Marine Harvest Norway AS Vedtak om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, lokalitet Djupevik, Finnøy kommune

Transkript

1 Deres ref.: Vår dato: Vår ref.: 2015/6034 Arkivnr.: Marine Harvest Norwat AS Hundsnes 4130 HJELMELAND Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: F: E: Marine Harvest Norway AS Vedtak om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, lokalitet Djupevik, Finnøy kommune Fylkesmannen i Rogaland gir Marine Harvest Norway AS tillatelse til omsøkt utvidelse av maksimalt tillatt biomasse (MTB) ved akvakulturlokaliteten Djupevik i Finnøy kommune. Tillatelsen etter forurensningsloven er endret fra en MTB på 3120 tonn til 4680 tonn. Tillatelsen gis under forutsetning av at alle 6 ringer tas i bruk på lokaliteten og at MTB ved Skiftesvik reduseres med 1560 tonn, som beskrevet i søknaden. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt. Det er satt krav om regelmessig overvåkning av lokal resipient ved bruk av MOM-C. Anlegget er plassert i risikoklasse 3. Vedtaket er hjemlet i forurensningsloven 11. Søknaden er også vurdert i forhold til vannforskriften 4 og prinsippene i naturmangfoldloven Det skal betales gebyr for saksbehandlingen av søknaden. Vi viser til oversendelse fra Rogaland fylkeskommune den med søknadsdokumentene fra Marine Harvest Norway AS samt oversendelse den med kommunal uttalelse og merknader fra offentlig høring. Søknaden gjelder utvidelse av maksimalt tillatt biomasse (MTB) ved lokaliteten Djupevik. Fylkesmannen i Rogaland gir med dette tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf 16. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelige teknikker. Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig

2 uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår. Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensningen er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontroll-loven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Rettslig utgangspunkt Forurensningsloven Fylkesmannen kan med hjemmel i forurensningsloven 11 etter søknad gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse kan gis og fastsetter vilkårene etter 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Naturmangfoldloven Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf. 7. Det påligger derfor Fylkesmannen å vurdere betydningen av de enkelte prinsippene i naturmangfoldloven i sammenheng med vår behandling av søknader om utslippstillatelser til akvakulturvirksomhet. Vi har her begrenset vår vurdering av tiltaket til de påvirkninger som kan relateres til forurensning og forurensningslovens tradisjonelle avgrensning i akvakultursaker. Vannforskriften Søknader om utslippstillatelse må i tillegg vurderes etter vannforskriftens bestemmelser som gir visse rammer for Fylkesmannens skjønnsutøvelse i forurensningssaker. Vannforskriften 4-6 oppstiller miljømål for vannforekomster. Miljømålet for vannforekomsten er at den skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Endring av tilstanden i en vannforekomst i negativ retning vil innebære forringelse av vannforekomsten. Tiltak som medfører forringelse av en vannforekomst skal ikke tillates med mindre det foreligger adgang til å gi unntak, jf. vannforskriften 12. Saksfremstilling og begrunnelse Søknad Marine Harvest Norway AS søker om utvidelse av maksimal tillatt biomasse (MTB) fra 3120 tonn til 4860 tonn på lokalitet Djupevik i Finnøy kommune. Søknaden omfatter ikke endring av anlegget. Bakgrunnen for søknaden er at lokaliteten Skiftesvik (MTB:3050 tonn) i Finnøy kommune har vist seg å bli overbelastet med hensyn på miljøtilstanden under anlegget og selskapet ønsker derfor å flytte produksjonen fra Skiftesevik til andre lokaliteter som tåler høyere belastning. Side 2 av 9

3 Lokaliteten består i følge søknaden av et ringanlegg med seks ringer i en 100 x 100 meters ramme liggende på to rekker med 100 meters mellomrom. Produksjonen på anlegget har frem til i dag kun benyttet fire ringer. Økt produksjon skal skje i de resterende to godkjente ringene slik at belastningen vil spres over et større område. Finnøy kommune har sørget for kunngjøring og offentlig høring av søknaden. Finnøy kommune mottok høringsuttalelse fra Reilstad hytteeigarforening. Uttalelsen omhandler spørsmål angående kloakkutslipp og matsikkerhet samt farled som vurderes av andre sektormyndigheter. Vi vil derfor ikke gå nærmere inn på momentene i uttalelsen i vår vurdering av søknaden etter forurensningsloven. Kunnskapsgrunnlaget Etter forvaltningsloven 17 har Fylkesmannen en plikt til å utrede saken så godt som mulig før vedtak treffes. Naturmangfoldloven 8 supplerer denne utredningsplikten ved å stille krav til kunnskapsgrunnlaget vedtaket baseres på, i vedtak som berører naturmangfoldet. Etter denne bestemmelsen skal vedtaket så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Forurensningsforskriftens 36-2 setter krav til hvilken informasjon som skal følge en søknad om utslippstillatelse. Fylkesmannen kan etter denne bestemmelsen kreve ytterligere opplysninger av søker der det anses som nødvendig. Laksetildelingsforskriften 36 og Fiskeridirektoratet sin egen veileder til søknadsskjema inneholder i tillegg en del minimumskrav til søknader om utslippstillatelse i akvakultursaker 1. Søknaden har vedlagt strømmåling og MOM-B forundersøkelse fra , MOM-B januar og september og en MOM-C undersøkelse fra Søker har fremlagt god dokumentasjon på kartlegging av sjøbunnen under og rundt anlegget. Det er ikke gjennomført kartlegging av biologisk mangfold i influensområdet til anlegget. Kunnskapsgrunnlaget vedrørende viktige naturverdier som i influensområdet til anlegget er derfor begrenset til den informasjon som fremkommer av Miljødirektoratet sin Naturbase 6. Den generelle kunnskapen om hvordan de ulike naturtypene i sjø kan påvirkes av forurensning fra oppdrettsvirksomhet er fortsatt svært begrenset, men det pågår noen forskningsprosjekter på dette i regi av Havforskningsinstituttet. For en samlet gjennomgang av kunnskapsstatus for miljøvirkninger av oppdrett viser vi til Havforskningsinstituttet sin rapport Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Rapporten gir en oppdatert og kortfattet gjennomgang av kunnskapsstatus for utslippsrelaterte problemstillinger tilknyttet matfiskanlegg inkludert effekter av; utslipp av organisk materiale og løste stoffer, utslipp av legemidler og antibegroingsmidler, utslipp av miljøgifter fra fôrspill og fekalier samt mer 1 Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg. 2 Straummåling og botngransking ved oppdrettslokaliteten Djupevik i Finnøy kommune, hausten Rådgivende Biologer AS Rapport sider. 3 MOM B-gransking av oppdrettslokaliteten Djupevik i Finnøy kommune, januar Rådgivende Biologer AS rap MOM B-gransking av oppdrettslokaliteten Djupevik i Finnøy kommune, september Rådgivende Biologer AS rap MOM C underøkelse fra lokalitet Djupevik i Finnøyfjorden, Finnøy kommune, Uni Research SAM-Marin Uni Miljø, e-rapport nr Naturbasen: Fagsystem fra Miljødirektoratet som gir den offisielle oversikten over verneområder, statlig sikrede friluftslivsområder og kartlagte områder med utvalgte naturtyper og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter. 7 Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Rapport fra Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, særnummer Side 3 av 9

