Levanger kommune Enhet for samfunnsutvikling Plan

Transkript

1 Levanger kommune Enhet for samfunnsutvikling Plan Levanger kommune DETALJREGULERING FOR PURKTRØA BARNEHAGE gnr. 67 bnr. 3 Planid: L Beskrivelse er datert: Dato for siste revisjon av beskrivelse: Dato for kommunestyres vedtak: 1

2 SAMMENDRAG Det aktuelle planområde har fått betegnelsen «Detaljreguleringsplan for Purktrøa barnehage». Planområdet er i kommuneplanens arealdel for Levanger avsatt til LNRF, som ble vedtatt april 2011, og er dermed ikke i tråd med planlagt tiltak. Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge område for bygging av ny gårdsbarnehage, som vil overta funksjonen for dagens gårdsbarnehage på Voll gård. Dette innebærer at planforslaget ikke legger opp til en utvidelse, eller en ny lokalisering av allerede eksisterende drift ved Purktrøa, men en sammenslåing av totalt to avdelinger for Purktrøa og Litjpurka som sikrer en mer hensiktsmessig drift. Dette innebærer omregulering av LNRF-område til allmennyttig formål barnehage. Nøkkelopplysninger Adresse: Voll, 7620 Skogn GID: Gnr. 67 / bnr. 3 Gjeldende planstatus: Kommuneplanens arealdel, LNRF-område Forslagsstiller: Kjølen & Nydal Bygg AS Grunneier: Einar Myhr Plankonsulent: Arkplan AS Hovedformål i ny plan: Formålet med planen er å tilrettelegge området for bygging av ny gårdsbarnehage på Voll i Levanger kommune. Planområdets areal i daa: Ca. 5,9 daa Utnyttelsesgrad i %BYA: 38% Aktuelle problemstillinger: - Foreligger det varsel om innsigelse: Nei Konsekvensutredning: Nei Utbyggingsavtaler: Nei Dato for oppstartsmøte: Kunngjøring av oppstart: Komplett forslag mottat: Revisjon ifm. Høring:

3 INNHOLDSFORTEGNELSE SAMMENDRAG BAKGRUNN Hensikt med planen Utbyggingsavtaler Krav om konsekvensutredning PLANPROSESSEN Oppstartsmøte Varsel om oppstart Medvirkningsprosess PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER Overordnede planer Statlige retningslinjer PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD Beliggenhet og størrelse Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Stedets karakter, eksisterende bebyggelse Topografi, landskap, solforhold og lokalklima Kulturminner og kulturmiljø Naturverdier Rekreasjons-/turområder Barn og unges interesser Landbruk Trafikkforhold Teknisk infrastruktur, Energiforsyning, renovasjon Universell tilgjengelighet Grunnforhold Støy og Luftforurensning Risiko og sårbarhet (eksisterende forhold) BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Reguleringsformål Planlagt arealbruk Bebyggelsens plassering og utforming Høyde og grad av utnytting Uteareal/rekreasjons-/turområder Parkering Trafikkløsning, kjøreadkomster, tilknytning til overordnet vegnett Infrastruktur. Strøm. VA og overvann Støy Rekkefølgebestemmelser Risiko og Sårbarhet VIRKNINGER/KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Gjeldende planer Kulturminner Landbruk Trafikkforhold Energiforsyning, VA-forhold

4 6.6 Universell tilgjengelighet Risiko og Sårbarhet Interessemotsetninger KONSEKVENSUTREDNING INNKOMNE INNSPILL Varslingsrunden resulterte i 6 innspill som ankom innen fristen: Innspill innkommet under første høring

5 1 BAKGRUNN 1.1 Hensikt med planen Hovedformålet med reguleringen er å klargjøre tomt for bygging av ny Purktrøa gårdsbarnehage ved Voll gård i Levanger kommune. 1.2 Utbyggingsavtaler Planen vil ikke utløse krav om utbyggingsavtale iht. Pbl Kap Krav om konsekvensutredning Reguleringsplanen samsvarer ikke med kommuneplanen. Avviket går på at tomta ligger i et LNRFområde og det blir behov for omdisponering av arealer fra LNRF-område til barnehage formål. Planforslaget vil ikke utløse krav om konsekvensutredning. 2 PLANPROSESSEN 2.1 Oppstartsmøte Oppstartsmøte med Levanger kommune ble avholdt Magne Nydal, Nils Sigurd Klykken hvor Per Anders Røstad (Fagleder plan og utvikling) og Heidi Fløtten Olsen fra Levanger Kommune deltok på møtet. 2.2 Varsel om oppstart Igangsatt planarbeid for område ble annonsert i Innherred den og på kommunens hjemmeside. Brev til berørte naboer ble sendt og brev til sektor myndigheter den Frist for innspill ble satt til Medvirkningsprosess De formelle kravene til medvirkning fremgår av Pbl 5-1. Innspill med bakgrunn i varsel om oppstart og som mottas innen fristen som er gitt, bli behandlet i planbeskrivelsen. 3 PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 3.1 Overordnede planer Fylkesplanen Kommuneplanens arealdel , planident L vedtatt , legges til grunn i planarbeidet. 3.2 Statlige retningslinjer Statlige retningslinjer som er vurdert i planarbeidet: SPR for bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR/BATP) RPR for Barn og planlegging 5

6 I tillegg er disse veilederne vurdert i planarbeidet: Retningslinge for behandling av støy i arealplanlegging T-1442/2012 Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging T-1520, Kunnskapsdepartementets «Veileder for utforming av barnehagens utearealer», utgitt desember PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD 4.1 Beliggenhet og størrelse Det aktuelle området ligger på Voll, sørøst for Skogn sentrum og omfatter deler av eiendommen gnr.67/bnr.3. Området har et areal på ca. 5,9 daa. 4.2 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk Planområdet består av i dag av dyrket mark, deler av eiendom gnr 63 bnr 7, beliggende i umiddelbar nærhet til Voll gård søndre, til Voll gård nordre og i vest grenser området mot Fv Stedets karakter, eksisterende bebyggelse Eksisterende bebyggelse i sør, sørøst for planområdet består av to bolighus, i tradisjonell stil for området og driftsbygninger, både eldre og fra nyere tid. Eksisterende barnehage tilholdes i en ombygd driftsbygning nærmest planområdet i sør. I nord består eksisterende bebyggelse av ett bolighus, i lik stil som i sør, en eldre driftsbygg og ett redskapsbygg av nyere tid. Vest for planområdet, over Fv. 116 består av dyrket mark. 4.4 Topografi, landskap, solforhold og lokalklima Området er lett byggbart i et lett skrånende terreng ned mot sørvest. Det er gode solforhold her hele dagen. Det antas å være lite vindutsatt. 4.5 Kulturminner og kulturmiljø Det er registrerte verneinteresser/ kulturminner i planområdet. Viser videre til innspill av Kulturminnefaglig uttalelse fra Fylkeskommunen i Nord-Trøndelag i forbindelse oppstartsvarsel fra På bakgrunn av befaringsvarsel, ble det gjennomført en arkeologisk påvisningsundersøkelse den av arkeolog, Annette Brede. Det ble åpnet 4 sjakter à 4 meter brede og av ulik lengde. En av disse, sjakt 4 var funnføende i form av tre kokegroper (id ,-2,-3). Kulturminnene er automatisk fredet i henhold til Kulturminneloven 3. Det vil på bakgrunn av dette funnet ilegges en hensynssone i plankart med tilhørende bestemmelser for område. Se vedlagt 6

