ADM! ISTRASJONEN STRINDA KOMMUNELOKALER

Transkript

1 t I: t. ~IA. f!)) f1 (j '. J..'.... Ka1 t ov m" byomrddet med Kjopm.annsgata. ADM! ISTRASJONEN STRINDA KOMMUNELOKALER A v H. N. asnes I den f0rste tid hadde kommunestyret sine m0ter i sin eien. dom ved Eli plass hvor Lade sokns faste skole hadde lokaler. Her var ogsa tingsted for Strinda, og Strinden sparebank var her fra den var opprettet i 1842 til 1847 da banken flyttet over I V oldsminde gard. Banken flyttet i 1852 til lokaler ved Tho- 275

2 Rddmanll Lars Garberg, f. 31. mal's JUl'idisk embetseksamen Sorenskrivel'fulIm ektig i Indel'0y fullmektig hos h.r.advokat Andr. Clausse n, formannskapssekl'etrel' i Alesunc1 og fra oktober 1919 kontol'ist og dtdmann i Strinda. (Val' avskjediget i krigsa ra). mas Angells gate ~' ), men da disse snart ble for sma, flyttet den allerede i 1945 til Dronningens gate 7, hvor den flyttet inn i juli maned. Samme aret gjorde formannskapet vedtak om a s0ke framleie hos banken, og det kom da i stand et leieforhold som kom til a yare en rekke ar. Her ble nemlig banken og kommunens kontorer til Men ogsa disse lokalene ble for sma bade for banken og for kommunen, og det ble leid st0rre husrom i S0ndre gate 9 hos Rasmus Lund. I disse 10- kalene var banken og kommunens kontorer til varen Bankens styre hadde ei tid tenkt pa a kj0pe eget hus til banken, og da eieren av S0ndre gate 9 sa opp leieforholdet fra 1. mai 1892, og nr. 6 ved Dronningens gate da var til salgs, kj0pte banken denne eiendommen, og kommunen holdt fram som leieboer til Banken gikk nemlig det aret til nedriving av den gamle trebygning og f0rte opp en murbygning som var ferdig i Kommunen kj0pte Holtermanns veg 1 (Kveldheim) i 1913 hvor den hadde sine kontorer og m0ter til 1917 da den ble eier av Kj0pmannsgata 24. Strinda kommune har fra 1917 hatt kontorene sine i Kj0pmannsgata 24 som ble kj0pt ved skj0te av 1. oktober 1917 for kr ,-.1) Denne garden Jigger mellom Kj0pmannsgata i 0st, Schjoldakerveita i syd og Krambugata i vest. Garden er *) Se Strindens Spare bank hundl eil.rsskrift, s. 205 f. :l Stoffet hentet vesentlig fra et a rbeid av 0.r.sakf0rer P. Sch0nning. 276

3 bygd i en firkant om en apen plass, og det samlede areal 'av byggegrunn og den apne plass er 801,90 kv.m. I 1939 ble Kj0pmannsgata 26 kj0pt av Strinda kommune ved skj0te av 21. desember for en kj0pesum av kr ,- av A.S H. Hansen & S0n. Denne garden er likesom nr. 24 bygd i en fir kant omkring en apen plass. Samlet grunnflate 581,86 kv.m. Disse to eiendommene ble i 1940 slatt sammen til en eiendom, matr.nr. 24, og «matr.nr. 26» gikk ut av matrikkelen som srerskilt nr. I den tida da svenskene var herrer over byen og Tr0ndelag i 1658, ble det arbeidd ut et kart over Trondheim, Uauclers kart. som vi hal' tatt inn i bygdeboka. Ser vi pa dette kartet, finner vi to litt breiere gater som var blitt regulert etter en tidligere brann. Den nederste (nordligste) av disse var kalt Nedre almenning og svarer til Strandgata som i 1898 fikk navn av Olav Trygvasons gate. Den andre ble kalt 0vre almenning. Den begynte i 0st heilt nede ved elva, gikk forbi den hustomt som na brerer navnet Kj0pmannsgata 24 og vestover i retning av Sommerveita til stmket ved navrerende torg. Schjoldakerveita er en levning av denne gate. 0vre almenning er seinere flyttet oppover og heiter na Kongens gate. Almenningsnavna har fait bort i Trondheim. I eldre tid var gjerne gatekryss hvor folk fra to m0tende gater kunne treffes, kalt almenninger. Brunhj0rnet ville i var tid vrere en typisk almenning. Ja naturligvis ogsa Nordre og Torget. Vi vii etter dette finne kvartalet for Kj0pmannsgata 24 pa kartet. - Pa vestsida av dette kvartalet finner vi Krambugata som gar i syd-nordlig retning. Denne gate er en levning av Kaupmannastretet som formentlig var byens eldste gate - med atskillig ferdsel om dagen og naturligvis ogsa om kvelden i det sparsomme lyset som da var. Husfasadene var vendt mot denne gate, og her var nok et samlet forretningsstmk. Men fra Kaupmannastretet strakte husrekkene seg heilt ned til bryggene, og den eller de som eide hovedgarden, eide som regel ogsa tilsvarende brygge. Hovedgarden var nok da som na bygd i firkanter omkl'ing apne plasser, og det val' gjerne 277

4 flere eiere sa det kunne bli en eier av hvert hj0rne eller en eier av hver halvdel. Som en vii se pa kartet var der enna ikke noen Kj0pmannsgate. Men sa ble det en stor brann 19. april 1681, «Hornemannsbrannen». Den begynte i Hornemanns-brygga ved elva. Bryggene st1'0k med og husa oppover skraningen til Kaupmannastretet. Denne brannen ga st0tet til Cicignons reguleringsplan for byen, en plan som preger den gamle by den dag i dag mellom Nidelva og fjorden. Den fl'lrste frukt av denne planen ble Kj0pmannsgata og byggevirksomheten ved den som altsa skjedde i og etter Gatenavnet var forresten lenge utover Segaden, kanskje fordi bryggene gjerne var kalt for, (eller skrevetl 80brygger. Som nevnt pa andre steder ble Bybrua ogsa bygd i Bakklandsvegen kom seinere, og det ble da et riaturlig samspill mellom de to sider av elva med Bybrua som bindeledd. Vi bl'lr her minnes at Cicignons hovedoppgave val' grunnlegging av Kristiansten festning. - I 1708 brente nesten heile byen ned og ble sa fl'lrt opp igjen vesentlig etter Cicignons plan. Visestatholder Johan Wibe foresto gjenoppbygginga. De husa som da ble oppf0rt ble staende til Ved branntakst i 1807 var Stadshauptmann Lyshohn eier av Kj0pmannsgata 24 og utskriften av protokollen ser slik ut: a. Forhusbygning, 2 etasjer h0i, 38 alen lang, 12 alen bred, 30 fag Vinduer, 7 Vrerelser, 7 Kakkelovne, hvelvet Kjeller. b. Sidebygning mod S0r, 2 Etager hl'li, 37 alen lang, 8 alen bred, 8 Fag Vinduer, 2 Vrerelser, 2 Kakkelovner, Vognremisse samt Ko- og Hestestald. c. Sidebygning mod nord, 2 Etager h0i, 39 alen lang, 8 alen bred, 12 Fag Vinduer, 4 Vrerelser, 4 Kakkelovne, Kj0kken samt St0rhus med Bagerovn og indmuret Kobberbryggepande. d. Tverbygning, 2 Etager h0i, 16 alen lang, 11 alen bred, Spisebord, Veedskur med Lofter samt hvelvet Kjeller, alt med Steentag. Sam let forsikringssum 9500 Rdl. Vi legger her merke til at i byggekomplekset val' bade hestestall og fj0s, og nar vi pa kartet ser at aker- og engflater rekker sa langt 0St som omtr. til Prinsens gate, og nede ved sjl'len 278

5 end a lenger, sa skj13nnel' vi at byen enna boor sterkt preg av landsby. N atta mejlom 1. og 2. juledag 1813 oppsto brann nede i Krambugata. Under denne brannen ble helle kvartaldelen nord for Schjoldakerveita 0delagt, og ingen av de husa som star i dette stmket, er eldre enn Denne julebrannen, sier arkitekt Jervel Grimmelund, er utvilsomt i enhver henseende flammenes verdifulleste roy. Om nr. 24 sier han at det val' en typisk representant for de tmnderske herskapshusa fra rokokkotida som det hal' voort flere av enn na alminnelig kjent. I nr. 24 bodde den gang Nicolay Lysholm som sammen med sin bror Johan M01mann Lysholm i 1801 kj13pte noe av Devle gard og begynte sapesyderi del', seinere brennevinsbrenneri. (Se bind I, s. 108, og bind II, s. 512 o. f.). Gard nr. 26 val' i 1805 av J. M. Lysholm solt til kj13pmann Johan Lorentzen som i 1813 f13rte opp nytt hus og val' savidt ferdig med det i oktober, 2 mndr. f0r julebrannen. Han bygde sa opp den gard som star i dag og som na er gatt inn i matr.nr. 24. Av seinere eiere av nr. 26 kan nevnes Nicolay H. Finne, Trondhjems Sparebank, grosserer Hans Hansen og H. Hansen & S13n som solte til Strinda kommune. Eiere av nr. 24 kan vi nevne bl. a. doktor i medisin Henrici fra Han er omtalt ogsa pa et annet sted her i dette bindet. Etter Lorckfamilien kom Halfdan Klingenberg fra Frk. Sara Christie eide garden og hadde skole der i mange ar til «Aktieselskapet Kj13pmannsgaten 24» kj0pte i 1917 og solte samme ar til Strinda kommune. OM SKATTEFORHOLD A v H. N. asnes Vi hal' pa flere steder i bygdeboka voort bort i skattesp13rsmal og andre tyngsler for b0ndene. Her skal vi sa godt som mujig fa et samlende oversyn. Ordninga av skattene hal' voort skiftende gjennom tidene. Her nord varden viktigste skatten i middelalderen leidangsskatten som ble betalt bade i bygd og by. (Litt om ledangsordninga se bind II, s. 336). Denne skatten kom den gamle landevernsordning til gode. Videre nevner vi matrikkelskatten pa 279

6 end a lenger, sa skj13nnel' vi at byen enna boor sterkt preg av landsby. N atta mejlom 1. og 2. juledag 1813 oppsto brann nede i Krambugata. Under denne brannen ble helle kvartaldelen nord for Schjoldakerveita 0delagt, og ingen av de husa som star i dette stmket, er eldre enn Denne julebrannen, sier arkitekt Jervel Grimmelund, er utvilsomt i enhver henseende flammenes verdifulleste roy. Om nr. 24 sier han at det val' en typisk representant for de tmnderske herskapshusa fra rokokkotida som det hal' voort flere av enn na alminnelig kjent. I nr. 24 bodde den gang Nicolay Lysholm som sammen med sin bror Johan M01mann Lysholm i 1801 kj13pte noe av Devle gard og begynte sapesyderi del', seinere brennevinsbrenneri. (Se bind I, s. 108, og bind II, s. 512 o. f.). Gard nr. 26 val' i 1805 av J. M. Lysholm solt til kj13pmann Johan Lorentzen som i 1813 f13rte opp nytt hus og val' savidt ferdig med det i oktober, 2 mndr. f0r julebrannen. Han bygde sa opp den gard som star i dag og som na er gatt inn i matr.nr. 24. Av seinere eiere av nr. 26 kan nevnes Nicolay H. Finne, Trondhjems Sparebank, grosserer Hans Hansen og H. Hansen & S13n som solte til Strinda kommune. Eiere av nr. 24 kan vi nevne bl. a. doktor i medisin Henrici fra Han er omtalt ogsa pa et annet sted her i dette bindet. Etter Lorckfamilien kom Halfdan Klingenberg fra Frk. Sara Christie eide garden og hadde skole der i mange ar til «Aktieselskapet Kj13pmannsgaten 24» kj0pte i 1917 og solte samme ar til Strinda kommune. OM SKATTEFORHOLD A v H. N. asnes Vi hal' pa flere steder i bygdeboka voort bort i skattesp13rsmal og andre tyngsler for b0ndene. Her skal vi sa godt som mujig fa et samlende oversyn. Ordninga av skattene hal' voort skiftende gjennom tidene. Her nord varden viktigste skatten i middelalderen leidangsskatten som ble betalt bade i bygd og by. (Litt om ledangsordninga se bind II, s. 336). Denne skatten kom den gamle landevernsordning til gode. Videre nevner vi matrikkelskatten pa 279

7 LikningssjeJ Ragnv. Lal'sen, f. 16. okt G ikk underoffisersskolen, ble Iikningsassistent i Trondheim 1898, fullmektig ved samme k ontor Fra 15. sept ble ha n tilsatt som Iikningssjef i Strinda og gikk av i jordgods. Om denne er gitt ei utgreiing i bind I, side 86 o. f. Dette er de gamle faste skatter som vi og kan kalle jordbokskatter, fordi de vanlig er a finne i «jordb0ker». Fra kirkelig hold fikk en tiendeskatten som ble innf0rt i Sigurd J orsalafarers tid. Den gikk til kirken, presten, bispen og de fattige. Den siste delen er etter reformasjonen nevnt med bondeluten. (Se ogsa bind II, s. 27, og 54). Om disse skattene ser vi lite i fogdarkivet. Rimeligvis er de sa vel innarbeidd at de gar inn uten videre brak. Anderledes kan det vrere med skatter av mer ekstraordinrer art. Da ga r det ikke alltid sa lett. En sadan ekstraskau ble palagt i 1520 pa den tid da Kristian II holdt pa a ville legge under seg Sverige. (Det Stockholmske blodbad). Denne skatten skulle legges i s0lvmynt eller s0lv etter vekt eller i begge deler. Men mange har ogsa lagt den i andre varer, trulig fordi de ikke har hatt s0lv. Denne skatt har vrert kalt s(1)lvskatten tallet, i adelsveldets tid, er ingen god tid for b0ndene. Om fogdens tjenere heter det at «de forholder seg verre enn ravner nar de sendes ut og krever inn landskylden. De tyranniserer og lever lidderlig». Ellers er forholdene pa 1500-tallet mindre kjent. P a tallet vet en noe mer om skatteforholdene. Kristian IV med sine mange kriger s0rget for at skattene steig. Foruten de faste skattene ble det lagt skatt pa ymse nreringer. Radde noen sagbruk, skulle de betale bordskatt) og var der en kvern, skulle der betales kvernskatt. I hvert tilfelle skulle myndighetene skyldsette nreringen, og avgiften gikk i den kongelige kasse. 280

8 Hjalmar Salthammer. E. J. Iivaale. Arnt H errem. LikningssekTetcer Hjatmar Salthammer, f. 17. okt Gikk amtsskoleu, var ei tid i Amerika, kom sa heim til Afjord og arbeidde som likningssekretrer og herredskasserer fra Sommeren 1916 ble han tilsatt som likningssekretrer i Strinda. Likningssekret cer E. J. K vaale, f. 12. juli H0gskole-og handelsskoleutdanning. Var f0rst tilsatt ved L0kken verk og fra 1. sept som f0rsteassistent ved Strinda likningskontor, fra 1. febr som likningsseluetrer. Likningssjef Arnt H errem, f. 5. febr Juridisk embetseksamen 1922, dommerfullmektig i Sarpsborg 1923, overrettssakf0rer i Orkanger og likningssekretrer fra Tilsatt som likningssjef i Strinda i desember Under Kristian IV, i 1641, fikk Norge en staende hrer. Dette skjedde 200 ar etter at den f0rste staende hrer i Europa ble opprettet i Frankrike. For b0ndene ble dette en hard pakjenning. Der skulle stilles mannskaper, og soldatene skulle ha uniformer og_ utrustning. Det ble etter hvert ordnet med «soldatlregden, dvs. at visse garder skulle ha plikt til a stille soldater som kunne kalles inn til tjeneste nar som heist. Slike garder var til 281

9 gjengjeld fritatt for andre byrder, f. eks. fri skyss. Videre ble opprettet «dragoniregder», garder som hadde plikt til a holde hester med mannskap til hreren. Disse hester matte vrere store og kraftige dyr. Dessuten skulle del' holdes trosshester. Den norske hreren fikk snart alvorlige oppgaver da det ble krig med Sverige i , og heile Tmndelag ble lagt under Sverige i noen maneder. Ved forordning av 23. september 1763 ble palagt en ekstraskatt som fogd og lensmenn fikk bry med. Den kst. fogd Laulund nevnte opp 2 b0nder til skattekommisjonen. Det val' Thorsten Wethe og PedeI' Holte som ble uttatt som de fornuftigste. Kommisjonen skulle sa fordele denne skatten etter beste skj0nn. Men da skatten skulle inn, kom vanskene. Fogden skriver til stiftet at Bynes almue nekter a betale, og da han hadde tatt dem i forh0r, forklarte de at de ikke val' uvillige til a betale, men som f01ge av dyrtid og alminnelig pengemangel maktet de det ikke. I Selbu kunne fog den ikke fa menn med seg til utpantning og heller ikke hester til a kj0l'e de pantede saker bort med. Pa en gard hadde en mann i sinne tatt et gevrel' og truet med a. skyte dem som kom for a. pante. Lensmannen matte dra bort med uforrettet sak. I Strinda hadde visepastor magister Wolf ikke fatt satt opp manntallslister. Fogden hadde ventet i lang tid forgjeves. Herr Wolf val' alene prest og fikk ikke tid til a ta seg av manntallslistene, sa her kunne fogden ikke en gang gj0re i stand restanselister. Det val' motstand mot denne skatten fra aile kanter. Presten hadde if!. forordning plikt til a. arbeide ut skattemanntallslister, tildels med bistand av lensmannen, men rimeligvis manglet det her pa vilje. Det siste vi ser om saka er at fogden vender seg til stiftamtmannen og bel' ham om a. palegge presten a gj0re manntallslistene i stand. Nar en leser igjennom denne tids skattesp0rsmal og klagene over tunge byrder, kjennes det som om en f0lte et sykt menneske pa pulsen for a kjenne om det er sa. pass kraft i hjerteslagene at det star til liv. Hvordan da folk kunne klare det i ara som sknlle vrere de verste uar som Val' historie kan fortelle om, er ikke godt a si. I Strinda fr0s kornet b~rt, 282

10 mest i Malvik og i Bratsberg. I Mostadmarka fikk ingen mann korn. Fogden melder at det til hans fogderi var skaffet 500 t0nner «forsterkningskorn». Etter hans fordeling skulle Strinda iii. 60 t0nner av dette kornet. Dette skjedde i mars Men det var ingen gave, kornet skulle betales. Et annet korn- og skattesp0rsmaj kom opp i Kongens del av korn- og smatiende fra Leinstrand, Tiller og Klrebu og fra Strinda og Selbu tinglag hadde statholder Wibe vrert «benadet med». Men ved seinere res. var dette kornet gitt til Seminarium Fredricianum Laponicum i Trondheim. DeUe Lappeseminariet som var opprettet i Trondheim i 1752 og seinere fl~ttet til Trondenes, skulle utdanne lrerere som kunne greie a undervise samebarn, og som altsa sj0l hadde lrert noe samisk. Dette kornet var imidlertid forpaktet bort til andre, i de siste 10 ar for et vederlag av 750 rdl. Forpakteren fikk sa kornet. Na ber b0ndene om a fa beholde kornet i disse vanskelige tidene mot a betale de 750 rdl. Det er fogd M. S0rensen som s0ker pa b0ndenes vegne, og den forrettende biskop M. F. Bang st0tter s0knaden mot at fogden eller en annen vederheftig mann kasserer inn pengene. Tidsfrist 10 ar - til En skatt som ofte er nevnt i denne tida, og som mange ganger var brysom a fa inn, var den sakalte konsumsjonsskatt, eller som vi kanskje kan kalle forbruksskatt, dvs. skatt av kj0pte levnetsmialer. Vi rna betale toll for innf0rte varer fra utlandet. Her er det tale om skatt pa varer som var innkj0pt fra produsenter her i landet. B0nder og husmenn var fritatt for skatten, for de var sj01 produsenter. B0ndene matte derimot betale noe sam kaltes /olkeskatt, skatt for tjenestegutter og tjenestejenter. Likesa matte b0ndene betale stallskatt. - Folk som levde pa gardene og som ikke h0rte til familien eller til tjenerskapet, men hadde egen husholdning var kalt inderste, og de matte betale konsumsjonsskatt, det samme var tilfelle med arbeidsfolk som ikke var i fast tjeneste, men tok tilfeldig dagl0nnsarbeid. Disse var kalt «l0sgjengere» og var iblant sa fattige at der ikke var noe a pante, og de oppholdt livet ved det de fikk fra andre, gavmilde mennesker. For varer som ble sendt inn til byen fra landet, ble konsumsjonsskatten oppkrevd ved 283

11 bybrua eller ved innfarten ved byporten pa Ilevollen. Vi har pa et annet sted omtalt episoder fra bybrua. Tjenestemennene pa disse stedene foretok inngaende gransking av det folk f0rte med seg. Vi ser saledes at fogden klaget til stiftet over at tjenestmannen pa Ilevollen rotet igjennom hans reisekoffert nar han i embets medf0r hadde vrert ute pa landet og skulle inn til byen igjen. I regnvrer f. eks. var det slett ikke hyggelig a matte sta og se pa dette og kanskje fa regn ned pa papirene. Pa den andre side: Hvem kunne vite om ikke fogden hadde en kj0ttp0lse e. 1. under papirsakene sine. - En annen gang ser vi at fogden klager til stiftet over at brev som han skulle ha sendt ut pa landet, og som han la inn pa disse konsumsjonsk(lntorene for a bli sendt leilighetsvis, ble nektet sendt. Varer som kom inn til byen fra landet, ble altsa skattlagt her, og kom varene sj0vegen, ble de nok skattlagt andre steder. Byfolket betalte pa denne mate sin konsumskatt. Av de mange klager og tvistemal det var pa Strinda om konsumsjonsskatten, tar vi med f0lgende som stikkpmve: I 1779 bodde grey Schmettou pa Rotvoll. Han var den gang oberst og sjef for det 3. trondhjemske infanteriregiment. Han nektet a betale konsumsjonsskatt. Fogden ville ikke slippe ham, men gikk pa gang etter gang med sine krav. Til slutt klaget Schmettou til stiftet over dette kravet. Det blir opplyst at han bodde pa Rotvoll om sommeren og i byen om vinteren. Stiftet gir Schemttou rett fordi han var i kongelig tjeneste sam militrer og av den grunn fritatt. Videre betalte han skatt i byen am vinteren, da han her brukte skattlagte Yarer. Simon Cold var eier av Qvammen gard og hadde ogsa kj0pt Bierken (Bj0rka). Her bodde, etter det han forklarer, en husmann med kone. Bj0rka hadde han kj0pt fordi Qvammen var fri for skog, og han brukte Bj0rka dessuten som beitemark om sommeren. Na hadde han soltqvammen for a betale gjeld, og han var en fattig mann. Som bonde skulle han vrere fritatt for skatten, og husmannnsfolket likesa, trodde han. (Resolusjon foreligger ikke). Hvor vanskelig det var a fa inn skattene, skj0nner vi ogsa derav at fogden i flere tilfelle matte be am a fa dem inndrevne ved militrer eksekusjon. 284

12 11770 klager lensmann B. L. Wold til stiftet over avlsgardseierne at de var srerlig uvillig til a betale skatt. Han for rundt i byen gang etter gang, men det passet aldri a betale. N a hadde skatteyterne plikt til a m0te og betale sin skatt pa skattetinget eller ogsa hos lensmannen, og lensmannen synes at han b0r ha et vederlag for dette arbeidet og for aile de bitre ord som han fikk attpa. Stiftamtmann D. O. v. Grambow er enig med lensmannen og setter' opp en skala for godtgj0ring etter skattens st0rrelse. Det var ikke bare vanlige skatter som hadde lag til a fryse inne, men ogsa smabel0p som lensmannstoll. I 1776 sender siljedes fogden til stiftet en restanseliste for smanne som skyldte lensmannstoll for 10 ar. H 0yleveranse. I 1773 fikk b0ndene i fogderiet pal egg om a levere 250 skippnnd h0y (= 2222 yager a 18 kg.). H0yet sknlle leveres og lagres i h0ybnerne pa Kalvskinnet.. Fa Strinda fait 70 skpd. = 622 yager av denne leveransen. Dragongardene skulle vrere fritatt. H0yet skulle de fa betalt etter vanlig pris, 12 ski. (= 40 0re) pro vag, men transporten matte skje gratis, mente fogden. Frivillig gave. Ved forordning av 14. november 1772 ble det meldt at i stedet for ekstraskatt som Var opphevet, skulle innfares en «frivillig gave». Denne frivillige avgift skulle gjelde i 6 ar, fra 1. januar Amtmenn, sorenskrivere, fogder og proster skulle pa landet innhente erklrering om slike frivillige gayer. For Strindas ved, kommende ble resultatet 35 rdl. og 20 ski. B0ndene kunne gi fra 12 og opp til 64 ski. En del ga intet fordi de var uformuende. SildeUende. I 1787 er sildetiende nevnt. Lensmann Bard Wold hadde forpaktet den for 6 ar. Noe bel0p er ikke nevnt. I 1817 derimot er det opplyst at lensmann Wold hadde betalt 48 ski. pro ar i de siste 6 ar. I 1842 ble fisketienden opphevet if 1. sirkulrerskriv fra finansdepartementet av 16. november. Slutten av 1700 tallet var 0konomisk en rommelig tid for landet med gode t0mmerpriser og oppgangstider ellers, men dette ser ikke ut til a gjelde b0ndene. Her gir fogdarkivet melding om skatterestanser og atter skatterestanser. 285

13 I 1808 skulle b0ndene betale tilbake til rentekammeret for «mottatt i!meindretning» i 1803 og I 1808 gj0res det alvor av a fa disse pengene inn, og der er da 588 personer i fogderiet som var innkalt til forlikskommisjon, derav 132 fra Strinda tinglag. I 1816 ble palagt en s01vskatt som skulle danne grunnlag for Norges Bank. Fra S0ndre amts landdistrikter skulle betales spesiedaler, herav pa Strinda spd. For mange var det vel hardt a ta kanskje den siste s01vskeia til denne s0lvskatten, men denne skatten ga gode renter seinere. Den f0rste gang vi ser om valg av likningsmenn er i 1819 da det pa tingstedet Lykkens Pr0ve ble valgt fra Lade sokn: Kst. lensmann Ole Teslien, proprietrer Schive og Anders Stokkan, og for Bratsberg sokn: Sivert P. Bratsberg, Tosten Digre og Ole Qvam. De hadde a likne ut skatt pa formue og inntekt. Degnetoll er nevn t en enkelt gang nemlig i Fogden opplyser da til stiftet at degnetollen alltid hadde vrert betalt med 2 ski. av hver gardbruker og hvert ar sendt tillatinskolens kasserer i Trondheim. De forskjeljige skatter og oppeb0rsler som gjaldt i f0rste delen av 1800-tallet, finner vi i biskop Peder Olevarius Bugges skattebok som de har i Vitenskapsselskapet (lesesalen). Den inneholder et trykt skjema for skatt og toll som i det heile var brukt. Vi skal likevel vrere merksam pa at de forskjeljige tollposter ikke var likelig fordelt pa aile. Tar vi f. eks. veimestertoll, hadde de a betale 7 ski. pro ar, enten de satt pa et lite eller stort bruk, og enten de bodde pa det ene eller det andre stedet i Strinda. Tar vi derimot 0vre Baklands vei, sa ble det nok bare de som kunne ha bruk for den vegen som betalte. Dette kommer av at opprinnelig var slike byrder utf0rt in natura, ved personlige tjenester, palagt etter lokale forhold, somme pa en mate, andre pa andre mater. Nar sa disse personlige tjenester ble erstattet med toll, ble det de som hadde hatt tjenesten som fikk tollen. En toll eller skatt som ble liknet ut etter st0rrelsen pa garden, ble heist liknet sammen med matrikkelskatten. Vi tar her f0rst en oppstiljing i 1804 etter biskopens skattebok. - Berg prestegard: j, ) I 286

14 R rd. Skilling A. De Kg!. skatter Leilendingsskatt Odelsskatt Rostjeneste Hestehjelppenger Arbeidspenger Leding: Smer Fenger Mel Avgift av jordens nytte og bruk Vz = 69 rd! rd!. Dette var kongelig skatt som ble betalt med samme sum fra ar til ar sa lenge der ikke var srerlige grunner for endring. Sa kom hertil: B. De iirlige toile: Tingholdspenger Veimestertoll 22sk!. Degnetoll Skarprettertoll Tilsynsmannstoll Sorenskrivertoll Skysskaffertoll 0vre Baklands vei Lensmannstoll Lagmannstoll 24» 69 rd!. 81 Vz sk!. Som vi ser har biskopen vrert fritatt for de fleste dolde». Vi tar og med ar Her ser skatteboka slik ut: A. Ska tter til sta tskassen : Spd. Landsskatt og brennevinsavgift 118 B. Arlige tolde: Tingholdspenger Veimestertoll Degntoll Skarprettertoll Sorenskrivertoll Lensmannstoll Ort SkI. 287

15 Skysskaffertoll 0vre Baklands vei o 11 Omsatt til riksbanksedler: So. kom her til: Deliqventomkostninger Curomkostninger Bru- og veipenger Skuddpenger Levanger vakthold 19 r.b.sdl. 0 ort 18 ski » r. b.sdi. 3 ort 18 ski. Vi legger her merke til under A at matrikkelskatten har fatt et tillegg, nemlig brennevinsavgift. Denne avgift ble nemlig i den farste tid etter at brenninga var blitt fri, lagt po. all matrikulert jord, enten det po. garden ble brent brennevin eller ei. Men misnayen hermed ble so. stor at loven pa dette punkt matte endres. Denne endringa kom farst ute i 20-ara. Vi legger framleis merke til at det ikke er oppf"rt skatt eller toll til skolevesenet og heller ikke til fattighjelp. Det kommer av at utgiftene til skole- og fattigvesen ble dekket pa andre mater, og de hadde sin srerskilte kasserer fra Skatt og toll fra Berg prestegard ble innkassert av fogden, og skatteb"kene er egenhendig kvittert av fogden. Kommune- eller herredskasse hadde nok kommunen ikke hatt. Skolekasse og fattigkasse hadde der vrert lenge, men andre utgifter ble utliknet for hvert enkelt behov, og fogden S0rget for a fa pengene inn og vedkommende rekning betalt. Men tilfeldige utgifter kunne jo komme, og na da formannskap og representantskap val' kommet i funksjon, matte sp0rsmalet om kommunekasse melde seg. I 1840 gjorde formannskap og representantskap vedtak om at det skulle liknes ut 8 ski. pi\. hver skylddaler til kommunekassen. I 1843 ble gjort vedtak om a likne ut 24 ski. pi\. hver skylddaler til den nye kirkegarden pi\. Eliplass, og i 1845 ble gjort vedtak om samme utlikning til kirkegarden var ferdig. 288

16 I!,,." Der trengtes protokoller til manntallsf0ring i kommunen. Fogd Klingenberg hadde kj0pt inn proto koller, og de kostet 107% ski. I 1846 gjorde formannskapet vedtak om at pengene ble Iiknet ut pa matrikkelskylden. Men det matte i det lange I"p bli en tungvint mate dette a likne ut noen skilling for hver gang en eller annen kommunal oppgave skulle I"ses, men uten faste lovregler ville framgangslinjene i den utvikling som matte komme, bli ulike pa de ulike steder. Som eksempel skal vi nevne at ved utlikning av fattigskatt pa landet i 1868 ble renteinntekter i en del kommuner skatteiagt meir enn dobbelt sa sterkt som andre inntekter" i andre kommuner meir enn tredobbelt sa sterkt, i andre igjen femdobbelt og der over og endelig i noen distrikter 20 ganger sa sterkt som andre inntekter. - En fellesordning for skatteforholdene ble n0dvendig, og en landslov ble forberedt ved odelstingspr. nr. 26 av Det var jord og skog som gjennom tiaene hadde vrert skattefundamentet, og skattene ble lagt i samh0ve med skyldsetninga pa eiendommene.den mann som hadde h0g «skyld» pa garden sin, fikk ogsa h0g skatt, enten mannen var rik eller fattig - enten han eide garden eller ei. Foruten jorden var ogsa skogen skatteobjekt og likesa enkelte nreringer som da var srerskilt skyldsatte. Men heile strukturen i nreringslivet var na under omdanning. Fra naturalhusholdning kom en etter hvert over i pengehusholdning. Nreringsgrenene ble flere og av uuke slag. Det var da ikke lenger rettvist at matrikkelskatten pa jordgods og skog var den viktigste skatten. Det matte vrere rettere a legge skatten pa inntekt og formue, og mange mente at matrikkelskatten burde falle heilt bort. Skattela en bade jorda etter matrikkelen og sa kom med eiendoms- og inntektsskatt, kunne det bli skattefundamenter som ble skattlagt flere ganger, Kommunene burde derfor fa h0ve til innafor visse avgrensninger a redusere matrikelskatten etter hvert, ja la den heilt falle bort som inntekt for herredskassen. S0ndre Trondhjems Amtsformannskap kunne ikke tiltre de retningslinjer som her er nevnt og kan for tiden ikke tilrade lovutkastet. Det sier at «matrikkelen fremdeles soni hittil b0r danne det vesentligste og hovedsakligste skattefundament sam Suind;o Bygdebok _

17 enna ikke forholdenes utvikling har gjort det n0dvendig a oppgi, og at man allerede av den grunn b0r vokte seg for a beskatte driftige folk for sterkt, at de i h0g grad bidrar til distriktets velvrere ved a underholde en stor arbeidsstokk. Det antas a vrere umulig a gi aile de forskjellige lokale forhold et passende skattesystem». Heller ikke amtmannen kunne tilra proposisjonen. Han meiner at matrikkelen uten vesentlig innskrenkninger b0r fastholdes til inntekt for amtskassen. Amtmannen er likevel med pa at verker og bruk far sin skatt. Det gjaldt her gruver, fiskerier, salterier, losse- og lasteplasser, skipsverfter, fabrikker, manufakturer og andre industrielle tiltak. - Forslaget gikk ut pa at slike nreringer skulle skattlegges etter den arbeidsstyrke hver enkelt nrering hadde. For sa vidt det gjaidt skoleskatten i S0ndre Trondhjems amt ble den i 1871 utliknet med 49 pst. pa matrikkelen og 51 pst. pa formue og nrering. Fattigskatten ble utliknet med en halvdel pa hver. Proposisjonen fikk ellers tilslutning over heile landet. Vi kan ellers ikke ga videre inn pa skattelovgivningen her, dertil er den en for vidtl0ftig historie. Bare noen ord om tienden som nil. hadde vrert lagt i ca. 800 ar. Som flere ganger nevnt var den delt i fire deler: til presten, til kirken, til biskopen og til de fattige. Ved reformasjonen var biskopens del gatt over til kongen - «kongetiende». Ved lov av 14. juli 1897 ble fra 1918 (altsa en avviklingsperiode pa 20 ar) avskaffet bade kongetienden og kirketienden. Prestetienden skulle reguleres som en fast pengeavgift som kunne 10ses inn med en sam let sum 20 ganger dens arlige bel0p. Direkte skatt til staten pa formue og inntekt ble innf"rt i HERREDSKASSEN A V HERREDSKASSERER A. FOLDAHL Arkivet gir mangelfulle opplysninger om de f0rste herredskasserere i Stririda. Stillingen var den gang ikke mer krevende enn at den ble tatt som bistilling. 290

18 enna ikke forholdenes utvikling har gjort det n0dvendig a oppgi, og at man allerede av den grunn b0r vokte seg for a beskatte driftige folk for sterkt, at de i h0g grad bidrar til distriktets velvrere ved a underholde en stor arbeidsstokk. Det antas a vrere umulig a gi aile de forskjellige lokale forhold et passende skattesystem». Heller ikke amtmannen kunne tilra proposisjonen. Han meiner at matrikkelen uten vesentlig innskrenkninger b0r fastholdes til inntekt for amtskassen. Amtmannen er likevel med pa at verker og bruk far sin skatt. Det gjaldt her gruver, fiskerier, salterier, losse- og lasteplasser, skipsverfter, fabrikker, manufakturer og andre industrielle tiltak. - Forslaget gikk ut pa at slike nreringer skulle skattlegges etter den arbeidsstyrke hver enkelt nrering hadde. For sa vidt det gjaidt skoleskatten i S0ndre Trondhjems amt ble den i 1871 utliknet med 49 pst. pa matrikkelen og 51 pst. pa formue og nrering. Fattigskatten ble utliknet med en halvdel pa hver. Proposisjonen fikk ellers tilslutning over heile landet. Vi kan ellers ikke ga videre inn pa skattelovgivningen her, dertil er den en for vidtl0ftig historie. Bare noen ord om tienden som nil. hadde vrert lagt i ca. 800 ar. Som flere ganger nevnt var den delt i fire deler: til presten, til kirken, til biskopen og til de fattige. Ved reformasjonen var biskopens del gatt over til kongen - «kongetiende». Ved lov av 14. juli 1897 ble fra 1918 (altsa en avviklingsperiode pa 20 ar) avskaffet bade kongetienden og kirketienden. Prestetienden skulle reguleres som en fast pengeavgift som kunne 10ses inn med en sam let sum 20 ganger dens arlige bel0p. Direkte skatt til staten pa formue og inntekt ble innf"rt i HERREDSKASSEN A V HERREDSKASSERER A. FOLDAHL Arkivet gir mangelfulle opplysninger om de f0rste herredskasserere i Stririda. Stillingen var den gang ikke mer krevende enn at den ble tatt som bistilling. 290

