Reglementer, våpen og vedlikehold

Transkript

1 Modul 1.0 Reglementer, våpen og vedlikehold Læringsmål // Gi deltakerne en kort innføring i Norges Skytterforbund historie og organisering. Gjennom teoretisk og praktisk opplæring skal kursdeltakerne lære sikker opptreden på banen, og håndtering av våpen og ammunisjon etter gjeldende bestemmelser. Hovedpunkter Historikk og organisering Sikkerhet og praktisk behandling av våpen Våpentyper, øvelsesprogram og klasseinndeling Utstyr for pistolskyting Vedlikehold

2 Historikk og organisering Skytesammenslutninger har funnet sted siden middelalderen. Skytekonkurranser var populære i Sentraleuropa, og i Magdenburglekene i 1387 var premien til den beste bueskytteren en jomfru. Utviklingen av luntelåset på begynnelsen av 1400-tallet gjorde at skytteren kunne holde øye på målet samtidig som våpenet ble avfyrt. Dette var et viktig skritt i utviklingen av kruttvåpen for målskyting, og den første dokumenterte konkurransen med slike såkalte arkebuser ble holdt Rifler ble vanlig alt på 1500-tallet. I Norge startet organisert skyting i det sivile så vidt man kjenner til med Det Bergenske Skydeselskap i 1769, deretter fulgte Kristian Augusts venner i Christiania i Deretter følger Skydeselskapet Skarpskytten i 1849 som fortsatt eksisterer. Det første Skytterforbundet, Centralforeningen for Utbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug, ble startet i 1861 og er en forløper for Norges Idrettsforbund. Centralforeningen var i stor utstrekning ledet av offiserer og sto politisk til høyre (for kongemakten). Under den store politiske konflikten som førte til innføringen av parlamentarismen i Norge i 1880-årene, dannet venstresiden organisasjonen Folkebevæbningen i Folkebevæbningen skulle forsvare det folkevalgte Stortinget og kravet om parlamentarisme. Som kjent vant Stortinget fram i denne saken, og parlamentarismen ble innført i I 1893 slo Stortinget disse to organisasjonene sammen til Det frivillige Skyttervesen (DFS). Det viste seg snart at DFS ikke så det som sin oppgave å drive med skyting internasjonalt hvor det stort sett ble drevet Sportskyting som lerdueøvelser, Løpende Hjort, Miniatyrgevær og Pistolskyting, i tillegg til DFS-type skyteformer som Frigevær og Arme-gevær. Samtidig kom idrettsbevegelsen med en bestemmelse i 1923 som krevde at man måtte være medlem av UIT (nå ISSF) for å kunne delta internasjonalt. Norsk Avdeling av den Internasjonale Skytterunion (NAIS) ble derfor stiftet 5. mai 1923 for å ivareta den formelle internasjonale representasjonsretten. På grunn av politiske motsetninger, ble Arbeidernes Idrettsforbund dannet i 1924 og de hadde et Centralutvalg for Skyting som drev med miniatyrgevær. I 1925 ble Norges Sportskytterforbund stiftet og i 1928 ble Norges Miniatyrskytter Forbund stiftet, men det var fortsatt NAIS som representerte internasjonalt. Etter krigen fikk man et samlet Norges Skytterforbund som omfattet alle sportsskytterlag og arbeiderskytterlagene som et særforbund i Norges Idrettsforbund. DFS lagene var ikke med i denne sammenslutningen. Det nye forbundet ble dannet 5. juli Senere har det kommet til en rekke nye forbund som alle organiserer skyting i diverse former. Disse er Dynamisk Sportsskyting Norge, Norges Jeger og Fiskerforbund, Norsk Svartkruttunion, Norsk Metallsilhuettforbund, og Scandinavian Western Shooters. I tillegg er skiskyting organisert under Norges Skiskytterforbund. Pistolskyting som idrett er av ung dato. På midten av 1800-tallet kom revolverne med munnladning som etter hvert ble erstattet av patronladede revolvere. De første automatpistolene ble lansert på 1890-tallet. Pistolkonkurranser med reglement kan ha startet i begynnelsen av 1800-tallet, men sannsynligvis da i privat regi. I Europa ble målskytingskonkurranser med pistol vanligere på slutten av 1800-tallet. I den norske hæren konkurrerte man med revolver på 1880-tallet. Pistolskyting for sivile ble først vanlig i Norge etter 2. verdenskrig.

