NORSK ALMENNINGS RETT

Transkript

1 LORENTS RYNNING BIDRAG TIL NORSK ALMENNINGS RETT BIND III/IV UNIVERSITETSFORLAGET

2 BIND III. INNHOLD 72 Ordene "en hver" i NL og kan ikke tas bokstavelig, men må forståes som enhver vedkommende eller bruksberettiget 1 73 "Enhver som boer der" = enhver oppsitter på de gårdene som almenningen tilligger av alders tid Spesielt om betydningen av ordet "der" i NL Ordet "tilligger" Kjente lovboken et spesielt gårdsbegrep i landboretten og navnlig i ålmenningsretten? Positive opplysninger om størrelsen av gårdene på lovbokens tid Kan ordet "Gaards Brug" i NL og NL bety "til gjerde" eller gjerdefang? Eldre teori angående uttrykket "Gaards Brug" i NL Den rent sproglige oppfattelse av ordet gaardsbrug Lovbokens, samt eldre og yngre rettskilders terminologi forsåvidt angår gaard og gjerde, brug samt gaardsbrug Særskilt om den positive side av betydningen av ordet "Gaards Brug" i NL Særskilt om fortolkningen av NL Kan uttrykksmåten i auksjonskondisjoner vedkommende salg av de kongelige almenninger eller i skjøtene på disse påberopes som et bevis for, at ordet "Gaards Brug" i NL er oppfattet som ensbetydende med gjerdefang? Kan rentekammerskrivelse av 28. septb og rentekammerpromemoria av 21. septbr påberopes til støtte for den oppfatning, at "Gaards Brug" i NL betyr gjerdefang? 78

3 VIII 86 Autentiske fortolkninger fra vedkommende regjeringskollegium samt andre uttrykk fra kompetent hold for den praktisk gjeldende rettsoppfatning i det 18. årh. angående ordet "Gaards Brug" Høyesteretts dom av 9. mars 1861 i Rt s. 259 flg., særlig s. 261, går enstemmig ut fra den oppfatning, at "Gaards Brug" i NL ikke er synonymt med gjerdefang. - Under "Gaards Brug" antas å være innbefattet almenningsved og vannledninger Belysning av den påstand, at man ikke setter et genus ved siden av et species Belysning av den påstand, at lovkonsipistene skulle ha misforstått eldre lovgivning, når de har benyttet ordet "Gaards Brug" i NL Kan lagmann Lauritz Christensens dissenterende votum påberopes som bevis for, at retten til å hugge i ålmenningsskog var en allemannsrett? Spesielt om rett til brenneved i almenningsskog Den negative side av betydningen av ordene "til Gaards Brug" i NL Positive opplysninger om gårdenes størrelse på lovbokens tid iflg. matrikulekstrakter for tiden Om litteraturforkortelser se Bind II.

4 BIND I V. INNHOLD 94 Begrepet gård i bonderettslig forstand 1 95 Det av lovboken angitte øyemed, at almenningsretten skal tjene til gårds bruk, er også fastholdt av den senere lovgivning Spesielt om rydningsplasser og deres rett i ålmenning Det vesentlige Vil gjennomførelsen av den regel, at et almenningsberettiget bruk må kunne ernære en familie lede til vilkårlighet? I en rekke forhold har lovgivning og administrasjon ned gjennom tidene tillagt den omstendighet, at vedkommende landeiendom kan ernære en familie, rettslig relevans 28 I. Ved bortbygsling av rydningsplass i ålmenning etter NL og i almenningsretten overhodet 28 a. Overhofrettens dom av 19. april b. Skrivelse av 5. mars 1881 til Hadelands almenningsstyre fra formannen i Utskift - ningskommisjonen for de Hadelandske almenninger 31 c. Høyesteretts dom av 1891, Rt s. 313, er bygd på den lovforståelse, at eiendommen skal yte det vesentlige til familiens underhold 31 d. Høyesteretts dom i Rt s. 559 flg e. Flere almenningsstyrer på Hedemarken har i henhold til rundskriv fra stiftamtmann Gram fulgt den anvisning som ble gitt av Høyesterett ved dommen av 1891 og Statens ved Landbruksdepartementet følger den fremdeles 34

5 II. Som et vesentlig kriterium i leilendingsforhold 34 III. NL IV. Plakat av 24/ V. Ved fordelingen av visse eldgamle grunnbyrder som sorenskrivertoll, sundtoll, bropenger o.fl. 37 VI. Ved utvisning av boplasser i Finnmarken 38 VII. Den nu opphevde lov av 27. juli 1896 (nr. 14).. 38 VIII. Lov av 12. mars 1920 nr IX. I lovgivningen om odels- og åsetes -retten 39 a. Forordn. av 14/4 1769, odelsloven av 26/ b. Ordet "jord" i odelslovens 1 er en levning fra våre eldste lover, hvor det bruktes i betydning av "gård", og det må her forståes på samme måten, jfr. 14, 15, 16, 20 og c. Odelsrettens grunn og øyemed. Kritikk av Brandts ordfortolkning 43 d. Spesielle bemerkninger til lov nr. 1 av 16. juli post 2. Forarbeidene er basert på en sammenblanding av Odelsretten med boligsaken, homepstead-ordningen, hvis formål er å skaffe egne hjem for arbeidere i by og på land 45 X. Som programpost til det norske jordbruk 52 I moderne dansk lovgivning Ålmenningsrettens forhold til matrikuleringen. Ikke ethvert bruk som er matrikulert er almenningsberettiget. - Matrikuleringsprotokoller er ikke hjemmelsdokumenter. Deres upålitelighet Noen fra lovbokens og de senere lovers landborettslige gårdsbegrep avvikende rettsdannelser ved gyldig sedvane eller alders tids bruk (opinione juris) lot seg ikke påvise for Høyesterett i Nordmennenes ubekjentskap i flere henseender til almenningenes rettsforhold etter Mangel på kontroll med bruksrettens utøvelse Misbrukens alminnelige omfang 77 A. Uttalelser i offentlige dokumenter 79 B. Belyst ved domspraksis 81

6 XI 4. Ingen uniformitet i almenningsstyrenes anerkjennelse av nye parseller som bruksberettiget Noen avvikelse fra lovens regel er ikke foregått gjennom et tilstrekkelig langt tidsrom og heller ikke opinione juris Fortsettelse: Kan eldre dommer påberopes til støtte for Høyesteretts hovedbetraktning? Rt s Tomosaken Rt s. 425 flg. - spesielt s. 431, angående Kvalen i Nordre Fron Rt s Eidsvoll-saken Rt s Romedal-saken Det faktiske jordbruksbegrep Er det fra et rettslig synspunkt forsvarlig, at det skal stå i en enkelt hugstberettigets makt vilkårlig å forøke bruksrettighetenes antall til de øvrige, eldre medhugstberettigedes skade? Skoglovens 36. Plenumsdommen i Rt s Resymé Hva kreves for at Høyesterett skal kunne fastslå en annen rettsoppfatning enn den som ligger til grunn for dommene i Hadelands- og Romedals-sakene? Avsluttende bemerkninger 138 Etterskrift 140