Hakkekylling eller medieyndling?

Transkript

1 Hakkekylling eller medieyndling? - Riksavisenes dekning av Fremskrittspartiet Dette notatet undersøker pressens dekning av Fremskrittspartiet og sammenligner den med dekningen av Arbeiderpartiet og. Utgangspunktet for analysen er påstanden om at Fremskrittspartiet får mer negativ behandling i rikspressen enn de andre partiene får. kommer dårligst ut av partiene i analysen, det vil si at partiet får mer negativ dekning enn Ap og. Forskjellene mellom partiene er imidlertid ikke påfallende, og den kraftige en enkelte FrP ere har rettet mot pressen, får ikke støtte i analysen. Utgangspunktet for analysen er påstandene om at Fremskrittspartiet får mer negativ oppmerksomhet og dekning i pressen enn de andre partiene. Denne en har ikke sjelden blitt fremført av partiet selv. I forbindelse med Birkedal-saken gikk både Siv Jensen og Per Sandberg hardt ut mot pressen og anklaget den for å grafse og forhåndsdømme Trond Birkedal. Det var tydelig at de mente partiet ble dårlig behandlet av mediene. I ettertid innrømmet partiledelsen at mediehåndteringen var dårlig, og den fikk også mye for sine utsagn om mediene. De samme tonene hørte vi fra Per Sandberg i forbindelse med Hoksrud-saken. Til sa han da: Det er fordi mediene er etter oss. Når TV2 nærmest leier en privatetterforsker for å følge etter et medlem på ferie, sier det seg selv ( ). TV2 fikk mye for metodene som ble brukt i denne saken, men hvorvidt de var spesielt ute etter, forblir et åpent spørsmål. Pressens dekning av ble også gjenstand for debatt i august 2011, i forbindelse med at -medlemmene Stenersen og Braklie i en kronikk tok til orde for en norsk versjon av Fox News, som kunne bidra til å gi en mer balansert dekning av norsk høyreside (Dagens Næringsliv ). Utgangspunktet var norsk presses angivelige venstredreining i politiske spørsmål og deres egendefinerte valgkamp mot i mediene. Dette ble underbygget blant annet med tall fra den årlige medieundersøkelsen, gjort av Respons analyse for Mediedagene, som viser at ikke ville fått en eneste representant på journalistenes Storting. At norske journalister ikke stemmer på, er en kjent sak, som har skapt debatt i flere år. Medieundersøkelsen fra 2012 viser at dette fortsatt stemmer. Bare to prosent av journalistene oppga at de ville stemt på, dersom det var stortingsvalg i morgen (539 spurte). Selv om undersøkelsen selvsagt ikke kan gi noe annet enn en indikasjon, og det må tas høyde for journalistenes arbeidsfelt m.m., er tallenes tale tydelig. 1

