Uttalelse til søknad fra Marine Harvest Norway AS om økt produksjon på lokaliteten Djupevik i Finnøy

Transkript

1 Deres ref.: 15/9187 Vår dato: Vår ref.: 2015/6034 Arkivnr.: Rogaland fylkeskommune Postboks Stavanger Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: F: E: Uttalelse til søknad fra Marine Harvest Norway AS om økt produksjon på lokaliteten Djupevik i Finnøy Vi viser til oversendelse fra Rogaland fylkeskommune datert og med søknad fra Marine Harvest Norway AS. Søknaden Søker Marine Harvest Norway AS Lokalitet Djupevik, Kommune Finnøy Søknaden gjelder Økning av biomasse (MTB) Omsøkt ramme Fra 3120 tonn til 4860 tonn Produksjonstype Matfisk, sjø Art Laks (Salmo salar), ørret (Salmo trutta) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) Vurdering av virkning på resipientbruk, frilufts-, naturvern-, fiske- og viltinteresser. Vi vil med dette gi en vurdering av virkninger det omsøkte anlegget kan ha på en del allmenne interesser i området, jf. 6, 1. ledd i akvakulturlova. Vår vurdering kan også inngå i fylkeskommunen sitt vurderingsgrunnlag etter 8-12, jf. 7 i naturmangfoldloven. Biologisk mangfold Søker har ikke gjort kartlegging av biologisk mangfold i tilknytning til den aktuelle akvakulturlokaliteten. I følge Naturbasen 1 er naturtypen stor tareskog med regional verdi (B) registrert ved Langøya og Espholmen, vest og sørvest for anlegget. Som en del av prosjektet Marin overvåking i Rogaland (MOR) er det etablert en stasjon for overvåking av makroalger med ROV ved Langøya, like ved lokaliteten Djupevik. Eventuell påvirkning på denne naturtypen vil kunne fanges opp av denne overvåkingen. 1 Naturbase: Fagsystem fra Miljødirektoratet som gir den offisielle oversikten over verneområder, statlig sikrede friluftslivsområder og kartlagte områder med utvalgte naturtyper og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter.

2 Naturtypen ålegraseng er registrert nær land ved Reilstad på strekningen Krossnes til Kallhagneset. Ålegrasenga er vurdert til å ha lokalt viktig økologisk funksjon (C). Den er middels stor og har middels tett vegetasjon av høyt ålegras. Denne forekomsten ligger i sjøområdet rundt Reilstad Grasholmen naturreservat. Fylkesmannen er opptatt av at oppdrettsvirksomheten ved Djupevik ikke må få negative virkninger på viktige naturtyper og økosystemfunksjoner på gruntvannsområdet rundt det aktuelle naturreservatet. Strømmålingene som er gjort på lokaliteten tilsier etter vår vurdering at det er liten sannsynlighet for skade, men hvis strømmålingen viser seg å ikke være representativ for strømforholdene over tid kan det være mulighet for oppstuving av næringssalter i disse grunne og mer skjermede deler av resipienten, med påfølgende risiko for tilgroing og eutrofivirkninger på blant annet ålegrasenger. Naturvernområder Reilstad Grasholmen naturreservat ligger om lag 600 meter øst for lokaliteten Djupevik. Formålet med fredningen av dette området er å bevare en viktig sjøfugllokalitet med de plantesamfunn og dyrearter som naturlig er knyttet til området, særlig ut fra hensynet til sjøfuglene og deres hekkeplasser. For å sikre den fremtidige verneverdien til sjøfuglreservater er det viktig å opprettholde intakte og funksjonelle økosystemfunksjoner til plante- og dyresamfunn i sjøen både innenfor og utenfor naturreservatenes grenser. Dette er bakgrunner for at verneforskriften for naturreservatet 2 forbyr iverksetting av tiltak som kan endre de naturgitte forhold, inkludert ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall og bruk av kjemiske bekjempelsesmidler, jf. forskriften kap. IV nr 3. Verneforskriften gjelder innenfor verneområdets grenser (inkludert 50 m fra land). Naturmangfoldloven har likevel regler som skal sikre at virksomhet utenfor verneområdet tar hensyn til verneverdiene innenfor verneområdet. Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis, og ved fastsettelse av vilkår jf. 49 i naturmangfoldloven. Under forutsetning av at målingene av overflatestrømmen i saken er representative forventer vi liten påvirkning av sjøområdet rundt naturreservatet og at utslippet fra normal drift ikke vil forringe verneverdiene tilknyttet naturreservatet, jfr. 8, 9 og 10 i naturmangfoldloven (NML). Utslipp fra anlegget som følge av uhell, ulykker eller havari kan likevel utgjøre en potensiell trussel for verneområdets verdier. Vi er likevel bekymret for lokale miljøvirkninger av enkelte legemidler som i dag er lovlig å bruke på det omsøkte anlegget, eksempelvis nervegiften emamektin-benzoater, hydrogenperoksid eller flubenzuroner. Med bakgrunn et økende tilfang av forskningsresultater vedrørende miljøvirkninger av enkelte grupper av bekjempelsesmidler mot lakselus er vi blant annet bekymret for at marine krepsdyrsamfunn på grunne områder kan bli sterkt påvirket i den lokale resipienten til oppdrettsanlegg. Negativ påvirkning på krepsdyrsamfunn vil kunne medføre indirekte økologiske konsekvenser for fisk og sjøfugl som er knyttet til den lokale resipienten og som beiter på krepsdyr. Dette vil være spesielt uheldig i områder som er viktige som hekke- og beiteområde for sjøfugl som rundt Reilstad Grasholmen naturreservat. Det er etter vår mening fortsatt for lite kunnskap om de økotoksikologiske virkninger av medikamenter og andre fremmedstoffer som følger av utslipp fra akvakulturanlegg. Vi forventer derfor at virksomheten er oppmerksom på dette forholdet og at det ikke unødig slippes ut virkestoffer som viser seg å svekke viktige økosystemfunksjoner i influensområdet til anlegget. 2 Forskrift om fredning for Reilstad Grasholmen naturreservat, Finnøy kommune, Rogaland. FOR nr Side 2 av 5

