Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Jørstadskjera i Finnøy kommune - Bremnes Seashore

Transkript

1 Deres ref.: Vår dato: Vår ref.: 2017/6752 Arkivnr.: Bremnes Seashore AS 5430 BREMNES Att. Geir Magne Knutsen Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T: F: E: Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven Jørstadskjera i Finnøy kommune - Bremnes Seashore Fylkesmannen i Rogaland har gitt Bremnes Seashore AS ny utslippstillatelse som omfatter økt biomasse på akvakulturlokaliteten Jørstadskjera i Finnøy kommune. Utslippstillatelsen er økt fra en maksimalt tillatt biomasse (MTB) på 3120 tonn til 4680 tonn. Tillatelsesdokument med tilhørende vilkår følger vedlagt. Det er blant annet satt krav om regelmessig overvåkning av lokal resipient ved bruk av MOM C. Det skal betales gebyr for saksbehandlingen av søknaden. Vedtaket er hjemlet i forurensningsloven 11. Søknaden er også vurdert i forhold til vannforskriften 4 og prinsippene i naturmangfoldloven Vi viser til oversendelse fra Rogaland fylkeskommune (RFK) datert med søknadsdokumentene fra Bremnes Seashore AS samt oversendelse den med kommunal uttalelse og merknader fra offentlig høring. Søknaden gjelder utvidelse av maksimalt tillatt biomasse (MTB) ved lokaliteten Jørstadskjera i Finnøy kommune. Fylkesmannen i Rogaland gir med dette tillatelse på visse vilkår. Tillatelsen med tilhørende vilkår følger vedlagt dette brev. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven 11 jf. 16. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsettingen av vilkårene lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket, sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Ved fastsettingen av vilkårene har Fylkesmannen videre lagt til grunn hva som kan oppnås med beste tilgjengelig teknikker. Vi vil understreke at all forurensning fra bedriften isolert sett er uønsket. Selv om utslippene er innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter bedriften å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av komponenter det ikke uttrykkelig er satt grenser for gjennom særskilte vilkår.

2 Denne tillatelsen kan senere endres i medhold av forurensningsloven 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken. En eventuell endringssøknad må derfor foreligge i god tid før endring ønskes gjennomført. At forurensning er tillatt, utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap forårsaket av forurensningen, jf. Forurensningsloven 56. I tillegg til de krav som følger av tillatelsen, plikter bedriften å overholde forurensningsloven og produktkontroll-loven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. Enkelte av forskriftene er nevnt i tillatelsen. For informasjon om øvrige regler som kan være aktuelle for bedriften viser vi til Brudd på utslippstillatelsen er straffbart etter forurensningsloven 78 og 79. Også brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven og produktkontroll-loven samt forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene, er straffbart. Orientering om saken Søknad Bremnes Seashore AS søker om utvidelse av maksimal tillatt biomasse (MTB) på lokalitet Jørstadskjera i Finnøy kommune. Søknaden har vedlagt konsekvensutredning fra 2017, lokalitetsrapport fra 2016, strømmåling fra 2015, MOM-B undersøkelse fra 2016 og kombinert C- /ASC-undersøkelse fra Søker har i tillegg ettersendt nyere MOM-B analyse fra 2017, og en forundersøkelse, i henhold til NS 9410, utført i juni Lokaliteten har i dag en tillatelse etter forurensningsloven for en MTB på 3120 tonn og det er søkt om en økning på 1560 tonn til en MTB av 4680 tonn. Anlegget består av åtte 160 m plastmerder i to rekke. Søknaden innebærer ingen endring av eksisterende anlegg eller fortøyninger til dette. Søker har videre opplyst om at økningen er nødvendig i forbindelse med bruk av stor smolt (postsmolt). Produksjonen vil i overskuelig fremtid bli styrt etter 24 måneders driftssyklus med lengere brakkleggingstid i forhold til dagens produksjon. Det er opplyst at det teoretisk sett vil være mulig å få 12 måneders sykluser, men at det er langt fram før en eventuelt kan gjennomføre en slik produksjonssyklus. Planavklaring, forhåndsvarsling og høringsuttalelser Finnøy kommune har sørget for kunngjøring og offentlig høring av søknaden. Det ble mottatt merknader til søknaden i et skriv fra Fiskarlaget Vest. I brevet fra Finnøy kommune er det ikke foretatt en vurdering av tiltaket i forhold til plan. Fylkesmannen har sjekket planforhold, og ifølge kommuneplan 1 ligger anlegget i et NFFFA (natur, ferdsel, fiske, friluftsliv og akvakultur) område. Når kommune ikke har noen kommentar til plan så forutsetter Fylkesmannen at tiltaket er i tråd med plan. Rettslig utgangspunkt Forurensningsloven Fylkesmannen kan med hjemmel i forurensningsloven 11 etter søknad gi tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. Når forurensningsmyndigheten avgjør om tillatelse kan gis og fastsetter vilkårene etter 16, skal det legges vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Vi har her begrenset 1 Plan nr: Kommuneplan for Finnøy Side 2 av 10