7 rapport fra arkeologisk registrering. Dersom det oppdages kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet og under byggearbeidene gjelder varslingsplikten. 4.6 Naturverdier Planen er vurdert etter naturmangfoldloven (NML), kapittel 2. Kapittelet omfatter flere prinsipper som skal legges til grunn som retningslinjer. Det er ikke funnet registreringer av dyreliv eller andre viktige naturtyper i planområdet. Det er derimot funnet naturtyper i naturbasen ca. 300 meter øst for planområdet, nærmere bestemt ved Ståbekken. Dette vil ikke være i konflikt med eventuelle tiltak i planområdet. Tiltakets art og dets forholdsmessige Kart (skjermdump) hentet fra Naturbasen inngrep i naturmangfoldet, medfører at det kun er foretatt søk i Naturtypebasen og Artsdatabanken. Her er det ikke funnet noen registreringer av spesielle naturtyper, rødlistede arter eller andre truede arter. Planområdet vurderes derfor ikke spesielt viktig for dyrelivet eller til å inneha viktige naturtyper og derfor være i tråd med prinsippene i naturmangfoldloven 8, dermed er naturmangfoldlovens kapittel 2 om bærekraftig bruk ivaretatt. 4.7 Rekreasjons-/turområder Det aktuelle området er regulert til LNRF. Området består i dag av dyrket mark, og er derfor ikke vurdert til å ha noen spesiell verdi som rekreasjonsbruk. 4.8 Barn og unges interesser Ca. 300 m øst for planområdet ligger Ståbekken, som er et yndet sted for rekreasjon og fritidsaktiviteter og blir i dag også benyttet av den eksisterende gårdsbarnehagen, og vil i framtiden også være egnet for spennende uteaktiviteter. 4.9 Landbruk Planområdet, deler av eiendom gnr.67/bnr.3 og er i Kommuneplanens arealdel for Levanger avsatt til LNRF. Kartutsnitt viser at det er ca. 5,6 daa med dyrka jord i planområdet og tilhører Voll gård i Skogn. Dette er et areal som er lite egnet til landbruksformål grunnet dårlig arrondering. Uttalelse fra grunneier og gårdbruker, Einar Myhr, om at området er grunnlendt, og flere steder har man berg oppe i dagen, hvorpå han har problemer med plogen i dette området. Uttalelsene blir bekreftet i «Rapport for arkeologisk registrering», datert som bekrefter etter undersøkelser av kulturminner at terrenget er grunnlendt og at det er synlig berg flere steder i planområdet. Kart (skjermdump) hentet fra Skogoglandskap 7

8 4.10 Trafikkforhold Planområdet betjenes fra fylkesveg 116. Området ligger ca. 3-4 km sør for Skogn sentrum. Fv. 116 har en generell fartsgrense 80 km/t og ikke noe separat tilbud til gående og syklende med en ÅDT på 340. Det eksisterer en gårdsbarnehage på Voll gård i dag. Denne består av én avdelinger med barn fra 3 6 år. En avdeling til er lokalisert ved Bolstad gård, nærmeste nabo til Voll. Her er det en avdeling med barn fra 0 3 år. Planforslaget vil samlokalisere alle de to avdelingene, og ikke en utvidelse av eksisterende barnehage drift, som vil endre trafikkbilde noe, men under tryggere forhold. Det eksisterer ingen kollektivruter i området. Avkjørsel Det eksisterer i dag to avkjørsler til Voll søndre gård, og en avkjørsel på motsatt side av Fv.116 mot Bolstad gård. Inn- og utkjøring fra Fv.116 oppleves i dagens situasjon som ikke tilfredsstillende, med henblikk til frisiktforhold, topografi, større trær liggende nærme veien, i tillegg til enkelte deler av året med voksende gress og/eller korn på åkrene Teknisk infrastruktur, Energiforsyning, renovasjon Privat vann og avløpsledninger kan påkobles i området og tilhører Øvre Skogn Vassverk. Det er kommunal renovasjon. El-kraft påkobles NTE Universell tilgjengelighet Planområdet er i dag ikke opparbeidet og universelt tilgjengelig Grunnforhold Planområdet har flere steder berg i dagen, og området blir av grunneier, Einar Myhr beskrevet som grunnlendt. Dette blir også beskrevet og bekreftet i «Rapport for arkeologisk registrering», datert I rapport «Grunnundersøkelse for ny tomt for Purktrøa barnehage», datert , utførte Olav Lægran befaring den , tidligere bygningssjef i kommunens tekniske etat, sammen med grunneier, undersøkelse av dybde ned til fjell ved 7 punkter i området. Noen av punktene viser fjell i dagen, i punkt 1, 5, 6 og 7. De øvrige punktene har varierende dybde til fjell, hvor punkt 4 er den dypeste registreringen på henholdsvis 1,4 m. Dette samsvarer også med funnene beskrevet i rapport for arkeologisk registrering. Bebyggelse kan dermed fundamenteres på fjell. I følge løsmassekartet består grunnen av hav- og fjordavsetning (blå farge) med mektighet fra 0,5 m til flere ti-tall meter. I følge berggrunnskartet består det aktuelle området av morene, grus, sand og leire. 8

9 Løsmassekart (skjermdump) hentet fra NGU Berggrunnskart (skjermdump) hentet fra NGU Det i henhold til NVEs faresonekart funnet en faresone, nærmere bestemt en kvikkleiresone ca. 300 meter sør for planområdet og i lavere terreng. I og med at tiltaket fundamenteres på fjell, vil det ikke kunne oppstå risiko i forbindelse med denne sonen. Faresonekart (skjermdump) hentet fra NVE 4.14 Støy og Luftforurensning Støy Det finnes ikke eksisterende støybegrensende tiltak i området. Støykilder i og rundt planområdet blir vurdert å komme hovedsakelig fra vegtrafikk, Fv.116, jf. støyvarselkart fra Statens vegvesen. 9

10 Skjermdump fra Statens vegvesens støykart Retningslinje for behandling av støy i arealplansaker skal legges til grunn ved behandling av arealplansaker i kommunen. Ved etablering av ny bebyggelse angir T1442/2016 retningslinjer for utendørs støy avhengig av belastningen. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Nedre grense for støynivå på uteareal L den 55 db, og natt L 5AF 70 db. Rød sone angir et område som nærmest støykilden er lite egnet til støyfølsom bruksformål. Nedre grense for støynivå på uteareal L den 65 db, og natt L 5AF 85 db. I veileder til T-1442 er det vist en forenklet metode sjablongmetode for å vurdere støynivå. Ut fra denne metoden kan avstand fra midten av vegen til ytterkant av rød og gul støysone finnes med utgangspunkt i ÅDT, andel tunge kjøretøy og skiltet hastighet. 10

