, NVE ref for nettilknytning av Måkaknuten videreføres i en eventuell ny anleggskonsesjon. Det er satt vilkår om en miljø-, transportog anleggsplan, og utover det som står i veilederen skal denne planen spesielt drøfte: Lyse Produksjon skal avklare hvilke tiltak som skal iverksettes for å sikre reservedrikkevannskilden Hagavatnet, både i anleggs- og driftsperioden. Tiltak for å redusere mulige negative virkninger for vernede vassdrag. Hvordan anleggsarbeidet kan tilpasses slik at man unngår inngrep i sentrale områder for rødlistede fugler i hekketiden. Hvordan anleggsarbeidet kan gjennomføres for å redusere/unngå eventuelle ulemper for den rødlistede naturtypen kystlynghei og den rødlistede planten klokkesøte. 4.2 NVEs vedtak I medhold av energiloven gir NVE konsesjon til å bygge og drive følgende elektriske anlegg i Time, Hå og Bjerkreim kommuner i Rogaland fylke, ref. NVE : En cirka 5.6 km lang kraftledning fra intern transformatorstasjon i Måkaknuten vindkraftverk til Mellomsrand i Gjesdal og Bjerkreim kommuner med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt opp til 454-A159. Kraftledningen skal bygges med portalmaster i tre med ståltravers i mørk farge. En cirka 7 km lang kraftledning fra Mellomstrand til Bjerkreim transformatorstasjon med nominell spenning 132 kv og tverrsnitt opp til 454-A159. Kraftledningen skal bygges med stålmaster (vinkelstål) med vertikaloppheng som tilrettelegger for dobbeltkurs. Toppline (OPGW) på hele strekningen cirka 12,6 km.

17 Side 15 5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse Ekspropriasjon innebærer at en grunneier/rettighetshaver må gi fra seg eiendomsrettigheter eller andre rettigheter uten å godta dette frivillig, mot at det i en etterfølgende skjønnssak fastsettes erstatning. Dette vil kunne skje dersom grunneier/rettighetshaver og søker ikke lykkes i å forhandle seg fram til minnelige avtaler. NVE forutsetter at tiltakshaver forsøker å komme frem til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere jf. oreigningslova Hjemmel Lyse Produksjon har i medhold av oreigningslova 2 nr. 19 søkt om tillatelse til å foreta ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de omsøkte elektriske anleggene, herunder rettigheter for lagring, atkomst og transport. Oreigningslova 2 nr.19 gir hjemmel til å ekspropriere «så langt det trengst til eller for ( ) varmekraftverk, vindkraftverk, kraftlinjer, transformatorstasjonar og andre elektriske anlegg.» Bestemmelsen gir NVE hjemmel til å samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrettigheter for å bygge og drive de omsøkte anleggene. Totalt har ca. 15 grunneierne vært berørt av den konsesjonsgitte traseen i konsesjonsprosessen. Omtrent 11 grunneiere blir berørt av endringene som NVE meddeler konsesjon til. 5.2 Omfang av ekspropriasjon Søknaden gjelder ekspropriasjon til nødvendig grunn og rettigheter for bygging og drift/vedlikehold, herunder rettigheter for lagring, atkomst, ferdsel og transport i forbindelse med bygging og drift/vedlikehold av de omsøkte anleggene. Lyse Produksjon søker om ekspropriasjon til bruksrett for følgende arealer: Kraftledningsgaten Her vil nødvendig areal for fremføring av ledning bli klausulert. Klausuleringsbeltet utgjør en 28 meter bred trasé 132. Retten omfatter også rydding av skog i traseen i driftsfasen. Lagring, ferdsel og transport Dette omfatter nødvendige rettigheter til lagring, ferdsel og transport av utstyr og materiell på eksisterende privat vei mellom offentlig vei og ledningsanlegg, i terrenget mellom offentlig eller privat vei frem til ledningsanleggene og terrengtransport i ledningstraséen. Bruksretten gjelder også for uttransportering av tømmer som hugges i tilknytning til anlegget, og rett til å lande med helikopter. 5.3 Interesseavveining Samtykke til ekspropriasjon kan bare gis etter at det er foretatt en interesseavveining etter oreigningslova 2 annet ledd: «Vedtak eller samtykke kan ikkje gjerast eller gjevast uten at det må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gagn enn skade.» Dette innebærer at samtlige skader og ulemper de omsøkte anlegg medfører, skal avveies mot den nytten som oppnås med ekspropriasjonen. Lyse Produksjon har søkt om ekspropriasjon for endringene det er søkt om konsesjon til. Det vil være denne løsningen som til sammen skal vurderes ved den interesseavveining som skal gjøres for å ta stilling til ekspropriasjon. Det vil videre være den løsning det er gitt konsesjon for som danner