3 12 ISSF International Shooting Sport Federation NIF Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité ESC European Shooting Confederation NSR Nordic Shooting Region Norges Skytterforbund Forbundstinget Forbundsstyret Fagkomité Lerdue Fagkomité Pistol 20 skytterkretser Idrettskretser Fagkomité Rifle Fagkomité Viltmål Komité Opplæring 500 klubber/lag ca medlemmer IR Idrettsråd (ett i hver kommune) 56 særforbund

4 Sikkerhet og praktisk behandling av våpen Hovedpunkter NSFs ordensregler og sikkerhetsregler Lov om skytevåpen og ammunisjon Norges Skytterforbunds ordensregler og sikkerhetsregler Sikkerhetsaspektet innen skyting og våpenbehandling er et omfattende og grunnleggende tema for enhver skytter, og trenere og instruktører har et spesielt ansvar når det gjelder å overføre sikre vaner og rutiner i omgang med våpen og ammunisjon til sine utøvere. Alle nye medlemmer skal få en grundig innføring i sikkerhetsreglene før de begynner å skyte. Ordensregler 1. Utenom stevner og organisert trening skal banen benyttes kun av medlemmer av bruksberettigede klubber. 2. Det er strengt for budt å skyte med våpen og ammunisjon som banen ikke er godkjent for, eller som kan være farlig for andres eller egen sikkerhet, eller som er egnet til å skade banens innretninger. 3. Skytingen skal foregå i de stillinger og etter de program og regler som gjelder for vedkommende skytegren. Det er forbudt å skyte mot blikkbokser, flasker med mer. 4. Det skal herske orden og disiplin på standplassen. Unødig bråk og høyrøstet tale er ikke tillatt. 5. Alkohol må ikke nytes på skytebanen. Heller ikke må noen møte til skyting under påvirkning av alkohol eller stoffer med lignende virkning. 6. Personer som overtrer ovenstående ordensregler kan bli bortvist fra banen. I grovere tilfeller vil forholdet bli anmeldt. (utdrag fra Fellesreglementet). Sikkerhetsregler 1. Våpen skal alltid behandles som om de er ladd. Ta aldri et våpen uten straks å undersøke om det er patron i kammer eller magasin. Rett aldri våpen mot noen. Hold munningen mot bakken. 2. Utstyrskontrollør, standplassleder eller jurymedlem kan ta i en skytters våpen for å kontrollere det, uten hans samtykke, men skytteren skal være til stede og vite om det. For øvrig er det forbudt å røre andres våpen uten brukerens samtykke. 3. Sikting og klikking er bare tillatt fra standplassen når ingen personer oppholder seg foran skytteren, og skytelederen har gitt ham tillatelse. Det er forbudt å løsne andre skudd innen baneområdet enn de som hører til ordinær konkurranse eller treningsskyting. Er det nødvendig å prøve om et våpen fungerer tilfredsstillende, må prøven utføres etter uttrykkelig tillatelse fra skytelederen. 4. Lading av våpen må bare skje på standplassen etter tilsigelse fra skyteleder. 5. Når skyting pågår skal anvisere og annet mannskap holde seg bak standplassen såfremt det ikke finnes skuddsikkert vern de kan benytte. 6. Skytteren er i enhver henseende selv ansvarlig for sitt våpen og forpliktet til å kjenne og overholde sikkerhetsreglene. Skytteren plikter å holde sitt våpen i orden og oppbevare våpen og ammunisjon på en slik måte at det ikke kommer uvedkommende i hende. Hørselsvern skal inngå i skytterens utstyr. 7. Hørselsvern er påbudt ved alle skytearrangementer innen NSF. Kun øreklokker er i realiteten godt nok. 8. Hvis det ved et stevne ikke er ordnet med lege som er tilstede, skal arrangøren på forhånd ha undersøkt hvorfra og hvorledes legehjelp hurtigst kan komme til stedet i ulykkestilfeller, og likeledes ha ordnet med transport-

