RAPPORT. Svarthammaren og Pållifjellet vindpark - Fagutredning Skyggekast. SAE Vind

Transkript

1 RAPPORT Svarthammaren og Pållifjellet vindpark - Fagutredning Skyggekast SAE Vind Februar 2010

2 Kunde: SAE Vind Dato: 22.februar 2010 Rapport nr.: Prosjekt nr.: Prosjektnavn: Svarthammaren og Pållifjellet vindpark Emneord: Skyggekast Sammendrag: Ask Rådgivning AS har på oppdrag fra SAE Vind utarbeidet skyggekastberegninger i forbindelse med planene om en vindpark på Svarthammaren og Pållifjellet i Snillfjord kommune. Skyggekastberegningene og -vurderingene har tatt utgangspunkt i revidert utbyggingsløsning fra juli Det er lagt opp til to utbyggingstrinn med ca. 99 MW i trinn 1, og ca. 288 MW ved full utbygging(trinn 1+2). Svarthammaren og Pållifjellet vindpark har middels negative konsekvenser for bosetting og bebyggelse med henblikk på skyggekast ved full utbygging og små negative konsekvenser i trinn 1. Ingen helårsbebyggelse er berørt med mer enn 5 timer forventet skyggekast i løpet av et år. I full utbyggingsløsning blir ei hytte ved Stengvatnet berørt i et omfang på mer enn 10 timer i et normalår. Ei sæter inne i vindparkområdet berøres i et større omfang med over 50 skyggetimer per år. Sammenlikning av basisløsning og revidert utbyggingsløsning viser at skyggekastomfanget er redusert. Rev. Dato Utarbeidet av: Lars Bendixby 22.februar 2010 Kontrollert av: Einar Berg Ansvarlig: Ask Rådgivning Prosjektleder: Elise Førde E-post: askrad@askradgivning.no Rapportnr

3 FORORD Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for SAE Vind i forbindelse med planene for utbygging av en vindpark på Svarthammaren og Pållifjellet i Snillfjord kommune. Rapporten behandler hvordan skyggekast fra turbinene kan virke inn på omgivelsene. Rapporten inneholder isoskyggekart samt kalendere for skyggekast på et utvalg representative skyggemottakere på de viktigste kjente steder rundt vindparken som vil bli eksponert. Lars Bendixby, Ask Rådgivning har utarbeidet rapporten. Soltimeberegningene er gjort av Anja Saxebøl og Erik Berge, Kjeller Vindteknikk AS. Driftstimedata og fordeling på vindsektorer er basert på produksjonsberegninger som er utført av Wind and Site. Skyggekastberegningene er utført av Lars Bendixby med beregningsmodulen i programmet WindPro 2.6. Oslo, februar 2010 Lars Bendixby Svarthammaren og Pållifjellet vindpark 3 Skyggekast

4

5 INNHOLD Sammendrag Kort om refleksblink Hva er skyggekast? Metode og datagrunnlag Isoskyggekart Beregninger for utvalgte skyggemottakere Konsekvensvurderinger Konsekvensvurdering for full utbygging (trinn 1+2) Konsekvensvurdering for trinn 1 ved trinnvis utbygging Friluftsinteresser og fremtidig bebyggelse Oppsummering Endringer i skyggekast med revidert utbyggingsløsning Avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser Referanser Vedlegg: Skyggekastberegninger for Svarthammaren og Pållifjellet vindpark full utbygging (trinn 1+2), og trinn 1 ved trinnvis utbygging: - Hovedresultat - Isoskyggekart - Grafisk skyggekartkalender for skyggemottakere - Årskalendere for skyggemottakere - Grafisk kalender per turbin - Kalenderblader per turbin - Skyggekastberegninger for Svarthammaren og Pållifjellet vindpark basisløsning - full utbygging: - Hovedresultat - Isoskyggekart Svarthammaren og Pållifjellet vindpark 5 Skyggekast

6 Oversikt over figurer Figur 1. Grafisk kalender for skyggekast (worst case) i Engvika ved full utbygging. Se vedlagte kalendere for tegnforklaring...20 Figur 2. Grafisk kalender for skyggekast (worst case) ved Kvernstad ved full utbygging. Se vedlagte kalendere for tegnforklaring...21 Figur 3. Grafisk kalender for skyggekast (worst case) ved Stengvatnet ved full utbygging. Se vedlagte kalendere for tegnforklaring...22 Figur 4. Grafisk kalender for skyggekast (worst case) ved Kvernstadlia ved full utbygging. Se vedlagte kalendere for tegnforklaring...23 Figur 5. Grafisk kalender for skyggekast (worst case) i trinn 1 i Kvernstad. Se vedlagte kalendere for tegnforklaring Figur 6. Grafisk kalender for skyggekast (worst case) i trinn 1 i Kvernstad. Se vedlagte kalendere for tegnforklaring Figur 7. Grafisk kalender for skyggekast (worst case) i trinn 1 i Kvernstadlia. Se vedlagte kalendere for tegnforklaring Oversikt over tabeller Tabell 1. Solskinnssannsynlighet på Værnes flyplass fordelt på måneder, her implementert for Svarthammaren og Pållifjellet vindpark. Tabell utarbeidet av Kjeller Vindteknikk AS...16 Tabell 2. Forventet fordeling av driftstid på 12 retningssektorer basert på Wind and Site s produksjonsberegning for Svarthammaren Tabell 3. Beregnet skyggekastomfang for de 7 utvalgte skyggemottakerne worst case og forventede verdier ved full utbygging (trinn 1+2) Tabell 4. Beregnet skyggekastomfang for de 7 utvalgte skyggemottakerne worst case og forventede verdier i trinn Tabell 5. Rangering av turbiner etter skyggekastomfang ved full utbygging (trinn 1+2) Tabell 6.Rangering av turbiner etter skyggekastomfang trinn Tabell 7.Sammenstilling av skyggemottakerne som viser belastning i skyggetimer per år i basis- og full revidert utbyggingsløsning (trinn 1+2). Tabellen viser også hvilke turbiner som forårsaker skyggekast ved de ulike skyggemottakerne Rapportnr