19 M. Aasen val' herredskasserer fra Han va l' utdannet landbruksmann og va l' ei tid eler og bruker f0l'st av Valgrinda og sia av Hegdalen. I 1910 ble han fattigforstander, en stilling han hadde til han ble herredskasserer i Da ' han sluttet i hadd e han vrel't funksjonrer i S l rinda i 26 at'. Fra 1935 hal' A. Folda hl vrerl herredskasserer. Lensmann Remning (lensmann i Strinda fra ) var visstnok herredskasserer ei tid. Det samme gjelder lrerer og klokker Simon Srether. Hans datter Kaja hadde herredskassen og da formentlig etter sin far. Fra var gardbruker Lars Srether her redskasserer. Han eide Moholt vestre fra 1875 og Lerkendal gard fra Etter ham kom O. B. Moe som konstituert i ca. 1 ar. Han var bokholder i Trondhjems Kullkompagni. Han reiste over til U. S. A., og da han kom tilbake derfra, fikk han tjeneste i det norske tollvesen. Fra var J. Willmann herredskasserer. Han var 10nnet underoffiser, og han var fra 1899 eier av Voll (seinere fors0ksgard) og han bygde der. Han reiste til Amerika og d0de der. O. H aagensli var herredskasserer fra Han var utdannet underoffiser. Han hadde en rekke kommunale tillitsverv, var saledes likningssekretrer, formann i likningsradet, forretningsf0rer i trygdekassen og var medlem av herredstyret og formannskapet i lang tid og hadde ellers flere kommunale verv. Fra 1935 har A. Foldahl vrert herredskasserer. Han skriver: Komiteen for Strinda Bygdebok har anmodet meg om et bidrag til 3. bind angaende herredskassens funksjoner og etterkommer jeg anmodningen ved a gi en liten oversikt over kas- 291

20 A. Foldahl. Ingeborg Pettersen. 0ystein Ramstad. Herredskasserer A. Foldahl, f. 13. februar 1895 i Trondheim og har vrert bosatt i Strinda siden Etter endt skoleutdannelse var han ansatt i firmaet I. N. Bruun, Skind & Hudforretningen, i ca. 4 Ar. Begynte Arsskiftet som assistent i Privatbanken i Trondheim og gjennomgikk de forskjellige grader. Var ansatt som bestyrer av bankens filial i 0stbyen i 4 Ar og rykket tilslutt opp som bank ens hovedkasserer. I 1935 tiltradtes stillingen som herredskasserer i Strinda. Hovedkasser er Ingeborg P ettersen har vrert i kommunens tjeneste fra 1910 og arbeidde ved forskjeuige kontorer til hun i 1916 ble tilsatt ved herredskassererkontoret hvor hun na har vrert hovedkasserer i mange ar. R evisjonssjej 0ystein Ramstad, f. 21. aug Ramstad var fra fullmektig og skatteinnkrever i Strinda, fra bokholder og fra 1946 r evisjonssjef. sens gj0remaj samt utviklingen etter mm tiltreden som herredskasserer i Etter kommunelovens bestemmelse skal der i hvert herred tilsettes herredskasserer, og dennes virkeomrade bestemmes av formannskapet (herredstyret). I de mindre og middelsstore kommuner omfatter herredskassene all pengeomsetning innen kommunen. I de st0rre landkommunene og byene er kommune- 292

21 " kassene delt opp og underlagt de forskjellige etater med egen kasse og bokholderi. Ved regnskapsll.rets slutt oversendes srerregnskapene til kommunekassen, som utarbeider hvert' ars hovedregnskap... \ 0" " : " Ved min tiltreden hadde herredskassen aile inn- oglittellin-,.,-" _ ~ I ger for praktisk talt aile kommunens etater og derti! St'rinda Brannkommunes. Funksjonrerantallet var da ffillgende ~ "B<lR:- _., 1 holder, pantefullmektig, hovedkasserer med 2 underkasserere samt 1 yngstemann, som ogsll. bes0rget skattehenter- 'og 'budtjenesten.. Imidlerlid er der foregatt en svrer utvikling inlien' kommunen. Innbyggerantallet er vokset til ca. 25,000, og antall skattytere har steget proporsjonalt hermed og utgj0r nll. ca. 12,000, mot ca i Arbeidet med skatteinnfordring er sll.ledes filket betraktelig. Utpantingsretten for skatter og avgifter til kommunen er tillagt herredskassereren, unntatt hundeavgiften som innkreves gjennom lensmannen, som ogsa innkrever gardsskatten samt skatt pa verker og bruk. Etter hvert er der kommet til mange nye regnskapskonti ved opprettelse av nye administrasjonsgrener innen "de forskjellige etater samt nye sosiale tiltak, som gjenspeiler seg ved merarbeid i herredskassen. Den siste krig forll.rsaket opprettelse av kriseinstitusjonene og dessuten hal' kommunen atskillig byggevirksomhet for boligbygg. Jeg hitsetter en fortegnelse over de etater som der framleis foretas inn- og uttellinger for gjennom herredskassen: Sentraladministrasjonen: Herredstyre og formannskap, revisjonen. radmannen, herredskassen, likningsvesenet, folkeregisteret m. v. Politi og rettspleie: Kommunekassen betaler tilskott til staten for politiutgifter, overformynderi, forliksriid. Kirkevesenet med soknekassene. Skolevesenet: Folkeskolen, framhaldsskolen, yrkesskolen, skoletannklinikken, den hfilgre skole. Sosialkontoret: Gamlehjemmet, fattigvesenet, verjeriidet, alderstrygden samt barnetrygden. Sistnevnte trygd utbetales f. t. gjennom trygdekassen. Herlil kommer morstrygd med det ffilrste. 293

22 Arbeidskontoret. H elseradet. Edruelighetsneinnda. [drett. J ordstyre. H erredsgartner. Bolignemnda. HerredsingeniliJren: Vei-, gate-, vassverk og kloakkvesen. Ukekmnede utbetales ved ingeni0rvesenets bokholder og kasserer. Bygningsvesenet: OppmiUingen, boligarkitekten m. v. samt snekkerverksted. Kommunens pensjonister. Kommunens eiendomme. Kriseinst i tusjonene: Forsyningsnemnda, brenselsnemnda, kontrolinemnda, husfordelingsnemnda. I alt foretas der utl0nning for ca. 250 personer direkte fra herredskassen hver maned. Inntil 1938 var herredskassereren bokholder og kasserer for Strinda sykehus, men fra nevnte ar ble der tilsatt forvalter ved sykehuset, som fra da av overtok sykehusets kasse- og regnskapsf0rsel. Herredskassereren er regnskapsforer for 7 av kommunens legater.og fonds. Det er sj01sagt skatteyterne som ~ornerer herredskassen med de vesentligste driftsmidler da herredsskatten er den storste inntektspost. For innevrerende budsjettar er der utliknet vel sju millioner kroner inklusive alderstrygd- og krigspensjoneringsavgift. Dessuten innbetales til herredskassen fra huseiere: vassavgifter, gaterefusjoner m. v. samt brannskatt til brannkommunen. Ved byggeforetakender rna der innbetales gebyrer for byggeattester samt malebrev. Refusjoner (tilskott) fra stat, fylket o. a. gar inn i herredskassen. Under krigen kom administrasjonsradets bestemmelse om forhandstrekk av skatter til stat og kommune. Der kom inn anseelige summer herfor via srerskilte skatteoppkrevere rundt om i landet. De innkomne bel0p pa hver skattyter ble fordelt fra herredskassen pa stat- og kommuneskatt etter bestemte regler. Denne ordning forarsaket atskillig merarbeid og ekstra bokf0ring, idet samtlige forhandstrukne personer ble godskrevet 4 % kontantrabau og de tre siste ar 3 %. For a illustrere 0kningen av omsetningen i herredskassen 294

23 nltsetter Jeg endel tall tor sammenliknmgs skyld vedkommende tiarsperioden og : Budsjettregnskap kr. 1,293, Kasseomsetning» 2,553, (kassakontos ene side) Antall herredsskatteytere : : kr. 7,782,500.00» 12,799, , ,960 Som en ser er bl. a. kassaomsetningen femdoblet med en tilvekst av ti og en kvart million kroner i perioden. Antall posterte kassabilagsnummer i sist avsluttede regnskapsar (ved gjennomf0rt rasjonalisering) var ca. 22,000 og antall innbetalte skatte- og avgiftsekspedisjoner utgjorde 48,650. Funksjonrertallet er na 0ket til 14, hvorav 3 midlertidig ansatte, nemlig : Hovedbokholder med 1 assistent. Hovedkassererske med 1 annenkassererske. 1 f0rsteassistent. 1 maskinoperat0r. 1 skrankeassistent. 1 pantefullmektig med 4 assistenter. 1 stenograf og maskinskriverske. 1 skattehenter og bud. SOSIAL FORSORG AV SOSIALSJEF EINAN Den aller eldste form for forsorg var at frendene matte ta seg av sine egne fattige. Men allerede den gang var det noe i ordspraket «Frende er frende verst». Det viser seg nemlig at lovene i stadig st0rre utstrekning matte gripe inn og beskytte de fattige mot frendenes mate a avhjelpe n0den pa. Det var nemlig vanlig skikk og bruk at frendene bar uomskede barn og gamle og syke ut i 0demarken for a d0. Ansvaret for de fattige ble etter hvert overf0rt til enhver som hadde jord, og til kirken. 295

24 nltsetter Jeg endel tall tor sammenliknmgs skyld vedkommende tiarsperioden og : Budsjettregnskap kr. 1,293, Kasseomsetning» 2,553, (kassakontos ene side) Antall herredsskatteytere : : kr. 7,782,500.00» 12,799, , ,960 Som en ser er bl. a. kassaomsetningen femdoblet med en tilvekst av ti og en kvart million kroner i perioden. Antall posterte kassabilagsnummer i sist avsluttede regnskapsar (ved gjennomf0rt rasjonalisering) var ca. 22,000 og antall innbetalte skatte- og avgiftsekspedisjoner utgjorde 48,650. Funksjonrertallet er na 0ket til 14, hvorav 3 midlertidig ansatte, nemlig : Hovedbokholder med 1 assistent. Hovedkassererske med 1 annenkassererske. 1 f0rsteassistent. 1 maskinoperat0r. 1 skrankeassistent. 1 pantefullmektig med 4 assistenter. 1 stenograf og maskinskriverske. 1 skattehenter og bud. SOSIAL FORSORG AV SOSIALSJEF EINAN Den aller eldste form for forsorg var at frendene matte ta seg av sine egne fattige. Men allerede den gang var det noe i ordspraket «Frende er frende verst». Det viser seg nemlig at lovene i stadig st0rre utstrekning matte gripe inn og beskytte de fattige mot frendenes mate a avhjelpe n0den pa. Det var nemlig vanlig skikk og bruk at frendene bar uomskede barn og gamle og syke ut i 0demarken for a d0. Ansvaret for de fattige ble etter hvert overf0rt til enhver som hadde jord, og til kirken. 295

25 Fattigforsorgen er den eldste form for samfunnsmessig organisert sosial forsorg. De f0rste spor finner vi allerede i Hakon Adalsteins lovsamlinger i ar 940. Hakon Adalsteins lover av 940 ga ingen leverett for vanf0re barn. Det er uttrykt slik: «Det er nu dernrest, at ethvert Barn, som bliver fl!>d, skal udi vort Land opf0des, med mindre det er f0d med Skavank, at Ansigtet vender did, hvor N akken skulde vende, eller Treerne did hen hvor Hrel skulde vrere, da skal det Barn f0res til Kirken og d0bes, men siden maa man legge det ned i Kirken, og lade det der d0de». For 0vrig ble det i loven forbudt «at udbrere sit Barn». Fra Sigurd J orsalafarers tid i begynnelsen av 1100 tallet har vi de f0rste opplysninger om SosialsjeJ Alrich Ingvard Einan f. 17. jan Oslos Handelsgymnasium og Statens politiskoie. Begynte i Strlnda kommune 1928 som politibetjent. Ble 1929 tilsatt ved forsorgsvesenet. Medlem av styret i N orges FatUgstyre- og Forsorgsforbund siden tiender. Til hjelp for de fattige skulle det betales tiende av gmde pa jord, brendefang, fiske og fangst. Tiender ble fordelt med ".4 part til biskopen, 1.4 part til presten og ".4 part til kirken og 1.4 til de fa ttige. Slik som her nevnt var forholdene inntil Magnus Lagab0ters lovsamlinger i Magnus Lagab0ters lover var ogsa inndelt i de samme tinglover som Hakon Adalsteins. Hos Magnus Lagab0ter finner vi de f0rste spor av lovbestemt legd. Ordet legd er imidlertid ikke brukt i loven. Det er mulig at legden er enna eldre, at den er bestemt av en av de kongene som regjerte mellom 940 og 1274 og bare samlet opp av Magnus Lagab0ter. Det har jeg ikke kunnet bringe pa det rene. r en dansk oversettelse av Magnus Lagab0ters loy - bolken om fattigmanns flytting - heter det: «Alle fattige Mrend, hvis,, 296

26 I,, I Frender ikke have Formue til at underholde dem, og som ej heller kunde f0de sig selv, dem b0i' enhver Bonde - saavel Eenvirkes Mand som fuld Bonde - at flytte; thi den fattige beh0ve lige saa vel at gi0re godt som den Rike, og skulde aile flytte efter Budbyrd, f0rst den som boer fremmerst paa Budveyen, og flytte til den nreste Gaard - --». Med denne lov ble det ogsa forbudt a sette ut gamle og syke i 0demarken. «End om man flytter fattig Folk ud i 0de Marke, eller did hvor den Fattige d0er formedels hans Flytning saa og om man viser fattig Mand fra sig og vil ikke herbergere ham, og d0er han derudover - - -, den skal b0de for den Mand fald Mandebod til den d0des Arving og dessuden Tegengield». Den som nektet a ta imot i tur og orden, matte ogsa b0te: «End om noget siden vederfares den fattige Mand, saasom han enten d0er af Frost, eller bides ihiel af Dyr eller Runde, da vrere den Bonde som lod ham ligge ude, derfor ansvarlig». De fattige som selv kunne ga fra gard til gard, pliktet b0ndene a ta imot. Om vinteren gjaldt dette «ira den Tid naar man rarer Qureget om Aftenen». Til slutt heter det: «End om nogen gi0r imod denne Anordning da b0de som tilforn er sagt, og gaae til Skrifte og b0de ved Gud, fordi han vilde ikke hielpe den Fattige». I 1274 ble det ogsa endring i barneforsorgen. Den gamle norske kirkelov satte en stopper for at vanflne barn ble lagt ned i kirken for a d0. Safremt barnet «hadde Menneskehoved., fikk det ogsa leverett selv om det hadde andre skavanker. Denne loven gjentok forbudet mot a legge ut barn. Foreldrel0se barn ble ogsa gitt rett til legd. Loven sier i dansk oversettelse: «End om Kone som gaaer for hver Mands d0r, d0er fra sit Barn, da skal Bonden tilbyde Barnet til hveni som vii tage det til sig for Guds skyld». (Dette skulle skje pa kirkebakken). «Vii ingen tage imod det, da skal Bonden f0de det en maaned og siden f0re det til nreste Gaard og lade Kopp f01ge med». Ville ikke den neste gard ta imot, fikk bonden rett til a legge barnet fra seg pa garden i vidners pasyn. Den nye bond en. fikk da ansvaret for barnet i den f01gende maned. Disse lover gjaldt helt til 1604 da Christian den IV's Norske 297

27 lav kam. Men i mellamtiden hadde det private velgj0renhetsarbeid gjennam kirken far en star del mattet ta seg av de fattige. Kirken hadde gitt sanksjan far almissegiing ag farvaltet selv midlene. Utviklingen gikk derhen at hver menighet s0rget for sine fattige. Men etter hvert ble omstreifernes og tiggernes antall so. start at appgavene ble for store ogsa for kirken. Det ble n0dvendig med inngrep fra statens side. Christian den IV forb0d betling og omstreifing, for «Huer mand der karsk er, oc kand arbeide for sin f0de». Andre fattige som ikke kunne hjelpe seg sj01 og heller ikke hadde frender som kunne hjelpe, fikk samme rett som etter Magnus Lagab0ters lover til a fa hus om natten hos den f0rste og beste bonde «fra den Tid Qureg gives». Var de fattige syke, pliktet b0ndene a fiytte dem pa samme mate som f0r. I 1604 ble ogsa den Norske Kirkeordinants skrevet etter kong Christian IV's befaling, men det Iyktes ikke a. fa denne stadfestet i K0benhavn f0r 9. juli Dens femte part sier om «Fattige eller Huusarme». «Thi skal huer udi sit Stifft oprette en Menige Kijste for de Fattige udi huilcken der kand indsambles huad Almisse Christnet Folk giffue - -». «Fattige som ere meget gamble eller vanf0re skal giffues Tegen aff Byens 0ffrighed, huilcket de skulde sy paa deres Klrede, att huer Mand kand kjende, huvilcke de ere som for ret at skulde hielpes oc underholdes». Kirkeordinantsen opprettet ogsa staterfogdstillingen (stodderfogdene, eller fantefutene som de i seinere daglig tale kaltes) som skulle ha overoppsynet med utdelingen av almissene «oc see till at de fattige holde sig skickelige som dennem b0r». Videre skulle han pase at fremmede statere (omstreifere) og tiggere ikke kom inn i distriktet. Christian den V's Norske Lov av 1687 hadde de samme bestemmelser som Christian den IV's, men med tillegg om at det for byenes vedkommende skulle opprettes hospitaler for de fattige syke. For 0vrig pala denne loven prestene a ha omsorgen for de fattige. De skulle og «formane sognefolket til at give AImisse, og gaa den for derudi med et godt Exempel. De skulde flittigen tilse at hvad de Fattige givet og christeligen tillagt 298

28 er, de det nyde og bekomme». Utdelingen av de gitte midler sku lie skje ved sognepresten. I de f01gende ar ble det lappet og lappet pa de gamle bestemmelser med reskripter og forordninger fra K0benhavn, men de aller fleste g.ialdt bare bestemte byer og distrikter.. Av bestemmelser av almengyldig interesse kan nevnes forordning av 9. august 1754 om foreldrel0se barn. Fogden og presten ble palagt a ta seg av disse og anbringe dem i pleie pa en gard. Som vederlag pliktet barna a tjene bonden uten 10nn til 20 ars alderen, hvis de var under 5 ar ved anbringelsen. Var de over 5 ar, matte de tjene til fylte 18 ar. Forordning av 14. oktober 1763 pala en barnefar a svare det halve av barnets n0dt0rftige underhold. 0vrigheten skulle bista moren med innfordringen. Forordning av 6. juli 1787 spesielt for Trondhjems stift om arv tilfalt et fattiglem skulle tilfalle almissekassen. Men situasjonen ble etter hvert slik at de lokale 0vrigheter matte gripe inn og avhjelpe n0den pa sin egen mate. Fra ar 1775 finner vi de f0rste opplysninger av lokalhistorisk verdi om fattigfors0rgelsen i Strinda. Av fogdens arkiv framgar at han i flere tilfeller matte hjelpe til med forskudd for a hjelpe syke og fattige mot seinere refusjon av almuens almissekasse. For a skaffe penger foreslo han for stiftamtmannen i 1775 at '13 av de b0ter som matte bli paiagt i Strinda etter plakaten av 28. januar 1772 om 0dselhet i bondebrylluper, skulle tilfalle sognets fattige barn. (Plakaten inneholdt pabud bade om klrer,. mat og drikke ved bondebrylluper). Til tr~ss for at betleri var forbudt, matte stiftamtmannen lempe pa dette forbudet. Stiftamtmannen matte ved resolusjon gi en rekke tillatelser til «omgaen» etter anbefaling fra fogden. Saledes i 1778 til en mann i soknet slik resolusjon: «Da ans0geren N. N. efter Presten Schielderup's attest, formedels Vanlykke paa Kreaturer og Sygdom i Huset, er bragt til saa yderlig grad af Fattigdom, at han med kone og barn er nrer ved at omkomme av hunger, saa bevilges at han i Strinden fogderi maa i 4 uger omgaa for at s0ge gode menneskers hjelp - - -». Aile tidligere bestemmelser som bade var tilfeldige og util- 299

29 strekkejig underbygd, var ikke av noen srerlig betydning for de fattige, men det gikk likevel lang tid f0r en niidde fram til en virkelig samfunnsmessig ordnet forsorg. Det var f0rst gjennom stiftsanordningne i det 18. arhundre at det ble gjort et forsak fra statens side pa a skape et grunnlag for videre forsorg. Stiftsanordningene var en samling bestemmelser om fattigfors0rgelsen og ble utferdiget av Kanceliet i K0benhavn for det enkelte stift etter henstilling og forslag fra den lokale over- 0vrighet i Norge. Trondhjems stift fikk sin anordning ved reskript av 13. aug etter at Akershus stift hadde fatt sin i 1741, Bergens stift i 1755, Kristiansand stift i 1786 og Trondhjem By 3. april Reskriptet bestemte at det overalt pa landet for hvert enkelt prestegjeld skulle opprettes en bygdekommisjon - fattigkommisjonen. Denne skulle besta av sognepresten, en eller 2 handlende borgere eller proprietrerer og lensmannen. Prestegjeldet skulle inndeles i legder med et bestemt antall garder innen hvert legd. Hvert legd skulle ha sin legdsformann som sto ansvarlig for riktig flytting. Her finner vi for f0rste gang bestemmelser om hjemstavnsrett. Hver kommisjon hadde a s0rge for sine fattige. De som hadde vrert 3 ar i soknet, h0rte soknet til. Begjrerte andre hjelp, skulle disse vises til deres eget prestegjeld. Hjelpen skulle ytes slik: «Udlevede, Vanhilsige eller Kf0blinger. skulle anvises til legd. Enhver med sma barn skulle gies almisse. Foreldrel0se barn skulle anbringes hos skikkelige og formuende folk. Kommisjonen ble srerlig palagt a ta seg av foreldrel0se barn. Derimot: «Arbeidsf0re Mrend eller Quinder maae kommisionen ikke lade sig overtale til at give Almisse». Hvert prestegjeld skulle ha sin fattigkasse, men kommisjonen matte selv samle inn de midler de hadde bruk for. Den fikk til disposisjon: 1. Renter" av legatter og kapitaler som fra tidligere tilh0rte de fattige. 2. Frivillige gayer fra tavler og b0sser i kirken eller ved brylluper. 300, i \

30 3. B"ter og mulkter. 4. FriviIlige gavel' fra bekkener anbrakt ved kirked0rene pa aile kirkedager. 5. Kontant betaling sam utl0sing av legdplikt. Kammisjonen fikk ogsa sam oppgave a finne arbeidsfortjeneste for distriktets fattige ag fremme farslag hvarved duelighet ag kunstflid kunne lreres ungdammen ag utbredes blant almuen. Verd a legge merke til er hva reskriptet anf"rer heram: «Til hvilken vigtig Hensigt Bygde-Cammissionen antager sig Skale-V",senet, og f0rer ligeledes Regnskab over Skole Cassens Indtregt og Udgift». Noen direkte innflytelse pa skolen fikk kommisjonen derimot ikke da «med Skoleholderons antagelse forholder der sig som forhen, efter derom udgangne Anordninger». Reskl'iptet innf0rte ogsa en inspeksjonskammisjon for hvert provsti, bestaende av pravsten, fagden ag sarenskriveren. Denne skulle f0re kontrollen med fattigkammisjonens regnskaper ag virke. En overkommisjon for hele stiftet skulle besta av sarntlige capitujares med stiftsbefalingsrnannen og biskopen sam de ledende., Samtidig ble de gamle staterfogder avl0st av bygde-vektere (fattigvektere) sam skulle beskikkes for hvert prestegjeld. Fattigvekterne ble pajagt a pase at ingen omvandrende tiggere karn inn i prestegjeldet, og at ingen av sognets egne fattige gikk ut av sagnet for a tigge. Fremmede tiggere sam ble pagrepet, skulle f0res tilbake til sine hjem. Ble de pagrepet pa ny, ble de satt i tukthuset. Soknets egne fattige «sorn i "rkeg- 10st Lrevned ere med Tiggel'ie til Besvrel'», ble stl'affet med gapestakken. Inntektene fattigkommisjonene fikk til disposisjon, val' meget beskjedne, ag bade fagden og stiftamtmannen matte tre st0ttende til. I juli 1793 brente husene pa 0vregjerdet i Malvik som den gang tilh0rte Strinda. Stiftamtmannen matte gi eieren tillatelse til «amgaen». Likesa til eieren av Udleren i Strinda. Denne garden brente ned i mars 1794, og eieren med kane og 9 barn ble staende pa bar bakke. I 1796 ble en fattig enke som i de of-,, 301

31 fentlige dokumenter bare er kalt «Gammel-Ingeborg av Strinden Prrestegjeld», liggende etter benbrudd uten a fa n0dvendig bistand. Idette tilfelle matte fogden gripe inn og be om stiftamtmannens samtykke til a forskuttere hjelp av Kongens kasse. Videre sees eieren av garden Brurok a vrere gitt tillatelse til «omgaaen» etter storbrann. I 1801 matte fogden innberette til stiftamtmannen at fattigkassen i Strindens pi'estegjeld intet eiet. Fogden fikk da fullmakt til a forskuttere av Kongens kasse. Tilbakebetaling ble det nok sa som sa med. De 0konomiske forhold ble etter hvert mer og mer prekrer. I de etterf01gende ar matte fogden flere ganger utligne fattigutgiftene pa almuen. Den fortvilte stilling ble til slutt innberettet til K0benhavn og i januar 1813 kunne fogden kvittere for 8900 riksdaler som var den del som fait pa Strinden og Selbo fogderi av et bel0p som dels var gitt som gave og dels som Ian av Kongen til Norges trengende. I 1813 var 14 gamle og husl0se innlagt i prestegjeldets 14 legder. Dessuten hadde bygden 90 «almisselemmer». Dette var heist m0dre med barn. De inntekter bygdekommisjonen da hadde, var almisser fra kirketavlene, de ved forlikelseskommisjonen og andre retter falne b0ter, hva som ved tvangsmidler ble inndrevet hos fattige b0nder, som ikke kunne svare den forordnede skyss, samt oppfostringspenger for barn innfordret av fogden. En innberetning til stiftamtammen viser hvor alvorlig situasjonen da var. Foruten de foran nevnte 104 underst0ttede, sier innberetningen at det dessuten finnes maske flere hundre forarmede familier formedels den store misvekst overalt i landet, de svrere skatter og utredninger som i et og alt rna svares, de overhlmdtagende uhyre kornpriser og all annen dyrhet pa livets f0rste forn0denheter, som medtar alles formue, og synes it gj0re all menneskelig hjelp forgjeves uten it gj0re det onde enna verre ved a fomke utgiftene av den lille rest som enna kan vrere tilbake blltndt almuemanden. Til a underholde disse vii kreves en kapital som av hele prestegjeldets formue ikke kan dekkes, «og i saa maade ingen anden redning end med vaare B0nner at bede Gud oplade sin tillukte miskundheds Haand at velsigne Landet med J ordens gr0de, at yore udgifter 302

32 maa blive taalelige efter yore svake Krrefter at vor fattige arvesdel ikke ganske skal medgaa, og vort mod ikke synke til fortvilelse». Denne innberetning er undertegnet av hele bygdekommisjonen som da besto av soknepresten P. Schielderup, ' G. Uistad, Jon Bi0rnstad, Peder Digre, Sivert Bradsberg, Jacob Aasen, Jon Moholt og Lars Wigeraunet. Forholdene som for 0vrig var like preker over hele landet, gjorde det patrengende n0dvendig a s0ke a komme fram til en mer ordnet og samfunnsmessig sett mer tilfredsstillende fattigforsorg. Det ble fra flere hold tatt opp et energisk arbeid for a f a en samlet fattiglov for hele landet. Men tiden gikk uten resultat. Riktignok bedret forholdene seg etter hvert, men de gamle bestemmelser om pa hvilken mate kommisjonen kunne skaffe seg midler til de fattiges fors0rgelse ble staende. I 1837 fikk fattigkassen riktignok en ny inntektskilde, nemlig med formannskapsloven som bestemte at mulkter etter denne loy - for fravrer uten lovlig forfall og for fors0mmelse med sakenes ekspedisjon - skulle tilfalle fattigkassen. Mulkten var imidlertid bare satt til 60 skilling, sa det er ikke grunn til a anta at de fattiges levemate ble noe srerlig bedret. Loven brakte den endring i administrasjonen at alle saker vedkommende fattigkommisjonen skulle tillegges formannskapet. Alle embeds- og bestillingsmenn i bygdekommisjonen skulle tiltre formannskapet, og soknepresten skulle vrere formannskapets ordf0rer i saker som angikk fattigvesenet. I f0rste holdte formannskapsm0te den 8. november 1837 ble bestemt at m0ter skulle holdes den f0rste tirsdag i hver maned. Pa annet hvert m0te skulle fattigvesenets saker fremlegges. Stillingen som kasserer og regnskapsf0rer ble overtatt av en av formannskapets medlemmer, men allerede i formannskapsm0tet 23. januar 1838 ble kirkesanger Refseth ansatt som kasserer og regnskapsf0rer for skole- og fattigvesenet for 20 spd. arlig. Bygdens fattigvesen fikk fra na av en ordnet og fast ledelse. Utdeling av almisser ble foretatt pa faste dager fra bygdens skoler. Legdenes antall som tidligere hadde vrert 14, ble na ut- 303

33 videt til 22 fordelt slik: Lade sokn 12, Malvik sokn 7 og Bratsberg 3. Etter vedtak i representantm0tet 11. desember 1838 ble fattigskatt utliknet slik: Uardbrukere 1 ort 12 skilling, husmenn, strandsittere, huseiere og handverkere fra 12 til 60 skilling, mannlige tjenere 8 skilling og kvinnelige tjenere 4 skilling. 19. jan ble Ole Jacobsen Teslie ansatt som regnskapsf0rer for 12 spd. arlig. Han fant allerede i januar 1840 a matte si opp sin stilling igjen. Han sto da med 250 spd. av private midler i forskudd til fattigkassen. Saken ble imidlertid ordnet, og 10nnen forh0yd til 50 spd. arlig hvorav 30 spd. fra fattigkassen og 20 spd. fra skolekassen. Samme ar ble utarbeidet instruks for regnskapsf0reren. Etter denne hadde han a innkassere aile inntekter for fattigvesenet. Den arlige underst0ttelse sam etter farmannskapets beslutning ble tilstatt de fattige, skulle utdeles kvartalsvis. Utbetalingen skulle farega for Lade sakns vedkammende pa Hlademaens skalested hvar de fattige sa vidt mulig hadde a. m0te personlig. I de andre sakn skulle utdelingen farega etter regnskapsf0rerens nrermere bestemmelse. I januar 1842 ble Ole B. Brurak ansatt som ny regnskapsf0ter. Han fikk 36 spd. i arlig 10nn, hvorav 20 av fattig- og 16 av skalekassen. I representantskapsm0te 22. aktaber 1845 ble besluttet at tavlenes ombreren i prestegjeldets kirker for de fattige skulle opph0re for ettertiden. Men samtidig fikk fattigkassen en ny inntekt, nemlig ved lav av 6. september 1845 om Brrendevinssalg ag Udskjrenken som pala avgift for den sam ville drive med salg ag utskjenkning av brennevin fra 4 til 8 shilling pro potte til fattigkassen. Den 20. september 1845 kam var f0rste fattiglav - en for landkammuner ag en for bykommuner. Den er betegnet som et start framskritt for human fattigfars0rgelse. Fattigvesenets inntekter fra na av ble renter av legatter, l~ % avgift av yarer og 10s0re som ble salgt ved affentlig auksjon samt av kj0pesummen for faste eiendammer, b0ter etter dam eller vedtak, brennevinsavgiften, tavle og blokkpenger i kirkene, l~ spd. i avgift pro aften for affentlige dansetilstelnin- 304

34 ger, 12 skilling i arlig avgift av hver jordbrukende husmann, legdytelser og naturalier etter matrikkelskylden, og utlignet pengebidrag (fattigskatt) pa aile som ikke eide jord. Utligningen skulle foretas av fattigkommisjonen og bekjentgj0res soknvis av lensmannen fra kirkebakken f0rste s0ndag gudstjeneste ble holdt etter at ligningen var ferdig. Barn matte ikke anbringes i legd uten at de kunne bli pa samme sted i flere ar. De som ble anbrakt i legd skulle utstyres med en legdseddel som inneholdt hvor de skulle vrere i det f01gende ar, og forsavidt de matte pa omgangslegd, da i hvilken orden og i hvor lang tid pa hvert sted. Fattigvekterinstitusjonen ble opprettholdt i de sokn hvor kommisjonen fant det n0dvendig. I formanns- og representantskapsm0te 29. november 1845 ble bestemt at bygdens 3 sokn skulle utgj0re et fattigdistrikt. Bygdekommisjonen skulle besta av 6 medlemmer, nemlig 3 fra Lade, 2 fra Malvik og 1 fra Bratsberg. I samme m0te ble den f0rste kommunale fattigkommisjon valgt. Den ble bestaende av: Fra Lade: A. B. Rosenvinge, Harald Krogh, Thonning Owesen; fra Malvik: Ole Gundersen; Midtsanden: Peder Bj0rnstad; fra Bratsberg: Bj0rn Brurok. Distriktet ble delt i 9 underdistrikter, nemlig 4 i Lade, 3 i Malvik og 2 i Bratsberg sokn. Ole B. Brurok fortsatte som regnskapsf0rer. Allerede i januar 1846 besluttet kommunen a ga over til den gamle ordning med distriktsinndeling. Lade, Malvik og Bratsberg sokn skulle igjen utgj0re sine selvstendige fattigdistrikter. Dette ble endelig bestemt ved resolusjon av 19. september Hvert sokn fikk sin egen kommisjon, Lade sokn med 5 medlemmer, Malvik sokn 4 og Bratsberg sokn 3 medlemmer. Den f0rste selvstendige kommisjon for Lade ble bestaende av A. B. Rosenvinge, Harald Krogh, Thonning Owesen, Jakob Stubban og Bj0rn P. Teslie; for Malvik: Peder Bj0rnstad, Eskild Eskildsen Haugan, Ole Sivertsen Volden og Torsten Indrebuan; for Bratsberg: Ole B. Brurok, Peder Qvammen og Jon Bye. Hvert av sokna fikk ogsa sin selvstendige kasserer og regnskapsf0rer. Stdnd~ 'Bygdebok _

35 Utgifter som angikk aile 3 sokn, sku lie fordeles med 86 skilling pa Lade, 24 pa Malvik og 10 pa Bratsberg av hver Spd. Utgifter som angikk bare Lade og Bratsberg sammen skulle fordeles med 107 skilling pa Lade og 13 pa Bratsberg. For Malvik og Bratsberg ble fordelingen 83 skilling pa Malvik og 37 pa Bratsberg av hver Spd. som kassereren fikk i 1l2Jnn. I 1847 fikk herredet sin fl2jrste «sykepleieinnretning. ved avtale med dr. Lindemann pa Lademoen. Han tok mot og behand Jet lettere syke i en leilighet tilhl2jrende Guru Hammer. Stedet fikk seinere navnet Hlademoen sygehuus. Denne ordning varte ved i flere ar fremover. I desember 1849 bestemte formanns- og representantskapet om forsl2jrgejsen og fattigskatten: Gamle og syke fattige skulle forsl2jrges i legd. Legdsinndelingen skulle forega etter matrikkelskylden. Ett arslegd ble verdsatt til 20 spd. Bleet legd staende ledig mer enn 1 mnd. - f. eks. pa grunn av dl2jdsfall, matte legdsyteren betale til fattigkassen en avgift svarende til den tid legdet sto ledig. Hva for 0vrig tiltrengtes til de fattiges forsl2jrgelse, skulle skaffes tilveie ved ligning. Mannlige tjenestedrenge ble palagt a betale 24 skilling og kvinnelige 12 skilling arlig. Forpaktere, husmenn, huseiere, handverkere og bygselmenn skulle skattes etter deres nrering med minst 24 skilling. De resterende utgifter ble utlignet prosentvis pa gardbrukerne etter eiendommens sb'lrrelse. Regnskapene for aret 1852 viser at det i Lade ble utlignet fattigskatt med tilsammen Spd. Til almisselemmer og barns oppfostring ble utbetalt 945 Spd. og til syke i sykehus 407 Spd. Regnskapet balanserte med 2074 Spd. I Malvik ble utlignet 396 Spd. Til almisselemmer og barn ble utbetalt 357 Spd. og til syke i sykehus 53 Spd. Regnskapet balanserte med 623 Spd. I Bratsberg ble utlignet 117 Spd. Det ble utbetalt henholdsvis 44 og 5 Spd. Dette regnskap balanserte med 166 Spd. Almisselemmer er ytt fra 2 til 16 Spd. "rlig. For barn i privat pleie er vanligvis betalt 8 Spd. arlig. Pleieprisen i sykehus (Trondhjems Communalsygehuus) var 32 skilling daglig. Samtidig hadde Lade sogn 12 personer i legd (soknet hadde i alt 44 legder) og i Bratsberg 4. En alminnelig mate a anbringe fattige pa i denne tiden var ved licitasjon (bortakkordering). 306

36 Dette foregikk pa den mate at det fra kirkebakken ble utlyst hvem det s0ktes pleiested for. Vedkommende ble derpa utsatt til Iavestbydende. Bratsberg sokn sees i denne tiden aha'6 'personer bortsatte ved licitasjon. Hver nyttarsdag ble ogsa soknets skattytere 'fra kirkebak; ken oppfordret til a avgi erklrering om hvorvidr'de Val' villige til a betaie sin fattigskatt i form av naturalier etter en pris fastsatt av fattigkommisjonen. Prisen for 1852 ble fastsatt til 4 ort Pl'. vog for byggmel, 3 ort for havremel og 3 ort Pl'. t0nne for poteter. Etter at fattigkommisjonen val' kommet i funksjon ble herredet bestaende av 3 kommuner, nemlig den alminnelige herreds- eller tinglagskommunen, skolekommunen og fattigkommunen. Disse Jwmmuner val' hver for seg srerskilte rettssubjekter, og det oppsto ofte rettsstridigheter mellom dem, saledes i saker om hvem som sku lie betale for et fattig barns undervisning. Fattigskatten og skoleskatten ble utlignet etter forskjellige regjer og satser, sa det val' ikke likegyldig hvem som betalte. Fra 1853 kom pastor Thomas Hirsch til Strinda som bygdens f0rste residerende kapellan. Han kom straks med i fattigkommisjonene, i Lade sokn som kommisjonens ordf0rer. Han ble seinere det faste punkt i kommisjonene. Mens medlemmene for 0vrig stadig skiftet, bie han staende sa lenge han ble vrerende i Strinda. (Til 1866). Etter hans initiativ fors0kte kommisjonen i 1855 a sette i gang hjemmeindustri blant de trengende. Materialer ble innkj0pt for kommisjonens regning. Hensikten med dette arbeid f",rte ikke fram, og ordningen opph0rte allerede aret etter. Antallet av underst0ttede val' i disse arene stadig stigende. I 1856 val' antallet underst",ttede 140 i Lade sokn (28 i legd, 76 andre voksne, 36 barn). Antallet steg etter hvert og val' i (32 i legd, 138 andre voksne og 28 barn). Budsjettet for Lade i 1861 val' brutto utgift 2889 Spd Spd. ble utlignet som fattigskatt, hvorav 950 Spd. pa matrikkelskylden. I 1857 sendte Lade fattigkommisjon forslag til formannskapet om a s0ke lagt til byen de deler av Lade sokn som rna regnes som byens forsteder. Det er srerlig Lademoen som er om- 307

37 talt. Begrunnelsen er at innvanerne hadde sin mering i byen og bare var knyttet til soknet i tilfene de trengte bistand av fattigkommisjonen. «Saaledes er Hlade Sogn et af de mest betyngede Fattigdistrichter i Norges Land». I 1860 kastet pastor Hirsch fram ideen til et fattigarbeidshus for Strinda. Han fikk kommisjonene i ane 3 sokn med pa ideen og forslag ble sendt formannskapet. Her fikk forslaget motb0r. Formannskapet innstilte for representantskapet at saken skune stilles i bero. Representantskapet var imidlertid av en annen mening, og vedtok i m0te 8. desember 1860 at saken skune utredes. En komite bestaende av H. N. H0rloch, O. M. Herjuan og Cristian Wangberg fra kommunestyret og pastor Hirsch, korporal Oxaal, O. Forseth og John Bye fra soknas fattigkommisjoner. Pastor Hirsch ble formann. I 1861 forela innstillingen ferdig. men formannskapet tok ikke avgj0relse i sakeh f0r i desember Det ble da med 19 mot 1 stemme gitt fattigkommisjonene samtykke til a opprette et fattigarbeidshus for Strindens prestegjeld, Mostadmarka krets unntatt. Kj0pet av eiendom skune dog f0rst sanksjoneres. Blant de eiendommer som kom pa tale, nevnes Petersborg, Reitgjerdet. Stendal og Ferstad. Ane disse gardene var frambudt til salgs. Kommisjonen festet seg ved Reitgjerdet og Ferstad. Husene pa Reitgjerdet fantes imidlertid a vrere «saa jammeriige», at dette prosjekt fait bort. Eieren av Ferstad forlangte 8000 Spd. Kommisjonen tilb0d 7000 Spd. Imidlertid kom et tilbud fra eieren av Petersborg pa 5800 Spd. for denne eiendommen. Eiendommen ble besiktiget og funnet tjenlig. Etter forhandling ble en enig om en pris av 5000 Spd. Kj0pet hie godkjent og ordnet varen Pa dette tidspunkt ble fattigloven av 1845 avl0st av en ny lov. Den nye loven betegnes som en reaksjon mot de prinsipper loven av 1845 bygget pa. Utgiftene steg meget sterkt fra 1845, til tr~ss for at de 0konomiske forhold jevnt bedret seg. En fant det urimelig at samfunnet skune underst0tte arbeidsf0re -personer som ved egen skyld var kommet i trang. Loven av 1863 bestemte derfor at arbeidsf0re og friske folk i alminnelighet ikke matte tilstaes fattighjelp. I tilfene de matte hjelpes, 308

38 skulle dette skje med naturalier eller som betaling for utfert arbeid i fattigarbeidshus eller pa annen mate. Fattigkommisjonens bevilgende myndighet ble i loven overf9rt til kommunestyret. Kommisjonens oppgave ble altsa begrenset til a gjennomf0re en hensiktsmessig forsorg for de midler som ble stillt til deres virksomhet. Fattigskatten skulle utlignes av en srerskilt lignings- og overligningskommisjon oppnevnt av kommunestyret. Loven inneholder spesifiserte regler for utligningen. Legdsinstitusjonen ble opprettholdt, men loven pala kommisjonen a s0rge for at legdslemmene ble underkastet fjytting sa sjelden som mulig. Omgangslegd ble ikke tillatt for sma barn og syke. Pastor Hirsch tok opp forslag om a inndra aile omgangslegder i Lade. Dette ble vedtatt, og legdslemmene ble anbrakt i fattigarbeidshuset. Fra da av hadde bare f01gende garder legdeplikt (arslegd): Refsethgardene (2), Wreregardene (4), Lilleranum og Overvik. Aile pa Ranheim. Men allerede fra 1. januar 1865 ble ogsa disse inndratt. Fattigvekterinstitusjonen ble ogsa opprettholdt. Loven inneholdt bestemmelser om fattigpolitiet, om betling og 10sgjengeri, om tvangsarbeidshus og straffer. Men tilbake til Strinden fattigarbeidshus pa Petersborg som ble det sentrale i fattigforsorgen i arene fremover. I mai 1863 ble gardbruker Christian Stendahl og hans kone Jonetta ansatt som henholdsvis forstander og tilsynskvinne for tilsammen 250 Spd. og kosten. Som arbeidshusets f0rste direksjon ble valgt pastor Hirsch sam formann, videre C. J. H0rloch og Christian Wangberg for Lade sokn, John Bye for Bratsberg og Grim Kindseth for Malvile sokn. Arbeidshuset startet h0sten 1863 og hadde i november 31 «lemmer». Arbeidsdyktige «Iemmer. matte delta i arbeid, bl. a. med karding, spinning. veving, strikking, binding av matter, snekkering osv., samt i alt forefallende arbeid pa garden. Alt arbeid ble betalt av arbeidshuset etter et atbeidsregulativ. De kunne ogsa utlanes til arbeid pa gardene. Lemmene fikk oppgj0r i slutten av hver maned. Personer som ansaes arbeidsdyk- 309

39 tige matte forlate anstalten om sommeren, da de ansaes a kunne fors0rge seg Sj01. Belegget 0ket jevnt, saledes til 35 i 1864 og 45 i Dette antall holdt seg i arene fremover. Men belegget skiftet stadig, sa det i 10pet av ol.ret ble mange som hadde opphold der. Disiplinen i arbeidshuset var streng. Det var ikke tillatt a forlate anstalten uten tillatelse. En pike som gjorde dette, fikk husarrest da hun kom tilbake. Mindre brudd pol. disiplinen resulterte i inndragning av et maltid (mellommaten) i 4 dager. Et overfall pa forstanderen resulterte i utvisning. Men det gas ogsol. bel0nninger. Etter protokollen har 2 av «iemmene» fatt ettermiddagskaffe noen dager for god oppf0rsel. Utgiftene ved arbeidshuset ble fordelt pa de 3 sokn i forhold til belegget pa hvert sokn. Fordelingen for var: Hlade 1218 Spd. 100 skilling, Malvik 335 Spd. 10 skilling, Bratsberg 123 Spd. 10 skilling. Ordningen med fors0rgelse av de fattige i arbeidshus vakte interesse landet rundt. Protokollen viser at en rekke kommisjoner fra hele landet har bedt direksjonen om nrermere opp Iysninger om anstalten. Andre kommuner har ogsol. benyttet anstalten. Allerede i 1864 ble det truffet avtale med fattigkommisjonen i Trondheim om a innta «Iemmer» fra byen. Seinere er ogsa inntatt noen fra Mosseby i Finnmark og fra Klrebu m. fl. I 1867 hadde i alt 88 personer hatt opphold i arbeidshuset. Av disse var 12 fra andre kommuner. Pastor Hirsch som heile tiden hadde vrert formann i direksjonen, flyttet fra bygden sommeren Belegget omfattet pa denne tid aile aldre, saledes 14 barn under 10 ar, 19 i alderen ar, 12 i alderen ol.r, 11 i alderen ar, 6 i alderen a r, 8 i alderen ar, 6 i alderen ar, 15 i alderen ol.r, 8 i alderen ar, i alt 99 personer med kortere eller lengere opphold i 10pet av aret Anstalten var saledes en kombinasjon av barnehjem, arbeidshus og gamlehjem. Fra 1. januar 1869 ble anstalten helt overtatt av Lade sokn. Anneksene Malvik og Bratsberg skulle imidlertid ha rett til a disponere henholdsvis 6 og 3 plasser mot betaling som for uten- 310

40 bygds bestemt. Anneksene ble Uti0St med henholdsvis 60 og 25 Spd. I 1870 arene var belegget pa nedadgaende. I 1871 var det jevnlig 34 personer. I alt 67 personer hadde i 10pet av aret hatt opphold der. Arsaken til dette sees a were at de fattige ikke satte srerlig pris pa arbeidshuset og foretrakk a fors0rge seg Sj01. Direksjonen skriver i en betraktning til formannskapet i 1875 om arbeidshuset i praksis at det tidligere var fremsatt tildels strenge krav om hjelp «for at afpresse fattigkommisjonen nogle daler». Siden arbeidshuset var kommet i drift, ble det en betraktelig forandring til det bedre. De fattige var mer villige til a ta forefallende arbeid, og slektningene tok seg mer av sine par0rende. Legdenes antall gikk ned. I det hele en stor nedgang i pagangen i aile sokn. «Ogsaa i Malvik og Bratsberg hadde arbeidshuset samme virkning paa de fattiges paagang». At forholdene pa arbeidshuset skremte bort de fattige, synes a vrere klart. Men sa var ogsa disiplinen fortsatt meget streng. I 1880 ble et vrerelse pa arbeidshuset innredet til arrestvrerelse til bruk nar «Tilfrelder indtrreffer hvor straff er 0nskelig og n0dvendig». Idette aret var belegget for heile aret bare 56 personer. Det jevne belegg var 30. Anstaltens budsjett for samme ar viser at bruttoutgiften var kr. 9038,00. Inntektene var bare kr. 2038,00, heri iberegnet gardsproduktene. Fattigkassen matte skyte kr. 7000,00 til driften. I 1884 ble overveid sp0rsmajet om forandring av arbeidshusets drift, og det hevet seg ogsa r0ster om fullstendig nedleggelse. Anstaltens drift ble for kostbar. Fattige utsatt i privat pleie kostet kroner arlig, mens gjennomsnittsutgiften i anstalten var kr. 230,00 pro person. Resultatet ble et forslag om a forpakte bort Petersborg og la forpakteren overta arbeidshusets belegg som «utsatte» mot vanlig betaling. Forpakteren skulle ha rett til a bruke de arbeidsdyktige til gardens drift. Arbeidshusets forstander siden 1869, Ole Bj0rnsen Teslie, d0de imidlertid i Det ble derfor ikke noe av ordningen. Det ble meget vanskelig a finne en ny forstander som var villig 311

41 til a overta, og direksjonen matte sj01 overta ved et av sine medlemmer M. St0re. Imidlertid Iyktes det a finne en ny forstander, men forholdene pa anstalten var ikke gode, og protokollene viser at det var atskillig strid og uro. Distriktslege Berg som var lege for anstalten, hadde meget a klage over. Beboerne av anstalten klaget, og forstanderen klaget. Direksjonen hadde det ikke lett. I 1886 oppsto en eiendommelig strid. Distriktslegen ordinerte en kopp kaffe daglig til en syk. Forstanderen nektet a etterkomme dette og holdt seg til direksjonens alminnelige forskrifter om diett til syke. Distriktslegen klaget til direksjonen som svarte med sp0rsmal om kaffen var ordinert som medisin. Legen erklrerte at han «af og til havde anvendt Ordination af Kaffe som et styrkende og nrerende Middel til svage og sygelige Patienter der liden eller ingen almindelig Nrering taale, saaledes som i nrervrerende Tilfrelde». Direksjonen godtok ikke denne forklaringen. Den erklrerte seg enig med forstanderen og henla saken. Men dette forbedret i hvert fall ikke forholdene ved anstalten. Stridighetene fortsatte. I 1887 tok direksjonen opp den gamle tanke om bortforpaktning med plikt for forpakteren til a ta fattige i pleie til omforenet betaling. Fra 15. april 1888 ble garden bortforpaktet til Jakob Kristoffersen H0, og direksjonen overtok vervet som inspeksjon for de fattige som ble anbrakt i pleie pa garden. Strindens fattigarbeidshus var dermed opph0rt. I 1893 ble garden besluttet solgt, men ingen habile kj0pere meldte seg da. Men i 1896 ble den solgt til Gustav Darrel. I arene er omtrent halvparten av de trengende fors0rget i fattigarbeidshuset. I 1868 var i Lade sokn underst0ttet 93 personer utenfor anstalten. Soknets samlede utgift dette aret var 3300 Spd. Herav 1216 Spd. som tilskudd til anstaltens drift. I Bratsberg var tallene 15 personer, 295 Spd. til utligning og 110 Spd. som tilskudd. Det f0rste budsjett i kroner er oppsatt for Dette ar var budsjettet netto kr ,00 for Lade, hvorav kr. 6300,00 var tilskudd til arbeidshusets drift. I Bratsberg var nettobud- 312

42 sjettet kr. 1700,00. Bratsberg var som foran nevnt gmt ut som medeier i arbeidshuset. For Lade sokn 0ket utgiftene utenfor arbeidshuset sterkt i arene framover. For 1881 var nettobudsjettet kr ,00 tiltross for at arbeidshusets tilskudd bare var pa kr. 5700,00. I 1886 var tallene ,00 og kr. 4700,00. Fra disse ara er for f0rste gang funnet en instruks for fattigvekteren i Lade sokn. En er kommet over en avskrift pa no en 10se papirer. Den finnes ikke i noen av fattigkommisjonens protokoller, hvorfor jeg tar den med her sa den kan bli bevart. INSTRUX for Fattigvregteren i Hlade Sogn, Strlndens Prrestegjreld. l. Fattigvregteren har mlndst 3 Gange ugentlig at vandre omkring i Sognet og paa disse sine ordentuge Toure at mel de sig for Fattigkommisjon ens Medlemmer for at erfar e, hvorvidt disse maatte vrere vidende om Dagen under hans Ressort vrerende Uarden. For at bevisliggj0re at han opfylder denne ham paalagte Forpligtelse at gaa omkring i Districtet, erholder han en Bog hvori h an for hver Dag han er ude paa ordinrer Tour paa en eller auden Kant af Districtet, erholder Paategning af mindst en at Fattigkommisionens Medlemmer. 2. Skulde h a n paa si n ~ Toure komme i Dagen srerdeles Trang til Bistand s kulde Fattigkommlslonens Medlemmer eller Tilsynsmrendene, som Fattigvresenets nrermeste Vedkommende se til efter Omstrendighederne og paa bedste Maade at vrere ham behjelpelig ved Raad og Daad foruden den Assistanse han efter Reskr. af l3de August 1790 hal' at vente af Enhver. 3. Paa sine Toure saavel ordinrere som ekstraordinrere, hal' han at paase at BetIere isrer fra fremmede Kommuner ikke besvrere Folk, og nar han paatreffer saadanne, da at forholde sig overensstemmende med Lovgivningen. Trreffer han saaledes fremmede Betlere, da hal' han efter Omstrendighederne at fare dem til Lensmanden eller ledsage dem ud af Bygden. Herved hal' h an at gaa frem med a1 mulig Lempelighed og Sindighed. Tatere transporteres snarest mulig udenfor Bygdens Grrendser, og g ives de Valg af hvilken Hovedvei de vilde passere og I hvilken Retnlng de vilde fare. Bygdens egne Folk som han antrreffer betlende, har han at gjare Forestillinger om Ulovligheden og foreho1de dem Falgerne om de gjentagende t r reffes paa Betlerstien. 313

43 4. Fattigvregteren paa-agter saavidt muligt, fremmede, fatuge Indflyttede, som kunne formodes at vilde falde Fattigvresenet til Byrde, og derom give vedkommende Tilsynsmand Underretn1ng. 5. Han ha r saa ofte del fordres, eller han buyer vidende om Dogen Uorden, som henhcrer under hans Ressort, da at gj0re ekstraordimere Toure - Ugesom han, naarsomhelst det krreves af rette Vedkommende, har at skaffe forncdne Oplysninger, elier fremstille Personer, som Fattigvresenet maa ha ve Oplysning om. 6. Ved Fattigkommissionens ordlnrere Mader og ellers saa ofte det forlanges, har han at afgive Mede paa Fattigkommisionens Forsam lingssted eller hos Ordforeren. 7. Bliver han vidende om Dogen Uorden, sorn nrermest henhcrer under det almindeuge Politi, har han derom at gjore Anmreldeise, og skal han i denne Henseende vise al mulig Opmrerksomhed forat Uordener kunne forebygges. 8. Dersom han tiltrrenger nogen Assista nse af POlitiet, henvender han sig til Sognets Politi desangaaende. 9. Om alt, hvad han paa sine Toure opdager, gj0r han Anmeldeise for vedkommende Tilsynsmand eller Qrdforeren. 10. Forovrigt er det Selvfolge, at han stedse harmed Raskhed og Noiaktighed at efterkomme enhver Ordre, sam han m odtager af Fattigvresenets Bestyrelse til Fremme af Fattigvresenets Formaal. 1l. Hans Lon udbeta les ham maanedlig af F attigvresenet s Regnskapsforer. 12. F orsaavidt han ha l' andre Forretninger, f. Ekspl. hos Lensmanden, at udf0re, som kunde forenes med hans PJigter i Fattigvresenets Tjeneste, skal han m eddele Fattigvresenet hvilke disse ere og i hvad Udstrrek de gjar Fordring paa hans Tid, 13. Fattigvregteren hal' t il Fat tigkommissionen at opsige sin Post, med 3 - tre - Maaneders Varsel, hvorimod han kan afskjediges uden videre, hvis hans F orhold af Kommissionen findes pugtstridigt. 14. F attigvregteren tilpugtes at have sin Boprel paa Hlademoen eher i dens umiddelbare Nrerhed. 314 j

44 15. Forandringer i og Tillreg til denne Instrux er det Fattigkbmmissionen forbeholdt tll enhver Tid at foretage. Hlade Fattigkommission, den 19. December 188l. PA dens Vegne L. Solberg. Bratsberg sokn har aldri hatt fattigvekter, savidt vites heller ikke Malvik. Fattigvekteren var i ara 10nnet med 72 Spd. arlig. Han hadde ogsa sportier, bl. a. en del av palagte b0ter for ulovlig salg av brennevin, nar forholdet var kommet fram etter anmeldelse fra vekteren. I 1880 ara var l0nnen kr. 400,00 arlig. Vekterens arbeid minsket etter hvert og i 1888 tok fattigkommisjonen opp forslag om at vekteren ogsa skulle overta stillingen som assistent for sunnhetskommisjonen. Stillingen som fattigvekter i Lade sokn opph0rte Samme ar opph0rte ogsa legdsfors0rgelsen i Bratsberg sokn. Soknet hadde de siste foregaende ar hatt 3 personer fors0rget i legd. Dette var omgangslegd fordelt pa 3 legdsdistrikter. I 1893 var bare 1 person fors0rget i legd og fra 1. januar 1894 gikk denne fors0rgelsesmate over i historien for Strindas vedkommende. (Som foran nevnt opph0rte legdordningen i Lade sokn fra 1. januar 1865). Ekspedisjonssjef i sosialdepartementet, Kringlebotten har i en artikkel i Sosialt Arbeid nr. 2 for 1937 skrevet om legdsord-. ningen bl. a.:.legdsinstitusjonen som i flere distrikter holdt seg helt til slutten av forrige arhundre, har ikke fatt noe godt ettermrele, og malt med var tids mer humane syn pa fattigforsorgen, var det ingen god ordning. Legdslemmene ble ofte utnyttet til hardt arbeid, og ytelsene de mottok, var ofte karrig tilrniut, men det rna erindres at i en tid med dflrlig utviklet pengehusholdning, var naturalforpleining den form for fattigforsorg det f0rst og frernst kunne bli tale om, og at legdinstitusjonen derfor vokste fram som en naturlig underst0ttelsesform med rot i de radende 0konomiske forhold». 315

45 Hele legdinstitusjonen opph0rte ved fattigloven av 19. mai Denne loven samlet de tidligere lover for byene og landet til en loy. Det er denne loven som med uvesentlige endringer fremdeles gjelder. Samtidig gikk ogsa fattigpolitiet og dermed fattigvekterinstitusjonen over i historien, likesom fattiges bortsettelse ved licitasjon ble forbudt. Fattigkommisjonen ble avl0st av fattigstyret. Etter den nye fattigloven ble Lade og Bratsberg sogn sl:ut sammen til ett fattigdistrikt. Res. kap. Brian Smith. Det f0rste fattigstyre tradte i virksomhet 1. januar 1901 med kandidat Fredr. Sand som formann og pastor Brian Smith som nestformann. Pastor Smith var for 0vrig Lade fattigkommisjons siste formann (siden 1893). Pastor Brian Smith ble form ann i fattigstyret i 1905 og ble staende - unntatt et par ar - helt til sin d0d h0sten Fra 1921 ble pastor Gustav M. Rosaas oppnevnt som det geistlige medlem. Han var med i fattigstyret helt til 31. desember Han var ogsa en rekke ar fattigstyrets formann. Da fattigstyrets sammensetning for 0vrig stadig har skiftet, har disse 2 prester vrert ankermenn i fattigstyret fra 1893 til 1947 med 26 ars tjenestetid hver. Begge har lagt ned et veldig arbeid ved administrasjonen av fattigvesenet. Personalia er for begge inntatt i 2. bind av bygdeboka side, 216 og 217. I tiden etter 1901 har ordningen ved fattigvesenet bare hatt ubetydelige endringer. Herredet var til a begynne med inndelt i 12 kretser med hver sin tilsynsmann. Fra 1928 ble kretsenes antall utvidet til 20. Samtlige tilsynsmenn er medlemmer av fattigstyret. Hertil kommer formannen og en av herredets prester som oppnevnes av biskopen. 316

46 Fattigstyrets f0rste budsjett var pa netto kr ,00. Av de enkelte poster nevnes l0nn til fattigforstander kr ,-, faste underst0ttede kr ,-, midlertidig underst0ttede kr ,00, sykehus kr. 400,00. For 0vrig vises til nedenstaende statistikk om utviklingen fra 1901 til na. Statistikken taler for seg Sj01. Ar: Antall underst0ttede Budsjettar: Nettoutgift: hovedpersoner: kr , » , » , /15» , /19» , /21» , /26» , /31» , /32» , /33» , /34» , /35» , /36» , /37» , /38» , /39» , /40» , /41» , /42» , /43» , /44» , /45» , /46» , /47» ,- Strinda fattigstyre har hatt f0lgende formenn: : Fredr. Sand : Brian Smith. 1909: A. Moksnes : Brian Smith. 317

47 UJ4U-1921: 1922: : 1927: 1928: 1929: : : : : : 1942: : 1945: Siden 1946: H. Haugen. Erik Hoem. G. M. Rosas. A. 0steras. O. A. Brurok. B. M. Steen. P. A. Ornres. Thorvald Janssen. Sigmund Berg. Ole Skj0nberg. Gunnar Dahling. G. M. Rosas. Reidar Wisth. Gunnar Dahling. Anton Granas. Administrasjonen. Fattigkommisjonene fikk f0rste gang administrativ hjelp fra 1837 da det etter formannskapsloven ble ansatt felles kasserer og regnskapsf0rer for skole- og fattigkommisjonene. Dette varden eneste hjelpen de hadde til 1880, da forstander ble ansatt. Kasserer- og regnskapsf0rerstijiingen ble opprettholdt til 1901, da kassa og regnskapene gikk over til herredskassen. F01gende hal' vrert fattigforstandere i Strinda: 1880'--1905: Hagen Bye : H. Orseth : Mathias Aasen : Ole J. Augdahl. Siden 1935: Eirik Renolen. lara hadde kommunen ingen forstander. Forstanderne Val' fattigvesenets administrasjonssjefer til 1928, da herredsstyret ansatte sekretrel' for fattigstyret. Sekretreren ble administrasjonssjef. F01gende hal' vrert sekretrerer: : Gustav Hindrum : Johan H. Auran. Siden 1935: Alrich Ingvard Einan. 318 I

48 Kontoret hadde i funksjonrerer, , , Fra F0r 1900 administertes fattigvesenet som regel fra formannens bope!. De underst0ttede matte m0te pa skolene pa bestemte dager for a hente sin st0nad. Fra 1901 har all utbetaling foregatt ved herredskassen. Fattigforstanderen fikk da fast kontor sammen med herredskassereren i Munkhaugveita, bak Var Frue kirke. Fra 1905 fikk fattigvesenet eget kontor i 2. etasje i Strindens Sparebanks gamle gard i S0ndre gate 13. Da banken gikk til nybygg i 1912, matte kontoret flytte til Dronningens gate 4, inngang fra Krambodgata. I 1914 flyttet kontoret til kommunens eiendom, Hoi termanns veg 1 og derfra i 1917 til Kj 0pmannsga ta 24, hvor det siden har vrert. Andre sosiale organm. I de siste 50 ara er fattigforsorgens omrade betydelig innskrenket. Flere og flere grupper av tilfeller hvor samfunnsmessig hjelp er berettiget og n0dvendig, er skilt ut fra fattiglovgivningen og lagt inn under srerskilte sosiale styrer. Ogsa rene kommunale sosiale organer er opprettet. I f0rste rekke star ulykkestrygdene (1895), syketrygden 1911, gamlehjemmet (1918), alderstrygden (1937), Blinde- og vanf0retrygden (1937), arbeidsledighetstrygden (1939), barnetrygden (1946) og morstrygden (1948). Fra 1937 har kommunens administrasjon av den sosiale forsorg mer og mer blitt sentralisert under ett kontor. Dette aret ble fattigvesenets kontor omlagt til forsorgskontor og fra 1941 til sosialkontor. I 1937 ble alt arbeid for verjeradet og kommunens andel i arbeidet med barneforsorgsloven av 1915 tillagt kontoret. I 1941 alderstrygden, i 1945 gamlehjemsstyrets sekretariat. Barnetrygden og morstrygden har vrert tillagt kontoret siden starten. Andre sosiale oppgaver har kontoret mattet overta, etter som de meldte seg, siuedes hjelp til evakuerte fra Finnmark og Troms fylke i 1944, hjelp til 10slatte politiske fanger i 1945 osv. Det er fattigvesenets gamle funksjonrerer som har overtatt arbeidet ved sosialkontoret. Funksjonrerantallet er uforandret. 319

49 Under sosialkontoret sorterer na alderstrygden, barneforsorgen, barnetrygden, fattigvesenet, gamlehjemsstyrets sekretariat, morstrygden, sinnssyke og tuberkul0se, samt verjeradet. Sosialsjefen er personlig sekretrer for aile styrer, nemnder og rad. Av de sosiale organer nevnes her: Gamlehjemmet. I 1916 tok formannskapet opp planen om a skaffe et h0velig sted for et sykehjem. Gardene Moen, Persaunet og Presthus kom pa tale. Etter vedtak i herredstyret 1. juli 1916 ble Persaunet innkj0pt for kr ,-. Det oppsto imidlertid stor strid om valget av sted. Sykehjemskomiteen meddelte formannskapet i januar 1917 at den ansa Persaunet uskikket som tomt for sykehjem, og foreslo at Moen gard skulle erverves. Samtidig meddelte komiteens medlemmer distriktslrege Herlofsen og dr. Russing at de nedla sine very siifremt herredsstyret fastholdt anlegg av sykehjem pa Persaunet. Dette resulterte i at Persaunet ble bortforpaktet fra april 1917 da den tidligere eieren Klingenberg flyttet. Sykehjemskomiteen fikk fullmakt til a s0ke om forlengelse av handgielsen pa Moen gard inntil herredstyret hadde fattet vedtak om Persaunets anvendelse eller salg. Fattigstyret framsatte na forslag om a innrede Persaunet til gamlehjem. I m0te 3. september 1917 erklrerte formannskapet seg enig i dette. Hovedbygningen ble pabygd en 2. etasje. Fra april 1918 overtok kommunen selv driften av gardsbruket. I herredsstyrets m0te 18. juni 1918 ble det f0rste styre for. Strinden Pleiehjem for gamle» valgt. Styret ble bestaende av frk. Elisabeth Finne, Ole O. Hokstad, A. 0steras og Helmer Hansen. I samme m0te ble grunnregler for pleiehjemmet og gardsbruket vedtatt. Det f0rste styrem0te holdtes 9. juli 1918 og Ole O. Hokstad ble valgt til formann. Som bestyrerinne ved gamlehjemmet ble ansatt Ragna Berg Ijot Bj0rgum og som gardsbestyrer Olaf Dahle. Gamlehjemmet startet 17. februar 1919 med 17 gamle. Etter hvert som rommene ble ferdige i 10pet av varen ket be- 320 I

50 Under sosialkontoret sorterer na alderstrygden, barneforsorgen, barnetrygden, fattigvesenet, gamlehjemsstyrets sekretariat, morstrygden, sinnssyke og tuberkul0se, samt verjeradet. Sosialsjefen er personlig sekretrer for aile styrer, nemnder og rad. Av de sosiale organer nevnes her: Gamlehjemmet. I 1916 tok formannskapet opp planen om a skaffe et h0velig sted for et sykehjem. Gardene Moen, Persaunet og Presthus kom pa tale. Etter vedtak i herredstyret 1. juli 1916 ble Persaunet innkj0pt for kr ,-. Det oppsto imidlertid stor strid om valget av sted. Sykehjemskomiteen meddelte formannskapet i januar 1917 at den ansa Persaunet uskikket som tomt for sykehjem, og foreslo at Moen gard skulle erverves. Samtidig meddelte komiteens medlemmer distriktslrege Herlofsen og dr. Russing at de nedla sine very siifremt herredsstyret fastholdt anlegg av sykehjem pa Persaunet. Dette resulterte i at Persaunet ble bortforpaktet fra april 1917 da den tidligere eieren Klingenberg flyttet. Sykehjemskomiteen fikk fullmakt til a s0ke om forlengelse av handgielsen pa Moen gard inntil herredstyret hadde fattet vedtak om Persaunets anvendelse eller salg. Fattigstyret framsatte na forslag om a innrede Persaunet til gamlehjem. I m0te 3. september 1917 erklrerte formannskapet seg enig i dette. Hovedbygningen ble pabygd en 2. etasje. Fra april 1918 overtok kommunen selv driften av gardsbruket. I herredsstyrets m0te 18. juni 1918 ble det f0rste styre for. Strinden Pleiehjem for gamle» valgt. Styret ble bestaende av frk. Elisabeth Finne, Ole O. Hokstad, A. 0steras og Helmer Hansen. I samme m0te ble grunnregler for pleiehjemmet og gardsbruket vedtatt. Det f0rste styrem0te holdtes 9. juli 1918 og Ole O. Hokstad ble valgt til formann. Som bestyrerinne ved gamlehjemmet ble ansatt Ragna Berg Ijot Bj0rgum og som gardsbestyrer Olaf Dahle. Gamlehjemmet startet 17. februar 1919 med 17 gamle. Etter hvert som rommene ble ferdige i 10pet av varen ket be- 320 I

51 Iegget jevnt til 35 gamle. Betjeningen besto av bestyrerinne, kokke, nattvakt og 2 piker. Det f0rste budsjettforsiag var pa netto kr ,-. Etter forsiag fra styret fattet formannskapet i m0te 2. februar 1921 vedtak om a opprette et fond for gamlehjemmet. Fondet skal besta av midler som innbetales til gamiehjemmet en gang for aile av gamle som flytter til hjemmet. Fondet er i dag pa kr ,-. Etter formannskapsvedtak av 12. november 1928 ble navnet endret til Strinda gamiehjem. I mars 1929 ble Ola Moksnes ansatt som ny gardsbestyrer. Etter 10 ars drift (1928) var nettobudsjettet kr ,-. Belegget 39 personer. Betjeningen uforandret. Bestyrerinne frk. Bj0rgum, sluttet i 1934 etter oppnadd aldersgrense. Som ny bestyrerinne ble ansatt sykes0ster frk. Malfrid Austeng. Inntil utgangen av 1935 hadde gamiehjemsstyret ogsa vrert styre for Strinda sykehjem. Sykehjemmet ble dette ar omlagt til sykehus og fikk sitt selvstendige styre fra 1. januar I de kritiske aprildagene 1940 ble heile gamlehjemmets belegg evakuert til Lial0kken skole og Kvammen gard. I juli 1940 ble Persaunet rekvirert av tyskerne, men frigitt igjen i april De gamle flyttet da tilbake. I mai 1944 matte Persaunet r0mmes pa ny. Gamlehjemmets bygninger gikk denne gang inn i fylkets plan for utviding av sykehusplassene. Situasjonen var prekrer da tyskerne hadde rekvirert Trondheim sykehus. De gamle flyttet til Volckmars villa pa Flaten og 2 mindre hus i nrerheten. Her var de til i oktober 1945, da de flyttet tilbake til Persaunet. I april 1946 ble det besluttet a nedlegge gardsbruket. Dette ble avviklet i 10pet av sommeren Styrets formenn har vrert: : Ole O. Hokstad : Th. Moshus : Ole O. Hokstad : Konrad Husby : Ole O. Hokstad. S trinda By gdebo k

52 Januar- mai 1945: Ole Vollan. Siden 1945: Konrad Husby. Alderstrygden. Etter lov av 16. juli 1936 skal norske statsborgere som har fylt 70 ar ha rett til alderstrygd i bostedskommunen. Som nemnd for Strinda alderstrygd 'lalgte herredsstyret i 1936 Flans Asphaug (formann), Johan Karlsen, M. Schjetne, Bernhard Haugan og Sigmund Berg. De 3 f0rstnevnte er fremdeles medlemmer. Asphaug har heile tiden vrert formann. Etter forslag fra nemnda ble pensjonsgrunnlagene for Strinda fastsatt til kr. 900,- for enslige og kr. 1400,- for ektepar. Full pensjon ble da kr. 45,- for enslige og kr. 70, for ektepar pro maned. I tillegg til dette ble ytt lege og medisin til trygdede som ingen eller liten inntekt hadde ved siden av pensjonen. Fra 1. februar 1940 ble bevilget 10 % dyrtidstillegg, fra 1. oktober % og fra 1. juli %. Fra 1. juli 1946 gikk sosialdepartementet med pa a 0ke pensjonsgrunnlagene til kr. 1800,- for enslige og kr. 2700,- for ektepar. Pensjonen ble da kr. 90,- for enslige og kr. 135,- for ektepar pro maned. Ekstraytelsene er ogsa utvidet til a omfatte brensel, husleie og klrer. Alderstrygden startet i 1937 med 244 pensjonister hvorav 174 enslige og 70 ektepar. Antallet har 0ket etter hvert og er na (1947) 385, hvorav 302 enslige og 83 ektepar var nettoutgiftene kr ,- og kr ,-. HELSEFORHOLD I GAMMEL OG NY TID A v H. N. OSNES Det har atskillig interesse a f01ge sp0rsmalet liv og helse gjennom et lengere tidsrom. Her vil det skje i en sa sammentrengt form som mulig. Stoffet til denne oversikt er hentet fra fogdarkivet for Strinda og Selbu fogderi og dessuten fra trykte arbeider som «Medisinens historie i Norge» ved Reichborn Kjennerud m. ft. 322

53 Januar- mai 1945: Ole Vollan. Siden 1945: Konrad Husby. Alderstrygden. Etter lov av 16. juli 1936 skal norske statsborgere som har fylt 70 ar ha rett til alderstrygd i bostedskommunen. Som nemnd for Strinda alderstrygd 'lalgte herredsstyret i 1936 Flans Asphaug (formann), Johan Karlsen, M. Schjetne, Bernhard Haugan og Sigmund Berg. De 3 f0rstnevnte er fremdeles medlemmer. Asphaug har heile tiden vrert formann. Etter forslag fra nemnda ble pensjonsgrunnlagene for Strinda fastsatt til kr. 900,- for enslige og kr. 1400,- for ektepar. Full pensjon ble da kr. 45,- for enslige og kr. 70, for ektepar pro maned. I tillegg til dette ble ytt lege og medisin til trygdede som ingen eller liten inntekt hadde ved siden av pensjonen. Fra 1. februar 1940 ble bevilget 10 % dyrtidstillegg, fra 1. oktober % og fra 1. juli %. Fra 1. juli 1946 gikk sosialdepartementet med pa a 0ke pensjonsgrunnlagene til kr. 1800,- for enslige og kr. 2700,- for ektepar. Pensjonen ble da kr. 90,- for enslige og kr. 135,- for ektepar pro maned. Ekstraytelsene er ogsa utvidet til a omfatte brensel, husleie og klrer. Alderstrygden startet i 1937 med 244 pensjonister hvorav 174 enslige og 70 ektepar. Antallet har 0ket etter hvert og er na (1947) 385, hvorav 302 enslige og 83 ektepar var nettoutgiftene kr ,- og kr ,-. HELSEFORHOLD I GAMMEL OG NY TID A v H. N. OSNES Det har atskillig interesse a f01ge sp0rsmalet liv og helse gjennom et lengere tidsrom. Her vil det skje i en sa sammentrengt form som mulig. Stoffet til denne oversikt er hentet fra fogdarkivet for Strinda og Selbu fogderi og dessuten fra trykte arbeider som «Medisinens historie i Norge» ved Reichborn Kjennerud m. ft. 322