5 14 middel for øyeblikkelig bruk. På enhver skytebane skal det finnes førstehjelpsutstyr oppbevart på et lett tilgjengelig sted. (For øvrig henvises det til Norges Idrettsforbunds Retningslinjer for lege og sanitetstjenester ved idrettsarrangement). 9. Skytelederen har myndighet til å vise bort enhver person som opptrer i strid med sikkerhetsreglene, eller som på annen måte viser uforsiktighet på banen. 10. Ordens- og sikkerhetsregler skal være oppslått på skytebanen, sammen med telefonnummer til lege. (utdrag fra Fellesreglementet) Sikkerhet og funksjonshemmede skyttere Når det gjelder sikkerhet og skyting for døve og fysisk funksjonshemmede, er det noen momenter som bør nevnes spesielt. Som for all annen aktivitet på skytebanen må sikkerheten settes i høysetet. Med denne kategorien skyttere på standplassen er det enkelte ting du som trener må tenke på. Når det gjelder døve skyttere, er det svært viktig at man forsikrer seg om at de har forstått kommandoen som blir gitt. Dette gjelder både når de skal skyte og ikke minst når de skal stoppe. Her er det viktig ikke bare å si stopp men du må forsikre deg fysisk om at de har forstått kommandoen og sikret og / eller tømt våpenet. Dersom det skulle oppstå utilsiktede situasjoner, er det ikke sikkert at det er skytterens feil. Det kan være at du som trener / leder ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til utøverens manglende hørsel. For de fysisk funksjonshemmede skytterne kan det by på problemer å holde munningen mot skiva til enhver tid. Særlig i forbindelse med lading av våpenet, vil det kunne oppstå forhold som gjør at munningen peker for eksempel oppover mot taket. Det er viktig at du som trener følger spesielt med på de som ikke holder munningen mot skiva hele tiden. I slike tilfeller er det viktig at en på et tidlig stadium i innlæringen av skytestillinger lærer utøverne at sikkerheten til treningskamerater, konkurrenter, funksjonærer og tilskuere er det aller viktigste. Når det gjelder sikkerhet, har vi overhode ikke noe slingringsmonn. Her må alle parter være med og bidra til en sikker gjennomføring av trening og konkurranser. Lov om skytevåpen og ammunisjon I Våpenloven, Lov om skytevåpen og ammunisjon mv av 9. juni 1961 med senere endringer samt Justisdepartementets forskrifter om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon av 25. januar 1963 med senere endringer, finner du en rekke bestemmelser som har med sikkerhet å gjøre. Her har vi tatt med noen av disse bestemmelsene, og anmoder deg om å selv å skaffe deg loven og studere den videre. 7 Den som vil kjøpe våpen eller på en annen måte erverve skytevåpen eller våpendeler, må ha tillatelse av politimesteren. Tillatelse gis av politimesteren på søkerens bosted eller hvis søkeren ikke har bopel i riket av politimesteren på oppholdsstedet. Tillatelse kan bare gis edruelige og pålitelige personer som har behov eller annen rimelig grunn for å ha skytevåpen, og som ikke av særlige grunner kan anses som uskikket til det. Tillatelse kan ikke gis til personer under 18 år. Unntak kan i særskilte tilfeller gjøres for personer under 18 år, men over 16 år, der våpen kan oppbevares av verge eller annen person som fyller de alminnelige krav til tillatelse. Tillatelse til å erverve revolver eller pistol eller deler av slike våpen gis ikke til personer under 18 år. (Normalt er det en 21 års grense for å erverve revolver eller pistol.) Kongen kan gi forskrifter om skytterorganisasjoners og andre juridiske personers erverv av skytevåpen og våpendeler. Forskriften til Våpenloven sier: Man har kun adgang til å erverve våpen som er tillatt benyttet til program administrert av det/de forbund søker er medlem av 8 Enhver som vil eie eller inneha skytevåpen, skal ha tillatelse fra politimesteren (våpenkort). 9 Våpenkortet skal på forlangende av politiet vises frem for kontroll. Våpeninnehaveren skal alltid ha med seg våpenkort eller utlånserklæring når han bærer eller fører med seg skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon.

