OFFENTLEG STYREMØTE I HELSE FONNA HF RADISSON BLU ATLANTIC HOTEL STAVANGER KL

Transkript

1 OFFENTLEG STYREMØTE I HELSE FONNA HF RADISSON BLU ATLANTIC HOTEL STAVANGER KL

2 INNKALLING TIL STYREMØTE I HELSE FONNA HF STAD: Radisson Blu Atlantic Hotel Stavanger MØTETIDSPUNKT: kl GÅR TIL: Styremedlemmer Brian Bjordal Gunnar Birkeland Solfrid Borge Nina Budal Hilde Christiansen Helge Espelid Pål Osjord Midbøe Tove Martha Callaghan Olav Akselsen Kristin Skorpen Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Styremøte er ope for publikum og presse Haugesund Helse Fonna HF Kjell Arvid Svendsen Styreleiar

3 SAKLISTE UNDERLAG Sak 8/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 9/18 Protokoll frå styremøte Vedlagt Sak 10/18 Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 11/18 Rapport frå verksemda Vedlagt Sak 12/18 Internrevisjon av risiko knytt til matforsyning Vedlagt Saker til orientering: Sak 13/18 Utkast til utviklingsplan for Helse Fonna HF Vedlagt Sak 14/18 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt

4 PROTOKOLL FRÅ STYREMØTE I HELSE FONNA HF STAD: Haugesund sjukehus MØTETIDSPUNKT: kl Styremøte var ope for publikum og presse DELTAKARAR FRÅ STYRET Kjell Arvid Svendsen Brian Bjordal Gunnar Birkeland Solfrid Borge Nina Budal Pål Osjord Midbøe Tove Martha Callaghan Styreleiar Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Olav Klausen Ingebjørg Kismul Administrerande direktør Administrasjonssjef Leiar av brukarutvalet i Helse Fonna Laila Stensletten Forfall frå styremøtet Hilde Brit Christiansen Helge Espelid Medlem Medlem

5 SAKLISTE UNDERLAG Sak 1/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden Vedlagt Sak 2/18 Godkjenning av protokoll Vedlagt Sak 3/18 Administrerande direktør si orientering Vedlagt Sak 4/18 Risikorapportering ved årslutt 2017 Vedlagt Sak 5/18 Årleg melding 2017 Helse Fonna HF Vedlagt Sak 6/18 Fullmakter i utbyggingsprosjekt Vedlagt Saker til orientering Sak 7/18 Eventuelt Skriv og meldingar Vedlagt Styret sitt kvarter Sak 1/18 Godkjenning av innkalling og dagsorden Administrerande direktør meldte eit punkt til sak 3/18 «Administrerande direktør si orientering» Punkt 6, Personalsak Lukka etter Helseføretakslova 26a, andre ledd, punkt 1 Vedtak [samrøystes] Innkalling og dagsorden ble godkjent Sak 2/18 Godkjenning av protokoll frå styremøte Vedtak [samrøystes] Styret godkjente og signerte protokoll frå styremøte Sak 3/18 Administrerande direktør si orientering Open del 2

6 1. Rapportering tilsynssaker Administrerande direktør viste til vedlagt notat 2. Oversikt over aktuelle høyringar Administrerande direktør viste til vedlagt notat 3. Utviklingsplan Administrerande direktør informerte om at planen er å legge fram eit utkast til «Utviklingsplan Helse Fonna HF» i styremøtet 7. mars. Prosjektdirektør Reidun Mjør informerte om formål med planen og nasjonale føringar. Det ble orientert om demografi, sjukdomsutvikling, endringsfaktorar og forventningar. I tillegg til informasjon om samhandling fikk styret ein statusmelding om prosjektet. 5. Kontaktsenter Prosjektleiar Linda Bokn orienterte om pilotprosjekt «Kontaktsenteret» Kontaktsenteret Pilot starta 4. oktober 2017 i kirurgisk og medisinsk klinikk (inkl Odda) Kontaktsenteret svarer på henvendelser fra pasienter til poliklinikker på tvers. Ansatte på kontaktsenteret er henta fra sentralbord og poliklinikker. Pilot avsluttes 31. august2018. Linda Bokn orienterte om status i prosjektet. Lukka del 6. Personalsak Administrerande direktør informerte om personalsak Vedtak [samrøystes] Styret tok meldingane til orientering Sak 4/18 Risikorapportering ved årslutt 2017 Oppsummering Føretaksgruppa i Helse Vest har, etter pålegg i oppdragsdokument og styringsdokument, sidan 2009 gjennomført regelmessig systematisk overordna risikostyring. Risikostyringa er gjennomført i tråd med retningslinjer for risikostyring i Helse Vest. Helseføretaka skal rapportere på risiko til føretaksstyret tertialvis, og ved årsslutt gjere greie for arbeidet med risikostyring i årleg melding til Helse Vest RHF. 3

7 Styret i Helse Vest RHF vedtok i styremøte den 7. desember 2016 følgjande felles mål med delmål for risikostyring i 2017 (styresak 132/16): 1. Talet på skadar som kan unngåast i helsetenesta i Helse Vest skal halverast innan Uønskt variasjon og ventetider for diagnostikk og klinisk praksis skal reduserast 3. HMS er ein sjølvsagt del av arbeidsdagen 4. Det er høgare vekst i kvart einskild føretak innanfor psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling enn for somatikk. Helse Fonna har i tillegg til dei felles måla i Helse Vest vald følgjande tilleggsmål: 1. Sikre god kvalitet og rett ressursbruk i alle ledd av pasientbehandlinga 2. Helse Fonna skal halde budsjettet for 2017 Ved årsslutt er 9 av 25 risikoelement i grøn sone og 12 risikoelement i gul sone. Fire risikoelement er raude ved årsslutt. Det samla risikobiletet er uendra eller redusert gjennom året, sett bort i frå risiko ved økonomisk resultat i høve til budsjett. Administrerande direktør vil fortsetje arbeidet med å redusere risiko på dei områda som har for høg risiko. Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF tar risikorapportering ved årsslutt til etterretning. Sak 5/18 Årleg melding 2017 Helse Fonna HF Oppsummering Helse Fonna skal sende ei årleg melding til Helse Vest. På bakgrunn av styringsdokumentet sender Helse Vest RHF ut ein mal som gjev grunnlag for utforminga av årleg melding. Administrerande direktør har gått gjennom årleg melding for Helse Fonna HF med dei tillitsvalde , med Arbeidsmiljøutvalet og med Brukarutvalet Uttale frå brukarutvalet er lagt ved saka. Administrerande direktør har tatt innspel som kom i møta med i meldinga. Grunna sakshandsaming er talgrunnlaga i meldinga henta frå styringsportalen Fristen for å sende årleg melding til Helse Vest er Vedtak [samrøystes] Styret i Helse Fonna HF godkjenner årleg melding 2017 med dei endringane som kom fram i styremøtet. Sak 6/18 Fullmakter i utbyggingsprosjekt 4

8 Oppsummering Administrerande direktør orienterte om saka. Styret i Helse Vest har, i samband med behandlinga av forprosjektet for SUS2023, bedt om at administrasjonen kom tilbake til styret med eit forslag til fullmaktregime for gjennomføringsfasen av utbyggingsprosjekt. Helse Vest har til hensikt å leggje fram ei sak om dette til styret i Helse Vest RHF den 8. februar Helse Vest har derfor bedt om ein status frå helseføretaka på kva for retningsliner dei enkelte helseføretaka har. I Helse Fonna har administrerande direktør prokura, medan styreleiar har signaturrett. Fullmaktsmatrise for prosjektdirektør og andre tilsette i prosjektet blei lagt fram for administrerande direktør, gjennomgått i styringsgruppa og signert etter at sjølve byggefasen starta. Prosjektdirektør kan bestille varer og tenester med omfang inntil kroner. Administrerande direktør anviser alle innkjøp og signerer alle avtalar. Prosessdokument for byggeprosessen blei lagt fram for styret i Helse Fonna i sak 59/17. I dokumentet blir ansvarstilhøve og organisering av arbeidet, tidsplan, enterpriseform for dei ulike delenterprisene, retningsline for kostnadsstyring, fullmaktskart, kvalitetssikring, omtale av usikkerheitsvurdering, risikovurderingar og sentrale element i plan for ferdigstilling gjennomgått. Vedtak [samrøystes] 1. Styret i Helse Fonna HF tar informasjonen om noverande fullmaktstruktur for utbyggingsprosjektet i Helse Fonna til vitande 2. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør innarbeide eventuelle endringar i fullmaktstrukturen for utbyggingsprosjektet i Helse Fonna i tråd med dei avgjerder som blir gjort av Helse Vest RHF, og legge den fram for styret på nytt Saker til orientering Sak 7/18 Eventuelt Skriv og meldingar 5

9 1. Årsplan for styret i Helse Fonna Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2016 Dokument 3:2 ( ). Vil bli delt ut i møtet. 3. protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF Invitasjon til kvalitetskonferansen i Helse Vest Datatilsynets vurdering av svar på brevkontroll fra Helse Fonna HF- Helseforetakenes behandling av helseopplysninger til intern kvalitetssikring etter helsepersonelloven 26 avslutning av sak Administrerande direktør informerte om at det var planlagd styremøte i Stavanger kl Administrerande direktør informerte om at Odda sjukehus feirar 100-års jubileum i 2018 og at ein i utgangspunktet mellom anna tenker å markere dette på styremøte/styreseminar i Odda Skriv og meldingar blei tatt til orientering. Styret sitt kvarter 6

10 Ref. Ingebjørg Kismul Kjell Arvid Svendsen Styreleiar Brian Bjordal Nestleiar Sett: Hilde Brit Christiansen Medlem Gunnar Birkeland Medlem Solfrid Borge Medlem Nina Budal Medlem Pål Osjord Midbøe Medlem Tove Martha Callaghan Medlem Sett: Helge Espelid Medlem

11 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering STYRESAK: 10/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tek meldingane til orientering OPE DEL 1. Rapportering tilsynssaker Vedlagt 2. Lover, forskrifter og myndigheitskrav Vedlagt 3. Høyringar Vedlagt 4. Status bygg Haugesund Vedlagt 5. Økonomisk resultat Helse Fonna 2017 Vedlagt 6. Prosess for leiing og organisering Orientering i møtet

12 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Administrerande direktør si orientering Rapportering tilsynssaker frå til STYRESAK: 10/18 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt. 1 1

13 (Nye saker og nye aktiviteter i perioden er merka med raud skrift.) Helse Fonna HF pr HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Helse Fonna HF 2016/786 Tilsyn med sepsisbehandling i akuttmottak Haugesund sjukehus, Helse Fonna HF juni avvik. Avvik 1. Fleirtalet av pasientar med sepsis og organdysfunksjon fekk ikkje starta behandling med antibiotika innan tidsfristar fastsette i nasjonale retningsliner og i sjukehusets prosedyrar. Avvik 2. Leiinga har ikkje sørga for at det er tilstrekkelege legekompetanse i akuttmottaket slik at undersøking og oppstart av behandling av pasientar med sepsis kan bli gjennomført innan tidsfristar fastsette i nasjonale retningsliner og sjukehusets prosedyrar. Avvik 3. Leiinga har ikkje sørga for at sjukepleiarar i akuttmottak har fått nødvendig opplæring og fagkompetanse om sepsis. O Fylkesmannen ber om en plan for på kva måte helseføretaket vil rette opp denne svikten innan 1.oktober Handlingsplan etter tilsyn med Helse Fonna HF «Stopp sepsis» , er sendt Svar fra Fylkesmannen. Fylkesmannen har ingen merknader til handlingsplanen. Ber om ny tilbakemelding innan om status og framdrift av handlingsplanen. Ny journalgjennomgang februar Brev til Fylkesmannen i Hordaland med informasjon om status og framdrift av handlingsplan : tilsyn med sepsis behandling i akuttmottak Fra Fylkesmannen i Hordaland: Melding om journalgjennomgang etter tilsyn med sepsis Brev fra Fylkesmannen i Hordaland. Vår gjennomgang viser at sjukehuset har jobba godt med oppfølging av avvika. Arbeidet har vore tydeleg leiarforankra og har ført til betring som også kan komme andre pasientgrupper til gode. Resultata viser at det er betring på fleire område, men at helseføretaket framleis må arbeide for å nå målet om at pasientar med alvorleg sepsis får oppstart av antibiotika innan ein time etter å ha 2

14 HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRAP PORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO komme til sjukehuset, slik nasjonale føringar tilseier. Fylkesmannen vil som avtalt gjennomgå 33 nye journalar (P3) etter 1. september Vi ber om en ny tilbakemelding om vidare tiltak og status i arbeidet med å rette avvika innan Tilbakemelding sendt fylkesmannen med beskrivelse av status, framdrift og tiltak Brev Tilbakemelding etter P3-tilsyn med sepsisbehandling i akuttmottak. Resultata samla sett viser at Helse Fonna har sett i verk effektive tiltak og gjort eit godt arbeid for å styre og forbetre behandlinga av sepsispasientar. Framleis er det litt igjen før sjukehuset er heilt i mål. Vi ber derfor om at Helse Fonna innan gir ei tilbakemelding med resultat av eiga måling for tid frå innkomst i akuttmottaket til antibiotikabehandling blir starta for pasientar med sepsis. 3

15 ANDRE TILSYNS- OG KLAGEORGAN: OVERSIKT OVER SAKER SOM IKKJE ER AVSLUTTA I PERIODEN MYNDIGHETS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRA PPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO Stord kommune Brann og redning 11/2572 Helse Fonna HF Branntilsyn ved Stord sjukehus Ett avvik. Eigar har ikkje sørga for at brannobjektet er bygd, utstyrt og vedllikehalde i samsvar med gjeldande lover og forskrifter om førebygging av brann Det er registrert ein del avvik ved bygningsmassen til sjukehuset. Helse fonna som eigar har gjennomført ein brannteknisk vurdering av heile bygningsmassen. Sjukehuset er godt igang med å lukka dei fleste avvik og er komen veldig langt i denne prosessen. Det står fortsatt nokon avvik igjen og brannvesenet ber om ein tilbakemelding med oppsummering over dei avvik som ikkje er lukka, med evt. tidsplan for kor tid dei siste avvika skal lukkast Svar til Stord kommune-brann og redning vedlagt handlingsplan med tiltak for lukking av avvik. Handlingsplan brann beskriver tiltak i konsulentrapport frå Cowi. HF regner med å ha gjennomført alle tiltak det er praktisk mulig å gjennomføre i løpet av 2017 Enkelte tiltak er som beskrevet i handlingsplan knytt opp mot framtidige rehabiliteringar Stord kommune Brann og redning 11/2572 Branntilsyn ved Stord sjukehus Avvik 1 Eigar har ikkje sørgja for at brannobjektet er bygd, utstyrt og vedlikehalde i Framdriftsplan som viser korleis og når påpeika avvik blir lukka. Det er registrert ein del avvik ved bygningsmassen til sjukehuset. Helse fonna som eigar har gjennomført ein brannteknisk vurdering av heile bygningsmassen. Sjukehuset er godt igang 4

16 MYNDIGHETS- ORGAN HELSE- FØRETAK OMRÅDE OG TEMA FOR TILSYNET DATO FOR TILSYNSRA PPORT HAR RAPPORTEN DOKUMENTERT AVVIK? FRIST FOR LUKKING AV AVVIK STATUS I SAKA SAK AVSLUTTA DATO samsvar med gjeldande lover og forskrifter om førebygging av brann. med å lukka dei fleste avvik og er komen veldig langt i denne prosessen. Det står fortsatt noken avvik igjen og brannvesenet ber om ein tilbakemelding med oppsumering over dei avvik som ikkje er lukka med evt. tidsplan for kor tid dei siste avvika skal lukkast Oppdatert Handlingsplan ( )Hovedbygget, Stord sjukehus sendt til Stord Brann og redning. 5

17 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Lucie Christensen Berge SAKA GJELD: Lover, forskrifter og myndigheitskrav STYRESAK: 10/18 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt. 2 Oversikt over aktuelle nye lovar og lovendringar Lov Ikraftredelse Kva lova/endringa gjeld Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. (helsetilsynsloven) Loven trer i kraft den tid Kongen bestemmer Lova er ei oppfølging av nokre av forslaga frå Arianson-utvalet i NOU 2015:11; Med opne kort, og skal erstatta lov av 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstenesta m.m. Forslaget til ny lov er i all hovudsak en vidareføring og samling av gjeldande rett, men inneheld blant anna følgjande endringar: Plikten til å varsle om alvorlege hendingar til Statens helsetilsyn blir utvida til å omfatte alle helse- og omsorgstenester. I dag gjeld varslingsplikta berre for spesialisthelsetenesta. Det blir lovfesta at pasientar, brukarar og pårørande får moglegheit til å varsle tilsynsmyndigheitene om alvorlege hendingar, og at det skal haldast møte etter alvorlege hendingar for pasientar, brukarar og

18 pårørande. Vidare vil Statens helsetilsyn sin moglegheit til å stenge verksemder utvidast til også å gjelde kommunale helse- og omsorgstenester. Oversikt over aktuelle nye sentrale forskrifter Forskrift Ikraftredelse Kva forskrifta/endringa gjeld Forskrift om endring i forskrift om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus I forskrift 12. juni 2015 nr. 646 om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus legges til en setning under følgende overskrift: Liste over legemidler som skal finansieres av de regionale helseforetakene, jf. forskrift om helseforetaksfinansierte reseptlegemidler til bruk utenfor sykehus 3 Forskrift om endring i forskrift om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) Denne listen blir ikke oppdatert etter 1. januar Oppdatert liste over legemidler som de regionale helseforetakene har finansieringsansvar for, vil være tilgjengelig som vedlegg til forskrift 28. juni 2007 nr. 814 om stønad til dekning av utgifter til viktige legemidler mv. (blåreseptforskriften) 1b annet ledd. Endringer i liste over legemidler folketrygden ikke yter stønad til. Forskrift om endring i forskrift om betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta Endringa gjelde godkjend eigenandel, betaling frå pasientar for poliklinisk helsehjelp i spesialisthelsetenesta.

19 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Ingebjørg Kismul SAKA GJELD: Besvarte høyringar i perioden STYRESAK: 10/18 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering pkt.3 1 vedlegg FRÅ SAKA GJELD HØYRINGSFRIST Helse Vest 17/3482 Høring Forslag om ny opplæringsmodell for ambulansefaget Høringsfrist

20

21 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Laila Nemeth SAKA GJELD: Status bygg Haugesund 2020 STYRESAK: 10/18 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering notat 4 Se vedlagt rapport

22 Månedsrapport Måned: Januar 2018 Hovedaktiviteter nå - status og fremdrift: Entreprise ombygging av Behandlingshjelpemiddel (BHM): Ferdigbefaring avholdt 11. januar og arbeidene overtatt. Mangelliste utarbeidet. Lukking av mangellisten antas medio februar (uke 7). Entreprise B01-Grunnarbeid: Startet opp entreprise B01 Grunn- og rivearbeider. Grunnarbeidene er i en innledende/forberedende fase, og er i hovedsak på plan. Det er noe omstokking av aktiviteter i planen Arbeidene startet opp i uke 2 med tilrigging og klargjøring. Første spadestikk markert 12. januar. Arbeidet fram til medio April vil være: Sikring av byggegrop, omlegging av VA ledninger i Stavangergata, omlegging av VA ledninger i Årviksgata, forberedelser til riving av psykiatri lavblokk, riving av hus startet,fjerning av løsmasser og forberedelse til sprenging. Ombygging adkomstplassen mot nord (opsjon til entreprise byggegrop): Detaljprosjektering av adkomstplass trinn 1 foregår, prising fra RISA, ønske om flytting av Helseekspressen fram til adkomstområdet til April Adkomstplassen er delt inn i 3 faser. Fase 3 er det ikke søkt IG på i denne omgang, da det er usikkert hvilken løsning Haugesund kommune vil kunne godkjenne med tanke på heis eller rampe. Saken skal opp i planutvalget 22. februar. Entreprise B02-Totalentreprisen:Utlyst anbudskonkurranse for entreprise B02 Nybygg. 3 store aktører prekvalifisert. Dato for innlevering av tilbud satt til 31. mai. Deretter blir det forhandlinger og kontraktsinngåelse. Samspillsfase etter inngåelse av kontrakt. Ombygging sentrallager og sterilsentral: Prosjektering startet opp. Om mulig gjennomføres denne ombyggingen før sommeren Utstyrsplanlegging: Arbeid med kravspesifikasjoner på bygningspåvirkende utstyr er startet opp slik at vi har mest mulig kunnskap om dette før samspill med B02 starter opp. Behov og kostnad for IKT i nybygg er gjennomgått på et høyt detaljeringsnivå. Entreprise hovedombygging: Detaljprosjektering starter opp i februar slik at vi har best mulig kunnskap på grensesnitt samt sammenhenger i utstyrsanskaffelse og kravspesifikasjoner nybygg-ombygging. Oppfølging av myndighetskrav: Oppfølgingsmatrise for krav i rammesøknad, reguleringsplan og Igangsettingstillatelser Hovedaktiviteter videre: Entreprise B01-Grunnarbeid: Arbeid videre med :omlegging av VA ledninger i Årviksgata, riving av psykiatri lavblokk, riving av hus,fjerning av løsmasser og forberedelse til sprenging.

23 Ombygging adkomstplassen (opsjon til entreprise byggegrop): Beslutning på omfang og rekkefølger foretas når all info foreligger Entreprise B02-Totalentreprisen: Tilbud foreligger 31.mai Deretter blir det forhandlinger og evaluering.kontraktsinngåelse. Samspillsfase etter inngåelse av kontrakt. Ombygging sentrallager og sterilsentral: Befaringer og ferdigprosjektering. Om mulig gjennomføres denne ombyggingen før sommeren Utstyrsplanlegging: Ferdigstillelse av kravspesifikasjoner på bygningspåvirkende utstyr, gjennomgang av prio 1 og 2 i forbindelse med kuttliste. Kravspesifikasjoner for ikke bygningspåvirkende utstyr starter opp. Entreprise hovedombygging: Detaljprosjektering ferdigstilles Oppfølging av myndighetskrav: Oppfølgingsmatrise for krav i rammesøknad, reguleringsplan og Igangsettingstillatelser følges opp Kvalitet: Funksjonsprosjekt nybygg har høy kvalitet når det gjelder samkjøring med drofus. Det er også arbeidet mye med detaljering av behov og kostnader av IKT Evaluering av ombygging BHM og frakobling psykiatri for læring og forbedring til den store ombyggingen Byggeleder byggegrop følger tett opp arbeidet i byggegrop. HMS: Ingen rapporterte hendelser i perioden. Avstengning av byggegrop (gjerde) har vært utfordrende på grunn av gravearbeider i Haraldsgata, Stavangergata og Årviksgata og tilhørende behov for tilkomst og transport. Kommunen krevde å holde gang- og sykkelvei åpen inntil graving i Haraldsgata var avsluttet. ROS analyse adkomstplass gjennomført. Ny ROS byggegrop gjennomført Arbeidet med HMS strategi pågår, vil bli ferdig til neste styrerapportering. Brukermedvirkning: Nye brukermøter er innkalt til for våren 2018, over 300 medarbeidere, ledere, tillitsvalgte, verneombud og brukerrepresentanter deltar i arbeidet. I tillegg deltar repr fra bedriftshelsetjenesten. Følgen de brukergrupper vil være aktive våren 2018: Ombygginger: Ombygging nytt sentrallager Ombygging sterilsentral Ombygging ekspedisjoner/inn-utsjekk Ombygging spiserom/pasientkantiner Ombygging radiologi Ombygging nyfødt intensiv

24 Ombygging Hjerte-lunge-MIO Ombygging Geriatri/alderspsyk Ombygging nevropsyk testlab Grupper for kravspesifikasjoner medisinsk teknisk utstyr Kunstplangruppe (gruppelederne) Utomhusplan(etter påske særlig atrie psyk) Organisasjonstilpasning ORFU Samspill totalentreprise brukermedvirkning etter behov og tema Organisasjonsutvikling høsten 2018 Oppstart arbeid opplæringsplaner (høsten 2018) BTE gruppen Status og prognose timeforbruk og kostnader: Det er utarbeidet eget prosjektstyringsverktøy som vil være ferdig til neste rapportering til styret. Denne måneden rapporteres derfor på ferdigstilt entreprise BHM samt timeforbruk for Januar. Entreprise BHM: Dersom det antas at de siste 14 varslene har tilsvarende kostnadsnivå som de som er priset vil totale endringsarbeider summeres til ca 0,5 MNOK eks mva og entreprisekostnad vil bli ca 5,6 MNOK inklusive heis eks mva. Sluttsummen ligger an til å bli godt innenfor basiskalkylen som utgjør ca. 8,0 MNOK inklusive mva, eks prisstigning fra 2016 til Timeforbruk Januar: Forbrukte timer i perioden januar var 3736 mot 5449 planlagt, et underforbruk på 1713 timer. Underforbruket i perioden skyldes overgangen fra anbudsprosjekt til diverse nye aktiviteter. Det tar tid å få opp produksjonen i de nye aktivitetene.

25 Prognose kostnadskalkyle og usikkerhetsvurdering: ByggHaugesund2020 har som et av sine prinsipp å drive kostnadsstyrt prosjektering. Dvs at vi jevnlig sjekker ut prognose og status for kostnadskalkyle og usikkerhetsvurdering, slik at en på best mulig måte sikrer at prosjektet styrer ifht styringsmål. Siste utsjekk av kostnadskalkyle januar 2018 viser en prognose - 25 MNOK over styringsmålet som er satt til P50. Dette skyldes blant annet en større sikkerhet knyttet til priser på IKT i byggeprosjektet samt økte finanskostnader. Det ble denne gangen ikke foretatt ny usikkerhetsvurdering, ny usikkerhetsvurdering er satt til medio juni etter mottatt tilbud for B02. Prosjektet har umiddelbart startet gjennomgang av foreliggende kuttliste, og arbeider nå med denne sammen med brukergrupper og styringsgruppe fram til ny sjekk av kostnadskalkyle og usikkerhetsanalyse medio juni. Sikkerheten i kostnadskalkylen vil da være større etter at vi har mottatt priser for B02. Det vil derfor være naturlig å foreta en ny usikkerhetsanalyse i juni Avvik og risikoområder: Usikkerhet Tiltak Vurdert risiko Detaljprosjektering, B02 utgjør en stor del av prosjektkostnaden og usikkerhet i Stor (tid)

26 prekvalifisering og kontrahering B02 Nybygg Midlertidig adkomstplass B01 sluttkostnad kostnadsnivå vil ikke endres før tilbud er mottatt. Fremdrift på kontrahering vil avhenge av interesse (antall som melder interesse for å delta) og kvalitet og ikke minst prisnivå på tilbudene. Det er iverksatt kvalitetssikring og gjennomgang av eksisterende kuttliste. Ny gjennomgang kostnadskalkyle og usikkerhetsvurdering medio juni og evt påfølgende gjennomføring i tråd med kuttliste Gjennomføring planlegges i første kvartal Det betyr kort tid til prosjektering som forutsettes gjort i samarbeid med entreprenør. Krav om fordrøyning og evt rampe fra kommunen vil øke kostnadsbilde og risiko Når prisestimat foreligger vil en beslutte på omfang av tiltak og tidsperspektiv. ROS analyse foretatt og risikoreduserende tiltak identifisert. B01 Grunnarbeider er en mengderegulerbar kontrakt, noe som medfører usikkerhet i seg selv. Arbeider i grunnen medfører også generelt større usikkerhet enn andre arbeider. Det er også inkludert poster i kontrakten som ikke nødvendigvis kommer til utførelse. Det vil derfor ta noe tid før prognose for sluttkostnad B01 kan anslås med stor grad av sikkerhet. Byggeleder følger tett opp arbeidet i byggegrop. HMS rådgiver deltar også med tanke på HMS. Stor (kostnad) Liten (tid) Medium (kostnad) Liten (tid) Medium (kostnad) Informasjon og kommunikasjon: Besluttet kommunikasjonsplan er fulgt opp. Gjennomførte tiltak dokumenteres fortløpende. Faste informasjonsmøter hver mndr Faste møter med kontaktpersonene hver mndr

27 Fortløpende informasjon ukeplaner direkte til kontaktpersoner ukentlig og ved behov Informasjon på intranett og mail Prosjektkoordinator har fortløpende kontakt innad og utad Deltagelse på diverse eksterne møter Møter med Hgsd kommune, HSH, HSR Beredskapsplan for HF benyttes og egen varslingsplan «nabovarsling.no» for naboer og andre

28 NOTAT GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: FRÅ: Administrerande direktør SAKSHANDSAMAR: Jan Håvard Frøyland SAKA GJELD: Økonomisk resultat 2017 STYRESAK: 10/18 STYREMØTE: Administrerande direktør si orientering notat 5 Føretaket har eit driftsresultat på 5,2 millionar kroner av ei totalomsetning på millionar kroner for Resultat etter finans viser eit overskot på 8,9 millionar kroner og eit underskot i forhold til resultatkrav frå eigar på 31,1 millionar kroner. Det er føreteke nedskrivingar på 16,3 millionar kroner. I hovudsak gjeld dette bygg som skal rivast i forbindelse med nytt sjukehusbygg i Haugesund. Desse nedskrivingane påverkar ikkje investeringsevna til føretaket. I 2017 har det vore ein høg vekst i legemiddelkostnadane utan tilsvarande auke i finansieringa. Det har vore ei endring i pasientbehandlinga frå inneliggjande til poliklinikk. Dette har gitt lågare DRGaktivitet innan somatikk og har medført at desse inntektene blei lågare enn budsjettert. Samtidig har personalkostnadane auka. Samla sett har dette medverka til at resultatkravet i 2017 ikkje blei nådd. Rekneskapen er førebels ikkje ferdig revidert.

29 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Olav Klausen SAKA GJELD: Rapport frå verksemda STYRESAK: 11/18 STYREMØTE: vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Fonna HF tar rapport frå verksemda til etterretning.

30 Rapport frå verksemda, januar 2018

31 Innhold 1 Administrerande direktør si vurdering Økonomisk resultat Økonomisk resultat Investeringar Likviditet Aktivitet og kvalitet Aktivitet Kvalitet Ventetid (tal pr ) Fristbrot (tal pr ) Epikrise Utskrivningsklare pasientar Korridorpasientar Medarbeidar Bemanning (Månadsverk, overtid og meirarbeid) Månadsverk Overtid og meirarbeid Sjukefråvær Sjukefråvær fordelt på klinikkar/områder og kort- og langtidsfråvær Deltid Juridisk og korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent HMS

32 1 Administrerande direktør si vurdering Økonomi Sjølv om det har vore noko færre innlagde pasientar og eit overforbruk på løn er resultatet for januar på budsjett. Aktivitet og kvalitet I januar har det vore høgare aktivitet på poliklinikkar men noko lågare aktivitet på sengepostar enn planlagd. Gjennomsnittleg ventetid for alle behandla pasientar var 59 dagar. For behandla pasientar var ventetida 60 dagar innan somatikken (eigarkrav under 60 dagar), 43 dagar innan psykisk helsevern for vaksne (eigarkrav under 40 dagar), 43 dagar innan psykisk helsevern for barn og unge (eigarkrav under 35 dagar) og 38 dagar innan rusfeltet (eigarkrav under 35 dagar). 62 pasientar (2 prosent) blei behandla etter fristen gjekk ut i månaden. 15 pasientar på ventelistene har ikkje fått time innan fristen som er sett. Årsaker og tiltak er vist i rapporten. 22 pasientar hadde venta meir enn eitt år. Fire av fem epikriser blei sendt innan fristen på sju dagar. Utskrivningsklare pasientar 106 somatiske pasientar låg til saman 298 døgn på sjukehusa i føretaket i januar etter at dei var ferdig behandla. I klinikk for psykisk helsevern var det i januar månand 14 utskrivningsklare pasientar med totalt 156 liggjedøgn. Kvinnherad kommune stod for 107 liggjedøgn. Korridorpasientar Fire prosent av sengedøgna i somatikken var i snitt på korridor i månaden. På medisinske sengepostar i Haugesund og på Stord har det vore mange innleggingar, mellom anna grunna influensa og mange fleire utskrivningsklare pasientar enn vanleg. Medarbeidar Det samla sjukefråveret var 7,9 prosent i januar. 3

33 Budsjett overført: :54 Regnskap overført: :15 Denne Periode ((Flere elementer)) Hittil i år Hele Året Kjørt dato: :51 Resultat-Avvik-rapporten Regnskap Budsjett Avvik budsjett Regnskap Budsjett Avvik budsjett Budsjett Basisramme Kvalitetsbasert finansiering ISF egne pasienter ISF-inntekt kostnadskrevende legemidler UTENFOR sykehus Gjestepasienter Polikliniske inntekter Utskrivningsklare pasienter Andre øremerkede tilskudd Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Kjøp av offentlige tjenester Kjøp av private helsetjenester Varekostnader knyttet til aktiviteten i foretaksgruppen Innleid arbeidskraft Fast lønn Overtid og ekstrahjelp Pensjon inkl arbeidsgiveravgift Offentlige tilskudd og refusjoner vedr. arbeidskraft Annen lønn Avskrivninger Nedskrivninger Andre driftskostnader Sum driftskostnader Driftsresultat Finansinntekter Finanskostnader Finansresultat (Års)resultat Herav reduserte pensjonskostnader utover forutsetninger i Prop Resultat justert for økte pensjonskostnader

34 2 Økonomisk resultat 2.1 Økonomisk resultat Resultatet for perioden syner eit overskot på 4,323 MNOK mot eit budsjettert overskot på 4,361 MNOK. Dette gjev eit negativt budsjettavvik på 0,038 MNOK. Positive resultatbidrag: Andre øyremerka tilskot og andre driftsinntekter viser samla sett positivt avvik på 3,599 MNOK som gjeld høgare eigenandelsinntekter, refusjonar frå Helfo og midler til eksternt finansierte prosjekter. Andre driftskostnadar er 1,407 MNOK lågare enn budsjett, med størst positivt avvik innan pasientreiser og IKT. Desse kostnadselementa er det venta at vil auke ut gjennom året. Negative resultatbidrag: Aktiviteten innan somatikk har vore noko lågare lågare i perioden for innlagde pasientar og bidreg til eit negativt budsjettavvik for ISF-inntektene på 0,866 MNOK. Tilhøyrande personalkostnader innan somatikk visar eit overforbruk på både fastlønn og variabel lønn, og gjer at totalforbruket for personalkostnader i perioden er 5,382 MNOK over budsjett. Den underliggjande utfordringa som starta sommaren 2017 med lågare aktivitet og høgare personalkostnadar innan somatikk, held fram nå i starten av 2018.

35 2.2 Investeringar Status på dei investeringsprosjekta som pågår er som følgjer: 1. Prosjekt nr Brannsikring Stord sjukehus Prosjektering av sprinkleranlegg ventilasjonsrom er gjennomført. Utføring av arbeidet er planlagt gjennomført primo Prosjekt nr Ombygging ifm utskifting av MR ved Haugesund sjukehus Føretaket tildelte i juni kontrakt til Siemens AS på leveranse av ny MR til Hgsd sjukehus. Prosjektering av naudsynt ombyggingsarbeid for å kunne installera/ montera ny MR ble starta i august, Dei fysiske arbeida ble påbyrja i oktober 2017 med planlagt ferdigstillelse mars/april Da MR-en krever store kraftmengder, etableres ny tavle med egen forbindelse til hovedtavle. Arbeid med ny elektro tavle (rom) og forbindelse er under utførelse og er planlagt ferdigstilt medio februar Det pågår også arbeid i sjølve MR rommet og tilstøtande areal. 3. Prosjekt nr Samkjøring/backup av kjøleanlegg V/M/S blokk Hgsd Prosjektets første fase ble ferdigstilt i Andre fase av prosjektet skal i følgje gjeldande plan gjennomførast i inneværande år. 4. Prosjekt nr Rehabilitering av murfasade K-blokk Stord sjukehus Prosjektet har som følgje av dårleg være i desember 2017 og januar 2018 ikkje hatt ønska fremdrift. Prosjektet vil bli ferdigstilt primo februar Prosjekt Utskifting av garderobeskap Det er inngått ein avtale om utskifting av eit større antal av garderobeskap ved Hgsd og Stord sjukehus. Første leveransse av garderobeskapa blir levert medio februar mens siste del av leveransen blir levert primo mars Prosjekt Rehabilitering av hovedtak Stord sjukehus Prosjektet ble ferdigstilt i januar Prosjekt Rehabilitering av tak Søsterheimen Valen sjukehus Tilbod ble mottatt ultimo januar Tilbudet var diverre høgaren enn budsjettert. For å kompensere har ein konkludert med at ein forskyver prosjekt rehabilitere av tak 6

36 nye Valemoen noko fram i tid. Målsetting er å inngå kontrakt i løpet av februar 2018 med gjennomføring i perioden vår/sommer Prosjekt utskifting av vindu og dør felt G, H og K blokk Stord sjukehus Prosjektering pågår, det er knytt usikkerhet til om det vil være mogleg å ferdigstilla alle blokkene i Prosjekt utskifting av varmesentral Nye Hordabu Prosjektering pågår, målsetting er utlysning i vår med utførelse sommaren 2018 Anna Føretaket har sett i bestilling tre nye ambulansekjøretøy. Det er for øvrig levert og sett i drift eitt administrativt kjøretøy i januar Revidert investeringsbudsjett 2018 I førre verksemdsrapport ble det orientert om at prognosen for 2017 synte at føretaket ikkje ville nytta alle investeringsmidlane innanfor bygg og anlegg. Investeringsmidlar knytt til følgjande tiltak blir overført til 2018; SD anlegg til Stord og Hgsd, utskifting av branndetektorere, samkjøring/back up av kjøleløsning fase 2, adgangskontroll anlegg Hgsd, garderobeskap Hgsd og Stord, wlan Søsterheimen Valen, rehabilitering av murfasade K-blokk Stord samt rehabilitering tak Stord sjukehus. Investeringsmidlene frå desse tiltaka på tilsaman 7,2 MNOK er overført fra 2017 til 2018 og opphavleg investeringsbudsjett er oppdatert slik at midlane frå dei overførte tiltak inkluderast i revidert investeringsbudsjett. For MTU (medisinsk teknisk utstyr) blei det investert 21,5 MNOK mindre enn ramma for Største parten av dette beløpet er investeringar i ny MR ved Haugesund sjukehus som vil bli levert i løpet av våren Overføring av desse midlene på 21,5 MNOK frå 2017, saman med investeringsbudsjettet for 2018 på kr 25 MNOK beslutta i sak 082/17 Investeringsbudsjett 2018, gjer at investeringsramma i 2018 for MTU samla er på 46,5 MNOK. For 2018 er det så langt gjennomført MTU-investeringer på 0,841 MNOK. ByggHaugesund2020 har ei investering på 1,366 MNOK i perioden. Kostnader med byggegrop vil komme med på regnskapet frå og med februar. 7

37 Investeringer 2018 Bygg Ramme Brukt hittil i 2018 Prognose Løpende prognose Avvik ramme vs prognose Brannoppgradering Stord kr - - Reinvestering i Bygningar kr - - Ombyggingar MTU installasjonar kr - - Helse miljø og sikkerhetstiltak kr - - Bygg Totalt Tekniske anlegg Reinvestering i tekniske anlegg kr - - Tekniske anlegg Totalt Medisinsk teknisk utstyr Investeringer påbegynt i 2017, men som avsluttes i kr - - Enkeltkjøp under 5 mill kr - - Medisinsk teknisk utstyr Totalt PROSJEKT BYGG 2020 Forprosjekt Bygg kr - - PROSJEKT BYGG 2020 Totalt Andre investeringer Ambulansar og administrative kjøretøy kr - - Anna utstyr kr - - Andre investeringer Totalt Investeringer ByggHgsd2020 Beløp i heile tusen kroner Totalt ByggHgsd2020 Investert pr 2017 Investert i 2018 Investert totalt hittil Nå-2023 Investering (i 2018 kroner) Bruk av finansieringsgrunnlag(30% egenfinansiering) Opptent ikkje brukt finansieringsgrunnlag Opptent finansieringsgrunnlag både brukt/ubrukt Likviditet Likviditetsoversikten ved utgangen av månaden viser ein disponibel likviditet på 639,624 MNOK, noko som er ein reduksjon på 5,852 MNOK i forhold til førre månad. Prognosen for 2018 viser ein gjennomsnittleg disponibel likviditet på 516,347 MNOK. 8

38 3 Aktivitet og kvalitet 3.1 Aktivitet

39 3.2 Kvalitet Ventetid (tal pr )

40 3.2.2 Fristbrot (tal pr ) Fristbrot (tal pr ) Ved Somatisk klinikk Stord er det eitt nytt fristbrot i perioden januar Det er behandla 19 pasientar med fristbrot i samme periode. Det er altså slik at den positive utviklinga på dette området held fram. Tiltak over tid har effekt, men registrerer samtidig at me er svært sårbare ved fråvær hos legespesialistar og hos nøkkelpersonale som koodinerer oppgåveplanar og timeoppsett poliklinikk. Ved Haugesund sjukehus var det i Kirurgisk klinikk 4 fristbrot for ventande ved utgongen av januar Det er behandla 19 pasientar med fristbrot i same periode. Det er positivt at mange fagområder synast å ha god planlegging av poliklinikkar og at dette har vedvart over tid. I Medisinsk klinikk var det 10 fristbrot for ventande. Desse fristbrota var fordelt på 8 fagområder. Også denne klinikken synast å ha god styring, men er kanskje nett no mest utsatt for fråvær hos legespesialistar. I Medisinsk klinikk var det også behandla 19 pasientar med fristbrot i januar. Her er det fordøyelsessykdommer som ligger etter med behandling av 14 pasientar. Det er mange tilvisningar til dette fagområdet og krev møysommeleg planlegging for å få behandla pasientar innan frist. 11

41 3.2.3 Epikrise Epikrisetid Fonna Epikrisetid Kir 12

42 Epikrisetid Med Epikrisetid PH 13

43 Epikrisetid Stord 14

44 4 Utskrivningsklare pasientar Antall liggedøgn for utskrivningsklare pasientar Utskrivningsklare pasientar Talet på utskrivingsklare pasientar innan somatikk var i januar månad 106, noko som er det høgaste talet sidan samhandlingsreforma tok til å verke i Pasientane låg tilsaman 298 døgn medan dei venta på eit kommunalt tilbod, slik at nesten 10 sjukehussenger til ei kvar tid blei nytta til utskrivingsklare. 76 av pasientane høyrde heime i kommunane Karmøy, Haugesund og Stord, og dei tre kommunane hadde tilsaman 234 av alle dei utskrivingsklare døgna. Det store presset på sengepostane har fått konsekvensar for planlagd verksemd som har blitt utsatt og også bidratt til at mange pasientar har lagt på korridor i januar. 15

45 Korridorpasientar Korridorpasientar Auken i korridorpasientar på Stord samanlikna med siste månader, skuldast i hovudsak høgt pasientbelegg på medisinske sengeposter. Eit av tiltaka for å unngå pasientar på korridor, er å legge medisinske pasientar på andre sengepostar. Dette skjer berre i samråd med lege som har behandlingsansvar, og ofte vert risikoen vurdert som for høg. Kontinuerleg fokus på samhandling, utskrivingsklare pasientar og tilstrebe rett omsorgsnivå, bruk av obs-post, har bidrege til å avgrense antal pasientar på kooridor. Fleire av tilfella med kooridorpasientar her bakgrunn i mangel på einerom og behov for isolering. Ved Haugesund sjukehus har det vore ein svært høg andel utskrivningsklare pasientar liggande i sengepostar i janar, 298 liggedøgn i føretaket, og mange av desse bur i kommunar knytt til Haugesund sjukehus. I tillegg har sjukehuset hatt innlagt mange pasientar med influensa. Fleire pasientar med smitte aukar behovet for einerom. Odda sjukehus har hatt lågare belegg enn normalt i januar. Dei somatiske klinikkane har jobba tett saman etter dei retningslinja som er vedteke, med høgare spesialistkompetanse i akuttmottak, konferanse med innleggande legar, med flytting av pasientar over klinikkgrenser og med endring av føretaksinterne opptaksområder. Opptaksgrensa for medisinske pasientar er difor vore flytta på fleire gonger. Eit par gonger stoppa dette tiltaket på grunn av rasfaren på vegane til Odda sjukehus. Dei aller fleste pasientane har vore på korridor i Medisinsk klinikk, Haugesund sjukehus. Det er registrert 267 pasientar på korridor i klinikken. I Kirurgisk klinikk har det vore 86 korridorpasientar. 16

46 5 Medarbeidar Tal frå styringsportalen per 14.februar Bemanning (Månadsverk, overtid og meirarbeid) Månadsverk Brutto månadsverk og netto månadsverk Helse Fonna HF Månadsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Brutto månadsverk Brutto månadsverk Netto månadsverk Netto månadsverk Overtid og meirarbeid Overtid og merabeid i timer siste 13 månader Helse Fonna HF jan.17 feb.17 mar.17 apr.17 mai.17 jun.17 jul.17 aug.17 sep.17 0kt.17 nov.17 des.17 jan.18 Overtid og utrykning i timar Lineær (Overtid og utrykning i timar) Meirarbeid i timar Lineær (Meirarbeid i timar) 17

47 5.2 Sjukefråvær Utvikling samla sjukefråvær Helse Fonna HF Fråværprosent 9,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 7,9 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des sjukefråvær 2018 Sjukefråvær 2017 Måltal sjukefråvær Gjennomsnittleg sjukefråvær 2018 Gjennomsnittleg sjukefråvær ,0 8,5 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 Gjennomsnittleg fraværprosent 8,0 7,5 Utviking sjukemeldt fråvær Helse Fonna HF 8,0 7,5 Fråværprosent 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 6,3 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 3,5 3,0 Gjennomsnittleg fråværprosent Sjukemeldt fråvær 2018 Sjukemeldt fråvær 2017 Måltal sjukemeldt fråvær Gjennomsnittleg sjukemeldt fråvær 2018 Gjennomsnittleg sjukemeldt fråvær

48 5.2.1 Sjukefråvær fordelt på klinikkar/områder og kort- og langtidsfråvær Sjukefravær % 2018(januar månad) Korttid (1-16 dg) Langtid (17 dg +) Sjukefravær % 2017(januar månad) Korttid (1-16 dg) Langtid (17 dg +) Helse Fonna HF 7,9 4,1 3,8 7,6 4,0 3,6 Føretaksleiinga/Fag og føretaksutvikling 2,5 1,2 1,3 6,5 3,4 3,1 Økonomi området 4,2 1,8 2,4 14,7 5,2 9,5 HR området 10,2 3,5 6,7 6,3 4,2 2,1 Medisinsk klinikk 8,1 4,5 3,6 7,3 4,7 2,6 Kirurgisk klinikk 7,4 3,4 4,0 6,5 3,0 3,5 Klinikk for psykisk helsevern 8,6 4,7 3,9 8,2 4,0 4,2 Klinikk somatikk Stord 8,3 3,8 4,5 6,7 4,6 2,1 Kl. for medisinsk service og beredskap 7,1 4,0 3,1 6,4 3,0 3,4 Internservice området 9,0 5,0 4,0 11,9 6,1 5,8 5.3 Deltid Juridisk og korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent 90,0 % Juridisk og korrigert stillingsprosent Helse Fonna 89,0 % 88,0 % 87,6 % 88,4 % 87,0 % 86,0 % 86,6 % 87,4 % 85,0 % 84,0 % jan.17 feb.17 mar.17 apr.17 mai.17 jun.17 jul.17 aug.17 sep.17 okt.17 nov.17 des.17 jan.18 korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent for tilsette i fast stilling - sp og Agresso Juridisk gjennomsnittleg stillingsprosent for tilsette i fast stilling - Agresso Måltal gjennomsnittleg stillingsstørrelse (89,3%) Lineær (korrigert gjennomsnittleg stillingsprosent for tilsette i fast stilling - sp og Agresso) 19

