Lyse Produksjon AS/132 kv Nettilknytning Måkaknuten og Sti arellet vindkraftverk Ro aland/ B.erkreim, Time o Arne Olsen cmathilde WG2.13;15. Sign.:.

Transkript

1 whi Norges vassdrags- og erergidirektorat NVE Bakgrunn for vedtak Søker/sak: Fylke/kommune Ansvarlig: Saksbehandler: Dato: Vår ref.: Sendes til: Lyse Produksjon AS/132 kv Nettilknytning Måkaknuten og Sti arellet vindkraftverk Ro aland/ B.erkreim, Time o Arne Olsen cmathilde Ber WG2.13;15 NVE , KE 25/2013 Lyse Produksjon AS / Stigafjellet Vind AS, grunneiere, retti hetshavere, hørin s- o orienterin sinstanser Hå Sign.:. Middelthuns gate 29 Postboks 5091 Majorstua 0301 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: nve@nve.no Internett: Org. nr.: NO MVA Bankkonto: Konidusjon NVE gir etter en helhetlig vurdering av fordeler og ulemper Lyse Produksjon AS konsesjon til bygging og drift av en ny 132 kv kraftledning mellom Måkaknuten vindkraftverk og Bjerkreim transformatorstasjon. Ledningen vil gå gjennom kommunene Bjerkreim, Time og Hå, Rogaland fylke. En ny kraftledning mellom Måkaknuten vindkraftverk og Bjerkreim transformatorstasjon er etter NVEs vurdering en samfunnsmessig rasjonell nettilknytning som legger til rette for utbygging av en betydelig mengde fornybar energi. Kraftledningen skal i stor grad følge eksisterende 300 kv ledning, noe NVE vurderer som positivt sammenlignet med om nye traseer tas i bruk. Ledningen vil gi moderate ulemper for blant annet landskap, friluftsliv, naturmangfold og arealbruk. Den konsesjonsgitte 132 kv ledningen vil være felles nettilknytning for Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk. Stigafjellet vindkraftverk vil knyttes til 132 kv ledningen via en 33 kv jordkabel til den interne transformatorstasjonen i Måkaknuten vindkraftverk. Kraftledningen er en betingelse for at Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk kan realiseres. Sammen med de andre konsesjonsgitte prosjektene i Bjerkreimsclusteret kan de gi en betydelig kraftproduksjon innenfor et begrenset geografisk område og med akseptable skader og ulemper. NVE har i konsesjonen satt vilkår om utarbeidelse av en miljø-, transport-, og anleggsplan, som skal droftes med Bjerkreim, Time og Hå kommuner og berørte grunneiere/rettighetshavere. NVE mener en slik plan vil sikre at miljøulempene blir små. NVE har etter en interesseavveining funnet at de samfunnsmessige fordelene som vinnes ved anlegget utvilsomt er større enn skader og ulemper som påføres andre. NVE vil derfor meddele Lyse Produksjon AS ekspropriasjonstillatelse for det omsøkte anlegget.

2 Side 2 Innhold Konklusjon 1 1 Søknaden 3 2 Lovverk og behandlingsprosess NVEs behandling av søknaden Innkomne merknader 5 3 NVEs vurdering av konsesjonssøknaden Vurdering av tekniske og økonomiske forhold NVEs vurdering av tekniske og økonomiske forhold Vurdering av virkninger for miljø, naturressurser og samfunn Beskrivelse av traseen og teknisk utforming Visuelle virkninger Kulturminner og kulturmiljoer Inngrepsfrie naturområder (INON) Naturmangfold NVEs vurdering av samlet belastning jf. naturmangfoldloven Luftfart Drikkevann Jordbruk og skogbruk Vernede områder og vassdragsvern Elektromagnetiske felt Alternative traseer som ikke er utredet eller konsesjonssøkt Andre forhold Avbøtende tiltak Oppsummering av NVEs vurderinger 23 4 NVEs konsesjonsvedtak Konsesjon til Lyse Produksjon AS 25 5 NVEs vurdering av søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse 27 Hjemmel 27 Interesseavveining 27 Omfang av ekspropriasjon 27 Forhåndstiltredelse 27 6 NVEs samtykke til ekspropriasjon 28

3 Side 3 N V E 1 Søknaden Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har mottatt konsesjonssøknad fra Lyse Produksjon AS om felles nettilknytning for Måkaknuten og Stigafiellet vindkraftverk i Bjerkreim, Time og Hå kommuner, Rogaland fylke. Lyse Produksjon AS og Stigafjellet Vind AS fikk den endelig konsesjon fra Olje- og energidepartementet (OED) for hhv. Måkaknuten og Stigafiellet vindkraftverk i Bjerkreim og Gjesdal kommuner. Nettilknytningen for vindkraftverkene var opprinnelig planlagt å gå via det konsesjonsgitte Moi-/Laksesvelafjellet vindkraftverk til planlagte Bjerkreim transformatorstasjon. Fordi klagene på konsesjon til Moi-/Laksesvelafiellet vindkraftverk ble tatt til følge av OED, bortfalt denne nettløsningen. 1OEDs konsesjonsvedtak for Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk ble det derfor satt vilkår om at ny nettilknytning skulle utredes. Med bakgrunn i dette, søker Lyse Produksjon AS om ovennevnte felles nettilknytning for de to vindkraftverkene. Lyse Produksjon AS søker, den , i medhold av energiloven om konsesjon til å bygge og drive en ca 12,6 km lang 132 kv luftledning fra Måkaknuten vindkraftverk til Bjerkreim transformatorstasjon. Ledningen er planlagt langs dalgangen Mellomstrand - Bue, og vil krysse denne parallelt med eksisterende 300 kv ledning fra Tonstad til Stokkeland. Traseen vil videre følge den eksisterende 300 kv ledningen ned til Bjerkreim transformatorstasjon. Lyse Produksjon AS søker også om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningsloven for nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene. Samtidig søkes det om forhåndstiltredelse som innebærer at grunn og adkomstrettigheter kan tas i bruk før skjønn er avholdt.

4 Side 4 Eigisigkøren4a 309 kkfkjeiland5101~101 Måkaknuten Stigafjellet Offiiøkt 132 kv frase Skinansfjellet Bjerkreim Bjerkreim transformatorstasion Gravdal Figur 1 - Oversiktskart over omsøkte 132 kv trasé Måkaknuten vindkraftverk - Bjerkreim transformatorstasjon

