Muntlige innspill til folkehelsemeldingen plenumsesjonen, 15 min, plenumsesjonen, Bristol Hotel

Transkript

1 Muntlige innspill til folkehelsemeldingen plenumsesjonen, 15 min, plenumsesjonen, Bristol Hotel INTROVIDEO - JADE Ensomhet er å oppleve at det er en avstand mellom faktisk og ønsket sosial kontakt. Det å føle seg ensom er noe alle kan kjenne seg igjen i. Men det betyr ikke at ensomhet ikke er viktigt. For kroniske ensomme har ensomheten alvorlige konsekvenser. Vi vet at: Ensomhet henger sterkt sammen med depresjon. Det er mer og mer bevis for at ensomhet øker risikoen for demens. Vi vet at ensomhet øker risikoen for hjerte og karsykdommer. En kjent studie, sammenligner det å ha lite kontakt med andre mennesker som like risikabelt 1 som å røyke 15 sigaretter daglig. Tall fra SSB viser at i Norge i dag er det 11% som røyker, mens 16% er plaget av ensomhet. Ensomhet kan ramme alle. I perioder hvor livet endrer seg er man spesielt utsatt. Det kan være å flytte til en ny by eller flykte til et nytt land. Det kan være å bli singel. Det kan være som følge av at man blir alvorlig syk. At livssituasjonen din plutselig endrer seg kan skje uavhengig av hvor gammel du er, hvilket kjønn du har eller hvor stor lommeboka di er. Men til tross for at ensomhet er utbredt, og flere grupper er utsatt, er ensomhet fortsatt noe som forbindes med det å bli gammel. Og de eldste blant oss, er også en utsatt gruppe, ikke pga alder i seg selv, men fordi de er utsatt for å miste partner og venner. Men andre grupper er også utsatt. Som barn og unge som pga langtidssykdom må være borte fra sin viktigste sosiale arena skolen. Utfordringene disse barna møter på, er et underkommunisert tema i dagens samfunnsdebatt dddpdfs.pdf

2 Faktisk så er det over 6000 barn og unge i Norge, som mister mer enn 2 måneder skole i løpet av et skoleår. I EU er det snakk om over en halv million. For noen av disse barna er det snakk om flere år med fravær fra skole og venner. Noen ender opp med å helt miste sitt sosiale nettverk. Det har konsekvenser å miste kontakten med sitt sosiale nettverk i ung alder. Forskningen er krystallklar: Fravær som følge av langtidssykdom henger sammen med Prestasjonsgap Lavere karakterer Redusert sosial og emosjonell velvære Mange ganger forteller barna oss at sykdommen og smerten er ille i seg selv, men den sosiale isolasjonen er verre. Og jo lengre man er borte fra skolen, jo vanskeligere blir det å komme tilbake. Å redusere risikoen for frakobling i fraværsperioder blir beskrevet i litteraturen som kritisk for å unngå underprestering og tidlig skolefrafall for disse elevene. Samtidig viser studier positive resultater når det gjelder å bruke kommunikasjonsteknologi for å knytte disse elevene til skolen. De konkluderer med at nye former for kommunikasjonsteknologi, øker innsatsen til hjemmelærer fordi løsningene tilrettelegger for sosial kontakt med klassekamerater. Dette er bakgrunnen for at vi utviklet AV1 i samarbeid med St. Olavs hospital, Sunaas sykehus, Universitetet i Oslo og Kreftforeningen. Fordi vi jobbet tett med barna har AV1 toveis lyd, men bare enveis video. Barna fortalte oss at de ikke ønsket å bli vist frem på skjerm foran klassen: for noen ville det innebære å vise frem at de har smerter, at de har på seg pysjamas eller at de har mistet håret. Roboten skaper en følelse av tilstedeværelse i klasserommet. Også i perioder hvor barnet er for sykt til å logge på, så står roboten der barnet skulle ha sittet. Barnet logger på akkurat når det er i form til det. Ingen i klasserommet må ta samtalen. Barnet rekker opp hånden ved å la hodet til AV1 blinke og når AV1 lyser blått betyr det at barnet kun vil observere. Siden AV1 veier lite og har 4G-dekning kan venner og klassekamerater ta med roboten hjem etter skoletid eller ut i friminuttet.