3 vår vurdering av tiltaket til de påvirkninger som kan relateres til forurensning og forurensningslovens tradisjonelle avgrensning i akvakultursaker. Naturmangfoldloven Prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, jf. 7. Det påligger derfor Fylkesmannen å vurdere betydningen av de enkelte prinsippene i naturmangfoldloven i sammenheng med vår behandling av søknader om utslippstillatelser til akvakulturvirksomhet. Vannforskriften Søknader om utslippstillatelse må i tillegg vurderes etter vannforskriftens bestemmelser som gir visse rammer for Fylkesmannens skjønnsutøvelse i forurensningssaker. Vannforskriftens 4-6 oppstiller miljømål for vannforekomster. Miljømålet for vannforekomsten er at den skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand. Endring av tilstanden i en vannforekomst i negativ retning vil innebære forringelse av vannforekomsten. Tiltak som medfører forringelse av en vannforekomst skal ikke tillates med mindre det foreligger adgang til å gi unntak, jf. vannforskriften 12. Fylkesmannens vurdering Kunnskapsgrunnlaget Etter forvaltningsloven 17 har Fylkesmannen en plikt til å utrede saken så godt som mulig før vedtak treffes. Naturmangfoldloven 8 supplerer denne utredningsplikten ved å stille krav til kunnskapsgrunnlaget vedtaket baseres på, i vedtak som berører naturmangfoldet. Etter denne bestemmelsen skal vedtaket så langt det er rimelig, bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Forurensningsforskriftens 36-2 setter krav til hvilken informasjon som skal følge en søknad om utslippstillatelse. Fylkesmannen kan etter denne bestemmelsen kreve ytterligere opplysninger av søker der det anses som nødvendig. Laksetildelingsforskriften 36 og Fiskeridirektoratet sin egen veileder til søknadsskjema inneholder i tillegg en del minimumskrav til søknader om utslippstillatelse i akvakultursaker 2. Søknaden har vedlagt strømrapport fra og lokalitetsrapport fra , begge utført av Noomas Sertifisering AS. Det er i tillegg vedlagt MOM-B undersøkelse fra utført av Resipientanalyse AS og en kombinert C-/ASC-undersøkelse fra utført av Havbrukstjenesten AS. Søker har også vedlagt en konsekvensutredning fra 2017 utført av Rådgivende Biologer 7 og har ettersendt MOM-B undersøkelse utført av Resipientanalyse i september samt forundersøkelse utført av DNV-GL fra juni Det begrensete kartgrunnlaget i forundersøkelsen oppfyller ikke krav til forundersøkelse etter NS Videre har Fylkesmannen tilgang til MOM-B undersøkelser uført i , og I tillegg ligger der en del kunnskap vedrørende viktige naturverdier 2 Veileder for utfylling av søknadsskjema for tillatelse til akvakultur i flytende eller landbasert anlegg. 3 Strømrapport Jørstadskjera. Noomas Sertifisering AS Lokalitetsrapport Jørstadskjera. Noomas Sertifisering AS Rapport Nr: LR AH. 5 Resipientgransking B-gransking Lokalitet Jørstadskjera Finnøy kommune. Resipientanalyse AS. Rapportnr C-undersøkelse for Jørstadskjera med ASC-undersøkelse. Havbrukstjenesten AS Rapportnr. MCR-M- 023-Jørstadskjera Konsekvensutgreiing for oppdrettslokalitet Jørstadskjera lok.nr i Finnøy kommune. Marint naturmangfald, naturressursar og nærmiljø og friluftsliv. Rådgivende Biologer AS Rapportnr Resipientgransking B-gransking Lokalitet Jørstadskjera. Resipientanalyse AS Rapport nr: Forundersøkelse av oppdrettslokalitet ved Jørstadskjera. DNV-GL Rapport nr: Resipientgransking B-gransking Lokalitet Jørstadskjera. Resipientanalyse AS Rapport nr: Resipientgransking B-gransking Lokalitet Jørstadskjera. Resipientanalyse AS Rapport nr: Resipientgransking B-gransking Lokalitet Jørstadskjera. Resipientanalyse AS Rapport nr: Side 3 av 10

4 som marine naturtyper, nøkkelområder for spesielle arter og bestander og naturvernområdet i influensområdet til anlegget i Miljødirektoratet sin Naturbase 13. Videre kan Fiskeridirektoratets nettbaserte kartløsning gi informasjon om kystnære fiskeridata som er relevant for forståelsen av den økologiske betydningen et område har for kommersielt utnyttbare marine ressurser. For en samlet gjennomgang av kunnskapsstatus for miljøvirkninger av oppdrett viser vi til Havforskningsinstituttet sin rapport Risikorapport norsk fiskeoppdrett Rapporten gir en oppdatert og kortfattet gjennomgang av kunnskapsstatus for utslippsrelaterte problemstillinger tilknyttet matfiskanlegg inkludert effekter av; utslipp av organisk materiale og løste stoffer, utslipp av legemidler og antibegroingsmidler, utslipp av miljøgifter fra fôrspill og fekalier samt mer indirekte effekter av utslipp på andre fiskeressurser. Det har i de senere år fremkommet et bedre kunnskapsgrunnlag for forvaltningen angående eutrofiproblematikken i de frie vannmasser i Boknafjordbassenget. Vi vil blant annet trekke frem rapporten fra ekspertutvalget, oppnevnt av Fiskeri- og kystdepartementet og Miljøverndepartementet, som har vurdert eutrofisituasjonen langs kysten av Norge generelt og Boknafjorden spesielt 15, rapporter fra prosjektene Marin Overvåking i Rogaland (MOR) 16,17,18,19, 20 Sukkertareovervåkningsprogrammet (KYS) 21 og Økosystemovervåking i kystvann (ØKOKYST) 22 Kunnskapen om miljøtilstanden på bløtbunn i Rogaland har blitt styrket gjennom større undersøkelsesprosjekter for marin problemkartlegging (Rambøll 23, NIVA 24, IRIS 25 og MOR). Vi har i de senere år også fått mer overvåkningsdata vedrørende status for makroalger i Rogaland fra prosjektene KYS/ØKOKYST og MOR. Etter en samlet vurdering anser vi kunnskapsgrunnlaget i denne saken som tilstrekkelig for å kunne fatte vedtak i saken jf. naturmangfoldloven 8 og forvaltningsloven 17. Vurdering av miljøpåvirkning på vannforekomsten «Nedstrandsfjorden» Vannforskriftens 4 om miljømål setter krav om at tilstanden i vannet skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god økologisk tilstand og god kjemisk tilstand jf. forskriftens klassifisering. I henhold til vannforskriftens inndeling ligger den aktuelle lokaliteten i vannforekomsten Nedstrandsfjorden som tilhører vanntypen Moderat eksponert kyst. I følge databasen Vann-Nett 26 er økologisk tilstand for vannforekomsten satt til Svært god. Klassifiseringen er imidlertid basert på data fra nabovannforekomster og pålitelighetsgraden er derfor satt som Lav. Boknafjorden i vest har god 13 Naturbase: Fagsystem fra Miljødirektoratet som gir den offisielle oversikten over verneområder, statlig sikrede friluftslivsområder og kartlagte områder med utvalgte naturtyper og økologiske funksjonsområder for prioriterte arter. 14 Risikorapport norsk fiskeoppdrett Rapport fra Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, særnummer Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystområder, med særlig fokus på Hardangerfjorden og Boknafjorden, Marin Overvåkning Rogaland Statusrapport mai 2012, Uni Miljø, SAM-Marin, SAM e-rapport nr Marin Overvåking Rogaland. Statusrapport mai 2010-mai Blue Planet. 89 sider 18 ROV-undersøkelse av makroalgevegetasjonen på 21 lokaliteter i Rogaland i Uni Research, SAM-Marin. SAM Notat nr sider. 19 Marin Overvåkning Rogaland Statusrapport april 2015, Uni Research, Miljø, SAM-Marin, SAM e-rapport nr Marin overvåking Rogaland. Resultater fra undersøkelsene utført i Fishguard Miljø Bergen erapport nr Miljøovervåkning av sukkertare langs kysten. Sukkertareovervåkningprogrammet Årsrapport for KLIF TA-3029/ sider. 22 ØKOKYST delprogram Rogaland Årsrapport Miljødirektoratet M Marin problemkartlegging i Rogaland. Rambøll. Miljørapport til Fylkesmannen i Rogaland sider. 24 Marin overvåking i Ryfylket, NIVA Rapport l.nr sider. 25 Resipientundersøkelser Stavangerhalvøya, IRIS/NIVA. Rapport IRIS -2012/204, versjon sider 26 Vann-Nett: system for lagring av miljøinformasjon for faglige institusjoner, interessegrupper, myndigheter og allmenheten. Miljødata skal gi grunnlag for planlegging og gjennomføring av tiltak som skal sikre god miljøtilstand i tråd med vannforskriften. Side 4 av 10