5 Side 5 2 Lovverk og behandlingsprosess 2.1 NVEs behandling av søknaden NVE behandler konsesjonssøknaden etter energiloven og søknad om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova. Tiltaket skal også avklares etter andre sektorlover, som kulturminneloven og naturmangfoldloven, i tillegg til at anlegget må merkes i henhold til gjeldende forskrift for merking av luftfartshindre. En nærmere omtale av lover og forskrifter finnes i vedlegg A. Iht. forskrift om konsekvensutredning, faller ikke omsøkt nettilknytning med en lengde på under 20 km under planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften. Tiltakshaver har likevel fått utarbeidet en rapport hvor sentrale tema er utredet. NVE har i denne saken funnet det ubetenkelig å unnlate offentlig høring av søknaden, jf. energiloven 2-1. Omsøkte nettilknytning for Måkaknuten og Stigafiellet vindkraftverk er omtrent identisk med tidligere omsøkt nettilknytningsalternativ for Ulvarudla vindkraftverk, med unntak av at nettilknytningen vil starte i planområdet til Måkaknuten, og ikke ved Rånaheia. NVE kan ikke se at det er kommet frem noen vesentlige nye forhold som ikke tidligere har vært behandlet av NVE som tilsier at saken skal sendes på ny offentlig høring. NVE sendte søknaden med vedlegg på avkortet høring den , med frist for uttalelse innen Søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse ble kunngjort i Norsk Lysningblad og Stavanger Aftenblad, Jærbladet og Dalane Tidene den , og fristen for å komme med merknader ble satt til En oversikt instanser og privatpersoner som fikk søknaden til uttalelse er vedlagt dette notatet. Søknaden om ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse ble kunngjort i Norsk Lysningsblad og i avisene Dalane Tidene, Jærbladet og Stavanger Aftenblad den , med frist for uttalelse innen Innkomne merknader Det har kommet inn sju høringsuttalelser til søknaden. Alle de innkomne høringsuttalelsene er sammenfattet i vedlegg B. Lyse Produksjon AS har i brev av kommentert innkomne høringsuttalelser. Når det gjelder Statens vegvesens merknader ang. kryssing av Fv. 504, viser Lyse Produksjon nødvendige søknader i forbindelse med kryssing av fylkesveien vil bli utarbeidet. AS til at Bjerkreim Vind AS ber om at den omsøkte ledningen legges så nært eksisterende 300 kv ledning som mulig, og at avstanden ikke overstiger 45 meter i områder hvor den omsøkte ledningen går mindre enn 200 meter fra planområdet til Bjerkreim vindkraftverk. Lyse Produksjon AS viser til at den planlagte maksimale avstanden er 33,5 meter, og påpeker at de under detaljprosjekteringen vil forsøke å imøtekomme en maksimal linjeavstand i de relevante områdene. Både Bjerkreim og Time kommuner ber om at avbøtende tiltak for naturmangfold vurderes nærmere. Lyse Produksjon AS påpeker at jordkabling ikke vurderes som aktuelt, både av hensyn til økonomi og arealinngrep, men at mulige justeringer av trasé og andre avbøtende tiltak vil bli vurdert i detaljplanleggingen.

6 Side 6 Når det gjelder Forsvarsbyggs kommentar om merking, påpeker Lyse Produksjon AS at de vil etterkomme krav til merking av luftledning. Master vil innrapporteres forløpende til Nasjonal Register over Luftfartshindre. Grunneier Ola Mellemstrand skriver i sine uttalelser at han ikke ønsker luftspenn over sin eiendom, og viser spesielt til området rundt Hedlevatnet. Lyse Produksjon AS opplyser om at de vil opprette dialog med grunneier og forsøke å komme til enighet om en løsning. Fylkesmannen i Rogaland etterlyser i sin uttalelse en vurdering av alternative traseer til den omsøkte nettilknytningen, særlig mht fugl. Fylkesmannen mener at et mulig alternativ er å følge E39 nordover til 300 kv fra Tonstad til Kyllingstad transformatorstasjon, jf. Stigafjellets opprinnelige nettløsning. Lyse Produksjon AS viser til at alternativet ble utredet i forbindelse med opprinnelig søknad for Stigafjellet, og at prosjektet i 2009 fikk avslag fordi kostnadene for nettilknytning ble for store. 3 NVEs vurdering av konsesjonssøknaden Idette kapitlet vil NVE vurdere den omsøkte 132 kv ledningen mellom Måkaknuten vindkraftverk og Bjerkreim transformatorstasjon. Vi vilvurdere fordeler og ulemper ved det omsøkte tiltaket, herunder tekniske og økonomiske hensyn og miljø- og arealmessige virkninger. Kapitlet er bygget opp slik at det først gjøres en systemteknisk og økonomisk vurdering. 1kapittel 3.2 diskuterer vi areal- og miljømessige virkninger av den omsøkte ledningen. 1kapittel 3.3 gjennomgås og oppsummeres NVEs vurderinger. Som nevnt i kapittel 2 er den omsøkte ledningen vurdert som ikke utredningspliktig etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Gjennom søknaden, og tidligere behandling av søknader om Ulvarudla, Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk er relevante interesser som vil kunne bli berørt beskrevet, og det er gitt forslag til avbøtende tiltak. NVE mener på grunnlag av denne samlede dokumentasjonen at søknaden er tilstrekkelig utfyllende til å fatte vedtak i saken. 3.1 Vurdering av tekniske og økonomiske forhold På grunn av at klage på konsesjon til Moi-/Laksesvelafjellet vindkraftverk ble tatt tilfølge av OED, bortfalt den opprinnelige planlagte nettløsningen til Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk. I OEDs konsesjonsvedtak av for Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk ble det derfor satt vilkår om at ny nettilknytning skulle utredes, og konsesjonene ble gitt med forbehold om at det er mulig å finne en akseptabel nettilknytning for prosjektene. Med bakgrunn i dette, har ikke NVE funnet det hensiktsmessig å gjøre en nærmere vurdering av behovet for ledningen. Kostnaden for kraftledningen er estimert til 18 MNOK. Etter NVEs vurdering er dette kostnadsestimatet noe lavt, men kraftledningen vil likevel være den mest effektive nettilknytningen for Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk når kostnadene inkluderes for transformering til 132 kv i Måkaknuten og felles transformering til 300 kv i Bjerkreim transformatorstasjon med de øvrige konsesjonsgitte vindkraftprosjektene i Bjerkreimclusteret. Overordnet s stemteknisk vurderin Dagens sentralnett i Sør-Rogaland har begrenset kapasitet for innmating av ny produksjon'. Statnett SF har anslått at dagens sentralnett kan ta i mot om lag 300 MW produksjon. Dersom delstrekningen Feda-Ana-Sira temperaturoppgraderes fra 50 grader til 80 grader vil det være kapasitet til innmating Kraftsystemanalyse for ny vindkraftproduksjon i Sor-Rogaland. Utarbeidet av Norconsult for Lyse Sentralnett og Statnett.

