Folkehelse = samfunnsutvikling med mennesket i sentrum

Transkript

1

2 Folkehelse = samfunnsutvikling med mennesket i sentrum

3 Hva er folkehelse?

4 Fylkeskommunens lovpålagte oppgaver på folkehelse Være pådriver for, og samordne folkehelsearbeidet i fylket Presentere oversikt og analyse av helsesituasjonen og påvirkningsfaktorer Formidle og stimulere til kunnskapsbaserte folkehelsetiltak Veilede kommuner og andre partnere i folkehelsearbeid Fremme folkehelse innen fylkeskommunens egne ansvarsområder

5 Regionalplan for folkehelse En sunn helsepolitikk på alle nivå med politiske vedtak som viser tyngde og handlekraft i folkehelsearbeidet

6 Samfunnsutviklerrollen gir et godt utgangspunkt Vi skal gi strategisk retning på utviklingen Mobilisere ulike private og offentlige aktører Koordinere virkemiddelbruk og annen innsats Se strategier, mobilisering og koordinering i sammenheng

7 Tre typer virkemidler i folkehelsearbeidet Juridiske virkemidler Pedagogiske virkemidler Økonomiske virkemidler Behov for økt bevissthet rundt effekter av vedtak.

8 Kultur - Frivillighetspolitikk - Spillemidler - Tilskuddsordninger - Biblioteker - Kulturminner - Kulturelle skolesekken

9 Utdanning - Forebygge frafall - Psykososialt miljø - Sunne levevaner - Skolebygg kan også fungere som viktige nærmiljøanlegg

10 Samferdsel - Trafikksikkerhet - Mobilitet - Tilrettelegging for økt hverdagsaktivitet

11 Viktigheten av hverdagsaktivitet - Fysisk aktivitet er en av de beste medisinene vi har - En trenger ikke treningstøy for å være fysisk aktiv all aktivitet teller! - Nærområder og infrastruktur er viktig: personer som bor nær turterreng eller treningsfasiliteter er mer aktive enn de som bor lenger unna - Også her har vi en sosial gradient å rette opp i

12 Næringsutvikling - Sysselsetting - Regionalt forskningsfond - Matfylket Rogaland

13 Regional planlegging - Regionalplaner - Planveileder for kommunene - Friluftsliv - Universell utforming - Klimanettverk

14 Helsekonsekvensvurdering Formål: Sikre gode og helhetlige saksframlegg og skape økt bevissthet rundt helseeffekter av vedtak Hva: En rask vurdering av om saken har vesentlige og sannsynlige positive eller negative konsekvenser for levekår og folkehelse Hvorfor: Alle politikkområder kan påvirke folkehelse, og kan bidra til å redusere eller forsterke sosial ulikhet i helse Politisk sak 1. Tror jeg denne saken har konsekvenser for levekår og folkehelse? Ja Vet ikke Nei

15 Det er behov for folkehelse i all politikk Folkevalgte og alle i administrasjonen må være klar over hvordan de påvirker folkehelsa positivt og negativt. Helse: Enkeltmenneskets og samfunnets ansvar

16 utube.com/wat ch?v=w8g5dac RSiM

17 Folkehelse- vs ATP-planlegging:

18 «Samordnet areal- og transportplanlegging» 4. Retningslinjer for samordning av bolig-, areal- og transportplanleggingen 4.1 Rammer for utbyggingsmønster og transportsystem bør fastsettes i regionale planer. 4.2 Utbyggingsmønster og transportsystem må samordnes for å oppnå effektive løsninger, og slik at transportbehovet kan begrenses og det legges til rette for klima- og miljøvennlige transportformer. 4.3 I by- og tettstedsområder bør det legges særlig vekt på høy arealutnyttelse, fortetting og transformasjon. Samtidig bør hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet tillegges vekt. 4.4 Planleggingen skal bidra til å styrke sykkel og gange som transportform. 4.7 I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur. 4.8 Planleggingen skal ta høyde for universell utforming og tilgjengelighet for alle, og ta hensyn til den delen av befolkningen som har lav mobilitet. Figur: Prinsipper i samordnet areal- og transportplanlegging (Miljøbyprogrammet).

19 Folkehelse-planlegging: «I planperioden vil Rogaland fylkeskommune først og fremst prioritere å (..) styrke folkehelseperspektivet i regional planlegging.» 5.2 Hovedprioriteringer: «Innarbeide helse i plan som en tydeligere satsning i regionale areal- og transportplaner.» 5.1 Bakgrunn «Folkehelsearbeidet og utvikling av aktive og trygge lokalsamfunn er to sider av samme sak. Sosiale betingelser og fysiske omgivelser påvirker levekår, livskvalitet og helse på forskjellige måter. Samfunns- og arealplanlegging er derfor et av de viktigste virkemidlene for å oppnå hovedmålsettingen om å fremme god helse, trivsel, inkludering og utjevning av sosiale helseforskjeller.»

