Vedtak utslippstillatelse forurensningsloven - lokalitet Prestholmane - Bremnes Seashore AS

Transkript

1 Deres ref.: Vår dato: Vår ref.: 2017/10431 Arkivnr.: BREMNES SEASHORE AS Øklandsvegen BREMNES Att. Geir Magne Knutsen Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: F: E: Vedtak utslippstillatelse forurensningsloven - lokalitet Prestholmane - Bremnes Seashore AS Fylkesmannen i Rogaland har gitt Bremnes Seashore AS ny utslippstillatelse som omfatter økt biomasse på akvakulturlokaliteten Prestholmane i Finnøy kommune. Utslippstillatelsen er økt fra en maksimalt tillatt biomasse (MTB) på 2340 tonn til 3120 tonn. Tillatelsesdokument med tilhørende vilkår følger vedlagt. Det er blant annet satt krav om regelmessig overvåkning av lokal resipient ved bruk av MOM C. Det skal betales gebyr for saksbehandlingen av søknaden. Vedtaket er hjemlet i forurensningsloven 11. Søknaden er også vurdert i forhold til vannforskriften 4 og prinsippene i naturmangfoldloven Vi viser til oversendelse fra Rogaland fylkeskommune (RFK) datert med søknadsdokumentene fra Bremnes Seashore AS samt oversendelse den med kommunal uttalelse og merknader fra offentlig høring. Søknaden gjelder utvidelse av maksimalt tillatt biomasse (MTB) ved lokaliteten Prestholmane i Finnøy kommune. Fylkesmannen i Rogaland gir med dette tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelig teknikker. Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår.

2 Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensning er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontroll-loven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontroll-loven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Orientering om saken Søknad Bremnes Seashore AS søker om utvidelse av maksimal tillatt biomasse (MTB) på lokalitet Prestholmane i Finnøy kommune. Søknaden har vedlagt konsekvensutredning fra 2017, MOM-C fra 2012 og MOM-B fra 2016, begge etter NS9410:2007. Den vedlagte MOM-C undersøkelsen er fra en tidligere plassering av anlegget. Videre er det vedlagt strømmåling fra Søker har i tillegg ettersendt en forundersøkelse etter NS9410:2016, utført i mai Lokaliteten har i dag en tillatelse etter forurensningsloven for en MTB på 2340 tonn (fra 2001) og det er søkt om en økning på 2340 tonn til en MTB av 4680 tonn. I 2009 fikk Bremnes Seashore avslag på søknad om en økning i MTB til 3120 tonn. Anleggets plassering og utforming er endret i nyere tid (tillatelse fra 2015); anlegget er flyttet 600 m mot øst og består nå av seks plastmerder i to rekker. Søknaden oversendt til Fylkesmannen i Rogaland innebærer ingen endring av anlegget eller fortøyningen til dette. Søker har opplyst om at økningen er nødvendig i forbindelse med et forsøk med tubenot (snorkelmerder), og videre for bruk av stor smolt (postsmolt). Ifølge søker er en økning i biomasse til 4680 tonn nødvendig for å få til et godt vitenskapelig resultat, da smolt skal settes ut på samme tidspunkt og med så lik snittvekt som mulig. I forbindelse med bruk av stor smolt, har Bremnes Seashore AS et mål om å redusere produksjonstiden i sjøen fra måneder til måneder, noe som er antatt å gi vesentlig mindre utfordringer med lakselus. Videre har søker forklart at dette vil i nærmeste fremtid gi en økt lengde på brakkleggingsperioden. Søker presiserer at utvidelse av MTB på lokalitetene i Rogaland ikke vil medføre økt produksjon, men vil gi mer rasjonelle anlegg. Planavklaring, forhåndsvarsling og høringsuttalelser Finnøy kommune har sørget for kunngjøring og offentlig høring av søknaden. Det ble mottatt kommentar til søknaden fra Fiskarlaget Vest og Fiskeridirektoratet. Vi har ikke mottatt uttalelse fra Kystverket. Fiskeridirektoratet påpeker at det ligger et rekefelt 45 m nord fra anlegget, slik at kitinsyntesehemmere kan ikke brukes ved anlegget. Videre viser Fiskeridirekoratet til flere forekomster av tareskog langs strandsonen ved anlegget, i tillegg til ålegras i Nordstøvika. Disse området er viktige gyte-, beite- og oppvekstområder for en rekke marine arter. Fiskarlaget Vest påpeker effekter av avlusningsmiddel på reker, samt kobber brukt sammen med hydrogenperoksid, og forutsetter at det blir tatt hensyn til det nærliggende rekefeltet. Anleggets plassering og utforming har blitt behandlet som dispensasjon fra kommuneplanen i Finnøy kommune sak 161/14 av og sak 262/14 av Side 2 av 11