7 SAMMENDRAG Ask Rådgivning AS har på oppdrag fra SAE Vind utarbeidet skyggekastberegninger i forbindelse med planene om en vindpark på Svarthammaren og Pållifjellet i Snillfjord kommune. Det er gjort en tolkning av beregningene og en vurdering av konsekvensene knyttet til skyggekast rundt Svarthammaren og Pållifjellet vindpark. Det finnes per i dag ikke en omforent metode for konsekvensvurdering av skyggekast, men som for andre virkningstemaer er det angitt en konsekvensgrad basert på en skjønnsmessig vurdering av skyggekastingens omfang og art. Skyggekastomfanget fra Svarthammaren og Pållifjellet vindpark er vurdert i henhold til krav i NVE s utredningsprogram for Svarthammaren og Pållifjellet vindpark av desember 2008: Det skal gjøres en vurdering av om eventuelle skyggekast og refleksblink kan påvirke friluftsliv og eksisterende/fremtidig bebyggelse. Dersom nærliggende bebyggelse blir berørt av skyggekast og/eller refleksblink, skal det gjøres en kort vurdering av omfanget og variasjon gjennom året og døgnet. Det skal utarbeides et kart som viser skyggekast fra vindparken. Bebyggelse som blir berørt av skyggekast skal angis på kartet Skyggekastberegningene og -vurderingene har tatt utgangspunkt i revidert utbyggingsløsning fra juli 2009, og er basert på en eksempelløsning med 3,0 MW vindturbiner. Det er foretatt beregninger for en full to trinns utbygging (trinn 1+2) som totalt utgjør 288 MW, og for trinn 1 ved trinnvis utbygging. Trinn 1 utgjør alene ca 99 MW. Refleksblink Vindturbinblader produseres med glatt overflate for å produsere optimalt og for å unngå at skitt fester seg. Helt refleksfri blader finnes ikke. Men sjenanse fra refleksblink opptrer likevel forholdsvis sjeldent. I vindturbinenes første driftsår vil det normalt skje en halvering av refleksvirkningen. Beregning av skyggekast En vindturbin skiller seg ut fra andre høye byggverk og installasjoner med sine roterende turbinvinger. Normalt vil man bare observere den direkte bevegelsen når man betrakter turbinene. Men under spesielle omstendigheter vil turbinen stå i en posisjon mellom solen og betraktningssted. Da vil turbinvingene sveipe foran solskiven og kaste en bevegelig skygge som vil projiseres mot betraktningsstedet i et repeterende mønster. Dels vil man oppleve dette som en sveipende skygge over en flate. Dels vil man merke en hurtig skifting mellom direkte lys og korte glimt med skygge. Dette kan være sjenerende mens fenomenet pågår. Vi kaller et slikt betraktningssted som er utsatt for skyggekast for en skyggemottaker. En skyggemottaker er altså eksponert for en roterende skygge i løpet av mer eller mindre avgrensende tidsrom ettersom solen beveger seg i sin solbane. Svarthammaren og Pållifjellet vindpark 7 Skyggekast

8 En skyggemottaker kan for eksempel være en vertikal flate som et vindu eller en vegg, eller en horisontal flate som en terrasse eller en markflate. Problemet er størst der flaten er ensartet (slik som en vegg eller et terrassegulv), men også på for eksempel lyngmark og rabber vil den sveipende skyggen være godt observerbar selv om den er noe mer utvisket i konturene. Skyggekastomfanget avhenger først og fremst av: - hvilken retning og posisjon vindturbinen står i sett fra skyggemottakeren - avstanden og relativ terrengplassering mellom vindturbin og skyggemottaker - størrelsen på vindturbinens rotor, og til en viss grad turbinens navhøyde Ettersom høyden på solbanen over horisonten varierer gjennom året, vil solen passere bak en skyggekastende turbin i en mer eller mindre avgrenset periode. Hvor lang denne perioden er, og når den opptrer, kan beregnes. Det er ved klarvær og solskinn at fenomenet opptrer, da det i overskyet vær ikke vil være en kontrast mellom sol og skygge som er tilstrekkelig merkbar til at den normalt vil bli karakterisert som et problem. På denne bakgrunn er det foretatt en worst case beregning der man beregner den teoretiske maksimalbelastningen på en skyggemottaker (solen skinner alltid, turbinen går hele tiden, og den står vendt direkte mot skyggemottakeren), som kan sammenholdes med en real case beregning der man tar utgangspunkt i gjennomsnittsverdier for faktiske soltimer for årets 12 måneder, turbinens antatte driftstid (ved vindhastigheter på over 3 m/sek.), og fordeling på ulike vindretninger (12 sektorer) som gjør at turbinen står mer eller mindre bortvendt fra skyggemottaker. Det er for Svarthammaren og Pållifjellet vindpark utarbeidet isoskyggekart som viser soner rundt vindparken med antall timer med skyggekast per år (real case). Det finnes ingen fastsatte regler i Norge for hva som er akseptabel skyggekastbelastning, men i Danmark brukes 10 timer samlet per år som en makismalgrense. Det er i hovedsak denne grenseverdien vi vurderer beregnede verdier mot. Disse kartene er supplert med skyggekalendere for sju utvalgte skyggemottakere som kan forvente skyggekasteksponering fra turbiner i Svarthammaren og Pållifjellet vindpark. De sju skyggemottakerne er Krokstadøra, Melvatnet, Mjønesaunet, Engvika, Kvernstad, Stengvatnet og Kvernstadlia. De representerer en blanding av våningshus, helårsboliger og fritidsbebyggelse, samt offentlige plasser og en campingplass. Skyggekalenderne viser når skyggekast kan inntre på hver av årets dager, varigheten, og hvilke turbiner det er som forårsaker skyggekast. Det finnes også en grafisk oversikt som viser hovedtrekkene i det som er gjengitt i tabellkalenderne. Konsekvensbeskrivelse - full utbygging (trinn1+2) Svarthammaren og Pållifjellet vindpark har begrensede konsekvenser for helårsbosetning med henblikk på skyggekast. Ingen helårsbebyggelse synes å være berørt med over 5 timer forventet skyggekast i løpet av et år. Ei hytte ved Stengvatnet er den av de utvalgte skyggemottakerne som er mest eksponert med 11 timer og 4 minutter per år. Omfanget er dermed over grensen på 10 timer som anses som akseptabelt i Danmark, og vurderes som stort. De resterende skyggemottakerne er berørt fra ubetydelig til middels grad. 8