20 «to sider av samme sak» SATP Folkehelse

21 mer enn én plan med folkehelse:

22 Noen sentrale utfordringer Inaktivitet Helse- og levekårsforskjeller Tilgang til områder for lek og aktivitet Ulik mobilitet/tilgang til transportmidler Støy

23 Fokus: Opphold, lek og møteplasser ved bolig Utfordring: Press fra utbyggere på økonomi og utnyttelse, mindre fokus (tid/kompetanse?) på kvalitet. ATP: Sikre minimum av uteoppholdsareal i tette boligprosjekter trivsel og møteplasser for alle aldersgrupper. Sørge for lekeplasser også for de større barna. Fysisk aktivitet, utfoldelse, sosialt. Liknende strategier gir mindre grunnlag for å spille kommunene ut mot hverandre.

24 Fokus: Korte avstander til daglige gjøremål 80 % 70 % 60 % Gang-/sykkelandel etter avstand i ulike deler av Rogaland. Stavanger sentralt (intern-reiser, RVU 2012) Bybåndet Stavanger-Sandnes (internreiser, RVU 2012) Bybåndet Haugesund (intern-reiser, RVU 2011) Utfordring : Utbyggingsmønsteret gir økende avstander mellom bolig og arbeid/funksjoner. Tar mer tid i hverdagen, blir mer bil-avhengig, redusert mobilitet for de uten bil. 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Inntil 1 km Hele Haugalandet (RVU 2011) ATP : Utnytte boligområder/fortetting nær tettstedssentrum (boligtetthet, utbyggingsrekkefølge «innenfra og utover») Lokalisere «besøks- og arbeidsplassintensive funksjoner» i sentrum og knutepunkter

25 Fokus: Favorisere gåing/sykling/kollektiv Utfordring : Lav andel gåing og kollektivbruk. Høy bilandel også på korte reiser. ATP : Infrastruktur for gåing/sykling med høy kvalitet i tettstedene. Transportformene gåing, sykling og kollektiv skal ha hovedprioritet innenfor større tettsteder. Parkeringsnormer

26 Referanse: KVU Haugesund Helsevirkning ved at flere sykler, går og tar buss: Helsedirektoratet 2010: «Vunne kvalitetsjusterte leveår». SVV-håndbok «V712 Konsekvensanalyser» og EFFEKT. Helsevirkning = redusert fravær/produksjonstap + reduserte behandlingskostnader + økt velferd. Utgjør 52,44 kr per km for gående og 26,38 kroner per km for syklende. 1.Prioritet i KVU Haugesund:

27 Fokus: Stedsutvikling og møteplasser Utfordring : Tettstedsutforming tilpasset bilen. Store kasse-bygg og parkerings-flater reduserer møteplasser og innbyr ikke til aktivitet. ATP : Midler og ressurser til stedsutvikling, samarbeid med kommuner og andre aktører. De viktigste grepene for tettstedsutvikling» (Müller-Gee): Samspill mellom funksjoner Bygg mange nye attraktive, sentrumsnære boliger Bedre tilgjengelighet for buss, sykkel og til fots Skap dialog og klima for investering mellom nærings-, eiendomsog offentlige aktører Politisk vilje

28 Fokus: Grønnstruktur Utfordring: Avstand mellom bolig og friområder, oppsplitting av områder. ATP : Sikre sammenhengende grønnstruktur, grenser mot bebygd sone. Anbefalinger om størrelse og nærhet til friområder.

29 Fokus: Differensiere boligstruktur Utfordring: Opphopning av små leiligheter i transformasjonsområder kan gi ustabilitet. I distrikt er det knapt tilgang på konsentrerte boliger. ATP : Variasjon i boligtype og størrelse. Ikke for små boliger eller for mange i samme kategori.

30 Fokus: Redusere levekårsforskjeller Utfordring: Tendens til opphoping av levekårsutfordringer i visse grupper og geografiske områder. ATP : Kommunene bør ha kunnskap om opphoping/utfordringer. Vurdere mulighet for å rette virkemidler/områdeløft o.a. Områdeplanlegging, lekeområder, stedsutvikling, kvalitetskrav, variert boligstruktur.

31 Hva kan vi alle bli bedre på? Kunnskap om lokale levekårsforskjeller? Oppfølging gjennom planlegging og tiltak? Ansvarliggjøring av folkehelsekoordinator/ kommunelege i planprosesser? Sikre sosiale og helsemessige kvaliteter ved tett byutvikling? Helsekonsekvensvurderinger? Helhetlig mobilitetsplanlegging? Helse i alt vi gjør!

32 Takk for oss!