Aspøy Havbruk AS - Oversendelse av endret tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, Selvikstakk, Gjesdal kommune

Transkript

1 Deres ref.: Vår dato: Vår ref.: 2014/10178 Arkivnr.: Aspøy Havbruk AS c/o Bjørn Aspøy, Tårngata STAVANGER Att. Mads van Deurs Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: F: E: Aspøy Havbruk AS - Oversendelse av endret tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, Selvikstakk, Gjesdal kommune Fylkesmannen har ferdigbehandlet søknaden fra Aspøy Havbruk AS om tillatelse etter forurensningsloven for dyrking av makroalger (tare) på akvakulturlokaliteten Selvikstakk i Gjesdal kommune. Vi har besluttet å innvilge omsøkt endring av tillatelsen. Utslippstillatelsens ramme er endret til å omfatte forurensning fra dyrking av inntil 800 tonn skjell og 150 tonn tare og per år. Tillatelsen gjelder for lokaliteten Selvikstakk. Vilkårene i utslippstillatelsen fra 1999 videreføres, men det settes ny frist for oppfølgende resipientundersøkelse. Endret tillatelse med tilhørende vilkår følger vedlagt. Det skal betales gebyr for saksbehandlingen av søknaden. Vi viser til søknad av om endring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for lokaliteten Selvikstakk i Gjesdal kommune. Fylkesmannen i Rogaland gir med dette tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf 16 og endret i medhold av 18. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår.

2 Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Rettslig utgangspunkt Forurensningsloven Fylkesmannen kan med hjemmel i forurensningsloven 11 etter søknad gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse kan gis og fastsetter vilkårene etter 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Naturmangfoldloven Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf. 7. Det påligger derfor Fylkesmannen å vurdere betydningen av de enkelte prinsippene i naturmangfoldloven i sammenheng med vår behandling av søknader om utslippstillatelser til akvakulturvirksomhet. Vannforskriften Søknader om utslippstillatelse må i tillegg vurderes etter vannforskriftens bestemmelser som gir visse rammer for Fylkesmannens skjønnsutøvelse i forurensningssaker. Vannforskriftens 4-6 oppstiller miljømål for vannforekomster. Miljømålet for vannforekomsten er at den skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Endring av tilstanden i en vannforekomst i negativ retning vil innebære forringelse av vannforekomsten. Tiltak som medfører forringelse av en vannforekomst skal ikke tillates med mindre det foreligger adgang til å gi unntak, jf. vannforskriften 12. Saksfremstilling og begrunnelse Vurdering av søknad Det søkes om å endre tillatelsen for eksisterende lokalitet for skjell til å inkludere dyrking av makroalger. Aspøy Havbruk AS har tillatelse til dyrking av blåskjell og østers på lokaliteten Selvikstakk innenfor et areal på 12 dekar i Gjesdal kommune. Det søkes om tillatelse til å dyrke stedegen sukkertare på lokaliteten. Søknaden innebærer ingen arealmessig endring av lokaliteten. Søker opplyser videre om at lokaliteten vil benyttes til å gjøre forsøk med utprøving og utvikling av teknologi for taredyrking. Den planlagte årlige produksjon er oppgitt til tonn. I følge søknaden skal det ikke anvendes kjemikalier, medisiner eller fôr. Søknaden har lite informasjon om utforming av anlegg, driftsform (nåværende og planlagt) eller miljøundersøkelser fra lokaliteten. Side 2 av 6