4 indirekte effekter av utslipp på andre fiskeressurser. Fylkesmannen mener det fortsatt er lite konkret kunnskap om miljøvirkninger av matfiskanlegg i sjø på sårbare marine naturtyper rundt akvakulturlokaliteter. Det har i de senere år fremkommet et bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltningen angående eutrofiproblematikken i de frie vannmasser i Boknafjordbassenget. Vi vil blant annet trekke frem rapporten fra ekspertutvalget, oppnevnt av Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet, som har vurdert eutrofisituasjonen langs kysten av Norge generelt og Boknafjorden spesielt 8, rapporter fra prosjektene Marin Overvåking i Rogaland (MOR) 9, 10, 11, 12, Sukkertareovervåkningsprogrammet (KYS) 13, 14 og Økosystemovervåking i kystvann (ØKOKYST) 15. Verdiene av næringssalter og planteplanktonkonsentrasjoner (klorofyll a) fra Rogaland viser frem til i dag ingen tegn til eutrofiering på regional skala Kunnskapen om miljøtilstanden på bløtbunn i Rogaland har blitt styrket gjennom større undersøkelsesprosjekter for marin problemkartlegging (Rambøll 16, NIVA 17, IRIS 18 og MOR). Vi har i de senere år også fått mer overvåkningsdata vedrørende status for makroalger i Rogaland fra prosjektene KYS, ØKOKYST og MOR. Etter en samlet vurdering anser vi kunnskapsgrunnlaget i denne saken som tilstrekkelig for å kunne fatte vedtak i saken jf. naturmangfoldloven 8 og forvaltningsloven 17. Vannforekomsten Finnøyfjorden Vannforskriftens 4 om miljømål setter krav om at tilstanden i vannet skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand jf. forskriftens klassifisering. I henhold til vannforskriftens inndeling ligger lokaliteten Djupevik i vannforekomst Finnøyfjorden som tilhører vanntypen beskyttet kyst/fjord. I følge Vann-Nett 19 er økologisk tilstand for vannforekomsten satt til God. Kjemisk tilstand for vannforekomsten er satt til Udefinert pga manglende data. I MOM-C undersøkelsen som er vedlagt søknaden er det tatt prøver av bløtbunnsfauna fra det største dypet i den sørlige delen av vannforekomsten (214 m). Stasjonen viste god økologisk tilstand. Som en del av prosjektet MOR blir det gjort regelmessige målinger av klorofyll-a i vannsøylen fra Finnøyfjorden. I tillegg har prosjektet MOR etablert en stasjon for overvåking av makroalger med ROV ved Langøya, like ved lokaliteten Djupevik. Nåværende utslipp til vannforekomsten er i hovedsak begrenset til 3 akvakulturlokaliteter i sjø (Djupevik MTB:3120, Skiftesvika MTB: 3055 og Nautvik MTB: 2340) og ett mindre utslipp fra de 8 Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden, Marin Overvåkning Rogaland Statusrapport mai 2012, Uni Miljø, SAM-Marin, SAM e-rapport nr Marin Overvåking Rogaland. Statusrapport mai 2010-mai Blue Planet. 89 sider 11 ROV-undersøkelse av makroalgevegetasjonen på 21 lokaliteter i Rogaland i Uni Research, SAM-Marin. SAM Notat nr sider. 12 Marin Overvåkning Rogaland Statusrapport april 2015, Uni Research, Miljø, SAM-Marin, SAM e-rapport nr Miljøovervåkning av sukkertare langs kysten. Sukkertareovervåkningprogrammet Årsrapport for KLIF TA-3029/ sider. 14 Miljødirektoratets tallknuserprosjekt: Tallknusing av sukkertaredata M-283/2014.NIVA/HI Rapport nr ØKOKYST Delprogram Rogaland. Årsrapport Miljødirektoratet M-335/ Marin problemkartlegging i Rogaland. Rambøll. Miljørapport til Fylkesmannen i Rogaland sider. 17 Marin overvåking i Ryfylket, NIVA Rapport l.nr sider. 18 Resipientundersøkelser Stavangerhalvøya, IRIS/NIVA. Rapport IRIS -2012/204, versjon sider 19 Vann-Nett: system for lagring av miljøinformasjon for faglige institusjoner, interessegrupper, myndigheter og allmenheten. Miljødata skal gi grunnlag for planlegging og gjennomføring av tiltak som skal sikre god miljøtilstand i tråd med vannforskriften. Side 4 av 9