3 Rettslig utgangspunkt Forurensningsloven Fylkesmannen kan med hjemmel i forurensningsloven 11 etter søknad gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse kan gis og fastsetter vilkårene etter 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Vi har her begrenset vår vurdering av tiltaket til de påvirkninger som kan relateres til forurensning og forurensningslovens tradisjonelle avgrensning i akvakultursaker. Naturmangfoldloven Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf. 7. Det påligger derfor Fylkesmannen å vurdere betydningen av de enkelte prinsippene i naturmangfoldloven i sammenheng med vår behandling av søknader om utslippstillatelser til akvakulturvirksomhet. Vannforskriften Søknader om utslippstillatelse må i tillegg vurderes etter vannforskriftens bestemmelser som gir visse rammer for Fylkesmannens skjønnsutøvelse i forurensningssaker. Vannforskriftens 4-6 oppstiller miljømål for vannforekomster. Miljømålet for vannforekomsten er at den skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Endring av tilstanden i en vannforekomst i negativ retning vil innebære forringelse av vannforekomsten. Tiltak som medfører forringelse av en vannforekomst skal ikke tillates med mindre det foreligger adgang til å gi unntak, jf. vannforskriften 12. Fylkesmannens vurdering Kunnskapsgrunnlaget Etter forvaltningsloven 17 har Fylkesmannen en plikt til å utrede saken så godt som mulig før vedtak treffes. Naturmangfoldloven 8 supplerer denne utredningsplikten ved å stille krav til kunnskapsgrunnlaget vedtaket baseres på, i vedtak som berører naturmangfoldet. Etter denne bestemmelsen skal vedtaket så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Forurensningsforskriftens 36-2 setter krav til hvilken informasjon som skal følge en søknad om utslippstillatelse. Fylkesmannen kan etter denne bestemmelsen kreve ytterligere opplysninger av søker der det anses som nødvendig. Laksetildelingsforskriften 36 og Fiskeridirektoratet sin egen veileder til søknadsskjema inneholder i tillegg en del minimumskrav til søknader om utslippstillatelse i akvakultursaker 2. Søknaden har vedlagt strømrapport fra 2014 utført av Resipientanalyse AS 3. Det er i tillegg vedlagt en MOM-C undersøkelse fra (NS9410:2007) og MOM-B 0-gransking fra , begge utført av Resipientanalyse AS. Søker har også vedlagt en konsekvensutredning for Hidlekjerringa utført av Rådgivende Biologer AS i Søker har ettersendt MOM-C undersøkelse etter NS9410:2016 utført av DV-GL i Det begrensede kartgrunnlag i forundersøkelsen oppfyller ikke krav til forundersøkelser etter gjeldende NS9410. Videre har Fylkesmannen tilgang til MOM-B 2 Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg. 3 Straummåling Lokalitet Prestholmane Finnøy kommune. Resipientanalyse AS. Rapport nr: Resipientgransking MOM C Lokalitet Prestholmane, Finnøy kommune. Resipientanalyse AS. Rapport nr: Resipeintgransking MOM-B 0-gransking Lokalitet «nye» Presholmane, Finnøy kommune. Resipientanalyse AS. Rapport nr: Konsekvensutgreiing for oppdrettslokalitet Prestholmane lok.nr i Finnøy kommune. Marint naturmangfald, naturressursar og nærmiljø og friluftsliv. Rådgivende Biologer AS. Rapport nr.: Forundersøkelse av oppdrettslokalitet ved Prestholmane. DNV-GL. Rapport nr: Side 3 av 11

4 undersøkelser fra den tidligere plassering av anlegget, blant annet en utført i desember Vi understreker at det er ingen undersøkelse etter drift ved den nye lokalitet med gjeldende MTB. I tillegg ligger der en del kunnskap vedrørende viktige naturverdier som marine naturtyper, nøkkelområder for spesielle arter og bestander, og naturvernområder i influensområdet til anlegget i Miljødirektoratet sin Naturbase 9 og Temakart-Rogaland 10. Videre kan Fiskeridirektoratets nettbaserte kartløsning 11 gi informasjon om kystnære fiskeridata som er relevant for forståelsen av den økologiske betydningen et område har for kommersielt utnyttbare marine ressurser. For en samlet gjennomgang av kunnskapsstatus for miljøvirkninger av oppdrett viser vi til Havforskningsinstituttet sin rapport Risikorapport norsk fiskeoppdrett Rapporten gir en oppdatert og kortfattet gjennomgang av kunnskapsstatus for utslippsrelaterte problemstillinger tilknyttet matfiskanlegg inkludert effekter av; utslipp av organisk materiale og løste stoffer, utslipp av legemidler og antibegroingsmidler, utslipp av miljøgifter fra fôrspill og fekalier samt mer indirekte effekter av utslipp på andre fiskeressurser. Det har i de senere år fremkommet et bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltningen angående eutrofiproblematikken i de frie vannmasser i Boknafjordbassenget. Vi vil blant annet trekke frem rapporten fra ekspertutvalget, oppnevnt av Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet, som har vurdert eutrofisituasjonen langs kysten av Norge generelt og Boknafjorden spesielt 13, rapporter fra prosjektene Marin Overvåking i Rogaland (MOR) 14,15,16,17, 18 Sukkertareovervåkningsprogrammet (KYS) 19 og Økosystemovervåking i kystvann (ØKOKYST) 20 Kunnskapen om miljøtilstanden på bløtbunn i Rogaland har blitt styrket gjennom større undersøkelsesprosjekter for marin problemkartlegging (Rambøll 21, NIVA 22, IRIS 23 og MOR). Vi har i de senere år også fått mer overvåkningsdata vedrørende status for makroalger i Rogaland fra prosjektene KYS/ØKOKYST og MOR. Etter en samlet vurdering anser vi kunnskapsgrunnlaget i denne saken som tilstrekkelig for å kunne fatte vedtak i saken jf. naturmangfoldloven 8 og forvaltningsloven 17. Vurdering av miljøpåvirkning på vannforekomsten «Talgjefjorden» Vannforskriftens 4 om miljømål setter krav om at tilstanden i vannet skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand jf. forskriftens klassifisering. I henhold til vannforskriftens inndeling ligger den 8 Resipientgransking MOMB lokalitet Presthomane Finnøy kommune. Resipientanalyse AS. Rapport nr.: Naturbase: Fagsystem fra Miljødirektoratet som gir den offisielle oversikten over verneområder, statlig sikrede friluftslivsområder og kartlagte områder med utvalgte naturtyper og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter Risikorapport norsk fiskeoppdrett Rapport fra Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, særnummer Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden, Marin Overvåkning Rogaland Statusrapport mai 2012, Uni Miljø, SAM-Marin, SAM e-rapport nr Marin Overvåking Rogaland. Statusrapport mai 2010-mai Blue Planet. 89 sider 16 ROV-undersøkelse av makroalgevegetasjonen på 21 lokaliteter i Rogaland i Uni Research, SAM-Marin. SAM Notat nr sider. 17 Marin Overvåkning Rogaland Statusrapport april 2015, Uni Research, Miljø, SAM-Marin, SAM e-rapport nr Marin overvåking Rogaland. Resultater fra undersøkelsene utført i Fishguard Miljø Bergen erapport nr Miljøovervåkning av sukkertare langs kysten. Sukkertareovervåkningprogrammet Årsrapport for KLIF TA-3029/ sider. 20 ØKOKYST delprogram Rogaland Årsrapport Miljødirektoratet M Marin problemkartlegging i Rogaland. Rambøll. Miljørapport til Fylkesmannen i Rogaland sider. 22 Marin overvåking i Ryfylket, NIVA Rapport l.nr sider. 23 Resipientundersøkelser Stavangerhalvøya, IRIS/NIVA. Rapport IRIS -2012/204, versjon sider Side 4 av 11

5 aktuelle lokaliteten i vannforekomsten Talgjefjorden som tilhører vanntypen Beskyttet kyst/fjord. I følge databasen Vann-Nett 24 er økologisk tilstand for vannforekomsten satt til God med høy pålitelighetsgrad. Når det gjelder kjemisk tilstand er vannforekomsten satt til Ukjent da det er ingen informasjon. Ifølge Vann-Nett er Talgjefjorden i liten grad påvirket av diffus avrenning og utslipp fra fiskeoppdrett og punktutslipp fra renseanlegg. Nåværende utslipp til vannforekomsten er i hovedsak begrenset til 2 akvakulturlokaliteter i sjø (Rennaren 4120 og Prestholmane ). Den totale lokalitets-mtb i sjø for vannforekomsten er på 6460 tonn. Den omsøkte økning i MTB ved Hidlekjerringa representere en 36% økning i total MTB for akvakulturlokaliteter i sjøen i Talgjefjorden. I tillegg er det en lokalitet for landbasert akvakultur (Talgje 150 tonn) og om lag 2 kommunale avløpsanlegg (Eltarvåg og Bjoravåg) med utslipp til vannforekomsten. Vannforekomsten Talgjefjorden er en mellomstor vannforekomst i Boknafjord/ Ryfylkebassenget og har områder med dybde ned til 200 meter. Rådgivende Biologer har i sin konsekvensutredning 6 konkludert med at økning i MTB ved Prestholmane ikke vil overskride bæreevnen til vannforekomsten. Etter vår vurdering vil den omsøkte økningen av utslippet fra lokaliteten utgjøre liten risiko for forringelse av miljøtilstanden i vannforekomsten som helhet med hensyn til organisk belastning og næringssaltutslipp jf. miljømålet i vannforskriftens 4 og prinsippet om samlet belastning i naturmangfoldloven 10. Vurdering av lokaliteten Hidlekjerringa Miljømålene for bunnpåvirkning under et oppdrettsanlegg er at organisk avfall ikke skal akkumuleres over tid og at gravende bunndyr kan leve under merdene. Lokalitetens bæreevne oppfattes gjerne som lokalitetens kapasitet til å motta og omsette organisk stoff. Størst betydning for denne bæreevnen har spredningsstrømmen som sprer partiklene fra anlegget, bunnstrømmen som bringer oksygen til nedbrytningsprosessene, dypet og bunntopografien. Lokaliteten Prestholmane ligger på den nordøstre side av Talgje, i Finnøy kommune (Figur 1). Dagens anlegg består av to rekker med 6 ringer som ligger nordvest-sørøst i lengderetning. Ifølge Fiskeridirektoratets kartdatabase 11 ligger anleggets flate mellom m fra land. Dybden under lokaliteten er rundt meter. Figur 1: Oversikt av plassering av lokaliteten Prestholmane (venstre) og med dybdedata (høyre). 24 Vann-Nett: system for lagring av miljøinformasjon for faglige institusjoner, interessegrupper, myndigheter og allmenheten. Miljødata skal gi grunnlag for planlegging og gjennomføring av tiltak som skal sikre god miljøtilstand i tråd med vannforskriften. Side 5 av 11

6 Strømmåling ble utført av Resipientanalyse AS 3 med en NORTEK Aquadopp profiler i perioden 27. august 9. oktober Måling er gjort før anlegget ble plassert, men er omtrent midt på anleggets forventet flate. I følge Rådgivende Biologer 6 er hovedstrømretning i spredningsstrøm nordlig og sørøstlig (tabell 1). Strøm på alle dyp er klassifisert som svært sterk etter Rådgivende Biologer sin klassifisering. En relativt høy andel av silt (2-63 µm) i C-undersøkelsens 7 prøver taler for noe mindre sterk strøm enn det som fremgår av klassifiseringen. Tabell 1: Statistiske data fra strømmålingene på 5, 15, 80 og 130 m dyp i lokalitetsområdet for Prestholmane. Prestholmane Dyp Gj.snitt Maks. Strømstille* Strømretning (m) (cm/s) (cm/s) Overflate strøm 5 12,0 69,0 1,1% NV/SØ Vannutskiftning 15 12,0 45,0 0,7% SØ Spredningsstrøm 80 12,0 72,0 1,5% N/SØ Bunnstrøm 130 6,0 28,0 2,5% ØSØ *Strømstille: prosentvis andel i måleperioden med strøm 1,0 cm/s Undersøkelser (MOM-B) fra den gamle plassering av Prestholmane viste en dårlig utvikling i miljøtilstand over tid (Figur 2, sirkler), også ved en belasting av 1500 tonn biomasse (ca. 64% av gjeldende MTB). Fylkesmannen peker også på undersøkelsen i 2013 da 7/10 grabb var mindre enn 1/4 full, noe som vil påvirke den gjennomsnittlig miljøtilstand ved lokaliteten. Anlegget er nå flyttet lengre mot øst, og Fylkesmannen har tidligere vurdert at flyttingen vil «styrke bæreevne til lokaliteten noe». Produksjon ved det nye anlegget er nylig satt i gang, og dermed er den eneste tilgjengelig MOM-B en 0-gransking, der lokaliteten fikk tilstandsklasse 1, «meget god». Ved de fleste MOM-B undersøkelsene ved både den gamle og den nye plassering var en høy andel av grabbene klassifisert som mer enn 1/4 full, noe som Fylkesmannen mener gjør at MOM-B er godt egnet til overvåking av lokaliteten. Figur 2: Historikk MOM-B indeks ved gammel plassering (sirkel) og ny plassering (trekant) mot biomasse og fôrforbruk ved Prestholmane. På bakgrunn av sterk strøm i området, som vil bidra til å spre organisk stoff over et større område, mener vi at den nye plasseringen av lokaliteten vil tåle en økning i biomasse, i motsetning til den gamle lokaliteten (ref. avslag på søknad om økning i biomasse av 2011). Den nye plasseringen av Prestholmane har likevel ikke vært i drift over en full driftssyklus og lokalitetens bæreevne er dermed Side 6 av 11