6 15 10 Politimesteren kan tilbakekalle våpenkort hvis innehaveren ikke er edruelig og pålitelig eller av særlige grunner kan anses som uskikket til å erverve skytevåpen. Våpenkort kan tilbakekalles også hvis innehaveren ikke lenger har behov for eller annen rimelig grunn til å ha skytevåpen. 11 Dersom det ikke er satt vilkår som nevnt i 8 første ledd tredje punktum, kan den som har våpenkort overlate våpenet til en annen person i inntil 4 uker. Revolver eller pistol kan dog aldri overlates til andre med mindre Kongen har bestemt noe annet. 13 Den som vil kjøpe eller på annen måte erverve ammunisjon, må ha tillatelse fra politiet Kongen har gitt særlige regler om skytterorganisasjoners formidling av ammunisjonskjøp for sine medlemmer. 27 Skytevåpen eller en vital våpendel, samt ammunisjon, skal oppbevares forsvarlig nedlåst Skytevåpen skal under transport være tømt for ammunisjon og sikret mot at det kommer på avveie. Forskriften til Våpenloven sier: Alle registreringspliktige våpen eller vital del av disse skal oppbevares i FG-godkjente våpenskap (kravet om våpenskap gjelder fra første våpen. Forskriftet til Våpenloven sier: Utlån av revolver eller pistol (deler av slike våpen) kan bare foretas på skytebane til bruk der vedkommende dag. Utlån av pistol og revolver kan i forbindelse med deltakelse i regionale mesterskap og skandinaviske regionale stevner og i nasjonale og internasjonale stevner (EM, VM og NM) foretas for inntil 14 dager til personer med våpenkort for pistol og revolver. Foregår stevnet/mesterskapet i utlandet, kan utlån skje for inntil 30 dager. 33 Den som forsettlig eller grovt uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder, hvis ikke overtredelsen rammes av et strengere straffebrudd. Gjelder overtredelsen 27 b annet ledd eller ulovlig innføring, avhendelse eller erverv av skytevåpen eller ammunisjon, kan bøter eller fengsel i inntil 2 år anvendes. Er overtredelse som nevnt i første ledd annet punktum grov, kan bøter eller fengsel i inntil 4 år anvendes. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på hva slags og hvor mange våpen overtredelsen gjelder eller om handlingen av andre grunner er av særlig farlig eller samfunnsskadelig art. Medvirkning straffes på samme måte. 28 Kongen kan fastsette regler for kontroll med og godkjenning av skytebaner, herunder hvorledes en skytebane skal anlegges og utstyres. 29 Ingen må overdra eller overlate skytevåpen, våpendeler eller ammunisjon til personer under 18 år uten særskilt samtykke fra vedkommende politimester. Slikt samtykke kan ikke gis når vedkommende er under 16 år. Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at slike gjenstander, uten særskilt samtykke fra vedkommende politimester, overlates personer under 18 år til kortvarig bruk under forsvarlig tilsyn, forutsatt at foreldrene eller den som har omsorgen for vedkommende samtykker i det.

