Konflikter i utmark? Om arealkonkurranse og planlegging for manges bevegelige bruk

Transkript

1 Konflikter i utmark? Om arealkonkurranse og planlegging for manges bevegelige bruk AREALKONFERANSEN 2017 NORDLAND I OMSTILLING Bodø desember Katrina Rønningen, seniorforsker (Bygdeforskning/Ruralis)

2 Bestillingen: Konflikter i utmark Hva er det viktig å huske på når man planlegger i utmark? Hvilke potensielle interessekonflikter er tilstede, og hva kan man gjøre for å unngå dem? Aktuelle problemstillinger og konfliktpunkter slik vi ser det er: - Fragmentering av utmarka - Landbruket blir oppfordra til å ta i bruk utmarka på nye måter, noe som kan gi konflikt med beiteinteresser (sau og rein) - Spredt bolig- og fritidsutbytting, masseuttak, kraftutbygging og «det nye friluftslivet» (ski, kiting, snøscooter, turposter, mv) konkurrerer om arealet med beitebrukere, naturverdier og ønsket om uberørt og støyfri natur - Rovviltet er også en konkurrent for beitenæringa om arealet et tapsforebyggende tiltak å flytte til mindre rovviltutsatte områder (mot kysten eller ned i bygda), gir konkurranse om arealer til nydyrking, inngjerding av storfebeiter, mv - Konsekvensene for beitenæringene (og friluftsliv) er at beitearealet (uberørte områder) blir splitta opp, og det går ut over beiteroen til sau og rein

3 Utgangspunkt i tre forskningsprosjekt Rural Rein Lokal Rovdyr Vindkraft på Fosen

4 Noen drivkrefter: Distriktskommunene mellom marginalisering, kommersialisering og vern Demografiske trender: Sentralisering/urbanisering forsterkes framover forutsetter samtidig bygdene/utmarka som rekreasjonsareal Fortsatt sterk privatøkonomi, fortsatt relativt mye fritid Hyttefolket: hytter i en del områder betydelig deltidsbosetting Betydelig næringsutvikling knytta til hyttemarkedet, rekreasjon, friluftsliv, turisme Norge fortsatt et høykostland Inntektsutvikling og framtidsperspektiver i landbruket jord, skog, reindrift

5 Noen drivkrefter Økt fokus på «bærekraftig intensivering» i landbruket færre, større, parallelt med en rekreasjons- og opplevelsesbasert økonomi Også økt fokus på gruvedrift, mineralleiting, fornybar energi vindkraft - vindindustri Det skjer endringer i bruken, synet på og kravet på utmarka og norske naturressurser som er uhyre omfattende - praktisk, mentalt og politisk Drivkreftene er mye globale, men også nasjonale og lokale. Hvilke prinsipper og modeller vi baserer areal-, jord- og utmarksforvaltninga og generelt hele vår naturressursforvaltning på, utfordres Må sees i sammenheng med synet på eiendomsrett bruksretter, internasjonale handelsavtaler og konvensjoner

6 Moralske landskap: endra forestillinger om «rett» naturbruk (Frode Flemsæter, Ruralis)

7 Landbruket under press

8 Norsk landbruk under press St. Meld. Nr. 19 ( ): Om norsk landbruk og matproduksjon: Ta hele landbrukseiendommen i bruk! Utmarka som grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping (når færre kan/skal leve av jord/skog) Bonden som eiendomsutvikler Overså man at Landbruk = jord, skog og reindrift? Ca 400 kommuners behov for økonomisk aktivitet og utvikling ofte dårlig koordinert

9 Reindrift og kommodifisering av utmarka i sørsamiske områder hvordan etablerte rettigheter og praksiser blir utfordret (RURAL REIN) Finansiert av Norges forskningsråd (avslutta)

10 Fragmentering og inngrep Reineier/NRL-styreleder Inge Danielsen, oppsummerte på Samhandlingskonferansen for reindrift ved Tråante 2017 noe som framstår som et paradoks: Mens den formelle rettighetssituasjonen har blitt betydelig styrket, er reindriftas arealer langt mer truet i dag enn på 1970-tallet. Dette skyldes en omfattende økning av bit-for-bit-utbygging og de mange andre samfunnsinteressene knyttet til hyttebygging, rekreasjon, mineralleiting, vindkraft, vei- og annen infrastruktur.