2 En analyse gjort av Retriever på oppdrag fra SKUP av mediedekningen av syv forskjellige politikerskandaler, indikerer at det er mer fokus på partiet og partiledelsen i saker som involverer -politikere enn politikere fra andre partier (Retriever 2012). Undersøkelsen underbygger imidlertid ikke påstander om noen systematisk dårligere behandling av partiet. Samtidig viser undersøkelsen at det blant de politiske partiene kun er representanter fra som retter mot mediene i forbindelse med slike saker. Hovedfunn fra analysen Denne analysen vil forsøke å gi et representativt inntrykk av pressedekningen av de største partiene i Norge ved hjelp av kvantitativ metode. Hovedproblemstillingen er hvorvidt får mer negativ dekning enn andre partier. Analysen tar for seg dekningen av, og Arbeiderpartiet i,, og Dagens Næringsliv i månedene januar og oktober All omtale av partiene er inkludert. Analysen tar for seg hvilken type saker partiene omtales i, hvilket fokus og vinkling artiklene har på partiene, om dekningen er positiv eller negativ, og om partiene gir eller får. En nærmere beskrivelse av metoden finnes til slutt notatet. Eksempler på saker som har blitt klassifisert som negative, nøytrale og positiv er vedlagt i appendix. Det må presiseres at det ikke kan slås fast eller utelukkes om et parti totalt sett behandles skjevt på grunnlag av en slik analyse. Det er stor usikkerhet knyttet til det å sammenligne artikler og saker på denne måten. Analysen skiller ikke mellom lengde, plassering, tidspunkt, tema m.m. Slike faktorer kan kun vurderes gjennom mer grundig kvalitativ analyse. Analysen tar også kun for seg en del av mediedekningen et utvalg av dagsavisene og analyserer ikke hele mediedekningen som sådan. Målet her er å gi et overslag av det inntrykket som etterlates av partiene på et mest mulig objektivt grunnlag, og analysen er derfor et godt utgangspunkt for en informert debatt om forholdet mellom og norsk presse. De viktigste funnene i analysen (se vedlagte grafer): - Dekningen av er noe oftere negativ enn hva som gjelder for de andre partiene. Forskjellen mellom Ap og er imidlertid liten. Innen nyhetsstoffet er oftest negativt fremstilt. Forskjellen til er markant, og skiller seg ut som det partiet som får mest positiv dekning. Dette kan henge sammen med at dekningen preges av hvorvidt det går bra eller dårlig for partiet. I løpet av 2011 har gjort det historisk godt på meningsmålingene, mens både Ap og til tider har gått tilbake. Valget i 2011 var også svært dårlig for. Forskjellene mellom og Ap er mindre, men dette må samtidig ses i lys av at Ap er det største regjeringspartiet, noe som forklarer mye av den negative dekningen. Tendensene er tydeligere i de sakene der det enkelte partiet er i fokus. - og har mest negativ dekning av. s nyhetsdekning av partiet kan kalles negativ i ca. 25 prosent av sakene. Dette er svært mye sammenlignet med dekningen av andre partier og tilsvarende dekning i andre medier. - I kommentarstoffet får igjen mest negativ dekning i de sakene som har fokus på partiet. De får samtidig mest positivt fokus. - Av kommentarstoffet er det igjen som gir den mest negative dekningen av, i ca. 75 % av sakene. Det må imidlertid understrekes at det er få saker som faller inn under denne beskrivelsen. - Av meningsstoffet er det ikke mulig å gjenfinne den samme tendensen. Partiene behandles forholdsvis likt på avisenes debattsider. 2