7 16 Øvingsoppgaver selvstudium (Svar på oppgavene under skal sendes inn til kursets instruktør i forkant av første kurshelg). 1. Er det viktig å kjenne til innholdet i reglementene? 2. Hvem bør kjenne innholdet i reglementene? 3. Hvilke bestemmelser styrer erverv av våpen? 4. Du sitter i klubbhuset og ser at din kamerat har fått seg et nytt våpen. Han har gått på toalettet, og du har veldig lyst til å ta en titt nærmere på våpenet. Hva gjør du? 5. Du er på trening med en av dine kamerater. Hun har kjøpt seg et nytt våpen og rekker det til deg for at du skal kjenne på det gode avtrekket. Hvordan forholder du deg? 6. Du er på klubbstevne. Når kan du lade våpenet? 7. Før det er sagt start i en konkurranse, tar du noen tørravtrekk mot din egen skive. Hvordan vurderer du dette sikkerhetsmessig? 8. Når kommandoen STANS gis, hva gjør du? 9. Du er 16 år og skal på stevne og trenger standardpistol. Hva gjør du? 10. Hva kan konsekvensen være av brudd på ordens- eller sikkerhetsbestemmelsene under skyting? 11. Du er midt i en konkurranse og må på toalettet. Hva gjør du? 12. Tenk over din egen situasjon. Hvordan oppbevarer du våpenet i hjemmet, på reiser, under trening og konkurranser? Kan dette forbedres?

8 Våpentyper, øvelsesprogram og klasseinndeling Hovedpunkter Våpentyper og ammunisjon Øvelsesprogram Klasseinndeling for ungdom Pistolskyting er den største av NSFs grener. Det er en rekke forskjellige våpentyper som benyttes til de syv forskjellige øvelsesprogrammene. Våpentyper og ammunisjon Våpentyper Kaliber Øvelser Luftpistoler 4,5 mm (.177) 3 Finkalibrede 5,6 mm (.22) 1, 2, 4, 5, 6, 7 Grovkalibrede 7,62-9,65 mm ( ) 1, 6, 7 Militærkaliber 9-11, 25 mm (-.45) 1 Det er følgende krav til avtrekksvekt og totalvekt; Våpentyper Avtrekksvekt Totalvekt Luftpistol 0,50 kg 1,50 kg Finpistol /Revolver 1,00 kg 1,40 kg Grovpistol 1,00 kg 1,40 kg Bildet viser luftpistol cal..4,5 mm. Bildet viser matchpistol kal..22 lr.

9 18 Øvelsesprogram Forklaring: N = Øvelser som skytes nasjonalt. OL= Øvelser som skytes i Olympiske leker. VM = øvelser som skytes i verdensmesterskap. 1 N Feltpistol (skyteavstand 5 70 m, feltfigurer) 60 skudd på 10 standplasser med varierende antall figurer. Finfelt.22Lr Pistol/revolver ISSF konkurransevåpen Grovfelt Pistol/revolver ISSF konkurransevåpen Militærfelt Militærpistol ikke anatomisk skjefte Revolverfelt Revolver Spesialfelt diverse kaliber diverse våpen 2 Ol Fripistol (skyteavstand 50m/25m, presisjonskive) 60 Skudd dømmes som 6 serier à 10 skudd, skytetid 90 min Fripistol 2a.22 Lr ISSF konkurransevåpen, fri lengde/skjefte Fripistol 2b.22 Lr ISSF konkurransevåpen, fri lengde/skjefte 3 Ol Luftpistol (skyteavstand 10m, luftpistolskive) 60/40 Skudd dømmes som 6 serier à 10 skudd, skytetid 75 min/50 min Luftpistol.177/4,5 mm ISSF konkurransevåpen, bestemt lengde/skjefte 4 Ol Silhuettpistol (skyteavstand 25m, silhuettskive) 60 Skudd, 2 halvmatcher à 2 serier 5 skudd på 8 sek., Ditto på 6 sek. Og ditto på 4 sek. Standardpistol.22 Lr Standard ISSF konkurransevåpen fin 5 Vm Standardpistol (skyteavstand 25m, presisjonsskive) 60 Skudd, 4 serier 5 skudd på 150 sek ditto på 20 sek og ditto på 10 sek. Standardpistol.22 Lr Standard ISSF konkurransevåpen fin 6 Vm/ol Fin/grovpistol (skyteavst. 25M, presisjons/silhuettskive) 60 Skudd, 6 serier 5 skudd press på 6 min, 6 serier 5 skudd enkeltvis duell på 3 sek. Finpistol.22 Lr Standard ISSF konkurransevåpen fin Grovpistol Standard ISSF konkurransevåpen grov 7 N Hurtigpistol (skyteavstand 25m, silhuettskive) 60 Skudd, 4 serier 5 skudd på 10 sek samme på 8 sek og samme på 6 sek Hurtigpistol fin.22 Lr Standard issf konkurransevåpen fin Hurtigpistol grov Standard issf konkurransevåpen grov NB! Skytetidene gjelder for elektroniske skiver. Dersom det benyttes papirskiver, er skytetiden lenger. Se reglementer.

