Spesialundervisning i Hedmark fylkeskommune

Transkript

1 Forvaltningsrevisjon Utarbeidet av Hedmark Revisjon IKS på oppdrag fra kontrollutvalget i Hedmark fylkeskommune Spesialundervisning i Hedmark fylkeskommune RAPPORT september Postboks 84, 2341 Løten Telefon: Org.nr: MVA

2 1 Forord Denne rapporten er et resultat av forvaltningsrevisjonsprosjektet: Spesialundervisning i Hedmark fylkeskommune. En foreløpig rapport har vært sendt til fylkesrådet for uttalelse, og høringsuttalelsen finnes i kapittel 10. Det er gjort endringer i rapporten i henhold til noen av kommentarene fra fylkesrådet, og kommentarer til denne ligger i kapittel 10.1 i rapporten, som utgjør prosjektets sluttprodukt, avleveres herved til revisjonens oppdragsgiver, kontrollutvalget i Hedmark fylkeskommune. Karoline Hovstad har vært utøvende revisor for prosjektet og har ført rapporten i pennen. Jo Erik Skjeggestad har vært oppdragsansvarlig revisor for prosjektet og har kvalitetssikret arbeidet. Prosjektets datainnsamling er gjennomført vinter 2017/ til juni. Innledningsvis vil man finne et sammendrag av rapporten som oppsummerer kontrollutvalgets bestilling, måten prosjektet er gjennomført på og revisors konklusjoner og anbefalinger. Hedmark Revisjon IKS ønsker å takke fylkeskommunens administrasjon for nødvendig tilrettelegging og bistand i prosjektforløpet. Samtidig vil vi takke kontrollutvalget i Hedmark fylkeskommune for oppdraget. Kongsvinger, 20. september Jo Erik Skjeggestad Oppdragsansvarlig forvaltningsrevisor Karoline Hovstad Utøvende forvaltningsrevisor 2

3 Innhold 1 FORORD 2 2 SAMMENDRAG ANBEFALINGER 5 3 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BESTILLING BEGREPSAVKLARINGER OG FORKLARING PÅ SAKSGANG VED UTREDNING AV SPESIALUNDERVISNING KORT OM SAKSGANGEN KNYTTET TIL SPESIALUNDERVISNING SPESIALUNDERVISNING OG TILPASSET OPPLÆRING SPESIALUNDERVISNING I DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGEN SPESIALUNDERVISNING I HEDMARK FYLKESKOMMUNE RUTINER - PLANLEGGING, OPPFØLGING OG EVALUERING OPPFØLGING OG EVALUERING 13 4 FORMÅL, PROBLEMSTILLING OG AVGRENSING 15 5 REVISJONSKRITERIER 15 6 METODE FOR REVISJONEN UTVALG AV SKOLER OG PP-TJENESTER UTVALG I ESA 18 7 PROBLEMSTILLING 1 HAR FYLKESKOMMUNEN ETABLERT GODE RUTINER FOR PLANLEGGING, GJENNOMFØRING, OPPFØLGING OG EVALUERING AV SPESIALUNDERVISNINGEN? REVISJONSKRITERIER FOR PROBLEMSTILLING PLANLEGGING OG GJENNOMFØRING OPPFØLGING OG EVALUERING REGION RINGSAKER INNHENTET DATA FRA RINGSAKER VIDEREGÅENDE SKOLE INNHENTET DATA FRA RINGSAKER PPT RESULTATER FRA STIKKPRØVER VED RINGSAKER VIDEREGÅENDE SKOLE REVISORS VURDERING RINGSAKER VIDEREGÅENDE SKOLE REGION HEDMARKEN INNHENTET DATA FRA STORHAMAR VIDEREGÅENDE SKOLE RESULTATER FRA STIKKPRØVER STORHAMAR VIDEREGÅENDE SKOLE INNHENTET DATA FRA HAMAR KATEDRALSKOLE INNHENTET DATA FRA HEDMARK INTERKOMMUNALE PPT (HIPPT) RESULTATER FRA STIKKPRØVER HAMAR KATEDRALSKOLE REVISORS VURDERING STORHAMAR VIDEREGÅENDE SKOLE REVISORS VURDERING HAMAR KATEDRALSKOLE 31 3

4 7.4 REGION NORD-ØSTERDAL INNHENTET DATA FRA NORD-ØSTERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE INNHENTET DATA FRA NORD-ØSTERDAL PPT RESULTATER FRA STIKKPRØVER NORD-ØSTERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE REVISORS VURDERING NORD-ØSTERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE REGION MIDT-ØSTERDAL INNHENTET DATA FRA MIDT-ØSTERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE INNHENTET DATA FRA PP-TJENESTEN FOR ELVERUM, STOR-ELVDAL, VÅLER, ÅMOT OG HEDMARK FYLKESKOMMUNE (PPT ELVERUM) RESULTATER FRA STIKKPRØVER MIDT-ØSTERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE REVISORS VURDERING MIDT-ØSTERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE REGION SOLØR INNHENTET DATA FRA SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE INNHENTET DATA FRA GRUE OG ÅSNES PPT RESULTATER FRA STIKKPRØVER SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE REVISORS VURDERING SOLØR VIDEREGÅENDE SKOLE KONGSVINGERREGIONEN INNHENTET DATA FRA SENTRUM VIDEREGÅENDE SKOLE INNHENTET DATA FRA ODAL PPT RESULTATER FRA STIKKPRØVER SENTRUM VIDEREGÅENDE SKOLE REVISORS VURDERING SENTRUM VIDEREGÅENDE HEDMARK FYLKESKOMMUNE GENERELT - OPPSUMMERING INNHENTET DATA FRA HEDMARK FYLKESKOMMUNE REVISORS VURDERING 56 8 KONKLUSJON 57 9 ANBEFALINGER FYLKESRÅDETS HØRINGSUTTALELSE REVISORS KOMMENTARER TIL FYLKESRÅDETS HØRINGSUTTALELSE REFERANSER 63 VEDLEGG A: UTLEDNING AV REVISJONSKRITERIER 64 VEDLEGG B RESULTATER FRA STIKKPRØVER 72 4

