Rammeplan for studiearbeid Norges kirkesangforbund 2012

Transkript

1 Rammeplan for studiearbeid Norges kirkesangforbund Forord: Arbeidet tok til vinteren Alise Narjord Thue, sentralstyremedlem, har ledet arbeidet. Sentralstyret har behandlet saken ved fire styremøter. I arbeidet har vi søkt informasjon og inspirasjon hos Musikkens studieforbund og de rammeplanene som allerede var klare da vårt arbeid startet. Vi har også sett på forrige rammeplan for studiearbeid i NKSF(fra 1992) med tilhørende emneplaner. I denne rammeplanen er det ikke beskrevet detaljerte studieplaner for det enkelte kor. I 3.5 er det skrevet ned hvilke elementer som må på plass, slik at koret enkelt kan lage en som passer sitt arbeid for den aktuelle perioden. Opplæring og utførelse av kirkesang er en sentral del av NKSFs virksomhet. I en tid med mange aktører innen kirken og nedgang i søknadene til kirkemusikalsk utdanning ser vi det som særlig viktig å ha en grundig studieplan å forankre arbeidet i, i kor, lokalforbund og sentral virksomhet. 2 Innledning: 2.1 Formål 1.1 Navnet på organisasjonen er Norges kirkesangforbund (NKSF). NKSF består av lokalforbund i de enkelte bispedømmer. Kommentar: Organisasjonen organiserer primært kor. Disse korene sogner til de respektive lokalforbund hvor det meste av NKSFs initierte aktivitet foregår. Sentralt hold utvikler kurskonsept, videreformidler ressurspersoner og har noe seminarvirksomhet. Den største delen av opplæringsarbeidet foregår imidlertid i det enkelte kor, gjerne ukentlig og med deltakelse på gudstjenester og lokale konserter som mål. 1.2 Forbundet har som formål å fremme kirkesang og gudstjenesteliv i Den norske kirke i samsvar med kirkens bekjennelse ved : Å ivareta våre kirkemusikalske tradisjoner Å fremme medlemmenes forståelse for kirkemusikk og gudstjenestefeiring Å stimulere til nytenkning og fornying av menighetssang og korsang Å styrke fellesskapet i vårt forbund Å ivareta et nært og godt samarbeid med Ung Kirkesang. 1.3 Forbundet skal drive voksenopplæring og studiearbeid.

2 NKSF har i 2012 ca 150 kor med over 3300 medlemmer. De fleste korene har tilhørighet til en eller flere menigheter i Den norske kirke. Det er ofte kantorene i den lokale menigheten som har det musikalske ansvaret, og som står for dirigering og innlæring av stoffet. Det krever faglig musikalsk utdanning å være kantor. I Norge er kirkemusikkutdanningen 4 år. Hovedvekten er på orgelspill, men det er også en del direksjon med i studiet. Mange dirigenter har også høyere utdanning innen kordireksjon, spesielt ved de større kormiljøene som for eksempel domkirkene. Ved siden av har korene korstyrer, og noen ganger musikkutvalg, som har organisatorisk ansvar. Disse består av kormedlemmer. Repertoarutvalg og periodeinndeling følger ofte kirkeåret. Det er et rikt noteutvalg tilknyttet de ulike høytider og markeringer i løpet av et år. Dette alt fra korte, bibelsk salmer til store verk som pasjoner og oratorier. Det meste av opplæringen er musikalsk, men det er også vanlig å ha perioder med spesielt fokus på spesielle temaer, f.eks salmediktere eller gregoriansk tradisjon. I den gamle rammeplanen for NKSF finnes detaljerte emneplaner for flere slike temaer. Flere av disse er fremdeles aktuelle, og videreført i denne planen (5). Korene jobber fram mot deltakelse i gudstjenester eller konserter. Disse evalueres ofte i etterkant av kantor og korstyre. I lokalforbundene og den sentrale virksomhet holdes det seminarer, som regel over 12 dager. Her spenner temaene over mer konsentrerte tema, og man har også organisasjonskurs. Som regel har også denne virksomheten klart musikalsk fokus. I lokalforbundene er all aktivitet frivillig innsats. Lokalforbundsstyrene består av representanter fra de ulike korene. Hvert år arrangeres Musica Sacra sommerkurs. Dette er et ukeslangt seminar for alle aldersgrupper, med ulike tema år for år. Musica Sacra har en formell medlemstilknytning til barne og ungdomsorganisasjonen Ung Kirkesang. I og med at NKSF både deler fagmiljø og ressurspersoner med Ung Kirkesang, er det også samarbeid om sommerkursene. Inneværende år er det første i en ny gudstjenesteordning, hvor det legges vekt på økt musikalsk deltakelse fra kor og menighet. NKSF vektlegger å komme disse utfordringene i møte. 3 Bakgrunn for Norges Kirkesangforbunds rammeplan 3.1 Lov om voksenopplæring Voksenopplæringsloven (Lov om voksenopplæring av ) setter rammene for tilskuddsberettiget opplæring i korene. Voksenopplæringsloven (VOloven) har følgende formål og overordnede mål: 1 Formål Formålet med denne loven er å fremme livslang læring ved å legge rette for organiserte læringsaktiviteter ved siden av det formelle utdanningssystemet. Loven skal bidra til motivasjon og