5 økologisk tilstand, og Jelsafjorden i øst har svært god økologisk tilstand. Kjemisk tilstand for vannforekomsten er satt til Udefinert pga manglende data. Nåværende utslipp til vannforekomsten er i hovedsak begrenset til 7 akvakulturlokaliteter i sjø (Ådnaholmen , Nordeimsøyna , Dyrholmen , Langøyna Ø , Jørstadskjera , Låva , Foldøy øst 780). Den totale lokalitets-mtb i sjø for vannforekomsten er på tonn. I tillegg er det en lokalitet for landbasert akvakultur (Hindervåg - 60 tonn) og om lag 5 kommunale avløpsanlegg (Jelsa, Nedstrand, Hindervåg, Sjernarøyene og Ombo) med utslipp til vannforekomsten. Videre kjenner Fylkesmannen til søknad om økning i MTB også ved Låva (til 4680 tonn). Den omsøkte økning i MTB ved Jørstadskjera representere en 7% økning i total MTB for akvakulturlokaliteter i sjøen i Nedstrandsfjorden. Vannforekomsten Nedstrandsfjorden er den nest største vannforekomsten i Boknafjord- /Ryfylkebassenget og har store dype områder med dyp ned mot 700 meter. Vi anser sjøområdet utenfor den omsøkte lokaliteten som åpent og eksponert mot både Jelsafjorden og Nedstrandsfjorden. Utskifting av vannmasser og omsetning av næringssalter og organiske materiale fra anlegget forventes å være tilstrekkelig god. Rådgivende Biologer har i sin konsekvensutredning 27 konkludert med at økning i MTB ved Jørstadskjera ikke vil overskride bæreevnen til vannforekomsten. Vannforekomstens størrelse, store dybde og eksponeringsgrad tilsier etter vår vurdering at den omsøkte økningen av utslippet fra lokaliteten vil utgjøre liten risiko for forringelse av miljøtilstanden i vannforekomsten som helhet med hensyn til organisk belastning og næringssaltutslipp jf. miljømålet i vannforskriftens 4 og prinsippet om samlet belastning i naturmangfoldloven 10. Vurdering av lokaliteten Jørstadskjera Miljømålene for bunnpåvirkning under et oppdrettsanlegg er at organisk avfall ikke skal akkumuleres over tid og at gravende bunndyr kan leve under merdene. Lokalitetens bæreevne oppfattes gjerne som lokalitetens kapasitet til å motta og omsette organisk stoff. Størst betydning for denne bæreevnen har spredningsstrømmen som sprer partiklene fra anlegget, bunnstrømmen som bringer oksygen til nedbrytningsprosessene, dypet og bunntopografien. Lokaliteten Jørstadskjera ligger på nordvest side av Ombo i Finnøy kommune (Fig 1), sørøst i vannforekomsten Nedstrandsfjorden. Dagens anlegg består av to rekke med 8 ringer som ligger nordvest-sørøstvendt i lengderetning. Den sørøstre enden av anlegget ligger ca. 1 km fra land og den nordvestre enden ca. 1,5 km fra land. Dybden i området rundt lokaliteten varierer fra meter, med en generell skråning fra land og utover mot midt i fjorden. 27 Konsekvensutgreiing for oppdrettslokalitet Jørstadskjera lok.nr i Finnøy kommune. Marint naturmangfald, naturressursar og nærmiljø og friluftsliv. Rådgivende Biologer AS Rapportnr Side 5 av 10

6 Fig 1: oversiktsbilde av plassering av lokalitet Jørstadskjera ved Ombo, og nærbilde som viser dybdedata mot land. Kartet viser nærliggende tareskogforekomster som brun. Kart fra Fiskeridirektoratets karttjeneste 28. Strømmåling er gjort med to metoder i to forskjellige perioder. Undersøkelser utført av Resipientanalyse AS med en NORTEK Aquadopp profiler var foretatt 19. oktober 27. november Noomas Sertifisering AS benyttet en Mini Current meter modell SD-6000 (Noomas Sertifisering) i perioden 22. juli til 25. august Måling er gjort i nord-vestre enden av anlegget. I følge Rådgivende Biologer 29 er strømretning i lokalitetsområdet er varierende, men i hovedsak nordøst-sørvest (tabell 1). Overflate strøm er svakere i sommermåneder enn på høsten, og spredningsstrøm er sterk og tidevannsstyrt. Spredningsstrøm på 95 m dyp og bunnstrøm er noe svakere (tabell 1). Tabell 1: Statistiske data fra strømmålingene på 5, 15, 95 og 145 m dyp i lokalitetsområdet for Jørstadskjera. Data er samlet i oktober/november 2012 og juli/august Jørstadskjera Dyp (m) År Gj.snitt (cm/s) Maks. (cm/s) Strømstille* Strømretning Overflate strøm ,0 42, ,0 28,6 1,1% NØ-SV Vannutskiftning ,0 31,0 NØ-SV ,6 60,6 1,5% ØNØ-SSØ Spredningsstrøm ,7 21,2 ØNØ-SV Bunnstrøm ,6 18,8 NØ-SSV *Strømstille: prosentvis andel i måleperioden med strøm 1,0 cm/s Undersøkelser (MOM-B) fra Jørstadskjera viser at lokaliteten tåler belastning av opp mot 2500 tonn (Fig. 2). Miljøundersøkelsen fra mai 2015 tydet på at miljøtilstanden generelt sett hadde blitt noe dårligere, mens påfølgende undersøkelse i mai 2015 visste at Jørstadskjera responderte godt når anlegget er brakklagt. Tross høyere belastning i september 2017 enn tidligere, har ikke lokalitetstilstand blitt verre enn før. Ved siste prøvetaking (MOM-B) ble Jørstadskjera klassifisert som lokalitetstilstand 2, eller «god». God fylling i grabbene ved MOM-B undersøkelser betyr at MOM-B er en velegnet metode for overvåking av lokaliteten Konsekvensutgreiing for oppdrettslokalitet Jørstadskjera lok.nr i Finnøy kommune. Marint naturmangfald, naturressursar og nærmiljø og friluftsliv. Rådgivende Biologer AS Rapportnr Side 6 av 10