3 Miljødirektoratet i samarbeid med andre sentrale myndigheter i akvakulturforvaltningen igangsatt et arbeid for å avklare konsekvensene av utslipp av avlusningsmidler fra akvakulturanlegg med den hensikt å komme frem til løsninger for hvordan bruken av eventuelle miljøskadelige legemidler kan reguleres på en måte som ivaretar marint biologisk mangfold. I dag regulerer ikke anleggets tillatelse etter forurensningsloven utslipp av miljøskadelige stoffer fra legemidler som er tillatt å bruke i Norge. Viltinteresser I tillegg til det nevnte naturreservatet (Reilstad Grasholmen naturreservat ligger) har naturbasen 3 registreringer av viltinteresser i områdene rundt naturreservatet. Området har funksjon som yngelområde og beiteområde for flere fuglearter; yngelområde for vadefugl, måkefugl og alkefugl samt beiteområde for storskarv. Ved en eventuell tillatelse er det viktig å påpeke at anlegget vil ligge i nærheten av et viktige område sjøfugl og at viksomheten må ta spesielt hensyn til fuglelivet i sin daglige drift av anlegget, slik at nærområdets funksjon som yngel- og beiteområde for fugl ikke svekkes, jfr. 12 i NML Nærheten til sjøfuglområdet gjør også at anlegget vil kunne trekke til seg fiskespisende viltarter, noe som kan føre til konflikt mellom vilt- og næringsinteresser. Skader og ulemper forårsaket av vilt må etter Fylkesmannens vurdering påregnes ved drift av anlegget. Søker bør derfor iverksette tiltak for å forebygge viltskader, jf. 12 i naturmangfoldloven (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Anadrome villfisk (laks og sjøørret) Lokaliteten Djupevik har ingen vassdrag med anadrome bestander av laksefisk (laks og sjøørret) i umiddelbar nærhet. Da lokaliteten ligger i sentralt i Ryfylkebassenget vil anleggets influensområde med tanke på spredning av lakselus kunne berøre viktige utvandringsruter for laks fra flere viktige laksevassdrag i indre Rogaland, samt beiteområder for sjøørret. Det omsøkte tiltaket omfatter avvikling av lokaliteten Skiftesvik og overføring av lokalitets-biomasse til lokalitetene Djupevik og Munkholmen. Uten at det foreligger modelleringer av lusespredningen fra de tre aktuelle lokalitetene mener vi det er grunn til å anta at lusebelastningen på lokale bestander av sjøørret fra Ryfyket kan reduseres noe som følge av tiltaket hvis lokaliteten Skiftesvik avvikles og produksjonen flyttes som omsøkt. Det er flere forhold som gjør det vanskelig å avgjøre hvordan et omsøkt anlegg vil påvirke ville bestander av laksefisk i indre Rogaland (Boknafjorden med tilhørende fjordarmer) med hensyn til spredning av parasitter som lakselus og annen smitte. Kunnskap om strømforhold i fjordene og mellom øyene i Boknafjorden er en forutsetning for å kunne vurdere effektene av spredning av parasitter som lakselus og eventuelle andre smittestoffer fra oppdrettsanlegg. Vi mangler fortsatt tilgjengelige forvaltningsverktøy i akvakulturforvaltningen som på en hensiktsmessig måte viser spredningspotensialet fra enkeltanlegg eller sumvirkninger fra områder med mange oppdrettsanlegg. Vi mangler konkret kunnskap om hvor utvandringsruten til postsmolt fra de viktigste laksebestandene faktisk går. Vi mangler også kunnskap om viktige beiteområder i sjøen for sjøørretbestandene. Denne type kunnskap er avgjørende for at myndighetene skal kunne gjøre en reell vurdering av både de positive og negative virkninger av et omsøkt tiltak, som nye lokaliteter eller utvidelse av biomasse, i ulike områder. 3 Naturbase: Fagsystem fra Miljødirektoratet som gir den offisielle oversikten over verneområder, statlig sikrede friluftslivsområder og kartlagte områder med utvalgte naturtyper og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter. Side 3 av 5

