Modul 1.0 Reglementer, våpen og vedlikehold

Transkript

1 Modul 1.0 Reglementer, våpen og vedlikehold Hovedpunkter; Historikk og organisering Sikkerhet og praktisk behandling av våpen Våpentyper, øvelsesprogram og klasseinndeling Utstyr for rifleskyting Vedlikehold Modulmål Gi deltakerne en kort innføring i Norges Skytterforbund historie og organisering. Gjennom teoretisk og praktisk opplæring skal kursdeltakerne lære sikker opptreden på banen, og håndtering av våpen og ammunisjon etter gjeldende bestemmelser. Historikk og organisering Teori Skytesammenslutninger har funnet sted siden middelalderen. Skytekonkurranser var populære i Sentraleuropa og i Magdenburglekene. I 1387 var premien til den beste bueskytteren en jomfru. Utviklingen av luntelåset i begynnelsen av 1400-tallet gjorde at skytteren kunne holde øye på målet samtidig som våpenet ble avfyrt. Dette var et viktig skritt i utviklingen av kruttvåpen for målskyting, og den første dokumenterte konkurransen med slike såkalt arkebuser ble holdt Rifler ble vanlig alt på 1500-tallet. I Norge startet organisert skyting i det sivile så vidt man kjenner til med Det Bergenske Skydeselskap i 1769, deretter fulgte Kristian Augusts venner i Christiania i Deretter følger Skydeselskapet Skarpskytten i 1849 som fortsatt eksisterer. Det første Skytterforbundet Centralforeningen for Utbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug ble startet i 1861 og er en forløper for Norges Idrettsforbund. Centralforeningen var i stor utstrekning ledet av offiserer og sto politisk til høyre (for kongemakten). Under den store politiske konflikten som førte til innføringen av parlamentarismen i Norge i 1880-årene, dannet Venstresiden organisasjonen Folkebevæbningen i Dette året ble også Inntrøndelag og Namdalens folkevæpningssamlag stiftet på et møte i Levanger, som det første samlaget i landet.

2 Ola Five ble valgt til formann. Slike samlag ble etter hvert stiftet over hele landet, og det stod i mot Centralforeningen. Folkebevæbningen skulle forsvare det folkevalgte Stortinget og kravet om parlamentarisme. Som kjent vant Stortinget fram i denne saken og Parlamentarismen ble innført i Stortinget bevilget støtte både til Folkevæpninga og Centralforeningen, men innså etter hvert at denne striden var uheldig. I 1893 slo Stortinget disse to organisasjonene sammen til Det frivillige Skyttervesen (DFS). Det viste seg snart at DFS ikke så det som sin oppgave å drive med skyting internasjonalt hvor det stort sett ble drevet Sportskyting som Lerdue øvelser, løpende Hjort, Miniatyrgevær og Pistolskyting, i tillegg til DFS-type skyteformer som Fri-gevær og Arme-gevær. Samtidig kom idrettsbevegelsen med en bestemmelse i 1923 som krevde at man måtte være medlem av UIT (nå ISSF) for å kunne delta internasjonalt. Norsk Avdeling av den Internasjonale Skytterunion (NAIS) ble derfor stiftet 5. mai 1923 for å ivareta den formelle internasjonale representasjonsretten. På grunn av politiske motsetninger, ble Arbeidernes Idrettsforbund dannet i 1924 og de hadde et Centralutvalg for Skyting som drev med miniatyrgevær. I 1925 ble Norges Sportskytterforbund stiftet og i 1928 ble Norges Miniatyrskytter Forbund stiftet, men det var fortsatt NAIS som representerte internasjonalt. Etter krigen fikk man et samlet Norges Skytterforbund som omfattet alle sportsskytterlag og arbeiderskytterlagene som et særforbund i Norges Idrettsforbund. DFS lagene var ikke med i denne sammenslutningen. Det nye forbundet ble dannet 5. juli Senere har det kommet til en rekke nye forbund som alle organiserer skyting i diverse former. Disse er Norsk Forbund for Praktisk Skyting, Norges Jeger og Fiskerforbund, Norsk Svartkruttunion, Norsk Metallsilhuettforbund, og Scandinavian Western Shooters. I tillegg er skiskyting organisert under Norges Skiskytterforbund.

3 ISSF International Shooting Sport Federation NIF Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité ESC European Shooting Confederation NSR Nordic Shooting Region Norges Skytterforbund Forbundstinget Forbundsstyret Fagkomité Lerdue Fagkomité Pistol Fagkomité Rifle 20 skytterkretser Idrettskretser Fagkomité Viltmål Komité Opplæring 570 klubber/lag ca medlemmer IR Idrettsråd (ett i hver kommune) 56 særforbund