7 ikke testet. Fylkesmannen er skeptisk til store økninger i biomasse og mener det bør praktiseres førevar prinsippet i slike tilfeller, spesielt når en full driftssyklus ikke fullført ved gjeldene biomasse. Fylkesmannen mener at en økning til 3120 tonn vil være tilstrekkelig for å teste lokaliteten før Bremnes Seashore AS eventuelt søker om en ny endring. Vurdering av lokal resipient Den lokale resipienten var vurdert i en MOM-C undersøkelse av ved gamle Prestholmane, og forundersøkelse av ved den nye lokaliseringen. Det er ingen overlapp i prøvene fra de to undersøkelsene. Fylkesmannen har ikke benyttet undersøkelsen fra 2012 da den er tatt ved den gamle lokaliteten, samt at ingen av prøvene ligger innenfor hovedstrømretning for spredningsstrøm ved den nye plasseringen. Stasjonene ved forundersøkelsen er vist i Figur 3. Etter standarden skal hovedstrømretning angis på kartene vedlagt en søknad (NS9410:2016, punkt 4.5 «Kart»). Hovedstrømretning mangler fra kartet i rapporten for Prestholmane. Fylkesmannen antar at stasjon Pre-4 skal representere C2 stasjonen i henhold til NS9410:2016, gitt at denne ligger lengere ut fra anlegget men beskrives av DNV-GL som en stasjon innenfor overgangssonen. Ifølge NS9410:2016 skal C2 «ikke plasseres i et dypområde, med mindre dette er representative for et større område». Videre skal C2 også ligger i hovedstrømretning, jf. figur 2 i NS9410:2016. Stasjonen Pre-4 ligger på 204 m dyp, og er utenfor hovedstrømretning. Fylkesmannen kan ikke se at en stasjon på 204 m vil være representative av et større område i dette tilfelle. På lik måte er det beskrevet i standarden at øvrige prøvestasjoner inne i overgangssonen skal plasseres «nedstrøms fra anlegget i hovedretningen for spredningsstrømmen». DNV-GL beskriver stasjonen Pre-2 som en slik stasjon, men Fylkesmannen noterer at også denne stasjonen ligger utenfor hovedstrømretning for spredningsstrøm. Antall og plassering av prøvestasjoner skal begrunnes i rapporten (NS9410:2016 punk 8.4 «Prøvetaking»), og er særlig viktig når stasjoner er plassert utenfor hovedstrømretning. Fylkesmannen finner ingen begrunnelse for plassering av stasjonene i undersøkelsen, men unntak av referansestasjon. Figur 3: Prøvestasjoner fra forundersøkelsen. Fylkesmannen har tegnet cirka retning av spredningsstrømmen (80 m dyp) på figuren. For å sikre oss mot at utslipp fra anlegget over tid ikke medfører uakseptabel forurensning av sjøbunnen i den lokale resipienten rundt anlegget, vil vi kreve at utslippet fortsatt overvåkes Side 7 av 11

8 regelmessig med C-undersøkelse. Fylkesmannen benytter tilstand ved C-stasjonene for å sette grenser for videre oppfølging av anlegget. Det er derfor viktig at stasjonene blir plassert i henhold til standarden. Med bakgrunn i det som Fylkesmannen mener er feilaktig plassering av stasjoner i vedlagt forundersøkelse, samt manglende forklaring av stasjonsvalg, setter vi krav om avklaring av stasjonsvalg før neste C-undersøkelse utføres ved Prestholmane. Ifølge Temakart Rogaland 10 er det flere store tareskogforekomster mellom 100 m og 1,2 km fra anlegget (Figur 4). Den nærmest 100 m sørøst av anlegget, er gitt verdi B «viktig». Videre er det en tareskog med verdi B «viktig» sørvest på Fogn, ca. 1,2 km nordøst av anlegget. I tillegg har Rådgivende Biologer dokumentert flere naturtyper (sukkertare forekomst, ålegraseng og grunn marin sedimentbunn) innenfor influensområdet til Prestholmane 6. Rådgivende Biologer konkludere med at økt tilførsel av næringssalt vil bli fortynnet raskt og vil trolig ha liten negativ virkning på naturtypene. Figur 4: Marin natur i nærhet av akvakulturlokalitet Prestholmane (kilde: Temakart Rogaland). Fylkesmannen i Rogaland er bekymret for lokale miljøvirkninger av medikamenter som benyttes mot parasitter/sykdommer på oppdrettsfisk. Rådgivende Biologer har i sin rapport 6 også kommentere økt bruk av slike medikamenter ved økt MTB, og behov for kartlegging av spredning av disse. Med bakgrunn i forskningsresultater fra både NIVA 25,26, HI 27, 28 og IRIS 29,30 vedrørende miljøvirkninger av enkelte grupper av bekjempelsesmidler mot lakselus, er vi bekymret for at marine krepsdyrsamfunn kan bli påvirket i den lokale resipienten til oppdrettsanlegg. Negativ påvirkning på krepsdyrsamfunn vil kunne medføre indirekte økologiske konsekvenser for fisk og sjøfugl som er 25 Macken A., Lillicrap A. & Langford K. (2015). Benzoylurea pesticides used as veterinary medicines in aquaculture: Risks and developmental effects on non-target crustaceans. Environmental Toxicology and Chemistry 34 (7): Environmental screening of veterinary medicines used in aquaculture - diflubenzuron and teflubenzuron. Statlig program for forurensningsovervåkning. Klima og forurensningsdirektoratet Rapport nr. 1086/ Flubenzuroner i fiskeoppdrett miljøaspekter og restkonsentrasjoner i behandlet fisk. Rapport fra Havforskningsinstituttet nr Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Rapport fra Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, særnummer Bechmann, R. K., Lyng, E., Westerlund, S., Bamber, S., Berry, M, Arnberg, M., Kringstad, A., Calosi, P. & Seear, P. J. (2018) Early life stages of Northern shrimp (Pandalus borealis) are sensitive to fish feed containing the anti-parasitic drug diflubenzuron. Aquatic Toxicology 198: Bechmann, R. K., Lyng, E., Berry, M., Kringstad, A. & Westerlund, S. (2017) Exposing Northern shrimp (Pandalus borealis) to fish feed containing the antiparasitic drug diflubenzuron caused high mortality during molting. Journal of Toxicology and Environmental Health Part A 80 (16-18): Side 8 av 11