5 2 Sammendrag Kontrollutvalget i Hedmark fylkeskommune besluttet 21. juni 2017, under sak 18/17 at Hedmark Revisjon IKS skulle gjennomføre et forvaltningsrevisjonsprosjekt rettet mot spesialundervisning, med følgende problemstilling: Har fylkeskommunen etablert gode rutiner for planlegging, gjennomføring, oppfølging og evaluering av spesialundervisningen? Vurderinger og konklusjoner er gjort med basis i data innhentet fra intervjuer med et utvalg skoler og PP-tjenester i fylket, samt stikkprøver i fylkeskommunens saksbehandlingssystem. Fylkeskommunen er målt opp mot revisjonskriterier utledet fra lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), særskilt kapittel 5, og Utdanningsdirektoratets veileder for spesialundervisning. Ifølge opplæringsloven 5-1 har elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen, rett til spesialundervisning. Spesialundervisningen kan bestå av ulike tiltak, blant annet innen organiseringen av opplæringen, pedagogiske metoder og progresjon. Revisors undersøkelser viser at fylkeskommunen stort sett har gode rutiner for arbeidet med spesialundervisning. Spesielt i planleggingsfasen virker det som om skolene, fylkesadministrasjonen og PP-tjenestene har et tett og godt samarbeid, for å finne de beste løsningene for eleven. I intervjuene og fra stikkprøvekontrollene får revisjonen inntrykk av at gjennomføringen av spesialundervisningen gjøres på en god og fleksibel måte, som søker å gi eleven det beste tilbudet. Vi får indikasjoner på i datainnsamlingen at oppfølgingen og evalueringen skolen gjør av elevenes tilbud, gjøres på en tilfredsstillende måte, men det er noe manglende dokumentasjon på dette. Generelt sett så er det noe mangelfull dokumentasjon fra skolene i fylkeskommunens saksbehandlingssystem, og dette er det viktigste negative funnet i denne forvaltningsrevisjonen. 2.1 Anbefalinger Revisor gir sine anbefalinger med bakgrunn i de vurderinger og konklusjoner som er gjort i forvaltningsrevisjonen. For å sikre at fylkeskommunen har gode rutiner rundt spesialundervisning anbefaler vi at fylkeskommunen vurderer følgende: 1. Fylkeskommunen bør kontrollere at skolene dokumenterer sitt arbeid i ESA, dette inkludert: a. skriftlig henvisning til PPT, b. sakkyndig vurdering, c. enkeltvedtak om spesialundervisning, d. samtykker fra elev, e. IOP, f. årsrapport. 2. Fylkeskommunen bør kontrollere at denne dokumentasjonen er tilfredsstillende. 3. Fylkeskommune bør vurdere om en i større grad skal involvere PPT i systemrettet arbeid. 4. Fylkeskommunen bør fortsette arbeidet med å klargjøre grensegangene mellom hva som er spesialundervisning og hva som er tilrettelagt undervisning. 5

6 3 Bakgrunn for prosjektet 3.1 Bestilling I henhold til forskrift om kontrollutvalg av 15. juni 2004, skal kontrollutvalget påse at kommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon i samsvar med bestemmelsene i forskriften. Bestillingen av denne rapporten startet i kontrollutvalgets møte den 7. april 2015 med bestilling av foranalyse i sak 13/15. Foranalysen med tilhørende prosjektplan ble levert til kontrollutvalgets møte den og prosjektet ble bestilt under sak 27/15. Opprinnelig ble da prosjektet bestilt med disse problemstillingene: 1. Har de tiltak som ble satt i verk som følge av Rambøll sin rapport «Evaluering av spesialundervisning i Hedmark fylkeskommune» hatt de ønskede effektene? 2. Har fylkeskommunen etablert gode rutiner for planlegging, oppfølging og evaluering av spesialundervisningen? Oppdatert prosjektplan ble presentert og vedtatt i møte i kontrollutvalget 21. juni 2017, under sak 18/17. Her ble følgende problemstilling presentert: Har fylkeskommunen etablert gode rutiner for planlegging, oppfølging og evaluering av spesialundervisningen? Kontrollutvalget presiserte at de også ønsker å se på gjennomføring av spesialundervisningen, så endelig problemstilling er dermed: Har fylkeskommunen etablert gode rutiner for planlegging, gjennomføring, oppfølging og evaluering av spesialundervisningen? Andre punkter som kontrollutvalget var interessert i at revisjonen så på, var om fylkeskommunen gir det antall timer med spesialundervisning som det er gjort vedtak om, samt om PPTs anbefalinger blir fulgt opp av skolene. I opplæringsloven 5-1 heter det blant annet at «Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.» 3.2 Begrepsavklaringer og forklaring på saksgang ved utredning av spesialundervisning Dette kapitlet tar for seg ulike begreper som er relevante i forbindelse med spesialundervisning. Begrepene er listet opp slik hvert steg i saksgangen ved behov for spesialundervisning skal gjennomføres. Hvert begrep inneholder derfor også krav som stilles til hvert steg i saksgangen. Tilpasset opplæring: Alle elever skal ha tilpasset opplæring innenfor skolens ordinære opplæringstilbud. Tilpasset opplæring er opplæring som utøves opp mot den enkelte elevs evner og behov, med hensyn til å oppnå de målsetninger som er satt i læreplanen, LK06 (også kalt Kunnskapsløftet). Spesialundervisning: Spesialundervisning er et undervisningsopplegg som avviker fra ordinær opplæring. Grunnlaget for spesialundervisning bestemmes av elevens behov, gjennom en vurdering 6

7 av om eleven får tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Hvis eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor det ordinære tilbudet, kan eleven ha rett til utredning av behovet for spesialundervisning, og deretter rett til et tilbud om spesialundervisning. Elevens rettighet er nedfelt i opplæringslovens kapittel 5. Sakkyndig vurdering: En sakkyndig vurdering er en faglig anbefaling til skoleeier om hvorvidt det fra et faglig ståsted anbefales at en elev får spesialundervisning. Hvis en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen og skolen ikke klarer å dekke behovet gjennom tilpasset opplæring, har eleven krav på å bli utredet av pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT). Skolen (eventuelt eleven/foresatte) skal sende en henvisning til PPT, som skal foreta en sakkyndig vurdering. Opplæringslovens 5-3 stiller krav til at den sakkyndige vurderingen minimum skal inneholde PPTs vurdering av: Elevens utbytte av den ordinære opplæringen Elevens lærevansker og andre forhold som er viktig for opplæringen Elevens realistiske opplæringsmål (disse skal ta utgangspunkt i læreplanene for fag som definerer den kompetansen eleven skal ha tilegnet seg i faget etter ulike trinn) Elevens muligheter i en ordinær opplæring (PPT skal gi råd om hvordan skolen kan utvikle og tilrettelegge det ordinære tilbudet i de tilfeller at PPT konkluderer med at eleven ikke har behov for spesialundervisning) Opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud PPTs faglige anbefaling kan både anbefale at eleven følger ordinært opplæringstilbud, eller anbefale iverksettelse av spesialundervisning. Opplæring som gir et forsvarlig opplæringstilbud: Den sakkyndige vurderingen skal peke på områder hvor eleven trenger ekstra hjelp, hvilken type opplæring som bør iverksettes, og omfanget av hjelpen. Disse punktene er relatert til den organisatoriske gjennomføringen av spesialundervisningen. Når PPT anbefaler spesialundervisning, skal vurderingen inneholde omfanget av opplæringstilbudet. Det skal gis en vurdering av hvor mange klokketimer eleven trenger innenfor det enkelte fag, og hvilke behov for særskilt kompetanse og ekstra personale som må settes inn i undervisningen, hvis eleven har behov for dette. Det er anbefalt at det oppgis omfang i årstimer fordi dette gir skolen mer fleksibilitet i organiseringen, men uketimer kan også benyttes. Det skal fremgå av vurderingen hva PPT benytter. Hvis eleven har behov for opplæring i mindre grupper, med ekstra lærerstøtte i klassen eller eneundervisning, skal dette også vurderes. Elevens aktive delaktighet i et sosialt, faglig og kulturelt fellesskap skal vektlegges i PPTs vurdering av organiseringen. Det skal fremgå av den sakkyndige vurderingen hvor lenge vurderingen anses gyldig for. Enkeltvedtak: Et enkeltvedtak er «et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer» (forvaltningsloven 2). Skoleeier har myndighet til å fatte enkeltvedtak som gjelder en elev ved skolen. Som regel er denne myndigheten delegert til rektor. 7