7 Fig. 2: Historikk MOM-B indeks mot biomasse og fôrforbruk ved Jørstadskjera. Vurdering av lokal resipient Den lokale resipienten var vurdert i C undersøkelsene av 2016 og Det var tatt prøve ved stasjoner 1,5-1,8 km fra anlegget, men ikke de samme stasjoner. I 2016 var stasjonen brukt som «fjernstasjon» ca. 1,5 km vest av anlegget. Basert på artssammensetning og antall individer ble denne stasjonen klassifisert i tilstandsklassen II «god» etter veileder 02:2013. Forundersøkelse av 2017 undersøkte en referansestasjon ca. 1,8 km sør fra sørenden av anlegget. Stasjonen ble klassifisert som «svært god» i henhold til veileder 02:2013 (rev. 2015). For å sikre oss mot at utslipp fra anlegget over tid ikke medfører uakseptabel forurensning av sjøbunnen i den lokale resipienten rundt anlegget vil vi kreve at utslippet fortsatt overvåkes regelmessig med C- undersøkelse. I forundersøkelsen er stasjonsvalg ikke begrunnet, og stasjonene virker ikke til å ha vært valgt ut ifra den dominerende strømretning ved lokaliteten. Fylkesmannen setter derfor vilkår om avklaring av stasjonsvalg foran neste C-undersøkelse. I følge Temakart Rogaland er det store tareskogforekomster ca. 1,5 km sørøst av anlegget, langs nordside av Ombo. I tillegg ble det registrert ålegras i Heggvika og Jørstadvågen under ROV kartlegging utført at Rådgivende Biologer 26, som vurderer forekomstene som små og av liten verdi. Den dominerende strømretning er slik at utslipp fra anlegget vil føres vekk fra disse naturverdier, og avstanden er såpass lang at Fylkesmannen vurderer det som lite sannsynlig at utslipp fra anlegget vil ha en betydelig effekt på den økologiske funksjon av nærliggende tareskog og ålegras forekomster. Fylkesmannen i Rogaland er bekymret for lokale miljøvirkninger av medikamenter som benyttes mot parasitter/sykdommer på oppdrettsfisk. Rådgivende Biologer har i sin rapport 30 også kommentere økt bruk av slike medikamenter ved økt MTB, og behov for kartlegging av spredning av disse. Med bakgrunn forskningsresultater fra både NIVA 31, 32, HI 33, 34 og IRIS vedrørende 30 Konsekvensutgreiing for oppdrettslokalitet Jørstadskjera lok.nr i Finnøy kommune. Marint naturmangfald, naturressursar og nærmiljø og friluftsliv. Rådgivende Biologer AS Rapportnr Macken A., Lillicrap A. & Langford K Benzoylurea pesticides used as veterinary medicines in aquaculture: Risks and developmental effects on non-target crustaceans. Environmental toxicology and chemistry, februar Environmental screening of veterinary medicines used in aquaculture - diflubenzuron and teflubenzuron. Statlig program for forurensningsovervåkning. Klima og forurensningsdirektoratet Rapport nr. 1086/2011. Side 7 av 10

8 miljøvirkninger av enkelte grupper av bekjempelsesmidler mot lakselus, er vi bekymret for at marine krepsdyrsamfunn kan bli påvirket i den lokale resipienten til oppdrettsanlegg. Negativ påvirkning på krepsdyrsamfunn vil kunne medføre indirekte økologiske konsekvenser for fisk og sjøfugl som er knyttet til den lokale resipienten og som beiter på ulike arter av krepsdyr. Vår bekymring gjelder også for kommersielt utnyttbare krepsdyrarter som reke, hummer og krabbe. Det er etter vår mening fortsatt for lite kunnskap om de økotoksikologiske virkninger av medikamenter og andre fremmedstoffer som følger av utslipp fra akvakulturanlegg. Bruk av kitinsyntesehemmere er regulert i akvakulturdriftsforskriften På bakgrunn av opplysningene vi har i saken mener vi at miljøforholdene i den lokale resipienten rundt den planlagte lokaliteten vil tåle den organiske belastningen som er forventet fra et matfiskanlegg med en MTB på 4680 tonn. For å unngå at utslipp fra anlegget over tid ikke medfører uakseptabel forurensning av sjøbunnen i den lokale resipienten rundt anlegget, ser vi det som nødvendig å pålegge regelmessig overvåking med MOM-C undersøkelser. Første undersøkelse må gjennomføres etter første driftsfase. Konklusjon Vi anser kunnskapsgrunnlaget i saken som tilstrekkelig til å fatte vedtak i saken jf. naturmangfoldloven (nml) 8. I følge føre-var-prinsippet i nml 9 skal det ved mangel på kunnskap tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Tiltaket skal videre vurderes ut fra en økosystemtilnærming og samlet belastning på økosystemet jf. nml 10. Nedstrandsfjorden er en stor vannforekomst med betydelig resipientkapasitet. De naturgitte betingelsene i lokalitetens influensområde og anleggets plassering tilsier etter vår vurdering at en produksjon med en MTB på 4680 tonn, med påfølgende utslipp til sjø, ikke vil medføre forurensning eller fare for forurensning som overstiger tåleevnen til lokaliteten eller den lokale resipienten. Tillatelsen setter krav til miljøtilstand i resipienten og regelmessig resipientovervåkning. Vi mener derfor at tillatelsen i tilstrekkelig grad tar hensyn til prinsippene i nml 9, 10 og 12. Hvis det likevel viser seg at påvirkningen fra utslippet blir for stor, vil virksomheten måtte ta kostnadene med endring av anlegg, endring av drift eller reduksjon i utslipp. Utslippstillatelsen anses derfor å være i tråd med prinsipp om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver jf. nml 11. Tillatelsen er i så måte vurdert og funnet i samsvar med prinsippene i nml Tillatelsen er videre vurdert i forhold til vannforskriftens 4 som sier at vannforekomsten skal beskyttes mot forringelse. Ut fra de opplysninger som foreligger i saken og de vilkår som er satt i tillatelsen mener vi at den omsøkte biomassen på lokaliteten ikke vil føre til forringelse av den økologiske tilstanden i vannforekomsten som helhet. På denne bakgrunn mener vi at tillatelse på vilkår kan gis etter forurensningsloven. Spesielle vilkår vedrørende resipientovervåkning fremgår i vedlagt tillatelse pkt Dersom miljøundersøkelser viser at belastningen på lokalitetens nærsone overskrider lokalitetens tålegrense eller at miljøtilstanden i den lokale resipienten med tilhørende naturtyper påvirkes negativt, kan Fylkesmannen redusere tillatt stående biomasse eller trekke tilbake tillatelsen, jf. forurensningsloven Flubenzuroner i fiskeoppdrett miljøaspekter og restkonsentrasjoner i behandlet fisk. Rapport fra Havforskningsinstituttet nr Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Rapport fra Havforskningsinstituttet. Fisken og havet, særnummer Side 8 av 10