4 Sikkerhet og praktisk behandling av våpen Hovedpunkter: NSFs ordensregler og sikkerhetsregler Lov om skytevåpen og ammunisjon Sikkerhet og praktisk behandling av våpen Hovedpunkter: NSFs ordensregler og sikkerhetsregler Lov om skytevåpen og ammunisjon Teori Norges Skytterforbunds ordensregler og sikkerhetsregler Sikkerhetsaspektet innen skyting og våpenbehandling er et omfattende og grunnleggende tema for enhver skytter, og trenere og instruktører har et spesielt ansvar når det gjelder å overføre sikre vaner og rutiner i omgang med våpen og ammunisjon til sine utøvere. Alle nye medlemmer skal få en grundig innføring i sikkerhetsreglene før de begynner å skyte. Ordensregler (2.1.1 Fellesreglementet) 1. Utenom stevner og organisert trening skal banen benyttes kun av medlemmer av bruksrettigde klubber. 2. Det er strengt forbudt å skyte med våpen og ammunisjon som banen ikke er godkjent for, eller som kan være farlig for andres eller egen sikkerhet, eller som er egnet til å skade banens innretninger. 3. Skytingen skal foregå i de stillinger og etter de program og regler som gjelder for vedkommende skytegren. Det er forbudt å skyte mot blikkbokser, flasker med mer. 4. Det skal herske orden og disiplin på standplassen. Unødig bråk og høyrøstet tale er ikke tillatt. 5. Alkohol må ikke nytes på skytebanen. Heller ikke må noen møte til skyting under påvirkning av alkohol eller stoffer med lignende virkning. 6. Personer som overtrer ovenstående ordensregler kan bli bortvist fra banen. I grovere tilfeller vil forholdet bli anmeldt.

5 Sikkerhetsregler (2.1.2 Fellesreglementet) 1. Våpen skal alltid behandles som om de er ladd. Ta aldri et våpen uten straks å undersøke om det er patron i kammer eller magasin. Rett aldri våpen mot noen. Hold munningen mot bakken. 2. Utstyrkontrollør, standplassleder eller jurymedlem kan ta i en skytters våpen for å kontrollere det, uten hans samtykke, men skytteren skal være til stede og vite om det. For øvrig er det forbudt å røre andres våpen uten brukerens samtykke. 3. Sikting og klikking er bare tillatt fra standplassen når ingen personer oppholder seg foran skytteren, og skytelederen har gitt ham tillatelse. Det er forbudt å løsne andre skudd innen baneområdet enn de som hører til ordinær konkurranse eller treningsskyting. Er det nødvendig å prøve om et våpen fungerer tilfredsstillende, må prøven utføres etter uttrykkelig tillatelse fra skytelederen. 4. Lading av våpen må bare skje på standplassen etter tilsigelse fra skyteleder. 5. Når skyting pågår skal anvisere og annet mannskap holde seg bak standplassen såfremt det ikke finnes skuddsikkert vern de kan benytte. 6. Skytteren er i enhver henseende selv ansvarlig for sitt våpen og forpliktet til å kjenne og overholde sikkerhetsreglene. Skytteren plikter å holde sitt våpen i orden og oppbevare våpen og ammunisjon på en slik måte at det ikke kommer uvedkommende i hende. Hørselsvern skal inngå i skytterens utstyr. 7. Hørselsvern er påbudt ved alle skytearrangementer innen NSF. Kun øreklokker er i realiteten godt nok. 8. Hvis det ved et stevne ikke er ordnet med lege som er tilstede, skal arrangøren på forhånd ha undersøkt hvorfra og hvorledes legehjelp hurtigst kan komme til stedet i ulykkestilfeller, og likeledes ha ordnet med transportmiddel for øyeblikkelig bruk. På enhver skytebane skal det finnes førstehjelpsutstyr oppbevart på et lett tilgjengelig sted. (For øvrig henvises det til Norges Idrettsforbunds Retningslinjer for lege og sanitetstjenester ved idrettsarrangement). 9. Skytelederen har myndighet til å vise bort enhver person som opptrer i strid med sikkerhetsreglene, eller som på annen måte viser uforsiktighet på banen. 10. Ordens- og sikkerhetsregler skal være oppslått på skytebanen, sammen med telefonnummer til lege. Sikkerhet og funksjonshemmede skyttere Når det gjelder sikkerhet og skyting for døve og fysisk funksjonshemmede, er det noen momenter som bør nevnes spesielt. Som for all annen aktivitet på skytebanen må sikkerheten settes i høysetet. Med denne kategorien skyttere på standplassen er det enkelte ting som du som trener må tenke på. Når det gjelder døve skyttere er det svært viktig at man forsikrer seg om at de har forstått kommandoen som blir gitt. Dette gjelder både når de skal skyte og ikke minst når de skal stoppe. Her er det viktig ikke bare å si stopp men du må forsikre deg fysisk om at de har forstått kommandoen og sikret og / eller tømt våpenet.

6 Dersom det skulle oppstå utilsiktede situasjoner er det ikke sikkert at det er skytterens feil. Det kan være at du som trener / leder ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til utøverens manglende hørsel. For de fysisk funksjonshemmede skytterne kan det by på problemer med å holde munningen mot skiva til en hver tid. Særlig i forbindelse med lading av våpenet, vil det kunne oppstå forhold som gjør at munningen peker for eksempel oppover mot taket. Det er viktig at du som trener retter blikket spesielt mot de som ikke holder munningen mot skiva hele tiden. I slike tilfeller er det viktig at en på et tidlig stadium i innlæringen av skytestillinger lærer utøverne at sikkerheten til treningskamerater, konkurrenter, funksjonærer og tilskuere blir ivaretatt tilstrekkelig. Når det gjelder sikkerhet, har vi overhodet ikke noe slingringsmonn. Her må alle parter være med å bidra til en sikker gjennomføring av trening og konkurranser. Lov om skytevåpen og ammunisjon I Våpenloven, Lov om skytevåpen og ammunisjon mv av 9. juni 1961 med senere endringer samt Justisdepartementets forskrifter om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon av 25. januar 1963 med senere endringer, finner du en rekke bestemmelser som har med sikkerhet å gjøre. Her har vi tatt med noen av bestemmelsene som gjelder sikkerhet, og anmoder deg om å selv å skaffe deg loven og studere den videre. 7 Den som vil kjøpe våpen eller på en annen måte erverve skytevåpen eller våpendeler, må ha tillatelse av politimesteren. Tillatelse gis av politimesteren på søkerens bosted eller hvis søkeren ikke har bopel i riket av politimesteren på oppholdsstedet. Tillatelse kan bare gis edruelige og pålitelige personer som har behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen, og som ikke av særlige grunner kan anses som uskikket til det. Tillatelse kan ikke gis til personer under 18 år. Unntak kan i særskilte tilfeller gjøres for personer under 18 år, men over 16 år, der våpen kan oppbevares av verge eller annen person som fyller de alminnelige krav til tillatelse. Tillatelse til å erverve revolver eller pistol eller deler av slike våpen gis ikke til personer under 18 år. (Normalt er det en 21 års grense for å erverve revolver eller pistol.) Kongen kan gi forskrifter om skytterorganisasjoners og andre juridiske personers erverv av skytevåpen og våpendeler. Forskriften til Våpenloven sier: Man har kun adgang til å erverve våpen som er tillatt benyttet til program administrert av det/de forbund søker er medlem av 8 Enhver som vil eie eller inneha skytevåpen, skal ha tillatelse fra politimesteren (våpenkort).

