Tiltaksanalyse. Saksbehandler Roger Skog Utskriftsdato Antall datasett 59

Transkript

1 Tiltaksanalyse Saksbehandler Roger Skog Utskriftsdato Antall datasett 59 VIKTIG: Fravær av treff på et datasett betyr ikke nødvendigvis at området er fritatt for risiko, men at det ikke er gjort observasjoner av det aktuelle temaet i området, eller at området ikke er kartlagt. Treff på et datasett indikerer normalt at ytterligere undersøkelser er nødvendige. 16 Berørte datasett Hovedled og biled, arealavgrensing Løsmasser N50/N250 Marin grense Radon Jord- og flomskred, aktsomhetsområder Snøskred - aktsomhetsområder Steinsprang - aktsomhetsområder Snø- og steinskred - aktsomhetsområder Skredhendelser Flom - aktsomhetsområder Kulturminner - Sikringssoner Kulturminner - Lokaliteter Kulturminner - Enkeltminner Kulturminner - SEFRAK Kommuneplan Reguleringsplan 43 Sjekkede, ikke berørte datasett Akvakulturlokaliteter Oppvekst og beiteområder Gyteområder Låssettingsplasser Fiskeplasser - aktive redskap Fiskeplasser - passive redskap Forurenset grunn Statlig sikra friluftslivsområder Kartlagte og verdsatte friluftslivsområder Utvalgte naturtyper Foreslåtte naturvernområder Naturvernområder Verdifulle kulturlandskap Viktige Naturtyper Arter av nasjonal forvaltningsinteresse Flomsoner Kvikkleire Skredfaresoner Verneplan for vassdrag Kulturminner - Verneverdig tette trehusmiljøer Kulturminner - Brannsmitteområder Kulturminner - Kulturmiljøer Kulturminner Fredete bygninger Reindrift beitehage Reindrift flyttlei Reindrift oppsamlingsområde Reindrift reindriftsanlegg Reindrift trekklei Reindrift sommerbeite årstidsbeite Reindrift høstbeite årstidbeite Reindrift høstvinterbeite årstidbeite Reindrift Reinavtaleområde Reindrift reinbeitedistrikt Reindrift reinbeiteområde Side 1 av 22

2 Reindrift ekspropriasjon reinekspropriasjonsområde Reindrift reinkonsesjonsområde Reindrift konvensjonsområde reinkonvensjonsomrade Reindrift reinrestriksjonsområde Reindrift siidaområde Reindrift vårbeite årstidbeite Reindrift vinterbeite årstidbeite Reguleringsplansforslag Støysoner 185 Berørte eiendommer / / / / / / / / / / / / / / /33/ / /34/ / / / / / /57/ / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / / /403 Side 2 av 22

3 / / / / / / / /161/ / / / / / / / / / / / /436 Side 3 av 22

4 Hovedled og biled, arealavgrensing Kilde Kystverket Versjon Arealavgrensing for farleder. Side 4 av 22

5 Løsmasser N50/N250 Kilde Norges geologiske undersøkelse Versjon Datagrunnlaget for tema jordarter er basert på innholdet i kvartærgeologiske kart (løsmassekart), som foreligger analogt i flere målestokker (hovedsaklig M 1:50.000). Kartene er konvertert til digital form ved hjelp av skanning og vektorisering. I første omgang er kun flatene og formelementer (linjer) etablert som digitale datasett. Senere vil også punktinformasjonen bli tilgjengelig. Temakoder og egenskaper følger i hovedsak SOSIstandarden, versjon 4.0. I egenskapstabellen til kartet er det gitt opplysninger om jordartstype, og med utgangspunkt i jordartenes egenskaper er det utviklet avledede tema. Dette kan være infitrasjonsegenkaper og grunnvannspotensiale. Forholdene ligger også til rette for senere å utvikle tema av interesse for avfallsdeponering, grunnforhold og telefare. De avleda temaene må ikke oppfattes som absolutte, men er kun retningsgivende. Lokale forhold og variasjoner vil kunne medvirke til at avledningen burde være annerledes enn oppgitt. Lokale undersøkelser anbefales derfor før tiltak basert på avledningen settes i verk. Objekter Løsmassetype Infiltrasjonsegenskap Grunnvann Side 5 av 22

6 Marin grense Kilde Norges geologiske undersøkelse Versjon Marin grense angir det høyeste nivået som havet nådde etter siste istid. Marin grense angir dermed det høyest mulige nivået for marine sedimenter (hav- og fjordavsetninger) som er hevet til tørt land. Dataene består av punktregistreringer, linjer samt polygoner. Linjer og polygoner er modellert fra punktene og en 10 m høydemodell. Side 6 av 22