7 Side 7 av MW ny produksjon. Dette er planlagt gjennomført i Med bruk av systemvern er det i følge Statnett SF kapasitet til ca 700 MW. Med den nye sentralnettsforbindelsen Lyse Stoleheia og spenningsoppgradering av Sørlandsringen på plass vil det være mulig å mate inn ca MW uten bruk av systemvern. Ut fra ovennevnte opplysninger vil det i et kort tidsperspektiv være mulig å mate inn all konsesjonsgitt vindkraft i Bjerkreimsklyngen, dersom disse kraftverkene får tildelt den ledige kapasiteten. Per i dag eksisterer det planer om totalt inntil 2000 MW vindkraft i Sør-Rogaland, hvor 900 MW vindkraft er gitt konsesjon. I tillegg er det også planlagt ca 580 MW vannkraft2. Interne transformatorstas.oner o nettilkn nin mellom Måkaknuten o Sti af ellet vindkraftverk I brev til NVE av viser Lyse Produksjon AS og Stigafjellet Vind AS til at de ønsker å optimalisere nettløsningen fra Måkaknuten vindkraftverk til Bjerkreim transformatorstasjon, noe som også medfører mindre endringer innad og mellom planområdene til Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk. Med bakgrunn i dette, ber konsesjonærene om en avklaring på om disse endringene er av en slik karakter at de fremdeles kan oppfattes som konsesjonsgitt. Transformatorstasjonen i Måkaknuten vindkraftverk ønskes flyttet sør- og østover, for å komme nærmere effektsentrum av de to vindkraftverkene. Flyttingen av transformatorstasjonen i Måkaknuten medfører også at den planlagte nettilknytningstraseen fra Stigafjellet til Måkaknuten vindkraftverk (33 kv jordkabel) er noe endret og vesentlig forkortet, fra 3800 meter til 1700 meter. Ny nettilknytningstrase vil gå ned Fossdalen som før, men er nå planlagt å gå nord for Kålivatn, istedenfor opprinnelig å gå øst for Kålivatn. Endringene vil følge konsesjonærene gi en bedre løsning hva gjelder både investeringskostnader og løpende tapskostnader. Endringene skal være forelagt berørte grunneiere i området. NVE vurderte den ovennevnte forespørselen i brev av , og viste til at NVE i forbindelse med en evt. meddelelse av konsesjon til omsøkte 132 kv ledning, også vil skrive ut endelig konsesjon for de omtalte vindkraftverkene. I disse konsesjonene vil det settes vilkår om krav til detaljplan. NVE legger til grunn at en detaljplan utarbeides i samråd med berørte grunneiere og kommune(r), og at ovennevnte nettløsning mellom planområdene, inkludert tilhørende transformatorstasjoner, fastsettes endelig i planen. Detaljplanen skal godkjennes av NVE og legges til grunn for miljø-, transport- og anleggsplan NVEs vurdering av tekniske og økononnske forhold Planlagt linjetype er 454-A159, som i utgangspunktet er det maksimale tverrsnittet mastene kan håndtere. Ledningen vil etter NVEs beregninger kunne overføre ca 240 MW, noe som gir kapasitet til eventuelle fremtidige vindkraftverk eller utvidelser. NVE anser den omsøkte løsningen å være fremtidsrettet mht fremtidig utvikling av regionalnettet og muligheter for ytterligere utbygging av produksjon av kraft. NVE vil i fremtidige konsesjoner i regionen sette vilkår om at ledig nettkapasitet skal dokumenteres før utbygging av vindkraftverket igangsettes. Etter NVEs vurdering er det positivt med konkurranse om kapasitet i sentralnettet. Dette kan føre til at prosjekter blir raskere realisert. 2 KSU Sør-Rogaland mai 2012

8 Side Vurdering av virkninger for miljo, naturressurser og samfunn Beskrivelse av traseen og teknisk utforming Traseen går fra Måkaknuten vindkraftverk og sørvestover langs dalgangen Bue Mellomstrand. Nord for Mellomstrand vinkler traseen sørover og legges som parallellføring med eksisterende 300 kv dalgangen ved fylkesvei 504. Fra Mellomstrand føres traseen opp av dalbunnen og inn i noe høyereliggende områder. Fra Kartavannet føres ledningen ned i Brusalia. Den eksisterende 300 kv ledningen krysser over nordre del av Stølvatnet, og går videre sørover på høydedrag øst for vannet. Omsøkte ledning vil i noe mindre grad krysse vannet sammenlignet med eksisterende ledning, men er planlagt å gå på nordøstsiden av Stølsvannet før den føres opp over høydedragene på østsiden av vannet. Traseen er videre planlagt å gå like øst for gården Fjellund. Sørøst for gården vil ledningen krysse over en smal dalgang og føres opp på et høydedrag ved nordenden av Hagavatnet. En arm av Hagavatnet krysses med et luftspenn på ca. 200 meter. Traseen går videre over i en markert dalgang med lengderetning sørøst-nordvest. Videre vil ledningen følge den nordre og mer høyereliggende siden av dalen frem til Bjerkreim transformatorstasjon. Kraftledningen planlegges bygd med kreosotimpregnerte tremaster (H-portal) med hengeisolatorer i kompositt og linjetverrsnitt opp til 454-A159, i legert aluminium. Mastene vil være ca meter, med en faseavstand på ca 4,5 meter. Fra Måkaknuten til Mellomstrand vil traseen ha et båndlagt ryddebelte på 30 meter. Båndlagt ryddebelte i parallellføringen med 300 kv ledningen vil være på totalt 67 meter, men vil variere noe som følge av topografi Visuelle virkninger Betydningen av kraftledninger for landskap, friluftsliv og reiseliv er i hovedsak knyttet til visuelle virkninger, dvs, i hvilken grad ledningen er synlig og hvordan den oppleves, og i liten grad til direkte arealbrukskonflikter. NVE vil derfor vurdere virkninger for landskap, kulturlandskap og friluftsliv samlet under betegnelsen visuelle virkninger. Dette vil etter NVEs oppfatning gi en bedre samlet framstilling av disse ulempene og tydeligere vise hvordan NVE vektlegger dem. Reiseliv er på bakgrunn av søknad og høringen ikke vurdert som en interesse av betydning i denne konkrete saken og omhandles ikke i de videre vurderinger. Når det gjelder NVEs vurdering av virkninger for kulturminner og kulturmiljø, vises det til kap Utgangspunktet for vurdering av visuelle virkninger er hvordan tiltaket innvirker på landskapet. Synlighet av en kraftledning avhenger av hvilken landskapstype den går gjennom, hvordan omgivelsene (topografi og vegetasjon) kan skjule den og hvorvidt den er eksponert fra områder hvor folk ferdes. Da noen landskapstyper regnes å ha større verdi enn andre og det gjennom en ledningstrase vil variere hvor synlig ledningen er og hvor mange som vil se den, vil vurderingen av en kraftledning med hensyn til landskap variere mye. Der folk bor eller ferdes mye, kan visuelle virkninger være større enn i områder som brukes lite. Videre vil syn lighet fra områder som for mange har en særskilt verdi også være et viktig kriterium for å vurdere landskapspåvirkninger. Slike områder kan være viktige for ulike interesser som landbruk, friluftsliv eller naturmangfold. Interessene vil da overlappe med hverandre og bør sees i sammenheng. Time kommune viser til at fra Måkaknuten vindkraftverk frem til dalgangen med Fv. 504 vil ledningen ligge skjermet for innsyn fra eksisterende bebyggelse. Det påpekes at området benyttes som rekreasjons- og friluftområde for lokale brukere, og fremstår som forholdsvis uberørt. Kommunen mener at den omsøkte ledningen vil være et fremmedelement i området, men de er av den oppfatning at ledningen ikke vil virke dominerende i landskapet med en planlagt mastehøyde på meter. Fra deler av området er det innsyn til Høg-Jæren vindkraftverk, og kommunen mener at dersom også de