11 RURAL REIN-INTERVJU: «Jeg ser sju rein på det arealet hvert fjerde år hyttetomtesalg kunne berga gården og arbeidsplasser i bygda» Reindriftsforvaltninga «bruker 80% av tida på å behandle hytteutbyggings-søknader. Eneste vi rekker er å si nei da får reindriftsnæringa rykte som bremsekloss for bygdeutvikling. Så sier vi ja til 3 av 5, da får de det de hadde tenkt seg eller mer, for de søker strategisk» Den nomadiske reindrifta krysser kommunegrenser og andre administrative grenser, og en del kommuner opplever ikke eierskap til reindriftas utfordringer på samme måte som til mer stasjonære aktiviteter. Mangel på en godt samordnet arealplanlegging mellom kommunene i forhold til utbygging og beitenæringenes behov er et hovedproblem - Kunnskap, kompetanse. VARIABELT!!! Bit-for-bit-nedbygging gir en sumvirkning med sterk fragmentering av reinbeitearealene. Klimaendringer vil forsterke denne situasjonen Rovdyrsituasjonen utgjør en del av arealpresset pga unnvikelse de vil dermed søke seg til mindre egnede områder fôr- og ernæringsmessig, og kan komme til å øke konflikter i disse områdene i stedet.

12 UMVIRKNINGER OG TÅLEGRENSE Bit-for-bit-nedbygging gir en sumvirkning med sterk fragmentering av reinbeitearealene. Alternativet til å drive god arealforvaltning er en omfattende omlegging av reindrifta - som i så fall vil endre næringa og dens økologiske, økonomiske og sosiale rolle. Økt avhengighet av å flytte reinen med bla trailer, økt behov for fôring, vil dermed endre tamreindrifta som en nomadisk driftsform tilpasset det naturmessige grunnlaget, og reinen vil i større grad bli et husdyr på linje med andre

13 RURAL REIN: Konklusjon 1 (satt langt inne): Sørsamisk reindrift tåler ikke mer uten å endre karakter Konklusjon 2: Det er arealplanlegginga og kommunene som sitter med løsninga. De vil ikke nok Konklusjon 3: Behov for overordna, statlige føringer. Men Staten vil ikke

14 Kommunal autonomi og slapp stat? Statlige myndigheter har ikke tatt i bruk virkemidler som statlige retningslinjer eller andre muligheter for å ta et overordnet ansvar, i det en peker på betydningen av det lokale, kommunale selvstyret. Prinsippet om lokal forvaltning og kommunal autonomi står sterkt i norsk forvaltning, og forsterkes av den pågående politiske utviklingen i en mer nyliberal retning. Forholdet mellom statlig (over)styring og lokalt autonomi utgjør et prinsipielt, ideologisk og politisk dilemma (Rønningen og Flemsæter, 2016; Rønningen mfl. 2013). Et forskningsprosjekt om konsekvensutredninger (KU) i reindrift ledet av Norut har foretatt både en juridisk vurdering av lov- og regelverket og en spørreundersøkelse blant reindriftssamer om deres erfaringer med og oppfatninger av KU-prosesser. En viktig juridisk konklusjon var at reindrifta langt på vei er prisgitt de aktuelle myndighetenes skjønn med hensyn til inkludering i planprogram (Winge 2016). Viser også at erfarne reindriftsutøvere har begrenset tillit til KU-prosesser.: Det er begrenset hvor mye reindriftskunnskap som gjenfinnes i utredningene, og et flertall av de som har svart, anser at "konsekvensutredninger tjener i hovedsak som hjelpemiddel til å få planer og tiltak vedtatt". Når det gjelder tidligere inngrep, sa flertallet at disse ble tatt hensyn til «i utilstrekkelig grad» eller «absolutt ikke» (Riseth og Winge 2015).