49 5.4 HMS I januar 2018 blei det meldt 556 saker til forbetringssystemet Synergi, mot 506 i januar Talet på saker viser ei jamn auke. Uønska hendingar Helse Fonna UH Helse Fonna per januar 2018 UH uten kons. Driftsrelatert UH uten kons. Pasientrelatert UH med kons. Driftsrelatert UH med kons. Pasientrelatert Tabell 1: Uønska hendingar i Helse Fonna per månad i Alle registrerte saker. Statistikk per Uønska hendingar Helse Fonna per januar 2018 sakstype Per januar er 39 % av meldingane direkte pasientretta og 14 % direkte retta mot HMS/ansattskade. Uønska hendingar Helse Fonna per januar Sakstype Klager / NPE Forbedringsområder UH - Driftsrelatert UH - Pasientrelatert UH - UH - UH - HMS/ Pasie Drifts Ansat ntrel relat tskad atert ert e UH - IKT/I nfor masj onssi kkerh et UH med kons. Pasie ntrel atert UH med kons. HMS/ Ansat tskad e UH med kons. Drifts relat ert UH med kons ekve ns - IKT/I nf UH uten kons. Pasie ntrel atert UH uten kons. HMS/ Ansat tskad e UH uten kons. Drifts relat ert Tal registrerte hendingar UH uten kons. IKT/I nfsikke rhet Forbe dring somr åder Frekv ente hend elser Klage r / NPE Januar %-del av totalt registrerte hendingar UH - Pasientrelatert % UH - HMS/Ansattskade 23 4 % UH - Driftsrelatert 20 4 % UH - IKT/Inf sikkerheit 2 0 % UH med konsekvens Pasientrelatert 31 6 % UH med konsekvens - HMS/Ansattskade 19 3 % UH med konsekvens - Driftsrelatert 34 6 % UH med konsekvens - IKT/Inf 1 0 % UH uten konsekvens Pasientrelatert % UH uten konsekvens HMS/Ansattskade 39 7 % Revisj onsm odul 20

50 UH uten konsekvens - Driftsrelatert % UH uten konsekvens - IKT/Inf 4 1 % Forbedringsområder % Frekvente hendelser - Frekvente hendelser 2 0 % Klager / NPE - Klagesaker 3 1 % Revisjonsmodul 1 0 % SUM hittil i år % Tabell 2: Sakstypar per januar I det følgjande er det berre fokus på HMS/ansattskadar: Uønska hendingar i januar 2018 Summer av Antall Radetiketter registreringer Forbedringsområder 2 HMS - Renhold - Manglende renhold 1 HMS - Utstyr/Arbeidsutstyr - Manglende utstyr 1 Uønsket hendelse med konsekvens - HMS/Ansattskade 17 Ansattskade 1 Ansattskade - Brann/eksplosjon - Annet 1 Ansattskade - Brann/eksplosjon - Kontakt med røyk/gass 1 Ansattskade - Kjemikalier/medikamenter/gasser - Annet 1 Ansattskade - Stikk, ikke påvist/ukjent om smitte fra pasient 1 Ansattskade - Stikk, ikke påvist/ukjent om smitte fra pasient 1 Ansattskade - Trussel om vold/verbal sjikane 1 Ansattskade - Voldsskade 4 Ansattskade - Voldsskade - Bitt 1 Ansattskade - Voldsskade - Kloring 1 Ansattskade - Voldsskade - Kvelertak 1 Ansattskade - Voldsskade - Spark 1 HMS - Renhold 1 HMS - Smitte/Biologiske faktorer - Verneutstyr 1 Uønsket hendelse uten konsekvens - HMS/Ansattskade 38 Ansattskade - Forflytning/løft - skyv/dra - Annet 1 Ansattskade - Kutt, ikke påvist/ukjent smitte fra pasient 1 Ansattskade - Stikk, ikke påvist/ukjent om smitte fra pasient 1 Ansattskade - Stikk, ikke påvist/ukjent om smitte fra pasient 1 Ansattskade - Støt/treff av gjenstand - Annet 1 Ansattskade - Trussel om vold/verbal sjikane 13 Ansattskade - Trussel om vold/verbal sjikane - Annet 2 Ansattskade - Trussel om vold/verbal sjikane - Trussel om vold 1 Ansattskade Voldsskade 10 Ansattskade - Voldsskade Annet 1 Ansattskade - Voldsskade Slag 2 Ansattskade - Voldsskade Spark 1 HMS - Arbeidslokaler - Innredning/lokalet 2 HMS - Smitte/Biologiske faktorer - Eksponering 1 Totalsum 57 Tabell 3: Sakstypar og hendingstypar i sakstype Ansattskade / HMS-hending januar

51 Eksempel på melde saker i januar: Fleire tilfelle av at utagerande pasientar truar personale Tilfelle av fysisk vald frå pasient mot personale, kor det i nokre høve var naudsynt med bistand frå politi Stikkskadar Meldingar om slitt og øydelagt utstyr som gjer fare for skade på personell Meldingar om personell som har skada seg på jobb, eller på veg til jobb Melding om yrkesskade 22

52 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Olav Vikre SAKA GJELD: Internrevisjon Risiko knytt til matforsyning ARKIVSAK: STYRESAK: 12/18 STYREMØTE: vedlegg Forslag til vedtak 1. Styret i Helse Fonna HF tar rapporten «Risiko knytt til matforsyning» frå Helse Vest RHF, januar 2018, til etterretning. 2. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør følgje opp dei tilrådingane som kjem fram av revisjonsrapporten og sender handlingsplanen til internrevisjonen i Helse Vest RHF 3. Styret i Helse Fonna HF ber administrerande direktør rapportere status på gjennomføring av handlingsplanen til styret i Helse Fonna HF og internrevisjonen i Helse Vest RHF

53 Bakgrunn for saka Internrevisjonen i Helse Vest RHF varsla i brev datert internrevisjon av risiko knytt til matforsyning. Føremålet med revisjonsprosjektet var å undersøkje kva system føretaka i Helse Vest, hadde for å sikre matforsyninga, og om dette er tatt med beredskapsplanane for føretaka. Rapport frå revisjonsarbeidet vart sendt føretaka, først på høyring, og så som endeleg rapport, Rapporten vert gjennom denne saka lagt fram for styret i Helse Fonna, saman med handlingsplan for oppfølging av tilrådingane. Oppsummering av rapporten Revisjonen hadde som mandat å gi svar på fem hovudproblemstillingar forma som spørsmål. Her følgjer ei oppstilling av desse. 1. Kva system har føretaka utarbeidd for å sikre ei trygg matforsyning? (Målsettingar, organisering, ansvar, haldningar til risiko, kompetanse etc.) 2. I kva grad har føretaka identifisert faktorar som medfører risiko og sårbarheit i dei ulike delane av produksjons- og forsyningskjeda? 3. Korleis er risiko knytt til matforsyning vurdert og handtert? 4. Korleis blir kunnskapen om risiko og risikohandterande tiltak kommunisert til alle involverte? 5. Kva system har føretaka for å sikre god overvaking, kontroll og oppfylging? Hovudkonklusjonen er at helseføretaka er komne langt i beredskapsarbeid generelt, og at ein kan vurdere å vidareutvikle det til å omfatte matforsyning. Helse Vest sin beredskapsplan er eit godt utgangspunkt for å vurdere risiko og sårbarheit innan matforsyning. Når det gjeld å sikre trygg matforsyning, har institusjonane i hovudsak internkontrollsystemet IK-mat på plass. Det er dedikerte medarbeidarar med høg kompetanse innan mattryggleik som er ansvarlege for systema. Dette bidrar til å sikre at pasientane på institusjonane får servert trygg mat. Tilrådingane under er basert på dei viktigaste punkta internrevisjonen omhandlar. Dei er på ulike nivå; regionalt nivå, på helseføretaksnivå og på institusjonsnivå. Her følgjer samanfattande tilrådingar. 2

54 Helse Vest RHF: Helse Vest kan vurdere å initiere utarbeiding av ROS-analysar og eventuelt beredskapsdelplanar for matforsyninga i alle helseføretaka. Helseføretak: Føretaka bør på sjølvstendig grunnlag vurdere å utarbeide ROS-analysar og eventuelt beredskapsdelplanar for matforsyninga, for å sikre at matforsyning inngår som ein del av det samla beredskapsarbeidet. IK-mat bør ha ei meir uniform utforming, og ein bør i auka grad samarbeide på tvers av helseføretaka for å sikre dette. Dei tilsette ved dei store institusjonane, med eigne ressursar som arbeidar med IK-mat, bør i større grad brukast som ressursar for dei mindre institusjonane. Institusjon: Det bør utførast ROS-analysar av beredskapsmoment når det gjeld matforsyning. Ansvarsforhold i heile matforsyningskjeda bør kartleggjast for å sikre at rett pasient får rett mat. For IK-mat er det eigne tilrådingar for kvar institusjon i rapporten, og dei viktigaste tilrådingane er: o Det må sikrast at IK-mat dekker alle regulatoriske krav. o IK-mat må bli tilpassa kvart føretak og deira drift. o Fareanalyse og kontroll av kritiske kontrollpunkt (HACCP) skal utførast i samsvar med regelverket. o Det må vera ein plan for jamleg og systematisk gjennomgang av IK-mat. Handtering knytt til matforsyning i Helse Fonna 1) Beredskapsplan Revisjonsrapporten vurderer det slik at Helse Fonna har kome eit godt stykke når det gjeld beredskapsarbeid. Det vert stadig utført øvingar på beredskapssituasjonar. Alle sjukehusa i føretaket har til ein kvar tid lagra mat for anslagsvis 14 dagar. Slik er ein sikra mat dersom det skulle oppstå produksjonssvikt. I tillegg vil sjukehusa i føretaket og regionalt kunne støtte kvarandre i slike høve. Ein avtale om bistand frå andre helseføretak eller andre aktørar er ikkje formalisert. 3

55 Tabellen under, gjev ein oversikt over funn og tilrådingar når det gjeld beredskapsarbeidet i Helse Fonna. - Funn og tilrådingar når det gjeld beredskapsarbeid for matforsyninga i Helse Fonna Beredskapsarbeid Funn Tilråding ROS-analysar Det er utført ROS-analysar i Helse Fonna av 22 scenario relatert til beredskap, men ingen som omhandlar matforsyning. Det bør vurderast om det skal utførast ROS-analysar av matforsyninga. Beredskapsplan Det er ikkje utarbeidd eigen beredskapsplan for matforsyning ved Haugesund Sjukehus. Det bør vurderast om det skal utarbeidast ein eigen delplan for beredskap for matforsyning i føretaket. 2) Internkontroll Haugesund Sjukehus har eit IK-matsystem, som etter rapportens resultat, er godt utarbeidd. Systemet blir gjennomgått årleg i samråd med mattilsynet, og elles når ein meiner det er behov for det. - Funn og tilrådingar når det gjeld internkontroll for matforsyninga i Helse Fonna Område Funn Tilråding IK-mat Rutinar og prosedyrar i IK-mat har ikkje korrekt gyldigheitsdato, og blir gjennomgått ein gong i året i samråd med mattilsynet og elles ved behov. Det bør leggjast ein plan for jamleg gjennomgang og oppdatering av alle dokument i IKmatsystemet. Rutinar for å sikre mattryggleiken Kontroll på at rett pasient får rett mat Det finst ikkje ein skriftleg plan for jamleg opplæring av dei tilsette i IK-matsystemet. Det finst ikkje prøvetakingsplan for listeriabakteriar. Det finst ikkje rutinebeskrivingar eller prosedyrar for å sikre at rett pasient får rett mat. Systematisk gjennomgang av IKmat med dei tilsette, bør bli vurdert. Det bør vurderast å innføre jamleg listeriakontroll i samsvar med gjeldande regelverk. Det bør vurderast om det trengst rutinar for å unngå å påføre pasientar unødige påkjenningar 4

56 Rutinar for avvikshandtering Synergi blir nytta i avgrensa grad, og alle avvik går gjennom leiar for matforsyninga. ved å servere dei feil mat. Synergi bør nyttast til å melde alle avvik. Vedlegg 1. Brev frå Internrevisjon Helse Vest RHF 2. Rapport frå Internrevisjonen «Risiko knytt til matforsyning» 3. Handlingsplan for oppfølging av revisjon, og handtering av avvika i Helse Fonna. 5

57 «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «UTLANDSADRESSE» «KONTAKT» Dykkar ref: «REF» Vår ref: 2017/ /2018 Sakshandsamar: Bård Humberset Dato: Rapport - Internrevisjon av risiko knytt til matforsyning Internrevisjonen i Helse Vest RHF viser til brev datert om oppstart av internrevisjon, og utkast til rapport som vart sendt ut Vi takker for godt samarbeid undervegs i revisjonsarbeidet. Om revisjonsprosjektet Formålet med internrevisjonen har vore å undersøkje kva system føretaka har for å sikre matforsyninga, og om dette er tatt med i beredskapsplanlegginga. Det er i tillegg undersøkt om det er utført risikoanalysar av matforsyninga i helseføretaka. Oppfølging Administrerande direktør i helseføretaka har ansvar for at rapporten blir lagt fram for styret i føretaket utan unødig opphald. Styresaka skal innehalde ein handlingsplan frå administrerande direktør for oppfølging av dei tilrådingane som kjem fram av revisjonsrapporten. Revisjonsutvalet i Helse Vest har bede om at det blir brukt ein mal som gjer samanlikningar på tvers og over tid mogleg. Malen følgjer nedanfor. Vi vil følgje opp etter ei tid med førespurnad om status på gjennomføring av handlingsplanen. Resultata av dette skal vi rapportere til revisjonsutvalet, og ein legg til grunn at administrerande direktør har tilsvarande rapportering til styret i helseføretaket. Postadresse: Helse Vest RHF Postboks 303 Forus 4066 Stavanger Elektronisk adresse: post@helse-vest.no Besøksadresse: Nådlandskroken Forus Generell informasjon: Sentralbord: Org.nr:

58 Dersom føretaket ved handsaming av rapporten ønskjer å invitere internrevisjonen til møte i føretaksstyret eller i relatert administrativt møte, seier vi gjerne ja til det. (Tabellen under er til bruk under utarbeiding av handlingsplanar i administrasjonen for å møte tilrådingane i internrevisjonsrapporten. Statuskolonna er til bruk ved den seinare oppfølginga.) IR si tilråding Nr. 1 Nr. 2 Nr. 3 AD si vurdering Tiltak Tidsfrist Ansvar Status Vennleg helsing Internrevisjon Bård Humberset leiar internrevisjon Side 2 av 2

59 Internrevisjonen RISIKO KNYTT TIL MATFORSYNING Helse Vest RHF, januar 2018

60 Tittel: Risiko knytt til matforsyning Utgitt 30. januar 2018 Kontakt Internrevisjonen i Helse Vest Last ned rapporten på: Fotograf: Helse Vest. Forside: Colourbox Risiko knytt til matforsyning 2

61 SAMANDRAG Formålet med internrevisjonen har vore å undersøkje kva system føretaka har for å sikre matforsyninga, og om dette er tatt med i beredskapsplanlegginga. Det er i tillegg undersøkt om det er utført risikoanalysar av matforsyninga i helseføretaka. Hovudkonklusjonen er at helseføretaka er komne langt i beredskapsarbeid generelt, og at ein kan vurdere å vidareutvikle det til å omfatte matforsyninga. Helse Vest sin beredskapsplan er eit godt utgangspunkt for å vurdere risiko og sårbarheit innan matforsyning. Når det gjeld å sikre trygg matforsyning har institusjonane i hovudsak internkontrollen, IK-mat, på plass. Det er dedikerte medarbeidarar med høg kompetanse innan mattryggleik som er ansvarleg for systema. Dette bidrar til å sikre at pasientane på institusjonane får servert trygg mat. Metodisk er det utført dokumentgransking, intervju og synfaring. Det vart i forkant av gjennomføringa etterspurt dokumentasjon frå institusjonane basert på kva produksjonsmetode for middagsmat dei nytta. Ved kvar institusjon vart leiar for matforsyninga og ein med ansvar for beredskap intervjua. Synfaring vart gjennomført på kvar institusjon. Tilrådingane er basert på dei viktigaste punkta internrevisjonen inkluderte. Dei er på ulike nivå; på regionalt nivå, på helseføretaksnivå og på institusjonsnivå. Helse Vest RHF: Helse Vest kan vurdere å initiere utarbeiding av ROS-analysar og eventuelt beredskapsdelplanar for matforsyninga i alle helseføretaka. Helseføretak: Føretaka bør på sjølvstendig grunnlag vurdere å utarbeide ROS-analysar og eventuelt beredskapsdelplanar for matforsyninga, for å sikre at matforsyning inngår som ein del av det einskaplege beredskapsarbeidet. IK-mat bør ha ei meir uniform utforming, og ein bør i auka grad samarbeide på tvers av helseføretaka for å sikre dette. Dei tilsette ved dei store institusjonane, med eigne ressursar som arbeidar med IK-mat, bør i større grad brukast som ressursar for dei mindre institusjonane. Institusjon: Det bør utførast ROS-analysar av beredskapsmoment når det gjeld matforsyning. Ansvarsforhold i heile matforsyningskjeda bør kartleggjast for å sikre at rett pasient får rett mat. For IK-mat er det eigne tilrådingar for kvar institusjon i rapporten, og dei viktigaste tilrådingane er: o Det må sikrast at IK-mat dekker alle regulatoriske krav. 3 Risiko knytt til matforsyning

62 o IK-mat må bli tilpassa kvart føretak og deira drift. o Fareanalyse og kontroll av kritiske kontrollpunkt (HACCP) skal utførast i samsvar med regelverket. o Det må vera ein plan for jamleg og systematisk gjennomgang av IK-mat. Risiko knytt til matforsyning 4

63 INNHALD 1. Innleiing Formål og problemstillingar Revisjonskriterier og metode Revisjonskriterier Metode Avgrensing Om internrevisjon 9 2. Matforsyning Institusjonane der matforsyninga vart revidert Prosess for matforsyningskjeda Produksjonsmetodar Distribusjon Servering Beredskapsarbeid Kort om beredskap Risikovurdering, ROS-analysar Beredskapsplan Funn og tilrådingar for beredskapsområdet Helse Førde Helse Bergen Helse Fonna Helse Stavanger Internkontroll Kort om internkontroll Risikovurdering, HACCP Funn og tilrådingar for internkontrollen Helse Førde Helse Bergen Helse Fonna Helse Stavanger Oppsummering 31 5 Risiko knytt til matforsyning

64 Klart for servering av varmmat på avdelinga, Lærdal sjukehus Risiko knytt til matforsyning 6

65 1. INNLEIING 1.1 Formål og problemstillingar Beredskap er tiltak for å førebygge, avgrense eller handtere uønskte og ekstraordinære hendingar og kriser 1. Den regionale beredskapsplanen for Helse Vest skal vere med på å verne liv og helse. Uønskte og ekstraordinære hendingar kjenneteiknas av låg risiko for at dei oppstår. Samstundes er konsekvensen svært høg, med potensiale for katastrofale følgjer for liv og helse. I verksemda sin beredskap ligg det derfor ei erkjenning av at slike hendingar alltid vil oppstå sjølv om det er sett i verk førebyggjande tiltak. Slike uønskte hendingar representerer difor ein særskilt risiko for verksemda. Internkontrollen er føretaket sitt verktøy for å handtere all risiko for manglande måloppnåing knytt til drift, rapportering og etterleving. Internkontrollen skal såleis være i stand til å handtere risiko knytt til verksemda si normale drift. Samtidig skal internkontrollen også handtere den særskilte risikoen for uønskte og ekstraordinære hendingar og kriser. Internkontroll og beredskapsarbeidet er derfor to aktivitetar som er gjensidig avhengige av kvarandre. Formålet med internrevisjonen har vore å undersøkje kva system føretaka har for å sikre matforsyninga, og om dette er tatt med i beredskapsplanlegginga. Det er i tillegg undersøkt om det er utført risikoanalysar av matforsyninga i helseføretaka. Matforsyning omhandlar i denne samanheng mottak, oppbevaring, produksjon og distribusjon av mat ved institusjonane. Fokus for internrevisjonen har vore å undersøka systema i heile matforsyningskjeda, frå maten blir levert til institusjonen til den ferdige maten blir servert til pasienten. Mandat for gjennomføring av prosjektet vart behandla av revisjonsutvalet i møte i februar I tillegg til formålet, gjekk det fram av saka til revisjonsutvalet at fylgjande problemstillingar skulle svarast på: Kva system har føretaka utarbeidd for å sikre ei trygg matforsyning? (Målsettingar, organisering, ansvar, haldningar til risiko, kompetanse etc.) I kva grad har føretaka identifisert faktorar som medfører risiko og sårbarheit i dei ulike delane av produksjons- og forsyningskjeda? Korleis er risiko knytt til matforsyning vurdert og handtert? Korleis blir kunnskapen om risiko og risikohandterande tiltak kommunisert til alle involverte? Kva system har føretaka for å sikre god overvaking, kontroll og oppfølging? 1 NOU 2000:24 7 Risiko knytt til matforsyning

66 1.2 Revisjonskriterier og metode Revisjonskriterier Revisjonskriterium er krav eller forventningar ein brukar for å vurdera funna i undersøkingane. Revisjonskriteria skal vere grunna i eller kome frå relevante, autoritative kjelder, som lovverk og politiske vedtak. Tabell 1 - Revisjonskriterier som vart nytta ved denne internrevisjonen Lov / Forskrift / Rettleiar Lov om helsemessig og sosial beredskap (Helseberedskapslova) Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap Lov om matproduksjon og mattryggleik mv. (Matlova) Forskrift om internkontroll for å oppfylla næringsmiddellovgivinga (internkontrollforskrifta for næringsmiddel) Generell forskrift for produksjon og omsetning mv. av næringsmiddel Forskrift om næringsmiddelhygiene (næringsmiddelhygieneforskrifta) Hazard Analysis Critical Control Point (HACCP) Beskriving Helseberedskapslova skal sikre at befolkninga blir verna ved krig, kriser og katastrofer ved at dei får nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstenester og sosiale tenester ( 1). Dei regionale helseføretaka er pålagt å utarbeida planar og delplanar for dei helse- og sosialtenestene dei skal sørgja for tilbod av, eller er ansvarleg for ( 2). Risiko- og sårbarheitsanalyser (ROS-analyser) skal leggjes til grunn for beredskapsplanen. ROS-analysane skal ta utgangspunkt i og tilpassast verksemda sin art og omfang ( 3). Matlova skal sikra helsemessig trygge næringsmiddel og fremja helse, kvalitet og forbrukaromsyn langs heile produksjonskjeda, samt ivareta miljøvennleg produksjon ( 1), og gje føringar for blant anna: Verksemda si etterlevingsplikt ( 5) Etablering og gjennomføring av systematiske kontrolltiltak ( 5) At dei som arbeidar på kjøkkenet har nødvendig kompetanse ( 8) Forskrifta skal sikra ei systematisert gjennomføring av tiltak for å oppfylla næringsmiddellovgjevinga ( 1) ved å gje føringar for blant anna: Krav til etablering og utøving av internkontroll ( 2 og 4) At det skal finnast skriftleg dokumentasjon av minst avvikshandtering, rutine for jamleg gjennomgang av internkontrollen og rutine for korleis det blir sikra at det berre er gjeldande rutinar som blir nytta ( 4 og 5) Forskrifta omfattar produksjon, pakking, lagring, transport, omsetnad og import av næringsmiddel ( 1). Den gjev føringar for blant anna at næringsmiddel skal produserast, lagrast og omsetjast slik at ikkje den ernæringsmessige kvaliteten blir forringa ( 4). Forskrifta inneheld ei utgreiing av det europeiske regelverket for god næringsmiddelhygiene, og korleis den i Norge skal bli utøvd i samsvar med EØSavtalen. Forskrifta seier blant anna noko om prinsippa for utøving av alminnelege bestemmingar for næringsmiddelhygiene (Kapittel 1 Alminnelige bestemmingar). Den viser til eigenkontroll ved å nytta metoden Hazard Analysis Critical Control Point (HACCP) (Artikkel 5 Fareanalyse og kritiske styringspunkt). Å vurdera risikoar er eit krav for alle som produsera og omset mat. Metoden for risikovurdering, HACCP, er ein systematisk metode for å sikre at alle helsefarar som utgjer ein risiko for mattryggleik er kjent, førebygd, eliminert eller redusert til eit akseptabelt nivå. Heile matforsyningskjeda skal kontrollerast; frå innkjøp til biologiske, kjemiske og fysiske farar ved råvarehandtering, i tillegg til produksjon, distribusjon og forbruk av ferdig produkt. HACCP for kvart trinn i ein matforsyningskjeda: 1. Identifisera farar (HA) 2. Identifisera kritiske styringspunkt (CCP) 3. Bestemma kritiske grenser for kritiske styringspunkt 4. Fastetja framgangsmåte for overvaking av kritiske styringspunkt 5. Korrigerande tiltak og eventuelt avvikshandtering 6. Evaluering og verifisering av at punkta over utførast formålstenleg 7. Dokumentasjon og loggføring av punkta over Forskrift om djupfryste næringsmiddel Forskrifta skal sikra at dypfrysing går føre seg slik at ikkje den opphavlege kvalitet til næringsmidla blir forringa ( 4), i tillegg til korleis dette skal bli kontrollert ( 6). Risiko knytt til matforsyning 8

67 1.1.1 Metode Det er nytta fleire metodar ved gjennomføring av internrevisjonen. Dette inkluderer dokumentgransking, intervju og synfaring. Det vart i forkant av gjennomføringa etterspurt dokumentasjon frå institusjonane basert på kva produksjonsmetode for middagsmat dei nytta. Ved kvar institusjon vart leiar for matforsyninga og ein med ansvar for beredskap intervjua. Synfaring vart gjennomført på kvar institusjon med ulikt omfang. Metodebruk og kjeldetilfang har gjeve eit tilstrekkeleg grunnlag for å svara på prosjektet sitt formål og problemstillingar Avgrensing Ein følgde matforsyningskjeda frå varemottak på institusjonen, via produksjon og førebuing, til oppbevaring, distribusjon og servering til pasienten. Internrevisjonen inkluderte ikkje: Bestilling av mat, planlegging og energiberekning av menyar Korleis tilbakemeldingar, retur av mat og utstyr vart handsama Mattilsynet sine områder for statleg tilsyn av matproduksjon i helseføretaka Om internrevisjon Internrevisjonen skal på vegne av styret i Helse Vest Regionalt helseføretak (RHF) overvaka og bidra til forbetringar i føretaksgruppa si verksemdstyring, risikostyring og internkontroll. Internrevisjonen har basert arbeidet sitt på NIRF/IIA sine internasjonale standardar for profesjonell utøving av internrevisjon. Les meir på Internasjonal definisjon av internrevisjon 2 : Internrevisjon er en uavhengig, objektiv bekreftelses- og rådgivningsfunksjon som har til hensikt å tilføre merverdi og forbedre organisasjonens drift. Den bidrar til at organisasjonen oppnår sine målsettinger ved å benytte en systematisk og strukturert metode for å evaluere og forbedre effektiviteten og hensiktsmessigheten av organisasjonens prosesser for risikostyring, og kontroll og governance. Internrevisjon i Helse Vest RHF har i dette prosjektet nytta tenester frå PwC. 2 Etiske regler og standarder for profesjonell utøvelse av internrevisjon 2017, The Institute of Internal Auditors (IIA). 9 Risiko knytt til matforsyning

68 2. MATFORSYNING 2.1 Institusjonane der matforsyninga vart revidert Internrevisjonen inkluderte alle dei fire helseføretaka i Helse Vest RHF. Det vart gjort eit utval av institusjonar med bakgrunn i plassering i Helse Vest RHF og matproduksjonsmetode for middagsmat. Figur 1 viser plasseringa av dei sju institusjonane som vart valt. Institusjonane som vart reviderte er ulike med tanke på pasientgrunnlag, ressursar og volum for matforsyning, sjå Tabell 2. Figur 1 - Kart med plassering av dei sju institusjonane der matforsyninga vart revidert Tabell 2 - Oversikt over pasientgrunnlag, ressursar og volum for matforsyning ved dei reviderte institusjonane Institusjon Pasientsenger ved eigen institusjon Tal middagsporsjonar per dag Førde Sentralsjukehus Lærdal Sjukehus Matforsyning Hospitaldrift Haukeland universitetssjukehus (HUS) Avdeling For Rusmedisin (AFR) Askøy Haugesund Sjukehus Forus Hovedkjøkken Stavanger universitetssjukehus (SUS) Sandnes Distriktspsykiatriske Senter (DPS) Varatun Risiko knytt til matforsyning 10

69 2.2 Prosess for matforsyningskjeda Institusjonane har ulik organisering av matforsyninga, og to ulike prosessar vart identifisert i internrevisjonen. Dei to prosessane er illustrert i Figur 2 og 3. Figur 2 - Ved Førde Sentralsjukehus, Haugesund Sjukehus, HUS og SUS vart prosessen frå mottak av varer til kjøkken, via produksjon og tillaging, til enten distribusjon av mat til andre institusjonar, eller til avdelingskjøkken og pasient undersøkt Figur 3 - Ved Sandnes DPS Varatun, AFR Askøy og Lærdal Sjukehus vart prosessen frå mottak av varer eller ferdigprodusert mat til kjøkken, via tillaging, til servering av mat på avdelingskjøkken og/eller pasient undersøkt 2.3 Produksjonsmetodar I Helse Vest RHF nyttar ein produksjonsmetodane kok-server og kok-kjøl for laging av middag. Val av produksjonsmetode er basert på føringar frå helseføretaka og tradisjonar. Kok-server 3 vil seia at maten blir tillaga og halde varm heilt fram til pasienten. Maten blir tradisjonelt laga på eige kjøkken. 3 Kosthåndboken Veileder i ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten 2016, Helsedirektoratet 11 Risiko knytt til matforsyning

70 Kok-kjøl 2 er ein produksjonsmetode for meir effektiv kjøkkendrift, der matproduksjonen blir utført ved store produksjonseiningar. Her lagar og gjer ein klar store kvanta varm mat som deretter blir hurtig nedkjølt, for så å bli distribuert vidare enten i enkel- eller fleirpakningar. Maten er haldbar i ein lengre periode enn ved kokserver, og det kan planleggjast og produserast mest mogeleg formålstenleg ut frå behovet. Ulike omgrep blir nytta innan kok-kjøl metoden, og desse er ikkje eintydige ved dei enkelte produksjonskjøkkena som vart revidert. Desse definisjonane er gjeldande i Kosthåndboken 2016 frå Helsedirektoratet 2 : Sous-vide vil seie at maten blir gjort klar i posar som er vakuumpakka. Metoden er velegna ved produksjon (varmebehandling) ved låge temperaturar over lang tid. Hot-fill vil seie at maten blir laga på tradisjonelt vis og deretter pakka i pose. Før posen blir lukka fjernar ein mest mogeleg luft, og deretter blir heile posen hurtig nedkjølt, enten i vannbad eller i luftavkjølar. Vakuumering vil seie at oksygen blir fjerna frå posen, og dermed blir haldbarheita på maten forlenga. Modifisert atmosfære (MAP) vil seie at oksygen blir erstatta med nitrogengass ved pakking, og dette kan forlenga haldbarheiten på maten ytterlegare. Ved kok-kjøl metode sluttførebur / varmar ein maten i spesialprogram i konveksjonsomnar enten på hovudkjøkken eller på kjøkken ute på avdeling/post. Konveksjonsomnar er varmluftsomnar med damp der innebygde vifter gjer at varm luft og damp sirkulerast, og sikra jamn oppvarming. Tabell 3 gjev ein oversikt over matproduksjonsmetodane som vert nytta i dei einskilde helseføretaka. Risiko knytt til matforsyning 12

71 Tabell 3 - Oversikt over kva matproduksjonsmetode ein nytta der matforsyninga vart revidert Helseføretak Institusjon Matproduksjonsmetode* Helse Førde HF Helse Bergen HF Førde Sentralsjukehus Lærdal Sjukehus Matforsyning Hospitaldrift Haukeland universitetssjukehus (HUS) Avdeling for rusmedisin (AFR) Askøy Produsera og servera kok-kjøl i tillegg til at dei har kok-server Førebu og servera kok-kjøl Produsere og servere kok-kjøl i tillegg til at dei har kok-server Førebu og servera kok-kjøl i tillegg til at dei har kok-server Helse Fonna HF Haugesund Sjukehus Kok-server og MAP Helse Stavanger HF Forus hovudkjøkken Stavanger universitetssjukehus (SUS) Sandnes Distriktspsykiatriske Senter (DPS) Varatun *Sjå kapittel 2.3 for beskriving av de ulike metodane for matproduksjon Produsera og servera kok-kjøl Kok-server 2.4 Distribusjon Ved Førde Sentralsjukehus produserer ein kok-kjøl middagsmat til dei andre institusjonane i Helse Førde i tillegg til at dei produserer kok-server til eigen institusjon. Maten blir pakka i transportvogner om ettermiddagen, lagra på kjølerom og transportert med bil til dei ulike lokasjonane morgonen etter. Det er ikkje kjøling i bil eller transportvogn. Dersom det blir sendt lite mat, legg ein kjøleelement i transportvogna for å halda temperaturen jamn låg. Ved Lærdal Sjukehus tar ein imot transportvognene med mat frå Førde. Maten blir deretter lagt på kjølelager. Figur 4 - Vakuumpakka middagar på kjølelager, Førde sentralsjukehus, klare for distribusjon Ved HUS produserer dei kok-kjøl middagsmat til eigen institusjon, andre institusjonar i Helse Bergen, Bergen kommune og Helse Fonna. Kok-kjøl-maten blir pakka i transportvogner og blir så transportert i bilar med kjøling og automatisk temperaturkontroll. I tillegg produserast det kok-server middagsmat til eigen institusjon. Ved AFR Askøy får dei levert kok-kjøl middagsmat frå HUS ein gong i veka. Maten blir tatt imot i varemottaket og oppbevart i 13 Risiko knytt til matforsyning

72 kjøleskap. Middagsmat ved HUS blir transportert i varmevogner. Dei blir sendt frå kjøkkenet, via det automatiske transportsystemet, til spisestovene på sjukehuset. Varmevognene kan bli kopla til straum for å bevara riktig temperatur. Ved Haugesund Sjukehus og Sandnes DPS Varatun blir kok-server middagsmat transportert frå kjøkken til kantine eller avdeling. Ved Haugesund Sjukehus blir maten transportert i varmevogner. Forus Hovedkjøkken produserer kok-kjøl middagsmat til Stavanger Universitetssjukehus og andre institusjonar i Helse Stavanger. Bilane som blir nytta til transport har kjøling og temperaturkontroll. 2.5 Servering Dei reviderte institusjonane har ulik måte å servera maten til pasientane på, sjå Tabell 4. Tabell 4 - Oversikt over korleis maten blir servert til pasientane ved dei reviderte institusjonane Serveringsform Beskriving Institusjon Kantine (avdelingskjøkken)* Buffé* Brettservering Maten blir sluttilberedti kantina Servert i porsjonar over disk eller frå avdelingskjøkken av kjøkkenpersonell Servert direkte til pasienten eller via personale på avdeling Maten blir levert i bulk Kjøkkenpersonell betener bufféen Servert direkte til pasienten Opent mellom måltida med tilgang til drikke og kald mat Maten blir porsjonert på brett enten på kjøkken eller frå kantine / buffé Maten blir servert til pasienten på rom eller i kantine Førde Sentralsjukehus HUS HUS SUS Sandnes DPS Varatun Haugesund Sjukehus Sjukehuset i Lærdal Tillaging og servering som miljøterapi Maten blir laga til enten av pasienten sjølv eller av personale på avdelinga Servert direkte til pasienten rundt eit bord som ein gjer i heimen AFR Askøy * Pasientar som ikkje er i stand til å komma til kantina / bufféen får maten servert på brett av personale på avdelinga Risiko knytt til matforsyning 14

73 3. BEREDSKAPSARBEID 3.1 Kort om beredskap Beredskap er tiltak for å førebyggje, avgrense eller handtere uønskte og ekstraordinære hendingar og kriser. Risiko for uønskte og ekstraordinære hendingar og kriser skil seg frå den risikoen som påverkar normal drift i verksemda. Årsaka er at ekstraordinære hendingar og kriser har lav risiko for at dei oppstår, samtidig som konsekvensane kan være katastrofale dersom hendinga inntreff. I beredskapsomgrepet ligg derfor ei erkjenning av at det alltid kan oppstå uønskte hendingar til tross for at det er sett i verk førebyggjande tiltak. 4 Beredskapsarbeid er derfor ein sentral del av strategisk risikostyring i alle verksemder. Fire prinsipp utgjer grunnlaget for helseberedskapen i Norge. Ansvar, det vil sei at den verksemda som har ansvar for eit fagområde eller tenestetilbod i ein normalsituasjon, også har ansvaret for nødvendig beredskapsarbeid og handtering av ekstraordinære hendingar. Ansvaret gjeld også informasjon innanfor eige fagområde. Nærleik, det vil sei at kriser skal handterast på lågast mulig nivå. Likskap, det vil sei at den organisasjonen som blir etablert for å handtere kriser, i størst mulig grad skal tilsvare organisasjonen for normal drift, jamfør ansvarsprinsippet. Samvirke, det vil si at alle verksemder har eit sjølvstendig ansvar for å sikre best mulig samvirke med relevante aktørar i arbeidet med førebygging, beredskap og krisehandtering. I Helse Vest går beredskapsarbeidet føre seg på ulike nivå. Dette er eit kontinuerleg arbeid som stadig blir utvikla i tråd med at det er auka forventningar til tryggleik i samfunnet. Helse Vest har institusjonar plassert på stader på Vestlandet som kan ha utfordrande framkomelegheit. I tillegg er det tidvis krevjande vêrtilhøve som kan påverka helseføretaka sin tilgang på nødvendige varer og forsyningar. Krig, kriser eller katastrofar knytt til brann, flom eller ras kan også påverke matforsyninga. Som ein del av beredskapsarbeidet bør ein vurdere å legge planar for å førebyggja og handsama slike kriser og alvorlege hendingar. 4 Regional Helseberedskapsplan for Helse Vest, Risiko knytt til matforsyning

74 3.2 Risikovurdering, ROS-analysar Grunnlaget for eitkvart beredskapsarbeid er analyse av risiko (ROS-analyser) for uønskte eller ekstraordinær hendingar og kriser. Risiko er eit uttrykk for faren ikkjeynskja hendingar inneber for menneske, miljø og materielle verdiar. Sårbarheit er eit uttrykk for svakheit som kan redusera eller avgrensa systemet sin evne til å enten motstå ei ikkje-ynskja hending, eller å retta opp igjen stabil tilstand etter hendinga har oppstått. Ein ROS-analyse består av to hovudelement: Å vurdera sannsynet for at ei ikkje-ynskja hending skal inntreffe Å vurdera konsekvensane av ei ikkje-ynskja hending 5 Å risikovurdera inneber i tillegg å planleggja tiltak for å førebyggja eller redusera konsekvensane av dei ikkje-ynskja hendingane dersom dei skulle inntreffe. ROSanalysen er kvalitativ, og utført av dei med fagleg kompetanse og erfaring med tenesta. Analysen er nyttig for å finna område for forbetring. I det regionale helseføretaket er det utført ROS-analysar som ein del av beredskapsarbeidet. 3.3 Beredskapsplan Basert på hovudprinsippa for helseberedskapen har kvar leiar for eit fagområde eller verksemd ansvaret for å gjennomføre nødvendig beredskapsarbeid og handtere ekstraordinære hendingar. På eit overordna nivå i Helse Vest er det utarbeidd ein regional beredskapsplan 6 der det er skildra kven som gjer kva, når og korleis. Roller og ansvar er skildra for administrasjon, førebygging og handtering av helseberedskap. Den regionale beredskapsplanen er meint å fungera som eit rammeverk for beredskapsarbeidet som finn stad på ulike nivå i dei lokale helseføretaka. Kvart helseføretak har sine eigne beredskapsplanar og delplanar. Der har dei fokusert på beredskap for bortfall av infrastruktur som for eksempel vatn, straum og IKT, i tillegg til samarbeid med andre instansar når det gjeld samfunnssikkerheit generelt. Ansvaret for planane er delegert til den enkelte leiar av tenestene. Som ein del av det uniforme beredskapsarbeidet i helseføretaka kan leiarane for matforsyninga utføra ROS-analysar og implementere dei planar som er nødvendig for tilstrekkelig beredskap for sitt fagområde. Tabellen under rommar nokre moment. 5 Internkontroll - et integrert rammeverk 2014, Committee of Sponsoring Organizations of the Treadway Commission (COSO) 6 Regional helseberedskapsplan for Helse Vest , 2015, Helse Vest RHF Risiko knytt til matforsyning 16

75 Tabell 5 - Relevante moment som kan inngå i ROS-analysar av matforsyninga. Ikkje fullstendig. Tap av straum o Har helseføretaket tilgang på nødstraum via straumaggregat? Kor lang tid er det tilgang på nødstraum? Er det tilgang på diesel til dieselaggregat? o Har matforsyninga prioriterte kursar for nødstraum? Tap eller forureining av vassforsyning o Er det tilgang på alternativ levering av vatn? Tap av digital kommunikasjon (telefon, internett etc.) o Er det alternative kommunikasjonskanalar tilgjengeleg? Svikt i distribusjon av matforsyninga (for eksempel ved internt transportsystem ute av drift, heis ute av drift, transportørsvikt, vegstenging etc.) o Er det alternative distribusjonsruter ved eigen institusjon? o Er det alternative distribusjonsruter til andre institusjonar? o Er det alternative transporttilbydarar? Kjøkken ute av drift (for eksempel ved brann i kjøkken) o Er det tilgang på alternativt produksjonslokale? o Er det inngått avtale om alternativ matleveranse? Bakterie- eller virusutbrot o Finst det avtale om ekstraordinært reinhald av lokale eller utstyr ved eit eventuelt utbrot? o Gjennomførast det jamleg tiltak for å førebyggja og bekjempa skadedyr som kan spre bakteriar? Planlagt handling eller terror o Kva for truslar kan matforsyninga verte utsett for? o Korleis er matforsyninga rusta mot terror? o Vert det utført tilgangskontroll til matproduksjonslokala for å hindra forgifting eller liknande? 3.4 Funn og tilrådingar for beredskapsområdet Helseføretaka som vart revidert har i varierande grad utført ROS-analysar og utforma beredskapsplanar som gjeld spesielt for matforsyninga. Tabell 6 gjev ein oversikt over observasjonar ved dei enkelte helseføretaka relatert til beredskapsarbeid. Tabell 6 - Observasjonar ved dei reviderte institusjonane relatert til beredskapsarbeid for matforsyninga Helse Førde Helse Bergen Helse Fonna Helse Stavanger Beredskapsarbeid Førde Sentralsjukehus Lærdal Sjukehus HUS AFR Askøy Haugesund Sjukehus SUS Sandnes DPS Varatun ROSanalysar Ikkje utført Ikkje utført Ok når det gjeld straum, vatn etc. Ikkje utført Ok når det gjeld straum, vatn etc. Ok når det gjeld straum, vatn etc. Ok når det gjeld straum, vatn etc. Beredskapsplan Ok Ok Ikkje utarbeidd Ikkje utarbeidd Ikkje utarbeidd Ok, men mangelfull Ok, men mangelfull 17 Risiko knytt til matforsyning

76 1.1.2 Helse Førde I Helse Førde er det utarbeidd ein beredskapsplan for matforsyninga frå 2014 som er tilpassa den enkelte institusjon. Beredskapsplanen vart nyleg oppdatert, og gjeld no for heile helseføretaket. Beredskapsplanen omhandlar straumbrot, ureint drikkevatn og akutt forureining/stenging av kjøkken. Det er ikkje utført ROS-analysar spesifikt for matforsyning. I beredskapsplanen er det skrive at dei tilsette kan kontakta ulike aktørar som kan støtta matforsyninga ved behov. Ved ein tenkt situasjon der produksjonskjøkkenet ved Førde Sentralsjukehus må stengja, vart det sagt at dei innan kort tid vil kunne produsera mat ved ein alternativ lokasjon. Avtalar om slik bistand er likevel ikkje formalisert. Vår vurdering er at leiarane har ei praktisk tilnærming til beredskap, men at det manglar formaliserte avtalar. Dei er løysningsorienterte og meiner dei kan løysa ikkje-ynskja hendingar som kan oppstå. Det er vår vurdering at dei har kome eit godt stykke når det gjeld beredskapsarbeid for matforsyninga i Helse Førde, men at beredskapsplanen i større grad må forankrast hos dei tilsette. Det bør i tillegg utførast ROS-analysar. Då det var storbrann på Lærdalsøyri i 2014, vart beredskapen til matforsyninga ved Sjukehuset i Lærdal satt på prøve. Sjukehuset måtte bistå med mat til eigne pasientar, i tillegg til ei stor mengd evakuerte innbyggjarar og redningspersonell. Dei klarte å forsyna alle utan problem, fordi dei hadde eit lager med mat på sjukehuset. I Tabell 7 er det oversikt over funn og tilrådingar når det gjeld beredskapsarbeid i Helse Førde. Tabell 7 - Funn og tilrådingar når det gjeld beredskapsarbeid for matforsyninga i Helse Førde Beredskapsarbeid Funn Tilråding ROS-analysar Det er ikkje utført ROS-analysar av matforsyninga. Det bør vurderast om det skal utførast ROS-analysar av matforsyninga. Avtaler om bistand ved behov bør føretaket kunne formalisere. Beredskapsplan Det finst ein beredskapsplan for matforsyninga i Helse Førde. Beredskapsplanen vart oppdatert nylig og gjeld no for heile helseføretaket. Beredskapsplanen bør i større grad forankrast hos dei tilsette ved matforsyninga i Helse Førde. I tillegg bør avtalar om bistand formaliserast. Risiko knytt til matforsyning 18

77 1.1.3 Helse Bergen Ved produksjonskjøkkenet ved HUS er det ikkje utarbeidd ein eigen beredskapsplan for matforsyninga. Det vart likevel sagt at det er utført overordna ROS-analysar av for eksempel straumbrot og vassforsyningssvikt. Det manglar dokumentasjon som viser samanheng mellom dei planar og avtalar som er implementert i helseføretaket, og matforsyninga. Det finst ein gjensidig beredskapsavtale mellom Helse Bergen og Helse Stavanger som sikrar at helseføretaka kan få levert tilstrekkeleg og trygg mat til pasientane ved behov. Ved HUS er det i tillegg alltid lagra mat for 14 dager. Slik er dei sikra mat dersom dei har produksjonssvikt, i tillegg til at dei kan bistå med matforsyning til andre institusjonar. Ved HUS blir det kommunisert godt om beredskapsarbeid. Det er definerte rapporteringslinjer både til leiinga i organisasjonen og til dei tilsette ved matforsyninga. På AFR Askøy har dei ikkje utarbeidd beredskapsplan eller utført ROS-analysar for matforsyninga. Dei har heller ingen avtale om alternativ matforsyning. Avtalen mellom Helse Bergen og Helse Stavanger om gjensidig bistand av matforsyning er ikkje kjent. Dei tilsette har ei praktisk tilnærming til beredskap, og meiner dei kan handsama ulike scenario. Det er få pasientar ved institusjonen, i forhold til ved de store institusjonane, og derfor meiner dei at eventuell svikt i matforsyninga er handterbar. Dei tilsette er samtidig einig i at ein bør vurdera om det skal utførast beredskapsarbeid for matforsyninga. I Tabell 8 er det oversikt over funn og tilrådingar når det gjeld beredskapsarbeid i Helse Bergen. Tabell 8 - Funn og tilrådingar når det gjeld beredskapsarbeid for matforsyninga i Helse Bergen Beredskapsarbeid Funn Tilråding ROS-analysar Det er ikkje utført ROS-analysar av matforsyninga ved HUS eller AFR Askøy. Det er utført ROS-analysar av til dømes straumbrot og vassforsyningssvikt ved HUS. Det bør vurderast om det skal utførast ROS-analysar av matforsyninga. Beredskapsplan Det er ikkje utarbeidd ein egen beredskapsplan for matforsyninga ved dei reviderte institusjonane. Det bør vurderast om det skal utarbeidast ein eigen beredskapsplan for matforsyning ved HUS og AFR Askøy. 19 Risiko knytt til matforsyning