54 og fra S0r-Tmndelag fylkeskommunes minneskrift ved Olaus Schmidt. I kampen mot sykdom og d0d er mennesket all tid til slutt den tapende part. Men kampen blir f0rt til aile tider, og hver tid har sine vapen alt etter ens syn pa sykdommene. Sa lenge en ikke kjente de rette arsakene til sykdommene, kunne en heller ikke bruke de rette vapen i kampen. Det ble en kamp i m0rket mot usynlige fiender. Kunnskapene om menneskekroppen var sma. Den engelske lege William Harvey ( ) var den f0rste som greidde ut om blodoml0pet, og lreren om bakterier som arsak til sykdom ble grunnlagt av Pasteur i 1870 ara. Nar folk - lrerde og ulrerde - ikke visste om slike grunnleggende ting, sa hadde fantasien fritt spillerom, og da ble det mange «forklaringer» og truer om sykdommene og arsakene til demo Det er da ikke sa merkelig at gamle synsmater og truer delvis kan leve igjen den dag i dag. Troels Lund gj0r i sitt verk «Daglig Liv i Norden» merksam pa at den alminnelige meining har vrert at d0den for det enkelte menneske var na en gang' fastsatt, sa fikk da sykdom eller annen ulykke komme, for «d0- den matte en arsak ha». A hente lege ble da en underordnet sak. Ordning med arv og tilkalling av prest var det f0rste. Kunne sa legen lindre smerter, var det bra, men en hadde eksempler pa at en holdt det for a vrere synd a hente lege, for dette var a gripe inn i Guds plan. Timen var kommen. Han (hun) skulle nok ikke komme lenger. Vt fra dette synet kunne det vrere det samme hvordan en stelte seg. Hit og ikke lenger! Et annet drag i folketrua som har holdt seg til var tid mange stader, er varslene som gjerne kom f0r et d0dsfal1. Satt hubroen eller ugla pa taket ei eller flere netter, var det et slemt tegn. Men det kunne ogsa vrere et kmter som skulle d0y. La hunden og sendte lange klagehyl ut i natta, varslet det heller ikke godt. Eller der var noe som banket, og som en ikke kunne forklare, sa var det fare pa ferde. «Han Lars d0yr no itt enno, for re h0yre itt noe. Det er sa stilt,» sa gamle mor. Et merkelig varsel var «nalysei». Det viste seg vel sjelden, men sa var det nok desto sikrere varsel. - Nar det hadde vrert t0rrvrer, og det var rikelig med jordmagnetisme samlet, og det 323

55 sable regn eller fuktig vrer, ble jordmagnetismen ledet gjennom fuktigheten opp f. eks. gjennom en hersjestaur og kunne vise seg som' et lite blatt Iys over stauren. St. Elms Iys. Dette Iyset hadde ingen naturlig forklaring, altsa var det et varsel. Utburen har de gamle kunne hore ned til var tid. J eg har hort ei gammel kone si da noen hadde hort noe oppe i fjellet: «A, det var vel berre eit utburspokelse». I gamle lake tider skulle det hende at smabarn ble baret lit i fjellet, «satt ub, nar husfaren hadde avgjort at dette barnet hadde de ikke rad til a fostre opp. Eller barnet var vanskapt*). Men at slikt satte bolger i folkesjelen, skjonnet vi derav at dekom igjen som klagerop gjennom mange hllndre ar. -' Utburen! Det er tungt a tenke pa hva vart kjrere folk, yare forfedre og formodre, har mattet kjempe seg i gjennom i lange lake tider. Et liv i hardt arbeid og slit fra tidlig morgen til sein kveld, med suit og sykdom gjennom de mange uar og hllngersar, men ikke minst i andelig m0rke med daglig frykt for vonde vetter som var omkring dem over alt. Vi synger med Bj0rnson om folket vart: «EIsker, elsker det og tenker pa var far og mor, og den saganatt som senker dromme pa var jord». Det er vakkert og godt sagt. Vi kunne ville foye til at saganatta senker bitre minner pa var jord. - Det er sant som Blix synger: «Vart heimland i myrker lenge lag, og vankunna Ijoset g0yrilde». Sykdomme,. Sykdomsformer fra den eldste tid kjenner vi lite til. Det er heist de store farsotter som blir nevnt i skrifter. Det andre h0rer dagliglivet til og er ikke nevneverdig. Etter sagnet skulle det ga en pest over landet vart i 800 ara, men videre kjennskap til denne har en ikke. Den vanlige folketru om sykdom og om arsak til sykdom bunnet i den gamle tid i andetrua (animismen) som er omtalt i bind II, s (Naturdyrking og fedredyrking). Etter denne tru gikk den d0des and over i naturen og ga liv til naturen. Anden slo seg ned i vekster, i jord, stein, i fjell, *) Sadan utsetting av noenlunde velskapte barn var aldri tillatt etter norsk loy. 324

56 vatn og luft og kunne bli sykdomsvetter som hevnet seg pa menneskene nar de krenket demo Til sykdomsvettene h0rte ogsa mara som ville kvele sitt offer. Mara har vi enna - i aile fall Mareritt. Dette animistiske livssynet fortsatte i middelalderen fram til nyere tid. Av eddakvada ser en at folk i vikingetida levde i stadig redsel for de d0de. Den nordiske folkerase har fra gammel tid ord for a vrore kraftig og hardfer og at den holdt seg godt mot sykdom. Dette er kanskje rett og henger vel sammen med at i land med strengt klima vokste under primitive forhold de svake ikke opp. Tidlig skjedde et naturlig utvaig. Men ser en pa den alder som de gamle norske kongel' nadde, og tar denne alder som malestokk for vanlig livslengde, sa kan denne ikke sies a vrore stor. En ar varden aiminneligste. De sykdommer som er omtalt i litteraturen, og som ettel' folketrua var omgitt av st0rst mystikk, varsmittesykdommene.. Dedsfalla inntradte ofte i store mengder. Ingen kunne tenke seg en naturlig forklaring. Det sa ut til at de d0de trakk de levende etter seg. Det stemte jo ogsa med gammel tankegang. Den tru festet seg at de mange d0dsfall val' de d0des verk. Ut gjennom middelalderen gikk flere epidemiel' over landet vart, og i flere tilfelle gikk de over heile landet. Hva slags sykdommer det val', er nok ikke lett a avgj0re i dag. Det val' kalt manndaudi, drepsott O. I. Stundom er det tale om landsfarsott som trulig hal' vrort en tyfussykdom. Den val' ogsa kalt flekkusott. Svarteduen er omtalt pa et par steder i bind II, sa vi skal ikke komme nrormere inn pa den her, bare at granskerne meiner at det utvilsomt hal' vrert den orientalske byldepest med lungebrann' ). I bmt ut en pestepidemi i Bergen. Den kom med et skip fra Danzig. Smitten spredte seg med rivende fart, og d0dsfalla val' mange. Absalon Pedersen sier at i november 1565 d0de 105 i Domkirkens sokn. Samtidig med pesten i Bergen opptradte den ogsa i Trondheim. Under 15. februar skriver Absalon Pedersen at han hadde fatt brev fra en prest del' «oc (I ) Medisinens historie i Norge, s

57 scriffuer han mig til at der er 600 persol).er d0de udi Trondhiem». Spedalskhet eller spiltsyka har fatt navnet sitt av at de syke matte legges inn pa hospitaler. Det eldste navnet er lepra. At denne sykdommen er gammel her i landet, skj0nner vi derav at den alt er nevnt i Gaulatingloven. Fra 1200 tallet eller flilr var en klar over at sykdommen kunne flilres over fra den ene til den andre, altsa smitte. Folk d0de ikke sa fort av sykdommen, og da kunne det ikke vrere de d0de som trakk dem over til seg. Den alminnelige mann trudde at sykdommen ble kastet pa en ved trolldom. Tidlig begynte de med internering av de syke. Lepraen var avtakende mot slutten av middelalderen, men tok seg opp igjen i det 17. og 18. hundrearet, srerjig i Bergen og pa Vestiandet, men ogsa i Tmndelag. I det 18. hundrearet tok sykdommen seg sterkt opp i enkelte bygder, og det ikke bare blant de fattige, ogsa blant velstilte folk. En fransk forfatter skriver i 1704: «Pa farvannet fra Stavanger til Trondheim finner man en stor mengde folk som er spedalske. Landets folk tilskriver denne gresselige sykdom den mengde fisk de spiser, og den Jiten aktsomhet som de friske har for a sky de som er smittet med dette onde. Men det vrere hva det vil, sa er det dog meget ubehagejig a reise i et land hvor man har grunn til a frykte for a reise spedalsk ut igjen». Vi merker oss her at folk trudde at fisken var arsak til denne sykdommen. Seinere, da poteten kom i bruk, var det mange pa Vestlandet som trudde at poteten var sykdomsarsaken. Sammenhengen er vel at denne sykdommen tok seg srerjig sterkt opp i enkelte bygder just pa den tid folk sa smatt var begynt a bruke poteter. Hans Stmm som har skrevet om spedalskheten i sin «S0ndmilrs beskrivelse», er enig med sin samtid i at sykdommen var arvelig. Bergenslegen Armauer Hanssen, f og d0d 1912 ble i 1868 tilsatt som underlege ved Lungegardshospitalet med plass for 60 spedalske. Her hadde han rikt h0ve til a studere denne sykdommen, og her gjorde han den store og viktige oppdagelse som bar hans navn ut over verden. Han fant den basillen som var arsak til spedalskheten, og han kalte basmen for leprabasillen. Dette skjedde i I 1882 la han fram den,. I, 1 I: 1 j l I 326

58 vitenskapejige utgreiing. Leprabasillen var en stavformet basille som han fant i de knuter som dannet seg pa de spedalske. Na kunne en pa sikkert vitenskapejig grunnlag ta fatt og vinne over denne skrekkejige og avskrekkende sykdommen. Smdkopper som var en kjent folkesykdom andre steder i Europa, er ikke nevnt heilt sikkert i Tr,mdelag. Den herjet i Danmark og kom ogsa til Island, formentlig innf0rt der til fra!':'orge. Pa Island herjet koppene bade pa 12, 13 og 14 hundretallet og reiv bort mange mennesker, siste gang 8000 i 10pet av tre ar. I Norge var ei farsott som bredte seg med tiggerkjerringer og derfor ble kalt farkonusott. Somme trur at dette har vrert kopper. I Norge var det en epidemi i «den mindre mannedauen» eller «barnedauen» som de trur har vrert kopper. En svrer koppeepidemi i 1379 (bolnasott mikil) bredte seg over heile landet. Dysenteri, blodsott, er en gammel sykdom her i landet. Den er visstnok kommet hit fra England i vikingetida. Ja, Saxo forteller at det raste en sadan sykdom pa Ragnar Lodbroks hrerferd til Bjarmeland (omkring Hvitesj0en) visstnok pa 700-tallet. - Det var dysenteri Ansgar, Nordens apostel, d0de av i 865. St0rre epidemier av denne sykdommen er det ikke meldt om, men at mange d0de av den, og at den var sett pa som srer Jig farjig, skj0nner vi av at Kristian IV i 1619 fastsatte ved forordning at legene ikke hadde pjikt til a tilse syke som hadde pest eller dysenteri. I slutten av 1600 tallet opptrmte sykdommen i Tmndelag og herjet srerjig i Strinda. Historikeren Shum omtaler denne epidemien som var i aret Pa 1700 tallet var det en rekke epidemier av denne sykdommen rundt om i landet. Den opptrmte gjerne som krigssykdom som ble spredt med soldater som kom heim fra krig, saledes fra Holstein i Gerhard Sch0ning nevner at i Leksvik d0de i aret 1773 i alt 108, av blodsott mest. De som kom over sykdommen, trengte gjerne et heilt ar for a komme til krefter igjen. Ogsa pa 1900 tallet har sykdommen opptrmt, men da gjerne mindre alvorjig. Ved L0kken verk ble i

59 500 mann infiserte, men meget lett sa bare ca. 50 meldte seg syke Iyktes det for japaneren Shiga a finne dysenteribasillen. Kikhosten opptrer vel na vesentlig sam en barnesykdom. Den har ogsa vrert en farlig sykdom for voksne. I hreren til Kristian IT omkr var det mange som dede av denne sykdommen. Syfilis i Norge skal ferste gang vrere nevnt i et brev fra I midten av 1500 tallet var i Bergen nevnt 7 bordeller sam sammen med badstuene var arsak til at sykdommen ble spredt. Ved sida av vanlig syfilis var radesyka ofte nevnt som en srerskilt form for syfilis. En v~nerisk sykdom pa Strinda ble det meldt am til. stiftet i skriv av 17. november 1767 fra kst. fogd Helkan. Han sier at to. b0nder fra Strinda, Ole Jerven og Jon Walseth, var kommet til ham og meldt om en grasserende smittsom sykdom som hadde tiltatt fra tid til tid, og srerlig i en familie- hvor.sykdommen na hadde hersket i 4 ar. De mennesker som-fikk -sykdommen f0rst, hadde vrert lagt inn til kur i byen, -men.de-'var komne tilbake til bygda i langt slettere tilstand enn dalde ble sendt inn, sa de ma antas a vrere helt ulegelige.,.. Sykdommen kom inn i grenda ved ei jente for 4 ar sia. Hun kom da i tjeneste til sin bror. Ole Jervens S0nn som hadde brukt garden, var d0d, og enken matte gi fra seg garden fordi hun hadde denne sykdommen. «Mange og atskillige» var i like stilling. Na ville ingen vage a ha disse syke has seg, 015 fogden meiner at de ma flyttes til byen, bli internert og komme under kur. Doktoren pa Hospitalsstiftelsen matte kunne ordne det sa at feltskjreren tok hand o~ dem. Bygda matte ta pa seg utgiftene. Dr. Henrici som skulle uttale seg om saka, holder fram at <atskillige mennesker i Strinden Tinglag, i srerdeleshet pa garden Jerven, er befengt med en smittsom venerisk sykdom som befryktelig dersom ikke nogen hjelp i tide skjer, kunne tage videre overhand». Ved Hospitalet har de bare en mindre kurstue ledig, men den kunne komme til a trenges av fattige syke fra byen, sa 328

60 han meiner at en stue matte leies pa en annen stad. De syke matte ha med sengklrer og matvarer som sm0r, flatbr0d og mel m. m., for det val' lettere a fa kj0pt dette pa landet enn i byen. De som hadde litt formue, matte sj01 betale kuren, men ellers fikk bygda s0rge for betalingen. Dr. Henriei tok av b0nder aldri mer enn 8 rd!. for en kur, men ofte langt mindre. Det ble til det at syke fra Jervan skulle tas inn ved Hospitalstiftelsen, i flilrste omgang 3 som matte ha med sengklrer og matvarer. 'En «rokone» skulle leies for 12 I'd!. Pl'. ar og her til kostpenger Pl'. ar 15 I'd!. Forstanderen pa Hospitalet holder fram at det ma s0rges for at de flytter ut av hospitalet nar de val' friske. Det kunne nemlig tenkes at de ville bli del', og kanskje hospitalet matte s0rge for deres opphold, og det hadde de ikke I'M til na da pengerenten val' satt ned til 4 pst. Fogd J. Berg skriver til stiftet 28. april 1804 at major Beiehmann samme dag hadde underrettet om at pa gardene Risvold, Utleren, Foldal og flere steder pa Oppstrinda val' en del mennesker som val' sterkt lidende av venerisk syke, og at sykdommen pa noen tid hadde bredt seg fra hus til hus i nabolaget, sa at neppe noen friske mennesker vaget a ga inn pa disse gardene. Fogden foreslar at en lege blir sendt opp for a fa unders0kt stillingen. De syke matte bringes inn til byen og legges inn pa sykehuset. Om radesyke melder pastor Angell i 1821 og bel' om at enken Berit OIsdatter av Strinda matte fa komme inn pa landets sykehus mot at hennes slektninger betaler for henne. Hun ble tatt inn i radehospi talet. Skj01'buk er en mangelsykdom som i eldre tid val' svrert alminnelig, srerlig blant sjlilfolk. I normn litteratur skal den vrere nevnt f0rste gang i Torstein Hvites saga. I slutten av 900 tallet reiste han fra Island til Norge og fikk under reisen skj0rbuk. Ble Jiggende her i landet heile vinteren og kom sa vidt fra det med livet. Under define sykdommen svulmer beina opp, tenner 10sner osv. Sykdommen kommer av C-vitaminmange!. - Navnet Skj0rbuk kommer av ordet «skyi'» 0: gammel surmelk, og de gamle trodde at sykdommen kom av at sj0folk drakk for mye skyi' som h0rte med til den gamle skipskost. 329

61 I 1619 skulle nordmannen Jens Munk finne nordvestpassasjen - veien nordafor Amerika. Han hadde med 64 mann. Aile dode sa mer som J ens Munk sjol og en mann til. Dodsarsaken var skjorbuk. Verst herjet sykdommen der folk i lenger tid av aret manglet gronnsaker. Det som satte stopper for skjorbuken over heile landet, var poteter som kom i alminnelig bruk over heile landet omkr Den inneholder bra av C-vitamin. Dette vitamin blir na forresten laget fabrikkmessig. Lungesykdommer omtales nok enkelte ganger i sagaene, men lungetuberkulose horer srerlig den nyere tid til. Sikkert var lungetuberkulosen kjent ogsa i sagatida. B10dspytting med hoste blir nok nevnt, og darlige boliger og usanitrer levemate la alt tilrette for sykdommen. I tidbolken har en det inntrykket at tuberkulosen spilte en forsvinnende liten rolle. Det var forst pa 1800 og 1900 tallet at tuberkulosen fikk en stor, ja faretruende utbredelse. Arsaken til den - tuberkelbasillen - ble funnet av den tyske lege Rob. Koch i Fra den tid kunne en ta opp en planfast kamp mot sykdommen, et helbredende og forebyggende arbeid. Den mann her i landet som har lagt ned det st0vste arbeid i denne kamp, er bergenslegen Klaus Hanssen, f. 1844, d0d Revmatisme og andre giktsykdommer kan f01ges tilbake til den yngre steinalder. Det er skelettfunn som da gir opplysninger. At denne sykdommen euer disse sykdommene har vrert srerlig utbredt i de gamle tider, er bare rimelig. Livet i darlige boliger og reiser i apne bater i alt slags vrer er forklaring god nok. I Iitteraturen er sykdommen omtalt som verk. Flog-fluktuerende smerte, er brukt om revmatisme. «Fotverk» som rna vrere det samme som podagra, er kjent i den eldste tid og er ogsa nevnt som d0dsarsak. «Lrerverkr» skulle svare til isjias, mens «bakverkr» og dendarverkr» skulle vrere det samme som lumbago. Giktsykdommene har holdt seg og holder seg til stor plage for mange. Den vanskeligste og farligste giktsykdom er leddgikta som er en blodsykdom. EpiZepsi, nedjallssyke, er nevnt tidlig og er i Frostatingsloven kalt brotfall. Denne sykdommen h0rte blant de minst, 1 I I 330

62 kjente i gammel tid. I den legendariske Iitteratur far vi h0re at den ble helbredet ved helgeners hjelp. Sinnssykdom ble i gammel tid reknet som en f01ge av demonisk pavirkning. Gammelnorsk gazinn betyr den som har vrert utsatt for trollsang - a gala. Det vanlige ord for sinnssyke var vitfirring - sinnsforvirring. Et kjent tilfelle av sinnssykdom har vi i sagaen om Sigurd Jorsalfar i hans seinere ar. Sykdommen viste seg f0rste gang mens han var i karrbad. Han trudde da a se en fisk i vatnet og fikk et latteranfal!. Denne vitl0yse kom ofte igjen, og en gang kastet han en kostbar bok som han hadde fatt i Miklagard, pa elden, og en gang ga han sin dronning en 0refik og sa at hun hadde et horn i panna. Sinnssykdommene har i de seinere tider vrert stigende. I 1828 ble foretatt telling for heile landet og en kom til Sikkert et for lavt tall. Ny telling i 1835 kom til I var reknet ca. 13,000. Av disse var 6000 i asy!. Kreft har i de seinere ar ved siden av tuberkulosen vrert den mest alminnelige folkesykdom. Gode hjelpemidler mot kreften har en i radium og mntgen. KoZera. Av epidemiske sykdommer har vel neppe noen spilt sa stor rolle og vrert sa fryktet som kolera. Den kom opp til 0stersj0havnene i 1831, og byer med stor skipsfart - ogsa hos oss - var kommet i faresonen. Alvorlige forholdsregler ble tatt. Det var denne farlige stilling som gjorde at aile norske kommuner, bade by og landkommuner fikk sundhetskommisjonero Det skjedde ved kg!. res. av 24. juni Sykdommen kom Iikevel til Norge. F0rste tilfehe i Drammen 1832 og bredte seg til mange byer pa 0stlandet og tok seg opp igjen ar etter ar. Den kom ogsa til Vestlandet hvor srerlig vinteren var slem. I Bergen var meldt 1024 tilfehe hvorav 605 dfilde. Det store koleraar var Her nord var spenningen stor. Skulle sykdommen ogsa komme hit? Den 17. januar 1849 forela i Strinda formannskap skriv fra amtet om at noen av formannskapets medlemmer burde tiltre sundhetskommisjonen. Valgt ble Krogh, 0ydal og Clemeth Grendah!. Men allerede 27. jan forela skriv til formannskapet fra sundhetskommisjonen at heile formannskapet gikk inn i kommisjonen, og dette ble 331

63 vedtatt. I samlet formannskaps- og representantm0te den 17. februar 1849 ble 10yvt 200 spd. til koleralasarett pa eller i merheten av Lademoen. Formannskapet fikk ellers rett til a ordne det n0dvendige. Kolerabasillen ble funnet av den tyske vitenskapsmann Robert Koch ( ) i Det er den samme mann som oppdaget tuberkelbasillen og gjorde for 0vrig mange andre viktige oppdagelser. Etter at kolerabasillen var funnet, kunne en finne fram til de rette atgjerder mot sykdommen. ATGJERDER MOT SYKDOMMENE Vi leser om mange hjelperii.der mot sykdommene i gamletida. Da som na fantes del' nok enkelte mennesker som hadde en srerlig evne til a finne urter o. I. sam kunne gi hjelp. Vi leser om natnrfolk i var tid som raskt og sikkert kan finne blad, r0tc ter o. I. til hjelp i sykdomstilfelle. - Etter slaget pa Stiklestad i 1030 var det en klok kane sam unders0kte de sarede. Vi skal imidlertid vrere merksame pa at nordmennene tidlig kom til Irland. Fra 820 ara var det norske riker der. Irland ble tidlig kristnet og var tidlig i kontakt med klassisk vitenskap i Middelhavslandene. Tidlig hadde de Angelsaksiske land Jegeb0ker som delvis ble kjent i Norge, og som mange holdt seg til. Men ved sida herav hadde det alminnelige folk hjelpemidjer som bygde pa gammel tru, folkemedisiner og trolldomsmedisiner sam delvis har holdt seg ned til var tid. Disse rader har ikke noe med medisinske hjelperader a gj0re. Som f0r nevnt holdt folketrua pa underjordiske krefter som arsak til sykdom. Pa den andre side var der krefter over naturen som ville gj0re godt og gi legedom. Oden var i vikingetida den fornemste legegud, og de sam ville lrere kunsten a lege andre, matte f0rst og fremst fa legeevnen fra ham. Fmya og nol'nene rna ogsa nevnes. Men Oden val' ogsa trollmann og runemester, og han var galdrefar. I eddasangene er leger sa vidt nevnt. Ved lege forsto de den gang sarlege og slike som kunne stoppe blod og ellel's kunne praktisel'e etter tilgjengelige legeb0ker. En angelsaksisk legebok fra 900 tallet r8.r til a bruke st0tt meitemark pa hundebit. 332

64 Gale hunder var ikke sjeldne i den tid. Denne meitemarkkuren fulgte fagmedisinen gjennom heile middelalderen. Etter at kristendommen var innf0rt, var det kirkens menn, munker og prester, som i atskillig utstrekning praktiserte sam leger. Fagl",rte leger omtales f0rst fra kongelige hoff. Kongens livlege var heist utlending sam hadde fatt sin utdanning i sydligere land. Pa landsbygda hadde de ned til den seinere tid sj011",rte bygdeleger av begge kj0nn. I byene praktiserte barberere som sarleger. De foretok ogsa kopping, arelating og klyster m. v. Fra 1500 tallet ble disse barberkirurgene kalt bartskjrnrer. Seinere ble de bartskj",rer som praktiserte i hrnren, kalt feltskjrnrer. Prestene fortsatte ogsa etter reformasjonen med a gi legehjelp, s",rlig pa landsbygda, et forhold sam fortsatte pa mange steder inn i det 19. hundrearet. Mot de store smittesykdommene som pest ble satt i gang einebrermking som ogsa var brukt i utlandet. Etter svartedauen ble av Magnus Eriksen innf0rt en bodsog bededag. Pa 1500 tallet finner en at kvikks0lv og m0njesalver er brukt som middel mot sar. Mot spedalskhet var spermasett («hvalaukh) oppf0rt som rad i legeb0ker. Fra gammel tid ble spist ormekj0tt som legemiddel mot spedalskhet, skabb og skurv. Mot skj0rbuk ble brukt kvanne, s0terot, skyrbukgras og multer, visstnok altsammen gode hjelperader. Tannsykdommer var det ikke sa mye av i gamle dager sam na, men de forekom. Som hjelp mot tannverk ble brukt kopping under tunga eller et saltkorn inn i ei hul tann. En kunne ogsa legge pa en pose med noe S0tt i for a lokke ut marken som la og at seg innover. - Kopping og arelating var ellers ofte brukt. Sm0r var brukt i middelalderen og seinere bade til utvendig og innvendig bruk som helsebot, srnrlig da det sterkt gule sm0- ret. Det er ogsa det mest vitaminrike. Fru Inger til 0sterat skriver i 1535 til erkebiskop Olav Engeltbretson om at hun. skulle sende ham sm0r til eget bruk «nar Gud ville att sm0rid begynder at bliffwe noget gwlb>.o).) Dip!. Narv. XI. 333

65 Et slags apotekh'us fantes i K0benhavn i slutten av 1400 tallet, men dette ble ikke noe for den alminnelige mann her oppe. Det matte bli med de urter som de fant her, eller det var om farende folk som hadde droger med til salgs. Storfolk hadde gjerne store lager av krydder og medikamenter. - Ved klostrene ble i middelalderen dyrket en dellegeplanter som delvis har holdt seg som legeplanter til yare dager, saledes s0terot, kvann, groblad, bugras m. fl. ForskjeIlige slags lever var brukt. Steinbitlever ga en tran som ble en makel0s god 0yensalve. Hakjerringlever ga en tran som ble brukt pa sar og en eiler annen apen skade. Trondheim fikk apotek i Samme aret fikk byen og omegn den f0rste embetslege. Det var den danskf0dte Jens Nicolaisen. Byen hadde ogsa sine bartskjrerer. Mest kjent er Christian Frauwen som var kirurg. Han var Griffenfelds lege i 12 ar. Frauwen ble byens f0rste stadskirurg, og han tok opp arbeide for sykestue for byen i Embetslegen Nicolaisen fikk flekktyfus, og i febervillelse tok han sitt liv ved a drukne seg i br0nnen pa garden der han bodde. I 1753 fikk byen sin f0rste utdannede jordmor. I det heile er det pa aile omrader store framsteg i siste del av 1700 tallet fram mot konomien var bedre og trangen til opplysning voksende. Stillingen var i sa mate heilt anderledes enn pa 1600 tallet. Det er fortalt at en tysk lege, Otto Sperling, kom til Trondheim og tenkte asia seg ned som praktiserende lege, men statholderen, Jens Juel, sier til ham da han hadde h0rt hans plan: Hva skal I gj0re i Troudheim? De har aldri hatt no en Medicus der, ved ikke heller av noen Medicin at sige, men curerer sig med Roscker og lybsk 01, med mj0d og multebrer nar de har skj0rbuk». I det heile var 1600 tallet enna et m0rkt hundrear. Heksebalene viser kanskje dette bedre enn alt annet, og de var dessverre ikke sjeldne. Vi skal ta med et tilfeile fra Stavanger fra En mann hadde ligget pa andre aret «sjug av koldsjuge ~). Karen ville pr0ve a helbrede ham dersom hun fikk noe av hans har og negler. Det fikk hun og skrapte det ned i et eggeskail og ville sette det ut for fugl. Sjukdommen skuile da bli flyttet 334

66 over pol. fuglen som at. Dette er en gammel tru pol. overf0ring av sykdommer - transplantasjon. Den samme Karen ble seinere mistenkt for a vrereskyldig i et d0dsfall. Her skulle da brukes den sedvanlige «blodpmve». Karen skulle legge handa si pol.!j~et, og dersom dette da begynte a b10, var hun skyldig. Det glkk godt denne gang, men fem ar seinere ble hun d0mt til bluet for trolldom. Den siste hekseprosess i Norge var mot Lisbet Nypan og hennes mann Olav. Hun var en vanlig.klok kone. som pr0vde a hjelpe syke med sine midler. B1ant disse spilte salt en stor rolle. Over det «leste» hun, og det kom til a koste henne livet. Hun ble brent som heks i t t!! J, I!! I 1 i,, \ I i i!, /1 ~ SYKEHUS «Trondhjems hospital» er visstnok den eldste milde stiftelsen som landet vart har igjen na. Det var erkebiskop Jon Raude som i 1277 lot bygge et hospital for fattige menno Kong Magnus Lagab0ter ga grunnen. Til a begynne med var det plass for , men er seinere auka til 120 til 130 plasser. Stiftelsen fikk sin f0rste fundas i 1612 og Etter denne skulle stiftelsen ogsa ta imot spedalske som hadde sin egen stue skilt fra de gamles stue. Man veit ikke mye om stiftelsen fra de f0rste 300 ara, men man veit at den i sin tid atte 144 landeiendommer som mest skulle vrere gitt av kongene Fredrik II og Kristian IV. Etter statuttene skulle Trondhjems hospital vrere felles for byen og de to tmnderske fylker. I 1780 ble ved hospitalet opprettet et dollhus (en «darekiste») for sinnssyke, opprinnelig til 5, seinere for 16 pasienter. Det er dette dollhus sam er kjent under navnet «Tronka». Her var sinnssyke helt til 1919 da pasientene kunne f0res over til «0stmarken sykehus». Hospitalstiftelsen er etter den tid brukt bare sam gamleheim. Ved den store bybrann i 1842 brente stiftelsens hus ned. Ny bygning ble da oppf0rt av stein. Hospitalet har sin egen kirke sam ble oppf0rt i Asyln0den for sinnssyke ble etter hvert star, og det ble arbeidet ut en landsplan for a fa rettet pa dette forhold. Etter denne planen skulle det bygges et statsasyl for det Norden- 335

67 gulrert sykehus i 1934 med dr. Erik Thoresen som overlege. Sykehuset har plass for 68 pasienter. Det har 4 leger og 21 s0stre. Samlet personale 53. TRYGDEKASSEN A V FORRETNINGSF0RER ASPHAUG I 1885 oppnevnte det Sverdrupske ministerium en «Kongelig arbeiderkommission» til a f0rebu en rekke lovsp0rsmal pa det sosiale omrade. Det var f0rst og fremst beskyttelseslov for industri- og fabrikkarbeidere, lov om fabrikktilsyn, ulykkestrygd for fabrikkarbeidere, alderstrygd, invajidetrygd og syketrygd. Enkelte av disse reformer ble forholdsvis hurtig gjennomf0rt, mens de 0vrige f0rst ble vedtatt tyve til femti ar seinere. Trygdekassene kunne saledes ikke komme i gang med sin virksomhet f0r 3. juji 1911 og da etter lov av 18. september 1909 og tilleggslov av 1. april I de f0rste arene var det vanskejig for folk flest a forsta at syketrygden var noe egentlig gode. Tvert om ble denne trygd ofte betraktet som et onde som det gjaldt a bekjempe. En av arsakene til uviljen mot trygden var vel de mange skjemaer som folk ble palagt a fylle ut. Folk var enna uvant med skjemautfylling og lot forargelsen ga ut over trygden. Heldigvis snudde denne oppfatning Jitt etter hvert. Srerlig etter at loven ble endret pg gjort mer hensiktsmessig og folke Jig. I dag kan en si at syketrygden i folks bevissthet star som et av Yare st0rste sosiale goder. Den store tilslutning av frivillig trygdede viser at syketrygden na er blitt populrer. Da loven av 1909 var vedtatt, ble det sendt ut ordrer til kommunene om a sette i gang forberedelser til start av trygden. Allerede 13. juli 1910 valgte Strinda formannskap en nemnd pa tre medlemmer til a ta seg a v dette. Gardbruker og stor- 342

68 tingsmann P. Fjermstad ble form ann i nemnda. De 0vrige medlemmer var gardbruker Andreas Haugen og fabrikkarbeider B. Ulstad. Nemnda hadde mange m0ter der trygdekassen uten 'Ieiet hjelp ble organisert. Det ble satt opp manntall over trygdepliktige og arbeidsgivere, m0ter ble holdt hvor det ble valgt representantskap og styre, og helt inntil styret overtok aosvaret, var det nemnda som f0rte all korrespondanse!ned kommunestyret, med Rikstrygdeverket og med de trygdepliktige og arbeidsgiverne. Hc1gensli. Gardbruker A. FUt ble valgt til formann i sty ret. Ingeni0r Einar Ianssen ble nestformann og de 0vrige styremedlemmer ble bruksbestyrer H. Bruseth, gardbruker E. A. Brreck, fabrikkarbeider Ole Hollum, arbeider P. Kirkvold, arbeider E. Gisvold og arbeider Fr. Kuseth. I arenes 10p har f01gende vrert styreformenn i kassen: Gardbruker A. Fla, gardbruker A. Tiller, gardbruker A. 0steras, ingeni0r S. S. Klingenberg, disponent Aigarheim og sykepleier Hans Taknes fra 1928 og framleis. Disponent Einar Ianssen var nestformann fra starten i tre ar og seinere i seks ar fra 1917 til ElJers har disse vrert nestformenn : Disponent Aigarheim, arbeider Ole Hollum, vegvokter Grim Gundersen og ingeni0r S. S. Klingenberg fra 1927 og fra!nleis. Taknes og Klingenberg har uten avbrudd vrert medlemmer av styret i over 25 ar og er gjenvalgt ogsa for de kommende fire ar. Av styremedlemmer eljers som har tjenestgjort lengere tid kan nevnes Karl Gjermstad, Jens Fjermstad, J. Flatjord, H. Finne, Ingebrigt Sundal, Rudolf Lindboe, Emil Finne, A. Stoum, Anton Granas, Sigurd Barre, Karl Karlseng og Sivert Dahlen. 343

69 De f0rste medlemmer i kassens ankenemnd var grosserer Dyre Halse, gardbruker Martin Dahle og arbeider Ingvald Veum. F. t. besb:lr ankenemnda av fru Olga Stene, ekspedit0r Hakon Karlsen og disponent Th. Overwien. Forvalterassistent Waag0 og sekretrer Winsnes var de f0rste revisorer i kassen. Revisjonen bestar av lrerer Anders Husby og bankassistent Jacob Kirkebak. Kassens f0rste forretningsf0rer var herredskasserer O. Hagensli. Han ble ansatt fra 1. Forretningsf0rer Asphaug. mai 1911, men sa fra seg stillingen og sluttet 31. desember Navrerende hovedbokholder i Trondhjems Forsikringsselskab, Anders Hagensli, var deretter ansatt som forretnings- f0rer fra 1. januar 1914 til 3. september 1917 da frk. Asta Petersen (na fru Kvande) overtok stillingen som vikar. Fra 1. juli 1918 ble hun fast ansatt og tjenestgjorde til hun sa opp og sluttet 31. des ember I herredsstyrem0te 2. desember 1922 ble fullmektig ved Troms0 kemnerkontor, Hans Asphaug, ansatt som ny forretningsf0rer. Han overtok stillingen fra 1. februar 1923 og er framleis forretningsf0rer. Trygdekassen fikk sitt f0rste kontor i Strindens Sparebanks gard i S0ndre gate, i trebygningen, hvor herredskassen ogsa hadde lokaler. Seinere ble kontoret flyttet til Kveldheim. Utstyret pa trygdekassekontoret var den gang meget spartansk. Selve kontorrommet var et tidligere kj0kken og kj0kkenbenken ble brukt som kartotekskap. Da kommunekontorene flyttet til Kj0pmannsgata 24, ble trygdekassen med og fikk et rom i f0rste etasje. Medlemstallet steg stadig. Det matte ansettes flere assistenter. Det ble da for 344

70 trangt om plassen i Kj0pmannsgata 24, og fra 1. januar 1934 flyttet trygdekassen inn i Gimlegarden, S0ndre gate 5, hvor den framleis holder til. Fast assistentstilling ved trygdekassen ble opprettet fra 1919 da frk. Gudrun Stenhaug ble ansatt. Hun sluttet allerede 1. september 1920 og frk. Anna Marie Petersen ble hennes ettermann. Medlemstallet fortsatte a stige og mange nye gj"remal ble lagt til trygdekassen som derfor etter hvert matte opprette nye stillinger. I dag har trygdekassen foruten forretningsf0rer disse funksjonrerer: Fullmektig og bokholder. Simon Wold, f0rsteassistent frk. Petersen, sekretrer frk. Str0m, kassererske frk. Denstad og assistentene frk. Dybvad, frk. Kolbj0rnsen, frk. 0ien, Harald Gj0lme; Kjell Sandberg, bud Odd Nilsen og mass0se frk. Nora Myhre. Ved arbeidskontoret som styres av forretningsf0reren og som hal' felles ekspedisjonsrom med trygdekassen, er ansatt ekspedit0r Petter Kilaas og sekretrer Ingebrigt 0ye. Opprinnelig omfattet trygdekassen bare syke- og ulykkestrygden med srertrygder for sj0menn, fiskere, skogsarbeidere og jordbruksarbeidere som betjente mekanisk drevne maskiner. Seinere overtok trygdekassen ogsa arbeidsl0shetstrygden, krigspensjonering for sivilpersoner og for militrerpersoner, arbeidsformidlingen, utbetaling av barnetrygden og den kommunale enketrygd. Medlemstallet i syketrygden steg fra 877 ved utgangen av 1911 til 7415 i Fra 1911 til na har premieinntekten i syketrygden i Strinda vrert over 8 millioner kroner. Sykepenger er utbetalt med kr ,-, til legehjelp kr ,- og diverse annen st0nad kr ,-. Industriarbeidertrygden som var innf0rt fra 1895, har i arenes 10p til og med 1946 hatt en samlet premieinntekt pa kr ,- i Strinda. Utgifter til skadebehandling var i dette tidsrom ,-. I sj0mannstrygden var premieinntekten kr. 345