15 Canis lupus Norsk natur villmark eller utmark, beitelandskap og kulturlandskap? Lynx lynx Ursus arctor

16 Beiteressurs, Rovdyr og Lokalsamfunn LOKAL ROVDYR Forskningsprosjekt finansiert av Matfondet/Forskningsrådet og Fylkesmannen i Nordland, Nord-, Sør- Trøndelag og Hedmark Utvikle forskningsbasert kunnskap om det doble presset som behovet for bærekraftig (sosialt, kulturelt, økonomisk og miljømessig) vekst og økte rovdyrtall representerer. Fokus rettes mot beitebasert industri og områder som opplever store tap til rovdyr.

17 LOKAL ROVDYR Forstå effektene av geografisk differensiert forvaltning av rovdyr Analysere sammenhengen mellom rovdyr, endringer i beitenæringene, nedgang i antall utøvere og rekrutteringsutfordringer i sektoren. Analysere beitenæringenes tilpasningsevne og framtidsmuligheter ( kumulative effekter, adaptiv kapasitet, handlingsrom, erfaringer og synspunkter) i berørte lokalsamfunn, næringsliv, bønder og samisk reindrift (hovedsakelig søndre Nordland) Gjennomføre en internasjonal og nordisk analyse av virkemidler, kompensasjonsordninger og konfliktdempende tiltak Utvikle anbefalinger for nye og/eller forbedrede retningslinjer og tiltak

18 Rovviltforliket = Todelt målsetting geografisk diffensiert forvaltning St.meld. Nr. 15, Rovvilt i norsk natur, og fornya i 2011: Todelt målsetting: Sameksistens husdyr og rovdyr over store deler av landet. Skal sikre både levedyktige rovviltbestander og bærekraftige beitenæringer. Definerte mål for antall ynglende par og kull Når målene nådd skal forvaltning dvs i form av uttak kunne iverksettes Målene skal oppnås gjennom en geografisk differensiert forvaltning Iflg Miljødirektoratet (2012) utgjør forvaltningsområdene for gaupe, jerv, bjørn og ulv om lag 55 % av Norges landareal. Innenfor disse rovviltprioriterte områdene finner man 53% av de som driver aktivt landbruk i Norge; 60 % av alt jordbruksareal i drift; 30 % av landets sauer og lam; og 50% av arealet som benyttes av samisk reindrift (Strand mfl 2016)

19 Geir-Harald Strand 2016

20 G.H. Strand mfl 2016: Stor andel av rovdyrtap utenfor prioriterte rovdyrsoner

21 GH Strand mfl 2016

22 Nedgang i tap, økning utenfor rovdyrsonene De siste åra har tapsprosenten gått ned i landet som helhet. Dette antas å være en kombinert effekt av flere faktorer: Saueholdet avvikles i de mest rovdyrbelastede områdene; Næringa har utviklet og iverksatt forebyggende tiltak mot rovvilttap (herunder tiltak som reduserer antallet beitedager i utmark); og besetninger hjemmehørende i områder med rovdyr fraktes og slippes på utmarksbeite i områder uten eller med lav rovviltbelastning. En betydelig andel av tap av beitedyr grunnet rovvilt skjer i nærområdet omkring forvaltningsområdene for rovvilt. Dette gjelder både for sau og rein. Nærområdet omfatter typisk områder innenfor en avstand på km fra forvaltningsområdene. Med hensyn til ulv spesielt, er tapene av beitedyr i nærområdet til forvaltningssonen også knyttet til avstand til riksgrensen. (Strand mfl 2016)

23 Delstudie Sør-Norge: Store rovdyr og framtida til familielandbruket og lokalsamfunn Undersøke hvilken effekt rovdyrpresset har på sannsynligheten for videre rekruttering til landbruket /familiebruket. Hvilke tilpasningsstrategier benytter landbruksfamiliene? Analysere forholdet mellom rovdyrpress/tap i landbruket, rovdyrpresset generelt, og økonomisk og sosial bærekraft/livskvalitet i lokalsamfunnet. Undersøke hvordan kompensasjonsordninger for husdyr som tilpasningsvirkemiddel influerer næringsaktivitetene til bønder i Hedmark og hvordan bønder vurderer alternativer til eksisterende kompensasjonsordninger. Betydningen av rovdyr i lokalsamfunnene landbruket inngår i. Hvordan er disse samfunnene berørt, for eksempel mhp rekreasjon, utfoldelse, sysselsettingsmuligheter og mer indirekte, for eksempel gjennom tilpasninger på bruket, eller bruksnedlegging?.