78 1.1.4 Helse Fonna Det er vår vurdering at dei har kome eit godt stykke når det gjeld beredskapsarbeid i Helse Fonna. Det vert stadig utført øvingar på beredskapssituasjonar. Dei har i tillegg utført ROS-analysar av 22 ulike scenario. Ingen av desse omhandlar matforsyninga. Beredskapsleiar i helseføretaket meiner det bør vurderast om for eksempel svikt i matforsyninga skal ROS-analyserast. Dette kan danna grunnlag for ein eigen delplan for beredskap som del av føretaket sitt overordna beredskapsplanverk. Ved Haugesund Sjukehus er det alltid lagra mat for 14 dagar. Slik er dei sikra mat dersom dei har produksjonssvikt. I tillegg meiner dei at dei kan få bistand frå Stord Sjukehus ved behov. Ein avtale om bistand frå andre helseføretak eller aktørar er ikkje formalisert. I Tabell 9 er det oversikt over funn og tilrådingar når det gjeld beredskapsarbeid i Helse Fonna. Tabell 9 - Funn og tilrådingar når det gjeld beredskapsarbeid for matforsyninga i Helse Fonna Beredskapsarbeid Funn Tilråding ROS-analysar Det er utført ROS-analysar i Helse Fonna av 22 scenario relatert til beredskap, men ingen som omhandlar matforsyninga. Det bør vurderast om det skal utførast ROS-analysar av matforsyninga. Beredskapsplan Det er ikkje utarbeidd eigen beredskapsplan for matforsyninga ved Haugesund Sjukehus. Det bør vurderast om det skal utarbeidast ein eigen delplan for beredskap for matforsyning ved Haugesund Sjukehus Helse Stavanger I Helse Stavanger har dei utarbeidd ein enkel beredskapsplan for matforsyninga. Den beskriv aktuelle tiltak ved ulike scenario. Den er derimot ikkje basert på ROS-analysar av matforsyninga slik det er omtalt i Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid 7. Ved SUS og Sandnes DPS Varatun har dei kvar sin tilpassa versjon av beredskapsplanen. Beredskapsleiar i Helse Stavanger opplyser at dei til no har hatt fokus på områder som handlar om medisinsk behandling når det gjeld beredskapsarbeid. Under intervjuet kom det også fram at det ikkje er tilgang på nødstraum på hovudkjøkkenet på Forus. 7 Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap Risiko knytt til matforsyning 20

79 Det finst ein gjensidig beredskapsavtale mellom Helse Stavanger og Helse Bergen som sikrar at helseføretaka kan få levert tilstrekkeleg og trygg mat til pasientane ved behov. Avtalen med Helse Bergen vart nyleg utarbeidd. I tillegg har Helse Stavanger ein tilsvarande gjensidig avtale med Stavanger kommune. Ved Sandnes DPS Varatun meiner dei at dei vil handsama eventuelle scenario på ein god måte. Det er få pasientar ved institusjonen og dei tilsette beskriv at dei enkelt kan få bistand frå for eksempel SUS ved behov. Dei har difor ei praktisk tilnærming til beredskap for matforsyninga, og dei er løysingsorienterte. I Tabell 10 er det oversikt over funn og tilrådingar når det gjeld beredskapsarbeid i Helse Stavanger. Tabell 10 - Funn og tilrådingar når det gjeld beredskapsarbeid for matforsyninga i Helse Stavanger Beredskapsarbeid Funn Tilråding ROS-analysar Beredskapsplan Det er ikkje utført ROS-analysar av matforsyninga. Det er utført ROSanalysar av til dømes straumbrot og vassforsyningssvikt. Det er utarbeidd ein enkel beredskapsplan for matforsyninga i Helse Stavanger. Det bør vurderast om det skal utførast ROS-analysar av matforsyninga. Det bør vurderast om beredskapsplanen skal utvidast til å vera meir spesifikk når det gjeld for eksempel kven som skal gjera kva når. Figur 5 - Omnar på Haukeland brukt til oppvarming av mat produsert etter kok-kjøl metoden 21 Risiko knytt til matforsyning

80 4. INTERNKONTROLL 4.1 Kort om internkontroll For å sikre at det blir servert trygg mat på helseinstitusjonar er det krav til gode rutinar og kontroll på korleis maten blir produsert, lagra og servert. Lovpålagt internkontroll består av skriftleg dokumentasjon som sikrar at arbeidsrutinar ikkje er basert på slump, samt at regelverket blir etterlevd. Internkontrollsystemet som blir nytta er kalla Internkontroll-mat (IK-mat). Ved helseinstitusjonar serverer ein mat til pasientar som er definert som ei sårbar gruppe, og derfor er det krav til kva internkontrollen skal innehalda 8, sjå Figur 6. Figur 6 - Internkontroll for matforsyning ved helseinstitusjoner består av tre trinn Trinn 1: Styring med grunnføresetnadane Grunnføresetnadane vert kontrollert ved rutinar, sjekklister og planar for til dømes reinhald, hygiene, vedlikehald, mottakskontroll og skadedyrførebygging. I tillegg må internkontrollen bli gjennomgått jamleg, og dei tilsette må få rutinemessig opplæring i internkontroll. For å bidra til å oppdaga, utbetra og hindra avvik, må avvik dokumenterast. Trinn 2: Fareanalyse Farane blir analysert og styringstiltak blir bestemt. For å utføre fareanalyse bør det finnast produktbeskrivingar og flytskjema som gjev oversikt over matforsyninga. Trinn 3: Kritiske styringspunkt Kritiske styringspunkt i matforsyningskjeda må avdekkast ved fareanalyse og kontrollerast kvantitativt. Målet er å førebyggja, fjerna eller redusera ein fare. Kritiske styringspunkt kan for eksempel vera temperatur og tid ved nedkjøling av mat, og testing av om det er listeriabakteriar på kjøkkenet. Det blir utarbeidd rutinar for kven, korleis og når dei kritiske styringspunkta skal kontrollerast - og kontrollen skal dokumenterast. 8 Rutiner for trygg mat - En innføring i internkontroll og HACCP. Mattilsynet. Risiko knytt til matforsyning 22

81 4.2 Risikovurdering, HACCP Risikovurdering av matforsyninga består av fareanalyse og vurdering av kritiske styringspunkt, trinn 2 og 3 i internkontrollen. Metoden som nyttast for å utføra risikovurderingane er Hazard Analysis Critical Control Point (HACCP). Metoden er forankra i gjeldande lovar og reglar for trygg matforsyning. Hovudprinsippa i HACCP er: 1. Identifisere farar (HA) 2. Identifisere kritiske styringspunkt (CCP) 3. Bestemme kritiske grenser for kritiske styringspunkt 4. Fastsetje framgangsmåte for overvaking av kritiske styringspunkt 5. Korrigerande tiltak og eventuelt avvikshandtering 6. Evaluering og verifisering av at punkta over utførast formålstenleg 7. Dokumentasjon og loggføring av punkta over 4.3 Funn og tilrådingar for internkontrollen Internkontrollsystem, IK-mat, er etablert ved seks av dei sju institusjonane som vart revidert. Det er likevel ulik tilnærming til korleis den vart utarbeidd. Eit helseføretak har skaffa IK-mat eksternt (frå Anticimex), og tilpassa det til lokale forhold. Dei andre helseføretaka har utarbeidd eigne IK-matsystem, og samtidig lagt betydelege ressursar i både innføring og oppfylging. Dette gjer seg gjeldande i kor godt forankra dokumentasjonen er hos dei tilsette og leiarane. Med det som bakgrunn tilrår vi at helseføretaka sjølve utarbeidar og dermed tar kontroll over eige IK-matsystem. Ved å bruka eksterne leverandørar av matsikkerheitsavtalar, er det fare for at systemet ikkje blir tilstrekkeleg tilpassa den enkelte si drift. Enkelte institusjonar etterspurte eit enno tettare samarbeid i Helse Vest når det gjeld tilnærming til internkontrollforskrifta for næringsmidlar, og korleis eit IK-matsystem som er tilpassa eiga drift kan utformast. Denne internrevisjonen viser at fleire institusjonar er komne langt når det gjeld å utarbeida eige IK-matsystem. Erfaringsoverføring på tvers av institusjonar og helseføretak kan derfor nyttast som eit utgangspunkt for eit felles malverk for IK-mat. 23 Risiko knytt til matforsyning

82 Figur 7 Til venstre temperaturmåling av oppvarma lapskaus i Lærdal. Til høgre logging av målt temperatur i fryseskåp på Haukeland. Dei fleste har IK-mat tilgjengeleg i elektroniske kvalitetssystem, EK og EQS. I tillegg nyttar ein eit arkivsystem, ephorte, til dokumentasjon. AIVO by Mashie blir nytta som dokumentasjonssystem for planleggings-, produksjons- og distribusjonsprosessane. Det er vår vurdering at IK-mat hovudsakleg bør vera tilgjengeleg elektronisk. Det må uansett sikrast at prosedyrar og rutinar er kjent og blir fylgd av dei tilsette som er involvert i matforsyningskjeda. Signeringslister for gjennomgått opplæring i IK-mat kan vere eit nyttig virkemiddel for å sikre at alle tilsette har nødvendig kompetanse. Ikkje alle dei reviderte institusjonane har korrekt datomerka dokument. Planlagt gjennomgang og overvaking av IK-mat anbefalast ved at dokumentasjonen blir oppdatert jamleg og merka med gyldigheitsdato. Vidare anbefaling er at avvik blir handsama i samsvar med gjeldande retningslinjer i Helse Vest. Alle avvik bør meldast i det elektroniske avvikssystemet, Synergi. Dette sikrar dokumentasjon som kan bidra til å oppdaga, utbetra og hindra avvik. Dersom pasientane får feil mat, kan det ha store konsekvensar for sårbare grupper, som for eksempel allergikarar eller andre som må ha tilpassa kost. Det vart ikkje identifisert rutineskildringar eller prosedyrar som sikrar at riktig pasient får riktig mat ved til dømes en identitetskontroll ved overlevering av mat til pasienten. I tillegg kom det fram at det har skjedd at pasientar har fått feil mat. Det er vår vurdering at ansvarsforholdet Risiko knytt til matforsyning 24

83 rundt siste ledd i matforsyningskjeda bør kartleggjast på alle institusjonane. Deretter kan det vurderast om det må bli sett i gang tiltak for å unngå å gje feil mat til pasientane. Tabell 11 gjev ein oversikt over observasjonar ved dei enkelte helseføretaka relatert til internkontroll. Tabell 11 - Observasjoner ved dei reviderte institusjonane relatert til internkontroll av matforsyninga Helse Førde Helse Bergen Helse Fonna Helse Stavanger Internkontroll Førde Sentralsjukehus Lærdal Sjukehus HUS AFR Askøy Haugesund Sjukehus SUS Sandnes DPS Varatun Målsettingar for trygg matforsyning Ikkje undersøkt Ikkje undersøkt Ok Ikkje undersøkt Ok Ok Ikkje undersøkt IK-mat Ok, eksternt skaffa Ok, eksternt skaffa Ok Ikkje ok Ok Ok Ok IK-mat elektronisk tilgjengelig Ok Ok Ok Ikkje ok Ok Ok Ok Opplæringsplan for IK-mat Ok Ok Ok, ved tilsetting Ikkje ok Ok Ok, ved tilsetting Ikkje ok Trinn 1: Styring med grunnføresetnadane -Temperaturmålingar Manglar nokre temperaturloggar Manglar nokre temperaturloggar Ok Ikkje ok Ok Ok Ok Trinn 2: Fareanalysar Ok Ok Ok Ikkje ok Ok Ok Ok Trinn 3: Kontroll på kritiske styringspunkt -Bakteriar -Oppvarming -Nedkjøling Ok Ok Ok Ikkje ok Manglar prøvetakingsplan for listeria Ok Ok Kontroll på at rett pasient får rett mat Ikkje ok Ikkje ok Ikkje ok Ikkje ok Ikkje ok Ikkje ok Ikkje ok Rutinar for Avvikshandtering Ok Ok, men har Anticimex sitt system parallelt med synergi Ok Ok Ikkje ok. Avvik meldast til leiar som vurdera om det skal meldast i synergi Ikkje ok. Har eit eige system parallelt med synergi Ok 25 Risiko knytt til matforsyning

84 1.1.6 Helse Førde Helse Førde har skaffa IK-mat frå Anticimex som er forankra i gjeldande lovverk. Leiaren for matforsyninga på Førde Sentralsjukehus og Lærdal Sjukehus, i tillegg til ein kontrollør frå Anticimex, gjennomgår internkontrollen minst ein gong i året. I tillegg utfører Anticimex kontroll av listeriabakteriar minst ein gong årleg. IK-mat er tilsynelatande tilpassa matforsyninga i Førde og Lærdal. Samtidig er skildringa av prosessar og prosedyrar generelle og i liten grad tilpassa drifta. Spørsmålet er derfor om dokumentasjonen er i bruk i det daglege arbeidet. IK-mat systemet er tilgjengelig i Helse Førde sitt elektroniske kvalitetssystem, men her er oppdateringa noko mangelfull i høve til etterspurd dokumentasjon i samband med revisjonen. IK-mat er i tillegg tilgjengeleg i perm på kjøkkenet. Det er supplert med kommentarar og overstrekingar med penn i dokumenta. Vår vurdering er at systemet ikkje i stor nok grad er tilpassa den enkelte drift. Sjølv om dokumentasjonen er gjennomgått årleg har dokumenta ikkje rett gyldigheitsdato. Bilen som transporterar mat frå Førde til Lærdal har ikkje kjøling. Det blir ikkje tatt temperaturkontroll av maten før transportvognene forlét produksjonskjøkkenet, men vognene blir tatt direkte frå kjølerom som har temperaturkontroll. Transportør skal gjennomføra ein temperaturkontroll når transportvognene blir levert til sjukehuset i Lærdal, men denne dokumentasjonen blir ikkje automatisk formidla ved levering. Det tar minimum to og ein halv time å kjøra frå Førde til Lærdal. Transportvognene vart testa og godkjent i 2009 med tanke på kor mange timar temperaturen er stabil relatert til transporttida. Det vart likevel sagt at det ved forseinkingar kunne vera problematisk å halda temperaturen jamn. På synfaring ved institusjonane vart det observert at søppel vart transportert ut den same vegen som maten vart levert inn. Samtidig vart det beskrive gode rutinar for å handtere dette i tråd med hygieniske prinsipp. Ved Sentralsjukehuset i Førde brukar dei tilsette ikkje hovudplagg på produksjonskjøkkenet, sjølv om det står i IK-matsystemet at dei skal gjera det. Dette var i tillegg i kontrast til dei andre institusjonane der hovudplagg som hovudregel vart brukt. Sjå Tabell 12 for funn og tilrådingar når det gjeld internkontroll i Helse Førde. Risiko knytt til matforsyning 26

85 Tabell 12 - Funn og tilrådingar når det gjeld internkontroll for matforsyninga i Helse Førde Område Funn Tilråding IK-mat Rutinar for å sikra mattryggleiken Begge institusjonane har IK-mat frå Anticimex. Kok-kjøl mat blir transportert frå Førde til Lærdal utan kjøling i bil. Ved Lærdal Sjukehus manglar dokumentasjon på temperatur ved mottak av kok-kjøl frå Førde. Det bør utarbeidast eige IK-matsystem. Det bør vurderast om det er formålstenleg å setja i verk transport med kjøling. Enten bør dokumentasjon frå transportør rutinemessig bli levert uoppfordra, eller det bør vurderast om dei sjølve skal kontrollera temperaturen ved mottak. Hovudplagg blir ikkje brukt ved produksjonskjøkkenet ved Førde Sentralsjukehus sjølv om det står som eit krav i deira eige IK-matsystem. Dei tilsette må bruka hovudplagg då det er krav i deira eige IK-matsystem. Kontroll på at rett pasient får rett mat Rutinar for avvikshandtering Det er ikkje rutinebeskrivingar eller prosedyrar for å sikre at rett pasient får rett mat. Begge institusjonane har to avvikssystem; Synergi og Anticimex sitt avvikssystem. Det bør vurderast om det trengst rutinar for å unngå å påføra pasientar unødige påkjenningar ved å servera dei feil mat. Synergi bør nyttast til å melda avvik Helse Bergen Ved AFR Askøy har dei ikkje eige IK-matsystem. Det er ein liten institusjon med få pasientar, men dei skal likevel ha kontroll på at matforsyninga følgjer lovkrav. 9 Det dei har er enkle prosessbeskrivingar av matforsyninga. Dei tilsette viser stor vilje til å starta arbeidet med å få på plass eit IK-matsystem som er tilpassa deira drift. Dei har ikkje eigne tilsette som handtera matforsyninga. Matlaging og servering blir i tillegg handtert ulikt på dei forskjellige avdelingane. Ved ei avdeling servera dei tilsette kok-kjøl mat frå HUS til pasientane. På ei anna avdeling lagar pasientane middag sjølve, som miljøterapi. Fordi dei ikkje har IK-matsystem, og heller ikkje eige kjøkkenpersonell, er det ikkje så overraskande at HACCP ikkje er kjent hos dei tilsette. Det er ikkje utført fareanalyse eller avdekka kritiske styringspunkt. Vår vurdering er at når dei implementerer IK-mat, så vil dei samtidig måtte utføra HACCP i samsvar med regelverket. Ved HUS har dei IK-mat, som etter vår vurdering er godt utarbeidd. Systemet deira er i tillegg tilgjengelege for andre institusjonar i Helse Bergen, men dei vel sjølv kva dei vil bruka. IK-mat er elektronisk tilgjengeleg, og stort sett oppdatert. Nye tilsette får opplæring i IK-mat og signerar på at dei har gjennomgått opplæring. Det er deretter opp 9 Forskrift om internkontroll for å oppfylla næringsmiddellovgivinga (internkontrollforskrifta for næringsmiddel) 2 og Risiko knytt til matforsyning

86 til den enkelte leiar å sikre at dei tilsette blir haldne oppdatert, og at dei etterlever IKmatsystemet. Ved HUS blir maten sendt i transportvogner med sjukehuset sitt transportsystem. Når maten forlét kjøkkenet blir ansvaret for maten overført til dei som tar imot maten på avdelingane. Det finst ingen rutinebeskrivingar eller prosedyrar for å sikre at rett pasient får rett mat. Dette gjeld også for AFR Askøy. Samtidig er det få pasientar på AFR Askøy, så vår vurdering er at det er betre kontroll på siste ledd i matforsyningskjeda der enn på HUS. Sjå Tabell 13 for funn og tilrådingar når det gjeld internkontroll i Helse Bergen. Tabell 13 - Funn og tilrådingar når det gjeld internkontroll for matforsyninga i Helse Bergen Område Funn Tilråding IK-mat Enkelte prosedyrar og rutinar ved HUS er ikkje oppdatert. Det manglar IK-mat ved AFR Askøy. Det finst ingen skriftleg plan for jamleg opplæring av dei tilsette i IK-mat ved HUS. Det bør leggjast ein plan for jamleg gjennomgang av alle dokument i IK-mat. Det bør utarbeidast og implementerast IKmatsystem. Systematisk gjennomgang av IK-mat med dei tilsette bør bli vurdert. Rutinar for å sikre mattryggleiken HACCP er ikkje utført på AFR Askøy. Ved AFR Askøy, som er ein nybygd institusjon, blir avfall og matleveransar handtert gjennom same inngang. HACCP bør utførast i samsvar med regelverket. Det bør vurderast om det må utarbeidast rutinar for å hindre at felles inngang for avfall og mat kan true mattryggleiken. Kontroll på at rett pasient får rett mat Det finst ikkje rutinebeskrivingar eller prosedyrar for å sikre at rett pasient får rett mat. Det bør vurderast om det trengst rutinar for å unngå å påføre pasientar unødige påkjenningar ved å servere dei feil mat Helse Fonna Ved Haugesund Sjukehus har dei IK-mat, som etter vår vurdering er godt utarbeidd. Dokumenta har likevel ikkje korrekt gyldigheitsdato. Dei blir gjennomgått årlig i samråd med mattilsynet, og elles når leiaren for matforsyninga meiner det er behov for det. Det finst ikkje skriftlege planar for systematisk opplæring av dei tilsette i IK-mat, men det blir utført sporadisk opplæring på for eksempel avdelingsmøter. Leiarane meiner at dei tilsette brukar IK-mat i det daglege arbeidet. Alle dei tilsette ved sjukehuset i Haugesund har tilgang til avvikssystemet Synergi. Leiarane i matforsyninga vurderer likevel alle avvik før dei blir meldt i Synergi. Dette Risiko knytt til matforsyning 28

87 blir forklart med at leiarane synest systemet er tungvint og tidkrevjande å bruke. Det er vår vurdering at alle avvik alltid skal meldast i Synergi for å sikre dokumentasjon som kan bidra til å oppdage, utbetre og hindre avvik. Sjå Tabell 14 for funn og tilrådingar når det gjeld internkontroll i Helse Fonna. Tabell 14 - Funn og tilrådingar når det gjeld internkontroll for matforsyninga i Helse Fonna Område Funn Tilråding IK-mat Rutinar for å sikre mattryggleiken Kontroll på at rett pasient får rett mat Rutinar for avvikshandtering Rutinar og prosedyrar i IK-mat har ikkje korrekt gyldigheitsdato, og blir gjennomgått ein gang i året i samråd med mattilsynet og elles ved behov. Det finst ikkje ein skriftleg plan for jamleg opplæring av dei tilsette i IK-matsystemet. Det finst ikkje prøvetakingsplan for listeriabakteriar. Det finst ikkje rutinebeskrivingar eller prosedyrar for å sikre at rett pasient får rett mat. Synergi blir nytta i avgrensa grad, og alle avvik går gjennom leiar for matforsyninga. Det bør leggjast ein plan for jamleg gjennomgang og oppdatering av alle dokument i IK-matsystemet. Systematisk gjennomgang av IK-mat med dei tilsette bør bli vurdert. Det bør vurderast å innføre jamleg listeriakontroll i samsvar med gjeldande regelverk. Det bør vurderast om det trengst rutinar for å unngå å påføre pasientar unødige påkjenningar ved å servere dei feil mat. Synergi bør nyttast til å melde alle avvik Helse Stavanger Ved Sandnes DPS Varatun vert delar av IK-mat nytta til SUS, i tillegg til at dei har nokre eigne dokument. IK-mat fortona seg som nyleg utarbeidd i forkant av denne revisjonen. Det finst ikkje ein opplæringsplan for tilsette i IK-mat ved Sandnes DPS Varatun. Ved SUS har dei IK-mat, som etter vår vurdering er godt utarbeidd. I tillegg er systemet elektronisk tilgjengeleg for alle, sjølv om det blir beskrive at ikkje alle er datakyndige nok til å nytte tilgangen. Nye tilsette får opplæring i IK-mat. I tillegg er IK-mat tema på avdelingsmøter. Sporadisk blir det gjennomført Kahoot-quiz (elektronisk kunnskapsquiz) i lunsjen, med IK-mat som tema. Tidlegare er det gjennomført stikkprøvar på om dei tilsette har lest for eksempel prosedyrar i kvalitetssystemet, men det er fleire år sidan dette sist vart gjennomført. Ved SUS blir maten transportert til dei forskjellige institusjonane i Helse Stavanger, blant anna til avdelinga på Våland. Der blir maten lagra på kjølelager, og derifrå distribuert til kantiner eller avdelingskjøkken for oppvarming og servering. Det finst likevel ingen rutinebeskrivingar eller prosedyrar som sikrar at rett pasient får rett mat. 29 Risiko knytt til matforsyning

88 Dette gjeld også for Sandnes DPS Varatun. Sjølv om det er færre pasientar her, bør det vurderast om det bør innførast rutinar som sikrar siste ledd i matforsyningskjeda. Ved SUS blir det beskrive at enkelte avvik berre blir meldt til leiarane av matforsyninga, og ikkje vidare i Synergi. Dette vert forklart med at dei synst det er lite formålstenleg å bruke Synergi til for eksempel byggtekniske saker. Det er likevel vår vurdering at avvik alltid skal meldast i Synergi for å sikre dokumentasjon som kan bidra til å oppdage, utbetre og hindre avvik. Sjå Tabell 15 for funn og tilrådingar når det gjeld internkontroll i Helse Stavanger. Tabell 15 - Funn og tilrådingar når det gjeld internkontroll for matforsyninga i Helse Stavanger Område Funn Tilråding IK-mat Ved SUS er ikkje alle tilsette datakyndige nok til å bruke den elektroniske tilgangen til IK-mat. Det finst ingen skriftleg plan for jamleg opplæring av dei tilsette i IK-mat, verken ved SUS eller Sandnes DPS Varatun. Det bør vurderast å sikre at alle innehar nok kunnskap om data til å kunne nytte seg av tilgangen til IK-mat. Systematisk gjennomgang av IK-mat med dei tilsette bør bli vurdert. Rutinar for å sikre mattryggleiken Kontroll på at rett pasient får rett mat Rutinar for avvikshandtering Ved DPS Sandnes Varatun blir avfall og matleveranser handtert gjennom same inngang. Det finst ikkje rutinebeskrivingar eller prosedyrar for å sikre at rett pasient får rett mat. Synergi blir berre nytta i avgrensa grad. Det bør vurderast om det må blir utarbeida rutinar for å hindre at felles inngang for avfall og mat kan true mattryggleiken. Det bør vurderast om det trengst rutinar for å unngå å påføre pasientar unødige påkjenningar ved å servere dei feil mat. Synergi bør nyttast til å melde alle avvik. Risiko knytt til matforsyning 30

89 5. OPPSUMMERING Denne revisjonen har hatt som mandat å gi svar på fem hovudproblemstillingar, forma som spørsmål. Her følgjer ei oppsummering av spørsmåla og svar frå revisjonen. 1. Kva system har føretaka utarbeidd for å sikre ei trygg matforsyning? (Målsettingar, organisering, ansvar, haldningar til risiko, kompetanse etc.) Det er utarbeidd ein regional beredskapsplan i Helse Vest. Planen er eit rammeverk for beredskapsarbeidet i dei lokale helseføretaka. Rammeverket skal bidra til å førebyggje, avgrense eller handtere ikkje-ynskja og ekstraordinære hendingar og kriser. I planen er ikkje matforsyning nemnt spesielt. Det står derimot om forsyningstryggleik for medisinsk utstyr og produkt, i tillegg til om innkjøpsavtalar på regionalt nivå, og dette kan etter vår vurdering overførast til å gjelde for matforsyning. Dei enkelte helseføretaka er ansvarleg for å utføre ROS-analysar og utarbeida eigne delplanar for den enkelte si teneste, som del av helseføretaket sitt overordna beredskapsplanverk. Beredskapsarbeidet innan matforsyninga i helseføretaka er etter vår vurdering kome eit stykke, og det bør vurderast om det i tillegg skal utarbeidast eigne delplanar. Når det gjeld trygg matforsyning så har alle, med unntak av ein institusjon, etablert lovpålagt internkontroll innan matforsyning. Internkontrollen, IK-mat, sikrar dokumentasjon av alle prosessar og rutinar, fareanalyser og styring av kritiske kontrollpunkt. I tillegg vert den brukt som eit prosedyrearkiv for det daglege arbeidet med matforsyning. 2. I kva grad har føretaka identifisert faktorar som medfører risiko og sårbarheit i dei ulike delane av produksjons- og forsyningskjeda? Ved nokre av institusjonane som vart revidert, er det utført ROS-analysar for aktuelle beredskapsmoment som rører ved matforsyninga. Det er i tillegg tenkt på ulike scenario, for eksempel korleis matforsyninga skal sikrast ved ein sviktsituasjon. Det er utført fareanalysar ved alle institusjonane unntatt ein, med tanke på å sikre trygg mat. Slik er kritiske kontrollpunkt blitt avdekka. 3. Korleis er risiko knytt til matforsyning vurdert og handtert? Inntrykket er at dei fleste institusjonane har tenkt på ulike beredskapsmoment når det gjeld matforsyninga. For eksempel ved bortfall av infrastruktur som straum og vatn er det tenkt på tiltak som kan sikra at pasientane får mat. Det er likevel vår vurdering at alle institusjonane i større grad bør utføra ROS-analysar når det gjeld beredskap innan matforsyninga. Det blir i hovudsak utført jamleg og rutinemessig kontroll av kritiske kontrollpunkt i matforsyningskjeda. Eit eksempel på dette er bakteriemålingar. 31 Risiko knytt til matforsyning

90 4. Korleis blir kunnskapen om risiko og risikohandterande tiltak kommunisert til alle involverte? Alle tilsette i helseføretaka har tilgang på eit elektronisk kvalitetssystem (EK eller EQS), der IK-mat er dokumentert. I tillegg er det papirversjonar av enkelte retningslinjer og prosedyrar. Det er likevel ikkje alle tilsette som har kompetanse til å nytte seg av dei elektroniske systema. Det er den enkelte leiar som har ansvar for å sikre at alle tilsette har nødvendig kompetanse på IK-mat. I hovudsak får nye tilsette opplæring i IK-mat, i tillegg til at det er tema på for eksempel avdelingsmøter. 5. Kva system har føretaka for å sikre god overvaking, kontroll og oppfylging? Der det er IK-mat og fareanalysar er utført, er det hovudsakleg ein plan for oppfylging av kritiske kontrollpunkt. Formålet med internrevisjonen har vore å undersøkje kva system føretaka har for å sikre matforsyninga, og om dette er tatt med i beredskapsplanlegginga. Det er i tillegg undersøkt om det er utført risikoanalysar av matforsyninga i helseføretaka. Hovudkonklusjonen er at helseføretaka er komne langt i beredskapsarbeid generelt, og at ein kan vurdere å vidareutvikle det til å omfatte matforsyninga. Helse Vest sin beredskapsplan er eit godt utgangspunkt for å vurdere risiko og sårbarheit innan matforsyning. Når det gjeld å sikre trygg matforsyning har institusjonane i hovudsak internkontrollen, IK-mat, på plass. Det er dedikerte medarbeidarar med høg kompetanse innan mattryggleik som er ansvarleg for systema. Dette bidrar til å sikre at pasientane på institusjonane får servert trygg mat. Tilrådingane under er basert på dei viktigaste punkta internrevisjonen omhandla. Dei er på ulike nivå; regionalt nivå, på helseføretaksnivå og på institusjonsnivå. Her følgjer samanfattande tilrådingar. Det som går på den einskilde institusjon eller føretak er lagt inn i tabellane i rapporten. Helse Vest RHF: Helse Vest kan vurdere å initiere utarbeiding av ROS-analysar og eventuelt beredskapsdelplanar for matforsyninga i alle helseføretaka. Helseføretak: Føretaka bør på sjølvstendig grunnlag vurdere å utarbeide ROS-analysar og eventuelt beredskapsdelplanar for matforsyninga, for å sikre at matforsyning inngår som ein del av det einskaplege beredskapsarbeidet. IK-mat bør ha ei meir uniform utforming, og ein bør i auka grad samarbeide på tvers av helseføretaka for å sikre dette. Dei tilsette ved dei store institusjonane, med eigne ressursar som arbeidar med IK-mat, bør i større grad brukast som ressursar for dei mindre institusjonane. Risiko knytt til matforsyning 32

91 Institusjon: Det bør utførast ROS-analysar av beredskapsmoment når det gjeld matforsyning. Ansvarsforhold i heile matforsyningskjeda bør kartleggjast for å sikre at rett pasient får rett mat. For IK-mat er det eigne tilrådingar for kvar institusjon i rapporten, og dei viktigaste tilrådingane er: o Det må sikrast at IK-mat dekker alle regulatoriske krav. o IK-mat må bli tilpassa kvart føretak og deira drift. o Fareanalyse og kontroll av kritiske kontrollpunkt (HACCP) skal utførast i samsvar med regelverket. o Det må vera ein plan for jamleg og systematisk gjennomgang av IK-mat. 33 Risiko knytt til matforsyning

92 Risiko knytt til matforsyning 34

93

94 Helse Vest Postboks 303 Forus 4066 Stavanger Telefon: helse-vest.no

95 Handlingsplan Helse Fonna HF - Oppfølging av revisjon: : «RISIKO KNYTT TIL MATFORSYNING» - Helse Vest RHF, januar 2018 IR si tilråding AD si vurdering Tiltak Tidsfrist Ansvar Beredskapsarbeidet i Helse Fonna: 1. Det bør vurderes om det skal utføras ROS-analyser av matforsyninga 2. Det bør vurderast om det skal utarbeidast ein eigen delplan for beredskap for matforsyning ved Haugesund sjukehus Føretaket støtter tilrådinga. Føretaket støtter tilrådinga. ROS-analysar av matforsyning må innarbeidast i føretakets overordna beredskapssystem, og skal framstå som ein integrert del av dette. Delplan for beredskap i matforsyning i Helse Fonna, skal utarbeidast som ein eigen delplan i det overordna beredskapssystemet klinikkdirektør medisinsk service og beredskap' klinikkdirektør medisinsk service og beredskap' Internkontroll: (IK-Mat) 3. Haugesund sjukehus (Fonna): Manglar prøvetakingsplan for listeria. Føretaket støtter tilrådinga. Prosedyre for listeriakontroll skal utarbeidast for dei aktuelle produksjonseiningane ihht. Næringsmiddelhygieneforskrifta Seksjonsleiar Matforsyning 4. Ikkje god nok kontroll på at pasienten får rett mat Føretaket støtter tilrådinga. Dette heng saman med bruken av felles regionalt AIVO, og skal utarbeidast som regional prosedyre Leiarforum for Matforsyning Helse Vest. 1

96 5. Ikkje gode nok rutinar, på melding og behandling av avvik. Synergi bør nyttast til å melde alle avvik.(synergi blir nytta i avgrensa grad, og alle avvik går gjennom IK-mat leiar.) Føretaket støtter tilrådinga. Alle tilsette skal bruka Synergi til å melda avvik. Systemet er nå tilpassa og utforma tilfredsstillande til at den enkelte tilsette sjølv kan leggja inn avvika, og frå IK-Mat Seksjonsleiar Matforsyning 6. Det bør leggjast ein plan for jamleg gjennomgang og oppdatering av alle dokumenta i IK-mat systemet. (Ikkje korrekt gyldighetsdato på rutinar og prosedyrar) Føretaket støtter tilrådinga. Rutinar og prosedyrar skal vera gyldige. Helse Fonna v/haugesund Sjukehus, har jamlege revisjonar 2 ggr. pr år. (Ein eksternrevisjon v/mattilsynet, og ein internrevisjon pr. år.). I tillegg gjer ein endringar ved behov. OK Seksjonsleiar Matforsyning 7. Systematisk gjennomgang av IK-mat med dei tilsette bør bli vurdert. (Skriftlig plan for jamleg opplæring av dei tilsette) Føretaket støtter tilrådinga. Gjennomgang av prosedyrar og andre faglege tema med dei tilsette, skal tas inn som fast prosedyre under opplæring, i IK-Matsystema. På dei fleste einingane er dette allereie fast praksis. Gjennomgang av det einskilde kjøkkens IK-Matsystem er ein del av introduksjonen for nytilsette Seksjonsleiar Matforsyning 2

97 STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Fonna HF DATO: SAKSHANDSAMAR: Reidun Rasmussen Mjør SAKA GJELD: Utkast til utviklingsplan for Helse Fonna HF STYRESAK: 13/18 STYREMØTE: vedlegg FORSLAG TIL VEDTAK Styret i Helse Fonna HF tar saka til orientering

98 Bakgrunn for saka Som del av iverksettinga av Nasjonal helse- og sjukehusplan, Meld.St.11 ( ), skal alle helseføretak utarbeida utviklingsplanar. Planen skal utarbeidast i tråd med rettleiaren som Helse- og omsorgsdepartementet har fått utarbeida. Nasjonale føringar gjennom stortingsmeldingar og føreskrifter og føringar frå føretaksmøter skal leggast til grunn for arbeidet. Utviklingsplanen skal vidare utarbeidast i tråd med regionale føringar i Helse Vest sin strategi Helse 2035, ref. vedlegg. Målsettinga er å legge til rette for god og framtidsretta pasientbehandling og god bruk av ressursar for å skape pasienten si helseteneste. Styret i Helse Fonna vedtok i møte , sak 63/17, mandat for arbeidet med utviklingsplan. Status for arbeidet har vore orienteringssak i dei etterfølgjande styremøta. Prosess I arbeidet med utviklingsplan har det blitt lagt vekt på å involvere både interne og eksterne interessentar i samsvar med kommunikasjonsplanen som blei utarbeidd ved oppstart av prosjektet. Styringsgruppa har representantar frå brukarar, føretaksleiing, tillitsvalde, vernetenesta og bedriftshelsetenesta. Prosjektgruppa er samansett av representantar frå brukarane, kommunar, praksiskonsulentordninga (PKO), leiinga, fagmiljøa, tillitsvalde og vernetenesta i Helse Fonna. Samhandlingsutvalet i Helse Fonna er referansegruppe. Utvalet har representantar frå brukarar, kommunar, Høgskulen på Vestlandet og føretaksleiinga i Helse Fonna. Prosjektleiar har delteke i ulike fora (dialogfora) for å informera om arbeidet og få innspel frå aktuelle interessentar: - Brukarutvalet - Ungdomsrådet - Områdemøter med kommunane i dei ulike opptaksområda - Interne møter og samlingar i føretaket Høgskulen på Vestlandet, Haugesund Sanitetsforenings revmatismesjukehus og dei tre regionråda for ordførarar og rådmenn har fått informasjon om arbeidet med utviklingsplan for Helse Fonna. Prosjektleiar har delteke på fellesmøter i Helse Vest for koordinering av arbeidet med utviklingplanar. Konklusjon Administrerande direktør legg fram eit første utkast til utviklingsplan til orientering. Planen er framleis under arbeid, og utkastet vil bli lagt fram for prosjektgruppe, samhandlingsutval (referansegruppe), brukarutval, styringsgruppe, arbeidsmiljøutval og føretakstillitsvalde før det blir utarbeida eit endeleg utkast som styret i Helse Fonna vil få til behandling. Styret i Helse Fonna tar stilling til om utkast til utviklingsplan skal sendast på høyring. Endeleg plan skal godkjennast av styret i føretaket og sendast til Helse Vest RHF for godkjenning innan

99 Utkast til Utviklingsplan for Helse Fonna HF

100 Versjon utkast per Innhald INNLEIING BAKGRUNN FOR UTVIKLINGSPLANEN Historikk Helse Fonna Utviklingsplan NOSITUASJONEN Dagens verksemd Pasienten si helseteneste Pasientbehandling Oppgåvedeling og samhandling Organisering og leiing Bemanning og kompetanse Forsking og innovasjon Økonomi Teknologi og utstyr Bygg Ytre miljø OVERORDNA STRATEGIAR OG FØRINGAR Nasjonal helse- og sjukehusplan Helse Andre føringar UTVIKLINGSTREKK OG FRAMSKRIVING Endringsfaktorar Berekning av kapasitet ANALYSE, VEGVAL OG FRAMTIDIG DRIFTSMODELL Visjon og strategi Sjukehusstruktur og overordna oppgåvedeling MÅLBILDE, TILTAK OG ORGANSIERING FOR PASIENTEN SI HELSETENESTE Framtidig verksemd Prehospitale tenester Pasienten si helseteneste Brukarmedverknad Pasientbehandling Oppgåvedeling og samhandling Organsiering og leiing Bemanning og kompetanse Forsking, innovasjon og teknologi Økonomi Teknologi og utstyr Bygg Ytre miljø KJELDER:

101 Versjon utkast per Innleiing Helse Fonna skal fram mot 2035 vidareutvikla pasienten si helseteneste. Det blir arbeidd kontinuerleg for å legge til rette for god og framtidsretta pasientbehandling og rett bruk av ressursar. Kvar og ein skal vere trygg på at dei får hjelp når dei treng det. Det er med denne intensjonen føretaket skal utviklast for å nå visjonen om å fremme helse, meistring og livskvalitet. Helse Fonna gir spesialisert helseteneste til omlag innbyggarane i 19 kommunar i Sunnhordland, Hardanger og på Haugalandet. Årleg blir det utført nærare polikliniske konsultasjonar i føretaket fordelt på fire sjukehus og fire distriktspsykiatriske sentra. Nærare operasjonar blir utført årleg og ambulansane har oppdrag i året (2017). I eit 2035 perspektiv er det venta auke i behovet for helsetenester i og med ein aldrande befolkning og det faktum at folk lever lengre. I eit framtidsperspektiv vil forventninga til helsetenestene auka. For pasientane er det viktig at behandlinga skal starta i rett tid, den skal gi god effekt og tilboda skal vere tilgjengelege. Dette krev endringar i helseføretaket som er i takt med den medisinske utviklinga og som innfrir forventningane pasient og brukarar har. Helse Fonna skal vere open og nysjerrig på nye metodar som ledd i auka samhandling. Stadig fleire vil oppleve at behandlinga dei får er på dagtid og ikkje som inneliggande pasient i sjukehus. Det er eit mål å snu pasientbehandlinga frå døgn til dag innan både psykisk helsevern og somatikk til beste for pasientane. For å legge til rette for eigenmeistring skal pasientane bruke mest mogleg av eigne krefter når dei er i sjukehus og gå mest mogleg på eigne bein. Ei auka grad av digitalisering skal understøtte pasientbehandling, auka pasienttryggleiken og frigjere ressursar. Utvikling av pakkeforløp med tidleg diagnostisering og start av behandling vil auke, dette gjeld både innan psykisk helsevern, rusbehandling, somatikk og særleg innan kreftbehandling. Helse Fonna skal vidareutvikle seg til å understøtte dei gode pasientforløpa og arbeide for at pasientane kan få heile eller delar av behandlinga nær der dei bur. Helse Fonna skal halde fram med å vere eit sterkt og trygt spesialisert sjukehustilbod som arbeidar i nettverk for dei som blir sjuke. For å sørgje for gode helsetenester i heile området vil det bli vidareutvikla ambulante tenester og poliklinikktilbod nært der folk bur. Dette er i tråd med arbeidet som er gjort ved Odda og Stord sjukehus knytt til Nasjonal helse- og sjukehusplan 2016 og utvikling av pasienten si helseteneste. Helse Fonna skal i eit 2035 perspektiv arbeide for å oppretthalde eit godt spesialisert tilbod nær der pasientane bur. Dette gjeld særleg for pasientar med vanlege sjukdommar, kroniske tilstander, psykiske helseproblem og rusmiddelavhengigheit. 3

102 Versjon utkast per Stadig fleire både barn, unge og vaksne vil i løpet av livet oppleve symptom på psykisk sjukdom. I eit 2035 perspektiv skal Helse Fonna arbeide ytterlegare for å integrere psykisk helsevern og somatisk helseteneste på ein best mogleg måte for pasientane. Frå 2021 vil det vere felles akuttmottak for alle pasientane i Haugesund for å sikre at ein ser og behandlar heile mennesket ved ankomst sjukehus. Dette gjeld både når det er fysiske symptom på psykisk sjukdom og motsett. Helse Fonna vil for framtida arbeide for at skillet mellom fysisk og psykisk sjukdom blir redusert, eller viska ut. Openheit er eit verktøy for å redusere skille i helsetenesta. I Helse Fonna er det viktig å vere open om resultat og til ei kvar tid arbeide for auka kvalitet. Uønska variasjon i tilbod og resultat må utjamnast. Det er viktig å dele kunnskap for å utvikle gode og robuste tenester i spesialisthelsetenesta. Vidare må ein i eit framtidig perspektiv legg til rette for godt informerte pasientar som sjølve tar del i behandling for å auka eiga meistring. For å fylle krava til eit framtidsretta helseføretak med forsvarleg spesialisert behandling er det viktig å legge til rette for god rekruttering. Det å tilby kvalitetsmessig gode tenester er oftast det beste virkemiddelet for å rekruttere dyktige fagfolk. Det er viktig å utvikle eigne spesialistar som kan bu og arbeide lokalt for å både drive behandling og for å utvikle tenestene. Samarbeid mellom fagfolk om pasientbehandling på tvers av både sjukehus- og føretaksgrenser er eit nødvendig og framtidsretta verktøy for å sikre gode helsetenester. Helse Fonna må ta del i den teknologiske utviklinga for auka samhandling om pasientbehandling. Helse Fonna må vere ein framtidsretta kompetanseorganisasjon som tar vare på og utviklar den enkelte medarbeidar til beste for pasient. Denne utviklinga må skje i samarbeid med brukarar, pasientar, tillitsvalde og verneombod. Medarbeidarane er helseføretaket sin viktigaste ressurs. Helse Fonna satsar på forsking og utvikling. Dette er viktig for å vere med å bringe fram ny kunnskap og for sikre helseføretaket dyktige fagfolk. Det vil i eit 2035 perspektiv bli satsa ytterlegare på forsking, òg for å sikre rekruttering. Helse Fonna vil bidra med forsking som er nært knytt til klinisk drift innan ulike fagfelt. Det er eit mål å nyttegjere seg av eiga forsking i framtidige planar og utviklingarbeid. Helse Fonna kan ikkje sikre utvikling av gode helsetenester aleine. Dette må skje i god dialog og i samarbeid med pasientane, kommunane, private aktørar og dei andre helseføretaka i Helse Vest. Det er venta at behovet for samhandling vil auke både før og etter møte med spesialisthelsetenesta. Utviklinga i samfunnet er av ein slik karakter at det blir venta raske svar, rask respons og god koordinering av helsetenester uavhengig av sjukdom. For å innfri forventningar er det viktig med eit tettare samarbeid mellom kommunehelsetenesta og føretaket. Pasientforløpet må opplevast som saumlaust. Vidareutvikling av digitale tenester, skape felles plattform for dialog, gode hospiteringsløysingar og deling av kunnskap mellom partane må brukast som verktøy for å betre samhandlinga på vegne av pasient og pårørande. 4

103 Versjon utkast per Utviklingsplanen for Helse Fonna skal danne grunnlag for framtidige avgjerder knytt til utvikling av føretaket. Planen har ein tidshorisont fram til 2035 i forhold til framtidsutsikter og overordna målsettingar. Tiltaksdelen er konsentrert om planperioden , men peikar på hovudretningar vidare fram i tid. 1 Bakgrunn for utviklingsplanen 1.1 Historikk Helse Fonna Helse Fonna HF er ein del av spesialisthelsetenesta i Helse Vest RHF og skal dekkje befolkninga sitt behov for spesialisthelsetenester. Helseføretaket har sjukehus i Haugesund, på Stord, Valen og i Odda. I tillegg har føretaket fire distriktspsykiatriske senter: Folgefonn DPS, Haugaland DPS, Karmøy DPS og Stord DPS samt ti ambulansestasjonar. Helse Fonna HF yter spesialisthelsetenester til ei befolkning på innbuarar (tal frå Statistisk sentralbyrå ) fordelt på 8 kommunar i Rogaland og 11 i Hordaland. Styret i Helse Vest RHF har vedteke at innbuarane i Eidfjord kommune kan bruke Voss sjukehus. 1.2 Utviklingsplan I tillegg til nasjonale og regionale føringar, er det tre hovudområde som er lagt til grunn for denne utviklingsplanen. Det er prosjektarbeida knytt til Nasjonal helse- og sjukehusplan ved Stord sjukehus og Odda sjukehus, og den planlagde og omfattande utbygging av Haugesund sjukehus. Overordna prinsipp i desse prosjekta blir vidareført i utviklingsplanen. I tilleggsdokument til oppdragsdokument 2017 frå Helse- og omsorgsdepartementet til Helse Vest blei det slått fast at den samla beredskapen for befolkninga tilhøyrande Odda sjukehus skal vere på same nivå og gi tilsvarande tryggleik som i dag Mandat Styret i Helse Fonna vedtok i møte mandatet for arbeidet med utviklingsplan: «Det skal utarbeidast ein overordna utviklingsplan i Helse Fonna som skal danne grunnlag for prioriteringar, endringar og utviklingstiltak i føretaket. Den skal gi eit framtidsbilde og vere eit verktøy i arbeidet med å nå måla i overordna nasjonale og regionale planar og strategiar. Føringar og konklusjonar som er gjort i arbeidet med ByggHaugesund2020, og i samband med prosjekt ved Stord og Odda sjukehus skal vidareførast. Føringar frå statsråden i oppdragsdokumentet i juni 2017 vil bli varetatt i arbeidet med planen. Utviklingsplanen skal støtte opp om ei tenesteutvikling i regionen i tråd med framtidig behov for framtidsretta og trygg pasientbehandling og helsetenester, god kvalitet og god utnytting av samla ressursar. Planen skal utarbeidast i tråd med rettleiaren frå Helse- og omsorgsdepartementet og arbeidet skal skje i tett dialog med kommunar, pasientar, fagmiljø, medarbeidarar og andre aktuelle aktørar. 5

104 Versjon utkast per Styret i Helse Fonna tar stilling til om utkast til utviklingsplan skal sendast på høyring. Endeleg plan skal godkjennast av styret i føretaket og sendast til Helse Vest RHF for godkjenning innan » Prosjektorganisering Arbeidet med utviklingsplan har vore organisert i eit eige prosjekt. Det har blitt lagt vekt på å involvere både interne og eksterne interessentar. Prosjektorganiseringa har vore slik: Administrerande direktør er prosjekteigar. Styringsgruppa har representantar frå brukarar, føretaksleiing, tillitsvalde, vernetenesta og bedriftshelsetenesta. Samhandlingsutvalet i Helse Fonna er referansegruppe. Utvalet har representantar frå brukarar, kommunar, Høgskulen på Vestlandet og føretaksleiinga i Helse Fonna. Prosjektleiar er ansvarleg for å utarbeide utviklingsplanen i samsvar med mandat og milepelsplan. Ho har rapportert til prosjekteigar og styringsgruppe. Prosjektgruppa er samansett av representantar frå brukarane, kommunar, praksiskonsulentordninga (PKO), leiinga, fagmiljøa, tillitsvalde og vernetenesta i Helse Fonna. Prosjektleiar har delteke regelmessig i ulike fora (dialogfora) for å informera om arbeidet og få innspel frå aktuelle interessentar. Aktuelle fora har vore Brukarutvalet, Ungdomsrådet, områdemøter med kommunane i dei ulike opptaksområda og interne møter og samlingar i føretaket. Høgskulen på Vestlandet, Haugesund Sanitetsforenings revmatismesjukehus og dei tre regionråda for ordførarar og rådmenn har fått informasjon om arbeidet med utviklingsplan for Helse Fonna. Ved prosjektstart blei det utarbeida ein kommunikasjonsplan der det kom fram korleis kvar enkelt gruppe av interessentar skulle informerast og involverast. 6