9 knyttet til den lokale resipienten og som beiter på ulike arter av krepsdyr. Vår bekymring gjelder også for kommersielt utnyttbare krepsdyrarter som reke, hummer og krabbe. Det er etter vår mening fortsatt for lite kunnskap om de økotoksikologiske virkninger av medikamenter og andre fremmedstoffer som følger av utslipp fra akvakulturanlegg. Bruk av kitinsyntesehemmere er regulert i akvakulturdriftsforskriften Basert på resultater fra miljøundersøkelser ved den tidligere lokalisering av Prestholmane, mener Fylkesmannen at det er noe risiko for forringelse av den lokale resipienten med en økning i den organiske belastingen som er forventet fra matfiskanlegget dersom det er gitt tillatelse til en MTB på 4680 tonn. Fylkesmannen mener det er behov for å være føre-var når det gjelder størrelse på økningen. Den nye plasseringen samt endring i anleggets utforming bidrar til at Fylkesmannen er villig til å øke MTB i det hele tatt. Fylkesmannen gir utslippstillatelse for en MTB økning til 3120 tonn. For å unngå at utslipp fra anlegget over tid ikke medfører uakseptabel forurensning av sjøbunnen i den lokale resipienten rundt anlegget, ser vi det som nødvendig å pålegge regelmessig overvåking med MOM-C undersøkelser. Første undersøkelse må gjennomføres etter første driftsfase. På bakgrunn av nærhet til tareskog setter vi også krav til strandsoneundersøkelse. Konklusjon Vi anser kunnskapsgrunnlaget i saken som tilstrekkelig til å fatte vedtak i saken jf. naturmangfoldloven (nml) 8. I følge føre-var-prinsippet i nml 9 skal det ved mangel på kunnskap tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Tiltaket skal videre vurderes ut fra en økosystemtilnærming og samlet belastning på økosystemet jf. nml 10. Fylkesmannen i Rogaland er skeptisk til store økninger i MTB slik det er søkt om for Prestholmane (fra 2340 til 4680 tonn). I dette tilfelle er den omsøkte økning en dobling av biomassen. Videre er plassering og utforming av Prestholmane nylig endret, og anlegget har ikke vært gjennom en driftssyklus med gjeldende MTB. På bakgrunn av dårlig resultater ved den gamle lokaliseringen, mener vi at det er behov for å teste lokaliteten på en noe høyere MTB. Vi konkluderer derfor med å gi utslippstillatelse for en MTB på 3120 tonn, noe som er en økning på 780 tonn. De naturgitte betingelsene i lokalitetens influensområde og anleggets plassering tilsier etter vår vurdering at en produksjon med en MTB på 3120 tonn, med påfølgende utslipp til sjø, ikke vil medføre forurensning eller fare for forurensning som overstiger tåleevnen til lokaliteten eller den lokale resipienten. Tillatelsen setter krav til miljøtilstand i resipienten og regelmessig resipientovervåkning. Vi mener derfor at tillatelsen i tilstrekkelig grad tar hensyn til prinsippene i nml 9, 10 og 12. Hvis det likevel viser seg at påvirkningen fra utslippet blir for stor, vil virksomheten måtte ta kostnadene med endring av anlegg, endring av drift eller reduksjon i utslipp. Utslippstillatelsen anses derfor å være i tråd med prinsipp om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver jf. nml 11. Tillatelsen er i så måte vurdert og funnet i samsvar med prinsippene i nml Tillatelsen er videre vurdert i forhold til vannforskriftens 4 som sier at vannforekomsten skal beskyttes mot forringelse. Ut fra de opplysninger som foreligger i saken og de vilkår som er satt i tillatelsen mener vi at den omsøkte biomassen på lokaliteten ikke vil føre til forringelse av den økologiske tilstanden i vannforekomsten som helhet. På denne bakgrunn mener vi at tillatelse på vilkår kan gis etter forurensningsloven. Spesielle vilkår vedrørende resipientovervåkning fremgår i vedlagt tillatelse pkt Dersom miljøundersøkelser viser at belastningen på lokalitetens nærsone overskrider lokalitetens tålegrense eller at miljøtilstanden i den lokale resipienten med tilhørende naturtyper påvirkes negativt, Side 9 av 11

10 kan Fylkesmannen redusere tillatt stående biomasse eller trekke tilbake tillatelsen, jf. forurensningsloven 18. Vedtak Fylkesmannen i Rogaland gir med hjemmel i forurensningsloven 11 utslippstillatelse til Bremnes Seashore AS for sjøbasert anlegg for oppdrett av laksefisk på lokaliteten Prestholmane med en maksimal tillatt biomasse (MTB) på inntil 3120 tonn. Tillatelse er gitt på vilkår med hjemmel i 16 i samme lov. Tillatelsen er vedlagt dette brev og omhandler forurensende forhold knyttet til virksomheten. Den gjelder fra den dato Rogaland fylkeskommune har gitt tillatelse til utvidelse etter akvakulturloven. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Søknaden er også vurdert i forhold til vannforskriften 4, prinsippene i naturmangfoldloven Frister: Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Overvåking av resipienten med C-undersøkelse Frist Første gang gjennomføres etter neste driftssyklus. Deretter som fastsatt i gjeldende NS Henvisning til vilkår 7.2 Avklaring av stasjonsvalg ved C-undersøkelse Før neste C-undersøkelse 7.2 Batymetri (bunntopografi) Snarest 7.2 Klagerett Fylkesmannens vedtak kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om Fylkesmannens vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket. Klager som kommer inn etter denne fristen kan ikke påregnes å bli behandlet, jf. forvaltningsloven 31. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Varsel om gebyr Fylkesmannens behandling av søknader om tillatelser etter forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriften kapittel 39. Søker skal betale gebyr for saksbehandlingen av søknader uavhengig av om det blir gitt tillatelse eller avslag i saken. Side 10 av 11