7 Radon Kilde Norges geologiske undersøkelse Versjon Datasettet viser hvilke områder i Norge som trolig er mer radonutsatt enn andre. Datasettet er basert på geologi og inneluftsmålinger av radon. Inneluftsmålinger er fra NRPA sin nasjonale database, og geologi er fra NGU sine berggrunns- og løsmassedatabaser. Berggrunnsdata er av målestokk 1: og løsmassedata er av varierende målestokk, fra 1: til 1: Inneluftsmålinger er brukt til å identifisere områder med forhøyd aktsomhet for radon. De er også brukt til å kjennetegne geologi i forhold til aktsomhet for radon, og denne kunnskapen er overført til områder hvor det finnes ingen eller få inneluftsmålinger. Der hvor et område er klassifisert som «høy aktsomhet» er det beregnet at minst 20% av boligene har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet. Der hvor et område er klassifisert som «middels til lav aktsomhet» er det beregnet at opp til 20% av boligene har radonkonsentrasjoner over 200 Bq/m3, med 70% statistisk sikkerhet. Der hvor det ikke er nok data, eller hvor det ikke er nok statistisk sikkerhet for å beregne aktsomhet for radon, er områder klassifisert som «usikker aktsomhet». Alunskifer er tilknyttet forhøyde radonkonsentrasjoner. Områder hvor det finnes alunskifer er klassifisert som «særlig høy aktsomhet». Med å overføre kunnskap fra områder med inneluftsmålinger til områder uten inneluftsmålinger, er det antatt at radonegenskaper av en geologitype er det samme i hele landet. I praksis kan det forventes noe variasjon i radonegenskaper i polygoner av den samme geologitypen. I tillegg kan det forventes variasjon i radonegenskaper innenfor et polygon. Objekter Aktsomhetsgrad 1 2 Antall Side 7 av 22

8 Jord- og flomskred, aktsomhetsområder Kilde Norges vassdrags- og energidirektorat Versjon Aktsomhetsområder for jord- og flomskred viser potensielle utløpsområder for alle typer løsmasseskred bortsett fra kvikkleireskred og store flomskred i slake elveløp. Ved bruk av datasettet til analyseformål bør som hovedregel hele utløpsområdet vurderes. Utløpsområdet dekker alle areal hvor skredet fortsatt inneholder en viss andel fast materiale som kan avsettes. Dersom vanninnholdet i skredet er veldig høyt, kan selve vanninnholdet av skredet i visse tilfeller flyte enda lenger. Side 8 av 22

9 Snøskred - aktsomhetsområder Kilde Norges vassdrags- og energidirektorat Versjon Aktsomhetsområder for snøskred er en nasjonal kartserie som viser potensielt snøskredutsatte områder (aktsomhetsområder) på oversiktsnivå. Kartene viser potensielle utløsningsområder og utløpsområder for snøskred. Det gjøres oppmerksom på at arealene som dekkes av utløsningsområder i praksis også er utløpsområder, ettersom skred som løsner helt øverst i et utløsningsområde beveger seg gjennom nedenforliggende utløsningsområder før det når utløpsområdene nedenfor. Ved bruk av datasettet til analyseformål bør derfor som en hovedregel både utløsningsområder og utløpsområder benyttes sammen.aktsomhetsområdene er identifisert ved bruk av en datamodell som ut fra helning på terrenget gjenkjenner terreng der utløsning av snøskred er mulig. Fra hvert utløsningsområde er utløpsområdet automatisk beregnet. Det er ikke gjort feltarbeid ved avgrensning av områdene, og effekten av lokale faktorer (f. eks. skog, terrengdetaljer, utførte sikringstiltak o.l.) er derfor ikke vurdert. Aktsomhetsområdene gjelder ikke skredfare knyttet til sørpeskred. Side 9 av 22

10 Steinsprang - aktsomhetsområder Kilde Norges vassdrags- og energidirektorat Versjon Aktsomhetsområder for steinsprang er en nasjonal kartserie som viser potensielt steinsprangutsatte områder på oversiktsnivå. Kartene viser potensielle løsneområder og utløpsområder for steinsprang.det gjøres oppmerksom på at arealene som dekkes av utløsningsområder i praksis også er utløpsområder, ettersom skred som løsner helt øverst i et utløsningsområde beveger seg gjennom nedenforliggende utløsningsområder før det når utløpsområdene nedenfor. Ved bruk av datasettet til analyseformål bør derfor som en hovedregel både utløsningsområder og utløpsområder benyttes sammen.aktsomhetsområdene er identifisert ved bruk av en datamodell som gjenkjenner mulige løsneområder for steinsprang ut fra helning på terreng og geologisk informasjon. Fra hvert kildeområde er utløpsområdet for steinsprang beregnet automatisk. Det er ikke gjort feltarbeid ved identifisering eller avgrensning av områdene. Side 10 av 22