4 Disse kunskapshullene er viktige problemstillinger som Rogaland fylkeskommune, som koordinerende konsesjonsmyndighet etter akvakulturloven, bør sørge for blir utredet i sammenheng med behandling av akvakultursaker som medfører omstruktureringer av lokalitets-/og produksjonsstrukturen i Rogaland. Dette i henhold til 5 (forvaltningsmål) og 8-12 i naturmangfoldloven. For å bedre kunnskapsgrunnlaget vedrørende virkninger av utvidelser/ nye oppdrettslokaliteter på ville bestander av anadrom laksefisk vil vi anbefale at Rogaland fylkeskommune i større grad innhenter simuleringer av lusespredning med bruk av patrikkelspredningsmodeller for omsøkte anlegg i Boknafjordbassenget og Ryfyllkefjordene, som del av søknadsgrunnlaget. Friluftsliv Statlig sikret friluftslivsområde: Det nærmeste statlig sikrede friluftsområdene er på vestsiden av Nådøya i Nådåsundet. Området «Nådøy-sikra» ligger om lag 600 meter i luftlinje nord for lokaliteten Djupevik. Områdets strandlinje er vendt mot Nådåsundet og ikke direkte ut mot lokaliteten. Vi forventer ikke at det omsøkte tiltaket vil kunne gi en direkte forringelse av verdien av friluftsområdet. Forurensning og forsøpling av strandsonen innenfor anleggets nærområde er regulert i lokalitetens utslippstillatelse. Vassdrag Ingen merknader Konklusjon På grunnlag av disse vurderingene mener vi at det omsøkte tiltaket ikke vil ha vesentlig betydning for de omtalte interessene. Fylkesmannen vil likevel påpeke at det omsøkte tiltaket ligger i nærheten av et viktige område for sjøfugl med tilhørende sårbare marine naturtyper og at viksomheten må ta spesielt hensyn til fuglelivet i sin daglige drift av anlegget, slik at nærområdets funksjon som hekke-, yngel- og beiteområde for fugl ikke svekkes. Vi vil også påpeke at miljøvirkningene av en del legemidler som i dag er i lovlig bruk som blant annet avlusningsmiddel ikke er tilstrekkelig kartlagt og bruken er ikke tilstrekkelig regulert av myndighetene til å ivareta hensyn til marint biologisk mangfold på en god måte. Vi er derfor usikre på hvordan eventuell bruk av slike legemidler kan påvirke naturverdiene i grundtområdet rundt Reilstad Grasholmen naturreservat. Vi ber Rogaland fylkeskommune, Fiskeridirektoratet og eventuelt Mattilsynet om å kreve at virksomheten etablerer nødvendige og hensiktsmessige rutiner og tiltak for å forebygge viltskader samt ivareta verneområdets verdi, jf. 12 i naturmangfoldloven (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) og at eventuell bifangst av sjøfugl og annet vilt fra nøter, overvåkingsgarn, gjenfangstfiske etc. loggføres av virksomheten som del av internkontroll systemet for ytre miljø. Når det gjelder våre konkrete vurderinger av forurensningsmessige spørsmål ved det omsøkte tiltaket viser vi til vår saksutredning til utslippstillatelse etter forurensingsloven datert Med hilsen Per Kristian Austbø seksjonsleder Stig Sandring seniorrågiver Side 4 av 5

5 Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift Saksbehandler: Stig Sandring Saksbehandler telefon: E-post: Kopi til: Miljødirektoratet Pb 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Fiskeridirektoratet region sør Finnøy kommune Rådhuset 4160 FINNØY Mattilsynet avd. Sør-Rogaland Marine Harvest Norwat AS Hundsnes 4130 HJELMELAND Side 5 av 5