9 Vedtak Fylkesmannen i Rogaland gir med hjemmel i forurensningsloven 11 utslippstillatelse til Bremnes Seashore AS for sjøbasert anlegg for oppdrett av laksefisk på lokaliteten Jørstadskjera med en maksimal tillatt biomasse (MTB) på inntil 4680 tonn. Tillatelse er gitt på vilkår med hjemmel i 16 i samme lov. Tillatelsen er vedlagt dette brev og omhandler forurensende forhold knyttet til virksomheten. Den gjelder fra den dato Rogaland fylkeskommune har gitt tillatelse til utvidelse etter akvakulturloven. Fylkesmannen har ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis lagt vekt på de forurensningsmessige ulemper ved tiltaket sammenholdt med de fordeler og ulemper som tiltaket for øvrig vil medføre. Søknaden er også vurdert i forhold til vannforskriften 4, prinsippene i naturmangfoldloven Frister: Tabellen nedenfor gir oversikt over frister for gjennomføring av tiltak som tillatelsen krever: Tiltak Overvåking av resipienten med C-undersøkelse Frist Første gang gjennomføres etter neste driftssyklus. Deretter som fastsatt i gjeldende NS Henvisning til vilkår 7.2 Avklaring av stasjonsvalg ved C-undersøkelse Foran neste C-undersøkelse 7.2 Batymetri (bunntopografi) Snarest 7.2 Klagerett vedtak om tillatelse Fylkesmannens vedtak kan påklages til Miljødirektoratet av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse innen 3 uker fra underretning om Fylkesmannens vedtak er kommet fram eller fra vedkommende fikk eller burde ha skaffet seg kjennskap til vedtaket. Klager som kommer inn etter denne fristen kan ikke påregnes å bli behandlet, jf. forvaltningsloven 31. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes. Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Fylkesmannen. En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes. Fylkesmannen eller Miljødirektoratet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort. Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages. Vedtak om gebyr Vi viser til vårt varsel om gebyr for saksbehandling av søknad om økt MTB ved akvakulturlokalitet Jørstadskjera datert Fylkesmannens behandling av søknader om nye tillatelser, endringer i eksisterende tillatelser og kontroller i medhold av forurensningsloven er omfattet av en gebyrordning, jf. forurensningsforskriften kapittel 39. Søker skal betale gebyr for saksbehandlingen av søknader uavhengig av om det blir gitt tillatelse eller avslag i saken. Gebyrets størrelse blir fastsatt av forurensningsmyndigheten i samsvar med forurensningsforskriftens Gebyrene skal samlet sett ikke overstige Side 9 av 10

10 forurensningsmyndighetens kostnader ved saksbehandlingen eller kontrollen. Ved fastsettelse av gebyrsats skal forventet ressursbruk knyttet til saksbehandlingen eller kontrolltiltaket legges til grunn. Fylkesmannen har ikke mottatt merknader til varselet av Arbeidet med tillatelsen er vurdert til å tilsvare gebyrsats 6, jf. forurensningsforskriften Virksomheten skal derfor betale et gebyr på kr ,-. Vedtaket er gjort med hjemmel i forurensningsforskriften 39. Faktura med innbetalingsblankett vil bli ettersendt av Miljødirektoratet. Gebyret skal betales senest 30 dager etter fakturadato. Klagerett vedtak om gebyr Vedtaket om gebyrsats kan i medhold av forurensningsforskriften 41-5 påklages til Miljødirektoratet innen 3 uker etter at dette brevet er mottatt. En eventuell klage bør begrunnes og sendes til Fylkesmannen i Rogaland. Klagen vil ikke få oppsettende virkning og det fastsatte gebyret må derfor betales inn slik det fremgår av dette brevet. Dersom Miljødirektoratet gir klager medhold, vil det overskytende beløpet bli refundert. Fakturaadresse Vi har fått oppgitt følgende fakturaadresse: Bremnes Seashore AS 5430 Bremnes Vi ber om at dere tar kontakt med oss dersom dere ønsker at fakturaen skal sendes en annen adresse. Med hilsen Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Kirsten Redmond Kristiansen rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ikke underskrift. Saksbehandler: Kirsten Redmond Kristiansen Saksbehandler telefon: E-post: fmrokrk@fylkesmannen.no Vedlegg: Tillatelsesdokument Kopi til: Rogaland fylkeskommune Postboks Stavanger Fiskeridirektoratet, region sør Postboks 185 sentrum 5804 Bergen Fiskarlaget Vest Side 10 av 10

11 FYLKESMANNEN I ROGALAND Tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven Bremnes Seashore AS Jørstadskjera Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall av 13. mars 1981 nr. 6 (forurensningsloven), 11 og 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av søknad oversendt fra Rogaland fylkeskommune den , samt opplysninger framkommet under behandlingen av søknaden. Tillatelsen gjelder på de vilkår som er gitt i dette dokumentet og er kun gyldig sammen med tillatelse til drift etter akvakulturloven. Tillatelsen gjelder for: Konsesjonsinnehaver: Postadresse: Org. nr. (bedrift): Næringskode (NACE): Lokalitet 1 Kommune: UTM-koordinater: Anleggstype: Ramme (MTB): Arter: Bremnes Seashore AS 5430 BREMNES , , Jørstadskjera Finnøy kommune (Rogaland) X: Y: (EUREF89/WGS84 UTM sone 32) Matfisk, sjø 4680 tonn Laks (Salmo salar), ørret (Salmo trutta) og regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) Fylkesmannens referanser Arkivkode Risikoklasse 2 Tillatelsenr. 2017/ T Tillatelsen gitt: Erstatter tillatelsen av: (ref. 2014/10090) Marit Sundsvik Bendixen ass. fylkesmiljøvernsjef Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur. Kirsten Redmond Kristiansen rådgiver 1 Jf. Akvakulturregisteret: 2 Jf. forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyr til statskassen for forurensningsmyndighetenes arbeid med tillatelser og kontroll etter forurensningsloven

12 Side 2 av 11 Innholdsfortegnelse 1. RAMME GENERELLE VILKÅR UTSLIPPSBEGRENSNINGER PLIKT TIL Å REDUSERE FORURENSNING SÅ LANGT SOM MULIG INTERNKONTROLL UTSLIPP FÔR KJEMIKALIER OG LEGEMIDLER VASKING/IMPREGNERING AV NØTER MUDRING LUKT LYS STØY AVFALL GENERELLE KRAV HÅNDTERING OG LAGRING AV FARLIG AVFALL HÅNDTERING AV PRODUKSJONSAVFALL OG SLAM FOREBYGGING OG BEREDSKAP MOT FORURENSNING MILJØRISIKOANALYSE FOREBYGGENDE TILTAK BEREDSKAPSPLAN VARSLING AV AKUTT FORURENSNING MILJØINFORMASJON OG JOURNALFØRING MILJØTILSTAND OG RESIPIENTOVERVÅKNING KRAV TIL MILJØTILSTAND MILJØOVERVÅKNING TILTAK VED UAKSEPTABEL MILJØTILSTAND RAPPORTERING UTSKIFTNING AV UTSTYR EIERSKIFTE NEDLEGGELSE ANSVAR OG STRAFF ANSVARSFORHOLD STRAFFEANSVAR TILSYN...10 VEDLEGG 1: LISTE OVER PRIORITERTE STOFFER, JF. PUNKT