18 Side 16 utgangspunktet for interesseavveiningen. NVE har tidligere vurdert og gitt ekspropriasjon til nødvendig adkomst, ferdsel og transport sammen med riggplasser Vurderinger av virkninger av konsesjonsgitt trasé Endringene som Lyse Produksjon søker om ekspropriasjon til, fører til at beslaglagt areal øker noe. Klausuleringsbelte for de nye mastene reduseres fra 30 m til cirka 28 m, men fordi minimumsavstanden som kreves til eksisterende 300 kv øker med 10 meter, øker det totale arealbeslaget. På de 7 km som endringene gjelder skal den aktuelle kraftledningen parallellføres med eksisterende 300 kv. NVE mener endringen ikke vil medføre noen vesentlig forskjell i terrenget, og vil ikke påvirke allmenne interesser Vurdering av alternative løsninger Når det gjelder valg av løsninger for fremføring av de omsøkte anleggene det søkes ekspropriasjonstillatelse for, er vurdering av alternative knyttet til den løsningen som allerede har konsesjon. For mer informasjon om dette vises det til kapittel Vurdering av om inngrepet uten tvil er til mer gavn enn til skade Interesseavveiningen i denne saken innebærer at hensynet til samfunnets interesse i forsyningssikkerhet, sammen med reduserte energitap og avbruddskostnader avveies mot hensynet til de grunneiere eller rettighetshavere som blir berørt og til andre allmenne interesser knyttet til miljø i vid forstand, se kapittel 3. Enkeltpersoner blir i varierende grad blir direkte berørt av bygging og drift av de anleggene det er gitt konsesjon til. NVE mener allikevel at de samfunnsmessige fordelene ved dette tiltaket veier tyngre enn hensynet til den enkelte grunneier eller rettighetshaver. NVE har etter en samlet vurdering funnet at de samfunnsmessige fordeler ved de anlegg det er gitt konsesjon til utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. 5.4 NVEs samtykke til ekspropriasjon Det foreligger grunnlag etter oreigningslova 2 annet ledd, jf. 2 nr. 19 til å gi samtykke til ekspropriasjon for de anleggene Lyse Produksjon har søkt om. Det vises til vedtak om samtykke til ekspropriasjon, ref. NVE NVE gjør samtidig oppmerksom på at ekspropriasjonstillatelsen faller bort dersom begjæring av skjønn ikke er framsatt innen ett år etter endelig vedtak er fattet, jf. oreigningslova 16. NVE forutsetter at Lyse Produksjon forsøker å komme fram til minnelige ordninger med berørte grunneiere og rettighetshavere. Dersom dette ikke er mulig, skal den enkelte grunneier kompenseres gjennom skjønn. 5.5 Forhåndstiltredelse Lyse Produksjon søker også om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25. Forhåndstiltredelse innebærer at tiltakshaver kan sette i gang anleggsarbeidet før skjønn er avholdt/erstatning er fastsatt. Normalt forutsetter samtykke til forhåndstiltredelse at skjønn er begjært. NVE har foreløpig ikke realitetsbehandlet denne delen av søknaden, og vil avgjøre søknaden om forhåndstiltredelse når skjønn eventuelt er begjært.

19 Side 17 Vedlegg A - Oversikt over lovverk og behandlingsprosess A.1 Energiloven For å bygge, eie og drive elektriske anlegg kreves det konsesjon etter energiloven 3-1. NVE er delegert myndighet til å treffe vedtak om å bygge og drive elektriske anlegg, herunder kraftledninger og transformatorstasjoner. A.2 Oreigningslova Tiltakshaver har også søkt om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse etter oreigningslova. I utgangspunktet skal tiltakshaver forsøke å inngå minnelige avtaler med grunneiere og rettighetshavere for å sikre seg nødvendige rettigheter til bygging, drift og vedlikehold av de elektriske anleggene. For det tilfelle det ikke er mulig å inngå minnelige avtaler med alle grunneiere og rettighetshavere, vil det være nødvendig med ekspropriasjonstillatelse for å kunne gjennomføre tiltaket. Etter oreigningslova 2 nr. 19 er kraftliner, transformatorstasjoner og andre elektriske anlegg mulige ekspropriasjonsformål. I tillegg til ekspropriasjon er det vanlig å søke om forhåndstiltredelse etter oreigningslova 25, som innebærer en tillatelse til å iverksette ekspropriasjonsinngrep før det foreligger rettskraftig skjønn. Det er NVE som er ansvarlig for behandlingen etter oreigningslova. A.3 Samordning med annet lovverk A.3.1 Plan- og bygningsloven Kraftledninger og transformatorstasjoner med anleggskonsesjon etter energiloven 3-1 er ikke omfattet av lovens plandel. Lovens krav til konsekvensutredninger og krav til kartfesting gjelder fortsatt. Unntaket betyr at: konsesjon kan gis uavhengig av planstatus det ikke skal utarbeides reguleringsplan eller gis dispensasjon det ikke kan vedtas planbestemmelser for slike anlegg Vedtak om elektriske anlegg som krever anleggskonsesjon skal kun fattes av energimyndighetene. De øvrige myndigheter er høringsinstanser. Statlige, regionale og lokale myndigheter får etter ikrafttredelse av den nye loven innsigelsesrett og klagerett på NVEs konsesjonsvedtak etter energiloven, jf. energiloven 2-1. Behandlingsreglene for kraftledninger skal praktiseres for elektriske anlegg med tilhørende konstruksjoner og nødvendig adkomst. Dette innebærer at adkomstveier som er nødvendig for driften av energianleggene skal inntegnes på konsesjonskartet, behandles samtidig med anlegget for øvrig og inngå i konsesjonsvedtaket. Disse skal ikke behandles etter plan- og bygningsloven, under forutsetningen at disse veiene gis en betryggende behandling etter energiloven, der berørte interesser gis mulighet for å gi sine innspill. Veier som ikke inngår i prosessen fram til konsesjonsvedtaket, skal framlegges i detaljplaner som følger opp konsesjonsvedtaket, eller behandles av kommunene etter plan- og bygningsloven. Selv om nettanlegg kan etableres uavhengig av innholdet i eksisterende arealplaner, betyr ikke at det er likegyldig for utbygger eller NVE hvilken arealbruk som berøres og hvilke planer som foreligger. Eksisterende bruk av arealene er som før en viktig del av de reelle hensynene som skal ivaretas når alternative traseer vurderes og en konsesjonsavgjørelse fattes. Foreliggende regulering til vern kan for