24

25 Bare å legge om? Overgang til melkeproduksjon krever store investeringer, og ammeku er oftest et mer realistisk alternativ. Kalkyler viser imidlertid at det økonomiske resultatet i de fleste tilfeller må forventes å bli dårligere med ammeku enn med sau (Strand mfl 2016)

26 Noen foreløbige funn og trekk fra intervju i Hedmark høsten 2017 Innmarksbeite begynnelsen på slutten? Innmarksbeite fungerer dårlig for flertallet redusert tilvekst, dårligere ull, sykdomsproblematikk: innvollsorm, behandling, vaksiner etc Redusert fôrproduksjon Innmarksbeite blir dermed et ledd i nedleggingsprosessen Noen få har såpass store og gode areal for innmarksbeite med bra beliggenhet at dette fungerer greit Enkelte har positive erfaringer med gjerde andre overhodet ikke Svært mange av saueholderne drifter og vedlikeholder landbruksareal / kulturlandskap i bygdene forsvinner de vil det kunne få store konsekvenser i form av gjengroing

27

28 Reindrift - rovdyrtap Tapstall for rein varierer mye mellom områder og til dels mellom år. Det synes å være en økning i tap av rein, men tallgrunnlaget er usikkert Halvparten av området der det drives samisk reindrift ligger innenfor forvaltningsområdene for rovvilt. Det er også betydelig geografisk sammenfall mellom forvaltningsområdene for rovvilt og områder som reinen utnytter når den er på det mest sårbare. Dette gjelder vårbeitene i kalvingstiden og vinterbeitene som benyttes når fôrtilgangen er på det laveste (Strand mfl 2016). Det vi ser er at reinen kan unngå noen av de beste områdene pga rovdyr, som dermed gir dårligere beite, større tap, og mer konflikter med annen arealbruk Reindriftsinformanter omtaler rovdyra som et nytt arealpress, i tillegg til hyttebygging, kraftutbygging, veibygging reinen unnviker ellers gode områder, og øker arealkonflikter i andre områder. Økt behov for transport og fôring Økt transport, fôring er muligheter, men undergraver samtidig reindriftas rolle som samisk kulturbærer og dets grunnlag beiteressursen.

29 Jerve- og bjørnesonen Nordland - I tillegg sier forvaltningsplanen at hele fastlandet er byrdefordelingsområde for gaupe Bestandsmål: 1 bjørneyngling krever 7 binner og 7 hanner Beiteprioriterte områder: Det som ikke er skravert for hhv bjørn eller jerv. (Fm Nordland)

30 Opphetet debatt i regionale medier (Nordland) om den nye forvaltningsplanen som rovviltnemnda i Nordland vedtok. De fikk den i retur fra KMD fordi dept mener det er klare mangler i planen og ber nemnda gjennomgå planen på nytt og utbedre bla: Forvaltningsplanen skal bringes i tråd med gjeldende regelverk. Arealdifferensieringen skal være egnet til å ivareta de nasjonale bestandsmålene for rovvilt som er satt for regionen. Forvaltningsplanen skal bidra til å skape forutsigbarhet, både for beitenæringene og med tanke på å oppnå nasjonale bestandsmål for regionen. Politikk for å endre gjeldende regelverk skal ikke forankres i forvaltningsplanen. Mye av dette handler om at de mener jervesonen er for liten, samt at de mener at nemnda har gått utfor sitt mandat ved å ytre seg i et forord om for store rovdyrbestander i fylket. Klima og miljøministeren har gått ut i media og kritisert Rovviltnemnda i Nordland hardt, og på bakgrunn av dette har leder av nemnda stilt spm. til ministeren om hvorvidt det todelte målet faktisk er reelt.