13 Side 3 av Ramme Tillatelsen gjelder forurensning fra produksjon av matfisk av laks, ørret eller regnbueørret i sjø på lokalitet Jørstadskjera. Tillatt produksjonsstørrelse ved anlegget er 4680 tonn MTB. Tillatelsen gjelder fra det tidspunkt anlegget har fått tillatelse etter akvakulturloven. Bedriften må på forhånd avklare med Fylkesmannen dersom den ønsker å foreta endringer i driftsforhold, utslipp med mer som kan ha miljømessig betydning og som ikke er i samsvar opplysninger som er gitt i søknaden eller under saksbehandlingen. Dersom hele eller vesentlige deler av tillatelsen ikke er tatt i bruk innen 2 år etter at tillatelsen er trådt i kraft, skal virksomheten sende Fylkesmannen en redegjørelse for virksomhetens omfang slik at Fylkesmannen kan vurdere eventuelle endringer i tillatelsen eller trekke den tilbake. 2. Generelle vilkår 2.1 Utslippsbegrensninger De utslippskomponenter fra virksomheten som er antatt å ha størst miljømessig betydning, er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår i denne tillatelsens pkt. 3 til 8. Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert på denne måten, er omfattet av tillatelsen så langt opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet. Dette gjelder likevel ikke utslipp av prioriterte stoffer oppført i vedlegg 1. Utslipp av slike komponenter er bare omfattet av tillatelsen dersom dette framgår uttrykkelig av vilkårene i pkt. 3 til 8, eller de er så små at de må anses å være uten miljømessig betydning. 2.2 Plikt til å redusere forurensning så langt som mulig All forurensning fra virksomheten, herunder utslipp til luft og vann, samt støy og avfall, er isolert sett uønsket. Selv om utslippene holdes innenfor fastsatte utslippsgrenser, plikter bedriften å redusere sine utslipp, herunder støy, så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Plikten omfatter også utslipp av komponenter det ikke gjennom vilkår i pkt. 3-8 uttrykkelig er satt grenser for. For produksjonsprosesser der utslippene er proporsjonale med produksjonsmengde, skal eventuell reduksjon av produksjonsnivået i forhold til det som er lagt til grunn i forbindelse med saksbehandlingen, medføre en tilsvarende reduksjon i utslippene. 2.3 Internkontroll Virksomheten plikter å etablere internkontroll for sitt anlegg (lokalitet og landbase) i henhold til gjeldende forskrift om dette 3. Internkontrollen skal blant annet sikre og dokumentere at virksomheten overholder krav i denne tillatelsen, forurensningsloven, produktkontrolloven og relevante forskrifter til disse lovene. Virksomheten plikter å holde internkontrollen oppdatert. Virksomheten plikter til enhver tid å ha oversikt over alle aktiviteter ved anlegget som kan medføre forurensning og kunne redegjøre for risikoforhold, se også pkt Systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter forskrift av nr (Internkontrollforskriften)

14 Side 4 av 11 Virksomheten skal sørge for forebyggende vedlikehold av utstyr som kan ha utslippsmessig betydning. Virksomheten plikter å føre jevnlig tilsyn og kontroll med utslippsrelatert utstyr og system/rutiner for vedlikehold av slikt utstyr skal være dokumentert, jf. internkontrollforskriften 5 pkt Utslipp 3.1 Fôr Tap og spill av fôr skal reduseres mest mulig. Fisk skal ikke overfôres eller fôres på en slik måte at det kan medføre skader eller ulemper for det ytre miljø. Ved forhøyet fôrforbruk, skal årsakene til dette kartlegges og nødvendige tiltak settes i verk i den hensikt å redusere fôrforbruket på neste utsett. Forhøyet fôrforbruk defineres her som at forholdet mellom totalt fôrforbruk for en produksjonssyklus og total biomasse produsert overstiger 1,1. Virksomheten skal ha skriftlige rutiner som sikrer en utfôring i den daglige driften som minimaliserer utslipp. Forhøyet fôrforbruk skal journalføres, med beskrivelse av årsak og iverksatte tiltak. 3.2 Kjemikalier og legemidler Bruk og utslipp av legemidler og miljøskadelige kjemikalier som insekticider, desinfeksjonsmidler mm. skal skje i samsvar med gjeldende regelverk/retningslinjer fra myndighetene 4. Ved bruk av legemidler og miljøskadelige kjemikalier skal det vises særlig aktsomhet, slik at utslippene til og eventuell skade på det omkringliggende miljø søkes redusert til et minimum. Virksomheten plikter å vurdere substitusjon av kjemikalier og legemidler i henhold til produktkontrolloven 3a. Det skal foretas en løpende vurdering av faren for skadelige effekter på helse og miljø forårsaket av de kjemikalier og legemidler som benyttes, og om alternativer finnes. Der bedre alternativer finnes, plikter virksomheten å benytte disse så langt dette kan skje uten urimelig kostnad. 5 Legemidler og kjemikalier skal lagres forsvarlig. Lagring skal innrettes slik at spill ved uhell eller lignende blir samlet opp. 3.3 Vasking/impregnering av nøter Nøter som er behandlet med miljøskadelige kjemikalier (inkludert kobber), kan ikke vaskes og reimpregneres på oppdrettslokaliteten. Grovrengjøring av nøter i form av spyling er tillatt. Nøter som ikke inneholder miljøskadelige kjemikalier kan vaskes på oppdrettslokaliteten. Grovrengjøring og vask skal likevel ikke medføre utslipp som gir ulempe eller skade på miljøet. 3.4 Mudring Mudring herunder også slamsuging av bunnen er ikke tillatt uten tillatelse fra Fylkesmannen, jf. forurensningsforskriften kap Regelhjelp.no 5 Lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester av nr. 79 (produktkontrolloven) 3a