3 - både mot partiene og fra partiene er relativt jevnt fordelt. Sett i lys av at ikke er i politisk posisjon, mens Ap er i regjering, er de små forskjellene i fra andre, ikke-politiske kilder interessant. Man kan anta at mange ikke-politikere, både journalister og andre, vil konsentrere sin mot de regjerende partiene, og ikke opposisjonen. - og kritiserer andre partier mer enn Ap gjør. Dette kan forklares med rollen som opposisjonspartier. Det er en del av opposisjonens rolle å kritisere Regjeringen, og dermed også de regjerende partiene. Som regjeringsparti får også Ap mye nøytral, nærmest refererende dekning, noe som også har innvirkning på fordelingen. - gir mest til andre, ikke-politiske aktører. Dette må igjen ses i sammenheng med at de får relativt mye fra andre ikke-politiske aktører, og mange av innleggene er ment som svar i debatter. Analysen kan altså konkludere med at er det partiet som kommer dårligst ut. Tar man høyde for at er et opposisjonsparti, og at det således kan forvente mindre og anklager enn et parti i posisjon, forsterkes inntrykket. Forskjellene er imidlertid ikke påfallende, og det virker ikke som om de kan støtte den kraftige en som har blitt rettet mot pressen. Utvalget Analysen inkluderer Fremskrittspartiet, og Arbeiderpartiet. Dette er de tre største partiene i Norge i For sammenligning med FrP gir og Arbeiderpartiet både bredde i det politiske landskapet og får med variabelen posisjon/ikke posisjon. Avisene som er valgt, er (morgen- og kveldsutgaven),, og Dagens Næringsliv. s kveldsutgave er inkludert, siden Oslo har borgerlig styre. Analysen inkluderer ikke aviser med en typisk venstresideprofil, som Klassekampen eller Dagsavisen. Dette ville kanskje gitt større utslag av negativ dekning av FrP, men ville ikke nødvendigvis styrket konklusjonen om den generelle pressedekningen. De fire avisene er vurdert som et representativt utvalg av riksavisene. Det har vært en prioritet å velge perioder som ikke er sterkt preget av politiske skandaler eller saker som skaper særlig oppmerksomhet rundt ett parti. I 2011 var det flere saker som trolig ville preget utfallet av en slik analyse. I slutten av mars kom den såkalte Birkedal-saken, noe som førte til mange spekulasjoner om selve partiet. Den samme saken utløste også av mediene fra partiet selv. Denne perioden er derfor ikke inkludert i materialet. Valgkampen 2011 var under alle omstendigheter spesiell som følge av terroren 22.juli. Det ville i seg selv vært interessant å studere dekningen av særlig Ap og FrP i lys av 22.juli, men uansett utfallet av en slik analyse, ville materialet neppe kunne legges til grunn for en generell konklusjon om pressens dekning av partiene. Utvalget er derfor gjort i januar 2011 og oktober Dette er måneder som ikke er preget av noen store politiske skandaler. Januar var i stor grad preget av Marie Amalie-saken. I denne saken ble særlig Arbeiderpartiet sentral. Utslaget på denne analysen er trolig ikke veldig stort, og det vil uansett alltid finnes dagsaktuelle saker som preger dekningen av det største regjeringspartiet. Spørsmålet om oljeboring i Lofoten førte til mye fokus på Regjeringen og forholdet mellom SV og Ap i oktober. Ellers var ikke mediebildet dominert av noen få saker.. Oktober var fortsatt delvis preget av debatten om 22.juli, uten at denne hadde noen tydelig partipolitisk dimensjon. Det kan imidlertid ha påvirkning på analysen innen kategoriene personfokus og positiv dekning. Særlig leverte utover i oktober flere portretter og saker med overlevende fra Utøya. Flere av sakene har en positiv vinkling på AUF og Aps partiorganisasjon. Dette er på siden av den ordinære politiske dekningen og blir trolig også oppfattet som det av leserne. Likevel er det ikke utelatt av analysen. Det gjelder et begrenset antall saker og gir ikke noe signifikant utslag. 3