8 Når sakkyndig vurdering oversendes fra PPT til skoleeier/rektor, skal skoleeier/rektor behandle sakkyndig vurdering etter forvaltningslovens bestemmelser. Dette betyr at skoleeier/rektor skal fatte et enkeltvedtak både hvis skolen velger eller ikke velger å følge PPTs faglige anbefaling, og ved begge mulige utfall av PPTs anbefaling. Hvis skoleeier/rektor mener at skolen skal gi et annet tilbud enn det som anbefales i PPTs sakkyndige vurdering, skal dette fremgå med argumentasjon i enkeltvedtaket. Dette gjelder også hvis det kun er enkelte punkter ved PPTs fulle anbefaling som ikke etterkommes. Hvis skoleeier/rektor mener at eleven har rett på å motta spesialundervisning etter PPTs sakkyndige vurdering, og at spesialundervisning skal iverksettes, skal enkeltvedtaket inneholde følgende: Innhold (hva slags opplæringstilbud, avvik fra læreplanverket; herunder kompetansemål og timer, hvilke fag avviket skal gjelde for, fritak fra vurdering mv.) Omfang (antall årstimer mv.) Organisering (i klassen/gruppe, liten gruppe, eneundervisning, alternativ opplæringsarena) Kompetanse (lærer, spesialpedagog, logoped, assistent, mv.) Enkeltvedtak vil ha saksbehandlingsfeil hvis det bare omfatter omfanget av spesialundervisningen, ikke vurderer hvilket opplæringstilbud eleven skal ha, eller ikke sier noe om organiseringen av opplæringen, i hvilke fag eleven har behov for særskilt tilrettelegging eller hvilket innhold det skal være i opplæringstilbudet. Enkeltvedtakets varighet må komme tydelig frem av enkeltvedtaket. Som hovedregel, bør ikke enkeltvedtaket gjelde for mer enn ett opplæringsår om gangen. Hvis sakkyndig vurdering er gitt for flere år enn ett, mens enkeltvedtak er fattet for en kortere tidsperiode, må det også vurderes om sakkyndig vurdering må fornyes. Hvis elevens behov anses som stabilt, kan det treffes enkeltvedtak som gjelder for mer enn ett år. Utdanningsdirektoratet skriver at det er viktig at skolen utarbeider et godt system for å vurdere hvilke elever som skal ha enkeltvedtak om spesialundervisning før neste opplæringsår begynner, slik at den sakkyndige vurderingen, enkeltvedtaket og de individuelle opplæringsplanene er ferdig utarbeidet når eleven starter neste opplæringsår. Det er viktig å huske på at enkeltvedtaket er minstekravet til at eleven får et forsvarlig opplæringstilbud, og at det derfor er viktig å overholde det som er fastsatt i enkeltvedtaket. Hvis eleven for eksempel ikke gis det antallet timer som er oppgitt i enkeltvedtaket, kan dette medføre at skolen ikke lenger klarer å tilby eleven et forsvarlig opplæringstilbud, og derfor at skolen ikke oppfyller sine forpliktelser etter opplæringsloven. Individuell opplæringsplan (IOP): Etter at enkeltvedtak om spesialundervisning er fattet, skal det utarbeides en individuell opplæringsplan for eleven. En individuell opplæringsplan kan påbegynnes før enkeltvedtaket er fattet, men kan ikke ferdigstilles og iverksettes før det foreligger et enkeltvedtak om at spesialundervisning skal igangsettes overfor eleven. En individuell opplæringsplan skal bygge på enkeltvedtaket og kan ikke fastsette noe som ikke er innenfor rammene av enkeltvedtaket. Den individuelle opplæringsplanen skal fungere som et 8

9 arbeidsdokument, og kan justeres underveis så lenge den fortsatt er i henhold til enkeltvedtaket og ikke fastsetter noe som enkeltvedtaket ikke omfatter. En IOP skal vise: Mål for opplæringen Innholdet i opplæringen Hvordan opplæringen ellers skal drives Det må komme frem i hvilke fag eller hvilke deler av et fag det skal gis spesialundervisning. Samtykke/klageadgang: Det skal hentes inn samtykke fra elev/foresatte før det sendes henvisning til PPT om utredning. Hvis det er elev/foresatte som har kontaktet skolen for behov for utredning, anses samtykket som implisitt og er ikke nødvendig å inndrive. Det kan likevel være hensiktsmessig å sikre samtykke uavhengig av hvem som initierer utredningen. Det skal også innhentes samtykke før enkeltvedtak fattes. Samtykke både før utredning og før enkeltvedtak fattes er viktig med hensyn til elevens/foresattes klageadgang i forvaltningsloven. Eleven/foresatte har adgang til å påklage både utredning, sakkyndig vurdering og eventuelt enkeltvedtak. Det er særs viktig at eleven/foresatte er gjort kjent med enkeltvedtaket og at de følger med på hvilket opplæringstilbud eleven faktisk får. Eleven/foresatte kan klage til Fylkesmannen dersom spesialundervisningen ikke gjennomføres slik det er fastsatt i enkeltvedtaket. Årsrapport: Årsrapporten skal gi en skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått, samt en vurdering av elevens utvikling. Utviklingen skal vurderes ut fra målene som er satt i elevens individuelle opplæringsplan. Årsrapporten skal bli oversendt både til elev/foresatte og til skoleeier (kommune/fylkeskommune). 3.3 Kort om saksgangen knyttet til spesialundervisning Utdanningsdirektoratets veileder om spesialundervisning operer med seks faser som utgjør saksgangen innen spesialundervisning. 9

10 Figur 1: Veileder spesialundervisning, utdanningsdirektoratet 2014, kapittel 3. Illustrasjonen ovenfor belyser den vanlige saksgangen i de saker der skoleeier har delegert myndigheten til å fatte enkeltvedtak til rektor. Fase 1 er bekymringsfasen, der man fanger opp elever som ikke får et ønsket utbytte av den ordinære opplæringen. Fase 2 er henvisning til PP-tjenesten. Fase 3 er den sakkyndiges vurderinger av elevens behov. Fase 4 er vedtaksfasen, der skolen skal vurdere om eleven, med bakgrunn i den sakkyndige vurderingen fra PP-tjenesten, skal gi eleven rett til spesialundervisning. Fase 5 er planlegging og gjennomføringsfasen. I denne fasen er utarbeidelse av individuell oppfølgingsplan (IOP), som alle elever med spesialundervisning skal ha, sentralt. Fase 6 er evaluering og veien videre, der skolen evaluerer nytten og effekten av de tiltak som er satt i verk. 3.4 Spesialundervisning og tilpasset opplæring Prinsippet om tilpasset opplæring inneholder både den ordinære opplæringen og spesialundervisningen. Prinsippet er hjemlet i opplæringsloven. I denne loven står det blant annet at opplæringen skal tilpasses den enkeltes evner og forutsetninger (bedre kjent som det alminnelige prinsippet om tilpasset opplæring). Dette betyr at alle elever innenfor de ordinære ressursrammene har krav på å få tilpasset undervisningen til sitt eget nivå i rimelig grad. Dette må ikke blandes sammen med retten til spesialundervisning. Eksempler på tilpasset opplæring er organisering av opplæringen, valg av arbeidsmåter og metoder, bruk av lærestoff, ulikt tempo i opplæringen og variasjon av læringsstrategier. 10

