Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon HI Flervalg Automatisk poengsum Levert

Transkript

1 HI Historiografi og historisk forskningslitteratur Kandidat 3516 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon HI Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 HI-408 HØST 2016, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 HI-408 HØST 2016 oppgave 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 4 HI-408 HØST 2016 oppgave 3 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 5 HI-408 HØST 2016 oppgave 4 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI Historiografi og historisk forskningslitteratur Emnekode HI-408 Vurderingsform HI-408 Starttidspunkt: :00 Sluttidspunkt: :00 Sensurfrist PDF opprettet :54 Opprettet av Emma Hansen Antall sider 10 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

2 Section one 1 OPPGAVE Generell informasjon HI Emnekode: HI-408 Emnenavn: Historiografi og historisk forskningslitteratur Dato: Varighet: 09:00-15:00 Tillatte hjelpemidler: INGEN Merknader: Oppgave 1, 2 og 3: alle spørsmålene skal besvares. Regn med ca. 60 % av tiden til disse spørsmålene. Oppgave 3 og 4: velg én av de to oppgavene, A eller B. Regn med ca. 40 % av tiden til dette spørsmålet Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei HI Historiografi og historisk forskningslitteratur Page 2 av 10

3 2 OPPGAVE HI-408 HØST 2016, oppgave 1 1. Gjør kort greie for disse begrepene: - Den språklige vendingen ( the lingustic turn ) - Historisk determinisme - Globalhistorie - Leopold von Ranke: hvordan det egentlig var ( wie es eigentlich gewesen ) - Kvantitativ historie. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Den språklige vendingen Den språklige vendingen er betegnelsen på en ny epistomologisk retning innad i historiefaget inspirert av postmodernistene. De stiller spørsmål ved om det er mulig å få sikker kunnskap ut av språket. Den konteksten som gjorde det mulig for oss historikere å forstå en historisk tekst døde med forfatteren, og dermed tolker en et feilaktig syn på det historiske materialet. Vendingen viser til et større fokus på språk og den meningen vi kan få ut av det i historiefaget. Historisk determinisme Determinisme er en overbevisning at det ikke finnes individuell fri vilje og at det er det ytre som påvirker mennesker og hendelser. Med denne overbevisningen innad i historiefaget så mener en at en kan tolke seg fram til hva som vil skje i fremtiden, på grunn av at det er gitt hva som vil skje. Marxismen generelt, og også Annales-skolen har blitt anklaget for å være determinister siden de fokuserer mer på overspennende teorier og dermed ikke tar med seg momentet av de irrasjonelle mennesket. Globalhistorie Er en måte å forske på historie på og kan sammenlignes med transnasjonal historie. Det er de overspennende tendensene som går over nasjonalstater som er viktig. Mens transnasjonal historie ofte ser på enkelte hendelser som "the colombian exchange", hvor retningen har blitt kritisert for å fortsatt bruke nasjonalstaten som ramme og i større grad sementerer nasjonalstaten sin rolle. Globalhistorie prøver i større grad å unngå dette ved å dele verden inn i kulturelle sfærer; Eurasia som eksempel. Eksempel på en historiker som trekker de lange linjene ikke bare over verden, men gjennom tid er Niall Fergusson. HI Historiografi og historisk forskningslitteratur Page 3 av 10

4 Leopold von Ranke Var en historieforsker sent 1700-tallet tidlig 1800-tallet i Tyskland, og blir ofte betegnet som historiefagets far. Ranke var den som etablerte metodikken med kildekritikk og prinsippet om at jo nærmere i tid en kommer hendelsen som det materialet skriver om, det bedre. Grunnen til at han gjorde dette var som svar til historieskrivingen i hans samtid hvor det var både av en moralsk og formanendes natur. Kvantitativ historie Kvantiativ metode er en samling av metoder og begreper som har til felles sin avhengighet av tall. Her er baserer en sin tolkning av historien på folketellinger for eksempel for å forstå demografisk utvikling under industraliseringen av Norge. I historieløpet har kvantativ metode blitt brukt mer og mer siden det gir hard data som kan enten brukes deskriptivt for å underbygge en mer kvalitativ tolkning eller som selve grunnlaget i tolkningen. Eksempler her er cliometrics som er et begrep innenfor økonomisk historie som kommer med årsaksforklaringer gjennom formler. HI Historiografi og historisk forskningslitteratur Page 4 av 10