105 Versjon utkast per Nosituasjonen 2.1 Dagens verksemd Helse Fonna skal dekke befolkninga sitt behov for spesialisthelsetenester og gi trygge og nære helsetenester innan dei vanlegaste lidingane og i situasjonar der det er behov for akutt helsehjelp. Føretaket har eit omfattande poliklinisk-, dag og døgntilbod innan kirurgi, medisin, psykisk helsevern, rusbehandling og medisinske støttetenester. Innan fleire store fagområde er det utvikla pakkeforløp som tilseier at pasientane får rask diagnostisering og start av behandling. Det er vidare ei målsetting å gi eit tilbod til pasienten nær der dei bur. Ambulante tenester auker, det vil seia at spesialisten reiser ut til desentralisert poliklinikk eller heim til pasienten. Føretaket legg vekt på å integrere somatikk, psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling i framtidig tenestetilbod, slik at pasienten sine behov for samansette tenester kan imøtekommast. Menneske med psykiske lidingar og som er rusmiddelavhengige skal ha like rask og god utgreiing og behandling av dei somatiske helseproblema sine som andre pasientar. Det er ei målsetting at helsetenesta skal opplevast som ei helseteneste på tvers av fagområder. Utviklinga av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) har gått raskt, og arbeidsrutinar blir stadig meir digitaliserte og automatiserte. Denne utviklinga har gjort det mogeleg å tilby fleire behandling nær der dei bur. Utviklinga har òg sikra fagfolk betre samarbeid om pasientbehandling med bakrgunn i mellom anna felles journal og felles digitale plattformer og løysingar. For pasientane har utviklinga ført til at det er tatt i bruk nyttige elektroniske tenester som eit ledd i pasienttryggleiken Somatiske tenester Haugesund sjukehus har eit vidt spekter av spesialisthelsetenester, og er definert som eit stort akuttsjukehus. Stord sjukehus og Odda sjukehus er akuttsjukehus som skal gi tilbod til dei store pasientgruppene. Alle dei tre sjukehusa har medisinske og kirurgiske sengepostar og poliklinikkar/dageiningar, operasjonsavdeling og dialyse samt døgntilbod innan røntgen og laboratoriefunksjonar. Det er i tillegg eit desentralisert røntgentilbod i Sauda. Enkelte av behandlingstilboda ved Haugesund sjukehus er tilbod til befolkninga i heile Helse Fonna-området. Kirurgisk kreftbehandling innan bryst, urologi, gynekologi, mage og tarm er lokalisert til Haugesund. Innan enkelte fagområder vert kreftdiagnostikk og behandling i form av cellegift utført ved Stord sjukehus og Odda sjukehus. Haugesund sjukehus har òg føretaksdekkande funksjonar innan spesialitetane habilitering, nevrologi, nevropsykologi, PPU, ECT, geriatri, alderspsykriatri, pediatri, nyfødtintensiv, avrusing, hematologi, infeksjonsmedisin, auge og øyre, nase, hals. Fertilitetsklinikken/sædbanken ved sjukehuset har regionsfunksjon/landsfunksjon. Stord sjukehus har føretaksdekkande funksjon innan spesialisert rehabilitering, medan 7

106 Versjon utkast per Odda sjukehus har føretaksfunksjonar for utgreiing og behandling for søvnutfordringar, smerteutgreiing og -behandling. Fødetilbodet i Helse Fonna er delt slik at risikofødslar frå heile føretaket er samla ved Haugesund sjukehus. Stord har føde- og barselsavdeling medan fødande frå Hardanger føder i Haugesund og i regelen har barselsopphald ved Odda sjukehus. Sjukehusa i helseføretaket skal fungere saman i eit forpliktande nettverk både fagleg og organisatorisk og sikre ei føremålstenleg oppgåvefordeling til beste for pasient. Felles mottak av tilvisingar, felles ventelister og ambulserande verksemd er eksempel på aktuelle tiltak som er iverksette Psykisk helsevern Hovudmålsettinga i Plan for psykisk helsevern har vore å etablere gode, desentrale behandlingstilbod for menneske med psykisk sjukdom og rusavhengigheit samt legge til rette for å førebygge utvikling av psykisk liding. Dette har ein langt på veg oppnådd gjennom å frigjere ledig kapasitet knytt til døgnavdelingar i psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) til fordel for poliklinisk og ambulant behandling og førebyggande arbeid. Det er sett i verk tiltak for å auke levealderen til pasientar med rusmiddelavhengigheit og alvorleg psykisk sjuksom. Det har vore ei bevisst satsing på barn og unge (BUP), dei distriktspsykiatriske sentra og frivillig behandling framfor bruk av tvang. Tilbodet til barn og unge har blitt styrka og dei distriktspsykiatriske sentra (DPS) har blitt utvikla til å vere ein nøkkelstruktur innan behandlingstilbodet. Rusbehandling er blitt integrert som del av det ordinære behandlingstilbodet ved alle DPS-a. Som eit resultat av satsinga har ventetid for behandling gradvis gått ned. Den korte ventetida og eit godt utbygd akuttilbod ved DPS-a gir at ein kan tilby rask og god helsehjelp i tråd med intensjonane i Plan for psykisk helsevern og nasjonale og regionale føringar Prehospitale tenester Helse Fonna har 10 ambulansestasjonar med døgnberedskap og ein legebil som er stasjonert i Haugesund. Fagfolk i ambulansetenesta samarbeider tett og har utvikla gode tenester med felles prosedyrar. Tenesta held høg fagleg standard. Føretaket har ein buss (helseekspress) som går Haugesund-Stord-Bergen tur/retur alle kvardagar samt ein ambulansebåt som opererer i Sunnhordlands-bassenget. Luftambulanse frå Bergen eller Stavanger blir nytta ved hendingar eller transportar der det er behov for helikopter. Redningshelikopter frå Sola blir òg brukt. I samband med brann og redning er det eit formalisert samarbeid med naudetatane brann og politi. Det er òg samarbeid med frivillige organisasjonar om helseoppdrag, transportoppdrag og bistand ved behov for redning utanfor bilveg. Helse Fonna samarbeider med kommunane om akuttmedisinske tenester utanfor sjukehusa, først og fremst den kommunale legevaktsordninga. Samarbeid knytt til 8

107 Versjon utkast per akuttmedisinske tenester er regulert i tenesteavtale. Føretaket formidlar legevaktstelefon for enkelte av kommunane. 2.2 Pasienten si helseteneste Endringar i samfunnet har ført til endringar i pasientrolla. Pasientar etterspør i aukande grad informasjon om eiga helse og kvalitet på tenestene. Dei forventar større grad av involvering og medverknad, større valfridom, tilgang til nye behandlingsmetodar og medikament og kort ventetid. Det er vidare ei forventning knytt til oppleving av korleis ein blir møtt og behandla og likeverdige tenester. I dagens sjukehustilbod er pasientane viktige endringsagentar som deltek i utvikling av helsetenestene via både formaliserte møte og i direkte tilbakemeldingar mellom behandlar og pasient. Det er klare krav i Nasjonal helse- og sjukehusplan samt overordna, styrande dokument til større involvering av pasienten i avgjerder om eiga behandling, noko føretaket legg stor vekt på Brukartilfredsheit Frå 2011 har det blitt gjennomført årlege nasjonale spørjeundersøkingar i regi av Kunnskapssenteret for helsetenesta. Helse Fonna skårer ikkje signifikant forskjellig i forhold til landsgjennomsnittet på nokon av indikatorane, men det er noko variasjon i skåren ved dei tre somatiske sjukehusa i helseføretaket. Det er gjennomført pasienterfaringsundersøking i Klinikk for psykisk helsevern og i seksjon for vaksenhabilitering samt ved øyre, nase, hals- seksjonen. Undersøking for brukartilfredsheit knytt til pasientreiser viste at dei fleste er godt nøgde med tenestene dei får. Det blir arbeidd kontinuerleg med digitale løysingar og kompetanseheving som eit ledd i utvikling av god kommunikasjon med brukarar, pasientar og pårørande Brukarmedverknad Helse Fonna har brukarutval som er eit rådgivande organ for styret og administrerande direktør i saker av strategisk karakter som gjeld tilbodet til pasientar og pårørande i verksemdsområdet. Brukarrepresentantar deltek i styremøter, i større prosjekt og prosessar som til dømes utbyggingsprosjekt og i samband med planlegging og utarbeiding av nye pasientforløp eller tenester. Ungdomsrådet gir råd og innspel i forhold til korleis barn og unge kan få eit enno betre tilbod i framtida. Innan psykisk helsevern og rusbehandling er det tilsett erfaringskonsulentar som bidreg til likemannsarbeid. DPS-a har eigne brukarråd. I seksjon for forsking og innovasjon er det oppretta brukarpanel for å sikre god brukarmedverknad i forskingsprosjekta. Innan vaksenpsykiatrien har ein særskild fokus på å auke brukarmedverknad samt redusere bruken av tvang. Utvikling av Recovery-baserte behandlingstilbod har stått sentralt i satsinga med å auke brukarmedverknad. Ei mobilisering av pasientar og pårørande som endringagentar vil vere ei drivkraft for forbetring og fornying for å skape ei betre helseteneste. Samhandling med pårørande er 9

108 Versjon utkast per òg ein sentral del av behandlingstilbodet. Pårørande er ein viktig ressurs både for pasienten og for dei tilsette i helsetenesta. 2.3 Pasientbehandling Aktivitet, kapasitet og pasientstraumar Forbruket av spesialisthelsetenester er høgare i Helse Fonna sitt området enn elles i landet og regionen. Det er fleire akuttinnleggingar per 1000 innbyggar enn elles i landet og samla bruk av senger er høgare 1. Når det gjeld forbruk av polikliniske konsultasjonar er det variasjonar internt i dei ulike sjukehusområda i føretaket. Variasjon i forbruk kan mellom anna henga saman med tilgang til helsetenester og at fastlegar og legevaktslegar har ulikt tilvisingsmønster. Analysar gjort i samband med prosjekt knytt til Stord sjukehus og Odda sjukehus tyder på at innbyggarane i desse opptaksområda i større grad nyttar tenestetilbodet ved omkringliggande sjukehus enn kva funksjonsfordeling og tenestetilbod internt i Helse Fonna skulle tilseie. 2 Enkelte av pasientstraumane frå Stord og Odda er nødvendige fordi sjukehusa ikkje har alle funksjonar eller nok kapasitet, men fleire av dei kunne gått mot Haugesund i staden for Bergen. Dette gjeld spesielt for planlagde døgnopphald. Det er i mange tilfelle samanheng mellom bustad og kva behandlingsstad som er vald. Fastlegane sin tilvisingspraksis, tradisjonar knytt til fylkesgrenser og reisemønster i staden for føretaksgrenser samt pasientane sine ønsker speler òg inn Helseatlas og forbruksrater På landsbasis har det vist seg å vere stor variasjon i forbruk av spesialisthelsetenester, både mellom sjukehus og mellom ulike geografiske områder. Det er også variasjon mellom sjukehusa i forhold til liggetid og utnytting av operasjonsstover. Variasjon kan vere uttrykk for både underbehandling og overbehandling. Vidare standardisering av pasientforløp med utgangspunkt i erfaringsutveksling og faglege retningslinjer vil vere viktig for å sikre eit godt behandlingsresultat og god utnytting av kompetanse og ressursar i sjukehusa. Arbeidet vil òg sikre pasientane god kvalitet og samanheng i tenestene og sikre prioritering i tråd med nasjonale rettleiarar Pasientforløp Dei siste åra har det blitt innført pakkeforløp for kreft og hjerneslag. Målsettinga har vore gode og planlagte pasientforløp der diagnose blir stilt raskare ved at flest mogeleg undersøkingar blir gjort samstundes. Erfaringane har vore at pasientar kjem raskare i gong med undersøking og behandling, og at ordninga gjer det lettare for pasientar og pårørande å vita kva forløp og framdrift dei kan venta seg. Dei gode erfaringane med pakkeforløp kreft og hjerneslag fører til at det no blir utarbeidd pakkeforløp innan psykisk helse og rus. 1 Ref. Norsk pasientregister (NPR), tal per Rapport Stord sjukehus (2016) og Odda sjukehus (2017) 10

109 Versjon utkast per I tillegg til dei nasjonale pakkeforløpa er det innført ei rekke pasientforløp både regionalt og lokalt, til dømes knytt til kronisk obstruktiv lungesjukdom (KOLS) og sepsis. Gjennomgang og tilpassing av pasientforløp vert også gjort i samband med tenester som vert endra frå døgnopphald til poliklinikk, dagbehandling og ambulant verksemd. Fleire av dei lokale forløpa inkluderer kommunale tenester for å sikre gode samhandlingsrutinar og koordinerte tenester, som innan habilitering og rehabilitering Kvalitet og pasientryggleik Helse Fonna deltek i og gjennomfører ei rekke kvalitetsforbetringsprosjekt, både nasjonale, regionale og lokale. Nasjonale kvalitetsindikatorar gir informasjon om kvaliteten på helsetenestene og vert nytta til kvalitetsstyring og -forbetring. Føretaket har delteke aktivt i arbeidet med å implementere det nye nasjonale klassifikasjonssystemet for pasientskader og uønska hendingar. Føremålet med systemet er å kunne identifisere alvorleg systemsvikt, identifisere område for læring og forbetring og få oversikt over problem- og risikoområde der ein ved å sette i verk forbetringstiltak kan redusere risikoen for at tilsvarande hendingar skjer på nytt. Det blir arbeida med å implementere dei ferdigpiloterte innsatsområda innafor det nasjonale og regionale pasienttryggleiksprogrammet 3. Føremålet med programmet er å redusera pasientskader ved hjelp av målretta tiltak. Føretaket har jobba med innsatsområda Trygg pleie, Trygg kirurgi, Behandling av hjerneslag, Tidleg oppdaging av sepsis, Samstemming med legemiddellister, Urinvegsinfeksjonar, Infeksjon ved sentralt venekateter, Fall, Trykksår, Førebygging av sjølvmord og Førebygging av overdosedødsfall. Innføring av ny elektronisk løysing for kurve- og legemiddellogistikk skal gi auka pasienttryggleik og betre pasientforløp. Kurva skal gjere det lettare å få eit raskt klinisk overblikk over kva medisin pasienten bruker og skal nyttast gjennom heile forløpet. Informasjonen vil følga pasienten og vere tilgjengeleg på tvers av sjukehusa i Helse Vest. Det pågår eit regionalt prosjekt der det vert arbeida med å forbetre utskrivinga, slik at ein sikrar behandling og oppfølging etter utskriving og hindrar re-innleggingar. Helse Fonna deltek saman med kommunane i fleire læringsnettverk for betre pasienttryggleik, betre kvalitet og pasientforløp som heng best mogeleg saman. Det er gjennomført ei rekke tiltak for å redusere ventetid og unngå fristbrot. Gjennom «Alle møter» prosjektet er det gjort forbetringar knytt til planlegging, innkalling til time og informasjon til pasienten. Ein har lukkast i målsettinga med å få fleire pasientar til å møta til timane sine og klart å betre utnyttinga av kapasiteten ved poliklinikkane. Det er ei overordna nasjonal forventning at ventetid som ikkje er medisinsk begrunna må minimerast gjennom betre utnytting av samla kapasitet i føretaka og regionen, og gjennom bruk av privatpraktiserande spesialistar som har driftsavtale med Helse Vest. Helse Fonna arbeider kontinuerleg med å oppfylle denne forventninga. Det same gjeld

110 Versjon utkast per utfordring knytt til betre utnytting av samla sengekapasitet i føretaket for å unngå korridorpasientar Informasjon og opplæring Helse Fonna deltek i arbeidet med å legga god og brukarvenleg informasjon ut på nettstaden og har knytta eigne nettsider opp mot denne nasjonale informasjonsdatabasen. Nasjonalt informasjonsmateriell om kreftforløp blir òg nytta aktivt. Føretaket har i tillegg utarbeida eigne informasjonsbrosjyrar og filmar om ulike tenester og behandlingar Den viktigaste informasjonen skjer i samtale mellom pasient og helsepersonell. Det er fokus på at pasienten skal få god og relevant informasjon i samband med besøk ved poliklinikk, dagbehandling og gjennom kontakten med ambulante team og prehospitale tenester. Det blir tilstreba at inneliggande pasientar får god informasjon under opphaldet og relevant informasjon når dei reiser heim. Dei siste åra har koordinatorar hatt kontakt med kreftpasientar gjennom heile forløpet. Det er i tillegg iverksett ei ordning med at alvorleg og kronisk sjuke pasientar skal ha kontaktlege. Opplæring av pasientar og pårørande er ei av føretaket sine hovudoppgåver. Målsettinga er å gi god helseinformasjon, hjelp til å meistra sjukdom eller funksjonsnedsetting og motivasjon å medverka i eige behandlingsforløp eller rehabiliteringsplan. Helse Fonna har ei rekke tilbod om opplæring, både i grupper og knytt til enkeltpasientar. Det blir arbeida med å legge opplæring inn som ein del av pasientforløpa. 2.4 Oppgåvedeling og samhandling Helse Fonna samarbeider med ei rekke aktørar i tillegg til den interne samhandlinga i føretaket. Det er ei målsetting at pasientar med fleire samtidige sjukdommar skal få eit heilskapleg og tverrfagleg tenestetilbod og eit samanhengande behandlingsforløp som er organisert med utgangspunkt i den enkelte pasient sitt behov Samhandling internt i føretaket Nasjonal helse- og sjukehusplan understrekar behovet for betre oppgåvedeling og samarbeid mellom sjukehus, ei utfordring som Helse Fonna òg jobbar med. Enkelte tenester og funksjonar er fordelte mellom sjukehus og DPS i føretaket. Innan psykisk helsevern og rusbehandling har ein komme lengst i dette arbeidet. Felles retningslinjer og like pasientforløp er under utarbeiding innan fleire somatiske fagområder, ei ordning med felles vurdering av tilvisingar på tvers av sjukehus er etablert og legar frå Haugesund ambulerer til Stord og Odda i for å bemanne poliklinikkar som er desentraliserte. Framover blir det viktig å jobbe vidare med felles kulturbygging, felles fag- og kvalitetsutvikling, gjensidig hospitering og samarbeid i heile Helse Fonna Samhandling med andre føretak Helse Fonna samarbeider med dei andre føretaka i Helse Vest. Fleire fagområder har formaliserte og standardiserte samarbeidsformer gjennom pasientforløp eller funksjonsfordeling. I samband med ulike pakkeforløp vert det gjennomført regelmessige 12

111 Versjon utkast per videomøter (MDT-møter) der tverrfaglege team, ofte ved fleire sjukehus, deltek. I MDTmøta blir det gjort vurderingar og teke avgjerd om behandling. Pasienten sin rett til å kunna velja behandlingsstad gir at ein del av innbyggarane Helse Fonna sitt område får helsetenester frå andre føretak, òg utanfor Helse Vest sitt område. Det er likevel ein del av pasientstraumen til andre føretak, først og fremst Helse Bergen, som i større grad bør kunna nytta tenester internt i føretaket. Det er eit mål å snu deler av denne pasientstraumen Samhandling med kommunar og fastlegar Gjennom samhandlingsreforma, som blei innført i 2012, har kommunane fått eit større ansvar for befolkninga si helse. Dei skal sørge for at både innbyggarar og andre som oppheld seg i kommunane får eit tilbod om nødvendige helse- og omsorgstenester. Mange pasientar får tenester frå både spesialist- og kommunehelsetenesta samstundes, og arbeidet med å skape ei samanhengande teneste blir difor sentral. Oppgåve- og ansvarsfordeling mellom kommunane og helseføretaket er konkretisert gjennom ein overordna samhandlingsavtale. Føremålet med avtalen er å etablera gode samarbeidsrutinar på sentrale områder for å medverka til at pasientar og brukarar får eit heilskapleg tilbod. Det er òg ei målsetting å styrka førebyggande og helsefremjande arbeid. Meir detaljerte reglar og retningslinjer om konkrete pasientforløp, ansvars- og rollefordeling, partane sitt ansvar for informasjon og rettleiing, finansiering og organisering er omtalt i tenesteavtalar. Det er fleire faste møtepunkt for samhandling; Samhandlingsutvalet, samlingar i dei tre opptaksområda i Helse Fonna og eit årleg toppleiarforum. Det er lagt til rette for ei gjensidig hospiteringsordning for enkeltmedarbeidarar. I tillegg til dagleg samhandling i praksis knytt til enkeltpasientar, deltek Helse Fonna i ulike nettverksprosjekt og kompetansetiltak saman med kommunane. Nettverk knytt til gode utskrivingsrutinar frå somatiske sjukehus er eit døme. Innan barne- og ungdomspsykiatri har føretaket delteke i prosjektet «Barn og unge si helseteneste» saman med kommunane og brukarane, og det er utvikla pasientforløp på tvers av kommunar og spesialisthelseteneste. Kommunane i Helse Fonna sitt område har etablert plassar for øyeblikkeleg hjelp døgnopphald (KAD), enkelte av tilboda dekker fleire kommunar. Føremålet med tilbodet er å gi pasientane fagleg forsvarlege tenester før eller i staden for opphald på sjukehus og med det redusere behovet for øyeblikkeleg hjelp innleggingar og døgnopphald i spesialisthelsetenesta. Det har vist seg å vere varierande beleggsprosent ved kommunale øyeblikkeleg hjelp døgnopphald. Praksiskonsulentordninga (PKO) er eit nettverk av allmennlegar som har ansvar for å utvikle samarbeidet mellom sjukehusavdelingar, allmennlegar og private spesialistar. Helse Fonna har konsulentar knytt til alle dei tre sjukehusområda. Viktige arbeidsoppgåver for PKO er tilvisingar og epikriser, kliniske retningsliner og pasientforløpsstudier. Konsulenten skal i sin funksjon medverke til å sikre heilskapen og kvaliteten i 13

112 Versjon utkast per pasientforløpet. Det har vore arrangert fagmøter med fastlegane. Dette er viktige møteplassar både for legar i sjukehus og kommune Private aktørar Samspel med private og private ideelle aktørar i helsesektoren er eit viktig supplement til dei offentlege tenestene. Helse Fonna har samarbeid med ei rekke private aktørar som har avtale med Helse Vest for å unngå unødvendig ventetid for pasienten. Føretaket deltek saman med private aktørar i eit pilotprosjekt der føremålet er å sikre utdanning av LIS (legar i spesialisering). Samarbeidet omfattar både enkeltspesialistar og private institusjonar innan somatiske fagområder, psykisk helsevern og rusbehandling. Føretaket har eit nært samarbeid med Haugesund Sanitetsforenings Revmatismesjukehus med formaliserte avtalar. Føretaket nyttar og private radiologitenester til undersøkingar der det er mistanke om alvorleg sjukdom. Eksempel på andre lokale samarbeidspartar er Haugaland A-senter og Unilabs røntgen. 2.5 Organisering og leiing Helse Fonna arbeider for å utvikle ein effektiv organisasjon og struktur med tydeleg oppgåve- og ansvarsfordeling, høg spesialisering og best mogeleg nytte av ressursar. Det er viktig å rekruttera og utvikla leiarar som kan handtere utfordringar som kjem, og som legg grunnlaget for eit velfungerande arbeidsmiljø der kvar enkelt opplever å vere ein viktig del av heilskapen i føretaket Dagens organisering Helse Fonna er organisert i ti klinikkar/område med direktørar som rapporterer til administrerande direktør. Fem klinikkar driv diagnostikk og pasientbehandling og fem er administrative områder-, stab- og støttefunksjonar. Klinikkmodellen, der det enkelte fagområdet var samla under ei klinikkleiing på tvers av geografi og institusjonar, blei implementert i 2003 i samband med føretaksreforma. Det har seinare vore gjennomført ei rekke endringar knytt til klinikkinndeling og tydeleggjering av leiaransvaret. Klinikk for psykisk helsevern, Klinikk for medisinsk service og beredskap og støttetenestene har gjennomgåande leiing på tvers av geografi og institusjonar. Kirurgiske og medisinske fagområder er organiserte under Medisinsk klinikk, Kirurgisk klinikk og Somatisk klinikk Stord. Organisasjonskart for Helse Fonna: 14

113 Versjon utkast per Leiing Leiarstrukturen i Helse Fonna har 4 nivå under styret: Nivå 1: administrerande direktør Nivå 2: klinikk-/områdedirektør Nivå 3: seksjonsleiar Nivå 4: funksjonsleiar Prinsippet om einskapleg leiing og ein ansvarleg leiar på kvart nivå, er gjennomgåande for alle leiarnivå gjennom avklarte ansvarslinjer og ansvarsforhold. Føretaket har stadleg leiing på alle sjukehusa/geografiske seksjonar på direktør- eller seksjonsleiarnivå. Ved Stord sjukehus har klinikkdirektør totalansvar for somatiske tenester. Ved Odda sjukehus, Valen sjukehus og DPS-a er funksjonen som stadleg leiar lagt til seksjonsleiarnivå. Det pågår eit arbeid for å sjå på moglege endringar i organisasjon. Prosessen vil ta omsyn til både byggeprosjektet ved Haugesund sjukehus og arbeidet med utviklingsplanen for Helse Fonna. 2.6 Bemanning og kompetanse Føretaket arbeider strategisk med kompetanse-utvikling for å sikre rett kompetanse på rett stad til rett tid, samt å bidra til ei framtidig berekraftig helseteneste. Den viktigaste strategiske utfordringa er evna til å tiltrekke seg, rekruttere, utvikle, nytte og behalde medarbeidarar med rett kompetanse Bemanning Det er om lag netto månadsverk i Helse Fonna. Figuren under syner månadsverk fordelt på yrkesgrupper. 15

114 Versjon utkast per Netto månadsverk per (Pasientretta stillingar omfattar assistent, terapeut, helsefagarbeidar, funksjonsleiar pleie) Det er ei overordna målsetting at Helse Fonna skal legge til rette for at flest mogleg som ønsker det, får tilbod om tilsetting i heiltidstilling. Det er kontinuerleg fokus på å finne gode løysingar for å redusere ikkje ønska deltid. Bemanningssenteret og ordninga med trainee sjukepleiarar er verkemiddel som er med på å redusere bruken av tilkallingsvikarar, midlertidige tilsettingar, deltidsstillingar og vikariat Kompetanse Helse Fonna skal nytte nasjonal bemanningsmodell for strategisk og langsiktig kompetanseplanlegging. Ulike elektroniske verktøy blir nytta til planlegging av kompetanse- og utviklingstiltak og til dokumentasjon av opplæring og utdanning for den enkelte medarbeider. Det blir årleg gjennomført ulike kompetansehevande tiltak i form av intern opplæring og ulike kurs. E-læring er mykje nytta i samband med kompetanseheving og opplæring. Den nasjonale bemanningsmodellen viser at det vil vere stort behov for å rekruttera helsepersonell i dei neste åra. Helse Fonna samhandlar med dei ulike utdanningsinstitusjonane på ulike arenaer og nivå for å sikre framtidig rekruttering av personell. Det er inngått avtalar med Høgskulen på Vestlandet og Universitetet i Bergen om dimensjonering av studentar, og innhald og ansvar i samarbeidet. Vidare er det etablert regionalt samarbeidsorgan for utdanning mellom Helse Vest og universitet- og høgskuleinstitusjonane. Helse Fonna har omlag 800 studentar i ulike praksisløp. Aktiviteten er i all hovudsak knytt til utdanning innan ulike retningar og på ulike nivå - fagskuleutdanning, grunnutdanning, etter- og vidareutdanning og masterprogram. Praksisopplæring skjer ved deltaking i den daglege verksemda i einingane, der fagpersonell har rettleiingsansvar som del av si ordinære stilling. Føretaket har sidan 2014 hatt traineeordning for nyutdanna sjukepleiarar. Føretaket har LIS og medarbeidarar i ulike løp for spesialisering. Helse Fonna deltek i tverregionalt samarbeid for å sikre nasjonal, samordna spesialistutdanning for legar, og 16

115 Versjon utkast per starta med nye læringsaktivitetar i del 1 av spesialistutdanninga etter ny ordning hausten Helse Fonna er lærebedrift for lærlingar innan tre fag; ambulansefaget, helsefagarbeiderfaget og institusjonskokkfaget. Det blir årleg tilsett nye lærlingar innan desse fagområda. Det er samarbeid med aktuelle vidaregåande skular i forhold til praksisplassar og med Rogaland og Hordaland fylkeskommunar i forhold til lærlingplassar. Læringsportalen og Kompetanseportalen blir nytta til dokumentasjon av kompetansetiltak, samt til å identifisere behov for opplæring og tiltak for kompetanseutvikling Rekruttering Helse Fonna rekrutterer bra innan mange fagområder. I Nasjonal helse- og sjukehusplan blir det peika på at det i framtida kan bli utfordrande å rekruttera spesialsjukepleiarar og legespesialistar innan enkelte fagområder. Framskrivingstal frå nasjonal bemanningsmodell viser dei same utfordringane i Helse Fonna. Det har i periodar vore vanskeleg å rekruttere nok spesialsjukepleiarar. Dette gjeld både jordmødre, ansestesi-, intensiv-, operasjons- og kreftsjukepleiarar. Det er høg gjennomsnittsalder i fleire av desse yrkesgruppene og det er satt i verk ei rekke tiltak for rekruttering, mellom anna er fleire sjukepleiarar i føretaket under vidareutdanning. For psykologar er gjennomsnittsalderen låg i forhold til det som er situasjonen for spesialsjukepleiarar, men det er likevel eit nærmast konstant rekrutteringsbehov på grunn av høg turnover. Helse Fonna har i periodar hatt utfordringar knytt til rekruttering av legespesialistar innan enkelte fagområder, til dømes patologi, onkologi, radiologi og psykiatri. Det har vist seg at den beste løysinga er å utdanne eigne spesialistar, gjerne med lokal tilknyting som ønsker å busette seg i området etter del 1 av spesialistutdanninga. Det har òg blitt rekruttert fleire spesialistar frå utlandet. For å dekke vaktfunksjonar innan mellom anna kirurgi og gynekologi må føretaket sikre utdanning av kirurgar (generell kirurgi/gastrokirurgi) og gynekologar. Det er òg viktig å utdanne og rekruttere legespesialistar og spesialsjukepleiarar for å oppretthalde tilbodet innan kreftutgreiing og behandling innan medisinske og kirurgiske spesialitetar Helse, miljø og sikkerheit (HMS) Helse Fonna arbeider etter vedtatt mål for HMS-arbeid basert på HMS-strategien i Helse Vest. På grunnlag av årleg HMS-kartlegging, meldingar om uønska hendingar i Synergi, sjukefråværsstatistikk og anna kunnskap om arbeidsmiljøet, vert det gjennomført risikokartlegging og laga handlingsplanar. Det er fokus på å utvikle ein god meldekultur for uønska hendingar. Gjennom IA-arbeidet (Inkluderande arbeidsliv) har Helse Fonna ein arena for forpliktande og målretta samarbeid mellom arbeidsgjevar, arbeidstakar og NAV. Føretaket driv systematisk oppfølging av sjukemelde. 17

116 Versjon utkast per «Grønt sjukehus» er spesialisthelsetenesta sitt svar på miljø- og klimautfordringane. Gjennom sertifisering, ISO 14001, skal ein sikre god praksis for ein føre var-politikk for den verknaden vi har på miljøet og få retning for kva som er god miljøstyring. 2.7 Forsking og innovasjon Forsking Forsking er ei av dei lovpålagde kjerneoppgåvene i spesialisthelsetenesta. Forsking i Helse Fonna skal vere innovativ, praksisdriven og brukaridentifisert for å møte morgondagens utfordringar i helevesenet. Føretaket skal ha eit påliteleg, stabilt og berekraftig forskingsmiljø som leverer forskingsresultat med høg vitskapleg kvalitet innan disiplinar som inngår i, eller er relevant for føretaket si kliniske verksemd. Forskingsstrategi for Helse Fonna blei vedtatt i desember Strategien har følgande overordna målsettingar: Bidra til forsking av god kvalitet i alle kliniske einingar, innan somatikk, psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert behandling. Integrere tematiske forskingsgrupper i kliniske verksemder som bidrar til ein evidensbasert praksis. Bygge ein infrastruktur som gir det mogleg å gjennomføre både nye og etablerte prosjekt, og som legg til rette for deltaking i større regionale, nasjonale og internasjonale prosjekt. Legge til rette for at forskingskompetente klinikarar får avsett tid til forsking, og at nye forskarar får høve til å utvikle seg. Helse Fonna har samla forskingsaktiviteten i ein seksjon for å vidareutvikla og styrke forskinga gjennom samhandling og oppfølging på tvers i organisasjonen. I tildeling av interne forskingsmidlar blir kvalitet, nytteverdi og brukarinvolvering vektlagt. Føretaket har forskningssamarbeid med universitet, universitetssjukehus og høgskular. Slikt samarbeid er viktig for å utvikle forsking og innovasjon av høg fagleg kvalitet og stor nytteverdi. Føretaket har fleire phd-stipendiatar knytt til forskingsprosjekt og antal krediterte vitskaplege publikasjonar auker Innovasjon Forskingseininga har ansvaret for å ta innovative idear som er ein del av forskingsprosjekt vidare og presentera dei for innovasjonsmiljøet. Det er etablert eit nettbasert verktøy for oppfølging av idear og innovasjonsprosjekt i Helse Fonna. Vidare satsing er å arbeide med innovasjonskultur i føretaket, i tråd med nasjonale og regionale føringar. 2.8 Økonomi Helse Fonna har totalt sett dei siste åra hatt eit resultat på nivå med budsjett. I 2017 blei dei aktivitetsbaserte inntektene redusert som følgje av endring i aktiviteten med færre inneliggjande pasientar og fleire til poliklinikk, mens talet på årsverk og tilhøyrande personalkostnadar auka. Samtidig var det ein stor auke legemiddelkostnadane. Endringa frå inneliggjande til poliklinikk og bruk av nye legemiddel, er ei ønska utvikling. Med dagens finansieringsmodell for spesialisttenesta, vil dette kreve endring i bruk av 18

117 Versjon utkast per budsjettmidlane der ein større del går til legemiddel og ein mindre del til personalkostnadar. For å oppretthalde handlingsrommet til framtidige investeringar, inneber det i tillegg til endring i bruk av budsjettmidlane, eit krav til betre driftsresultat i planperioden. Utan auke i totalramma over statsbudsjettet vil betring av driftsresultatet måtte realiserast gjennom reduksjon i talet på tilsette. 2.9 Teknologi og utstyr Teknologi Ei moderne pasientbehandling og effektiv sjukehusdrift krev omfattande og kompliserte informasjonssystem, og ei rekke nye system har blitt utvikla på regionalt og nasjonalt nivå dei siste åra. Eksempel på dette er kjernejournal, e-resept, dialogmeldingar mellom fastlegar og sjukehuslegar og sms-varsling av pasientar ved innkalling Utstyr Helse Fonna har om lag einingar medisinsk teknisk utstyr, av desse er om lag halvparten utstyr til avansert heimebehandling. Store deler av det nyaste medisinsk tekniske utstyret kommuniserer med elektronisk journalsystem og andre IT-program og -system, og det er dei siste åra gjennomført integrasjonsarbeid. Det er ei målsetting å redusera alderen på det medisinsk tekniske utstyret for å sikre kvalitet på undersøkingar, behandling og dokumentasjon. Då det er kostnadskrevjande å skifte utstyr, er dette eit langsiktig arbeid. I tillegg vert periodisk vedlikehald av utstyret prioritert for å unngå driftssvikt. I det nye bygget i Haugesund skal det installerast mykje nytt og moderne utstyr. Eksisterande utstyr som skal erstattast av nytt blir difor ikkje skifta utan at det er heilt nødvendig for å sikre drift. Pasientar kan få teknologiske hjelpemiddel, behandlingshjelpemiddel, dersom det er nødvendig i samband med medisinsk behandling og behov. Behandlingshjelpemiddel er spesialisert medisinsk behandling som blir gjennomført utanfor sjukehuset. Behandling blir satt i gong av legespesialist i spesialsthelsetenesta og det er eit nært samarbeid med kommunehelsetenesta i forhold til oppfølging og bruk. Det har vore vekst i heimebehandling der slikt utstyr er nødvendig. Det er om lag pasientar i Helse Fonna som får heimebehandling, og det blir rekvirert om lag nye hjelpemiddel kvart år. Det er barn og vaksne som har eit livslangt behandlingsbehov og andre som har eit tidsavgrensa behov. Teknologisk utvikling fører til nye mogleikar for å gjennomføre medisinske behandling og overvåking utan å vere innlagt i sjukehuset. Ved at behandlingane som blei starta opp på sjukehuset blir vidareførte og avslutta i heimen, blir liggetida kortare Bygg Tilstandsvurdering Deler av byggningsmassen i Helse Fonna er prega av dårleg teknisk standard og etterslep på vedlikehald. Bygg og areal på Valen og Stord er verna som del av 19

118 Versjon utkast per Landsverneplan for helsesektoren. Det er venta at utfordringar med tekniske anlegg og infrastruktur vil auka vesentleg dei neste åra. Det er dei siste åra gjennomført fleire større utbetringsprosjekt i føretaket i tillegg til mindre vedlikehaldstiltak Areal Ved Haugesund sjukehus og Stord sjukehus er det i følgje framskrivingar som blei gjort i samband med den førre utviklingsplanen for lite areal i forhold til planlagt aktivitet. Ved Haugesund sjukehus er eit nytt bygg under planlegging. Dette nybygget, eit byggetrinn 2 og planlagt oppgradering av eksisterande bygningsmasse vil gi nok arealkapasitet til planlagt drift. Ved Stord sjukehus er enkelte av dei areala som er i bruk lite eigna. Ein av sengepostane held til i eit område der pålegg frå Arbeidstilsynet om utbetring ikkje kan gjennomførast på grunn av omsyn til vern. Ved Valen sjukehus er det bygg og areal som ikkje lenger er i bruk. Fleire bygg har blitt selde dei siste åra. Ved fleire av DPS-bygga har det vore ombyggingar for å tilpassa areala til endra drift. Fleire av ambulansestasjonane har flytta inn i nye eksterne bygg og nye stasjonar er under planlegging i regi av eksterne aktørar. Helse Fonna eig ambulansestasjonar på Stord og i Odda og leiger dei andre. Fleire av ambulansestasjonane er nybygde og oppgraderte dei siste åra, og det blir gjort vurderingar av bygg og HMS i forhold til dei andre stasjonane etter kvar som leigekontraktar nærmer seg utløpsdato Ytre miljø Helse Fonna skal legge til rette for miljøvennleg drift av føretaket. Miljøstyringssystemet skal sikre at lover og forskrifter samt interne krav blir etterlevde, og det blir kontinuerleg arbeida for å betre miljøprestasjonane. Miljøaspektet skal prioriterast høgt både i drift, innkjøp og investeringar. Helse Fonna skal til ei kvar tid ha fokus på miljøområda sine: Utslepp (luft, vatn og jord) Forbruk av ressurar (forbruksmateriale) Avfall (redusera avfallsmengder) Helse Fonna sine overordna miljømål er: Redusera føretaket sitt utslepp av CO 2 Auke del kjeldesortert avfall Redusere forbruk av ressursar Auke del av økologiske matvarer Førebygge utslepp gjennom avlaup Det er utarbeida handlings- og tiltaksplanar for dei ulike einingane. I 2014 blei føretaket miljøsertifisert etter ISO

119 Versjon utkast per Overordna strategiar og føringar Denne utviklingsplanen for Helse Fonna bygger på nasjonale og regionale føringar, først og fremst frå Nasjonal helse- og sjukehusplan Meld.St.11 ( ) og Helse Vest sin strategi Helse 2035 med tilhøyrande tiltaksplan. Utviklingsplanen skal gi eit framtidsbilde og vere eit verktøy i arbeidet med å nå måla i overordna planar og strategiar. 3.1 Nasjonal helse- og sjukehusplan Dei overordna målsettingane i Nasjonal helse- og sjukehusplan er: Skape pasienten si helseteneste Prioritere tilbodet innan psykisk helse og rusbehandling Fornye, forenkle og forbetre helsetenesta Vidareutvikle den desentraliserte delen av spesialisthelsetenesta med meir vekt på ambulante og polikliniske tenester Sikre nok helsepersonell med rett kompetanse Betre kvalitet og pasienttryggleik Betre oppgåvedeling og samarbeid mellom sjukehus Pasientar med vanlege sjukdommar, kroniske tilstander, psykiske helseproblem og rusmiddelavhengighet skal få flest mogeleg tenester lokalt Samhandling med kommunane er avgjerande for at både primær- og spesialisthelsetenesta Styrke akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus 3.2 Helse 2035 Overordna målsetting i Helse Vest sin strategi Helse 2035 er å utvikle pasienten si helseteneste. Strategien bygger på føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan. Hovudtema og tiltaksområder i Helse 2035 er: Pasienten si helseteneste o Tenestene skal vere likeverdige og halde høg kvalitet, utan uønska variasjon. Møtet mellom medarbeidarane og pasientane skal gi meirverdi, og ingen skal døy eller bli skadde som følge av feil og manglar ein kan unngå. o Tydelege prioriteringar, involverande prosessar og god kommunikasjon skal gi eit rett bilde av kva pasientane kan forvente, sikre lik tilgang til tenester og bidra til ei berekraftig utvikling. o Pasientar med fleire samtidige sjukdommar skal få eit heilskapleg og tverrfagleg tenestetilbod, og eit samanhengande behandlingsforløp som er organisert med utgangspunkt i den enkelte pasient sitt behov. o Pasienten skal få ei raskare, betre og meir koordinert behandling på tvers av faglege, organisatoriske og geografiske grenser. Eitt helsevesen o Pasientar skal oppleve helsetenesta som ei einskapleg eining som handterer informasjon, tenester og behandlingsforløp på ein heilskapleg måte. 21

120 Versjon utkast per o Helse Vest skal bruke private aktørar til å bygge opp om pasienten si helseteneste som ein samordna og strategisk del av verksemda. Utvikling av helsetenestene o Sikre ei positiv og berekraftig utvikling ved å dra nytte av dei teknologiske løysingane, effektivisere prosessar og drift, realisere potensialet i pasientane sin eigeninnsats og yte tenester på det næraste effektive nivået. o Spesialisthelsetenester skal utførast heime hos pasientane når det er føremålsteneleg og ressurssparande. o Helse Vest skal bidra til at Noreg er blant dei leiande landa innanfor helseforsking, helseinnovasjon og anvend teknologi. Medarbeidaren, leiing og organisasjon o Helse Vest skal rekruttere og utvikle leiarar og medarbeidarar som kan handtere utfordringane som kjem, og som legg grunnlaget for eit velfungerande arbeidsmiljø der kvar enkelt opplever å vere ein viktig del av heilskapen i Helse Vest. o Helse Vest skal utvikle ein effektiv organisasjon og struktur med tydeleg oppgåvedeling, høg spesialisering og best mogeleg utnytting av store investeringar og tungt utstyr. 3.3 Andre føringar Føringar og konklusjonar som er gjort i arbeidet med ByggHaugesund2020, og i samband med prosjekt ved Stord og Odda sjukehus skal vidareførast. Føringar frå statsråden i oppdragsdokumentet i juni 2017 er lagt til grunn i arbeidet med utviklingsplan. 4 Utviklingstrekk og framskriving Samfunnet endrar seg ved auke i befolkning i dei fleste regionar, auka levealder og fleire eldre. Helsetenesta er òg i endring. Det er mange nye medisinske framsteg og nyvinningar, og mogleiken til å gi behandling auker. Enkelte sjukdommar blir mindre truande medan andre veks i omfang. 4.1 Demografi og sjukdomsutvikling Demografi Det er samla sett venta auke i tal innbyggarar i Helse Fonna sitt opptaksområde, sjølv om utviklinga er noko ulik i dei forskjellige kommunane. Auken er størst i dei eldste aldersgruppene. Det er same trenden som elles i landet. Størst er veksten i aldersgruppa år. Enkelte kommunar skil seg ut ved å ha ei eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. 22

121 Versjon utkast per Tabellane under viser befolkningsutvikling i kommunane i føretaket sitt opptaksområde med utgangspunkt i 2014/ Tabell 1: Befolkningsframskriving kommunar Helse Fonna sitt opptaksområde Helse Fonna Endring Endring ,6% 13,4% ,8% 10,4% ,9% 17,8% ,6% 67,1% ,1% 101,5% Tabell 2: Befolkningsutvikling Helse Fonna sitt opptaksområde Sjukdomsutvikling Sjukdomsbiletet endrar seg og behandling og oppfølging i spesialisthelsetenesta må endrast som konsekvens av dette. Ein situasjon med stadig fleire eldre auker behovet for tenester, særleg knytt til visse typar sjukdommar som demens, kreft og hjarte- og karsjukdommar. Pasientar med kroniske sjukdommar er ei gruppe som veks. Ein stor del av desse pasientane har fleire kroniske lidingar, og er ofte storbrukarar av helsetenester. Den tradisjonelle organiseringa i spesialisthelsetenesta er retta inn mot den enkelte sjukdommen, og ikkje mot pasienten sin totalsituasjon. Føretaket må finna framtidige løysingar for organisering av tenestene med utgangspunkt i pasienten og tverrfaglege tilbod som er tilpassa den enkelte. Smidige løysingar og god kommunikasjon på tvers av ulike fag og sjukehus kan mellom anna løysast ved hjelp av koordinatorar, ein funksjon som har blitt prøvd ut i samband med pakkeforløp kreft. 4 Statistisk Sentralbyrå (SSB) framskrivingsalternativ MMMM 23

122 Versjon utkast per Figur over framskriving av aktivitet vil komme Helse Fonna skal saman med kommunane bidra til å fremme folkehelsa og førebygge sjukdom og skade. Føretaket har ansvar for å gi den kommunale helse- og omsorgstenesta råd, rettleiing og opplysningar om helsemessige tilhøve. Det er etablert fleire felles fagnettverk som skal fokusera på samhandling i tenestene, kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling Forbruksmønster Analysar gjort i samband med prosjekt Stord og Odda (2016) tyder på at innbyggarane i opptaksområda til Stord sjukehus og Odda sjukehus nyttar tenestetilbodet ved omkringliggande sjukehus i større grad en kva funksjonsfordeling og samla tenestetilbod i Helse Fonna skulle tilseie. 5 Dette gjeld særleg for elektive døgnopphald og heng i mange tilfelle saman med kva tilbod som er nærast der pasienten bur. Enkelte av pasientstraumane frå Sunnhordland og Hardanger er nødvendige fordi dei lokale sjukehusa ikkje har alle funksjonar eller mangler kapasitet. Ein større del av straumen som i dag går mot Haukeland universitetssjukehus burde vore handtert internt i føretaktet. Helse Fonna vurderer desentralisering av fleire poliklinikkar. Det må kartleggast kva tilbod pasientane reiser ut for og vurderast om tilbod kan byggast opp lokalt. 4.2 Endringsfaktorar Endra pasientrolle Helsesektoren må i stadig større grad må organisera og virka ut frå pasienten sine behov, sjå heile mennesket og legga til rette for ei god og framtidsretta helseteneste. Pasienten skal vere ein likeverdig samarbeidspartner og det skal leggast vekt på samval, val som blir gjort saman med pasienten. Nødvendig informasjon om ulike behandlingsalternativ gir grunnlag for å kunne velje det alternativet som er mest i samsvar med pasienten sine behov og preferansar. God kommunikasjon er ein føresetnad for å kunne legge til rette for pasienten si helseteneste og for å sikre pasienttryggleiken, gode pasientforløp og pasientmedverknad Endring i behov for helsetenester Behovet for helsetenester vil endre seg med bakgrunn i sjukdomsutvikling, ref. punkt Nye behandlingsformer, tilgjengeleg fagkompetanse og behandlingskapasitet vil òg kunne påverke etterspurnaden etter helsetenester Auka forventningar Auka mogleik til behandling gjennom medisinske framsteg og teknologiske nyvinningar fører til stadig høgare forventningar til helsetenesta. Merksemda mot pasienten si oppleving av tenestene, informasjon og grad av medverknad auker. Det same gir forventningane til eit likeverdig tilbod. Utfordringa blir å planlegge, vurdere og prioritere med tanke på heile pasientforløpet og alle aktørane for å få til ei saumlaus 5 Ref. Norsk pasientregister (NPR), tal per