11 Snø- og steinskred - aktsomhetsområder Kilde Norges vassdrags- og energidirektorat Versjon Aktsomhetsområdene for snø- og steinskred viser aktsomhetsområder samlet for de to skredtypene. Det er som regel snøskredfaren som er dimensjonerende for utstrekningen av aktsomhetsområdene, fordi det er snøskred som normalt har størst rekkevidde. Aktsomhetsområdene i disse kartene er identifisert ved å bruke helningskart for å finne terreng der skred kan utløses. Utløpsområdene er beregnet ved bruk av en empirisk basert modell utviklet av NGI. Dette arbeidet er gjort manuelt. Deretter er de aktuelle områdene befart og vurdert av skredsakkyndige, før grensa for aktsomhetsområdene er tegnet inn. Kartserien dekker deler av landet. Bare områder som kan nås fra vei er befart, derfor er det på hvert kartblad store områder som ikke er vurdert.utstrekningen av aktsomhetsområdene på disse kartene er vanligvis mindre enn aktsomhetsområdene på de nasjonalt dekkende, automatisk genererte aktsomhetskartene for snøskred, fordi skredkyndighet ved befaringer og har gitt mulighet til å ta hensyn til lokale faktorer som begrenser skredutløp, slik som skog, terrengdetaljer og lignende. Aktsomhetsområdene omfatter ikke områder som kan være utsatt for sørpeskred. Side 11 av 22

12 Skredhendelser Kilde Norges vassdrags- og energidirektorat Versjon Mange typer skred gjentar seg på samme plass. Det gjelder både for de nesten årvisse skredene, som er et kjent problem i mange deler av landet, og for de langt mer sjeldne skredene. Kunnskap om skred som har gått gjennom historien bidrar til en bedre forståelse av skredfaren i et område. Opplysninger om tidligere skred er derfor viktig ved kartlegging av skredutsatte områder. Skredhendelser er:skredhendelser - omkomne, Skredhendelser - skredtype, Skredhendelser - konsekvens og Skredhendelser - snøskred. Objekter Skredtype Skrednavn Side 12 av 22

13 Flom - aktsomhetsområder Kilde Norges vassdrags- og energidirektorat Versjon NVEs aktsomhetskart for flom er et nasjonalt kart på oversiktsnivå som viser hvilke arealer som kan være utsatt for flomfare. Kartet vil aldri kunne bli helt nøyaktig, men er godt nok til å gi en indikasjon på hvor flomfaren bør vurderes nærmere, dersom det er aktuelt med ny utbygging. Informasjonen i kartet kan benyttes som et første vurderingsgrunnlag i konsekvensutrednings- og/eller risiko- og sårbarhetsanalyser tilknyttet kommuneplanen og for å identifisere potensielle fareområder for flom. De potensielle fareområdene kan legges til grunn ved fastsetting av flomhensynssoner og planbestemmelser. Side 13 av 22

14 Kulturminner - Sikringssoner Kilde Riksantikvaren Versjon Kulturminnelovens 6 beskriver sikringssoner på følgende vis: Med til et automatisk fredet kulturminne som nevnt i 4, hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak som nevnt i 3 første ledd. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven. Sikringssonen skal beskytte det automatisk fredete kulturminnets integritet og plassering i landskapet og hindre inngrep og utilbørlig skjemming som nevnt i kml. 3 første ledd. Sikringssonen utgjør en integrert del av det automatisk fredete kulturminnet og vil måtte vurderes sammen med dette ved spørsmål om dispensasjon. Objekter Navn Vernetype Kategori Teigan AUT L-ARK Side 14 av 22

15 Kulturminner - Lokaliteter Kilde Riksantikvaren Versjon Lokalitet med fysiske spor av menneskelig virksomhet, eller lokaliteter der det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til, eller steder hvor det er gjort funn av oldsaker eller samisk materiale. Objekter Navn Vernetype Kategori Storelvnes UAV L-ARK Teigan AUT L-ARK Side 15 av 22

16 Kulturminner - Enkeltminner Kilde Riksantikvaren Versjon Enkeltminnet inneholder, sammen med lokaliteten, all informasjon som er spesifikt for det enkelte objekt. Enkeltminnet kan ikke eksistere uten en lokalitet.eksempelvis vil et gravfelt utgjøre en lokalitet, mens alle gravhauger/gravrøyser i gravfeltet utgjør enkeltminner. For nyere tids kulturminner, som eksempelvis vedtaksfredete bygninger, kan lokaliteten være ett enkelt bygg, et gårdstun bestående av flere bygninger, eller én eller flere bygninger med et vedtaksfredet område rundt (park, hage, o.l.).enkeltminner er kulturminner som hører naturlig sammen innenfor én og samme lokalitet. Enhver lokalitet må ha minst ett enkeltminne innenfor sin avgrensing, men kan potensielt ha et ubegrenset antall tilknyttede enkeltminner. Objekter Navn Vernetype Kategori Gravrøys AUT E-ARK Løsfunn UAV E-ARK Side 16 av 22