5 tre landbaserte akvakulturlokaliteter (Rygjabø, Judaberg og Judaberg II), samt utslipp fra kommunalt renseanlegg på Judaberg med kapasitet på 2000 pe. Det omsøkte tiltaket vil i utgangspunktet ikke øke utslippene i vannforekomsten da Marine Harvest planlegger å flytte produksjon fra lokaliteten Skiftesvik til Djupevik. Lokaliteten Skiftesvik skal avvikles. Tiltaket kan i så måte bidra til å redusere den samlede belastningen fra akvakultur på vannforekomsten. Vannforekomsten Finnøyfjorden har strøm- og dybdeforhold som etter vår vurdering tilsier at den omsøkte økningen av utslipp fra lokaliteten Djupevik vil medføre liten risiko for forringelse av miljøtilstanden i vannforekomstene Finnøyfjorden som helhet med hensyn til organisk belastning og næringssaltutslipp jf. miljømålet i vannforskriftens 4 og prinsippet om samlet belastning i naturmangfoldloven 10. Lokaliteten Djupevik Miljømålene for bunnpåvirkning under et oppdrettsanlegg er at organisk avfall ikke skal akkumuleres over tid og at gravende bunndyr kan leve under merdene. Lokalitetens bæreevne oppfattes gjerne som lokalitetens kapasitet til å motta og omsette organisk stoff. Størst betydning for denne bæreevnen har spredningsstrømmen som sprer partiklene fra anlegget, bunnstrømmen som bringer oksygen til nedbrytningsprosessene, dypet og bunntopografien. Lokaliteten Djupevik ligger sørøst for Finnøy, om lag 160 meter sør for Nådøy i Finnøy kommune. Bunnforholdene under anlegget skrår i sørøstlig retning fra ca 85 meters dyp ved den nordlige enden av anlegget til 140 meter i den sørøstlige enden. Bunnen skrår videre i sørøstlig retning ned mot lokalt dypområdet i Finnøyfjorden som er på mellom meters dypt. Avstanden fra lokaliteten til dypområdet i fjorden er ca 400 meter. På grunnlag av det kartgrunnlaget som vi har mottatt i saken ser det ikke ut til å være terskler eller groper av betydning ved lokaliteten eller i nærområdet til lokaliteten hvor avfall fra oppdrettsvirksomheten vil samles opp. Lokaliteten ligger om lag 160 m fra strandlinjen til Nådøy i nord og ca 200 meter fra strandlinjen til Langøya i øst. Strømmåling er gjort med rotormålere ved sørenden av lokaliteten som representerer den antatt mest eksponerte delen av anlegget. Målingene viser i følge rapporten svært sterk vannutskiftningsstrøm, sterk spredningsstrøm og middels sterk bunnstrøm. Dominerende strømretning endret seg nedover i vannsøylen fra sørvestlig retning for vannutskiftningsstrømmen og nordlig retning for spredningsstrømmen og bunnstrømmen. Det ble registrert relativt lite innslag av strømstille perioder ved dypene for spredningsstrøm og bunnstrøm. Denne strømmålingen kan indikere at næringssalter og organiske partikler ikke i vesentlig grad vil spres inn i det grunnere området i nordvest, men i all hovedsak spres henholdsvis i sørvestlig retning og nordlig retning. Tabell 1. Strømmåling (rotormåler) ved lokaliteten Djupevik i perioden 23.oktober -27. november Dyp Gj.snitt Maks. Strømstille* Hovedstrømretning Vurdering (m) (cm/s) (cm/s) (% målinger) Overflatestrøm 5 8,7 Sterk 33,6 0 SSV + NNØ Vannutskiftningsstrøm 15 7,6 Svært sterk 33,8 2,5 (svært lite) SV Spredningsstrøm 73 3,7 Sterk 24,6 30,6 (lite) N Bunnstrøm** 110 2,3 Middels sterk 7,8 33,7 (lite) N *Strømstille er definert som perioder med strøm < 2 cm/s i perioder på 2,5 time. ** Bunnstrøm ble målt 1 meter over sjøbunnen I følge søknaden består dagens anlegg av to rekker med totalt seks ringer. Produksjonen på anlegget har frem til i dag kun benyttet fire ringer. Økt produksjon skal skje i de resterende to godkjente ringene for at belastningen skal spres over et større område. MOM-B forundersøkelsen fra oktober 2012 viste at sjøbunnen i lokalitetsområdet består av en blanding av stein- og sedimentbunn. Prøvene var dominert av sand eller silt med innslag av grus og Side 5 av 9