123 Versjon utkast per samhandling på tvers av faglege og organisatoriske grenser. Nye mogleikar og forventningar fører til auka kostnader utan at føretaka sine økonomiske rammer auker. Dette fører til stadig større behov for planlegging, organisering og standardisering for å nytta ressursane på ein best mogeleg måte. Individuelle tilpassingar må likevel sikrast når det er nødvendig Infrastruktur, ny teknologi og medisinsk utvikling Ei rask teknologisk utvikling vil føra til endringar. Pasientane vil kunna oppdage indikasjonar på sjukdom tidlegare enn i dag gjennom eigadiagnostisering og god tilgang til informasjon. Enkelte nye behandlingsteknikkar vil kunna utførast av pasienten sjølv ved igangsetting av og oppfølging frå spesialisthelsetenesta. Ny teknologi i behandling, ny medisinsk utvikling og nye legemiddel vil få konsekvensar for framtidig behandlingsaktivitet og betre resultat. Det er venta at diagnostikken vil endre seg mykje dei neste åra. Dette vil innan enkelte fagområder føra til meir spesialisert utstyr og kompetanse slik at pasienten må utgreiast ved større sjukehus. Samtidig er det mykje utstyr som blir mindre og meir mobilt, slik at diagnostikken kan desentraliserast og bli meir tilgjengeleg. Ein større del av det diagnostiske arbeidet vil kunna skje i ambulansen på veg til sjukehuset. Digitalisering og IKT-utvikling fører til at ein kan drive meir komplisert behandling og at behandlinga i større grad enn tidlegare kan individualiserast ved personleg tilpassing og indviduell oppfølging der det vert lagt vekt på pasienten sine eigne val og preferansar. Nye løysingar fører dessutan til at ein vil kunne funksjonsfordele oppgåver knytt til behandling på pasientnivå i motsetning til ei tradisjonell fordeling etter fag Standardiserte pasientforløp Ei vidare standardisering av pasientforløpa vil vere viktig for å sikre eit godt behandlingsresultat, ein god flyt i tenestene og god bruk av kompetanse og ressursar. Standardisering av pasientforløp må på ein god måte kombinerast med samval mellom pasient og behandlar, slik at pasienten kan delta i val av behandling. Målsettinga om å sikre lik standard og uønska variasjon må ikkje svekka omsynet til individuell tilpassing eller bruk av klinisk skjønn. Nasjonalt vert det arbeida med å utvikle og ta i bruk gode samvalsverktøy som skal gjerast tilgjengelege på helsenorge.no Endra organisering av tenestetilbodet Dreiinga frå døgnbehandling med inneliggande pasientar til behandling ved poliklinikk, dagtilbod eller ambulant verksemd vil halde fram. I Helse Fonna er det allereie gjort ein del endringar i organisering av tenestene for å få dette til, men det er behov for ytterlegare tilpassingar. Organiseringa av tenestetilbodet er i endring. Det kan vere ulike årsaker til at endring blir gjort, men det er ei overordna målsetting å nytta ressursar og kapasitet på ein mest mogeleg effektiv måte for å redusera ventetid. 25

124 Versjon utkast per I samband med nytt bygg i Haugesund vil det bli eit felles mottak for somatiske pasientar og pasientar i psykisk helsevern og rusbehandling. Dette vil føre til nye samarbeidsformer på tvers av fagmiljø. Det er forventa at ordninga vil føra til ei raskare diagnostisering i situasjonar med samansette lidingar. Avdelingar knytt til ulike fagmiljø vil bli samlokaliserte på ein ny måte, og det er eit overordna prinsipp at pasienten skal gå mest mogeleg på eigne bein. Det er ei målsetting å greie ut pasientar som kjem inn som ØH-pasientar så raskt som mogeleg ved ei vidare styrking av legekompetansen i akuttmottak. Kapasiteten ved observasjonssenger i mottak må nyttast for å kartlegga om innlegging er nødvendig eller om pasienten kan få tilbod om alternativ behandling poliklinisk. I enkelte situasjonar vil pasientar kunna overførast av lege i akuttmottak til kommunale ØH døgntilbod for observasjon og behandling. Ved Haugesund sjukehus og Stord sjukehus vil ein vidareføra ordninga med bruk av observasjonsstolar i akuttmottak for dei friskaste pasientane. 4.3 Berekning av kapasitet I utrekningane som er gjort for framtidig kapasitet er det lagt inn føresetnader om omstilling frå døgn- til dagbehandling, meir bruk av observasjonssenger, kortare liggetid, auka effekt av samhandlingsreformen, forventa teknologisk utvikling og nye behandlingsmetodar. Med bakgrunn i dette vil det bli endring i arbeidsprosessar. 5 Analyse, vegval og framtidig driftsmodell 5.1 Visjon og strategi Spesialisthelsetenesta sine hovudoppgåver er pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forsking og opplæring av pasientar og pårørande. Føretaket skal yte gode og likeverdige spesialisthelsetenester til alle som treng det uavhengig av alder, kjønn, kvar dei bur, økonomi og etnisk bakgrunn. Helse Fonna sin gjeldande visjon er å fremme helse, meistring og livskvalitet. Føretaket sine verdiar er: Respekt i møte med pasient Kvalitet i prosess og resultat Tryggleik for tilgjengelegheit og omsorg Mål: Trygge og nære helsetenester God samhandling og effektiv ressursbruk i heile pasientforløpet Aktiv pasientdeltaking og heilskapleg behandling Framtidsretta og innovativ kompetanseorganisasjon 26

125 Versjon utkast per Sjukehusstruktur og overordna oppgåvedeling Det er ikkje planlagt endring i sjukehusstrukturen i Helse Fonna i planperioden. Dei tre somatiske sjukehusa i Haugesund, på Stord og i Odda skal halde fram som akuttsjukehus. Den samla beredskapen i Odda skal vere på same nivå og gi tilsvarande tryggleik som i dag. Tilbodet ved sjukehusa skal vere framtidsretta og vidareutviklast i samsvar med overordna føringar. Innan psykisk helsevern vil ein jobbe vidare med å styrke tilbodet til barn og unge gjennom barne- og ungsdomspsykriatiske senter og vidareutvikla dei distriktspsykiatriske sentra (DPS-a) som nøkkelstruktur innan behandlingstilbodet. Rusbehandling vil vere ein del av det ordinære tilbodet ved alle DPS-a. Modellen som organiserer sjukehusfunksjonane innan psykisk helsevern i to sjukehusområder, Haugesund og Valen, vil bli vidareført. Det er ei målsetting å nytte den samla kapasiteten på ein best mogeleg måte. Samstundes må omsynet til pasienten leggast vekt på, slik at pasientar med vanlege sjukdommar, kroniske tilstander, psykiske helseproblem og rusavhengigheit får flest mogeleg tenester lokalt. Det er òg ei målsettning å vidareutvikle det desentralisert tilbodet med meir vekt på ambulante og polikliniske tenester. Det vil bli tilpassingar og endring i tenestene med bakgrunn i medisinsk og fagleg utvikling, nye IKT og e-helsesystem, nye samarbeidsformer, endring i overordna føringar og retningslinjer, endra sjukdomsutvikling og endra brukarrolle. 6.0 Målbilde, tiltak og organsiering for pasienten si helseteneste 6.1 Framtidig verksemd For å skape pasienten si helseteneste må det leggast vekt på at kvar enkelt pasient opplever respekt og openheit, og gjennom samval får delta i avgjerdene om eiga behandling og korleis den skal gjennomførast. Pasientane skal oppleve heilskaplege og samanhengande tenester, og det skal i større grad leggast til rette for tverrfagleg og pasienttilpassa organisering av tilboda. Det er viktig å sjå pasientar med samansette behov og jobbe for eit tettare samarbeid mellom somatikk, psykratri og rusbehandling. I arbeidet med planlegging av det nye sjukehusbygget i Haugesund er det lagt til grunn at det skal vere eit tett samarbeid mellom barneavdelinga og BUP i forhold til barn si helseteneste. Det er vidare lagt vekt på å bruke tverrfaglege team i akuttmottak. Ved dei andre einingar må det utarbeidast løysingar for tettare samhandling mellom uilke fagområder og aktørar Somatiske tenester Framskriving av befolkningsutvikling og alderssamansetting i Helse Fonna sitt opptaksområde viser at tal innbyggarar og tal eldre vil auka. Sjølv om ein stor del av dei eldre vil vere friske, vil utviklinga føre til større behov for helsetenester enn i dag. Gjennomsnittleg levealder går opp og kronikar-gruppene pasientar med fleire sjudommar er venta å auka. Dette vil krevje breddekompetanse hos behandlarane eller at spesialistar i større grad samhandlar på tvers av fagområder. 27

126 Versjon utkast per Helse Fonna vurderer å desentralisere fleire poliklinikkar med utgangspunkt i analysar av forbruksmønster for å identifisere pasientgrupper som har behov for spesialisthelsetenester ofte og nært. Det må vidare arbeidast med å identifisere kva for tilbod pasientane reiser ut av føretaket for, for å ta stilling til om aktuelle funksjonar kan byggast opp lokalt. Kirurgiske tenester vil bli bygd opp i samsvar med nasjonale og regionale føringar. I regi av Helse Vest pågår det prosjekt knytt til kreftkirurgi og annan elektiv kirurgi. Prosjektet er ein gjennomgang av funksjonsfordeling innan kreftkirurgi i regionen basert på rapport frå Helsedirektoratet 6. Prosjektet skal òg sjå på tiltak for god utnytting av samla kirurgikapasitet og vurdere kva inngrep som eventuelt kan flyttast frå dei største sjukehusa til dei mindre for å sikre at der er livskraftig kirurgiske miljø i alle dei fire helseføretaka. Aktuelle løysingar og konsekvensar ved eventuell endring er til diskusjon. Eit differensiert kirurgisk tilbod verkar inn på både mogelegheit for tverrfagleg behandling samt rekruttering av både pasientar og spesialistar. Med bakgrunn i styringsdokumentet for 2017 pågår det òg eit regionalt prosjekt knytt til barnekirurgi. Helseføretaka skal gjennom dette prosjektet bidra til etablering av ein regional funksjon for barnekirurgi i Helse Bergen, inkludert vurdering av pasientgrupper og diagnosar som bør inngå i den regionale funksjonen for barnekirurgi. Helse Fonna håper å få behalde enkle inngrep som har stort nok volum til å sikre god kvalitet for å oppretthalde vurderings- og utgreiingskompetanse og kunne oppfylle læringsmål for LIS (legar i spesialisering). Eit lokalt tilbod for mindre inngrep på barn vil i tillegg vera enklare for pasient og pårørande som får kortare reiseveg. Det er eit grunnleggande prinsipp at hovedtyngda av habilitering og rehabilitering skal skje i nærmiljøet eller heime hos pasienten og at spesialisthelsetenesta skal bidra med spesialisert kompetane og rettleiing. Sengepost for spesialisert rehabilitering ved Stord sjukehus har tilbod til pasientar til utgreiing, behandling og opptrening. Private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonar står for ein del av tilbodet, og både regionale helseføretak og kommunar kjøper tenester hos dei private aktørane. Det vil i framtida bli lagt meir vekt på at det er den enkelte pasient sine eigne mål og ressursar som skal vere utgangspunktet for den helsehjelpa ein skal gi. Det er fokus på samhandling for å oppnå koordinerte og kunnskapsbaserte pasientforløp med pasienten sine eigne mål og behov i sentrum. Bruken av antibiotika skal reduserast. Det må utarbeidast betre informasjons- og samhandlingsrutinar mellom føretaket og kommunehelsetenesta om bruk av antibiotika og handtering av antibiotikaresistens Psykisk helsevern Det er ei nasjonal målsetting å gjere brukarar av psykiske helsetenester og tenester på rusfeltet uavhengige, sjølvstendige og ha evne til å meistre eige liv. Det å kunne ta ei 6 Helsedirektoratet rapport IS-2284: Kreftkirurgi i Norge 28

127 Versjon utkast per sjølvstendig avgjerd, medverke, bli inkludert og delta skal vere grunnleggande i behandlingstilbodet. Personar med psykiske helseutfordringar og rusmiddelavhengighet skal få eit godt behandlingstilbod i spesialisthelsetenesta nærmast mogeleg der dei bur, det skal leggast til rette for vidare utvikling av desentraliserte, ambulante tenester og styrka samhandling med kommunar, Nav, skule og arbeidsliv. Sjukdomsbiletet i befolkninga er i endring. Talet på eldre, og dermed geriatriske og alderspsykiatriske tilstandar auker, det er forventa ein auke i rus og psykisk liding samt at delen unge som blir uføretrygda på grunn av angst og depresjon er aukande. Dette fører til at spesialisthelsetenesta i større grad må arbeide ambulant og ha fokus på tidleg intervensjon, og sikre at ein har fagmiljø med tilstrekkeleg kompetanse på tvers av fagområder. Det er vidare ei forventning om at somatikk, psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling blir integrert på ein ny måte, slik at personar med behov for samansette tenester får best mogeleg hjelp og at tenestene blir koordinerte. Distriktspsykriatriske senter (DPS) barne- og ungdomspsykriatiske einingar skal prioriterast, redusert og rett bruk av tvang er ei målsetting det skal vere eit tilbod om medikamentfri behandling i regionen. Det er nasjonale og regionale føringar knytt til dreiing frå døgn til dag og auka tilbod ved poliklinikkane innan psykisk helsevern på same måte som i somatikken Prehospitale tenester Ambulansetenesta har utvikla seg til å vere sjukehusa sin forlenga arm. Meir behandling startar ute hos pasienten og dokumentasjon viser store helsegevinstar ved å kome tidleg i gong. Medisinsk teknisk utstyr kan bli transportert ut til pasienten, IKT-løysingar sender informasjon inn til spesialist på sjukehuset og avgjerande medikamentell behandling kan starte ute. Føretaket har auka fokus på tidleg innsats og raske forløp. Ved naudmeldetenesta AMK er det iverksett tiltak for å sikre kapasitet og svartider i samsvar med myndigheitskrav. Raske forløp frå naudmelding kjem inn til medisinsk vurdering er gjort og behandling starter er implementert ved til dømes hjarteinfarkt og hjerneslag. Avklaring av rett behandlingsstad og rask transport dit vil vere avgjerande for store grupper av pasientar. Dette er ei utvikling som vil halde fram i planperioden. Ambulansetenesta har framleis manuelle system for rapportar og dokumentasjon. Føretaket deltek i nasjonalt arbeid med utvikling av elektroniske rapporterings- og dokumentsjonsutstyr og i regionalt prosjekt knytt til elektronsik pasientjournal prehospitalt. Det er avgjerande med eit godt samarbeid mellom føretaket og kommunane i forhold til akuttmedisinske tenester. Det er inngått samarbeidsavtale med den enkelte kommune og det vert årleg arrangert dialogmøter for vidareutvikling og betring av samarbeidet. Helse Fonna har saman med kommunane bidrege til å få på plass «førsteresponderordningar» (førstehjelpsordningar) der dette er aktuelt. 29

128 Versjon utkast per Pasienten si helseteneste Brukartilfredsheit Helse Fonna har ei målsetting om å i større grad nytta brukarevaluering for å kartlegge erfaringar som kan danne grunnlag for forbetring av tenestene og medverke til å førebygge uønska hendingar. Brukarane gjer innspel om det hadde vore ønskeleg at dei ikkje hadde så mange tilsette å forhalde seg til under sjukehusopphald. Dei understreker at ei løysing med ein koordineringsfunksjon eller kontaktperson er til stor hjelp for pasientar med samansette og langvarige forløp Brukarmedverknad Pasienten har rett til å medverke i eiga behandling, og det er ei aukande forventning til at pasienten bidreg aktivt i behandlinga når det er mogeleg. Helse Fonna skal legga vekt på samval. Metodar som sikrar samval med pasient og pårørande må utviklast tas i bruk. Satsingane i Vel møtt vil gi utvida innsyn i pasientjournalen og digital dialog med behandlar. God dialog med behandlar, tilgjengeleg informasjon på internett og innsyn i eigen pasientjournal er sentrale tiltak. Brukarperspektivet skal inngå i utvikling av pasientforløp, klinisk praksis og i forsking. Det må i tillegg leggast opp til at pasienten i større grad får høve til å evaluera den behandling han får. 6.3 Pasientbehandling Aktivitet, kapasitet og pasientstraumar i framtida Ny kunnskap, teknologi og behandling gjer det mogeleg å gi eit stadig betre helsetilbod. Å skape eit godt, rettferdig og likeverdig fordelt tilbod innan dei rammene ein har krev tydelege priorieteringar. Føretaket må å føra vidare arbeide med å sikre kjennskap til og kultur for rett, tydeleg og heilskapleg prioritering og implementering av nasjonale føringar 7 og vedtak som blir gjort i Beslutningsforum. Det er viktig å vere bevisst på korleis prioriteringskriterier vert nytta, om det er forskjell mellom klinikarar innan same fagområde og om det kan vere behov for å justera praksis. Gode tilvisingar frå fastlege til poliklinikkar i spesialisthelsetenesta er eit viktig reiskap både i kvalitets- og prioriteringsarbeidet. Overgangen til elektroniske tilvisingar er eit verkemiddel for å sikre kvalitet. Fleire fastlegar ber om eit tettare samarbeid og fagleg støtte for å gjera gode vurderingar. I Helse Vest vert det arbeida med å utvikle ei meir effektiv løysing for direkte elektronisk kontakt og samarbeid mellom fastlegar, legevakt og spesialisthelsetenesta. 7 Meld.St. 34 ( ) «Verdier i pasientens helsetjeneste» 30

129 Versjon utkast per Det vil bli arbeida med å kartlegge unødvendig ventetid og variasjon for å gi pasientane likeverdig, god og effektiv behandling. Gjennom innføring av nye elektroniske løysingar og regionale retningslinjer for planlegging og gjennomføring av poliklinikk er det fokus på rett ressursbruk. Tydelege prioriteringar, prosessar som involverer pasienten og god kommunikasjon skal gi eit rett bilde av kva pasientane kan forvente Kvalitet og pasienttryggleik Kvalitet og pasienttryggleik er eit innsatsområde for å skape pasienten si helseteneste. Arbeidet omfattar forbetring av fagleg kvalitet, læring av gode resultat og erfaringar og pasienten si oppleving av kvalitet. Pasientane skal vere trygge på at dei får ei god behandling, utan uønska variasjon, uavhengig av behandlingsstad. Bakgrunnen for variasjon i forbruket av spesialisthelsetenester kan vere ein indikasjon på kvalitetssvikt og dermed vere ein fare for pasienttryggleiken. Variasjon kan skuldast underbehandling, overbehandling eller feilbeilbehandling. Uønska variasjon i ventetid, diagnostikk og klinisk praksis skal reduserast og pasientforløp standardiserast. Nye arbeidsformer, meir bruk av ambulering, tverrfaglege team og teknologiske løysingar som telemedisin og e-konsultasjonar kan vere aktuelle tiltak. Pasientar og pårørande skal oppleve trygg utskriving frå sjukehuset som sikrer vidare behandling og oppfølging og oppdaterte legemiddellister. Ordninga med strukturerte utskrivingssamtalar med sjekklister skal innførast gjennom den regionale satsinga på Vel heim. Det må sikrast at nødvendig informasjon vert formidla til samhandlingspartar i andre føretak og i kommunane Pasientforløp Det er ei overordna målsetting at pasientar skal få raskare, betre og meir effektiv behandling på tvers av faglege, organisatoriske og geografiske grenser. Pasientar med fleire samtidige sjukdommar skal få eit heilskapleg og tverrfagleg tenestetilbod og eit samanhengande behandlingsforløp som er organisert med utgangspunkt i den enkelte sitt behov. Helse Fonna skal halda fram arbeidet med å integrera nasjonale og regionale pasient- og pakkeforløp. I tillegg må det vurderast om ein større del av den lokale pasientbehandlinga kan standardiserast og gjerast meir effektiv på tvers av sjukehus, institusjonar og behandlingsnivå. Det gjeld både enkeltbehandlingar og behandling av kronikargrupper innan somatikk, psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rusbehandling, samt forløp som involverer kommunehelsetenesta. I samband med kompliserte pasientforløp med fleire aktørar, skal ein vurdere bruk av koordinatorar Informasjon og opplæring Pasient- og pårørandeopplæring er viktig ved behandling og bruk av tenester. God opplæring kan styrke pasienttryggleiken ved å sikre rett bruk av teknologi og medisinering, gi betre eigameistring og større forståing av situasjonen. Pasientopplæring kan bidra til å unngå komplikasjonar og forverring av tilstanden. 31

130 Versjon utkast per For enkelte pasientgrupper bør opplæring inngå som ein obligatorisk del av forløpet. For pasientar med behov habilitering og rehabilitering er ansvarsfordelinga mellom føretaket og kommunane i forhold til lærings- og meistringstilbod avklart gjennom samhandlingsavtale. Det same gjeld for førebyggande og helsefremmande arbeid. For andre fagområder og pasientgrupper bør ein få ei betre avklaring i forhold til kva opplæring som må skje i regi av spesialisthelsetenesta, kva som er kommunane sitt ansvar og kva som er eigna som samarbeidstiltak. 6.4 Oppgåvedeling og samhandling Målet er ei helseteneste som blir opplevd som saumlaus, sjølv om det er behov for tenester frå fleire aktørar. Eit godt samarbeid på tvers av sjukehus og andre aktørar og god samhandling med kommunane vil vere avgjerande for å skape ei betre og samanhengande teneste Samhandling internt i føretaket Pasientar med vanlege sjukdommar, kroniske tilstander, psykiske helseproblem og rusmiddelavhengighet skal få flest mogeleg tenester lokalt. Det er ei nasjonale målsetting er å vidareutvikle den desentraliserte delen av spesialisthelsetenesta med meir vekt på ambulante og polikliniske tenester. Her vil samhandling med kommunane si helse- og omsorgsteneste vere avgjerande for at både kommune- og spesialisthelsetenesta kan gi eit samla, godt og lokalt basert tilbod. Innan enkelte fagområde blir tilvisingar vurderte samla i føretaket på tvers av sjukehus, slik at samla kapasitet og ressursar kan nyttast på ein god måte. Føretaket vil arbeide for å etablere ordning for felles mottak av tilvisingar for fleire fagområder. Utfordringa vil vere å finne ein balanse mellom det som hastar og det som kan planleggast, mellom oppgåver som må gjerast sentralt på større sjukehus og det som kan utførast lokalt. Omsynet til pasienten skal alltid vega tyngst. Innan enkelte områder, som kreft, kirurgi, hjertesjukdommar og fødselshjelp er det gjort ei funksjonsfordeling regionalt eller internt mellom sjukehusa i føretaket. Større behov for samhandling på tvers av fag og organisasjon kan føra til at det blir endringar i funksjonsfordeling innan enkelte fagområder. Kreftkirurgi spesielt og elektiv kirurgi generelt blir no vurdert i Helse Vest med tanke på spesialisering, god kapasitetsutnytting og for å legga eit godt grunnlag for å oppretthalde akuttkirurgisk verksemd ved mindre sjukehus Samhandling med andre føretak Ei felles løysing for røntgeninformasjonssystem (RIS) og arkiv for røntgenbilder (PACS) og eit felles digitalt mediearkiv (DMA) for heile regionen er under utarbeiding. Denne løysinga vil gjere det lettare å samarbeide på tvers av føretaka i Helse Vest, styrke fagmiljøa og gi betre tilgang til diagnosetenester i føretaka. Patologi vil òg dra nytte av dei nye verktøya Samhandling med kommunar og fastlegar Det er ei målsetting at pasientane skal oppleva helsetenesta som ei einskapleg eining som handterer informasjon, tenester og behandlingsforløp på ein heilskapleg måte. To nye ordningar har blitt innført dei siste åra som tiltak for å nå denne målsettinga. 32

131 Versjon utkast per Pasientar som har alvorleg sjukdom, skade eller liding, og som har behov for behandling eller oppfølging over tid har rett til å få oppnemd kontaktlege. Pasientar som følgjer eit pakkeforløp kreft skal ha ein koordinator som sikrar samanhengande aktivitetar i heile forløpet. Det blir arbeida med teknologiske løysingar for å etablere felles tilgang til pasientretta system, journalar og pasientlister på tvers av forvaltningsnivåa i helsesektoren. I tillegg er det ei rask utvikling av løysingar for elektronisk overføring av data frå pasient til helsetenesta. Slike løysingar vil vere avgjerande for å lukkast i arbeidet med eit saumlaust forløp for pasientar som har behov for tenester frå fleire partar. Fleire nasjonale satsingar er i gong for å finna betre løysingar for utveksling av informasjon mellom spesialist-helsetenesta og kommunehelsetenesta, mellom anna prosjektet Ein innbyggar ein journal. Det er òg eit nasjonalt program for utvida bruk av integrerte system og teknologiar. Arbeidet med å utvikla pasientforløp på tvers av tenestenivå må vidareførast og utvidast til fleire fagområder. Faglege nettverk skal sikre gode pasientforløp på tvers av nivå og sikre oppfølging av områder i samarbeidsavtalane mellom kommunar og føretak. Det nye nettverket for folkehelse, helsefremming og førebygging har i tillegg ei målsetting om å dempe veksten i forbruk av helsetenester som eit bidrag til betre folkehelse. I samband med dei regionale prosjekta Alle møter og Vel heim blir det arbeida med å vidareutvikle samhandlingsmodellen med kommunane og utarbeide ein regional modell for trygg utskriving. Ønska effekt er å redusere tal innleggingar, redusere tal pasientreiser og redusere risiko for feil ved inn- og utskriving. Vidare er dei ei målsetting at epikrisar og medikamentliste skal vere klar ved utreise. Kommunalt ØH døgntilbod (KAD)må nyttast i samsvar med avtalane som er inngått mellom kommunar og føretak. Det er avgjerande at tilbodet blir gjort kjent for fastlegar og legevaktslegar og at det er ein god dialog i forhold til pasientar som kan overførast av lege i akuttmottak til KAD. Det må vurderast om meir tilgjengelege legeressursar i akuttmottak, på overlege eller LIS-nivå, i tillegg til tidleg undersøking og vurdering av pasienten kan nyttast som kontakt for fastlege og legevaktslege for å vurdera om innlegging er nødvendig eller om anna løysing kan vere aktuell. Det har komme innspel frå kommunar om at tilsynslegane ved sjukeheimane òg ville hatt stor nytte av ei meir tilgjengeleg konferanseordning. Hospiteringsavtalen mellom kommunane og føretaket bør nyttast meir for å overføre kompetanse mellom tenestenivåa. Felles møtepunkt for legar er viktig for å sikra faglege oppdateringar og informasjon om tenestetilbodet Bruk av og samhandlling med private aktørar Helse Vest bruker private aktørar til å byggje opp om pasienten si helseteneste som ein samordna og strategisk del av verksemda for å unngå unødvendig ventetid for pasienten. Helse Fonna vil vidareføra samarbeidet med enkeltspesialistar og private ideelleprivate aktørar innan både somatiske fagområde, psykisk helsevern og rusbehandling. Eksempel på lokale aktørar som samarbeidet vil bli vidareført med er 33

132 Versjon utkast per Haugaland A-senter, Unilabs røntgen og Haugesund Santitetsforenings Revmatismesjukehus. 6.5 Organsiering og leiing Å skape pasienten si helseteneste vil føra til behov for å endra kultur, haldningar, organisering og leiing. Det er ei forventning om at leiaren skal retta meir merksemd mot korleis pasienten opplever behandlinga og korleis ein kan få til samhandling intern i føretaket og med kommunehelsetenesta. Det er vidare ei forventning om at pasientar og pårørande skal delta aktivt i endringsprosessar knytt til fornying og forbetring. Leiarane vil få eit utvida ansvar for å følge opp arbeidet med kvalitet og pasienttryggleik innan sine ansvarsområder og sikre at medarbeidarane tar aktivt del i dette arbeidet Framtidig organisering Hausten 2017 starta ein prosess i forhold til å vurdera framtidig leiing og organisering i Helse Fonna. Prosessen har pågått samstundes med arbeidet med ByggHaugesund2020 og utviklingplan for å sikre at overordna føringar blei samordna. Ny struktur for leiing og organisering i føretaket vil bli vedtatt før sommaren I samband med prosjekt Bygg Haugesund 2020 er tre hovudprinsipp lagt til grunn for det vidare arbeidet: Kliniske senter for dei store pasientforløpa, på tvers av ulike fagområder og gamle strukturar. Dette sikrer gode pasientforløp, nærleik til kompetansen, effektiv bruk av ressursar og auka kvalitet og pasienttryggleik. Pasientar skal ikkje leggast i seng unødvendig, men stimulerast til å gå på eigne bein lengst mogeleg inne på sjukehuset. Dette motiverer til eigameistring, til lækjing, kortare liggetider og effektiv ressursbruk. Ta i bruk ny teknologi som underbyggjer dei kvalitative og kvantitative gevinstane som er sette for prosjektet. I konseptfasen for nytt bygg i Haugesund har det blitt gjennomført ei rekke organisasjonsutviklingsprosessar for å identifisera tiltak som støtter opp under hovudprinsippa. Dei ulike prosjektgruppene vil vidareføra arbeidet sitt til nytt bygg står ferdig. Det vil vere hovudfokus på oppnåing av gevinst, tilpassing av organisasjonen i forhold til vedtatte driftsmodellar og bruk av teknologiske løysingar Leiing God og tydeleg leiing er ein nøkkelfaktor for å lukkast med å handtere framtidige utfordringar og for å nå målsettingane. Krava til leiarane endarar seg og dei må stadig tileigne seg kunnskap og kompetanse om nye områder, til dømes nye teknologiske og digitale løysingar. Helse Fonna arbeider med å rekruttere og utvikle leiarar. Det blir lagt vekt på at leiarane skal oppfylla nye krav som kjem og at dei legg grunnlaget for eit velfungerande arbeidsmiljø der kvar enkelt medarbeider opplever å vere ein viktig del av heilskapen i føretaket. Førebyggande HMS-arbeid er eit viktig verktøy for å styrke arbeidsmiljøet og bygge ein attraktiv arbeidsplass. 34

133 Versjon utkast per Bemanning og kompetanse Medarbeidarane og kompetansen deira er den viktigaste ressursen i føretaket. Det er avgjerande å vere ein rekrutterande og attraktiv arbeidsplass der medarbeidarene får nytte og utvikle kompetanse sin. Utdanningsoppgåva er ein sentral del av verksemda. Det er ei overordna målsetting at medarbeidarane i Helse Fonna skal ha eit godt arbeidsmiljø. Dei skal vere stolte av yrket sitt og ha kompetanse og evne til å handtera framtidig spesialisering, nye oppgåver og meir samarbeid på tvers av tradisjonelle faglege og organisatoriske grenser. Denne utviklinga fører til at den enkelte medarbeidaren må ha evne og vilje til endring og samarbeid. Medarbeidarane og kompetansen deira er den viktigaste ressursen i føretaket. Det å sikre nok personell og utdanning som gir rett kompetanse er sentralt. Det er samstundes viktig å utdanne, rekruttera, behalde og vidareutvikle medarbeidarar Bemanning I Nasjonal helse- og sjukehusplan blir det peika på at ei høgare folketal og fleire eldre vil føra til eit auka behov for fleire årsverk i helsevesenet fram mot Det vil bli fleire og meir avgrensa spesialiseringar, samstundes som pasientforløpa vil involvere stadig fleire behandlarar og fagområde. Bemanningsbehovet vil i noko grad kunna reduserast gjennom nye arbeidsformer, betre organisering og oppgåvedeling. Gode elektroniske verktøy og ny teknologi vil bli innført og brukast i større skala for å effektivisere arbeidet. Denne utviklinga set føre at både føretaket og den enkelte medarbeider på meistre utvikling og endring der teknologi er eit gjennomgåande element Kompetanse Ei ny og framtidsretta helseteneste vil føra til nye arbeidsformer, endra organisering, endra oppgåvedeling, gode elektroniske verktøy og ny teknologi for å effektivisera arbeidet. Nye krav vil gjere det nødvendig med endringar i organisering, kultur og leiing. Det må vurderast om medarbeidarane sin kompetanse kan nyttast på ein betre måte, og behovet for kompetanse innan nye områder vil auke. Ei systematisk kompetanse- og personellplanlegging vil bli eit viktig verktøy for å sikre nok personell med rett kompetanse Rekruttering Det er forventa å bli mangel innan visse yrkesgrupper, særleg personell med høg utdanning og spesialisert kompetanse. Nasjonale framskrivingar viser at det kan bli mangel på sjukepleiarar både med og utan vidareutdanning. Legespesialitetar innan patologi, onkologi, radiologi, psykriatri og barne- og ungdomsspsykriatri er òg vurderte som sårbare. Framskrivingar av forventa bemanningsutfordringar i Helse Fonna stemmer hovudsakleg med dei nasjonale utfordringane. Figurane under er utarbeida ved hjelp av Nasjonal bemanningsmodell og viser dei yrkesgruppene der det er venta størst utfordring i forhold til rekruttering. Her kjem figurar frå Nasjonal bemanningsplan. Alderssamansetting medarbeidarar på føretaksnivå i gruppene overlegar/lis, psykologspesialist/psykolog og 35

134 Versjon utkast per spesialsjukepleiar/helsefagarbeidarar. Det vert to scenario. Eit nullalternativ der aktivitet er framskriven som i 2015 i forhold til demografisk utvikling og eit scenario der vriding frå døgn til dag er lagt inn (med utgangspunkt i føresetnader i langtidsbudsjett.) 6.7 Forsking, innovasjon og teknologi Forsking Helse Fonna vil vidareføre arbeidet med å legge til rette for samarbeidsprosjekt og erfaringsutveksling regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Universitet, universitetssjukehus og høgskular er viktige samarbeidspartar. Det skal i tillegg leggast til rette for samarbeid med kommunehelsetenesta, næringsliv og private inovasjonsmiljø. Brukarane skal involverast i alle faser av forskinga Innovasjon Behovet for innovasjon i helsetenesta vil auke dersom ein skal klare å ha eit godt tilbod med høg kvalitet samstundes som utfordringar knytt til demografiske forhold, mangel på personell, sentralisering og endra sjukdomsbyrde skal kunna løysast. Nye behandlingsmetodar og behovet for å prioritera mellom oppgåver vil òg påverka behovet for produkt, tenester og løysingar som gir auka effektivitet og kvalitet. Innovasjon i helsesektoren er først og fremst ny og betra utgreiing eller behandling, pasientforløp eller organisasjonsform. Helse Fonna skal understøtte helseinnovasjon og næringsutvikling, og innovasjonsprosjekta skal ha som mål å styrke helsetenesta og gi positive konsekvensar for pasientbehandling. Føretaket skal legge til rette for å etablere lokale for for idéfora lokalt og delta i idéutvikling regionalt og nasjonalt. For å skape pasienten si helseteneste er det avgjerande at pasientar og pårørande blir mobiliserte som endringsagentar. Spesialisthelsetenesta må legge til rette for dette. 6.8 Økonomi Helse Fonna har ein balansert økonomi som bidrar til ei god utvikling av pasienten si helseteneste. Pasientforløpa er effektive og av god kvalitet. Ressursane blir nytta slik at kravet om betre driftsresultat blir nådd samtidig som det underbygger kvalitetsarbeidet. Dette oppnår ein med god kapasitetsutnytting gjennom samarbeid mellom sjukehusa og einingane i føretaket. Helse Fonna vil samordne aktivitets- og bemanningsplanlegginga for å få ein betre ressurs-fordeling mellom vekedagar og mellom veker med høg og låg drift. Føretaket vil realisere tiltak og gevinstar med nytt bygg og nye IKT system, slik at ein legg eit godt grunnlag for framtidige investeringar. For å få til den ønska økonomiske utviklinga av Helse Fonna, er det fokus på god økonomistyring og kostnadskontroll. Kostnadar til nye, gode medikament, mellom anna for kreftbehandling, er aukande. Føretaket føreset at medikamenta blir finansiert i tilstrekkeleg grad for å legge til rette for at pasientane kan ta dei i bruk. 6.9 Teknologi og utstyr Teknologisk utvikling er ein føresetnad for god pasientbehandling og ei berekraftig helseteneste. Utvikling og elektronisk tilgang til informasjon er òg eit viktig grunnlag for 36

135 Versjon utkast per den nye pasientrolla. Gjennom tilgang til eigne helseopplysningar, sjølvbeteningsløysingar og helseinformasjon og tilgang til eigaoppdatering kan pasientane i større grad få meir reell medverknad. Nye arbeidsmåtar i pasientbehandlinga, som telekommunikasjon og e-terapi, er tatt i bruk, og det er nasjonale forventningar til at bruken av slike løysingar auker. Ny teknologi vil òg kunne påverka oppgåvedeling, bruk av personellressursar, involvering av brukarar og pasientar og kvar tenestene kan leverast. Utvikling av høgteknologisk dyrt utstyr medfører behov for å sentralisere slikt utstyr på større sjukehus og klinikkar og vil føre til sentralisering av enkelte pasientforløp fordi dei vil kreva dyrt spesialutstyr og/eller høgkompetente operatørar. Samstundes fører utvikling av mindre, enklare og rimelegare diagnostisk medisinteknisk utstyr til at utstyr gradvis kan bli meir tilgjengeleg pre-hospitalt til dømes på legekontor, legevakt og i ambulansane, slik at diagnostikk kan utførast nært pasienten. Det er vidare venta at pasientar med kroniske sjukdommar kan få betre oppfølging heime ved hjelp av ny teknologi Bygg Dagens sjukehusstruktur ligg til grunn for planlagt aktivitet i Helse Fonna. Det inneber at drift ved alle lokasjonar skal vidareførast utan vesentlege endringar i tenestetilbodet. Det vil likevel bli gjennomført ein del omstilling og effektivisering av verksemd som vil få konsekvensar for arealbehovet. Det er ei målsetting å ha rett arealkapasitet i forhold til planlagt drift og at areal og bygg er i eigna og god stand. Føretaket har utarbeida ein plan for bygningsmassen i eit 2020 perspektiv 8. Planen er vedtatt av Helse Fonna sitt styre, og gir føringar for arealutvikling, rehabilitering av bygg og etablering av nybygg Tilstandsvurdering - tiltak Føretaket sine bygningar har ein varierande teknisk tilstand. I deler av bygningsmassen er det behov for oppgradering og oppussing på grunn vedlikehaldsetterslep. Tekniske anlegg må skiftast eller oppgraderast i fleire av bygga. Ved Haugesund sjukehus vil deler av nødvendig utbetring av areal og infrastruktur bli gjort i samband med ByggHaugesund2020. For andre bygg i føretaket må det utarbeida investeringsplan for større oppgraderingsprosjekt og planar for årleg vedlikehald Areal Ved alle sjukehusa og DPS-ane i føretaket er det ei drift i endring som kan få konsekvensar for arealbehov. Deler av aktiviteten er vridd frå at pasientane var inneliggande til at dei no får tilbod ved poliklinikkar, som dagbehandling eller ved ambulante tenester. Dette fører til endra arealbehov. I enkelte bygg er det behov for å gjere sengeareal om til behandlingsrom eller kontor, medan ein ved Haugesund og Stord sjukehus har behov sengearealet, sjølv om tal sengeplassar går ned, fordi behovet for enkeltrom auker. 8 Utviklingsplan Helse Fonna HF (vedtatt juni 2013) 37

136 Versjon utkast per Framtidig areal bør ha generalitet, fleksibilitet og elastisitet som kan møta både demografiske endringar og utfordringar og utviklinga av nye behandlingsformer og nytt medisinsk teknisk utstyr. Desse føresetnadane ligg til grunn for nytt bygg ved Haugesund sjukehus som skal stå ferdig i Det samla arealbehovet ved Haugesund sjukehus vil vere dekka når nytt bygg står ferdig i 2021, byggetrinn 2 er bygd og areal i gamle bygg er renoverte. Dette arbeidet er under planlegging i prosjekt ByggHaugesund Ytre miljø Ivaretaking av miljøet er ein integrert del av Helse Fonna si verksemd. Føretaket skal ha så liten negativ miljøpåverknad som mogeleg. Det systematiske arbeidet med å følga opp handlings- og tiltaksplanar vil halda fram. Det er viktig å ta i bruk ny teknologi som gir positive miljøgevinstar i tillegg til nye behandlingsmogleiker og meir effektiv bruk av ressursar. Ansvaret for miljøet omfattar òg kontroll med leverandørar. Føretaket bruker stadig meir forbruksmateriell og eingongsprodukt, og fokus på miljørette produkt auker. Sykehusinnkjøp HF har ei sentral rolle i arbeidet med å stille og følge opp krav til leverandørar. Det er vidare avgjerande med eit godt samarbeid med Sjukehusapoteka Vest i forhold til miljøkontroll av medisin og medisinavfall. Helse Fonna arbeider for å sikre at det blir stilt relevante miljøkrav i samband med investeringar og nye bygg. Kjelder: Meld.St. 11 ( ): Nasjonal helse- og sjukehusplan Meld.St. 12 ( ): Kvalitet og pasientsikkerhet Meld.St. 34 ( ): Verdier i pasientens helseteneste Helse 2035, Strategi for Helse Vest HF (2017) Styringsdokument Helse Fonna HF 2017 Tilleggsdokument oppdragsdokument 2017 ( ) Styringsdokument Helse Fonna HF 2018 Strategi Helse Fonna Utviklingsplan Helse Fonna HF (revidert 2013) Konseptrapport Haugesund sjukehus (2016) Plan for somatiske spesialisthelsetenester Helse Fonna HF Plan for psykisk helsevern Helse Fonna HF Prosjektrapport Stord sjukehus (2016) Prosjektrapport Odda sjukehus (2016) Forskingsstrategi Helse Fonna HF

137 HELSE 2035 Strategi for Helse Vest Foto

138 KOLOFON Helse 2035 strategi for Helse Vest Foto: Getty Images Trykk: RKGrafisk AS 2 2 NAVN PÅ RAPPORTEN 2016

139 Visjon: «Å fremme helse, meistring og livskvalitet.» FORORD Å utvikle pasienten si helseteneste har vore eit av dei berande prinsippa når vi har utforma den nye verksemdstrategien vår, Helse2035. Dette skal prege alle delar av aktiviteten til Helse Vest, anten det gjeld pasientbehandling, forsking, opplæring eller utdanning. I strategien er det lagt særleg vekt på dei områda som er omfatta av dei viktigaste endringane framover. Han er derfor bygd opp rundt utvalde tema, der dei grunnleggjande områda for verksemda er ein naturleg del. Ressurstilgangen vil bli strammare i åra som kjem. På same tid vil vi sjå ein vekst i behov og behandlingsmoglegheiter. Vi må derfor balansere behov og moglegheiter opp mot tilgjengelege ressursar på beste måte, og sikre berekraft for dei tenestene vi skal levere i dag, i morgon og fram mot Det vil krevje prioriteringar. Med ei utvikling mot betre tenester og ein meir effektiv måte å levere tenestene på skal vi møte pasientane med den respekten, kvaliteten og tryggleiken dei treng. Nasjonal helse- og sjukehusplan gir føringar for spesialisthelsetenesta i Noreg. Helse Vest har lagt desse føringane til grunn i arbeidet med verksemdstrategien, som peikar ut retninga for helseføretaka i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane fram mot Arbeidet med strategien har brei forankring i heile føretaksgruppa på Vestlandet, og det har komme fleire viktige innspel frå andre aktørar i helsesektoren. Prosessen og arbeidet har vore omfattande, og vi vil gjerne takke alle som har bidrege. Vi står overfor store oppgåver, utfordringar og moglegheiter i perioden som kjem. Det krev at spesialisthelsetenesta på Vestlandet arbeider saman som éi eining. I fellesskap med pasientane, medarbeidarane og samarbeidspartane i helsesektoren skal vi byggje ei framtidsretta og berekraftig helseteneste. Verdiar: Respekt, tryggleik og kvalitet Mål: Trygge og nære helsetenester God samhandling og effektiv ressursbruk i heile pasientforløpet Aktiv pasientdeltaking og heilskapleg behandling Ein framtidsretta og innovativ kompetanseorganisasjon 3

140 INNHALD Forord 3 Samandrag 5 Bakgrunn 6 Utviklingstrekk, utfordringar og moglegheiter 8 Pasienten si helseteneste 13 Kvalitet og pasienttryggleik 13 Kommunikasjon og prioritering 13 Pasientar med fleire sjukdommar 14 Standardiserte pasientforløp 15 Eitt helsevesen 16 Eit einskapleg helsevesen 16 Strategisk samspel med dei private 17 Utvikling av helsetenestene 18 Auka verdiskaping 18 Spesialisthelsetenester utanfor sjukehus 18 Forsking, innovasjon og teknologi 19 Medarbeidaren, leiing og organisasjon 21 Medarbeidarane våre 21 Leiarskap 21 Struktur og organisering 22 Oversikt over tiltaksområda 24 Premiss for gjennomføring 25 4

141 SAMANDRAG Spesialisthelsetenesta på Vestlandet står framfor store endringar og utfordringar. Det blir stadig fleire innbyggjarar med stort behov for helsetenester. Samtidig viser framskrivingar av sjukdomsbiletet ein betydeleg auke av kreft, kols, demens, diabetes, overvekt, rus og psykiske lidingar. Tilgangen på økonomiske og menneskelege ressursar blir òg langt strammare, og vi vil ikkje sjå den same veksten som før. For å hand tere desse utfordringane skal Helse Vest ta fleire omfattande grep i den kommande strategiperioden. Målet er å utvikle pasienten si helseteneste. Pasienten si helseteneste handlar om at pasientane skal vere trygge på at dei får hjelp når dei treng det. Dei skal bli tekne godt vare på, dei skal bli informerte, og dei skal oppleve at dei har ei aktiv rolle i eiga behandling. Pasientane skal bidra og medverke og samtidig få ei heilskapleg behandling av høg kvalitet, utan uønskt variasjon. Det skal gjelde uavhengig av kor mange diagnosar dei har, kompleksiteten i behandlinga og organisatoriske grenser. For å utvikle pasienten si helseteneste må samhandlinga på tvers av faglege og organisatoriske grenser fungere saumlaust. Det skal vere ei heilskapleg tilnærming til pasientforløpet, med einskapleg og god kommunikasjon. Planlegging, vurderingar og prioriteringar skal gjerast med tanke på heile forløpet og alle aktørane. Standardisering av utgreiing og behandling, spesielt i tilfelle der fleire aktørar er involverte, står sentralt i dette. Det kan òg bli aktuelt for éin aktør å ta hand om større delar av eit samla pasientforløp for å unngå ulemper i samband med overgangar mellom avdelingar, nivå og aktørar. Oppgåvedeling og grensegangar mellom faggrupper skal endrast på bakgrunn av ein prosessorientert og tverrfagleg tankegang. Ei god og effektiv tilnærming til det heilskaplege pasientforløpet krev innføring og bruk av ei solid digital plattform og bruk av nye teknologiske løysingar. Då kan vi yte tenestene nærmare pasienten ofte der folk bur og oppheld seg. Alle aktørane i helsetenestene må kunne dra nytte av dei same IKT-løysingane. Pasientane skal òg bidra meir aktivt enn før, og sjølvbetening, eigenrapportering, automatisering, virtuelle tenester og robotisering av arbeidsprosessar skal vere regelen heller enn unnataket. Sensorar, stordata og diagnostikk i sanntid vil, saman med nye medisinar og medisinske metodar, gi høgare kvalitet og lågare ressursbruk. Den viktigaste ressursen vi har, er medarbeidarane. Utan kompetansen, innsatsen og initiativa til kvar enkelt medarbeidar får vi ikkje gjennomført dei endringane som må til. Meir kunnskap om teknologi og innovasjon, og ein kombinasjon av auka spesialisering og tverrfagleg kompetanse, må på plass. Leiarane må leggje til rette for utvikling og samspel som sikrar rett kompetanse og eit velfungerande medarbeidarskap, der kvar enkelt opplever å vere ein del av heilskapen i Helse Vest. 5