11 Tabell 36 i M128, veileder til t-1442/2016 ÅDT er anslagsvis på 340, stipulert med 3% tunge kjøretøy ved en hastighet på 80 km/t (generell fartsgrense utenfor tettbebygd strøk), får vi avstand på 6 meter for rød sone og 35 meter for gul sone. Det er iht. Levanger kommunes hjemmeside en generell byggegrense fra øvrige fylkesveger på 15m fra vegens midt, noe også planforslaget forholder seg til. Det gjør at planlagt plassering av barnehage vil ligge i gul støysone. Det vil være behov for støydempende tiltak for å dempe støy utenfor støyfølsomme rom. Støyreduserende tiltak som er mulig, er beskrevet i pkt Luftforurensning Det vil foregår sprøyting av ulike plantevernmidler i umiddelbar nærhet til planområdet. Det er imidlertid en offentlig veg som skiller planområdet fra dyrket mark hvor det kan foregå sprøyting. Forskrift om plantevernmidler har klare retningslinjer for bruk av plantevernmidler og den spredning forbundet med dette. 19 i forskriften sier at plantevernmidler ikke skal skje til ulempe for naboeiendommer, og 21 forbud mot spredning av plantevernmidler på arealer som er åpne for allmenn ferdsel. Med andre ord skal de som bruker plantevernmidler i sin drift, skal ut fra forskrift vise hensyn til naboeiendom og offentlig veg (Fv. 116) som skiller planområdet fra åkerkanten. Planforslaget vil på bakgrunn av denne kilden anmode jordvoller mot åker i vest som avbøtende tiltak 4.15 Risiko og sårbarhet (eksisterende forhold) Risiko og sårbarhet for den eksisterende situasjonen blir videre vurdert i ROS-analysen som er vedlagt planforslaget. Flomsonekart viser at ståbekken er utsatt, men kartdata fra Norges vassdrag- og energidirektorat viser ingen aktuelle hensynssoner i det aktuelle planområdet. Flomsonekart (skjermdump) hentet fra NVE. 11

12 5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 5.1 Reguleringsformål Nr. 1 Bebyggelse og anlegg - Barnehage - Energianlegg - Uteoppholdsareal Nr. 2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur - Annen veggrunn teknisk anlegg - Parkeringsplasser Nr. 3 Grønnstruktur - Grønnstruktur Hensynssoner - Bevaring av kulturmiljø - Høyspenningsanlegg 5.1 Planlagt arealbruk Arealtabell Nr.1 - Bebyggelse og anlegg Areal (daa) Barnehage 1,3 Energianlegg 0,0 Renovasjonsanlegg 0,0 Uteoppholdsareal 2,2 Sum areal denne kategori 3, Nr.2 - Samferdsel og teknisk infrastruktur Areal (daa) Annen veggrunn teknisk anlegg 0,3 Fortau 0,1 Parkeringsplasser 1,0 Sum areal denne kategori 1, Nr.3 - Grønnstruktur Areal (daa) Grønnstruktur 1,4 Sum areal denne kategori 1,4 12

13 Totalt alle kategorier: 6,3 5.2 Bebyggelsens plassering og utforming Planforslaget legger opp til en god utnyttelse av område, samtidig som vi vil sikre gode utearealer med gode solforhold midt på dagen og ligge mest mulig i le for ulike vindretninger. Planområde antas å være lite vindutsatt. Alternativet under forutsetter at alt areal avsatt til barnehage kan inngjerdes til formålets bruk. Skissen til illustrasjon av detaljløsning i vurdering nedenfor er ikke fullstendig eller målestokkriktige. Pil merker nordlig retning. Løsningen utnytter den relativt flate delen av tomta til bygninger og parkeringsareal slik at kravene til universell utforming av adkomst enkelt kan tilfredsstilles. Gårdsbarnehagen vil bli plassert slik østlige delen av tomta blir forbeholdt gode uteområder, med gode solforhold og være lite vindutsatt da uteområdet er skjermet med bygninger rundt. Driftsbygningen som grenser til planområdet i sør, hvor gårdsbarnehagen holder til i dag, er ønsket revet. Den største fordelen med denne løsninger er at man får skjermet uteoppholdsarealet fra Fv.116. Det er i tillegg fastsatt i bestemmelsene for ny barnehage og utendørs oppholdsarealer, skal ekvivalent støynivå ikke overstige Miljøverndepartementets retningslinjer jf. T Det er satt en byggegrense på 15 meter fra midt veg, i henhold til Levanger kommunes retningslinjer. Avkjørsel til Fv. 116 er opprettet omtrent midt i planområde. Alternativt kan innkjøringen komme fra Voll søndre, slik at man beholder det samme kjøremønsteret som eksisterer i dagens gårdsbarnehage. Barnehagebygget er tenkt plassert i lengderetning nord-sør og følger terrenget. Hovedinngang er tenkt i fasade mot sør, men med mulighet for inngang også fra østsiden av bygget. Dette vil være med å skjerme uteområde i øst. Det er naturlig at barnehagens fasadeuttrykk gjenspeiler omkringliggende bygningsmasse, for eksempel gjennom material- og fargebruk. Innenfor område avsatt til uteopphold (BUT) tillates det oppført hestestall på inntil 250 m 2 som vil bidra til barns aktivitet. 5.3 Høyde og grad av utnytting Planen regulerer maksimal gesims- og mønehøyde for saltak innenfor planområdet. Maks gesimshøyde 6,5 m og maks mønehøyde 9,5 m for saltak. Byggehøyden måles fra gjennomsnittlig planert terreng rundt bygningen. Planforslaget legger opp til at barnehagen kan bygges inntil 600 m 2 fordelt på maksimalt to avdelinger, slik den eksisterende barnehagen er i dag, bare fordelt over to plasseringer og at det tillates oppført hestestall på inntil 250 m 2 BYA. 5.4 Uteareal/rekreasjons-/turområder Natur gir barn beste lekemuligheter. En gårdsbarnehage vil ha alle de naturlige kvalitetene i eller i direkte tilknytning til planområde. Ved utforming av utearealer i planområdet, legger 13