3 I følge brev fra Gjesdal kommune datert er omsøkt tiltak i tråd med kommunens arealplan. Det fremgår videre av brevet at søknaden ikke har vært til offentlig ettersyn. Dette mener vi er beklagelig da Fylkesmannen ikke gjennomfører egen offentlig høring av søknader om utslippstillatelse i akvakulturasker da dette skal være samordnet jf. akvakulturloven 8 laksetildelingsforskriften 8 og tildelingsforskriften for andre arter enn laks 9. Det foreligger av den grunn ikke merknader til høring i denne saken. Gjeldene tillatelse etter forurensningsloven for lokaliteten Selvikstakk ble gitt Tillatelsen gjelder utslipp fra oppdrett av inntil 800 tonn skalldyr (blåskjell, østers og kamskjell) innenfor et areal på 11,25 da. Tillatelsen omfatter tre lokaliteter «Høgsfjorden, rute 3328» (nå kalt Selvikstakk), Markholmneset N og Urdnes S i Gjesdal kommune. Lokalitetene Markholmneset N og Urdnes S er avviklet og slettet fra akvakulturregisteret. Grunnlaget for utslippstillatelse for drift på disse lokalitetene er derfor borte. Tillatelsen har vilkår om forundersøkelse i form av strømmåling (7.1.1.) og MOM-B (pkt 7.1.1). Videre ble det satt krav om oppfølgende undersøkelser etter 3 år med produksjon (pkt 7.2). Søknaden fra Aspøy Havbruk AS omtaler ikke resultatene av disse for- og etterundersøkelsene, men vi forutsetter at de ble gjennomført i tråd med vilkårene i tillatelsen. Søknaden har heller ingen informasjon om omfanget av skjellproduksjon på lokaliteten i dag. Skalldyr som blåskjell og østers er filtreringsorganismer som filtrerer ut alger, organisk stoff, bakterier m.m. fra vannmassene. Tare benytter energi fra sollyset til å bygge biomasse av tilgjengelige næringssalter og karbondioksid fra havet. Det skal ikke drives med fôring eller tilsetning av næringsstoffer eller organisk stoff som del av skjelldyrkingen eller taredyrkingen på lokaliteten. Med andre ord tilføres det ikke organisk stoff eller næringssalter til resipienten og ved høsting av skjell og tare vil det tas ut biomasse fra resipienten. Ved lokaliteten kan det imidlertid oppstå lokale miljøproblemer grunnet sedimentering av tare eller døde dyr, faeces (avfallsprodukter), pseudofeaces og økt sedimentasjonsrate p.g.a. nedsatt strømningshastighet. Dette er bakgrunnen for at utslippstillatelsen av 1999 satt krav om forundersøkelser og oppfølgende undersøkelser ved lokaliteten. Den omsøkte biomasseproduksjonen for tare er relativt lav og vi vurderer derfor risikoen for forurensning som liten. Da produksjonen skal foregå på en lokalitet med tillatelse til produksjon av 800 tonn skalldyr må produksjonen av tare på lokaliteten sees i sammenheng med produksjonen av skjell og reguleres i en felles tillatelse. Vi endrer derfor rammen for gjeldene utslippstillatelse av til også å omfatte dyrking av tare, inntil 150 tonn. Tillatelsen endres til å kun gjelde lokaliteten Selvikstakk innenfor et areal på 12 dekar. Vi ser det som hensiktsmessig å opprettholde vilkåret om oppfølgende miljøundersøkelse med MOM-B etter 3 års drift (innen ). Vannforekomsten Høgsfjorden vurdering av samlet belastning Vannforskriftens 4 om miljømål setter krav om at tilstanden i vannet skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand jf. forskriftens klassifisering. I henhold til vannforskriftens inndeling ligger den aktuelle lokaliteten i vannforekomsten Høgsfjorden som tilhører vanntypen Beskyttet kyst/fjord. I følge databasen Vann-Nett 1 er økologisk tilstand for vannforekomsten satt til God. Planteplankton, bunnfauna og makroalger er i God eller Svært god tilstand, men redusert siktedyp har bidratt til å nedklassifisere tilstanden til God. Vannforekomsten oppnår ikke god kjemisk tilstand. Den dårlige kjemiske tilstand i fjorden skyldes høye verdier av Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i sedimentene. 1 Vann-Nett: system for lagring av miljøinformasjon for faglige institusjoner, interessegrupper, myndigheter og allmenheten. Miljødata skal gi grunnlag for planlegging og gjennomføring av tiltak som skal sikre god miljøtilstand i tråd med vannforskriften. Side 3 av 6