142 BAKGRUNN Helse2020 blei etablert som ein overordna verksemdstrategi i 2007, og blei revidert i Helse2035 byggjer på Helse2020, men er ei ny og omfattande revidering som rettar seg etter føringane i Nasjonal helse- og sjukehusplan ( ). Helse2035 beskriv på eit overordna plan korleis vi skal utvikle spesialisthelsetenestene på Vestlandet fram mot Likevel er strategiarbeidet berre starten. Formålet har vore å sikre god forståing av utfordringar, moglegheiter og nødvendige prioriteringar i eigne og eksterne fagmiljø, mens sjølve jobben må gjerast kvar dag framover. Det er gjennom samspelet mellom medarbeidarar og leiarar, individuell handlekraft og tilliten den enkelte skaper, det blir mogleg å få til det ekstraordinære som ein del av det ordinære. Ein sentral del av arbeidet med å utarbeide ein ny verksemdstrategi har derfor vore forankringa i helseføretaka, hos aktørane helseføretaka samarbeider med, og ikkje minst hos representantar for dei vi utviklar tenestene for, nemleg pasientane. Helse2035 omfattar all verksemd og alle medarbeidarane i Helse Vest. Strategien er òg relevant for dei som har avtale med, eller som jobbar inn mot, spesialisthelsetenesta på Vestlandet. Oppbygginga av strategiplanen Helse2035 er ein temabasert plan. I tillegg til føringane som er gitt gjennom Nasjonal helse- og sjukehusplan ( ), er strategiske område som er i stor endring den kommande planperioden, løfta fram. Tema som er grunnleggjande for verksemda i Helse Vest, er ein naturleg og gjennomgåande del i dei utvalde strategiske områda. Sjølv om temaa er komplekse og omfattande, er det lagt til grunn at strategien skal vere kort og overordna. Han er meint for både fagfolk og det breie lag, og han skal bidra til å styrkje forståinga av verksemda. Dette er ein del av arbeidet med pasienten si helseteneste, og skal gi både medarbeidarar og pasientar ei felles plattform for vidare utvikling. Samanhengen med andre styrande dokument Ei rekkje lover, krav, reglar og andre nasjonale føringar bestemmer korleis spesialisthelsetenestene skal innrettast. Helse2035 er ein overordna verksemdstrategi som tek omsyn til dei sentrale føringane, men han gir òg ei eiga retning for korleis vi skal løyse samfunnsoppdraget og utvikle spesialisthelsetenestene her på Vestlandet. Mens Helse2035 gir den overordna retninga, går dei regionale funksjons- og fagplanane djupare inn på det enkelte fagområdet. I tillegg skal kvart enkelt føretak utarbeide eigne strategiar og planar som er lokalt tilpassa. Desse skal byggje på føringane i Helse2035 og rettleiaren for utviklingsplanar. Fokus og innretting Strategien har fokuset retta mot dei største moglegheitene og dei største utfordringane, og det å finne tilhøyrande tiltak og satsingar som gir størst mogleg gevinst i forhold til innsatsen. Ein del av innhaldet er gitt av Nasjonal helse- og sjukehusplan, som handlar om pasientar som deltek aktivt i avgjerder som gjeld eiga behandling og utvikling av helsetenesta medarbeidarar med rett kompetanse som er på rett stad til rett tid sjukehus der oppgåvedelinga er klar og dei tilsette arbeider saman i team kvalitet som styrande premiss i utviklinga av helsetenesta 6

143 Figur 1: Samanhengen med andre styringsverktøy LOVER OG REGLAR HELSE2035 VERKSEMDSTRATEGI HELSE VEST NASJONALE KRAV OG FØRINGAR OPPDRAGS- DOKUMENT NASJONAL BEMANNINGSMODELL NASJONAL RETTLEIAR FOR UTVIKLINGSPLANAR REGIONALE FUNKSJONS- OG FAGPLANAR FINANSIERING FØRETAKSSTRATEGI LOKALE FØRETAK UTVIKLINGSPLAN LANGTIDSBUDSJETT BYGG TEKNOLOGI OG UTSTYR KOMPETANSE OPPGÅVEDELING SAMHANDLING ORGANISERING OG LEIING PASIENTBEHANDLING FLEIRE PREMISSAR LIGG TIL GRUNN I STRATEGIEN. VI SKAL: jobbe for å utvikle pasienten si helseteneste dekkje alle dei fire hovudoppgåvene våre: pasientbehandling og diagnostikk, utdanning, forsking og opplæring utøve samfunnsansvaret vårt på ein rettvis måte fornye, forenkle, standardisere og forbetre auke pasienttryggleiken, forbetre kvaliteten og unngå variasjon gjere heilskaplege prioriteringar basert på faglege vurderingar og vedtekne kriterium styrkje tenestene innanfor rusbehandling og psykisk helsevern betre oppgåvedelinga og samhandlinga mellom yrkesgrupper, fagområde og organisasjonar sikre berekraftige fagmiljø, god struktur og formålstenleg arbeidsdeling utdanne, rekruttere og nytte helsepersonell med rett kompetanse framleis vere opptekne av helse, berekraftig miljø og tryggleik (HMS) vere aktive og framtidsretta når vi utviklar og bruker ny teknologi spele på lag og ha ein open og god kommunikasjon mellom medarbeidarar og leiarar, der ein legg vekt på samspel og gjensidig tillit byggje finansiell styrke, økonomisk berekraft og handlingsrom 7

144 UTVIKLINGSTREKK, UTFORDRINGAR OG MOGLEGHEITER Pasientar, innbyggjarar og demografi 25 prosent av befolkninga. Framskrivingane til SSB viser at dette vil vere tilfelle for 106 kommunar i Fram mot 2040 viser framskrivingane at den prosent vise veksten i aldersgruppa 70 år eller meir i Helse Vest sitt nedslagsfelt er nesten seks gonger så stor som aldersgruppa år. Det utgjer over fleire personar over 70 år. Samtidig som kvaliteten på, og omfanget av, helse tenestene har utvikla seg over tid, ser vi at levealderen til innbyggjarane har auka. Det er ei positiv utvikling som skal halde fram i åra som kjem. På same tid skaper det utfordingar for helsetenestene. Gjennom planperioden vil dei eldre utgjere ein stadig større del av befolkninga, og skape ein betydeleg pasientauke. Det heng saman med at eldre menneske i snitt har fleire sjukdommar enn yngre, og at behandlingsmogleg heitene aukar. Flyttemønsteret er prega av ein netto tilvekst i dei mest sentrale kommunane, mens det er ei netto utflytting frå dei minst sentrale kommunane. Det er i størst grad yngre innbyggjarar som flyttar, og det skaper eit skifte i etterspurnaden etter helsetenester 1. januar 2015 var det fem kommunar i Noreg der innbyggjarar som var 67 år eller meir utgjorde minst Figur 2: Endring og vekst i aldersamansetninga , Helse Vest 120 % Innb Innb % prosentvis vekst % % % % år år år år år år 80 år + 0% Figur 3: Kommunar der minst 25 prosent av innbyggjarane er 70 år eller meir går frå fem til 106 (kjelde: NHSP) Andel av befolkningen 67 år og eldre Landsgjennomsnitt 14 prosent 8 Andel av befolkningen 67 år og eldre Framskrive 2030, Alt. MMMM Landsgjennomsnitt 17 prosent 8 14 % 103 kommuner % 22 kommuner % 143 kommuner % 72 kommuner % 114 kommuner % 102 kommuner % 63 kommuner % 125 kommuner % 5 kommuner % 106 kommuner

145 og tilgangen på arbeidskraft. Innvandring og nye kulturar påverkar òg tenestene. Sjukdomsbilete Av levekårundersøkingar går det fram at dei fleste reknar si eiga helse som god. Likevel ser vi at etterspurnaden etter helsetenester aukar, og det vil han halde fram med. Det heng mellom anna saman med at pasientrettane og pasientrolla blir styrkte, den teknologiske og medisinskfaglege utviklinga gir nye moglegheiter og tilhøyrande forventingar, og det blir fleire eldre innbyggjarar. I planperioden vil vi sjå at sjukdomsbiletet endrar seg langt på veg i takt med demografien. Fleire eldre aukar behovet for behandling av visse typar sjukdommar. Hjarte- og karsjukdommar, demens og kreft rammar særleg den eldre delen av befolkninga, mens muskel- og skjelettlidingar oftast rammar folk i yrkesaktiv alder. I tillegg ser vi at lidingar knytte til rus, psykiske helse og livsstilssjukdommar, aukar. Det stiller nye krav til korleis behandlinga og oppfølginga frå spesialisthelsetenesta blir innretta. Sjølv om vi får ny kunnskap, nye medisinar og nye verktøy i helsetenestene, er det òg store utfordringar. Til dømes kan utbreiing av multiresistente bakteriar få alvorlege konsekvensar for store delar av dei medisinske tenestene slik vi kjenner dei i dag. Figur 4: Aktivitetsframskriving somatikk, basert på tal frå Norsk pasientregister (kjelde: NPR aktivitetsframskriving somatikk , for bruk i Nasjonal bemanningsmodell) Polikliniske konsultasjonar Dagopphald Døgnopphald Liggedagar 2015 Framskrive for 2030 Figur 5: Illustrasjon av utviklinga i sjukdomsbiletet Kreft Diabetes Kols Demens Rus Psykiske lidingar Overvekt Infeksjonar knytte til multiresistente mikrobar Hjarteinfarkt Infeksjonssjukdommar

146 Figur 6: Rekkevidde med 30 minutt flygetid for helikopter (kjelde: KoKom og Luftambulansetjenesten) AMK FØRDE (Førde) Redningshelikopter Ambulansehelikopter 113 AMK-sentral Rekkjevidde helikopter med base utanfor Vestlandet AMK BERGEN (Bergen) AMK HAUGESUND (Haugesund) 113 HOVEDREDNINGSSENTRALEN SØR-NORGE AMK STAVANGER (Stavanger) 113 Infrastruktur Vestlandet har til dels spreidd busetjing med store avstandar og infrastruktur med låg standard, men infrastrukturen er på veg til å bli betre og reisetida kortare. Framkomstmidla blir òg betre, og ambulansetenestene blir utvikla for å gjennomføre høgt spesialiserte oppgåver på staden. Utviklinga vil halde fram, og den nye fysiske og digitale infrastrukturen knyter Vestlandet og resten av Noreg tettare saman. Dette gjer det mogleg å utvikle spesialisthelsetenesta som beredskapsorganisasjon og skape nye samhandlingsløysingar mellom beredskapsaktørane over eit større geografiske område. Den nye infrastrukturen gjer det mogleg å satse på digitale helsetenester utanfor sjukehusa. Digitale verktøy gir tettare samhandling og gjer andre aktørar, også pasientane sjølve, i stand til å utføre fleire helseoppgåver. Det bidreg til å sikre innbyggjarane forsvar lege tenester der dei bur, auka kvalitet og betre opp levingar, samtidig som kostnadsveksten blir dempa. Med dei nye verktøya kan ein vidareutvikle sjukehusstrukturen med ei klarare funksjonsdeling, som vil gi det enkelte sjukehuset auka erfaring og kompetanse på gitte område. Desse fordelane skal heile spesialisthelsetenesta på Vestlandet dra nytte av gjennom eit godt definert og formålstenleg nettverkssamarbeid. 10

147 Teknologi og medisinsk utvikling Vi legg til grunn ei vid forståing av omgrepet teknologi. Det femnar nye medisinske metodar, teknikkar og medikament, nytt medisinsk utstyr og nye måtar å bruke utstyret på. Omgrepet dekkjer samtidig den meir tradisjonelle forståinga, som er knytt til utstyr og IKT. Dei forskjellige teknologiane blir stadig meir integrerte. Diagnostikk og behandling har òg blitt meir integrerte og grip tettare inn i kvarandre. I overskodeleg framtid vil pasientane få ei heilt anna oppleving når dei blir behandla. Ein kan sjå for seg at tenestene i seg sjølve, kven som utfører dei, og kvar dei blir ytte, vil endre seg. Sensorar plasserte rundt i heimen, på kroppen, eller i kroppen, vil gi helsetenesta presise og omfattande data til bruk i førebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging. Automatiske analysar av innkommande data vil gå i sanntid, og robotar vil kunne justere både medisinar, dosar og anbefalingar fortløpande. Nye behandlingsmetodar og utstyr kan gjere kirurgien både fjernstyrt og mindre inngripande, og saman med personleg tilpassa medisinar blir behandlinga betre og sjukeperioden kortare. Dette er løysingar som må på plass for å handtere det framtidige behovet for helsetenester. Teknologien gir oss nøkkelen til betre tenester og meir effektiv ressursbruk, men vil på same tid krevje tunge investeringar og auke den teknologirelaterte risikoen. Cyberangrep og andre truslar vil få større konsekvensar for verksemda, så tryggleiken må vere god før nye løysingar og ny teknologi blir tekne i bruk. Menneskelege og økonomiske ressursar Den store utvidinga i medisinske og tekniske moglegheiter, i kombinasjon med eit offentleg finansiert helsevesen, fleire lovfesta rettar og innbyggjarar med auka kunnskap og ønske om ulike behandlingsmetodar, skaper forventingar det ikkje er mogleg å imøtekomme. Vi må derfor bidra til å gi folk ei realistisk forståing av kva dei offentlege tenestene kan levere. Rammene for dei menneskelege og økonomiske ressursane vil avgrense tilbodet. Vi må derfor jobbe langs to aksar. På den eine sida må vi hindre sjukdomsutvikling og behandle fleire med dei ressursane vi har til disposisjon, utan at det går ut over verken medarbeidarar eller kvaliteten på tenestene. På den andre sida må klare prioriteringar leggjast til grunn, basert på ein open og fagleg godt forankra dialog. Om noko blir teke inn, må noko anna ut. Prioriteringsmeldinga er førande for dette arbeidet, samtidig som Beslutningsforum for nye metoder har ei sentral rolle. Helse Vest vil som ein stor aktør på forskings- og utviklingsområdet, samt ved innkjøp av varer og tenester, bidra til verdiskaping i regionen ved sida av eigenaktivitetane. Desse moglegheitene må utnyttast til ei kvar tid. UTFORDRINGAR OG MOGLEGHEITER Pasientane må bidra aktivt dersom dei kan. Arbeidsprosessar og behandlingsforløp skal bli betre og meir koordinerte. Nye teknologiske løysingar skal bli utvikla og teke i bruk. Oppgåvedelinga må endrast. Behandling skal prioriterast etter faglege vurderingar og vedtekne kriterium. Medisinar skal veljast på bakgrunn av ei heilskapleg vurdering og prioritering. Bruken av ambulante og virtuelle tenester skal aukast. 11

148 Spesialisering, samhandling og koordinering Spesialisering innanfor kvart fagfelt, og god ko ordinering mellom fagfelta, skal prege verksemda i helseføretaka. Vi skal utvikle spisskompetanse og spesialiserte system, som saman med generalistar og koordinatorar skal sikre saumlaus, effektiv og heilskapleg behandling. «Spesialisering» treng ikkje vere synonymt med «kompetanse på noko sjeldan». Vi skal òg vere spesialistar på det som gjeld folk flest. bli flytta, og tenestene vil komme nærmare der pasienten bur. Ambulante og virtuelle tilbod vil ta over for sjukesenger og polikliniske behandlingar. Organisatoriske strukturar og grenser skal ikkje stå i vegen for god pasientflyt og tverrfagleg samarbeid. Samhandlinga må bli tettare. Det gjeld òg for leverandørane, som skal sørgje for medisinar, tekno logi, tenester og verktøy som gjer dei nød vendige endringane moglege å gjennomføre. Forventingane skal vere klare, og vi skal spele kvarandre gode. Endringar i måten spesialisthelsetenesta jobbar på, vil òg påverke aktørane rundt oss. Ansvar og oppgåver vil Figur 7: Aktørar i pasienten si helseteneste M EI EH AM OS B PI UL T BEH E B YG G I N G ANDLING FØR REHABI LITER REH A I N ST B I L I T E R I N G SITUSJ ONAR E N ES F Ø LG I N G TO R I U M ORA OPP HEIMET PR LAB TER SJ EH SJUKEHUS S P ES I A O G AV T LT I ST A L E AR - R OG TER S E ES AN TEN E AL UK L EG A FA ST LE P EN ES ES I A L T E IST R - ING D I AG N O S E GE V AK S E AT SET V I L PR HE T AN KOMMUNEHELSETENESTA DRE O T E N F F E N T L EG E EST E R A P OT EK SPESIALISTHELSETENESTA ANDRE 12

149 PASIENTEN SI HELSETENESTE Pasienten si helseteneste handlar om at pasientane skal vere trygge på at dei får hjelp når dei treng det, dei skal bli informerte, og dei skal oppleve å ha påverknad på behandlinga og makt over eigne val. Vi i spesialisthelsetenesta må innrette oss og organisere arbeidet på ein måte som gjer oss rusta til å ta vare på pasientane, slik at dei kan bidra til og medverke som likeverdig part i si eiga behandling, samtidig som dei får behandling av høg kvalitet utan uønskt variasjon. Alle pasientar skal oppleve tryggleik og få ei heilskapleg behandling, uavhengig av kor mange diagnosar dei har, kompleksiteten i behandlinga og organisatoriske grenser. Kvalitet og pasienttryggleik Arbeidet med kvalitet handlar ikkje berre om å forbetre den faglege kvaliteten i behandlinga. Det handlar òg om pasienten si oppleving av kvalitet. Pasientane skal vere trygge på at dei får ei god behandling, utan uønskt variasjon, uavhengig av behandlingsstad. Dersom vi ikkje kan forklare variasjon med ulikskap i helsetilstand eller pasientpreferansar, blir det gjerne kalla uønskt variasjon. Kunnskap om variasjon i kapasitetsutnyttinga skal brukast aktivt som grunnlag for å gi meir likeverdig tilgang til helsetenester. Men temaet er breiare enn dette, og er mellom anna knytt til førebygging, HMS, arbeidsmiljø og trivsel. OVERORDNA MÅLSETJING Tenestene skal vere likeverdige og halde høg kvalitet, utan uønskt variasjon. Møtet mellom medarbeidarane og pasientane skal gi meirverdi, og ingen skal døy eller bli skadde som følgje av unngåelege feil og manglar. skal ikkje skje. Eit trygt arbeidsmiljø og gode rammer for utvikling er òg sentralt for å skape tillit til tenestene og verksemda. Pasientane sitt møte med helsetenestene skal gi ein opplevd verdi i form av betre funksjon, høgare livskvalitet, større grad av eigenmeistring eller mental og fysisk lindring. Spesialisthelsetenesta skal drive med sjukdomsførebyggjande arbeid for å skape ytterlegare verdi for pasientane og samfunnet. Pasienten si helseteneste skal vere styrande for organiseringa og plasseringa av oppgåver og for samarbeidet mellom aktørane i helsetenestene. Helse Vest skal bidra til å redusere utviklinga av antibiotikaresistens. Tiltaksområde: Førebyggjande tiltak og arbeid mot antibiotikaresistens Standardisering og prosessforbetring Kvalitetsleiing og bruk av indikatorar Kommunikasjon og prioritering Dei medisinske moglegheitene vil auke i tida som kjem, og skape forventingar om behandling. På same tid vil det bli fleire pasientar, og mange vil trenge meir hjelp. Veksten i helseføretaka sin økonomi vil likevel vere lågare enn tidlegare, noko som vil gi klare avgrensingar for kva slags tenester vi kan tilby. Det stiller høgare krav til prioriteringar og kommunikasjon både internt og ut mot pasientar og andre aktørar. Tryggleik skal vere ein integrert del av systemet og kulturen i Helse Vest og skal kjenneteikne alle arbeidsprosessar og møte med pasientane. Forbetringar skal skje kontinuerleg, og unngåelege skadar OVERORDNA MÅLSETJING Tydelege prioriteringar, involverande prosessar og god kommunikasjon skal gi eit rett bilete av kva pasientane kan forvente, sikre lik tilgang til tenester og bidra til ei berekraftig utvikling. 13

150 God kommunikasjon er ein føresetnad for pasienten si helseteneste. Helsepersonell skal ha kunnskap om, og vere bevisste på, korleis kommunikasjon kan nyttast til å betre innbyggjarane og pasientane si helse, og opplevingane dei har i møte med helsetenestene. Ny teknologi skal nyttast til å ha dialog med pasientane, samle pasientrelatert informasjon på éin stad og sikre at pasientane får medverke i behandlingsforløpet som likeverdig part. Medverknaden omfattar òg krava til pasientane sin eigeninnsats i behandlinga, og er meint for å fremje pasienten si oppleving av meistring og kvalitet. Riktige prioriteringar skal bidra til å dra mest mogleg nytte av dei ressursane helsevesenet disponerer. Vi skal handtere behovet for auka verdiskaping med tydelegare prioriteringar og nye måtar å løyse oppgåvene på. Prioriteringar skal gjerast med tanke på heile behandlingsforløpet og alle aktørane som bidreg i dette. Ein må ta omsyn til den enkelte pasienten utan at det får negative konsekvensar for den samla pasientpopulasjonen. Pasienten sin medverknad Pasienten har rett til å medverke i eiga behandling. Dette gir òg ei forventing om at pasienten bidreg aktivt med det ein kan inn i behandlinga. Behandlingstilbodet skal vere likeverdig for alle innbyggjarar som høyrer til Helse Vest. Tiltaksområde: Oppfølging av brukarerfaringar og klinisk kvalitet Tilrettelegging for pasientmedverknad Berekraftige prioriteringar Pasientar med fleire sjukdommar Den delen av befolkninga som vil auke mest fram mot 2035, er i dag dei største brukarane av helsetenester. Rundt 66 prosent av ressursane til somatiske spesialisthelsetenester går til 10 prosent av pasientane. Ein stor del av desse har fleire sjukdommar. I dag er organiseringa i for stor grad retta inn mot den enkelte sjukdommen, ikkje mot totalsituasjonen til pasienten. OVERORDNA MÅLSETJING Pasientar med fleire samtidige sjukdommar skal få eit heilskapleg og tverrfagleg tenestetilbod, og eit samanhengande behandlingsforløp som er organisert med utgangspunkt i den enkelte pasienten sitt behov. Leiarane har eit overordna ansvar for å sørgje for ei effektiv og rettferdig prioritering med gode rutinar og prosessar, og bruk av system som underbyggjer dette. Om noko blir prioritert opp, må noko anna bli prioritert ned. Det kan mellom anna gjelde inn føring av nye legemiddel. Prioriteringar, diskusjonar og prosessar rundt dette skal vere prega av openheit. Skal vi kunne gi eit godt behandlingstilbod til pasientar med fleire sjukdommar, må tenestene organiserast med utgangspunkt i pasienten. Det inneber høg grad av fleksibilitet og helsepersonell som har medisinskfagleg breidd og heilskapleg tilnærming til pasientane. Også bygg og annan infrastruktur må leggje til rette for samarbeid. Psykisk helsevern, somatisk behandling og rusbehandling skal integrerast tett med kvarandre. 14

151 Multisjuke skal bli møtte av tverrprofesjonelle team som skreddarsyr tilbodet. Fagpersonane skal ha fokus på kjerneoppgåvene sine, men skal samarbeide tett med andre, spesielt i diagnostiske, avklarande og planleggjande fasar. Koordinatorar skal sikre smidig kommunikasjon og oppfølging undervegs i heile behandlingsforløpet. Tverrprofesjonell diagnostikk, behandling og oppfølging må underbyggjast av nye finansieringsløysingar. Sjølv om fastlegane har ansvaret for den samla oppfølginga av multisjuke, må primær- og spesialisthelsetenesta leggje felles planar for langsiktig be handling og førebygging for den enkelte pasienten. Ulike tenestenivå skal ha ei samordna utvikling av IKT-løysingar og teknologi for å vareta pasientane uavhengig av kvar dei oppheld seg. Dette inkluderer legemiddelhandtering. Tiltaksområde: Pasientorientert teneste og struktur Tverrfaglege og heilskaplege pasientforløp Breiddekompetanse og koordinering OVERORDNA MÅLSETJING Pasientar skal få ei raskare, betre og meir koordinert behandling på tvers av faglege, organisatoriske og geografiske grenser. Helse Vest skal bruke standardiserte pasientforløp for alle pasientgrupper når det bidreg til at prosessen og resultatet blir betre. Det gjeld særskilt dei som har stor variasjon i alt frå resultat til tiltak, og der utgreiing og behandling er tidskritiske faktorar og avgjerande for liv og helse. Forløp som involverer samhandling både internt og med kommunen, har òg stort potensial for forbetring gjennom standardisering. Standardiseringa av pasientforløp skal ikkje redusere nødvendig fleksibilitet og tilpassing for den enkelte pasienten eller bruk av klinisk skjønn. Pasienten skal kunne delta i valet av behandling, og bli satt i stand til å meistre eige liv og sjukdom. Standardisering blir brukt for å sikre alle den same høge standarden og redusere uønskt variasjon. Standardiserte pasientforløp Mange pasientforløp er i dag delte opp og varierer etter institusjon, behandlar og pasient. Ein stor del av pasientbehandlingane kan likevel standardiserast og gjerast meir effektive på tvers av faglege og organisatoriske grenser. Både pasientar med enkeltståande behandlingsbehov, kronikar grupper og pasientar innanfor somatikk, psykisk helsevern og tverrfagleg spesialisert rus behandling kan ha stort utbytte av dette. Ved å bruke felles metodikk og framstilling legg vi betre til rette for å oppdatere og forbetre pasientforløpa, utvide bruken til heile føretaksgruppa, og samarbeide om utviklinga på tvers av profesjonar og einingar. Felles metodikk og framstilling skal òg gjere kommunikasjonen med pasientane, kommunane og andre aktørar enklare. Tiltaksområde: Metodikk og rammeverk for standardisering Implementering og bruk av standardiserte pasientforløp 15

152 EITT HELSEVESEN Pasientane har behov for at heile helsetenesta arbeider saman som éi eining, med tverrfagleg og heilskapleg handtering av heile behandlingsforløpet. Det vil auke kvaliteten og effektiviteten i behandlinga. Organisatoriske og faglege grensegangar skal ikkje stå i vegen for ei saumlaus teneste eller pasienten si oppleving av at tenestene heng saman. Eit einskapleg helsevesen Einskaplege helsetenester og tett samhandling er grunnleggjande føresetnader for å utvikle pasienten si helseteneste. Det betyr at vi må utvikle eit samanhengande nettverk mellom primær- og spesialisthelsetenesta, mellom somatikk, psykiatri og rusbehandling, og mellom avdelingar og verksemder i spesialisthelsetenesta. OVERORDNA MÅLSETJING Pasientar skal oppleve helsetenesta som ei einskapleg eining som handterer informasjon, tenester og behandlingsforløp på ein heilskapleg måte. at nødvendig kompetanse blir bygd opp på tvers av profesjonar og nivå, i godt samarbeid med utdanningsinstitusjonane. Tenestene vil vere nærmare der pasienten bur, og personell frå ulike fagdisiplinar og nivå vil samarbeide om å tilby dei. IKT-løysingane i spesialisthelsetenesta skal leggje til rette for samhandling nasjonalt, understøtte regionale og lokale arbeidsprosessar, og samhandle med løysingane i primærhelsetenesta. Informasjon blir gjort tilgjengeleg, delt og henta. Pasientane og dei på rørande vil dessutan få ei sentral og aktiv rolle i heile forløpet. Dei vil i mange tilfelle sjølve handtere informasjon knytt til eiga helse, med teknologi som samhandlar med IKT-systema til helsetenesta. Sjølv om pasientane må vere meir delaktige, skal tenestene ta høgd for sosial ulikskap og ulik digital kompetanse. Med heilskapleg og godt koordinert hjelp frå helsevesenet skal fleire kunne bu heime, trass i betydeleg funksjonstap. Virtuelle tenester skal vere regelen heller enn unntaket. Fastlegane vil få ei endå viktigare og meir sentral rolle, og avtalespesialistane er ein integrert del av den samla kapasiteten. Utgreiing og behandling av vanlege tilstandar, også akutte, skal vere eintydig beskrivne, og i stor grad skje utanfor sjukehuset. Organisatoriske og faglege grensegangar mellom einingar og nivå skal ikkje vere til hinder for å skape ei teneste prega av koordinert samspel. Det skal leggjast vekt på det som fremjar god helse og oppleving av meistring og velvære. Mobilisering av ressursane til pasienten og dei pårørande må til. Samspelet krev òg Tiltaksområde: Samhandling på tvers av organisatoriske og faglege grensegangar Formålstenleg ansvars- og oppgåvedeling 16

153 Strategisk samspel med dei private Private aktørar i helsesektoren er ein viktig del av og eit viktig supplement til dei offentlege helsetenestene. Dei står for ein stor del av spesialisthelsetenestene på Vestlandet, og i framtida må vi nytte potensialet knytt til desse betre. Helse Vest skal ha ei strategisk og bevisst haldning til korleis private aktørar kan skape synergieffektar, og bidra med kapasitet, kompetanse og innovasjon. OVERORDNA MÅLSETJING Helse Vest skal bruke private aktørar til å byggje opp om pasienten si helseteneste som ein samordna og strategisk del av verksemda. private skal derfor vere behovsstyrt og innovasjonsfremjande. Rammevilkåra skal vere likeverdige og føreseielege. Finansieringa og vilkåra bør samtidig balansere behovet dei private har for å kunne gjere forsvarlege investeringar, med behovet helseføretaket har for å gjere endringar og tilpasse tenestetilbodet. Dei involverte føretaka må òg ha ei aktiv rolle når ein skal inngå og følgje opp avtalane. Private skal kunne ta del i standardiserte pasient forløp og vere ein del av løysinga for å redusere ventetider. Heile behandlingsforløp, kliniske og administrative tenesteområde og institusjonar kan vere aktuelle for privat drift. Saman med private og andre aktørar kan helseføretaka byggje opp ei helseklyngje innanfor forsking og innovasjon på Vestlandet, og utvikle seg som nasjonal og internasjonal aktør. Helse Vest skal i større grad bruke dei private aktørane som eit bidrag til mangfald, tilgjengelegheit, innovasjon, effektivisering, konkurranse, samanlikning og læring. Dei skal bli ein meir samordna del av den offentlege helsetenesta og nyttast inn mot dei strategiske satsingsområda. Føresetnaden for å bruke private aktørar er at innbyggjarane som høyrer til Helse Vest skal få best mogleg tenester med dei ressursane ein har tilgjengeleg. Dei private må ha felles eigarskap til og plikter overfor samfunnsoppdraget og dei økonomiske rammene. Det inkluderer ansvaret for å sikre utdanning, opplæring, forsking og innovasjon. Avtalar og samarbeid med dei Det skal byggjast opp om pasienten si helseteneste, der mellom anna ansvarslinjer, kommunikasjonsløysingar og fagleg samarbeid blir viktigare. Dei private aktørane må derfor ta del i, og vere forplikta til, arbeidet med og løysingane knytte til standardisering, informasjonsutveksling og IKT. Tiltaksområde: Samordning med private aktørar innanfor helsesektoren Behovsstyrte og innovasjonsfremjande samarbeidsavtalar 17

154 UTVIKLING AV HELSETENESTENE Den medisinske og teknologiske utviklinga medfører at vi kan gjere meir, men også at vi kan yte tenester på andre måtar. Nye metodar og verktøy gjer oss mellom anna i stand til å automatisere og robotisere større delar av verksemda, yte virtuelle tenester og flytte oppgåver nærmare pasienten. Geografien og busetjingsmønsteret på Vestlandet krev at vi realiserer potensialet som ligg i dette, for å møte utfordringane knytte til auka behov og avgrensa ressursar i helse sektoren. Auka verdiskaping Behovet for spesialisthelsetenester er venta å auke med rundt 40 prosent i strategiperioden, men til gangen til ressursar vil ikkje ha den same veksten. Det kjem nye utfordringar, som krev nye løysing ar. Helse Vest må utvikle seg i tråd med dette. Det vil mellom anna krevje digital modenskap og ei god digital plattform. OVERORDNA MÅLSETJING Sikre ei positiv og berekraftig utvikling ved å dra nytte av dei teknologiske moglegheitene, effektivisere prosessar og drift, realisere potensialet i pasientane sin eigeninnsats og yte tenester på det nærmaste effektive nivået. Pasientane skal oppleve eit betre servicenivå gjennom auka tilgjengelegheit, sjølvbeteningsløysingar, automatisering. Om det er mogleg for pasienten, skal dei bidra meir i behandlinga og administrasjonen av helsetenestene. Det vil effektivisere ressursane for spesialisthelsetenesta samtidig som pasientane får sjansen til å meistre sin eigen situasjon. Pasientforløpa skal endrast monaleg gjennom teknologi støtta behandling og kommunikasjon. Det vil endre organiseringa av sjukehusdrifta, der tverr fagleg samarbeid er hovudregelen. Ein del av helse personellet som jobbar med pasientbehandling, blir ytterlegare spesialiserte og bruker trening og simulering for å gjere behandlinga og opplæringa meir effektiv. Samtidig vil den teknologiske utviklinga bidra til at mindre spesialisert helsepersonell kan løyse stadig fleire oppgåver. Medisinsk-teknisk utstyr som blir brukt i norske sjukehus, må kunne samhandle basert på internasjonale standardar og integrerast med opne og sikre IKT-plattformer. Tilgangen til data av høg kvalitet blir langt betre. Det vil auke kvaliteten og den operasjonelle effektiviteten i pasientbehandling og forsking og gi meir tilgjengeleg styringsinformasjon. Tiltaksområde: Utviklings- og endringskultur, og realisering av gevinstar Pasientmedverknad og eigeninnsats Automatisering og teknologidrivne løysingar Spesialisthelsetenester utanfor sjukehus Spesialisthelsetenestene og spesialist kompe tansen må gjerast tilgjengeleg fleire stader. Tenestene må leverast på andre måtar, fortrinnsvis utanfor sjukehusa. Det gjeld både førebygging, diagnostisering, behandling, habilitering og rehabilitering. Kompetansen og tenestene må i større grad vere tilgjengelege nærmare pasienten, og mykje må digitaliserast og automatiserast. OVERORDNA MÅLSETJING Spesialisthelsetenester skal utførast heime hos pasientane når det er formålstenleg og ressurssparande. Ein langt større del av helsetenestene skal finne stad i heimen til den enkelte pasienten. Helse Vest skal ta i bruk nye teknologiske løysingar og bruke digital i 18

155 sering, automatisering og virtuelle tenester der det er mogleg. Innleggingar og fysiske konsultasjonar skal ikkje finne stad dersom tenesta kan ytast virtuelt med like godt eller betre resultat. Kunnskap og kompetanse som byggjer opp om denne utviklinga skal sikrast, og prosessar og organisering må tilpassast. Kommunikasjonen og samarbeidet med pasientane, dei pårørande, primærhelsetenesta, høgskular, universitet, avtalespesialistar og andre private aktørar skal bli betre og bidra til meir effektive løysingar. Grensegangane og ansvarsdelinga må gjerast meir formålstenlege og tydelege. Alle involverte aktørar skal vere best mogleg koordinerte for å dekkje behova til pasientane. Ein naturleg del av at fleire tenester skal bli ytte utanfor sjukehusa, er overføring av oppgåver frå spesialisthelsetenesta til andre aktørar. Vi må sjå på pasienten og dei pårørande som ein ressurs og gjere dei i stand til å ta meir aktivt del i behandlinga. Tiltaksområde: Spesialistkompetanse og teknologi utanfor sjukehusa Samarbeid mellom pasienten, kommunen, fastlegen og spesialisten Kommunikasjon og informasjonsdeling Forsking, innovasjon og teknologi Forsking er ei av dei fire lovpålagde oppgåvene for helseføretaka og heng tett saman med innovasjon og tenesteutvikling. Riktig satsing på dette området er dessutan ein grunnleggjande føresetnad for å gjennomføre dei strategiske satsingane og realisere den nødvendige utviklinga. Strammare økonomiske rammer krev at vi prioriterer forskingsprosjekta som gir mest nytte, og at vi sikrar samanhengen mellom forsking og det å ta i bruk forsking og nye idear i praktisk pasientbehandling. Figur 8: Tenester i helsevesenet i framtida FYSISKE HELSETENESTER INNBYGGJAR VIRTUELLE HELSETENESTER SJUKEHUS PLATTFORM SPESIALIST- KOMPETANSE AMBULANSE HABILITERING OG REHABILITERING REHABILITERING AKUTTE TENESTER PRIVATE AVTALESPESIALISTER PRE- OG POSTOPERATIVT LABORATORIUM FØREBYGGING FASTLEGAR KRONIKAR- OPPFØLGNING LEGEVAKT FJERNDIAGNOSE 19

156 OVERORDNA MÅLSETJING Helse Vest skal bidra til at Noreg er blant dei leiande landa innanfor helseforsking, helseinnovasjon og anvend teknologi. Helse Vest har eit stort volum studentar, og mange sjukehus deltek i utdanninga. Helse Vest vil saman med universiteta og høgskulane auka kvaliteten i utdanning ane og også arbeide for å utvikla fleire arenaer for god praksis og læring. Forskingssatsinga i Helse Vest skal byggje på kompetansen og føresetnadane i heile regionen, og nytte universitets- og høgskulesektoren og andre relevante aktørar for å skape eit unikt, leiande og særprega miljø. Fleire store kliniske studiar, mellom anna knytt til persontilpassa medisin, skal bli etablert gjennom nasjonale forskingssamarbeid, på tvers av regionane. Dette skal gje fleire pasientar moglegheit til å delta i utprøvande behandlingar, og gjere forskingsmiljøet på Vestlandet meir konkurransedyktige internasjonalt. Forskinga skal bidra til å realisere satsingane og tiltaka i strategien, og understøtte tenesteinnovasjon. Organisasjonen må vere i forkant og leggje til rette for dette. Brukarar skal vere involverte i forskings- og innovasjonsprosjekt som rådgivarar, samarbeidspartnarar eller endringsagentar for å betre prosjektresultata og reflektere brukarane sine behov og synspunkt. Det krev gode system for å formidle og nyttiggjere seg brukarerfaringar og kvardags forbetringar. Teknologi skal hjelpe oss å heve tryggleiken og tenestekvaliteten, auke ressurseffektiviteten og bringe tenestene nærmare pasienten. Teknologi skal i tillegg bidra til å standardisere, automatisere og robotisere aktivitetar og frigjere ressursar og menneskeleg kapasitet til pasientretta aktivitet. Satsingar som «Éin innbyggjar éin journal» har bana veg for gjenbruk av verdifulle data som er unike i verdssamanheng. Nye store data skal hentast inn gjennom omfattande bruk av sensorteknologi, pasientrapportering og felles IKT løysingar og infrastruktur og bli nytta til pasient-, forskings- og styringsformål. Prosjekta med å modernisere IKT-infrastrukturen og innføre eit felles journal- og pasientadministrativt system i to av dei regionale helseføretaka vil setje rammer for utviklinga av nasjonale IKT-strukturar. Helse Vest skal evne å identifisere og ta i bruk god kjende metodar, medisinar, verktøy og løysingar raskt og skape innovasjon ut frå eigne og andre sine er faringar og idear. Tiltaksområde: Koordinert forskingsinnsats Innovasjon og anvend teknologi Figur 9: Innovasjonsbølgjene INNOVASJONSBØLGJER NYE PROSESSAR, NY OPPGÅVE- DELING OG NY ORGANISERING NY PROGRAMVARE NYTT TEKNISK UTSTYR MEDISINSK OG FAGLEG UTVIKLING Reduksjon i tid Reduksjon i tid TID 20

157 MEDARBEIDAREN, LEIING OG ORGANISASJON Medarbeidarane er den viktigaste ressursen i Helse Vest. Skal vi nå dei måla vi set oss, må vi ha ei leiing og ein organisasjon som legg til rette for at medarbeidarane får utvikle og bruke kompetansen og kapasiteten sin best mogleg. Det er gjennom samspelet mellom med arbeid arar og leiarar, individuell handlekraft og tilliten den enkelte skaper, det blir mogleg å få til det ekstra ordinære som ein del av det ordinære. Vi skal ha eit godt arbeidsmiljø, der systematisk HMS-arbeid skal gi trygge rammer både for medarbeidarane og pasientane. Medarbeidarane våre Spesialisthelsetenesta må kunne handtere nye oppgåver og utfordringar. Mange oppgåver skal løysast på tvers av tradisjonelle faglege og organisatoriske grenser, både i team og nettverk. Samtidig blir det meir spesialisering. Det vil seie at den enkelte medarbeidaren må ha evne og vilje til endring og samspel. Sjukehusa har ei nøkkelrolle i utdanninga av helsepersonell og spesialistar. Vi ser store moglegheiter for ytterlegare samvirke og gjensidig nytte mellom spesialist helsetenesta og utdanningssektoren. Spesialisthelsetenesta på Vestlandet vil møte store utfordringar og krav om endringar i strategiperioden. Medarbeidarane våre skal møte dette med nye verktøy, nye metodar og prosessar, ny organisering og endra oppgåvedeling. I Helse Vest skal det råde ein kultur som legg til rette for, og bidreg til, endring og kontinuerleg utvikling og forbetring, i godt samspel med medarbeid arane sine representantar som viktige endringsagentar. Den nasjonale bemanningsmodellen viser at det vil vere stort behov for å rekruttere medarbeidarar i strategiperioden. Vi skal rekruttere dei rette med arbeidarane og dra nytte av ulik kompetanse og bakgrunn. KOMPETANSEKRAV FOR MEDARBEIDARANE KOMMUNIKASJON RELASJON ENDRING DIGITALISERING Bruk av nye digitale løysingar vil vere sentralt i den framtidige pasientbehandlinga. Medarbeidarane i Helse Vest skal derfor ha ein grunnleggjande digital kompetanse. Samtidig skal fleire skal ha høg digital kompetanse og bidra til innovasjon, tenesteutvikling og opplæring av kollegaer, pasientar og pårørande. OVERORDNA MÅLSETJING Medarbeidarane i Helse Vest skal ha eit godt arbeidsmiljø. Dei skal vere stolte av yrket sitt og ha kompetanse og evne til å handtere framtidig spesialisering og nye oppgåver. Tiltaksområde: Spesialisering, digitalisering og pasientkontakt Aktivitets- og behovsstyrt bemanning Samarbeid med utdanningssektoren Medarbeidarane i Helse Vest skal ha høg relasjonskompetanse og bidra til godt samspel med kvarandre, pasient ane og dei pårørande. God kommunikasjon er avgjerande for godt samarbeid og tryggleik, og for å gi pasientane best mogleg behandling. Kunnskap om rettleiing og undervisning vil få meir å seie når ein skal utvikle kompetansen til medarbeidarane. Kompetanseutvikling og forsking rundt nye kompetanseområde skal skje i tett samarbeid med utdanningssektoren. Leiarskap Skal vi kunne levere gode nok helsetenester i tilstrekkeleg omfang i tida framover, må utfordringar gjerast om til moglegheiter, og moglegheitene må realiserast. Då er god og tydeleg leiing ein nøkkelfaktor. Mange av dei store utfordringane må løysast tverrfagleg i nettverk og team. Det stiller store krav til leiarane i Helse Vest. 21

158 OVERORDNA MÅLSETJING Helse Vest skal rekruttere og utvikle leiarar som kan handtere utfordringane som kjem, og som legg grunnlaget for eit velfungerande arbeidsmiljø der kvar enkelt opplever å vere ein viktig del av heilskapen i Helse Vest. Leiarane skal ha ei heilskapleg forståing av korleis profesjonane speler saman, og dei må koordinere og skape arenaer for samhandling i og utanfor Helse Vest. Pasienten si helseteneste krev at vi jobbar tettare saman, og leiarane må evne å skape samhald og byggje gode team. KOMPETANSEKRAV FOR LEIARANE ANSVARLEG OG HEILSKAPELEG Prioritering Kvalitet Samarbeid Team og nettverk ENDRINGSVILLIG OG HANDLEKRAFTIG Digitalisere Involvere Gjennomføre KOMMUNISERANDE OG INSPIRERANDE Forbetre Motivere Kommunisere Medarbeidarane skal i strategiperioden bidra i gjennomføringa av store endringar. Leiarane må derfor kunne involvere medarbeidarane og motivere for kontinuerleg forbetring og resultatoppnåing. Ein av dei viktigaste utviklingsfaktorane er innføring og bruk av nye tekno logiske og digitale løysingar. Leiarane må meistre utvikling og endring der teknologi er eit gjennomgåande element. God kommunikasjon ligg til grunn for god leiing. Leiarane har ansvar for heilskapen i verksemda, og må handtere utfordrande situasjonar gjennom dialog og relasjonsbygging. Leiarane må også kunne prioritere, og kommunisere prioriteringane på ein tydeleg og formålstenleg måte. Sjølvinnsikt er òg ein viktig eigenskap, som saman med eit reelt ønske om å utvikle seg som leiar skal bidra til eit velfungerande arbeidsmiljø der kvar enkelt opplever å vere ein viktig del av heilskapen i Helse Vest. Struktur og organisering Behovet for endring gjeld òg for organiseringa og strukturen vi har. Framtidas helsetenester skal ytast på ein annan måte enn i dag. Då må organisasjonen og strukturen òg leggje til rette for det. Ansvar og oppgåver skal flyttast, tenester skal integrerast, og både medarbeidarar, sjukehus og helseføretak skal jobbe i team. OVERORDNA MÅLSETJING Helse Vest skal utvikle ein effektiv organisasjon og struktur med tydeleg oppgåvedeling, høg spesialisering og best mogleg utnytting av store investeringar og tungt utstyr. Forventningane til mellom anna leiarar som står nært pasientbehandlinga vil kunne auke som følgje av den skisserte utviklinga. Ivaretaking og oppfølging av og støtte til leiarane er derfor ein nødvendig del av eit heilskapleg leiarskap. Tiltaksområde: Teknologi og endrings- og utviklingsleiing Rekruttering og utvikling av leiarar og medarbeidarar Samspel og nettverksutvikling Enkelte spesialiserte sjukehusfunksjonar skal samlast av omsyn til kvaliteten, mens andre funksjonar som innbyggjarane treng ofte, mykje og nært skal vere desentraliserte, for å gi spesialisthelsetenester som er framtidsretta, trygge og med god kvalitet. Helse Vest vil aktivt bidra til arbeidet med å etablere nasjonale og fleirregionale tenester på Vestlandet, og ynskjer å legge til rette for at Helse Vest kan ta på seg denne typen oppgåver. Regionsjukehuset vil ha det største tilbodet av regionfunksjonar og nasjonale behandlingstenester. Dette er ikkje til hinder for at store akuttsjukehus og 22

159 universitetssjukehus kan ha region funksjonar. Det viktigaste er at sjukehusa har ei formålstenleg spesialise ring og oppgåvedeling, og at dei jobbar i eit forpliktande nettverk, som eit team. Det skal gi pasientane eit likeverdig tilbod av høg kvalitet på heile Vestlandet. Helse Vest skal også utnytte potensialet som ligg i det å ha to universitetssjukehus i regionen. Nye, individtilpassa legemiddel, innovative IKT- løysingar for ei samla helseteneste og omfattande innkjøp som både legg til rette for standardisering og reduserer kostnadene, er blant dei viktigaste faktor ane for helsetenestene i framtida. Utvikling av infra struktur og digitale løysingar er ein føresetnad for å nå dei strategiske måla. Støttetenestene er ein av pilarane i helseføretaka. Dei yter elementære tenester til kjerneverksemda, og er ein drivar i utviklinga for å optimalisere pasient behandlinga. Regionale og nasjonale føretak som leverer støtte tenester, speler derfor ei nøkkelrolle i gjennomføringa av strategien. Ny teknologi og nye arbeidsmåtar vil dessutan gi nye moglegheiter for merkantile og kliniske støtte funksjonar, både når det gjeld tenesteinnovasjon, auka verdiskaping og høgare kvalitet. Kommunane og fastlegane vil få ei endå større og viktigare rolle i den samla helsetenesta. Mange pasientar får dessutan tenester frå spesialisthelse tenesta og primærhelsetenesta på same tid gjerne i eigen bustad. Organisasjonen og strukturen må derfor ta utgangspunkt i pasientane sine behov, og nød vendige endringar må gjerast for å skape ei betre og meir samanhengande teneste. Private aktørar og universitets- og høgskulesektoren har to andre viktige roller og er strategiske partnarar i arbeidet med å oppnå ei effektiv og berekraftig utvikling. Tiltaksområde: Sjukehus i team og forpliktande nettverk Strategisk bruk av støttetenester og støtteselskapa Figur 10: Sjukehus i nettverk og team REGIONSJUKEHUS AKUTTSJUKEHUS ELEKTIVT SJUKEHUS STORT AKUTTSJUKEHUS STØTTESELSKAP FELLESTENESTER 23