11 En elev har rett på spesialundervisning dersom denne ikke har oppnådd et tilfredsstillende utbytte av den ordinære tilpassede undervisningen. Det vil da kunne bli gjort et enkeltvedtak om å sette inn særskilte tiltak for den aktuelle eleven. Enkeltvedtaket om tilbud om spesialundervisning og innholdet i denne undervisningen, skal bygge på en sakkyndig vurdering. Det er den pedagogiskpsykologiske tjenesten (PPT) som har ansvaret for utarbeidelsen av disse vurderingene. Hva eleven skal ha av spesialundervisning kommer frem av den individuelle opplæringsplanen. Denne planen (IOP) skal oppdateres hvert halvår. Ved overgangen mellom grunnskolen og den videregående opplæringen må det for elever som har hatt spesialundervisning på grunnskolenivå gjennomføres en ny sakkyndig vurdering. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for at dette blir gjort, mens det er PP-tjenesten som utarbeider den sakkyndige vurderingen. Et eventuelt enkeltvedtak blir fattet på bakgrunn av sakkyndig vurdering. 3.5 Spesialundervisning i den videregående opplæringen I likhet med elever i grunnskolen har elever i den videregående skolen som ikke har tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen, krav på spesialundervisning. Dette gjelder også lærekandidater, men ikke lærlinger. For søkere til videregående opplæring, som oppfyller vilkårene for inntak, plikter fylkeskommunen å sikre inntak til ett av tre valgte utdanningsprogram. Dette gjelder også for søkere som mangler vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene for eksempel elever med spesialundervisning. Det er fire ulike årsaker til at en elev kan bli tatt inn på videregående på særskilt grunnlag: Fortrinnsrett til et særskilt utdanningsprogram. Her er det fastsatt at søkere med rett til spesialundervisning etter 5-1, som oppfyller vilkårene har rett til inntak til et særskilt utdanningsprogram. Det er et krav at søkeren har en sakkyndig vurdering. Fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsett funksjonsevne. For å få innvilget fortrinnsrett etter denne bestemmelsen må søkeren for det første ha et enkeltvedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1 og for det andre ha sterkt nedsatt fysisk og/eller psykisk funksjonsevne. Søkeren har ikke rett til inntak til en bestemt skole, men fylkeskommunen kan, dersom den finner at det foreligger tungtveiende grunner for det, ta inn denne søkeren til en skole som er særskilt tilrettelagt etter søkerens behov. Dette gjelder også dersom dette er en skole søkeren ikke ville kommet inn på på grunnlag av sin poengsum. Det er ikke et krav om at søkeren har en sakkyndig vurdering. Fortrinnsrett for søker med rett til opplæring i eller på tegnspråk etter opplæringslova 3-9. Det er et krav om at søkeren har en sakkyndig vurdering. Fortrinnsrett for søkere med vedtak om utvidet tid etter opplæringsloven 3-1 femte ledd. Det er krav om at søkeren har et enkeltvedtak om utvidet tid. Det er to grupper av elever med spesialundervisning i videregående. Den ene har mål om full kompetanse og ordinært vitnemål, mens den andre gruppen har mål om kompetanse på lavere nivå, såkalt planlagt grunnkompetanse. 11

12 Andelen elever som har spesialundervisning i videregående er betraktelig lavere enn på ungdomsskolen, og det er mange elever som hadde spesialundervisning på ungdomsskolen som ikke har det i videregående. Skoleåret 2016/2017 var det nasjonalt 2,5 prosent av elevene som hadde spesialundervisning i videregående 1. Temaet spesialundervisning og hvilken effekt dette har, ble igjen aktuelt i april da ekspertgruppen som ble oppnevnt av regjeringen leverte rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge». Gruppen, ledet av professor og pedagogikkforsker Thomas Nordahl, var svært kritisk til det spesialpedagogiske systemet i dag og går så langt som å si at den lovfestede rettigheten til spesialundervisning bør fjernes. Den bør erstattes av et nytt og helhetlig pedagogisk støttesystem med nye bestemmelser, som blant annet sikrer at eleven møter lærere med relevant og formell kompetanse og at hjelpen organiseres så nært eleven som mulig. I dette systemet vil det ikke være nødvendig med en sakkyndig vurdering for å få hjelp. Rapporten tar for seg spesialundervisning i hele skoleløpet, og beskriver også spesialundervisning i den videregående skolen. Det antas at mange av de samme utfordringene som er i grunnskolen også finnes i den videregående skolen, selv om det er mindre empiri på spesialundervisning her. Blant utfordringene er at elevene blir tatt ut av klassen for å få spesialundervisning og segregerende løsninger gir svakere læringsutbytte enn inkluderende løsninger. Det er også, som i grunnskolen, en utstrakt bruk av assistenter og en del av lærere har ikke pedagogisk kompetanse. 3.6 Spesialundervisning i Hedmark fylkeskommune Hedmark fylkeskommune har ansvaret for 14 videregående skoler. For skoleåret 2017/ var det 6840 elever ved disse skolene Hedmark fylkeskommune har vært med på et forskningsprosjekt med IKO-modellen. Dette er et verktøy som gjennom identifisering, kartlegging og oppfølging skal hindre frafall ved videregående skole. Fra høsten har alle skoler i fylkeskommunen tatt dette i bruk. Overordnet ansvar for fagfeltet spesialundervisning er plassert hos enhet for videregående opplæring, avdeling inntak og tilbud. Den praktiske utøvelsen er delegert til de videregående skolene ved rektor. Det gjelder blant annet saksbehandling, enkeltvedtak, individuelle opplæringsplaner og årsrapport. PP-tjenesten er en gjennomgående tjeneste i Hedmark. Folkekommunen har samarbeidsavtaler med kommunene. De sju PP-tjenestene fylkeskommunen har avtale med er: Hamarregionenes Interkommunale Pedagogiske Psykologiske Tjeneste (HIPPT) Odal PP-tjeneste (også ansvarlig for elever ved de videregående skolene i Kongsvinger) PP-tjenesten for Grue og Åsnes PP-tjenesten for Nord-Østerdal PP-tjenesten for Ringsaker 1 Nordahl, Thomas, mfl. () Inkluderende fellesskap for barn og unge 12