4 Det er gitt tillatelse til 6 oppdrettsanlegg i sjø innenfor vannforekomsten i Høgsfjorden med en samlet lokalitets-mtb på 8620 tonn. Det har i den senere tid ikke vært økning i tillatt biomasse i fjorden. Det er om lag 11 mindre avløpsanlegg med utslipp til vannforekomsten. Samlet kapasitet anslås til ca 3000 pe. Det omsøkte tiltaket omfatter ikke utslipp av PAH forbindelser og vil derfor ikke påvirke vannforekomstens dårlige kjemiske tilstand med hensyn på dette kvalitetselementet. Med hensyn til organisk belastning og næringssaltutslipp, mener vi at det omsøkte tiltaket ikke utgjør risiko for forringelse av miljøtilstanden i vannforekomsten som helhet jf. miljømålet i vannforskriftens 4 og prinsippet om samlet belastning i naturmangfoldloven 10. Taredyrking kan muligens ha positive virkninger på resipientens miljøtilstand da den utnytter overskudd av nitrogen som slippes ut fra oppdrettsanleggene i fjorden. Konklusjon Vi anser kunnskapsgrunnlaget i saken som svakt, men tilstrekkelig til å fatte vedtak i saken jf. naturmangfoldloven (NML) 8. Med grunnlag i det kunnskapsgrunnlaget som foreligger om taredyrking generelt og miljøtilstanden i Høgsfjorden mener vi at føre-var-prinsippet jf. NML 9 ikke kommer til anvendelse i saken. Tiltaket skal videre vurderes ut fra en økosystemtilnærming og samlet belastning på økosystemet jf. NML 10. Miljøforholdene i den lokale resipienten, anleggets begrensede produksjon og de naturgitte betingelsene ved lokaliteten tilsier etter vår vurdering at en årlig produksjon av 800 tonn skjell og 150 tonn tare, ikke vil medføre forurensning eller fare for forurensning som overstiger tåleevnen til lokaliteten eller det primære influensområdet til lokaliteten. Vi forutsetter at anlegget drives uten bruk av fôr/gjødsling, medisiner eller kjemikalier som beskrevet i søknaden. Taredyrking kan også ha positive virkninger på resipientens miljøtilstand da den utnytter overskudd av nitrogen som slippes ut fra oppdrettsanleggene i Høgsfjorden. Vi ser det også som verdifullt at søker ønsker å drive utprøving og utvikling av driftsmetoder og teknologi for en potensielt ny næring. Et eventuelt lokalt problem forårsaket av stort nedfall av døde skjell/tare vil kunne identifiseres ved en enkel miljøundersøkelse. Tillatelsen opprettholder derfor kravet om oppfølgende undersøkelse av bunnforholdene under lokaliteten (MOM-B) etter 3 åres drift. Etter en samlet vurdering av belastning på økosystemet mener vi derfor at fordelene ved tiltaket oppveier ulempene. På dette grunnlag mener vi at tillatelsen i tilstrekkelig grad tar hensyn til prinsippene i NML 10 og 12. Hvis det viser seg at påvirkningen fra utslippet blir for stor, vil virksomheten måtte ta kostnadene med endring av anlegg, endring av drift eller reduksjon i utslipp. Utslippstillatelsen ansees derfor å være i tråd med prinsipp om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver jf. NML 11. Tillatelsen er i så måte vurdert og funnet i samsvar med prinsippene i NML Tillatelsen er videre vurdert i forhold til vannforskriftens 4 som sier at vannforekomsten skal beskyttes mot forringelse. Ut fra de opplysninger som foreligger i saken og de vilkår som er satt i tillatelsen mener vi at den omsøkte biomassen på lokaliteten ikke vil føre til forringelse av den økologiske tilstanden i vannforekomsten som helhet. På dette grunnlag mener vi at omsøkt endring av tillatelse kan gis på vilkår etter forurensningsloven. Endret utslippstillatelse med vilkår er vedlagt. Spesielle vilkår vedrørende resipientovervåkning fremgår av tillatelsens pkt Dersom miljøundersøkelser viser at belastningen i lokalitetens «anleggssone» overskrider lokalitetens tålegrense eller at miljøtilstanden i den lokale resipienten med tilhørende økosystemfunksjoner påvirkes negativt, kan Fylkesmannen redusere tillatt årlig biomasse eller trekke tilbake tillatelsen, jf. forurensningsloven 18. Side 4 av 6