160 OVERSIKT OVER TILTAKSOMRÅDA Tema Kvalitet og pasienttryggleik Kommunikasjon og prioritering Pasientar med fleire sjukdommar Tiltaksområde Førebyggjande tiltak og arbeid mot antibiotikaresistens Standardisering og prosessforbetring Kvalitetsleiing og bruk av indikatorar Oppfølging av brukarerfaringar og klinisk kvalitet Tilrettelegging for pasientmedverknad Berekraftige prioriteringar Pasientorientert teneste og struktur Tverrfaglege og heilskaplege pasientforløp Breiddekompetanse og koordinering Standardiserte pasientforløp Metodikk og rammeverk for standardisering Implementering og bruk av standardiserte pasientforløp Eit einskapleg helsevesen Samhandling på tvers av organisatoriske og faglege grensegangar Formålstenleg ansvars- og oppgåvedeling Strategisk samspel med dei private Samordning med private aktørar i helsesektoren Behovsstyrte og innovasjonsfremjande samarbeidsavtalar Auka verdiskaping Spesialisthelsetenester utanfor sjukehus Utviklings- og endringskultur, og realisering av gevinstar Pasientmedverknad og eigeninnsats Automatisering og teknologidrivne løysingar Spesialistkompetanse og teknologi utanfor sjukehusa Samarbeid mellom pasienten, kommunen, fastlegen og spesialisten Kommunikasjon og informasjonsdeling Forsking, innovasjon og teknologi Koordinert forskingsinnsats Innovasjon og anvend teknologi Våre medarbeidarar Leiarskap Aktivitets- og behovsstyrt bemanning Spesialisering, digitalisering og pasientkontakt Samarbeid med utdanningssektoren Teknologi og endrings- og utviklingsleiing Rekruttering og utvikling av leiarar og medarbeidarar Samspel og nettverksutvikling Struktur og organisering Sjukehus i team og forpliktande nettverk Strategisk bruk av støttetenester og støtteselskapa 24

161 PREMISS FOR GJENNOMFØRING Miljø og klima Ivaretaking av miljøet skal vere ein integrert del av Helse Vest si verksemd. Helseføretaka skal ha så liten negativ miljøpåverknad som mogleg. Ansvaret for miljøet strekkjer seg òg til leverandørar og andre samarbeidspartnarar. Vi må derfor ha god nok miljøfagleg kompetanse, vi må stille miljørelaterte krav både til oss sjølve og andre, og vi må vere ein pådrivar for å ta samfunns- og miljøansvar. Prosjekt- og porteføljestyring Tiltaka i strategien kan gjennomførast som rein linjeaktivitet eller som eigne utviklings- og endringsprosjekt. Prosjekta skal følgjast opp gjennom heilskapleg porteføljestyring, der samsvar mellom dei strategiske måla og gjennomføring av tiltaka skal sikrast. Ressursstyring og rett prioritering er ein sentral del av porteføljestyringa. Gjennomgang og revidering av dei regionale fag- og funksjonsplanane skal sørgje for at dei er i tråd med Helse2035. Felles metodikk for prosjekt- og porteføljestyring skal brukast og utviklast vidare i samsvar med nye mål og behov. Realisering av nytte og verdi er viktig. Nye og eksisterande indikatorar vil derfor bli brukte i oppfølginga av strategien og dei enkelte tiltaka. Indikatorane og målstyringa må byggje opp om ei berekraftig økonomisk utvikling og sikre framtidig handlingsrom for nye investeringar. Fleire av tiltaka i strategien kan representere ein auka risiko. Det gjeld mellom anna nye teknologiske løysingar og auka informasjonsdeling og avhengigheit mellom aktørane. Risikokartlegging og risikostyring vil derfor bli endå viktigare enn tidlegare. Internt og eksternt samarbeid Heile organisasjonen og alle som jobbar i føretaksgruppa Helse Vest har ansvar for å bidra til, støtte opp om og gjennomføre strategien, og vere aktive bidragsytarar for å realisere måla vi set oss. Det krev brei forankring, god koordinering, velfungerande medarbeidarskap og tydeleg leiarskap. Brukarorganisasjonar, tillitsvalde og vernetenesta er sentrale bidragsytarar når tenestene og organisasjonen skal utviklast. Dei representerer eit potensial og ein ressurs som skal nyttast på beste måte når strategien skal realiserast. Helse Vest er berre ein del av ein heilskap og berre ein del av pasienten si helseteneste. For å realisere ambisjonane og oppnå målsetjingane i Helse2035 må vi samarbeide tett med andre involverte aktørar og utvikle oss saman til beste for innbyggjarane. 25

162 Helse 2035 Vi skal fremme helse, meistring og livskvalitet. Helse Vest Postboks 303 Forus 4066 Stavanger Telefon:

163 SKRIV OG MELDINGAR 1. Årsplan for styret i Helse Fonna Plan for internrevisjon , brev. 3. Plan for internrevisjon Styringsmål 2018 Helse og omsorgsdepartementet. 5. Protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF Styresak Helse Vest RHF Vurdering av likviditet og finansieringsevne i langtidsbudsjett ved endring i renter, resultatutvikling og innstrammingar i nasjonaløkonomien 7 Sertifikat NS-EN ISO 14001:2015

164 ÅRSPLAN 2018 FOR STYRET I HELSE FONNA HF Dato Stad Andre saker/tema Faste saker 1. kvartal Haugesund sjukehus Årleg melding Helse Fonna HF 2017 Risikorapportering 3. tertial/årsslutt Stavanger Evt. styremøte ved behov Stavanger Styreseminar RHF-styret og HF- styra 2. kvartal Haugesund sjukehus Styremøte Styringsdokument for Helse Fonna HF 2018 Styrets årsmelding og årsrekneskap Forhandlingsfullmakt til lønsoppgjeret. Informasjon om utkast til utviklingsplan. Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Eventuelt Skriv og meldingar Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Middag om kvelden Fellesmøte med Helse Vest om ettermiddagen Odda Tilsetteskader og HMShendingar årsrapport Avvikshandtering årsrapport Årsmeldingar 2017 frå pasient og brukaromboda i Hordaland og Rogaland Langtidsbudsjett med investeringsbudsjett Risikorapportering 1.tertial Odda Styreseminar Haugesund Fellesmøte med brukarutvalet og ungdomsrådet. Rapportering styringsdokument 1.halvår Utviklingsplan Gjennomgang av styrande dokument: Etiske retningsliner for føretaksgruppa i Helse Vest Instruks for Styret Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt

165 Haugesund sjukehus i Helse Fonna HF Instruks for administrerande direktør Vedtekter 3. kvartal 2018 Risikorapportering 2. tertial Møteplan 2019 for styret i Helse Fonna HF Forskingsaktivitet Helse Fonna Årsrapport NPE saker 4. kvartal Stavanger Styreseminar RHF-styret, HF-styra, AD i HF-a og RBU deltek Stord Styremøte og styreseminar Styremøte kl Lunsj kl Styreseminar kl Evt. middag kl Haugesund sjukehus Haugesund sjukehus Sjukefråvær Valstyre Helse Fonna Budsjett 2019 Investeringsbudsjett 2019 Årsplan for styret i Helse Fonna HF 2019 Leiingas gjennomgang av internkontroll Styrets eigenevaluering og evaluering av administrerande direktør Evaluering av løn og vilkår til administrerande direktør Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2018 Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjenning av protokoll Ad. si orientering Rapport frå verksemda Skriv og meldingar Eventuelt

166 «MOTTAKERNAVN» «ADRESSE» «POSTNR» «POSTSTED» «UTLANDSADRESSE» «KONTAKT» Dykkar ref: «REF» Vår ref: 2018/34-712/2018 Sakshandsamar: Bård Humberset Dato: Orientering om ny plan for internrevisjon Internrevisjonen i Helse Vest inviterte i brev dagsett helseføretaka til å kome med innspel til ny regional plan for internrevisjon for perioden Vi fekk mange og gode tilbakemeldingar. Dei blei alle tatt med i den samanfattande vurderinga til revisjonsutvalet og nå sist med planvedtak i styret i Helse Vest Det synest å ha vore ei god involvering av styra i helseføretaka, slik vi antyda i brevet. Det plandokument som ligg vedlagt til orientering, fangar opp dei mange innspela som kom i løpet av hausten, men det er klart at ikkje alt kunne bli prioritert. Vi takkar for innspela til revisjonsplanen og ser fram til eit godt samarbeid i gjennomføringa av den. Vennleg helsing Internrevisjon Bård Humberset leiar internrevisjon./. Vedlegg: Revisjonsplan for Helse Vest Postadresse: Helse Vest RHF Postboks 303 Forus 4066 Stavanger Elektronisk adresse: post@helse-vest.no Besøksadresse: Nådlandskroken Forus Generell informasjon: Sentralbord: Org.nr:

167 Internrevisjonen PLAN FOR INTERNREVISJON

168 Vedteke i styremøte: Publikasjonens tittel: Plan for internrevisjon Last ned rapporten her: Illustrasjonar: Colourbox 2

169 FORORD Helse Vest RHF har det overordna ansvaret for spesialisthelsetenesta i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Helseføretaka har om lag medarbeidarar, omfattar 50 sjukehus og institusjonar og yter tenester til 1,1 million innbyggjarar. Den fremste oppgåva til internrevisjonen er å stadfeste at styringa av verksemda i Helse Vest gir tryggleik nok for styret til å feste lit til at måla vert nådd. Det er nødvendig å velje ut avgrensa felt som lar seg undersøkje i form av revisjonsprosjekt. Det er mykje som er viktig, og endå meir som kan analyserast. Kunsten er å velje dei rette prosjekta. Etter gjeldande instruks skal arbeidet til internrevisjonen nedfellast i ein årleg rullert plan som skal behandlast av revisjonsutvalet og godkjennast av styret. Denne planen femner 2018 og Denne planen blei godkjend av styret i Helse Vest RHF 8. februar

170 4

171 OPPSUMMERING Det har i dette planarbeidet blitt lagt til grunn ein inkluderande prosess med innspel og erfaring frå både munnlege og skriftlege kjelder, innanfor og utanfor føretaksgruppa. Revisjonsutvalet i Helse Vest har drøfta revisjonsplanlegginga på fleire møte, og legg dette dokumentet til grunn for innstillinga si til styret i Helse Vest. Det er i plan for tre prosjekt som er undervegs, og vert avslutta våren 2018, og eit fjerde som tar til tidleg i Kontraktstrategi og avtaleinngåing på IKT-området (i gang) Helseføretaka sine samarbeidsprosjekt i utviklingsland (i gang) Tryggleiken i matforsyninga (i gang) Avansert oppgåveplanlegging (starter tidleg) Av resterande prosjekt i planen er eit føreslått teke ut (innkjøp og avtalelojalitet), og to rullert vidare i ny planperiode: IKT-tryggleik: Styret uttrykte ved planbehandlinga i 2017 at prosjektet burde ta for seg heilskapen i den delen av risikostyringa som gjeld IKT-tryggleik. Internkontroll og risikostyring: Her har det kome ny forskrift om «ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten» som vil danne grunnlag for revisjonar på utvalde område. Dette betyr at der både er fleire prosjekt vi tar med oss inn i 2018, òg at der vil vere rom for tre-fire ytterlegare prosjekt når vi ser heile to-årsperioden under eitt. Nye prosjekt i plan for : Uønskt variasjon i pasientforløp, psykisk helsevern: Erfaringar frå annan region viser ein uforklarlig variasjon i vurderingspraksisen, med påfølgande uønskt variasjon i pasientforløp. Prosjektet vil sjå på konsekvensar i Helse Vest gitt liknande variasjonar. Bruk av tvang i psykisk helsevern: 4-5 år etter førre regionale revisjon, 1-2 år med nytt nasjonalt regelverk og stor nasjonal mediemerksemd kva er eigentleg skjedd i Helse Vest? Administrasjon av pasientar på venteliste: Rutinane for prioritering og oppfølging av pasientane før og etter at helsehjelp er starta. Følgjer vi retningslinjene og er det lik praksis i helseføretaka? Bruk av avtalespesialistar: Kor godt vert nye retningsliner følgt opp av RHF-et, og kva utvikling viser samarbeidet mellom helseføretaka og spesialistane? Praksis har variert litt dei siste åra, men det vert i denne planen lagt opp til at internrevisjonen avklarar rekkefølga på prosjekta med revisjonsutvalet. Resten av dette plandokumentet orienterer kort om planprosessen, innkomne innspel og neste steg. 5

172 6

173 INNHALD 1. Premissar for ny plan 8 2. Tema: Helsetenester Prosjekt i gjeldande plan Nye prosjekt i planen Tema: Økonomi Prosjekt i gjeldande plan Nye prosjekt i planen Tema: Personal og organisasjon (HR) Prosjekt i gjeldande plan Nye prosjekt i planen Tema: Teknologi Prosjekt i gjeldande plan Nye prosjekt i planen Tema: Andre område Prosjekt i gjeldande plan Nye prosjekt i planen Etter planvedtaket 16 7

174 1. PREMISSAR FOR NY PLAN Føringane for utarbeiding av dette plandokumentet finn vi i Helse Vest sin instruks for internrevisjon og i internasjonale standardar for internrevisjon. I planprosessen vert ei rekke kjelder undersøkt for å søke fram til eit godt grunnlag å gjere valet ut i frå. Tabellen under viser kva formelle krav som er stilt. Tabell 1 - Krav til revisjonsplanlegging i internrevisjonsinstruksen og eksterne standardar Instruks for internrevisjon i Helse Vest: «5.1 Arbeidet til internrevisjonen skal nedfellast i ein årleg rullert plan som skal behandlast av revisjonsutvalet og godkjennast av styret. 5.2 Revisjonsplanen skal være basert på risikovurderingar av overordna, vesentlege forhold. 5.3 Internrevisjonen skal i arbeidet med revisjonsplanen søke å involvere styra og administrerande direktørar i RHF et og helseføretaka, for eit best mogleg plangrunnlag. 5.4 Vesentlege oppgåver for internrevisjonen utanom vedteken revisjonsplan kan godkjennast av revisjonsutvalet. Internrevisjonen kan òg på sjølvstendig grunnlag ta opp saker innan sitt ansvars- og arbeidsområde.» Internrevisjonsstandard (IIA/NIRF) Nr «2010 Planlegging»: «Leder av internrevisjonen må utarbeide en risikobasert plan for å fastsette prioriteringene til internrevisjonen, i samsvar med organisasjonens målsetninger.» Tolkning «For å utarbeide den risikobaserte planen må leder av internrevisjonen konsultere toppledelsen og styret for å få en forståelse av organisasjonens strategier, de viktigste forretningsmessige målene, relaterte risikoer og risikostyringsprosesser. Leder av internrevisjonen må gjennomgå og justere planen, i den grad det er nødvendig, for å ta hensyn til endringer i organisasjonens forretningsvirksomhet, risikoer, drift, programmer, systemer og kontroller.» I instruksane for både internrevisjonen og revisjonsutvalet er hovudoppgåvene peikt ut til å sjå nærare på om føretaksgruppa oppfyller krav til målretta og kostnadseffektiv bruk av ressursar; påliteleg styringsinformasjon; etterleving av regelverk, eigarkrav og eigne vedtekne krav (mellom anna etikk); samt oppfølging og læring av feil og avvik rapportert frå interne og eksterne tilsyns- og kontrollinstansar. Tidlegare rapportar frå internrevisjonen ligg offentleg tilgjengelege på nettstaden til Helse Vest. Dei utgjer eit bakgrunnsbilete òg for val av framtidige prosjekt. Dei kanskje fremste målområda for Helse Vest kjem fram av strategiplanen Helse Andre sentrale dokument er oppdragsdokumenta frå departementet, og eigne styringsdokument til helseføretaka. Likeins kan andre regionale og nasjonale planar og strategiar påverke valet av prosjekt. Føretaka kan ha sine eigne føretaksinterne strategiar og handlingsplanar. Ein ser i planarbeidet òg til andre instansar som driv med liknande oppgåver. Føremålet er dels å unngå å gå i same fotefar og belaste organisasjonen unødig, men òg å få idear til Plan for internrevisjon

175 eigne analysar. Eksempelvis vil det gjelde kva statlege tilsynsorgan (særs Helsetilsynet) og Riksrevisjonen har gjort. Med sistnemnte har internrevisjonen jamleg dialog og informasjonsutveksling. Det vert òg sett på kva internrevisjonane i dei andre RHF-a har prioritert, samt internrevisjonane (eller tilsvarande) i helseføretaka i Helse Vest. Til sist er det som før lagt stor vekt på å fange opp signal frå møter med og skriftlege innspel frå mellom anna leiinga i helseføretaka og i RHF-et. Ved denne rulleringa vart det særskilt oppmoda til at føretaksstyra vart gitt høve til å kome med innspel. Det er gjort i fire føretak. Internrevisor har vidare møtt regionalt brukarutval og konserntillitsvalde i samband med revisjonsplanlegginga. Revisjonsutvalet har gitt innspel på fleire av sine møte i løpet av perioden, og har òg ei formell rolle i å innstille til styret om innhaldet i denne revisjonsplanen. Internrevisjonen i Helse Vest har i fleire år brukt den følgjande modellen i sin revisjonsplanlegging og dialog med andre, og stikkorda i venstre del vert brukt som overskrifter i resten av dette plandokumentet. Figur 1 Pedagogisk modell for søk etter kandidatprosjekt til revisjonsplanen. Effektivitet Regeletterleving Etikk og omdømme Overordna styring Er vi effektive, veit vi kva effektivitet er? Frå lover på toppen til detaljerte rutinar: Korleis etterlever vi krava, kjenner vi dei og er dei ein del av oss? Korleis påverkar etiske normer og samfunnet vår praksis, og korleis opplever samfunnet våre handlingar? Organisering, eigarskap, rapportering, omsetting av styringssignal mellom nivåa og mellom faggrupper: Helsetenester Vi skal fremme helse og livskvalitet. Gjer vi det? På kva område møter vi dei største faglege utfordringar? Effektiv pasientflyt, med riktig behandling i tide? Kvalitet? Er vi gode kjøparar av tenester, og sikrar vi saumlause tenester for pasientane i så måte? Fungerer den heilskaplege styringsmodellen i regionen, og opplegget for internkontroll? Økonomi HR Teknologi Korleis står det til med evna til å finansiere nye og eksisterande tiltak, og evna til å økonomisere med tilgjengelige midlar? Korleis står det til med tilsette sin kompetanse, kapasitet, arbeidsmiljø? Har vi dyktige og motiverande leiarar? Kva kjenneteiknar samhandlinga mellom arbeidsgjevar og arbeidstakar? IKT, MTU Til rett tid, stad og innhald? Driv vi prosjekta godt, haustar vi som vi sår? Integrerer vi teknologi i eksisterande verksemd utan å endre den? Kva med oppdragsdokument, styringsdokument, og Helse 2020? Er måla våre kjende og forståelege, er dei realistiske? Kvar kjem endringane, og korleis evner vi å møte dei? Kva viser historia om dette? Andre støttetenester Eigedom og inventar: Har vi ein infrastruktur som er tilpassa krava? Har vi eit forsømd vedlikehald av bygga? Har det i så fall konsekvensar for tilsette og pasientar? Er vi ein lærande organisasjon? 9 Plan for internrevisjon

176 2. TEMA: HELSETENESTER Denne overskrifta femner «fag»-dimensjonen i helseføretaka, det kliniske området. Her er eit prosjekt undervegs, og tre nye forslag. 2.1 Prosjekt i gjeldande plan Helseføretaka sine samarbeidsprosjekt i utviklingsland: Prosjektet kartlegg helseføretaka sine internasjonale helseprosjekt, og gjennomgår eit utval av desse. Det vert mellom anna undersøkt forhold som økonomisk omfang, finansiering, jus, risiko, korrupsjonsrisiko og arbeidsgivaransvar for tilsette som reiser ut. Prosjektet starta opp hausten 2017 og vert sluttført vinteren Nye prosjekt i planen Det er kome inn, eller på annan måte identifisert, ei rekke tema som ein kunne ha utvikla revisjonsprosjekt for i planperioden. Vi nemner stikkord som pasienttryggleiksprogrammet, samhandling om ø-hjelpsenger, og læring av pasienterfarings- Plan for internrevisjon

177 undersøkingar. Avsnitta under inkluderer berre det som vert føreslått inkludert i revisjonsplanen. Uønskt variasjon i pasientforløp, psykisk helsevern. Konsernrevisjonen i Helse Sør- Øst har det siste året presentert ein serie rapportar som tar for seg korleis helseføretaka arbeider for å sikre likeverdige og føreseielege helsetenester. Dei fann blant anna at det var ein gjennomgåande risiko for at like pasientar får ulike rettar og forløp, både i og mellom helseføretak. I Helse Vest får vi opplyst at det er sannsynleg at situasjonen er den same. Eit prosjekt i vår region vil kunne søke etter årsaker og konsekvensar, ut frå føresetnadene i Helse Vest kanskje særleg med omsyn til barn og unge. Ein ser for seg at prosjektet kan starte alt i Bruk av tvang i psykisk helsevern er spelt inn som mulig nytt prosjekt i perioden. Internrevisjonen i Helse Vest hadde ein revisjon på området for eit par år sidan, og det medførte eit oppfølgingsarbeid internt i regionen. I det siste er det skjedd mykje på nasjonalt nivå, både med regelverksendringar, og nasjonal merksemd. Gitt at det framleis skjer mykje arbeid med tilpassingar og iverksetting i organisasjonen, vil det vere mest naturleg at prosjektet vert tatt inn i revisjonsplanen med sikte på gjennomføring i Bruk av avtalespesialistar. Eit av føretaka viser til at dei politiske føringane tilseier at i åra som kjem vil helseføretaka i større grad ha eit tett samarbeid med avtalespesialistane med utgangspunkt i dei nye oppgåvene dei vil få. Innspelet går på at dette temaet bør vere relevant i 2019, når både helseføretak og avtalespesialistar har hatt muligheiter til å gjennomføre endringane. Tematikken vert tatt inn i planen nå, med sikte på gjennomføring av ein revisjon i Administrasjon av pasientar på venteliste: Rutinane for prioritering og oppfølging av pasientane før og etter at helsehjelp er starta. Følgjer vi retningslinjene og er det lik praksis i helseføretaka? 11 Plan for internrevisjon

178 3. TEMA: ØKONOMI Økonomiområdet er for helseføretaka det som går på økonomistyring, løn og rekneskap, og innkjøp. Dei siste åra er det sistnemnte som er blitt mest vektlagt. 3.1 Prosjekt i gjeldande plan Kontraktstrategi og avtaleoppfølging innan IKT: Kva prosessar har Helse Vest etablert for å sikre gode anskaffingar og god implementering av IKT-system, er formålet med denne revisjonen. Ein spør vidare korleis Helse Vest gjennomfører sine IKTanskaffingar sett opp mot interne retningsliner og offentlege krav, kva system Helse Vest har for å identifisere og handtere risiko knytt til misleghald, korrupsjon, sosial dumping, og brot på reglar om etisk handel på IKT-feltet, og korleis Helse Vest vurderer og realiserer potensialet for gevinstar av sine IKT-anskaffingar. Prosjektet starta opp hausten 2017 og vert sluttført våren Avtalelojalitet i helseføretaka, og førekomsten av utgåtte avtalar. Dette temaet hadde som utgangspunkt ein revisjon på innkjøpsområdet i Situasjonen er no slik at der er relativt lite nytt å spore på systemsida, ettersom det er føresetnaden at Libra Plan for internrevisjon

179 skal bøte på utfordringane. Vidare har styret i Helse Vest RHF byrja få spesialrapportar om arbeidet i det nye nasjonale innkjøpsføretaket, divisjon vest. Tilrådinga er at prosjektet vert tatt ut av planen, og ein kjem tilbake til saksfeltet i seinare revisjonsplanar. 3.2 Nye prosjekt i planen Det er spelt inn endå fleire tema som normalt vert rubrisert under økonomiområdet. Desse er fanga opp av grunnlagsarbeidet med denne revisjonsplanen, men ingen nye prosjekt innan økonomifeltet vert prioriterte i denne rulleringa av planen. Frå helseføretaka er mellom anna kome innspel om å sjå på samarbeidet med det nasjonale føretaket Sykehusinnkjøp generelt, samt tema relatert til eksempelvis miljø og samfunnsansvar og personvern ved innkjøp av medisinteknisk utstyr. Det er i vurderinga av dei innkomne forslaga lagt vekt på at organiseringa på innkjøpsområdet, med eit nytt nasjonalt føretak og ein divisjon i Helse Vest-området, bør få gå seg litt til før ein går resultata etter i sømmene, jf. det som går fram av førre avsnitt. Elles bør det vere mulig å kome tilbake til den tematikken som ligg i det prosjekt som no går: IKTkontraktar. Andre område kan vere medisinsk-teknisk utstyr (MTU) og bygg (FDVU), som òg fleire føretak er inne på. Dette er område med store økonomiske utgifter, risiko knytt til eksempelvis renommé, og konsekvensar for driftsorganisasjonen. 4. TEMA: PERSONAL OG ORGANISASJON (HR) Kompetanse, kultur, leiing og organisering er alle stikkord som går inn under denne overskrifta. Revisjonsplanen inneheld fleire element. 4.1 Prosjekt i gjeldande plan Avansert oppgåveplanlegging er ein metodikk for å utnytte den kapasiteten vi allereie har. Metodikken og bruk av GAT med overføring av data til mange andre system er eit sentralt element i «Alle møter»-programmet, og har som mål å skape føreseielegheit og ein god fordeling av oppgåver/vakter for medarbeidarane i Helse Vest. Det vert rapportert at nokre einingar har ein låg bruk av avansert oppgåveplanlegging, eller berre tilsynelatande utfører denne forma for oppgåveplanlegging. Prosjektet vart tatt inn i revisjonsplanen 2017 og vil starte opp tidleg i Internkontroll og risikostyring: Det er dei siste åra blitt gjennomført revisjonar av internkontrollen hos private leverandører av helsetenester og avtalespesialistar, med basis i nasjonale forskrifter. Frå 2017 er ny "Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten" gjort gjeldande. Prosjektet vil sjå etter om private leverandørar og/eller eigne føretak har innretta verksemda hensiktsmessig etter den 13 Plan for internrevisjon

180 nye forskrifta og etter styringssignal frå HOD. Det er førebels ikkje sett ein dato for dette prosjektet. 4.2 Nye prosjekt i planen Frå føretaka er det komne inn fleire merknader som understøtter dei to prosjekta som allereie ligg i planen, omtalt over. Innan personal- og organisasjonsfeltet ligg det frå før andre tema som treng vidare modning dersom dei skal verte inkluderte i framtidige revisjonsplanar. Det er ikkje kome inn nye konkrete innspel til denne rulleringa, og ingen nye prosjekt vert skrivne inn på HR-området. Plan for internrevisjon

181 5. TEMA: TEKNOLOGI Informasjons- og kommunikasjonsteknologi femner på sett og vis alt vi driv med helsesektoren, og vil vere ein sentral muliggjerar for å løyse mange av utfordringane i det framtidige helsevesen. 5.1 Prosjekt i gjeldande plan IKT-tryggleik: Korleis er IKT-tryggleiken i Helse Vest? Tematikken femner både konfidensialitet (tilgang berre for autorisert personell), informasjonskvalitet og integritet (at informasjonen er fullstendig, nøyaktig og gyldig), og tilgjengelegheit (at ein har tilgang til informasjon og system ved behov). Styret uttrykte ved planbehandlinga i 2017 at prosjektet burde ta for seg heilskapen i den delen av risikostyringa som gjeld IKT-tryggleik. Prosjektet er ikkje planlagt i tid, men kan verte tatt opp seint i Som nemnt under Økonomiområdet ligg det dessutan inne ein revisjon som ser på IKTanskaffingar. 5.2 Nye prosjekt i planen Det er òg innan denne kategorien kome opp fleire tema som treng vidare modning dersom dei skal bli inkluderte i revisjonsplanen. Innspela til føreliggande rullering ser i stor grad ut til å kunne verte adresserte i prosjekt som allereie er inkludert og tildels satt i gang. Det vert ikkje føreslått nye prosjekt på dette området i denne rulleringa. 6. TEMA: ANDRE OMRÅDE Kategorien femner beredskap, bygg og eigedom, planlegging og støttetenester som ikkje er omfatta av dei andre overskriftene. 6.1 Prosjekt i gjeldande plan Matforsyning: Denne revisjonen har som formål å undersøkje kva system føretaka har for å sikre matforsyninga, og om dette er tatt med i beredskapsplanlegginga. Prosjektet vert ferdigstilt tidleg i Nye prosjekt i planen Det er òg innan denne kategorien, som femner bygg, eigaroppfølging mv., kome opp tema som treng vidare modning dersom dei skal verte inkluderte i ein revisjonsplan. Eit 15 Plan for internrevisjon

182 av dei mest interessante av desse er beredskap knytt til legemiddel. Vidare blei det spelt inn ønskje om spesialrevisjon i eitt av helseføretaka, knytt til eit byggeprosjekt. Ut frå i samla vurdering, blir det ikkje føreslått nye prosjekt på dette området i denne rulleringa. 7. ETTER PLANVEDTAKET Det er ønskjeleg å ha ein beredskap til å kunne handtere moglege andre prosjekt, dersom det oppstår nye behov undervegs i planperioden. I praksis vil oftast nye prosjekt undervegs i året gå ut over framdrifta i andre, vedtekne prosjekt. Til ein viss grad kan ein moderere effekten gjennom kjøp av eksterne tenester, eller gjennom å avgrense tematikken i planlagde prosjekt. Slike konsekvensar vil internrevisor ta opp med revisjonsutvalet. Alle tema vil verte konkretiserte ved oppstart av prosjekta. Dei er i planen formulerte på eit overordna nivå for å gi ei retning for tematikken i revisjonsprosjektet. Planen er internrevisjonen sitt arbeidsverktøy, men både rekkefølgja på prosjekta og problemstillingar som skal undersøkjast vert lagt fram for og behandla i revisjonsutvalet. Plan for internrevisjon

183 I internrevisjonen sin prosessorienterte arbeidsmetodikk er oppfølging av tidlegare prosjekt definert som ein integrert fase i det samla prosjektforløpet. Internrevisjonen legg stor vekt på systematisk oppfølging av tidlegare prosjekt, og tilbakemelding til revisjonsutval og styre. Eit godt gjennomført prosjekt, kor ein har hatt ein god dialog med reviderte verksemder og fagpersonar, aukar utsiktene for at tilrådde tiltak vert gjennomførte. På same måten verker handlingsplanane til dei administrerande direktørane i føretaka. Det å forplikte seg til endring, og erkjenne grunnlaget for ho, legg eit godt grunnlag for at det faktisk skjer noko. Internrevisjonen vil i løpet av planperioden ha behov for å drive med internt organisasjonsutviklingsarbeid, slik at vi er sikre på at vi oppfyller krava som vert stilt nasjonalt og internasjonalt til vår type organisasjon. Internrevisjonen i Helse Vest består av tre stillingar, med eit budsjett som gir muligheit for kjøp av eksterne tenester. 17 Plan for internrevisjon

184 Helse Vest Postboks 303 Forus 4066 Stavanger Telefon: helse-vest.no

185 Styringsmål 2018 Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen Prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Mål Redusere gjennomsnittlig ventetid sammenliknet med Under 50 dager i alle regioner innen Ingen fristbrudd 3. Redusere median tid til tjenestestart sammenliknet med Overholde en større andel av pasientavtalene sammenliknet med 2017 (passert planlagt tid). Overholde minst 95% av avtalene inne Andel pakkeforløp innenfor standard forløpstid skal være minst 70% for hver kreftform. Redusere variasjon i måloppnåelse for pakkeforløp kreft på helseforetaksnivå Mål Høyere vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling enn for somatikk på regionnivå. Prioritere DPS og psykisk helsevern for barn og unge 2. Færre tvangsinnleggelser i psykisk helsevern enn i Færre pasienter med tvangsmiddelvedtak i psykisk helsevern (døgnbehandling) enn i Færrest mulig avbrudd i døgnbehandling tverrfaglig spesialisert rusbehandling Mål Redusere andel pasientskader med 25% innen utgangen av 2018 (GTT-undersøkelsene) 2. Andel sykehusinfeksjoner lavere enn 3,5% 3. 30% reduksjon i forbruk av bredspektret antibiotika i sykehusene i 2020 sammenliknet med Minst 20% av pasienter med akutt hjerneinfarkt får intravenøs trombolysebehandling 5. Minst 50% av pasienter med hjerneinfarkt som får trombolysebehandling, får den innen 40 minutter etter innleggelse 6. Ingen korridorpasienter 7. Minst 30% av dialysepasientene får hjemmedialyse 8. Flere kliniske behandlingsstudier enn i 2017 Helse- og omsorgsminister Bent Høie

186 PROTOKOLL FOR STYREMØTE I HELSE VEST RHF STAD: Haukeland universitetssjukehus Finstuen Bikuben konferansesenter, Bergen MØTETIDSPUNKT: , KL DELTAKARAR FRÅ STYRET Terje Vareberg Lise Reinertsen Tone B. Steinsvåg Gunnar Berge Olin Johanne Henden Bente Pilskog Lise Strømme Ohene Aboagye Jan Erik Nilsen Styreleiar Nestleiar Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Medlem Varamedlem FORFALL FRÅ STYRET Tom Guldhav Medlem DELTAKARAR FRÅ ADMINISTRASJONEN Herlof Nilssen, administrerande direktør Baard-Christian Schem, fagdirektør Per Karlsen, økonomi og finansdirektør Bente Aae, kommunikasjonsdirektør Ivar Eriksen, eigardirektør Hilde Christiansen, direktør medarbeidar, organisasjon og teknologi Torunn Nilsen, styresekretær I forkant av styremøtet var det synfaring og fellesmøte mellom styret i Helse Bergen HF og Helse Vest RHF, med følgjande tema: Synfaring på Mottaksklinikken Dei høgspesialiserte funksjonane i Helse Bergen: o Den avanserte kirurgien inkl. kreft, Frank Pfeffer, Seksjonsoverlege avdeling for Gastrokirurgi o Hjartekirurgien, Kjell Vikenes, Avdelingsdirektør Hjarteavdelinga o Brannskaden, Ragnvald Brekke, Avdelingsoverlege, Avdeling for plastikkirurgi og brannskade 1

187 o Operasjons, intensiv og prehospital kapasitet/beredskapskapasitet, Hanne Klausen, Klinikkdirektør Kirurgisk serviceklinikk o Sikkerheitspsykiatri/Ungdom, Erik Risnes, Klinikkdirektør for sikkerheitspsykiatri/liv Kleve, Klinikkdirektør Psykisk helsevern for barn og unge Sak 101/17 Godkjenning av innkalling og dagsorden Styreleiar orienterte om at styremøtet var ope for publikum og presse. Forfall: Tom Guldhav hadde meldt forfall til møtet. Jan Erik Nilsen møtte som vara. Dokument som var ettersendt: Styreleiar orienterte om at følgjande dokument var ettersendt/delt ut i møtet: Tidsplan for styremøtet Til skriv og meldingar: Brev frå tilsette ved Helse Fonna til styret for Helse Vest RHF, dagsett Nyfødtintensivtilbodet Oppdatert sak 107/17 Nasjonal forsikringsstrategi Drøftingsprotokoll til sak 105/17 Regional plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga i Helse Vest Drøftingsprotokoll til sak 107/17 Nasjonal forsikringsstrategi Drøftingsprotokoll til sak 111/17 Miljøpolitikk for Helse Vest RHF Saker til eventuelt : Følgjande saker blei meldt til eventuelt: Reinnleggingar (OJH) Vedtak (samrøystes) Innkalling og dagsorden blei godkjent. Sak 102/17 Godkjenning av protokoll frå styremøte i Helse Vest RHF Vedtak (samrøystes) Styret godkjente og underteikna protokollen frå styremøte i Helse Vest RHF 2. oktober

188 Sak 103/17Administrerande direktør si orientering 1. Rapportering tilsynssaker Administrasjonen viste til utsendt notat. 2. Orientering om relevante lover, forskrifter og myndigheitskrav Administrasjonen viste til utsendt notat. 3. Oversikt over aktuelle høyringar Administrasjonen viste til utsendt notat. 4. Regionale planar under arbeid Administrasjonen viste til utsendt notat. 5. Gjennomgang kreftkirurgi og generell kirurgi i Helse Vest I regional plan for kirurgi blei noverande funksjonsfordeling innan kreftkirurgi vedtatt. I 2015 gav Helsedirektoratet ut rapporten Kreftkirurgi i Norge. Rapporten gir oversikt over kor mange operasjonar for ulike krefttypar som blir gjort på norske sjukehus i dag, og kva krav som bør stillast til sjukehus som skal utføre kreftkirurgi. Målet er å sikre likeverdige og kvalitativt god behandling til pasientar med kreft uansett kor ein bur. Nasjonal helse- sjukehusplan legg rapporten om kreftkirurgi i Norge frå Helsedirektoratet til grunn og trekk fram forhold mellom volum og kvalitet og kva for krav ein må stille til sjukehus som skal operere kreftpasientar. Basert på rapporten frå Helsedirektoratet og datagrunnlag om kreftkirurgi i Helse Vest frå NPR, ser vi at gjeldande funksjonsfordeling for nokre kreftformer i Helse Vest ikkje er i tråd med nasjonale føringar og praksis i andre regionar. På fleire område er talet på operasjonar i nokre av helseføretaka under tilrådd volum. Det blir nå etablert eit regionalt prosjekt med brei deltaking frå helseføretaka, tillitsvalde og brukarar for å vurdere funksjonsfordeling innan kreftkirurgi i regionen. Prosjektet skal og avklare om flytting av kreftkirurgi gir ledig operasjonskapasitet som kan nyttast til andre inngrep. Det skal gjerast ein gjennomgang av elektiv kirurgi generelt med mål om at samla kapasitet i regionen blir fullt utnytta. For å sikre god utnytting av operasjonskapasitet i alle føretak og legge eit godt grunnlag for å oppretthalde akuttkirurgisk verksemd ved mindre sjukehus, vil prosjektet få i oppdrag å vurdere moglegheitene for å flytte kirurgisk aktivitet frå store til mindre einingar. 3

189 Ei første overordna analyse av aktivitetsdata for kirurgi i perioden viser at det truleg ei skeivfordeling mot dei store sjukhusa, ikkje berre for avansert kirurgi, men også for de vanlige formene for kirurgi. Styret ønskja løypemeldingar om arbeidet i prosjektet undervegs i prosessen, før styrebehandling av endeleg plan. 6. Møteplan 2018 Fellesmøte med styret i Helse Fonna 4. eller 5. april? Helse Vest RHF har styremøte i Haugesund/Helse Fonna området 5. april Helse Fonna HF har styremøte i Haugesund 4. april I samband med styremøta skal det etter planen vere synfaring og fellesmøte med styret i Helse Fonna HF. Helse Fonna har bedt Helse Vest vurdere å legge synfaring og fellesmøte til ettermiddag og kveld 4. april. Styret slutta seg til å legge synfaring og fellesmøte med styret i Helse Fonna HF til Haugesund 4. april kl ForBetring undersøking i Helse Vest I februar 2018 blir det gjennomført ein nasjonal undersøking i Helse Vest («ForBedring») som omfattar pasienttryggleikskultur og Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS), og arbeidsmiljø (Medarbeidarundersøkinga). I dei fire helseregionane har det jamleg vore gjennomført kartlegging av pasienttryggleikskultur og Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS), og arbeidsmiljø (Medarbeidarundersøkinga). Undersøkingane har hatt same fokus: Innspel til lokalt forbetringsarbeid, og har hatt dels overlappande innhald. Gjennom fleire år har det vore etterspurt betre samordning av dei mange kartleggingane frå leiarar, medarbeidarar, vernetenesta og tillitsvalde. Med bakgrunn i dette bad dei fire administrerande direktørane i dei regionale helseføretaka styringsgruppa for pasienttryggleiksprogrammet «I trygge hender 24-7» om å utvikle ein ny felles årleg undersøking. Den nye undersøkinga er ei «samansmelting» av tidlegare HMS- og medarbeidarundersøking og Pasienttryggleiksundersøking. Undersøkinga skal gjennomførast i Helse Vest og vil vere tilgjengeleg for medarbeidarar i MinGat (Gat Puls) frå 1. februar 2018 og 6 veker framover. Alle føretaka i føretaksgruppa i Helse Vest, inkl. Helse Vest RHF, HV IKT og SAV, skal svare på undersøkinga. Dei private ideelle helseføretaka i Helse Vest som har MinGat (Gat Puls) vil også gjennomføre undersøkinga, og er representert i arbeidsgruppene i 4

190 prosjektet. Styringsgruppa for prosjektet er direktørmøtet, representantar frå KTV/HVO og ein brukarrepresentant. Prosjektet er starta og arbeidsgruppene har blitt einige om mandat og forventningar, samt plan og oppgåvedelinga. Det vil blant anna bli utvikla ein regional kommunikasjonsplan, samt ein felles resultatrapport for leiarar i styringsportalen i Helse Vest. Styret vil bli orientert om resultat frå undersøking og tiltak som blir iverksett etter gjennomføring. Styret legg til grunn at HF-styra og RHF styret følgjer opp resultat av undersøkinga og dei tiltak som blir iverksett. 8. FELLES PLAN Neste generasjon PAS/EPJ Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF Føretaksmøta i januar 2017 ba særleg Helse Sør Øst RHF, Helse Vest RHF og Helse Nord RHF om å: «Sørge for en felles plan og koordinert utvikling av elektronisk pasientjournal (EPJ) og pasientadministrative system (PAS), blant annet for å danne grunnlag for felles realisering av «En innbygger en journal». Planen skal ferdigstilles innen 1. oktober 2017.» Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF har utarbeidd FELLES PLAN for neste generasjon PAS/EPJ, og oversendt denne til Helse- og omsorgsdepartementet. Det langsiktige målbiletet er å arbeide mot eit felles samordna PAS/EPJ for dei tre regionane, slik at grunnlaget blir lagt for god samhandling med øvrige aktørar i helsetenesta i tråd med målsettingane i «Én innbygger én journal». Uavhengig av strategi fram mot det overordna målbiletet for «Én innbygger én journal», vil dei tre regionane bidra aktivt til å sikre god integrasjon mellom PAS/EPJ system i spesialisthelsetenesta og PAS/EPJ systema for dei kommunale helse- og omsorgstenestene. Dette for å sikre at pasientinformasjon følgjer pasientforløpet og dermed sørgje for god kvalitet i pasientbehandlinga og god pasienttryggleik. Deling av journaldokument på tvers av verksemder og system er eit grep som vil sørgje for at pasientinformasjon kan følgje pasienten på tvers av regionane. Dei 3 RHF-a vil i saman ta initiativ til implementering av slik deling basert på internasjonale standardar. DIPS Arena versjon 17.2 blir levert i januar Gjeldande planar viser at pilotering av DIPS Arena kan starte ultimo DIPS Arena versjon 17.2 vil inneha nesten all 5

191 funksjonalitet frå DIPS Classic. DIPS Arena gir i tillegg omfattande forbetringar og ny funksjonalitet spesielt på EPJ-sidan med mellom anna støtte for strukturert journal. Det er avgjerande for dei tre RHF-a at DIPS AS lukkast med ferdigstilling av DIPS Arena. De 3 RHF-a har definert viktige felles målsettingar. Målsettingane blir handtert gjennom følgjande felles innsatsområde: Felles/koordinert leverandørstyring, samarbeid om utvikling av DIPS Arena, felles gjennomgang av tilgangsstyring, samt felles grensesnitt mot nasjonale og relevante regionale løysingar. 9. Datatilsynet sitt tilsyn med Helse Sør-Øst Datatilsynet har etter tilsyn varsla ni helseføretak i Helse Sør-Øst om gebyr på kr. Helseføretaka får gebyr for ikkje å ha oppfylt pliktene til sikkerheitsleiing, risikovurdering og tilgangsstyring i samband med tenesteutsetting av IKT-Drift til utlandet. Saka blei diskutert i Direktørmøte i Helse Vest , og det var semje om følgjande vidare oppfølging: 1. Helseføretaka og Helse Vest IKT må følgje opp rutinar for tilgangsstyring av EPJ. 2. Helseføretaka og Helse Vest IKT må sørgje for implementering og etterleving av «Regionalt styringssystem for informasjonssikkerhet». 3. Helseføretak og Helse Vest IKT må oppdatere Databehandlaravtalen i SLA mellom dei einskilde føretaka og Helse Vest IKT. Styret peika på viktigheita av å nytte tilsynet i Helse Sør-Øst til læring og kvalitetssikring av rutinar i Helse Vest Tilbakemelding til styret på spørsmål i styremøtet Endring i spesialisthelsetenestelova Styret peika i styremøte 7. september (Sak 082/17 pkt. 2) på endringa i spesialisthelsetenestelova med ny 2-1 f. der dei regionale helseføretaka sitt ansvar for å førebygge, avdekke og avverje vald og seksuelle overgrep blir presisert. Styret ønska ein orientering om denne lovendringa får eller bør få konsekvensar for behandlingstilboda i Helse Vest. Frå trer ny 2 1 f. i spesialisthelsetenesteloven i kraft. Lovendringa kjem som ein del av eit arbeid der den lovgivande myndigheit ønskjer å bidra til at tenesta, både den kommunale helse- og omsorgstenesta, den fylkeskommunale tannhelsetenesta og spesialisthelsetenesta utviklar ein kultur kor 6

192 arbeidet med å avdekkje og avverje vold og seksuelle overgrep blir ein meir naturleg del av det å yte helse- og omsorgstenester. Etter Helse Vest si vurdering er måla om å førebygge, avdekkje og avverje vald og seksuelle overgrep tematikk som helseføretaka i Helse Vest allereie er merksame på og jobbar systematisk med. Mellom anna vart det satt i verk fleire tiltak i kjølvatnet av vedtak i sak 102/15 til styret i Helse Vest RHF «Avdekke vald og misbruk mot barn - rutinar og kompetanse i helseføretaka»: Følgjande mål sto i styringsdokumentet til HF-a i 2016: «Ha rutinar for å avdekke vald og misbruk mot barn. Rutinane må gjelde alle einingar som jobbar med barn. Helseføretaka må utarbeide kompetanseplan for å sikre at alt relevant personell har kompetanse for å avdekke vald og misbruk mot barn.» Alle helseføretaka har rapportert at målet er nådd og at dei har etablert rutinar som gjeld alle einingar som jobbar med barn. I 2016 var det også eit mål i helseføretaka å tilsette sosialpediatrar i alle barneavdelingar. Fokus her er m.a. knytt til sporsikring og samtale/avhøyr av barn. I Helse Vest er dette på plass i Helse Bergen og i Helse Stavanger. Helse Fonna rapporterer at oppgåver og kompetanse blir teken i vare av andre pediatrar ved eininga, og at barn blir tilvist til Barnehuset i Stavanger der barn har vore utsett for overgrep. Frå 2016 vart også ansvaret for tilbodet til barn og vaksne som har vore utsett for seksuelle overgrep overført til spesialisthelsetenesta (frå kommunen). Tilboda er på plass i alle helseføretaka, anten i samarbeid med kommunen eller berre i spesialisthelsetenesta. Helsedirektoratet har nyleg sendt på høyring eit utkast til «Faglige råd ved utredning av risiko for vold bruk av strukturerte kliniske verktøy». Dei faglege råda beskriv korleis helsepersonell i spesialisthelsetenesta kan gjere pålitelege vurderingar av risiko og kva strukturerte kliniske verktøy som blir tilrådd for å identifisere risiko og for å førebyggje moglege valdshandlingar. Helse Vest RHF vil sikre at råda blir godt kjent i helseføretaka når dei blir godkjende. 11. Dom i arbeidsretten Styret blei orientert om dommen i arbeidsretten 6. november 2017, og vidare prosessar. Vedtak (samrøystes) Styret tok meldingane til orientering. 7

193 Sak 104/17 Rapportering frå verksemda per september 2017 Oppsummering Helsefaglige indikatorar og sjukefråvær Kort status pr september 2017 Nasjonalt mål Helse Vest DRG aktivitet - % avvik målt mot i fjor 1,5 % 0,0 % Gjennomsnitt ventetid behandla somatikk Gjennomsnitt ventetid behandla BUP Gjennomsnitt ventetid behandla PHV Gjennomsnitt ventetid behandla TSB Fristbrot behandla pasientar 0 % 3,1 % Prosentdel korridorpasientar somatikk 0 % 1,2 % Epikrisetid psykisk helsevern 100 % 89 % Epikrisetid somatikk 100 % 86 % Tabellen viser grad av måloppnåing denne perioden i høgre kollonne og førre periode i venstre kollonne. Kort status pr september 2017 Regionalt mål Helse Vest Helse Stavanger HF Helse Fonna HF Helse Bergen HF Helse Førde HF DRG aktivitet - % avvik målt mot i fjor 1,5 % 0,0 % 2,3 % -2,0 % -0,9 % 0,8 % Gjennomsnitt ventetid behandla somatikk Gjennomsnitt ventetid behandla BUP Gjennomsnitt ventetid behandla PHV Gjennomsnitt ventetid behandla TSB Fristbrot behandla pasientar 0 % 3,1 % 5,6 % 2,9 % 2,0 % 1,0 % Prosentdel korridorpasientar somatikk 0 % 1,2 % 2,0 % 1,9 % 0,6 % 0,2 % Epikrisetid psykisk helsevern 100 % 89 % 80 % 87 % 96 % 99 % Epikrisetid somatikk 100 % 86 % 81 % 79 % 88 % 94 % Samla sjukefråvær 5,5 % 6,6 % 6,2 % 6,6 % 7,0 % 5,6 % Tabellen viser grad av måloppnåing denne perioden i høgre kollonne og førre periode i venstre kollonne. Oversikt over grenseverdiar er presentert i vedlegget. Statusen på helsefaglege indikatorar per september syner at utviklinga har snudd i riktig retning, både når det gjeld ventetider og fristbrot, men helseføretaka når framleis ikkje fleire av målsettingane. 8

