Møteinnkalling. Helse- og sosialutvalget

Transkript

1 Nes Kommune Møteinnkalling Helse- og sosialutvalget Dato: kl. 15:30 Sted: Helse- og servicesenteret, møterom HOS Arkivsak: 15/01248 Arkivkode: 033 Forfall meldes snarest på tlf eller til Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Sakskart Side Saker til behandling 15/18 17/ Organisering av Nav Hallingdal 2 16/18 18/ Kommunepsykolog 15 17/18 18/ Avtale om videreføring av kommunehelsesamarbeidet i Vestre Viken Helseområde 18/18 18/ Søknad om salgsbevilling i perioden til og med , Rukkedalen Landhandleri /18 18/ Bruksendring fra fritidsbolig til helårsbolig - prinsipper. 23 Nesbyen, Audun Aasheim Leder side 1 av 26

2 Saker til behandling 15/18 Organisering av Nav Hallingdal Arkivsak-dok. 17/ Saksbehandler Ole Jørgen Hallingstad Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget /18 2 Formannskapet 3 Kommunestyret ORGANISERING AV NAV HALLINGDAL Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Utkast til samarbeidsavtale mellom Flå kommune, Nes kommune, Gol kommune, Hemsedal kommune Ål kommune Hol kommune og NAV Buskerud om drift av regionalt NAV kontor- NAV Hallingdal Organisering av NAV i Hallingdal - Historikk Dokument i saken: 1. Utkast til samarbeidsavtale mellom Flå kommune, Nes kommune, Gol kommune, Hemsedal kommune Ål kommune Hol kommune og NAV Buskerud om drift av regionalt NAV kontor- NAV Hallingdal 2. Organisering av NAV i Hallingdal - Historikk 3. Stortingsmelding 33 ( ) - NAV i en ny tid- for arbeid og aktivitet 4. Møteprotokoll kommunestyret den Vedtak i Nes kommunestyre den , sak 11/17- Organisering av NAV kontorene i Hallingdal 5. Prosjektrapport desember Prosjekt Hallingdal- Anbefalinger av ny organisering. 6. Utvikling av NAV-kontor - større handlingsrom og ansvar, - tilråding til arbeids -og velferdsdirektøren frå arbeidsgruppe om myndige og løsningsdyktige NAV- kontor avgitt Samarbeidsavtale mellom Nes kommune og NAV Buskerud om drift av felles kontor, vedtatt i kommunestyret den , saksnr. 56/08 side 2 av 26

3 Saksopplysninger: Arbeids- og sosialdepartementet initierer ei omlegging av NAV-tilbodet gjennom stortingsmelding 33: Stortingsmelding 33 ( NAV i en ny tid- for arbeid og aktivitet Meldinga «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet» drøfter strategisk retning for vidareutvikling av arbeids- og velferdsforvaltninga. Den drøfter også tiltak for at fleire skal kome i arbeid og korleis NAV kontora skal få større handlingsfridom til å tilpasse tenestene til brukarane sine behov. Større mynde og handlingsfridom til NAV-kontora Tydelegere arbeidsretting av NAV-kontoret Mindre vekt på tal tiltaksplassar, meir på kvalitet og resultat Fleire tiltak i eigen regi Vekt på leiing og kompetanse i NAV-kontora Større NAV-kontor med breiare kompetansemiljø Offensiv kanalstrategi Dette får fylgjer for organisering av NAV-kontora i Hallingdal. NAV-kontora i Hallingdal vart etablert juni Ansvaret for NAV-kontora er lagt både til staten og kommunane. Partnarskapet for NAV i Hallingdal har det overordna ansvaret for NAV-kontora. Partnarskapet består av rådmennene for dei seks kommunane og direktør for NAV Buskerud. Koordinerande leiar for NAV i Hallingdal er sekretær for partnarskapet. NAV-kontora har både statleg og kommunalt tilsette. NAV Gol og Hemsedal vart i 2013 slegne saman til ei eining i eit vertskommunesamarbeid med Gol som vertskommune. Kommunane Hol, Ål, Nes og Flå har alle kvart sitt NAV-kontor. Sidan etableringa har det skjedd store endringar i NAV sine statlege tenester. Tenester knytt til trygd og pensjon ligg ikkje lenger til det lokale NAV-kontoret. Digitale sjølvbeteningsløysningar og hjelp via telefon skal frigjere tid for tilsette i NAV til å hjelpe dei med størst og mest samansette behov for hjelp for å kome i arbeid. Dette gjeld ikkje minst oppfølging av ungdom. Slik organiseringa er i dag er den sårbar med tanke på ressursar, fagkompetanse, heilskaplege tenester og utvikling. Ved etablering av NAV-kontora i 2008 vart det gitt ein bemanningsgaranti for dei små kontora. Garantien innebar at kontor som hadde 3 eller færre statlege tilsette fekk behalde denne statlige bemanninga for sitt kontor. Denne garantien har regjeringa oppheva i Dette fører til at det ikkje lenger er nokon minstenorm for tal på statlege stillingar ved kvart enkelt kontor i Hallingdal. Tal statlege stillingar ved NAV-kontora i Hallingdal blir vidareført under føresetnad av at dei budsjettmessige rammene ikkje vert endra. Ved vakanse i statlege stillingar, vil tilsetting i ny stilling ikkje skje med arbeidsavtale knytt til det enkelte kontor, men til Hallingdal som region, lagt til Gol. Dette for å sikre fleksibel bruk av ressursane. Fylkesdirektøren for NAV Buskerud avgjorde i 2017 at dei statlege tenestene og tilsette i NAV Stat i Hallingdal skal samlast på Gol uavhengig av kva kommunane vedtek for dei kommunale tenestene. Samling av statlege ressursar blir ikkje sett i verk før kommunane har hatt etablering av eit felles vertskommunesamarbeid til politisk vurdering. side 3 av 26