3 tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunnsarbeidslivet. 4 Overordnet mål for studieforbundenes opplæringsaktivitet Studieforbundene skal drive sin opplæringsaktivitet på grunnlag av følgende overordnede mål: a) Å bidra til å vedlikeholde og styrke demokratiet og legge grunnlag for bærekraftig utvikling ved å engasjere og utvikle medborgere. b) Å gjøre det mulig for mennesker å påvirke egen livssituasjon. c) Å bekjempe utstøting og bidra til inkludering. d) Å bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle og slik møte behov i et samfunn og arbeidsliv i stadig endring. e) Å styrke kulturelt mangfold og øke deltakelse i kulturlivet. f) Å være selvstendig arena for læring og et supplement til offentlige utdanningstilbud fra voksne. For korlivet betyr det at sangen og opplæringen i denne settes inn i en større virkelighet. Samsang i kor er organisert opplæring, og i samsvar med alle punktene i VOloven. 3.2 Musikkens Studieforbunds opplæringsplattform Norges kirkesangforbund er medlem i Musikkens studieforbund. Alle korene i NKSF får dermed tilgang til Voksenopplæringsmidler (VOmidler). Formålsparagrafen for musikkens Studieforbund sier at hovedformålet er å legge til rette for opplæring i tråd med VOloven, med følgende verdigrunnlag som føring: 1 Verdigrunnlag Grunnlaget for Musikkens studieforbund ligger i en erkjennelse av at musikk er en kilde til glede og mening, til læring og personlig vekst, til sosial tilhørighet, identitet og mellomkulturell forståelse for mennesker. Denne erkjennelsen er knyttet til både musikk som egenartet kunst og kulturform og til musikk som grunnlag for sosial samhandling, helse og rehabilitering. For Musikkens studieforbund er alle musikksjangre likeverdige og omfattes av fellesskapets oppmerksomhet og omsorg. 3.3 Norges Kirkesangforbunds møte med Musikkens studieforbunds verdigrunnlag NKSF har gjennom snart 60 år hatt en forankring i kirkemusikk og liturgisk virke. Dette er med å definere vår egenart som organisasjon, og sees på som en helhet mellom innholdet i det som synges og måten det synges på. Organisasjonens kor har en tydelig rolle som bidragsyter i det lokale gudstjenesteliv. Dette er spesielt viktig i årene f.o.m 2012, i innføringen av ny gudstjenesteordning for Den norske kirke. Et kirkekor har i mange lokalsamfunn tradisjonelt vært inkluderende for både gammel og ung, innfødt og nyinnflyttet. En nestekjærlig grunnholdning ligger som basis for samsang og å oppnå resultater sammen. Det er intet bekjennelseskrav i organisasjonen, og vi er ikke kjent med at noen av våre medlemskor opererer med dette.