14 planforslaget opp til en arealnorm som tilsier at per barn over tre år bør uteareal være 24 kvadratmeter og per barn under tre år bør uteareal være 33 kvadratmeter. Det vil i bestemmelsene for området være krav til universell utforming for arealer tilknyttet bring/hent og adkomst til barnehagen. Lek krever derimot variasjon i terrenget og naturlig topografi fremmer utvikling av barns fysiske ferdigheter og bidrar til utfoldelse og kreativ lek. Det er gjort arkeologiske funn på eiendommen i form av kokegroper. Disse vil komme innunder områder for leke-/uteoppholdsarealer, altså arealer som vil bli brukt av barn og voksne i lek og utendørsaktivitet. Ved at kokegropene er fredet og skal stå uberørt i naturen vil man kunne dra en fin synergieffekt ut av å inneha dette på en tidligstadie utdanningsinstitusjon. Hvis kokegropene forblir synlige og forvaltes bærekraftig vil de kunne få en konkret læringsfunksjon hos større barnehagebarn og dermed bidra i retning historisk utdanning og innsikt hos barn. Ca. 300 m øst for planområdet ligger Ståbekken, som er et yndet sted for rekreasjon og fritidsaktiviteter og blir i dag benyttet av den eksisterende gårdsbarnehagen, og vil bli benyttet gjennom den fremtidige driften. I Kunnskapsdepartementets merknader til barnehageloven er det fastsatt veiledende norm for inneog utearealene: - Inne: 4 m 2 netto leke- og oppholdsareal for barn over 3 år og omlag 1/3 mer per barn under 3 år. - Ute: Omlag 6 ganger leke- og oppholdsareal inne. Eksempelvis bør en barnehage med to avdelinger a 20 barn i hver avdeling ha: Areal inne: 4 m 2 x 40 = 160 m 2 Brutto areal bygg: Ca m 2 Areal ute: 160 m 2 x 6 = 960 m 2 Parkeringsplass: Ca m 2 Tomt totalt arealbehov: Ca m 2 Eksempelet kommer fra Kunnskapsdepartementets «Veileder for utforming av barnehagens utearealer», utgitt desember Parkering Planforslaget vil strebe etter å ha god kapasitet på parkeringsplasser inne i planområdet og ha minst en plass for bevegelseshemmede. Planforslaget vil legge opp en parkeringsplass pr. ansatt. Parkeringsbehov for henting/bring settes til 0.25 parkeringsplass pr. unge. Det legges opp til universelt utformet adkomst i forbindelse med bring/hent. 5.6 Trafikkløsning, kjøreadkomster, tilknytning til overordnet vegnett Forslagsstiller har sammen med kommunen og Statens vegvesen diskutert avkjøringsløsning til planområdet, og den generelle fartsgrensen forbi planområdet i møte den 26. september I forslaget som var på høring, anmodet forslagsstiller om å redusere den generelle fartsgrensen på Fv. 116 fra 80 km/t til 60 km/t. Dette var det ikke grunnlag for i henhold til fartsgrensekriteriene. Vegens kurvatur og dårlig sikt i område anmoder ikke for høy hastighet i område, slik at den faktiske hastigheten forbi planområdet antas å være lavere enn 80 km/t. 14

15 Planlagt løsning innebærer å stenge den nordligste avkjørselen til gården Voll søndre, som benyttes i dag til barnehagen, og opprette en ny avkjørsel til barnehagen, omtrent midt i planområdet. Det vil ikke være mulig å tilfredsstille kravet til frisikt iht. Veghåndbok N100 med en generell fartsgrense på 80 km/t pga. vegens kurvatur og topografi. Siktlinjen fra regulert avkjørsel vil være omtrent 90 meter i nord- og sørlig retning. Ved utregning bør L1 være 132 m med dagens generelle fartsgrense. Ny avkjørsel vil gi best mulig siktforhold, sett opp mot dagens situasjon, og at dagens avkjørselen med dårligst sikt blir regulert stengt. 5.7 Infrastruktur. Strøm. VA og overvann Vann vil kunne påkobles Øvre Skogn Vassverk og eventuelt utbedres til å være tilpasset nytt formål. Avløp området vil planlegges i samarbeid med kommunalteknikk og Øvre Skogn Vassverk, og vil eventuelt utbedres til å være tilpasset nytt formål. Ny bebyggelse vil kunne tilknyttes eksisterende strømnett. Det vil bli avklart mot strømleverandør angående kapasitet på eksisterende strømnett ved utbygging av planområdet. Nettsatsjon er regulert inn med hensynssone på 10 m, samt 1,5 m i utstrekning fra luftledning over området. Denne vil kunne bli lagt i jorda, men dette vil bli avklart under søknad om tillatelse til tiltak. Alt overvann skal fortrinnsvis kunne tas hånd om åpent og lokalt, dvs. gjennom infiltrasjon, utslipp til resipient, eller på annen måte utnyttet som ressurs, slik at vannets naturlige kretsløp opprettholdes og naturens selvrensingsevne utnyttes. Det er satt krav i bestemmelsene at situasjonsplan skal vise håndtering av overvann og tilkoblingspkt. for vann og avløp. Renovasjon Renovasjon planlegges i henhold til Retura sine retningslinjer til avfallsløsning. 15

16 5.8 Støy Det vil være behov for støybegrensende tiltak i området. Ut fra sjablongmetoden vil området avsatt til barnehage ligge i gul sone, og blir utsatt for støy fra Fv.116. Uteoppholdsareal vil ikke ligge i støysone, hverken rød- eller gul sone, ut fra sjablongmetoden. Det vil være nødvendig å skjerme bygning avsatt til barnehage i området. Ut fra Sintef Byggforsk detaljblad finnes det flere alternativer til utendørs skjermer mot støy. Jordvoll har blitt omtalt tidligere i denne beskrivelsen, og vil være tilfredsstillende med tilstrekkelig høyde. Tradisjonell jordvoll krever stor bredde og med maksimalt stigningsforhold 1:2, også stort areal. Det finnes derimot flere alternativer til jordvoll, eller en form for kombinasjon, slik som vist i figur. Det er utredet at bygningskropp må skjermes mot støy fra Fv.116, og at dette kan løses på ulike måter. Hensynsone for støy er definert i plankart, og det vil derfor være mest hensiktsmessig å utføre støyberegninger når bygningsutforming foreligger ved søknad om tillatelse til tiltak, noe bestemmelsene tar høyde for. 5.9 Rekkefølgebestemmelser Det blir knyttet rekkefølgebestemmelser til gjennomføring av infrastrukturløsninger for planforslaget. Se bestemmelsene for mer detaljert informasjon Risiko og Sårbarhet Planområdet grenser til Fv. 116 i vest før det er dyrket mark. Referer til «forskrift om plantevernmidler», kunngjort , om bruken av plantevernmidler 19 og 21 og at dette medfører liten eller ingen ulempe for tiltaket i planforslaget, også om dagens sprøyting opprettholdes. Se forøvrig vårt svar til Geir Ketil Fostad uttalelse i pkt VIRKNINGER/KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET 6.1 Gjeldende planer Arealbruken i reguleringsplanen avviker fra overordnet plan, kommuneplanens arealdel for Levanger, ved at område som er avsatt til LNRF blir omregulert med barnehage formål. 16