31 GEOGRAFI: NORDLAND ER LANGT OG SMALT Kritikken fra myndighetene for fragmenterte soner. Har bedt nemnda om å vedta en plan med tydeligere sonering uten å vektlegge den lokale konteksten som jo handler om et fylke som er langt og smalt med svenskegrensen på ene siden og havet på vestsiden, og mye bratt og utilgjengelig fjell. Virkemiddelet som nemnda har er jo denne soneringen, og man kan spørre seg om dette virkelig er et fornuftig virkemiddel her er vel Nordland et godt eks. på at det ikke alltid er det. Nemnda har jo forsøkt å tenke alternativt, med å foreslå byrdefordeling i stedet for sonering på gaupe. Dette er jo også noe som f.eks reindriften selv anser som fornuftig. Denne lokalkunnskapen og kontekst har ikke vært omtalt i det hele tatt i debatten / kritikken nå, bare at nemnda ikke hører på fagkunnskap etc dette er vektlagt både fra myndighetene og miljøorganisasjoner, som har kritisert nemnda

32 Lokal Rovdyr delstudie: Adaptiv kapasitet og fleksibilitet innen reindrift i (søndre) Nordland - Camila Risvoll, Nordlandsforskning, Camilla Sandström, Umeå Universitet - Undersøke adaptiv kapasitet og handlingsrom - Kan det økes? - Kunnskapssystemer - Rekruttering?

33 Studieområde: Salten - Nordland

34 Participatory mapping deltakende kartlegging Nordlandsforskning: Kartlegge kumulative effekter som har betydning for adaptiv kapasitet tilpasningskapasitet/evne for reindrifta visualisere tap av areal og tap av tilgang til beiter

35 Foto: Camilla Risvoll

36 Vindkraftutbygging på Fosen, Trøndelag Delstudie Utmarksprosjekt (finansiering Forskningsrådet/Bygdeforskning)

37 Fosen Europas største vindkraftutbygging

38

39 Utbredt erfaring at reindrifta kommer for seint inn i planprosesser (se Bongo 2013). Fosen: Reindrifta ble ikke tatt på alvor i startfasen betydelig kunnskapsløshet og arroganse fra utbyggere. Utbyggere går inn med ikke-transparente avtaler med enkeltgrunneiere og reineiere. De økonomiske interessene for kommune og utbyggere overveldende. Realismen i at en tapt reindriftsenhet skal trumfe et 11 mrd-prosjekt med enorme lokale og regionale økonomiske ringvirkninger når kommunen er positiv?

40 Om inngrep, vindkraft og «energirettferdighet» Energirettferdighet: (avleda av sosial rettferdighet og miljørettferdighet og klimarettferdighet : - Fordelingsrettferdighet: Hvem får godene, hvem bærer byrdene ved nye energiutbygginger? - Prosessuell rettferdighet handler om rettferdighet i prosesser og dermed mekanismer som ligger bak fordelingen av goder og ressurser. Dette refererer seg ofte til deltakelse i beslutningsprosesser og hva som er rett og rimelig i disse prosessene. - Anerkjennelse: Hvor langt nye prosjekt respekterer ulike grupper, identiteter og kulturelle forskjeller

41 Kan prosjektet rettferdiggjøres ut fra «energi- og klimarettferdighet?» Foreløbige konklusjoner: Kun hvis eksport av krafta med en rekke forutsetninger Kan ende opp som nyttig energi i europeisk prisspill - Fordelingsrettferdighet: Natur, miljø, beitenæringer taper, men vann i kommunens svømmebasseng, gode arbeidsplasser i lang tid framover, kan bli en del av et industri- og klimaeventyr om hydrogedrømmen slår til - Prosessuell rettferdighet:? - Anerkjennelse: Anerkjennelsen kom seint brukes i snøskuter- og hytteutbyggingsspørsmål

42 8 årstider kan vi få til koordinert og gjensidig respekterende bruk i utmarka? Bedre modellene for deltakelse og samarbeid Bedre integrering av erfaringbasert kunnskap, natur- og samfunnsvitenskap Eiendom og rettigheter skapes og gjenskapes i en kontinuerlig prosess Ikke nok å ha rett, den må gjenskapes og vedlikeholdes Legitimitet må også reproduseres gjennom dialog og synlighet Lokaldemokratiet og arealforvaltning stort ansvar og stor mulighet