4 3.4 Studieplaner All opplæring skal følge en godkjent studieplan. NKSF har utviklet en del egne studieplaner, under navnet «emneplaner». Sekretariatet har en base med disse, tilgjengelig for medlemmene. I tillegg er det mulig for koret å lage sine egne studieplaner dersom man følger følgende mal for innholdet i en studieplan: Studieplanens mål Læringsmål Målgruppe(r) Kursets innhold Metoder( arbeidsmåter) Bruk av læringsressurser (herunder planlagt repertoar/faglitteratur) Varighet Evaluering For å få lov til å bruke studieplan(er), må koret definere hvilke (n) studieplan(er) koret skal bruke. Gjennom å ta et aktivt valg av studieplan(er), bestemmer koret seg for nivå, omfang og fremtidsplaner for sitt arbeid. Et bevisst valg gjør det enklere for koret å arbeide mot et felles mål. Planene for opplæring er satt sammen på følgende måte: En rammeplan som er den overordnede plan Forskjellige emneplaner (studieplaner) som beskriver forskjellige emner for arbeidet. Korets opplæringsplan. Dette bestemmes av korstyret /korets årsmøte, og må være i samsvar med malen ovenfor. 3.5 Korets opplæringsplan Hvert enkelt kor bør lage en helhetlig plan for sin virksomhet. En korøvelse er også et kurs som gir utøverne kunnskap, ferdigheter og kompetanse, og det er viktig at man på forhånd har definert nivå og fremtidsplaner. Det er viktig at koret har en demokratisk prosess knyttet til korarbeidet, slik at alle involverte har medvirkning i forhold til de avgjørelser som tas om koret. Skolering av tillitsvalgte er noe lokalforbund og sentralledd kan bistå det enkelte kor med. Korets opplæringsplan tar utgangspunkt i vedtekter og handlingsplan, og er en konkret plan for gjennomføringen av opplæringen og begrunnelse for valg av organisering. Før hvert år, hver sesong eller hvert enkelt tiltak, fastsettes korets opplæringsplan med følgende punkter: Hovedinformasjon fra styret, med definisjon av mål, nivå og prioriteringer Plandetaljer, som øvelser, konserter, reiser, seminarer og annet. Repertoarliste og øvrige ressurser, f.eks innleid instruktør ut over den vanlige dirigenten. 4 Organisasjonens faglige arbeid 4.1 Generelt:

5 Organisasjonen vektlegger opplæring i kirkemusikalsk materiale, både til bruk i gudstjenesten og som konsert. Repertoaret spenner over ulike sjangre, stilarter og tradisjoner; fra gammelt klassisk til nyskrevet musikk, fra norsk tradisjon via Taize til gammeltestamentelig. Organisasjonen har som mål å gi tilbud både til kantorer/ dirigenter (profesjonelle) og til korsangere (amatører). Innledningsvis ble det skrevet om organisasjonens oppbygning. Siden det aller meste av opplæringsaktiviteten skjer lokalt, men i tråd med arbeidet regionalt og sentralt, har vi valgt å samskrive avsnitt 4, 5 og 6 jfr MSFs veiledning.. I pkt 3.4 og 3.5 er det beskrevet hvordan NKSF ønsker lokallagene (korene) skal legge opp egne studieplaner ut i fra de ønsker og rammebetingelser de har. Korene i NKSF er plassert i et bredt spekter hva mål og ambisjoner angår. I tillegg er organisasjonen nødt til å ta opp i seg nyere former for kirkesang, som prosjektkor og forsangergrupper. Et prosjektkor kan ha god nytte av en emneplan for f.eks et bestemt verk, mens en forsangergruppe vil har sitt studiearbeid knyttet til sin liturgiske rolle i gudstjenesten. 4.2 Mål for opplæring og utdanning: Organisasjonens formål (se pkt 2.1) ligger til grunn for all vår virksomhet. Hovedaktiviteten for det enkelte medlem er å erverve seg ferdighet i å synge riktige toner på riktig tid, enten det er i en enkel bibelsk salme i gregoriansk melodi eller i en komplisert nyskrevet motett som utfordrer etablert tonalitet. I våre kor og blant våre dirigenter er det en utbredt bevissthet om at sangerne yter best når de trives og opplever glede og mestring med det de gjør. Samtidig vil det være behov for stadige utfordringer for å holde på interessen. Kort sagt: korsangerne skal oppleve utfordringer og mestring ved å øve inn materiale sammen med sine medsangere, og framføre dette som en del av en meningsfull sammenheng (..gudstjenesten..). Det er viktig å styrke fellesskapet i vårt forbund, samt fremme muligheten for tilpasset og likeverdig opplæring. I gjeldende handlingsplan ( ) står følgende: NKSF skal arbeide med å utvikle kursopplegg for kirkekorene i lys av den nye gudstjenesteformen NKSF skal utvikle kursopplegg knyttet til lansering av ny salmebok NKSF skal være samarbeidspart for Musica Sacra sommerkurs Hvem får opplæringstilbud i organisasjonen? Dette er kormedlemmer i kor hovedsakelig tilknyttet menigheter samt kantorer og dirigenter. NKSF ønsker å styrke innsatsen mot å bygge fagfora og nettverk for de profesjonelle i vår sjanger. NKSF arbeider også for å favne prosjektkor og forsangergrupper, og sikre at disse får kvalitativt god opplæring. Kirkesangbevegelsen i Norge er delt i to organisasjoner; Ung Kirkesang og NKSF. Disse ble i sin tid delt ut i fra alderssammensetning. NKSF organiserer i hovedsak voksenkor. Det er tette bånd mellom organisasjonene i alle ledd av strukturen Mål Det enkelte medlem i NKSF skal

6 Kunne synge og holde sin stemme i et firestemt kor ( SATB). kunne delta som musikalsk og liturgisk ressurs i en gudstjeneste. kjenne til et spekter av kirkemusikalsk repertoar, både nasjonalt og internasjonalt. stimulere til nytenkning og fornying av menighetssang og korsang 4.3 Innhold og lærestoff Korene i organisasjonen har ulikt nivå og sammensetning. Gjennomsnittskoret har ca 15 sangere og er tilknyttet en eller flere menigheter. I de store byene, og spesielt ved domkirkene, kan det være større kor med tilnærmet profesjonell drift, turne og konsertvirksomhet osv. Dette gjør at det også er en diversitet i måten opplæringen organiseres. De aller fleste kor har imidlertid en musikkfaglig utdannet dirigent, ofte kantoren i den lokale menigheten. Dette gjør at man har en god faglig forankring som utgangspunkt. Kravet til konsentrasjon og disiplin gjør at arbeidet med musikk kan virke oppdragende og generelt læringsfremmende. Musikk er samspill, og i tillegg til de rene musikalske ferdighetene som opparbeides, lærer man også samarbeid og demokrati. I vår teknologiske tid omgis vi av musikk alle steder. Det er derfor ekstra viktig å utvikle en bevisst holdning til musikk, og stimulere til egenøving og aktiv deltakelse. Mye av det kirkemusikalske notematerialet fremmer også refleksjon og menneskelig utvikling. Jamfør argumentasjonen over, er dette noe som gagner hele mennesket. Litteraturen ( notene) som benyttes er både komponerte originalnoter, arrangementer og tilretteleggelser, Norsk salmebok med tillegg (S 97), materiale utviklet av eller på oppfordring av NKSF med mer. Kristne har gjennom alle tider benyttet sang i sin kultus, og totalt sett i organisasjonen brukes repertoar fra hele den kirkemusikalske historien. NKSF sitt sekretariat har en base med tidligere utviklede emneplaner. Disse er bygd opp som øveplaner blant annet til spesifikke verk. Medlemskorene står fritt til å benytte seg av disse emneplanene når verk skal oppføres, eller til å skrive ned sine egne studieplaner jfr pkt 3.4 og Organisering og arbeidsmåter Den mest vanlige organiseringsformen er en dirigent som instruerer en gruppe sangere. Sammensetning og størrelse av korene varierer, men de har ofte mulighet for SATBrepertoar. Flere kor praktiserer i tillegg rene stemmeøvinger. Noen produserer materiale med for eksempel melodi eller harmonier på bånd, slik at korsangerne kan øve individuelt mellom korøvelsene. De fleste av NKSFs medlemskor har en tradisjonell kultur med ukentlige øvelser på 13 timer. Noen driver mer prosjektbasert, det vil si med mer intense øvingsperioder foran en konkret framføring. Lokalforbundene (regionalleddet) i NKSF arrangerer helgeseminar med ulike tema. I bispedømmer uten fungerende lokalforbund har sentralleddet arrangert helgeseminar i samarbeid med et lokalt vertskor.

7 Hvert år arrangeres Musica Sacra, et landsomfattende sommerkurs. Dette kurset går over en uke og inneholder stemmeprøver, blandet korsang, mannskor og damekor, instrumentalgrupper, huskonserter osv. Her er det flere innleide instruktører som både bidrar med sin særegne kompetanse og som i samarbeid med hverandre utvikler kompetanse innen kirkemusikk. Hvert fjerde år arrangerer NKSF Rikskirkesangfest. Dette er en mønstring med både seminarer, øvelser og konserter. Sist Rikskirkesangfest hadde om lag seks kurstimer i fire parallelle seminarer, samt fellesøvelse (totalt 26t), med totalt 300 deltakere. Annet hvert år holdes ledermøte for sentralstyret og de regionale lederne. Dette har en helgs varighet og inneholder flere bolker organisasjonskurs. Arbeidet i korene tjener to formål; gleden ved å synge sammen i seg selv, og å forberede en framførelse, enten i gudstjeneste eller i konsertform. NKSF organiserer som tidligere skrevet primært voksenkor. NKSFs søsterorganisasjon Ung Kirkesang organiserer de fleste kirkekorene hvor hovedtyngden av sangere er under 26 år. 4.5 Samarbeid og samhandling : De fleste av organisasjonens sangere er amatører. Disse ledes av profesjonelle dirigenter. Mange av dirigentene har ansettelsesforhold i den lokale kirken. Korene har ofte en rolle i gudstjenesten. Dette utfordrer i seg selv til samarbeid med kirkens øvrige aktører. En kantor har det musikalske ansvaret i gudstjenesten, men innholdet må utvikles i samarbeid med presten. Videre er korets musikalske potensiale også avhengig av den øvrige menighetens kompetanse til f.eks vekselssang eller utvidet liturgi. Koret får i mange tilfeller en opplærende rolle i møte med menigheten. NKSF har en regional struktur delt inn etter bispedømmene. Det foregår samarbeid i og på tvers av disse regionalleddene. Ung Kirkesang har tilsvarende struktur, og i mange tilfeller foregår det samarbeid på tvers av aldersgruppene både lokalt og regionalt. NKSF deltar i et nordisk samarbeid. Her forsøker man å holde nordisk kirkesangfest med jevne mellomrom. Her er det både konserter og seminarer. Landene bytter på å være vertsnasjon. Sist gang var i Wasa september NKSF ønsker å ha jevnlig dialog og samarbeid med andre kororganisasjoner i Norge, f.eks om kurstilbud for dirigenter. NKSF er medlemmer av både Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund. NKSF sentralt har et samarbeid med andre aktører i Den norske kirke. 4.6 Utviklingsarbeid NKSF og medlemskorene arbeider kontinuerlig med å lage flere og bedre tilbud, tilpasset den enkelte sanger og korsituasjon rundt om i landet. I NKSFs formål heter det:

8 Å stimulere til nytenkning og fornying av menighetssang og korsang Å styrke fellesskapet i vårt forbund Videre, i gjeldende handlingsplan ( ): NKSF vil være pådriver og medvirke til kirkesangens utvikling i Den norske kirke og i kulturpolitisk sammenheng. NKSF skal arbeide med å utvikle kursopplegg for kirkekorene i lys av den nye gudstjenesteformen. NKSF skal utvikle kursopplegg knyttet til lansering av ny salmebok. NKSF ser at mange ulike grupperinger lærer seg og bruker kirkemusikalsk materiale i ulike sammenhenger. Framveksten av forsangergrupper, sangere med band og prosjektkor er særlig tydelig. NKSF ønsker å komme dette i møte, og utvikle tilbud som også favner disse gruppene. 4.7 Evaluering og kvalitetssikring All korvirksomhet bør evalueres med jevne mellomrom for å sikre at aktivitetene er i samsvar med de mål man har satt seg. I evalueringen er det viktig å ivareta det demokratiske prinsipp, slik at alle utøverne har mulighet for medvirkning og påvirkning i eget kor. Årsmøter og korstyret har en oppgave i å sikre dette. Korene skal oppnå gode resultater musikkfaglig, samt være gode sosiale miljøer, med god tilslutning fra alle rundt seg. Det beste resultatet får man når sangerne får det koret de trenger. NKSF har ledermøter for sine regionale ledere annet hvert år. Her evalueres organisasjonens aktivitet. I tillegg ser man framover, og drøfter hvilke grep som skal gjøres mot neste handlingsplan. Evalueringen her gjelder primært det regionale og sentrale arbeidet. Ledermøtene kommer mellom landsmøtene, som også holdes annet hvert år. Denne rammeplanen vil bli lagt fram for ledermøtet september Revidering av rammeplanen Det vil være naturlig med drøfting av rammeplanen etter to år, og revisjon etter fire. Deretter bør den opp til drøfting med jevne mellomrom, for eksempel på ledermøter hvert fjerde år. NKSF vil til enhver tid forholde seg til gjeldende nasjonale regelverk samt føringer gitt av Musikkens studieforbund. Nødvendige grep som må tas i mellom våre nasjonale møter, blir sentralstyrets ansvar. 5. Oversikt over emneplaner i NKSFs base Bibelske salmer i gudstjenesten Skolering av tillitsvalgte Opplæring av ungdom til hjelpeinstruktører Opplæring av dirigenter

9 Händel : Messias Del 1 Händel: Messias Del 2 og 3 Norsk Kantoribok, del 2 Hans Adolph Brorson liv og diktning Barnekor i gudstjenesten Musikkens plass i Den norske kirkes gudstjeneste ( nb! 1992, gammel gudstjenesteordning) Alise Narjord Thue