15 Side 5 av Lukt Fôrlagring, spyling, rengjøring, tørking av nøter og håndtering av avfall, samt annen virksomhet ved anlegget skal foregå slik at det ikke fører til luktulemper av betydning for naboer m.fl. 3.6 Lys Lys som blir benyttet som vekstregulering skal ikke være til ulempe for naboer, fritidshus e.l. i området. 3.7 Støy Anlegget skal utformes og drives slik at det ikke oppstår urimelige støyulemper. Fylkesmannen kan sette nærmere krav til støybegrensende tiltak. 4. Avfall 4.1 Generelle krav Virksomheten plikter så langt det er mulig uten urimelige kostnader eller ulemper å unngå at det dannes avfall som følge av driften. Innholdet av skadelige stoffer i avfallet søkes begrenset mest mulig. Virksomheten plikter å sørge for at all håndtering av avfall, herunder farlig avfall, skjer i overensstemmelse med gjeldende regler for dette fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven, herunder avfallsforskriften 6. Kasserte nøter kan være farlig avfall pga. innhold av miljøskadelige stoffer som kobber 7. Det er forbudt å dumpe avfall i sjø. Avfall som oppstår i virksomheten skal lagres på en slik måte at det ikke oppstår forurensning. Avfallet skal leveres videre til lovlig mottak, jf. forurensningsloven 32 om håndtering av næringsavfall. 4.2 Håndtering og lagring av farlig avfall Sikringstiltak for lagring av farlig avfall skal være basert på en risikovurdering. I tillegg skal farlig avfall som ikke er lagret på tank, som et minimum lagres under tak og på tett fast dekke med fall mot tette oppsamlingsenheter. Ubenyttede rester av legemidler og kjemikalier, inkludert emballasje, må samles opp, håndteres og lagres separat slik at ikke annet avfall blir kontaminert gjenbruk vanskeliggjøres. Det samme gjelder for ensilasje, fôrrester og slam/ekskrementer som inneholder legemiddeleller kjemikalierester. Lageret for antibiotikaholdig død fisk og annet antibiotikaholdig avfall eller slam skal ha nok kapasitet, både til vanlig drift og ved sykdomsutbrudd. Farlig avfall skal deklareres og leveres til godkjent mottaker minst én gang i året 8. 6 Forskrift om gjenvinning og behandling av avfall av , nr. 930 (avfallsforskriften). 7 Definisjon på farlig avfall fremgår av avfallsforskriftens 11-4, bl.a kasserte nøter som inneholder 0,25 prosent dikobberoksid (Cu 2 O) er pr. i dag farlig avfall. 8 Jf. avfallsforskriften 11-8.

16 Side 6 av Håndtering av produksjonsavfall og slam Død fisk og annet organisk produksjonsavfall som fôrrester, slam, fett o.l. skal håndteres på en slik måte at det ikke oppstår forurensning. Så langt det er mulig skal død fisk tas opp av sjøen hver dag 9. Virksomheten skal ha beredskap til å håndtere massiv fiskedød ved f. eks. sykdom eller algeoppblomstring. Ensilasjetanker skal være forsvarlig sikret mot utslipp til miljøet. 5. Forebygging og beredskap mot forurensning 5.1 Miljørisikoanalyse Virksomheten skal gjennomføre en miljørisikoanalyse av sin virksomhet på det aktuelle anlegget 10. Bedriften skal vurdere resultatene i forhold til akseptabel miljørisiko. Potensielle kilder til forurensning av vann, grunn og luft skal kartlegges. Miljørisikoanalysen skal dokumenteres og skal omfatte alle forhold ved det spesifikke anlegget som kan medføre forurensning med fare for skader på ytre miljø inne på virksomheten sitt område eller utenfor. Ved modifikasjoner og endrede produksjonsforhold skal miljørisikoanalysen oppdateres. Virksomheten skal ha oversikt over de miljøressursene som kan bli truet av forurensning og de helse- og miljømessige konsekvensene slik forurensning kan medføre. 5.2 Forebyggende tiltak På basis av miljørisikoanalysen skal bedriften iverksette risikoreduserende tiltak. Både sannsynlighetsreduserende og konsekvensreduserende tiltak skal vurderes. Virksomheten skal ha en oppdatert oversikt over de forebyggende tiltakene. 5.3 Beredskapsplan Det skal til enhver tid foreligge en oppdatert beredskapsplan. Bedriften skal, på bakgrunn av en miljørisikoanalyse og de iverksatte risikoreduserende tiltakene, etablere og vedlikeholde en beredskap mot akutt forurensning. Beredskapen skal være tilpasset den miljørisikoen som virksomheten til en hver tid representerer. 11 Beredskapsplanen skal inneholde tiltak for å ivareta ytre miljø dersom uønskede hendelser inntreffer. Dette omfatter bl.a. å sikre en forsvarlig avfallshåndtering med tilstrekkelig kapasitet i enhver situasjon, inkludert ved massiv fiskedød, og å begrense spredning og skade av akutt forurensning, herunder utslipp av kjemikalier og legemidler. 5.4 Varsling av akutt forurensning Akutt forurensning eller fare for akutt forurensning skal varsles i henhold til gjeldende forskrift. 12 Virksomheten skal også så snart som mulig underrette Fylkesmannen i slike tilfeller. Fylkesmannen skal holdes skriftlig orientert om årsak til hendingen og tiltak som er satt i verk eller som er planlagt for å motvirke og avgrense virkningene og hindre gjentakelse. 9 Tilsvarende krav som fremgår av forskrift om drift av akvakulturanlegg (akvakulturdriftsforskriften) Jf. internkontrollforskriften 5 første ledd pkt Jf. forurensningsloven Forskrift om varsling av akutt ureining eller fare for akutt ureining av , nr 1269.

17 Side 7 av Miljøinformasjon og journalføring Virksomheten skal registrere og journalføre driftsopplysninger på lokalitets- og produksjonsenhetsnivå jf. akvakulturdriftsforskriften 41 og 42. Virksomheten skal i tillegg registrere og journalføre: Fôrtype, fôrforbruk og fôrfaktor Mengde død fisk Avfallstyper, mengder og disponeringsmåte. Bruk av legemidler og kjemikalier, type og forbruk. Mengden oppsamlet slam, med og uten antibiotika, leveringssted og disponeringsmåte. Journalen skal oppbevares på anlegget i minst 4 år og være tilgjengelig ved kontroll/inspeksjon. 7. Miljøtilstand og resipientovervåkning 7.1 Krav til miljøtilstand Utslippene skal ikke endre miljøtilstanden i resipienten på en uakseptabel måte, og den ansvarlige skal dokumentere miljøtilstanden i resipienten. Kravet til akseptabel miljøtilstand på lokaliteten er fastsatt i akvakulturdriftsforskriften (Fiskeridirektoratet er myndighet). Lokalitetstilstanden (MOM-B) skal ikke være dårligere enn tilstandsklasse 3 i henhold til NS Strandsonen skal ikke bli synlig påvirket av utslippet eller annen forurensning fra akvakulturvirksomheten. Økologisk tilstand i overgangssonen (C3-Cn) skal samlet sett ikke være dårligere enn moderat og tilstanden ved stasjonen i ytterkanten av overgangssonen (C2) skal være god eller bedre, i henhold til beskrivelsen i gjeldende NS 9410 (2016) 13. Virksomheten skal ikke svekke den økologiske funksjonen til kjente viktige marine naturtyper i influensområdet. Virksomheten skal ikke føre til forringelse av miljøtilstanden i vannforekomsten, jf. vannforskriften. 7.2 Miljøovervåkning MOM-B: Virksomheten plikter å gjennomføre B-undersøkelser etter NS 9410 i henhold til akvakulturdriftsforskriften (Fiskeridirektoratet er myndighet). MOM-C: Utslippet fra anlegget skal overvåkes ved bruk av C-undersøkelse etter NS 9410 av akkreditert selskap. Kravet om akkreditering omfatter både prøvetaking, kjemiske analyser, taksonomi og faglige vurderinger og fortolkninger tilknyttet marine bløtbunnsundersøkelser. Undersøkelsen skal fortrinnsvis gjennomføres mot slutten av en driftssyklus, etter at biomassen har vært på sitt høyeste. Første undersøkelse gjennomføres etter neste driftssyklus, 13 Norsk Standard NS 9410:2016 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg

18 Side 8 av 11 deretter som fastsatt av gjeldene NS Før neste C-undersøkelse skal stasjonsvalg avklares med Fylkesmannen. Batymetri (bunntopografi): Det skal foreligge en oppmåling av sjøbunnen i det primære influensområdet for utslippet til sjø som minimum dekker anleggssone og overgangssone. Oppmålingen må ha tilstrekkelig oppløsning og kvalitet til å avdekke substrattype og potensielle fordypninger og andre formasjoner på sjøbunnen som vil være relevant for vurderinger av sedimenteringsforholdene på sjøbunnen under og rundt anlegget jf. beskrivelse av bunnkart og bunnkartlegging i NS 9410 (5. forundersøkelser). Kartleggingen skal være grunnlaget for etablering av overvåkningsstasjoner. Bunnkartet skal videre benyttes i rapportering og fortolkning av overvåkningsdata. Kartgrunnlaget skal være tilgengelig for Fylkesmannen. Fylkesmannen kan pålegge ytterligere undersøkelser dersom det avdekkes behov for det. 7.3 Tiltak ved uakseptabel miljøtilstand Ved uakseptabel miljøtilstand, eller ved en registrert utvikling mot dårligere miljøtilstand i resipienten skal årsakene kartlegges og tiltak iverksettes. Det er Fiskeridirektoratet som er myndighet for oppfølging av MOM-B undersøkelsene. Dersom en C-undersøkelse etter gjeldende NS9410, viser at den økologiske tilstanden i ytterkanten av overgangssonen (C2) er dårligere enn god eller at den økologiske tilstanden inne i overgangssonen (C3 Cn) er dårligere enn moderat, skal den driftsansvarlige ved neste produksjonssyklus kartlegge utbredelsen av redusert tilstand og undersøke om den reduserte tilstanden skyldes utslipp fra akvakulturanlegget, enten alene eller sammen med andre påvirkninger. En plan for undersøkelsene skal sendes inn til Fylkesmannen for godkjenning. Dersom undersøkelsene viser at utslipp fra akvakulturanlegget medvirker til den reduserte tilstanden, skal den driftsansvarlige sørge for tiltak for å bedre tilstanden. En tiltaksplan skal sendes til Fylkesmannen. Dersom Fylkesmannen vurderer at de planlagte tiltakene ikke er tilstrekkelige, kan Fylkesmannen, etter samråd med Fiskeridirektoratets regionkontor, pålegge ytterligere tiltak. Dersom en vannforekomst står i fare for å ikke nå miljømålene som er fastsatt i eller i medhold av vannforskriften og utslipp fra akvakultur er en medvirkende årsak til dette, kan Fylkesmannen pålegge tiltak selv om den økologiske og/ eller kjemiske tilstanden inne i overgangssonen ikke er dårligere enn moderat." Resultater av alle typer undersøkelser av miljøtilstand skal gjennom internkontrollen inngå som grunnlag for anleggets egne vurderinger av om driften er miljømessig forsvarlig. 7.4 Rapportering Rapportering av B-undersøkelser skal skje i samsvar med kravene fra Fiskeridirektoratet. Øvrig overvåking av miljøtilstanden i resipienten skal rapporteres til Fylkesmannen fortløpende, på elektronisk form. Der det er mulig skal miljødata i tillegg leveres elektronisk på standardisert rapportformat til databasen «Vannmiljø». Rapporteringsformater og kodeverk er tilgjengelig på en egen nettside:

19 Side 9 av Utskiftning av utstyr Dersom det skal foretas utskifting av utstyr i virksomheten som gjør det teknisk mulig å motvirke forurensninger på en vesentlig bedre måte enn da tillatelsen ble gitt, skal Fylkesmannen på forhånd gis melding om dette. All utskifting av utstyr skal baseres på at de beste tilgjengelige teknikker med sikte på å motvirke forurensning skal benyttes. 9. Eierskifte Hvis virksomheten overdras til ny eier, skal melding sendes til Fylkesmannen så snart som mulig og senest én måned etter eierskiftet. Dette gjeld også ved navnendringer for virksomheten. 10. Nedleggelse Hvis anlegg blir nedlagt eller en virksomhet stanser for en lengre periode, skal eieren eller brukeren gjøre det som til en hver tid er nødvendig for å motvirke fare for forurensning. Hvis anlegget eller virksomheten kan medføre forurensning etter nedleggelse eller driftsstans, skal det i rimelig tid på forhånd gis melding til Fylkesmannen. Fylkesmannen kan fastsette nærmere hvilke tiltak som er nødvendig for å motvirke forurensning. Fylkesmannen kan pålegge eieren eller brukeren å stille garanti for dekking av framtidige utgifter og mulig erstatningsansvar. Ved nedleggelse eller stans skal virksomheten sørge for at råvarer, fiskefor, fisk, kjemikalier, legemidler, produksjonsutstyr og avfall (inkludert ensilasje) tas hånd om på forsvarlig måte, herunder at farlig avfall håndteres i henhold til gjeldende forskrift. 14 De tiltak som treffes i denne forbindelse, skal rapporteres til fylkesmannen innen 3 måneder etter nedleggelse eller stans. Rapporten skal også inneholde dokumentasjon av disponeringen av kjemikalierester og ubrukte kjemikalier og navn på eventuell(e) kjøper(e). Ved nedleggelse av virksomhet skal den ansvarlige sørge for at driftsstedet settes i miljømessig tilfredsstillende stand igjen. 11. Ansvar og straff 11.1 Ansvarsforhold Denne tillatelsen fritar ikke virksomheten å hente inn tillatelser fra andre myndigheter for andre sider av virksomheten som gjelder for eksempel arbeidsmiljø, brann, eksplosjonsvern. Tillatelsen fritar ikke innehaver av tillatelsen for plikt til å betale erstatning etter gjeldende erstatningsregler. For å sikre at bestemmelsene i forurensningsloven eller i tillatelsen blir overholdt, kan Fylkesmannen fastsette tvangsmulkt til staten, jf. forurensningsloven Straffeansvar Overtredelse av vilkårene i tillatelsen kan medføre straff i henhold til forurensningsloven, 14 Jf. avfallsforskriften kapittel 11 om farlig avfall.