4 Partnarskapet, som består av rådmenn i alle 6 kommunane og fylkesdirektør i Nav i Buskerud, fremja i mai og juni 2017 sak i kommunestyra om å opprette eit prosjekt som skulle sjå på ei framtidig organisering av Nav i Hallingdal. Det vart bestemt i dei enkelte kommunestyra at det skulle bli etablert ei prosjektgruppe som skulle utgreie ei eventuell ny organisering i Hallingdal. Prosjektgruppa besto av tillitsvalde i NAV, hovudverneombod, NAV-leiarar og representantar frå alle kontora. Vedtak i kommunestyret den sak 11/17 1. Det opprettes prosjekt for omorganisering av NAV i Hallingdal ut fra forutsetningene beskrevet i saken med vedlegg. 2. Samarbeid mellom kommuner etter vertskommunemodellen, for å kompensere for sårbarhet, utredes i prosjektet. 3. Prosjektet skal vurdere åpningstidene ved kontorene i forhold til henvendelser fra brukere uten timeavtale, for å vurdere om gevinster fra kanalstrategien kan frigjøre ressurser til blant annet felles ungdomsteam og gjeldsrådgivning. 4. Som et alternativ til vertskommunemodell skal det vurderes hvordan man kan styre NAVstat sine oppgaver i Hallingdal på tvers av kontorene. Problemstillingen er også aktuell dersom man lander på en organisering med flere vertskommuner. 5. Ved etablering av prosjekt går NAV Buskerud inne med ressurser til prosjektleder med inntil 50 % i perioden august desember Rapport legges fram for politisk behandling i kommunene. Regionalt brukerutvalg for NAV i Hallingdal har blitt gjort kjent med vedlagte dokumenter i møte 21. april. Utvalget er også gjort kjent med innholdet i kanalstrategien. «Det viktigaste i prosessen med å sjå på organiseringa av NAV i Hallingdal er at det lokalt er tilgang på den service som NAV skal tilby, og at lokalkontora kan tilby dei tenestene som brukaren har behov for. Brukarutvalet meiner at det er underordna korleis NAV kontora i Hallingdal er organisert, så lenge brukaren får service og tilgang på tenestene så nært som mogeleg, d.v.s. i kvar kommune.» Rådmannsutvalet i Hallingdal sin behandling av prosjektrapport 1: Rådmennene hadde ein del merknader til prosjektrapport 1 og godkjente den ikkje. Rapporten vart også behandla i Partnarskapet og det vart vedteke å sette ned ei ny arbeidsgruppe (Arbeidsgruppe 2) der NAV leiar stat Gol, helse- og omsorgssjef i Hol og rådmann i Ål var med. Etter kvart vart gruppa supplert med NAV-leiar i Hol og tillitsvald. Arbeidsgruppe 2 fekk fylgjande mandat: Mandat Prosjektet har så langt levert en rapport om tilråding av en felles vertskommunemodell i Hallingdal. Styringsgruppen har besluttet at prosjektet videreføres og at det skal gis en anbefaling av en ny organisering av tjenestene og konsekvensene det vil få. Styringsgruppen har ikke konkludert med en organisering i en vertskommune men NAV-stat har konkludert med at «en samler alle statens tilsette på Gol uansett» Dette gjør at rådmannsutvalget i Hallingdal mener arbeidsgruppen må konkretisere: 1. Organiseringen av kommunale og statlige tjenester i en felles vertskommune i Hallingdal 2. Organisering av NAV stat sine tjenester i et kontor, og NAV kommune sine tjenester organisert i egne kontor. Mål Sikre gode, og likeverdige NAV tjenester til alle innbyggere i Hallingdal side 4 av 26

5 Områder som skal konkretiseres i prosjektet: 1. Foreslå åpningstider for de enkelte kontor og tilstedeværelse i de andre kommunene (både NAV stat og NAV kommune) 2. Foreslå modell for opprettelse av team på tvers av kommunene og forvaltningsnivå. 3. Forslå modell for samarbeid om sosialhjelpssaker og gjeldsrådgivning på tvers av kommunene. 4.a Beskrive hvilke tjenester som skal inn i samarbeidet og hvilke tjenester som kan inn. 4.b Anbefale hvilke kommunale oppgaver, utover minimumsløsningen, som bør ligge i NAV. 5. Foreslå hvilke ressurser stillinger og økonomiposter som bør samles. Fordelt på den enkelte kommune og stat. 6. Beskrive ansettelsesforhold for medarbeidere i NAV. 7. Beskrive styresett og ledelsesform. 8. Komme med innstilling til framdriftsplan for planlegging og gjennomføring. Tidsplan: Prosjektgruppens sluttrapport skal være ferdigstilt innen Arbeidsgruppa har utarbeidd ein rapport og eit utkast til samarbeidsavtale mellom kommunane og NAV stat. Utkastet er basert gjeldane avtaler, prosjektrapport, arbeidsgruppa sine drøftingar og tilbakemeldingar frå partnarskapet og rådmannsutvalet. Partnarskapet har godkjent utkast til samarbeidsavtale. 1.1 Opningstid for dei enkelte kontor og tilstedeværelse i de andre kommunene (både NAV stat og NAV kommune) Opningstid: «Publikumsmottaket i den enkelte kommune skal vere bemanna minimum 2 dagar pr veke med opningstid minimum I tillegg kjem avtalte samtaler og møter. Det kjem klart fram i utkast til samarbeidsavtala at avtalte møter skal skje i den kommunen kor brukar høyrer heime. Arbeids- og sosialdepartementet initierer ei omlegging av NAV-tilbodet gjennom stortingsmelding 33: Stortingsmelding 33 ( NAV i en ny tid- for arbeid og aktivitet Meldinga «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet» drøfter strategisk retning for vidareutvikling av arbeids- og velferdsforvaltninga. Den drøfter også tiltak for at fleire skal kome i arbeid og korleis NAV kontora skal få større handlingsfridom til å tilpasse tenestene til brukarane sine behov. Større mynde og handlingsfridom til NAV-kontora Tydelegere arbeidsretting av NAV-kontoret Mindre vekt på tal tiltaksplassar, meir på kvalitet og resultat Fleire tiltak i eigen regi Vekt på leiing og kompetanse i NAV-kontora Større NAV-kontor med breiare kompetansemiljø Offensiv kanalstrategi Dette får fylgjer for organisering av NAV-kontora i Hallingdal. side 5 av 26