3 I tillegg så er AV1 spesielt utviklet for å stå i klasserommet: Videostrømmen er ende-til-ende kryptert og ingen data lagres. Barnet må logge inn med passord som bare han eller hun kjenner til. I dag er det over 500 barn og unge som bruker AV1 i 10 europeiske land. Alderen varierer mellom 6 og 25 år. AV1 har vært del av mer en 15 pilotstudier og brukes av barn med blant annet ME, kreft, CP, angst og sjeldne sykdommer. Det er store forskjeller mellom barna som bruker AV1. Det de har til felles er at når sykdommen forhindrer dem i være fysisk tilstede så sender de AV1 i stedet. Studier som har undersøkt AV1 spesielt viser at barna synes det absolutt beste med AV1 er at den lar dem opprettholde det sosiale båndet til klassekamerater. Alma Culén og Jorun Børsting ved Universitetet i Oslo har sett på AV1 bruken blant 8 barn og unge med ME. Børsting kan blant annet fortelle at av barna hun følger var det flere som hadde vært borte fra skolen i over 6 måneder da de fikk AV1. Men etter at de fikk AV1 deltok alle åtte regelmessig på sine egne premisser. Breda kommune i Nederland har brukt AV1 siden tidlig De konkluderer med at AV1 passer hvilken som helst situasjon. Blant annet ga de AV1 til en gutt med skolevegring som hadde sluttet å gå på skolen. I dag er gutten tilbake i vanlig undervisning og representanter fra kommunen sier han ble reintegrert tilbake i klasserommet som en direkte følge av AV1. Stockholm kommune konkluderer med roboten hjelper svært mye, spesielt for det sosiale, og at det er lettere å returnere til skolen etter perioder med sykdom. På bakgrunn av de positive resultatene har et av finansieringsprogrammene til den britiske regjeringen bestemt seg for å gjennomføre en nasjonal pilot med AV1. Den britiske regjeringen har satt seg i førersetet når det gjelder å redusere ensomhet og om 2 uker kommer Ensomhetsminister, Tracey Crouch på besøk til oss i Oslo for å lære mer om tiltakene våre. I Norge i dag er det dessverre sånn at barn og unge som søker hjelpemiddelsentralen om støtte til AV1 får avslag fordi styringsenheten i NAV har definert AV1 som et læremiddel og ikke et sosialt hjelpemiddel. Elever som i dag bruker AV1 i Norge er prisgitt å ha en lærer, en skole og en kommune som ønsker å ta AV1 i bruk. Det er trist at at det skal være prisgitt tilfeldigheter om et barn får bruke et tiltak som har så stor betydning for deres sosiale liv. Helt siden vi lanserte AV1 har folk spurt om når vi skal lage en løsning for eldre. Mange så nok for seg at vi skulle lage en AV1-lignende løsning, men måten vi jobber på er at vi starter med problemet. Da Kreftforeningen kom til oss for å samarbeide om å utvikle en løsning, visste de at en av tre over 80, med eller uten en kreftdiagnose er ensomme. Derfor dreide forskningsperioden seg om hvorfor så mange eldre generelt er ensomme.

4 Vi så på flere aldersgrupper, men i dag skal jeg snakke om de over 80. Blant annet så vi at størrelsen på nettverket ikke er av betydning for opplevelsen av ensomhet. Derimot var forventninger sentralt. Og eldre har ikke så store forventninger til nettverket sitt. For dem er det først og fremst kvaliteten på de sosiale relasjonene som er av betydning. Man trenger ikke ha kontakt med så mange, så lenge man opplever å være fornøyd med den kontakten man har. Ofte blir relasjoner til familie og nære venner trukket fram som det som betyr mest. Fagansvarlig ved Finstadtunet sykehjem forklarer det slik eldre er umettelige på kontakt med familien, men familien sliter ofte med å organisere sin kontakt. Men det som er så fantastisk!! Det er at teknologi kan bidra til å dekke noe av det sosiale behovet. For, studier vi leste viste at: Både hyppigheten og kvaliteten på kontakten mellom eldre som tar i bruk IKT, og deres familiemedlemmer øker. Og spesielt mellom besteforeldre og barnebarn!! Jeg må nesten fortelle dere om et spesifikt prosjekt. I tre år har 20 beboere ved et sykehjem i Ålesund brukt videosamtale gjennom nettbrett for å holde kontakten med familie og venner. Prosjektet viser at videosamtalene skaper glede og dekker mye av behovet for god kontakt med familien. De eldre selv beskriver kontakten: Som å ha hatt besøk og omtrent som å være i himmelen. Og like viktig: Familien kommer like ofte på besøk som før. Og at når de som bor langt unna kommer, er kvaliteten på besøket bedre fordi de er vant til å ha nær kontakt. Men det er noen utfordringer med denne typen løsning: Mange av beboerne hadde hatt glede av en større skjerm enn hva nettbrett har i dag. Det er de ansatte som må logge på og organisere kontakten. Og så er det dette med touch. For de fleste over 80 år er ikke det å tappe og swipe naturlig. Mange holder for lenge på skjermen og bruker feil bevegelser. Dessuten er det veldig vanlig at eldre får tørre hender og fingre, og det gjør det faktisk veldig vanskelig å operere en touchskjerm.

5 Det å ikke mestre de verktøyene som blir tilbudt deg, går selvfølgelig ut over motivasjonen. Og mange har ikke motivasjon og tror ikke at de selv har evner å lære seg ny teknologi. Så til tross for at teknologi kan dekke mye av behovet for sosial kontakt er det få som bruker eksisterende løsninger: Kun 26 prosent har nettbrett med internett. Og 70 prosent av de over 80 som ER på internett, har ALDRI prøvd videosamtale. Ensomhet er å oppleve at det er en avstand mellom faktisk og ønsket sosial kontakt. En beskyttende faktor er tilfredshet med relasjoner til familie og venner, men mange benytter seg ikke av bilde- og video kontakt for å pleie disse relasjonene. Dette var noe av utgangspunktet vårt da vi utviklet KOMP. Men i stedet for at jeg forklarer hva KOMP er tenker jeg at en av de første brukerne av KOMP i England, Alice, kan forklare hvordan hun bruker KOMP. Video av Alice. 2 min. Vi synes det er fantastisk at eldre og folkehelseministeren har tatt initiativ til å inkludere ensomhet som tema i folkehelsemeldingen. Ensomhet treffer bredt og mange grupper er utsatt. AV1 og KOMP er våre første bidrag til å redusere ensomhet, men dette er selvsagt ikke nok for å adressere denne samfunnsutfordringen. Vi trenger et bredt engasjement der det offentlige, private og frivilligheten står sammen. Klarer vi dette er vi i No Isolation overbeviste om at Norge kan bli verdensledende når det gjelder reduksjon av ensomhet. Det er vanskelig å komme på noe mer i tråd med norske felleskapsverdier en dette.