Verkstedsrapport. Oppsummering fra arbeidsverksted «Veien mot et universelt utformet kollektivtransporttilbud»

Transkript

1 Verkstedsrapport Oppsummering fra arbeidsverksted «Veien mot et universelt utformet kollektivtransporttilbud»

2 Om oppdraget Hensikt: Presentere kunnskapsgrunnlag og arbeidet med strategi så langt inkludert første arbeidsverksted bestående av representanter fra kollektivaktørene samt de fylkeskommunale rådene. Legge til rette for dialog og innspill til strategiens innhold i en tidlig fase fra relevante interesseorganisasjoner for mennesker med funksjonsnedsettelser som skal brukes inn i arbeidet med den endelige strategien. Oppgave og metode: En arbeidsgruppe har startet arbeidet med å lage et utkast til strategi, som skal gjennomgås denne dagen. Arbeidsverkstedet skulle utføres i to deler, faglig input i form av foredrag, og output i form av gruppeoppgaver som presenteres og drøftes i plenum. Videre skal strategien bearbeides basert på innspill, og sendes på høring. Hovedtemaene for dagen var bla. «Hele reisekjeder», «Holdningsarbeid», «Informasjon» og «Brukermedvirkning». Bakgrunnsmateriale: Deltakerne på arbeidsverkstedet tok utgangspunkt i et utkast til satsningsområder for strategiene som arbeidsgruppen hadde utarbeidet med innspillene fra forrige arbeidsverksted og en modell kalt «Golden circle» av Simon Sinek som arbeidsgruppen hadde benyttet i sitt arbeid så langt. «Golden circle» av Simon Sinek

3 Arbeidsgruppens strategihjul basert på «golden circle» med hovedtemaene forarbeids verkstedet innrammet. Rammer: I kollektivtransporten har reisekjeden mange ledd, mange aktører og spredte ansvarsforhold. Å gjøre kollektivtrafikken tilgjengelig for alle setter høye krav til koordinering av ulike aktørenes innsats. Videre må det gjøres en samlet innsats i hele reisekjeder og på prioriterte områder for å sikre nytten av tiltakene. Akershus fylkeskommune har en ambisjon om at kollektivtransporten så langt som mulig skal kunne brukes av alle. Akershus fylkeskommune, i samarbeid med Ruter AS, Statens vegvesen og Akershus kollektivterminaler, skal derfor utarbeide en strategi for å øke tilgjengeligheten i kollektivtransporten. Målgruppen for verkstedet er representanter for brukerperspektivet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og de fylkeskommunale rådene. I tillegg deltok arbeidsgruppen som utarbeider med å utarbeide strategien og den interne gruppa for universell utforming i Ruter AS.

4 Program Tid: 9. mars Sted: Fylkestingssalen, Schweigaards gate 4 Oslo (Galleri Oslo) Deltagere: Ruter AS, Statens vegvesen, Akershus kollektivterminaler FKF, Akershus fylkeskommune, de fylkeskommunale rådene og brukerorganisasjoner (ca. 25 deltakere) 0900 Registrering - kaffe, te og frukt 0915 Velkommen v/ Benedicte Bruun-Lie, fagleder, mobilitetsenheten, avdeling for samferdsel, AFK Presentasjon av deltakerne Kunnskapsgrunnlag og strategiarbeidet så langt Arbeidsgruppens arbeid og mål. Rakel Marie Hansen, rådgiver, mobilitetsenheten, avdeling for samferdsel, AFK Pause Pause Veien til et universelt utformet samfunn Utfordringer i kollektivtransporten for mennesker med nedsatt funksjonsevne og FFO s anbefalinger for arbeidet med UU i kollektivtransporten. Cato Lie, rådgiver, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Transportetatenes Brukermedvirkning. Gruppediskusjon Hvordan fungerer dette i dag? - Hvordan bør det fungere i 2025? Lunsj Transportetatenes Brukermedvirkning forts.. Kort oppsummering og Plenumsdiskusjon Arbeidsstasjoner med bordverter om følgende tema fra strategien: Hele reisekjeder Holdningsarbeid Informasjon Pause Pause Oppsummering fra arbeidsstasjonene og plenumsdiskusjon Veien videre 1400 Takk for i dag og vel hjem!

5 Prosessleder Kristin Aandal fra Statens vegvesen ledet arbeidsgruppen gjennom dagen. Deltakerlister Deltagerne: Fra: 1. Torunn Gaarder Norges Blindeforbund Akershus 2. Anita Sjøstrøm Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 3. Torunn Skottevik Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 4. Jan Bye Iversen Akershus Eldreråd 5. Anita Vinterstad AFK eiendom FKF 6. Arild Hagen Norges Blindeforbund Akershus 7. Sebastian Blancflor FFO Akershus 8. Berit Paulsrud NAV, rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 9. Jon Schøning Lie Akershus fylkeseldreråd 10. Saad Al-Jaderi SAFO Øst 11. Turid Jenssen Akershus fylkeseldreråd 12. Kari Aalerud Akershus fylkeseldreråd 13. Sofia Lundin Ruter AS 14. Nina Gjervik Akershus fylkeskommune 15. Kristin Aandal Statens Vegvesen 16. Rakel Marie Hansen Akershus fylkeskommune, avd. for samferdsel 17. Dagfinn Mahle Akershus KollektivTerminaler FKF 18. Benedikte Vivaas Kise Akershus fylkeskommune 19. Linda Thorsen Ruter 20. Kirsti Mobråten Gundersen Statens vegvesen 21. Cato Lie FFO 22. Benedicte Bruun-Lie Akershus fylkeskommune

6 Nyhetsartikkel om verkstedet Veien til et universelt uformet kollektivtransporttilbud - brukermedvirkning Arbeidet med tilgjengelighet og universell utforming er sentralt for å realisere ambisjonene om et kollektivtilbud som så langt som mulig skal kunne brukes av alle. 9. mars var det arbeidsverksted hos Akershus fylkeskommune. Publisert: / Av: Jan Ivar Bøe - Vi er helt avhengig av gode innspill fra ulike grupper av kollektivtrafikanter som kan fortelle oss hvor skoen trykker når det gjelder tilgjengelig kollektivtrafikk. Derfor er dere invitert hit slik at vi kan få innspill hva vi bør prioritere i strategien vi skal utarbeide, innledet Benedicte Bruun-Lie, leder for mobilitetsenheten i avdeling for samferdsel. Det var 22 deltakere; fra de fylkeskommunale rådene, representanter for brukerperspektivet for mennesker med nedsatt funksjonsevne (ved Blindeforbundet, Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og SAFO) og administrasjonen i Ruter AS, Statens vegvesen, Akershus kollektivterminaler FKF og fylkeskommunen. Strategi for tilgjengelighet og universell utforming i kollektivtransporten Fylkestinget i Akershus fylkeskommune har vedtatt at det skal utarbeides en strategi for å øke tilgjengeligheten til kollektivtransporten for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Strategien skal på høring våren Det er utpekt en arbeidsgruppe som er ansvarlig for strategien. Hensikten med seminaret var at deltakerne får innsikt i arbeidet med strategien så langt, og mulighet til å komme med innspill i en tidlig fase. Satsingsområder Møteleder Kristin Aandal, fra Statens vegvesen, loset deltakerne gjennom dagen med et todelt opplegg. Første halvdel med presentasjon av arbeidsgruppens arbeid og mål og satsningsområder til strategien, presentert av prosjektleder for strategien Rakel Marie Hansen, rådgiver i mobilitetsenheten i samferdselsavdelingen i Akershus fylkeskommune. Videre fortalte Cato Lie, rådgiver i Funksjonshemmedes fellesorganisasjoner (FFO), om hvilke utfordringer mennesker med funksjonsnedsettelse møter i kollektivtransporten og om hvilke anbefalinger FFO har for arbeidet med tilgjengelighet og universell utforming i kollektivtransporten. Cato Lie trakk blant annet frem at en stor andel personer med funksjonsnedsettelse opplever transport som en utfordring i hverdagslivet, og blant annet ombordstigning er en hovedutfordring på alle transportområder. Han påpekte også at det er et stort forbedringspotensial på informasjons- og kommunikasjonsløsningene. Andre halvdel av dagen bestod av gruppearbeid, oppsummeringer og plenumsdiskusjoner. I gruppearbeidet ble de ulike gruppene utfordret til å peke ut mål og satsningsområder for strategien - med hovedfokus på satsningsområdene «Holdningsarbeid», «Informasjon» og «Hele reisekjeden». Innspillene vil bli bearbeidet og formidlet i en verkstedsrapport som skal utarbeides. Videre blir de mest sentrale innspillene viktige bidrag inn i strategien. Rakel Marie Hansen, prosjektleder og rådgiver ved mobilitetsenheten, var godt fornøyd med dagen. I arbeidet med tilgjengelighet og universell utforming av kollektivtransporten er både høy kompetanse på temaet og god dialog med brukerorganisasjonene blinket ut som viktig, når begrensede ressurser gjør at man må prioritere tiltak som blir mest mulig for flest mulig. Jeg håper dagen, og på sikt strategien, vil bidra til at vi hjelpe oss på veien til et universelt utformet kollektivtransporttilbud, sier Rakel Marie Hansen. Arbeidsverkstedet var finansiert med støtte fra Deltasenteret, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.

7 Møteleder Kristin Aandal, fra Statens vegvesen. Foto: Jan Ivar Bøe, Akershus fylkeskommune Benedicte Bruun-Lie, leder for mobilitetsenheten i avdeling for samferdsel i Akershus fylkeskommune. Foto: Jan Ivar Bøe, Akershus fylkeskommune

8 Gruppearbeid om strategi for tilgjengelighet i kollektivtrafikken. Foto: Kirsti Mobråten Gundersen, Statens vegvesen. Gruppearbeid om strategi for tilgjengelighet i kollektivtrafikken. Foto: Kirsti Mobråten Gundersen, Statens vegvesen.

9 Gruppearbeid om strategi for tilgjengelighet i kollektivtrafikken Foto: Kirsti Mobråten Gundersen, Statens vegvesen. Cato Lie, rådgiver i Funksjonshemmedes fellesorganisasjoner (FFO). Foto: Jan Ivar Bøe, Akershus fylkeskommune

10 Fokus for dagen Foto: Jan Ivar Bøe, Akershus fylkeskommune FFO s definisjoner på universell utforming og tilgjengelighet Foto: FFO

11 Gjennomføring Arbeidsverkstedet startet med faglig input som vist i programmet og nyhetsartikkelen. Deltakerne ble så delt inn i grupper hvor de besvarte spørsmål og diskuterte ulike spørsmål med fokus på brukermedvirkning. Videre ble det gjennomført arbeidsstasjoner med temaene «Hele reisekjeden», «informasjon» og «holdningsarbeid». Svarene gruppene kom opp med ble presentert i plenum og bearbeidet og kategorisert i etterkant av arbeidsverkstedet for innarbeidelse i strategidokumentet. Spørsmålene og gruppenes innspill 1 I dag: Brukermedvirkning skjer gjennom leserinnlegg i lokalavisa for å bli hørt. Framtida: Ta hensyn til de som ikke bruker apper/nett, økt snittalder: felles informasjon, riktig og god informasjon. Bruk organisasjonene aktivt: blindeforbundet, Eldrerådet, kommunale og fylkeskommuale råd. FFO Akershus, CP-foreningen. Brukermedvirkning framover: apputvikling, stasjonsutvikling, planarbeid, handlingsplaner. Viktig at byggherrer får kunnskap lovgivning, kommuner: kunnskap ut. Regelverk må følges men brukere må også inn for å lage gode løsninger. 2 I dag: - Dokumenter sendes på høring etter at det er utarbeidet - Lite informasjon/kunnskap om brukermedvirkning i transportsektoren I fremtiden: - Kommunene må mer på banen bedre samarbeid og helhet i tilbudet - Kartlegging av behov og evaluering av tiltak rutiner - Systematisk arbeid/strategi for brukermedvirkning

12 - Utvalg eller råd hos alle aktørene - Eksempler fra helse sørøst det er en brukermedvirker i hvert eneste utvalg - Brukermedvirkning inn så tidlig så mulig - Godt honorert - Brukerrepresentant er likestilt med fagpersoner som rådgivere - Faste personer/utvalg av brukere hos aktørene - Viken 100% ansatte som brukerrepresentanter, ikke 100% ansatte men en fast gruppe med god opplæring (må på organisasjonskartet) 3 I dag: - Lokalavisen som klageinstans - Brukerorganisasjonene er usikre på om deres innspill blir hørt - Hvem er ansvarlig? Uklare ansvarsforhold. Hvor skal den enkelte henvende seg? - Brukermedvirkning fungerer ok hos den enkelt aktør I fremtiden: - Felles tilbakemeldings plattform - Råd/velforeninger - Fagpersonell - Systematisering - Brukerorganisasjonene i halvårlige samtaler med Ruter (slik som politikerne får) Oppsummering - Tidlig involvering - Hvordan kan vi medvirke - Brukerutvalg? (Verv, eller heltid?) - Legge til rette for god brukermedvirkning hos alle - dagens metode for brukermedvirkning i lokalavisa? - Noen bruker ikke smarttelefon - Høring er for sent, da er det allerede på papiret - Savner felles tilbakemeldings plattform - Økt involvering av råd (velforeninger?) - Evaluering - Ulike aktører, ulik brukermedvirkning, ulike brukere - Savner tilbakemelding av hva brukermedvirkning fører til - Hvem er ansvarlig hvor? (f.eks. strøing av veier) - Hvem henvender jeg meg til for å gi tilbakemelding? - Halvårlige samtaler med Ruter, slik som politikerne får - Brukere med i prosjektgrupper/utvalg i organisasjonene - Enhetlig kanal for tilbakemelding - Rutiner for at innspill kan tas imot og brukes

13 Hele reisekjeden Gruppe 1: Informasjon- både behov for analogt og digitalt. Alle har ikke smarttelefon. Har ulike typer brukere behov for ulike typer info? Avvik må fremkomme i appen. Ikke bare over høyttaler. Gruppe 2: TT-transport (drosje) er en del av reisekjeden for mange. Hvor skjer det brudd i reisekjeden? For eksempel i bytt av transportmiddel. Dette er ekstra vanskelig for de med funksjonsnedsettelser. Mangelfull informasjon skaper usikkerhet. Assistanse vs. automatisering. (eks. Gøteborg). Mange har behov for hjelp/assistanse med bagasje o.l. Ulempe at dette behovet ofte må varsles i god tid. =Ressurssp.m Hele reisekjeder som del av å nå 0-vekstmålet. Gruppe 3:informasjon behov for informasjon om hvilke stasjoner o.l som er tilgjengelig f.eks for rullestolbrukere. Idealsituasjon: opplevelsen av å reise friksjonsfritt. Pendlerparkeringer- for få, for langt unna og prising av disse.

14 Generelt- tema som gikk igjen på flere grupper: Fokus på det som ikke virker i dag- hvordan synliggjøre det som er bra? Dilemmaer- «stille» stasjoner vs. lydopprop. Hvem skal man legge til rette for? Eks. også inne i transportmiddelet? Rullestoler vs. barnevogner. Viktig at alle brukerorg. involveres- (Det er ulik kompetanse i ulike brukerorg.) Hvordan sikrer vi det? (Bør organisasjonene selv ha en strategi for brukermedvirkning?) Holdningsarbeid: ønske om et varmere samfunn- der folk bryr seg i kollektivtransporten. Infrastruktur: bygge nytt/bygge om da spesielt viktig at brukere blir involvert tidlig i prosessen. Samarbeid med NSB om prising av kollektivturer for rullestolbrukere? Og ledsagere? Informasjon Gruppe 1: Analoge og digitale brukere. Gruppe 2: Brukermedvirkning på individnivå: dårlige erfaringer må fanges opp, gode systemer for å innhente opplever. Brukermedvirkning på systemnivå systematisere tilbakemeldinger + lage bedre løsninger. Hvordan hente inn tilbakemeldinger fra publikum. Brukermedvirkning inn på organisasjonsnivå: må være et klageorgan der man blir tatt på alvor. Systemer for å fange opplevelser som fører til «noe». Ruteplanlegging + applikasjon fungerer bra. Analog + digitalt + personlig. Gruppe 3: Informasjonen må være enkelt kommunisert. Applikasjon må ha servicelinjer Skjerm på bussen: kun på den ene siden, ikke begge. Info om buss er UU.

15 Informasjon må være tilgjengelig analogt og digitalt. Unngå misforståelser: brukerkort i Oslo. Tydelig og enkel info i få kanaler. Økonomi: kan ikke kjøpe inn utstyr, får derfor ikke digital tilgang. Det er en del med nedsatt funksjonsevne som har dårlig økonomi, så det å kjøpe pc for å søke etter f.eks. rutetabeller lar seg ikke gjøre. Tilsvarende kjøp av smarttelefon, økonomi gjør at informasjonen ikke er tilgjengelig grunnet manglende og lite oppdatert utstyr/verktøy. Holdninger Gruppe 1: - Brukere inn i opplæring av ansatte (1) - Hverdagsholdning, selvfølgelighet (1) - Opplæring/kunnskap (1) - Holdninger i hele kjeden (1) - Bedre kanaler for innspill/tilbakemeldinger pluss info tilbake til individene (1,3) - Skryt av de som gjør jobben bra (1,3) - Verdighet og verdi av jobben personalet gjør (3) - Tillit hos aktørene og befolkningen (3) - Verdier - Verdighet i jobben. Heve status på yrket. Sjåfør, konduktør. - For mye fokus på særløsninger. - Må være en selvfølgelighet. - Tillitt til aktørene krever at de har en holdning. Gruppe 2: - Brukermedvirkning formalisert gir bedre holdninger (1) - Nasjonale holdningskampanjer (1) - Holdninger (top down, buttom up) (1) - Holdninger handler også om kunnskap (1) - Politikere må inviteres inn i holdningsarbeid (1) - Strategisk tanke, og systematisk arbeid (1) - Opplæring (1) - Informasjon om forbudet mot diskriminering (1) - Bruke juridiske muligheter (1) - Paradoks «vi vil klare oss selv» «redd for å tråkke på noen» (2) - Normalisering (3) - Det prates om og reflekteres rundt (3) - Brukermedvirkning skal være ressurseffektivt - Fokus på kostnytte - Mål - Der hvor brukerne er med fra starten av, skaper en bedre holdning i hele hierarkiet - Holdningskampanje se dine medreisende - Kunnskap og informasjon kan gi bedre holdninger Gruppe 3: - Holdninger hos medpassasjerer (1) - Serviceinnstilte sjåfører opplæring, fokus på hva som er viktig (1) - Politisk fokus ved befaringer uenighet i gruppa om effektivitet (1) - Platform med alle organisasjoner, hvor skoen trykker (1) - Kampanje, lik den med av/påstigning (1)

16 - Har personalet rom i sin hverdag til å ta hensyn? (1,2) - Godt språk, språk er viktig for holdninger (1,2,3) - Løft frem de gode (1,3) - Mye bra, men også mange dårlige opplevelser (2) - Overskutt til service - Tilbakemelding på oppfølging av tiltak - Ønskelisten til FFO - Rutiner for å arbeide med tilbakemeldinger fra enkelthenvendelser oppsummering Holdninger - Arbeid i hele organisasjonen - Informasjon og opplæring - Holdningskampanjer - Løfte frem de gode - Arbeidsforhold som gir rom for gode holdninger, yrkesstolthet - Holdning hos innbyggerne Reisekjeden - Idealsituasjon: barrierefritt? - NSB, Oslo kommune - Usikkerhet - Informasjon: også analogt (rutehefte?), om tilgjengelighet på stasjon, avvik, korrespondanse - Info/veiledning, assistanse - Pendlerpark: for få, langt unna, prising, banenor? - Infratruktur: brukermedvirkning v/ny bygging - Dilemma: plass, opprop, automatisering Informasjon

17 Evaluering For meg har denne dagen vært: Lærerikt hva er brukermedvirkning? Min oppfatning av brukermedvirkning har blitt utfordret Individnivå systemnivå Lærerik Informativ Nyttig med «tverrfaglig» samling. En hyggelig og lærerik dag, og informativ. Bra Konstruktiv Bekreftende Takhøyde Lyttende - Reflekterende Interessant og informativ Inspirerende Lærerik Holdningsskapende Meningsfull Lystskapende til å jobbe for et universelt utformet samfunn. Forbausende bra. Jeg har vært brukerkontakt i flere sammenhenger, uten å tenke over hvem jeg representerer. Lærerikt og inspirerende Godt organisert - Hyggelig Inspirerende Hyggelig Lærerikt Mangfoldig Klargjørende Inspirerende Opplysende Nyttig Veldig bra! Syns litt synd på oss. Det er langt fram og en kronglete vei. Glad for å ha vært her og bidra inn på planene spennende og nyttige tema. Langt fram til den dagen hvor jeg kan reise fra A til Å alene. Bra dag bra opplegg supert å få innsikt i de organisasjonene som er representert. Oppklarende. Fint å få si sin mening! Burde hatt lengre tid! Godt å få gitt et budskap til det beste for fellesskapet. God helg! Relevant Positiv Engasjerende - Energikrevende God møteledelse Tung «materie» Spilleregler Hva forventes av brukermedv. Rollebeskrivelse & opplæring Transparans i forhold til Hva Hvordan - hvem

18 Oppsummering ble det gjennomført er arbeidsverksted med representanter for brukerperspektivet for mennesker med funksjonsnedsettelser og de fylkeskommunale rådene var invitert til å delta. I tillegg deltok representanter fra Ruter AS sin gruppe for universell utforming. Totalt var det 22 deltakere med på verkstedet. Hensikten med dagen er at deltakerne får innsikt i arbeidet med strategien, og mulighet til å komme med innspill i en tidlig fase. Hovedtemaene for dagen er bla. «Hele reisekjeder», «Holdningsarbeid», «Informasjon» og «Brukermedvirkning».Dagen begynte med innlegg fra Kristin Aandal ledet deltakerne både gjennom den faglig delen og arbeidsstasjonene i etterkant. Resultatet fra arbeidsverkstedet ble bearbeidet av arbeidsgruppen for strategien og tatt med i videre prosess med utarbeidelse av strategien. Arbeidsgruppen som er ansvarlig for strategien. Fra venstre: Kirsti Mobråten Gundersen (Statens vegvesen), Linda Thorsen (Ruter AS), Rakel Marie Hansen (Akershus fylkeskommune), Nina Gjervik (Akershus fylkeskommune), Benedikte Visaas Kiise (Akershus fylkeskommune), Kristin Aandal (Statens vegvesen) og Dagfinn Mahle (Akershus kollektivterminaler) Foto: Jan Ivar Bøe, Akershus fylkeskommune