11 Fylkesmannens behandling av denne saken har medført en ressursbruk tilsvarende gebyrsats 6, jf. forurensningsforskriften 39-4 Gebyr for arbeid med fastsettelse av nye og endring av tillatelser. Bremnes Seashore AS skal derfor betale et gebyr på kr ,- for Fylkesmannens behandling av søknaden. Eventuelle merknader til varselet sendes Fylkesmannen innen 14 dager fra mottak av dette brevet. Med hilsen Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Kirsten Redmond Kristiansen rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Saksbehandler: Kirsten Redmond Kristiansen Saksbehandler telefon: E-post: Vedlegg 1: Utslippstillatelse Kopi til: Rogaland fylkeskommune Postboks Stavanger Fiskeridirektoratet, region sør Postboks 185 sentrum 5804 Bergen Finnøy kommune Rådhuset 4160 Finnøy Fiskarlaget Vest Slottsgt BERGEN Side 11 av 11

12 FYLKESMANNEN I ROGALAND Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Bremnes Seashore AS Prestholmane Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 (forurensningsloven), 11 og 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av søknad oversendt fra Rogaland fylkeskommune den , samt opplysninger framkommet under behandlingen av søknaden. Tillatelsen gjelder på de vilkår som er gitt i dette dokumentet og er kun gyldig sammen med tillatelse til drift etter akvakulturloven. Tillatelsen gjelder for: Konsesjonsinnehaver: Postadresse: Org. nr. (bedrift): Næringskode (NACE): Lokalitet 1 Kommune: UTM-koordinater: Anleggstype: Ramme (MTB): Arter: Bremnes Seashore AS 5430 BREMNES , , Prestholmane Finnøy kommune (Rogaland) X: Y: (EUREF89/WGS84 UTM sone 32) Matfisk, sjø 3120 tonn Laks (Salmo salar), ørret (Salmo trutta) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) Fylkesmannens referanser Arkivkode Risikoklasse 2 Tillatelsenr. 2017/ T Tillatelsen gitt: Erstatter tillatelsen av: Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur. Kirsten Redmond Kristiansen rådgiver 1 Jf. Akvakulturregisteret: 2 Jf. forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyr til statskassen for forurensningsmyndighetenes arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven

13 Side 2 av 12 Innholdsfortegnelse 1. RAMME GENERELLE VILKÅR UTSLIPPSBEGRENSNINGER PLIKT TIL Å REDUSERE FORURENSNING SÅ LANGT SOM MULIG INTERNKONTROLL UTSLIPP FÔR KJEMIKALIER OG LEGEMIDLER VASKING/IMPREGNERING AV NØTER MUDRING LUKT LYS STØY AVFALL GENERELLE KRAV HÅNDTERING OG LAGRING AV FARLIG AVFALL HÅNDTERING AV PRODUKSJONSAVFALL OG SLAM FOREBYGGING OG BEREDSKAP MOT FORURENSNING MILJØRISIKOANALYSE FOREBYGGENDE TILTAK BEREDSKAPSPLAN VARSLING AV AKUTT FORURENSNING MILJØINFORMASJON OG JOURNALFØRING MILJØTILSTAND OG RESIPIENTOVERVÅKNING KRAV TIL MILJØTILSTAND MILJØOVERVÅKNING TILTAK VED UAKSEPTABEL MILJØTILSTAND RAPPORTERING UTSKIFTNING AV UTSTYR EIERSKIFTE NEDLEGGELSE ANSVAR OG STRAFF ANSVARSFORHOLD STRAFFEANSVAR TILSYN...10 VEDLEGG 1: LISTE OVER PRIORITERTE STOFFER, JF. PUNKT

14 Side 3 av Ramme Tillatelsen gjelder forurensning fra produksjon av matfisk av laks, ørret eller regnbueørret i sjø på lokalitet Prestholmane. Tillatt produksjonsstørrelse ved anlegget er 3120 tonn MTB. Tillatelsen gjelder fra det tidspunkt anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven. Bedriften må på forhånd avklare med Fylkesmannen dersom den ønsker å foreta endringer i driftsforhold, utslipp med mer som kan ha miljømessig betydning og som ikke er i samsvar opplysninger som er gitt i søknaden eller under saksbehandlingen. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 2 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal virksomheten sende Fylkesmannen en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen eller trekke den tilbake. 2. Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 til 8. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 til 8, eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. 2.2 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra virksomheten, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt. 3-8 uttrykkelig er satt grenser for. For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i forbindelse med saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. 2.3 Internkontroll Virksomheten plikter å etablere internkontroll for sitt anlegg (lokalitet og landbase) i henhold til gjeldende forskrift om dette 3. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert. Virksomheten plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter ved anlegget som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold, se også pkt Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av nr (Internkontrollforskriften)