7 9 Våpenkortet skal på forlangende av politiet vises frem for kontroll. Våpeninnehaveren skal alltid ha med seg våpenkort eller utlånserklæring når han bærer eller fører meg seg skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon. 10 Politimesteren kan tilbakekalle våpenkort hvis innehaveren ikke er edruelig og pålitelig eller ved særlige grunner kan anses som uskikket til å erverve skytevåpen. Våpenkort kan tilbakekalles også hvis innehaveren ikke lenger har behov for eller annen rimelig grunn til å ha skytevåpen. 11 Dersom det ikke er satt vilkår som nevnt i 8 første ledd tredje punktum, kan den som har våpenkort overlate våpenet til en annen person i inntil 4 uker. Revolver eller pistol kan dog aldri overlates til andre med mindre Kongen har bestemt noe annet. 13 Den som vil kjøpe eller på annen måte erverve ammunisjon, må ha tillatelse fra politiet Kongen har gitt særlige regler om skytterorganisasjoners formidling av ammunisjonskjøp for sine medlemmer. 27 Skytevåpen eller en vital våpendel, samt ammunisjon, skal oppbevares forsvarlig nedlåst. Skytevåpen skal under transport være tømt for ammunisjon og sikret mot at det kommer på avveie. Forskriften til Våpenloven sier: Hvis man har flere enn fire registreringspliktige rifler og/eller hagler i husstanden, er det fra 1. september 2000 krav om at våpnene eller en vital del av disse skal oppbevares i FG-godkjent våpenskap. For registreringspliktige pistoler/ revolvere, hel- og halvautomatiske rifler, gjelder kravet om våpenskap fra første våpen 28 Kongen kan fastsette regler for kontroll med og godkjenning av skytebaner, herunder hvorledes en skytebane skal anlegges og utstyres. 29 Ingen må overdra eller overlate skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon til personer under 18 år uten særskilt samtykke fra vedkommende politimester. Slikt samtykke kan ikke gis når vedkommende er under 16 år. Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at slike gjenstander, uten særskilt samtykke fra vedkommende politimester, overlates personer under 18 år til kortvarig bruk under forsvarlig tilsyn, forutsatt at foreldrene eller den som har omsorgen for vedkommende samtykker i det. Forskriften til Våpenloven sier: Utlån av revolver eller pistol (deler av slike våpen) kan bare foretas på skytebane til bruk der vedkommende dag. Utlån av pistol og revolver kan i forbindelse med deltakelse i regionale mesterskap og skandinaviske regionale stevner og i nasjonale og internasjonale stevner (EM, VM og NM) foretas for

8 inntil 14 dager til personer med våpenkort for pistol og revolver. Foregår stevnet/mesterskapet i utlandet, kan utlån skje for inntil 30 dager. 33 Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder, hvis ikke overtredelsen rammes av et strengere straffebrud. Gjelder overtredelsen 27 b annet ledd eller ulovlig innføring, avhendelse eller erverv av skytevåpen eller ammunisjon, kan bøter eller fengsel i inntil 2 år anvendes. Er overtredelse som nevnt i første ledd annet punktum grov, kan bøter eller fengsel i inntil 4 år anvendes. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på hva slags og hvor mange våpen overtredelsen gjelder eller om handlingen av andre grunner er av særlig farlig eller samfunnskadelig art. Medvirkning straffes på samme måte. Tenk alltid sikkerhet! Det er du som skytter som er den viktigste faktoren for sikkerhet. Øvingsoppgaver Diskuter spørsmålene under først i grupper, og deretter i plenum. 1. Er det viktig å kjenne til innholdet i reglementene? 2. Hvem bør kjenne innholdet i reglementene? 3. Hvilke bestemmelser styrer erverv av våpen? 4. Du sitter i klubbhuset og ser at din kamerat har fått seg et nytt våpen. Han har gått på toalettet, og du har veldig lyst til å ta en titt nærmere på våpenet. Hva gjør du? 5. Du er på trening med en av dine kamerater. Hun har kjøpt seg et nytt våpen og rekker det til deg for at du skal kjenne på det gode avtrekket. Hvordan forholder du deg? 6. Du er på klubbstevne. Når kan du lade våpenet? 7. Før det er sagt start i en konkurranse, tar du noen tørravtrekk mot din egen skive. Hvordan vurdere du dette sikkerhetsmessig? 8. Når kommandoen STANS gis, hva gjør du?