10 19 Klasseinndeling for ungdom Det er opptil klubbene selv å bestemme hvilken aldersgrense de skal ha for medlemskap, men vi anbefaler å vente til man er minst 10 år, og det bør selvfølgelig skje under svært kontrollerte former. På den andre siden er det svært viktig at barn og unge får et naturlig og riktig forhold til våpen og skyting som idrett som en motvekt til det som presenteres i media som dataspill, blader/magasiner og ikke minst tv, film og internett. Klasseinndeling for ungdom er som følger Klasse U12: Barn og ungdom fra og med det året de fyller 11 år og til og med året de fyller 12 år. Klasse U14: Ungdom fra og med det året de fyller 13 år til og med det året de fyller 14 år. Klasse U16: Ungdom fra og med det året de fyller 15 år til og med det året de fyller 16 år. Klassene JM/JK: Ungdom fra og med det året de fyller 17 år til og med det året de fyller 20 år. I klasse U12 og U14 skal det skytes sittende med støtte (se bilder og forklaring av Norma-støtten i modulen om skyteteknikk). Pistoløvelser for ungdom i vanlige åpne stevner Luftpistol 40 skudd U12 skyter sittende med 2-håndsgrep. Skytetid 50 min + 15 min forberedelsestid. U14 skyter sittende med 1-håndsgrep. Skytetid 50 min + 15 min forberedelsestid. U16 skyter stående med enhåndsgrep. Skytetid 50 min + 15 min forberedelsestid. Øvrige pistoløvelser U14 og U16 skyter finpistoløvelsene i tillegg til luftpistol. I felt skytes det med begge hender i alle ungdomsklassene. Ungdom under 17 år får ikke skyte med grovkalibrede våpen. I Norgesmesterskap er det kun klasse U16 i pistol. Her skytes Luftpistol 40 skudd stående og Finpistol, Standard, Hurtig fin og Finfelt skytes som fullt 60 skudds program. I tillegg skytes det revolverfelt, spesialpistol og spesialrevolver (alle med kun kal.22lr). Landsstevnet for Rekrutter og Rekrutteringsskyting Landsstevnet for Rekrutter i Pistol og Rifle arrangeres i alle ungdomsklassene. Landsstevnet arrangeres normalt i mars/april. Rekrutteringsskyting gjennomføres hele året. Rekrutteringsskyttere skyter 30 skudd med luft- og finpistol (.22LR). Skytetid: 40 min + 15 min forberedelsestid. Åpen rekrutt. Jenter og gutter til og med det året de fyller 10 år. Ingen rangering. R12: Jenter og gutter f.o.m. det året de fyller 11 år og t.o.m. det året de fyller 12 år. Sittende med tohåndsgrep. R13: Jenter og gutter det året de fyller 13 år. Sittende med enhåndsgrep. R14: Jenter og gutter det året de fyller 14 år. Sittende med enhåndsgrep. R15/16: Jenter og gutter f.o.m. det året de fyller 15 år t.o.m. det året de fyller 16 år. Stående med enhåndsgrep. Mer informasjon om Rekrutteringsskytingen og Landsstevnet for Rekrutter finnes på Klasseinndeling for funksjonshemmede skyttere Funksjonshemmede pistolskyttere skyter i en klasse kalt SH1. Betegnelsen SH er hentet fra det engelske ordet shooting. For å kunne delta i mesterskap nasjonalt og internasjonalt i disse klassene, må skytterne ha gå gjennom en medisinsk kontroll for å bli klassifisert. I pistolskyting er det i utgangspunkt ingen forskjeller mellom skyting for funksjonsfriske og funksjonshemmede. For å kunne skyte i denne klassen må man ha en frisk arm som gjør at man kan håndtere