4 Det partiet som var mest rammet av politikerskandaler i oktober, var også Ap. Øygarden-saken, der Aps ordfører i Vågå ble anmeldt for seksuell omgang med en mindreårig, ga mange svært uheldige presseoppslag for partiet, selv om de ikke automatisk kan regnes som negativ dekning av den grunn (sammenlignet med andre politikerskandaler, og alvoret i anklagen tatt i betraktning, tyder det på at både partiet og Øygarden selv fikk ganske snill behandling i mediene, ifølge Retriever-undersøkelsen 2012). Videre fikk partiet kritisk oppmerksomhet i forbindelse med en svært kostbar gave til Jens Stoltenbergs 50-årsdag. Dette førte til flere kritiske kommentarer og negative vinklinger, men kan ikke kalles noen skandale. I slutten av september preget s Bård Hoksrud forsidene. Saken fikk betraktelig mer oppmerksomhet enn Øygarden-saken. Men skandalen og medieoppmerksomheten var stort sett over innen oktober, og saken har hatt liten betydning for denne analysen. Metode Innsamling av materialet er gjort i Retriever Medieresearcher med søkeord av alle navn og forkortelser av partiene. Dette inkluderer ikke navn på personer. Analysen er gjort ved å kategorisere alle artikler der partiet er nevnt etter visse kriterier. Hver enkelt artikkel vil falle i forskjellige kategorier, dersom flere partier er nevnt. Totalt i analysen er det benyttet antall treff. De fleste kategoriene er selvforklarende. Med redaksjonelt stoff menes alle nyhetssaker, intervjuer og reportasjer. Alle saker er inkludert, og det er ikke differensiert på størrelse. Med kommentarstoff menes lederartikler og politiske kommentarer fra redaksjonen. Med meningsstoff menes leserinnlegg, kronikker m.m. Dette er ikke redaksjonelt stoff, og er således ikke en del av pressedekningen, men kan fortsatt ha betydning for det inntrykket som etterlates av partiene i avisen. Med fokus på partiet menes de sakene der partiet eller representanter for partiet dominerer saken. Den desidert største kategorien her er saker som har fokus på flere eller ingen partier. Kategoriene for positiv, nøytral eller negativ dekning kan kreve noe utdyping. Med positiv menes her saker som etterlater et ensidig positivt inntrykk av partiet eller representanter som følge av vinklingen og dekningen. Få artikler faller i denne kategorien. Med nøytralt menes de artiklene som ikke etterlater et utpreget positivt eller negativt inntrykk. Dette betyr ikke at artiklene ikke kan inneholde eller videreformidle av partiet. Kritisk vinkling er et av den politiske journalistikkens kvalitetskriterier, og dette kan oppnås uten at artikkelen kan kategoriseres som negativ av den grunn. dekning er artikler som etterlater et mer eller mindre ensidig negativt inntrykk av partiet som følge av dekningen. e inntrykk som skapes av selve saken, er ikke inkludert i denne kategorien. Artikler er klassifisert som negative etter følgende kriterier: - Ensidig - e presumsjoner - e vurderinger - Ironi - Sammenligninger som er lagt opp til at partiet kommer dårlig ut - Artikler som kun skal fremvise selvmotsigelser, forfeilet strategi eller lignende - Tendensiøse negative spekulasjoner Kriteriene er hovedsakelig hentet fra samtaleanalytisk metode som studerer politisk debatt og journalistisk dekning i etermediene. Overført til lengre artikler krever dette delvis vurdering etter skjønn. Antallet artikler, samt at alle artiklene er underlagt samme kriterier, skal sikre høyere validitet. 4

5 FORFATTER: Eirik Vatnøy, retoriker i Civita og redaksjonssjef i Minerva. eirikv@civita.no APPENDIX: Eksempel på negativ dekning: Saken har blitt klassifisert som negativ dekning hovedsakelig fordi den vise ensidig av partiet, og fordi den videreformidler negative vurderinger som grenser mot tendensiøse negative spekulasjoner. Leseren har trolig et mer negativt inntrykk av partiet etter saken. Utdrag fra artikkelen - Litt «forslitt» budskap, Etter et dårlig kommune-valg innrømmet -leder Siv Jensen at budskapet kanskje må fornyes. Jensen innledet for partiets landsstyre, som i går og i dag skal gjennomgå valgkampen og vurdere hva som gikk galt. Men i sin innledningstale kom hun ikke nærmere en forklaring enn å si: - Den viktigste grunnen er oss selv. Hun gikk ikke nærmere inn på hva som ledet frem til et valgresultat på vel 11 prosents oppslutning. Jensen nevnte bare kort at det sikkert var mulig å skylde på mange interne saker i partiet, samt på hendelsene 22. juli. spurte henne etterpå hvorfor hun avfeide slike forklaringer. - På s valgvake fremholdt du jo selv som en årsak at partiet hadde hatt et «krevende år»? - Det jeg sier, er at alle faktorene er der. Men vi kommer ikke så mye fremover av å drive skyldfordeling. - Din oppskrift for å gjenvinne velgere er «klar tale og tydelig budskap». Er det ingen grunn til å revurdere sider ved politikken? - er et liberalistisk parti og tilnærmer seg utfordringene i det norske samfunn på en annen måte enn og Ap. Vi har et mer moderne budskap. Men vi har kanskje vært litt forslitt i måten vi har presentert det på. Vi må fornye oss. - I talen til landsstyret understreket du at -folk ikke er dumme. Er det nødvendig? - Mye av påstanden fra politiske konkurrenter er at vi ikke vet bedre, at vi er uansvarlige. Men vi har alternative oppfatninger. - Til lørdag sier AUF-leder Eskild Pedersen at «har et politisk ansvar for å ha skapt grobunn for fremmedhat og høyreekstremisme». Din kommentar? - Dette var en reportasje om hvordan Ap-folk rydder opp i egne følelser. Det får være deres sak. 5