9 9. Du har ikke egen rifle, men skal delta på et distriktsmesterskap i 60 skudd liggende på 50 meter i en annen by. Hvordan går du frem for å låne våpen? 10. Hva kan konsekvensen være av brudd på ordens- eller sikkerhetsbestemmelsene under skyting? 11. Du er midt i en konkurranse og finner ut at du må på toalettet. Hva gjør du? 12. Tenk over din egen situasjon. Hvordan oppbevarer du våpenet i hjemmet, på reiser, under trening og konkurranser? Kan dette forbedres? Våpentyper, øvelsesprogram og klasseinndeling Hovedpunkter; Våpentyper og ammunisjon Øvelsesprogram Klasseinndeling for ungdom Klasseinndeling for funksjonshemmede skyttere Våpentyper og ammunisjon Teori Miniatyr Miniatyrgevær benyttes til 15 og 50 meter skyting. De mest brukte merkene er Walther, Sauer, Anschutz og Feinwerkbau. I miniatyrgevær skytes det med ammunisjon kaliber.22.(5,6 mm). Patronen består av en vokset blykule og en hylse som kruttet ligger i. I bunnplaten, langs kanten ligger tennsatsen. Dette er grunnen til at patroner av denne type kalles randtenningspatroner. Miniatyrgevær (eller salonggevær som det tidligere ble kalt) skytes som sagt med kaliber.22. Det finnes våpen både med og uten magasin. For skyting i Norges Skytterforbund benyttes kun våpen uten magasin/enkeltskudds skyting. Miniatyrgevær finnes i ulike versjoner. Tidligere var det to hovedgrupper, standardgevær og frigevær. I dag er standardgeværet kun til trening og til nybegynneropplæring, mens frigeværet benyttes av viderekommende og av konkurranseskyttere (se Reglementet for Rifleskyting).

10 Luft Luftgevær benyttes til skyting på 10 meter. De mest brukte merkene er Walther, Anschutz og Feinwerkbau. I luftgeværene brukes små blykuler i kal 4,5 mm. Konkurranseskyttere benytter spesielt utplukkede kuler (finale match), mens nybegynnere kan benytte lavere kvalitetsgrupper (Sport eller Match). Våpenet skytes som sagt på 10 meter. Det finnes i dag 2 hovedgrupper. Det er de manuelle modellene, som drives av at skytteren selv komprimerer luften(ved å benytte våpenets ladearm). De nyere modellene er basert på at kulen drives ut av våpenet ved hjelp av trykkluft fra en patron/beholder montert under fremre del av våpenet. Beholderen må fylles med jevne mellomrom, og en bør derfor ha en dykkerflaske tilgjengelig på skytebanen/klubblokalene. Spesielle manuelle pumper finnes også. Disse er transportable og kan lett pakkes i skytterens bag, og gjør det mulig for skytteren å kunne ha nok trykk i patronen/beholderen til enhver tid. Under flytransport er det ikke tillatt å frakte trykkluftvåpen med trykk i patronene. Det finnes flere ulike fabrikat/modeller av de ulike våpentypene. Dette betyr at de ikke ser helt like ut. Det som er vesentlig er at du som trener/leder kan skille luftvåpen fra miniatyrgevær. Dessuten bør du vite hvordan sikringen og mekanismen fungerer på et våpen kaliber m Her er det større variasjon mellom de ulike modellene som blir benyttet. Inndelingen i frigevær og standardgevær finnes på disse avstandene. Eks halvmatch 300 meter med standardgevær og helmatch 300 meter med frigevær. 60 skudd liggende 300 meter skytes også med frigevær. Ammunisjonen som benyttes er av kaliber 6mm og oppover til 8 mm. Patronen består av en helmantret kule og en hylse med krutt. I bunnen sitter en tennhette (i midten). Siktemidler På konkurransevåpen i NSF har alle gevær et forsikte og et baksiktet. Disse er konstruert for å holde siktene(diopterhullet) i rett posisjon. På bildet ser vi følgende; Øverst oppe til venstre: Baksikte. Øverst oppe til høyre: Forsikte. Nederst til høyre: Hullkorn: Jernkorn.

11 Forsiktet I forsiktet kan det være et hullkorn i metall eller plast i ulike størrelser. Hullkornet kan ved et enkelt grep skiftes ut etter som ytre forhold endres eller skytteren varierer ulike skivetyper og avstander. På 10 meters avstand vil et hullkorn på mellom 3,6 og 4,2 mm kunne brukes. Godstykkelsen bør ikke være for stor. Anbefalinger bør være at godset ikke skal være tykkere en 1/3 del av hullet. En individuell tilpasning av hullstørrelse er likevel nødvendig. Skytterens øye, synsinntrykket og trenerens erfaring vil kunne være avgjørende for valget (NB! Tilpasningen må gjøres på nytt for hver skytebane som benyttes). Baksiktet. Hensikten med baksiktet er å holde på plass det ordinære diopterhullet eller irisblenderen. Irisblenderen gir en trinnløs justering av hullet fra eks 0,8 mm til 2,5 mm. For å dra nytte av dioptervirkningen, er hullstørrelse på under 1,25 mm å anbefale. På nye mikrometer baksikter er det mulig å tilte siktet. Det medfører at dersom skytteren kanter våpenet, kan dette rettes opp ved at siktet likevel står vannrett. Det samme kan gjøres på forsiktet, og skytteren behøver da ikke å ta hensyn til at han kanter våpenet når justering utføres på siktet (dersom våpenet er kantet og diopteret ikke er tiltet opp i vannrett stilling, vil sideskruen ikke gi sideveis forskyvning etc.) Irisblender (kan plasseres i baksikte). Siktejustering Skytes det flere gode skudd etter hverandre på samme sted i skyteskiven, er det bra skyting og det defineres som et skuddbilde. Hvis samlingen av skudd sitter i midten, er det ingen grunn til å korrigere siktet. Sitter imidlertid samlingen et annet sted, er

12 det tid for å korrigere dioptersiktet. Det finnes en skrue for høydejustering og en for sidejustering. På et luftgevær-diopter trengs det normalt 5-6 knepp justering pr strek på luftgeværskiven. Eksempelvis er samlingen av skudd i 8èren til høyre, må det justeres knepp. Hvor mange knepp som skal til for å flytte siktebildet inn i blinken, avhenger av hvilke modell diopter som benyttes. På nye mikrometerdiopter er det dobbelt så mange knepp pr mm som på gamle modeller (se instruksjonsheftet som tilhører våpenet). Øvelsesprogram Rifleskytingen i Norge er fordelt på 2 organisasjoner, Norges Skytterforbund og Det Frivillige Skyttervesen. Våpentypene er som definert nedenfor og et typisk ISSF konkurransevåpen er vist på figuren (Standard og Luftrifle). RIFLER Luftrifler 4,5 mm(.177) 3,4 Finkalibrede 5,6 mm(.22) 1,2,5,6,7,8,12 Grovkalibrede inntil 8 mm 9,10,11 1 N 15 m 30 skudd miniatyrgevær (skytes med finkalibret sport eller fririfle) 2 N 15 m 45 skudd miniatyrgevær 3 OL 10 m 40 skudd luftrifle stående kvinner 4 OL 10 m 60 skudd luftrifle stående menn

13 5 50 m 60 skudd liggende finkaliber Fririfle menn. Sportsrifle kvinner 6 N 50 m 3x20 skudd menn jr + kvinner jr 7 50 m 3x20 skudd Sportsrifle kvinner og kvinner junior. 20 skudd liggende 20 skudd stående 20 skudd knestående 8 50 m 3x40 skudd Fririfle menn senior og menn junior. 40 skudd liggende 40 skudd stående 40 skudd knestående m 3x20 skudd Grovkaliber standardrifle 20 skudd liggende 20 skudd stående 20 skudd knestående m 3x40 skudd Grovkaliber fririfle 40 skudd liggende 40 skudd stående 40 skudd knestående m 60 skudd liggende Grovkaliber standardrifle og fririfle 12 N 50 m 30 skudd liggende Finkaliber. Ungdom.

14 Klasseinndeling for ungdom For de minste er det leken som skal stå i sentrum, og skytevåpen er ikke en naturlig del av leken. Det er opptil klubbene selv å bestemme hvilken aldersgrense de skal ha for medlemskap, men vi anbefaler å vente til man er minst 10 år, og det bør selvfølgelig skje under svært kontrollerte former. På den andre siden er det svært viktig at barn og unge får et naturlig og riktig forhold til våpen og skyting som idrett som en motvekt til det som presenteres i media som dataspill, blader/magasiner og ikke minst tv og video. Oversikt over klasser for barn og ungdom: Klasse U12: Barn og ungdom fra og med det året de fyller 11 år og til og med det året de fyller 12 år. Klasse U13: Det året skytteren fyller 13 år. Klasse U14: Det året skytteren fyller 14 år. Klasse U16: Ungdom fra og med det året de fyller 15 år til og med det året de fyller 16 år. Klassene JM (Junior Menn) og JK (Junior Kvinner): Ungdom fra og med det året de fyller 17 år til og med det året de fyller 20 år. I klasse U12, U13 og U14 skal det skytes sittende med anlegg. Rifleøvelser for ungdom i vanlige åpne stevner: 10m luftrifle U12 - U14 skyter 30 skudd sittende med anlegg. Skytetid 35 min + 15 min forberedelsestid (klargjøring og prøveskudd). U16 skyter 30 skudd stående. Skytetid 40 min + 15 min forberedelsestid (klargjøring og prøveskudd). Funksjonshemmede skyttere t.o.m. 14 år konkurrerer i U12 U14 etter samme regler som øvrige skyttere. Funksjonshemmede skyttere i alderen år konkurrerer i de ordinære SH-klassene, avhengig av klassifisering. 15m finkaliber fririfle U12 - U14 skyter 30 skudd sittende med anlegg og/eller 30 skudd liggende. Skytetid 45 min. inkludert prøveskudd. U16 skyter 30 skudd stående. Skytetid 50 min. inkludert prøveskudd. Funksjonshemmede skyttere t.o.m. 14 år konkurrerer i U12 U14 etter samme regler som øvrige skyttere. Funksjonshemmede skyttere i alderen år konkurrerer i de ordinære SH-klassene, avhengig av klassifisering. 50m finkaliber fririfle U12 - U16 skyter 30 skudd liggende. Bruk av rem tillatt. Skytetid 35 min min forberedelsestid. U16 skyter 3 x 10 skudd knestående, liggende og stående. Skytetid 80 min + 15 min forberedelsestid (liggende og knestående med støtte av rem). Funksjonshemmede skyttere t.o.m. 14 år konkurrerer i U12 U14 liggende etter vanlige regler, eller sittende i stol/rullestol med valgfri støtte. Funksjonshemmede skyttere i alderen 15/16 år konkurrerer i U16 liggende etter vanlige regler, eller