194 Akkumulert økonomisk resultat per føretak September Hittil pr. September Faktisk Budsjett Budsjett Budsjett Faktisk Budsjett avvik avvik Sjukehusapoteka Vest HF Helse Bergen HF Helse Fonna HF Helse Førde HF Helse Stavanger HF Reservar/fellestenester/finans Administrasjon morselskap Helse Vest IKT AS Til saman Alle tall i heile tusen Ventetid Ventetidsutviklinga per september 2017 syner at dei gjennomsnittlege ventetidene for alle som starta behandling var 66 dagar, medan ventetida for dei som framleis venta ved utgangen av månaden var 52 dagar. Ser ein på ventetidsutviklinga på fagområdenivå, sett opp mot dei regionale målsettingane som Helse Vest har satt, ser ein at utfordringane framleis er størst innan psykisk helsevern for barn- og unge (BUP) og innan psykisk helsevern for vaksne (PHV). Fristbrot Etter å ha hatt ein positiv utvikling i talet fristbrot for behandla pasientar i 2016, har utviklinga i hovudsak peika feil veg i I september 2017 var det som forventa ein forholdsvis markant betring i prosentdelen fristbrot for regionen samla. Korridorpasientar Utviklinga i talet på korridorpasientar innan somatikk var positiv gjennom store deler av 2016, men med ei lita auke mot slutten av året. I 2017 har prosentdelen korridorpasientar samla sett vore på same nivå som tidleg i Det har vore litt forbetring i august og september. Historisk har utfordringane med korridorpasientar innan somatikken vore størst i Helse Stavanger, men Helse Fonna ligg no på same nivå, og i periodar litt over. Epikrisar Ser ein på utviklinga i prosentdelen pasientar som har fått epikrise innan sju dagar etter utskriving, så har utviklinga vore «flat» over fleire år for alle dei fire helseføretaka, både innan PH og somatikk. Helse Førde og Helse Bergen ligg nærmast den nasjonale målsettinga om 100% utsendt innan sju dagar. 9

195 Sjukefråvær Samla sjukefråvær for føretaksgruppa Helse Vest er på 6,55 % per september. Heiltid Sidan desember 2010 har om lag fått auka sin stillingsstørrelse i Helse Vest. Av desse har fleire medarbeidarar fått 100% stilling og har fått høgare stillingsprosent. Raskare endringar i ISF Helseregionane har motteke brev frå Helsedirektoratet om vidareutvikling av ISF-ordninga, der dei endringane RHF-a har bedt om blir føreslått vurdert først i Helsedirektoratet ber om tilbakemelding innan 20. november. Konsekvensane må gåast opp i kvar enkelt region og på tvers av regionane. Styret presiserte at det er behov for raskare endringar i ISF og at systemet bør reviderast fortløpande t.d. 2 gangar i året. Styret ønskja ein oversikt over kor mange senger det er redusert med i helseføretaka med bakgrunn i omlegging frå døgn til dag. Reserven Styret diskuterte nivået på reserven i RHF-et og var samde om at reserven bør oppretthaldast på om lag same nivå som no for å ha ein buffer til å avhjelpe helseføretak i krevjande økonomiske situasjonar og oppretthalde planlagt investeringstakt. Vedtak (samrøystes) Styret tok rapporteringa frå verksemda per 30. september 2017 til etterretning. Sak 105/17 Regional plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga i Helse Vest Det var gjennomført drøfting med konserntillitsvalde og konsernhovudverneombod. Oppsummering Regional plan for svangerskaps, - fødsels- og barselomsorga i Helse Vest, er gjennomgått og revidert. Revisjonen er gjord av ei arbeidsgruppe med deltakarar frå helseføretaka i regionen, brukarrepresentant og konserntillitsvalt. Prosjektgruppa har gjort ein gjennomgang av nasjonale og regionale krav og føringar som er gjeldande for dette fagområdet i 2017, og gir her tilrådingar om forbetring og utvikling av dette helsetilbodet fram til Målet for planen er å sikre ei framtidsretta, heilskapleg og trygg svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg som held god kvalitet og er i tråd med nasjonale føringar. 10

196 Gjennomgang av nasjonale og regionale krav og føringar viser at organisering og tilbodet i svangerskaps,- fødsels- og barselomsorga i Helse Vest i all hovudsak er i tråd med nasjonale og regionale føringar. Der er likevel område for utvikling og forbetringar. Planen for svangerskaps,- fødsels- og barselomsorg i Helse Vest dannar rammeverket for dei lokale områdeplanane som føretaka skal revidere når den regionale planen er ferdigbehandla. Når det gjeld heimefødslar peika styret på mangel på jordmødrer og den krevjande økonomiske situasjonen i helseføretaka og presiserte styret er kritiske til å sette i gang med ikkje lovpålagte tiltak som har økonomisk konsekvens. Tiltak som har økonomisk konsekvens må vurderast i samband med dei årlege budsjettbehandlingane. Vedtak (samrøystes) 1. Helse Vest skal tilby ei framtidsretta, heilskapleg og trygg svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg som held god kvalitet og er i tråd med nasjonale føringar. 2. Styret i Helse Vest ber helseføretaka om å realisere tilrådingane i rapporten; Regional plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga i Helse Vest Styret er kritiske til å sette i gang tiltak som har økonomisk konsekvens. Tiltaka som har økonomisk konsekvens skal vurderast i samband med dei årlege budsjettbehandlingane. 3. Styret i Helse Vest legg til grunn at kvalitetsmålingar, pasientsikkerheitsmålingar og pasienterfaringar blir brukt aktivt i utforminga av tenestetilbodet og i systematisk betringsarbeid. Helseføretaka må sjå spesielt på om bemanninga er god nok til å nå kvalitetsmåla. Sak 106/17 Overordna risikovurdering i Helse Vest per 2. tertial 2017 Oppsummering Risikovurderingane ved 2. tertial 2017 viser at dei aller fleste av dei identifiserte risikoelementa ligg i gul eller grøn sone, og at risikoreduserande tiltak er sett i verk for risikoelement med uønskt høg risiko. Hovudinntrykket er at risikonivået for dei felles risikostyringsmåla og dei verksemdspesifikke måla ligg på eit akseptabelt og handterleg nivå, og at føretaka jobbar godt med sine risiko-utfordringar. Til sjukehusapoteka Vest HF ønskja styret eit riskostyringsmål om legemiddellager og med rapportering på risiko for å gå tom for livsnødvendige medisinar, til neste gjennomgang av overordna risikostyringsmål for

197 Vedtak (samrøystes) 1. Styret tok saka til orientering, og legg til grunn at helseføretaka aktivt følgjer opp arbeidet med risikovurderingane. 2. Styret legg til grunn at helseføretaka spesielt følgjer opp og rapporterer til styra på tiltak knytt til risikoelement som fell i raud sone fram til risikoen er redusert. 3. I styresak om overordna risikostyringsmål for 2018, ønskja styret at det blei lagt inn eit krav til Sjukehusapoteka Vest HF om å risikovurdere legemiddellager og fare for å gå tom for nødvendige medisinar. Sak 107/17 Nasjonal forsikringsstrategi Saka er felles for alle 4 regionar, og er difor ikkje skriven på nynorsk. Det var gjennomført drøfting med konserntillitsvalde og konsernhovudverneombod. Styresaka og vedlegget var oppdatert etter drøfting. Oppsummering For å oppnå størst mulig effekt av en nasjonal utlysning innanfor skade- og personalforsikringer, er det utarbeidet et forslag til forsikringsstrategi med sikte på å oppnå så like dekninger som mulig mellom helseregionene. Styret inviteres med dette til å slutte seg til en felles forsikringsstrategi (vedlegg 1) for spesialist-helsetjenesten i Norge. Tilsvarende styresak blir behandlet for alle de fire regionale helseforetakene. Vedtak (samrøystes) 1. Styret slutter seg til at utarbeidet nasjonal forsikringsstrategi legges til grunn for arbeidet med forsikringsordninger i Helse Vest RHF med tilhørende helseforetak og de felles eide selskapene Helse Vest RHF er medeier i. 2. Styret ber administrerende direktør om å sørge for at nasjonal forsikringsstrategi inngår i Helse Vests konsernbestemmelser. Sak 108/17 Val av styremedlemmer til styra i helseføretaka oppnemning av arbeidsutval, prosess og føringar for val av representantar Oppsummering Nye styre i helseføretaka i Helse Vest skal vere oppnemnde innan utgongen av februar Det er dei eigaroppnemnde representantane som skal oppnemnast i denne omgang. Helseføretaka forvaltar viktige samfunnsoppgåver og store ressursar på vegne av fellesskapet og er store verksemder i samfunnet vårt. Det er viktig at dei eigaroppnemnde 12

198 styremedlemmene i helseføretaka har kompetanse som kan reflektere oppgåvene i styret og utfordringane helseføretaka har. Det er vidare viktig at det blir gjennomført ein grundig og god prosess fram mot oppnemning av styra. Formålet med denne saka er å: gjere framlegg om at styret oppnemnar eit arbeidsutval for å utarbeide forslag til nye styremedlemmer i HF-styra gjere greie for korleis prosessen fram til val av nye styre skal vere klargjere dei føringane og momenta som skal leggjast til grunn ved valet av styremedlemmer Vedtak (samrøystes) 1. Styret i Helse Vest RHF oppnemner følgjande personar til å utgjere arbeidsutval med oppgåve å utarbeide forslag til nye styremedlemmer i styra i underliggjande helseføretak: Terje Vareberg, leiar Lise Reinertsen Tone Berntsen Steinsvåg Tom Guldhav 2. Arbeidsutvalet blir oppnemnd for ein periode på 2 år. 3. Styret slutter seg til at dei føringar og moment som går fram av saka blir lagt til grunn ved samansetting av nye styre i helseføretaka, inkludert fleksibilitet i forhold til talet på styremedlemmer. 4. Forslag frå arbeidsutvalet blir lagt fram for behandling i styret i februar Sak 109/17 Sal av eigedomen Manger i Radøy kommune Oppsummering Styret i Helse Bergen HF ønskjer at eigedomen Manger (gnr. 45, bnr. 188) i Radøy kommune blir seld til Radøy kommune for 12,5 millionar kroner. Eigedomen er ikkje lenger i bruk av Helse Bergen HF. Per i dag ligg det ikkje føre langtidsplanar i helseføretaket som tilseier at eigedomen vil kunne bli brukt i dei kommande åra. Administrerande direktør tilrår at det blir gitt tilslutning til sal av eigedomen. Vedtak (samrøystes) 1. Styret i Helse Vest RHF gir sin tilslutning til sal av eigedomen Manger (gnr. 45, bnr. 188) i Radøy kommune. 2. Styret føreset at eigedomen blir seld i tråd med føringane i denne saka. 3. Styret i Helse Vest RHF sender spørsmålet om sal vidare til føretaksmøtet for Helse Vest RHF med førespurnad om samtykke til sal, jf. helseføretakslova Under føresetnad av at eigar på føretaksmøte i Helse Vest RHF gir sitt samtykke til sal, vert det gjennomført føretaksmøte i Helse Bergen HF, for formelt å vedta salet. 13

199 Sak 110/17 Nasjonalt system for innføring av nye metoder oppdatering etter Stortingets behandling av melding om prioritering Stortingsmelding 34 Saka var felles for alle 4 RHF og difor ikkje skriven på nynorsk. Oppsummering I 2014 ble et nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten, Nye Metoder, iverksatt, jf. likelydende styresak i de fire regionale helseforetakene (styresak 49/14). Med metoder menes her forebygging, utredning, diagnostikk, behandling, rehabilitering og organisering av helsetjenester. RHF-ene fikk i oppdragsdokumentet for 2013 som oppgave å delta i etableringen av systemet, og er av HOD tillagt viktige oppgaver vedrørende driften av systemet, beslutninger om hvilke nye metoder som skal vurderes, beslutninger om hvilke nye metoder som skal innføres i spesialisthelsetjenesten og omfanget i bruk av den enkelte nye metoden som innføres. Systemet har nå vært virksomt i 3-4 år. I november 2016 ble Stortingsmelding 34 ( ) Verdier i pasientens helsetjeneste Melding om prioritering (Prioriteringsmeldingen) behandlet. Vi vil i denne saken orientere styret om Nye Metoder og hvilke konsekvenser Prioriteringsmeldingen og behandlingen av denne i Stortinget vil ha for systemet. Det er behov for: 1) å informere styrene i RHF-ene om Nye Metoder i spesialisthelsetjenesten, med vekt på RHF-enes rolle og ansvar. 2) å informere om og få tilslutning til de vurderingene og prosessene RHF-ene må legge til grunn for videre prioritering og beslutninger på nasjonalt nivå ved innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten hensyntatt Prioriteringsmeldingen behandlet av Stortinget i november På denne bakgrunn behandles det likelydende styresaker i de 4 RHF-styrene. Vedtak (samrøystes) 1. Styret tar informasjonen om nytt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten til orientering. 2. Styret slutter seg til oppdaterte prinsipper for vurdering og innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten som er presentert i saken. 3. Styret legger til grunn at de regionale helseforetakene (RHF-ene) i sine avtaler med private aktører forutsetter etterlevelse av beslutningene som er tatt av RHF-ene hva gjelder innføring av nye metoder. 4. Styret understreker betydningen av at RHF-enes ansvar og rolle følges opp i et tett samarbeid mellom RHF-ene for å sikre pasienter i hele landet samme tilgang til nye metoder. 14

200 Sak 111/17 Miljøpolitikk for Helse Vest RHF Det var gjennomført drøfting med konserntillitsvalde og konsernhovudverneombod. Oppsummering Helse Vest RHF blei første gong miljøsertifisert etter ISO standarden hausten I 2015 kom det ein ny utgåve av standarden, og Helse Vest RHF skal frå 2017 sertifiserast etter den nye standarden. Helse Vest RHF har gjennom 2017 arbeidd med å tilpasse seg og implementere ny standard. Det er utarbeidd nye dokument og ein del eldre dokument er revidert. Det blir i denne saka gjort framlegg om ny miljøpolitikk for Helse Vest RHF. Vedtak (samrøystes) Styret vedtok følgjande miljøpolitikk for Helse Vest RHF: Helse Vest RHF skal vere miljøleiande innanfor rolla som eigar av helseføretak. Ved å ha miljøbevisste medarbeidarar skal Helse Vest RHF gå føre som eit godt døme for å redusere negativ miljøpåverknad av dei oppgåvene som spesialisthelsetenesta utfører. Det skal vere merksemd i heile organisasjonen på kontinuerlig forbetring i miljøprestasjon innanfor alle aktivitetar som Helse Vest utfører og initierer som eigar av helseføretak. Helse Vest RHF skal gjennom sin rolle ha stort fokus på at miljøomsyn blir ivareteke i alle prosjekt som blir utvikla og sett i gang i helseregionen. Sak 112/17 Program for pasienttryggleik status per november 2017 Oppsummering Pasienttryggleik er vern mot unødig skade pga. helsetenesta sine ytingar eller mangel på ytingar. Ein reknar at halvdelen av dei skadane som oppstår i samband med pasientbehandling, kan unngåast. I Noreg har vi minst ein pasientskade ved om lagt 14 % av sjukehusopphalda. Ved omlag 9 % av opphalda oppstår det minst ein pasientskade som førte til forlenga sjukehusopphald eller alvorligare konsekvensar (målt med GTT). Program for pasienttryggleik i Helse Vest svarer opp det nasjonale Pasientsikkerheitsprogrammet «I trygge hender». Visjonen er at Noreg skal ha verdas tryggaste helseteneste. Den spesifikke målsettinga er at talet på pasientskader målt med GTT skal reduserast med 25% frå 2012 til utgangen av Dette svarer til ei halvering av skader 15

201 som kan unngåast. I tillegg er det ei målsetjing å byggje varige strukturar for pasienttryggleik i føretaka våre, og å betre pasienttryggleikskulturen. Saka gjer greie for aktivitet og status i program for pasienttryggleik i Helse Vest for Styret var opptekne av å ha fokus på beste praksis, å bredde tiltak som har effekt og å lære av kvarandre. Styret ba om at det framleis blir helde høgt trykk på innsatsområda og på aktivitetar som kan styrke pasienttryggleiken i helseføretaka. Vedtak (samrøystes) Styret tok saka til orientering. Sak 113/17 Rapporten Pasientskadar i Norge Målt med Global Trigger Tool Oppsummering Det nasjonale pasientsikkerheitsprogrammet I trygge hender 24/7 la den fram rapporten «Pasientskadar i Norge. Målt med Global Trigger Tool». Del estimerte sjukehusopphald med éin eller fleire skadar har vore på same nivå frå 2012 til 2016 uavhengig av alvorlegheitsgrad. Ved 13,9 % av norske pasientopphald ved sjukehus blei det estimert minst éin pasientskade i Ved 9,5 % av sjukehusopphalda ble det funne minst éin pasientskade av høgare alvorlegheitsgrad (F-I). Tar ein omsyn til alvorlegheitsgrad var det estimert fleire sjukehusopphald med midlertidige pasientskadar som bidrog til forlenga sjukehusopphald (kategori F) i 2016 samanlikna med Vedtak (samrøystes) Styret tok saka til orientering. Sak 114/17 Statusrapportering på utvikling og drift i Sykehusinnkjøp divisjon vest Leiar for Sykehusinnkjøp divisjon vest, Jannicke Daae Tønjum presenterte status, utvikling og drift i Sykehusinnkjøp divisjon vest. Oppsummering Styret i Helse Vest RHF blei i styremøte førelagt statusrapportering på overordna handlingsplan for internrevisjon frå Helse Vest Innkjøp HF (Sak 112/16). Det går fram av denne saka at ein var komen godt i gang med å lukke dei avvika som var peika på. 16

202 I same styremøte blei styret i Helse Vest RHF i Sak 113/16 også orientert om status for etablering av Sykehusinnkjøp HF. Som følgje av denne verksemdsoverdraginga har Sykehusinnkjøp divisjon vest i 2017, samstundes med tette leveransar av innkjøpstenester til føretaka i Helse Vest, også arbeid med å følgje opp avvika i internrevisjonsrapporten, samt starta arbeidet saman med dei andre divisjonane i Sykehusinnkjøp HF med å gjere Sykehusinnkjøp HF til eit samla selskap. Sykehusinnkjøp divisjon vest har etter verksemdroverdraginga klart å fortsette det systematiske arbeidet som var sett i gang i Helse Vest Innkjøp med å vidareutvikle kategoristyring, vidareutvikle samhandling med føretaka i Helse Vest og vidareutvikle og følgje opp nye arbeidsprosessar. Sykehusinnkjøp divisjon vest har evna ein god drift gjennom i hovudtrekk å følgje innkjøpsplan for 2017, og er nær å ha lukka alle avvika frå internrevisjonsrapporten. Det blir per oktober 2017 grønt rapportert på internrevisjonen sine tilrådingar med unntak av tilråding 1 «unngå ulovleg prolongerte avtalar» (lysegrøn) og tilråding 2 «Legge vekt på at ny systemløysing (LIBRA) skal gi tilgjengelig og kvalitativt god styringsinformasjon om innkjøpspraksisen i føretaksgruppa, samtidig som det utvikles gode analyser også før nytt system er på plass» (gul) Overordna kan ein difor sei at tilrådingane frå internrevisjonen er følgd opp og lukka så langt det lar seg gjere på det noverande tidspunkt. Styret presiserte at Sykehusinnkjøp divisjon vest må halde stort press på å lukkast med å «unngå ulovleg prolongerte avtalar». Vedtak (samrøystes) Styret i Helse Vest RHF tok orienteringa om utvikling og drift i Sykehusinnkjøp divisjon vest til orientering, og ber om at Sykehusinnkjøp divisjon Vest held fram med tett oppfølging og leveranse mot føretaka i Helse Vest. Sak 115/17 Protokoll frå møte i revisjonsutvalet 20. juni 2017 Oppsummering Revisjonsutvalet i Helse Vest RHF hadde møte 20. juni Styret blir orientert om revisjonsutvalet sitt fortløpande arbeid gjennom protokollane. Denne protokollen vart godkjent av utvalet 4. oktober Vedtak (samrøystes) Styret tek protokollen frå møte i revisjonsutvalet til orientering. 17

203 Sak 116/17 Eventuelt Reinnleggingar (OJH) Administrasjonen kjem tilbake med eit notat om talet på reinnleggingar etter sjukehusopphald i Helse Vest til styremøtet 14. desember. Skriv og meldingar Skriv 01 - Brev frå Helse Vest RHF til HOD, Rapportering pr. august 2017 Skriv 02 - Brev frå tilsette i Helse Fonna HF til Helse Vest RHF, Intensivtilbodet Sende til Helse Fonna Skriv 03 - Møtereferat frå Regionalt brukarutval, Vedtak (samrøystes) Styret tek skriv og meldingar til orientering. Brev frå tilsette i Helse Fonna HF til Helse Vest, Intensivtilbodet, blir oversendt til Helse Fonna som rette vedkommande. 18

204 Torunn Nilsen Terje Vareberg Styreleiar Lise Reinertsen Nestleiar Ohene Aboagye Medlem Gunnar Berge Medlem Tone Berentsen Steinsvåg Medlem Olin Johanne Henden Medlem Bente Sissel Pilskog Medlem Lise Karin Strømme Medlem Jan Erik Nilsen Varamedlem Sett: Tom Guldhav Medlem 19

205 20

206 STYRESAK GÅR TIL: Styremedlemmer FØRETAK: Helse Vest RHF DATO: SAKSHANDSAMAR: Terje Arne Krokvik SAKA GJELD: Vurdering av likviditet og finansieringsevne i langtidsbudsjett ved endring i renter, resultatutvikling og innstrammingar i nasjonaløkonomien ARKIVSAK: 2018/117 STYRESAK: 012/18 STYREMØTE: FORSLAG TIL VEDTAK Styret tar saka til orientering, og ber om at administrerande direktør følgjer utviklinga nøye i åra framover. Det er viktig at prosessen med utarbeiding av årsbudsjett, langtidsbudsjett og 10 årig investeringsbudsjett tar høgde for dei utfordringane som føretaksgruppa har, og at ein gjennom budsjettarbeidet sikrar at føretaksgruppa har finansieringskraft til å gjennomføre dei planlagde investeringane.

207 Fakta Styret behandla i møte den sak om langtidsbudsjett Saka omhandla mellom anna helseføretaka sine investeringsplanar, nødvendig effektivisering og resultatkrav for å kunne finansiere investeringane. Investeringsnivået er høgt og alle helseføretaka har no utbyggingsplanar som dei skal gjennomføre i den nærmaste 10 års perioden. Det største enkeltprosjektet er nytt sjukehus i Helse Stavanger med ein samla kostnad i første byggetrinn på vel 8 mrd. kroner. Dei samla årlege investeringsplanane vil auke frå om lag 1,8 mrd. kroner i 2017 opp mot nærmare 4,5 mrd. kroner i toppåret Dette inneber eit høgt låneopptak frå staten for å finansiere investeringsplanane. I tillegg er det og føresett høg effektivisering og auka resultat for å kunne skape finansielt grunnlag for å gjennomføre investeringsplanane. Dette inneber vidare at Helse Vest går inn i eit fase der likviditeten blir sett under press, samtidig som risikoen knytt til både evna til å ta ut nødvendige gevinstar, endringar i rentenivå og generell innstramming i nasjonaløkonomien vil kunne sette likviditeten under ytterlegare press. Styret ba derfor i møte den om at administrerande direktør kom tilbake med ei styresak som viser likviditetssida av langtidsbudsjettet og konsekvensar av utbyggingsprogrammet, med vurdering av risiko og sårbarheit i eit 10 års perspektiv. Saka skal og gi ei vurdering av risiko knytt til renteendringar og risiko knytt til konsekvensar av ytterlegare innstramming frå staten. Denne saka vil gi ei nærmare utgreiing av vedtaket frå junimøtet og peike på konsekvensar knytt til utfall av ulike risikofaktorar. Det vil og bli løfta fram ulike alternativ for å handtere risiko. Kommentarar I Langtidsbudsjett som blei lagt fram i juni-møtet er det gitt ei nærmare utgreiing av investeringsplanane i helseføretaka i eit 10 års perspektiv. I denne saka er det og fastsett nødvendig resultatkrav og føresetnad om lån frå staten for å sikre gjennomføring av investeringsplanane. Den samla investeringsplanen i langtidsbudsjettet som blei lagt fram juni 2017 utgjer følgjande i heile mill. kroner: Beløp i heile mill. kroner Bygg - tilgjengelig ramme Medisinteknisk utstyr IKT Anna Sum investeringar

208 Alle helseføretaka har planlagt utbyggingsprosjekt og det er nytt sjukehus i Helse Stavanger som er det desidert største prosjektet (vel 8 mrd. kroner). Den samla investeringsplanen frå 2017 til 2027 ligg på om lag 26 mrd. kroner der investeringar i bygg utgjer om lag 18 mrd. kroner. Investeringsplanen er føresett finansiert på følgjande måte i heile mill. kroner: Kontantstrøm til å dekke investeringar: Utvidet LTB periode ved store investeringer Beløp i heile mill. kroner Resultat Avskriving/nedskrivning = Kontantstrøm fra driften Resultatavvik Nedskrivning Opptak av nye lån Avdrag lån Salg av anleggsmidler Gaver /-Overføring av likviditet fra Finansieringsgrunnlag investeringa Avvik mellom investeringsplanar og finansielt grunnlag (184) (43) (802) (150) Akkumulert avvik investeringsplan og finansielt grunnlag (203) (353) Med den føresetnaden som er lagt til grunn i sist langtidsbudsjett vil føretaksgruppa samla sett ha finansielt grunnlag til å handtere investeringsplanen. Det er samstundes ein akkumulert negativ forskjell mellom finansieringsgrunnlag og investeringar i åra 2021 til 2022, men dette er eit forhold som enten må løysast gjennom ein tilpassing i framdrifta på prosjekta eller på annan måte. I tabellen nedanfor er det sett opp ein forenkla balanse som synleggjer følgjande utvikling dei kommande 10 åra basert på føresetnadane i langtidsbudsjettet: Balansen Immatrielle eiendeler Varige driftsmidler finansielle annlegsmidler Omløpsmidler 1) Sum eiendeler ) Herav bank/kontanter Egenkapital Avsetning og forpliktelser Langsiktig gjeld Kortsiktig gjeld 2) Sum egenkapital og gjeld Likviditeten som Helse Vest har med seg frå 2017 er god, men denne vil ha ein negativ utvikling fram mot Likviditeten (bank/kontantar) er basert på målepunkt pr. 31/12 kvart år. Likviditeten starter som regel på det høgaste ved starten av året kor alle øyremerkte midlar blir utbetalt frå staten. Ut over dette er den relativt stabil. I grafen nedanfor er det vist likviditetsutvikling gjennom 2017 (tal frå siste dag i mars kor noverande konsernkonto blei oppretta): 3

209 Grunnen til dei høge toppane er at i nokre månader kjem tilskotet frå staten den siste i månaden i staden for den første i månaden. Dette utgjer vel 2 milliardar kroner og forklarer desse svingingane. Om ein ser på likviditeten gjennom månaden vil den vere høgast i starten og lågast ved slutten av månaden, om ein ser bort frå dei gongane staten betaler tilskotet den siste i månaden i staden for den første i månaden. Her er eit eksempel frå november 2017: Likviditeten som er vist i balanseoversikten ovanfor vil i utgangspunktet vere tilstrekkeleg, men situasjonen vil vere meir sårbar med tanke på at det er fleire risikofaktorar som kan endre dette bilde. Desse risikofaktorane er mellom anna følgjande: - Resultatutviklinga i føretaksgruppa evna til effektivisering - Høg opplåningsgrad og auka renterisiko - Framtidig økonomisk ramme eventuelle ytterlegare innstrammingar frå staten 4

210 I posten Finansielle anleggsmidlar ligg det mellom anna midlar knytt til pensjonspremiefond. Desse midla kan nyttast til å betale pensjonspremie. Dette er eit forhold som HOD gir nærmare føringar på til bruken av. Praksisen fram til no har vore at om det er gitt opning for å nytte premiefond til betaling av pensjonspremie, så har driftskredittramma blitt justert ned tilsvarande og med krav om tilsvarande nedbetaling på driftskreditt. Såleis gir ikkje bruk av pensjonspremiefondet nokon effekt på likviditeten. Arbeidskapitalen (omløpsmidlar minus kortsiktig gjeld) er negativ. Det vil vere viktig å fortsatt styre arbeidskapitalen optimalt med tanke på å få inn fordringar raskt og sørgje for lengst mulig kredittdagar hos leverandørane. Det er likevel usikkert kor stort potensiale som ligg her, men det er likevel eit forhold som må sjåast nærmare på. Helse Vest RHF har ved utgangen av 2017 ein positiv likviditet på om lag 1,9 milliardar kroner. I framskrivinga av balansen ovanfor er det ikkje tatt omsyn til at RHFet har eit positivt resultat i heile perioden. Frå og med 2018 er det no lagt inn eit positivt resultatkrav på 150 mill. kroner samt ein reserve på om lag 115 mill. kroner i RHFet. Det er samstundes føresett at delar av dette overskotet/likviditeten vil bli nytta til å gi internt lån til helseføretaka. Dette utgjer om lag 820 mill. kroner. Over ein 10 års periode vil det då ligge ein likviditetsbuffer på vel 1,8 mrd. kroner i tillegg til det som står i tabellen ovanfor. Det vil bli gjort ei nærmare vurdering av dette seinare i denne saka under «oppsummering av risiko». Det vil nedanfor bli gjort ei nærmare utgreiing av dei enkelte risikofaktorane og kva effekt desse kan ha gitt ulike utfall av alternative scenario. 1. Resultatutvikling i føretaksgruppa I saka frå junimøtet blei følgjande resultatkrav for dei kommande 5 åra vedtatt: Langtidsbudsjett Resultat pr. foretak Helse Stavanger Helse Fonna Helse Bergen Helse Førde Helse Vest IKT Sjukehusapoteka Vest Helse Vest RHF Sum føretaksgruppa Resultatkravet stig gradvis opp mot nærmare 500 mill. kroner. Ved fastsetting av resultatkravet blei Helse Vest RHF sitt resultatkrav sett til null. Dette inneber at det ligg ein reserve her for å fange opp usikkerheit og risiko. I budsjettet for 2018 er resultatkravet til RHFet sett til 150 mill. kroner. I tillegg er det ein reserve på 115 mill. kroner. Dette inneber at dersom ikkje noko risiko eller uventa forhold dukkar opp vil det ligge eit positivt resultat i RHFet på om lag 265 mill. kroner, som kan sjåast mot evt manglande resultat i helseføretaka. Samtidig er det viktig å ha med seg at føretaka ikkje leverer resultat i tråd med budsjett for 2017, og at dette er ei utfordring som føretaka har med seg inn i Dette er såleis ei utfordring som kjem i tillegg til dei risikoområda som blir omtala nedanfor i saka. Siste prognose for 2017 er på mill. kroner. 5

211 I resultatkravet som blei fastsett i langtidsbudsjettet ligg det føresetnad om forbetring og effektivisering av drifta i HFa. Dette er synleggjort i tabellen nedanfor uttrykt gjennom årleg endring av EBITDA (resultat før renter og avskriving): Beløp i heile mill. kroner Drift og effektivisering Resultat Avskriving/nedskriving Renter (netto) EBITDA Årlig auke i forbedring/effektivisering drift samla akkumulert årleg forbetring Som ein ser er føresetnaden om reell resultatforbetring i forhold til budsjett 2017 aukande frå 92 mill. kroner i 2018 til 418 mill. i Dette kravet vil auke ytterlegare mot slutten av 10 års perioden til 708 mill. Manglande leveranse på resultatkravet i 2017 vil auke utfordringane tilsvarande i dei kommande åra. Dette inneber at den samla effekten av dei årlege effektiviseringane i perioden er om lag 4,2 mrd. kroner. Dette er midlar som er ein føresetnad og eit grunnlag for å få tilstrekkeleg finansieringsevne til å gjennomføre den samla investeringsplanen i perioden. Det vil såleis ligge ein vesentleg risiko her knytt til manglande effekt på forbetring og effektivisering av drifta. Effekten av manglande forbetring og effektivisering av drifta er illustrert i tabellen nedanfor gjennom eit scenario på 75% og 50% effekt: Risiko knyttet til effektivisering/forbedring drift - manglande resultatoppnåing: Tal i heile mill. kroner Samla effekt 75 % effekt % effekt Ein lågare effekt på forbetring og effektivisering vil gje lågare resultat og tilsvarande reduksjon i finansieringsgrunnlaget. 2. Høg opplåningsgrad og auka renterisiko I langtidsbudsjettet er det føresett at dei store utbyggingsprosjekta får lån frå staten med ein lånedel på 70%. Dei store byggeprosjekta er no tildelt lån gjennom statsbudsjettet. Det er forventa at utbetalingar vil bli gjort i tråd med framdrifta på dei utbyggingsplanane som er meldt inn til HOD. Det er i siste langtidsbudsjett lagt til grunn følgjande framdrift i låneopptak: Langtidsbudsjett Utvidet LTB periode ved store investeringer Lån Helse Stavanger Helse Fonna Helse Bergen Helse Førde Helse Vest IKT Sjukehusapoteka Vest Helse Vest RHF sum Herav internt lån RHF Sum lån frå staten

212 Tala i 2018 stemmer ikkje heilt med tildelinga i statsbudsjettet, men det er likevel valt å nytte tala frå langtidsbudsjettet for å sikre samanhengen mellom resultat, investering og finansieringsevna. Samla planlagt opptak av lån frå staten er i åra 2017 og fram mot 2027 på 10,8 mrd. kroner. Samtidig vil det i den aktuelle perioden og bli gjort nedbetalingar på låneporteføljen. Utviklinga i låneporteføljen vil då være som følgjer: Beløp i heile mill. kroner Opptak av lån Nedbetaling på lån Status lån Samla lån vil på det høgaste vere på vel 11,2 mrd. kroner. Dette inneber at Helse Vest vil vere eksponert for ein relativt høg renterisiko. Dagens flytande rente i Norges Bank er på 0,81% (1. halvår 2018). Fastrente på 5 år ligg mellom 1,24 til 1,46 %, medan fastrente på 10 år ligg mellom 1,64 til 1,86%. Rentene ligg i dag på eit historisk lågt nivå. Det er derfor risiko knytt til at rentenivået vil stige i dei kommande åra. I langtidsbudsjettet var føretaka bedt om å legge til grunn følgjande rentenivå: I tabellen nedanfor er det skissert konsekvensen av ulike rentescenario på ovannemnde låneportefølje. Samanlikninga er gjort i høve til renteberekninga som ligg i langtidsbudsjettet. Beløp i heile mill. kroner ,5% ,0% ,5% ,0% Det må her understrekast at den største delen av opplåninga dei kommande åra vil vere byggjelån. Byggjelåna vil bli konvertert til langsiktig lån når prosjekta er fullførte. Renta på byggjelån vil bli lagt til investeringa og tilhøyrande lån. Dette inneber at renterisikoen vil treffe resultatet først når investeringa er ferdigstilt. Investeringsevna vil likevel over tid bli påverka av eventuell auke i renta då lånet og seinare nedbetaling på lån vil bli høgare. Det er først når lånet blir konvertert til langsiktig lån at det er anledning til å vurdere rentebinding. Eit forhold til som må nemnast er at det er ein endring i låneregimet frå og med Dette inneber at byggeprosjekt som får tildelt lån frå og med 2018-budsjettet vil få ei rente som er 1 %-poeng høgare enn tidlegare tildelte lån. I låneporteføljen vist over vil dette treffe Helse Fonna. Dette er eit forhold som ikkje var kjend då langtidsbudsjettet blei lagt fram i juni, og som inneber at ein no er nærmare å utløyse den renterisikoen som her er omtalt. For Helse Fonna vil dette totalt sett gjennom prosjektet si levetid utgjere ein auka kostnad på vel 120 mill. kroner. 7

213 Det er reist spørsmål om det er eit enkeltføretak som skal bere denne ulempa aleine, eller om ein skal vurdere å innføre eit opplegg der alle helseføretaka får ei felles gjennomsnittsrente. Det er Helse Vest RHF som forvaltar den samla låneporteføljen etter policy bestemt av styret. I dette inngår og vurdering av rentebinding for å ta ned risikoen. Administrerande direktør vil her tilrå at det blir gjort ei nærmare vurdering på den delen av låneporteføljen som er gitt under det «gamle» låneregimet. Det blir foreslått å lage ei gjennomsnittsrente ut mot helseføretaka med basis i den samla aktuelle låneporteføljen for heile føretaksgruppa. Dette vil utlikne effekten av at rentesatsane varierer i forhold til når ein inngår rentesikring av dei ulike låna. I byggeperioden blir det tilrådd at ein bruker den faktisk flytande renta som då blir tillagt det aktuelle lånet til føretaka. Når det gjeld nye lån i det nye regimet (auka med 1% frå og med 2018) vil administrerande direktør tilrå at ein bruker den rentesatsen som er gjeldande for desse låna. Dette inneber at Helse Fonna vil få ei rente som er fastsett i det nye låneregimet. Ved eventuelle nye lån framover, kan ein gjere tilsvarande gjennomsnittsberekningar av rentesats, men då innanfor dei låna som er gitt i det nye låneregimet. Det må vurderast om føretaksgruppa i større grad enn i dag skal ta i bruk rentebinding, for å ta ned den langsiktige risikoen, og gje større føreseielegheit. Tala ovanfor må derfor sjåast på som ei illustrering av renterisikoen knytt til låneporteføljen. 3. Framtidig økonomisk ramme eventuelle innstrammingar/effektivisering Eit anna risikoområde er generell innstramming i statsbudsjettet. Helseføretaka har over mange år hatt ein betydeleg brutto vekst i budsjetta, sjølv om det reelt sett, justert for nye oppgåver og folkevekst, er blitt litt trongare kvart år frå 2013 og fram til i dag. Dei siste åra har dei økonomiske rammene blitt ytterlegare redusert gjennom mellom anna avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma. Samla effekt av ABE-reforma utgjer følgjande: Hele perioden Avbyråkratisering 0,5 % 0,5 % 0,5 % 0,5 % Budsjettavtale 0,1 % 0,1 % 0,3 % 0,2 % Tillegg 0,1 % SUM 0,6 % 0,7 % 0,8 % 0,7 % Trekk i samlet budsjett (estimat) Tilbakeført i rammen Nettoeffekt ABE-reforma (estimat) Samlet effekt I tillegg er det sagt ja til fleire nye legemiddel som til dels har manglande finansiering. Isolert sett for 2017 er dette stipulert til kr 77 mill. kroner. Det er forventa at det dei neste åra vil det koma ytterlegare nye legemiddel som vil medføre store tilleggskostnader. Så langt er det ikkje kjent om Staten vil dekke dette særskilt. Tvert om er det signalisert at dette må helseføretaka dekke innafor eigne budsjett. 8

214 Ein generell innstramming i statsbudsjettet kan gje ytterlegare risiko for redusert resultatutvikling og såleis redusert finansieringsgrunnlag for investeringar. Det er vanskeleg å sei kor stor denne risikoen er, men dersom ein legg til grunn at reell årleg effektivisering/innstramming ligg ein stad mellom 0,2 og 0,3 % (netto) vil det i så tilfelle kunne gje følgjande utfordring: Reduksjon/effektivisering inntekter fra staten Årleg effekt - netto faktisk - 0,2% ,3% Akkumulert effekt - netto - 0,2% ,3% Tala ovanfor har 2017-budsjettet som referansepunkt. Talet for 2018 er oppdatert med faktisk trekk i inntektene frå statsbudsjett Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma blei innført i 2015 og utgjer i 2018 totalt 251 mill. kroner (inkludert auken i 2018 på 47 mill. kroner). Oppsummering av risiko Som ein ser er det peika på fleire risikoområde som kan inntreffe og påverke likviditeten og finansieringsevna knytt opp mot investeringsporteføljen. Illustrering av risikobildet er her gjort gjennom 2 ulike scenarios: Scenario Renteauke ut over nivå fastsett i LTB, 1% Instramminger Staten 0,2% - netto Manglande resultatoppnåing i helseføretaka, 75 % effekt Sum årleg risiko Scenario Renteauke ut over nivå fastsett i LTB, 1,5% Instramminger Staten 0,3% - netto Manglande resultatoppnåing i helseføretaka, 50 % effekt Sum årleg risiko All risiko vil ikkje nødvendigvis slå til samtidig og det er derfor stor usikkerheit knytt til tala. Samtidig illustrerer dette at det er ein betydelig risiko i fleire dimensjonar, og dette vil kunne gje betydeleg effekt på investeringsevna i den kommande 10-årsperioden. Som nemnd ovanfor er resultatkravet i RHFet frå 2018 sett til 150 mill. kroner. I tillegg er det satt av til ein reserve på 115 mill. kroner. Positivt resultat i RHFet vil såleis vere med å redusere risikoen som er nemnd ovanfor. Samtidig har alle helseføretaka store utfordringar med seg inn i Det er derfor usikkert kor stor del av det positive resultatet som ligg i RHFet som reelt sett vil vere ein buffer i forhold til dei risikoscenarioa som er omtala ovanfor. 9

215 Om ein ser desse to scenarioa av risiko opp mot finansieringsgrunnlaget som ligg i langtidsbudsjett frå junimøtet 2017 vil dette ha følgjande effekt (inkluderer ikkje buffer i RHFet, jfr. kommentaren i avsnittet ovanfor): Tal frå Langtidsbudsjett: Finansieringsgrunnlag investeringe Akkumulert finansieringsgrunnlag Scenario 1 Sum årlig risiko Akkumulert årleg risiko Konsekvens finansieringsgrunnlag Scenario 2 Sum risiko Akkumulert årleg risiko Konsekvens finansieringsgrunnlag Som omtala ovanfor har Helse Vest RHF ved utgangen av 2017 ein likviditet på om lag 1,9 milliardar kroner. Dersom ein legg til grunn i første omgang at helseføretaka har handtert sin eigen likviditet knytt til investeringar, vil midlane som ligg i RHFet i utgangspunktet vere likviditet som kan disponerast inn mot handtering av risiko. Det positive resultatkravet i RHFet saman med reserven vil utgjere om lag 265 mill. kroner. Dette er ikkje innarbeida i tala ovanfor, og vil vere med å ta ned risikoen, og auke likviditeten i åra som kjem. Samstundes er det føresett interne lån frå RHFet til helseføretaka (både gamle tilsegn som ikkje er utbetalt enno og nye i langtidsbudsjettet) som til saman utgjer om lag 820 mill. kroner. Samla sett vil dette likevel utgjere ein auke i likviditetsbufferen frå om lag 1,9 til 3,7 milliardar kroner fram mot Dette inneber i så fall at Helse Vest kan ha muligheit til å handtere risikoen i scenario 1 fram mot år 2026, gitt at dette skulle bli det reelle utviklingsbilde. Det må då understrekast at all reserve i så fall er brukt opp. I eit scenario 2 vil ein klare å handtere risikoen fram mot år Tal frå Langtidsbudsjett: Finansieringsgrunnlag investeringer Akkumulert finansieringsgrunnlag Scenario 1 Sum årlig risiko Akkumulert årleg risiko Konsekvens finansieringsgrunnlag Likviditetsbuffer i RHF ved overskudd Konsekvens justert for likviditetsbuffer Scenario 2 Sum risiko Akkumulert årleg risiko Konsekvens finansieringsgrunnlag Likviditetsbuffer i RHF ved overskudd Konsekvens justert for likviditetsbuffer All risiko vil ikkje nødvendigvis slå til samtidig på alle område. Dette inneber at det kan vere noko lågare samla risiko enn dei scenarioa som her er skissert. 10

216 Konklusjon Den samla økonomiske risikoen knytt til gjennomføring av investeringsprosjekta i Helse Vest kan vere stor. Denne saka synleggjer mogeleg risiko knytt til manglande effekt av føresett effektivisering, auka rentenivå og eventuelle ytterlegare innstrammingar frå staten. Det er vanskeleg å fastslå kor stor risikoen faktisk kan vere då denne kan opptre i ein eller fleire dimensjonar, og graden av risiko på kvar av desse kan og variere over tid. Samtidig illustrerer dei ulike scenarioa at det kan vere betydelege konsekvensar, og at dette vil kunne påverke den finansielle gjennomføringsevna på den samla investeringsplanen. I ytterste konsekvens kan dette innebere at eit eller fleire prosjekt må stansast heilt eller mellombels på grunn av manglande likviditet. Det er derfor viktig at Helse Vest saman med helseføretaka føl utviklinga tett gjennom arbeidet med årsbudsjett, langtidsbudsjett og 10 årig investeringsbudsjett. Gitt at ein eller fleire av risikoområda blir ein realitet, må ein arbeide med alternative tiltak for å få kontroll med den økonomiske situasjonen. Dette inkluderer sjølvsagt og det totale driftsnivået i føretaksgruppa. Vidare må ein og gjere ei vurdering på kor stor grad av fastrentelån ein skal ha for å sikre seg mot framtidig renteauke. Det må også sjåast nærmare på kva muligheit som ligg i stramare styring av arbeidskapitalen for såleis å kunne frigjere likviditet. Desse vurderingane er ikkje uttømmande men må sjåast på som ei illustrering av kva type tiltak som kan vere aktuelle for å kontrollere og ta ned risiko knytt til finansieringsevna for den samla investeringsplanen. I denne saka er det ikkje gjennomgått potensialet som ligg i nye og eksisterande investeringar i ikt porteføljen, og der det bør vere eit stort potensial for gevinstuttak, både når det gjeld kvalitet og økonomisk drift. Perspektivmeldinga varslar generelt trongare økonomiske rammer framover. På tross av dette er signala at spesialisthelsetenesta er ein sektor som vil bli prioritert. Dette sjølvsagt for å sikre fortsatt god pasientbehandling til innbyggjarane i Noreg. 11

217 Management System Certificate To certify conformity with // Godkjent overensstemmelse med the Management System Requirements of // Styringssystemkravene i henhold til NS-EN ISO 14001:2015 awarded // tildelt Helse Fonna HF Karmsundgata 120, 5528 Haugesund Manufacturing/supplying following products/services: for produksjon/leveranse av følgende produkter/tjenester: Sykehusdrift, diagnostikk og pasientbehandling Certificate No // Sertifikat nr.: 1647 First issued // Utstedt første gang: Valid until // Gyldig til: Issued // Utstedt: Audit: Annual // Oppfølging: Årlig This is a multi-site certificate. The sites are located on the next page Dette er et flerlokasjons-sertifikat. Lokasjonene er listet på neste side. Managing Director // Daglig leder Lead Auditor // Revisjonsleder Kiwa Teknologisk Institutt Sertifisering as Kabelgaten 2, 0580 Oslo Side 1 av 2

218 Management System Certificate To certify conformity with // Godkjent overensstemmelse med the Management System Requirements of // Styringssystemkravene i henhold til NS-EN ISO 14001:2015 awarded // tildelt Helse Fonna HF Karmsundgata 120, 5528 Haugesund Manufacturing/supplying following products/services: for produksjon/leveranse av følgende produkter/tjenester: Sykehusdrift, diagnostikk og pasientbehandling Haugesund Sjukehus Karmsundgata Haugesund Odda Sjukehus Sjukehusvegen Odda Stord Sjukehus Tysevegen Stord Valen Sjukehus Sjukehusvegen Kvinnherad Folgefonn DPS Sjukehusvegen Odda Haugaland DPS Floravegen Haugesund Karmøy DPS Asaldalvegen Kopervik Stord DPS Tysevegen Stord Certificate No // Sertifikat nr.: 1647 Managing Director // Daglig leder Lead Auditor // Revisjonsleder Kiwa Teknologisk Institutt Sertifisering as Kabelgaten 2, 0580 Oslo Side 2 av 2