71 15.000,- og utgiftene kr , -. Differansen kom fra staten gjennom Rikstrygdeverket. Arbeidsl0shetstrygden som ble innf0rt fra 1939 og lagt inn under trygdekassen, har til og med 1946 hatt en premieinntekt pa kr ,- og en utgift pa kr ,-. Medlemstallet i denne trygd er steget fra 1794 i 1939 til 2270 i Forretningsf0rer Hans Asphaug er f0dt 24. des ember F0r han overtok forretningsf0rerstillingen den 1. februar 1922 har han arbeidet ved lensmannskontor, sorenskriverkontor, i sparebank og pa kemnerkontor. Fra 1929 har han v1ert formann i S0r-Tmndelag trygdekasselag og fra 1932 medlem av sty ret for Trygdekassenes Landsforening hvor han ogsa er nestformann. Fra 1935 har han v1ert medlem av Strinda herredsstyre og av formannskapet i flere perioder. Her er han ogsa innvalgt for perioden fram til I arenes 10p har Asphaug V1ert medlem og formann i en rekke kommunale utvalg og nemnder, saleis form ann i alderstrygnemnda fra 1936 og framleis. Han er medlem av forstanderskapet i Strindens sparebank og ordf0rer i overstyret for Fj1eremsfossens komm. kraftseiskap. DEN TEKNISKE ADMINISTRASJONS UTVIKLING FRA 1912 TIL 1948 AV BYGNINGSSJEF BRAUN : Den 0kende boligproduksjon i tida etter 1905 stilte de kommunale myndigheter overfor ulike tekniske oppgaver som krevde sin 10sning, saledes elektrisitets- og vassforsyning, av- 10psforhold, regulering, kartlegging, oppmaling og bygningskontroll. Riktignok hadde byens myndigheter en rekke ar tatt seg av regulering, maling og bygningskontroll, men det var 0nskelig 346

72 15.000,- og utgiftene kr , -. Differansen kom fra staten gjennom Rikstrygdeverket. Arbeidsl0shetstrygden som ble innf0rt fra 1939 og lagt inn under trygdekassen, har til og med 1946 hatt en premieinntekt pa kr ,- og en utgift pa kr ,-. Medlemstallet i denne trygd er steget fra 1794 i 1939 til 2270 i Forretningsf0rer Hans Asphaug er f0dt 24. des ember F0r han overtok forretningsf0rerstillingen den 1. februar 1922 har han arbeidet ved lensmannskontor, sorenskriverkontor, i sparebank og pa kemnerkontor. Fra 1929 har han v1ert formann i S0r-Tmndelag trygdekasselag og fra 1932 medlem av sty ret for Trygdekassenes Landsforening hvor han ogsa er nestformann. Fra 1935 har han v1ert medlem av Strinda herredsstyre og av formannskapet i flere perioder. Her er han ogsa innvalgt for perioden fram til I arenes 10p har Asphaug V1ert medlem og formann i en rekke kommunale utvalg og nemnder, saleis form ann i alderstrygnemnda fra 1936 og framleis. Han er medlem av forstanderskapet i Strindens sparebank og ordf0rer i overstyret for Fj1eremsfossens komm. kraftseiskap. DEN TEKNISKE ADMINISTRASJONS UTVIKLING FRA 1912 TIL 1948 AV BYGNINGSSJEF BRAUN : Den 0kende boligproduksjon i tida etter 1905 stilte de kommunale myndigheter overfor ulike tekniske oppgaver som krevde sin 10sning, saledes elektrisitets- og vassforsyning, av- 10psforhold, regulering, kartlegging, oppmaling og bygningskontroll. Riktignok hadde byens myndigheter en rekke ar tatt seg av regulering, maling og bygningskontroll, men det var 0nskelig 346

73 a fa denne administrasjon overf0rt til herredets egen forvaltning. Det bl" til at herredet gikk til oppretting av et eget kommunalt ingeni0rvesen. Den f0rste herredsingeni0r var Hallfred H0yem, som tiltradte stillingen 1. januar Hans f0rste oppgave ble vassverket pa Estenstad. Straks etter ble bokholder O. J. Stamnes tilsatt og fra 1. januar 1913 ogsa assistentingeni0r Thorgeir J. Nygaard. Sistnevnte sku lie ta seg av bygnings-, oppmalings- og reguleringsvesenet som ble overtatt fra jan Ingeni0rvesenet besto altsa til a begynne med a v de tre nevnte funksjonrerer. Allerede i 1914 ble virksomheten auka idet en dette aret tok til med gateopparbeiding pa Marienlyst ved Stavne. Det ble da n0dvendig a ta inn midlertidig hjelp pa kontoret. Dette ar sa ing. Nygaard opp sin stilling, som ble overtatt av S. S. Klingenberg. Han etterfulgtes i 1916 av den navrerende bygningssjef Rolf G. Braun. Hva elektrisitetsforsyningen angar var dette sp0rsmal pa dette tidspunkt 10st ved opprettingen av det interkommunale kraftverk «Fjreremsfossens kom. kraftselskap» som fikk sin egen administrasjon. I 1918 avl0ste O. J. Svardal, O. J. Stamnes som bokholder. I 1919 vedtok herredstyret a opprette en egen vegavdeling ved ingeni0rvesenet og overf0re vegtilsynsmannens gj0remal til denne. Som avdelingsingeni0r og leder av avdelingen ble tilsatt Ivar Soknes som hadde denne stilling til sin d0d i Til avdelingen ble og knyttet en oppsynsmann. Den tilsatte, Anders Midtskog, er i stillingen den dag i dag. Det faste personale var saledes i mann, herredsingeni0r, avdelingsingeni0r, assistentingeni0r, bokholder og oppsynsmann : I 1920 s0kte herredsingeni0r H0yem avskjed etter 8 ars oppofrende og banebrytende arbeid. Det var sikkert ingen lett oppgave a bygge opp et nytt ingeni0rvesen med de primitive hjelpemidler som sto til radighet, og de temmelig sma bevilgninger som ble gitt. Han forlot det allikevel som et godt organisert 347

74 ingeni0rvesen som fullt ut var i stand til a 10se de oppgaver som ble overdratt det. Dette ga ogsa hans ettermann, herredsingeni0r Ingvald Ystgaard, som tradte til samme ar, uttrykk for. Arene utover til 1930 var preget av en ganske rik utvikling, som likevel ikke kom til uttrykk ved noen stor utviding av personalets tall. I 1922 ble tekniker Harald Overland tilsatt som assistent, i f0rste rekke for a ta seg av vassverkets saker. I 1922 ble ogsa en ingeni0r tatt inn i midlertidig stilling ved oppmalingsvesenet. Det var den navrerende avdelingsingeni0r ved oppmalingsavdelingen Lars G. Gj0lme. Personalet var saledes i mann, hvorav en midlertidig : Herredets voldsomme vekst i dette desennium matte n0dvendigvis sette ingeni0rvesenet pa en alvorlig pmve, srerlig i arene Selv om det ble tilsatt flere funksjonrerer, vokste oppgavene med enna st0rre fart, og i 1940 sto det mange oppgaver ul0st. I 1933 ble det tilsatt stenograf og maskinskriverske, frk. Dagmar 0ien, som fremdeles er i stillingen. I 1935 ble Lars G. Gj0lme tilsatt som assistentingeni0r og Alfr. Strrete som r0rlegger og oppsynsmann. I 1937 ble bygnings-, oppmalings- og reguleringsvesenet utskilt som egen avdeling og Rolf G. Braun tilsatt som avdelings.ingeni0r og leder av avdelingen. I 1938 ble den navrerende herredsingeni0r Olav Nesheim tilsatt som assistentingeni0r ved vegavdelingen. Videre ble tekniker Anders Dahl tilsatt i halvdagspost som bygningskontroi- 10r, Iikesom ing. Ingemar Singsaas ble tilsatt i midlertidig teknikerstilling ved bygningsavdelingen. Ved vegavdelingen ble det tilsatt en oppsynsmann til, nemlig Konrad Stuevold. I 1939 skjedde det ganske store endringer og nytilsettinger: Sven Tiller avl0ste O. J. Svardal som bokholder, og det ble tilsatt bud ved bokholderiet, Odd M. Tangvik. Ved bygningsavdelingen gikk bygningskontro1l0rstillingen over til hel stilling, og Anders Dahl avl0stes av Erland L. Isachsen. Samtidig ble det - for a m0te det betydelige press pa 348

75 oppmalingsvesenet - inntatt 4 teknikere i midlertidig stilling. Disse var: Anders Bangfors, Sven Knutsen, Olav H0yem og Kolbj0rn Kvaal. Endelig ble den teknikerstilling som Singsaas hadde, endre til assistentingeni0rstilling. I 1940 arbeidet det siuedes 18 personer ved ingeni0rvesenet, hvorav 4 midlertidig. Foruten herredsingeni0ren var det 2 avdelirigsingeni0rer, 3 assistentingeni0rer, 6 teknikere, 3 oppsynsmenn, 1 bokholder, 1 kontormann og 1 kontordame : Slik var stillingen da krigen kom 9. april Denne f0rte til at de 4 midlertidige teknikere ved oppmalingen ble sagt opp. Dette viste seg a fa uheldige f01ger fordi den store fortjeneste i krigens f0rste ar ledet til at det ble kj0pt hundrevis av tomter, som kontoret ikke maktet a male opp. Riktignok ble to av de oppsagte teknikere tilsatt pany i 1941, men en arbeider enno med a ta igjen det som ble staende etter den gang. I 1940 sluttet ass.ing. Singsaas. Hans ettermann ble Thor Langsrether (den navrerende byingeni0r i Larvik). I 1941 ble Leif Smeby tilsatt i en nyopprettet midlertidig ass.ing.stilling ved oppmalingen, likesom de i 1940 oppsagte teknikere Bangfors og Knutsen - som nevnt - ble tilsatt i faste stillinger. I 1943 avl0ste John Lyng Odd Tangvik som kontorist. Tangvik hadde stukket av til Sverige. Ved bygningsavdelingen ble det opprettet 2 nye stillinger, nemlig en bygningskontro1l0rstilling og en stilling som stenograf og maskinskriverske. Jostein Flaar0nning og frk. Ruth Sretherhaug ble tilsatt i de resp. poster.. I 1944 fikk en ved vegavdelingen en stilling som materialforvalter, og A. Solberg ble tilsatt i denne. Under krigen - nrermere bestemt i juni ble herredsingeni0r Ystgard suspendert av N.S.-ordf0reren. Det ble gjort iherdige fors0k pa a fa en ny herredsingeni0r, men uten hell. Ingeni0rvesenet var saledes i de 3 siste ara av krigen uten sjef, men det gikk det og - pa ett vis. En maneds tid f0r kapitulasjonen led ingeni0rvesenet et smertelig tap idet avdelingsingeni0r Ivar Soknes d0de plutselig under en befaring pa, Lade. 349

76 Med ing. Soknes mistet ingeni0rvesenet en kraft som det var vanskelig a erstatte. Med sin lange erfaring, sin dyktighet og sin plikttroskap ble han et eksempel for aile sine medarbeidere og underordnede. Sa kom kapitulasjonen og med den en rekke endringer. Enkelte sluttet, og flere kom til. Herredsingeni0.l" Ystgaard kom tilbake straks, men det var tydelig at hans helbred var svekket, og allerede h0sten 1945 sa han seg n0dt til a s0ke avskjed. Det viste seg at hans helbred var svakere enn en hadde tenkt seg, og det f0rte da ogsa til at han ikke lenge etter avgikk ved d0den. Herredsing. Ystgaard var ogsa av de menn som satte spor etter seg. Mange var de kommunaltekniske oppgaver som han med sin eminente organisasjonsevne og sin ukuelige energi maktet a 10se. Bygda star i takknemlighetsgjeld til ham. Ved Ystgaards fratreden ble det aktuelt a ga til deling av den tekniske administrasjon, som na var blitt ganske omfattende. Foruten de allerede nevnte grener var det i 30-arene opprettet en brannkommune og et kommunalt brannvesen. Herredsingeni0ren var saledes ogsa brannsjef, og flere av funksjonrerene var knyttet til brannvesenet i bistillinger. Det ble na bestemt at bygningsavdelingen skulle utskilles som egen etat med en bygningssjef som leder. Den lste mars 1946 ble denne ordning etablert. Som herredsingeni0r ble tilsatt Olav Nesheim, - som i 1945 var tilsatt som avdelingsingeni0r - og som bygningssjef tidligere avdelingsingeni0r Rolf G. Braun. Personalet ved ingeni@rvesenet er i dag : Adrninistrasjonen: Herredsingeni0ren. Bokholder. Kontorist. K;ontordame. I alt 4. V egavdeungen: Avdelingsingeni0r. Assistentingeni0r. Tekniker. Teknisk assistent. 3 oppsynsmenn. I alt 7. Vann- og klokakkavdelingen: Avdelingsingeni0r. Driftsassistent. Oppsynsmann. I alt 3. Materialjorvaltningen: Materialforvalter. Lagerformann. I alt 2. Alt i alt 16. Bygningssjejkontorets personale : Administrasjonen: Bygningssjef. Kontordame. I alt

77 Bygningsavdelingen: Sekretrer. Assistent. 2 bygningskontroll",rer. I alt 4. Oppmalingsavdelingen: Avdelingsingeni",r. Assistentingeni",,'. 4 teknikere. Tegner. I alt 7. Bolig- og reguleringsavdelingen: Bolig- ag reguleringsarkitekt. Sekretrer. Reguleringsassistent. Vedlikehaldsassistent. I alt 4. Alt i alt 17. I ingeni0rvesenet er f. tiden beskjeftiget om lag 120 arbeidere, herav 13 vegvoktere. I bygningsvesenet arbeider 5 snekkere, 2 vaktmestre i full stilling og 5 rengj",ringskvinner. VEGVESENET Av hei'l'edsingenierene YstgArd og Nesheim. I gamletida budde folk mest ute ved kysten, pa de lange strender, pa ",yene, men og inne ved fiskerike vatn med skog omkring. «Millam bakkar ag berg ut med havet heve nordmannen fenge sin heim», synger Ivar Aasen. Sj0en har derfor gjennam tusener av ar vrert nordmannens allfarveg. Men i indre bygder, i dalf0rer ag bygder med kart kystlinje ble det tidlig sp0rsmal om veger. Det er ikke lett a finne spor etter de eldste vegene. Slitasje i berg eller pa fast grunn kan gi holdepunkter, men de blir mangelfulle. En rna ty til gamle lover ag skriftlige meldinger far a finne nae sikkert a holde seg til. En finner da i den gamle Gulatingsloven (ar 950) noe om veger. Her blir skilt mellam hovedveg (Tjadgata) ag lakalveg (sreterveg, driftsveg), ag vi skj0nner at det da la en lang historie bak den tid for vegvesenet. Loven fastsetter at Tjadgata skal vrere ryddet sa brei som et spyd er langt. Trafikerte noen pa mark utenam vegen, sa skulle han b0te. Gulatingsloven gir en bande rett til a legge am vegen over garden sin for a spare jard. Det fikk folk finne seg i Sj01 am vegen ble lenger, men den matte vrere like god sam den tidligere vegen. Bmt naen ned ei bru pa Tjadgata, skulle han bygge den opp igjen like god, og dessuten b0te til den som atte brua. 351

78 Bygningsavdelingen: Sekretrer. Assistent. 2 bygningskontroll",rer. I alt 4. Oppmalingsavdelingen: Avdelingsingeni",r. Assistentingeni",,'. 4 teknikere. Tegner. I alt 7. Bolig- og reguleringsavdelingen: Bolig- ag reguleringsarkitekt. Sekretrer. Reguleringsassistent. Vedlikehaldsassistent. I alt 4. Alt i alt 17. I ingeni0rvesenet er f. tiden beskjeftiget om lag 120 arbeidere, herav 13 vegvoktere. I bygningsvesenet arbeider 5 snekkere, 2 vaktmestre i full stilling og 5 rengj",ringskvinner. VEGVESENET Av hei'l'edsingenierene YstgArd og Nesheim. I gamletida budde folk mest ute ved kysten, pa de lange strender, pa ",yene, men og inne ved fiskerike vatn med skog omkring. «Millam bakkar ag berg ut med havet heve nordmannen fenge sin heim», synger Ivar Aasen. Sj0en har derfor gjennam tusener av ar vrert nordmannens allfarveg. Men i indre bygder, i dalf0rer ag bygder med kart kystlinje ble det tidlig sp0rsmal om veger. Det er ikke lett a finne spor etter de eldste vegene. Slitasje i berg eller pa fast grunn kan gi holdepunkter, men de blir mangelfulle. En rna ty til gamle lover ag skriftlige meldinger far a finne nae sikkert a holde seg til. En finner da i den gamle Gulatingsloven (ar 950) noe om veger. Her blir skilt mellam hovedveg (Tjadgata) ag lakalveg (sreterveg, driftsveg), ag vi skj0nner at det da la en lang historie bak den tid for vegvesenet. Loven fastsetter at Tjadgata skal vrere ryddet sa brei som et spyd er langt. Trafikerte noen pa mark utenam vegen, sa skulle han b0te. Gulatingsloven gir en bande rett til a legge am vegen over garden sin for a spare jard. Det fikk folk finne seg i Sj01 am vegen ble lenger, men den matte vrere like god sam den tidligere vegen. Bmt naen ned ei bru pa Tjadgata, skulle han bygge den opp igjen like god, og dessuten b0te til den som atte brua. 351

79 I Frostatingsloven var det meget strenge vedtak om vegarbeid, og loven fastsatte b0ter for all fors0mming. Dette gjaldt vedlikehold av gamle veger, ikke bygging av nye. Rver arbeidsf0r mann var pliktig til a svare eu dagsverk pa vegarbeid om aret. I Magnus Lagab0ters felleslov for heile landet fra 1270 ara ble bredden av Tjodgata satt til 8 alen. Alle veger skal holdes slik at de er farbare bade vinter og sommer. Krysser hovedveg vassdrag, skal de som eier grunnen nrermest elva, bygge bru, og klarer de ikke det, skal de holde farbar ferjeinnretning. Blir det ikkje gjort, rna de b0te til kongen, og dessuten skal de tilpliktes a skaffe ferjeinnretning. Fait det trrer over vegen sa den ble stengt og den ikke ble ryddet igjen straks, skulle det b0tes. I loy av 16. des blir det holdt fram hvor viktige gode veger er for samferdselen. Med en vogn eller kjerre kunne en om sommeren f0re meget mer enn pa 3-4 sleder eller rned hester til ki0vs. Det tok allikevel lang tid f0r vogner og kjerrer kom videre i bruk. - Lensherren fikk etter samme lov fullmakt til a palegge b0ndene ikke bare pliktarbeid, men ogsa pengeutlegg til f0rste gangs opparbeiding av veg. Rermed var styringa av vegstellet tau heilt ut av hendene pa b0ndene. Om bruer og ferjesteder hadde denne loven med vedtak fra Magnus Lagab0ters loy om plikt til brubygging, eller vedkommende skulle skaffe ferjemann til a skysse over elva. Bygdefolket skulle fastsette betalingen i sarnh0ve med loy. Vegene som en finner omtalt i reiserneldinger fra den tidlige middelalder, er sikkert ikke resultatet av planm6ssig bygging. De har laget seg sj01 ut fra 0konorniske og kulturelle behov. Et gamrnelt ord sier da ogsa at «geita var den f0rste vegbyggmesteren i landeb. Korteste og leueste veg til sj0en var ofte avgj0rende. Vegen korn derfor naturlig til a f01ge vassdragene og dalene. De kulturelle sentra - f0rst hovene og seinere kirkene - ble de store hovedpunkter. Lokalpunkter ble gardene, srerlig storgardene. Mellom disse faste punkter s0kte vegen fram i det lempeligste lende. Fjell, ur, blaute myrer og vanskelige elve: kryssinger maue unngaes. Vegene s0kte derfor moer, rygger 352

80 eller fast mark. - Pa denne maten ble de gjerne lange. Fra gard til gard buktet de seg fram og gjorde store kroker for hindringer i terrenget. Da garden gjerne la h0gt, ble ogsa som regel vegene Jiggende h0gt. Nar sa vegene la der sa a si ferdige opptraket, ga lovgivningen pabud om vedlikeholdet. Etter 1660 ble vegvesenet lagt under amtmannen. Det ble da opprettet vegmesterembeter. I 1813 var det 7 slike i landet. Men amtmann og vegmester kunne ikke sette arbeidet med en ny veg i gang felr kongen hadde gitt sitt samtykke. _ B0ndene matte ta noen dager hvert ar til vegarbeid. Her nordafjels 6 sommerdager og hver husmann 2 dager. Hver kommune matte klare sine veger. Klarte den ikke alt, kunne nabokommunen b!i palagt a hjelpe til. - I 1790 begynte kongen (staten) a skyte til penger til omlegging av gamle og bygging av nye veger. Til vegen R0ros-Trondheim ble saledes av staten 10yvt rdl. I 1824 fikk landet ny veglov. Vegvesenet skulle framleis sortere under amtmannen, men til hjelp kunne han tilsette veginspekt0rer. De gamle vegmesterembetene ble opphevet. Amtmann en sku lie fastsette om en veg skulle vrere hovedveg eller bygdeveg. Han fastsatte ogsa hvorledes en veg skulle deles i roter. Gjaldt det ei ny bru eller en ny hovedveg, matte amtmannen gj0re opptaket. Omkostningene ble som regel liknet ut pa matrikkelskylden i amtet. Ble det for mye for amtet, kunne kongen la statskassen brere heile bel0pet eller en del av det. Det ble da!iknet ut pa matrikkelskylden for heile landet. Uten a innhente samtykke fra b0ndene eller fra stortinget kunne offentjig hovedveg bli bygd for b0ndenes regning nar det ikke kom til a koste over 400 spd. Ble det mer, matte saka inn for flere instanser. Bygdeveger ble aldri bygd uten at folket 0nsket det. Den f0rste kj0rbare landeveg i Norge ble bygd i 1620 ara fra Hokksund til Kongsberg. Det var Kristian IV som fikk vegen bygd for transport fra s0lvverket. F0rst i 1660 ara hie det!itt mer fart i vegbygginga. Ei ny tid var pa trappene. ALLFARVEGER I ELDRE TIDER F0r VI gar over til vegvesenets historie i den nyere tid i Slrinda Bygd.bok _ ::1:3 353

81 Strinda, vii vi pmve a fa en oversikt over eldre veger. - I sagatida finner vi av faste punkter for vegtrafikken s::erlig de to kultsteder Eigeseter og Nardo. Nardo harvel v::ert hovedkultstedet. Dessuten var det Lade. Til disse tre punkter hal' trafikken s::erlig gatt og dessuten til utl0pet av Nidelven - Nidarosen - hvor det har v::ert god havneplass for bater. Det er tradisjon om et ferjested fra Stavne over Nidelva til Tempestmket. (I funksjon til 1870 ara). En veg fra Byasen, sannsynligvis over Havstein og Stavne, ma ha gatt ned til elva ved dette ferjestedet og derfra f0rt opp til gamle KI::ebuveg der hvor Eigeseter, Sundland og Nardo st0ter sammen, og videre opp pa Nardohaugen. Herfra har det gatt veg oppover forbi Stendal og Hegdalen og Stokkan innover mot Jonsvatnet. Det har og sikkert gatt en veg fra Eigeseter over Gl0shaugen langs og tildels over Nardohaugen og videre oppover til KI::ebu og Selbusj0en. Likesa har det vel ogsa v::ert framkomst over Bakklandet til Lade. Fra Lade har det etter lektor Ryssdals unders0kelser v::ert en gammel veglinje innover Strinda forbi Devle, Leangen, Rotvoll, Skovgaard og Presthus. Denne vegen har gatt videre over Solemskleiva, Bj"rndalen, nedre og "vre Gjervan til Selbu. En gammel veg har ogsa gmt fra den 0vre del av Strinda forbi Granasen - Tungen - Bromstad Baldershage - Dalen til Lade. En meiner at noe seinere er det kommet en veg om trent der hvor Gamle Kongeveg gar fra Kirkegata inn over R0nningsbakken til rlen foran n~vntp- veg forbi RotvolL Dessuten har gmt veg fra Skovgard forbi Tungen, Bromstad, Tyholt til Lillegarden og Bakklandet. De veger som her er nevnt, har v::ert i bruk som ride- og k10vveger og som framkomstveger for gaende fram gjennom middelalderen. - Det val' ikke rare greiene. De var blitt til pa enkleste vis, med rydding der det vokste skog, kanskje litt tverplanering, og sa har det stadige trakket gjort resten. - Mindre bruer var gjerne bygd av en eller to store steinheller lagt opp pa murete steinkar. Nar spennvidda ble noe storre, var det ofte nyttet bjelkebruer opplagret pa laftede landkar som var utkroget mot hverandre for a gj0re bjelkespennet sa 354

82 kort som mulig. Muring av bruhvelv av bruddstein har (o-gsa vrert brukt. I middelalderen har vegnettet utvidet seg noe og srerlig etterat pilegrimsferdene til domkirka over Dovre og Kj01en tok til. Hit s0kte folk fra alle kanter av landet - pa hesteryggen eller til fots. - Med omsyn til veiene pa Byasen i den tid far vi noen holdepunkter i kong Sverres saga der det blir fortalt om hans ferd over Byasen. Det var natta mellom 18. og 19. juni 1179 at han marsjerte med sine birkebeiner fra G,wldalen til Nidaros. Tidlig om morgenen m0tte han Erling Skakke og kong Magnus Erlingson pa Kalvskinnet. I kap. 35 i Sverres saga blir fortalt om ferden over Gaularasen (Byasen). I <llretr. ellding» (muligens omkr. kl. 2) kom kong Sverre og birkebeinerne fram pa Steinbergene. Lendermennene spurte hvor ferden gikk, og Sverre sa han etlet seg til byen. Da han kom over asen pa Feginsbrekka, steig han av hesten, fait pa kne og bad. Deretter holdt han en tale som star gjengitt i sagaen. Da han var ferdig, for de ovenfra om Steinbergene. Dette er den eneste gangen Feginsbrekka pa Steinbergene finnes nevnt. Dette navnet ble ogsa i gamle dager brukt om Monte Mario ved Roma av de nordiske pilegrimer som herfra for f0rste gang fikk se den hellige stad. Navnet gir uttrykk for den glede de f0lte ved a ha det forjettede mal i sikte. En antar derfor at F eginsbrekka pa Steinbergene rna vrere det sted hvor pilegrimene som valfartet til St. Olavs grav, f0rst fikk 0ye pa hyen og helgenens kirke der. Hvor Feginsbrekka er a s0ke, vet en ikke visst. Det har vrert gjettet pa flere steder, saledes ved Ferstad og ved Kyvannet. En utbredt meining er at den la i Gramskaret i gamle Bynesveg. Nar det i Sverres saga er nevnt Steinbergene, er det sannsynlig at man den gang forsto med Steinbergene en stor del av bergsida oppover mot Grakallen. Hva for en «stein» der siktes til, vet vi ikke. Det blir gjettet pa Svalsberget der kong Sverre bygde sin borg. - Arkreologer har tenkt seg at dette kan ha vrert en gammel bygdeborg, men det kan ogsa vrere meint som en karakteristikk av fjellknausen som liknet pa eller egnet seg som borg. 355

83 En rna tru at Sverre er kommet den vanlege vegen over Leinstrand og Byasen til Steinbergene. Sannsynligvis gikk den eldste vegen forbi Fr0set, Solem, Lian, Torshaug, Wullumsgarden til byen. Men ogsa vegen om Leirbrua, Ugla, Ferstad kan ha vrert brukt, og da har han fra Ferstad fulgt kleivvegen videre over Stenbergene. Vegen fra Ugla forbi Kyvannet til Bukkvol Ian synes a vrere av noe seinere dato. Muligens er den f0rst byga da stortrafikken til og fra bergverkene tok til. Savel ved Ferstad som ved Torshaug er det god utsikt over byen sa en godt kan tenke seg Feginsbrekka pa det ene eller det annet av disse to steder. Av Sverres saga synes ogsa a ga fram at farende folk fra Gauldalen tok gjennom Klrebu pa sydsida av Vassfjellet. Vi rna derfor rekne med at det ogsa kunne komme pilegrimer biide over Tiller og over Rosten og kanskje over Husby-Selsbakk. At vi ved Slottet pa Ferstadhaugen har en gammel ferdselsveg st0ttes ved at det ligger gravhauger og hellekister langs den terrassen der den gamle veg rna ha gatt. Vegen er for lenge sia horte og glemt, men pa Sverres tid var nok der en brukt veg. Folk som reiste over Tiller, Kroppan, opp Halsetlia til Hoem og videre til Stavne og ArildsI0kka eller til ferjestedet ved Stavne, har hatt en veg som eksisterte pa den tida. Fra Halset har det sikkert ogsa dengang - sam na - f0rt veg over til hovedvegen sam gikk over 0vre Byasen ved Storhaugen. I den nyere tid gikk ferdselen fra Halset meget over Kleivan ved Storhaugen til Steinberget, men vegen om Hoem rna tidligere ha vrert meget brukt da det er kraftige vegguttuer mellom Halset og Hoem. Foruten de vegene i Lade sokn som er nevnt, trur en at vegen opp gjennom Blusuvollsbakken forbi Vallentinlyst - Reitgjerdet - Granasen til Ramstad er bygd i gamle dager som et bindeledd mellom TyhoItvegen og Jonsvannsvegen ved Ramstad. Det er mulig den er bygd som en erstatning for den vegen som tidligere gikk forbi Granasen til Tungen med videre forbind else med byen over Tyholt. Dessuten er Jonsvannsvegen over 0vre Berg, Moholt, Loholt, som na er nedlagt mellom MohoIt og Hegdalen, en gammel veg 356

84 uten at det kan tidfestes nar den ble bygd. Det er likevel meget som taler for at den f0rst er kommet etter at bybrua ble bygd i l.t;.,~, r'.. Som tidligere nevnt har det i middelalderen vrert ~t,~~!nig ferdsel fra Sverige til Trondheim - ogsa pilegrimsferder. Denne ferdsel fra Hellag og gjennom Ekornd0ren har gatt gjennom Tydalen og Selbu forbi J onsvannet til Trondheim. En del trafikk til og fra Selbu har ogsa passert over Klrebuvegen. Trafikken langs Jonsvannet gikk den gang pa ostre side av vannet. Vegen pa vestre side er bygd ferdig f0rst i begynnelsen av dette hundrearet. Videre har det vrert ferdsel til Trondheim fra Jemtland og Herjedalen over Vrerdalen og Stj0rdalen. Som nevnt f0r sto en fram imot midten av det 17. hundrearet foran en utvikling av vegbyggingsarbeidet i landet. Nreringslivet satte st0rre krav til transportforholdene og kommunikasjonene enn for. Militrervesenet kom etter hvert ogsa med sine krav. Det var kj0retrafikken ogsa pa sommerf0ret som matte bli lettere. Dette f0rte med seg en forandring og forbedring av vegene. En ser ogsa at de veger som ble bygd i siste halvdel av det 17. hundrearet - srerlig for transport til og fra bergverkene, pa aile mater star langt over de hovedveger som var bygd tidligere. Tidligere var det k10v- og rideveger, na ble det virkelige kj0reveger. Ved forordning av 24. febr ble b0ndene omtrent over alt i Norge palagt a ha vegarbeid. Dette fikk meget a si for vegvesenet. Det ble innledning til den nyere lovgivning om veg,,resenet som f0rte til at hver gard skulle ha sitt vegstykke a holde ved like, en ordning som pa mange steder er blitt staende heilt ned til Yare dager. I Strinda ble imidlertid vedlikeholdet av vegene tatt over av kommune og stat i begynnelsen av dette hundrearet. Det ble etter hvert gjort vedtak om hvordan b0ndene skulle utf0re dette arbeidet. Saledes skulle hver bonde ha satt sitt vegstykke i stand innen Mikkelsdag am h,jsten og korsmesse om varen. I midten av det 17. hundrearet var sj01 den tarveligste stolkjerre en nesten ukjent luksus pa landet. Hjulredskaper ble bare brukt i byen og pa enkelte steder i flatbygdene. Ville en 357

85 den gang reise mellom Trondheim og Oslo, matte det vesentlig skje pa hesteryggen. Som avveksling kunne en somme steder bruke bat pa ei elv elier pa et vann, men bagasjen ble kl0vjet pa hesteryggen. En heimf0ding som ikke var hendig nok til a bruke syl og rem eller sno en vidje, gjorde rettest i ikke a reise over fjellet. Han matte kunne reparere ridet0yet om det gikk i stykker. «Kos reisande kar er du da, gapen, som ikkje har reim og syl,» sa en halling forundret til Gyldenl0ve da denne pa sin ferd over fjellet hadde sprengt salgjorden og ikke maktet a b0te skaden Sj01. I katolisismens tid var det av geistligheten gjort atskillig for it opprette herberger langs vegene, srerlig til bruk for pilegrimene. Foruten disse hospitser hadde man pit fjellovergangene de gamle fjellstuer. Endelig var det i Erik Magnusens tid for hver hele eller halve dagsreise langs de alminnelige veier blitt innrettet vertshus, de sakalte «tafernishus>. Ogsa i byene var de reisende henvist til a ta inn pa vertshus og kroer dersom de ikke kunne bo privat. I Trondheim fantes atskillige sadanne herberger. Pa Strinda var nevnt to vertshus hvor srerlig selbyggene tok inn pit ferd til og fra Trondheim. Det ene var pa Eklesbakken ved Katfolla i Bratsberg og det andre pit 0vre Gjervan. Pa begge disse steder kunne det ofte ga Iystig til nar de som kom fra byen, hadde forsynt seg med brennevin, som da ble konsumert i selskap med de som var pa veg til byen. F0r 1660 hadde lensherrene ansvaret for veitilsynet. Men na br0t det danske adelsstyre sammen, og det kongelige enevelde ble i nnf0rt. Dette hadde f01ger for administrasjonen av vegvesenet. Kravet om plan og orden' i administrasjonen f0rte til at det na ble tilsatt embetsmenn som utelukkende skulle ta seg av vegvesenet, og som da f0rst og fremst fikk som oppgave a gjennomf0re en planmessig utbygging av vegnettet og innf0re mer ensartede byggemater for heile landet. De nye embetsmenn ble kait generalvegmestre. I denne stilling ble det i 1665 i det nordafjelske tilsatt en mann sam het Helvaderus. Bergens stift h0rte ogsa til hans distrikt. Han skulie ha fire skilling danske av hver gard. Fogden skulle kreve pengene inn. B0ndene fant en slik utlikning 358

86 urimelig. For den som kunne fore bare ei ku, matte betale like mye som den som hadde en stor gard. I 1670 ble man n0dt til a redusere embetsmennenes tall. De som var mer eller mindre overfl0dige, skulle vekk. Mange meinte at generalvegmestrene h0rte til dem, og ved reskript av 31. mars 1670 ble generalvegmesterembetene opphevet. Det gikk imidlertid ikke mer enn 4 ar f0r det plmy gikk ut nye «bestallinger for generalvegmestrene bade nordafjels og s0nnafjels hvorved tillike vegmestertollen pabydes». - Isrer hadde de a pase og beflitte seg pa at «vegene mellom festningene saledes blir gjort og anlagt at artilleri og annen forn0denhet derpa sikkerlig kunne fremf0res». I Trondheim stift ble det til kong Fredrik den fjerdes reise i 1704 ikke bare oppsatt milesteiner, men pa vegen over Dovre endog «fjerdingstolper, mde og hvite med Hans Majestets navnetrekk». Han kunne da benyttekariol i Drivdalen f. eks. Den f0rste generalvegmester i det nordafjelske d0de i 1685, og dette embete sto vakant til aret 1700 da Peder Dreier ble utnevnt. Nar det ingen vegmester var, ble tilsynet f0rt av amtmannen og under han av fogden med lensmennene som hjelpere. Etter Dreier var major Carl Emilius von Llitzow generalvegmester nordafjels i 1730 ara. Almuen var meget misforn0yet med de st0rre byrder som generalvegmesteren la pa dem, likesom disse klaget over almuens ulyst til a utf0re vegarbeide. Det kom ogsa tildels til strid mellom generalvegmester og amtmann. Forholdet mellom de to embetsmenn var ikke klart, sa der var godt h0ve til rivninger og sammenst0t. Generalvegmester Llitzow skriver saledes angaende almuen :. Saasnart det er det mindste at klage over, da tales der straks om veiene en general og raabes der korsfreste Generalveimesteren, saavel i de store Grestebuder, Assemblier og klubber, som i 0lkipperne. Og tykkes sig den bedste orator at vrere, som bedst kan paafinde de elokventeste ord at gjennemhegle Generalveimesteren og frelde dom over ham for at faa den Bestilling ophrevet og delt mellem Fogderne, som gjerne vii have lennen». Noen egentlig forn0yelse a vrere generalvegmester, iallfall 359

87 nordafjells, har det 0yensynlig ikke vrert. Generalvegmester Llitzow skriver i 1740 at han ganske vel kunne overkomme sitt arbeid, hvis det ikke var for aile disse uvillige og straffverdige, som fikk for sterkt medhold nar bonden hadde lensmannen til venn, denne fogden og fog den amtmann en til patron. Det ble da intet annet til overs enn forf0lgelse. For slik overmakt matte han bukke under. 2 ar etter at Llitzow hadde skrevet sin klagesang, ble det ved kgl Nikolai Fredrik Krohg. res. av 9. jan gjort vedtak om at generalvegmesterembetet skulle oppheves. Vegtilsynet gikk igjen over til fogd og lensmennene. Men vegmestertollen ble ikke sl0yfet. Den gikk i fogdens lomme der den var h0yst velkommen. Men darlig gikk det. Det ble flere og flere «onde veier» som stiftamtmannen i Trondheim kalte demo Men i 1761 matte de ga til a opprette denne stillingen igjen. En hadde nok av s0rgelig mynsle i 19 ar sett at stilling en var n0dvendig. Men nordafjels tok det tid f0r de fant noen som kunne ta denne stilling. I 1768 ble kaptein ved det s0nnafjelske dragonregiment Nicolai Fredrik Krohg palagt a ta over generalvegmesterstillingen for Trondheims og Bergens stifter for de f0rste 2 ar pa pmve. I 10nn skulle han ha 600 rdl. arlig av vegmestertollen, og det overskytende av denne tollen skulle brukes til krutt, mine ring og andre omkostninger til forbedring av vegene. Slike forbedringer gikk ikke inn under b0ndenes pliktarbeid. Dersom Krohg i de to pmveara viste seg vel skikket, kunne han gj0re seg hap om a bli fast tilsatt nordafjels med en 10nn av 600 rdl. arlig. - Det var na en sterk trang til a fa bedrede veger som kunne klare en meget auka ferdsel, og na blir de 360

88 fleste av de eldre vegene vare bygd. I de 33 ar Krohg fungerte som generalvegmester nordafjels ( ), fikk han utf0rt et stort arbeid for vegbygginga og utbedring av vegen. Han budde pa Munkvoll gard pa Byasen. Nicolai Fredrik Krohg var f0dt i 1732 og ble utdannet som offiser. Han ble tilsatt fast som generalvegmester i 1770 som alt nevnt med 600 rdl. som arlig hmn, men etter et tidsrom av 13 ar fikk han personlig 10nnstillegg sa hans 10nn ble fordoblet. Straks etter at Krohg hadde overtatt sitt embete, sender han ut en kunngj0ring vedk. embetet nordafjels, og i denne meddeler han f0rst sin instruks. Da denne kunngj0ringa gir et klart bilde av hvordan vegene var for 150 ar sia, tar vi med det vesentlige av denne instruks i den skriveform som den gang var brukt. «Vegbredden skulle for kongeveger vrere 8 a 9 alen, for de 0vrige lande-, bygde- kirke- og tingveier 6 alen foruten sidegreftene som skulle vrere 2 alen brede oven til, % alen nedentil og 1 a 1% alen dypere hvor det matte beh0ves. Sa ble aile og enhver som bodde ved vegen advart mot a sette sine gjerder eller pl0ye og sa for nrer vegen. Ingen landmann burde eller kunne finne seg fornrermet over dette. Thi hvo ville ikke at aile vegene skulle vrere sa brede at de reisende kunne komme bekvemt forbi hverandre uten a kj0re sine redskaper i stykker. For at veiene i hast kunne komme i stand, bli brukbare og «commode» for de reisende matte man iaktta f0lgende alminnelige regler. De dype huller som matte forefinnes, matte man fylle med sten eller trrer. Hvor det lot seg gj0re, skulle temmelig store trrer legges tett ved hverandre tvers over vegen for at grunnen kunne bli fast. Ovenpa skulle legges bar og kvister ogsa tvers over vegen vel tett og til omtr. en halv alens h0yde, eller tykkelse hvor vegen var lav. Men hvor den f0r var temmelig h0y og jevn kunne bartykkelsen innskrenkes. Sa skulle den av greftene opkastede jord utjevnes ovenpa. Ellers skulle man her fornemlig bruke sand og grus som, hvis den ikke fantes i nrerheten, matte tilkj0res, selv om den skulle hentes 1,4 mil fra arbeidsstedet. Dette sand eller gruslag skulle gis % alens tykkelse, sa at underlaget eller baret ble helt tildekket sa at intet av dette kom tilsyne. Det matte iakttas at bade underlaget og hele forh0yelsen gikk like ut til greftene, og at vegen endelig fikk en sterk forh0yelse pa midten sa van net kunne fa avl0p og ikke bli staende i vegen. Sidegreftene skulle oppkastes etter en utspent snor ganske 361

89 like og forpeles hvor jorden var av den beskaffenhet at den fait ut, og nar de hadde fatt den forn0dne dybde, skulle man f0rst oppkaste de forn0dne vannavdelinger fra den ene gr0ften til den andre, hvilke skulle stensettes i like dybde med hovedgr0ftene eller t0mres av stokker. Ingen stor sten eller fjellujevnhet matte tales i vegen. De stener som var sa store at de ikke lot seg bortsette med makt, skulle brennes i stykker. Det sam me kunne ogsa gj0res med sma fjell i vegen, men var fjellet eller stenen av den beskaffenhet at fyrsetning ikke kunne utrette noe, som dog sjelden ville inntreffe, da skulle de mineres vekk. N ar en veg var i sadan stand, kunne den reisende ikke ha noe a klage. Og veien kunne vedlikeholdes med ganske lite ar1;>eide. Om 1;>ruene bestemmes at de f0rst og fremst matte ha tilstrekkelig sterkt og godt fundament, enten det var virkelig fjell eller stenkar, bolverker eller stolper. Aile broer burde vrere minst 8 a 9 alen brede eller iallfall minst 6 alen mellom rekkverkene. Bolverkene skulle hvis de krevdes, vrere av det st0rste slag t0mmer som holdt 12 a 15 tommer i toppen. Samme st0rrelse burde ogsa stolper ha. De skulle spisses og brennes pa den nederste ende og med makt drives sa langt ned at telen ikke kunne rokke ved demo Til underlaget for selve brugolvet skulle i alminnelighet brukes t0mmer, 10 tommer i toppen, som laes sa tett sammen at det ikke var apning om stmet skulle ga i stykker. Til str0e eller selve golvet kunne brukes alminnelig t0mmer omtrent 6 tommer i toppen, og da disse i alminnelighet var 18 eller 20 alen lange, sa fikk man av hver stokk to lengder som n0dvendig burde ga en balv alen over bollverk og underlag pa hver side for liksom et tak a konsentrere samme for fqrratnelse. Ovenpa matte stmet flathugges noe til jevnhet som et golv. Videre skulle samme forbindes med lange stokker langs de ytterste sider av brua sa de kunne ligge fullkommen fast. Da vakre bruer var en zirat for veiene burde de ogsa sa vidt mulig utarbeides. Stolper og strebere burde h0vles og overstrykes med tjrere eller oljefarge. Ved de st0rre bruer burde ogsa de fire endestolper gj0res 6 alen h0ye med rundt hode og hals og opp mot hode eller knapper burde der gj0res en langaktig firkantet uthogging som viste liksom en ramme omkring hvorpa maltes det kg!. siffer med krone over samt arstallet under, sa og elvens navn. Aile bruer skulle bygges av godt furut0mmer, dog kunne vel en eller annen ubetydelig bro bygges av gran hvor det var mangel pa furu». 362

90 Krohg slutter med a be stiftamtmannen om a la hans kunngj0ring gjort offentlig pa tinga for at hans «allernaadigste beskikkelse» ikke skulle bli ukjent for noen. Det kan nok hende at de na vrerende vegbyggere vii ha ett eller annet a merke til denne kunngj0ringa fra Krohg, srerlig da med hensyn til fundamentet av vegene, men for behovet den gang var kunngj0ringa hans uttrykk for det mal han hadde satt seg, nemlig - foruten a fa i gang nybygging der det trengtes - a fa omgjort aile de gamle vegene til kj0reveger og aile mindre veger til skikkelige rideveger. Han nadde ikke malet, men han rakk langt fram mot det. Store vansker hadde han a slass med fra naturens side, men folket voldte ham enda st0rre vansker, srerlig til a begynne med. - B0ndene hadde pliktarbeid. Gardene ble delt inn i roter, og hver bonde fikk sitt vegstykke a utbedre og holde ved like. Hver rote skulle ha en rotemester som hadde sine plikter. Ingen skulle ha plikt til a ta vedlikehold pa vegen mer enn 4 mil fra heimen. Men gjaldt det vegbygging, sa kunne det bli enna lengre vegstrekninger fra heimen. For hver ny veg som ble bygd, ble det auka vedlikehold og skyss. Det visste b0ndene og likte det ikke. A arbeide opp de gamle rideveger til kj0reveger - hva skulle det vrere godt for? De gamle vegene var da bra nok, sa bl2mdene. KI0Vgreiene hadde de liggende. De kunne straks tas i bruk. - Vogner skulle det vrere na. Hva var det annet enn nye og un0dige utgifter? Isrer val' misn0yen stor i fjordbygdene. Allmannavegen for fiskerne var sj0en, sa der trengtes ikke andre veger. Almuen raste mot embetsmennene i det heile tatt. De ville bare undertrykke b,mdene og fisk erne. «Det blir ikke godt for vi gjor som i Frankrike og avskaffer aile embetsmenn,> sa de. De syntes det var noe tiltalende ved a kappe hodet av embetsmenno - Det var nemlig pa den tid da den franske revolusjon hadde framgang. Krohg forsto likevel a komme tillags med b0ndene. Men det var ikke bare fra den kanten han hadde vansker. Forholdet mellom amtmann og generalvegmester var alt annet en klart. Det kom til mang en rivning nar vegmesteren st0tte pa en kverulant av en amtmann som f. eks. amtmann Theiste i Bergenhus amt. Denne strid endte med at herr Theiste ble suspen- 363

91 dert. Det ble nedsatt en domskommisjon, og Theiste ble ilagt mulkt. Saka gikk til h0gsterett, og her ble han frad0mt amtmannsembetet. Da de andre amtmennene fikk h0re hvordan det gikk Theiste, ble de nok!itt varsommere like overfor generalvegmestrene. Det har vrert sagt at for a d0mme rett om herr Krohgs fortjeneste av vegvesenet rna en kjenne alle de vansker som han hadde a vinne over. Det arbeid som han fikk utf0rt under disse forhold, var i sannhet framifra. Som generalvegmester fikk Krohg ombygd til heilt kj0rbare veger den nordafjelske del av de store gjennomgangsvegene som bandt hovedstaden sammen med Romsdal, Nordm0re og Tmndelag. Det var veger som da Krohg tok til med arbeidet sitt, var i en nrermest ussel tilstand. Etter generalvegmester Liitzows melding i 1740 var der i den tid nordafor Trondheim veger gjennom Strinda, Stj0rdal, V rerdal og Indemya. Gjennom Stj0rdal var det ganske farbart til Meraker - til grensen mot Jemtland gjennom Skurdalsporten. Fra Stj0rdal gikk ogsa veg til Selbu. Den viktigste grensevegen nordafjels var en gammel ride- og kl0vveg fra V rerdal over SuI til Jemtland. Der drog Olav Haraldsen nedover til Stiklestad i Her vandret etter hans d0d pilegrimene til Nidarosdomen. Her red det lange tog av jemter til det store marked pa Levanger. Innherredsvegen over Gjevingasen rna ha vrert ganske farbar i Den gang reiste den svenske hrer over Gjevingasen til Trondheim og hadde pa tilbaketuren St. Olafs kiste med seg. Etter generalvegmester N. F. Krohgs d0d i 1801 ble S0nnen, kaptein Chr. Krohg, utnevnt til generalvegmester i S0r-Tmndelag, men han d0de alt i Det gikk na ei tid nedover med vegene. Det er vel rimelig at krigen og de n0dsara som kom etterpa, har lammet arbeidet med vegene. Det ser ut til at det i de ara har hersket atskillig forvirring i vegstyret. - I krigsara kom vegmesteren i S0r-Tmndelag i strid med stiftamtmannen som klaget over darlige veger. Men vegmesteren sa at han av kommanderende general var blitt tilsatt som feltvegmester, og som sadan hadde han f0rst og fremst generalens ordre a holde seg til. 364

92 Med vedlikeholdet var det nok sa som sa i de f0rste ara pa 1800 tallet. Det fikk de f. eks. merke de menn som i 1814 drog til riksforsamlingen pa Eidsvoll. I et hvert fall var det flere av dem som i dagb0kene sine i sterke ord har klaget over den tilstand vegen var i, isrer i f0refallet. S0lete og trette kom de fram til Eidsvoll. En skriver at vegene gikk i b01ger som Nordsj0en, og de kj0rende var nrer pa sj0syke. Na,!itt overdrivelse kanskje, men allikevel far vi et bilde av tilstanden. Srers opplysende er et forslag som stortingsmann lensmann Urdahl satte fram pa tinget om at det skulle gis en loy med forbud mot a kj0re over aker og eng. Komiteen for land-, skogog bergvesen som fikk saka til handsaming, uttalte at det var kjent at de kj0rende ikke alltid fulgte vegen, men ofte kj0rte over oppdyrkede jorder til stor skade for eierne, isrer nar dette foregikk om varen. Men ofte var bygdefolket sj0l skyld i dette da de sjelden - savel sommer som vinter - gjorde noe arbeid pa bygdevegen, hvorfor de ofte var «fast ufremkommelige». Det kunne tildels vrere farlig a ferdes pa slike veger. F0lgen var at ferdesmannen da s0kte a komme fram hvor han best kunne. Lovgivningen m. h. t. vegvesenet sto framleis pa det samme primitive standpunkt som den hadde stitt pi fra gammel tid. Av kongelig tilsatte vegmestre var det i alt 7, derav en i S0r Tmndelag fylke. Etter arelange diskusjoner satte regjeringen i 1824 fram forslag for stortinget om ny veglov. Etter denne loven skulle vegmesterinstitusjonen oppheves og vegvesenet bli lagt under amtmannen. Av mynsler hadde de lrert at en innretning som vegvesenet burde styres av en mann i hvert amt, og de meinte at amtmannen ifl. sin embetsstilling ville kunne gj0re det bedre enn en vegmester. Skulle en holde pa vegmestrene, matte de iallfall sta under amtmannen som veginspekt0rer. Noen meinte likevel at det framleis var best a ha vegmestere, men mot dette innvendte bl. a. grey Wedel at der ikke var noen i den tid som var utdannet til vegmestere. Det var som regel infanterioffiserer som kom inn i slike stillinger. De hadde visstnokk matematiske kunnskaper, men i vanskelige tilfelle matte de henvende seg til menn av faget. Ordninga med vegvesenet under 365

93 amtmannen var 0konomisk fordelaktig, meinte grey Wedel. Men han matte ikke fa noe 10nnstillegg for det Det matte vrere vederlag nok for hans umak at det ble bedre veger. A inspisere vegen matte vrere en lett sak for ham. Det var jo en av amtmannens hovedplikter a reise om i distriktet for a utbrede and og liv. Til hjelp kunne amtmannen ha en eller flere veginspekt0rer og dessuten lensmennene og rotemestrene. Vegene ble delt i to hovedklasser: hovedveger og bygdeveger. Denne inndelinga gar igjen ogsa i de seinere veglovene. Vedlikeholdet sku lie vanlig vrere pliktarbeid i distriktet der vegen lao Loven hadde ogsa vedtak om rotedeling av vegene, om pliktarbeid ved bygging av nye veger m. m. Denne loven skulle tre i kraft sa snart ny rotedeling var utarbeidd, men seinest i juli Enda om den nye loven var et stort framsteg, sa skapte den ingen ro omkring vegvesenet. Det kom fram forslag til endringer i vegloven bade i 1827, 1830, 1833 og Idette siste aret foreslo en lensmann pa stortinget at fra 1. juli 1836 skulle aile veginspekt0rer forsvinne. I deres sted sku lie lensmannen og 8 almuesmenn i tilfelle i samarbeid med amtmannen avgj0re sp0rsmal om bygging av nye veger og bruer. Det 3er ut til at veginspekt0rene val' minst like upopulrere som vegmestrene f0r. Det hjalp ikke at disse menn hadde fatt en annen tittel. S"r-Tmndelag fylke var etter vedt.. k i loven delt i fem veginspeksjonedistl'ikt: Strinda distrikt. Hertil h"rte Stl'inda og Selbu fogderi. Nordre Gauldal distrikt, (Melhus og St"ren prestegjeld, og Hnlt.:\.len og Singsas soknl. S0ndre Gauldal dist?"ikt, (R"ros prestegjeld og Alen soknl. Orkdal og s0ndre Fosen distrikt, (Orkdal sorenskriveri og Hib"a prestegjeldl. Nordre Fosen distrikt, (Stadsbygd, 0rlandet, Afjord og Bj"rn"r prestegjeldl. Etter en oppgave fra amtmannen var veglengden i Strinda distrikt i 1853 f"lgende: Hovedveger 9 mil 6258 alen, bygdeveger 24 mil 3443 alen, rideveger 6 mil alen. 366

94 I 1851 ble det vedtatt en ny lov for vegvesenet. Etter denne loven skulle all pengel0yving til hovedveger bli flyttet fra Kongen til Stortinget og 10yving til bygdeveger fra amtmannen til kommunestyrene. Ellers skulle administrasjonen vrere omtrent som etter loven av Veginspekt0rene i amtet fikk skyssog dietgodtgj0relse, men ingen fast 10nn. I en utredning til amtstinget i 1853 siet" amtmannen : Det kan neppe med grunn omtviles at veginspekt0rene i dette amt er slett avlagte og at det overskudd av skyds- og dietgodtgj0relse hvori de skulle s0ke deres egentlige 10nning, vanskelig kan bli sa betydeligt at det kan avgive endog en tarvelig remunerasjon for deres arbeide og personlige anstrengelser». Grunnlaget for denne 10nningsmaten var at veginspek0rene skulle ha en viss 0konomisk fordel av a reise mest mulig og vrere nidkjrere i tjenesten. Amtmannen foreslo derfor ingen forandring. Vegkomiteen meinte at det nok kunne vrere 0nskelig a fa 10nningen ordnet pa annen mate. Komiteen pekte pa at veginspekt0rene f0rst og framst skulle gi lensmenn og rotemestre rad og rettleiing, mens kontrollen og tilsynet med vegarbeidet burde overlates til lensmennene. Dermed skulle det bli mindre arbeid for veginspekt0rene. Amtstinget vedtok at 10nningsmaten skulle inntil videre vrere som f0r. Aret etter var begge Gauldalens og nordre Fosens inspektorater ledige fordi inspekt0rene hadde s0kt avskjed. Amtmannen foreslo for amtstinget i 1854 at amtsdistriktet ble delt i to veginspeksjonsdistrikter, nemlig: 1. Strinda og Gauldalen vegdistrikt med en veglengde av omtrent 24 mil hovedveg og 29 1 ~ mil bygdeveg. 2. 0rland og Fosen vegdistrikt med 30 mil hovedveg og 171 :1 mil bygdeveg. Forslaget ble vedtatt, og 400 spd. ble stillet til amtmannens disposisjon til fast 10nn for veginspekt0rene. Det viste seg snart overalt i landet at den tekniske hjelp amtmennene hadde til administrasjon av vegvesenet ikke strakk til. I 1857 vedtok derfor Stortinget at det av vegfondet sku lie stilles en sum til radighet slik at de amtskommuner som 0nsket det, kunne fa tilskott til 10nn for «en i det Almindelige Veivesens Tjeneste uddannet mand». 367

95 I flere amt ble det nil. tilsatt amtsingeni0rer. Departementet ga i fte om a ra til at S0ndre Trondhjems amt skulle fa penger av vegfondet til slik 10nn, men sp0rsmalet ble av amtstinget utsatt til neste ar, og allerede i 1860 gjorde Stortinget vedtak om at det ikke lenger skulle gis tilskott av vegfondet til 10nn for vegingeni0rer, og forslaget om tilsetting av vegingeni0r i S0ndre Trondhjems amt kom derfor ikke opp i amtstinget i Som en forel0pig ordning ble det i 1857 tilsatt en veginspekt0r. Tittelen ble seinere amtsvegmester. Den f0rste amtsvegmester var fra mai 1857 premierl0ytnant seinere major og distriktsintendant Otto Krefting. Han er ogsa kjent som arkeolog og for sin store interesse for restaurering av Nidarosdomen. Ved stortingsvedtak av 19. mai 1893 ble det gitt h0ve til a innf0re fellesstyre av statens og amtets vegvesen dersom amtet 0nsket dette. Forutsetningen var da at det skulle bli tilsatt amtsingeni0r. I 1894 s0kte vegmester Krefting avskjed etter a ha gjort tjeneste i 37 ar, og samme aret kom sp0rsmalet om samarbeid med staten opp pa amtstinget. Her fikk amtmannen i oppdrag a hente inn uttalelser fra kommunestyrene og legge saka fram for neste amtsting. Men i 1895 ble saka igjen utsatt til neste ars amtsting. I 1896 gjorde amtet vedtak om at reformen ikke ble a gjennomf0re i amtet. Vegmesterstillingen ble deretter kunngjort ledig, og den konstituerte vegmester Axel F. Bergh ble na fast tilsatt. Sp0rsmalet om fellesstyre var lagt fram for amtstinget ogsa i 1897 og 1898, men vedtaket av 1896 ble begge ganger fastholdt enstemmig. I 1900 gjorde amtstinget med 20 mot 19 stemmer vedtak om a gil. til fellesadministrasjon av statens og amtets vegvesen. Men da vedtaket ikke hadde kvalifisert flertall, kom saka igjen opp i 1901, og da ble det vedtatt at ordninga skulle vrere som f0r. Ogsa i 1902 ble saka Iagt fram pa Amtstinget fordi stortingsrepresentantene i amtet hadde bedt om det, men tinget nektet na a handsame denne saka igjen. I 1912 ble det vedtatt en ny veglov, og denne slar fast at den sakalte kombinerte administrasjon skulle innf0res. I m0te den 27. april 1912 vedtok sa amtstinget at denne kom- 368

96 binasjon ble innf0rt i amtet fra 1. juli Fra denne dato skulle nemlig vegloven av 1912 tre i kraft. Dermed hadde vegadministrasjonen stort sett fatt den form den har i dag. Den f0rste amtsingeni0r ble tidligere avdelingsingeni0r ved statens vegvesen Fred. Barth. I 1919 ble tittelen forandret til overingeni0r for vegvesenet. I 1920 ble A. Rode tilsatt som overingeni0r. Da han gikk av etter oppnadd aldersgrense , ble stillingen overtatt av overingeni0r J ohs. Eggen. Vedlikehold av vegene. Som nevnt f0r ble vedlikeholdet av vegene i eldre tid utf0rt som pliktarbeid a v de som budde i det str0ket der vegene HI. Denne ordninga kom til a yare langt ned gjennom tida. Vegloven av 1824 gjorde ingen endring og heller ikke loven av Loven av 51 hadde likevel en liten reservasjon, for der star at vedlikeholdet 80m regel skal utf0res som pliktarbeid og fordeles pa de matrikulerte eiendommer i herredet. Herredsstyret kunne vedta at enkelte eiendommer eller alle eiendommer langs en veg ble fritatt for vedlikeholdsarbeid mot a betale til herredskassen. Vedlikeholdet a v denne vegen ble da overtatt av herredet. Dette matte godkjennes av amtmannen. Amtet bar utgiftene med vedlikehold av bruer pa hovedveger, og herredet nar det gjaldt bruer pa bygdevegene. F or veger som la avsides til, kunne amtet overta vedlikeholdet dersom det ble for tungt a brere for distriktet. Staten kunne pa samme mate overta vedlikeholdet av hovedveger. Nar det gjaldt oppf0ring av store og kostbare bruer, kunne en ga fram pa samme mate. Pliktarbeidet pa vegene f0rte imidlertid aldri til noe tilfredsstillende resultat, og sp0rsmalet om a finne fram til en annen og bedre mate ble stadig dmftet. I 1857 foreslo veidirekter Bergh en ordning med faste vegvoktere kombinert med pliktarbeid. Det daglige tilsyn og arbeid pa vegene skulle bli a utf0re av vegvokteren. Framkj0ring av materialer og likedan sterre utbedringsarbeider skulle skje som pliktarbeid. Forutsetningen skulle ellers vrere at staten skulle yte tilskou til vegvokterlenninger. Han foreslo at det ble fert opp kr ,- 369

97 for aret til dette formalet. Departementet ga si tild ding til dette forslaget, men Stortinget gikk ikke med pa slik 10yving. Noen ar seinere t ok vegdirekt0ren sp0rsml<let opp pa ny, og i 1866 gjorde Stortinget vedtak om a yte kr. 4000,- for aret som tilskott til vegvokterl0nner. Fra den tid ble dette en fast post pa statsbudsjettet med stadig auking. Tilskotet fra staten ble i den f0rste tida of test satt til % av vegvokterl,mnen. Men tallet pa vegvoktere vokste stadig, og dette f0rte til at statstilskotet gikk ned sa det for terminen utgjorde bare 5 % av vegvokterl0nnen. Den nye veglov av 1912 fastsetter imidlertid at «nar det av vedkommende kommunale myndigheter best emmes at vedlikeholdsarbeidet helt eller del vis skal utf0res av veivoktere, blir bidrag til disses 10nn at tilskyte av staten med en femtedel og av vedkommende amt etter amtstingets nrermere bestemmelse». I S0r-Tr0ndelag er f. t. ogsa tilskotet fra fylket %, sa kommunen i alt tar godtgjort % av sine utgifter til vegvokterl0nn. I Strinda hadde det i siste halvdel av det 19. hundrearet utviklet seg slik at en rekke garder var blitt fritatt for pliktarbeid mot konta nt betaling til herredskassen. P I< den miiten hadde kommunen tatt en rekke vegstrekninger til vedlikehold. Dette arbeidet ble da satt bort pa anbud, og en gikk fram pa den maten at arbeidet ble auksjonert bort til lavestbydende. Dette skjedde ved de sakalte anbudsforretninger som gjerne ble holdt pa lensmannens kontor. Ofte ble sommervedlikeholdet og vintervedlikeholdet satt bort hvert for seg, og alltid med en bestemt sum for aret. Pliktarbeidet pa vegene ble mindre tilfredsstillende etter hvert som trafikken vokste. I 1901 ble derfor tilsatt 3 faste vegvoktere i Strinda som t ok over vedlikeholdet pa Innherredsvegen, Klrebuvegen og J onsvannsvegen. Men framleis ble de fleste veger holdt ved like ved pliktarbeid, eller arbeidet var satt bort pa anbud. Vegdirekt0ren arbeidde stadig for bedre vedlikehold av vegene utover landet. Et ledd i dette arbeide var at det kom faste vedtak om kj0reredskaper som skulle vrere tillatt a bruke. Ved veiplakat av 30. april 1908 som gjaldt hovedveger i Strinda, er det bl. a. fastsatt den minste tillatte felgbredde for vogner 370

98 av ymse slag. Dessuten fastseuer plakaten at <Bruken av aile kjlllreredskaper ved hvilke lasten eller dele av kj0reredskapet ikke fullkommen breres av hjulene, men sieper pa eller stlilter mot veibanen forbydes». Fra ornkring 1910 tok automobiltrajikken til a gj0re seg gjeldende for alvor. Dette f0rte til strengere krav bllde med 'omsyn til bygging av nye veger og til vedlikehold, og snart matte Strinda forlate den gamle ordning rned pliktarbeid. I 1911 hadde Strinda kommune opprettet eget ingenilllrvesen og tilsau herredsingeni0r. Derrned hadde kornmunen fau et organ som kunne ordne alt vegarbeid og utflilre dette pa en mer fagmessig mate enn tidligere. I 1918 ble det vedtatt a avskaffe pliktarbeidet pa vegene. Det ble tilsau 12 vegvoktere som fra na av tok over vedlikeholdsarbeidet pa aile offentjige veger i bygda. Herredsingeni0ren ble utnevnt til vegtilsynsmann, og Iensmannen ble dermed fritatt fra vervet. Alt vegarbeidet ble lagt inn under ingenilllrvesenet, og det ble opprettet en stilling for en avdelingsingenilllr som skulle ta seg av dette arbeid, bade vedlikehold og nybygging. Redskapene som har vrert brukt til vedlikeholdsarbeid pa vegene har gjennomgau en sterk utvikling, srerlig i de siste 30 ar. Flllr 1920 var de av enkleste slag. Stort annet enn hakke og spade var ikke i bruk i Strinda. Vegskraper ble tau i bruk i Disse ble kjlllrt med hest og ble brukt til jevning av vegbanen. I fikk en vegvals og rnotorhlllvei. Den f0rste bilplog ble tau i bruk i F0r den tid var all snlllbmyting utflllrt med hesteplog. Med den sterke trafikk i de seinere ar ville det ha vrert vanskelig a holde vegene i tilfredsstillende' stand uten slike hjelpemidler. Det kan vrere av interesse a gi et par tall som viser den sterke stigning av kommunens utgifter til vedlikehold av vegene var de pa ca. kr. 5200,-. I budsjettaret er utgiftene til vedlikehold av veger og gater flllrt 0PP rned ca. ' kr ,-. Idette siste tall er ikke tatt med utgifter til administrasjon. AutomobiZtmji kken. I de siste ca. 40 ar har trafikken pa landevegene hatt en nrer 371

99 Ingeni0r Ivar Soknes, f. 24. desember 1889 var utdannet ved Trondhjem tekniske lrereanstalt. Han var tilsatt som ingeni0r vednord-tr0ndelag vegvesen fra , var assistent ved vegvesenet i S0r-Tr0ndelag fra og avdelingsingeni0r i Strinda fra D0de i mars sakt eventyrlig utvikling. Den viktigste arsaken til dette er automobilen som for alvor tok til a komme i bruk fra omkring Fra utlandet, srerlig fra Frankrike, h0rte vi allerede i 1890 ara om dette merkelige transportmiddel, men folk flest stilte seg svrert tvilende til det. I 1896 uttalte vegdirekt0ren i et brev til Arbeidsdepartementet at sp0rsmalet om bruk av motorvogner var blitt aktuelt ogsa her i landet da det var tale om a sette i gang et par motorvognruter. Vegdirekt0ren fikk i oppdrag a utarbeide vedtekter for motorvogner, og disse ble vedtatt i en rekke fylker og stadfestet ved kgl. resolusjon av 2. september Etter disse vedtektene kunne amtmannen gi 10yve til bruk av motorvogner pa offentlig veg. Amtmannen hadde og a skrive ut f0rersertifikat. Den st0rste tillatte fart i timen var: For vogner som med last veide under 2000 kg. 15 km. For vogner som med last veide 2000 til 4000 kg. 12 km. Men mange nye forskrifter og vedtak er kommet til seinere. En har ogsa pmvd a fa ens lovregler for de ymse land, og det har av den grunn vrert en del internasjonalt samarbeid. Det er klart at automobiltrafikken matte skape mange problem i den f0rste tida, f0rst og fremst fordi ingen var klar over om automobilen hadde framtida for seg her i landet. Vegdirekt0ren hadde sterk tru pa automobilen og sa alt i 1909 at han har «den overbevisning at man ved planleggelsen av yore 372

100 veiers utstyr ikke lenger kan se bort fra de krav som automobiltrafikken vii gj0re gjeldende og at man ved a ta skyldig hensyn til disse krav gj0r en samfunnsgavnlig gjerning». Departementet kjente seg ikke sa st0 pa det og mente «at der efter forholdene i landet i det hele vanskelig var anledning til at gi veiene i almindelighet et srerlig kostbart utstyr utelukkende av hensyn til automobiltrafikken, men at det for hvert en kelt tilfehe ma komme under overveielse hvor vidt og i hvilken utstrekning der ved planleggelsen av nye veier skal tages hensyn til paregnelig trafikk med motorvogner». Det viste seg snart at vegdirekt0ren hadde sett rett pa automobiltrafikken. Det kom bare til a ga raskere enn noen hadde dmmt om. I 1914 var det innregistrert 39 motorvogner i Trondheim. I 1921 hadde tallet vokst til 490 og i 1939 til '. '" H en'edsingeni0r Olav N esheim val' f0dt 4. febl' i Granvin, Hardanger. Etter A vrere utdannet ved den t ekniske h0gskole i 1923 ble h an tilsatt som ingeni0r ved Det Norske Nitridaksjesel skap og seinere ved andre st0rre verk som Det Norske Zinkaksjeselskap m. fl - I 1938 ble ha n assistentingeni0r i Strinda og arbeidde ved vegavdelinga. H an ble avdelingsingeni0r i 1945 og herredsingeni0r fra L mars Mange av de vegene som var bygd hittil, var lite tilfredsstillende som bilveger. Med automobilen var det kommet st0rre fart inn i landevegstrafikken, og dette stilte st0rre krav til vegene. Et av de viktigste krav var a fa fritt oversyn over vegen lengst mulig framover. Dette var det ikke lagt videre vekt pa f0r, og vegene 'kr0ket seg derfor fram, ned i botnen av hver liten dalsenkning og utenom bergnabber og rygger. Slik var nemlig arbeidet blitt billigst og lettere a utf0re. De gamle vegene ble ogsa gjerne for smale for biltrafik- 373

101 ken. Selve vegdekket var for svakt og matte bli gjort sterkere. Om sommeren kom st0vplagen langs vegene til som et nytt moment i fartens tidsalder. Det ble sp0rsmal om nye typer av vegdekker, og i sterkt trafikerte str0k kom snart asfaltdekket i bruk. De omleggings- og utbedringsarbeidene som det na ble n0dvendig a foreta, har ogsa i Strinda vl rt drevet i mange ar. Men her er framleis mye ugjort pa dette omrade. Vegbygging i nyere tid. Det vil f0re for vidt a komme inn pa aile de veganlegg, bygging av nye og omlegging av eldre veger, som har vl rt utf0rt i Strinda i nyere tid. En ma innskrenke seg til a nevne litt om no en av de viktigste. Nyvegen. Som nevnt f0r gikk den eldste innfartsvegen til Trondheim pa Byassida over Steinberget. Nyvegen eller Byassjasseen som den lenge ble kalt, ble bygd gjennom Leinstrand og Strinda fram til Trondheim i Kj0rebredden var 8 alen. Seinere er vegen utbedret og kj0rebredden er na 6 m. I ble det lagt asfaltdekke. Vegen er en del av riksveg 50 som gar over Dovre og som er den viktigste veg mellom Tmndelag og 0stlandet. Byasvegen. I 1883 ble det nedsatt en vegkomite som fikk i oppdrag «at forfatte en plan over de forbedringer av herredets veier som efter komiteens formening maatte komme til udf0relse i den nl rmeste fremtid». I 1885 ble oppdraget nl rmere fastsatt slik at planen skulle Vl re en 10-arsplan basert pa et gjennomsnittsbudsjett pa kr. 5000,- for aret. Komiteen tok opp arbeidet for en veg fra Ilevollen ved foten av Steinberget og til Munkvoll, vegen som seinere har fatt navnet Byasvegen. Da en lenger strekning av vegen la innafor bygrensa, vendte komiteen seg til Trondheim med sp0rsmal om byen var villig til a bygge denne del av vegen. Dette var Trondheim ikke villig til. Planene ble da omarbeidd, og resultatet bleat Strinda sku lie bygge heile strekningen mot at Trondheim ga et tilskott pa kr. 5000,-. Komiteen foreslo at Strinda 10yvde kr. 1000,-. til pukkdekke pa vegen og grunnga dette med at «byens umiddelbare nl rhet medf0rer forsterkede ford ringer til veidekket, og da dessuten veien snart form odes a ville overga 374

102 til Trondhjems by samtidig med den patenkte utvidelse av byens grenser, gar komi teen ut fra at bygden ikke 0nsker a avlevere et nytt veianlegg som den ikke har rere av». Byneset og Leinstrand ble ogsa spurt om tilskott til denne vegen. Byneset svarte nei, og Leinstrand var villig til a yte kr. 100,- pa det vilkar at arbeidet ble satt i gang innen utgangen av Det tilbudet ble avslatt «idet man p. g. a. den opstilte betingelse fandt at man dermed vilde give en fremmed kommune indflydelse pa et av Strindens anliggender». V egen ble bygd i ara l. Stavne- Byasen skole, vegen som gar gjennom Hoemsdalen ble bygd ferdig i Kj0rebredde 4,5 m. Den er bygd med kult og grusdekke. Innherredsvegen. Dette er en gammel veg. Men ned gjennom ara har den stadig vrert under omlegging og ombygging f0r den fikk den form og den plass som den har i dag. I ble det utf0rt en st0rre omlegging over Gjevingasen. Kj0rebredden ble da 6 alen. Strekningen Trondheim Hommelvik ble bygd om i med kj0rebredde 4 m. Fra bygrensa til Strindheim skole gikk vegen over R0nningsbakken. Men her ble den igjen omlagt i og fikk den trace den har i dag. Kj0rebredde ble na 5 m med gangbane pa en side. Mellom Strindheim og V rere ble Innherredsvegen lagt om i 1939 slik at den na pa heile strekningen gjennom Strinda ligger pa sydsida av jernbanelinjen. Kj0rebredden er her 6 m., og det er lagt asfaltdekke. Innherredsvegen er en del av riksveg 50. Den er hovedaren for trafikk nordfra til Trondheim. Samtidig med omlegging av strekningen Trondheim-Strindheim ble bygdevegen Strindheim-Bromstad bygd i J onsvannsvegen. Som nevnt f0r var det i eldre tid to veglinjer innover mot Jonsvannet. Den ene gikk opp Blusuvollsbakken forbi Valentin Iyst-Reitgjerdet-Granasen-Ramstad. Den andre over 0vre Berg-Eberg-Moholt-Loholt-Stokkan. Omkring 1860 var det tale om en omlegging av vegene til J onsvannet. Det ble hevdet at en veg innover i dette stmket matte vrere nok, og det kom fram forslag til formannskapet 375

103 om a Iegge ned vegen fra BakkIandet over Granasen. Samtidig ble det foreslatt a bygge om vegen over 0vre Berg siik at stigningsforholdene ble mer tilfredsstillende. Vegen gikk nemiig opp Bergsbakken, og den er som kjent svrert tung. Sp0rsmalet om a legge ned vegen over Reitgjerdet-Granasen fait bort. Der imot ble omleggingen av vegen over 0vre Berg utflort i 1870-ara. Fra Singsaker ble vegen Iagt i mer syd Iig retning forbi Berg prestegard til Eberg siik som vegen Iigger i dag. Dessuten ble den omlagt mellom Moholt og Stokkan siik at den na kom forbi Vegskillet-Ramstad og st0tte sammen med den gamle vegen ved Stokkanbrua. Vegkomiteen av 1883 tok opp sp0rsmalet ombygging av Jonsvannsvegen mellom Flaten og Nedre Jervan. Her gikk vegen over Bj0rndalen og var svrert bratt. I syttiara hadde kaptein Castberg stukket en ny linje forbi Valseth og langs J onsvannet til N edre J ervan. Komiteen foreslo at vegen ble omlagt etter denne Iinjen. Dette ble vedtatt, og vegen ble bygget ferdig i Jonsvannsvegen har ogsa i de seinere ar vrert under omlegging og utbedring. Ved Nedre Jervan ble en omlegging utflort i I Fortunlia har et stlorre omleggingsarbeid vrert i gang sia Klwbuvegen. Vegen fra Trondheim til Klrebu gikk i gamle dager over GI0shaugen og vest for Lerkendal gard. Videre vest for Valgririda og opp en slukt mot Sundland. Den krysset bekken ved Fredly ungdomsskole pa samme stad som den navrerende veg og gikk videre opp Stubb-bakken. Dalen ved Stubban der vegen gikk, ble kalt Selbudalen, fol'di her gikk Selbyggenes tl'afikkare mellom vestre ende av SelbusjlOen og Trondheim. Vegen gikk sa forbi UUer. Ved eiendommen Tvereggmyr kan en enna se mel'ke etter den gamle veglinja langs IOstsida av hagegjerdet. Fra Tvel'eggmyr til Eklesbakken gikk vegen omtrent etter samme Iinje som vegen gar na. Her var det ved Guttugrova en bratt bakke del' vegen seinere er biitt ombygd. Fra Eklesbakken gikk vegen opp gjennom Katfolla, en dal som f0rer over Randliberga Her val' vegen svrert bratt, og den la i et vanskeiig terreng. Vegen gikk sa gjennom garden 0vre Bratsberg, ned Amundsdalen og over Amundsbrua gjennom KIrebu til Selbu- 376

104 sj0en. - De verste bakkene pa den gamle Klrebuvegen val' Amundsdalen, Katfolla og Stubb-bakken. Det er fortalt at Kvernsteinstrafikken fra Selbu ofte gikk over Jonsvannet om vinteren for a unnga disse bratte bakkene. Selbyggene kjf3rte da en vinterveg 0st for garden Digre og over myrene fram til Jonsvannet, over isen ned til Osen og videre til byen. Ombygging av Klrebuvegen v<!:r tatt med pa Statens vegplan av 1863, og i ara fra ble vegen omlagt fra Sorgenfribakken til Kvammen etter den linjen den hal' i dag. Pa samme tid ble ogsa strekningen Tiller bru-amundsbrua bygd. Dermed slapp klrebyggen de bratte bakkene i Amundsdalen og Katfolia. Strekningen Kvammen-Tiller bru ble ombygd i , ble Klrebuvegen omlagt pa strekningen Trondheim -Nidarvoll. Fra Siuppen og innover mot byen ble den Iagt etter den gamle jernbanelinjen som na var nedlagt. J ernbanebrua over Nidelva, Elgeseter bru eller Kongsgards-brua som den dengang gjerne ble kalt, ble ombygd til vegbru. Innkjf3rselen til byen som hittil hadde gmt over BakkIandet og over Gamle Bybru, kom saledes heretter til a ga over Elgeseter bru og ned Prinsens gate. Bmtsbergvegen. Denne vegen tok av fra den gamle Klrebuvegen ved 0vre Bratsberg. Den val' fra ff3rst av bygd som gardsveg innover til Espas i begynnelsen av det 19. hundrearet. Seinere ble den opptatt som bygdeveg. Strekningen Eklesbakken-0vre Bratsberg som, etter at KIrebuvegen ble bygd etter dalen oppover forbi Tillerbrua og til Amundsbrua, h0rer med til Bratsbergvegen, ble omiagt i Den ble na lagt Iangs Randliberga forbi0vre Randlia og Nedre Bratsberg og stf3tte sammen med den gamle veglinja ved 0vre Bratsberg. Dermed kom de bratte bakkene i Katfolla b~rt. Mellom Sretran og Espas bru ble vegen ombygd i Den ble na Iagt pa nedsida av Bratsberg kirke og nedafor Nedre Kval. Tidligere gikk den ovafor kirka og garden. Den ble ogsa lagt etter en annen linje mellom Brurak og Digre. Her kan en framleis tydelig se den gamle veglinja gjennom Brurak-skogen. Vegen fra Espas til 0vre Gjervan ble bygd i begynnelsen av 377

105 ;l890-ara. Den er smal og har en del bratte bakker. Arbeidet med utbedring og ombygging av denne strekningen har vrert i gang de siste ara. Dessuten ble det i 1947 satt i gang arbeid med utbedring av vegen mellom Eklesbakken og Bruriik, f0rst og fremst i det vanskelige terrenget langs Randliberga. Gater. I de str0k av Strinda som ligger nrer inntil byen, har det mange steder vokst fram tettbygging av bymessig karakter. Det f0rte til at disse str0k matte legges inn under en fast reguleringsplan, og kravene om bygging av gater og kloakker og dessuten om vannforsyning meldte seg etter hvert. Bygging av gater tok til fra omkring F0rst ble bygd et par mindre gater pa Tempe. Seinere er det i alt bygd gater med en samlet lengde pa ca. 20 km. Gatene bygges med refusjon fra de huseiere som grenser til gata, og dessuten ma huseieren legge ut n0dvendig grunn til gate, uten vederlag. De fleste gater som er bygd, er 8 m brede med 5 m kj0rebane og fortaug pa begge sider. Kommunen ma brere alle utgifter med vedlikehold av gatene uten tilskott fra stat eller fylke. Veglengder i Strinda: I 1948 er det i alt av veger i Strinda Riksveger km. Hovedveger 11.38» Bygdeveger 80.-» Kommunale veger, som ikke er opptatt som offentlige veger i lovens forstand 12.- km. Gater 20.-» BOLIGBYGGING AV BYGNINGSSJEF BRAUN I. Den historiske utvikling. Kaster en et blikk pa kartet, ser en at Strinda herred omslutter Trondheim by pa alle kanter. Byomradet var opprinnelig innskrenket til halv0ya mellom Nidelva og fjorden, avgrenset pa landsida av eidet i Ila, hvor byporten ved Skansen 130. Utafor dette skarpt avgrensede omrade strakte herredet seg bade i vest, syd og 0st. 378

106 ;l890-ara. Den er smal og har en del bratte bakker. Arbeidet med utbedring og ombygging av denne strekningen har vrert i gang de siste ara. Dessuten ble det i 1947 satt i gang arbeid med utbedring av vegen mellom Eklesbakken og Bruriik, f0rst og fremst i det vanskelige terrenget langs Randliberga. Gater. I de str0k av Strinda som ligger nrer inntil byen, har det mange steder vokst fram tettbygging av bymessig karakter. Det f0rte til at disse str0k matte legges inn under en fast reguleringsplan, og kravene om bygging av gater og kloakker og dessuten om vannforsyning meldte seg etter hvert. Bygging av gater tok til fra omkring F0rst ble bygd et par mindre gater pa Tempe. Seinere er det i alt bygd gater med en samlet lengde pa ca. 20 km. Gatene bygges med refusjon fra de huseiere som grenser til gata, og dessuten ma huseieren legge ut n0dvendig grunn til gate, uten vederlag. De fleste gater som er bygd, er 8 m brede med 5 m kj0rebane og fortaug pa begge sider. Kommunen ma brere alle utgifter med vedlikehold av gatene uten tilskott fra stat eller fylke. Veglengder i Strinda: I 1948 er det i alt av veger i Strinda Riksveger km. Hovedveger 11.38» Bygdeveger 80.-» Kommunale veger, som ikke er opptatt som offentlige veger i lovens forstand 12.- km. Gater 20.-» BOLIGBYGGING AV BYGNINGSSJEF BRAUN I. Den historiske utvikling. Kaster en et blikk pa kartet, ser en at Strinda herred omslutter Trondheim by pa alle kanter. Byomradet var opprinnelig innskrenket til halv0ya mellom Nidelva og fjorden, avgrenset pa landsida av eidet i Ila, hvor byporten ved Skansen 130. Utafor dette skarpt avgrensede omrade strakte herredet seg bade i vest, syd og 0st. 378

107 Denne beliggenhet har gjennom tidene gjort herredet til felt for byens ekspansjon og er den umiddelbare arsak til den senere utvikling. AIle veier fra byen til landsdelen i nord, 0st og syd f0rer gjennom Strinda og skaper en trafikk og et liv som var ukjent eilers i Tr0ndelags bygder. Det ble til at befolkningsoverskuddet fra byen s0kte til Strinda, som ogsa ble tilfluktssted for de bybeboere som 0nsket a bo under mer landlige forhold. N oen st0rre utflytting til bygda ble det ikke tale om f0r. Bygningssjef Rolf Georg Braun, Bybrua ble bygd i F0r f. i 0vre Eiker 16. desember den tid var det intet till0p til F'lyttet 2 Ar gammel til Drambymessig bygging. men. Artium fra Drammens offentlige h0yere almueskole i Praktiserte ved mekanisk verk- Derimot var det mange byfolk som eide garder i Strinda. sted vinteren Teknisk Gardshistorien viser det. 0n- utdannelse N. T. H. maskinavdesket om a plasere ledige penge- lingen midler, skaffe seg jordbruks- Midlertidig arbeid ved Strinda ingeni0rvesen Ansatt sam me sted som ass.ing. 1916, og produkter eller s0rge for landlig sommeropphold for fami- som avdelingsingeni0r i lien har formentlig vrert moti- Ble tilsatt som bygningssjef i vene for disse eiendomskj0p Dette er forhold som har vart helt inn i det nittende hundrearet. Det er ogsa arsaken til at gardene i Strinda sa ofte har skiftet eiere, og at en bare sjelden finner en og samme familie som eier gjennom flere generasjoner. Som nevnt ble det ikke til noen bymessig bygging i herredet f0r byggingen av Bybrua i Det er forstaelig at den lettere adkomst til byen, som brua skaffet str0ket pa den andre sida av elva og langs hovedvegen til Innherred, kunne friste 379

108 folk til a bygge her. Og her fortsatte byggearbeidet i et jevnt tempo gjennom det 18de og f0rste halvdel av 19de arhundre. Ogsa i Ila, omkring brukene der, ble det samtidig satt opp bolighus. I 1850-ara synes det som bebyggelsen har strukket seg til Eigesreter og Vollan samt til Lillegarden, Bakke, Innherredsvegen, Strandvegen og Gamle Kirkeveg for i ara a bre seg videre ut over herredet. Nar en - trass i denne livlige byggevirksomhet - likevel kan si at herredet har beholdt sitt preg som jordbruksbygd heilt til siste arhundreskifte - skyldes det at de stmk som ble bygd ut, etter hvert ble innlemmet i byen Byutvidingene i 1846, 1863 og i 1892 skar hver gang store omrader av bygda. (Se nrermere om dette i bind II side ). Det var sikkert meningen at hver utviding skulle skaffe byen tomter for lang tid framover og hindre boligbygging utafor bygrensa. Det har dog vist seg - ikke minst etter at en relativ begrenset utviding i virkeligheten ikke er noe effektivt middel til a avgrense byggevirksomheten til byens omrade. Tro om ikke mange byfolk -- i aile fall de som har sin rot i bygdene - ubevisst reagerer mot a bli pakket sammen i st0rre samfunn og at de, trass i vurderingen av bylivets fordeler, innerst inne nrerer en naturlig trang til a bo nrer jorda og naturen. Trolig vii de stadig bedre kommunikasjoner ogsa i fremtida gj0re det mulig a tilfredsstille denne trang, uansett hvor bygrensa tilfeldigvis er eller blir lagt. Boligproduksjonen har i alle fall auka jevnt siden Ved utvidingen dette ar var en merksam pa muligheten av fortsatt byggevirksomhet i de omrader som la nrermere byen, og det uheldige i at en slik virksomhet skulle forega ukontrollert. Det ble derfor ved loy fastsatt at bygningsloven skulle gjelde i de omrader av herredet som la innafor en avstand av 500 m fra bygrensa - det sakalte «Byggebelte», og at aile reguleringssaker her skulle behandles av Trondhjems reguleringskommisjon og aile byggesaker av Trondhjems bygningskommisjon. Ved behandlingen skulle dog en representant fra Strinda, oppnevnt av herredsstyret, tiltre vedkommende kommisjon. Denne ordning varte til og med

109 3 ex 300 I1I7/allleill ghe!",r /ny.by99 0g ih1bygglslro'nda bygnlngsdis lrdc/ are ne /9/6 - / 91,7. 5c OC, I I zoo 50 ~ I I I IA ~ IJ " I 00 1 I I 00,, ~, I I I I i I, I I,..,... I I I I I ~, " 'I 1"'0 "'- 0 o /9'/ ~ o ' E Nftrnz 7km' 29krn z ~ 381

110 I denne tid ble det bygget atskillig bolighus i Strinda. Saledes ble det meste av Valene og Tempe utbygget. Likesa Bakkaunet, Klingenbergl0kken syd for Rosendal samt Nyborg ved Innherredsvegen og et par tomter i Ladehammeren og ved Blusuvoldsbakken. Det ble etter hvert klart for de kommunale myndigheter i herredet, at det ville vrere en fordel om bygda sj01 kunne overta den regulerende myndighet over byggevirksomheten. Saken ble tau opp og 10st slik at herredet overtok administrasjonen av bygnings- og reguleringsvesenet fra 1. januar Det ble valgt egen bygningskommisjon og reguleringskommisjon og tilsatt herredsingeni0r. Fra dette tidspunkt av kan en sla fast at den bymessige utbygging av byggebeltet for alvor begynner a skyte fart. Til dette bidrog ikke minst fullf0relsen av vassverket pa Estenstad, som pa denne tid tok til a levere vann til de ulike str0k i Strinda. Allerede f0r den f0rste verdenskrig Val' det byggearbeider i gang ved Henrik Angells gate, pa Skj0nberg ved foten av R0nningsbakken, i Bakkaunet, ved Overlrege Kindts gate og ved Marienlyst ved Stavne. Pa sistnevnte sted val' det jernbanefunksjonrerene som tok til a bygge som en f0lge av at statsbanene nettopp hadde anlagt det nye verksted pa Marienborg. Forstaden pa Marienlyst er bemerkelsesverdig fordi den representerer det f0rste fors0k pa a lage en i aile deler planmessig utbygget forstad i herredet. Det ble utarbeidet reguleringsplan. Kommunen opparbeidde gater og la kloakk- og vassledninger allerede mens de f0rste tomter ble tatt ut, og det ble fra kommunens side videre planlagt ny skole og ervervet tomt til denne. Pa grunn av krigen ble dog ikke skolen bygd f0r i Den f0rste verdenskrig f0rte med seg en stagnasjon i byggevirksomheten, og det ble husn0d om enn ikke i sa sterk grad som vi kjenner den etter den siste krig. Dyrtida etter krigen skremte ogsa de byggende og laneinstitusjonene til a se tiden an. F01'st i 1922 ble det fart i sakene igjen - trass i dyrtida, og fra na av auker boligproduksjonen i bygda etter en temme Jig jevnt stigende kurve for a kulminere i

111 Den siste verdenskrig satte en stopper for byggevirksomheten, i aile fall den sivile boligbygging, og vi hal' tatt fatt pii den nye etterkrigstid med et sterkere behov for boliger enn noen gang fer. Under krigen drev okkupasjonsmakten en voldsom byggevirksomhet i Strinda. Svrere omriider av tidligere jordbruksarealer ble beslaglagt og fylt med brakker av darlig kvalitet. De fleste ble bygd pa trestolper og er etter Iirigen blitt revet og nyttet til boligbygging. Materialene fra brakkene hal' satt herredets innvanere i stand til a bygge boliger i langt sterre utstrekning enn den vanskelige materialesituasjon ellers ville ha gjort det mulig. Det er ogsa etterlatt en del hus av mer permanent art, som er satt i stand til boliger. Ved CharI otten lund stasjon hal' saledes Trondheim kommune satt i stand 10, Strinda kommune 9 og Telegrafverket en firemannsbolig, mens Rotvoll sykehus hal' overtatt 7 liknende hus, hvorav 5 er satt i stand til boliger. Ved Leangen stasjon hal' Strinda kommune overtatt 2 st0rre bygninger som er innredet til 17 leiligheter, og i Ths. Hirsch gate hal' herredet overtatt 3 og byen 2 hus som tilrammen hal' 29 leiligheter. Endelig hal' herredet innredet 6 leiligheter i provisoriske brakker ved Munkvoll stasjon. Foruten de bygninger som er nyttet i boligproduksjonen, hal' okkupasjonsmakten etterlatt bygninger som er eller vil bli nyttet til andre formal, som sykehuset i 0 sterlivegen, de 24 svrere trebygninger pa Bromstad, Pinneberg- ) og Persaunet, 3 bygninger i Dr. Sands veg, S0r-Tr<mdelag fylkes handarbeidsskole pa Valsetbakken ved Jonsvannet, de tidligere hangarer pa Devle, Folkets hus ved Strinheim og ved Nidarvoll, verkstedbygningene ved Charlottenlund, Leangen, Tempe og Halset samt bygninger av militrer art som fo rmentlig ikke blir frigitt i sivilt 0yemed. Mens byggene i mellomkrigsara heist ble satt opp i byggebeltet nrermest bygrensa, Lade, Dalen, Sverresborg, Pi nneberg, R0nningen, Rydningsmarka, Bakkaunet, N0ysomhet, Ny- *) Vi er blitt gjort merksam pa at garden Pineberg l'ettest bor skrives Pinneberg. Se ogsa bind I s Vi g ~ l' derfor ovel' til denne skj'ivematen i stedet fol' den mind l'e tiltalende Pincbcl'g. Red. 383

112 land, H0yli, Kvilehaugen, Trines Minde, Blusuvoll, Berg prestegard, 0vre Berg, Valene, Tempe og pa Byasen ved Gamle Asveg, Bergittavegen, Rognheim og Munkvoll, er det patakelig hvor spredt utover bygda det bygges etter siste verdenskrig. I 1947 hal' en hatt byggearbeider over heile herredet fra Ranheim og J onsvannstraktene til Brat sberg og Byasen, pa sistnevnte sted heilt t il Lian. Heilt t il etter siste krig har all boligbygging i Strinda vrert drevet av private byggherrer. Dette forhold preger bebyggelsen, som er blitt temmelig uensartet og individuell. Med Trondheim og Omegns Bolig- og Byggelags ( << Tobb») virksomhet som tok til i 1946, er dette bilde dels blitt endret. Det er kommet st0rre planmessighet og ensartethet inn i de byggearbeidel' som ledes av byggelaget. De to omrader: Persaunet Hageby og Strindheim Hageby, som na er under utbygging, vii formentlig i 10pet av et par ar presentere seg som f01geverdige eksempler pa vakre og gode boligstmk. II. Byggepriser. Byggeprisene hal' selvf0lgelig variert sterkt, avhengig av det vekslende prisniva. De enkelte bygg har og variert ganske meget i kostnad etter kvaliteten av materialer, utstyr og handverksmessig utf0relse. Stort sett vii den gjennomsnittlige byggepris for et 2 etasjes trehus med 2 leiligheter, regnet pro kv.m. bebygget flate, ha variert som nedenstaende tabell viser : Kr. 100,00-150, :» 350,00-450, :» 200,00-300, : 700,00-950,00 Den voldsomme stigning i prisene etter siste krig sky Ides ikke bare den alminnelige prisstigning, men dels det faktum at de fleste bygg f0r krigen ble f0rt opp ved uorganisert hjelp med 10nninger som i stor utstrekning la i under kant av de tariffmessig fastsatte. Etter krigen forekommer dette, sa vidt en vet, ikke i nevneverdig grad. Men selv om en tar hensyn til dette og til den normale prisauking, synes omkostningene i 1947 a vrere for h0ye uten at en dog kan pavise arsakene til dette. 384

113 III. Bygningslovene. Utafor byomradet hadde en tidligere ingen bygningslov. Det ble bygget ukontrollert slik som det passet hver en kelt byggherre. Ved siste byutviding i 1892 skjedde det en forandring i dette. Da ble lov av 12. juni 1869 om bygningsvesenet i Trondheim, som tidligere nevnt, gjort gjeldende i byggebeltet. Etter arhundreskiftet tok byen til a arbeide for gjennomf0ring av en lokal bygningslov. Med bygningsloven av 11. juni 1906 for Trondheim med byggebeltet fikk en nye vedtak for bygningsvesenet, som inneholdt visse srervedtak for byggebeltet. Den inneholdt dog ikke vesentlige endringer av den tidligere lov. Fra statsmaktenes side ble det imidlertid snart etter tatt opp sp0rsmiilet om a fa ensartede lover for det heile land til avl0sning av de mange 10k ale bygningslover som i mellomtiden var kommet i stand. Resultatet ble bygningsloven av 22. februar 1924 som dog f0rst tradte i kraft 1. januar 1929 sammen med de av Arbeidsdepartementet vedtatte «bygningsforskrifter», som begge ble gjort gjeldende for heile landet. Samtidig ble de av herredsstyret vedtatte «bygningsvedtekter» gjort gjeldende for Strinda byggebejte. Disse lover tok hensyn til de mange nye konstruksjoner og materialer som ved inngaende fors0k hadde vist seg brukbare, men som loven hittil ikke hadde godtatt. Den nye lov inneholdt ogsa vedtak som skulle vise seg a fa ganske stor betydning for boligproduksjonen i Strinda. Det ble nemlig tillatt a bygge trehus i 2 etasjer pa opp til 250 kv.m. grunnflate med bare en trapp. Tidligere var grensen 100 kv.m. Bygget en ut st0rre grunnflate, matte en ha 2 trapper. Mens det tidligere av denne grunn ikke ble satt opp nevneverdig mange hus pa over 100 kv.m. grunnflate, ble arealet etter 1. januar 1929 auka sa en fikk rommeligere og st0rre tomannsboliger, samtidig som de f0rste firemannsboliger tok til a. vise seg. Sa. vidt en har brakt i erfaring, er Strinda den f0rste kommune i landet hvor denne spesielle boligtype ble satt opp. Meningene om den har vrert delte, og den er blitt ganske sterkt kritisert, men det er ingen tvil om at den - brukt med var- 385

114 somhet p>l. steder hvor den reguleringsmessig passer inn - dekker et behov som ikke lar seg tilfredsstille bare med en- og tomannsboliger. Det har i alle fall vist seg >l. vrere s>l. i Strinda. Bygningsloven av 1924 gjelder framleis, men det er av departementet utarbeidd forslag til ny bygningslov og nye forskrifter som formentlig olir forelagt stortinget i nrer framtid. De mange nye byggematerialer og byggemetoder som er uteksperimentert i de seinere ar, gj0r den navrerende lov upraktisk og stivbeint og nye vedtak n0dvendig. IV. Hvor bygningsloven gjelder. Som tidligere nevnt ble bygningsloven i 1892 gjort gjeldende for byggebeltet, som dengang omfattet en strimmel pa 500 m. bredde langs og utafor bygrensa. Byggebeltets utstrekning er gjennom de etterf01gende ar gjentatte ganger blitt utvidet. Det var opprinnelig ca. 4 kv.km. stort, men ble auka ved utvidelser p>l. 0vre Tempe, i str0ket Strindheim - Leangen - Ramstad og p>l. Lade til det i 1916 var noe over 7 kv.km. I de f01gende ar ble det imidlertid bygget p>l. Ranheim, Charlottenlund, Br0setflata, Nardosletta og nedre By>l.sen uten at det ble f0rt noen kontroll med at vanlige sanitrere og bygningsmessige krav ble tilfredsstillet. Myndighetene fant forholdet uholdbart, og beltet ble utvidet i 1922 til a omfatte de nevnte str0k etter en grense som gikk innafor Hansbakken pa Ranheim, over Ranheim gard, Overvik, Ramstad, Vegskillet, Nedre Stubban og derfra til Nidelva noe ovafor Lerelva. P>l. Byasen ble beltegrensa flyttet til Lerelva og Kyvannsbekken. Beltets areal auka hermed til ca. 29 kv.km. Det viste seg at utvidinga av byggebeltet kom noe for seint. Det var allerede f0rt opp sa mange hus bme pa Ranheim, Charlottenlund, Br0setflata og Nardosletta som en ikke kunne gj0re noe med, at str0kene hadde antatt det tilfeldige preg som er karakteristisk for omrader hvor boligproduksjonen far utfolde seg fritt. Det samme kan sies om hyttebyene som seinere grodde opp i Jonsvannsstr0kene og p>l. 0vre By>l.sen. Riktignok ble det i 1941 foretatt en ny utviding, slik at nesten heile Lade og Byasen sokn ble liggende i bygningsdistriktet, men da var skaden allerede skjedd, og herredet vil i >l.ra framover matte 386

115 ta mange tunge 0konomiske 10ft for etter hvert a fa rettet pa de uheldige og uholdbare sanitrere forhold som rader i hyttebyene. Utvidinga i 1941 auka byggebeltets areal til 60 kv.km., men det var ikke slutt med det. Allerede aret etter ble resten av herredet underlagt bygningsloven. Denne sak ble tatt opp igjen etter krigen av det lovlige herredsstyre. Det var dem som meinte at det kunne vrere nok med den utviding som skjedde i 1941, men klok av skade ble en omsider enig om a la bygningsloven gjelde i heile herredet som maier 141 kv.km. Med dette har en hand over all den byggevirksomhet som heretter blir drevet i Strinda, og kan forebygge at det blir satt opp bygninger som i sanitrer, brannmessig og handverksmessig henseende er mindreverdig. V. Kartver ket. I 1909 ble det davrerende byggebelte kartlagt av byen i forbindel ~ e med nymaling av byomradet. Dette kart som ble opptegnet i malestokk 1 : 1000 og 1: 2500, var ganske godt, men fastmerkene (polygonpunktene) var darlig festet og er na forsvunnet. Dette kartverk burde snarest mulig fornyes. Etter at Strinda overtok bygningsvesenet i 1913, ble det ikke forel0pig noen utviding av kartverket. Fra 1922 ble det imidlertid tatt fatt og med korte mellomrom ble omradene fra Lade over Leangen til Ramstad og deretter Snaustrinda fra Ramstad over Reitgjerdet og Vegskillet til Moholt, Nardo og Sluppen malt og kartlagt. Siden ble nedre Byasen til en linje fra Nydalen til Munkvoll kartlagt og endelig str0ket Leangen - Rotvoll - Tunga. Etter krigen har en tatt Byasen oppover til Lian samt kommunens eiendom Devle. Resten av Ladehalv0ya med gardene 0stmarken, Ringve og Fagerheim er na under arbeid og kan ventes ferdig i f0rste del av Trass i at det pa denne mate er gitt store bevilgninger til kartlegging, er enna bare ca. 16 kv.krn. kartlagt. Det rna f01gelig i ara frarnover gis st0rre bevilgninger til fortsatt kartlegging. Til st0tte for arbeidet utafor de kartiagte distrikter ble det av Wider0's Flyselskap i 1936 levert flyfotografier av det da- 387

116 vrerende byggebelte i en malestokk pa ca. 1: Til komplettering av disse fotografier er det h0sten 1947 av samme selskap opptatt fotografier av heile herredet. De blir levert i 2 sett, ett i omtrentlig malestokk 1 : 8000 med forst0rrelser i malestokk 1 : Disse fotografier erstatter ikke karter, men er til god st0tte ved 10sningen a v ulike tekniske sp0rsmal. VI. ReguZering. Ved overtakelsen av bygningsvesenet i 1913 forela det en vedtatt og approbert byplan over byggebeltet. Denne plan har - trass i at den gjennom ara har vrert gjenstand for ikke uvesentlige endringer - dannet grunnlaget for utbyggingen av byggebeltet. Planen er seinere utvidet til st0rre omrader, og heilt nye distrikter er blitt gjenstand for regulering. For Grakallbanens eiendommer ble det i 1918 holdt reguleringskonkurranse for A/S Grakallbanens regning. Denne plan ble ikke stadfestet, men en del av den,. fra Ugla til Rognheim,.ble av Strinda ingeni0rvesen bearbeidd i malestokk 1 : 2500 og approbert i Av st0rre reguleringsarbeider kan en nevne: Stavne - Wullumsgarden, stadfestet i Malestokk 1 : Endret plan over Ladehammeren. Malestokk 1 : 1000, stadfestet i Endret plan over Rydningsmarken, malestokk 1 : 1000, stadfestet i Endret plan over 0vre Berg, malestokk 1 : 1000, stadfestet i Reguleringsplan over Berg prestegards 0vre del, malestokk 1 : 1000, stadfestet i I 1939 utarbeidet prof. Sverre Pedersen etter oppdrag av Strinda kommune, en generalplan for Strinda i malestokk 1 : Denne plan ble ikke undergitt approbasjon, men vedtatt som rettesnor for det framtidige reguleringsarbeid. Samtidig utarbeidde han detaljplan for stmkene Eberg - Tyholt" og Dalen - Leangen i malestokk 1 : Detaljplanene ble med tilh0rende vedtekter sendt departementet til stad- 388

117 festelse. De kom igjen derfra i 1942 med en rekke merknader. Da okkupasjonsmakten i mellomtida var gatt i gang med ome f0ringsbanen Stavne - Leangen, som pa flere punkter forstyrret de utarbeidde reguleringsplaner - ble stadfestelsen av disse stilt i bero til etter krigen og er na under bearbeideme"" Under krigen ble det, pa foranledning av okkupasjonsmakten, laget en ny general plan for Trondheim og Strinda. Trass i at denne plan inneholder en rekke ypperjige momenter, vii den formentjig bare bli et historisk dokument, da det er tatt under overveielse a ga til generalregulering av st0rre omrader av distriktet om Trondheim og Strinda. Det kan til slutt nevnes at Trondheim by nettopp har latt utarbeide en st0rre byplan over byens eiendom Sluppen. Planen, som nylig er lagt fram til behandling, er laget av arkitekt v. Krogh i malestokk 1 : Fullt utbygget vii den nye forstad ved Sluppen gi plass for henimot 5000 mennesker. Selv om reguleringsarbeidethar foregatt uten opphold, star det meget igjen, og de som steller med disse ting far hendene fulle i ara framover. VII. Administrasjonen. Ledelsen av bygnings-, regulerings- og oppmfilingsvesenet har fra opprettelsen 1. januar 1913 vrert betrodd herredsingeni0ren i Strinda idet denne samtidig fungerte som bygningssjef. Til hjelp hadde han en assistentingeni0r i fast stilling. I 1937 ble bygnings-, regulerings- og oppmalingsvesenet skilt ut som egen avdejing av ingeni0rvesenet med en avdelingsingenililr som daglig leder. Herredsingeni0ren var likevel framleis bygningssjef. I 1946 gikk avdejingen over til selvstendig etat, og den tid Jigere avdelingsingeni0r ble ansatt som bygningssjef. Samtidig ble det ved bygningssjefens kontor opprettet en avdeling for oppmaling med en avdelingsingenililr som leder og en bolig- og reguleringsavdeling med en arkitekt som leder. Som bygningssjef har fungert flillgende: herredsingeni0r Hallfred H0yem. 19~ »- Ingvald Ystgaard. 389

118 Fra 1. mars 1946 har denne artikkels forfatter hatt stillingen som bygningssjef. Behandlingen av bygnings- og reguleringssakene var i tida 1913 til 1928 som tidliger nevnt lagt under de respektive «kommisjoner». Fra og med 1. januar 1929 ble kommisjonenes myndighet overf0rt til et rad, bygningsradet. VASSVERKET AV H. N. asnes (Etter opplysninger fra ij:lgeni0rkontoret). Sa seint som i begynnelsen av dette hundrearet var det ikke annen vassf0ring til hus i Strinda enn bmnner for hver enkelt gard. Det ble Iikevel ved utbygging pa Tempe og Valene lagt felles ledninger til flere hus i dette stmket, og det samme ble gjort pa Bakkaunet og Klingenbergl0kken ved tettbygging der. Tanken om a f1l felles vassverk for heile Strinda er f0rste gang nevnt i skriv fra arsenalforvalter Hofstad til Strinda formannskap 25. april Han nevner Estenstad og T0mmerholt i Strinda som uttakssted. Skriv av 29. januar 1910 til Strinda formannskap og herredsstyre fra Paul Fjermstad som da var stortingsmann, f0rte til at det ble valgt ei nemnd som skulle rede ut denne saka. Valgt ble: stortingsmann Fjermstad, form., kaptein Bonsack Lund, nestform., dr. A. Sand, gardbr. G. Venaas og byggmester M. Bj0raa. Etter kartlegging av nedslagsfeltet og en del arbeid-med saka ble kommuneingeni0r i Brerum Claus Berg tilsatt som teknisk konsulent. Planer med overslag som han arbeidde ut, ble vedtatt i herredstyrem0te 26. november 1911 Overslaget I"d pa kr ,-. Etter disse planene skulle nar Estenstaddammen var utbygd, legges en 9 " hoved.ledning fra dammen forbi Dalset, Loholt, Hegdalen, Karinelund til Eberg. Herfra to 7" ledninger. Den ene forbi Blusuvoll 0stre, Tyholt, Persaunet, Dalen hvor den krysser Merakerbanen og Ladebekken til henimot Ringve, mens den andre tar av i vestlig retning, gar forbi Berg prestegard, Lerkendal til Holtermanns veg ved t, 390,

119 Fra 1. mars 1946 har denne artikkels forfatter hatt stillingen som bygningssjef. Behandlingen av bygnings- og reguleringssakene var i tida 1913 til 1928 som tidliger nevnt lagt under de respektive «kommisjoner». Fra og med 1. januar 1929 ble kommisjonenes myndighet overf0rt til et rad, bygningsradet. VASSVERKET AV H. N. asnes (Etter opplysninger fra ij:lgeni0rkontoret). Sa seint som i begynnelsen av dette hundrearet var det ikke annen vassf0ring til hus i Strinda enn bmnner for hver enkelt gard. Det ble Iikevel ved utbygging pa Tempe og Valene lagt felles ledninger til flere hus i dette stmket, og det samme ble gjort pa Bakkaunet og Klingenbergl0kken ved tettbygging der. Tanken om a f1l felles vassverk for heile Strinda er f0rste gang nevnt i skriv fra arsenalforvalter Hofstad til Strinda formannskap 25. april Han nevner Estenstad og T0mmerholt i Strinda som uttakssted. Skriv av 29. januar 1910 til Strinda formannskap og herredsstyre fra Paul Fjermstad som da var stortingsmann, f0rte til at det ble valgt ei nemnd som skulle rede ut denne saka. Valgt ble: stortingsmann Fjermstad, form., kaptein Bonsack Lund, nestform., dr. A. Sand, gardbr. G. Venaas og byggmester M. Bj0raa. Etter kartlegging av nedslagsfeltet og en del arbeid-med saka ble kommuneingeni0r i Brerum Claus Berg tilsatt som teknisk konsulent. Planer med overslag som han arbeidde ut, ble vedtatt i herredstyrem0te 26. november 1911 Overslaget I"d pa kr ,-. Etter disse planene skulle nar Estenstaddammen var utbygd, legges en 9 " hoved.ledning fra dammen forbi Dalset, Loholt, Hegdalen, Karinelund til Eberg. Herfra to 7" ledninger. Den ene forbi Blusuvoll 0stre, Tyholt, Persaunet, Dalen hvor den krysser Merakerbanen og Ladebekken til henimot Ringve, mens den andre tar av i vestlig retning, gar forbi Berg prestegard, Lerkendal til Holtermanns veg ved t, 390,

120 Nardovegen hvor en mindre 'avstikker med 4" diameter skul Ie ga nordover til bygrensa, mens en 6" ledning skulle legges sydover langs Holtermanns veg til NidarvolL Nedslagsfeltet i E stenstad var oppmalt til 1,24 kv.km. og de rekner med en disponibel vassmengde pa kb.m. om aret, kanskje noe mer. - Dette var de f0rste planene. I slutten av aret 1911 ble ingeni0r Hallfred H0yem tilsatt som herredsingeni0r og dermed som ingeni0r for vassdragsverket, og i mars 1912 begynte arbeidet med en arbeidsstyrke pa fra 20 til 40 mann. Det meldte seg imidlertid vansker med utgraving og oppf0ring av damfoten sa den ble ikke ferdig f0r i oktober 1913 da bunnluken kunne slaes igjen, og verket var ferdig til bruk. Hovedledningen etter den plan som alt er nevnt, var nem- Ingeni9r Hall/red HOllem, f. 1881, var utdannet ved Trondhjem tekniske lrereanstalt - bygningslinjen i 1901 og relste samme A.r til Amerika. Han korn tilbake og ble herreds ingeni0r i Strinda i 1912 til 30. juni Har siden hatt eget teknisk konsulentkontor i Trondheim. Med-, lem av Strinden Sparebanks forstanderskap, fra 1945 formann i forstanderskapet. Jig ogsa ferdig da, og videre ble lagt en 4" ledning fra hovedledningen ved Moholt 0stre om fors0ksgarden Voll til Veiskillet, en 4" ledning fra hovedledningen ved Kvilehaugen til Blusuvollsbakken og en 4" ledning langs Innherredsvegen til Bakkaunet. Videre ble i 1913 lagt ledning til Nidarvoll, langs Innherredsvegen til Strindheim og Belbuan og til Tungen, fra Veiskillet til fylkesskolen og fra Ringve til 0stmarken. Med byen var truffet avtale om levering av vann til husa ved GL Asvei pa Byasen, og denne ledning ble ogsa lagt i Vannet fra Estenstad viste seg imidlertid a vrere sa ureint 391

121 H erredsi n geni0r I ngv. Y stgaard, f. 21. juli Etter utdanning ved Trondh. t ekniske lrer eanstalt virket ha n f0rst som ingeni0r i Trondheim, var sa n o en Ar i Amerika, kom tilbak e og arbeidde ved statsb:;tnenes brukontor. I 1915 ble h a n stadsingeni0r i Troms0 og seinere i Moss og ble her redsingeni0r i Strinda i Han var avskjediget ei tid under krigen, gikk inn i sin stilling igjen etter krigens slutt, m en m Atte aller ede ut pa h0sten samme Ar s0ke avskjed som f01ge a v sykdom. D0d at det til sine tider sa ut som kaffe nar en skulle tappe vann. Det var myr og myrmalm som gjorde vannet ureint. For a rette pa dette ble flere planer dr0ftet, og no en ogsa prl1'lvd uten at de f0rte til et tilfredsstillende resultat. Saka talte ingen utsetting. Behovet til vann var i stadig vekst, og en hadde allerede kostet pa mange penger ved de 10sningsplaner som var pr0vd. I 1920 ble Ingv. Ystgard tilsatt som kommuneingeni0r og fikk her en vanskelig oppgave a ta fatt pa. Han arbeidde ut et forslag som ble vedtatt i herredstyrem0te den 23. november Dette forslaget gikk bi. a. ut pa a fjerne myrmassene fra dambunnen sa en kom ned pa sand og Ieire. Det var ikke smating det gjaldt, kb.m. myr matte fjernes. Omkostningsoverslaget var pa kr ,- som ble bevilget i nevnte herredstyrem0~ teo Arbeidet ble satt i gang og en var ferdig sommeren 1924, og bassenget ville na kunne romme kb.m. vann. Vannkvaliteten var na utmerket. Imidlertid var behovet for vann sterkt voksende, og i 1927 var daglig brukt 1000 til 1200 kubikmeter. Det ble n0dvendig a skaffe mer vann. Ved T0mmerholt var en dam som var bygd i ogsa med ubrukbart vann, og kommuneingeni0ren foreslo at myrmassene ogsa i denne dammen ble fjernet. Her gjaldt det et kvantum pa kb.m. myr som matte bort. 392

122 Forslaget ble vedtatt og arbeidet satt i gang. Ferdig 30. oktoher Begge basseng rommer tilsammen kb.m. Imidlertid var ledningsnettet sterkt utvidet, det kom stadig nye bygninger til som skulle ha vann, og nedslagsfeltet i Estenstadomradet var utilstrekkelig til a dekke behovet. Forskjellige ting ble gjort for a bedre stillingen, men det ble etter hvert klart at en matte fa Jonsvannet med som vassreservoar, og ledning fra Jonsvannet ble lagt i , og na far omtrent halvdelen av byggebeltet vann fra denne ledning, dvs. den nordre og laveste del. Jonsvannet ligger 100 m lavere enn Estenstad og vii av den grunn ikke gi trykk nok til h0gre deler av Strinda. Da van net fra Jonsvannet ikke er helt tilfredsstillende som drikkevann, blir det f0rst renset i et steriliseringsanlegg f0r det gar inn i vannledningen. Forbruket av vann har auka sa sterkt at det na gar med bort imot 5000 kb.m. pro d0gn, og under krigen var det oppe i 6000 kb.m. pro d0gn. Da det i t0rketiden eller i srerlig kalde vintrer kan tenkes at Estenstadverket ikke makter leveransen av vann til de deler av Strinda som h0rer til her, er det mellom hovedledningen fra J onsvannet og hovedledningen fra Estenstad lagt en ledning, og ved hjelp av en pumpe kan sa vann f0res over fra den f0rste til den ann en ledning. Derved skulle vannforsyningen over det heile vrere sikret, srerlig nar et forslag om utbedring og forsterkning av dette pumpeverket blir gjennomf0rt. En vii nemlig da kunne f0re vann fra Jonsvannsledningen over til det ledningsnett som gar til stmket Valene-Tempe Nidarvoll. Med omsyn til finansieringen av vannverket sa erden i alt vesentlig ordnet ved Ian. Renter og avdrag og vedlikeholdsutgifter f0res opp under kommunens budsjetter og er tenkt dekket gjennom avgifter fra abonnentene. Disse avgiftene er ordnet etter to forskjellige tariffer, dels pa grunnlag av eiendommens assuransesum og dels ved beta ling pro kb.m: vann etter maier. De aller fleste abonnenter har maier. Det har vrert forutsetningen at vassverket skulle klare seg sj01, men til a begynne med var dette sj0lsagt urad, det matte bli underskudd. Seinere har det gatt godt. Fra vassverket tok til og til 1. juli 1938 var pa budsjettet bevilget kr ,- 393

123 og de samlede vassavgifter i samme tidsrom var kroner ,-. Tar vi f0rste aret for seg, sa var utgiftene kr ,- og vassavgiftene kr ,-, mens budsjettaret viser henholdsvis kr ,- og kr ,-. En var altsa allerede da godt pa veg med a betale av pa tidligere underskudd. Abonnenttallet var i Den samlede lengde av hovedvassledninger var da ca. 5 norske mil. (Sa langt som fra byen til St0ren). Anleggsomkostningene for vassverket var da kr ,-. Etter krigen har en som f0lge av planlagte nye boligstmk utvidet ledningsnettet sa det vii i 1948 fa en samlet lengde av ca. 6 norske mil. Vassverket koster hittil ca. kr ,-. Abonnenttallet er steget til 1900, - en ganske rask utvikling fra 1920 da det var 400, i , i Inntektene var i kr ,- mens utgiftene var kr ,-. En er na iferd med a arbeide ut ny generadplan for vassverket. Verket rna i framtida srerlig rekne med Jonsvatnet som ba,sseng. Det rna derfor bli lagt en ny hovedledning herfra, og et nytt tidsmessig renseanlegg rna bli bygd. De nye ledningene rna bli satt i samband med Estenstad-verket ved hjelp av st0rre pumpeverk og h 0ydebassenger som delvis skal l0se av de gamlet trykkreduksjonsventilene. En rna dessuten rekne med at en ny st0rre hovedledning rna f0res fram over Steinan-Utleira og ned til Nidarvoll. Fordelingsnettet rna sj0lsagt og bli bygd ut etter hvert som nye boligstmk kommer til. Byasen rna f3. vann fra Lersj0vassdraget, og her rna en arbeide sammen med Trondheim kommune. For de h0gre deler av Byasen rna en bruke st0rre pumpeverk og bygge nye trykkreduksjonsbasseng for a fa h0velig trykk i fordelingsnettet. De nye planene for den videre utbygging vii bli utarbeidet i sa.mband med ny Lersj0ledning. Trondheim kommune har bevilget til ny Lersj0ledning som trulig vii bli ferdig i Kloakker. Kloakkledningene i Strinda gar na dels inn i Trondheim bys' 394

124 kloakknett og dels til Nidelva og Ladebekken. Etter hvert som byggevirksomheten eter seg utover, og nye gater blir lagt, rna ogsa kloakknettet bygges ut. Strinda kommune vii derfor na utover fa store utgifter til kloakkledninger. - Boligbygginga har na nadd h0gdedrag som tvinger Strinda til a ga andre veger med kloakkledningen, saledes til Bmsetbekken og videre til Ladebekken som na blir gjenlagt i kulvert, et arbeid som na blir utf0rt av Trondheim og Strinda kommuner i fellesskap. Gjenlegging av Bmsetbekken er ogsa i gang. Begge disse arbeider vil bli fortsatt nar de n0dvendige pengel0yvinger er gitt. Videre rna legges store kloakkledninger som rna f0res fram enten til sj0en eller til Nidelva. For Byasens vedkommende vii den nye utbygging langs Grakallbanen og srerlig for den 0verste del av Byasen gj0re det n0dvendig a bygge flere st0rre kloakker heilt ned til Nidelva. Der hvor kloakker blir lagt ned i samband med ny gate og gar inn i gateanlegget, rna huseierne refundere kommunen heile utgiften. Men de fleste st0rre kloakker blir ikke bygd i forbindelse med nye gater, og der rna kommunen ta utgiften med kloakkledningene. Huseierne betaler i dette tilfelle en tilknytningsavgift pa kr. 100,- - en gang for aile. BRANNVESENET VED OVERKONDUKT0R JOHN SKAARVOLD Strinda brannkommune ble opprettet i 1931 og kom som en naturlig f01ge av den sterke tilvekst kommunen hadde hatt omkring byen. Men saka har en liten forhistorie. Den 14. juli 1893 fikk landet en lov med palegg om at hver kommune skulle opprette et skogbrannvern med brannsjef og ellers med mannskapsstyrker som var n0dvendig. Strinda var ikke med en gang villig til a f0re igjennom en slik ordning, for her var jo sa lite skog og det ble forhandlet om saka. Forhandlingene f0rte til at Strinda omkring 1920 oppnevnte skogbrannsjef og organiserte skogbrannvern. Den f0rste skogbrannsjef var savidt vites ingeni0r og gardbruker S. S. Klingenberg. Hvert 3. ar 395

125 kloakknett og dels til Nidelva og Ladebekken. Etter hvert som byggevirksomheten eter seg utover, og nye gater blir lagt, rna ogsa kloakknettet bygges ut. Strinda kommune vii derfor na utover fa store utgifter til kloakkledninger. - Boligbygginga har na nadd h0gdedrag som tvinger Strinda til a ga andre veger med kloakkledningen, saledes til Bmsetbekken og videre til Ladebekken som na blir gjenlagt i kulvert, et arbeid som na blir utf0rt av Trondheim og Strinda kommuner i fellesskap. Gjenlegging av Bmsetbekken er ogsa i gang. Begge disse arbeider vil bli fortsatt nar de n0dvendige pengel0yvinger er gitt. Videre rna legges store kloakkledninger som rna f0res fram enten til sj0en eller til Nidelva. For Byasens vedkommende vii den nye utbygging langs Grakallbanen og srerlig for den 0verste del av Byasen gj0re det n0dvendig a bygge flere st0rre kloakker heilt ned til Nidelva. Der hvor kloakker blir lagt ned i samband med ny gate og gar inn i gateanlegget, rna huseierne refundere kommunen heile utgiften. Men de fleste st0rre kloakker blir ikke bygd i forbindelse med nye gater, og der rna kommunen ta utgiften med kloakkledningene. Huseierne betaler i dette tilfelle en tilknytningsavgift pa kr. 100,- - en gang for aile. BRANNVESENET VED OVERKONDUKT0R JOHN SKAARVOLD Strinda brannkommune ble opprettet i 1931 og kom som en naturlig f01ge av den sterke tilvekst kommunen hadde hatt omkring byen. Men saka har en liten forhistorie. Den 14. juli 1893 fikk landet en lov med palegg om at hver kommune skulle opprette et skogbrannvern med brannsjef og ellers med mannskapsstyrker som var n0dvendig. Strinda var ikke med en gang villig til a f0re igjennom en slik ordning, for her var jo sa lite skog og det ble forhandlet om saka. Forhandlingene f0rte til at Strinda omkring 1920 oppnevnte skogbrannsjef og organiserte skogbrannvern. Den f0rste skogbrannsjef var savidt vites ingeni0r og gardbruker S. S. Klingenberg. Hvert 3. ar 395

126 skulle velges brannsjef og brannmestre med varamenn. Det ble satt opp inngaende regler for ordninga, og det val' bi. a. fastsatt at hver arbeidsflilr mann val' pa tilsigelse pliktig til a ta del i slokningsarbeid. Nar det gjaldt alminnelig ildebrann val' det b'uffet en avtale mellom Norges Brandkasse og Trondheim brannvesen om utrykking til Strinda i tilfelle brann. Dessuten val' det visstnok i 1922 truffet avtale direkte mellom de to kommuner om samarbeide. Vi skal ogsa nevne at kommuneingenilill'enes landsforbund ut gjennom 1920-ara arbeidde en del med dette sp"rsmalet om interkommunalt samarbeid ved ildebrann. Omkring 1927 fikk Strinda kommune skriv fra Trondheim kommune med krav pa kr. 30, Pl'. ar for utrykning til Strinda. Tidligere val' alle utrykninger til Strinda fra byen betalt av assuranseselskapene nar utrykningen val' rekvirert av lensmannen i Strinda. Dette kravet fra byen tvang Strinda til a finne en brukbar ordning for huseierne og kommunen med omsyn til brannvern. En komite ble derfor oppnevnt av Strinda formannskap med det oppdrag a legge fram forslag om ordning av eget brannvesen for Strinda eller fa i stand en overenskomst med Trondheim. Inn i komiteen ble valgt herredsingenililr Y stgard, disponent Einar Janssen og overkonduktlilr John Skarvold. De utrykninger Trondheim hadde hatt til Strinda etter avtale med brannselskapene hadde gjennomsnittlig vrert pa kr til 1500 Pl'. ar Den godtgjlilring byen na forlangte val' derfor sa stor at en for alvor matte tenke pa egen brannstasjon. Kommunens eiendom Llilseth pa Tempe val' et sted som det kunne bli tale om. En kom likevel til at en fikk pl'0ve forhandling med Trondheim. Komiteen ba derfor om at byen matte oppnevne en komite som en kunne forhandle med. Dette ble gjort, og valgt ble brannsjef Halvorsen, lagniann Blom og Karl T"mmeras. Komiteene ble enig om en overenskomst unntatt sp"rsmalet godtgj0relse. Strinda-komiteen b0d kr. 5000,00 mens byens forhandlere holdt fast ved det opprinnelige krav. Ordflilreren i Strinda, kjlilpmann Jonas KaarbfJ, tok sa opp direkte forhandling med ordflilrer og radmann i Trondheim, og resultatet ble kr ,00 kontant Pl'. ar. 396

127 Ved en tilfredsstillende ordning av brannvesenet "her i kommunen kunne det vrere rimelig at brannkontingenten til Norges Brandkasse ble nedsatt, og komiteen tok opp forhandling ogsa med brannkassen. Da dette forte til et positivt resultat, kunne komiteen sende til Strinda formannskap utgreiing datert 4. mai 1931 hvor resultatet av forhandlingene med Norges Brandkasse og forslag til en blivende ordning av Strinda brannvesen ble lagt fram. Norges Brandkasse hadde gatt med pa en reduksjon i brannpremien pa 20 % for den tettere og 15 % for den mere apne og derfor gunstigere tariferte del i det utvidede byggebelte. Norges Brandkasse var dessuten villig til a gi et tilskott til slokningsmidler og branntelegraf pa kr ,00 og et l!m til Strinda pa kr ,00 til 41j2 % rente som skulle betales tilbake pa 10 ar m:ed kr. 5000,00 pro ar. Komiteen foreslar: Brannloven 15. august 1908 gjores gjeldende for Strinda byggebelte som" blir egen bramikommune. S0knad herom blir a sende departementet. Utgiftene ved stmkets brannvesen blir a likne ut pa huseierne. For eiendommer som ikke er trygdet i Norges Brandkasse, skal det holdes takst etter regler herom i lov av 17. juni Der rna bli arlig brannsyn vedkommende piper og ildsteder i brannkornrnunen. Brannsjef og stedfortreder og brannmester ma tilsettes i brannkommunen. Det er forutsatt at dette blir bistillinger. Reservemannskaper i de forskjellige stmk utskrives i henhold til brannloven. Branntelegraf for stmket Tempe-R0nningsbakken monteres i tilknytning til Trondheim branntelegraf. Mindre slangestasjoner pa Ranheim, Selsbakk og L0seth oppf0res. Den siste danner ogsa reservestasjon i tilfelle stor brann i byen sa Trondheim brannvesen ikke plikter a m0te pa Strinda ved samtidig brann der. Stasjonen pa Ranheim utstyres med en brerbar motorspmyte. Tvungen feining innf0res. Komiteen setter sa opp budsjett, bade anleggsbudsjett og arlig driftsbudsjett og foreslar at brannskatten blir satt til kr. 0,45 pro 1000,00 kr. assuransesum. 397

128 Utredning med forslag er underskrevet av 1. Ystgaard, Einar Janssen og John Skaarvold. I forholdet til byen skal vi merke oss : Ved brann i Strinda brannkommune rykker Trondheim brannvesen ut med minst 5 mann og materiell som antas n0dvendig. Er det samtidig stor brann i byen, kan brannvesenet der ikke avsta folk og materiell til Strinda. Det er Trondheim brannsjef som avgj0r om hjelp kan skaffes. Strinda kommune skaffer en passende tohjulet motorspr0yte og en brerbar motorspr0yte som oppbevares i hovedbrannstasjonen og holdes i orden av Trondheim brannvesen. Godtgj0relsen til Trondheim for utrykninger betales med kr ,00 pro ar.. Brannkummer og hydranter som h0rer til Strinda vannverk holdes i orden av Strinda kommune. Strinda brannkommune bekoster og utf0rer branntelegraf i tilslutning til byens branntelegraf som samtidig matte bli bestemt. Vedlikeholdet faller pa Strinda, men pr0ving og utbedring av mindre skader tar byens brannvesen seg avo Overenskomsten skulle vrere uoppsigelig i 5 ar, men etter den tid skulle det vrere gjensidig oppsiingsfrist pa ett ar. Avtalen som var utformet i 7 punkter, var underskrevet av Abraham Halvorsen, Einar Janssen, Chr. Biom, John Skaarvoid, Karl T0mmeras og 1. Y stgard. Huseierne i brannkommunen valgte til medlemmer av brannrepresentantsakpet f0lgende: Jonas Kaarb0, O. Hagensli, John Skarvold, P. Stokstad og J ohan Rian. Som brannstyre ble valgt: P. C. Stokstad, Tellesb0 og John Skaarvold. - Medlemmer av styret ellers var politimester og brannsjef - begge sj0lskrevne. I m0te i representantskapet 24. juni 1932 ble herredsingeni- 0ren tilsatt som brannsjef med gjensidig oppsiingsfrist av 3 maneder, og avdelingsingeni0ren for Strinda vegvesen ble valgt som stedfortredende brannsjef. Tvungen feining. F0r det ble truffet noen fast ordning med tvungen feining ble f0rt forhandlinger med departementet og Norges Brandkasse om hvor ofte det skulle feies pro ar. I Strinda meinte en 398

129 at 2 ganger var nok da koking med elektrisk str0m na var alminnelig. Den andre parten holdt pa 5 ganger. Resultatet ble 4 ganger. Representantskap og styre ble satt utenfor i 1942, men kom igjen i Av endringer som er kommet til i de seinere ar skal nevnes: I 1941 ble avgiften til byen satt opp til kr ,00 pro ar. I 1947 ble satt faste grenser for hvor langt ut i Strinda byens brannvesen hadde plikt a m0te til slokningsarbeid. Grensene ble f0lgende: Byasen: Mot vest til Trondheim bymark inntil Kyvannet, derfra langs bekken fra Kyvannet til Lerelva og videre langs denne til Nidelva. Lade: Mot nord til fjorden sa langt som til grensa mellom Ranheim 0stre og Ranheim lille, derfra rett syd 500 m, videre i rett linje til flaggstanga pa Overvik, derfra i rett linje til veikrysset mellom den nye og gamle Jonsvannsveg til vegkrysset ved Vegskillet, videre i rett linje til hovedbygningen pa nedre Stubban og derfra i rett linje til Nidelva sa langt mot syd som Siuppens grense gar. Samtidig med denne grenseregulering og med diverse andre avtaler ble Strinda vederlag til byen satt opp til kr ,00 pro ar. Skulle Strinda 0nske utrykning i et enna videre omrilde, vii det fere med seg auka vederlag. Denne siste avtalen er gjort gjeldende for 3 ar og kan sia bli oppsagt med ett ars varsel. Strinda brannkommune star seg godt 0konomisk. Den begynte med en gjeld pa kr ,00, men er na gjeldfri og har lagt opp en etter forholdene pen formue som kan komme vel med ifall en skulle komme til a ga over til a fa eget brannvesen for Strinda. Budsjettet viser sterk stigning av utgiftene i de ara som har gatt. Ferste budsjettaret hadde en sluttsum pa kr ,00. Budsjettet for har har en sluttsum pa kr ,00. Arsaken til denne stigning er dels h0gre 10nninger, st0rre vederlag til Trondheim og dessuten en del utvidinger. 399

130 STRINDA POLITI VED OVERBET JENT ODIN BJ0RNEBO Polititjenesten i Norges bygder har fra alders tid voort utf0rt av lensmennene. Dette er framleis det vanlige. Hvor en bygd grenser opp til en by, og det oppstar tettbebyggelse ved grensen, medf0rer det 0kte folketall at det blir 0ket politiarbeide. Da lensmennene personlig ikke rakk over alt arbeidet, matte de til sette lensmannsbetjenter og 10nne disse Sj01. Strinda herred med sine tre sokn: Lade, Byasen og Bratsberg var et typisk eksempel, Overbetjent Odin BjliJrnebo idet Lade sokn grenser 0PP til Trondheim by fra Ladehammeren i 0st til Nidelva i S0r, og Byasens sokn fra Nidelvas s0rlige bredd ved Marienborg. Malvik sokn tilh0rte ogsa Strinda herred heilt til 1. januar 1891, da soknet i henhold til kongelig resolusjon av 15. november 1890 ble utskilt fra Strinda til eget herred. Pa Lademoen i Lade sokn oppsto det i 1870 og 1880 ara en tettbebyggelse. Det var ikke alltid den fredeligste befolkning som bodde der. Fra 1. januar 1893 ble Lademoen skilt ut fra Strinda og lagt under Trondheim, derved ble Strinda lensmann lettet for en masse politiarbeide. Utviklingen gikk fram ned raske skritt. Ganske snart oppsto det en ny tettbebyggelse i stmkene R0nningsbakken, Bakaunet, Blusuvollsbakken, Valene og Tempe. Videre ble det tettbebyggelse i industristmkene Ranheim og Selsbakk. Hva Lademoen tidligere hadde voort, et tilholdssted for tatere og 10se eksistenser, sa opptok Tempe denne arven, og 0ket ar- 400

131 yen jevnt utover ara. Politiarbeidet oket sa sterkt at det ikke var Ii vent.e at lensmannen av egne midler kunne tilpliktes a holde tilstrekkelig politistyrke. Fra 1911 kan en s i at Strinda politi tar sin begynnelse. Lensmann C. Dahl i Strinda fikk Strinda kommune til a bevilge en arlig sum av kr. 200,00 til en politibetjent, som skulle bo pa Tempe og ha virket sitt der. Som politibetjent ble tilsatt vognmann Carl Haugen. Det sa seg sjol at den Hi.ge lonna ikke ga betjenten tilstrekkelig okonomisk underhold. Han matte rokte sitt egentlige erverv, vognmannsforretningen f0rst og fremst. Som det alltid har hett, sa het det ogsa her, at nar det trengtes politi, sa var det ingen a fa fatt i. Tettbebyggelsen og folkemengden 0kte stadig. Sporsmalet om et fast politi var ikke til a komme forbi. Lensmann C. Dahl fikk Strinda formannskap og herredstyre til a beslutte at det skulle bevilges 10nn til en fast tilsatt politibetjent, som bare skulle utfore detektiv og ordenstjeneste. Og i mars 1915 fant denne beslutning sted, hvoretter stillingen ble avertert. Lonnen ble satt til kr. 1600,00 om a ret. Etter innstilling fra Strinda formannskap og herredstyre tilsatte politimesteren i Uttmndelag den 15. desember 1915 sersjant Odin Bj0rnebo som politibetjent i Strinda. Dette var begynnelsen til det faste korps. Strinda politi. Den lste verdenskrig fra august 1914 til i november 1918, og etterkrigstida fra 1919 til 1922 ga en eventyrlig konjunktur med utrolig fortjeneste. Byggevirksomhet og industri hadde blomstringstid. So. kom nedgangstida fra 1923 til 1928, og herunder den meget vanskelige tida 1923 til Hadde oppgangstida fort med seg mer politiarbeid, sa ga nedgangstida ikke noe etter i sa mate. Forbudstida med smug ling i stor stil av aile varearter, srerlig spirituosa og tobakk, satte i sving et skred av ulovligheter over heile landet. F olkemengde og saksantall steg voldsomt. I 1910 var folkemengden 7754.» 1935»» 22,508. Fra 1928 til 1936 hadde saksantallet steget fra 801 til Bevilgningene til politi var heile tida utilstrekkelig, men en fikk klare seg sa godt en kunne med et fatallig manns kap. Stri l1da Bn:debok

132 En hitsetter f01gende oppstilling: 15. desember 1915 politibetjent Odin Bj0rnebo. 1. september 1925 politibetjent Konrad Eidsmo. 1. juli 1928 ble det en st0rre utvidelse, idet politibetjent Bj0rnebo ble forfremmet til f0rstebetjent, og det ble 2 betjenter til foruten politibetjent Eidsmo, nemlig : Politibetjent Bjarne Glads0 og Gustav Grut. I oktober 1932 s0kte G. Grut avskjed, idet han ble tilsatt som lensmann i B0rsa og Skaun. I hans sted som politibetjent ble tilsatt Reidar Dahl, fra 5. oktober Korpset var na pa 4 mann og ble i sin helhet 10nnet av Strinda kommune. Fra 1. juli 1928 oppebar betjentene skyss og kostgodtgj0relse pa sine t jenestereiser. Det ble uniformsplikt. Etter reglementet var t0yet av blatt kl rede. Jakken var uten belte, uten synlige knapper foran, kraven var oppstaende med gull vaktmesterband rundt kanten, skulderklaffer med samme slags band rundt kanten, samt gradsbetegnelse med romertall. Huen var av blatt klrede med et bredt gullband rundt. Foran et skilte med det norske vapen samt inskripsjonen : Strinda politi. Skiltet endte oven til med en knopp av messing. Vinterkappen var ogsa av blatt klrede. Den var litt innsvinget i ryggen, foran 2 rader med 10veknapper, 8 i hver rad, skulderklaffer som pa jakken. Benklrerne va r av samme sort t0y, uten paspoiler. Fra 1. januar 1937 gikk alt politi over til a bli en statsfunksjon, hvorfor politiet ogsa ble 10nnet av staten. Strinda politi ble utvidet til 6 mann, idet det ble tilsatt 2 politikonstabler, nemlig Nils Eidsmo og Kare F anes. F0rstebetjent Bj0rnebo ble forfremmet til overbetjent. Og fra 1. juli 1938 ble korpset utvidet til 7 mann, idet det ble tilsatt en politikonstabel til, nemlig Sverre Lauglo. I og med at politiet gikk over til staten, matte det ogsa bli ensartet uniform for hele landet. Inntil 1. juli 1938 hadde Strinda politikorps statt under Strinda lensmann som nrermest overordnet og leder av korpset og dets arbeide. Men fra denne dato ble Strinda politi utskilt fra Strinda lensmannsdistrikt og lag t direkte under politimesteren i Uttr0ndelag. Korpset som tidligere hadde hatt 402

133 sine kontorrom sammen med lensmannen, fikk na egne kontorer i samme gard som Uttmndelag politikammer, nemlig i Prinsens gate 2 a. Overbetjent Bjornebo ble leder av korpset, som na besto av 7 mann. I grunnen var korpset for litet i forhold til herredets folkemengde og arbeidsbyrde, men ved skarp konkurranse ved ansettelsene ble det bare utsokte folk som ble tilsatt. Samarbeidet var det best mulige. AIle var besjelet av en vilje, nemlig a vrere folkets tjenere. Politiet loste sine mange oppgaver pa den maten at de hadde heile folkets tillit. Den 9. april 1940 bmt de tyske armeer inn over Norge, og vi hadde krig i landet heilt til 8. mai Dette ble en hard tid for Strinda politi. Til tross for den okede mengde av nye arbeider som okkupasjonen forte med seg, var det ikke mulig a fa flere folk tilsatt. Korpset anstrengte seg til det ytterste og arbeidet natt og dag. Det ble liten og ingen hvile. Nazistene sokte flere ganger med lokking og trusler a fa korpset nazifisert. Egentlig kan en vel gjerne si at korpset val' under et stadig press, men ogsa her holdt korpset sammen, ikke en eneste gikk inn i nazipartiet. Nazistene lot oss ogsa fa f0le dette. Den 16. august 1943 ble politibetjentene Konrad Eidsmo og Bjarne Gladso, samt politikonstablene Sverre Lauglo og Kare Fanes arrestert av det tyske sikkerhetspoliti og sendt til Falstad konsentrasjonsleir. Politibetjent Gladso ble alvorlig syk og sendt til Levanger sykehus. De ovrige 3 ble i slutten av des ember 1943 transportert, sammen med en masse andre politifolk fra andre korps, til Danzig i Tyskland. De kom ikke til bake for etter frigjoringa. Hva disse 3 sammen med de 0vrige fangne politifolk matte gjennomga av lidelser er ubeskrivelige. Politikonstabel Lauglo ga ved hjemkosten sin mening tilkjenne i folgende ord: «Gud gi at norske politimenn aldri ma fornedre seg til a behandle sine medmennesker pa den maten vi hal' sett andre bli behandlet». Nazistene fant pa a forandre alt mulig. Saledes matte de ogsa gjore forandringer med Strinda politi. Fra 1. juli 1943 ble det innfort ny uniform etter moddel av det tyske politi med Quislings nazimerke foran i huen. Den 16. mars 1944 gjorde ministerpresidenten vedtak om at Strinda politi skulle overf0res til 403

134 Trondheim politidistrikt fra 1. april Seinere ble den endelige sammenslutning fastsatt till. juli Selve overflyttinga til Trondheim politikammer fant sted den 1. august Det var med en beklemmende f01else som rev hardt i hjerter0ttene a matte finne seg i at Strinda politi ble tilintetgjort pa denne mat en. Korpset var bygget opp m0ysommelig og smatt. Na ble heile verket revet vekk. De igjenvrerende politimenn: Bj0rnebo, Dahl, N. Eidsmo ble plasert i forskjellige avdelinger innen Trondheim politikorps. Korpset kunne intet foreta seg under nazistyret, men holde seg avventende inntil tyskerne var drevet ut av landet. Det ga et svakt hap om a kunne fa komme tilbake til sitt eget korps igjen, og fa det gjenopprettet. Dette svake hapet ble det imidlertid intet avo Ved kgl. res. av 18. april 1947 ble det fastsatt at Strinda politi skulle slaes sammen med Trondheim politikammer. Om denne ordningen, politimessig sett, vii vrere bra eller ikke, far det bli historiens sak a avgj0re. For oss funksjonrerer som mot var vilje matte finne oss i sammenslutningen, er det ikke alltid lett. L\DUSTIUELL YIRKSO_\I LlET I STIU~DA I bind II i bygdeboka er ei forholdsvis utf0rlig utgreiing om industri i Strinda som var grunnlagt i eldre tid. Her nevner vi ganske kort om industrielt arbeid som na er i gang. Vi kan da begynne med Statsbanelles verksteder pa Marienborg, som ble flyttet dit i 1919 og som da hadde 220 mann i arbeid. Na er der 586 mann. Verkstedene har 236 motorer pa tilsammen 1519 hestekrefter. - 2 dampkjeler. FyZlw ts reljarasjonsvetksted som sorterer under vegvesenet, ligger i nrerheten av Marienborg. Det begynte i 1928 med 4 arbeidere og har na Strinda ingeni0tvesen) kommunalteknisk atbeid. Hadde i arbeidere, na 135.

135 Trondheim politidistrikt fra 1. april Seinere ble den endelige sammenslutning fastsatt till. juli Selve overflyttinga til Trondheim politikammer fant sted den 1. august Det var med en beklemmende f01else som rev hardt i hjerter0ttene a matte finne seg i at Strinda politi ble tilintetgjort pa denne mat en. Korpset var bygget opp m0ysommelig og smatt. Na ble heile verket revet vekk. De igjenvrerende politimenn: Bj0rnebo, Dahl, N. Eidsmo ble plasert i forskjellige avdelinger innen Trondheim politikorps. Korpset kunne intet foreta seg under nazistyret, men holde seg avventende inntil tyskerne var drevet ut av landet. Det ga et svakt hap om a kunne fa komme tilbake til sitt eget korps igjen, og fa det gjenopprettet. Dette svake hapet ble det imidlertid intet avo Ved kgl. res. av 18. april 1947 ble det fastsatt at Strinda politi skulle slaes sammen med Trondheim politikammer. Om denne ordningen, politimessig sett, vii vrere bra eller ikke, far det bli historiens sak a avgj0re. For oss funksjonrerer som mot var vilje matte finne oss i sammenslutningen, er det ikke alltid lett. L\DUSTIUELL YIRKSO_\I LlET I STIU~DA I bind II i bygdeboka er ei forholdsvis utf0rlig utgreiing om industri i Strinda som var grunnlagt i eldre tid. Her nevner vi ganske kort om industrielt arbeid som na er i gang. Vi kan da begynne med Statsbanelles verksteder pa Marienborg, som ble flyttet dit i 1919 og som da hadde 220 mann i arbeid. Na er der 586 mann. Verkstedene har 236 motorer pa tilsammen 1519 hestekrefter. - 2 dampkjeler. FyZlw ts reljarasjonsvetksted som sorterer under vegvesenet, ligger i nrerheten av Marienborg. Det begynte i 1928 med 4 arbeidere og har na Strinda ingeni0tvesen) kommunalteknisk atbeid. Hadde i arbeidere, na 135.

136 Fjceremsfossen kommunale kraftselskap har 47 mann. har 11 mann. Nedre L erfos kraftstasjon Skipsmodelltanken -- - H 0gskolen) med bygging og pmving av skipsmodeller. Begynte 1939 og hadde da 16 arbeidere, i 1946 var det 31 arbeidere, 45 motorer pa 200 hestekrefter. Strinden T egzverk) MohoIt, startet Se bind II, s. 525 f. Verket har na 40 arbeidere og 16 motorer pa tilsammen 294 hestekrefter. A js Trondhjem sementst0peri) Nardo nordre. Begynte i 1910 med 9 arbeidere. Har na 29 arbeiddere og 7 motorer. Ranhe'i,m Papirfabrikk. Se bind II, s. 496 f. Fabrikken har na 500 arbeidere. A (S Trondh jem Papir- og pappfabrikk) SeZsbakk. Startet Se bind II, s. 517 f. Fabrikken har na 34 mann og dessuten 16 motorer pa 146 hestekrefter. har 2 mann. 0vre Fors0kets mozze JalwbsU m0zle startet 1937 med 1 mann, na 3 mann, N obo fabrikker) Lade, startet 1904 a. 05. Har 248 arbeidere og 150 motorer med tilsammen 400 hestekrefter. Foki herm etikkfabr-ikk pa Lade ble startet i 1916 og hadde da 105 arbeidere. Under krigen ble fabrikken delvis 0deIagt fordi den var i vegen for fly som skulle til eller fra flyplassen pa Lade. Na embalasjefabrikk med 7 arbeidere. En del av bygningen er leid bort til et firma med fabrikasjon av betongplater. 405

137 Ranheim forbruksfor ening med bakeri og p01semakeri. Startet 1916 med 2 arbeidere, n il 8. Dropsfabr-ikken «Alfa».> Gl. Kongeveg. Begynte 1926 med 4 arbeidere og har nil 7. Gaute ncer-ingsmiddelindustri) Charlottenlund, fra Har nil 19 arbeidere. L eer og Wibe) mineralvannfabrikk, Stavne, startet i 1947 med 3 arbeidere. Brakstad skofabrikk) Innherredsvegen 83. Begynte 1943 med 9 arbeidere. Har na 17. Str-inda tr-eindustri (treskofabrikk), Moholt, som begynte i 1918 med 2 arbeidere, har nil 5. S. Jakobsens skomakerverksted) Ranheim. Startet i 1906 med 2 arbeidere og har nil 5. A x el Sellgren) Leangen, veveri av m0belstoffer m. v. Begynte i 1826 med 2 a 3 arbeidere. Har n il 17. L einums snekker- o.q t1'eskjcetervetksted) Selsbakk, begynte i 1917 med 2 mann, har nil 9. H0yems mrtazlvarefab1'ikk) Selsbakk, begynte i 1925 med 2 mann og har nil 6, Br0drene H ansens smedfon'etning) R0nningsbakken, begynte i 1932 med 2 mann og har nil 3. Ole L arsells smi.e og bilverksted) Bj0rkmyr, begynte i Har nil 4 arbeidere. L eangen stansefabr'ikk og m ekanisk verksted) begynte i 1947 med 6 mann og 10 motorer. Auto Servis) Ragnhilds gate, bilreparasjon, 5 mann, Lade, 2 mann, 406 Nilsens laketingsvetksted)

138 Egil Lovolds lakeringsverksted, Bj0l'kmyr, 2 mann. Byu,sen 'tyh:' t u, l Z ljt(~p e ri begynte i 1925, hal' 3 mann. Brodrene Solhang A IS snek k erverksted startet 1947 med 5 mann. [( vamrnen sa.ndtak tok til i 1930 med 4 mann, hal' na 14. M. [(leveland shoddifabrikk, f. t. Leangen, hal' 6 mann. Strinda torvstr0fabrikk, Stein an, hal' 3 mann. Gilde fabriklce,' ved Dalen blindeskole, malerolje, stal'tet 1947 med 8 arbeidere. Det er dessuten 16 sagbruk i Strinda, i Bratsberg og ved J onsvatnet, med 3 til 5 mann ved hvert bruk. 407

139 Byassida sett fra Berg. I forgrunnen litt av HfJgskolen, Valene og Tempe. Utsikt fra Hoem. Til hfjyre renovasjonsverket, til venstre Tempe.