5 3 OPPGAVE HI-408 HØST 2016 oppgave 2 2. Definer teknologihistorie, og gjør greie for noen karakteristiske trekk ved forskningsfeltet. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Teknologihistorie er forskningen på teknologi gjennom historien. Her ser en på hvordan en teknologi ble til, om det var en suksess eller ikke, om oppfinneren, eller om samfunnet hvor denne teknologien ble introdusert. Det er en rekke tilnærminger for denne typen forskning og først vil jeg redegjøre for det rent metateoretiske plan på teknologihistorie. Det første spørsmålet som forskere spør seg selv er om en teknologi har blitt skapt av etterspørsel fra samfunnet eller om teknologien har formet samfunnet. Altså om det er samfunnsformet eller samfunnsformende. Et eksempel på dette er bilen og som ble en utrolig samfunnsformende teknologi, mens utviklingen eller etterspørselen etter alt det som kreves for å støtte en større bilpark er samfunnsformet. Eksempler på to metateorier om teknologihisotie er belgieren Bijke med sin teori om SCOT og Latour som har sin om ANT, eller Actor Network theory. Hvor en ser på hvordan enkelelementet forholder seg til nettverket, og hvordan nettverket reagerer på enkelelementet. Det er tre metoder for hvordan en skal forske på teknologihistorie. Internalistisk, eksternalistisk og kontekstuell. Internalistisk ser på selve oppfinnelsen, dens trekk og utvikling. Eksternalistisk ser mer på det ytre. Hvordan blir en teknologi mottatt av samfunnet rundt, fører dette til endring osv. Kontekstuell utnytter begge de foregående og er den mest brukte metoden. Her prøver en å skape en helhetlig framstilling av teknologien. Forskere har brukt mange forskjellige tilnærminger når de har forsket på teknologi. De har sett på selve oppfinnelsen og dens skapelse, om de store suksessene og de merkelige mislykkede forsøkene. Systemutvikling er en annen tilnærming hvor en ser på teknologiens tidsløp. Altså utviklingen til for eksempel toget gjennom 100 år. En ser også på brukerens rolle og hvordan de blir formet av teknologien, eksempel her er Douglas hvor hun forsket på radioen og dens påvirkning på samfunnet i England etter første verdenskrig eller utviklingen av ølproduksjon i London på 1800-tallet som ble skrevet i boken From Davinci to the Internet. Nå vil jeg ta for meg utviklingen i norsk teknologihistorie før jeg skriver om det internasjonale. Det var tidlig interesse for teknologihistorie i Norge. I 1914 ble Teknisk museum opprettet og det ble skrevet en rekke artikler på 1930-tallet på feltet. Samfunnet generelt likte også teknologihistorie og teknisk ukeblad er HI Historiografi og historisk forskningslitteratur Page 5 av 10

6 fortsatt et godt eksempel på at det fortsatt er stor interesse for resten av samfunnet å lese om teknologi i historiens løp. På 1980-tallet kunne en ane tendensene til et etablert fag i Norge om teknologihistorie. I hadde det gått en diskusjon i teknisk ukeblad om hvorvidt ingeniører eller historikere skulle skrive teknologihistorie og Sejersted opprettet historisk teknologi forum i Et eksempel på forskning om teknologihistorie er Rinde med flere, sitt arbeid på telekommunikasjon. Men, slik skulle det beklageligvis ikke gå og det er tre grunner til dette etter Rinde sin mening. Den første grunnen var at det ikke var etablert et tidsskrift hvor en kunne publisere teknologihistoriske artikler. Heller har det ikke blitt opprettet relevante stillinger på universiteter eller høyskoler som har en rent teknologihistorisk art. Til sist så er det ikke blitt etablert en SHOT (Society for the History of Technology) i Norge. Jeg vil skrive mer om SHOT på den internasjonale delen av oppgaven. Likevel så kan en si at en ser tendenser til teknologihistorie i økonomisk historie. Teknologihistorie internasjonalt har hatt en etablering i en rekke land fra tallet. Da spesielt i Tyskland hvor det tidlig ble opprettet Deutches museum og i Storbritannia som ble det første landet som opplevde industrialisering. USA ble ikke etablert på feltet før etter andre verdenskrig med alle de nye teknologiene som ble utviklet da. Det at disse landene har hatt en SHOT, altså et eget sosietet på feltet til teknologihistorie har hjulpet mye for å etablere forskningsfeltet i akademia. HI Historiografi og historisk forskningslitteratur Page 6 av 10

7 4 OPPGAVE HI-408 HØST 2016 oppgave 3 3. Norsk historieforskning i 1860-årene var preget av oppgjør med den norske historiske skole (1830- og -40-tallet) og nyorientering. Nevn noen hovedtrekk ved denne utviklingen. Skriv ditt svar her... BESVARELSE På tallet var da historiefaget i Norge ble ordentlig etablert som vitenskapelig disiplin. Med innflytelse fra Ranke og Niebuhr ble kildekritikken og granskningen også viktig her. I denne perioden var det to personer spesielt som blir husket for framtiden. Keyser og Munch ble for ettertiden autoritetene i historiefaget på denne tiden og etablerte en rekke teorier og arbeider som senere måtte bli diskutert av den nye generasjonen som oppstod i 1860-årene. Keyser ble kjent som den store syntetikeren og Munch var detaljeforskeren som fokuserte på språk. Jeg vil nevne to momenter ved Keyser og Munch sin generasjon. Den første er innvandringsteorien og den andre er tilnærmingen til sagaforskningen. Innvandringsteorien gikk rett i samtidens ønske om å etablere Norge og nordmenn som noe særegent etter Den baserte seg på språkforskning og arkeologiske funn som pekte på at Nordmenn hadde tilflyttet fra nord-øst. I Danmark og Sverige så var det allerede etablerte samfunn som ble tatt over av disse tilflytterne. Norge var tomt og dette nordboer folket skapte et mer demokratisk og likt samfunn siden de ikke hadde noen å styre over, sånn som i Sverige og Danmark. Norge var mer "demokratisk-patriakalsk" som Keyser kalte det. Det andre momentet er tilnærmingen til sagaforskningen. Samtidens forskere i Danmark og Sverige mente at sagaene var nordisk og viste til en felles arv. Munch mente at dette ikke var riktig og pekte på forskjellighetene på både språk og form. Sagaene var noe særegent norsk og islandsk. En viktig del av samtiden i Norge er dette med nasjonsbygging. Det var en viktig del av det kulturelle og politiske liv som også hadde en påvirkning på innfallsvinkelen til disse forskerne. Eksempel på dette er betegnelsen av unionstiden som 400 årsnatten. Likevel så kan en ikke undergrave hva disse personene gjorde for historiefaget som for eksempel antikvarvirksomhet som la et godt grunnlag for videre forskning. Keyser og Munch gikk begge bort tidlig på 1860-tallet. Ottar Dahl spekulerte i om dette kunne gjøre det lettere for å etablere nye teorier og tilbakevise de gamle siden de autoritetene som kunne forsvare disse teoriene ikke lenger var til stede. Av den nye generasjonen fra 1860-tallet, som har fått navnet Den norske historiske skolen, er det en skikkelse på denne tiden som skiller seg ut, og det er Ernst Sars. Ernst Sars var en idealistisk og HI Historiografi og historisk forskningslitteratur Page 7 av 10

8 evolusjonistisk forsker som kom med en rekke teorier om Norge sin utvikling. Her sammenlignet han landet og dens institusjoner med organer i en kropp og mente for eksempel at bøndenes frihet med et svakt aristokrati var bra i vikingtiden, men siden Norge ikke etablerte de statlige institusjonen (organene) som Danmark og Sverige så var vi i en svakere posisjon i middelalderen og dermed kunne vi miste vår selvstendighet. Andre skikkelser er Daae og Birkeland som betegnet seg som del av Hollenderkretsen. Sars var en del av denne grupperingen, men gikk snart ut. Det som skiller disse mennene mest er deres ståsted i politikken. Hollenderkretsen var konservative, mens Sars var venstremann. Her kan vi se en tendens til at fokuset ikke lenger bare er Norge som helhet, men også de ulikhetene innad i landet. Likevel står fortsatt tanken om nasjonsbygging sterkt. Mens Keyser og Munch sin generasjon ikke skrev så mye middelalderen begynte Den norske historiske skolen å fokusere mer på unionstid og middelalder i Norge. Det ble også et oppgjør med innvandringsteorien når nye arkeologiske funn kunne fylle det hullet fra sør til nord som gjorde det mulig for at et folk emigrerte fra nord-øst. I forhold til sagaforskningen ble det en moderering av norsk særegenhet og heller flytningen over til det islandske. Selv om mye av grunnlaget som ble lagt i tallsgenerasjonen så var det mer det rent metodologiske og antikvariske som ble videreført. Med nye funn og dypere forskning ble mange av de teoriene og funnene fra den tidligere generasjonen moderert eller forkastet. Noe som er helt sikkert er at en følelse om nasjonsbygging ble videreført, selv om det også her ble en annen tone og fokus. Vi kan også se tendenser til større perspektiv innad i Norge hvor forskere identifiserte seg i politiske grupperinger og flere retninger kommer fram. HI Historiografi og historisk forskningslitteratur Page 8 av 10

9 5 OPPGAVE HI-408 HØST 2016 oppgave 4 4. Velg én av de to oppgavene, A eller B: A. I essayet «THE FICTIONS OF FACTUAL REPRESENTATION» (1966, Green & Troup 2016: 245) skriver Hayden White: But the aim of the writer of a novel must be the same as that of the writer of a history. Both wish to provide a verbal image of reality. I boken Metahistory (1973) skriver White: A historian takes events that have happened and makes a story out of them. Drøft historie som fortelling med utgangspunkt i disse to sitatene. B. I pensumboken FORTALT FORTID konkluderer Jan Heiret og Teemu Rymin (s. 340): «Vår lesning av tekster skrevet etter 1970 bekrefter påstanden om at det nasjonale fortsatt har en dominerende plass i norsk historieskriving.» Gjør greie for noen sentrale trekk ved hvordan samtidshistorie er skrevet i norgeshistorier utgitt etter Nytt gjerne begrepene grunnfortelling, hoved- og sidefortellinger. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Fortalt fortid av Jan Heiret og Teemu Rymin har som formål å undersøke de påstander lagt fram i forskningsrapport om historiefaget i Norge, som kom ut i Rapporten konkluderte med at historieforskningen i Norge har en klar metodologisk nasjonalisme. Nasjonalstaten er rammeverket for historieskrivingen påstår de og Heiret og Rymin er enig. I boken så bruker de begreper om grunnfortelling, hovedfortelling og sidefortelling. Disse begrepene blir brukt gjennomgående gjennom hele verket. Grunnfortellingen blir formet når en ser på flere hovedfortellinger. I vårt tilfelle så er det den nasjonale rammen som er grunnfortellingen. Hovedfortellingen er selve momentet i teksten, eller perspektiv. Sidefortelling er fortellinger bryter med perspektivene til hovedfortellingen. Sidefortellingene er viktige fordi de kan ha motfortellinger som går i strid med grunnfortellingen og kan gi oss et bredere perspektiv på grunnfortellingen. HI Historiografi og historisk forskningslitteratur Page 9 av 10

10 Jeg vil ta utgangspunkt i Fortalt fortid og redegjøre for deres kapittel om norgeshistorie. De fire forfatterne som blir relevante her er Bull d.y, Lange, Benum og Nielsen som alle har skrevet med forskjellige hovedfortellinger. Jeg vil første redegjøre for hva som menes med grunnfortellingen i norsk historieskriving, deretter hva de har skrevet om og deres synspunkter, for så å redegjøre for om denne grunnfortellingen samsvarer med de forskjellige hovedfortellingene. Den norske grunnfortellingen i norske historieskriving omhandler integrasjon, altså samlingen av Norge både politisk og kulturelt. Fra det lokale til det nasjonale. Det handler om konsolideringen av det norske folk til å se på seg selv som norske. Et annet moment er økonomisk vekst, med industralisering, utbedring av markedsøkonomien, urbanisering, og vekst i befolkning. Til sist i grunnfortellingen er økonomisk og politisk likhet, hvor gapet mellom fattig og rik, mellom de med mye makt og de med lite makt, blir mindre. Bull d.y har en litt negativ holdning til utviklingen Norge går igjennom med økonomisk vekst. Han mener at bøndene og fiskerne taper sin livsform og at det blir mer utnytting og utbytting generelt i samfunnet. Konserndannelse er en dårlig utvikling siden det legger mye press på mindre bedrifter og næringsdrivende. Lange har et mye mer positivt syn, han fokuserer på industrialisering, effektivisering, og at livene til menneskene generelt ble bedre. Benum sin hovedfortelling er som Bull sin og har en mer pessimistisk holdning til utviklingen i Norge. Nielsen derimot har et mer balansert syn og fokuserer på den positive utviklingen generelt, men drar inn utviklingstrekk som ikke er så bra, som forurensning osv. Selv om alle disse forfatterne har forskjellig tilnærming til historieskrivingen så deler de den samme grunnfortellingen. Det er integrasjon, økonomisk vekst, og økonomisk og politisk likhet som er de ledende momentene i deres skriving. Bull og Benum, og i mindre grad Nielsen kan drøftes om de kommer med motfortellinger til grunnfortellingen. Spesielt Bull hvor han snakker om at bøndene og fiskerne har mistet sin livsform eller frihet og mening med denne utviklingen. Eller at denne utnyttingen på grunn av den økonomiske veksten har gått på bekostning av den økonomisk og politiske likheten. Dette er momenter som er viktige, men som ikke er klare nok for å skape en motfortelling til grunnfortellingen med det nasjonale som rammeverk. Heiret og Rymin har rett etter min analyse. HI Historiografi og historisk forskningslitteratur Page 10 av 10