6 NAV-kontora i Hallingdal vart etablert juni Ansvaret for NAV-kontora er lagt både til staten og kommunane. Partnarskapet for NAV i Hallingdal har det overordna ansvaret for NAV-kontora. Partnarskapet består av rådmennene for dei seks kommunane og direktør for NAV Buskerud. Koordinerande leiar for NAV i Hallingdal er sekretær for partnarskapet. NAV-kontora har både statleg og kommunalt tilsette. NAV Gol og Hemsedal vart i 2013 slegne saman til ei eining i eit vertskommunesamarbeid med Gol som vertskommune. Kommunane Hol, Ål, Nes og Flå har alle kvart sitt NAV-kontor. Sidan etableringa har det skjedd store endringar i NAV sine statlege tenester. Tenester knytt til trygd og pensjon ligg ikkje lenger til det lokale NAV-kontoret. Digitale sjølvbeteningsløysningar og hjelp via telefon skal frigjere tid for tilsette i NAV til å hjelpe dei med størst og mest samansette behov for hjelp for å kome i arbeid. Dette gjeld ikkje minst oppfølging av ungdom. Slik organiseringa er i dag er den sårbar med tanke på ressursar, fagkompetanse, heilskaplege tenester og utvikling. Ved etablering av NAV-kontora i 2008 vart det gitt ein bemanningsgaranti for dei små kontora. Garantien innebar at kontor som hadde 3 eller færre statlege tilsette fekk behalde denne statlige bemanninga for sitt kontor. Denne garantien har regjeringa oppheva i Dette fører til at det ikkje lenger er nokon minstenorm for tal på statlege stillingar ved kvart enkelt kontor i Hallingdal. Tal statlege stillingar ved NAV-kontora i Hallingdal blir vidareført under føresetnad av at dei budsjettmessige rammene ikkje vert endra. Ved vakanse i statlege stillingar, vil tilsetting i ny stilling ikkje skje med arbeidsavtale knytt til det enkelte kontor, men til Hallingdal som region, lagt til Gol. Dette for å sikre fleksibel bruk av ressursane. Fylkesdirektøren for NAV Buskerud avgjorde i 2017 at dei statlege tenestene og tilsette i NAV Stat i Hallingdal skal samlast på Gol uavhengig av kva kommunane vedtek for dei kommunale tenestene. Samling av statlege ressursar blir ikkje sett i verk før kommunane har hatt etablering av eit felles vertskommunesamarbeid til politisk vurdering. Partnarskapet, som består av rådmenn i alle 6 kommunane og fylkesdirektør i Nav i Buskerud, fremja i mai og juni 2017 sak i kommunestyra om å opprette eit prosjekt som skulle sjå på ei framtidig organisering av Nav i Hallingdal. Det vart bestemt i dei enkelte kommunestyra at det skulle bli etablert ei prosjektgruppe som skulle utgreie ei eventuell ny organisering i Hallingdal. Prosjektgruppa besto av tillitsvalde i NAV, hovudverneombod, NAV-leiarar og representantar frå alle kontora. Vedtak i kommunestyret den sak 11/17 1. Det opprettes prosjekt for omorganisering av NAV i Hallingdal ut fra forutsetningene beskrevet i saken med vedlegg. 2. Samarbeid mellom kommuner etter vertskommunemodellen, for å kompensere for sårbarhet, utredes i prosjektet. 3. Prosjektet skal vurdere åpningstidene ved kontorene i forhold til henvendelser fra brukere uten timeavtale, for å vurdere om gevinster fra kanalstrategien kan frigjøre ressurser til blant annet felles ungdomsteam og gjeldsrådgivning. 4. Som et alternativ til vertskommunemodell skal det vurderes hvordan man kan styre NAV-stat sine oppgaver i Hallingdal på tvers av kontorene. Problemstillingen er også aktuell dersom man lander på en organisering med flere vertskommuner. side 6 av 26

7 5. Ved etablering av prosjekt går NAV Buskerud inne med ressurser til prosjektleder med inntil 50 % i perioden august desember Rapport legges fram for politisk behandling i kommunene. Regionalt brukerutvalg for NAV i Hallingdal har blitt gjort kjent med vedlagte dokumenter i møte 21. april. Utvalget er også gjort kjent med innholdet i kanalstrategien. «Det viktigaste i prosessen med å sjå på organiseringa av NAV i Hallingdal er at det lokalt er tilgang på den service som NAV skal tilby, og at lokalkontora kan tilby dei tenestene som brukaren har behov for. Brukarutvalet meiner at det er underordna korleis NAV kontora i Hallingdal er organisert, så lenge brukaren får service og tilgang på tenestene så nært som mogeleg, d.v.s. i kvar kommune.» Rådmannsutvalet i Hallingdal sin behandling av prosjektrapport 1: Rådmennene hadde ein del merknader til prosjektrapport 1 og godkjente den ikkje. Rapporten vart også behandla i Partnarskapet og det vart vedteke å sette ned ei ny arbeidsgruppe (Arbeidsgruppe 2) der NAV leiar stat Gol, helse- og omsorgssjef i Hol og rådmann i Ål var med. Etter kvart vart gruppa supplert med NAV-leiar i Hol og tillitsvald. Arbeidsgruppe 2 fekk fylgjande mandat: Mandat Prosjektet har så langt levert en rapport om tilråding av en felles vertskommunemodell i Hallingdal. Styringsgruppen har besluttet at prosjektet videreføres og at det skal gis en anbefaling av en ny organisering av tjenestene og konsekvensene det vil få. Styringsgruppen har ikke konkludert med en organisering i en vertskommune men NAV-stat har konkludert med at «en samler alle statens tilsette på Gol uansett» Dette gjør at rådmannsutvalget i Hallingdal mener arbeidsgruppen må konkretisere: 1. Organiseringen av kommunale og statlige tjenester i en felles vertskommune i Hallingdal 2. Organisering av NAV stat sine tjenester i et kontor, og NAV kommune sine tjenester organisert i egne kontor. Mål Sikre gode, og likeverdige NAV tjenester til alle innbyggere i Hallingdal Områder som skal konkretiseres i prosjektet: 1 Foreslå åpningstider for de enkelte kontor og tilstedeværelse i de andre kommunene (både NAV stat og NAV kommune) 2 Foreslå modell for opprettelse av team på tvers av kommunene og forvaltningsnivå. 3 Forslå modell for samarbeid om sosialhjelpssaker og gjeldsrådgivning på tvers av kommunene. 4.a Beskrive hvilke tjenester som skal inn i samarbeidet og hvilke tjenester som kan inn. 4.b Anbefale hvilke kommunale oppgaver, utover minimumsløsningen, som bør ligge i NAV. 5. Foreslå hvilke ressurser stillinger og økonomiposter som bør samles. Fordelt på den enkelte kommune og stat. 6. Beskrive ansettelsesforhold for medarbeidere i NAV. 7. Beskrive styresett og ledelsesform. 8. Komme med innstilling til framdriftsplan for planlegging og gjennomføring. side 7 av 26

8 Tidsplan: Prosjektgruppens sluttrapport skal være ferdigstilt innen Arbeidsgruppa har utarbeidd ein rapport og eit utkast til samarbeidsavtale mellom kommunane og NAV stat. Utkastet er basert gjeldane avtaler, prosjektrapport, arbeidsgruppa sine drøftingar og tilbakemeldingar frå partnarskapet og rådmannsutvalet. Partnarskapet har godkjent utkast til samarbeidsavtale. 1.2 Opningstid for dei enkelte kontor og tilstedeværelse i de andre kommunene (både NAV stat og NAV kommune) Opningstid: «Publikumsmottaket i den enkelte kommune skal vere bemanna minimum 2 dagar pr veke med opningstid minimum I tillegg kjem avtalte samtaler og møter. Det kjem klart fram i utkast til samarbeidsavtala at avtalte møter skal skje i den kommunen kor brukar høyrer heime. Det er store avstandar i Hallingdal og offentleg kommunikasjon er dårleg utbygd. Det er difor svært viktig med lokale tilbod. Det skal difor vere minimum 2 kontor og tilgang til møterom i kvar kommune. Det skal arbeidast for at brukarar bør ha timeavtale. Slik vil både brukar og rettleiarar vere betre førebudd til samtala. Vidare skal ein arbeide for at flest mogleg brukarar skal få moglegheit til å vende seg til NAV digitalt eller på telefon. Ved at fleire nyttar nett eller telefon, kan NAV frigjere tid til å fylgje opp dei brukarane som har størst behov for konkret oppfylgjing. Ein reknar med at på sikt bli færre brukarar som kjem utan timeavtale. For å redusere reiseavstand for brukarar som har behov for å oppsøkje NAV kontor utan timeavtale, bør nabokommunar har ulike dagar med opningstid. 1.3 Modell for samarbeid på tvers av kommunane og forvaltningsnivå Det må opprettast eit vertskommunesamarbeid etter kommunelova 28 for at ei kommune kan fatte vedtak for ei anna kommune. Vidare må kommunane gjennom delegeringsreglement overføre mynde til rådmann i vertskommune. 1.4 Modell for samarbeid om sosialhjelpsaker og gjeldsrådgjeving på tvers av kommunane Det er ikkje mogleg å samarbeide mellom kommunar om behandling av søknader om økonomisk sosialhjelp utan at det er inngått eit formalisert vertskommunesamarbeid etter kommunelovens 28. Arbeidsgruppe 2 tilrår ei felles løysing for gjeldsrådgjevnad med 2 personer á 50 % stilling Det er vurdert som tilstrekkeleg i forhold til omfang av saker, fagmiljø og sårbarheit. 1.4 a Kva for tenester som skal inn i samarbeidet, og kva for tenester som kan inn og kva for kommunale oppgåver utover minimumsløysinga som bør ligge i NAV. Arbeidsgruppa har vurdert at det er kjerneoppgåvene som er knytt til lov om sosiale tenester som skal inn i eit nytt felleskontor. Oppgåver knytt til Husbanken sine ordningar er vurdert, og arbeidsgruppa tilrår at det blir teke inn i det felles NAV-kontoret. NAV må i saksbehandling av Husbanken sine ordningar følgje kommunens side 8 av 26