17 6.2 Kulturminner Se vedlagt rapport fra arkeologisk registrering og pkt. 4.5 for nærmere informasjon. Det vil på bakgrunn av dette funnet ilegges en hensynssone i plankart med tilhørende bestemmelser for område. Dersom det oppdages kulturminner under nåværende markoverflate i eller inn mot planområdet og under byggearbeidene gjelder varslingsplikten. 6.3 Landbruk Planforslaget vil omregulere et område avsatt til jordbruk. Planområdet er en del av eiendom 67/3, og utgjør 2,2% av det totale arealet ved eiendommen i tillegg til at det et Kart (skjermdump) hentet fra kulturminnesøk areal som er lite egnet til landbruksformål grunnet dårlig arrondering. Da det ble utført arkeologiske undersøkelser, ble det flere steder påvist berg oppe i dagen. Dette støtter grunneiers uttalelse og gjør dette området lite attraktivt til videre jordbruks drift. 6.4 Trafikkforhold Planforslaget legger opp til at en avkjøring til Voll søndre blir sanert, og at det opprettes en egen avkjørsel inn til planområdet. Denne avkjørselen vil være minimum 50 m fra nærmeste avkjørsel. Avkjørsler er dimensjonert etter N100 veg- og gateutforming samt Vegvesenets Håndbok V121 geometrisk utforming av veg- og gatekryss, og er dimensjonert mht. utrykningskjøretøy og renovasjonsbil. Det vil bli anlagt ny avkjørsel inn til planområdet, samt at en av avkjørslene til Voll søndre blir regulert stengt. Dette vil være med å bedre trafikksikkerheten i område, sett opp mot dagens situasjon. Planforslaget vil være med å trygge hverdagene for foreldre som bringer/henter unger i barnehagen. Det vil være gangsikker adkomst fra parkering til barnehage. Dette kan løses med eksempelvis fortau, eller andre sikringssoner. All parkering eller stopp vil bli lagt opp til inne i planområdet. Trafikkbelastningen vil være konsentrert til tidsrommet og 15 16:30 i ukedager. 6.5 Energiforsyning, VA-forhold NTE har ikke kommet med en uttalelse om kapasitet annet enn at eventuelle endringer opp mot kapasitet må tilpasses nytt formål. Vann vil kunne påkobles Øvre Skogn Vassverk og eventuelt utbedres til å være tilpasset nytt formål. Avløp området vil planlegges i samarbeid med Levanger kommune, kommunalteknikk, og vil eventuelt utbedres til å være tilpasset nytt formål. 6.6 Universell tilgjengelighet 17

18 Det settes krav i bestemmelsene for område om universell utforming av bebyggelse og deler av uteoppholdsarealer i tilknytning til gårdsbarnehagen. De vises for øvrig til pkt Risiko og Sårbarhet Sjekkliste ved vurdering av sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn er gjennomgått. Det er ikke funnet forhold som utløser tiltak i eller utenfor reguleringsområdet. Radon vil bli tatt hensyn til i Forskrift om tekniske krav til byggverk, FOR , Med tanke på områdets topografi, vil ikke havnivåstigning eller andre klimaendringer være spesielt utfordrende i planområdet. 6.8 Interessemotsetninger Planforslaget søker å løse de innspill og merknader som er kommet i størst mulig grad. 7 Konsekvensutredning Formålet med planforslaget avviker fra formål i kommuneplanens arealdel for Levanger som er avsatt til LNRF-område. Dette planforslaget åpner opp for at arealet blir omregulert til området for allmennyttig formål gårdsbarnehage. Planforslaget vil være en detaljregulering som omfattes av KU-forskriftens 3.b), og skal da vurderes etter forskriftens vedlegg III. Forslagsstiller har i samarbeid med kommunen konkludert med at planen ikke utløser kriteriene for «vesentlig virkning for miljø og samfunn» jf. vedlegg III. Planforslaget skal derfor ikke konsekvensutredes etter forskriften. 18

19 8 INNKOMNE INNSPILL 8.1 Varslingsrunden resulterte i 6 innspill som ankom innen fristen: : NVE Viser til sjekkliste for vurdering av tema innenfor NVEs forvaltningsområder. Dersom planarbeidet berører temaene i sjekklisten skal NVE ha planen på høring. Svar fra Arkplan: Sjekkliste for vurdering av sikkerhets- og beredskapsmessige hensyn i kommuneplanlegging er gjennomgått. Det er ikke funnet forhold som kan utløse tiltak i reguleringsområdet. Dette fremkommer av vedlagt ROS-analyse : NTE NTE har nettstasjon i området, som blant annet i dag forsyner Purktrøa Gårdsbarnehage SA. Litt avhengig av energi- og effektbehov som må spesifiseres så vil denne kunne benyttes som utgangspunkt for strømforsyning til ny barnehage. Vi forutsetter at nettanlegg innenfor planområdet ivaretas og vedlegger utsnitt av ledningskart for området. Svar fra Arkplan: Dette tas til betraktning og tiltakshaver er informert : Innherred samkommune Planfaglig uttalelse Det vises til de momentene som er tatt opp i oppstartsmøte Jf. eget referat. Planavdelingen vil vurdere saken nærmere ved oversendelse av komplett planforslag. Barnehagerådgiver Purktrøa barnehage har pr. i dag tilhold i to hus. Eier har opplyst at årsaken til at en ønsker et nybygg er at det er uhensiktsmessig å drifte to relativt små enheter. I tillegg er det generelt behov for oppussing/rehabilitering av eksisterende lokaler. Det vil bli uforholdsmessig kostnad å pusse opp eksisterende bygg. Det er derfor aktuelt med nybygg. Barnehagen har hatt stor pågang av søkere. Barnehagen ønsker fortsatt å bygge sin virksomhet rundt gården og det den representerer. Positivt at barnehagen får moderne og tidsmessige lokaler. Mange søkere ønsker et gårdsbarnehagekonsept, og et slikt tilbud representerer et godt alternativt tilbud. Viktig at en i forbindelse med godkjenning ivaretar sikkerheten mht. gårdsdrifta i forhold til landbruksmaskiner etc. og generelt vurderer trafikale utfordringer mht. parkering og adkomst. Barn og unges representant i plansaker Kommunestyret fattet følgende vedtak den 12. desember 2012: «Både gjennom utbygging av kommunale barnehageplasser som erstatning for dem som legges ned og med dialog med private barnehager søkes den kommunale andelen av barnehageplasser økt opp til 40% i løpet av 5-10 år». I dag er andelen på 24%. Det vil si at Purktrøa/Voll gård, som er en privat barnehage, ikke vil få utvidet driften sin, men bygger for det antall barn som barnehagen har godkjenning for i dag. Utvidelse av kapasitet skjer kun i de kommunale barnehagene. Kommunestyret fattet følgende vedtak den 16. oktober 2013: «Forutsatt at det er grunnlag i barnetall til å fylle 3 avdelinger, etableres ny 3 avdelings kommunal barnehage med spesialavdeling i Skogn fra høsten Kostnadene innarbeides i økonomiplan for ». 19