pistolen på en sikker måte. Skytteren kan velge om han/ hun vil stå eller eventuelt sitte på en stol/rullestol. Av sikkerhetsmessige årsaker skal skyttere som bare har en frisk arm benytte en støtte for våpenet og magasinet når dette lades/fylles, dette for at våpenet hele tiden skal peke i en sikker retning. Sikkerheten går foran alt. For øvrig er skyteprogrammer og skiver akkurat samme som for skyting for funksjonsfriske. De øvrige klassene for voksne og veteraner kan leses i Fellesreglementet.

11 Utstyr for pistolskyting Det bør finnes et minimum av utstyr i klubber og lag, slik at de som prøver skyting for første gang får låne våpen og hørselsvern. Det finnes mye brukt utstyr hos etablerte skyttere og noe av dette kan helt sikkert samles inn og brukes i laget. En orientering om hva som trengs av utstyr på ulike ferdighetstrinn og i ulike skytestillinger, bør gis til foreldre og skyttere så tidlig som mulig. Skytteren er selv ansvarlig for å skaffe tilveie det utstyret han eller hun trenger i forbindelse med en konkurranse. Naturligvis bør skytteren også benytte det samme utstyret både under trening og konkurranse. Alle deler av skytterens utstyr eller kropp, som er i berøring med gulvet eller underlaget på standplassen, må være plassert bak den oppmålte baneavstanden på standplassen. Utstyr for funksjonshemmede pistolskyttere Reglementet for de funksjonshemmede sier at skytteren og dennes utstyr ikke skal ta mer plass enn den del av standplassen som er satt av til den enkelte skytter. For skyttere som velger å sitte, skal senterlinjen på løpet ikke være høyere enn 150 cm målt fra gulvet eller underlaget på standplassen. Alle avvik fra reglene om utstyr skal være angitt på skytterens klassifikasjonskort/startkort.

12 21 UTSTYR DETALJER HENSIKT Skyteklær Jakke som gir god bevegelsesfrihet, spesielt for skuldrer og armer. Beskytte for vind og regn og for å holde varmen Håndvarmer Ulike typer fra karbid til gel Holde varmen i skytehånden ved kulde utendørs Våpenkoffert Til våpen og magasin Sikker transport Bag/veske Til øvrig utstyr Alt på en plass Hørselvern Øreklokker uten mikrofoner Beskytte hørselen og gi ro for skytteren Ørepropper Forskjellige typer fra enkle til anatomiske (formet etter øret) Beskytte hørselen og gi ro for skytteren. Bekvem løsning. Plaster Pakke med ferdigklipte plaster Til å bruke på sår og gnagsår Skytelue eller pannebånd Sikkerhetsbriller Skytebriller Lue med kort brem. Lapp (30 mm bred) kan brukes for å skjerme det ikke-siktende øyet. Briller av farget eller ufarget plast Briller med justerbart glass i side og høyde. Noen merker har også muligheter for å justere styrke. Hindre dobbeltsyn. Avspenning i ansiktet ved siktingen. Beskyttelse av øynene mot krutstenk (.22) og sprettende rikosjetter (luft) Å kunne se gjennom sentrum av glasset i skytestilling. Vanlige briller brukes i starten. Sko (stående) Må ikke nå overfor ankelknokklene. Bekvemme sko som ikke kan støtte ankelen. Dagbok/logg Samle informasjon om treffbilder, innstilling av sikte mm. Kan brukes for å huske på resultat og analysere dette. Skrutrekkere, sekskantnøkler For å kunne justere reglerskruer for bla avtrekk og skjefte. Justere