Norsk politisk journalistikk en ekstremvariant? Partnerforum NHD

Transkript

1 Norsk politisk journalistikk en ekstremvariant? Partnerforum NHD

2 Siv Jensen advarer mot snikinnføring av islam: ADVARER: Frp-formann Siv Jensen tegner et dystert bilde dersom man tillater særbehandling av minoriteter. Foto: FRODE HANSEN

3 Noe særegent ved norsk politisk journalistikk og forholdet mellom politikk og journalistikk i Norge? Har norsk valgdekning på tv utviklet seg til å bli spesielt udemokratisk i de siste ti år? Norge dømt for brudd på ytringsfriheten for sitt forbud mot tv-reklame - hvorfor? Hva skjer med byråkratiet når politikken medialiseres?

4 Historisk riss 1960 og 70-tallet: Stopppeklokkelogikk, partistyrte valgdebatter, fjernsynet en kanal for politikeres budskap Gradvis mer journaliststyrt valgdekning. Kritisk utspørring, konfrontasjon. Grilling 1992 til i dag: Journaliststyrte talkshows og dueller. Høy temperatur. Folkelighet.

5 Utviklingen i pressen: Fra partipresse til kritisk uavhengighet, intervenerende journalistikk og tabloidisering

6 Siste fase i TV dominert av en populærjournalistisk fjernsynslogikk: Målet er å lage godt TV og interessant tv fremfor å gi vesentlig informasjon. Dette skal gi høye seertall. En logikk som er basert på forutsetninger om: Hva som oppfattes som nært og lett gjenkjennelig for seerne Hva som frister publikum til å se tv. Hva som regnes for å være gode historier.

7 Fristende valgfjernsyn i NRK og TV2 er: Dominert av debatterende aktører i affekt, preget av aggresjon og indignasjon. Basert på harde angrep, utfall og beskyldninger. Basert på politikere som er kjendiser. Konsentrert om personer og personsammensettinger fremfor tema. Dramaturgisk lagt opp til at debattantene står tett, at de avbryter hverandre, heve stemmen og snakker i munnen på hverandre. Bygget på det foreløpige, på stadig skiftende redaksjonelle vurderinger av aktualitet. Basert på overveiende implisitte journalistiske vurderinger.

8 Når Redaksjon EN får det som de vil ser det slik ut :

9 Mens dette er et radarpar både hos Viggo og Pål T

10 Ellers står en skikkelig catfight mellom disse to høyt i kurs:

11 En journalistikk eksplisitt definert som ikke seremoniell, og ikke en kanal for politikernes budskap. Ikke gammeldags eller for eksperter. ikke stoppeklokkelogikk ikke kritisk utspørring

12 Et asymmetrisk møte mellom politikk og journalistikk fordi: TV 2 og NRK kontrollerer adgangen til, formen på, og tema i de attraktive fjernsynsformatene i en valgkamp. Deltagelse i fjernsynsdebatter prioriteres foran alt annet for norske politikere.

13 Politikerne planlegger valgkampen under høy grad av usikkerhet der redaksjonene bestemmer premissene uten å inngå forpliktende avtaler med partiene om programdeltagelse. Avtaler inngås, endres, kanseleres og inngås på nytt.

14 Politikere er ikke interessante nok vurdert ut i fra deres posisjon i partiene eller den informasjon de kontrollerer, til at redaksjonene går inn i forhandlinger for å få dem i studio. En situasjon preget av definisjonsmakt for tvredaksjonene.

15 Adgang til studio for politikere krever formatkonsonans og høy grad av tilpasning. Formatkonsonant argumentasjon kan slippe gjennom redaksjonelt ufiltrert, og slik prege fjernsynsdebattenes problemstillinger ordrett.

16 Høy formatkonsonans gir muligheter og fordeler i studio. Dette er en fjernsynslogikk det er mulig å utnytte og spille på: Resultat: Opportunt med sterk grad av tilpasning fra politikernes side.

17 Exit eller protest fra partiene ikke et alternativ. Politikere Vender det andre kinnet til.

18 En robust oppfatning av politikernes situasjon fra journalistenes side vs. en fingerspisskjenskap til redaksjonenes kriterier i mange partier.

19 Et felles grunnsyn i NRK og TV2: Valgdekningen skal være basert på journalistisk suverenitet. Eksternt definerte retningslinjer er passé, illegitimt, en trussel mot demokratiet Fjernsynet skal ikke være en kanal for politikernes budskap. Journalistisk regi basert på implisitte vurderinger.

20 Konsekvenser: Journalistisk intervensjon i partihierarkiene: - endrede spilleregler internt. - vurdering av lederkvaliteter på medienes premisser. - endret arbeidsdeling. - Intenst fokus eller stille ikke-eksistens? Forrykning av partienes interne styrkeforhold eller sementering av status quo?

21 Journaliststyrte valgformater et særnorsk fenomen? USA: President og visepresidentdebatter kontrollert og organisert av partiene Frankrike: Ekstern regulering og stoppeklokkelogikk Storbritannia: Lovpålagt gratis sendetid for partiene

22 En nordisk modell med høy grad av autonomi for kringkasterne: SVT, DR og NRK alle selvregulerte NRK et ekstremcase: mest popularisert valgdekning minst forutsigbar journalistikk, minst vektlegging av balanse og informasjonsoppdrag

23 Noe spesielt med den norske politiske eliten? Norske politikere som folk flest Komparativ lav økonomisk og kulturell kapital. Tilgjengelige Tilpasser seg en medielogikk Populærjournalistikk i godt samboerskap med populistisk politikk En demokratisk styrke eller et problem?

24 Norsk embetsverk Serviceinnstilling Åpenhet Rask reaksjon på mediehenvendelser Høy medieberedskap Medielogikk i hele organisasjonen

25 Hva skjer med byråkratiet? Weber byråkratimodell: Hierarki Spesialisering og ansvarsfordeling Formelle regler for saksbehandlinger og beslutninger Forutsigbarhet, like saker behandles likt Upartiskhet

26 Hindrer medietilpassning og omdømmebygging på politikernes premisser byråkratier i å fylle sin tradisjonelle rolle?