20 Det stilles derfor spørsmålstegn til Purktrøas ønske om å utvide kapasiteten fra to til tre avdelinger, når det allerede ligger et vedtak om at dersom det er grunnlag i barnetall så skal det etableres ny kommunal 3-avdelingsbarnehage med beliggenhet i Skogn. Viser videre til kommunelegens uttalelse etter forskrift om miljørettet helsevern. «Forskrift om miljørettet helsevern 8 Beliggenhet: Ved valg av beliggenhet for ny virksomhet som omfattes av forskriften, skal det tas hensyn til trafikkforhold, luftforurensning, støy, klimaforhold og risikofaktorer i miljøet, samt områdets utforming og topografi.» Uten å ha sett kunngjøringen i detalj oppfattes det slik at barnehagen i alt vesentlig flytter. Selv om dette ikke blir en ny virksomhet gjør man likevel et nytt valg av beliggenhet. Når man først velger ny beliggenhet bør det vurderes nøye om det finnes andre og bedre tomtealternativer. Innvendinger mot dagens beliggenhet er følgende: - Barnehagens område er innrammet av fylkesveg, avlingsveg, driftsbygning og hage. Til toss for landlig beliggenhet er det ikke «friområde»/skog/utmark innen gangavstand for små barn. - Tett opp i gårdsbruk/avlingsveg hvor store landbruksmaskiner trafikkerer. - To eiendommer belastes med biltrafikk i forbindelse med barnehagen. - Svært få barn bor innen radius aktuell for annen transport enn bil til og fra barnehagen. Kommunaltekniske anlegg Veg: Planområdet ligger inntil fylkesveg. Fylkeskommmunen må kontaktes. Vann: Planområdet dekkes av Øvre Skogn Vassverk (privat). Vassverket og Levanger kommune er nå i dialog om utredning av mulighet for kommunal overtakelse. En evt. Kommunal overtakelse vil skje tidligst Avløp: Avstand til nærmeste kum for tilkobling er ca. 1 km. Det bør forutsettes påkobling til kommunalt avløpsnett når det nå skal etableres ny barnehage. Skissert avløpsløsning må skisseres løst i planforslaget. Overvann: Det må påregnes egen lokal håndtering av overvann. Landbruksavdelingen Formålsendringen vil fungere som en binæring for dagens drift, noe som vil styrke ressursgrunnlaget på eiendommen. Landbruksavdelingen har ut i fra samfunnsnyttige hensyn konkludert med at omdisponeringen ikke vil ha vesentlige negative konsekvenser for landbruksverdien i området. Svar fra Arkplan: Det er viktig å poengtere at dette planforslaget ikke legger opp til en utvidelse, eller for den del, en ny lokalisering av allerede eksisterende drift ved Purktrøa og Litjpurka, men en sammenslåing av totalt to avdelinger som sikrer en mer hensiktsmessig drift, hvorpå de nye lokalene tilfredsstiller dagens krav til innemiljø, uteoppholdsareal, og parkering med tanke på universell utforming. Med tanke på de utfordringene som allerede eksisterer i dagens gårdsbarnehage, vil den nye plasseringen og utformingen av gårdsbarnehagen bedre mange av disse forholdene. Blant annet vil det nye uteområde bli skjermet fra Fv. 116 med bygning og parkering, i tillegg vil hele planområde bli inngjerdet. Man vil få et mer egnet leke- og uteområde for barna, selv om dette er i nær tilknytning til gårdsdriften. 300 m øst for planområdet ligger ståbekken, som er et yndet sted for rekreasjon og fritidsaktiviteter og blir i dag også benyttet av gårdsbarnehagen. Gårdsdriften vil ikke bli belastet med biltrafikk. I og med at planforslaget ikke legger opp til en utvidelse av kapasitet og drift vil det være den samme trafikkmengden (ÅDT 340) på Fv. 116 slik som det eksisterer i dag og at planforslaget vil kunne etablere en ny avkjørsel direkte inn til planområde, slik at man da ikke belaster de omkringliggende eiendommene. 20

21 : Nord-Trøndelag Fylkeskommune Planfaglig uttalelse Planforslaget er ikke i henhold til kommuneplanens arealdel. Parsellen er i dag fulldyrka mark. Parsellen er på ca. 5 da og ligger avgrensa av fylkesveg, gårdstun og nabogrense mot nord. Oppstartsvarselet gir ingen opplysninger om arealbehov og størrelse på planlagt bygging, eller behovet for nybygg eller utvidelse. Lokalisert ca 4 km fra Skogn sentrum, der vi antar at hovedtyngden av «barnehagebrukerne» befinner seg. Barnehager bør primært lokaliseres nærmest mulig der folk bor, ut i fra hensynet til rasjonell areal- og transportplanlegging. Vi er kritisk til en utbygging som fører til utvidet kapasitet for barnehage i dette området, dersom denne skal dekke barnehagebehov utover grenda som sokner til Voll gård. På det grunnlag er vi kritisk til å ta i bruk dyrka mark til formålet, noe som er i strid med kommuneplanens arealdel. Dersom utbygging skal kunne forsvares, må behov, størrelse og lokalisering begrunnes nærmere. Vi vil vurdere vår holdning til saken på nytt, når det foreligger et konkret forslag med beskrivelse av behov og konsekvenser. Kulturminnefaglig uttalelse På grunn av beliggenheten på Skogn er det stor sannsynlighet for at det også finnes automatisk fredete kulturminner under markoverflaten i planområdet. Før en reguleringsplan kan vedtas, må vi av den grunn gjøre en arkeologisk forundersøkelse. Undersøkelsen gjøres med gravemaskin og matjordlaget fjernes i 3-4 m brede striper med ca. 10 m mellomrom. Arbeidet bekostes av tiltakshaver etter kulturminnelovens (KML) 10. Dersom det skulle vise seg at prøveundersøkelsen avdekker freda kulturminner ihht. KML 3-4, må det søkes om dispensasjon etter KML 8.4. Søknad sendes gjennom oss til rette myndighet etter KML med forskrift, som er Riksantikvaren. Dispensasjon fra fredningsbestemmelsene i KML 3 gis normalt på betingelse av en arkeologisk utgraving. Dette må formidles til tiltakshaver, som deretter tar kontakt med oss for å avklare spørsmål og kostnader i forbindelse med videre arbeid. Svar fra Arkplan: Parsellen er i dag fulldyrka jord, men er lite egnet til dette formålet grunnet områdets arrondering. Det planlegges en gårdsbarnehage på opptil 600 m 2 fordelt på maksimalt to avdelinger. Følger vi barnehagepolitikken til Regional plan for arealbruk i Nord-Trøndelag, hvor alle barnehager primært bør plasseres nær eksisterende- eller fremtidige boligområder, vil dette hindre barns utvikling med å tilegne seg kunnskap og inntrykk fra naturlig landlige omgivelser med gårdsdrift i nærheten hvor barna kan få utfolde seg i et sikkert miljø sammen med dyr og jordbruk på gården. Vi må i størst mulig grad tenke på barnas interesse og ikke glemme at det eksisterer en barnehage med en avdeling på Voll gård og en avdeling på Bolstad gård, slik at dette planforslaget vil samlokalisere disse avdelingene i planområde uten at dette utvider barnehagekapasiteten som eksisterer i dag. Dette planforslaget vil med andre ord bedre forholdene til på barna og de ansatte ved Gårdsbarnehagen. På bakgrunn av kulturminnefaglig uttalelse er det foretatt arkeologisk forundersøkelse og er omtalt i denne beskrivelsen og vedlagt rapport fra arkeologisk registrering : Statens vegvesen I henhold til Statlig planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging bør det legges opp til arealbruk og utbyggingsmønster som gi korte reiser. Barnehager bør primært lokaliseres i tilknytning til større boligkonsentrasjoner. Barnehagen ved Voll vil ligge langt unna nærmeste boligområder i Skogn, noe som vil generere økt transportarbeid, sannsynligvis i for av biltrafikk. 21