før og eventuelt etter utstyrskontrollen Andre verktøy Fil, rasp, kniv mm. For å kunne justere skjeftet etter oppfordring fra utstyrskontrollen. Avtrekksvekt 500 gram og 1000 gram Egenkontroll av avtrekket Svertemiddel Til å sverte forsikte og baksikte For å unngå reflekser. Instruksjonsbok For å vedlikeholde og justere riktig. Detaljer om konstruksjon og vedlikehold. Huskelapp Nøkkelord om justeringer av sikten og gjennomføring av skuddet (skuddløype). Å få bedre likhet i gjennomførelsen mellom skuddene. Stoppeklokke Flere varianter og på mobiltelefon For å holde rede på skytetiden Drikke og drikkeflaske Våpenolje Tørklapper Filtpropper Lapper, sorte og hvite Holde jevnt sukkernivå (tynn saft) under konkurransen. Til å lappe kulehull i skivene. Minske risting og holde god konsentrasjon under hele konkurransen. For å kunne bruke skiver og innstikk lenger Reservedeler Tennstempel, fjær For å kunne reparere.

13 Vedlikehold Et våpen som blir tatt godt vare på har en levetid på mange, mange år, gjerne generasjoner. Dårlig vedlikehold kan ødelegge det i løpet av kort tid. Våpenskjøtsel kan du lære gjennom praktisk trening det er i stor grad et holdningsspørsmål. Løpende vedlikehold kan på de fleste våpen gjøres uten at det kreves spesialverktøy for demontering. Etter demontering fjernes all fuktighet, kruttslam, kulefett og blybelegg. Det er som regel tilstrekkelig å rengjøre der du kommer til med en fille. I løpet må du i tillegg benytte en spesiell børste. Vanligvis følger en slik børste med ved kjøp av våpenet. Vær spesielt oppmerksom på at man må være forsiktig ved puss av løpet, især cal..22. Puss om mulig løpet fra kammer-enden. Det er svært lett å få skader i munningen, og dette vil ødelegge presisjonen. Vær oppmerksom på at fingeravtrykk på tørt stål lett kan skape rust. Et tynt lag med olje på metallet vil motvirke dette. Våpen og ammunisjon må oppbevares tørt, og helst ved normal romtemperatur. Vær også oppmerksom på Våpenlovens krav til oppbevaring av våpen og ammunisjon. Et kostbart våpen fortjener et skikkelig futteral når man skal frakte det. Mange vil ha best nytte av en koffert som også egner seg om våpenet skal sendes med fly. For pistoler finnes det både enkle stress -kofferter og spesiallagde kofferter i tre. Manglende puss av våpen vil etter hvert føre til at risikoen for å få en funksjoneringsfeil vil kunne bli meget stor. En bør derfor alltid se over våpenet sitt og pusse det i forkant av en konkurranse. En bør imidlertid unngå å stille i konkurranse med et helt nypusset våpen, det beste er å skyte noen få skudd etter våpenpuss, også for å sjekke at alt er i orden. Aktuelt pusseutstyr: Pussestokk, som passer til kaliberet Pussefiller/propper som passer til kaliberet Bronse- eller nylonbørste som passer til kaliberet Renseolje, nitrosolvent-olje. NB! Vær oppmerksom på at nitrosolvent er aggressivt og må pusses bort og nøytraliseres med vanlig smøreolje. Dersom man skyter med mantlet ammunisjon, bør man pusse med en egnet mantelfjerner. Vær oppmerksom på at mantelfjerner må fjernes på samme måte som nitrosolvent. Smøreolje, spesielt om våpenet blir stående ubrukt en tid, men det skal kun være et tynt lag.