17 Kulturminner - SEFRAK Kilde Riksantikvaren Versjon Bygningar (i hovedsak eldre enn år 1900) som er registrert som kulturminne i det såkalte SEFRAK-registeret, men som ikkje er freda etter Kulturminnelova. I enkelte kommunar og fylke (t.d Finnmark) er grensa for registrering sett lenger inn på 1900-tallet. Side 17 av 22

18 Objekter Sefrak ID Navn P25 - status VÅNINGSHUS, STORELVNES FJØS, STORELVNES SOMMERFJØS, HEGGE, STORELVNESET FJØS, RØRVIK, RØRVIKA VÅNINGSHUS, RØRVIK, RØRVIKA SJÅ, RØRVIK, RØRVIKA FJØS, BERGLAND, RØRVIKA SJÅ, STORELVNESET FJØS, STEINTEIGEN OG RØRVIKEN, STORELVNESET SJÅ, HEGGE, STORELVNES FJØS, BJØRKLI, STORELVNESET FJØS, HEGGE, STORELVNES VÅNINGSHUS, BJØRKLI, STORELVNESET VÅNINGSHUS, HEGGE, STORELVNESET FJØS, HEIMSTAD, STORELVNESET SOMMERFJØS, STEINTEIGEN/RØRVIKEN, STORELV- NESET VÅNINGSHUS, STEINTEIGEN OG RØRVIKEN, STOR- ELVNESET NAUST, HEGGE, STORELVNESET FJØS, NYHEIM, RØRVIKA 0 Side 18 av 22

19 Kommuneplan Kilde Kommunene Versjon Kommuneplanområde PlanID Plannavn Link 364 Kommuneplan for Lenvik kommune - kommunens sjøarealer Planregister 367 Kommuneplanens arealdel Lenvik kommune Planregister Formålsområde Arealbruksstatus Kommuneplanformål 1 (6200) Farleder 1 (6800) Kombinerte formål i sjø og vassdrag med eller uten tilhørende strandsone Arealbruksområde Arealbruksstatus Arealbruktype Navn Faresone Fare Hensynsonenavn (310) Ras- og skredfare H310 Side 19 av 22

20 Reguleringsplan Kilde Kommunene Versjon Side 20 av 22

21 Planområde PlanID Plannavn Link Antall 67 Reguleringsplan område ved Trollvik skole Planregister Reguleringsplan for Lavollen boligfelt Planregister Reguleringsplan Gang og sykkelveg FV 263- Parsell Kleiva-Storelva Planregister Reguleringsendring barnehage i reg.plan område Trollvik skole Planregister Gang- og sykkelveg FV 263. Parsell Kleiva til Gisund bru. Planregister 1 E282 Reguleringsplan Storelva, Leiknes Planregister 1 Side 21 av 22

22 Formålsområde - Pbl 1985 Feltbetegnelse Reguleringsformål Antall - (319) Annen veigrunn 12 K 2 (621) Kommunalteknisk virksomhet 1 - (710) Felles avkjørsel 2 K 1 (621) Kommunalteknisk virksomhet 1 FL 3 (750) Felles lekeareal 1 FL 2 (750) Felles lekeareal 1 Fr 1 (613) Friluftsområde 2 FL 1 (750) Felles lekeareal 1 - (310) Kjørevei 7 FS 1 (111) Frittliggende småhusbebyggelse 1 Leik 1 (750) Felles lekeareal 1 F (110) Boliger 1 - (601) Privat vei 1 B4 (110) Boliger 1 B3 (110) Boliger 1 FS 3 (710) Felles avkjørsel 1 E (110) Boliger 1 - (322) Gangvei 9 D (110) Boliger 1 - (333) Parkeringsplass 1 - (162) Offentlig bygg - barnehage 2 - (750) Felles lekeareal 1 - (320) Gang-/sykkelvei 2 B2 (110) Boliger 1 - (621) Kommunalteknisk virksomhet 1 Fr 2 (613) Friluftsområde 1 B1 (110) Boliger 1 - (730) Felles parkeringsplass 1 FS 3 (111) Frittliggende småhusbebyggelse 1 C (110) Boliger 1 B (110) Boliger 1 G (163) Offentlig bygg - undervisning 1 - (613) Friluftsområde 1 FS 2 (111) Frittliggende småhusbebyggelse 1 Leik 2 (750) Felles lekeareal 1 A (110) Boliger 1 B5 (199) Annet byggeområde 1 Side 22 av 22