22 Fv. 116 har generell fartsgrense 80 km/t og ikke noe separat tilbud til gående og syklende. ÅDT på strekningen er 340. Tiltaket vil medføre økt trafikk i avkjørsel på fylkesvegen. Planforslaget må utrede trafikksikkerhet og adkomst til området og vise at krav til frisikt i avkjørsel oppfylles. Planforslaget bør vurdere muligheten for samlokalisering av avkjørsler. Vi forutsetter at det ikke etableres flere avkjørsler til fylkesvegen i forbindelse med tiltaket. Det må gjennom planarbeid gjøres en vurdering av hvordan den planlagte bruken av områdene vil påvirkes av støy fra vegtrafikken. Vi viser til veileder for behandling av støy i arealplanlegging, T Vi forutsetter at det utføres en støykartlegging dersom dette blir nødvendig. Avventer planforslaget før vi kan gi ytterligere kommentarer til planen. Svar fra Arkplan: Vi presiserer igjen at dette planforslaget ikke åpner opp for endring eller utvidelse av kapasitet av gårdsbarnehagen og at trafikkmengden vil bli lik det den er i dag. Planforslaget ønsker å endre adkomstforholdene til fylkesvegen. Det åpnes opp for å sanere den ene avkjørselen til Voll Søndre og tillate en ny avkjørsel direkte inn til planområde. Med dette planforslaget mener vi at trafikksikkerheten blir vesentlig bedre med å samlokalisere de tre barneavdelingene fra henholdsvis Purktrøa og Litjpurka. Dette vil være med å bedre trafikksikkerheten i tillegg til at det vil være gangsikker adkomst fra parkering til gårdsbarnehagen. All parkering eller stopp vil bli lagt opp til inne i planområdet. Trafikkbelastningen vil være konsentrert til tidsrommet og 15 16:30 på ukedager : Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Saken gjelder detaljregulering for deler av området Voll gnr 63 bnr 7 i Levanger kommune. Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge området for bygging av barnehage, som vil overta funksjon for dagens barnehage på Voll Gård. Planområdet er i kommuneplanens arealdel for Levanger avsatt til LNRF. Saken er forelagt Fylkesmannens fagavdelinger som etter dette har følgende merknader: Landbruk: Landbruksavdelingen forstår saken slik at det er Purktrøa gårdsbarnehage på Voll gård som ønsker å utvide/utvikle barnehagedriften til eget bygg og med nytt uteområde. Oppstartsvarselet har imidlertid ingen opplysninger om arealbehov, størrelse, antall avdelinger, barnehagesituasjonen i Skogn/Levanger mv. Det aktuelle planområdet er ca. 5,5 da og består i sin helhet av fulldyrka jord. I hht. NIBIOs jordsmonnskart er jorda av svært god jordkvalitet. Arealet ligger mellom gårdstunet på Voll gård og gårdstunet på nabobruket, begge gårdsbruk i aktiv drift. Landbruksavdelingen finner det innledningsvis sentralt å minne om at Stortinget enstemmig vedtok ny Nasjonal jordvernstrategi med en kraftig innskjerping av jordvernet. Stortinget vedtok her et nytt ambisiøst jordvernmål, i form av reduksjon av årlig omdisponering av dyrka jord til under 4000 da i året, gradvis innen Kommunene er i brev fra landbruks- og matministeren bedt om å følge opp dette i sitt planarbeid. Det skal med andre ord nå større samfunnsinteresser til for at jordvernet skal måtte vike. Ut fra regionale og nasjonale jordverninteresser er med andre ord landbruksavdelingen kritisk til at et jorde på 5,5 da med god fulldyrka jord, helt inn til to driftssenter, og i kommuneplanens arealdel avsatt til LNFR, skal planlegges for barnehageformål. Planprosessen må med andre ord vurdere jordvernet grundig, og ikke minst må kommunen foreta en samlet vurdering av jordvernet opp mot barnehagekapasiteten i denne delen av kommunen, herunder lokalisering. Dette er forhold som vil bli sentralt for landbruksavdelingen ved vurdering av samfunnsinteressen ved saken. Det er videre viktig at plansaken belyser eventuelle framtidige driftsmessige ulemper for landbruksdriften av en slik eventuell lokalisering, dette være seg i fht kjøretøyer, lukt, støv, sprøyting, areal for driftsutbygging for tradisjonell landbruksvirksomhet mv. 22