9 Det er med unntak av for noen bygninger syd og øst i området begrenset skyggekastomfang fra vindparken. Ei koie som ligger ved Krokstadtjørna vil kunne berøres med mer enn 10 timers skyggekast per år. Dette gjelder også for tre seterbygninger syd i området mellom Sæteråskammen og Klungerviksletta. En seterbygning i samme området vil kunne forvente mer enn 50 timers skyggekast per år (Vilvangsætra). Bebyggelse ved Feta, Skjerbogen, Kvernstad og Mjønesaunet vil kunne motta ubetydelige mengder skyggekast med inntil 2 timers skyggekast per år. Det samme gjelder for en bygning i sydenden av Hæggstadsætervatnet, enkelte bygg ved Melvatnet og Slørdalsvatnet og for noe spredt bebyggelse sydøst i kartet i nærheten av Breivika. Bebyggelsen i Engvika, ei hytte ved Hæggstadsætervatnet, ei hytte ved Ryplitjørna, samt noe bebyggelse sydvest i influensområdet vil berøres med inntil 5 timers skyggekast per år. Ei koie i nordenden av Kvernstadlivatnet vil kunne forvente inntil 10 timers skyggekast per år. Helårsbebyggelse er generelt lite berørt, men enkelte bygg inne i vindparken berøres i et stort omfang. Konsekvensene av skyggekast vurderes samlet som middels negativ ved full utbygging. Konsekvensbeskrivelse - Trinn 1 ved trinnvis utbygging Når det gjelder trinn 1 er omfanget av skyggekast svært begrenset. Tre av syv skyggemottakere berøres, men ingen av disse eller annen bebyggelse mottar skyggekast på mer enn 5 timer per år. Konsekvensene av skyggekast vurderes samlet som små i trinn 1. Friluftsinteresser og fremtidig bebyggelse Svarthammaren og Pållifjellet er i gjeldende kommuneplan for Snillfjord avsatt som LNF-område, men med skravur som viser områder som båndlegges til vindkraft. Dette innebærer at det ikke kan planlegges fritids- eller annen bebyggelse i planområdet for vindparken. Det er også avsatt et LNF-område med spredt fremtidig fritidsbebyggelse nordvest for vindparken. Dette berøres av ubetydelig skyggekast med inntil 2 timer per år ved Skjerbogen og Feta. Endringer i skyggekast med revidert utbyggingsløsning Under plan- og utredningsarbeidet er utbyggingsplanene blitt endret på bakgrunn av innspill fra samrådsprosess, konsekvensutredninger og tekniske vurderinger. Tidligere vurdert løsning (mars 2009) og er i rapporten omtalt som basisløsningen. Sammenlikning av isoskyggekartene fra basisløsningen med den fulle, reviderte utbyggingsløsningen viser at omfanget av skyggekast er redusert som følge av planendringene. Bebyggelsen nord for planområdet har redusert skyggekastomfang. Bebyggelse ved Klungervik og Breivik som tidligere kunne forvente skyggekast har ingen skyggekastpåvirkningen med de nye utbyggingsløsningene. Sydøst i kartet har Krokstadøra, som tidligere kunne forvente inntil to timers skyggekast per år i enkelte områder, ingen skyggekastpåvirkning ved revidert utbyggingsløsning. Bebyggelsen ved Midtgarden og Melvatnet har også fått betydelig redusert eller eliminert skyggekastpåvirkning med den reviderte utbyggingsløsningen. Av de utvalgte skyggemottakerne, har antallet som berøres blitt redusert fra seks av syv i basisløsningen, til fire av syv i den reviderte løsningen. Svarthammaren og Pållifjellet vindpark 9 Skyggekast

10 Tre av de fire berørte skyggemottakerne i revidert utbyggingsløsning har fått redusert skyggekastomfang i forhold til i basisløsningen. Ellers er det verdt å merke seg at skyggemottakeren ved Kvernstadlia har fått redusert belastningen til godt under den kritiske grenseverdien på 10 timer. Avbøtende tiltak Skyggekastpåvirkningen mot helårsbebyggelse i Engvika og Kvernstadområdet, er i gjeldene planløsning såpass redusert at det ikke anses som nødvendig å gjøre avbøtende tiltak i disse områdene. Skyggekastanalysen indikerer at det er enkelte turbiner i indre del av planområdet som forårsaker stort skyggekastomfang. Spesielt gjelder dette for hytta ved Stengvatnet der det er turbin 58 som forårsaker mest skyggekast. Ved å fjerne eller endre plasseringen til disse turbinene kan det oppnås betydelig mindre skyggekastbelastning. En annen mulighet for å redusere skyggekastbelastningen er å montere en automatikk som stanser de aktuelle turbinene i de tidsrom der de påfører naboer skyggekast. En slik metode er beskrevet av Danmarks Vindmølleforening (2002), og også gjennomført i praksis. Man monterer en lyssensor på turbinen slik at den bare stanser på de dager hvor solen skinner, og i de tidsintervall hvor beregningsprogrammet påviser skyggekast. Årlig driftstap ved tiltaket vil ikke bli stort hvis man for eksempel iverksetter et slikt tiltak for den ene hytta ved Kvernstad. Oppfølgende undersøkelser Eventuell montering av lyssensor på en eller flere turbiner som forårsaker skyggekast vurderes i tilknytning til eventuell detaljplan. 10

11 1. KORT OM REFLEKSBLINK Vindturbinblader produseres med glatt overflate for å produsere optimalt og for å unngå at skitt fester seg. Turbinbladenes refleksjonsverdier skal normalt være oppgitt i turbinenes typegodkjennelse der dette foreligger. Danmark har en slik typegodkjenningsordning. Helt refleksfrie blader finnes ikke. Men sjenanse fra refleksblink opptrer likevel forholdsvis sjeldent. I vindturbinenes første driftsår vil det normalt skje en halvering av refleksvirkningen. Bladoverflaten kan antirefleksbehandles ved en prosedyre som gir et lavt glanstall (Danmarks Vindturbinforening 2002). Det er ganske vanlig i Danmark at det fra lokale myndigheter fremmes krav om antirefleksbehandling som del av planleggingen av vindparker. Svarthammaren og Pållifjellet vindpark 11 Skyggekast

12 2. HVA ER SKYGGEKAST? En vindturbin skiller seg ut fra andre høye byggverk og installasjoner med sine roterende turbinvinger. Normalt vil man bare observere den direkte bevegelsen når man betrakter turbinene. Men under spesielle omstendigheter vil turbinen stå i en posisjon mellom solen og betraktningssted. Da vil turbinvingene sveipe foran solskiven og kaste en bevegelig skygge som vil projiseres mot betraktningsstedet i et repeterende mønster. Dels vil man oppleve dette som en sveipende skygge over en flate. Dels vil man merke en hurtig skifting mellom direkte lys og korte glimt med skygge. Dette kan være sjenerende mens fenomenet pågår. Vi kaller et slikt betraktningssted som er utsatt for skyggekast for en skyggemottaker. En skyggemottaker er altså eksponert for en roterende skygge i løpet av mer eller mindre avgrensende tidsrom ettersom solen beveger seg i sin solbane. En skyggemottaker kan for eksempel være en vertikal flate som et vindu eller en vegg, eller en horisontal flate som en terrasse eller en markflate. Problemet er størst der flaten er ensartet (slik som en vegg eller et terrassegulv), men også på for eksempel lyngmark og rabber vil den sveipende skyggen være godt observerbar selv om den er noe mer utvisket i konturene. Skyggekastomfanget avhenger først og fremst av: - hvilken retning og posisjon vindturbinen står i sett fra skyggemottakeren - avstanden og relativ terrengplassering mellom vindturbin og skyggemottaker - størrelsen på vindturbinens rotor, og til en viss grad turbinens navhøyde En sektor mellom sørvest og sørøst for turbinen vil aldri bli berørt av skyggekast på Svarthammaren og Pållifjellets breddegrader. Rett i sør står solen høyest på himmelen, og der vil skyggen ikke kastes så langt ut som mot en vestlig eller østlig posisjon. Fordi skyggen kastes lengst når solbanen er lav, er det typisk om morgen og kveld skyggekast inntreffer, og ofte også mer i vintermånedene enn om sommeren. Men det er nødvendig med eksakte beregninger for å få et klart begrep om skyggekastproblematikken. Ettersom høyden på solbanen over horisonten varierer gjennom året, vil solen passere bak en skyggekastende turbin i en mer eller mindre avgrenset periode. Hvor lang denne perioden er, og når den opptrer, kan beregnes. Det er ved klarvær og solskinn at fenomenet opptrer, da det i overskyet vær ikke vil være en kontrast mellom sol og skygge som er tilstrekkelig merkbar til at den normalt vil bli karakterisert som et problem. I denne rapporten er det gjort en beregning av skyggekastomfanget forårsaket av en utbygging av Svarthammaren og Pållifjellet vindpark. 12

13 3. METODE OG DATAGRUNNLAG Skyggekastberegningene er gjort med beregningsmodulen i programmet WindPro 2.6. For å belyse skyggekastproblemet er det gjort to typer beregninger: 3.1 Isoskyggekart For hvert av de to alternativene er det laget et isoskyggekart som viser soner rundt turbinene fordelt på samlet antall timer per år hvor skyggekast inntreffer. Det finnes flere alternative beregninger for å beskrive skyggekastomfanget. Andre beregninger som kan gjøres i modellen, er: - samlet antall dager per år med skyggekast - maksimalt antall minutter per dag som skyggekast inntreffer Det er stort sett anerkjent internasjonalt at samlet antall timer per år er den beste indikatoren på skyggekastomfanget. Som et supplement som utfyller bildet av skyggekastmønsteret bedre, gjøres det også beregninger for noen utvalgte (representative) skyggemottakere. 3.2 Beregninger for utvalgte skyggemottakere Det er etter vår vurdering ikke likegyldig når skyggekast inntreffer, og dette bør tillegges en viss vekt. På en eiendom vil det trolig være en god del mer sjenerende med skyggekast på en terrasse om ettermiddag og kveld i sommermånedene, enn med skyggekast på formiddagen en vinterdag. Om oppholdsrom vender mot skyggekastende vindturbiner vil også ha betydning. Det kan være sjenerende med skyggekast inn på frokostbordet, mens det neppe har noen stor betydning om fenomenet inntrer i en bod. Så detaljert kartlegging av enkelteiendommer er ikke praktisk gjennomførbart i en konsekvensutredning. Det er derfor valgt ut noen representative steder innenfor influensområdet der man kan forvente skyggekast, og der man har tatt inn som forutsetning at det er fri sikt til de synlige turbinene. Terrengmodell er integrert i beregningene slik at skjermingseffekter av terreng mellom betrakterstandpunkt og turbin er hensyntatt. Det er tatt utgangspunkt i standardvinduer på 1 x 2 meter for bygninger med antatt helårs bostandard, og 1 x 1 meter for enklere hytter (herunder også campinghytter). Ut fra kartstudier (FKB - underlag og tolkning av kart) er det valgt ut følgende sju skyggemottakere, som representerer noen av de antatt eksponerte stedene med bygninger i området i og rundt Svarthammaren og Pållifjellet: Krokstadøra: Melvatnet: Mjønesaunet: Engvika: Kvernstad: Uteareal i tettstedssentrum sørøst for vindparken. Hytte øst for vindparken Campinghytte nordøst for vindparken Våningshus nord for vindparken Våningshus nord for vindparken Svarthammaren og Pållifjellet vindpark 13 Skyggekast

14 Stengvatnet: Kvernstadlia: Hytte vest for vindparken Fritidsbolig sentralt i vindparken For Krokstadøra har man definert en uteplass på 5 x 5 meter sentralt i det parkmessig opparbeidede området i Krokstadøra sentrum. Noen av bygningene har én klart definert eksponert retning mot vindparken. Det gjelder bebyggelsen i Engvika og ved Kvernstad, og hyttene ved Melvatnet. De øvrige hyttene (Mjønesaunet campinghytte, Stengvatnet og Kvernstadlia) har ikke en slik klart fremherskende eksponeringsretning, så der har det vært kalkulert med en worst case-betraktning ( drivhustilstand ) som forutsetter fri sikt til alle de synlige turbinene i vindparken. Det gjelder naturlig nok også plassen i Krokstadøra sentrum. Det har ikke vært gjort noen beregning av eventuell kumulativ skyggekastbelastning fra Svarthammaren og Pållifjellet og andre tilgrensende vindparker. Det vil eventuelt kunne være kumulative effekter sammen med Remmafjellet og Geitfjellet vindparker som vil kunne gi utslag, men omfanget av belastning fra flere vindparker antas å være lite eller fraværende. Det tas forbehold om at det kan finnes jakt- og fiskebuer i vindparken som ikke ligger i kartgrunnlaget, som kan bli mer berørt av skyggekast enn det som er oppgitt her. For de sju utvalgte skyggemottakerne er det laget skyggekastkalendere som for hver dag i året viser når skyggekast kan inntre, og hvor lenge den varer (under forutsetning av fullt sollys). Kalenderne viser også hvilke turbiner som forårsaker skyggekastingen. Videre er det laget kalendere som viser skyggekasteffektene som den enkelte turbin genererer. Både tabellariske kalendere og grafiske oversikter finnes bak i rapporten. Der analysen viser at det ikke vil forekomme skyggekast, er de aktuelle kalenderbladene sløyfet Influensområde for skyggekast Skyggekastproblemet avtar med økt avstand mellom turbin og skyggemottaker. Jo lengre unna turbinen står, dess smalere blir skyggen. Effekten svekkes ytterligere ved at disen i luften visker ut kontrasten mellom solbelyst og skyggelagt flate. På en eller annen avstand må problemet kunne regnes som ubetydelig eller fraværende. Hvis man ser bort fra diseffekten, er det bredden på turbinbladene som bestemmer størrelsen på skyggeflaten. For turbiner i den størrelsesorden det er snakk om i Svarthammaren og Pållifjellet vindpark, regnes det vanligvis med at skyggekastproblemer er merkbare på avstander opptil 1-1,5 km. Turbintypen som er lagt til grunn i beregningene er de samme som er brukt i visualiseringene i landskapsrapporten, en 3,0 MW Vestas V turbin med 80 m navhøyde og 90 m rotordiameter. Når solen står lavere enn 3 0 over horisonten, er solintensiteten så lav at det vurderes slik at det ikke foreligger noen skyggekastsituasjon Teoretisk skyggekastpåvirkning (worst case) Teoretisk sett kan omfanget beregnes under følgende forutsetninger: 14

15 - solen skinner konstant i alle timer med dagslys - turbinene står aldri stille; de er konstant i drift - vindretningen er slik at turbinene alltid står vendt mot skyggemottaker I praksis vil dette selvfølgelig ikke forekomme. Omfanget modifiseres blant annet av værlaget. Men som et sammenligningsgrunnlag vil det være riktig å gjøre en worst case-beregning som modifiseres med meteorologiske beregningsdata for å kalkulere en sannsynlig gjennomsnittlig reell skyggekastpåvirkning ( real case ). På denne måten er de meteorologiske forutsetningene som er lagt til grunn etterprøvbare Reell skyggekastpåvirkning (real case) Som grunnlag for beregning av (gjennomsnittlig) reell skyggekastpåvirkning er følgende meteorologiske/ driftstekniske data tatt inn som del av forutsetningene: - Solskinnssannsynlighet fordelt over årets måneder - Årlig samlet driftstid for turbinene - Fordeling av driftstimer på ulike vindretninger Når det gjelder solskinnssannsynlighet (se neste avsnitt) har Kjeller Vindteknikk AS utarbeidet et notat som er lagt til grunn (Saxebøl og Berge 2007). Estimert driftstid fordelt på12 retningssektorer er basert på produksjonsberegninger utført av Wind and Site Solskinnssannsynlighet Solskinnssannsynlighet er definert som gjennomsnittlig antall timer per dag med solskinn mens det er dagslys, for hver enkelt av årets måneder. Soltimedataene som er lagt til grunn for beregning av solskinnssannsynligheten er hentet fra nærmeste meteorologistasjon på Værnes flyplass. Det er benyttet data fra 1980 til Beregningene er gjort for Geitfjellet i Snillfjord kommune, men avstanden mellom Geitfjellet og Svarthammaren og Pållifjellet er så liten at det bør gi små utslag på beregningen av solskinnssannsynlighet. Værnes flyplass ligger ca. 77 km øst for sentrum av Svarthammaren og Pållifjellet vindpark. Svarthammaren og Pållifjellet ligger både lengre ut mot havet, og høyere over havet enn Værnes. Antall soltimer, og dermed også solskinnssannsynligheten, antas å være noe lavere på Svarthammaren enn på Værnes, men vi har lagt dataene fra Værnes til grunn siden det er det beste estimatet vi har. Eventuelle feil utslag gir antakeligvis et større kalkulert skyggekastomfang enn det som faktisk vil være tilfelle. Etter samråd med leverandøren av WindPro, Energi og miljødata, er beregningene gjort etter en forutsetning om at mer enn 20 % av vingen er dekket av sol. Solskinnssannsynlighet for hver måned fremkommer ved å dividere gjennomsnittlig antall timer med dagslys med gjennomsnittlig antall timer med direkte solstråling (Tab 1). Svarthammaren og Pållifjellet vindpark 15 Skyggekast

16 Tabell 1. Solskinnssannsynlighet på Værnes flyplass fordelt på måneder, her implementert for Svarthammaren og Pållifjellet vindpark. Tabell utarbeidet av Kjeller Vindteknikk AS. Måned Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Daglengde (t) 5,4 8,5 11,6 14,9 18,2 20,8 19,8 16,5 13,2 9,8 6,7 4,4 Soltimer 0,71 1,89 3,21 4,96 6,07 5,63 5,83 4,73 3,76 2,42 1,05 0,11 Solskinnssannsynlighet 0,132 0,222 0,278 0,332 0,334 0,270 0,295 0,286 0,285 0,246 0,157 0, Årlig driftstid Årlig driftstid gir et tall på hvor stor andel av tiden per år der turbinvingene roterer. Turbinene er i drift grovt sett på vindhastigheter over 3 m/sek. Driftstimene er i denne beregningen satt lik 7000 timer, i henhold til NVE s retningslinjer. Samlet årlig driftstimetall vil naturligvis være likt for alle skyggemottakere Driftstimer fordelt på ulike vindretninger Når turbinen står i rundt 90 graders vinkel i forhold til skyggemottaker, vil skyggekast ikke oppstå, eller være neglisjerbar. Basert på produksjonsberegninger fra Wind and Site fordeler vinden seg prosentvis og i antall timer slik på 12 retningssektorer (Tab 2): Tabell 2. Forventet fordeling av driftstid på 12 retningssektorer basert på Wind and Site s produksjonsberegning for Svarthammaren. Sektor Tid [%] Antall timer N 1,9 133 NNØ 0,5 37 ØNØ 1,3 92 Ø 6,6 465 ØSØ 16, SSØ 9,1 636 S 2,7 191 SSV 5,8 406 VSV 18, V 21, VNV 11,3 791 NNV 3,2 224 Alle Ved å fordele samlet antall driftstimer prosentvis på disse 12 ulike sektorene fremkommer sannsynlighet for rotorens posisjon under drift i forhold til de ulike skyggemottakerne. Dette gir grunnlag for å vurdere reduksjon i påvirkning som 16

17 følge av at turbinen står vendt rundt 90 grader vekk fra skyggemottaker i de situasjoner der skyggekast kan oppstå. Reduksjonsfaktoren vil være forskjellig fra skyggemottaker til skyggemottaker Samlet reell skyggekastbelastning Reell skyggekastbelastning (R) fremkommer basert på disse meteorologiske data på følgende måte: Reell skyggekastbelastning = R Worst case belastning = W Solskinnssannsynlighet = S. S=1,0 betyr alltid sol når det er dagslys, S=0 aldri sol når det er dagslys Driftstimer i andel av årets timer = D Vindretningsreduksjon = V V=1,0 innebærer at turbinen i drift konstant står vendt direkte mot skyggemottaker, V=0 at den konstant står vendt i 90 eller 270 graders posisjon i forhold til skyggemottaker R = W. S. D. V For Svarthammaren og Pållifjellet vindpark som for de fleste andre steder er det solskinnssannsynligheten som står for den største reduksjonen i omfang fra worst case til real case. Det er liten variasjon i reduksjonsfaktorene fra sted til sted. Nederst på de enkelte kalenderbladene kan man for hver skyggemottaker se verdier for samlet worst case, de ulike reduksjonsfaktorene, samlet reduksjon og til slutt samlet real case verdi. Beregningsmodellen tar hensyn til relativ posisjon i terrenget for både turbinplassering og skyggemottaker og tar også hensyn til mellomliggende terreng som skjermer skyggemottaker mot innsyn til turbinen. Effekten av skjermende bygninger og trær er ikke tatt med, men i det store og hele vil disse skjermingsfaktorene ha lite å si for skyggekastomfanget. Beregningene skal derfor være rimelig korrekte. Svarthammaren og Pållifjellet vindpark 17 Skyggekast

18 4. KONSEKVENSVURDERINGER Det finnes i Norge ingen fastsatte grenser for hva som er akseptabelt omfang av skyggekast. Det er også noe sparsomt med referanser internasjonalt. Miljø- og Energiministeriet i Danmark angir 10 timer skyggekast per år beregnet som reell skyggetid som akseptabelt. Det er i hovedsak denne grenseverdien vi vurderer beregnede verdier mot. Både i Sverige og i Tyskland er det noe strengere regler. Tyskland har de mest innarbeidede retningslinjene for hva som anses som akseptabelt skyggekastomfang. Dette er beskrevet i dokumentet Hinweise zur Ermuittlung und Beurteilung der optischen Immissionen von Windnergianlagen. Det angis at det maksimalt skal forekomme en teoretisk årlig skyggekastbelastning på 30 timer per år (og maksimalt 8 timer beregnet faktisk skyggekastbelastning per år), og en maksimal daglig skyggekastbelastning på 30 minutter per dag. Disse retningslinjene benyttes også i Sverige. Nedenfor er det gjort en tolkning av beregningene og en vurdering av konsekvensene knyttet til skyggekastproblematikken rundt Svarthammaren og Pållifjellet vindpark. Det finnes per i dag ikke en omforent metode for konsekvensvurdering av skyggekast, men som for andre virkningstemaer er det angitt en konsekvensgrad basert på en skjønnsmessig vurdering av skyggekastingens omfang og art. Tolkningen er gjort på bakgrunn av isoskyggekart og skyggekalenderne for de syv utvalgte skyggemottakerne. 4.1 Konsekvensvurdering for full utbygging (trinn 1+2) Isoskyggekartene På isoskyggekartene er influensområdet delt inn i seks soner avhengig av samlet antall forventet skyggekastbelastning i timer per år. Se vedlegg bak i rapporten Berørt bebyggelse Alt i alt er skyggekastomfanget begrenset i de områdene rundt vindkraftanlegget som har bebyggelse. Bortsett fra en hytte ved Stengvatnet og en fritidsbolig i Kvernstadlia er det ingen av de utvalgte skyggemottakerne som har over 5 timer forventet skyggekastomfang per år. Hytta ved Stengvatnet mottar skyggekast i et omfang på over 10 timer per år, og altså over grensen på 10 timer som anses som akseptabelt i Danmark. Ved Krokstadtjørna finnes ei koie som vil kunne berøres med mer enn 10 timers skyggekast per år. Syd i kartet ligger tre setre mellom Sæteråskammen og Klungerviksletta. Av disse vil én kunne motta mer enn 5 timer, én mellom 10 og 50 timer og én mer enn 50 timer skyggekast per år (Vilvangsætra). Ved Feta, Skjerbogen, Kvernstad og Mjønesaunet ligger det bebyggelse som vil berøres med inntil 2 timers skyggekast per år. Dette gjelder også for en bygning i sydenden av Hæggstadsætervannet. Enkelt bebyggelse i Engvika, og ei hytte i den nordøstre enden av Hæggstadsætervatnet vil berøres med inntil 5 timers skyggekast per år. 18

19 Ved Ryplitjørna, som ligger midt i vindparken, er det ei hytte som vil kunne berøres med inntil 5 timers skyggekast per år. I nordenden av Kvernstadlivatnet ligger ei koie som vil kunne berøres med inntil 10 timers skyggekast per år. Sydøst i kartet i nærheten av Breivika er det noe bebyggelse som vil kunne berøres med inntil 2 timers skyggekast per år. Ved Melvatnet og Slørdalsvatnet finnes det bebyggelse som vil kunne berøres med inntil 2 timers skyggekast per år. Sydvest i influensområdet ved Sæterfjellet er det noe bebyggelse som vil kunne berøres med inntil 5 timers skyggekast per år. Analysen av skyggemottakerne (kapittel 4.2) gir et mer nyansert bilde enn hva isoskyggekartet fremviser Skyggekalendere Skyggekalenderne viser hvordan og når fenomenet opptrer ved de sju utvalgte skyggemottakerne. De viser også hvilke turbiner som forårsaker skyggekast for disse mottakerne. Krokstadøra, Melvatnet og Mjønesaunet Bebyggelsen på Krokstadøra er ikke berørt av skyggekast i noen av alternativene og vil ikke omtales nærmere. Det samme gjelder skyggemotakerene ved Melvatnet og Mjønesaunet. Engvika Skyggemottakeren i Engvika berøres i liten grad av skyggekast ved full utbygging. Skyggekast opptrer i korte perioder i mars, og i en lengre periode i juni, og deler av juli. Om høsten opptrer skyggekast siste halvdel av september. Tidligste tidspunkt for skyggekast er ca. kl 10:00 (juni juli), mens seneste tidspunkt er rundt kl. 14:15 (sept) (Fig 1). Maksimal daglig varighet av skyggekastbelastningen er 26 minutter. Det er 62 potensielle skyggekastdager i løpet av et år. Samlet Worst case belastningspotensiale er årlig 18 timer og 46 minutter. Samlet reell (gjennomsnittlig) skyggekastbelastning er estimert til 2 timer og 36 minutter per år. Med henblikk på opphav til skyggekast fordeles dette mellom turbinene 1 og 19. Det er turbin 1 som forårsaker skyggekast om sommeren. Omfanget vurderes som lite for skyggemottakeren i Engvika. Svarthammaren og Pållifjellet vindpark 19 Skyggekast

20 Figur 1. Grafisk kalender for skyggekast (worst case) i Engvika ved full utbygging. Se vedlagte kalendere for tegnforklaring. Kvernstad Ved Kvernstad opptrer skyggekast i korte perioder i mars april og i september (Fig 2). Skyggekastingen forekommer om formiddagen fra ca. 09:00 til ca. 10:30. Maksimal daglig varighet av skyggekastbelastningen er 17 minutter. Det er 20 potensielle skyggekastdager i løpet av et år. Samlet Worst case belastningspotensiale er årlig 4 timer og 17 minutter. Samlet reell (gjennomsnittlig) skyggekastbelastning er estimert til 38 minutter per år. Det er turbin 19 som forårsaker skyggekast ved Kvernstad. Samlet vurderes skyggekastbelastningen i Kvernstad som liten ubetydelig. 20

21 Figur 2. Grafisk kalender for skyggekast (worst case) ved Kvernstad ved full utbygging. Se vedlagte kalendere for tegnforklaring. Stengvatnet Hytta ved Stengvatnet er den av de utvalgte skyggemottakerne som mottar mest skyggekast. Skyggekast forekommer fra omtrent tredje uke i januar og ut februar, før det igjen forekommer andre og tredje uke i mars. Deretter opptrer fenomenet igjen fra omtrent tredje uke i april til første uke i juni. En pause oppstår fra andre uke i juni til begynnelsen av juli, deretter opptrer skyggekast til tredje uke i august. Om høsten opptas skyggekastingen i siste halvdel av september for å vare til midten av november, kun avbrutt av en kortere pause andre uke i oktober. Skyggekast opptrer om morgenen fra ca. 08:15 til ca. 12:15. Maksimal daglig varighet av skyggekastbelastningen er 47 minutter. Det er 167 potensielle skyggekastdager i løpet av et år. Samlet Worst case belastningspotensiale er årlig 72 timer og 7 minutter. Samlet reell (gjennomsnittlig) skyggekastbelastning er estimert til 11 timer og 44 minutter per år. Det er turbinene 45, 49, 53 og 58 som forårsaker skyggekast ved Stengvatnet. Samlet vurderes skyggekastbelastningen ved Stengvatnet som stor. Svarthammaren og Pållifjellet vindpark 21 Skyggekast

22 Figur 3. Grafisk kalender for skyggekast (worst case) ved Stengvatnet ved full utbygging. Se vedlagte kalendere for tegnforklaring. Kvernstadlia Fritidsboligen i Kvernstadlia, som ligger midt i vindparken, vil kunne være utsatt for betydelig skyggekast. Skyggekast vil gjøre seg gjeldende fra andre uke i mars t.o.m. andre uke i mai. Deretter gjenoppstår skyggekastingen fjerde uke i juli, for å vare ut første uke i oktober, kun avbrutt av en skyggefri uke i september (Fig 4). Skyggekast forårsakes av turbinene 32, 40 og 48. Det vil være en periode fra morgenen - ettermiddagen (ca kl :30) at belastningen vil være gjeldende. Maksimal belastning pr dag er beregnet til 37 minutter. Når det gjelder skyggedager per år er det beregnet 107 dager pr år. Maksimal skyggekastbelastning er 42 timer og 45 minutter. De forventede verdiene (real case) er på 7 timer og 11 minutter. Samlet vurderes skyggekastbelastningen på Kvernstadlia som middels. 22

23 Figur 4. Grafisk kalender for skyggekast (worst case) ved Kvernstadlia ved full utbygging. Se vedlagte kalendere for tegnforklaring. 4.2 Konsekvensvurdering for trinn 1 ved trinnvis utbygging Isoskyggekartene På isoskyggekartene er influensområdet delt inn i seks soner avhengig av samlet antall forventet skyggekastbelastning i timer per år. Se vedlegg bak i rapporten Berørt bebyggelse Skyggekastomfanget er svært begrenset i de områdene rundt vindkraftanlegget som har bebyggelse. Ved Kvernstad og Mjønesaunet vil enkelte bygg motta skyggekast med inntil 2 timer per år. Bebyggelsen ved Engvika vil motta skyggekast med inntil 5 timer per år. I tillegg vil ei koie ved Kvernstadlivatnet kunne motta inntil 5 timer skyggekast timer per år. Ingen bebyggelse har over 5 timer forventet skyggekastomfang per år. Noe bebyggelse ved Kvernstad, Engvika og Mjønesaunet samt noen hytter rundt vindparkområdet berøres, men i liten grad. Se nærmere omtale av disse lokalitetene under neste avsnitt om skyggekalendere Skyggekalendere Skyggekalenderne viser hvordan og når fenomenet opptrer ved de sju ulike skyggemottakerne. De viser også hvilke turbiner som forårsaker skyggekast. Svarthammaren og Pållifjellet vindpark 23 Skyggekast

24 Krokstadøra, Melvatnet, Mjønesaunet og Stengvatnet Bebyggelsen på Krokstadøra er ikke berørt av skyggekast og vil ikke omtales nærmere. Det samme gjelder skyggemotakerene ved Melvatnet, Mjønesaunet og Stengvatnet. Engvika Skyggemottakeren i Engvika berøres i liten grad av skyggekast i trinn 1. Skyggekastperiodene følger samme mønster og har de samme verdiene for real - case og worst -case skyggekastberegninger som i full utbygging, (avsnitt 4.1.2). Skyggekastomfanget vurderes også i trinn 1 som lite for skyggemottakeren i Engvika (Fig 3). Figur 5. Grafisk kalender for skyggekast (worst case) i trinn 1 i Kvernstad. Se vedlagte kalendere for tegnforklaring. Kvernstad Også for skyggemottakeren ved Kvernstad (Fig 6) opptrer skyggekast i likt mønster i trinn 1 som ved full utbygging (se avsnitt 4.1.2). Skyggekastbelastningen i Kvernstad vurderes altså som liten - ubetydelig. 24

25 Figur 6. Grafisk kalender for skyggekast (worst case) i trinn 1 i Kvernstad. Se vedlagte kalendere for tegnforklaring. Kvernstadlia For Fritidsboligen i Kvernstadlia vil skyggekast opptre i et middels stort omfang. Skyggekasting kunne gjøre seg gjeldende fra midt i april til midt i mai. Deretter oppstår en skyggefri periode frem til tredje uke i juli, da fenomenet gjenoppstår for å vare ut august (Fig 11). Skyggekast forårsakes av turbin 32. Det vil være en periode om morgenen (ca kl :30) at belastningen vil være gjeldende. Maksimal belastning pr dag er beregnet til 37 minutter. Når det gjelder skyggedager per år er det beregnet 55 dager pr år. Maksimal skyggekastbelastning er på 26 timer og 20 minutter per år. De forventede verdiene (real case) er på 5 timer. Samlet vurderes skyggekastbelastningen på Kvernstadlia som middelsliten i trinn 1. Svarthammaren og Pållifjellet vindpark 25 Skyggekast

26 Figur 7. Grafisk kalender for skyggekast (worst case) i trinn 1 i Kvernstadlia. Se vedlagte kalendere for tegnforklaring. 4.3 Friluftsinteresser og fremtidig bebyggelse Skyggekast ved eksisterende fritidsbebyggelse i området er omtalt under berørt bebyggelse i denne rapporten i avsnitt og Virkningen av skyggekast på friluftslivsinteressene utover dette omtales i fagrapporten om friluftsliv. Svarthammaren og Pållifjellet er i gjeldende kommuneplan for Snillfjord avsatt som LNF-område, men med skravur som viser områder som båndlegges til vindkraft. Dette innebærer at det ikke kan planlegges fritids- eller annen bebyggelse i planområdet for vindparken. Det er også avsatt et LNF-område med spredt fremtidig fritidsbebyggelse nordvest for vindparken. Dette berøres av ubetydelig skyggekast med inntil 2 timer per år i et lite område ved Skjerbogen og Feta. 26

27 5. OPPSUMMERING Full utbygging (trinn 1+2) Hytta ved Stengvatnet er den av de utvalgte skyggemottakerne som er mest eksponert med 11 timer og 4 minutter per år. Omfanget er dermed over grensen på 10 timer som anses som akseptabelt i Danmark, og vurderes som stort. De resterende skyggemottakerne er berørt fra ubetydelig til middels grad. Det er med unntak av for noen bygninger syd og øst i kartet begrenset skyggekastomfang fra vindparken. Ei koie som ligger ved Krokstadtjørna vil kunne berøres med mer enn 10 timers skyggekast per år. Dette gjelder også for tre seterbygninger syd i kartet mellom Sæteråskammen og Klungerviksletta. En seterbygning i samme området vil kunne forvente mer enn 50 timers skyggekast per år (Vilvangsætra). Bebyggelse ved Feta, Skjerbogen, Kvernstad og Mjønesaunet vil kunne motta ubetydelige mengder skyggekast med inntil 2 timers skyggekast per år. Det samme gjelder for en bygning i sydenden av Hæggstadsætervatnet, enkelte bygg ved Melvatnet og Slørdalsvatnet og for noe spredt bebyggelse sydøst i kartet i nærheten av Breivika. Bebyggelsen i Engvika, ei hytte ved Hæggstadsætervatnet, ei hytte ved Ryplitjørna, samt noe bebyggelse sydvest i influensområdet vil berøres med inntil 5 timers skyggekast per år. Ei koie i nordenden av Kvernstadlivatnet vil kunne forvente inntil 10 timers skyggekast per år. Helårsbebyggelse er generelt lite berørt, men enkelte bygg inne i vindparken berøres i et større omfang. Konsekvensene av skyggekast vurderes samlet som middels negative ved full utbygging. Trinn 1 ved trinnvis utbygging Tre av syv skyggemottakere berøres, men ingen av disse eller annen bebyggelse mottar skyggekast på mer enn 5 timer per år. Bebyggelse ved Kvernstad og Mjønesaunet vil motta skyggekast med inntil 2 timer per år. Bebyggelsen ved Engvika, samt ei koie ved Kvernstadlivatnet, vil motta inntil 5 timer skyggekast timer per år. Konsekvensene av skyggekast vurderes samlet som små negative i trinn 1. Skyggekalendere Tabell 3 og 4 oppsummerer skyggekastomfanget for de 7 utvalgte skyggemottakerne i form av worst case og forventede verdier ved henholdsvis full utbygging og i trinn 1. Svarthammaren og Pållifjellet vindpark 27 Skyggekast

28 Tabell 3. Beregnet skyggekastomfang for de 7 utvalgte skyggemottakerne worst case og forventede verdier ved full utbygging (trinn 1+2). Skyggemottaker Skyggetimer per år, worst case Skyggedager per år, worst case Maks. Skyggetimer skyggetimer per år, per dag, worst forventede case verdier Krokstadøra 0:00 0 0:00 0:00 Melvatnet 0:00 0 0:00 0:00 Mjønesaunet 0:00 0 0:00 0:00 Engvika 18: :26 2:36 Kvernstad 4: :17 0:38 Stengvatnet 72: :47 11:44 Kvernstadlia 42: :37 7:11 Tabell 4. Beregnet skyggekastomfang for de 7 utvalgte skyggemottakerne worst case og forventede verdier i trinn 1. Skyggemottaker Skyggetimer per år, worst case Skyggedager per år, worst case Maks. Skyggetimer skyggetimer per år, per dag, worst forventede case verdier Krokstadøra 0:00 0 0:00 0:00 Melvatnet 0:00 0 0:00 0:00 Mjønesaunet 0:00 0 0:00 0:00 Engvika 18: :26 2:36 Kvernstad 4: :17 0:38 Stengvatnet 0:00 0 0:00 0:00 Kvernstadlia 26: :37 5:00 28

29 Tabellene 5 og 6 rangerer turbiner etter skyggekastomfang ved full utbygging. Tabell 5. Rangering av turbiner etter skyggekastomfang ved full utbygging (trinn 1+2). Turbiner rangert etter skyggekastomfang Turbin 58 53:27 Turbin 32 26:20 Turbin 1 13:08 Turbin 41 10:55 Turbin 19 9:55 Turbin 53 7:53 Turbin 45 6:35 Turbin 48 5:30 Turbin 49 4:12 Antall timer pr år, worst case Tabell 6. Rangering av turbiner etter skyggekastomfang trinn 1. Turbiner rangert etter skyggekastomfang Turbin 32 26:20 Turbin 1 13:08 Turbin 19 9:55 Antall timer pr år, worst case Svarthammaren og Pållifjellet vindpark 29 Skyggekast

30 6. ENDRINGER I SKYGGEKAST MED REVIDERT UTBYGGINGSLØSNING Skyggekastberegningene og -vurderingene i denne rapporten er som nevnt basert på revidert utbyggingsløsning i forhold til basisløsningen fra mars I det følgende avsnittet vil endringer i skyggekast i den reviderte utbyggingsløsningen beskrives, sammenliknet basisløsingen. Enkelte av forutsetningene for beregning av skyggekast har blitt endret siden beregningene som ble gjort for basisløsningen. Dette er marginale forskjeller som ikke vil ha betydning for sammenlikningsgrunnlaget. Følgende endringer er det tatt hensyn til i den reviderte utbyggingsløsningen: Årlig driftstid er i henhold til NVE S retningslinjer justert til 7000 driftstimer. Dette til forskjell fra 7188 timer i 3,0 MW alternativet i basisløsningen. Det er i beregningene gjort en forutsetning om at skyggekast kun forekommer når mer enn 20 % av vingen er dekket av sol. Dette har gjort noen utslag i beregningene sammenliknet med tidligere. Denne begrensningsparameteren er i tråd med anbefalinger fra programvareleverandøren EMD i Danmark. I det følgende vil det gjøres en sammenlikning av konsekvensene av skyggekast i 3,0 MW basisløsningen i forhold til den reviderte, fulle utbyggingsløsningen trinn 1+2). Se vedlagte isoskyggekart for detaljer. Isoskyggekartene Sammenlikning av isoskyggekartene fra basisløsningen og den reviderte, fulle utbyggingsløsningen viser at skyggekastingen har blitt redusert. Kartene fra basisløsningen viser at bebyggelsen nord for Åstfjorden ble berørt fra Stolpnes til Mjønes med inntil to timer per år. Denne bebyggelsen er skånet for skyggekast i den reviderte utbyggingsløsningen. Samtidig har mye av bebyggelsen på nordsiden av Svarthammaren fått redusert skyggekast. All bebyggelse fra Båtvik til Mjønesaunet har fått fjernet eller redusert skyggekastpåvirkningen betydelig. Vest for vindparken har skyggekastomfanget også blitt redusert, men da det er begrenset med bebyggelse i denne delen av kartet er ikke konsekvensene spesielt endrede. Bebyggelse ved Klungervik og Breivik som tidligere kunne forvente skyggekast har fått fjernet skyggekastpåvirkningen den reviderte utbyggingsløsningen. Noe skyggekast som kunne opptre i Snillfjorden er også eliminert med den reviderte løsningen. 30

31 Sydøst i kartet har Krokstadøra, som tidligere kunne forvente inntil to timers skyggekast per år i enkelte områder, fått fjernet skyggekastpåvirkningen fullstendig. Bebyggelsen ved Midtgarden og Melvatnet har også fått betydelig redusert eller fjernet skyggekastpåvirkning med den reviderte utbyggingsløsningen. Skyggekalendere Skyggekastkalenderene viser også at skyggekasteffektene har blitt redusert i revidert løsning sammenliknet med basisløsningen. Av skyggemottakerne har antallet som berøres blitt redusert fra seks av fire i den reviderte løsningen (Tab 7). Krokstadøra, Melvatnet og Mjønesaunet mottar ikke skyggekast. Tre av de fire berørte skyggemottakerne har fått redusert skyggekastomfang i forhold til i basisløsningen. Unntaket er skyggemottakeren ved Stengvatnet som har fått en ubetydelig høyere belastning i revidert sammenliknet med basisløsningen. Ellers er det verdt å merke seg at skyggemottakeren ved Kvernstadlia har fått redusert belastningen til godt under den kritiske grenseverdien på 10 timer som anses som akseptabelt i Danmark. Tabell 7. Sammenstilling av skyggemottakerne som viser belastning i skyggetimer per år i basis- og full revidert utbyggingsløsning (trinn 1+2). Tabellen viser også hvilke turbiner som forårsaker skyggekast ved de ulike skyggemottakerne. Skyggemottaker Skyggetimer per år, basisløsning Krokstadøra 0:00 0:00 Skyggetimer per år, revidert utbyggingsløsning Turbin nr, basisløsning Melvatnet 0:46 0:00 59, 74 Mjønesaunet 0:45 0:00 13, 38 Engvika 2:44 2:39 1, 72 1,19 Kvernstad 2:17 0:38 1, 36, Stengvatnet 11:22 11:30 Kvernstadlia 10:04 7:03 20, 23, 28, 62, 73, 79, 84 15, 21, 46, 50, 62, 63, 91 Turbin nr, revidert utbyggingsløsning 45, 49, 53, 58 32, 41, 48 Svarthammaren og Pållifjellet vindpark 31 Skyggekast