6 skjellsand. Middels grov sedimentstruktur indikerer brukbare strømforhold på bunnen. MOM-B undersøkelsene fra 2015 viser at det er hardbunn under to av de sørvestre ringene, med innslag av tomme grabb prøver. MOM-B undersøkelsen fra januar 2015 ble tatt når biomassen på anlegget var på 3038 tonn (97 % av MTB), etter en utfôret mengde på 3751 tonn. Lokalitetstilstanden ble satt til 2 (god) med en indeks på 1,11 som grenser til tilstand 1. Undersøkelsen fra september 2015 ble tatt etter to måneders brakklegging etter en utfôret mengde på 5394 tonn. Lokalitetstilstanden ble satt til 1, med en indeks på 0,32. Undersøkelsen viser at lokaliteten har god evne til restitusjon. På bakgrunn av resultatene fra de to MOM-B undersøkelsene etter anleggsendringen på lokaliteten, strømmålingene og det forhold at økt produksjon skal fordeles på flere ringer mener vi det er grunnlag for å kunne øke belastningen på lokaliteten til omsøkt MTB uten at lokalitetens kapasitet til å motta og omsette organisk stoff overskrides. Lokal resipient Søker har ikke gjort kartlegging av biologisk mangfold i tilknytning til den aktuelle akvakulturlokaliteten. I følge Naturbasen 20 er naturtypen stor tareskog med regional verdi (B) registrert ved Langøya og Espholmen. Naturtypen ålegrassamfunn er registrert nær land ved Reilstad på strekningen Krossnes til Kallhagneset. Ålegrasenga er vurdert til å ha lokalt viktig økologisk funksjon (C) siden den er middels stor og har middels tett vegetasjon av høyt ålegras. Som en del av prosjektet MOR er det etablert en stasjon for overvåking av makroalger med ROV ved Langøya, like ved lokaliteten Djupevik. Eventuell påvirkning på denne naturtypen vil kunne fanges opp av denne overvåkingen. Vest for Langøya ligger tilgrensende vannforekomst som er preget av grunnere områder (< 20 m dyp) med flere holmer og skjær. Innenfor dette området ligger Reilstad Grasholmen naturreservat, om lag 600 meter fra lokaliteten. Formålet med fredningen av dette området er å bevare en viktig sjøfugllokalitet med de plantesamfunn og dyrearter som naturlig er knytte til området, særlig ut fra hensynet til sjøfuglene og deres hekkeplasser. For å sikre den fremtidige verneverdien til sjøfuglreservater er det viktig å opprettholde intakte og funksjonelle økosystemfunksjoner til plante- og dyresamfunn i sjøen både innenfor og utenfor naturreservatenes grenser. Dette er bakgrunner for at verneforskriften for naturreservatet 21 forbyr iverksetting av tiltak som kan endre de naturgitte forhold, inkludert ny utføring av kloakk eller andre konsentrerte forurensningstilførsler, henleggelse av avfall og bruk av kjemiske bekjempelsesmidler, jf. forskriften kap. IV nr 3. Verneforskriften gjelder innenfor verneområdets grenser (inkludert 50 m fra land). Naturmangfoldloven har likevel regler som skal sikre at virksomhet utenfor verneområdet tar hensyn til verneverdiene innenfor verneområdet. Kan virksomhet som trenger tillatelse etter annen lov innvirke på verneverdiene i et verneområde, skal hensynet til disse verneverdiene tillegges vekt ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis, og ved fastsettelse av vilkår jf. 49 i naturmangfoldloven. Den registrerte forekomsten av naturtypen ålegrassamfunn ved Reilstad ligger i sjøområdet rundt Reilstad Grasholmen naturreservat. Fylkesmannen er opptatt av at oppdrettsvirksomheten ved Djupevik ikke får negative virkninger på viktige naturtyper og økosystemfunksjoner på gruntvannsområdet rundt det aktuelle naturreservatet. Strømmålingene som er gjort på lokaliteten 20 Naturbase: Fagsystem fra Miljødirektoratet som gir den offisielle oversikten over verneområder, statlig sikrede friluftslivsområder og kartlagte områder med utvalgte naturtyper og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter. 21 Forskrift om fredning for Reilstad Grasholmen naturreservat, Finnøy kommune, Rogaland. FOR nr Side 6 av 9

7 tilsier etter vår vurdering at dette ikke vil skje, men hvis strømmålingen viser seg å ikke være representativ for strømforholdene over tid kan det være risiko for oppstuving av næringssalter i disse grunne og mer skjermede deler av resipienten, med påfølgende risiko for tilgroing og eutrofivirkninger. Utslipp fra anlegget som følge av uhell, ulykker eller havari vil utgjøre en potensiell trussel for verneområdets verdier. Fylkesmannen i Rogaland er bekymret for lokale miljøvirkninger av medikamenter som benyttes mot parasitter/sykdommer på oppdrettsfisk. Med bakgrunn et økende tilfang av forskningsresultater vedrørende miljøvirkninger av enkelte grupper av bekjempelsesmidler mot lakselus er vi blant annet bekymret for at marine krepsdyrsamfunn på grunne områder kan bli sterkt påvirket i den lokale resipienten til oppdrettsanlegg. Negativ påvirkning på krepsdyrsamfunn vil kunne medføre indirekte økologiske konsekvenser for fisk og sjøfugl som er knyttet til den lokale resipienten og som beiter på krepsdyr. Dette vil være spesielt uheldig i områder som er viktige som hekke- og beiteområde for sjøfugl. Det er etter vår mening fortsatt for lite kunnskap om de økotoksikologiske virkninger av medikamenter og andre fremmedstoffer som følger av utslipp fra akvakulturanlegg. Vi forventer derfor at virksomheten er oppmerksom på dette forholdet og at det ikke unødig slippes ut virkestoffer som viser seg å svekke viktige økosystemfunksjoner i influensområdet til anlegget. Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet har igangsatt et arbeid for å avklare konsekvensene av utslipp av avlusningsmidler fra akvakulturanlegg og vi forventer at det iverksettes reguleringstiltak fra sentrale myndigheter vedrørende den aktuelle legemiddelbruken der det viser seg å være nødvendig for ikke å skade biologisk mangfold. I påvente av direktoratenes arbeid, vil vi i denne tillatelsen ikke sette vilkår vedrørende utslipp og bruk av legemidler som er tillatt å bruke i Norge. På bakgrunn av opplysningene vi har i saken mener vi at miljøforholdene i den lokale resipienten rundt lokaliteten vil tåle den organiske belastningen som er forventet fra et matfiskanlegg med en MTB på 4680 tonn. For å unngå at utslipp fra anlegget over tid ikke medfører uakseptabel forurensning av sjøbunnen i den lokale resipienten rundt anlegget, ser vi det som nødvendig å pålegge regelmessig overvåking med MOM-C undersøkelser. Da det allerede pågår overvåking av makroalger i den registrerte naturtypen stor tareskog (verdi B) ved Langøy ser vi det ikke som nødvendig å pålegge ytterligere overvåking av denne forekomsten. Pålegg om overvåking av naturtypen ålegras ved Reilstad kan bli aktuelt hvis det visere seg at det er større risiko for oppstuving av næringssalter fra anlegget i dette gruntvannsområdet enn strømmålingen i saken tilsier. Konklusjon Vi anser kunnskapsgrunnlaget i saken som tilstrekkelig til å fatte vedtak i saken jf. naturmangfoldloven (NML) 8. I følge føre-var-prinsippet i NML 9 skal det ved mangel på kunnskap tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Med grunnlag i det kunnskapsgrunnlaget som foreligger mener vi at føre-var-prinsippet ikke kommer til anvendelse i saken. Tiltaket skal videre vurderes ut fra en økosystemtilnærming og samlet belastning på økosystemet jf. NML 10. Det omsøkte tiltaket medfører at oppdrettslokaliteten Skiftesvik legges ned og at samlet utslipp fra akvakultur til vannforekomst ikke økes. Anleggets utforming og de naturgitte betingelsene ved lokaliteten tilsier etter vår vurdering at en produksjon med en MTB på 4680 tonn, med påfølgende utslipp til sjø, ikke vil medføre forurensning eller fare for forurensning som overstiger tåleevnen til lokaliteten eller influensområdet til lokaliteten. Tiltaket kan medføre risiko for økt påvirkning på gruntvannsområdet vest for lokaliteten, men basert på strømmålingene som foreligger og resultater fra lokal overvåkning av makroalger ved Langøya mener vi at sannsynligheten for dette er liten med det aktuelle produksjonsvolumet. Virkninger av medisinbruk er ikke regulert i denne tillatelsen. Side 7 av 9