6 Eksempel på nøytral sak: Denne saken videreformidler et budskap fra. Den gir imidlertid ingen vurdering av partiet. Saken legger verken opp til spesielt positiv eller spesielt negativ inntrykk av partiet. Utdrag fra artikkelen Vil forebygge Fremskrittspartiet har bedt Stortinget utarbeide en arbeidsplan. - Vi ønsker at det forebyggende arbeidet skal styrkes, og at støtten til frivillige organisasjoner økes. Dessuten mener vi det er viktig å styrke oppfølgingen av pårørende og etterlatte, sier stortingsrepresentant Ib Thomsen. Nullvisjon mener det bør være en nullvisjon for selvmord i Norge. - Det er viktig å sette seg høye mål. Det er mange samfunnsinstanser som bør implementeres i en slik handlingsplan. Barnehager, skoleverk, psykiatri og øvrig helsevesen, arbeidstager- og arbeidsgiverorganisasjoner og mange andre. Det er derfor viktig med en koordinert og massiv plan som griper fatt i de mange aspektene knyttet til selvmordsproblematikken, sier Thomsen. Rundt 60 prosent av alle selvmord skjer i aldersgruppene under 50 år. Det er flere som tar sitt liv enn som dør i trafikken. Thomsen mener selvmord er et tema som må settes høyere på den politiske agendaen, slik at man kan bekjempe tabuer, sørge for et bedre forebyggende arbeid, samt legge til rette for bedre oppfølging av etterlatte etter mennesker som begår selvmord. 6

7 Eksempel på positiv sak: Saken formidler et positivt bilde av. De to intervjuobjektenes positive budskap blir stående gjennom hele saken. Trolig sitter leseren igjen med et positivt inntrykk av partiet etter å ha lest saken. Den balanseres imidlertid av mer kritiske artikler om samme tema på samme side. 7

8 1.1.Antall oppslag, fordelt etter partier 1.2.Antall oppslagfordelt etter aviser 2.1. Fordeling dekning, 2.2. Fordeling dekning, 2.3. Fordeling dekning, Arbeiderpartiet

9 Dekning, alle medier Dekning, redaksjonelt stoff Dekning, redaksjonelt stoff med fokus på partiet Dekning, redaksjonelt stoff med fokus på partiet, 4.3. Dekning, kommentarstoff

10 Dekning, kommentarstoff med fokus på partiet Dekning, kommentarstoff med fokus på partiet, 4.4. Dekning, meningsstoff Dekning, meningsstoff med fokus på partiet Dekning, meningsstoff med fokus på partiet,

11 5.1. Blir kritisert av andre partier Blir kritisert av andre partier, redaksjonell dekning 5.2. Blir kritisert av andre (ikke partier) Blir kritisert av andre (ikke partier), redaksjonell dekning 5.3. Gir av andre partier

12 Gir av andre partier, redaksjonell dekning 5.4. Gir av andre (ikke partier) Gir av andre (ikke partier), redaksjonell dekning