13 PP-tjenesten for Elverum, Stor-Elvdal, Våler, Åmot og Hedmark fylkeskommune PP-tjenesten for Trysil/Engerdal. Når det kommer til økonomi, så foretar Hedmark fylkeskommune i utgangspunktet en årlig tildeling til skolene som gjelder for hele skoleåret. For skoleåret 2017/18 ble det tildelt nærmere 74 millioner kroner. Modellen som benyttes innebærer at midler til elever med større behov blir «øremerket», mens resten av midlene fordeles ut i fra søkere med gjennomsnittskarakter på 3,0 eller lavere Rutiner - planlegging, oppfølging og evaluering Noen elever søker om inntak til videregående opplæring etter individuell vurdering. Gjennom dette inntaket vil nye søkere med sannsynlig behov for spesialundervisning bli kjent for både VGO og skolene. Prosessen med dette inntaket starter allerede på høsten, med tilmelding av kommende søkere med store tilretteleggingsbehov. Fylkeskommunen har også innhentet oversikter fra PPT angående elever med store behov i et lengre perspektiv. I mars og april avholdes inntaksmøter mellom fylkesadministrasjonen, de videregående skolene og PPT, hvor disse søkerne blir vurdert i tilknytning til elevinntaket. I inntaket fattes det ikke noen vedtak om spesialundervisning, men det vil ofte foreligge et godt grunnlag for både skolene og PPT med tanke på behovet for spesialundervisning. Veilederen fra Utdanningsdirektoratet er et sentralt verktøy for både skolene og PPT. Her står saksgangen i hele prosessen knyttet til spesialundervisning Arenaer hvor temaet spesialundervisning blir omhandlet: Fagforum for spesialundervisning Nettverksgruppe for spesialundervisning i Østlandssamarbeidet Årlige fylkeskommunale landssamlinger om spesialundervisning Dagsamling for PPT, arrangert av VGO. Rådgiversamling med deltakelse fra ungdomsskoler, videregående skoler, PPT, OT, m.fl. Faste møter med Fylkesmannen i Hedmark og lederne av PPT. Møter i fagråd for PPT Oppfølging og evaluering Saksbehandler på VGO er kopimottaker av: Sakkyndig vurdering fra PPT Enkeltvedtak om spesialundervisning fra skolene Årsrapport fra skolene. Det foretas stikkprøver av saksbehandler på VGO og det gis tilbakemeldinger til PPT eller skole ved feil, mangler osv. 13

14 Det føres ikke statistikk i KOSTRA over bruken av spesialundervisning, men fylkeskommunen fører selv statistikk basert på hva skolene selv melder inn. For de siste seks skoleårene har det vært følgende utvikling: Skoleår Antall I % av elevkullet 2011/ ,6 2012/ ,7 2013/ ,5 2014/ ,6 2015/ ,7 2016/ ,1 Tabell 1 Enkeltvedtak om spesialundervisning Det har vært en reduksjon i antall enkeltvedtak om spesialundervisning i perioden I tilstandsrapporten for videregående opplæringen i Hedmark for 2013/2014 står det at reduksjonen skyldes målbevisst arbeid fra skolene, og at nedgangen er i tråd med den nasjonale målsetningen på feltet Landet 8,3 8,2 8,4 Oppland fylkeskommune 6,7 7,5 7,0 Hedmark fylkeskommune 9,3 8,9 9,2 Tabell 2 Andel netto driftsutgifter til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring 2 2 SSB Tabell: 06428: C. Videregående opplæring - nøkkeltall (F) 14

15 4 Formål, problemstilling og avgrensing Formålet med forvaltningsrevisjonen er å undersøke hvordan de videregående skolene jobber med spesialundervisning, ved å se på om det er etablerte gode rutiner for planlegging, gjennomføring, oppfølging og evaluering av spesialundervisningen. Formålet er belyst gjennom å besvare følgende hovedproblemstilling: Har fylkeskommunen etablert gode rutiner for planlegging, gjennomføring, oppfølging og evaluering av spesialundervisningen? Revisjonen har sett på rutiner rundt elever som allerede er tatt opp på et studieprogram i den videregående skolen. Dermed vil den utelate fortrinnsrett ved inntak (jf. kapittel 6 i forskrift til opplæringsloven). 5 Revisjonskriterier Revisjonskriterier skal begrunnes i og utledes av autoritative kilder innenfor det reviderte området. Autoritative kilder kan være lover, forskrifter, forarbeider, rettspraksis, politiske vedtak herunder mål og føringer, administrative retningslinjer, mål og føringer, statlige føringer og veiledere, andre myndigheters praksis, teori og reelle hensyn som vurderinger av hva som er rimelig, formålstjenlig og effektivt. Revisjonskriteriene utledes med utgangspunkt i problemstillingen og danner grunnlaget for hva de innsamlede data vurderes opp mot. I og med at revisjonskriteriene er uttrykk for en norm eller et ideal for hvordan tilstanden bør være på området, danner kriteriene også utgangspunkt for revisjonens anbefalinger. Disse er i hovedsak utledet fra lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), særskilt kapittel 5, og Utdanningsdirektoratets veileder spesialundervisning. Utledning av revisjonskriteriene er vist i vedlegg A, og revisjonskriterier er presentert innledningsvis i kapittel 7. 6 Metode for revisjonen Valg av metode vil variere etter formålet med forvaltningsrevisjonen og hvilke problemstillinger man ønsker svar på. I denne forvaltningsrevisjonen er dokumentstudier og intervjuer ansett som mest relevant. Dokumentstudier er vurdert som en godt egnet metode for å kunne besvare problemstillingene i prosjektet. Metoden er i stor grad brukt i forbindelse med utledning av revisjonskriterier og som bakgrunn for å klargjøre hvilke rammer Hedmark fylkeskommune opererer innenfor. Dokumentstudier er ikke-påtrengende metoder. Det vil si at det ikke involverer informanter eller respondenter. Metoden brukes til å studere eksisterende materiale, og er mye brukt for anskaffelse av bakgrunnsinformasjon 3. Forvaltningsrevisjonen har tatt en forholdsvis omfattende gjennomgang og vurdering av ulik litteratur og dokumenter, hvilke fremkommer av referanselisten. Særlig Utdanningsdirektoratets veileder for spesialundervisning har blitt mye brukt. 3 Tjora, Aksel (2010:162f) Kvalitative forskningsmetoder i praksis. 15

16 I alle intervjuene er det valgt å benytte en halvstrukturert intervjuguide der man holder seg til tema, men at innfallsvinkel for den som bli intervjuet er åpen. Det er skrevet referat fra oppstartsmøte og fra hvert av de avholdte intervjuene. Referatene er verifisert av de enkelte informantene. De benyttede metodene dokumentstudier og intervjuer befinner seg begge under den grenen av samfunnsvitenskapelige metoder som heter kvalitative metoder. I de kvalitative metoder er det, kort forklart, et fokus på å opparbeide seg mye data om et lite utvalg, mens det i kvantitative metoder, statistikk, et fokus på lite data, men et stort utvalg. Det er problemstillingene som avgjør hvilken metode man bør velge n kontrollutvalget var interessert i at revisjonen ser på var om gir det antall timer med spesialundervisning som det er gjort vedtak om, samt om PPTs anbefalinger blir fulgt opp av skolen, så har vi sett på et utvalg av sakkyndige vurderinger, enkeltvedtak og årsrapporter, som revisjonen har fått tilgang til gjennom ESA, fylkeskommunens saksbehandlingssystem, der alle relevante dokumenter skal ligge. Vi har tilfeldig plukket ut fem enkeltvedtak fra hver skole hvor vi har gjennomført intervjuer. Prosjektet har blitt gjennomført i samsvar med Norges kommunerevisorforbunds standard for forvaltningsrevisjon (RSK001). 6.1 Utvalg av skoler og PP-tjenester Enhet for videregående opplæring har blitt omfattet av en forvaltningsrevisjon knyttet til elevtjenesten i Hedmark fylkeskommune, samtidig som dette prosjektet har pågått. Vi har derfor samkjørt datainnsamlingen knyttet til spesialundervisning med en forvaltningsrevisjon rettet mot elevtjenesten i Hedmark fylkeskommune. Vi har i dette prosjektet gjennomført til sammen 14 intervjuer i hele fylkeskommunen med representanter fra et utvalg skoler og fra PP-tjenestene. Valg av respondenter til intervju er foretatt etter en vurdering av hva som er hensiktsmessig. Vi har gjennomført intervjuene sammen med intervjuene i prosjekt for elevtjenester i fylkeskommunen, så vi har landet på skoler og PP-tjenester, som var hensiktsmessige for begge prosjekter, innenfor de tidsrammene prosjektene har. Hensikten med intervjuene har vært å avklare hvordan rutinene ved skolene er, både internt og i samarbeid med PP-tjenesten, og å se om rutinene er ulike i de ulike regionene i fylket. 16

17 Antall enkeltvedtak om spes.und. Antall elever Elverum ,6 Hamar katedralskole ,6 Jønsberg ,9 Midt-Østerdal ,0 Nord-Østerdal ,0 Ringsaker ,2 Sentrum ,5 Skarnes ,1 Solør ,0 Stange ,7 Storhamar ,9 Storsteigen ,6 Trysil ,3 Øvrebyen ,4 Andre (friskoler) 8 SUM ,1 Tabell 3: Antall elever skoleåret 2016/2017 Antall enkeltvedtak i prosent Revisjonen har forsøkt å velge ut skoler med spredning i antall enkeltvedtak, region og PPT. n revisjonen av ressursmessige hensyn, har gjort prioriteringer i samarbeid med prosjektet om elevtjenester, har vi valgt å se bort fra Trysil videregående og Trysil PPT. De skolene vi har intervjuet er: Hamar katedralskole (få enkeltvedtak) Midt-Østerdal, avd. Nordstumoen (tilrettelagt avdeling der alle elevene har enkeltvedtak om spesialundervisning) Nord-Østerdal (svært få enkeltvedtak og eneste videregående skole tilknyttet Nord-Østerdal PPT) Ringsaker (få enkeltvedtak og eneste videregående skole tilknyttet Ringsaker PPT) Sentrum (tilrettelagt avdeling der alle elevene har enkeltvedtak om spesialundervisning) Solør (gjennomsnittlig antall enkeltvedtak og eneste skole tilknyttet Solør PPT) Storhamar (tilrettelagt avdeling der alle elevene har enkeltvedtak om spesialundervisning) n PPT har en svært viktig rolle i arbeidet med spesialundervisning, har revisjonen også gjennomført kvalitative dybdeintervjuer med ansatte i PP-tjenestene ved et utvalg av PP-kontorene i regionen. Disse er: Hamarregionen Interkommunale pedagogisk psykologiske tjeneste (HIPPT) Odal PPT PP-tjenesten for Nord-Østerdal PP-tjenesten for Ringsaker PP-tjenesten for Elverum, Stor-Elvdal, Våler, Åmot og Hedmark fylkeskommune 17

18 Revisjonen har ikke intervjuet PP-tjenesten for Trysil og Engerdal, siden vi ikke har funnet ressurser til å intervjue Trysil videregående skole. Revisjonen har heller ikke intervjuet PP-tjenesten for Grue og Åsnes på grunn av sykmelding hos ansatte som sitter med kompetansen og erfaringen på dette feltet. 6.2 Utvalg i ESA For å få et mer nøytralt innblikk i prosessen rundt eleven når vedkommende skal ha et enkeltvedtak om spesialundervisning, har vi gjort et utvalg av saker i fylkeskommunens saksbehandlingssystem, ESA, der alle relevante dokumenter skal ligge. Vi har gjort et utvalg av fem elever ved hver skole der vi har foretatt intervjuer. Utvalget er fra starten av dette skoleåret til 23. mai. Dette er gjort for å utelukke tidligere elever. Elevene er valgt ut ved å søke på journalposter med begrepet «spesialundervisning» ved hver skole. Deretter et det plukket ut fem tilfeldige elever som vi har sett videre på 4. Dersom ett utvalgt nummer ikke inneholder navn på elev eller en elev som allerede er plukket ut, vil vi velge neste elev i rekken. Dersom vi er på slutten av listen, vil vi velge elev tidligere i rekken. n elevenes historikk kan gå tilbake flere år (potensielt fem år på videregående), er dette søket ikke begrenset på tid. Funnene er vurdert opp mot revisjonskriteriene (se neste kapittel). Noen elever har byttet skole og har derfor dokumentasjon fra annen skole. Denne informasjonen er tatt med i betraktningen, for eksempel i vurderingen om det er dokumentert at tiltak er gjort før det er bedt om sakkyndig vurdering fra PPT. n noen elever kan ligge i systemet flere ganger, vil denne utvelgelsesmetoden føre til en overvekt av elever med flere poster i ESA-systemet. Dette er en liten svakhet, men vi mener at vår metode likevel vil gi et godt innblikk i hvordan skolene jobber med spesialundervisning. 4 Antall poster er lagt inn i dette systemet 18

19 7 Problemstilling 1 Har fylkeskommunen etablert gode rutiner for planlegging, gjennomføring, oppfølging og evaluering av spesialundervisningen? 7.1 Revisjonskriterier for problemstilling Planlegging og gjennomføring Det skal være dokumentert at skolen har utført tiltak før sakkyndig vurdering er bestilt. Det bør henvises skriftlig til PPT ved behov for sakkyndig vurdering av spesialundervisning. Henvisningen bør inneholde: o o o En beskrivelse av skolens kartlegging Iverksatte tiltak for å tilpasse opplæringen En eventuell evaluering av de tiltakene som er prøvd tidligere Elever som har hatt spesialundervisning i grunnskolen, skal få utarbeidet en ny sakkyndig vurdering ved overgangen til videregående skole. Det skal alltid fattes enkeltvedtak med bakgrunn i den sakkyndige vurderingen. Enkeltvedtak skal si noe om følgene punkter: o Innhold (hva slags opplæringstilbud, avvik fra læreplanverket, herunder kompetansemål og timer, hvilke fag avviket skal gjelde for, fritak fra vurderinger mv.) o Omfang og varighet (antall årstimer (klokketimer) mv.) o Organisering (i klassen/gruppe, liten gruppe, eneundervisning, alternativ opplæringsarena) o o Kompetanse (lærer, spesialpedagog, logoped, assistent, mv.) Klageadgang (klagefrist, klageinstans, framgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter) Hvis enkeltvedtaket avviker fra PPTs vurdering, skal enkeltvedtaket inneholde begrunnelse for avviket fra den sakkyndige vurderingen. Det må foreligge dokumentasjon på at samtykke er inndrevet fra eleven før det ble gjort en sakkyndig vurdering 5. Det bør være dokumentert at eleven har hatt anledning til å sette seg inn i og uttalt seg om PPTs/sakkyndiges vurdering. Alle elever med enkeltvedtak om spesialunderving skal ha en individuell opplæringsplan (IOP), og den bør inneholde følgende temaer: o o Mål for opplæringen Innholdet i opplæringen 5 Revisjonen antar at alle elever i den videregående skolen er 15 år eller eldre, og med dette selv samtykker til spesialundervisning. 19

20 o o Hvordan opplæringen skal gjennomføres (blant annet organisering, bruk av tid og personellressurser) Hvilke fag eller deler av fag det skal gis spesialundervisning i Det skal være samsvar mellom enkeltvedtaket og IOP Oppfølging og evaluering Elever med spesialunderving skal underveisevalueres målt opp mot læringsmålene som er satt i en IOP. Dette skal dokumenteres. Skolen skal utarbeide årsrapporter som skal gi en skriftlig oversikt over den opplæringen eleven har fått og en vurdering av utviklingen til eleven. 7.2 Region Ringsaker Innhentet data fra Ringsaker videregående skole Om skolen Skolen hadde i skoleåret 2016/ elever. Det er fire parallelle klasser på studiespesialisering på VG3, 3 paralleller på VG1 og VG2. Skolen har også påbygging til generell studiekompetanse, helseog oppvekstfag, teknikk og industriell produksjon (TIP), elektrofag, bygg- og anleggsteknikk og service og samferdsel. Elevene er fordelt med omtrent halvparten på studiespesialisering og halvparten på yrkesfag. Skolen har 120 hele stillinger og 140 ansatte. Ringsaker hadde i skoleåret 2016/ enkeltvedtak om spesialundervisning, noe som utgjorde 2,2 prosent av elevmassen. Rutiner I skolens rutinebeskrivelse 6 presenteres et flytskjema for vurdering av behov for spesialundervisning. Her står det at «kontaktlærer og faglærer samarbeider med rådgiver for å prøve ut tiltak over en periode». Det står også at i tilmeldingen til PPT skal det legges ved pedagogisk rapport og en orientering om tiltak som er satt i verk. Det nevnes også at «elever som har sakkyndig vurdering fra ungdomsskolen kan få fattet et midlertidig enkeltvedtak om spesialundervisning inntil ny sakkyndig vurdering foreligger». Gjennomgående PPT oppfattes av skolen som et godt utgangspunkt; de gir gode råd og er gode til å legge til rette. Det er gunstig at PPT er tett på. PPT kjenner eleven godt fra før, noen ganger fra barnehage og grunnskole. Helt nye sakkyndige ville brukt tid på å bli kjent med eleven. For elev og foresatte er det kjente fjes. Det som kan være negativt er at de kan være forutinntatte, men skolen opplever at det i stor grad nullstilles og eleven får en reell vurdering av behovet for spesialundervisning når de skal begynne på videregående. Det er leder for pedagogisk støtte som har ansvar for spesialundervisning, både vedtak og saksbehandling. Han har også kontakt med ungdomsskolene i regionen. Han har også ansvar for 6 Flytskjemaer, rutinebeskrivelser og prosedyrer knyttet til elevenes læringsmiljø, rettigheter og plikter. Denne oppdateres fortløpende, med vår utgave var sist redigert

21 inntaket av elever. Det er rådgiverne som skriver enkeltvedtakene, leder pedagogisk støtte som leser gjennom og kvalitetssikrer og rektor som til slutt endelig kvalitetssikrer og underskriver. Revisor finner ikke rutiner for å skrive enkeltvedtak. I mars har leder for pedagogisk støtte og rådgiverne overgangsmøter med alle rådgiverne i ungdomsskolen. Ungdomsskolene tar med overgangsskjemaene i møtet. Da går de gjennom én og én elev, hvordan han/hun fungerer faglig, sosialt, atferdsmessig, språklig, om det er rus inne i bildet, etc. I møtet vurderer de om eleven har behov for alternativ opplæringsarena. Elevene skal samtykke til dette (alt skal være med samtykke), men det er sjelden elev/foresatte ikke ønsker å dele denne informasjonen med den videregående skolen. På denne måten får skolen oversikt over alle elever som hadde spesialundervisning i ungdomsskolen. Det er færre som har behov for spesialundervisning i videregående enn på ungdomsskolen. Skolen har også inntaksmøte med fylkeskommunen og ser på individuelle søknader. Dette handler om hvordan skolen kan ta imot elever. Elevene får informasjon og PPT har god oversikt. Skolen får beskjed om hvilke elever/foresatte som ønsker å komme på besøk. Jo tidligere eleven vet hva de skal etter sommeren, jo bedre. Elever som tas inn på individuelt grunnlag får beskjed om skoleplass i mai. Stort sett vet skolen hva som kommer før dette, men det er noen som takker nei til plass. Skolen har en tilrettelagt gruppe på helse og oppvekst med lokal læreplan. I denne gruppen handler det om å komme i arbeid og det er fokus på grunnkompetanse. Skolen har gode avtaler med bedrifter. Skolen har rutiner og et flytskjema for å skrive IOP. Det understrekes at IOP er et arbeidsverktøy for lærerne og at det bygger på enkeltvedtaket og den sakkyndige vurderingen. Det nevnes også at IOPen skal «vise mål og innhold i opplæringen, hvordan den skal drives og organiseres.» Rutinene sier også at skolen årlig skal rapportere hvilken undervisning eleven har fått og vurdering av elevens utvikling. Det er faglærer som skriver IOP i hvert fag (med eventuell bistand fra rådgiver), og så er det kontaktlærer som sammenfatter og ferdigstiller IOP-en og sender til rådgiver. Rådgiver godkjenner og leverer IOP-en videre til avdelingsleder for spesialpedagogikk. Det er kontaktlærer som har ansvar for at IOP-en evalueres og eventuelt endres hvert halvår (15. januar og 15. juni hvert skoleår). Enkeltvedtaket blir lagt i Altinn. Denne og IOP blir lagt i elevens utdanningsmappe. For å få OLA (opplæringsavtale) må eleven søke om spesialundervisning. Det er en del foreldre som er misfornøyd med at PPT skal involveres. Skolen starter opp et midlertidig tiltak, fordi det tar tid å få sakkyndig vurdering fra PPT hvis de har mye trøkk i en periode. Skolen følger veilederen fra Utdanningsdirektoratet. Denne å være veldig grei å bruke. Skolen kan også ringe enhet for videregående opplæring ved behov. Utfordringer Det er utfordrende at skolen får budsjettet for spesialundervisning så sent som i juni. Da er det kun noen måneder til skolestart. I hvert fall på en liten skole har det mye å si. Det er utfordrende å få tak i personer om sommeren, og ansatte vet ikke om de har jobb etter sommeren. Dette er dårlig 21

22 personalpolitikk. Skolen lurer på hva som er årsaken til at det kommer så sent. Skolen har heller ikke mulighet til å beregne omtrent hvor mye penger de får. Skolen ønsker å få det i april/mai, når prøveinntaket er klart Innhentet data fra Ringsaker PPT PPT jobber omkring 40 prosent mot videregående. Det er totalt to stillinger som jobber med Ringsaker videregående. PPT er en gjennomgående tjeneste, og gir dermed tjenester til barn i førskolealder, i grunnskolen, videregående skole og voksenopplæringen. Rutiner/dokumentasjon PPT følger veilederen til Utdanningsdirektoratet. Det er alltid ny sakkyndig vurdering ved overgang fra ungdomsskole til videregående. n Ringsaker har en gjennomgående PPT, tror de overgangen fra ungdomsskole til videregående blir enklere for eleven. Skolen og PPT har overgangsmøter fra november til januar. For de elevene som har spesialundervisning i ungdomsskolen, har PPT møter med eleven, foresatte, rådgiver ved ungdomsskolen. I dette møtet bestemmer de om det skal søkes videregående på individuelt grunnlag. Det er et fåtall som søker på individuelt grunnlag. For elever med utfordringer som PPT ikke vet om fra ungdomsskolen er det ofte lærer som fanger opp og gir beskjed videre til rådgiver ved skolen. Hver tredje uke har PPT samarbeidsmøter med rådgiverne og leder for spesialpedagogisk avdeling ved skolen. Her drøftes oppfølgingsbehov for enkeltelever, klasser m.m. Det er stort sett skolen som sender henvisninger til PPT, men elev/foresatte kan også henvende seg direkte til PPT. Behovet for henvisning til PPT drøftes alltid i den faste samarbeidstiden, og det vurderes om det må til mer kartlegging før henvisning. Det skal alltid ligge ved pedagogisk rapport fra skolen når det sendes en henvisning. Det er oftere barn som søker selv. PPT starter alltid opp prosessen med samtale med elev og foresatte, og planen lages ut fra denne samtalen. Det er viktig å snakke med elevene, og spørre om han/hun blir likt, hva han/hun synes selv, har han/hun en venn, observasjon, sosiogram og relasjon elev/lærer. De gjør denne undersøkelsen etter en avtalt metodikk og pedagogisk analyse. Etter at all informasjon er samlet og saken er godt nok opplyst og den sakkyndige vurderingen er formulert, er hovedregel at denne sendes hjemmet for at foreldrene og eleven selv skal gjøre seg kjent med innholdet før den sendes til vedtaksorgan. Det bes om at de tar kontakt om de har innspill til endringer eller andre kommentarer. PPT gjør en vurdering før den sendes, om foresatte eller eleven selv skal inviteres til PPT eller til den videregående skolen hvor den da kan gjennomgås eller de får lese gjennom sammen med saksbehandler. Dette dokumenteres i PPTs fagsystem Visma PPI. Det skal gjøres en sakkyndig vurdering vedrørende behov for spesialundervisning innen «rimelig tid» ifølge veilederen fra Udir. Dette antydes til å være innen tre måneder. Det varierer hvor lang tid det tar, noen ganger går de litt over fristen. Skolen setter i gang individuelle tilpasninger / midlertidige tiltak innenfor ordinær undervisning. 22

23 Det er ingen systematikk i arbeidet med om anbefalingene de kommer med til skolen blir fulgt opp. De ser lite til hva som skjer etter at de har skrevet sakkyndig vurdering. PPT kunne ønske at de var mer involvert i hverdagen. Utfordringer Følelsen av at de ikke har god nok oversikt over den ordinære undervisningen. De skulle gjerne snakket med lærerne, siden de ikke har god nok kommunikasjon om de tiltakene som kommer før spesialundervisning. Det er mange lærere å forholde seg til. De vet ikke hva slags evaluering skolen har av tiltakene. Det er en tradisjon rundt læring som PPT ikke alltid blir involvert i. Dette er annerledes i grunnskolen der de har en mer omforent måte å jobbe på. Dette er i ferd med å bli bedre, og de jobber med å endre systemet fra utelukkende å fokusere på elev til også å ha et mer kontekstbasert/relasjonsbasert fokus Resultater fra stikkprøver ved Ringsaker videregående skole Det virker som om Ringsaker har gode rutiner når det kommer til henvisning til PPT. Enkeltvedtakene sier noe om punktene de skal inneholde, i henhold til fastsatte kriterier. Skolen er også nøye på at samtykke er innhentet fra elev før det blir bedt om sakkyndig vurdering. Det virker også som om det er rutiner på at eleven får uttale seg om den sakkyndige vurderingen. Når det kommer til IOP, underveisevaluering og årsrapport, er det umulig å si noe om dette fordi det ikke ligger i ESA (rutinene er at underveisevalueringene skal ligge i It s Learning, men dette har ikke revisor vært inne og undersøkt), og at revisor ikke har hatt tilgang til disse. Det er det ikke umulig at skolen har skrevet dette, men ikke lagt det i ESA Revisors vurdering Ringsaker videregående skole Det ser utfra intervjuer med skolen, dokumenter fra skolen og intervju med PPT som skolen har rutinene i orden for spesialundervisning. Samarbeidet mellom skole og PPT er godt i forbindelse med forarbeidet før enkeltvedtak blir fattet, men PPT er usikre på om deres anbefalinger blir fulgt opp. De ønsker også å bli mer involvert i arbeidet læreren gjør rundt eleven. Ringsaker har dokumentert at skolen har utført tiltak før sakkyndig vurdering er bestilt og de henviser skriftlig til PPT ved behov for sakkyndig vurdering av spesialundervisning. PPT utarbeider ny sakkyndig vurdering ved overgangen til videregående skole. Enkeltvedtakene fattes med bakgrunn i den sakkyndige vurderingen og sier noe om følgende punkter: innhold, omfang og varighet organisering, kompetanse og klageadgang. Enkeltvedtaket avviker ikke fra PPTs vurdering i de tilfellene revisjonen har observert. Skolen og PPT er gode på å involvere eleven i prosessen og det foreligge dokumentasjon på at samtykke er inndrevet fra eleven før det ble gjort en sakkyndig vurdering og det er stort sett dokumentert at eleven har hatt anledning til å sette seg inn i og uttalt seg om PPTs/sakkyndiges vurdering. Dette har PPT ansvar for og følger opp, samt dokumenterer. Om alle elever med et enkeltvedtak har en individuell opplæringsplan (IOP) er vanskelig å si siden det ikke ligger i ESA, men det er rutiner på at faglærer skriver dette i hvert fag og kontaktlærer som sammenfatter og ferdigstiller den sender til rådgiver. Det virker utfra de gjennomførte intervjuene at dette gjøres, men revisjonen har ikke sett disse. Derfor kan vi ikke konkluderer med om det er samsvar mellom enkeltvedtaket og IOP. 23