20 Side 18 eksempel være en viktig grunn til å unngå dette arealet, men planen gir ingen absolutte krav om å unngå arealet. Elektriske anlegg som er unntatt fra plan- og bygningsloven skal i kommunale plankart fremtre som hensynssoner, noe som betyr at det skal registreres kraftledninger med tilhørende byggeforbudssoner i samsvar med regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. På kart vil ledninger være vist som et skravert område. Tidligere framstilling av ledninger som planformål (spesialområde, fareområde) med egne farger skal fases ut. Planformål ved ledninger skal framstilles ut fra forutsatt bruk av arealet i området for øvrig. Kraftledninger med anleggskonsesjon er også unntatt fra byggesaksdelen i plan- og bygningsloven. Unntaket gjelder elektriske anlegg, som er en fellesbetegnelse på elektrisk utrustning og tilhørende byggtekniske konstruksjoner. Konstruksjoner som ikke har betydning for drift og sikkerhet ved de elektriske anleggene vil derfor omfattes av byggesaksbestemmelsene. Enkelte byggverk tilknyttet transformatorstasjoner vil dermed fortsatt kunne kreve byggesaksbehandling fra kommunen. A.3.2 Kulturminneloven Alle fysiske inngrep som direkte kan påvirke kulturminner eller kulturlandskap, skal avklares mot kulturminneloven (kulml.) før bygging. Generelt skal det være gjennomført undersøkelser i planområdet for å avdekke mulige konflikter med automatiske fredete kulturminner, jf. kulml. 9. Eventuelle direkte konflikter mellom det planlagte tiltaket og automatisk fredete kulturminner, må avklares gjennom en dispensasjonssøknad etter kulturminneloven. A.3.3 Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven trådte i kraft den. 1. juli 2009, og skal erstatte blant annet naturvernloven. Naturmangfoldloven omfatter all natur og alle sektorer som forvalter natur eller som fatter beslutninger som har virkninger for naturen. Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Loven fastsetter alminnelige bestemmelser for bærekraftig bruk, og skal samordne forvaltningen gjennom felles mål og prinsipper. Loven fastsetter videre forvaltningsmål for arter, naturtyper og økosystemer, og lovfester en rekke miljørettslige prinsipper, blant annet føre-var-prinsippet og prinsippet om økosystemforvaltning og samlet belastning. Prinsippene i naturmangfoldloven skal trekkes inn i den skjønnsmessige vurderingen som foretas når det avgjøres om konsesjon etter energiloven skal gis, til hvilken løsning og på hvilke vilkår. I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Det skal fremgå av begrunnelsen hvordan prinsippene om bærekraftig bruk er anvendt som retningslinjer. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Miljøkonsekvensene av tiltaket skal vurderes i et helhetlig og langsiktig perspektiv, der hensynet til det planlagte tiltaket og eventuelt tap eller forringelse av naturmangfoldet på sikt avveies.

21 Side 19 Vedlegg B Høringsliste Time Kommune Hå kommune Bjerkreim kommune Fylkesmannen i Rogaland Rogaland fylkeskommune Bjerkreim Vind AS Dalane energi IKS Direktoratet for samfunnssikkerhet Forum for natur og friluftsliv Fred Olsen Renewlables AS Lyse Elnett AS Miljødirektoratet Norsk Ornitologisk forening Nors Vind Energi AS Rogaland Bonde og Småbrukarlag Rogaland Bondelag Statens vegvesen Statnett SF Stavanger Turistforening