9 retningsliner. Kommunale vedtak i høve til Husbanken sine ordningar må godkjennast av rådmann i den enkelte kommune eller den som har fått delegert mynde. Når det gjeld flyktningar, vil ein berre tilrå å ta inn økonomisk sosialhjelp. 1.5 b Fagmiljø, rekruttering og kompetanse Eit større fagmiljø vil vere mindre sårbart med tanke på ressursar, fagkompetanse, heilskaplege tenester og utvikling. Det blir lettare å opprette team/ fagkompetanse som ungdomsteam, team for gjeldsrådgjevnad mv. Arbeidsgruppa har og vurdert at det er viktig at det er ein kommunekontakt for kvar kommune. Det er brei og samansett kompetanse i den totale medarbeidargruppa i Hallingdal. Gjennomsnittsalderen er høg, det vil bli behov for rekruttering dei næraste åra. 1.6 Tilsettingsforhold for medarbeidarar i NAV Kontora i NVA har i dag 36,35 årsverk. I det nye NAV Hallingdal er det lagt til grunn at det er behov for ein kommunal bemanning på totalt 11 årsverk. Talet på statlege stillingar er 20 årsverk. Leiing er inkludert i det totale storleiken på årsverk på Styresett og leiarressurs. I dagens organisering er det ulik leiing av dei 6 kontora. Det er ein koordinerande leiar i Hallingdal som også er leiar på det interkommunale kontoret på Gol og har eit leiaransvar for Nes og Flå. NAV Hol og NAV Ål har leiarar som er tilsette i 100 % stillingar, 50 % som leiar og 50% som rettleiar. Modellen er kompleks og lite oversiktleg. Det er viktig med ei felles målsetting for leiing av NAV i Hallingdal. Med det meiner ein og felles avklarte prioriteringar og utnytting av ressursar til å drive utviklingsarbeid. I eit vertskommunesamarbeid gjer ein framlegg om ei leiargruppe med ein leiar og to 50 % teamleiarar. Målet er å ivareta både brukargruppene, dei tilsette og kvalitetsutvikling av tenestetilbodet på en god måte. Leiar blir tilsett på kommunale vilkår. 1.8 Framdriftsplan for planlegging og gjennomføring av modell 1 Partnarskapet vil i samarbeid med leiing og Gol kommune som vertskommune utarbeide ein detaljert framdriftsplan. Tidspunkt Vedtak i den enkelte kommune utgang november 2018 Nye lokalar til NAV 1. mai 2019 Tilsetting av leiar og teamleiarar 1. mars 2019 Verksemdoverdraging, kompetansevurdering, November mai 2019 Kulturbygging, informasjon Utarbeiding av felles økonomiske satsar, retningsliner og Utgang mai 2019 samarbeidsavtaler Organisering av lokale tenester, endring i delegeringsvedtak November mai 2019 Oppstart 1.juni 2019 side 9 av 26

10 Alternativ 2. Oppretthalde dei kommunale NAV-oppgåvene i kommunane. Intensjonen i NAV-reforma var at brukarar skal møte ei dør til ulike tenester innan sosialhjelp, trygdeytingar og arbeidsformidling med meir. Det er lagt mykje ressursar ned i det å få eit godt samspel mellom dei kommunale og statlege tenesteområda. Direktør for NAV stat Buskerud har bestemt å samle alle dei statlege tilsette på kontoret på Gol. Dette gjer det vanskeleg å oppretthalde ein desentralisert modell med fullverdige kontor i kvar kommune svært utfordrande. Det vil då bli eit skilje mellom dei statlege og kommunane tenestene. Dette vil opplevast som ressurskrevjande og lite brukarvennleg. For kommunar som ønskjer å oppretthalde eige kontor vil ein måtte opprette ei ny partnarskapsavtale aleine med NAV Stat. NAV stat gir tydeleg signal at dei ikkje ønskjer å inngå partnarskapsavtale med små enkeltståande kontor. Dei kommunale tenestene ved NAV-kontora i den enkelte kommune vil ha få å tilsette og bli svært sårbare. Kommunen må greie ut organisering for dei kommunale tenestene. Arbeidsgruppa kan difor ikkje tilrå dette alternativet. Forhold til overordnet plan: Lov om arbeids og velferdsforvalting ( NAV-loven sitt formål er: «å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov og basert på en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og andre lover som forvaltes av arbeids- og velferdsforvaltningen. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal møte det enkelte mennesket med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet»). Kap. 3 i lova, legg føringar med tanke på felles lokale kontor, samarbeid og oppgåvedeling. Det kjem fram av NAV- loven 14 krav til oppretting og innhald i samarbeidsavtale mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunen. Miljøkonsekvenser: Ei samling av tenestene i eit vertskommunesamarbeid kan føre til meir reising for både tilsette og brukarane. Helse-/miljø og beredskapsforhold: Pkt 19- utkast til samarbeidsavtale: Behandling av personopplysningar, personvern, informasjonstryggleik og beredskap i det felles lokale kontoret skal understøtte visjonar og mål for å sikre drift og allmenn tillit ved å førebygge og avgrense konsekvensar av ikkje ønskja hendingar. side 10 av 26