15 Side 4 av 12 Virksomheten skal sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. Virksomheten plikter å føre jevnlig tilsyn og kontroll med utslippsrelatert utstyr og system/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert, jf. internkontrollforskriften 5 pkt Utslipp 3.1 Fôr Tap og spill av fôr skal reduseres mest mulig. Fisk skal ikke overfôres eller fôres på en slik måte at det kan medføre skader eller ulemper for det ytre miljø. Ved forhøyet fôrforbruk, skal årsakene til dette kartlegges og nødvendige tiltak settes i verk i den hensikt å redusere fôrforbruket på neste utsett. Forhøyet fôrforbruk defineres her som at forholdet mellom totalt fôrforbruk for en produksjonssyklus og total biomasse produsert overstiger 1,1. Virksomheten skal ha skriftlige rutiner som sikrer en utfôring i den daglige driften som minimaliserer utslipp. Forhøyet fôrforbruk skal journalføres, med beskrivelse av årsak og iverksatte tiltak. 3.2 Kjemikalier og legemidler Vilkårene i dette punktet gjelder når bedriften bruker kjemiske stoffer og stoffblandinger i virksomheten, for eksempel desinfeksjonsmidler, legemidler, ensilleringskjemikalier, begroingshindrende midler, vaskemidler, hydraulikkvæsker og brannbekjempningsmidler. For kjemikalier som benyttes på en slik måte at det kan medføre fare for forurensning, skal bedriften dokumentere at den har foretatt en vurdering av kjemikalienes helse- og miljøegenskaper på bakgrunn av testing eller annen relevant dokumentasjon, jf. også punkt 2.3 om internkontroll. Bedriften plikter å etablere et dokumentert system for substitusjon av kjemikalier der vurdering og konklusjon dokumenteres. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier som benyttes, og av om alternative kjemikalier eller metoder finnes. Skadelige effekter knyttet til bruk og endelig disponering av produktet, skal vurderes. Der bedre alternativer finnes, plikter bedriften å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe 4. Bedriften plikter å vurdere om den kan benytte forebyggende alternative metoder som ikke krever vurdering av veterinær eller fiskehelsebiolog for å redusere utslipp av legemidler. Der veterinær eller fiskehelsebiolog har foreskrevet bruk av et legemiddel, plikter bedriften likevel ikke å vurdere om det finnes andre legemidler som medfører mindre risiko for miljøforstyrrelse. Legemidler og kjemikalier skal lagres forsvarlig. Lagring skal innrettes slik at spill ved uhell eller lignende blir samlet opp. Dersom fisken skal behandles med legemiddel på lokaliteten, skal bedriften informere veterinær eller fiskehelsebiolog som foreskriver legemidlet om forhold som har betydning for effektene av utslipp fra legemiddelbehandlingen, herunder beskrivelse av arter og naturtyper ved lokaliteten som kan påvirkes negativ av utslipp og lokale forhold (inkl. dybde og strøm) som har betydning for spredningen av utslippet. 4 Jf. Produktkontrolloven av nr. 79 3a

16 Side 5 av Vasking/impregnering av nøter Nøter som er behandlet med miljøskadelige kjemikalier (inkludert kobber), kan ikke vaskes og reimpregneres på oppdrettslokaliteten. Grovrengjøring av nøter i form av spyling er tillatt. Nøter som ikke inneholder miljøskadelige kjemikalier kan vaskes på oppdrettslokaliteten. Grovrengjøring og vask skal likevel ikke medføre utslipp som gir ulempe eller skade på miljøet. 3.4 Mudring Mudring herunder også slamsuging av bunnen er ikke tillatt uten tillatelse fra Fylkesmannen, jf. forurensningsforskriften kap Lukt Fôrlagring, dødfiskhåndtering, spyling, rengjøring, tørking av nøter og håndtering av avfall, samt annen virksomhet ved anlegget (og eventuell landbase) skal ikke påføre omgivelsene urimelige luktulemper. 3.6 Lys Anlegget skal utformes og virksomheten drives slik at lys benyttet på anlegget eller som vekstregulering, ikke medfører nevneverdige ulempe for omgivelsene. 3.7 Støy Bedriftens bidrag til utendørs støy ved omkringliggende boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, utdanningsinstitusjoner og barnehager skal ikke overskride følgende grenser, målt eller beregnet som innfallende lydtrykksnivå ved mest støyutsatte fasade: Dag (kl ) L paekv12h Kveld (kl ) L paekv4h Lørdag (kl ) L paekv16h Søn-/helligdager (kl ) L paekv16h Natt (kl ) L paekv8h Natt (kl ) L AFmax 55 db(a) 50 db(a) 50 db(a) 50 db(a) 45 db(a) 60 db(a) L paeqt er A-veiet gjennomsnittsnivå (dba) midlet over driftstid der T angir midlingstiden i antall timer. L AFmax, som er gjennomsnittlig A-veiet maksimalnivå for de 5-10 mest støyende hendelsene i perioden med tidskonstant "Fast" på 125 ms. Alle støygrenser skal overholdes innenfor alle driftsdøgn. Støygrensene gjelder all støy fra bedriftens virksomhet, inkludert intern transport ved anlegget (og eventuell landbase), samt lossing/lasting av råvarer og produkter. Støy fra midlertidig bygg- og anleggsvirksomhet og fra persontransport av ansatte til og fra bedriftsområdet er likevel ikke omfattet av grensene. Fylkesmannen kan sette nærmere krav til støybegrensende tiltak. 4. Avfall 4.1 Generelle krav Virksomheten plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av driften. Innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Virksomheten plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensnings-

17 Side 6 av 12 loven, herunder avfallsforskriften 5. Kasserte nøter kan være farlig avfall pga. innhold av miljøskadelige stoffer som kobber 6. Det er forbudt å dumpe avfall i sjø. Avfall som oppstår i virksomheten skal lagres på en slik måte at det ikke oppstår forurensning. Avfallet skal leveres videre til lovlig mottak, jf. forurensningsloven 32 om håndtering av næringsavfall. 4.2 Håndtering og lagring av farlig avfall Sikringstiltak for lagring av farlig avfall skal være basert på en risikovurdering. I tillegg skal farlig avfall som ikke er lagret på tank, som et minimum lagres under tak og på tett fast dekke med fall mot tette oppsamlingsenheter. Ubenyttede rester av legemidler og kjemikalier, inkludert emballasje, må samles opp, håndteres og lagres separat slik at ikke annet avfall blir kontaminert gjenbruk vanskeliggjøres. Det samme gjelder for ensilasje, fôrrester og slam/ekskrementer som inneholder legemiddeleller kjemikalierester. Lageret for antibiotikaholdig død fisk og annet antibiotikaholdig avfall eller slam skal ha nok kapasitet, både til vanlig drift og ved sykdomsutbrudd. Farlig avfall skal deklareres og leveres til godkjent mottaker minst én gang i året Håndtering av produksjonsavfall og slam Død fisk og annet organisk produksjonsavfall som fôrrester, slam, fett o.l. skal håndteres på en slik måte at det ikke oppstår forurensning. Så langt det er mulig skal død fisk tas opp av sjøen hver dag 8. Virksomheten skal ha beredskap til å håndtere massiv fiskedød ved f. eks. sykdom eller algeoppblomstring. Ensilasjetanker skal være forsvarlig sikret mot utslipp til miljøet. 5. Forebygging og beredskap mot forurensning 5.1 Miljørisikoanalyse Virksomheten skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet på det aktuelle anlegget 9. Bedriften skal vurdere resultatene i forhold til akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved det spesifikke anlegget som kan medføre forurensning med fare for skader på ytre miljø inne på virksomheten sitt område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres. Virksomheten skal ha oversikt over de miljøressursene som kan bli truet av forurensning og de helse- og miljømessige konsekvensene slik forurensning kan medføre. 5 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av , nr. 930 (avfallsforskriften). 6 Definisjon på farlig avfall fremgår av avfallsforskriftens 11-4, bl.a kasserte nøter som inneholder 0,25 prosent dikobberoksid (Cu 2 O) er pr. i dag farlig avfall. 7 Jf. avfallsforskriften Tilsvarende krav som fremgår av forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) 16 9 Jf. internkontrollforskriften 5 første ledd pkt 6.