8 Etter en samlet vurdering av belastning på økosystemet mener vi derfor at fordelene ved tiltaket oppveier ulempene. Tillatelsen setter krav til miljøtilstand i resipienten og regelmessig resipientovervåkning. Vi forutsetter at anlegget drives på en måte som ikke medfører forringelse av viktige marine økosystemfunksjoner i sjøområdet rundt Reilstad Grasholmen naturreservat, vest for lokaliteten. På dette grunnlag mener vi at tillatelsen i tilstrekkelig grad tar hensyn til prinsippene i NML 10 og 12. Hvis det viser seg at påvirkningen fra utslippet blir for stor, vil virksomheten måtte ta kostnadene med endring av anlegg, endring av drift eller reduksjon i utslipp. Utslippstillatelsen ansees derfor å være i tråd med prinsipp om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver jf. NML 11. Tillatelsen er i så måte vurdert og funnet i samsvar med prinsippene i NML Tillatelsen er videre vurdert i forhold til vannforskriftens 4 som sier at vannforekomsten skal beskyttes mot forringelse. Ut fra de opplysninger som foreligger i saken og de vilkår som er satt i tillatelsen mener vi at den omsøkte biomassen på lokaliteten ikke vil føre til forringelse av den økologiske tilstanden i vannforekomsten som helhet. På dette grunnlag mener vi at tillatelse kan gis på vilkår etter forurensningsloven. Risikoklasse Fylkesmannen skal som en del av konsesjonsbehandlingen plassere anleggene i risikoklasser. Risikoklassifiseringen er et uttrykk for forurensningspotensialet som foreligger, og er gradert fra 1 til 4, der 1 er høyeste risiko. Ved fastsettelse av risikoklasse for en bedrift skal det tas hensyn til både utslippets art og størrelse samt til resipientforholdene ved bedriften. På bakgrunn av utslippets størrelse, samt de opplysningene som er gitt i søknaden, vil anlegget bli plassert i risikoklasse 3. Plassering i risikoklasse gir føringer for rutinemessig, formell kontakt mellom virksomheten og Fylkesmannen. Klassifiseringen har blant annet innvirkning på hvor ofte Fylkesmannen er ventet å gjennomføre tilsyn med virksomheten, samt gebyrsats for tilsyn jf. forurensningsforskriften Vedtak I medhold av forurensningsloven 11 jf. 16 gir Fylkesmannen i Rogaland tillatelse med vilkår til omsøkt ending av maksimalt tillatt biomasse (MTB) ved lokalitet Djupevik fra 3120 tonn til 4680 tonn. Tillatelsen gis under forutsetning av at alle 6 ringer tas i bruk på lokaliteten og at MTB ved Skiftesvik reduseres med 1560 tonn som beskrevet i søknaden. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt. Tillatelsen er ikke gyldig før anlegget har fått tillatelse fra Rogaland fylkeskommune etter akvakulturloven. Virksomheten blir plassert i risikoklasse 3. Frister: Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Frist Henvisning til vilkår Overvåking av resipienten med MOM-C Første gang senest etter to driftssykluser. Deretter minst hvert 4. år* 7.2 *Hvis revidert versjon av NS 9410 fastsetter annen frekvens for prøvetaking skal frekvensen i NS 9410 følges. Side 8 av 9

9 Varsel om gebyr Fylkesmannens behandling av søknader om utslippstillatelser er omfattet av en gebyrordning, jf. kapittel 39 i forurensningsforskriften. Fylkesmannens behandling av denne saken har medført en ressursbruk tilsvarende gebyrsats 4 jf. forurensningsforskriften Bedriften skal derfor betale et gebyr på kr ,- for Fylkesmannens behandling av søknaden. Etter forvaltningsloven 16 har partene i en sak rett til å uttale seg før vedtak blir gjort. Vi ber om at eventuelle merknader angående gebyret sendes til Fylkesmannen innen 14 dager etter at dette varselet er mottatt. Klageadgang Vedtaket kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra vedkommende fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen i Rogaland. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Nærmere opplysninger om dette fås ved henvendelse til Fylkesmannen. Øvrige opplysninger om saksbehandlingsregler og andre regler av betydning for saken vil Fylkesmannen også kunne gi på forespørsel. Med hilsen Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Stig Sandring seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift Saksbehandler: Stig Sandring Saksbehandler telefon: E-post: fmrossa@fylkesmannen.no Vedlegg: 1. Utslippstillatelse til lokalitet Djupevik Marine Harvest Norway AS Kopi til: Fiskeridirektoratet region sør Postboks 185 Sentrum 5804 BERGEN Rogaland fylkeskommune Postboks Stavanger Finnøy kommune Rådhuset 4160 FINNØY Side 9 av 9