11 Med utgangspunkt i lovverk, sentrale styringsdokument, skal eininga utarbeide Iokale rutinar og styringsdokument. Desse skal beskrive ansvar, roller og oppgåver for området, kva mål, strategiar, krav, aksept av risiko og kontrolltiltak som skal følgjast, og kva rutinar som gjeld for å tilfredsstille bl.a. krav til konfidensialitet, integritet, tilgjenge og sporbarheit. Val av sikkerheitstiltak skal baserast på vurdering av risiko og ut frå prinsippet om forholdet mellom tilgjengelige ressursar og den grad av sikkerhet det er mogleg å oppnå. Beredskapsforhold vert også regulert i NAV-loven 10 og 11 Økonomiske konsekvenser: Modell 1 - Felles NAV kontor i Hallingdal Arbeidsgruppa legg til grunn at kontorutgifter og lønsutgifter, for dei kommunale tenestene som skal ligge i NAV, blir redusert i samsvar med bemanningsplan inklusiv leiing på 11 årsverk. Utgifter til økonomisk sosialhjelp og Husbanken sine ordningar skal førast på den enkelte kommune slik som i dag med utgangspunkt i kva for ein kommune brukaren er busett. Det er difor ingen indikasjon på at etablering av eit felles vertskommunesamarbeid for kommunale tenester i NAV-kontoret i seg sjølv vil føre til auka utgifter for den enkelte kommune. Det er i samarbeidsavtala foreslått ein fordelingsnøkkel på driftsutgifter som løn og administrative kostnader med at stat dekker 70 % og kommunane dekker 30 %. Rådmann i Gol inngår leigekontrakt med NAV Stat om deira del av husleige. Den enkelte kommune og NAV stat må inngå leigekontrakt om den statlege delen av husleigeutgifter til lokalkontor. Likevel vil utgiftene til drift av kontoret bli endra, spesielt for to av kommunane. Det er svært stor skilnad mellom utgifter og arbeidsoppgåver knytt til økonomisk sosialhjelp mellom kommunane. Ytterpunkta er Gol med store utgifter og Hol med små utgifter. Når dette skal samlast i eit kontor, vil det bli ei utgiftsfordeling etter folketal føre til at enkelte kommunar vil få ei sterk kostnadsauke og andre kommunar vil få ein kostnadsreduksjon. Det er berre 2 kommunar som i år 2018 er oppmoda om å busette flyktningar. Kommunane får integreringstilskott i 5 år. Ut i frå talet på busette pr og oppmoding frå IMDI er 2,1 årsverk knytt til kommunen sitt ansvar for oppfylging av flyktningar i NAV. Det blir lagt opp til ein fordelingsnøkkel som er basert på folketal med justering av dagens utgifter til drift av kontoret, samt at 2,1 årsverk til oppfølging av flyktningar blir fordelt etter integreringstilskottet som den enkelte kommunen har motteke året før. Pr dags dato vil dette gje ein fordelingsnøkkel som fylgjer: Flå 6,0 Nes 14,8 Gol 30,5 Hemsedal 12,4 Ål 22,4 Hol 14,0 side 11 av 26

12 Fordelingsnøkkelen skal evaluerast etter 2 år. Dersom ein eller fleire kommunar ikkje blir med i det interkommunale vertkommunesamarbeidet, vil fordelingsnøkkelen måtte fordelast på nytt. Per i dag har det enkelte NAV-kontor ulik fordelingsnøkkel av driftsutgifter mellom stat og kommune. Det er ulik fordeling av leiarressurs i kommunane. Det vil og bli ei endring i fordelingsnøkkelen mellom kommune og stat ved at dei kommunale tenestene blir redusert i forhold til dei statlege ved samanslåinga. Kommunane vil framleis ha utgifter og må finne organisering av dei tenestene/ oppgåvene som blir att i kommunen. Modell 2 - Lokale NAV kontor i enkelte kommunar Dersom kommunen vedtek å oppretthalde eigne NAV-kontor og ikkje gå inn i eit felles vertskommunesamarbeid, bør dei økonomiske konsekvensane som fylgjer dette alternativet vurderast nærare, spesielt gjeld dette bemanning og leiing. Vurdering: Stortingsmelding 33, «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet», gir føringar til kommunane og legg vekt på at NAV skal yte sine tenester på andre måtar enn i dag. Publikum kan i stor grad nytte nettbaserte løysingar og sentralt telefonnummer i kontakten med NAV. Drop-in (ikkje avtalte samtalar) hos saksbehandlar, skal reduserast til eit minimum. Dette fører til at uansett val av organisering, blir tenesta endra. Målet med omorganiseringa er å styrke NAV kontoret til å møte ei av dei viktigaste utfordringane i vår tid: å få fleire menneske ut i arbeid. NAV må prioritere arbeidsoppfølging og samarbeide med arbeidsgjevarar om rekruttering. Vidare må NAV prioritere og frigjere ressursar til å fylgje opp brukarar med store behov. Ei anna viktig oppgåve for NAV-kontoret er å bistå raskt med økonomisk sosialhjelp til dei som står utan midlar. Dette omtalast som nødhjelp. Nødhjelp har prioritet, og dei som kontaktar NAV med dette hjelpebehovet skal som hovudregel få behandla saka si same dag. I eit større fellesskap med god kompetanse har ein lettare for å lukkast med desse utfordringane. Kommunar som ynskjer å oppretthalde eige kontor, og ikkje gå inn i ein modell med Gol som felles vertskommune, må etablere ny partnarskapsavtale åleine med NAV stat. Dette kan føre til uoversiktlege kostnader ekstra utgifter til lokal leiing. Tenestene kan bli sårbare ved vakansar og sjukdom, og ved avvikling av ferie og anna fråvær kan dette føre til at søknader om sosialhjelp ikkje blir behandla til rett tid. I siste instans kan kvalitet og rettssikkerheit i forhold til enkeltpersonar ikkje bli godt nok ivareteke. I eit større miljø kan ein sikre breiare kompetanse, moglegheit til spesialisering, og mindre sårbar teneste ved vakansar og sjukdom. NAV stat gir også tydelege signal om at dei ikkje ynskjer å inngå partnarskapsavtale med små enkeltståande kontor. Eit kontor med berre dei kommunale NAVtenestene er heller ikkje å tilrå. For å kunne bruker dei samla ressursane på ein meir fleksibel måte enn i dag, er det behov for å endre organisering av NAV-kontora. Oppfølging mot arbeid skal i langt større grad skje ute på arbeidsplassen. Dette gjer at NAV sine rettleiarar må bruke meir tid hos arbeidsgjevarar og mindre tid på kontoret. side 12 av 26

13 Oppfølging av ungdom mot arbeid er ei oppgåve som krev spesiell kompetanse. Dagens organisering gjer at ein ikkje prioriterer denne oppgåva sterkt nok. Samarbeidet med OT (oppfølgingstenesta) og vidaregåande skular er ikkje godt nok koordinert. Det er viktig med eit tett og godt tverrfagleg samarbeid med andre kommunale tenester og tiltak. Mange stiller spørsmål ved at opningstidene blir redusert. Det blir mellom anna hevda at: Redusert tilgjengelegheit for nokre brukarar. Større avstand til nokre samarbeidspartar. Omstilling for dei tilsette. Utarbeiding av nye rutinar, mellom anna for samhandling med nokre av samarbeidspartane. Utfordringar med etablering av nye lokale. Det er viktig at brukarar og samarbeidspartnare lett kan kontakte NAV-kontoret. Mange vil nytte seg av moglegheita som det no er tilrettelagt for gjennom elektronisk kommunikasjon. I NAV kontaktsenter og tilsette med mobiltelefoner sikrar ein også tilgjengelegheit for brukearar som ikkje kommuniserer elektronisk. I mange tilfelle er det behov for eit nært samarbeid mellom NAV og det andre kommunale tenesteapparatet, mellom anna psykiatri og legetenesta. Dette gjeld kanskje særleg for menneske med samansette behov, kanskje med psykiske utfordringar. Dersom ein samlar NAV-tenestene i eit vertskommunesamarbeid, må det etablerast faste og effektive rutinar for slikt samarbeid. NAVmedarbeidarar vil delta i ulike ansvarsgruppemøte etter behov. Det er svært viktig at dialogen mellom tenesteområda går greitt til beste for den enkelte brukar sine behov. Ved å samle ressursane inn i eit kontor, vil dette bli meir «robust». Dette kan lettare opne for utviklings- og prosjektarbeid blir lagt til regionen. Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. På grunn av at NAV stat har vedteke å samle alle statlege stillingar på Gol, vedtek kommunestyret i Nes kommune at også dei kommunale tenestene i NAV må samlokaliserast på Gol. 2. Det skal etablerast eit felles vertskommunesamarbeid (jf. Kommunelovens 28) for NAV i Hallingdal med Gol som vertskommune for tenester etter lov om sosiale tenester i Arbeids- og velferdsetaten. 3. NAV-kontora lokalisert til Flå, Nes, Hemsedal, Ål og Hol skal ha ope 2 dagar pr. veke for brukarar utan timeavtale. Brukarar med behov for oppmøte på NAV-kontoret, skal i størst mogleg grad få timeavtale på sitt lokalkontor. 4. Målet for NAV Hallingdal er gode tenester til brukarane innanfor rammene for ressursar både frå kommunal og statleg side. Det er viktig at dei samla ressursane blir nytta til beste for brukarane. 5. Revidert samarbeidsavtale blir vedteke slik den ligg føre. side 13 av 26

14 6. Det eksisterande Partnarskapet for NAV i Hallingdal rekrutterer leiarar og sett i verk prosess for etablering av NAV Hallingdal. Oppstart av det nye kontoret skal vere innan Oppretting av eit vertskommunesamarbeid vil omfatte dei kommunar som fattar positivt vedtak om dette. Alt Oppgåver etter lov om sosiale tjenester i NAV og ressursar knytt til dette skal fortsatt bli løyst i eit kommunalt NAV-kontor. Det skal utarbeidast samarbeidsavtale mellom det enkelte kontoret og dei statlege tenestene som er lokalisert til Gol. 2. Konsekvensar og kostnader må vurderast nærare. side 14 av 26

15 16/18 Kommunepsykolog Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Randi Karin Rustand Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget /18 2 Kommunestyret KOMMUNEPSYKOLOG Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Ingen Dokument i saken: Ingen Saksopplysninger: Stortinget vedtok 8. juni 2017 at alle kommuner innen 2020 skal ha psykolog som en del av kjernekompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det er innført tilskuddsordning der kommunene kan søke et tilskudd tilsvarende kr ,- for en 100 % stilling pr. år. I 2020 vil disse midlene inngå i rammeoverføringene. Staten har gitt føringer for innholdet i kommunepsykolog stillingene og viser til blant annet fremtidens primærhelsetjeneste- nærhet og helhet, kap 22, tjenester til personer med psykisk helse og rusproblemer, NAPHA (nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid) sin erfaringsrapport: «psykolog i kommunen- en medspiller». Staten har ikke gitt føringer for omfang eller organisering av psykologtjenesten i kommunene, men psykologstillingen skal være forankret i helse- og omsorgstjenesten, herunder lov om kommunale helse- og omsorgstjenesten. Helse- og omsorgsdepartementet har satt følgende målsetting for psykologstillingen: Hovedmål: «styrke kvalitet og kompetanse i det helhetlige og tverrfaglige kommunale arbeidet innen psykisk helse og rus, vold og traumefeltet». Delmål: 1. System- og samfunnsrettet arbeid. Plan- og utviklingsarbeid, veiledning og fagstøtte til øvrig personell og tjenester vil inngå i arbeidet. 2. Bidra til helsefremmede og forbyggende arbeid rettet mot individer, grupper og lokalmiljø 3. lavterskel behandlings- og oppfølgingstilbud til enkeltmennesker, familier, pårørende og/eller grupper, herunder utredning og diagnostisering. 4. Utadrettet arbeid hvor psykologen inngår i forpliktende tverrfaglig/flerfaglig samarbeid ved en samlokalisering med øvrig personell/tjenester. side 15 av 26

16 Kommunepsykologens arbeidsområder. 1. System- og samfunnsrettet arbeid (20 %) Staten angir at kommunene i større grad skal bruke kommunepsykologens kompetanse til system- og samfunnsrettet arbeid. Det vises til 2 arbeidsfelt, plan- og utviklingsarbeid og veiledning/fagstøtte til øvrig personell og tjenester. System- og samfunnsrettet arbeid vil inneholde: Plan- og utviklingsarbeid Miljørettet helsevern 2. Veiledning og fagstøtte (20 %) Målbeskrivelse til departementet definerer veiledning og faglig støtte som en del av systemet - og det samfunnsrettede arbeidet. Dette arbeidet vil Inneholde: Veiledning og fagstøtte Sakkyndig Organisasjon og ledelse 3. Helsefremming og forebyggende arbeid (20%) Kommunene skal i større grad bruke kommunepsykologens kompetanse til helsefremming og forebyggende arbeid rettet mot individer, grupper og lokalmiljø. Helsefremming og forebyggende arbeid omfatter: Folkehelsearbeid i lokalmiljøet Grupperettet forebyggende arbeid Individrettet forbyggende arbeid 4. Lavterskel behandlings og oppfølgingstilbud 20 %) Kommunene skal benytte kommunepsykologens kompetanse til lavterskel behandlings- og oppfølgingstilbud til enkeltmennesker, familier, pårørende og/eller grupper, herunder utredning og diagnostisering. Det blir understreket at for å kunne forstå og delta i overordnede prosesser og planlegging i kommunene, vil det være nødvendig å være helt nær fagfeltet. Dette vil gi nærhet til tjenestene og et nødvendig bakteppe for system- og samfunnsrettet arbeid, og for helsefremming og forebyggende innsats. Da vil behandlings- og oppfølgingstilbudet inneholde: Lavterskeltilbud Behandling Oppfølging Samarbeid med spesialisthelsetjenesten Kartlegging av utsatte barn og unge 5. Tverrfaglig og flerfaglig samarbeid (20 %) Kommunen skal benytte kommunepsykologens kompetanse til utadrettet arbeid, hvor psykologen inngår i forpliktende tverrfaglig/flerfaglig samarbeid, eksempel gjennom team eller samlokalisering med øvrig personell/tjenester. Fordelingen mellom arbeidsoppgavene tilsvarende 20 % er bare teoretisk fordelt som et forslag. Det vil være opp til kommunene hvordan fordelingen skal være utfra behov, kompetanse og prioriteringer. (DEF: utadrettet arbeid- forutsetter at psykologen arbeider aktivt oppsøkende og utenfor kontoret, enten i samarbeid med andre tjenester i kommunen, på andre arenaer med brukere og pasienter eller med arbeid rettet mot andre grupper, foreldre og/eller andrepårørende) (DEF: tverrfaglig arbeid- forutsetter flere yrkesgrupper med ulik fagbakgrunn går sammen om en oppgave) (DEF: flerfaglig samarbeid- innebærer et samarbeid mellom flere faggrupper som arbeider i en koordinert prosess og mot felles mål og som arbeider parallelt med hverandre) Organisering. side 16 av 26

17 I Rapporten til Hallinghelse er det presentert 2 alternative organisasjonsmodeller. En kommunebasert modell og en interkommunal modell. I tillegg vil man arbeide ut fra tanken om en «blandingsmodell» som prøver å ivareta styrkene i en kommunebasert modell og en interkommunal modell. Det vil si at vi vil satse på en kommunebasert modell, men det legges opp til et omfattende interkommunal samarbeid. 1. Kommunebasert modell I en kommunebasert modell vil hver enkelt kommune tilsette sin kommunepsykolog i den stillingsstørrelse og med tilknytning til den avdelingen som man finner hensiktsmessig. Kommunepsykologen kan være plassert organisatorisk i Rådmannens stab, direkte under kommunalsjef for helse og omsorg, i skolehelsetjenesten eller i avdeling helse og forebygging. Det legges ingen føringer for hvor psykologen kan legges organisatorisk, men den skal arbeide i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven. Det vil si at for Nes kommune vil det være mest hensiktsmessig å legge en eventuelt psykologstilling inn under helse og omsorgstjenesten. Ved en kommunebasert organisering av kommunepsykolog bør det legges til rette for faglige samlinger/nettverk på tvers av kommunene. En viser til at andre faggrupper som helseledere, oppvekstledere, fysioterapeuter, helsesøstre og leger har den typen samlinger/nettverk, der en også kan ha en viss oppgavedeling mellom kommunene ut fra spesialkompetanse etc. Gevinster og utfordringer ved en kommunebasert organisering. Gevinster: Kommunepsykologen vil i stor grad gå inn som en del av det lokale kommunale tjenesteapparatet Tverrfaglig samarbeid vil styrkes ved at kommunepsykologen vil være tett på fagmiljøene Kommunepsykologen er fysisk til stede i kommunen og dermed lettere tilgjengelig for lokale samarbeidspartnere Bedre lokalkunnskap og oversikt over lokale utfordringer og brukere/pasienter Kommunepsykologen kan tilbys tilhørighet, arbeidsfellesskap, ett sted å høre hjemme Kommunen står sterkere til å definere egen bruk av kommunepsykologen Kommunepsykologen kan brukes som ressurs for andre kommuner/instanser ved behov uten å bli inhabil, (jf. sakkyndigarbeid for barnevernet) Utfordringer: Det kan være vanskelig å rekruttere kommunepsykologer i hver enkelt kommune, og for små kommuner kan det bli vanskelig å rekruttere til deltidsstillinger Det kan være en utfordring å finne en kommunepsykolog som behersker alle arbeidsoppgaver tilhørende kommunens fagområder. 2. Interkommunal modell for hele Hallingdal På landsbasis er det interkommunalt samarbeid rundt kommunepsykolog i 31 kommuner. I et interkommunalt samarbeid etter kommuneloven kan kommunepsykologene tilsettes i en enhet som enten er organisert gjennom en vertskommunemodell eller som et IKS for hele Hallingdal. Psykologene vil likevel kunne ha hovedansvaret for en eller to kommuner og inngå i et arbeidsmiljø i disse kommunen. Samtidig inngår de i en interkommunal samarbeidsenhet der kompetanse og arbeidsoppgaver kan utveksles. Gevinster og utfordringer ved en interkommunal modell for Hallingdal. Gevinster: Rekruttering vil sannsynlig være enklere Kommunepsykologen tilbys et fagmiljø side 17 av 26

18 Utfordringer: En vil kunne hente ut spisskompetanse fra flere psykologer rundt ulike problemstillinger Innbyggerne i Hallingdal tilbys mer likeverdige tjenester Lettere å organisere veiledning for psykologene Fordeler ved prosjektsøknader og samarbeid med sentrale instanser Det vil være en risiko for at kommunepsykologene kan oppfattes som en utenforinstans for fagmiljøene i kommunen Tjenestene vil lettere kunne oppfattes som en henvisningsinstans og en spesialisthelsetjeneste Vanskeligere å få til en god integrering av kommunepsykologene i det lokale tjenesteapparatet Generell utfordring med styring av interkommunale enheter og administrative kostnader Det går vekk mye tid til reising Kan bli et mer pulverisert ansvar Systemretta arbeid er vanskeligere å gjennomføre i flere kommuner mange å forholde seg til En kombinasjonsmodell. Det er også en mulighet for en kombinasjon av en kommunebasert organisering og et interkommunalt samarbeid. Dette vil kreve å organisere et fagmiljø på tvers av kommunene i Hallingdal. Noen kan da samarbeide om en hel stilling (eksempelvis en 70/30 deling mellom Nes og Flå). Et slikt samarbeid vil ikke være formalisert etter kommuneloven som et vertskommune samarbeid, men det kan likevel ligge ulike oppgaver og ansvar på de samarbeidende kommunene som reguleres i egen avtale. Gevinster/fordeler ved en kombinasjonsmodell: Sikrer at stillingen kan lyses ut som en 100 % og dermed vil stillingen være mer attraktiv og muligheten for å rekruttere blir enklere Kommunene beholder muligheten til å prioritere oppgavene i stillingen Utfordringer ved en kombinasjonsmodell: Den ansatte må forholde seg til to eller flere ulike fagmiljø Økonomiske konsekvenser: For psykolog i 100 % stilling gis det er lønnstilskudd på kr i Tilskuddsbeløpet reduseres tilsvarende utfra hvilke stillingsprosent det søkes etter. Fra 2020 vil disse tilskuddsmidlene inngå i rammeoverføringene. Avlønning til 100 % psykologstilling inklusiv sosiale utgifter kr Ved fratrekk av tilskudd vil stilling for helse og omsorg i Nes få en kostnadsramme tilsvarende kr Det blir en utfordring å få søkere til en kommunepsykologstilling i en lavere stillingsprosent enn 100 % og derfor har Kommunalsjef for helse og omsorg kontaktet Flå kommune v/enhetsleder for et eventuelt samarbeid rundt en 100 % stilling. Det er da tenkt som forslag en 70/30 deling. Om dette er noe Flå kommune kan være med på vil kostanden bli kr for Nes og kr for Flå- dette inklusiv fratrekk av gitt lønnstilskudd på kr Samarbeidet med Flå er ikke bestemt da kommunalsjef for helse og omsorg i Nes ikke har mottatt svar på henvendelsen ennå. side 18 av 26