5 Risikoklasse Fylkesmannen skal som en del av konsesjonsbehandlingen plassere anleggene i risikoklasser. Risikoklassifiseringen er et uttrykk for forurensningspotensialet som foreligger, og er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Ved fastsettelse av risikoklasse for en bedrift skal det tas hensyn til både utslippets art og størrelse samt til resipientforholdene ved bedriften. På bakgrunn av utslippets størrelse, samt de opplysningene som er gitt i søknaden, vil anlegget bli plassert i risikoklasse 4. Plassering i risikoklasse gir føringer for rutinemessig, formell kontakt mellom virksomheten og Fylkesmannen. Klassifiseringen har blant annet innvirkning på hvor ofte Fylkesmannen er ventet å gjennomføre tilsyn med virksomheten, samt gebyrsats for tilsyn jf. forurensningsforskriften Frister Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Forenklet resipientundersøkelse (skjell) Ved oppstart 7.1 Oppfølgende resipientundersøkelse (skjell) Oppfølgende resipientundersøkelse (skjell og tare) Varsel om gebyr Fylkesmannens behandling av søknader om endring av utslippstillatelser er omfattet av en gebyrordning, jf. kapittel 39 i forurensningsforskriften. Fylkesmannens behandling av denne saken har medført en ressursbruk tilsvarende gebyrsats 3 jf. forurensningsforskriften Bedriften skal derfor betale et gebyr på kr 5 600,- for Fylkesmannens behandling av søknaden. Etter forvaltningsloven 16 har partene i en sak rett til å uttale seg før vedtak blir gjort. Vi ber om at eventuelle merknader angående gebyret sendes til Fylkesmannen innen 14 dager etter at dette varselet er mottatt. Klageadgang Vedtaket kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Rogaland. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Side 5 av 6

6 Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Med hilsen Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Stig Sandring seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift Saksbehandler: Stig Sandring Saksbehandler telefon: E-post: Vedlegg: Utslippstillatelse med vilkår Selvikstakk Aspøy Havbruk AS Kopi til: Nærings- og Postboks 8090 Dep OSLO fiskeridepartementet Rogaland fylkeskommune Postboks STAVANGER Gjesdal kommune Rettedalen ÅLGÅRD Side 6 av 6

7 FYLKESMANNEN I ROGALAND Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for Aspøy Havbruk AS Selvikstakk Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 (forurensningsloven), 11 jf. 16 og endret i medhold av 18. Tillatelsen er gitt på grunnlag opplysning gitt i søknad av og endret etter søknad sendt den samt opplysninger framkommet under behandlingen av søknaden. Utslippstillatelsen gjelder på de vilkår som er gitt i dette dokumentet og er kun gyldig sammen med tillatelse til drift etter akvakulturloven. Endringer som konsesjons-innehaver ønsker å foreta i forhold til dette må være klarert med fylkesmannen på forhånd Bedriften må på forhånd avklare med Fylkesmannen dersom den ønsker å foreta endringer i driftsforhold, utslipp med mer som kan ha miljømessig betydning og som ikke er i samsvar opplysninger som er gitt i søknaden eller under saksbehandlingen. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 2 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal bedriften sende en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen. Tillatelsen gjelder for: Konsesjonsinnehaver: Postadresse: Org. nr. (bedrift): Næringskode (NACE): Lokalitet 1 Kommune: UTM-koordinater: Ramme: Arter: Aspøy Havbruk AS c/o Bjørn Aspøy, Tårngata 35, 4012 STAVANGER Selvikstakk (nr 13335) Gjesdal kommune (Rogaland) X: , Y: (EUREF89/WGS84 UTM sone 32) 800 tonn skalldyr per år, 150 tonn tare per år, 12 dekar Blåskjell (Mytilus edulis), flatøsters (Ostrea edulis) og sukkertare (Sakkarina latissima). Fylkesmannens referanser Arkivkode Risikoklasse 2 Tillatelsenr. 2014/ Tillatelsen gitt: (ref. 99/00184) Sist endret (nr 1): (ref.2014/10178) Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Stig Sandring seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur. 1 Jf. Akvakulturregisteret: 2 Jf forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyr til statskassen for forurensningsmyndighetenes arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven

8 Side 2 av 5 TILLATELSENS RAMME Tillatelsen gjelder fra det tidspunkt anlegget har fått konsesjon etter oppdrettslova. Tillatelsen gjelder forurensning fra dyrking av sukkertare (Sakkarina latissima), blåskjell (Mytilus edulis) og flatøsters (Ostrea edulis) i sjø på lokaliteten Selvikstakk. Tillatelsen er begrenset til en årlig produksjon av inntil 150 tonn tare og 800 tonn skjell innenfor et areal på 12 dekar. Det er ikke tillatt å fôre taren/skjell eller på annen måte gjødsle lokaliteten. Tillatelsen gjelder også for utslipp fra rengjøring av produksjonsutstyr, medisinering og avfallsbehandling knyttet til anleggets egen virksomhet. I det følgende er tidsfrister for gjennomføring av tiltakene angitt med henvisning til de enkelte vilkår i tillatelsen. Tiltak Frist Henvisning til vilkår Forenklet resipientundersøkelse (skjell) Ved oppstart 7.1 Oppfølgende resipientundersøkelse (skjell) Oppfølgende resipientundersøkelse (skjell og tare) TILLATELSENS VILKÅR 1. UTSLIPP TIL VANN 1.1 Kjemikalier Anvendelse og utslipp av insekticider, desinfeksjonsmidler m.m. skal skje i samsvar med gjeldende regelverk/retningslinjer fra forurensningsmyndighetene. 1.2 Sanitæravløpsvann Utslipp av sanitæravløpsvann fra personalrom m.m. må godkjennes av kommunen i samsvar med gjeldende regler for utslipp. 2. UTSLIPP TIL LUFT Spyling, rengjøring og tørking av produksjonsutstyr, håndtering av avfall samt andre aktiviteter ved anlegget skal foregå på en slik måte at de ikke fører til luktulemper av betydning for naboer m.m. 3. STØY Anlegget skal utformes og drives slik at det ikke oppstår urimelige støyulemper. Fylkesmannen kan sette nærmere krav til støybegrensende tiltak.

9 Side 3 av 5 4. AVFALL OG SLAM 4.1 Produksjonsavfall og slam Døde skalldyr, slam, o.l. skal håndteres slik at det ikke oppstår forurensningsmessige ulemper. Oppdrettsanlegget skal ha beredskap for å håndtere massiv død av skalldyr/tare. Brenning, nedgraving, dumping i sjø, på fyllplass eller annet sted av døde skalldyr/tare eller annet produksjonsavfall, er ikke tillatt. 4.2 Kjemikalierester. Ubenyttede rester av insekticid samt andre spesielt miljøfarlige stoffer inkludert emballasje skal samles og lagres forsvarlig før avhenting ved produsenten eller annen instans godkjent av myndighetene. 4.3 Annet avfall Emballasje o.l. samt alt annet avfall som ikke omfattes av pkt. 4.1 og 4.2 skal overføres til godkjent avfallsanlegg for slike avfallstyper. 4.4 Slamfjerning Dersom det er nødvendig med slamfjerning fra sjøbunnen må det søkes om egen tillatelse til dette. Skriftlig søknad som beskriver hvordan slammet er tenkt transportert og disponert sendes til fylkesmannen. Oppsamlet slam skal om mulig nyttes til gjødsel/jordforbedringsmiddel. 5. OPPBEVARING AV KJEMIKALIER Insekticider, kjemikalier m.m. skal lagres forsvarlig og avlåst slik at de ikke er tilgjengelige for uvedkommende. Lagerlokalet skal utformes slik at spill ved uhell e.l. ikke slippes ut men kan samles opp. Dette kan sikres, f.eks. ved oppsamlingstanker eller ved å støpe kanter på gulvet som gir tilstrekkelig volum. 6. KONTROLL 6.1. Rutiner for vedlikehold. Bedriften plikter å føre jevnlig tilsyn og kontroll med produksjonsutstyr, eventuelle renseanlegg m.m., slik at disse alltid drives mest mulig effektivt. For å sikre dette, skal bedriften drive rutinemessig forebyggende vedlikehold og ha et rimelig reservelager av de mest utsatte komponenter.

10 Side 4 av Kontroll Bedriften skal registrere og journalføre følgende data; * mengde skalldyr og tare * mengde døde skalldyr og tare * anvendelse av: -insekticider -andre kjemikalier * avfallsmengder og disponeringsmåte Journalen må oppbevares på anlegget i minst 2 år og være tilgjengelig ved kontroll/ inspeksjon. Bedriften plikter å la representanter for fylkesmannen og de etater og institusjoner som fylkesmannen bemyndiger, inspisere anlegget til enhver tid. 7. RESIPIENTUNDERSØKELSE 7.1 Forundersøkelse Ved etablering skal det utføres en forenklet undersøkelse av bunn og strømforhold ved lokaliteten Strømmåling Strømmålingen skal foretas kontinuerlig over en periode på minimum 14 dager, helst 4 uker, og inneholde: Vannutskiftningsstrøm Spredningsstrøm Bunnstrøm måles i det halve dypet av planlagt anleggsdyp måles midt mellom bunnen av anlegget og sjøbunnen men ikke dypere enn 50m måles 1 m over sjøbunnen. Bunnstrøm måles ikke ved dyp større enn 100 m Strømmålingene oppgis som maks, min, middel, varians, retning (hovedstrøm). Det skal beregnes hvor eventuell sedimentasjon fra anlegget vil forekomme Bunnundersøkelse Bunnundersøkelse skal utføres i samsvar med B-undersøkelsen i MOM (Matfiskanleggovervåking-modellering). 7.2 Oppfølgende undersøkelser Etter 3 år med produksjon skal det utføres en oppfølgende undersøkelse av bunnforholdene basert på B-undersøkelsen i MOM.

11 Side 5 av 5 Bedriften plikter å bekoste eller delta i de undersøkelser som fylkesmannen finner nødvendig for å kartlegge anleggets forurensningseffekt på resipienten, jfr. forurensningsloven 51. Bedriften kan også pålegges å betale en forholdsmessig del av kostnadene ved et resipientundersøkelses-program for området hvor anlegget er plassert. 8. GENERELT 8.1 Egenkontroll og ansvar Bedriften plikter, gjennom instrukser, kontroll og andre tiltak, å sørge for at driften av anlegget skjer slik at ulemper og skadevirkninger begrenses mest mulig. I følge Forskrift om systematisk helse,- miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften) fastsatt 6. desember 1996, skal konsesjonsinnehaver ha et internkontrollsystem som sikrer at vilkårene i tillatelsen er oppfylt til enhver tid. 8.2 Akutte utslipp Bedriften plikter å gjennomføre tiltak med sikte på å unngå akutte utslipp av kjemikalier e.l. Dersom det oppstår akutte utslipp, skal fylkesmannen varsles så snart som mulig. 8.3 Forurensningsgebyr og straffeansvar Forurensningsmyndighetene kan i henhold til forurensningsloven 73 fatte vedtak om forurensningsgebyr for å sikre at lovens bestemmelser og vilkårene i denne tillatelsen overholdes. Overtredelse av vilkårene i tillatelsen er straffbart i henhold til forurensningslovens kap Endring av utslippstillatelsen Dersom fylkesmannen finner det påkrevd, kan ytterligere tiltak kreves gjennomført for å hindre eller redusere forurensning fra oppdrettsanlegget. Eventuelt kan anlegget kreves flyttet forutsatt at kravene i forurensningsloven 18 "om endring og omgjøring av tillatelse" er oppfylt. 8.5 Nedleggelse, eierskifte, konkurs Ved eierskifte, inklusive ny eier etter en konkurs, må det gis melding om dette til forurensningsmyndigheten innen 4 uker. Det samme gjelder ved navneendring. Ved nedleggelse av driften, f.eks. på grunn av en konkurs, skal det også gis melding om til forurensningsmyndigheten, jfr. forurensningslova 20. Bedriften er ansvarlig for rydding og istandsetting av det berørte område, jfr. forurensningslova 20.