15 sittende i stol/rullestol med støtte i henhold til ordinære SH-relger og klassifisering. 200/300 grovkaliber: U12 - U16 skyter 30 skudd liggende. Skytetid 35 min + 15 forberedelsestid. U16 skyter 3 x 10 skudd (knestående, liggende og stående). Skytetid 80 min + 15 min forberedelsestid (liggende og knestående med støtte av rem). Landsstevnet for Rekrutter og Rekrutteringsskyting I tillegg arrangeres Landsstevnet for Rekrutter i Pistol og Rifle i alle ungdomsklassene. Landsstevnet arrangeres normalt i mars/april. Rekrutteringsskyting gjennomføres hele året. Rekrutteringsskyttere skyter 30 skudd med luftrifle og miniatyrrifle. Se klassene under. Åpen rekrutt: Jenter og gutter t.o.m. det året de fyller 10 år. R12: Jenter og gutter f.o.m det året de fyller 11 år og t.o.m. det året de fyller 12 år. R13: Jenter og gutter det året de fyller 13 år. R14: Jenter og gutter det året de fyller 14 år. R15/16: Jenter og gutter f.o.m. det året de fyller 15 år t.o.m. det året de fyller 16 år. Både Landsstevnet for rekrutter og Rekrutteringsskytingen er tilrettelagt for funksjonshemmede (SH-klasser). Funksjonshemmede skyttere i klassene R-12, R- 13 og R-14 skyter i de ordinære klassene etter samme regler som øvrige skyttere Funksjonshemmede skyttere i alderen år skyter i egen SH-klasse, stående (pistol) eller sittende i stol/rullestol med valgfri støtte (pistol/rifle). Mer informasjon om Rekrutteringsskytingen og Landsstevnet for Rekrutter finnes på Klasseinndeling for funksjonshemmede skyttere Det er ikke nødvendig å ha noen medisinsk klassifisering for å kunne trene i en klubb eller et lag som funksjonshemmet skytter, men alle som ønsker å delta i konkurranser må ha en medisinsk klassifisering. Det betyr at man blir vurdert og satt opp i en klasse etter hva slags funksjonshemming man har. Dette er for å få til en mest mulig rettferdig konkurransesituasjon. Klassifiseringen gjennomføres av internasjonalt godkjente klassifisører. Det er tre klasser for funksjonshemmede skyttere: SH 1 som er klassen for de skytterne som har tilnærmet normal styrke i armer og overkropp. SH 2 er klassen for de skytterne som må ha hjelp av en støtte for å kunne skyte. SH3 er klassen for de skytterne som er blinde eller sterkt svaksynte.

16 Et viktig moment i forbindelse med klassifiseringen er sikkerhet. Ved klassifiseringen må man bevise at man er i stand til å håndtere våpenet på en forsvarlig måte. Ved klassifisering får man et klassifiseringskort med informasjon om hvilken klasse man tilhører og hvilke hjelpemidler som kan brukes under konkurransen. Se for øvrig NSFs hefte «Skyting for funksjonshemmede» for mer informasjon om skytestillinger, klasser og program for funksjonshemmede. De øvrige klassene for voksne og veteraner kan leses i fellesreglementet. Utstyr for rifleskyting En nybegynner trenger kun et godt våpen for å treffe blink. En viderekommende skytter og en konkurranseskytter er avhengig av mer utstyr. Spesielt gjør dette seg gjeldende når skytteren skal skyte stående. Det er imidlertid vesentlig at det finnes et minimum av utstyr i klubber og lag, slik at de som prøver skyting for første gang får låne gevær, hørselvern, pannebånd, hanske og evnt (brukt) skytejakke. Det finnes mye brukt utstyr hos etablerte skyttere og noe av dette kan helt sikkert samles inn og brukes i laget. En orientering om hva som kreves av utstyr på ulike ferdighetstrinn og i ulike skytestillinger, bør gis til foreldre og skyttere så tidlig som mulig.

17 Utstyr for rifleskyting Luftrifle for skyting på 10 meter. Ammunisjon for luftvåpen. Miniatyrrifle for skyting på 15 og 50 meter. Detaljer De nyere modellene er basert på trykkluft. Som ammunisjon brukes blykuler kal 4,5 mm. Blykuler kal 4,5 mm. Våpen vanligvis med en boltmekanisme. Finnes med og uten magasin. Sittende med støtte Klubbvåpen brukes i starten. Ulike modeller kan benyttes. Bokser a 500 stk. Klubbvåpen, gjerne standardrifle. Stående Knestående Liggende Klubbvåpen og private våpen av ulike modeller benyttes. Standardkule r og etter hvert testede kuler. Standardrifle og fririfle, evt. også Sauer uten rem. Ammunisjon for miniatyrskyting. Ammunisjon kaliber.22 (5,6 mm). (ranntenning) Ammo kjøpes på trening. Klubbammo eller individuelt innkjøpt og testet. Skytejakke Skytterundertøy Genser Skytebukse Belte/Seler Skytehanske Hørselsvern og ørepropper. Laget av canvas og skinn. Finnes i ulike utgaver og størrelser. Rimelige, ferdigsydde jakker fra ca 1500 kr. Gjerne superundertøy eller ullundertøy. Over undertøysettet benyttes en genser eller en strikket (skytter) jakke. En skytebukse er laget av canvas og skinn. Finnes i ulike utgaver og størrelser. Rimelige modeller fra kr 1000,- Belte på skytebuksen skal være 7cm bredt. Skinnhanske med polstring. Finnes i ulike modeller og størrelser. For beskyttelse av indre og ytre øre. Nødvendig når det skytes med kal.22. Ikke tillatt for sittende skyttere T-skjorte eller tynn genser kan brukes. Genser eller jakke for å isolere mot canvasen i skytejakken. Ikke tillatt for sittende skyttere Benyttes ikke Benyttes for å skåne venstre hånd. Ørepropper/ hørselvern benyttes. Støtter mage og rygg, og gir stabilitet i stilling. Holder remmen i posisjon og gir støtte til albue/skulder. Holder remmen i posisjon og gir støtte til albuene og friksjon i skulderen. Super- eller skytterundertøy anbefales å ha innerst mot huden. Genser eller jakke for å isolere mot canvasen i skytejakken. Stabiliserer mage/rygg korsettet og hoften. Holder buksen på plass. Bidrar til stab. av mage/rygg korsettet. Støtter stillingen, isolerer mot helen. Benyttes for å holde buksen på plass. Benyttes for å skåne venstre hånd. Ørepropper/ hørselvern benyttes. Brukes av de fleste også i liggende. Ikke avgjørende.

18 Skytebriller Skytelue/ Pannebånd Briller laget for at skytteren skal kunne sett rett inn i siktet/midt gjennom brilleglasset. Lue med kort brem. Under luen festes gjerne en lapp, med maks bredde på 3 cm, for å hindre dobbeltsyn. Vanlige briller benyttes i starten. Et pannebånd med øyelapp kan benyttes. Skytebriller brukes av de fleste med korrigering ned til 0.25/0.5 Forhindrer lysreflekser og distraherende synsinntrykk. Knepølle Skytesko Sylindrisk pute av skinn eller canvas. Skytesko er laget i skinn og har solid/stabil såle. Skoen kan normalt justeres på hælen. Finnes i ulike modeller. Benyttes ikke Ikke nødvendig. Benyttes ikke Stabiliserer ankelleddet og underlaget. Legges under ankelknoken. Skoen isolerer og stabiliserer ankelleddet. Benyttes ikke Ikke nødvendig. Rem Remfeste Irisblender Treningsdagbok En skyterem er laget av ulike materialer (skinn eller syntetisk) Festes på overarmen og i remfestet. Remfestet er laget i ulike materialer/modeller og festes i skinnen som er montert på våpenets fremskjefte. Irisblender kan settes inn som erstatning for det ordinære baksiktet. Unngå justering over 1,2 mm. Finnes i ulike utgaver. Benyttes for å dokumentere og beskrive treningsøkten. Benyttes ikke. Benyttes ikke. Irisblender benyttes normalt ikke. Benyttes i liten grad. Benyttes ikke. Benyttes ikke. Avlaster arm/skulder og holder skytestilling på plass. Remfeste forbinder våpen og remmen. Avlaster arm/skulder og holder skytestilling på plass. Remfeste forbinder våpen og remmen. Irisblender benyttes for justering av baksikteåpningen. For å utvikle bevissthet om treningsoppgaver og for evaluering og refleksjon i etterkant av trening. Bag/veske Bag/veske (til utstyr og bekledning). Utstyr lånes ut i klubb. Benytt det du har, eventuelt spesialbag for skyting. Kikkert Kikkert med forstørrelse 20X. Brukes på 10/15 meter dersom banen ikke skivetrekk. Avhengig av anlegg. Avhengig av anlegg. De fleste anlegg har nå elektroniske skiver også innendørs, og da vil kikkert være overflødig. Pusseutstyr Pusseutstyr: Pussepropper/Pussesta v Rense og smøreolje. Pussestav for kal 22. For luftrifle benyttes propper. Forsiktet I forsiktet settes et hullkorn i metall/plast Str. mellom 3,6 og 4,4 mm Str. mellom 3,6 og 4,4 mm. Finnes trinnløse innsatser for forsiktet. Baksiktet og siktejustering Finnes i ulike modeller og kvaliteter. Normalt 5-6 knepp pr strek. Ulike modeller har ulik skala. Vedr justering se illustrasjon på diopteret eller i vedlagt info.

19 Anlegg/støtte Justerbar anlegg/støtte under våpenets forskjefte. Finnes i ulike utførelser Tillatt for nybegynnere i klassen sittende med støtte. Benyttes ikke. Utstyr for funksjonshemmede skyttere Reglementet for de funksjonshemmede sier at skytteren og dennes utstyr ikke skal ta mer plass enn den del av standplassen som er avsatt til den enkelte skytter. For skyttere som velger å sitte skal senterlinjen på løpet ikke være høyere enn 150 cm målt fra gulvet eller underlaget på standplassen. Alle avvik fra reglene om utstyr skal være angitt på skytterens klassifikasjonskort / startkort. Skytteren er selv ansvarlig for å skaffe tilveie det utstyret han eller hun trenger i forbindelse med en konkurranse. Naturligvis bør skytteren også benytte det samme utstyret både under trening og konkurranse. Alle deler av skytterens utstyr eller kropp, som er i berøring med gulvet eller underlaget på standplassen, må være plassert bak den oppmålte baneavstanden på standplassen. Skytebordet Bordet for de skyttere som velger å sitte kan være koblet til stolen eller være frittstående. Skytebordet må være plassert i vannrett stilling eller ha samme vinkel som gulvet eller underlaget på standplassen. Det er tillatt med en vinkel på +/- 5 grader. Bordplaten kan polstres med et komprimerbart materiale med tykkelse 2 cm. Det er ikke tillatt å ha forskjellig materiale i kontaktpunktet for hver arm eller lage hull i belegget for armene. Skytestoler Funksjonshemmede skyttere kan velge om de vil skyte fra rullestol, krakk, stol eller et sete. Alle disse former for stoler vil, bli betegnet som skytestol i forhold til reglementet. Det er begrensninger på hvor høy ryggstøtten på skytestolen kan være. Dette er av de forhold som vil bli bestemt for den enkelte skytter i forbindelse med klassifikasjonen. Mer om reglene for ryggstøtte finnes i Reglement for Funksjonshemmede.

20 Støtten Det er skyttere i klasse SH2 som kan benytte støtte. Den støtta som brukes skal være godkjent av ISCD. Det som skiller denne støtta fra den støtta som brukes i rekrutteringsklassene innen NSF er at støttene i rekrutteringsklassene er faste. ISCD - støttene er fjærbelastet. Støtta har øverst en gaffel som våpenet hviler i. Riflens balansepunkt skal avmerkes i utstyrskontrollen. Riflen skal plasseres i gaffelen på dette punktet eller innenfor et område +/- 5 cm fra balansepunktet. Hele gaffelen skal være innenfor dette 10cm brede området. Fjæra og gaffelen skal under bruk være i vertikal stilling. Støtta kan stå løs på bordet eller være satt fast på bordet. Skytebukse Skytebukse i henhold til ISSFs regler, er ikke tillatt å bruke for skyttere som sitter når de skyter. Dersom skytebukse brukes skal den helt og holdent tilfredstille ISSFs regler. Skytejakke I utgangspunktet kan alle skyttere benytte skytejakke som tilfredsstiller ISSFs regler. Det er imidlertid et viktig unntak; De skyttere som skyter sittende kan ikke ha ei jakke som er lenger enn at den rekker ned i fanget når de sitter. Jakka skal danne en vannrett kantlinje nederst når det skytes. Lydsikte Svaksynte skyttere benytter en luftrifle utstyrt med en spesiell kikkert. Denne kikkerten inneholder, eller er koblet til, en elektronisk krets, som omdanner lys til lyd. Det dannes en høyere eller lavere tone, avhengig av intensiteten til lyset på blinken. Kikkerten registrerer mengden lys som reflekterer på blinken. På denne måten blir skytteren i stand til å høre siktingen via øretelefoner. Det er ikke tillat å benytte annet sikteutstyr enn dette. Skytteren skal selv medbringe lampe. Den overførte lyden skal ikke overstige det antall decibel som man kan anta forstyrrer konkurrentene.

21

22 Vedlikehold Et våpen som blir tatt godt vare på har en levetid på mange, mange år, gjerne generasjoner. Dårlig vedlikehold kan imidlertid ødelegge det i løpet av kort tid. Våpenskjøtsel kan du lære gjennom praktisk trening det er i stor grad et holdningsspørsmål. Løpende vedlikehold kan på de fleste våpen gjøres uten at det kreves spesialverktøy for demontering. Etter demontering fjernes all fuktighet, kruttslam, kulefett, og blybelegg. Det er som regel tilstrekkelig der du kommer til med en fille. I løpet må du i tillegg benytte en spesiell børste. Vanligvis følger en slik børste med ved kjøp av våpenet. Vær spesielt oppmerksom på at man må være forsiktig ved puss av løpet, især cal..22. Puss om mulig løpet fra kammer-enden. Det er svært lett å få skader i munningen, og dette vil ødelegge presisjonen. Vær oppmerksom på at fingeravtrykk på tørt stål lett kan skape rust. Et tynt lag med olje på metallet vil motvirke dette. Aktuelt pusseutstyr: Pussestokk, som passer til kaliberet Pussefiller/propper som passer til kaliberet Bronse- eller nylonbørste, som passer til kaliberet Renseolje, nitrossolvent-olje. NB! Vær oppmerksom på at nitrossolvent er aggressivt og må pusses bort og nøytraliseres med vanlig smøreolje. Dersom man skytes med mantlet ammunisjon, bør man pusse med en egnet mantelfjerner. Vær oppmerksom på at mantelfjerner må fjernes på samme måte som nitrossolvent. Smøreolje, spesielt om våpenet blir stående ubrukt en tid, men det skal være et tynt lag. Våpen og ammunisjon bør oppbevares tørt, og helst ved normal romtemperatur. Vær også oppmerksom på Våpenlovens krav til oppbevaring av våpen og ammunisjon. Et kostbart våpen fortjener en skikkelig futteral når man skal frakte det. Mange vil ha best nytte av en koffert som også egner seg om våpenet skal sendes med fly. For pistoler finnes det både enkle stress kofferter og spesiallagde kofferter i tre. Til rifler og hagler finnes både koffertlignende, stive kasser og futteraler i lær, skai eller seilduk. Manglende puss av våpen vil etter hvert føre til at sjansen for å få en funksjoneringsfeil vil kunne bli meget stor. En bør derfor alltid se over våpenet sitt og pusse det i forkant av en konkurranse. En bør imidlertid unngå å stille i konkurranse med et helt nypusset våpen, det beste er å skyte noen få skudd etter våpenpuss også for å sjekke at alt er i orden.