19 Kommunen kan i tillegg gis inntil kr pr. psykologstilling øremerket spesifikke kompetanseutviklingstiltak i regi av Fylkesmannen og kompetansesentrene innen fagfeltene rus og psykisk helse, vold - og traume. Forutsetning for tildeling av lønnstilskudd: Psykologstillingen skal være forankret i helse- og omsorgstjenesten, herunder lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Psykologtilbudet skal være lett tilgjengelig, gratis og uten henvisning lavterskeltilbud Kommunen skal dokumentere egenfinansiering av lønnsutgifter som overstiger tilskuddsbeløpet. Vurdering: Det er ønskelig å få til en samarbeidsavtale med nabokommunen Flå for ansettelse av en kommunepsykolog i 100 % stilling. Et slikt samarbeid vil ikke være formalisert etter kommuneloven som et vertskommune samarbeid, men det kan likevel ligge ulike oppgaver og ansvar på de samarbeidende kommunene som reguleres i egen avtale. Om Nes og Flå inngår et samarbeid om kommunepsykolog vil det være viktig å arbeide utfra en kombinasjon av en kommunebasert organisering og en interkommunalt samarbeid. Dette vil være viktig for at kommunepsykologen i et eventuelt samarbeid mellom Nes/Flå får tilhørighet i et faglig nettverk i Hallingdal hvor en kan få til et fagmiljø og muligheter til å utveksle kompetanse over kommunegrensene. Rådmannens innstilling: 1. En kombinasjonsmodell. Nes kommune, helse og omsorg ønsker en kombinasjon av en kommunebasert organisering og et interkommunalt samarbeid. Dette krever et organisert fagmiljø på tvers av kommunene i Hallingdal. Et slikt samarbeid vil ikke være formalisert etter kommuneloven som et vertskommune samarbeid, men det kan likevel ligge ulike oppgaver og ansvar på de samarbeideidene kommunene som reguleres i egen avtale. I en slik modell vil kommunen stå sterkere til å definere egen bruk av kommunepsykolog. Nes kommune Helse og omsorg inngår et samarbeid med Flå kommune med for eksempel en fordeling 70/30. Kostnad ved en slik modell for Nes kommunen, helse og omsorg: kr (inklusiv fratrekk av tilskudd og prosent deling med nabokommunen Flå). Kostnaden på kr for helse og omsorg dekkes innenfor vedtatt budsjettramme for side 19 av 26

20 17/18 Avtale om videreføring av kommunehelsesamarbeidet i Vestre Viken Helseområde Arkivsak-dok. 18/ Saksbehandler Randi Karin Rustand Saksgang Møtedato Saknr 1 Helse- og sosialutvalget /18 2 Formannskapet 3 Kommunestyret AVTALE OM VIDEREFØRING AV KOMMUNEHELSESAMARBEIDET I VESTRE VIKEN HELSEOMRÅDE Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: 1. Avtale om tverrkommunalt samarbeid i Vestre Viken helseområde Dokument i saken: 1. Utredingsdokument om videreføring av kommunehelsesamarbeidet Saksopplysninger: Kommunehelsesamarbeidet (KHS) ble etablert i 2009 for å ivareta kommunenes interesser i samhandling med Vestre Viken helseforetak (HF) og bidra til utvikling av helsetjenestene i tråd med samhandlingsreformens intensjoner, både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. KHS har vært en del av Vestregionens sekretariat. Vestregionen, et strategisk regionalt samarbeidsforum for 16 av de 26 kommunene i KHS, avvikles ved årsskifte. KHS må derfor finne ny tilknytning og samtidig foreslå en ny modell for videre samarbeidet. Kommunene evaluerte kommunehelsesamarbeidet i 2014 og besluttet å forlenge samarbeidet ut På Ordfører- møtet 15. juni i 2017 ble det vedtatt å videreføre kommunehelsesamarbeidet til sommeren 2018 og at eventuell videre drift og organisering skulle besluttes i det årlige strategimøte for administrativ og politisk ledelse i de 26 kommunene i I ordfører- møte i KHS 14 juni 2018 ble det fattet følgende vedtak: 1. Kommunehelsesamarbeidet videreføres frem til Samarbeidet om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) knyttet til konkurranser og oppfølging av leverandør videreføres i KHS. 3. Prosjekt Elektronisk meldingsutveksling mellom kommuner, sykehus og fastleger for kommunene i Vestre Viken helseområdet videreføres i KHS. side 20 av 26

21 4. Ny modell for kommunehelsesamarbeidet forankres i form av ny avtale som behandles i alle deltakende kommuner. Nåværende avtale forlenges til ny avtale er på plass. Saksutredningen forklarer ulike modeller som er vurdert og ytterligere opplysninger om dette arbeidet kan leses i vedlagt dokument i saken, «utredningsdokument om videreføring av kommunehelsesamarbeidet». Samarbeidsstyret i kommunehelsesamarbeidet anbefaler en avtalebasert modell for perioden der Bærum kommune får arbeidsgiveransvaret og leder samarbeidet. Samarbeidsstyret foreslår vedlagt samarbeidsavtale. Det går frem av avtalen at den innen utgangen av 2020 skal drøfte eventuelle endringer i modellen der kommunens sentralforbund (KS) bør ha en tydeligere rolle. Miljøkonsekvenser: Ingen Helse-/miljø og beredskapsforhold: Ingen Økonomiske konsekvenser: Kr. 3,50 pr innbygger må innarbeides i driftsbudsjettet til helse og omsorg. Dette utgjør ca. kr ,-pr år og blir kostnaden til helse og omsorg for å fortsette å være med i kommunehelsesamarbeidet. Kostnaden innarbeides i vedtatt budsjettramme for Vurdering: Helse- og omsorgslederforumet i Hallingdal har evaluert kommunehelsesamarbeidet og anbefaler å inngå avtale om fortsatt videre samarbeid. Begrunnelsen for dette er at det er vanskelig for en liten kommune å stå aleine i samarbeidet med Vestre viken Helseforetak og at kommunesamarbeidet bidrar til mer erfaringsutveksling mellom kommunene. Samhandlingsleder Øystein Lappegard har vært Hallingdal sin representant i styret for kommunehelsesamarbeidet og har medvirket i utarbeidelse av avtalen. For Hallingdal er det viktig at avtalen legger til rette for de små kommunene sin stemme i samarbeidet. Kommunalsjef for helse og omsorg anbefaler at kommunestyret slutter seg til «avtale om tverrkommunalt samarbeid i Vestre Viken Helseområdet for ». Rådmannens innstilling: 1. Kommunehelsesamarbeidet (KHS) blir videreført med et avtalebasert samarbeid i perioden Nes kommune slutter seg til «avtale om tverrkommunalt samarbeid i Vestre Viken helseområdet » slik den er presentert i saken. side 21 av 26