9 Ny E Side 9 planlagte vindkraftverkene i området realiseres, vil disse trolig dominere langt mer enn selve kraftledningen. Grunneier Ola Mellemstrand er i mot luftledning tvers over sin eiendom ved Mellomstrand og langs en rygg på sørsiden av Hedlevatnet. Grunneier mener at planlagte luftledning i området vil dominere og gi negative visuelle virkninger. Den omsøkte traseen ligger i hovedsak i landskapsregionen "Jæren fjellbygd". Jæren fjellbygd danner en overgangssone mellom landskapet på Høg-Jæren og de indre, mer høyereliggende deler av Jæren tjellbygd; Bjerkreimsheiene. Landskapet i Jæren fjellbygd bærer preg av å være vekslende småkupert og preget av åser, men høydeforskjellene er relativt små i den delen av området hvor kraftledningen er planlagt. Overgangen til underregionen "Høg-Jæren" i vestre del av traseen har et mer variert landskap med større høydeforskjeller og vekslinger i terrengforhold. Landskapet i det sørlige traseområdet er preget av mye berg i dagen. I følge søknaden vurderes ledningen samlet sett å gi middels negativ konsekvens for landskap. I følge søknaden vil ikke traseen berøre noen viktige landskap3 direkte, men flere viktige landskapsområder ligger innenfor et visuelt influensområde for den omsøkte nettilknytningen. NVE konstaterer at på strekningen hvor ledningen ikke legges i parallell med eksisterende ledning, blir spesielt landskapsområdet " Ulvarudla - Lågliheiene" visuelt berørt, da ledningen er planlagt like sør for dette landskapsområdet. På den aktuelle strekningen vil 132 kv ledningen ligge skjermet for innsyn fra bebyggelse, men ledningen vil bryte inn i et sammenhengende kystlyngheiområde mellom Mellomstrand og Sikvaland. NVE er enig med Time kommune at landskapet vil bli betydelig endret når Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk bygges, og at den omsøkte kraftledningen da ikke vil dominere sett i sammenheng med disse. Etter NVEs vurdering vil nærvirkningene av en ny ledning bli sterkt påvirket av den eksisterende 300 kv ledningen. Denne vil gi større virkninger enn 132 kv ledningen gjennom at master og liner i større grad vil prege landskapsinntrykket. Parallellføringen vil for visse strekninger kunne gi et relativt uryddig preg i landskapet, da master og liner vil fremstå som lite homogene i forhold til hverandre. Dette gjelder spesielt for strekningen Hagavatnet - Holmavatnet, hvor det er variert topografi, og mastene i stor grad vil bli lagt på høydedrag. Videre krysser traseen flere vann, noe som gir god synlighet. Trase- og influensområdet ligger innenfor flere FINK-områder4 men i følge fagutreder er bruksfrekvensen i de fleste områdene lav og vurderes til å ha liten til middels verdi. Kvalitetene for friluftslivet i influensområdet er knyttet til et større område med utmarksarealer, som i følge fagutreder er lite til moderat preget av inngrep. Friluftslivet i området omfatter i stor grad turgåing, men det utøves også noe jakt, fiske og bærplukking i området. NVE konstaterer videre at den omsøkte ledningen visuelt vil berøre turmålene Brusaknuten og Ulvarudla, men at begge disse allerede er preget av eksisterende 300 kv-iedning. Pga terrengskjerming og stor avstand, vil den omsøkte ledningen etter NVEs vurdering gi små visuelle virkninger for utsiktspunktene Urdalsnipa, Måkaknuten, Synesvarden og Skinansfjellet. Ledningen vil føye seg inn blant andre landskapsinngrep som veier, spredt bebyggelse, jordbruksanlegg, eksisterende kraftledninger osv. Etter NVEs vurdering vii dette kunne bidra til å dempe opplevelsen av ledningen som en vesentlig kontrast i landskapet. At ledningen i hovedsak vil gå parallelt med eksisterende 300 kv ledning og ligge i nær tilknytning til flere vindkraftverk i området er etter NVEs oppfatning av vesentlig betydning med hensyn til hvordan ledningen vil kunne oppleves i landskapet. Samtidig vil en del av den omsøkte ledningen gå gjennom et terreng hvor det Vakre landskap i Rogaland av K. Hettervik, Rogaland fylkeskommune. 4 Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern

10 Side 10 fra tidligere ikke er etablert kraftledninger av denne størrelsen. Det er derfor ingen tvil om at den av enkelte vil kunne oppfattes som et nytt element i landskapet. NVE konstaterer at når det gjelder visuelle virkninger, må den omsøkte ledningen sees i sammenheng med det eksisterende inngrepsregimet i området, herunder Høg-Jæren vindkraftverk som ble satt i drift i 2011 og de konsesjonsgitte vindkraftverkene i Bjerkreimsclusteret. NVE viser her til Bakgrunn for vedtak av , hvor NVE la til grunn at en samlet utbygging av de syv konsesjonssøkte vindkraftverkene i Bjerkreimsclusteret vil påvirke landskapskarakteren i området i vesentlig grad. Etter NVEs vurdering vil de største visuelle virkningene vil være knyttet til strekningen fra Måkaknuten vindkraftverk og frem til parallellføringen med 300 kv ledningen. Der det legges opp til parallellføring vil den eksisterende 300 kv ledningen være mer synlig og dominerende enn den omsøkte 132 kv ledningen. Sett i lys av de konsesjonsgitte vindkraftverkene i området, vil den omsøkte ledningen gi relativt små visuelle virkninger, herunder virkninger for friluftsliv. Visuelle virkninger av en kraftledning kan reduseres ved å kamuflere master eller komponenter på kraftledningen, som matting eller farging av liner og bevist materialbruk. NVE har erfaring med at slike tiltak kan dempe fjernvirkningen - hvordan en ledning oppleves på avstand. Imidlertid kan slik kamuflering av kraftledninger medføre økt kollisjonsfare for fugl. Lyse Produksjon AS oppgir at de i avveiningen not hensynet til å unngå fuglekollisjoner ikke har vurdert kamuflering som et aktuelt avbøtende tiltak. For NVEs vurdering av virkninger for fugl, vises det til kapittel Kulturminner og kulturmiljoer Det er ikke registrert kulturminner som vil komme i direkte konflikt med anlegget. Ifølge søknaden er det registrert sju automatisk fredete kulturminner i influensområdet, som av fagutreder er vurdert til å ha henholdsvis liten til middels verdi. Potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner vurderes av fagutreder å være størst i de lavereliggende deler av traseen, der det i dag er bosetning. Konsekvensgraden er samlet satt til ubetydelig negativ for kulturminner og kulturmiljo. NVE konstaterer at kraftledningen vil gå i nærheten av fiere automatisk fredede kulturminner/kulturmiljø, men at ingen kulturminner vil bli direkte berørt. De automatisk fredede kulturminnene er hovedsakelig gårdsmiljøer og gårdsanlegg, og ledningen vil i liten grad være synlig fra disse. Unntaket er et gårdsanlegg ved Hagavatnet som ligger relativt nært traseen, men etter fagutreders vurdering vil ikke opplevelsen knyttet til kulturmiljøet bli endret, da den eksisterende 300 kv ledningen fremstår som et dominerende element i landskapet. NVE konstaterer at virkningen av ledning på kulturminner i hovedsak er av visuell karakter, jf. kapittel Etter NVEs vurdering vil den omsøkte ledningen ha ubetydelige virkninger for kulturminner og kulturmiljø. Ledningen er i hovedsak planlagt i traseen til eksisterende 300 kv ledning. At det finnes flere kjente automatisk fredede kulturminner i influensområdet kan også innebære potensial for automatisk fredede kulturminner som hittil ikke er kjente. Ved etablering av kraftledninger vil direkte konflikt ved nye funn normalt kunne unngås gjennom mindre justeringer av trase eller masteplasseringer. Dette er bakgrunnen for at NVE ikke krever gjennomføring av undersøkelser i grunnen etter kulturminneloven 9 før detaljprosjektering av ledninger. Det vil i praksis si at slike undersøkelser gjennomføres først etter konsesjonsvedtak. NVE vil i en eventuell konsesjon til omsøkte kraftledning sette vilkår om at det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan før anleggsarbeidene igangsetting. Før godkjenning av en slik plan, forutsetter NVE at undersøkelsesplikten etter kulturminneloven er oppfylt. Ved eventuelle funn av kulturminner vil tiltakshaver kunne justere ledningstrase/utforming innenfor fastsatt konsesjon, eller søke om dispensasjon fra kulturminnemyndigheten. NVE påpeker også at noen kulturminner som ikke kommer i direkte konflikt med traseen, kan stå i fare for å bli berørt ved anleggsarbeid. Kulturminner som