23 Landbruksavdelingen er opptatt av at når en gårdsbarnehage vokser seg ut over eksisterende bygningsmasse på gårdsbruket må en være grundig og langsiktig i vurderingene av eventuell ny lokalisering. Vurderingene må i en slik sammenheng strekke seg over flere generasjoner sine behov for arealer, herunder ta inn over seg framtidige behov for fleksibilitet for landbruksdriften og driftsapparat, og samtidig ha et samfunnsperspektiv. Landbruksavdelingen er på grunnlag av det oversendte oppstartsvarselet kritisk til den planlagte arealbruken. Vi vil vurdere vår holdning til saken på nytt når det foreligger et konkret forslag med grundigere beskrivelser av behov og konsekvenser. Miljøvernavdelingen: Statlig planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (SPR-BATP 2014) skal legges til grunn for planleggingen. Med utgangspunkt i retningslinjenes mål om å fremme utvikling av kompakte byer og tettsteder, redusere transportbehovet og legge til rette for klima- og miljøvennlige transportformer, finner vi grunn til å stille spørsmål ved å bygge ut en barnehage såpass langt fra Skogn sentrum, der hovedtyngden av befolkningen i området er bosatt. Vi forventer at dette vil bli drøftet i planen, og varsler om at planleggingen medfører vesentlig økt transportbehov og ikke bidrar til å styrke sykkel og gange som transportform, kan gi grunnlag for innsigelser, jfr. Rundskriv T-2/16 KLD. Planforslaget må ta hensyn til eventuelle miljøkvaliteter i området, bl.a. biologisk mangfold, landskap og friluftsliv. Planen må vurderes etter prinsippene i 8-12 i naturmangfoldloven (nml) av 2009, og holdes opp mot forvaltningsmålene i 4 og 5 i nml. Da tiltakene vil kunne medføre en del terrenginngrep med oppgraving og forflytting av masser, må dette inkludere en vurdering av fare for spredning av fremmede arter. Deler av planområdet ligger innenfor gul støysone. Vi ber dere vurdere om støy kan være en utfordring i denne saken. Grenseverdier for støy må overholdes, jfr. retningslinje T-1442/2 (KLD), samt oppdatert veileder for behandling av støy i arealplanlegging (M ). Kommunalavdelingen: Det må gjennomføres en risiko og sårbarhetsanalyse for planområdet jf. Plan- og bygningslovens 4-3. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med avdekt fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. PBL I henhold til rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen påhviler det kommunen et ansvar for å organisere planprosessen sli at synspunkter som gjelder barn som berørt part kommer frem og at ulike grupper barn og unge selv gis anledning til å delta i planprosessen. Videre skal kommunen vurdere konsekvenser for barn og unge i plan- og byggesaksbehandlingen etter PBL. Se for øvrig temaveileder T-1513: Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven. Svar fra Arkplan: Vi vil igjen presiserer at planforslaget ikke åpner opp for endring eller utvidelse av kapasitet til gårdsbarnehagen slik den er i dag. Det vil med andre ord si at barnehagen ikke har vokst seg ut av eksisterende bygningsmasse, men så behovet for en oppgradering i form av standard. Å oppgradere de gamle lokalene vil medføre en stor kostnad, og liten miljøgevinst i form av energibruk, sett opp mot dagens krav. Viser også til vårt svar til innspill fra Nord-Trøndelag Fylkeskommune. Uttalelser fra grunneier ved Voll gård tilsier at dette arealet ikke er godt egnet som fulldyrka jordbruksareal, og utgjør 2,2% av det totale netto arealet ved eiendommen i tillegg til at det er et areal som er lite egnet til landbruksformål grunnet dårlig arrondering. Da det ble utført arkeologiske undersøkelser, ble det flere steder påvist berg oppe i dagen, jf. rapport fra arkeologisk registrering, Dette støtter grunneiers uttalelse og gjør dette området lite attraktivt til videre jordbruks drift. Planforslaget vil videreføre den eksisterende barnehagedriften ved Voll gård, uten at dette medfører en økning av kapasitet, da dette spørsmålet avgjøres av kommunen. Dette medfører at det ikke vil være noen endringer i transportbehovet eller trafikkmengden inn og ut av planområdet, 23

24 altså vil trafikkmengden være lik det den er i dag. Planen er vurdert etter prinsippene i nml. Planforslaget tar sikte på å ikke transportere store mengder masse, da det viser seg å være berg i dagen flere steder i planområdet, i tillegg til at overskuddsmasse vil bli anlagt som en jordvoll mot Fv Det er derimot sikret i bestemmelsene, at arter som er «svartelistet» som fremmede arter i Artsdatabanken skal unngås. Risiko- og sårbarhetsanalyse følger planforslaget : Sametinget Sametinget ser det som lite sannsynlig at det finnes automatisk freda, samiske kulturminner i tiltaksområdet. Vi har derfor ingen spesielle kulturminnefaglige innvendinger til planforslaget. Vi minner om den generelle aktsomhetsplikten. Denne bør nevnes i reguleringsbestemmelsene... Viser også til egen uttalelse fra Nord-Trøndelag fylkeskommune. Svar fra Arkplan: Nord-Trøndelag har utført undersøkelser på det aktuelle området, med funn, men ingen samiske kulturminner. Den generelle aktsomhetsplikten er fastsatt i bestemmelsene for området : Geir Ketil Fostad Kulturlandskap og jordbruk i Skogn 1.juni 2016 fikk vi beskjed om at det planlegges bygging av barnehage på Voll søndre gnr 67 bnr 3. Barnehagen er planlagt lagt til et område mellom gårdsanleggene på Voll nordre gnr 67 bnr 1 og Voll søndre. Det er om lag 5 da med dyrket mark mellom gårdene og dette skal skilles ut som egen driftsenhet. Undertegnede har sterke innvendinger mot dette prosjektet. Det er en ting at en har frekkhetens nådegave og planlegger innkjøring til foretaket gjennom gårdstunet på Voll nordre slik at normal drift og ferdsel ikke blir mulig. Det kan en vel forbigå i stillhet. Det som er mer betenkelig er at gårdsdriften på Voll nordre kan bli pålagt vesentlige restriksjoner. En barnehage vil kunne resultere i vesentlig innskrenkninger i jordbruksvirksomheten. Det tør vises til EU parlamentets vedtak fra 13.april 2016 der det ikke tillates bruk av glyfosat nær barnehager og lekeplasser for barn. Vedtaket har med rette fått full tilslutning fra Norges Bondelag. Allerede nå gjelder ifølge forskrift om plantevernmidler at fra er all bruk av plantevernmidler forbudt på barns lekearealer. Det som er klart er at lekeplassen for barna kommer som nå - til å ligge bare en vegbredde eller knapt 10 m fra Voll nordres dyrka mark. Det vil måtte brukes sprøytemidler av varierende fareklasse eller giftighet i drift som er basert på korn. Det er ingen grunn til å tro at også en rekke av disse vil måtte komme innenfor type midler som ikke kan brukes nær barnehager. Det er nok å nevne insektdrepende midler, soppdrepere og stråforkortere med hormoneffekter som alle brukes i stort omfang i korndyrking. Det finnes neppe unnskyldning eller tilgivelse for å risikere helsen til en stor gruppe med barn unødig. Noe må vike. Barnehagen bør ikke legges mellom 2 gårdsanlegg med dels komplisert og varierende drift og slett ikke helt inn til dyrka mark med den aktivitet dette må medføre. Området som er tenkt tatt i bruk er regulert til landbruksvirksomhet. Ved å skille ut området som egen driftsenhet opphører dagens ordning som er en form for gårdsbarnehage. Nå blir området som et eget industriprosjekt med vanlige krav til fortjeneste og fullstendig frakoblet gården. Sånn sett er det nye foretaket neppe forskjellig fra et gatekjøkken eller en Narvesenkiosk og som godt tenkes å være erstatning når også barnehagen en gang legger ned sin virksomhet. Det er en rekke økonomiske incentiver for de involverte i et slikt prosjekt. De burde kunne ivaretas med mindre skade enn det nå legges opp til. Barnehagen generer betydelig ekstra trafikk. Det er langt til offentlig kommunikasjon som buss og jernbane. Dette virker ikke som noen framtidsrettet løsning for miljøet. 24