10 FYLKESMANNEN I ROGALAND Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven ved lokalitet Djupevik Marine Harvest Norway AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 (forurensningsloven), 11 og 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av søknad oversendt fra Rogaland fylkeskommune den og , samt opplysninger framkommet under behandlingen av søknaden. Tillatelsen gjelder på de vilkår som er gitt i dette dokumentet. Tillatelsen gjelder for: Konsesjonsinnehaver: Postadresse: Org. nr. (bedrift): Næringskode (NACE): Lokalitet 1 Kommune: UTM-koordinater: Anleggstype: Ramme (MTB): Arter: Marine Harvest Norway AS Hundsnes, 4130 Hjelmeland Djupevik (nr 10110) Finnøy kommune (Rogaland) X: , Y: (EUREF89/WGS84 UTM sone 32) Matfisk, sjø 4680 tonn Laks (Salmo salar), ørret (Salmo trutta) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) Fylkesmannens referanser Arkivkode Risikoklasse 2 Tillatelsenr. 2015/ T Tillatelsen gitt: Erstatter tillatelsen av: Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Stig Sandring seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur 1 Jf. Akvakulturregisteret: 2 Jf forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyr til statskassen for forurensningsmyndighetenes arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven

11 Side 2 av 10 Innholdsfortegnelse 1. RAMME GENERELLE VILKÅR UTSLIPPSBEGRENSNINGER PLIKT TIL Å REDUSERE FORURENSNING SÅ LANGT SOM MULIG INTERNKONTROLL UTSLIPP FÔR KJEMIKALIER OG LEGEMIDLER VASKING/IMPREGNERING AV NØTER MUDRING LUKT LYS STØY AVFALL GENERELLE KRAV HÅNDTERING OG LAGRING AV FARLIG AVFALL HÅNDTERING AV PRODUKSJONSAVFALL OG SLAM FOREBYGGING OG BEREDSKAP MOT FORURENSNING MILJØRISIKOANALYSE FOREBYGGENDE TILTAK BEREDSKAPSPLAN VARSLING AV AKUTT FORURENSNING MILJØINFORMASJON OG JOURNALFØRING MILJØTILSTAND OG RESIPIENTOVERVÅKNING KRAV TIL MILJØTILSTAND MILJØOVERVÅKNING TILTAK VED UAKSEPTABEL MILJØTILSTAND RAPPORTERING UTSKIFTNING AV UTSTYR EIERSKIFTE NEDLEGGELSE ANSVAR OG STRAFF ANSVARSFORHOLD STRAFFEANSVAR TILSYN... 9 VEDLEGG 1: LISTE OVER PRIORITERTE STOFFER, JF. PUNKT

12 Side 3 av Ramme Tillatelsen gjelder forurensning fra produksjon av matfisk av laks, ørret eller regnbueørret i sjø på lokalitet Djupevik. Tillatt produksjonsstørrelse ved anlegget er 4680 tonn MTB. Tillatelsen gjelder fra det tidspunkt anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 2 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal virksomheten sende Fylkesmannen en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen eller trekke den tilbake. 2. Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 til 8. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 til 8, eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. 2.2 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra virksomheten, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt. 3-8 uttrykkelig er satt grenser for. For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i forbindelse med saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. 2.3 Internkontroll Virksomheten plikter å etablere internkontroll for sitt anlegg (lokalitet og landbase) i henhold til gjeldende forskrift om dette 3. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert. Virksomheten plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter ved anlegget som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold, se også pkt Virksomheten skal sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. Virksomheten plikter å føre jevnlig tilsyn og kontroll med utslippsrelatert utstyr 3 Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av nr (Internkontrollforskriften)

13 Side 4 av 10 og system/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert, jf. internkontrollforskriften 5 pkt Utslipp 3.1 Fôr Tap og spill av fôr skal reduseres mest mulig. Fisk skal ikke overfôres eller fôres på en slik måte at det kan medføre skader eller ulemper for det ytre miljø. Ved forhøyet fôrforbruk, skal årsakene til dette kartlegges og nødvendige tiltak settes i verk i den hensikt å redusere fôrforbruket på neste utsett. Forhøyet fôrforbruk defineres her som at forholdet mellom totalt fôrforbruk for en produksjonssyklus og total biomasse produsert overstiger 1,1. Virksomheten skal ha skriftlige rutiner som sikrer en utfôring i den daglige driften som minimaliserer utslipp. Forhøyet fôrforbruk skal journalføres, med beskrivelse av årsak og iverksatte tiltak. 3.2 Kjemikalier og legemidler Bruk og utslipp av legemidler og miljøskadelige kjemikalier som insekticider, desinfeksjonsmidler mm. skal skje i samsvar med gjeldende regelverk/retningslinjer fra myndighetene 4. Ved bruk av legemidler og miljøskadelige kjemikalier skal det vises særlig aktsomhet, slik at utslippene til og eventuell skade på det omkringliggende miljø søkes redusert til et minimum. Virksomheten plikter å vurdere substitusjon av kjemikalier og legemidler i henhold til produktkontrolloven 3a. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og legemidler som benyttes, og om alternativer finnes. Der bedre alternativer finnes, plikter virksomheten å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad. 5 Legemidler og kjemikalier skal lagres forsvarlig. Lagring skal innrettes slik at spill ved uhell eller lignende blir samlet opp. 3.3 Vasking/impregnering av nøter Nøter som er behandlet med miljøskadelige kjemikalier (inkludert kobber), kan ikke vaskes og reimpregneres på oppdrettslokaliteten. Grovrengjøring av nøter i form av spyling er tillatt. Nøter som ikke inneholder miljøskadelige kjemikalier kan vaskes på oppdrettslokaliteten. Grovrengjøring og vask skal likevel ikke medføre utslipp som gir ulempe eller skade på miljøet. 3.4 Mudring Mudring herunder også slamsuging av bunnen er ikke tillatt uten tillatelse fra Fylkesmannen, jf. forurensningsforskriften kap Lukt Fôrlagring, spyling, rengjøring, tørking av nøter og håndtering av avfall, samt annen virksomhet ved anlegget skal foregå slik at det ikke fører til luktulemper av betydning for naboer m.fl. 4 Regelhjelp.no 5 Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester av nr. 79 (produktkontrolloven) 3a

14 Side 5 av Lys Lys som blir benyttet som vekstregulering skal ikke være til ulempe for naboer, fritidshus e.l. i området. 3.7 Støy Anlegget skal utformes og drives slik at det ikke oppstår urimelige støyulemper. Fylkesmannen kan sette nærmere krav til støybegrensende tiltak. 4. Avfall 4.1 Generelle krav Virksomheten plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av driften. Innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Virksomheten plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften 6. Kasserte nøter kan være farlig avfall pga. innhold av miljøskadelige stoffer som kobber 7. Det er forbudt å dumpe avfall i sjø. Avfall som oppstår i virksomheten skal lagres på en slik måte at det ikke oppstår forurensning. Avfallet skal leveres videre til lovlig mottak, jf. forurensningsloven 32 om håndtering av næringsavfall. 4.2 Håndtering og lagring av farlig avfall Sikringstiltak for lagring av farlig avfall skal være basert på en risikovurdering. I tillegg skal farlig avfall som ikke er lagret på tank, som et minimum lagres under tak og på tett fast dekke med fall mot tette oppsamlingsenheter. Ubenyttede rester av legemidler og kjemikalier, inkludert emballasje, må samles opp, håndteres og lagres separat slik at ikke annet avfall blir kontaminert gjenbruk vanskeliggjøres. Det samme gjelder for ensilasje, fôrrester og slam/ekskrementer som inneholder legemiddeleller kjemikalierester. Lageret for antibiotikaholdig død fisk og annet antibiotikaholdig avfall eller slam skal ha nok kapasitet, både til vanlig drift og ved sykdomsutbrudd. Farlig avfall skal deklareres og leveres til godkjent mottaker minst én gang i året Håndtering av produksjonsavfall og slam Død fisk og annet organisk produksjonsavfall som fôrrester, slam, fett o.l. skal håndteres på en slik måte at det ikke oppstår forurensning. Så langt det er mulig skal død fisk tas opp av sjøen hver dag 9. Virksomheten skal ha beredskap til å håndtere massiv fiskedød ved f. eks. sykdom eller algeoppblomstring. 6 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av , nr. 930 (avfallsforskriften). 7 Definisjon på farlig avfall fremgår av avfallsforskriftens 11-4, bl.a kasserte nøter som inneholder 0,25 prosent dikobberoksid (Cu 2 O) er pr. i dag farlig avfall. 8 Jf. avfallsforskriften Tilsvarende krav som fremgår av forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) 16

15 Side 6 av 10 Ensilasjetanker skal være forsvarlig sikret mot utslipp til miljøet. 5. Forebygging og beredskap mot forurensning 5.1 Miljørisikoanalyse Virksomheten skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet på det aktuelle anlegget 10. Bedriften skal vurdere resultatene i forhold til akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved det spesifikke anlegget som kan medføre forurensning med fare for skader på ytre miljø inne på virksomheten sitt område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres. Virksomheten skal ha oversikt over de miljøressursene som kan bli truet av forurensning og de helse- og miljømessige konsekvensene slik forurensning kan medføre. 5.2 Forebyggende tiltak På basis av miljørisikoanalysen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Virksomheten skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene. 5.3 Beredskapsplan Det skal til enhver tid foreligge en oppdatert beredskapsplan. Bedriften skal, på bakgrunn av en miljørisikoanalyse og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til en hver tid representerer. 11 Beredskapsplanen skal inneholde tiltak for å ivareta ytre miljø dersom uønskede hendelser inntreffer. Dette omfatter bl.a. å sikre en forsvarlig avfallshåndtering med tilstrekkelig kapasitet i enhver situasjon, inkludert ved massiv fiskedød, og å begrense spredning og skade av akutt forurensning, herunder utslipp av kjemikalier og legemidler. 5.4 Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift. 12 Virksomheten skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen i slike tilfeller. Fylkesmannen skal holdes skriftlig orientert om årsak til hendingen og tiltak som er satt i verk eller som er planlagt for å motvirke og avgrense virkningene og hindre gjentakelse. 6. Miljøinformasjon og journalføring Virksomheten skal registrere og journalføre driftsopplysninger på lokalitets- og produksjonsenhetsnivå jf. akvakulturdriftsforskriften 41 og 42. Virksomheten skal i tillegg registrere og journalføre: Fôrtype, fôrforbruk og fôrfaktor Mengde død fisk 10 Jf. internkontrollforskriften 5 første ledd pkt Jf. forurensningsloven Forskrift om varsling av akutt ureining eller fare for akutt ureining av , nr 1269.

16 Side 7 av 10 Avfallstyper, mengder og disponeringsmåte. Bruk av legemidler og kjemikalier, type og forbruk. Mengden oppsamlet slam, med og uten antibiotika, leveringssted og disponeringsmåte. Journalen skal oppbevares på anlegget i minst 4 år og være tilgjengelig ved kontroll/inspeksjon. 7. Miljøtilstand og resipientovervåkning 7.1 Krav til miljøtilstand Utslippene skal ikke endre miljøtilstanden i resipienten på en uakseptabel måte. Utslipp fra akvakultur skal ikke medføre at gravende bunndyr ikke kan eksistere under eller i nærsonen til anlegget. Lokalitetstilstanden under anlegget skal dokumenteres i tråd med beskrivelsen av B-undersøkelsen i NS Strandsonen i nærheten av en lokalitet skal ikke være synlig påvirket av utslipp eller annen forurensning fra akvakultur. Miljøtilstanden i resipienten skal ikke være dårligere enn tilstandsklasse II (god) for dypvann, bløtbunnsfauna og sediment slik veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann 14 beskriver. Miljøtilstanden rundt anlegget skal dokumenteres i tråd med beskrivelsen av C-undersøkelsen i NS Virksomheten skal ikke svekke den økologiske funksjonen til viktige marine naturtyper i influensområdet. Dette innebærer blant annet at utslipp fra virksomheten ikke skal forringe viktige økosystemfunksjoner til det marine miljø rundt Reilstad Grasholmen naturreservat. Virksomheten skal ikke føre til forringelse av miljøtilstanden i vannforekomsten, jf. vannforskriften. Det skal foretas jevnlig, risikobasert miljøovervåking for å dokumentere at kravene til miljøtilstand overholdes. 7.2 Miljøovervåkning MOM-B: Virksomheten plikter å gjennomføre B-undersøkelser etter NS 9410 i henhold til akvakulturdriftsforskriften. MOM-C: Virksomheten skal gjennomføre C-undersøkelse i henhold til NS 9410 av akkreditert selskap. Kravet om akkreditering omfatter både prøvetaking, kjemiske analyser, taksonomi og faglige vurderinger og fortolkninger tilknyttet marine bløtbunnsundersøkelser. Undersøkelsen skal gjennomføres minimum én gang hvert 4 år, fortrinnsvis mot slutten av en driftssyklus. Hvis fremtidig revidert versjon av NS 9410 fastsetter annen frekvens for prøvetaking skal frekvensen i NS 9410 følges. 13 Norsk Standard 9410 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg 14 Veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann - Økologisk og kjemisk klassifikasjonssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver, eller senere utgaver. Utgitt av Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet.

17 Side 8 av 10 Bunntopografi: Det skal foreligge en oppmåling av bunntopografien i det primære influensområdet for utslippet til sjø. Kartleggingen må minimum dekke arealet for fortøyningssonen rundt anlegget. Loddskuddene må tas tilstrekkelig tett til å avdekke potensielle fordypninger og andre formasjoner på sjøbunnen som vil være relevant for vurderinger av sedimenteringsforholdene på sjøbunnen under og rundt anlegget. Kartleggingen skal være grunnlaget for etablering av overvåkningsstasjoner. Bunnkartet skal videre benyttes i rapportering og fortolkning av overvåkningsdata. Kartgrunnlaget skal være tilgengelig for Fylkesmannen. Fylkesmannen kan pålegge ytterligere undersøkelser dersom det avdekkes behov for det. 7.3 Tiltak ved uakseptabel miljøtilstand Ved uakseptabel miljøtilstand, eller ved en registrert utvikling mot dårligere miljøtilstand i resipienten skal årsakene kartlegges og tiltak iverksettes. Resultater av alle typer undersøkelser av miljøtilstand skal gjennom internkontrollen inngå som grunnlag for anleggets egne vurderinger av om driften er miljømessig forsvarlig. 7.4 Rapportering Rapportering av B-undersøkelser skal skje i samsvar med kravene fra Fiskeridirektoratet. Øvrig overvåking av miljøtilstanden i resipienten skal rapporteres til Fylkesmannen fortløpende, på elektronisk form. Der det er mulig skal miljødata i tillegg leveres elektronisk på standardisert rapportformat til databasen «Vannmiljø». Rapporteringsformater og kodeverk er tilgjengelig på en egen nettside: 8. Utskiftning av utstyr Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Fylkesmannen på forhånd gis melding om dette. All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning skal benyttes. 9. Eierskifte Hvis virksomheten overdras til ny eier, skal melding sendes til Fylkesmannen så snart som mulig og senest én måned etter eierskiftet. Dette gjeld også ved navnendringer for virksomheten. 10. Nedleggelse Hvis anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til en hver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelse eller driftsstans, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding ti Fylkesmannen. Fylkesmannen kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. Fylkesmannen kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekking av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar.

18 Side 9 av 10 Ved nedleggelse eller stans skal virksomheten sørge for at råvarer, fiskefor, fisk, kjemikalier, legemidler, produksjonsutstyr og avfall (inkludert ensilasje) tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift. 15 De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til fylkesmannen innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e). Ved nedleggelse av virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen. 11. Ansvar og straff 11.1 Ansvarsforhold Denne tillatelsen fritar ikke virksomheten å hente inn tillatelser fra andre myndigheter for andre sider av virksomheten som gjelder for eksempel arbeidsmiljø, brann, eksplosjonsvern. Tillatelsen fritar ikke innehaver av tillatelsen for plikt til å betale erstatning etter gjeldende erstatningsregler. For å sikre at bestemmelsene i forurensningsloven eller i tillatelsen blir overholdt, kan Fylkesmannen fastsette tvangsmulkt til staten, jf. forurensningsloven Straffeansvar Overtredelse av vilkårene i tillatelsen kan medføre straff i henhold til forurensningsloven, kapittel 10, eller andre straffebestemmelser. 12. Tilsyn Virksomheten plikter å la representanter for Fylkesmannen føre tilsyn med anlegget til enhver tid. 15 Jf. avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall.