Møteinnkalling for Formannskap. Saksliste

Transkript

1 SPYDEBERG KOMMUNE Møteinnkalling for Formannskap Møtedato: Møtested: Formannskapssalen Møtetid: 16:00 Forfall meldes til administrasjonen tlf eller Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. Saksnr Tittel Saksliste 59/2014 Godkjenning av møteprotokoll 60/2014 Fritak fra politiske verv og suppleringsvalg kontrollutvalget 61/2014 Kommunestyre- og fylkestingsvalget Fastsetting av valgdag 62/2014 ØKONOMI- OG STRATEGI PLAN (REVIDERING) MED BUDSJETT FOR 2015

2 SPYDEBERG KOMMUNE Møteprotokoll for Formannskap Møtedato: Møtested: formannskapssalen Møtetid: 17:00-18:00 Til stede Medlemmer: Birgitta Grimeland, Gunnar Espelid, Jeanette Bach Mikkelsen, John Dokken, Knut Espeland, Morten Strande, Sigmund Lereim Varamedlemmer: Forfall Administrasjonen Heidi Vildskog Saksliste Saksnr Tittel 57/2014 Godkjenning av møteprotokoll 58/2014 Kommunereformarbeidet - Spydeberg kommune

3 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Godkjenning av møteprotokoll Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kirsten Langehaug FE /2707 Saksnr Utvalg Type Dato 59/2014 Formannskap PS Saken gjelder: Godkjenning av protokoll fra forrige møte. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: Protokoll godkjennes slik den foreligger. Vedlegg: Møteprotokoll - Formannskap

4 57/2014: Godkjenning av møteprotokoll Behandling: Enstemmig som foreslått av rådmannen. Vedtak: Enstemmig som foreslått av rådmannen /2014: Kommunereformarbeidet - Spydeberg kommune Innstilling til kommunestyret: 1. Temaer drøftinger for ny kommunestruktur a. Kommuneutvikling - vi bygger en kommune hvor Spydeberg kommer godt ut Hovedtemaet favner en rekke sentrale deltema i helhetlig samfunnsplanlegging, som attraksjonskraft, steds- og sentrumsutvikling, kultur, identitet og tilhørighet, infrastruktur, samferdsel, verdiskaping og næringsutvikling. Viktige deltema kan også være knutepunktutvikling, sentral og spredt boligbygging og offentlige rom/tilstedeværelse/satsning. b. Livskvalitet, tjenestekvalitet og nærmiljø - lage bra dager for alle Gode oppvekstsvilkår og trygge nærmiljø tilrettelagt for fysisk aktivitet bidrar til livskvalitet og styrker folkehelsen. Det samme gjør deltakelse i aktiviteter innen kultur og idrett. Gode barnehager og skoler står sentralt i samfunnsutviklingen, det samme gjør institusjoner og virksomheter som ivaretar helseog omsorgstilbud. Det settes særlig fokus påutviklingen av det flerkulturelle Spydeberg. Viktige deltema: oppvekst i Spydeberg, tilrettelegging for friluftsliv og fysisk aktivitet, styrket folkehelse og fremtidsrettet og helse- og omsorgstilbud. Tjenestekvaliteten skal være god, men samtidig mer fremtidsrettet/ambisiøs enn repeterende (fra gammel struktur). Tjenestene skal være likeverdige for kommunens innbyggere men også sammenlignet med landets tjenestekvalitet for øvrig. c. Klima og miljø grønt samfunn Ny kommune skal sikre godt og innovativt klima- og energiarbeid. Det skal sikres god kompetanse for å ivareta drikkevannskilder, vassdrag, flom- og rasrisiko. Ny kommune må på en god måte ivareta jordvern og kulturlandskap, biologisk mangfold, grønnstruktur, kulturminner samt klimavennlig trafikk og transportavvikling. d. Kommunen som organisasjon, ressursforvalter og arbeidsgiver Utvikling av ny kommune som organisasjon skal preges av rett kompetanse, rett arbeidsmetodikk i tjenesteområdene (Inn house/spesialist/innleie/interkomm.) samt god arbeidsgiverpolitikk. Rekruttering og kompetanseutvikling skal være satsningsområder, samt at kommunen ivaretar ansatte gjennom livsløp og karriereutvikling samt legger til rette for inkludering og utprøving i arbeidslivet. Organisasjonen skal ha en riktig dimensjonert og fleksibel ressursbruk, som gjenspeiler organisasjonens behov for å være nyskapende og i endring.

5 Kommunen skal ha god økonomistyring og ha en størrelse og økonomisk modell* som sikrer handlingsrom og utvikling for innbyggerne. e. Lokaldemokrati et engasjert samfunn som påvirker utviklingen Ny kommune skal sikre en god struktur på innbygger- og brukerdialog og deltakelse, for åskape eierskap i egen kommunes utvikling og prioritering. Kommunen skal ha en politisk organisering som ivaretar faglige og geografiske interesseområder som oppleves som viktig for innbyggere i både by, tettsteder og grender. * Modell i betydning kommunal struktur og størrelse som gir tilstrekkelig muligheter gjennom inntektssystemet 2. Fremdriftsplan prosessbeskrivelse Fase 1 lokal forberedelse - høsten 2014 Kommunen forbereder kommunestrukturarbeidet ved å beslutte sentrale og viktige drøftingstemaer samt organiseringen av sonderinger (referansegruppe). Administrasjonen bistår med saksforberedelser og sekretariat. Temaene som velges som sonderingsområder er et grunnlag (ikke uttømmende) og gjenspeiler hvilke forhold som det er i Spydebergs interesse å drøfte og ivareta godt i en ny struktur. Administrasjonen bistår med utfyllende faglig bistand der hvor det er behov. Fase 2 sondering, plattformsarbeid i ulike grupper - høsten 2014 til medio 2015 Referansegruppen skal bidra til god progresjon i arbeidet med å gjennomføre sonderinger og plattformsarbeidmed de aktuelle geografiske alternativene. Temaene fra fase 1 er sentrale i dette arbeidet. Adm. bistår med å fremskaffe faglige avklaring på det som sonderingene behøver svar på (konsekvenser for økonomi, tjenester og kvalitet, juridiske forhold, forskningsrapporter, osv). Bistand fra fylkesmannen og evt KS trekkes inn ved behov. Kommunestyret og innbyggere i Spydeberg skal holdes orientert om hvilke sonderinger Spydeberg deltar i. Sonderingene resulterer i et eller flere plattformdokumenter som fortellerhva som er mål, ønsker og muligheter (felles) i de ulike geografiske strukturene. Innbyggere skal gis anledning til å se disse/denne plattformen(e) og komme med sine kommentarer til disse/denne. Referansegruppen skal bidra til at alternativene og utkast til plattform(er) skal være kjent innen første halvår 2015, slik at Spydeberg kommune kan ta stilling til videre fremdrift, samt tidspunkt som egner seg ift vedtak av ny struktur. Dette vedtaket synkroniseres med aktuelle kommuner i

6 samarbeidet. Fase 3 bygge den nye kommunen Ny kommune skal dannes ved å bygge og dimensjonere organisasjonen og tjenestene «fra bunnen». Det skal organiseres både administrativ og politisk modell samt gjøres nødvendige investeringer og målavklaringer. Ny kommuneplan (samfunns- og arealdel) vedtas som felles styringsverktøy straks etter konstituering av ny kommune

7 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Fritak fra politiske verv og suppleringsvalg kontrollutvalget Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kirsten Langehaug FE 033, HIST 13/37 14/602 Saksnr Utvalg Type Dato 60/2014 Formannskap PS Saken gjelder: Søknad fra Ole Harald Bråten om fritak fra politiske verv og valg av nytt kontrollutvalg. Politisk saksordfører Denne saken skal sluttbehandles av kommunestyret. Saksopplysninger Ole Harald Bråten søker om fritak fra sitt verv i kontrollutvalget fra 1. januar 2015 da han flytter til en annen kommune. Lovgrunnlaget: Kommuneloven 15, kap. 1 «Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer.» Etter forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner kapittel 2, paragraf 3, skal ved utskifting av medlemmer hele utvalget velges på nytt. Kontrollutvalgets sammensetning skal bestå av minst et medlem som er fast medlem i kommunestyret. Kontrollutvalget medlemmer i dag er: Medlemmer: Turid Fluge Svenneby, Sp, leder Tove Evensen, Ap Gunnar Harstad, H Andreas Myr, FrP, nestleder Ole Harald Bråten, SV Personlige varamedlemmer: Ole Kraggerud, Sp Anne Beth Thonerud, Ap Tore Wettergreen Steen, H Grethe Unnestad, FrP Britt E. Gulbrandsen, KrF

8 SPYDEBERG KOMMUNE Vurdering Ut fra søknaden vurderer rådmannen forholdet slik at søker tilfredsstiller kravene i kommuneloven 15 nr. 2, da søker flytter permanent til en annen kommune. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Ole Harald Bråten gis fritak fra verv som medlem i kontrollutvalget ut valgperioden. 2. Som medlemmer og varamedlemmer til kontrollutvalget velges: Medlemmer: Personlige varamedlemmer: Vedlegg: Søknad om fritak fra politiske verv fra Ole Harald Bråten

9 Fra: Ole Harald Bråten Sendt: 10. oktober :55 Til: Kirsten Langehaug Emne: Fritak for politisk verv. Oppfølgingsflagg: Status for flagg: Følg opp Flagget På grunn av flytting til Kongsberg søker jeg om fritak av mitt verv som medlem av kontrollutvalget, ut perioden. Så vil jeg takke for interessante år i forskjellig verv i kommunen, for samarbeide med administrasjon og politikere. Mvh. Ole Harald Bråten

10 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg Kommunestyre og fylkestingsvalget 2015 Fastsetting av valgdag Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Kirsten Langehaug FE /2884 Saksnr Utvalg Type Dato 61/2014 Formannskap PS Saken gjelder: Fastetting av valgdag for kommunestyre og fylkestingsvalget Denne saken skal sluttbehandles av formannskapet. Saksopplysninger I statsråd 6. juni 2014 er valgdagen for kommunestyre og fylkestingsvalget fastsatt til mandag 14. september Hvert enkelt kommunestyre kan med hjemmel i valgloven 9, annet ledd, vedta at det i vedkommende kommune i tillegg skal holdes valg søndag 13. september Det er ikke nødvendig å sende melding om et slikt vedtak til departementet. Det er imidlertid en fordel om melding blir sendt til fylkesmannen. Vurdering Siden 1985 har det vært holdt valg over 2 dager i Spydeberg. Det kan ikke ses forhold som taler for å endre denne praksisen. Informasjon Informasjon om valgdager bør gis gjennom annonse i lokalpressen og legges ut på kommunens hjemmesider.

11 SPYDEBERG KOMMUNE Økonomiske konsekvenser: Det er i budsjett 2015 foreslått avsatt kr , til dekning av utgifter i forbindelse med valget. Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. I tillegg til den ordinære valgdagen 14. september 2015, avholdes det også valg 13. september 2013 i Spydeberg kommune.

12 SPYDEBERG KOMMUNE Saksframlegg ØKONOMI OG STRATEGI PLAN (REVIDERING) MED BUDSJETT FOR 2015 Saksbehandler Arkiv ArkivsakID Hans Moesgaard FE /2759 Saksnr Utvalg Type Dato 23/2014 Eldreråd PS Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne PS /2014 Komite for miljø. plan og teknikk PS /2014 Komite for oppvekst, omsorg og kultur PS /2014 Formannskap PS Saken gjelder: I sak 45/2014 fattet kommunestyret følgende vedtak: «Økonomi og strategiplan for vedtas som styrende for kommende arbeid med mål, investeringer og budsjett for 2015.» Nå fremmes forslag til revidert økonomi og strategiplan for med budsjett for 2015 til politisk behandling. Politisk saksordfører Denne saken skal behandles av KOOK, KMPT, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Eldrerådet, Ungdommens kommunestyre og formannskapet før den sluttbehandles av kommunestyret. Saksopplysninger Som tidligere år velger rådmannen å dele årsbudsjett og økonomi og strategiplan i to dokumenter. Årsbudsjettet forsøkes stilt opp på en oversiktlig måte. Tekstdelen av økonomi og strategiplanen er som nevnt ovenfor en revidering av det dokument som før sommeren ble vedtatt som styrende for rådmannens arbeid med disse dokumentene. Dette dokumentet er på mer overordnet nivå, samtidig som det er lagt vekt på å se utviklingstendensene i hele fireårsperioden. Økonomi og strategiplan med budsjett for 2015 fremmes med hjemmel i Kommuneloven og kommunestyrevedtak i sakene 071/13 punkt 22 og 45/2014. Ved fremleggelsen av forslag til økonomi og strategiplan og årsbudsjett for 2015 er

13 SPYDEBERG KOMMUNE forslaget til statsbudsjett kjent. Da det er mindretallsregjering i Norge er det noe usikkerhet knyttet til hvordan det endelige statsbudsjett vil se ut etter vedtak i Stortinget. I det samlede rammetilskuddet for 2015 blir det, som i tidligere år, gjort korrigeringer på grunn av endringer i oppgavefordeling, regelendringer og nye oppgaver. Som eksempler nevnes: En styrkning av helsestasjons og skolehelsetjenesten Utdanning av deltids brannpersonell Økning av makssats for foreldrebetaling og Inntektsgradert betaling for barnehageplass fra august Medfinansiering av sykehusinnleggelser avskaffes fra Kommunens frie inntekter (skatt, inntektsutjevning og rammetilskudd) har økt med 4,8 % fra 2014 til Det er i økonomiplanperioden lagt inn en forventet økning i frie inntekter med 3 % hvert år. Eiendomsskatt er lagt inn med en forventet økning på 3 % hvert år for kraftverkene. For øvrige objekter med vedtak om eiendomsskatt økes dette ikke. I forslaget til økonomi og strategiplan ligger det inne forslag om store investeringer som gir kommunen stor økning i kapitalutgiftene. Det er derfor lagt inn et forslag om eiendomsskatt på hytter og boliger med to promille i 2016 og tre promille fra Konsesjonskraften er redusert fra 2015 til 2016 og deretter uendret i perioden. Når det gjelder kompensasjonstilskudd for særlig ressurskrevende tjenester er det ikke gjort endringer i statsbudsjettet hva angår regelen om opphør av refusjon ved fylte 67 år. Ikke heller i år er det noen økning i skjønnsmidler knyttet til dette, det er tvert imot en nedgang i tildeling av skjønnsmidler til vår kommune. Den kommunale egenandelen for 2015 er økt med vanlig lønns og prisvekst og i tillegg kr , til kr ,. Av utgifter ut over dette refunderer staten 80 %, noe som er en økning med 2,5 % fra inneværende år. Da staten følger kontantprinsippet mens kommunene skal benytte anordningsprinsippet blir konsekvensen av denne endringen gjeldende allerede for refusjonen for tjenester som ytes i Det har vært en del endringer i denne ordningen de siste år, noe som gjør økonomiplanleggingen vanskelig, men det er lagt inn en økning også her med 3 % hvert år Dette skal kompensere for en forventet lønnsvekst til personer som jobber innen disse tjenestene. Investeringstilskudd er tilskudd fra Husbanken for kompensasjonsberettigede investeringer som er gjort i kommunen innenfor skole og pleie og omsorg. Tilskudd til mottak av flyktninger er beregnet ut fra de personer som for tiden bor i Spydeberg kommune og som er tilskuddsberettigede (kun fem år). Det er ikke lagt inn økning i integreringstilskudd i planperioden da det ikke er fattet politisk vedtak om ytterligere mottak av flyktninger etter Pensjon/Aktuarberegning: Kommunestyret i Spydeberg vedtok ved behandlingen av regnskapet for 2013 å føre pensjon etter 8 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning «forsiktighetsprinsippet». Det betyr at vi fører fortløpende pensjonsutgifter i driftsregnskapet og i balanseregnskapet blir pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler justert i.h.h.t. oppgaver fra KLP/SPK.

14 SPYDEBERG KOMMUNE Avgifter byggesak: Spydeberg kommune har de siste årene lagt opp til en avgiftsendring på byggesak for å nå målet om at byggesak skal være basert på selvkostprinsippet. Dette har medført forslag om innføring av nye gebyrer og en økning av gebyrer (se budsjettdokumentet side 30, avgifter og gebyrer). Vurdering Det foreslås i 2015 som for inneværende år og avsette forventet lønnsøkning på en reservertpost i finanskapitlet med kr , som tilsvarer en lønnsøkning på 3,5 % på årsbasis. Lønnsoppgjøret i 2015 er et mellomoppgjør, noe som tilsier en lavere lønnsvekst enn inneværende år. Anslag for lønnsøkning er som vedtatt i ksak 071/13 punkt 3 et gjennomsnitt av prognosene fra Norges Bank og SSB. Rådmannen vil, med hjemmel i vedtak i denne saken, etter at forhandlinger er avsluttet foreta budsjettjusteringer slik at virksomhetene blir kompensert for den reelle lønnsveksten. Endringen i konsumprisindeksen forventes å bli på 2,2 %. Det er ikke gitt kompensasjon for generell prisvekst til virksomhetene ved tildeling av foreløpige rammer. Det er kun gitt kompensasjon for økte utgifter til kjøp av tjenester fra andre, for å dekke lønnsvekst som blir fakturert oss. Som oppfølging av boligsosial handlingsplan og skolebruksplan ligger det forslag om store investeringer i perioden. Disse store investeringer med derav følgende kapitalkostnader belaster budsjettet sterkt ut over i perioden. Rådmannen anbefaler derfor en styrkning av planens inntektsside ved innføring av eiendomsskatt på boliger og hytter med to promille i 2016 og 2017 samt tre promille i I vedtak i kommunestyret i sak 071/13 punkt 22 er det vedtatt at budsjett og økonomiplanen for perioden skal legges frem med en fondsavsetning på to prosent av netto driftsutgifter. Rådmannen legger frem et budsjett for 2015 med et positivt netto driftsresultat på kr , og en økonomiplan for perioden hvor netto driftsresultat er positivt med et beløp minimum tilsvarende det, som er vedtatt. Budsjettet som legges frem er stramt og inneholder ingen reserver ut over netto driftsresultat dersom behov for nye store ressurskrevende tjenester skulle oppstå. Rådmannen peker derfor på at, dersom det positive netto driftsresultatet er avsatt til fond, vil eventuelle overskridelser gi et negativt utslag på netto driftsresultat i regnskapet for I henhold til vedtak i sak 071/13 punkt 2 er kommunen i gang med en ressursgjennomgang i alle virksomheter. Kartleggingen er gjennomført og noen små tiltak er allerede gjennomført. Ved inngangen til 2015 er planleggingen av tiltak godt i gang. Etter rådmannens vurdering vil det være nødvendig med ekstern bistand også i gjennomføringsfasen. Det ligger derfor i budsjettet et beløp på k , til dette formålet. Når det gjelder tiltak som skal gjennomføres i 2015 vil dette fremkomme senere i saken når den enkelte virksomhet kommenteres. Strategiplanen/overordnet målekart er noe endret også i I forslaget som legges frem foreslår rådmannen, som i vedtaket før ferien, følgende fokusområder: Brukere og kommunale tjenester Medarbeidere og arbeidsmiljø Interne prosesser Samfunnsutvikling Etter rådmannens vurdering viser overordnet målekart på en god måte kommunens fokusområder

15 SPYDEBERG KOMMUNE med kritiske suksesskriterier og hvilke resultater som forventes oppnådd til hvilken tid. Rådmannen har oppmerksomhet på utviklingen og innsatsen i forhold til sykefravær i kommunen. Dette er samtidig et fokusområde inn i de forestående endringsprosessene som krever ekstra mye av ansatte. Ihht til foreslått målekart skal en plan for sykefraværsarbeidet foreligge innen første kvartal. Det er foreslått en del endringer i det investeringsbudsjett som ble behandlet i økonomi og strategiplanen før ferien. Disse endringene skylles flere forhold som for eksempel stort arbeidspress, økte behov for rask gjennomføring av enkelte tiltak eller at ressursgjennomgangens resultat gjør det naturlig å utsette investeringen. For detaljer rundt dette vises til budsjettdokumentet side 7 og her pekes spesielt på at investeringen på Grinitun i perioden er foreslått redusert fra 75 millioner kroner til 2,875 millioner kroner. Forslaget til årsbudsjett, økonomi og strategiplan angir hvilke forhold som er hensyntatt og hvilke prioriteringer som er vektlagt. Her gis en kortfattet beskrivelse av tiltak og konsekvenser for virksomhetene Folkevalgte: Budsjettrammen er økt med kr , til gjennomføring av neste års kommunevalg. Dette beløpet er større enn tidligere, noe som skylles at personer som står på valg ikke lenger kan være tilstede i valglokalet. Reservert post foreslås til kr , på linje med inneværende år. Møte godtgjøringen til Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Råd for flyktninger og integrering foreslås også i fortsettelsen belastet samme post som annen møtegodtgjøring. Ut over møtegodtgjøring foreslås det et budsjett på kr 5 000, til hvert av rådene til utgifter som kurs, bevertning og forbruksmateriell. Dette er samme nivå som i Kirken: I sak 071/13 i punkt 7 fattet kommunestyret følgende vedtak: «Arbeidsbelastningen for ansatte i kirken i Spydeberg er langt høyere enn kommuner det er naturlig å sammenligne seg med (Hobøl, Skiptvet og Våler). Dersom kirken i Spydeberg får en ekstra stilling, vil dekning pr medlem bli på nivå med Hobøl (som ligger betydelig lavere enn Skiptvet og Våler). Spydeberg kommune forskutterer en halv stilling med inntil kr , til ansettelse av menighetspedagog/diakon i et år i påvente av Bispedømmets behandling for 2014/2015». Bispedømmet har innvilget en halv ny prestestilling til Spydeberg. Det har tidligere vært benyttet vikarprest i 20 % stilling. Denne muligheten forsvinner med denne økningen, og kirkevergen gjør oppmerksom på at den reelle økningen da ikke er på mer enn 30 % stilling. Som grunnlag for en politisk vurdering av saken vedlegger rådmannen skriftlig dokumentasjon (vedlegg 8) fra kirkevergen. I tillegg har rådmannen innhentet en oversikt over kommunale tilskudd til Kirkelig fellesråd i våre nabokommuner. Dette er deretter omregnet til pris pr innbygger. Rådmannen gjør oppmerksom på at det kan være forskjeller i forhold til hvor stor andel av befolkningen som er medlem av folkekirken i den enkelte kommune. Resultatet fremkommer av nedenstående skjema:

16 SPYDEBERG KOMMUNE Kommune Driftstilskudd 2014 Antall innbyggere Kr. pr innbygger Investeringer Spydeberg Askim Eidsberg Trøgstad Skiptvet Hobøl Det har vært avholdt dialogmøte med kirken. Her pekes det på utfordringer knyttet til antallet kirkebygg og kirkegårder som skal holdes i orden. Det pekes i tillegg på at Spydeberg er en av de siste menighetene som har fått midler til trosopplæring. Det er innvilget midler fra staten som tilsvarer ca. 0,4 årsverk. Får å få til en hel stilling til dette formålet har kirken fremmet ønske om kr ,. Rådmannen har med utgangspunkt i dette valgt å foreslå en videreføring av den midlertidige bevilgningen i 2014 på ,. Stab, servicetorg og kultur: I budsjettet foreslås følgende for 2015: I henhold til kommunestyrevedtak skal kommunen til enhver tid ha 10 lærlinger. Budsjettrammen er økt med kr , for å gjennomføre dette. 18 % av biblioteksjefstillingen har i 2014 vært prosjektfinansiert. Denne må inn i rammen med kr ,. Kr fra fond til ressursgjennomgangen og lederutvikling er tatt ut av budsjettrammen. Rådmannen vurderer det som viktig med noe ekstern bistand i gjennomføringsfasen. Det legges derfor inn kr , til dette. Beløpet dekkes innenfor den totale driftsrammen. Det er lagt inn midler til velkomstpakke og Spydeberg Nytt med kr ,. Midler som i 2014 har ligget i rammen med kr , og , fra fond til grunnlovsjubileet er tatt ut av budsjettet. Stillingen som kommuneoverlege er flyttet fra Familierelaterte tjenester til denne virksomheten. I forbindelse med ressursgjennomgangen og ledighet i stilling er stillingsinnsatsen på servicetorget redusert med en halv stilling. Dette gir en innsparing på kr ,. En halv rådgiverstilling er leid ut til Kvalitetslosen AS for et halvt år. Innsparingen er kr ,. Dette vil medføre at færre oppgaver kan løses i dette halvåret. Budsjett for voksenopplæring er gjennomgått og det finnes forsvarlig å redusere rammen til dette med kr ,. I forbindelse med ressursgjennomgangen foreslås en sentralisering og en styrkning av ressurser knyttet til tildeling av tjenester. Her må en prosess til med vurdering og planlegging. Det er lagt inn kr , til en ny stilling med halvårseffekt. I ressursgjennomgangen er det også pekt på nødvendigheten av en ytterligere fokusering på tidlig innsats i skole og barnehage. Dette vil i noen år føre til økte utgifter da innsatsen må økes på tidlig innsats mens de som ikke mottok innsatsen tidlig nok fortsatt vil ha bruk for ekstrainnsats. Dette må også nøye planlegges. Det er i budsjettrammen til denne virksomheten satt av kr , som en reserve til dette. Kompetanse blir stadig viktigere. Økt innsats med kr , ligger inne i

17 SPYDEBERG KOMMUNE Skole: budsjettrammen. Rammen til Indre Østfold Data IKS er økt med kr ,. Det er mottatt søknad fra Spydeberg Rock Festival (vedlegg 9) om økonomisk støtte til årets arrangement på kr ,. Hvis dette budsjettforslaget vedtas vil arrangementet bli tildelt et kommunalt tilskudd på kr ,. Det har kommet en søknad (vedlegg 10) fra Stiftelsen Spydeberg Prestegård om et økonomisk tilskudd på kr , til videreutvikling av prestegården. Hvis dette budsjettforslaget vedtas vil Stiftelsen Spydeberg Prestegård få en melding om at deres søknad er delvis imøtekommet med kr ,. Denne støtten er da på linje med det bygdemuseet får hvert år. Vedtak i representantskapene for IKS i Indre Østfold ga muligheter for noe reduksjon i forventede utgifter til disse selskapene. Det er i dette budsjettforslaget redusert med en mill. kroner, som er ført i finanskapitlet. Det er i rammen til denne virksomhet forutsatt en økning i utbetalingen til Spydeberg Frivilligsentral med kr , til dekning av lønns og prisvekst. For virksomhet skole er rammene økt med kr , til å oppfylle lovkrav i forhold til leksehjelp og kjøp av tjenester innen området spesialpedagogiske tiltak fra høsten Rammen er i tillegg redusert med kr , til reduksjon av skoleskyss samt kr , i driftsutgifter utenom lønn. Dette budsjettet gir da ingen endringer i lærertettheten i skolen i Spydeberg. Skolen har ønsket midler til nye pulter og stoler til Hovin skole. Dette er ikke prioritert i dette budsjettforslaget. Barnehage: Rammen for virksomheten er økt med netto kroner ,. Dette dreier seg om økte utgifter knyttet til kontantstøtte, økte utfordringer innen spesialpedagogiske tiltak, ny avdeling ved Blomsterenga barnehage og likeverdig behandling av private barnehager. Som en del av ressursgjennomgangen foreslås det en reduksjon av den administrative ressursen i barnehagen med en halv stilling. I tillegg er rammen redusert med kr , da det forventes reduserte vikarutgifter som følge av økt lærlingeinntak. I forslaget til statsbudsjett ligger det inne en økning i maksprisen for barnehageplass. Dette forventes å gi en økt inntekt på ca. kr ,. Det foreslås også en reduksjon i maksprisen for de familier med lavest inntekt med virkning fra høsten Nettoresultatet av dette er ukjent og rådmannen foreslår ikke å redusere rammen som økt makspris gir mulighet for. Det foretas en ny vurdering når de endelige vedtak ligger klart, og eventuelle budsjettjusteringer som følge av dette foretas i forbindelse med tertialrapportering. Familierelaterte tjenester: Knyttet til enkeltvedtaksfestede tjenester innen barnevern, tjenester til mennesker med psykiske lidelser, tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne og NAV er budsjettet økt med til sammen kr ,. I tillegg er det lagt inn kr , til folkehelsetiltak. Disse midlene gir mulighet for å søke Fylkeskommunen om tilskudd til gjennomføring av prosjekter. Det er også lagt inn kr , til en halv stilling som frisklivskoordinator. Det er inngått avtale med legene om vakttillegg for ivaretakelse av utrykningsplikt. Dette koster

18 SPYDEBERG KOMMUNE kommunen kr , som er lagt inn i rammen. Midler knyttet til avlønning av kommuneoverlege er overført til rammen for stab, servicetorg og kultur. Etter ressursgjennomgangen er det avdekket effektiviseringsmuligheter knyttet til tjenester for mennesker med nedsattfunksjonsevne og psykisk helse. Rammen er derfor redusert med kr ,. Skolehelsetjenesten: Kommunestyret vedtok i sak 006/2014 punkt 2 at «rådmannen utreder muligheten for å øke tilstedeværelsen av helsepersonell i skoletiden. Utredningen bør si noe om status og kapasitet på tilbudet i dag og stipulere et anbefalt omfang av tilbudet». Rådmannen velger å gi tilbakemelding på dette vedtakspunktet og fremme forslag til endringer i denne saken. I følge Helsedirektoratets hjemmeside skal skolehelsetjenesten arbeide helsefremmende og forebyggende, både med psykisk og fysisk helse og sosiale forhold. Alle grunn og videregående skoler som omfattes av opplæringsloven eller er godkjent etter privatskoleloven skal ha tilbud om skolehelsetjeneste. Tjenesten har et «friskfokus» og ser like mye etter sterke sider hos elevene som etter risikofaktorer, problemer og sykdom. Det er et hovedpoeng at denne tjenesten er gratis og befinner seg der barn og unge er som en lett tilgjengelig tjeneste uten timebestilling på skolen. Skolehelsetjenesten spiller en sentral rolle i kommunens folkehelsearbeid. Arbeidet innebærer veiledning, helseundersøkelser, vaksinering, oppfølging og henvisning videre ved behov Skolehelsetjenesten (utenom helsestasjonen) i Spydeberg består av til sammen 1, 6 stilling for helsesøstre og sosionom. Helsesøstrene er en dag pr skole/ uke (til sammen 60 %) og sosialarbeidere arbeider i 90 % til sammen på skolene. I tillegg er en 10 % stilling avsatt til arbeid med barn og unge med utgangspunkt i avdeling psykisk helse, rus og flyktninger. Det har vært et bevisst valg å sikre tverrfaglighet i skolehelsetjenesten i kommunen. I opptrappingsplanen for psykisk helse fikk kommunene øremerkede midler bla til barn og unge. Disse midlene ble benyttet til å ansette personer med sosialfaglig bakgrunn i tillegg til helsesøstrene i skolehelsetjenesten. Spydeberg kommune har en ressursinnsats lik nivå når opptrappingsplanen ble avsluttet. Helsesøstrenes oppgaver er i stor grad definert i Iov, forskrift og faglige retningslinjer. Sentrale oppgaver er helseundersøkelser, vaksinering, opplysningsvirksomhet, rådgivning, veiledning og tiltak for å styrke barn og unges egen mestring og foreldrenes mestring av foreldrerollen. Alle barn og unge på skolene får tjenestene. Sosialarbeider i skolen har arbeidsoppgaver knytta til individuell oppfølging, samtaler, samarbeid med foreldre/ foresatte, henvisning til spesialisthelsetjenesten, samarbeid med øvrige instanser osv. I løpet av inneværende år har 77 barn mottatt et tilbud, ca. 30 familier har fått oppfølging i varierende grad og ca. 10 barn, unge er henvist videre til spesialisthelsetjenesten. Psykiske plager og lidelser er et stort helseproblem hos barn og unge i Norge i dag. Ifg folkehelseinstituttets hjemmeside regnes det med at det til enhver tid er prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år som har nedsatt funksjon på grunn av psykiske plager som angst, depresjon og atferdsproblemer.

19 SPYDEBERG KOMMUNE Omtrent åtte prosent av barn og unge har så alvorlige problemer at det tilfredsstiller kriteriene til en psykisk lidelse (Heiervang, 2007, Wichstrøm, 2012, Mykletun, Tjenesten opplever at det er store forventninger fra samarbeidspartnere om behov for oppfølging av komplekse problemstillinger, i tillegg til å skulle gi et lavterskeltilbud til barn og unge som har behov for det. Helsesøstrene opplever at det ikke er tilstrekkelig kapasitet for både de lovpålagte oppgavene og tilgjengelighet for de som ønsker å snakke med en helsesøster. Sosialarbeiderne i skolen opplever også en stor kapasitetsutfordring. I statsbudsjettet for 2014 lå det inne bevilgninger til kommunene beregnet til (ikke øremerket) styrkning av tjenester innen rus, psykisk helse, helsestasjons og skolehelsetjenesten. For Spydeberg kommune innebar det kroner ,. Det ble ikke foretatt noen økning av ressursinnsatsen på dette område i Denne statlige satsingen er i forslaget til statsbudsjett økt til kr , for Spydeberg kommune. Målsettingen med styrkingen er blant annet å gjøre skolehelsetjenesten mere tilgjengelig slik at elevene lettere kan nå tjenesten. Det vektlegges videre at helsesøster er en svært viktig aktør, men at kommunene kan ha behov for å styrke tjenestene med annen kompetanse. IS 1798 beskriver en utviklingsstrategi for helsestasjons og skolehelsetjenesten. ( for helsestasjons ogskolehelsetjenesten/publikasjoner/utviklingsstrategi for helsestasjons og skolehelsetjenesten.pdf) og beskriver bla en nasjonal minstenorm for bemanning, differensiert på barne og ungdomsskole. Det er ca. 680 elever i skolen i Spydeberg, noe som skulle tilsi et behov for en økning til denne tjenesten med ca. et halvt årsverk. Rådmannen foreslår derfor å øke rammen til virksomheten med kr ,. Etter rådmannens vurdering gjennomføres denne økning mest optimalt ved en økning i helsesøsterressursen med 20 % og sosionomressursen med 30 %. Begge faggrupper gir viktige tjenester til elevene og rekrutteringsmulighetene kan bli avgjørende for den endelige stillingsfordelingen. Rammen til virksomheten foreslås økt med kr , til denne utvidelsen av tjenesteomfanget. Grinitun pleie og omsorg: Rådmannens budsjettforslag innebærer ingen netto endring av driftsrammen for Rådmannen finner det likevel nødvendig å kommentere noen endringer i forutsetningene. Driftsrammen for Helsehuset økes på grunn av åpning av nye sengeplasser med kr ,. Når rammen ikke er justert i forhold til dette skylles dette to forhold. For det første er virksomheten tilført ny lærlinger, noe som gir en forventet innsparingseffekt på kr ,. For det andre peker ressursgjennomgangen på effektiviseringsmuligheter innen hjemmebaserte tjenester og kjøkkendriften. Uttak av disse gevinstene vil kreve en del forberedelser i form av planlegging og gjennomføring av nye arbeidsprosesser. Dette gjør at det ikke kan forventes helårseffekt av tiltakene. Det er lagt inn en forutsetning om reduksjon av nettoutgifter til kjøkkendriften på kr ,, og for hjemmetjenesten er det lagt inn forslag om en reduksjon av nettoutgifter med halvårseffekt på kr , i Et av tiltakene som allerede er gjennomført er en nedleggelse av cateringvirksomheten. Teknisk forvaltning: Nettorammen er økt med kr , i dette budsjettforslaget. Den største del av denne økningen skyldes økte utgifter til områderegulering av Løvestad og Myra/Tebo samt kommuneplanarbeid (kr , ). Det er foretatt noen justeringer som gjør at kr , i mindre lønnsutgifter føres på

20 SPYDEBERG KOMMUNE trykkavløpet. En 20 % stilling er overført til eiendom og teknisk drift og det er lagt inn , til opplæring av personale i brannvesenet som forutsatt i forslaget til statsbudsjett. Det er foretatt justeringer av gebyrregulativet som forventes å gi kr , i økte inntekter. Budsjettet for virksomheten bærer preg av at antall planer under arbeid er meget høyt, og at det derfor ikke er mulig å gi plass til mer enn områderegulering av næringsområdene Løvestad/Myrer skog og detaljregulering Spydeberg sentrum vest som nye planer i Eiendom og teknisk drift: Rammen til denne virksomheten er redusert med netto kr ,. Det er lagt inn økninger knyttet til stilling overført fra teknisk forvaltning og en justering mellom VAR og andre tjenester. Som en følge av ressursgjennomgangen er det pekt på et mulig innsparingspotensial knyttet til renhold. Det er ganske mye vurderinger og planlegging som må til før dette kan gjennomføres. Rådmannen har derfor lagt inn innsparing for 2015 med halvårseffekt på kr ,. Hovedplan vann og avløp samt saneringsplanen var planlagt fremmet sammen med økonomi og strategiplandokumentet. Administrasjonen har fortsatt ikke fått inn alle prisene på delprosjektene som skal inn i planverket, og revidert plan vil fremmes så snart dette er klart. Rådmannen har fokus på at denne leveransen fullføres før utgangen av Rådmannens forslag til innstilling/vedtak: 1. Forslaget til driftsbudsjett for Spydeberg kommune for 2015 vedtas som vist i budsjettskjema 1A drift. Fordeling på virksomhetene vedtas som vist i budsjettskjema 1B. 2. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å justere rammer i 2015 budsjettet etter at endelig lønnsoppgjør for 2014 og 2015 er avsluttet. 3. Forslag til investeringsbudsjett for Spydeberg kommune 2015 vedtas med bruttoinvesteringer på kr ,, hvorav kr , finansieres ved låneopptak (av dette er kr , selvfinansierende) Låneopptaket fordeles slik: * Kr , startlån opptas på gjeldende betingelser for slike lån. * Kr , kommunale investeringer (selvfinansierende) serielån. * Kr , kommunale investeringer serielån. Nedbetalt i henhold til vektet levetid. 4. Avgifter, gebyrer og leier m.m. vedtas slik det fremgår av budsjettdokumentet sidene Formannskapet kan foreta tilleggsbevilgninger inntil kr ,. 6. Ordføreren gis fullmakt til å fatte vedtak i saker som ikke er av prinsipiell betydning og innenfor en kostnadsramme på kr ,. Ordførerens avgjørelse sendes formannskapet som melding. 7. For 2015 skal eiendomsskatten for verk og bruk være kr 7 av hver kr 1 000, av takstverdien (7 promille). 8. Netto driftsresultat kr , avsettes til disposisjonsfond. 9. Søknad fra Spydeberg Rock Festival imøtekommes med kr ,. 10. Søknad fra Stiftelsen Spydeberg Prestegård imøtekommes med kr ,. 11. Forslag til økonomi og strategiplan for for Spydeberg kommune vedtas.

21 SPYDEBERG KOMMUNE Vedlegg: 1. Årsbudsjett 2015 rådmannens forslag 2. Økonomi og strategiplan rådmannens forslag 3. Protokoll fra Eldrerådets behandling av saken (Ettersendes) 4. Protokoll fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling (Ettersendes) 5. Innspill fra Komite for oppvekst, omsorg og kultur (Ettersendes) 6. Innspill fra Komite for plan, miljø og teknikk (Ettersendes) 7. Skriftlige innspill fra Spydeberg fellesråd knyttet til budsjettarbeidet Søknad om økonomisk støtte til Spydeberg Rock Festival 9. Søknad om bidrag til videreutvikling av Spydeberg prestegård

22 Budsjett 2015 Rådmannens forslag 30/10-14 Spydeberg kommune 1

23 Innhold BUDSJETT ØKONOMISKE FORUTSETNINGER 3 VEKTING AV LÅN 6 BUDSJETTSKJEMA 1A DRIFT 13 BUDSJETTRAMMER 2015, BUDSJETTSKJEMA 1B 14 BUDSJETTSKJEMA 2A - INVESTERING 15 INVESTERINGER 2015 VEDLEGG 2 B 16 ØKONOMISKE OVERSIKTER 17 NOTE 1 GRUNNLAG FOR SKATTEANSLAG OG ANSLÅTT BELØP FOR INNTEKTSUTJEVNINGEN 19 NOTE 2 ANDRE FORVENTEDE FISKALE INNTEKTER 19 NOTE NR 3 - FORVENTEDE GENERELLE STATSTILSKUDD I NOTE NR 4 - FORVENTET UTBYTTE KOMMUNALT EIDE SELSKAPER NOTE NR 5 FOND 20 BRUK AV BUNDNE FOND FONDSOVERSIKT - UBUNDNE DRIFTSFOND 21 FONDSOVERSIKT - UBUNDNE KAPITALFOND 22 INVESTERINGER KOMMENTARER TIL INVESTERINGER 26 AVGIFTER, GEBYRER, LEIER M.M. - FORSLAG TIL SATSER

24 BUDSJETT ØKONOMISKE FORUTSETNINGER Budsjettprosessen Budsjettprosessen for 2015 startet første uka i august hvor administrasjonen jobbet med økonomisk oversikt for å danne et grunnlag for hvilke driftsrammer kommunen har for Utgangspunktet for den økonomiske oversikten er Økonomi- og Strategiplanen vedtatt i kommunestyret 17. juni Administrasjonens arbeid har vært som de siste årene. Det tas utgangspunkt i opprinnelig 2014-budsjett, dette justeres for budsjettjusteringer gjennom året som får konsekvenser for Videre leverer virksomhetene nøkterne, lovpålagte innspill for nye tjenester eller økt volum på de vi allerede har. Tiltak som går ut i 2015 blir tatt ut. Når dette er spilt inn legges det inn i den økonomiske oversikten. Etter dette samles ledergruppa og økonomisjef. Her legger rådmannen fram de føringene hun legger til grunn for rammene sett i forhold til de innspill virksomhetene har levert. Økonomiavdelingen har også klargjort alle lønnsberegningsskjemaene for 2015 for virksomhetene. 4. september presenterte rådmannen foreløpige føringer for budsjettet 2015 for formannskapet, med en frist for formannskapet/partiene med å komme med innspill. Det har ikke kommet noen innspill. 22. og 23. september samlet rådmannens ledergruppe samt økonomisjef og rådgiver seg for å jobbe ferdig overordnet målekart, endringer i investeringer og tildeling av foreløpige arbeidsrammer til virksomhetene. 6. oktober ble virksomhetenes budsjettforslag overlevert rådmannen. 8. oktober ble statsbudsjettet offentliggjort. De eneste endringene i forhold til vår prognose var en reduksjon i rammetilskuddet på kr Videre ble det lagt noen føringer, ikke øremerket, på styrking av opplæring av brannkonstabler, samt styrking av helsestasjonstjenesten. Disse føringene er lagt inn i virksomhetenes budsjett. Når det gjelder lønnsoppgjøret for 2015 er dette et mellomoppgjør. Det er avsatt en pott på finanskapittelet som er beregnet ut fra Norges banks prognose (oktober 2014) fra 2014 til 2015 på 3,5 % Dette gir en budsjettvirkning for 2015 på 2,3% da det kun har 2/3 årsvirkning i Beløpet som er reservert til dette er vel 3,6 mill. kroner. Virksomhetene er da allerede kompensert for lønnsveksten i kjøp av tjenester. Beløpet for 2015 er ikke lagt ut på virksomhetene, men lagt sentralt. Når lønnsoppgjøret er ferdig, justeres budsjettet fra den sentrale posten til virksomhetene slik at de får kompensert for den økte lønnsutgiften den enkelte virksomhet får. Det er for 2015 lagt inn en brutto pensjonsutgift til KLP på ca.20 mill. kroner hvor arbeidstakernes andel utgjør vel 2,2 mill. kroner. Pensjonsutgifter til Statens pensjonskasse endres ikke. Rådmannen har ikke funnet mulighet for å øke rammene med en antatt prisvekst på 2,2 % (Norges Banks anslag på økning i konsumprisindeksen fra 2014 til 2015), men som nevnt over er de kjøpte tjenestene til personer med spesielle behov gitt en økning tilsvarende forventet lønnsvekst. Driftsinntektene er justert i h.h.t konsumprisindeks der det er en forutsetning og for selvkostområdene er de beregnet etter dette prinsippet. VAR-avgiftene er beregnet etter selvkost i h.h.t forskrifter om vann- og kloakkavgifter. Fylkesmannens beregningsmodell er brukt. 3

25 Statsbudsjettet og inntektssystemet til kommunene. Statsbudsjettet ble offentliggjort 8. oktober. I inntektssystemet er det forventet en vekst i frie inntekter på 4,8 % fra 2014 til Frie inntekter består av skatt, rammetilskudd og inntektsutjevning. For Spydeberg kommune er det lagt inn en vekst etter bortfall av overføringer til samhandlingsreformen på 4%. Spydeberg kommune får i 2015 et vekstilskudd på kr som er en del av rammetilskuddet. Kommunen hadde en befolkningsvekst fra til på 164 personer, som er vekst på 2,96 % Det overordnede formålet med inntektssystemet er å utjevne kommunenes forutsetninger for å gi likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere. Det er i Spydeberg kommunes budsjettforslag tatt utgangspunkt i KRD s anslag på frie inntekter til Spydeberg kommune for Det som er viktig er at vi ser på skatt og inntektsutjevning samlet da det har betydning hvordan skatteinngangen i vår kommune er i forhold til landsgjennomsnittet. Inntektsutjevningen skal utjevne forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Pensjon/Aktuarberegning Spydeberg kommune vedtok ved behandlingen av regnskapet for 2013 å føre pensjon etter 8 i Forskrift om årsregnskap og årsberetning, såkalt «forsiktighetsprinsippet». Det betyr at vi fører fortløpende pensjonsutgifter i driftsregnskapet og i balanseregnskapet blir pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler justert hvert år i.h.h.t oppgaver fra KLP/SPK. Skatt Skatteinntektene for 2015 er beregnet med utgangspunkt i KS prognosemodell justert for forventet skatteinntekt inneværende år. Deretter er det lagt på 3%. Rammetilskudd Rammetilskuddet til Spydeberg kommune er i foreslått statsbudsjett kr , hvorav kr er skjønnsmidler fordelt fra Fylkesmannen. I det samlede rammetilskuddet for 2015 er det, som tidligere år, gjort korrigeringer som følge av endringer i oppgavefordeling, regelendringer og nye oppgaver. Som eksempel nevnes: En styrking av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Utdanning av deltids brannpersonell. Økning av makssats for foreldrebetaling og inntektsgradert betaling for barnehageplass fra august Medfinansiering av sykehusinnleggelse avskaffes fra (Beløpet som er trukket ut av rammetilskuddet for 2015 er ca. 5,5 mill. kroner for vår kommune). Eiendomsskatt på verk og bruk Eiendomsskatt på verk og bruk er 7 promille. Grunnlaget er justert med en forventet økning på i underkant av 3 % fra 2014 til 2015 med henvisning til kraftverkene. De andre objektene ble taksert i 2011 med endelig behandling i Disse blir ikke endret i planperioden. 4

26 Det er i rådmannens forslag lagt inn eiendomsskatt på boliger og fritidseiendommer fra Med en sats på 2 promille anslås en inntekt på ca. 12 mill. kroner pr. år. Da det koster mye å taksere alle objektene regner vi med at netto inntekt for 2016 ligger på ca. 6 mill. kroner. I 2017 vil beløpet være 12 mill. kroner med sats på 2 promille. P.g.a. store investeringer derved økte kapitalutgifter foreslås det å øke promillesatsen til 3 i Kompensasjon for ressurskrevende brukere Når det gjelder kompensasjonstilskudd for særlig ressurskrevende brukere øker det betraktelig fra 2014 til Dette skyldes nye vedtak og endring i vedtak. Staten legger i budsjettet en økning i innslagspunktet for kommunene fra kr til kr Utgifter over dette vil bli refundert med 80%, dette er en økning med 2,5 %. Da staten følger kontantprinsippet vil disse satsene gjelde allerede fra inneværende år. Kompensasjonen er økt med 3 % hvert av årene i økonomiplanperioden som en konsekvens av økte lønnsøkninger. Investeringstilskudd Investeringstilskudd er tilskudd fra Husbanken for kompensasjonsberettigede investeringer som er gjort i kommunen innenfor skole og pleie- og omsorg. Tilskudd til flyktninger/integreringstilskudd Tilskudd til mottak av flyktninger er beregnet ut fra de flyktningene vi har i dag. For de som har vært her over fem år bortfaller tilskuddet til kommunene. Dette er det justert for. Kommunen har vedtak på mottak av flyktninger t.o.m Momsrefusjon Momsrefusjon er beregnet til 5,9 mill kroner og gjelder kun kompensasjon for merverdiavgift i drift. Netto kapitalutgifter Netto kapitalutgifter er for 2015 kr Dette er ca. kr høyere enn inneværende år. Utbytte fra Østfold Energi er signalisert at vil bli en god del redusert fra 2014 til Inneværende år har vi fått kr For 2015 er det budsjettert med kr Netto kapitalutgifter består av følgende: Avdragsutgifter kr Renteutgifter kr Sum renter og avdragsutgifter kr Renteinntekter bank kr Renteinntekter fakturering kr Renteinntekter formidlingslån kr Renteinntekter Follo Boligbyggelag kr Utbytte fra Østfold Energi kr Sum netto kapitalutgifter kr

27 Vekting av lån KRD og kommunerevisorforbundet anbefaler å benytte den forenklede måten og vekte lånene på. Dette gir litt høyere minsteavdrag, men tar hensyn til avskrivninger (kapitalslit) på lånefinansierte anleggsmidler. Formelen er som følger: Sum langsiktig gjeld pr * avskrivninger 2013 = Vektet avdrag Sum anleggsmidler pr Ved å ta utgangspunkt i verdien på anleggsmidler og restgjeld på lån som gjelder investeringer pr som er det siste avlagte regnskapet, får en følgende vektet avdrag: * = kr I budsjettforslaget for 2014 ble det lagt opp til å betale kr i avdrag. Det var ca. 5,5 millioner mer enn det vektingen tilsa. Kommunestyret vedtok at lånene skulle reforhandles slik at avdragene sammenfaller best mulig med KRDs og Kommunerevisorforbundets anbefalinger, som er å komme nærmest mulig vekting. Vi har inneværende år vektet lån for 3 mill. kroner som er det meste som var mulig å få til, bl.a. grunnet bundet rente på lån. Økonomisjefen anbefaler ikke å reforhandle lån ytterligere nå for å minke avdragene. Vi betaler for millioner mer enn vektingen tilsier, men dersom vi reforhandler lånene ytterligere kan vi komme i den situasjonen at vektede avdrag blir høyere enn budsjetterte avdrag. I hht regnskapsforskriften må vi da betale mellomlegget. Dersom kommunestyret ønsker ytterligere vekting ser vi selvfølgelig hva vi kan få til i Men det avhenger av hvor mye av porteføljen som har bundet rente på lån. Netto driftsresultat Kommunestyret vedtok i budsjettbehandlingen for 2014 et positiv netto driftsresultat på kr som er 0,66 % av sum driftsinntekter før netto rammetildeling. Fylkesmannens anbefalinger er 2 % etter at moms fra investeringer nå er en del av finansieringen av investeringene. I vedtak i kommunestyret i sak 071/13 pkt 22 er det vedtatt at budsjett og økonomiplan for perioden skal legges fram med en fondsavsetning på 2 % av netto driftsutgifter. Rådmannens budsjettforslag for 2015 er foreslått med et netto driftsresultat på kr som er 2 % av sum driftsinntekter på kr 323 mill kroner, jfr. Spydeberg kommunes hovedoversikt for Økonomiplan side 18. Interne finansieringstransaksjoner Netto driftsresultat og netto mer- eller mindreforbruk er to forskjellige begreper. Netto driftsresultat er resultatet av driften i kommunen før bruk eller avsetning til fond. Ved budsjettering av virksomhetenes rammer vil det være øremerkede midler fra tidligere år som er avsatt til bundne driftsfond og som skal brukes inn i driften. Dette vil som regel alltid være tilfellet for selvfinansierende områder som VAR. Derfor er det ført et beløp for bruk av bundne fond på kr og et beløp for avsetning til bundne fond på kr Når vi tar nettoen av disse sammen med netto driftsresultat vil en få et mindreforbruk på kr som rådmannen foreslår å avsette til fond slik at bunnlinjen blir 0. Dersom en bruker av dette mindreforbruket i driften vil det påvirke netto driftsresultat negativt. 6

28 Når vi ser i økonomiplanperioden er netto driftsresultat positsivt, men dersom virksomhetene har penger som er reservert til øremerkede tiltak i driften og som står på bundne driftsfond vil dette virke inn på netto driftsresultat. Dette er veldig vanskelig å forutse nå da vi ikke vet hva slags øremerkede midlene som kan komme fra stat, organisasjoner etc. i perioden. Når det gjelder selvfinansierende områder som bl.a. VAR skal overskudd/underskudd justeres hvert år mot bundne fond. Resultatet av dette er også vanskelig å se i forkant da dette avhenger av hvor mye vann kommunen selger. Investeringer. I forbindelse med behandlingen av Økonomi- og Strategiplan for perioden i kommunestyret ble det foreløpig vedtatt at investeringsbudsjett skulle «være styrende for kommende arbeid med mål, investeringer og budsjett for 2015.» Under denne behandlingen og i perioden etter er det gjort noen endringer som følger: Grinitun er i perioden redusert fra 75 mill. kroner til 2,875 mill. kroner. Dette er en foreløpig konsekvens av ressursgjennomgangen kommunen er i. Det er behov for en revurdering av boligsosial handlingsplan for å se om kommunen er «på rett spor». Beløpet for lydisolering er lagt inn i beløpet. Bygging av seks boliger på Løvestad er endret fra 15 mill. kroner i 2015 til 10 mill. kroner i 2015 og 5 mill. kroner i Det er gjort fordi det er lite sannsynlig at det vil kunne bli ferdigstilt i Skolebruksplanen forprosjekt ble opprinnelig budsjettert med 1,5 mill. i Dette ble ved tertialrapporten redusert med 50% da man så at det var behov for å flytte noe av dette til Det er derfor foreslått å sette inn kr til dette i Videre er forslag til investeringer redusert fra 100 mill. kroner til 75 mill. kroner i 2016 og i 2017 endret fra 100 mill. kroner til 125 mill. kroner. Speakerboden på stadion er flyttet fra 2016 til 2015 da det er et behov for å få gjort noe med alt hærverket som blir gjort på den. Påkobling til vann og avløp er en del av bygging av to WC-bygg på Hallerud og Granodden og er slått sammen til ett prosjekt, hvor tilkoblingen til VAR-anlegget må skje i 2015 og byggingen i Opprusting av Hovin og Spydeberg skoler ble vedtatt i kommunestyret med til sammen 3,2 mill, kroner i økonomiplanperioden. Dette er gjort med 2 mill. kroner i 2015 og kr hvert av de neste 3 årene. Skifte av veilys med 1 mill. kroner er endret fra 2015 til Det er et stort press på personalet for å få utført alle investeringene. Derfor flyttes dette til Avfallshåndtering på kommunehuset anslått til kr er utsatt fra 2015 til Ungdomsskolen varemottak + takoverbygg er også utsatt fra 2015 til HC-parkering Spydeberg kommune kr er også utsatt fra 2015 til Brannvarsling kommunehuset utskifting er lagt inn med kr da dette må gjøres av sikkerhetsmessige hensyn. 7

29 Det er lagt inn et forprosjekt i 2016 med kr til å se på g/s- vei fra Løvestad til Knapstad. Det er foreslått å skifte ut til automatisk ringeanlegg i Spydeberg Kirke da det en har i dag ikke er HMS-godkjent. Beløpet er kr , som overføres Fellesrådet. Kirkene i Spydeberg har behov for ny gressklipper. Rådmannen har derfor foreslått å legge inn kr til dette i 2015-budsjettet. Det er gjort noen endringer i prosjektet Lundsåsen, sanering vann/avløp ved at det er lagt inn kr i 2015, 4,5 mill. kroner i 2016 og 1,6 mill. kroner i 2017.Samlet sum er det samme som tidligere. Det er lagt inn 2 mill. kroner til UV-anlegg i Tiltak vann i.h.h.t. saneringsplan vann og avløp er jfr.pkt. over derfor redusert fra kr til kr i Det er ellers ingen endringer for dette i perioden. Sum kjøp av gravemaskin i 2015 er reduser med kr (Mva) Kapitalutgiftene i perioden er justert i.h.h.t til disse endringene. Det vises ellers til investeringsoversikt på side 23. Kommunens totale lånegjeld vil pr være ca. 416 mill. kroner. Dette er 100,1 % av kommunens estimerte samlede driftsinntekter. Dette forholdstallet vil ikke være klart før det endelige budsjettet foreligger. Et sunt nøkkeltall for forholdet mellom lånegjeld og totale driftsinntekter for en kommune er maksimum 50 %. Fond Kommunens ubundne driftsfond vil slik det ser ut nå etter 2. tertialrapport 2014, forutsatt stopp i bruk av ubundne driftsfond resten av året være ca.7,5 mill. kroner pr Dette er en svært lav reserve. Det skal ikke store endringer i drift eller finans til før dette er brukt opp. Med den foreslåtte avsetningen, vil forventet saldo på ubundne driftsfond være ca 15 mill. kroner. Ubundne kapitalfond vil per være vel 18 mill. kroner. Ubundne kapitalfond kan kun disponeres til investeringer. Netto virksomhetsrammer Netto virksomhetsrammer er foreslått til kr ,- som fordeler seg i.h.h.t. budsjettskjema 1B. Den enkelte virksomhet kommenteres: Folkevalgte: Budsjettrammen er økt med kr ,- til gjennomføring av neste års kommunevalg. Dette beløpet er større enn tidligere, noe som skyldes at personer som står på valg ikke lenger kan være tilstede i valglokalet. Reservert post foreslås til kr ,- på linje med inneværende år. Møte godtgjøringen til Eldrerådet, Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Råd for flyktninger og integrering foreslås også i fortsettelsen belastet samme post som annen møtegodtgjøring. Ut over møtegodtgjøring foreslås det et budsjett på kr 5 000,- til hvert av rådene til utgifter som kurs, bevertning og forbruksmateriell. Dette er samme nivå som i Kirken: Kirken har fått videreført kr som er en halv stilling til menighetspedagog/diakon. I tillegg har de fått kompensert kr til lønnsøkning. 8

30 Stab, servicetorg og kultur: I budsjettet foreslås følgende for 2015: I henhold til kommunestyrevedtak skal kommunen til enhver tid ha 10 lærlinger. Budsjettrammen er økt med kr ,- for å gjennomføre dette. 18 % av biblioteksjefstillingen har i 2014 vært prosjektfinansiert. Denne må inn i rammen med kr ,-. Kr fra fond til ressursgjennomgangen og lederutvikling er tatt ut av budsjettrammen. Rådmannen vurderer det som viktig med noe ekstern bistand i gjennomføringsfasen. Det legges derfor inn kr ,- til dette. Beløpet dekkes innenfor den totale driftsrammen. Det er lagt inn midler til velkomstpakke og Spydeberg Nytt med kr ,-. Midler som i 2014 har ligget i rammen med kr ,- og ,- fra fond til grunnlovsjubileet er tatt ut av budsjettet. Stillingen som kommuneoverlege er flyttet fra Familierelaterte tjenester til denne virksomheten. I forbindelse med ressursgjennomgangen og ledighet i stilling er stillingsinnsatsen på servicetorget redusert med en halv stilling. Dette gir en innsparing på kr ,-. En halv rådgiverstilling er leid ut til Kvalitetslosen AS for et halvt år. Innsparingen er kr ,-. Dette vil medføre at færre oppgaver kan løses i dette halvåret. Budsjett for voksenopplæring er gjennomgått og det finnes forsvarlig å redusere rammen til dette med kr ,-. I forbindelse med ressursgjennomgangen foreslås en sentralisering og en styrkning av ressurser knyttet til tildeling av tjenester. Her må en prosess til med vurdering og planlegging. Det er lagt inn kr ,- til en ny stilling med halvårseffekt. I ressursgjennomgangen er det også pekt på nødvendigheten av en ytterligere fokusering på tidlig innsats i skole og barnehage. Dette vil i noen år føre til økte utgifter da innsatsen må økes på tidlig innsats mens de som ikke mottok innsatsen tidlig nok fortsatt vil ha bruk for ekstrainnsats. Dette må også nøye planlegges. Det er i budsjettrammen til denne virksomheten satt av kr ,- som en reserve til dette. Kompetanse blir stadig viktigere. Økt innsats med kr ,- ligger inne i budsjettrammen. Rammen til Indre Østfold Data IKS er økt med kr ,-. Det er mottatt søknad fra Spydeberg Rock Festival om økonomisk støtte til årets arrangement på kr ,-. Hvis dette budsjettforslaget vedtas vil arrangementet bli tildelt et kommunalt tilskudd på kr ,-. Det har kommet en søknad (se vedlegg) fra Stiftelsen Spydeberg Prestegård om et økonomisk tilskudd på kr ,- til videreutvikling av prestegården. Hvis dette budsjettforslaget vedtas vil Stiftelsen Spydeberg Prestegård få en melding om at deres søknad er delvis imøtekommet med kr ,-. Denne støtten er da på linje med det bygdemuseet får hvert år. Vedtak i representantskapene for IKS i Indre Østfold ga muligheter for noe reduksjon i forventede utgifter til disse selskapene. Det er i dette budsjettforslaget redusert med en mill. kroner. Det er i rammen til denne virksomheten forutsatt en økning i utbetalingen til Spydeberg Frivilligsentral tilsvarende lønns- og prisveksten. Skole: 9

31 For virksomhet skole er rammene økt med kr ,- til å oppfylle lovkrav i forhold til leksehjelp og en ny elev på Mortenstua fra høsten Rammen er i tillegg redusert med kr ,- til reduksjon av skoleskyss samt kr ,- i driftsutgifter utenom lønn. Dette budsjettet gir da ingen endringer i lærertettheten i skolen i Spydeberg. Skolen har ønsket midler til nye pulter og stoler til Hovin skole. Det er ikke prioritert i dette budsjettforslaget. Barnehage: Rammen for virksomheten er økt med netto kroner ,-. Dette dreier seg om økte utgifter knyttet til kontantstøtte, økte utfordringer innen spesialpedagogiske tiltak, ny avdeling ved Blomsterenga barnehage og likeverdig behandling av private barnehager. Som en del av ressursgjennomgangen foreslås det en reduksjon av den administrative ressursen i barnehagen med en halv stilling. I tillegg er rammen redusert med kr ,- da det forventes reduserte vikarutgifter som følge av økt lærlingeinntak. I forslaget til statsbudsjett ligger det inne en økning i maksprisen for barnehageplass. Dette forventes å gi en økt inntekt på ca. kr ,-. Det foreslås også en reduksjon i maksprisen for de familier med lavest inntekt med virkning fra høsten Nettoresultatet av dette er ukjent og rådmannen foreslår ikke å redusere rammen som økt makspris gir mulighet for. Det foretas en ny vurdering når de endelige vedtak ligger klart, og eventuelle budsjettjusteringer som følge av dette foretas i forbindelse med tertialrapportering. Familierelaterte tjenester: Knyttet til enkeltvedtaksfestede tjenester innen barnevern, tjenester til mennesker med psykiske lidelser, tjenester til mennesker med nedsatt funksjonsevne og NAV er budsjettet økt med til sammen kr ,-. I tillegg er det lagt inn kr ,- til folkehelsetiltak. Disse midlene gir mulighet for å søke Fylkeskommunen om tilskudd til gjennomføring av prosjekter. Det er også knyttet til dette lagt inn kr ,- til en halv stilling som frisklivskoordinator. Det er inngått avtale med legene om vakttillegg for rød respons. Dette koster kommunen kr ,- som er lagt inn i rammen. Midler knyttet til avlønning av kommuneoverlege er overført til rammen for stab, servicetorg og kultur. Etter ressursgjennomgangen er det avdekket effektiviseringsmuligheter knyttet til bofellesskapene. Rammen er derfor redusert med kr ,-. Skolehelsetjenesten: Kommunestyret vedtok i sak 006/2014 punkt 2 at «rådmannen utreder muligheten for å øke tilstedeværelsen av helsepersonell i skoletiden. Utredningen bør si noe om status og kapasitet på tilbudet i dag og stipulere et anbefalt omfang av tilbudet». Rådmannen velger å gi tilbakemelding på dette vedtakspunktet og fremme forslag til endringer i denne saken. I følge Helsedirektoratets hjemmeside skal skolehelsetjenesten arbeide helsefremmende og forebyggende, både med psykisk og fysisk helse og sosiale forhold. Alle grunn- og videregående skoler som omfattes av opplæringsloven eller er godkjent etter privatskoleloven skal ha tilbud om skolehelsetjeneste. Tjenesten har et «friskfokus» og ser like mye etter sterke sider hos elevene som etter risikofaktorer, problemer og sykdom. Det er et hovedpoeng at denne tjenesten er gratis og befinner seg der barn og unge er som en lett tilgjengelig tjeneste uten timebestilling på skolen. Skolehelsetjenesten spiller en sentral rolle i kommunens folkehelsearbeid. Arbeidet innebærer veiledning, helseundersøkelser, vaksinering, oppfølging og henvisning videre ved behov Skolehelsetjenesten (utenom helsestasjonen) i Spydeberg består av til sammen 1, 6 stilling for helsesøstre og sosionom. Helsesøstrene er en dag pr. skole/ uke (til sammen 60 %) og 10

32 sosialarbeidere arbeider i 90 % til sammen på skolene. I tillegg er en 10 % stilling avsatt til arbeid med barn og unge med utgangspunkt i avdeling psykisk helse, rus og flyktninger. Grinitun pleie og omsorg: Rådmannens budsjettforslag innebærer ingen netto endring av driftsrammen for Rådmannen finner det likevel nødvendig å kommentere noen endringer i forutsetningene. Driftsrammen for Helsehuset økes på grunn av åpning av nye sengeplasser med kr ,- Når rammen ikke er justert i forhold til dette skylles dette to forhold. For det første er virksomheten tilført nye lærlinger, noe som gir en forventet innsparingseffekt på kr ,-. For det andre peker ressursgjennomgangen på effektiviseringsmuligheter innen hjemmebaserte tjenester og kjøkkendriften. Uttak av disse gevinstene vil kreve en del forberedelser i form av planlegging og gjennomføring av nye arbeidsprosesser. Dette gjør at det ikke kan forventes helårseffekt av tiltakene. Det er lagt inn en forutsetning om reduksjon av nettoutgifter til kjøkkendriften på kr ,-, og for hjemmetjenesten er det lagt inn forslag om en reduksjon av nettoutgifter med halvårseffekt på kr ,- i Et av tiltakene som allerede er gjennomført er en nedleggelse av cateringvirksomheten. Teknisk forvaltning: Nettorammen er økt med kr ,- i dette budsjettforslaget. Den største del av denne økningen skyldes økte utgifter til områderegulering av Løvestad og Myra/Tebo samt kommuneplanarbeid (kr ,-). Det er foretatt noen justeringer som gjør at kr ,- i mindre lønnsutgifter føres på trykkavløpet. En 20 % stilling er overført til eiendom og teknisk drift og det er lagt inn ,- til opplæring av personale i brannvesenet som forutsatt i forslaget til statsbudsjett. Det er foretatt justeringer av gebyrregulativet som forventes å gi kr ,- i økte inntekter. Eiendom og teknisk drift: Rammen til denne virksomheten er redusert med netto kr ,-. Det er lagt inn økninger knyttet til stilling overført fra teknisk forvaltning og en justering mellom VAR og andre tjenester. Som en følge av ressursgjennomgangen er det pekt på et mulig innsparingspotensial knyttet til renhold. Det er ganske mye vurderinger og planlegging som må til før dette kan gjennomføres. Rådmannen har derfor lagt inn innsparing for 2015 med halvårseffekt på kr ,-. Avgifter og gebyrer Det vises til side 30, vedlegg vedr. avgifter, gebyrer etc. De forskjellige avgiftene justeres etter forskjellige prinsipper som: Satsene etter gebyrforskrifter etter matrikkelloven. Oppholdsbetaling i barnehage følger maksimalpris vedtatt i statsbudsjettet. Fra er det forslag om inntektsbasert betaling. SFO satsene er foreslått til selvfinansierende Husleie i borettslagsleilighetene er satt til leiepris fra borettslaget + kr 500,- Andre husleiesatser er endret i hht konsumprisindeksen Avgifter til byggesak er fra 2015 beregnet i.h.h.t. selkostprinsippet. Avgifter til VAR vann, avløp og enovasjon er beregnet etter selkostprinsippet. Dette gjelder også Rensedistrikt Lyseren. Forutsetninger som er lagt inn ved beregning av avgifter for Rensedistrikt Lyseren er: 11

33 AVLØP: Ordinære driftsutgifter er lagt inn. Det er vanskelig å vite hva de reelle kostnadene blir, da det ikke er noe å sammenligne med. Det er i 2015 beregnet 100 m3 pr abonnent. Det er dette som er vedtatt dersom det ikke er installert vannmåler. I 2016 er det redusert til 75 m3 og fra 2017 og fremover er det beregnet 50 m3. Årsaken til reduksjonen er at en antar at det vil bli installert vannmålere i større og større grad. Det er lagt opp til innbetalinger av tilskudd i 2015, men det får ikke innvirkning på kapitalkostnadene før i De blir da redusert fra kr til kr Kapitalkostnadene vil fortsette å løpe, da det etter innbetalinger av tilskudd i 2015 fortsatt er ca.17 mill. kroner som ikke er nedbetalt. Årsaken til at ikke prisen vil stupe tilsvarende, er reduksjonen i antall m3 en antar at vil komme, samt at det forventede underskuddet i 2015 (kr ) pga av få tilkoblede abonnenter er fordelt over de neste fem årene. For 2016 utgjør dette kr VANN: Ordinære driftsutgifter er lagt inn. Det er vanskelig å vite hva de reelle kostnadene blir, da det ikke er noe å sammenligne med. Det er bl a lagt inn kr i kjøp av vann fra vannverket. Det er i 2015 beregnet 100 m3 pr abonnent. Det er dette som er vedtatt dersom det ikke er installert vannmåler. I 2016 er det redusert til 75 m3 og fra 2017 og fremover er det beregnet 50 m3. Årsaken til reduksjonen er at en antar at det vil bli installert vannmålere i større og større grad. Det er lagt inn kr 2 000,- i fastavgift pr år. Det er lagt opp til innbetalinger av tilskudd i 2015, men det får ikke innvirkning på kapitalkostnadene før i De blir da redusert fra kr til kr Kapitalkostnadene vil fortsette å løpe, da det etter innbetalinger av tilskudd i 2015 fortsatt er ca. 4 mill. kroner som ikke er nedbetalt. Årsaken til at ikke prisen vil stupe tilsvarende, er reduksjonen i antall m3 en antar at vil komme, samt at det forventede underskuddet i 2015 (kr ) pga av få tilkoblede abonnenter er fordelt over de neste fem årene. For 2016 utgjør dette kr Dersom det hadde vært innkrevd et a konto anleggsbidrag når utbygging av anlegget ble igangsatt på anslagsvis kr , noe som er svært vanlig å gjøre i slike tilfeller, ville de årlige avgiftene vært noe lavere da lånegjelden hadde vært lavere og renteutgiftene på anlegget hadde blitt betydelig lavere. 12

34 Budsjettskjema 1A drift Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Netto finansinnt./utg Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsbudsjettet Til fordeling drift Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) Mer/mindreforbruk

35 Budsjettrammer 2015, budsjettskjema 1B FORDELT PÅ VIRKSOMHETER BUDSJETT 2015 BUDSJETT 2014 REGNSKAP 2013 NETTO NETTO NETTO Folkevalgte Kirken KLP / SPK Sentrale fellestjenester Skolen Barnehagene Familierelaterte tjenester Grinitun pleie og omsorg Teknisk forvaltning Eiendom og teknisk drift Selvkost - VAR og feiing -207 SUM Avstemming mot hovedoversikt Fordelt på virksomheter Statstilskudd og renteinntekter innbakt i virksomhetsrammer Netto avsetning/bruk av fond innbakt i virksomhetsrammer Konsesjonskraft, mva komp, reservertposter og interne overfør. på finans Sum jfr. Hovedoversikt

36 Budsjettskjema 2A - investering Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Dekning av tidligere års udekket Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert

37 Investeringer 2015 vedlegg 2 B Budsjett Budsjett Regnskap Spydeberg Kirkelige Fellesråd DATATJENESTE Granvinveien bofellesskap OMSORG FELLESTJENESTE Bogruppe HUSØKONOM KJØKKEN TEKNIKK FELLESTJENESTER KART OG OPPMÅLING PARK OG GRØNTANLEGG INVESTERINGSPROSJEKTER MYRER SKOG - TOMTESALG KJØP/SALG FAST EIENDOM VANN AVLØP VANNRENSEANLEGG AVLØP LYSEREN Salg til Hobøl vannverk Bygninger Boliger Kommunale veier Veilys Park og grøntanlegg Biler og maskiner Utlån AKSJER OG ANDELER T O T A L T Budsjetterte investeringer 2015 avviker fra investeringsoversikten med kr ,-. Det gjelder betalte avdrag på formidlings lån 16

38 . Økonomiske oversikter Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Driftsinntekter Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overføringer med krav til motytelse Rammetilskudd Andre statlige overføringer Andre overføringer Skatt på inntekt og formue Eiendomsskatt Andre direkte og indirekte skatter Sum driftsinntekter Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Finansinntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmid Mottatte avdrag på utlån Sum eksterne finansinntekter Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån Utlån Sum eksterne finansutgifter Resultat eksterne finanstransaksjoner Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Bruk av likviditetsreserve Sum bruk av avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Avsatt til likviditetsreserven Sum avsetninger Regnskapsmessig mer/mindreforbruk

39 Regnskap 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom Andre salgsinntekter Overføringer med krav til motytelse Statlige overføringer Andre overføringer Renteinntekter og utbytte Sum inntekter Utgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Finanstransaksjoner Avdrag på lån Utlån Kjøp av aksjer og andeler Dekning av tidligere års udekket Avsatt til ubundne investeringsfond Avsatt til bundne investeringsfond Avsatt til likviditetsreserve Sum finansieringstransaksjoner Finansieringsbehov Dekket slik: Bruk av lån Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsbudsjettet Bruk av tidligere års udisponert Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne driftsfond Bruk av ubundne investeringsfond Bruk av bundne investeringsfond Bruk av likviditetsreserve Sum finansiering Udekket/udisponert

40 Note 1 Grunnlag for skatteanslag og anslått beløp for inntektsutjevningen Ved beregning av forventet skatteanslag for 2015 har vi lagt til grunn forventet skatteinngang i vår kommune pr i h.h.t. budsjettrapporten pr Videre er dette lagt inn i KS prognosemodell som da gir oss forventet skatteanslag og forventet netto inntektsutjevning i 2015 budsjettet. Skatteanslaget for 2015 kr Forventet netto inntektsutjevning for 2015 kr Note 2 Andre forventede fiskale inntekter Det vises her til oversikt over avgifter, gebyrer, leier m.m. 19

41 Note nr 3 - Forventede generelle statstilskudd i LÆRLINGER Fellesutgifter skole Fellesutgifter barnehage KURATIVE OG FOREBYGGENDE HELSETJENESTER RAMMETILSKUDD TILSKUDD FLYKTNINGER BOLIGTILLSKUDD T O T A L T Note nr 4 - Forventet utbytte kommunalt eide selskaper 2015 Ansvar: 821 RENTER Funksjon: 3250 TILRETTELEGGING OG BISTAND FOR NÆRINGSLI AKSJEUTBYTTE Sum funksjon: 3250 TILRETTELEGGING OG BISTAND FOR NÆRINGSLI Sum ansvar: 821 RENTER Note nr 5 Fond Bruk av bundne fond VANN SLAMTØMMING T O T A L T

42 SPYDEBERG KOMMUNE FONDSOVERSIKT - UBUNDNE DRIFTSFOND Konto Formål Saldo pr Vedtatt avsatt Vedtatt brukt i Forventet Foreslått Forventet Ubundne fond ubundne saldo pr avsatt/brukt i saldo pr i 2014 driftsfond Kjøpte tjenester Konkurranseutset Sentrumsplan energi-klima-miljø Vannverksfond (før selvkost 2004) Avløpsfond (for selvkost 2004) Disposisjonsfond Øremerket fond KLP Dispfond Kjøp / salg omsorgsboliger Reguleringsfond momskompensasjon Reservert Reservert kunnskapsløftet - skolene brannteknisk SUM

43 SPYDEBERG KOMMUNE FONDSOVERSIKT - UBUNDNE KAPITALFOND Konto Formål Saldo pr Vedtatt avsatt Vedtatt brukt i Forventet Foreslått Forventet kapital fond kapitalfond saldo pr avsatt/brukt i saldo pr i Kapitalfond Tomtefond Fond utbyggingsbidrag Løvestad Industriområde(nye) Fond Myrer Skog Kapitalfond Omsorgsboliger Trafikksikkerhetsmidler SUM

44 Investeringer 2015 Investeringer 2015 med finansiering Totalt 2015 Investeringer Brutto Tilskudd Salg Mva Fond Lån Ubrukte lån Sum finansiering Barnehage- leskur, solavskjerming osv Grinitun - lydisolering, flere bad og velferdsteknologisk rom. Tidl innvilget kr 750' Boligsosial handlingsplan: Bygging av 6 boliger på Løvestad (K2) "Gamle" Løvestad - lydisolering av kontorer Skolebruksplan - forprosjekt Stadion - friidrett, speakerbod Tiltak sentrumsplan Gravemaskin til teknisk (50% VAR) Kommunale veier - oppgradering stk WC anlegg, Hallerud og Granodden Ny bil - Pick-Up byttes ut hjuling til brøyting og strøing, 50% VA Ladestasjoner el-biler til sammen 8 hvorav 2 på vegg Trafikksikkerhetsplan Oppgradering Hovin og Spydeberg skole i påvante av Forlengelse av Nordmyrstubben - samarbeid med Geir Moen AS IKT-investeringer

45 Grøntstrukturplan Lyd, luft og lys kommunale bygg (Tidligere innvilget 900') Oppgradering av veinett Oppmålingsutstyr Grinitun - tak Grinitun oppgradering av utstyr kjøkken Maskinkjøp - renhold (Grinitun) Egenkapitalinnskudd KLP Brannvarsling kommunehuset - utskiftning Den Norske Kirke - automatisk ringeanlegg Sp. Kirk Den Norske Kirke - gressklipper SUM IKKE selvfinansierende investeringer

46 Investeringer - selvfinansierende Totalt 2015 Netto Tilskudd Salg Mva Fond Lån Ubrukte lån Sum finansiering Startlån VAR Vannmiljøplan og avløpsplan Lundsåsen, sanering vann/avløp UV anlegg % 6-hjuling % Gravemaskin Kapasitetsutredning VA-anlegg i sentrum - levering av avløpsvann til Askim Salg til Hobøl vannverk Nytt råvannsinntak ved salg av vann til Hobøl Ombygging av renseanlegget Overføringsledning Hobøl SUM SELVFINANSIERENDE INVESTERINGE TOTALT

47 Kommentarer til investeringer AVGRENSNING AV INVESTERINGER MOT VEDLIKEHOLD Prosjekt INVESTERING Ansvarlig nummer IKT KR Hans Moesgaard Nyanskaffelser pga utgått utstyr (Nye krav til kapasitet) Nye politikere distribusjon av papirer elektronisk Rest av investeringer som er igangsatt (Trådløst nett) Nytt elektronisk informasjonsutstyr EGENKAPITALINNSKUDD KLP KR Mette Mysliwski Etter regnskapsforskriften skal dette føres i investeringsregnskapet VANNMILJØ- OG AVLØPSPLAN KR Erik Flobakk Fornying og oppgradering av ledningsnett, samt investering i nye maskiner og utstyr. Dette er tiltak som ikke kommer inn under tiltak i hovedplan for vann og avløp LYD, LUFT OG LYS I KOMMUNALE BYGNIGER KR Tiltak etter gjennomgang av vernerunder. Dette vil være oppgradering av bygninger som gjør at dette faller inn under investering TILTAK I HHT TRAFIKKSIKKERHETSPLAN KR Rullering av plan, samt nye tiltak i hht vedtatt plan LUNDSÅSEN, SANERING VANN OG AVLØP KR Prosjekteringsmidler for sanering VA PROSJEKTERING I HHT SKOLEBRUKSPLAN KR Oppstart av arbeid med planlegging for oppfølging etter vedtatt skolebruksplan. Erik Flobakk Erik Flobakk Erik Flobakk Erik Flobakk OPPGRADERING AV VEINETT KR Erik Flobakk Oppgradering av veinettet i takt med gjennomføring av Hovedplan vann og avløp BARNEHAGE LESKUR, LEVEGG MM KR Erik Flobakk Behov for skjerming som ikke var med i prosjektet med ny barnehage. 26

48 STADION SPEAKERBOD KR Erik Flobakk Delvis rivning og ombygging av speakerbod GRINITUN LYDISOLERING, BAD OG VELFERDSTEKNOLOGISK ROM- KR Ombygging av kontorvegger. Ombygging av beboerrom. Utbygging av velferdsteknologi. Erik Flobakk NYE BOLIGER PÅ LØVESTAD KR Erik Flobakk Nybygg. Seks tilpassede boliger med fellesarealer LØVESTAD LYDISOLERING KR Erik Flobakk Lydisolering av kontorer på dagsenteret i Nordmyrstubben TILTAK SENTRUMSPLAN KR Erik Flobakk Tiltak for økt trivsel ihht sentrumsplanen GRAVEMASKIN KR Erik Flobakk Innkjøp av gravemaskin stk WC anlegg ved Hallerud og Granodden KR Erik Flobakk Det skal bygges nye toalettanlegg på badeplassene. Toalettene ligger i investeringsplanen for 2016, men tilkoblingsavgiften til Lyseren rensedistrikt vil komme i PICK UP KR Erik Flobakk Kjøp av bil til utedrift HJULING KR Erik Flobakk Innkjøp for å lette arbeidet med lekkasjesøk, og vintervedlikehold av gangveier LADESTASJONER FOR EL-BILER kr Erik Flobakk Oppsetting og elektrisk tilkobling av ladestasjoner OPPGRADERING BARNESKOLER- KR Erik Flobakk Investeringer etter vedtatt «Skolebruksplan» FORLENGELSE AV NORDMYRSTUBBEN KR Erik Flobakk Bygging av ny vei. 27

49 GRØNTSTRUKTURPLAN KR Erik Flobakk Beplantning ihht vedtatt plan UV- ANLEGG KR Erik Flobakk Nytt vannbehandlingssystem OPPMÅLINGSUTSTYR KR Jon Gunnar Weng Innkjøp av nytt oppmålingsutstyr da eksisterende utstyr er gammelt og utrangert. Nytt utstyr vil føre til mer effektiv drift TAK PÅ GRINITUN KR Erik Flobakk Etterisolering og nytt tak OPPGRADERING AV UTSTYR PÅ KJØKKEN GRINITUN KR Runar Stemme Ny ovn og institusjonspanne til kjøkkenet på Grinitun. Det eksisterende utstyret er gammelt og utrangert KAPASITETSUTREDNING VA KR Erik Flobakk En vurdering av eksisterende VA anlegg i sentrum pga økt fortetting i sentrum MASKINKJØP RENHOLD GRINITUN KR Erik Flobakk Innkjøp av nye maskiner til renholdstjenesten i kommunen slik at arbeidet kan gjøres mer effektivt RÅVANNSINNTAK KR Erik Flobakk Ny råvannledning fra Lyseren OMBYGGING RENSEANLEGGET Erik Flobakk Nødvendig ombygging av vannrenseanlegget for vannleveranse til Hobøl UTSKIFTING AV BRANNVARSLINGSANLEGG KOMMUNEHUSET KR Erik Flobakk Krav om ny brannvarsling på kommunehuset etter ombygginger OVERFØRINGSLEDNING TIL HOBØL KR Erik Flobakk Ny vannledning fra vannrenseanlegget for levering av vann til Hobøl. 28

50 AUTOMATISK RINGEANLEGG SPYDEBERG KIRKE KR Dette er et nytt anlegg, da det i dag er manuell ringing. Det kan også betraktes som et HMS tiltak grunnet bratt og farlig trapp opp i klokketårnet GRESSKLIPPER TIL KIRKEGÅRD KR Ny gressklipper da den gamle er utrangert KOMMUNALE VEIER OPPGRADERING KR Erik Flobakk Utskifting av bærelag og ny asfalt. STARTLÅN KR Dette er i henhold til Husbankens regler investeringsmidler 29

51 Avgifter, gebyrer, leier m.m. - forslag til satser Satser for hjemmehjelp og tilbud ved Grinitun 2. Betalingssatser for Spydeberg kommunes barnehager 3. Betalingssatser for Spydeberg kommunes skolefritidsordinger 4. Takster for utleie av lokaler ved skolene 5. Elevavgift i kulturskolen 6. Utleiepriser for Fjellheim 7. Utleiepriser Vollene 8. Gravfesteavgift 9. Husleier kommunale boliger 10. Kommunale avgifter 11. Gebyrregulativ for plan-, bygge- og delesaker 12. Gebyrforskrifter etter Matrikkelloven 13. Gebyrer saksbehandling og kontroll utslippssaker 14. Gebyrer ved Hobøl, Spydeberg og Askim landbrukskontor 30

52 SATSER HJEMMEHJELP OG TILBUD VED GRINITUN 2015 Tjeneste Satser 2014 Forslag satser 2015 Hjemmehjelp G pr kr G: kr G: kr G: kr G: kr Over 5 G: kr Vedtas i Statsbudsjett Kr 900 Kr Kr Kr Timepris selvkost Kr 226 Kr 240 Korttidsopphold, pr døgn Kr 142 Vedtas i Statsbudsjett Dagopphold/ dagsenter pr dag Kr 74 Vedtas i Statsbudsjett Egenbetaling transport til dagsenter Trygghetsalarm Leie pr mnd kr 180 Montering/innstallering kr 250 Vedlikeholdsavgift kr 250 Kr 45 Kr 50 Leie pr mnd kr 220 Montering/innstallering kr 500 Middags abonnement Kr Kr inkl. dessert Dessert Kr 12 Abonnement alle måltider Kr Kr Middag Kr 61 Kr 80 inkl. dessert Lørdagsmiddag Kr 37 Kr 45 Søndag og helligdagsmiddag Kr 69 Kr 85 inkl. dessert Frokost og kveldsmat Kr 42 Kr 70 Vask og stell av tøy, for de med innvilget tjeneste Kr 45 pr. kg Kr 50 pr. kg 31

53 BETALINGSSATSER FOR BLOMSTERENGA BARNEHAGE Oppholdsbetalingen for plass i barnehagen følger den nasjonale maksimalprisen 2. Søskenmoderasjon: 2. barn 30 % reduksjon 3. barn 50 % reduksjon 3. Betalingen for kost i barnehagen reguleres årlig i takt med konsumprisindeksen 4. Gebyr ved for sen henting av barn: 150 kroner pr. påbegynt kvarter. 5. Kjøp av dagplass Dagplass koster 250 kroner pr, dag, - som inkluderer servering av et måltid og servering av frukt 32

54 BETALINGSSATSER FOR SPYDEBERG KOMMUNES SKOLEFRITIDSORDNINGER % plass før og etter alle skoledager 80 % plass 4 dager før og etter skoletid 60 % plass 3 dager før og etter skoletid 100 % uten moderasjon 30 % søskenmoderasjon 50 % søskenmoderasjon Mat Kun morgentilbud kr. 420,-. Alle summene gjelder for 1 måned. Det betales for 11 måneder i året. Gebyr ved for sen henting: kr. 100,- per påbegynt kvarter. Søskenmoderasjon: Det betales full pris for et barn. For barn nr. 2 gis det 30 % reduksjon. Fra og med 3. barn gis 50 % reduksjon på oppholdsbetaling. DAGPLASSER: (kan kjøpes ved behov og når SFO har kapasitet) Halvdagsplass Heldagsplass: Prisene er pr. gang og inkl. kost. 33

55 UTLEIE AV LOKALER VED SKOLENE 2015 Hovin skole Utleiested: Priser 2014 Priser 2015 Gymnastikksal for turn o.l. med 1 garderobe Gymnastikksal for møter, fester o.l. (pr. kveld) Ukedager Lørdag og søndag Storklasserom Sløydsal Skolekjøkken Ukedager Lørdag og søndag Vanlig klasserom Grupperom Spydeberg skole Utleiested: Priser 2014 Priser 2015 Gymnastikksal for idrettstrening med garderobe Gymnastikksal for møter, fester o.l. (pr. kveld) Ukedager Lørdag og søndag Kjøkken m/ utstyr Gymnastikksal for overnatting kr. 32 pr.pers. for gjesteseng kr. 33 pr.pers. for gjesteseng. Ordinært klasserom (pr. kveld) Skolekjøkken Ukedag Lørdag og søndag Bibliotek (pr. kveld)

56 Spydeberg ungdomsskole Utleiested: Priser 2014 Priser 2015 Kantine + hall Ukedager Lørdag og søndag Allrom Ukedager Lørdag og søndag Skolekjøkken Ukedager Lørdag og søndag Kunst og håndverk Tekstilrom Sløydsal Musikkrom Vanlig klasserom m/kjøkken (realfagbase) Svømmehall m/garderobe og dusjer Badstue Takster for utleie som faller utenom det som er spesifisert ovenfor, fastsettes skjønnsmessig av virksomhetsleder. Ved utleie til kommersiell aktør økes prisene med 100%. ELEVAVGIFT I KULTURSKOLEN Elevavgiften for 2015 settes til kr 1 545,- pr semester, dvs kr 3 090,- pr år. 35

57 UTLEIEPRISER FOR FJELLHEIM 2015 Forutsetninger: Skolene i kommunen skal ha fortrinnsrett på dagtid i ukedagene (mandag til og med torsdag). Huset er tilgjengelig for bruk mellom alle dager Organisasjoner i Spydeberg som ukentlig leier lokalene til sin ordinære virksomhet, får gratis leie på Fjellheim på lik linje med de som leier skolene. Sporadiske arrangementer omfattes ikke av ordningen. Utleieobjekt Hallen idrettsformål ( inkl. garderober) Leie av hall utenbygds lag og foreninger til trening 1/3 av hallen 2/3 av hallen 3/3 av hallen 100,- 200,- 300,- kr/t kr/t kr/t 100,- 200,- 300,- kr/t kr/t kr/t Leie av hall m/vrimlerom til kamper/ turneringer etc. (alle aldersgrupper innenbygds og utenbygds lag og foreninger) Max.pris pr. dag kr ,- kr/t 350,- kr/t Hallen ideelle/kulturelle formål 1/3 av hallen 2/3 av hallen 3/3 av hallen 1 100, , ,- kr/dag kr/dag kr/dag 1 100, , ,- kr/dag kr/dag kr/dag Hallen kommersielle formål 1/3 av hallen 2/3 av hallen 3/3 av hallen 2 500, , ,- kr/dag kr/dag kr/dag 2 500, , ,- Garderober Leie av garderober 500,- 500,- Andre rom (uten tilgang kjøkken) Leie av IT-rom ordinære leietakere Leie av IT-rom kommersielle aktører Møterom (teamrom A og B) 650, ,- 300,- 600,- kr/kveld kr/kveld kr/kveld kr/dag 650, ,- 300,- 600,- kr/kveld kr/kveld kr/kveld kr/dag Kommersielle aktører Vrimlerom 800,- 300,- 600,- kr/dag kr/kveld kr/dag 800,- 300,- 600,- kr/dag kr/kveld kr/dag Kommersielle aktører Auditorium 800,- 300,- kr/dag kr/time 800,- 300,- kr/dag kr/ time Kommersielle aktører 400,- kr/time 400,- kr/time Peisestue og kafeteria - møtebruk Ordinære leietakere 537,- kr/kveld 525,- kr/kveld Kommersielle aktører 1 073,- kr/kveld 1 050,- kr/kveld 36

58 Peisestue og kafeteria øvrige formål Ordinære leietakere 1 610,- kr/døgn 1 575,- kr/døgn Kommersielle aktører Storsalen Ordinære leietakere 2 683, ,- kr/døgn kr/døgn 2 625, ,- kr/døgn kr/døgn Kommersielle aktører 4 292,- kr/døgn 4 200,- kr/døgn Kommersielle aktører kursvirksomhet 202,- kr/time 200,- kr/time Trening for voksne 102,- kr/time 100,- kr/time Storsalkjøkken Ordinære leietakere Kommersielle aktører Leie av kjøkken i forbindelse med møterom 511,- 818,- 200,- kr/døgn kr/døgn kr 500,- 800,- 200,- kr/døgn kr/døgn kr Diverse utstyr Taleanlegg m.musikk (2 stk faste mikrofoner) Ordinære leietakere Kommersielle leietakere 800,- 1200,- kr/døgn kr/døgn Trådløs mikrofon (pr.stk) 250,- kr/døgn Lysanlegg 500,- kr/døgn Projektor/lerret 500,- Kr/døgn Utleie av bord pris pr. bord 40,- kr 40,- kr Utleie av stoler pris pr. stol 25,- kr 25,- kr Sceneelementer pris pr. element 120,- kr 120,- kr Flygel 500,- kr/døgn 500,- kr/døgn Selskapslokaler leies ut på døgnbasis. Leietakere som trenger lokaler utover ett døgn (for pynting og rydding ved fester), betaler 50 % av leiepris for døgn nr 2. Ved leie over flere sammenhengende dager, kan det avtales reduksjon av leiepris. Ved gjentagende ukentlig leie i en sammenhengende periode på mer enn 4 uker, gis 15 % rabatt på leiepris. Ved avbestilling av leieforhold senere enn 1mnd før avtalt leiedato, belastes leietaker med 50% av leiebeløpet. Ekstraarbeid for utleier når leier ikke har ryddet tilfredsstillende opp etter seg: kr 200 pr. påbegynt halvtime. Forhåndsavtalt arbeid med tilrigging, opprydding e.l.: kr 175,- pr. påbegynt halvtime. 37

59 VOLLENE Utleiested: Priser 2014 Priser 2015 Hovedhuset, helg Kr 1500 Kr 1500 Hovedhuset, hverdag Kr 500 Kr 500 Låven Kr 1500 Kr 1500 Lavvo Kr 500 Kr 500 Snekkerverksted* (Deltagruppen) Kr 8300 Kr 8300 *Dette er månedsleie Deltagruppen betaler for leie av snekkerverksted i henhold til avtale om 5 ASP-plasser. GRAVFESTEAVGIFT Gravfesteavgiften for 2015 settes til kr 157,50 38

60 HUSLEIE KOMMUNALE BOLIGER 2015 NR ADRESSE HUSLEIE 2014 HUSLEIE A GRINIBAKKEN B C A B C A GRANVINVEIEN B A B A B A B C VINJAVEIEN A B C D A B C A B C A B BUERVEIEN A GRANVINVEIEN B C D

61 4E B NORDMYRSTUBBEN C D E F G A MELLOMVEIEN B C D A B C D A B C D SNARVEIEN Det varierer i løpet av året hvor mange, og hvilke borettslagsleiligheter kommunen eier. Kommunen setter husleien etter borettslaget, + kr 500,-. 13 U0106 WILSESVEI H H B LEIL HYLLI I BRL HYLLI II BRL HYLLI II BRL VOLLEBEKK BRL H 105 GRINISTUBBEN H H

62 KOMMUNALE AVGIFTER 2015 VANNAVGIFT 2015 Driftsutgifter, vanndistribusjon kr Driftsutgifter vannproduksjon kr Indirekte kostnader kr Kapitalkostnader kr Brutto totalkostnader kr Tilknyttingsavgift kr ( ) - Salg til rensedistrikt Lysern kr ( ) - Andre inntekter, balansefond kr ( ) - Renter kr (40 000) Sum til fordeling kr Abonnenter i Spydeberg m 3 Hobøl m 3 x 80 % m 3 Vannmengde til fordeling m 3 Pris pr. m 3 i 2015: (kr / m 3 ) 19,70 kr/m 3 ( 2014 kr 19,70). Tilknytningsavgiften 2015: For boligbygg: 64 kr/m 2. (uendret) For andre bygg: 64 kr/m 2. (uendret) KLOAKKAVGIFT 2015 Lønn,sosiale utgifter,drift avløpsnettet kr Betaling til AHSA, avløpsrensing kr Indirekte kostnader kr Inndekking av tidligere underskudd kr - Kapitalkostnader kr Brutto totalkostnader kr Tilknyttingsavgift kr ( ) - Andre inntekter, tjenesteinntekter kr (12 000) Sum til fordeling kr Kloakkmengde til fordeling : m 3 Kloakkavgift 2015: (kr / m 3 ) 27,13 kr/m 3 ( 2014 kr 30,10) Tilknytningsavgiften 2014: For boligbygg: 99 kr/m 2. (uendret) For andre bygg: 99 kr/m 2. (uendret) 41

63 RENOVASJONSAVGIFT 2015 Lønn, varer,tjenester kr Avgift IØR kr Inndekning av tidligere års underskudd kr Brutto totalkostnader kr Andre inntekter kr - - Bruk av bundne fond kr - - Renteinntekter kr - - Salg av sekker kr (15 000) Sum til fordeling kr Avgift for fastboende 2015: kr (2014: kr ) Avgift for hytter 2014: kr (2013: kr ) PARKERINGSPLASSER TEBO 2015 Leiepriser 2014: kr 1 541,00 Budsjettert inntekt 2015: kr ,00 Leiepris for 2015 blir da: kr / 146 plasser kr 1 541,00 Priser for tømming av slam og septik Priser for tømming av slam og septik vil ikke bli kjent for kommunen før i desember og vil bli offentliggjort på kommunens hjemmesider så raskt de er kjent. For 2015 vil det ikke bli tillagt administrasjonsgebyr, da dette vil bli dekket av tidligere opparbeidet overskudd fra slam. 42

64 FEIE- OG TILSYNSAVGIFT 2015 Antall piper Spydeberg Antall piper Hobøl Sum piper Antall tilsyn Spydeberg Antall tilsyn Hobøl Sum tilsyn Sum driftsutgifter Lønn og sosiale utgifter Andre driftsutgifter Avsetning fond 0 Inndekning av tidligere underskudd fordeles over 2 år Inntekter Feieavgifter Intern overføringer bruk av fond 0 Antall piper som feies Antall enheter med tilsyn Beregning av avgifter 2015 Feieavgift: 67% av samlet årsavgift 247 kr Tilsynsavgift: 33%av samlet årsavgift 138 kr Årsavgift samlet for Beløpene er eks. mva GEBYR FOR UNØDIGE BRANNALARMER Fra 2014 innføres det gebyr for unødige brannalarmer. For 2015 fastsettes gebyret til kr 5 000,-. Det samme som for

65 Vannforsyningstjenesten - økonomiplan Grunnlag for fastsetting av vanngebyr Alle beløp i 1000 kr Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Planlagte nyinvesteringer Planlagte reinvesteringer Sum planlagte investeringer 1) Kostnader: Driftsutgifter inkl. administrasjon Sum kapitalkostnader Brutto årskostnader: Selvkostberegningen: 2) Inntekter: Årsgebyrer Tilknytningsgebyrer Sum gebyrinntekter Andre inntekter Sum inntekter: Selvkostfond: Avsetning til fond / Bruk av fond (+/-) 3) Saldo selvkostfond etter årets endring Renteberenging selvkostfond 4) Dekningsgrad V-gebyrer % 101 % 100 % 96 % 100 % 100 % 100 % Årsgebyr - satser: Mengdevariabelt gebyr kr/m3 19,33 19,70 19,70 21,06 21,37 20,41 Fast gebyr boliger, kr/år Årsgebyr bolig 150 m3/år, kr/år Merknad: 1) Inngår i kostn.grunnlaget året etter at anleggene er satt i drift. 2) Brutto årskostnader fratrukket "andre inntekter", men ikke korrigert for renter på fond. 3) Positivt tall er avsetning til fond, negativt tall er bruk av selvkostfond 4) Renteberegningsgrunnlaget er gjennomsnittlig saldo for fondet over året multiplisert med rentesats, som hentes fra arkfanen "Kapitalkostnader" 44

66 45

67 Avløpsstjenesten - økonomiplan Grunnlag for fastsetting av avløpsgebyr Alle beløp i 1000 kr Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Planlagte nyinvesteringer Planlagte reinvesteringer Sum planlagte investeringer 1) Kostnader: Driftsutgifter inkl. administrasjon Sum kapitalkostnader Brutto årskostnader: Selvkostberegningen 2) Inntekter: Årsgebyrer Tilknytningsgebyrer Sum gebyrinntekter Andre inntekter Sum inntekter: Selvkostfond: Avsetning til fond / Bruk av fond (+/-) 3) Saldo selvkostfond etter årets endring Renteberenging selvkostfond 4) Dekningsgrad A-gebyrer 109 % 117 % 101 % 101 % 101 % 101 % Årsgebyr - satser: Mengdevariabelt gebyr kr/m3 26,80 30,10 27,13 27,72 28,44 28,65 Fast gebyr boliger, kr/år Årsgebyr bolig 150 m3/år, kr/år Merknad: 1) Inngår i kostn.grunnlaget året etter at anleggene er satt i drift. 2) Brutto årskostnader fratrukket "andre inntekter", men ikke korrigert for renter på fond. 3) Positivt tall er avsetning til fond, negativt tall er bruk av selvkostfond 4) Renteberegningsgrunnlaget er gjennomsnittlig saldo for fondet over året multiplisert med rentesats, som hentes fra arkfanen "Kapitalkostnader" 46

68 47

69 RENSEDISTRIKT LYSEREN VANNAVGIFT 2015 Driftsutgifter, vanndistribusjon kr Driftsutgifter vannproduksjon - kjøp av vann kr Indirekte kostnader kr - Kapitalkostnader kr Brutto totalkostnader kr Fastavgift kr ( ) - Andre inntekter, balansefond kr ( ) Sum til fordeling kr m 3 x 175 abonnenter m 3 Pris pr. m 3 i 2015: (kr / m 3 ) 23,20 kr/m 3 Fastavgiften er satt til kr 2 000,- pr abonnent KLOAKKAVGIFT 2015 Driftsutgifter kr Betaling til AHSA, avløpsrensing kr Kapitalkostnader kr Brutto totalkostnader kr Andre inntekter,balansefond kr ( ) Sum til fordeling kr m 3 x 250 abonnenter m 3 Kloakkavgift 2015: (kr / m 3 ) 83,50 kr/m 3 Det er for 2015 beregnet at 50% av de påmeldte tar anlegget i bruk.

70 RENSEDISTRIKT LYSEREN Vannforsyningstjenesten - økonomiplan Grunnlag for fastsetting av vanngebyr Alle beløp i 1000 kr Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Planlagte nyinvesteringer Planlagte reinvesteringer Sum planlagte investeringer 1) Kostnader: Driftsutgifter inkl. administrasjon Sum kapitalkostnader Brutto årskostnader: Selvkostberegningen: 2) Inntekter: Årsgebyrer Tilknytningsgebyrer Sum gebyrinntekter Andre inntekter Sum inntekter: Selvkostfond: Avsetning til fond / Bruk av fond (+/-) 3) Saldo selvkostfond etter årets endring Renteberenging selvkostfond 4) Dekningsgrad V-gebyrer % 0 % 100 % 100 % 100 % 100 % Årsgebyr - satser: Mengdevariabelt gebyr kr/m3 0,00 23,20 26,50 40,10 39,65 Fast gebyr boliger, kr/år Årsgebyr bolig 150 m3/år, kr/år Merknad: 1) Inngår i kostn.grunnlaget året etter at anleggene er satt i drift. 2) Brutto årskostnader fratrukket "andre inntekter", men ikke korrigert for renter på fond. 3) Positivt tall er avsetning til fond, negativt tall er bruk av selvkostfond 4) Renteberegningsgrunnlaget er gjennomsnittlig saldo for fondet over året multiplisert med rentesats, som hentes fra arkfanen "Kapitalkostnader"

71 50

72 RENSEDISTRIKT LYSEREN Avløpsstjenesten - økonomiplan Grunnlag for fastsetting av avløpsgebyr Alle beløp i 1000 kr Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Planlagte nyinvesteringer Planlagte reinvesteringer Sum planlagte investeringer 1) Kostnader: Driftsutgifter inkl. administrasjon Sum kapitalkostnader Brutto årskostnader: Selvkostberegningen 2) Inntekter: Årsgebyrer Tilknytningsgebyrer Sum gebyrinntekter Andre inntekter Sum inntekter: Selvkostfond: Avsetning til fond / Bruk av fond (+/-) 3) Saldo selvkostfond etter årets endring Renteberenging selvkostfond 4) Dekningsgrad A-gebyrer 0 % 100 % 100 % 100 % 100 % Årsgebyr - satser: Mengdevariabelt gebyr kr/m3 0,00 83,50 72,40 108,20 107,20 Fast gebyr boliger, kr/år Årsgebyr bolig 150 m3/år, kr/år Merknad: 1) Inngår i kostn.grunnlaget året etter at anleggene er satt i drift. 2) Brutto årskostnader fratrukket "andre inntekter", men ikke korrigert for renter på fond. 3) Positivt tall er avsetning til fond, negativt tall er bruk av selvkostfond 4) Renteberegningsgrunnlaget er gjennomsnittlig saldo for fondet over året multiplisert med rentesats, som hentes fra arkfanen "Kapitalkostnader" 51

73 52

74 GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING ETTER PLAN- OG BYGNINGSLOVEN, EIERSEKSJONSLOVEN OG FORURENSNINGSLOVEN. KAP. 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1-1. BETALINGSPLIKT Alle som får utført tjenester etter dette regulativ skal betale gebyr. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato. Ved for sen betaling påløper purregebyr 1-2. BEREGNINGSTIDSPUNKT Gebyret beregnes etter de satser som gjelder på det tidspunkt fullstendig planforslag, søknad, endringssøknad, melding eller rekvisisjon foreligger BETALINGSTIDSPUNKT Dersom kommunen har en forfalt fordring overfor en søker/forslagsstiller/rekvirent, kan kommunen kreve at gebyr for den nye saken er betalt før behandling av denne påbegynnes. Gebyret for ulike sakstyper forfaller forøvrig til betaling slik: A. Planforslag: Gebyr for privat reguleringsplan faktureres når planforslag er mottatt i kommunen før første gangs behandling. Beløpet skal være betalt før planen legges ut til offentlig ettersyn. Gebyr for mindre og små endringer i reguleringsplan faktureres når forslag er mottatt og skal være betalt før søknad om endring tas til behandling. B. Bygge- og anleggssaker: Gebyret faktureres når vedtak fattes. Midlertidig brukstillatelse, driftstillatelse eller ferdigattest vil ikke bli gitt før gebyret er betalt. C. Opprettelse og endring av eiendom: Gebyret faktureres når vedtak fattes. D. Seksjoneringssaker: Gebyret skal være betalt før begjæringen tas til behandling. E. Utslippssaker: Gebyret faktureres når vedtak fattes. F. Kontroll av avløpsanlegg: Gebyret faktureres årlig. 1-4 TILSYN Om lag 10 % av byggesaksgebyret innkreves for tilsyn. 1-5 INDEKSREGULERING

75 Satsene i regulativet er per 1. januar Satsene vil bli regulert den 1. januar hvert år tilsvarende prosentvis endring i konsumprisindeksen. Grunnlaget for beregning av gebyr er konsumprisindeksen per 15. oktober året før. Ved årlig justering avrundes gebyrsatsene til nærmeste 10-krone. Nye satser kunngjøres på kommunens nettsted. 1-6 URIMELIG GEBYR Hvis gebyret anses å bli åpenbart urimelig i forhold til det arbeid og de kostnader kommunen har hatt med saken, eller anses åpenbart urimelig av andre grunner, kan kommunen fastsette passende gebyr. Etter søknad om reduksjon av gebyr, kan kommunen fastsette lavere gebyr dersom gebyret anses åpenbart urimelig. Søknad om nedsettelse av gebyr utsetter ikke betalingsfristen. 1-7 KLAGEADGANG Gebyrfastsettelsen i den enkelte sak kan ikke påklages, da dette kun er oppfølging av regulativet. Dette gjelder ikke der det treffes skjønnsmessige avgjørelser. Kommunens avgjørelse av søknad om reduksjon av gebyr kan påklages til fylkesmannen for saker etter plan- og bygningsloven og til Spydeberg kommune v/klagenemnda for saker etter matrikkellova og forurensningsloven. KAP. 2 PLANFORSLAG 2-1 REGULERINGSPLAN plan- og bygningsloven (pbl) kap. 12 Dersom en reguleringsplan har ekstra høy kompleksitet kan kommunen legge til kostnader for merarbeid. Gebyret inkluderer annonsekostnader ved offentlig ettersyn og kunngjøring av vedtatt plan a. Reguleringsplan detaljregulering grunnbeløp, ny/endring Tillegg per påbegynt dekar b. Mindre og små endringer i reguleringsplan Følgende reguleringsformål er fritatt for gebyr etter punkt a, annet ledd (tillegg per påbegynt dekar): Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, LNFR (gjelder kun deler som ikke inngår i utbyggingsområde) Grønnstruktur, herunder friområder (gjelder kun deler som ikke inngår i utbyggingsområde) Areal som unntas fra byggemulighet som følge av regulering til bevaring eller vern 2-2 Behandling av planprogram eller planforespørsel a. Planprogram b. Planforespørsel KAP. 3 BYGGESAKER pbl Fjerde del: Byggesaksdel 54

76 Bygge- og anleggstiltak deles i 3 tiltaksklasser, avhengig av oppgavenes vanskelighetsgrad og konsekvens av mangler og feil. Det legges særlig vekt på de følger mangler og feil kan få for helse, miljø og sikkerhet. De fleste eneboliger og mindre garasjer vil ligge i tiltaksklasse 1, som er den laveste klassen. 3-1 Forhåndskonferanse - pbl 21-1 (SAK10 6-1) For 1. forhåndskonferanse betales ikke gebyr. a. Søknad i tiltaksklasse 1 og b. Søknad i tiltaksklasse Tiltak som behandles som søknad og som kan forestås av tiltakshaver - pbl 20-2 a. Mindre tiltak på bebygd eiendom (SAK10 3-1) b. Alminnelige driftsbygninger i landbruket (SAK10 3-2) c. Midlertidige bygninger, konstruksjoner eller anlegg d. Andre til tiltak som etter kommunens skjønn kan forestås av tiltakshaver Tiltak som behandles som søknad pbl 20-1, ettrinns søknad Bygningstype, jf. NS For flerfunksjonsbygg fastsettes gebyr etter forholdsmessig andel av funksjonene. a. Bolig og fritidsbolig med én boenhet b. Bolig og fritidsbolig m/sekundærleilighet og tomannsbolig c. Tillegg til b per boenhet for bygning med 3 til 10 boenheter d. Tillegg til b per boenhet for bygning med 11 til ~ boenheter g. Boliggarasje, uthus og driftsbygninger som ikke omfattes av 3-2 b h. Boliggarasje og uthus som følger søknad om tillatelse til oppføring av bolig/fritidsbolig i. Næringsbygg for industri, kontor, forretning, lager Tiltaksklasse 1 og Tiltaksklasse j. Skole, undervisning, idrettsbygg, barnehage, forsamlingslokale, restaurantbygg Tiltaksklasse 1 og Tiltaksklasse k. Bygning for overnatting, hotell, pleiehjem, sykehjem Tiltaksklasse 1 og Tiltaksklasse l. Tilbygg, påbygg, underbygg, fasadeendring, vesentlig endring eller vesentlig reparasjon pkt. 3 a, b, c, d, g For pkt. 3 e, f, i, j, k betales 50 % av gebyret i pkt. 3 e, f, i, j, k m. Innhegning, levegg/skjermvegg, forstøtningsmur n. Skilt og reklameinnretning o. Vesentlig terrenginngrep, anlegg av vei, parkeringsplass, brygge, molo Tiltaksklasse 1 og Tiltaksklasse p. Øvrige konstruksjoner, anlegg og bygningstekniske installasjoner Tiltaksklasse 1 og Tiltaksklasse Ved innsendelse av søknad om utslippstillatelse samtidig med søknad om tiltak (mindre 55

77 avløpsanlegg) faller dette gebyret bort. q. Bruksendring uten bygningsmessige endringer Bruksendring som medfører bygningsmessige endringer r. Oppdeling eller sammenføyning av bruksenheter i bolig Tiltak som deles opp i søknad om rammetillatelse og igangsettingstillatelse pbl 21-2 For rammetillatelse betales 80 % av gebyret etter 3-3. For hver igangsettingstillatelse betales 40 % av gebyret etter Riving For riving betales 50 % av gebyret etter 3-2, 3-3, minst kr Endring For endring i gitt tillatelse betales 30 % av gebyret etter 3-3, minst kr FORETAKSGODKJENNING pbl 22-3 Lokal godkjenning av foretak for ansvarsrett SAK og 9-2. a. Foretak uten sentral godkjenning og «selvbygger» c. Foretak med sentral godkjenning FERDIGATTEST/MIDLERTIDIG BRUKSTILLATELSE pbl SAK a. Midlertidig brukstillatelse, driftstillatelse b. Ferdigattest, der det ikke foreligger midlertidig brukstillatelse, driftstillatelse OPPRETTELSE OG ENDRNG AV EIENDOM pbl 20-1 bokstav m Opprettelse av ny grunneiendom, ny anleggseiendom eller nytt jordsameie, eller opprettelse av ny festegrunn for bortfeste som skal gjelde i mer enn 10 år. a. Med grenser i samsvar med vedtatt plan b. Ikke vist grenser i vedtatt plan eller i uregulert område DISPENSASJON pbl kap. 19 a. Tiltak som krever dispensasjon fra lov, forskrift eller plan AVSLAG Dersom søknaden avslås, skal det betales 50 % av fullt gebyr, med unntak av 2-1, 4, 7. 9 SEKSJONERING eierseksjonsloven kap. II Gebyr for utarbeidelse av målebrevskart og gebyr for tinglysing av seksjoneringsbegjæringen kommer i tillegg. a. For tillatelse der det ikke må holdes befaring rettsgebyret x b. For tillatelse der det må holdes befaring rettsgebyret x UTSLIPPSSAKER forurensningsforskriften

78 a. Utslippstillatelse og endring av utslippstillatelse KONTROLL AV MINDRE AVLØPSANLEGG Ved rehabilitering reduseres gebyret i bokstav a og b med 25 %. a. Bolig b. Fritidsbolig c. Oppmøte hvor anlegg ikke er tilgjengelig for prøvetaking

79 GEBYRFORSKRIFTER ETTER MATRIKKELLOVEN 2015 Gebyrer for arbeider etter lov om eigedomsregistrering (matrikkellova) 32 og forskrift om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) 16, fastsettes som følger: 1. Oppretting av matrikkelenhet 1.1. Oppretting av grunneiendom og festegrunn og matrikulering av eksisterende umatrikulert grunn areal fra m 2 kr ,- areal fra m 2 kr ,- areal fra m 2 pr. påbegynt daa. kr ,- areal fra m 2 pr. påbegynt daa. kr. 780,- areal over m 2 økning pr. påbegynt daa. kr. 530,- Ved samtidig oppmåling av flere tilgrensende tomter som er rekvirert av samme rekvirent, gis følgende reduksjoner i gebyr pr. sak: 6 10 saker: 10% reduksjon saker: 15% reduksjon. 26 og flere: 20% reduksjon Oppretting av uteareal på eierseksjon Gebyr for tilleggsareal pr. eierseksjon areal fra 0 50 m 2 kr ,- areal fra m 2 kr ,- areal fra m 2 kr ,- areal fra 2001 m 2 økning pr. påbegynt daa. kr. 770, Oppretting av anleggseiendom Gebyr som for oppretting av grunneiendom. volum fra m 3 kr ,- volum fra m 3 pr. påbegynt 1000 m 3 kr ,- volum over m 3 økning pr. påbegynt 1000 m 3 kr 1.030, Registrering av jordsameie Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. Timesats kr. 820, Innløsing av festegrunn For festegrunn som skal innløses til grunneiendom, skal det gjennomføres en oppmålingsforretning. Festegrunner som har målebrev med koordinatbestemte grensehjørner bestemt i EUREF89 eller NGO48, kan oppmålingsforretningen gjennomføres uten ny merking og måling. Gebyret for dette settes til kr ,- 58

80 Festegrunner som ikke oppfyller kravet om tidligere oppmåling, gjennomføres med full oppmålingsforretning og med gebyr etter 1.1. Det åpnes mulighet for at tomter som har målebrev eller noen grensepunkt uten godkjente koordinater, først bestemmes etter gebyrregulativets pkt.6 og så innløses til kr Overstiger denne gebyrregningen gebyret etter 1.1skal gebyr etter 1.1 brukes. Dersom det samtidig med rekvisisjon av innløsning av festetomt blir rekvirert grensejustering, arealoverføring eller tilleggstomt til tomten som rekvireres innløst, faktureres 50 prosent gebyr for dette tilleggsarealet. 2 Oppretting av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning Viser til 1.1, 1.3 og 1.4. (Tidligere midlertidig forretning) kr ,- I tillegg kommer gebyr for å utføre oppmålingsforretning Avbrudd i oppmålingsforretning eller matrikulering. Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før den er fullført, må avvises eller ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold, settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1 og 2. Etter ferdig avholdt oppmålingsforretning i marka betales: 60% av totalgebyret Etter ferdig beregnet oppmålingsforretning betales 80% av totalgebyret. 3. Grensejustering 3.1. Grunneiendom Ved gebyr for grensejustering kan arealet for involverte eiendommer justeres med inntil 5% av eiendommens areal (maksimalgrensen er satt til 500 m 2 ). En eiendom kan imidlertid ikke avgi areal som i sum overstiger 20 % av eiendommens areal før justering. Verdiendring mellom eiendommene må være mindre enn 1G. Bruttoareal ved gjensidig grensejustering areal fra m 2 kr ,- areal fra m 2 kr , Anleggseiendom For anleggseiendom kan volumet justeres med inntil 5% av anleggseiendommens volum, men maksimal grense settes til 1000 m 3 og verdi på 1G. volum fra m 3 kr ,- volum fra m 3 kr ,- 4. Arealoverføring 4.1. Grunneiendom Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. 59

81 Når rekvirent leverer alle påkrevde dokumenter og klargjør for tinglysing av arealoverføringen innen fastsatt frist satt av kommunen, beregnes gebyr etter 1.1 areal fra m 2 kr ,- areal fra m 2 kr ,- arealoverføring pr. nytt påbegynt 500 m 2 medfører en økning av gebyret på kr , Anleggseiendom For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, -ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføying er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengende volum. Når rekvirent leverer alle påkrevde dokumenter og klargjør for tinglysing av arealoverføringen innen fastsatt fristsatt av kommunen, beregnes gebyr etter 1.1 volum fra m 3 kr ,- volum fra m 3 kr ,- volumoverføring pr. nytt påbegynt 500 m 3 medfører en økning av gebyret på kr. 940,- 5. Klarlegging av eksisterende grense der grensen tidligere er koordinatbestemt ved oppmålingsforretning, eller kartforretning og med koordinater i EUREF89 eller NGO48. For inntil 2 punkter kr ,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr. 680,- 6. Klarlegging av eksisterende grense der grensen ikke tidligere er koordinatbestemt/eller klarlegging av rettigheter For inntil 2 punkter kr ,- For overskytende grensepunkter, pr. punkt kr ,- Dersom kartlegging av grenser kombineres med innløsing av festegrunn, 1.5 skal samlet gebyr ikke overstige gebyr beregnet etter 1.1. Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Timesats er kr. 820,- 7. Urimelig gebyr Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan rådmannen eller den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søknad fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. 60

82 8. Fakturering og betaling Fakturering skjer etter de satser som gjelder på det tidspunktet fullstendig søknad er registrert mottatt. Gebyrer etter Matrikkellova skal være forhåndsbetalt. 9. Utstedelse av Matrikkelbrev Matrikkelbrev inntil 10 sider kr. 175,- Matrikkelbrev over 10 sider kr. 350,- Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens Kartverk i takt med årlig kostnadsutvikling. 9. GEBYRFORSKRIFTER FOR ARBEIDER ETTER LOV OM SEKSJONERING 9.1 Begjæring om seksjonering eller reseksjonering av eiendom a. Sak som krever befaring: fem rettsgebyr b. Sak som ikke krever befaring tre rettsgebyr 9.2 Utarbeiding av målebrev for grunnareal som inngår i en seksjon Gebyr fastsettes etter reglene i kapittel Ny behandling av avslått søknad Der fornyet søknad om seksjonering eller reseksjonering av et registernummer fører til godkjenning eller nytt avslag skal det betales halvt gebyr dersom søknaden kommer til kommunen innen tre måneder etter dato for første avslag. (Kommer ny søknad på et senere tidspunkt, skal det betales fullt gebyr). ANDRE GEBYRER I FORBINDELSE MED KART OG OPPMÅLING. 10. Salg av kartdata Ved salg av digitale FKB-produkter, vises det til Geovekst sin priskalkulator. Minstebeløp kr 1.220,- 11. Opplysninger om fastmerker faktureres med kr 340,- 12. Utsetting av hjelpepunkter Utsetting av inntil 3 hjelpepunkter faktureres etter medgått tid, minimum 4 timer. Timesats kr. 820,- 13. Situasjonskart og målebrev Utskrift av situasjonskart: kr 220,- Kopi av målebrev: kr 220,- 61

83 GEBYRER VED HOBØL, SPYDEBERG OG ASKIM LANDBRUKSKONTOR GJØDSLINGSPLANLEGGING: Grunngebyr Kr 500,- Kr 500,- Pr. skifte Kr 40,- Kr 40,- Maks gebyr pr plan er kr 1 500,-. Teknisk planlegging / driftsplaner Gebyret fastsettes til kr 550,- pr time. Dette er uendret fra

84 63

85 64

86 Økonomi- og strategiplan Rådmannens forslag Spydeberg kommune 0

87 Innhold Side Rådmannens forord 2 Årlig syklus for planlegging, budsjettering og rapportering 4 Organisasjonskart Spydeberg kommune 5 Strategi for medvirkning av dialog 6 Planhierarki og målekart 8 Sammenhenger i kommunens plansystem 9 Overordnet målekart 10 Økonomi 13 Økonomiplan Investeringer Investeringer selvfinansierende 18 Interkommunale samarbeid 19 1

88 Rådmannens forord Økonomi- og strategiplanen for Spydeberg kommune legges frem med forslag til strategier, økonomisk rammeanslag, mål og investeringer for perioden Spydeberg kommune har hatt godt fokus på bærekraftig økonomi og dette har gjort oss i stand til å levere tjenester av god kvalitet, og i noen tilfeller utover de minstekrav og retningslinjer som stilles til offentlig tjenesteyting. Dette bidrar til at Spydeberg kommune er en god kommune å bo i, for et stadig økende antall innbyggere. Likevel er det flere faktorer i kommende økonomiplanperiode som utfordrer kommunen på flere områder: - Befolkningsvekst og investeringsbehov - Endring av inntekter fra skatt, ramme og lokale inntektsmuligheter - Større ressursutmåling til brukere - Samfunnsutvikling Det er lagt til grunn en befolkningsvekst på nær 2 % i planperioden, basert på undersøkelser om arealtilgjengelighet, attraktivitet og historisk framskrivning. Befolkningsframskrivingen for Spydeberg kommune innebærer en vekst som er ambisiøs for en kommunal forvaltning og tjenesteleveranse men den kan allikevel bli høyere dersom markedet opprettholder etterspørsel, og entreprenør- og byggenæringen har gode vilkår. Parallelt med vekst i befolkning er det behov for investeringer, og for Spydeberg kommune er skoleinvestering en av de største i planperioden I tillegg til dette kommer tilrettelagte boliger i tråd med boligsosial handlingsplan, samt et økende behov for utbygging av gode gang- og sykkelveiforbindelser. Økonomien i Spydeberg kommune balanserer de siste år, men netto driftsresultater for virksomhetene er stadig svakere. Spydeberg kommune gjennomfører i 2014 en ressursgjennomgang av alle virksomheter for å analysere tjenesteutmåling og organisering av tjenestene. Det vil være særlig viktig å fullføre dette arbeidet, ved å fortsette gevinstrealiseringen også utover i planperioden. Erfaringsmessig vil de mest interessante resultatene få gode effekter både for ressurser, kvalitet og arbeidsmiljø men krever noe tid til realisering. Spydeberg kommunes økonomi vil utover resultat av interne ressursgjennomganger, ha behov for annen kapital ved realisering av større investeringer som eksempelvis en barneskole. Aktiviteten øker utover forventet inntektsvekst. Det kan være ulike måter å finansiere investeringer på som eiendomsomsetning, samarbeid med andre aktører og inntekter fra lokal eiendomsskatt. Det ligger inne i økonomiplanperioden at disse forholdene må utredes videre, før større investeringer foretas. Det er et langsiktig mål å sette kommunens eiendommer og infrastruktur i god teknisk stand. Vedlikeholdsetterslepet reduserer levetiden og anvendeligheten for kommunens verdier og medfører periodisk større økonomiske løft enn det som hadde vært nødvendig. Verdibevaring bør være et strategisk grep for planperioden. Behovet for tjenester endres med befolkningsutviklingen og sosiale og økonomiske forhold. Det er høye forventninger til tjenestene, både når det gjelder kvalitet, volum og individuell tilpasning. Tidlig innsats vil i større grad prege tenkning, prioritering og tiltak for alle aldersgrupper. Spydebergsamfunnet er i rask utvikling, og kommuneproposisjonen for 2015 legger opp til endring i årene fremover. Det er avgjørende for videre økonomisk bærekraft at det skapes handlingsrom for nye investeringer og inntekter til Spydeberg kommune. Dette må skje i kombinasjon med interne omprioriteringer og endringsevne innenfor eksisterende rammer, samt at nye løsninger må skapes for god tjenesteyting. Kjerneoppgavene for Spydeberg 2

89 kommune må ha klar prioritet og fokus i kommende planperiode hvor den pågående samfunnsutviklingen vil være både spennende og krevende. Spydeberg, 30. oktober 2014 Heidi Vildskog rådmann 3

90 Årlig syklus for planlegging, budsjettering og rapportering Kostra-rapportering Regnskap Vernerunde Utforme HMS-mål Budsjettvedtak Desember Januar Kostra-rapportering Regnskap Årsmelding November Februar Beredskapsøvelse Lokal forhandlinger Budsjettkonferanse Oktober Mars Årsmelding Regnskap Tertialrapport September April Strategiarbeid Undersøkelser Budsjettsamtaler August Juli Budsjettrundskriv/ Fremdriftsplan budsjett Mai Kvalitetsrevisjon Tertialrapport Juni Strategikonferanse/ Dialogkonferanse Medarbeidersamtaler Årshjulet gir en oversikt over det systematiske arbeidet med rapportering, evaluering, planlegging og budsjettering, og oppsummerer Spydeberg kommunes styringssystem. Årshjulet er inndelt i tre ulike tema, et i hver tertialperiode. Første tertial har fokus på resultatvurdering. Her innhentes og gjennomgås erfaringer fra foregående år, og nødvendige revisjoner blir gjort. Andre tertial har fokus på dialog og strategi. Her gjennomføres målinger (bruker-, innbyggereller medarbeiderundersøkelser), dialogmøter og analyser. Resultatene av dette legger føringer for budsjettkonferansen i kommende tertial, samt videre budsjettprosesser. Tredje tertial har fokus på økonomi og plan, hvor resultatene fra foregående periode danner grunnlaget for planlegging av mål, budsjett og planprioriteringer for kommende økonomiplan. 4

91 Organisasjonskart Spydeberg kommune Heidi Vildskog Rådmann Hans Moesgaard (ass rådmann) Stab, servicetorg og kultur (SSK) Hans Moesgaard Kultur Servicetorg, Bibliotek, Økonomi, Personal og utvikling, Arkiv Teknisk forvaltning Jon Weng Skole May Kirsti Heggelund Grinitun, Pleie og omsorg Runar Stemme Familierelaterte tjenester Hilde Dybedahl Eiendom og teknisk drift Erik Flobakk Barnehage Per Jarle Hestnes Kart/oppmåling Byggesak Arealplanlegging Forurensing Brann Landbruk Spydeberg skole Hovin skole Spydeberg ungdomsskole SFO Hjemmesykepleie Hjemmehjelp Brukerstyrt personlig assistent Dagsenter Sykehjem Spania Sykehjem Vaskeri Kjøkken Funksjonshemmede, psyk. helsetjenester, barnevern, PPT, Vollene, NAV og Helsetjenester Alle kommunale boliger og bygg, vann, avløp, renovasjon og vei. Blomsterenga barnehage 5

92 Strategi for medvirkning og dialog Arena 1 Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse retter seg mot enhver innbygger med bostedsadresse i kommunen og har generelle spørsmål knyttet til tilfredshet med kommunens tjenester, tilgjengelighet, infrastruktur, tilbud og politikk. Innbyggeren behøver ikke være bruker av noen spesielle tjenester, men blir allikevel bedt om å gi sin oppfatning om kommunen. Innbyggerundersøkelser gir nyttige innspill og spesielt når kommuneplanen skal rulleres. 2 Brukerundersøkelser i ulike tjenesteområder Brukerundersøkelser arrangeres via ulike faglige portaler, herunder Udir og «KS bedre kommune». Undersøkelsene er rettet direkte mot de som bruker våre tjenester, som eksempelvis barnehage, skole, eldreomsorg, byggesak osv. Virksomheter har noe ulik frekvens på undersøkelsene (grunnet krav i særlovgivning), men bør gjennomføres annen hvert år. 3 Dialog-/Strategikonferanse Strategikonferansen har som hovedformål å oppsummere statistikk, innspill, analyser og styringssignaler for videre å kunne strategisk planlegge kommunens satsning kommende 4 år. Konferansen utvikles slik at den har dialog og drøftinger med brukere, tillitsvalgte, leder og politikere. Temaer som innbygger-/brukerundersøkelser, dialogarenaer og andre samarbeidsinnspill holdes sammen med føringer i kommuneproposisjon. 4 Faste råd Spydeberg har faste råd som drøfter og gir innspill på viktige saker som berører en brukergruppes interesser. Kommunens råd er Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Eldrerådet, Flyktningrådet og ungdommens kommunestyre. Rådene er fastsatt i delegeringsreglementet. 5 Brukerråd Kommunene har enkelte særlover som krever brukerråd for noen tjenester. Ordningen er under evaluering, slik at lovenes krav oppfylles, men samtidig ikke overlapper andre organ for medvirkning. Evaluering fullføres innen 2014, og beslutning om brukerrådenes utbredelse tas. 6 Arbeidsgrupper i planutvikling Kommunen utvikler og rullerer en rekke planer for ulike aktiviteter og tjenester, være seg idrett, skole, næring og eldreomsorg. Når planer skal forberedes vil det i hvert tilfelle vurderes referansegrupper eller arbeidsgrupper som i varetar brukeres representasjon i tillegg til medvirkning gjennom høring og offentliggjøring ved politisk behandling. 7 Barnas representasjon i fast komite Barnas representant skal delta i komite for miljø, plan og teknikk for de saker som omhandler planlegging (regulering og utvikling). Barnas representant skal tale barnas sak i planarbeidet, men er ikke stemmeberettiget i komiteen. Rådmannen utpeker representanten og vara (som oftest en ansatt i oppvekstsektoren). 8 Dialog i tråd med særlovgivningens krav Enkelte særlover, eksempelvis opplæringsloven og helse og omsorgstjenesteloven krever dialog og medvirkning som en systematisk aktivitet i tjenesteytingen, også på individnivå. Dette har ulike frekvenser men ofte halvårlig eller oftere. I disse tilfellene organiserer virksomhetene opp denne medvirkningen og dialogen i egen prosedyre. Frekvens Gjennomføres i 2014 og hvert fjerde år Gjennomføres normalt annen hvert år innen tjenesteområdene Mai/Juni hvert år Jevnlige møter gjennom året, som politisk møtekalender Gjennomføres i tråd med krav i særlover Tilpasses den enkelte planprosess I de komitemøtene som har planer til behandling Frekvens i tråd med særlovgivningen 6

93 9 Medvirkning ansatte Ansatte i Spydeberg kommune har medvirkning på kommunens prosesser i tråd med hovedavtalens bestemmelser. Dette innebærer alt fra informasjon til drøftinger og forhandlinger. Ansatte vil i tillegg få medarbeiderundersøkelser for jevnlig å kartlegge arbeidsmiljø og tilfredshet. 10 Dialogmøter Ordningen med dialogmøter oppleves som noe ulikt hensiktsmessig. Spydeberg kommune har mange parallelle/overlappende arenaer for medvirkning og dialog, samt at det er innført strategi- og økonomiplanbehandling før sommeren hvert år. I denne prosessen, inkludert strategikonferansen, inviteres brukere sammen med kommunens politikere og administrasjon for å se innspill i en langsiktig sammenheng. Det foreslås i 2015 å utvikle strategikonferansen slik at denne oppfyller intensjonen med dialogmøtene. Medarbeiderundersøkelse annen hvert år (mars) Månedlige møter med alle HTV/HVO Foreslås endret fra og med

94 Planhierarki og målekart Nivå 1 Kommuneplan Kommuneplanmål Overordnede mål for hele kommunens samfunnsutvikling som tar opp i seg føringer fra sentrale myndigheter, regionale forhold, kommunens egne satsningsområder og spesifikke utfordringer. Målene er retningsgivende, langsiktige og justeres ved rullering av samfunnsdelen i kommuneplanen Nivå 2 Økonomi- og strategiplan Økonomi- og strategiplanmål Inneholder strategiske mål som er overgripende for hele kommunens virksomhet, og som rulleres og oppdateres årlig i forbindelse med budsjettarbeidet. Inneholder overordnet målekart og prioriterte mål og delmål fra kommuneplanen. Nivå 3 Lokalt målekart Lokalt målekart Spesifikke mål for den enkelte virksomhet. Virksomhetsmål skal ha samsvar med angitte mål og retninger både i kommuneplanen og økonomiog strategiplanen. Nivå 4 Individuelle mål Individuelle mål Gjennom leder- og medarbeidersamtaler avklares mål for den enkelte som bidrar til å oppfylle de overordnede målsetningene. 8

95 Sammenhenger i kommunens plansystem Kommunens økonomi- og strategiplan inngår i et plansystem som har følgende oppbygging og sammenhenger: Kommunal planstrategi utarbeides hvert fjerde år for å klargjøre hvilke planarbeider kommunen bør starte opp eller videreføre for å legge til rette for en ønsket utvikling. Planstrategien skal vedtas senest ett år etter at nytt kommunestyre har tiltrådt. Første og gjeldende planstrategi i Spydeberg er vedtatt i november Kommuneplanens samfunnsdel tar utgangspunkt i kommunens planstrategi og angir de langsiktige, overordnede målene for hele organisasjonen. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Kommuneplanens arealdel bygger på samfunnsdelen. Økonomi- og strategiplan er kommuneplanens handlingsdel. Den rulleres hvert år og har et fireårsperspektiv, men med størst vekt på det første året i perioden. Overordnet målekart inngår i økonomi- og strategiplanen og framstiller kommunens prioriterte mål og tiltak for det kommende året med synliggjøring av planlagte resultater og tidspunkt for måloppnåelse. For å følge opp mål- og resultatoppnåelse utarbeides det tre årlige rapporter: tertialrapport pr. 30. april og 31. august, samt årsmelding ved årsslutt. Disse rapportene utarbeides både på lokalt nivå i virksomhetene og på felles overordnet nivå og behandles politisk. Målekartet i årets strategiplan har fire fokusområder. Kartet angir hvilke mål og tiltak som settes for hvert fokusområde i Fokusområdene er 1) Brukere og kommunale tjenester, 2) Medarbeidere og arbeidsmiljø, 3) Interne prosesser og 4) Samfunnsutvikling. I 2015 skal Spydeberg vedta ny kommuneplan. Strategiplanen og målekartet for 2016 vil tilpasses de nye hovedmålene som er vedtatt i kommuneplanen. 9

96 Overordnet målekart 2015 Brukere og kommunale tjenester Kritisk suksessfaktor B1 God kvalitet i tjenestene B2 Avklarte forventninger B3 Brukermedvirkning Mål Ivareta god fysisk utforming, organisering, velferdsteknologi og samarbeid med frivillige ved Grinitun pleie og omsorg Følge opp boligsosial handlingsplan Sikre god kvalitet i skolen Gjøre endringer og iverksette tiltak etter ressursgjennomgangen som muliggjør et gevinstuttak. Gevinster kan være i forhold til kapasitet, effektivitet, kvalitet, HMS m.m. Gj.ført dato Kjenne brukernes syn på tjenesteleveransen Skape felles forståelse mellom innbyggere og kommunen for å sikre at kommunen har kunnskap om innbyggernes forventinger til tjenestene. Ivareta behovet for kommunikasjon rettet mot innbyggerne Ivareta medvirkning på systemnivå, både for brukere og øvrige innbyggere Resultat/ Måling Forprosjektert om-/påbygging av Grinitun Påbegynt bygging av samlokaliserte boliger for personer med psykiske lidelser/rusrelaterte utfordringer (avhengig av reguleringsprosess) Påbegynt planlegging av boliger for mennesker med nedsatt funksjonsevne Gjennomført forprosjekt for framtidig skolestruktur, som foreslått i skolebruksplan Resultater innenfor nasjonale prøver, mobbing, grunnskolepoeng og elevundersøkelse på minimum østfoldnivå Realisert hensiktsmessige tiltak i Planlagt for videre tiltak i økonomiplanperioden Etablert systematisk brukermedvirkning og brukerdialog Alle virksomheter har formidlet tilstrekkelig informasjonsmateriell til innbyggerne Plassert ansvaret for kommunikasjonsarbeidet hos en person Avklart strategi for kommunikasjonsarbeidet Etablert system med bruker- og innbyggerundersøkelser Etablert system med dialog- og strategikonferanse Sertifisert tre nye Miljøfyrtårn B4 Godt fysisk miljø Gjennomføre kommunens hovedsatsingsområder i forhold til miljø I påvente av avklaringer rundt skolestruktur og evt. nybygg, skal det fysiske miljøet ved eksisterende skoler holdes på nødvendig standard Igangsatt drift av vann- og avløpsanlegg i forbindelse med Lyserenprosjektet Kommunen har tatt energiøkonomisering opp med utbyggere, søkere og næringsdrivende Gjennomført prøveprosjekt som første del av et EPC-prosjekt (energisparekontrakt) Planlagt for nødvendig oppgradering av barneskolene 10

97 Medarbeidere og arbeidsmiljø Kritisk suksessfaktor Mål Gj.ført dato 1.5. Resultat/ Måling Planlagt for videre oppfølging av sykefraværsarbeid Øke nærvær og redusere sykefravær Fulgt opp planer for sykefraværsarbeid M1 Godt arbeidsmiljø Øke andel med store stillinger for å sikre god tjenestekvalitet og godt arbeidsmiljø Overholdt målet om 6,0/6,5 % samlet sykefravær Økt gjennomsnittlig stillingsstørrelse blant deltidsansatte til minimum 63, helst 66 % Kjenne de ansattes vurdering av arbeidsmiljøet Gjennomført arbeidsmiljøkartlegging M2 God ledelse Legge et godt fundament i struktur og system for å sikre god utøvelse av lederskap 1.2. Utarbeidet prosedyrer og rutiner for rekruttering og ansettelse 1.3. Rullert lønnspolitisk plan Utarbeidet prosedyrer og rutiner for kompetanseutvikling Sikre at lederne har den nødvendige kompetanse i forhold til hele stillingens spekter av oppgaver Etablert planmessig system for kompetanseheving for ledere M3 Kompetente medarbeidere Interne prosesser Kritisk suksessfaktor P1 Gode rutiner for samhandling Ivareta rettigheter til stilling for deltidsansatte og ekstravakter 1.6. Sikre riktig kompetansesammensetning i alle avdelinger 1.6. Mål Innbyggerne skal motta et koordinert tjenestetilbud på tvers av avdelinger og virksomheter Alle råd, styrer og komitéer skal ha ryddige porteføljer og rutiner Gj.ført dato Utarbeidet prosedyrer og rutiner for ivaretakelse av rettigheter til stilling Utarbeidet kompetanseplaner i alle virksomheter Resultat/ Måling Identifisert tjenesteområder med behov for koordinering Synliggjort ansvar og koordinering på områder med behov for forbedringer Oppdaterte reglement for politisk virksomhet P2 God intern kvalitetskontroll Benytte kvalitetssikringssystem i daglig drift og til organisasjonsutvikling Sikre intern kontroll i forbindelse med endringer og tiltak som følge av ressursgjennomgangen 1.4. Implementert Kvalitetslosen i daglig drift Månedlig Rådmannens ledergruppe gjennomgår statistikk for avvik to ganger i året, i januar og august Kontinuerlig oppfølging og rapportering på framdrift i rådmannens ledergruppe 11

98 Samfunnsutvikling Kritisk suksessfaktor Mål Gjennom folkehelsearbeidet legge til rette for forebygging og veiledning for at innbyggerne opprettholder best mulig helse Gj.ført dato Resultat/ Måling Identifisert innsatsområdene for folkehelsearbeidet Satt ny struktur for folkehelsearbeidet S1 Lokalsamfunnet Spydeberg S2 Næring S3 Regional utvikling Legge til rette for frivillighet i tråd med statlige føringer Synliggjøre retning for samfunnsutviklingen i Spydeberg, inkludert ivaretakelse av attraktive friområder og arealer for fritidsbebyggelse Legge til rette for et dynamisk sentrum, inkl. stasjonsområdet Gjennom samarbeid skape arbeidsplasser og økt aktivitet i sentrum og sikre aktivitet og bosetting i hele bygda Bidra til å finne langsiktige og gode løsninger for kommunestruktur for innbyggere og tjenestemottakere Videreutviklet samspill mellom Frivilligsentral, lag/ foreninger og unge/ eldre, herunder vurdert gjenopprettet Råd for frivillighet 1.7. Rullert kommuneplan Utarbeidet områderegulering innenfor Sentrumsplanen Aktivt samarbeid med Småbyen Spydeberg Avklarte funksjoner og roller mellom Næringsutvalget, politikk/ adm. og Indre Østfold utvikling Bistått i å oppnå mål i næringsplan for Indre Østfold Foretatt åpne og lydhøre vurderinger i samspill med aktuelle aktører 12

99 Økonomi Tabellen under viser Spydeberg kommunes totale økonomiske situasjon i strategiperioden I denne hovedoversikten er de foreslåtte investeringene i dette dokumentet lagt inn med de økonomiske konsekvenser det har for kapitalutgiftene. I revidert nasjonalbudsjett ligger det føringer for hva regjeringen legger vekt på i kommende års budsjett. En av de tingene er en varslet reduksjon i skatteinngang til kommunene. Dette skyldes gjeninnføring av selskapsskatten som skal erstatte bortfall av formuesskatten. Skatteandelen til kommunene skal økes, mens inntektsutjevningen skal reduseres. Totalt sett skal dette gi en mindre skatteinntekt for vår kommune på vel 2 millioner, da med utgangspunkt i innbyggertall på Det er i planperioden tatt høyde for en befolkningsvekst på 2 %, men hvor vi antar at dette veies opp mot reduksjonen på kr 2 mill. Videre er det lagt inn en økning i forhold til lønns- og prisvekst på 3 % hvert av årene. Eiendomsskatt er delt inn med 9,3 10 mill. kroner for eiendomsskatt for verk og bruk. Dette er 7 promille av takstgrunnlaget. Spydeberg kommune har vedtatt høyeste sats. Administrasjonen har hatt en gjennomgang av hva det vil bety økonomisk med eiendomsskatt på boliger, hytter og næring av en ekstern person som har gjort tilsvarende beregninger i bl.a. Halden, Råde og Hvaler. Beløpet anslås til ca. 12 mill. kroner årlig med en sats på 2 promille. Det er tidligst mulig å få innkrevd denne skatten i Når denne øvelsen er gjort er det fordi administrasjonen ikke kan anbefale investeringene som ligger i investeringsplanen for uten å øke inntektene, og kommunene har ingen andre inntekter som kan gi et tilsvarende beløp. Fylkesmannen har til og med inneværende år en skjønnspott som kommunene har søkt om midler fra i forbindelse med spesielle økonomiske utfordringer. Denne ordningen var det forslag om å fjerne f.o.m. 2015, men i statsbudsjettet ligger det inne med 0,5 mill. kroner. Rammetilskuddet reduseres allerede fra inneværende år i forbindelse med endringer i saldert budsjett Reduksjonen videreføres i økonomiplanperioden og gjelder trekk på grunn av økt kontantstøtte. Regjeringen mener at økt statlig kontantstøtte vil redusere kommunenes utgifter til barnehage i årene som kommer. Overføring til kommunene vedr. samhandlingsreformen er tatt ut fra og med Inntektsutjevning er en del av kommunens frie inntekter og er som ordet sier en utjevning mellom kommunen i forhold til skatteinntekter. Enkelt sagt er det slik at kommuner som har skatteinntekter over landsgjennomsnittet pr. innbygger får et trekk gjennom inntektsutjevningen og de kommunene som har skatteinntekter under landsgjennomsnittet får penger gjennom ordningen. Kompensasjon for særlig ressurskrevende tjenester er en refusjonsordning hvor kommunene sender krav til Helsedirektoratet innen 1. april hvert år for utgifter påløpt i foregående år. Ordningen er slik at kommunene må betale et grunnbeløp som er foreslått til kr , deretter blir det refundert 80% av resterende utgifter. Budsjettbeløpet er anslag ut fra det vi vet i dag, men dette kan endre seg dersom antallet brukere endrer seg. Utgiftene til disse tjenestene ligger under ansvar for familierelaterte tjenester. Beløpet er justert i økonomiplanperioden kun med lønns- og prisstigning. 13

100 Kompensasjonstilskudd er et tilskudd kommunene får til å dekke kapitalutgifter til lån vi tidligere har fått i forbindelse med bl.a. skoleutbygging og utbygging på Grinitun. Integreringstilskudd er et tilskudd kommunen får for mottak av flyktninger. Tilskuddet gis over en 5-årsperiode med høyeste beløp første året og nedtrapping etter hvert. Det er lagt inn 4,9 mill. kroner i Dersom vi greier å bosette de 10 flyktningene det er vedtak om, vil beløpet i 2015 bli 1 mill. høyere, men det er mangel på boliger som gjør at mottaket går seinere enn ønsket. I økonomiplanperioden foreslås det en liten nedtrapping i tilskuddet da det kun er vedtak på å bosette flyktninger t.o.m. inneværende år, og for de som har vært her mer enn 5 år bortfaller tilskuddet. Forventet lønnsoppgjør deles ikke ut til virksomhetene ved tildeling av rammer, men gjøres ved en budsjettjusteringssak når vi vet hvordan lønnsoppgjørene blir, og hvordan det slår ut for den enkelte virksomhet. Det er årsaken til at dette er budsjettert på finanskapittelet. Budsjettbeløpene er anslått høyere de årene det er hovedoppgjør og lavere årene mellom. For driftsåret 2015 foreslår rådmannen foreslår rådmannen å avsette kr Momskompensasjon er en kommunal ordning. Tidligere fikk ikke kommunene fradrag for merverdiavgift, men i 2004 ble det innført en ordning for kommunene med refusjon for merverdiavgift på en del varer og tjenester. Refusjonen blir ført til inntekt i finanskapittelet. Beløpet er anslått refusjon for de varer og tjenester som er refusjonsberettiget i driftsregnskapet. Når det gjelder VAR og inndekking av kapitalutgifter er denne kolonnen den delen av netto kapitalutgifter som gjelder investering i VAR-prosjekter. Dette beløpet føres ikke direkte til fradrag i netto kapitalutgifter grunnet regnskapsforskriftene. Sum driftsinntekter er det beløpet kommunene har å yte tjenester for samt å dekke netto kapitalutgifter i det enkelte år. Det bør også være så stort at det er mulig å sette av midler til framtidig bruk. Netto driftsramme er det de kommunale virksomhetene får til disposisjon for å yte tjenester til innbyggerne. Netto kapitalutgifter består av avdragsutgifter på alle låneopptakene kommunen har til investeringer samt renter på disse. Til fradrag kommer renteinntekter på bl.a. startlån og renteinntekter på kommunens innskudd i bank. I tillegg er det forventet en avkastning på vår aksje i Østfold Energi på kr i Dette beløpet ligger også i netto kapitalutgifter. Netto driftsresultat kan ikke budsjetteres negativt og bør helst være minimum 2 % av brutto driftsinntekter. Dette er et av måletallene for sunn økonomi. Dette tallet var tidligere 3 %, men er justert noe etter at moms på investeringer kan brukes som en del av finansieringen på disse. Spydeberg kommune har i denne økonomiplanperioden lagt vekt på å legge fram budsjett hvor denne 2 % anbefalingen er lagt inn:

101 ØKONOMIPLAN HOVEDOVERSIKT: Budsjett Forslag Forslag Forslag Forslag 2014 B 2015 B 2016 B 2017 B 2018 SKATT EIENDOMSSKATT EIENDOMSSKATT BYGNINGER BOLIGER, HYTTER OG NÆRING KONSESJONSKRAFT EKSTRA SKJØNN RAMMETILSKUDD INNTEKTSUTJEVNING KOMP.RESSURSKREVENDE KOMPENSASJONSTILSKUDD TILSKUDD FLYKTNINGER RESERVERT LØNNSOPPGJØR RESERVERT SAMHAND.REFORM RESERVERT MAKSPRIS BARNEH FORVENTET REDUKSJON IKS OMSTILLING MOMSREFUSJON SUM KONSESJONSINNTEKTER ØVRIGE DRIFTSINNTEKTER VAR TIL INNDEKKING KAPITALUTGIFTER SUM DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER NETTO DRIFTSRAMME NETTO FOND INKL. RAMMER -574 KLP/FINANS BRUTTO DRIFTSRESULTAT NTO. KAPITALUTGIFTER BUNDNE FOND DISPONERT I DRIFTSRAMMER OG VAR AVSATT TIL BUNDNE FOND VAR 173 NTO. DRIFTSRESULTAT BRUK AV BUNDNE AVSETNINGER AVSETNINGER TIL FOND VAR AVSETNING TIL DISPOSISJONSFOND ,00 % 2,40 % 3,10 % 3,30 % 14

102 INVESTERINGER INVESTERINGER Totalt i perioden Brutto Brutto Brutto Brutto 1 Barnehage- leskur, solavskjerming osv Grinitun - lydisolering, flere bad og 2 velferdsteknologisk rom. Tidl innvilget kr 750' Boligsosial handlingsplan: Bygging av 6 boliger på Løvestad (K2) "Gamle" Løvestad - lydisolering av kontorer Bibliotek på bakkeplan - (anslått i 2009) Skolebruksplan - forprosjekt budsjett tidl 6 innvilget 750' Stadion - friidrett, speakerbod Tiltak sentrumsplan Gravemaskin til teknisk, deles 50% med VAR Kommunale veier - oppgradering stk WC-bygg ved Hallerud og Granodden Ny bil - Pick-Up byttes ut hjuling til brøyting og strøing, 50% VA Ladestasjoner el-biler til sammen 8 hvorav 2 på 14 vegg Trafikksikkerhetsplan G/S-vei Lyseren - rest sidevegsmidler Oppgradering Hovin og Spydeberg skole i 17 påvente av skolebruksplan Forlengelse av Nordmyrstubben - samarbeid med Geir Moen AS IKT-investeringer Ombygging fellesareal Grinitun I BSHP

103 INVESTERINGER INVESTERINGER Totalt i perioden 21 Ny bil til dagsenterkjøring Grøntstrukturplan Lyd, luft og lys kommunale bygninger, 23 tidligere innvilget 900' Skifte av veilys (tidligere innvilget 2000') Oppgradering av veinett Avfallshåndtering kommunehus Oppmålingsutstyr Grinitun - tak Grinitun oppgradering av utstyr kjøkken Ungdomsskolen - varemottak + takoverbygg Maskinkjøp - renhold (Grinitun) HC-parkering Spydeberg kommune Egenkapitalinnskudd Brannvarsling kommunehuset - utskiftning Gang- / sykkelvei Løvestad til Knapstad Den Norske Kirke - automatisk ringeanlegg Sp. 36 Kirke Den Norske Kirke - gressklipper SUM IKKE selvfinansierende investeringer

104 INVESTERINGER-SELVFINANSIERENDE Totale invest. Netto Netto Netto Netto 1 Startlån VAR 1 Vannmiljøplan og avløpsplan Lundsåsen, sanering vann/avløp UV - anlegg Tiltak vann ihht. Saneringsplan vann og avløp Tiltak avløp ihht. Saneringsplan vann og avløp % 6-hjuling % Gravemaskin Kapasitetsutredning VA-anlegg i sentrum - 8 levering av avløpsvann til Askim Rensedistrikt Lyseren 11 Prosjekt - Lysern etter at trykkavløpet er ferdig Salg til Hobøl vannverk 14 Nytt råvannsinntak ved salg av vann til Hobøl Ombygging av renseanlegget Overføringsledning Hobøl SUM SELVFINANSIERENDE INVESTERINGER TOTALT

105 Interkommunalt samarbeid Det har gjennom mange år vært satset på interkommunalt samarbeid som en viktig arena for løsning av kommunale oppgaver. Som oversikten under viser har Spydeberg kommune i 2013 utbetalt i overkant av 33 millioner kroner til drift av disse samarbeider. Det er i K-sak 030/14 fattet vedtak om ytterligere et samarbeid knyttet til lønn, regnskap, fakturering og skatt. I tillegg arbeides det med en sak til behandling av et interkommunalt brannvesen i Indre Østfold. Oppgaveporteføljen knyttet til Helsehuset er i stadig utvikling og vil kreve økte midler i tiden som kommer. Omfanget av interkommunalt arbeid gjør det viktig med en klar strategi for deltakelse og oppfølging på dette området. NAVN SAMARBEIDS- FORM DELTAKERE Landbrukskontoret HSA Vertskommune Hobøl Askim Spydeberg (vert) Brann- feiervesen for Spydeberg og Hobøl Pedagogisk Psykologisk Tjeneste Interkommunalt Introduksjonssenter Avlastningshjemmet for Indre Østfold - Brennemoen Helsesøster i Videregående skole Vertskommune Vertskommune Vertskommune Vertskommune Vertskommune Hobøl Spydeberg (vert) Hobøl Skiptvet Spydeberg (vert) Skiptvet Askim (vert) Trøgstad Spydeberg Askim Eidsberg (vert) Hobøl Marker Skiptvet Spydeberg Trøgstad Askim (vert) Hobøl Skiptvet Spydeberg Mortenstua skole Vertskommune Askim Eidsberg (vert) Marker Rakkestad Rømskog Skiptvet Spydeberg Trøgstad Hobøl og Spydeberg skatteoppkreverkontor Kulturskolen for Askim, Skiptvet og Spydeberg Innkjøpssamarbeidet Indre Østfold Vertskommune Vertskommune Vertskommune Hobøl (vert) Spydeberg Askim (vert) Skiptvet Spydeberg Aremark Askim Eidsberg (vert) Hobøl Marker Rakkestad Regnskap ANSVAR/ 2013 VIRKSOMHET ,- Teknisk forvaltning V/ Jon Gunnar Weng ,- Teknisk forvaltning v/jon Gunnar Weng ,- Familierelaterte tjenester v/hilde Dybedahl ,- Familierelaterte tjenester v/hilde Dybedahl ,- Familierelaterte tjenester v/hilde Dybedahl ,- Familierelaterte tjenester v/hilde Dybedahl ,- Skole v/may Kirsti Heggelund ,- SSK v/hans Moesgaard ,- SSK v/hans Moesgaard ,- SSK v/hans Moesgaard

106 Østfold Forsikringsmekling Indre Østfold Forliksråd Samarbeid lokalisert til Indre Østfold Politistasjon Rømskog Skiptvet Spydeberg Trøgstad Askim Eidsberg Hobøl Skiptvet Spydeberg Trøgstad Indre Østfold Data IKS Askim (kontor) Eidsberg Hobøl Skiptvet Spydeberg Trøgstad Indre Østfold Renovasjon Driftsassistansen i Østfold Indre Østfold kommunerevisjon Indre Østfold kontrollutvalgssekretariat IKS IKS IKS IKS Askim (Kontor) Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydeberg Trøgstad Aremark Askim Eidsberg Fredrikstad (kont) Halden Hobøl Hvaler Marker Moss Rakkestad Rygge Rømskog Råde Sarpsborg Skiptvet Spydeberg Trøgstad Våler Aremark Askim Eidsberg Hobøl Marker Rakkestad (kont) Rømskog Skiptvet Spydeberg Trøgstad Våler Aremark Askim Eidsberg Hobøl Marker ,- Eiendom og teknisk drift v/erik Flobakk SSK v/hans Moesgaard ,- SSK v/hans Moesgaard ,- Eiendom og teknisk drift v/erik Flobakk ,- Eiendom og teknisk drift v/erik Flobakk ,- SSK v/hans Moesgaard ,- SSK v/hans Moesgaard

107 Østfold Interkommunale Arkivselskap Askim, Hobøl og Spydeberg Avløpssamarbeid Krisesenteret for Indre Østfold Helsehuset Indre Østfold Medisinske Komptansesenter IKS IKS IKS IKS Rakkestad (kont) Rømskog Skiptvet Spydeberg Trøgstad Våler Aremark Askim Eidsberg Halden Hobøl Hvaler Marker Moss Rakkestad Rygge Rømskog Råde Sarpsborg (Kont) Skiptvet Spydeberg Trøgstad Våler Østfold fylkesk. Askim (kontor) Hobøl Spydeberg Askim Eidsberg (kontor) Hobøl Marker Rakkestad Rømskog Skiptvet Spydeberg Trøgstad Askim (kontor) Eidsberg Hobøl Marker Skiptvet Spydeberg Trøgstad Indre Østfold Utvikling IKS Aremark Askim (kontor) Eidsberg Hobøl Marker Rømskog Skiptvet Spydeberg Trøgstad Alarmsentral Brann Øst AS Movar Fredrikstad Sarpsborg Halden Marker Aremark Eidsberg Rakkestad ,- SSK v/hans Moesgaard ,00 Eiendom og teknisk drift v/erik Flobakk ,00 Familierelaterte tjenester v/hilde Dybedahl ,25 Grinitun pleie og omsorg v/runar Stemme ,- SSK v/hans Moesgaard ,00 Teknisk forvaltning v/jon Gunnar Weng

108 Skiptvet Spydeberg Askim Trøgstad Ski Enebakk Oppegård Ås Frogn Finca el Romeral AS Askim Rygge Skiptvet Spydeberg Stiftelsen Sagenebjørka Deltagruppen AS Østfold fylkeskommune Aremark Askim Eidsberg Hobøl Marker Rakkestad Rømskog Skiptvet Spydeberg Trøgstad Østfold Energi AS Østfold fylkeskommune Aremark Askim Eidsberg Fredrikstad Halden Hobøl Marker Moss Rømskog Sarpsborg Skiptvet Spydeberg Våler SUM INTERKOMMUNALT SAMARBEID ,00 Grinitun Pleie og omsorg v/runar Stemme ,- Heri ligger all kjøp av voksenopplæring Her kreves ikke midler fra Spydeberg kommune. Her kommer en årlig inntekt ,- SSK v/hans Moesgaard SSK v/hans Moesgaard

109

110 1. Protokoll fra Eldrerådets behandling av saken (kommer til formannskapets møte ).

111 1. Protokoll fra Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevnes behandling av saken (kommer til formannskapets møte ).

112 Innspill fra Komite for oppvekst, omsorg og kultur (kommer til formannskapets møte

113 Innspill fra Komite for plan, miljø og teknikk (kommer til formannskapets møte ).

114

115

116

117

118

119

120

121

122