11 Side 11 ligger i slike områder må merkes mens anleggsarbeidet kulturminnene ikke blir skadet eller ødelagt. pågår, for eksempel med plastbånd, slik at Inngrepsfrie naturområder (INON) To mindre inngrepsfrie naturområder sone 2 vil bli berørt dersom den omsøkte 132 kv-iedningen etableres. Det ene området, Moifjellet, vil kun bli redusert med noen få dekar. Det andre området, et 3,4 km2 stort INON ved Måkaknuten, vil bli redusert med 2 km2 som følge av den omsøkte kraftledningen. NVE konstaterer at en utbygging av den omsøkte kraftledningen vil medføre reduksjon av to inngrepsfrie områder sone 2. Imidlertid konstaterer NVE at en utbygging av Måkaknuten vindkraftverk vil medføre at det samme inngrepsfrie naturområdet vil falle bort i sin helhet. NVE legger til grunn at den omsøkte kraftledningen er en betingelse for at Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverket kan realiseres. Etter NVEs vurdering vil ikke den omsøkte kraftledningen medføre tilleggsvirkninger for NON utover de allerede konsesjonsgitte vindkraftverkene i området Naturmangfold I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. NVE vil først gjøre en vurdering av kunnskapsgrunnlaget for naturmangfold iht. nml 8. Deretter følger en omtale og vurdering av kraftledningens virkninger for naturmangfold, inndelt etter undertemaene naturtyper og vegetasjon, fugl og andre dyrearter. Tiltakets betydning for forvaltningsmål for naturtyper, økosystemer eller arter, jf. naturmangfoldloven 4 og 5 drøftes der det er aktuelt. Til slutt vil vi gjøre en vurdering av samlet belastning jf. nml 10. NVEs vurdering av utredninger for naturmangfold iht. naturmangfoldloven 8 Naturmangfoldloven 8 krever at beslutninger som berører naturmangfold skal bygge på tilstrekkelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse, økologiske tilstand og effekten av påvirkninger. Dette kravet skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter oa risikoen for at naturmangfoldet blir skadet. Det er i sakene i Bjerkreimsclusteret brukt betydelige midler for å kartlegge blant annet rovfugltrekk og reirlokaliteter for hubro. Konsekvensutredningene og de omfattende undersøkelsene som ble gjennomført på naturmangfold i og ved planområdene for søknadene i Bjerkreimsclusteret gir etter NVEs skjønn et meget tilfredsstillende beslutningsgrunnlag også i denne aktuelle saken. I forbindelse omsøkte 132 kv kraftledning er det videre utarbeidet en egen fagrapport fra Ambio Miljørådgivning om virkninger for miljø og naturressurser. På denne bakgrunn, anser NVE at foreliggende kunnskapsgrunnlag er i samsvar med de krav som følger av naturmangfoldloven 8. Etter NVEs vurdering står kunnskapsgrunnlaget i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. NVE ser ikke behov for å be om ytterligere utredninger. Dersom det meddeles konsesjon til 132 kv ledning fra Måkaknuten vindkraftverk til Bjerkreim transformatorstasjon, vil det kunne være aktuelt å fastsette vilkår om avbøtende tiltak for å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet, jf nml 9. NVE viser til vurderingen av kraftledningens virkninger for naturmangfold, herunder samlet belastning, nedenfor. For nærmere beskrivelse av kunnskapsgrunnlaget og øvrige vurderinger av naturmangfold i sakene i Bjerkreimsclusteret, vises det til Bakgrunn for vedtak av , NVEs klageoversendelse til OED av , NVEs innstilling til OED om Måkaknuten og Stigafjellet vindkraftverk av , og OEDs klageavgjørelse av

12 Side 12 Naturtyper og vegetasjon Traseen består i stor grad av treløse områder med den rødlistede naturtypen kystlynghei (sterkt truet), hvor av to av områdene med kystlynghei er gitt stor verdi, og dermed er nasjonalt viktig. I følge fagrapporten vil arealbeslaget som følge av den omsøkte kraftledningen utgjøre en liten del av forekomstene av kystlynghei i området. Vegetasjonen i kystlyngheien er preget av vanlig forekommende plantearter. Den rødlistede arten klokkesøte (sårbar) finnes imidlertid i hele traseen, men ingen større forekomster er registrert her. Mastene vil i hovedsak plasseres på høydedrag, hvor forekomsten av klokkesøte normalt sett er liten. Det forventes derfor ikke at klokkesøte vil bli direkte berørt. Konsekvensene for naturtyper og vegetasjon er av fagutreder vurdert til liten/middels negativ. NVE konstaterer at arealbeslaget som følge av den omsøkte kraftledningen vurderes å være såpass begrenset at viktige botaniske forekomster normalt kan unngås gjennom detaljplanlegging. Etter NVEs vurdering vil de negative virkningene for naturtyper og vegetasjon være små. Som en følge av at NVE vurderer at ingen plantearter, verdifulle naturtyper eller vegetasjonstyper vil være truet av tiltaket, mener NVE det ikke er behov for å legge føre-var-prinsippet til grunn, jf. nml 9. NVE kan ikke se at etablering av kraftledningen vil være i strid med forvaltningsmål for naturtyper og økosystemer, jf. naturmangfoldloven 4, dersom det tas hensyn til verdifulle arter og naturtyper i detaljplanleggingen av tiltaket. NVE vil i en eventuell konsesjon fastsette vilkår om at det skal utarbeides en miljø-, transport- og anleggsplan. I planen skal det redegjøres for hvordan ulemper for naturtyper og vegetasjon/planter kan unngås ved plantilpasninger, jf. prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder nml. 12. Fugl Hekkefuglbestanden i traseen er preget av vanlige arter som er tallrike og har vid utbredelse i Norge, som heipipelerke, steinskvett, svartmeis og kjøttmeis. Våtrnarksfugl Det hekker få våtmarksfugler i den planlagte traseen. De rødlistede artene strandsnipe (nært truet) og storlom (nær truet) er kjent som hekkefugl ved noen av vannene i traseen. Hagavatnet er et viktig beiteområde for storlom. I følge fagutreder vil storlom være kollisjonsutsatt, og vurderer at kraftledningen kan medføre middels negative konsekvenser for arten. Når det gjelder strandsnipe, mener fagutreder at arten ikke vil bli påvirket av en etablering av kraftledningen, så lenge det ikke gjennomføres anleggsarbeid ved vannene hvor den hekker. NVE konstaterer at storlom og andre vannfugler som benytter Hagavatnet vil kunne være utsatt for kollisjoner dersom det etableres en ny ledning over vannet. Storlom er en fugl som er utsatt for kollisjoner med kraftledninger grunnet stor flygehastighet og relativt dårlig manøvreringsdyktighet i lufta. Storlommen er kategorisert som "nær truet" i Norsk rødliste for arter Bestanden er anslått til å være mellom 4000 og reproduserende individ. På landsbasis antar man at bestanden er redusert med 5 % de siste 20 årene, men bestanden ser ut til å være stabil i Nord-Norge. Til tross for bestandsnedgangen de siste 20 årene har artene blitt endret fra sårbar til nært truet i rødlistene fra 2006 og Storlom er sårbar for forstyrrelser nær hekkelokaliteten. NVE er enig med fagutreder i at selv om en ny 132 kv ledning parallellføres med eksisterende 300 kv ledning, vil den ligge under eksisterende ledning og vazre mindre synlig enn linjene på 300 kv ledningen, noe som igjen kan øke kollisjonspotensialet. Fugler som unnviker de mer synlige linene til 300 kv ledningen vil kunne kollidere med 132 kv ledningen dersom fuglene manøvrerer under 300 kv linene. Her vil manøvreringssvake fugler som lom være spesielt utsatt. Etter NVEs vurdering kan

13 13. Side 13 kollisjoner med kraftledningen gi virkninger for den lokale populasjonen av storlom. Endringen av rødlistekategori tilsier at bestanden er i fremgang. Tiltaket vil kunne påvirke storlombestanden lokalt, men vil etter NVEs vurdering ikke ha betydning for den nasjonale eller regionale bestanden. Når det gjelder strandsnipe, vil arten etter NVEs vurdering ikke påvirkes av en ny kraftledning så lenge det ikke gjennomføres anleggsarbeid ved vannene. NVE vil i en evt. konsesjon sette vilkår om at rødlistede arter skal hensyntas i hekkeperioden. Etter NVEs vurdering vil ikke en etablering av den omsøkte 132 kv ledningen medføre vesentlig negative virkninger for bestandene for storlom og strandsnipe eller påvirke forvaltningsmålet for artene, jf. nml. 5. Dagrovfugl I følge fagrapporten berører traseen tre til fire hekketerritorier for dvergfalk, og de siste årene skal både kongeørn og havørn ha etablert hekketerritorier langs traseen. Videre har hønsehauk (nært truet), vandrefalk og spurvehauk etablert hekketerritorier i området ved traseen. Havørn er en norsk ansvarsart, som betyr at Norge er forpliktet til å opprettholde en levedyktig bestand. NVE konstaterer at det er en positiv bestandsutvikling for havørn i Norge. Kongeørn var tidligere rødlistet som "nær truet", men er nå definert som "livskraftig". Det er for tiden trolig vekst i Norges kongeørnbestand. Hønsehauk er kategorisert som "nær truet" i Norsk rødliste for arter 2010, og den norske bestanden anslås til å være mellom 2800 og 4000 reproduserende individer. Bestandstrenden er minkende, og det antas en nedgang på mellom 5 og 10 % de siste 20 årene. Til tross for dette er hønsehauk nedgradert fra -sårbar" i Norsk rødliste for arter 2006 til "nær truet" i Norsk rødliste for arter I følge fagutreder har arten hatt en positiv bestandsutvikling i store deler av Rogaland. Hogst ved hekkelokaliteter antas å være den største trusselen for hønsehauk på landsbasis, men arten kan også være utsatt for kollisjon med vindturbiner og kraftledninger. Ettersom hønsehauken har god manøvreringsevne og i liten grad oppholder seg i åpne landskap, vurderer NVE arten til å ha relativt lav kollisjonsrisiko i det aktuelle området. Flønsehauk hekker trolig 3-5 km fra ledningstraseen Hønsehauken er sensitiv for forstyrrelser i hekketiden og NVE mener derfor at anleggsarbeid i hekketiden bør unngås. Den planlagte kraftledningen kan etter NVEs vurdering medføre kollisjonsrisiko for den lokale bestanden av hønsehauk. NVE legger imidlertid den positive bestandsutviklingen i fylket til grunn for en vurdering om at tiltakene ikke vil medføre virkninger for den regionale eller nasjonale bestanden. Etter NVEs vurdering vil tiltakene derfor ikke komme i konflikt med forvaltningsmålet for hønsehauk, jf. naturmangfoldloven 5. NVE konstaterer at flere dagrovfugler bruker planområdet som hekkeområde. I følge fagutreder vil en ny 132 kv ledning vil medføre et noe økt kollisjonspotensial for hekkefuglene, noe som på sikt vil kunne påvirke ungeproduksjonen til artene. NVE konstaterer at kongeørn, havørn, dvergfalk, vandrefalk og spurvehauk er etablerte arter i Rogaland. Etter NVEs vurdering er det lite sannsynlig at enkelthendelser knyttet til bortfall av individer kan påvirke bestandene på regionalt og nasjonalt nivå og NVE finner at mulige virkninger for artene ikke er i strid med forvaltningsmålet for artene, jf. nml. 5 Hubro Overgangssonen mellom Høg-Jæren og Dalane er et viktig hekkeområde for den rødlistede uglen hubro (sterkt truet). Hubrobestanden i Norge antas å være på mellom 350 og 600 par. Bestanden i området Høg-Jæren/Dalane synes å være mettet, og utgjør 3 % av maksimumsestimatet for antall

14 Fl Side 14 hekkende hubro i Norge5. Det har siden 2007 vært gjennomført omfattende kartlegging av hubro i området, og med bakgrunn i denne studien kan det dokumenteres at den omsøkte ledningstraseen berører fire aktive hekketerritorier for hubro. Det finnes ingen kjente reirplasser innenfor 2 km fra den omsøkte traseen, men i et av territoriene ligger det et sannsynlig reirområde nær traseen. Satelittdata fra merkede hekkefugler viser at hubroene benytter området hvor traseen er planlagt. I følge fagutreder er virkningsomfanget for hubro som følge av kraftledningen usikkert, bl.a. med hensyn til at arealbruk ikke er godt nok kjent for alle territoriene og at ikke alle berørte reirplasser er lokalisert. Fagutreder mener det uansett er grunn til å anta at alle nye tiltak vil kunne påvirke hubrobestanden negativt. Kollisjonsrisikoen med den omsøkte ledningen vurderes av fagutreder som større enn for den eksisterende 300 kv ledningen, noe som vil kunne påvirke rekrutteringsbestanden for arten. I følge fagutreder vil konsekvensen for de fire hubroterritoriene/parene i området kunne bli stor negativ. Den planlagte kraftledningen har en spenning på 132 kv. Kraftledninger med et slikt spenningsnivå medfører ingen fare for elektrokusjon, som er den viktigste risikoen når det gjelder hubro og kraftledninger. Det er etter NVEs vurdering ingen vesentlig økt risiko for hubrodød som følge av kollisjoner, men økt aktivitet både i anleggs- og driftsperioden kan medføre at hubroene fortrenges fra området. Generelt mener NVE at det viktigste avbøtende tiltaket for hubro er å unngå anleggsarbeid i hekkeperioden. NVE legger til grunn at avstanden til nærmeste kjente hekkelokalitet vil være tilstrekkelig for å unngå forstyrrelser og redusere kollisjonsrisikoen til et minimum. NVE vil i en evt. konsesjon sette vilkår om at anlegget skal bygges iht. en miljø-, transport- og anleggsplan, hvor konsesjonær bl.a. skal ivareta rødlistede fuglearter i hekkeperioden. NVE legger til grunn at hubrobestanden i regionen Høg-Jæren/Dalane antas å være "mettet", noe som medfører at frafall av enkeltindivider på sikt, etter endt anleggsperiode, trolig vil bli erstattet med nye. NVE finner på denne bakgrunn at utbygging av den omsøkte kraftledningen ikke vil påvirke bestanden i regionen på en slik måte at det er i strid med forvaltningsmålet for arter i nml. 5. Rovfugltrekk Den omsøkte traseen går gjennom et større område som er viktig for trekkende rovfugl. Det er i 2007 og 2011 gjennomført omfattende registreringer av trekkende rovfugl i området. Med grunnlag i disse undersøkelsene vurderer fagutreder at den omsøkte traseen ikke er av spesiell betydning for trekkende rovfugl. Traseen krysser imidlertid områder som kan ha en kanaliserende funksjon på rovfugltrekket, som dalgangen mellom Brusaknuten til Mellomstrand og dalgangen ved Fv 504. De mest tallrike artene i rovfugltrekket er spurvehauk og tårnfalk, men arter som musvåk, fiellvåk, myrhauk (sårbar), kongeørn og havørn er også hyppig forekommende. Den nye kraftledningen vurderes av fagutreder å kunne gi noe økt kollisjonspotensial for trekkende rovfugl, men de fieste rovfuglene forventes likevel å trekke høyt over ledningen, da trekket i stor grad er termikkbasert. Under visse vind- og værforhold antar fagutreder at trekket likevel kan gå lavere enn rnastehøyde, og medføre en kollisjonsrisiko. I fagrapporten antas det at ytterligere kollisjoner med liner som følge av 132 kv ledningen neppe vil ha virkninger på populasjonsnivå. Dette begrunnes med at antall ekstra kollisjonsdrepte trekkende rovfugl vil fordele seg på en rekke arter og ulike populasjoner. Konsekvensene for trekkende rovfugl vurderes samlet sett til lite til middels negativt. NVE legger i vår vurdering til grunn fagutreders og rovfuglundersøkelsens opplysninger om at det ikke er spesielt stor trekkaktivitet i traseen, men at traseen krysser dalganger som er antatt å ha en kanaliserende effekt på rovfugltrekket. Etter NVEs vurdering kan den omsøkte kraftledningen medføre kollisjonsfare for fugl, men NVE er enig med fagutreder i at eventuelle kollisjoner med liner som 5 Ecofact rapport 153. Hubro Bubo bubo på Hog-Jæren/Dalane: Bestand, arealbruk og habitatvalg. April 2012.

15 Side 15 følge av 132 kv ledningen neppe vil ha virkninger på populasjonsnivå. Med utgangspunkt i at de oftest forekommende artene i rovfugltrekket i hovedsak ikke er truede eller nær truede, og at rovfuglene under normale værforhold vurderes å trekke høyt over den omsøkte ledningen, finner NVE at den omsøkte kraftledningen ikke vil være i strid med forvaltningsmålet for arter, jf naturmangfoldloven 5 når det gjelder trekkende rovfugl. NVEs samlede vurdering av virkningerfor fugl NVE konstaterer at traseen ikke fremheves med spesielt mange viktige funksjonsområder for fugl, men at det finnes rødlistearter som hubro, hønsehauk, storlom og strandsnipe i området. Den omsøkte 132 kv ledningen vurderes å gi noe økt kollisjonspotensial for trekkende rovfugl. Når det gjelder kraftledninger og virkninger for hubro og andre rovfugler, regnes elektrokusjon som den viktigste dødsårsaken. Problemstillingen er hovedsakelig aktuell på kraftledninger på lavere spenningsnivå, som 22 kv og til dels 66 kv. Her er avstanden mellom faselinene betraktelig mindre enn for ledninger på høyere spenning. Etter NVEs vurdering vil ikke elektrokusjon være en problemstilling for hubro eller andre rovfugler i denne saken. Det vil alltid være fare for at fugl kolliderer med linene, men etter NVEs vurdering er det ofte tilfeldigheter som gjør at fugl kolliderer med kraftledninger, og dette vil trolig ikke ramme hubro eller andre rovfugler spesielt. Linespennet over Hagavatnet vil kunne utgjøre en kollisjonstrussel for storlom og andre vannfugler som benytter vannet til næringssøk, eventuelt hekking. Kombinasjonen med en 300 kv ledning og en lavereliggende 132 kv ledningen vurderes av fagutreder som uheldig, da fugler som forsøker å unngå 300 kv linene lettere kan kollidere med 132 kv linene. Dette gjelder i stor grad hele traseen, men spesielt for Hagavatnet. Imidlertid finnes ulike tiltak som kan gjøres for at kollisjonsrisikoen minimeres. For å redusere kollisjonsfaren mellom kraftledningen og fugl, vil NVE sette vilkår om at kraftledningen merkes der den ikke skal gå i parallellføring med eksisterende 300 kv ledning, jf. nml. 12. Hubro og andre rovfuglarter er sårbare for forstyrrelser, og NVE mener at dette er det viktigste momentet å ta hensyn til i denne saken. Aktivitet og inngrep i anleggsfasen kan medføre at hubro og andre rovfugler trekker bort fra området. Hekke- og yngletiden er en spesielt sårbar periode. Hubro og rovfugler hekker fra tidlig til sen vår, og etter NVEs vurdering kan forskyvelse av anleggsarbeidet redusere mulige konflikter. NVE vil i en eventuell konsesjon sette vilkår om at eventuelle hekkelokaliteter for rødlistede fuglearter skal hensyntas i anleggsperioden, jf. nmi 11 og 12. Dette skal omtales spesifikt i en miljø-, transport- og anleggsplan. NVE mener at utbygging av den omsøkte kraftledningen i ikke er i strid med forvaltningsmålet for arter, jf. nml 5. Som en følge av at NVE vurderer at ingen rødlistede fuglearter vil være truet av tiltaket, mener NVE det ikke er behov for å legge føre-var-prinsippet til grunn, jf. nml 9. Andre dyrearter Den omsøkte nettilknytningen vurderes av fagutreder å ha begrensede negative virkninger for andre dyrearter. Traseens begrensede variasjon i naturtyper gir dårlige betingelser for en variert pattedyrbestand, og store deler av området mangler skog, noe som begrenser forekomsten av skoglevende arter. Dyrelivet i området er ellers preget av vanlig forekommende arter som elg, rådyr, hare, mår og rødrev. Hjort har de siste tiår etablert en stamme i området, og i følge fagutreder må det påregnes at ledningen kan ha en viss barrierefunksjon for sensitive hjortedyr det første året etter etableringen. Traseen går gjennom et leveområde for den rødlistede arten slettsnok (nært truet). Konsekvensene for pattedyr er i fagrapporten satt til liten negativ.

16 Side 16 Det foreligger ikke dokumentasjon som tilsier at fauna i vesentlig grad berøres av en kraftledning. NVE er enig med fagutreder i at det er lite sannsynlig at ledningen vil gi negative virkninger for slettsnok. NVE kjenner ikke til forskning som tilsier at hjort skyr kraftledningsgater, snarere er det sannsynlig at en kraftledningsgate vil ha en positiv virkning på hjortevilt ved at lauvoppslag i ryddebeltet gir beitegrunnlag. NVE anser virkningene for hjortevilt og andre pattedyr som små NVEs vurdering av samlet belastning jf naturmangfoldloven 10 Etter naturmangfoldloven 10 skal påvirkningen av et økosystem vurderes ut fra den samlede belastningen det er eller vil bli utsatt for. Det er per i dag gitt konsesjon til flere vindkraftverk i Bjerkreim, Hå og Time kommuner. Dette er Bjerkreim vindkraftverk, Skinansfjellet vindkraftverk, Gravdal vindkraftverk, Måkaknuten vindkraftverk og Stigafjellet vindkraftverk, heretter omtalt som "Bjerkreimsclusteret". Videre er Høg-Jæren vindkraftverk satt i drift, og Friestad og Royrmyra i kommune er gitt endelige konsesjoner. Gilja vindkraftverk i Gjesdal kommune fikk konsesjon I tillegg til de ovennevnte vindkraftverkene, går det hhv to eksisterende 300 kv sentralnettsledninger i området; fra Tonstad til Stokkeland, og fra Kjelland til Stokkeland. Når det gjelder øvrige relevante inngrep i regionen, vil NVE påpeke at det er gitt endelig konsesjon til Svåheia vindkraftverk, med en 50 kv kraftledning mellom Svåheia og Skåra. Sørøst for Svåheia er det gitt konsesjon til Egersund vindkraftverk. I tillegg ble Lista vindkraftverk i Vest-Agder idriftsatt i januar Tellenes vindkraftverk i Sokndal og Lund kommuner fikk konsesjon Videre er Nevlandsheia, Faurefjellet og Holmafiellet omsøkt i Gjesdal og Bjerkreim kommuner. NVE kjenner ikke til andre prosjekter i området som er av en slik karakter at de anses som relevante for vurderingene om samlet belastning. Etter NVEs vurdering er kunnskapsgrunnlaget tilstrekkelig for at samlede virkninger for naturmangfold kan vurderes, jf. naturmangfoldloven 8. NVE viser til OEDs klageavgjørelse for Bjerkreimsclusteret av , hvor de gjør en vurdering av samlet belastning for naturtyper, INON, landskap, rovfugltrekk og hubro. I sin vurdering viser OED til at det ikke er mulig å realisere en tilsvarende mengde vindkraft i regionen på en samfunnsmessig bedre måte. Det vises til at den eksisterende 300 kv ledningen øker inntrykket av inngrep i området, og kan medføre kollisjonsrisiko for fugl, men at den samtidig reduserer behovet for ny nettutbygging i forbindelse med vindkraften til et minimum. sin vurdering av kystlynghei, viser OED til at den samlede belastningen for kystlynghei planområdene vil være av moderat negativt omfang, men at kystlyngheien som naturtype ikke vil trues et slikt omfang at det er i strid med forvaltningsmålet for naturtyper i nml 4. Når det gjelder samlet belasting for klokkesøte i planområdene, vurderer OED at de samlede virkningene vil være av liten negativ art og viser til at de kjente lokalitetene med den rødlistede planten kan unngås gjennom detaljplanlegging. Den samlede belastningen for klokkesøte vurderes som små til moderate, og wpdt innenfor forvaltningsmålet for arter i nml 5. 1OEDs vurdering av samlet belastning for rovfugltrekk i området, kommer departementet frem til at en større utbygging av vindkraft i området samlet sett kan ha negative virkninger for rovfugl i form av kollisjonsfare. OED gir, bl.a. på bakgrunn av kollisjonsfare for fugl, avslag til Moifiellet vindkraftverk, og konkluderer med at øvrig potensiell kollisjonsrisiko for rovfugl primært vil ha betydning på individnivå. Etter OEDs vurdering vil en samlet utbygging av de øvrige omsøkte vindkraftverkene ivareta forvaltningsmålet for arter jf nml 5 på en akseptabel måte. For samlet belastning for hubro i Bjerkreimsclusteret mener OED at en utbygging av vindkraftverkene vil gi negative virkninger for hubro i noen grad, men anser opprettelse av buffersoner til reirlokaliteter

17 Side 17 å være et godt tiltak for å ivareta hensynet til hubro, jf nml. 9. OED finner ikke at utbyggingene strid med forvaltningsmålet for hubro, jf nml 5. er i Når det gjelder samlet belastning for landskap, friluftsliv og INON viser OED til at vindkraftverkene vil gi relativt store visuelle virkninger i et område som består av relativt uberørt natur. Departementet finner at vindkraftverkene i stor grad vil påvirke landskapsbildet, og bli godt synlig fra flere sentrale utsiktspunkter. OED viser til at området ikke i vesentlig grad blir benyttet til friluftsliv, men flere friluftsområder vil bli visuelt berørt. OED anser ikke at utbyggingen vil være av vesentlig negativ karakter for friluftslivet. Når det gjelder samlet belastning for inngrepsfrie naturområder, viser OED til at eksisterende 300 kv ledning og Hagavatnet, som er regulert, har redusert graden av INON i denne delen av fylket. OED viser til at en etablering av vindkraftverkene vil gi en ytterligere reduksjon av 1NON i området, men anser de samlede negative virkningene for inngrepsfrie naturområder som akseptable. NVE konstaterer at kraftledningen i hovedsak er planlagt parallelt med eksisterende ledning. Sumvirkningen av disse to ledningene vil måtte ses som en samlet belastning på økosystemet. Generelt vurderes det som en fordel å samle inngrep bl.a. fordi sumvirkningene da normalt blir mindre enn om inngrepene skjer på flere arealer og over et større område. Når det gjelder naturmangfold begrenser i hovedsak en kraftledning seg til å kunne ha påvirkning på fugl og til en viss grad naturtyper og vegetasjon der mastepunktene plasseres. Der kraftledningen følger eksisterende 300 kvledning vil kollisjonsfaren kunne øke, da mastene og linene har forskjellig høyde. Det er viktig å påpeke at det er betydelig rom for tilpasninger og avbøtende tiltak ved bygging av energianlegg, som reduserer negative virkninger av utbyggingen. NVE konstaterer at traseen til den omsøkte kraftledningen går igjennom et område hvor det gjennom tidligere konsesjonsbehandling er avdekket ulike funksjonsområder for en rekke fuglearter, herunder rødlistede. Videre konstaterer NVE at mange av de samme forekomstene av fugl trolig vil passere flere av de omkringliggende planområdene under næringssøk og trekk. En eventuell utbygging av den omsøkte kraftledningen og de konsesjonsgitte vindkraftverkene i Bjerkreimsclusteret vil således kunne øke kollisjonsfaren for både de trekkende og territorielle rovfuglene i området. Etter NVEs syn, er det vanskelig å si noe sikkert om faktiske virkningene av etablering av flere vindkraftverk og kraftledning i samme område, men NVE legger til grunn at etablering av de planlagte tiltakene kan medføre virkninger for fugl som bruker området, både gjennom økt kollisjonsfare og forstyrrelser i hekketiden. Etter NVEs vurdering vil mulige virkninger for fugleartene ikke få betydning for bestandsutviklingen til de ulike artene, jf. kapittel I NVEs vurdering av samlet belastning iht. nml 10 som følge av den omsøkte nettilknytning, legger vi OEDs klageavgjørelse for Bjerkreimsclusteret til grunn. NVE viser til våre vurderinger av naturmangfold i kapittel NVE kan ikke se at etablering av kraftledningen i seg selv vil være i strid med forvaltningsmål for naturtyper, plantearter, fugler eller andre pattedyr, jf nml 4 og 5, dersom det tas hensyn til verdifulle arter og naturtyper i detaljplanleggingen av tiltaket. Etter NVEs vurdering er ikke den 12,6 km lange 132 kv kraftledningen, hvor 7 km går i parallell med eksisterende 300 kv ledning en tilleggsbelastning av en slik størrelse slik at OEDs vurdering av samlet belastning iht. 10 i nml bør vurderes ytterligere. NVE viser videre til at den omsøkte kraftledningen er en betingelse for at to av vindkraftverkene kan realiseres. NVE er enig med OED at de konsesjonsgitte prosjektene kan gi en betydelig kraftproduksjon innenfor et begrenset geografisk område og med akseptable skader og ulemper. NVE har i det ovenstående redegjort for samlet belastning på økosystemet knyttet til det omsøkte tiltaket, sett i sammenheng med andre tiltak i området som kan påvirke økosystemet. Etter en samlet vurdering av eksisterende og planlagte tiltak i området, mener NVE at tiltaket sammen med andre