18 Side 7 av Forebyggende tiltak På basis av miljørisikoanalysen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Virksomheten skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene. 5.3 Beredskapsplan Det skal til enhver tid foreligge en oppdatert beredskapsplan. Bedriften skal, på bakgrunn av en miljørisikoanalyse og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til en hver tid representerer. 10 Beredskapsplanen skal inneholde tiltak for å ivareta ytre miljø dersom uønskede hendelser inntreffer. Dette omfatter bl.a. å sikre en forsvarlig avfallshåndtering med tilstrekkelig kapasitet i enhver situasjon, inkludert ved massiv fiskedød, og å begrense spredning og skade av akutt forurensning, herunder utslipp av kjemikalier og legemidler. 5.4 Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift. 11 Virksomheten skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen i slike tilfeller. Fylkesmannen skal holdes skriftlig orientert om årsak til hendingen og tiltak som er satt i verk eller som er planlagt for å motvirke og avgrense virkningene og hindre gjentakelse. 6. Miljøinformasjon og journalføring Virksomheten skal registrere og journalføre driftsopplysninger på lokalitets- og produksjonsenhetsnivå jf. akvakulturdriftsforskriften 41 og 42. Bedriften plikter systematisk å kartlegge virksomhetens utslipp til vann. Bedriften skal ha et program for utslippskontroll som inngår i bedriftens dokumenterte internkontroll. Programmet skal inneholde en redegjørelse for virksomhetens faktiske utslipp til vann med en oversikt over alle utslippsstrømmer, volumer (så langt det er mulig) og innhold. Programmet skal også inneholde en redegjørelse for hvordan bedriften beregner sine utslipp. Programmet for utslippskontroll skal holdes oppdatert. Følgende punkter skal journalføres: årlig produksjon Fôrtype, fôrforbruk og fôrfaktor årlig svinn (dødfisk, tap av fisk) impregnering av not (tidspunkt, navn på virkestoff) grovrengjøring av not (tidspunkt, spyling i sjø eller på land) 10 Jf. forurensningsloven Forskrift om varsling av akutt ureining eller fare for akutt ureining av , nr 1269.

19 Side 8 av 12 årlig forbruk av legemidler og andre miljøfarlige kjemikalier (mengde, navn på virkestoff) naboklager på lukt, lys og støy (tidspunkt, hva det klages på) Journalen skal oppbevares på anlegget i minst 4 år og være tilgjengelig ved kontroll/inspeksjon. 7. Miljøtilstand og resipientovervåkning 7.1 Krav til miljøtilstand Utslippene skal ikke endre miljøtilstanden i resipienten på en uakseptabel måte, og den ansvarlige skal dokumentere miljøtilstanden i resipienten. Kravet til akseptabel miljøtilstand på lokaliteten er fastsatt i akvakulturdriftsforskriften (Fiskeridirektoratet er myndighet). Lokalitetstilstanden (MOM-B) skal ikke være dårligere enn tilstandsklasse 3 i henhold til NS Strandsonen skal ikke bli synlig påvirket av utslippet eller annen forurensning fra akvakulturvirksomheten. Økologisk tilstand i overgangssonen (C3-Cn) skal samlet sett ikke være dårligere enn moderat og tilstanden ved stasjonen i ytterkanten av overgangssonen (C2) skal være god eller bedre, i henhold til beskrivelsen i gjeldende NS 9410 (2016) 12. Virksomheten skal ikke svekke den økologiske funksjonen til kjente viktige marine naturtyper i influensområdet. Virksomheten skal ikke føre til forringelse av miljøtilstanden i vannforekomsten, jf. vannforskriften. 7.2 Miljøovervåkning MOM-B: Virksomheten plikter å gjennomføre B-undersøkelser etter NS 9410 i henhold til akvakulturdriftsforskriften (Fiskeridirektoratet er myndighet). MOM-C: Utslippet fra anlegget skal overvåkes ved bruk av C-undersøkelse etter NS 9410 av akkreditert selskap. Kravet om akkreditering omfatter både prøvetaking, kjemiske analyser, taksonomi og faglige vurderinger og fortolkninger tilknyttet marine bløtbunnsundersøkelser. Undersøkelsen skal fortrinnsvis gjennomføres mot slutten av en driftssyklus, etter at biomassen har vært på sitt høyeste. Første undersøkelse gjennomføres etter neste driftssyklus, deretter som fastsatt av gjeldene NS Før neste C-undersøkelse skal stasjonsvalg avklares med Fylkesmannen. Batymetri (bunntopografi): Det skal foreligge en oppmåling av sjøbunnen i det primære influensområdet for utslippet til sjø som minimum dekker anleggssone og overgangssone. Oppmålingen må ha tilstrekkelig oppløsning og kvalitet til å avdekke substrattype og potensielle fordypninger og andre formasjoner på sjøbunnen som vil være relevant for vurderinger av sedimenteringsforholdene på sjøbunnen under og rundt anlegget jf. beskrivelse 12 Norsk Standard NS 9410:2016 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg