Nyjordsletta 105 Arkiv M Flisa Saksbehandler Trond Grønland Direkte telefon Telefaks Dato

Transkript

1 Trysil kommune Plan-, bygg- og miljøavdelingen Alf Håvard Neser Vår ref. 2016/ /2017 Deres ref. Nyjordsletta 105 Arkiv M Flisa Saksbehandler Trond Grønland Direkte telefon Telefaks Dato Svar på vann- og avløpsplan for Østenheden I hyttegrend Viser til vann- og avløpsplan av Denne vann- og avløpsplanen legges som et vedlegg til eksisterende plan, som grunnlag for videre prosjektering av vann og avløp i Østenheden 1. Ved en eventuelt fortetting av området vil denne planen bli vurdert, om fellesanlegg er et bedre og sikrere løsning for avløp. Dette er i trå med kommuneplanens arealdel , punkt bokstav j, når det gjelder løsninger for VA. I punkt særlige regler for fritidsbebyggelse med standard HB, gjelder bokstav d for innlegging av vann. Det skal opparbeides felles vannanlegg i området. Begge deler er i trå med innsendt vann- og avløpsplan utført av rådgiver Alf Håvard Neser. Ved oppstart og prosjektering av avløpsanlegg i Østenheden 1 hyttegrend må eksisterende brønner sanneres og det må etableres vannforekomst ved fellesanlegget som kan benyttes av hytteeiere i området. Eventuelt kan det etableres vannposter i området, som er tilknyttet 1 av de 2 vannanleggene som er inntegnet på planen. Innlegging av vann tillates dersom det foreligger godkjent utslippstillatelse Vannanleggene skal innrapporteres i trå med regler i drikkevannsforskriften hos mattilsynet. Med hilsen Trond Grønland Saksbehandler Dette brevet er elektronisk godkjent og sendes derfor uten signatur. Evt. svar på dette brevet sender du til postmottak@trysil.kommune.no merket 2016/4426. Vedlegg: 1 Vann- og avløpsplan for Østenheden I hyttegrend 2 Plankart, Østenheden 1 Ekstern kopi til: Siv Hagebakken Djupmyrvegen 18 B 2406 Elverum Postadresse: Postboks 200, 2421 Trysil E-post: postmottak@trysil.kommune.no Giro: Telefon: Org.nr: MVA

2 Østenheden I Hyttegrend november 15 Inneholder sammendrag av feltundersøkelser. Forslag til avløpsløsninger. Vann og avløpsplan Utarbeidet av Alf Håvard Neser, 2270 Flisa h@neser.no

3 1 Tittel: Vann og avløpsplan Østenheden I Dato: Prosjekt nr.: :2016 Oppdragsgiver: Eiendom Øst A/S Djupmyrvegen 18, 2406 Elverum Rådgiver: Alf Håvard Neser Revisjon: C Sammendrag: Arkiv: Datenträger (F:)/data/grunn/grunn2016/østenheden Kontaktpersoner: Siv Hagebakken, , hagebakk@online.no Per Ivar Nordnes, pin@braathenmek.no Kontaktinformasjon: Nyjordsletta 105, 2270 Flisa h@neser.no Fagområde: Naturbasert avløpsløsninger Beskrivelse av alle forhold som berører valg av avløpsløsninger for hytteområdet Østenheden I ved Osensjøen. Anbefalte løsninger er kildeseparert løsning, med ulike alternativ for toalett og biologisk forbehandling før infiltrasjon/etterpolering av gråvann i stedlige løsmasser. Signatur

4 2 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn 3 2. Hjemmelsdokumenter og veiledere 5 3. Områdebeskrivelse 6 4. Bergart 7 5. Løsmasser 8 6. Feltarbeider, måleresultater og beregninger Drikkevann Avløpsløsninger 14 side # VEDLEGG: Plankart Østenheden I, 1:1000/A3 17

5 3 1. BAKGRUNN I forbindelse med søknad om tiltak for oppføring av ny fritidsbolig på eiendommen i Trysil, har Trysil kommune bedt om en redegjørelse for løsning knyttet til vann og avløp. Området som det skal utarbeides vann og avløpsplan for, er beliggende mellom Jerpenvegen og Osensjøen øst, HB7503 i kommuneplanens arealdel. Øst for hytteområdet ligger hytteområdene som omfattes av reguleringsplan for Østenheden II Hytteområde HB7508 og Osensjøen hyttegrend HB7511 (Østenheden III). Det aktuelle området er ikke regulert, og det er derfor kommuneplanens arealdel som er gjeldene med dens bestemmelser for fritidsbebyggelse med standard HB. Området kan i alt bebygges med 13 fritidsboliger iht. kommuneplanens arealdel. Fortetting utover dette må det søkes Trysil kommune om. Denne planen utreder mulighetene for fortetting kun mht. avløpsforholdene. Dette skal da legges til grunn ved videre saksbehandling. Området som skal omfattes av denne VA planen er ifølge digitalt kart m 2. Området har i alt 12 adresser, alle fritidsboliger. I alt 7 av eiendommene har eget gnr bnr, mens resten er festetomter. «Hovedbølet» har matrikkelnummer , og eier er eiendomsselskapet Eiendom Øst A/S, som også er oppdragsgiver for denne planen. Det planlegges en fortetting innenfor «planområdet» på 5 6 fritidsboliger, enten ved salg av byggeklare tomter eller også å oppføre hytter for salg. Etterspørselen bestemmer fremdriften av prosjektet. Det er ikke opplyst om det eksisterer avløpsanlegg og eventuelt innlagt vann innenfor området pr. i dag. Det er gjort enkle kalkyler for kostnadene forbundet med å knytte området til kommunalt avløpsanlegg via eksisterende sjøledning. Kostnadene ved denne løsningen er uforholdsmessig høy. Ut fra at det er varierende interesse for oppgradering av sanitæranlegg for de eksisterende fritidsboligene, samt at framdriften i fortettingen er uavklart, vil det vil ligge best til rette for separate avløpsløsninger eller mindre fellesanlegg. Topografien er også krevende med tanke på å etablere et eller et par større fellesanlegg for avløpsrensing. Det forutsettes at området får felles vannforsyning i samsvar med bestemmelsene i kommuneplanens arealdel. Det kan være aktuelt med et par fellesanlegg. Eiendomsselskapet vil stå ansvarlig for å etablere felles vannforsyning, og ha ansvar for driften av dette inntil eventuelt hyttegrenda overtar. Hver enkelt eiendom får selv ansvar for å søke om utslippstillatelse og etablere og drifte avløpsanlegg for sin eiendom eventuelt i samarbeid med nabo, i samsvar med denne planen. Eiere av eksisterende og nye drikkevannskilder i hytteområdet skal forholde seg ny Drikkevannsforskrift som trådte i kraft 1. januar 2017, og veileder til denne sist endret 19. januar 2017.

6 4 Dersom det finnes eiendommer med uregistrerte avløpsanlegg og eller innlagt vann, er det opp til Trysil kommune å kreve søknad om utslippstillatelse for disse, i samsvar med løsninger beskrevet i denne planen.

7 5 2. HJEMMELSDOKUMENTER OG VEILEDERE Denne planen er utarbeidet i samsvar med: Forurensingsforskriften kapittel 12 Drikkevannsforskriften Kommuneplanens arealdel Norsk Standard NS 9426 Bestemmelse av personekvivalenter (pe) VA/Miljø blad 48 Slamavskiller VA/Miljø blad 59 Lukkede infiltrasjonsanlegg for sanitært avløpsvann VA/Miljø blad 60 Biologiske filtre for gråvann VA/Miljø blad 99 Avløp i spredt bebyggelse, valg av avløpsstrategi VA/Miljø blad 100 Avløp i spredt bebyggelse, valg av løsning Norsk Vann Rapport 178/2010 Andre henvisninger: VA norm avlop.no, nettside for mindre avløpsanlegg NGU Norges Geologiske Undersøkelser temakart

8 6 3. OMRÅDEBESKRIVELSE Østenheden I er beliggende mellom Osensjøen Øst og Jerpenvegen. Bare Fylkesveg 561 Osensjøen Øst ligger mellom Osensjøen og hyttegrenda. Hele arealet er hellende vestover mot fylkesvegen og Osensjøen, varierende fra litt slakere terreng på om lag 5 % helning midt i området til nærmest «skrent» på inntil 30 % terrenggradient. Det er varierende, men stort sett lite løsmasser over fjell, men med svært lite synlig fjell. Fjellformen i området har i enkelte partier ført til dårlig utløp av overflatevann og vannstrøm i grunnen med dannelse av mindre myrpartier som følge. Noe dreneringstiltak kan være positivt, men må avveies i forhold best mulig å bevare naturlig vegetasjon. Urørt vegetasjon har en verdi, og litt opplevelse av «villmark». Naturlig skog veksler mellom barskog på morenegrunn, med mer lauvskog på myrsøkk. Med noe mer uttynning oppnås det gode lysforhold på vestvendte tomter. Tomtene får mer eller mindre utsikt til Osensjøen. Utsnitt fra Norgeskart som viser Østenheden I med blått symbol

9 7 4. BERGART Østenheden I ligger innenfor det store sørøstnorske grunnfjellsområdet. Bergart er Granittisk gneis. Vanngiverevnen i denne bergarten vil variere mellom 0,05 1,0 liter/s, eller fra om lag 4000 liter/døgn til opptil m 3 /døgn. Variasjonen er avhengig av bergartens oppsprekking, strøk og fall samt grunnvannstrykket fra høyereliggende områder. Grunnvannstrykket vil i dette området antas å være fra øst mot vest og Osensjøen. Fjellblotning i vegskjæring i området, granitt, helning 75 mot øst, retning nord vest. Kilde: NGU (Norges geologiske undersøkelse), Nasjonal berggrunnsdatabase

10 8 5. LØSMASSER NGU løsmassekart viser at feltet ligger i område for tykk morene. Befaring med prøvegraving viser imidlertid at løsmassesjiktet kan betegnes som til dels tynt i deler av området. Området består stort sett av et sammenhengende løsmassedekke, men til dels liten overdekning over fjell. Store deler av løsmassene består av et løsere raujordlag over tettere lag med siltig morene i dybden i tillegg til mindre myrområder. Men også noe sortert materiale kan forekomme. Generelt kan løsmassene beskrives som brukbart drenerende i øvre lag og tettere masser i underliggende lag. Hengende grunnvann kan etablere seg på tettere masser og vil i liten grad drenere ned i grunnen. Dette vil føre til en bra beskyttelse mot grunnvann i fjell. Terrenggradienten er varierende mellom relativt slake partier om lag 5 %, til nærmest skrent ned mot fylkesveg 561, Osensjøen Øst. Spesielt de bratte partiene ned mot fylkesvegen vil være bestemmende for plassering av avløpsanlegg på de nederste eiendommene. Både sammensetningen av løsmasser og topografien begrenser muligheten for å etablere større infiltrasjonsflater. Test av løsmassenes kapasitet beskrives i kapittel 6. Det er tatt ut flere prøver i hele området med manuell jordbor (Eijkelkamps Edelmann håndauger). I tillegg er det gravd prøvehull med graver. Bare representative prøver er vist på plankartet og representative tester er gjengitt i kapittel 6. Massene er testet både ved infiltrasjonstest, perkulasjonstest og kornfordelingsanalyse. NGU løsmassekart for området

11 9 Tykk morene iht. NGU løsmassekart Til dels tynt løsmassedekke over fjell, som her. Mindre myrområder, her med «bekk» med dårlig utløp.

12 10 6. FELTARBEIDER, MÅLERESULTATER OG BEREGNINGER Grunnundersøkelser i felt ble utført , men noe supplering Det ble tatt prøver på flere lokaliteter, som anses å være godt representative for feltet. Massenes infiltrasjonsevne og hydrauliske kapasitet ble testet ved hjelp av både infiltrasjonstest i felt, perkulasjonstest, og kornfordelingsanalyse. For resultater og beregninger, se under. Selv om det er avvikende resultater innbyrdes mellom infiltrasjonstest med infiltrometer og perkulasjonstest iht. CENB/TR :2005, så vil anbefalte løsninger være entydig, se kapittel 8. Infiltrajonstestens verdi er lagt til grunn, mens perkulasjonstestene gir referanseverdier i hele feltet. Infiltrasjonstest i øvre sjikt Fra befaring, med graveprøver på fritidsbolig under oppføring

13 11 En oppsummering av grunnundersøkelsene viser at løsmassene er relativt like i området, men et skille mellom «tørr» morenegrunn for det meste, og innslag av mindre mindre myrområder. Massene har en kapasitet som sammen med topografien gjør at det i svært begrenset omfang ligger til rette for å etablere infiltrasjonsanlegg etter kun slamavskilling. Den hydrauliske kapasiteten varierer fra brukbar til meget bra avhengig av gradienten. Det skal også tas hensyn til dels svært høy terrenggradient ved etablering av avløpsanlegg lengst ned mot fylkesveg 561. Et mindre bekkefar gjennom området vil ikke være egnet som vannresipient, da den vil være utsatt for både bunnfrysing om vinteren og uttørking sommerstid. Vannet er også til dels stillestående. Generelt jordprofil

14 12 Lokalitet 1 Kornfordelingsanalyse øvre jordsmonn/raujordlaget < 50 cm dybde Md=0,28 (middelkornstørrelse) d10=0,06 d60=0,32 So=0,32/0,06=5,3 (sorteringsgrad) INFILTRASJONSKLASSE 1 Perkolasjonstest (infiltrasjonstest på lab.) LTAR verdi (Long Term Acceptance Rate) eller langtidsbelastningsverdi ved infiltrasjon av avløpsvann Måleresultat for denne saken: LTAR=25 Infiltrasjonstest i felt: 2,1 m/døgn Lokalitet 2 Jordprofil lik lokalitet 1 Perkolasjonstest (infiltrasjonstest på lab.) LTAR verdi (Long Term Acceptance Rate) eller langtidsbelastningsverdi ved infiltrasjon av avløpsvann Måleresultat for denne saken: LTAR=22 Lokalitet 3 Jordprofil lik lokalitet 1 Perkolasjonstest (infiltrasjonstest på lab.) LTAR verdi (Long Term Acceptance Rate) eller langtidsbelastningsverdi ved infiltrasjon av avløpsvann Måleresultat for denne saken: LTAR=24

15 13 Beregning av hydraulisk kapasitet (m 3 /døgn): Hydraulisk kapasitet er et mål for mengden vann som kan strømme gjennom en gitt løs masseavsetning over en tidsperiode. Dersom den hydrauliske kapasiteten overskrides, vil grunnvannsstanden stige som en følge av at jordmassene ikke greier å ta unna tilførte vannmengder. Der det kreves sikre tall for hydraulisk kapasitet, må det gjennomføres prøveinfiltrasjon. Alternativet er beregninger basert på data innsamlet gjennom grunnundersøkelser. For beregning av hydraulisk kapasitet kan følgende formel benyttes: Q = K M B I hvor Q = Jordmassenes hydrauliske kapasitet (m 3 per døgn) K = Jordmassenes vannledningsevne (meter per døgn) M = Jordmassenes nyttbare tykkelse til transport av infiltrert avløpsvann (meter) B = Bredden på området som benyttes til transport av infiltrert avløpsvann (meter) I = Gradienten på jordmasser med lav vanngjennomtrengelighet Under er vist et bergeningstilfelle med gjennomsnittlig gradient, og smalt infiltrasjonbed (5 meter) K = ~ 2 m/døgn M = 0,5 m B = 5 m I = >15 % Jordmassenes hydrauliske kapasitet er etter disse tallene beregnet til > 0,75 m 3 per døgn, som tilsvarer gråvannsmengde fra fritidsbolig med høy sanitær standard. Infiltrasjonskapasitet (liter /m 2 og døgn) for avløpsvann: Infiltrasjonskapasitet er jordas kapasitet til å motta slamavskilt avløpsvann. Verdien bestemmes ut fra jordmassenes kornfordeling og vanngjennomtrengelighet. Infiltrasjons kapasiteten er dermed et mål på mengden avløpsvann som kan infiltreres i en gitt løs masseavsetning. Basert på kornfordeling og sortering, deles jordmassene i fire dimensjoneringsklasser. Infiltrasjonskapasiteten til sand (klasse 2) og grusig sand (klasse 3) er oppgitt i VA/Miljø blad nr. 59. Infiltrasjonskapasiteten i finkornige masser (klasse 1) bestemmes på grunnlag av infiltrasjonstester. Ut fra målt vannledningsevne bestemmes infiltrasjonskapasiteten etter VA/Miljø blad nr. 59. For grove masser (klasse 4) må det legges inn et lag med filtersand. Beregning av hydraulisk kapasitet og infiltrasjonskapasitet utføres i hver enkelt utslippssak, da flere variable påvirker beregningene som vist over. Oppsummert er likevel riktig å si at det er infiltrasjonskapasiteten som er bestemmende for anleggenes utforming, da krav til hydraulisk kapasitet lettere oppnås ved stor gradient som det for det aller meste er i dette feltet, med unntak av et par tomter.

16 14 7. DRIKKEVANN Innlegging av vann og økt sanitær standard krever vannforsyningskilder som sikrer hytteeierne vann av god kvalitet og tilstrekkelig mengde. I samsvar med bestemmelsene i kommuneplanens arealdel, skal vannforsyning skje fra felles vannforsyninger. Nye borebrønner bør plasseres som anvist på vedlagte kart i 1:1000. Kartet viser også plassering av eksisterende brønner. Det kan bli et krav at brukere av egne eksisterende brønner knytter seg til felles vannforsyning ved søknad om utslippstillatelse. Hyttebebyggelsen oppstrøms for dette området, Østheden II og III, er tilknyttet kommunalt renseanlegg. Det skal derfor ikke oppstå konflikter med avløpsanlegg oppstrøms for de foreslåtte brønnene i dette området. Vanngiverevnen oppgis å være tilfredsstillende, men vil avhengig av fjellets oppsprekking, retning på strøk og fall og grunnvannstrykk fra høyereliggende områder. Grunnvannstrykket i dette området antas å være fra vest mot øst som vil presse grunnvannet mot Osensjøen. 8. AVLØPSLØSNINGER Løsmassenes utstrekning, mektighet, sammensetning og opprinnelse er av stor betydning for valg av renseløsning. Dette varierer fra enkel slamavskilling til biologisk og kjemisk fullrensing. Under forutsetning av at drikkevanns eller andre brukerinteresser som direkte er knyttet til området er vurdert og tatt hensyn til, vil jord som resipient/mellomresipient normalt være å foretrekke. Dette er også forankret i forurensingsforskriften. Med hensyn til optimal beskyttelse av Osensjøen, anbefales ikke utslipp av samlet avløp (WC og gråvann) til infiltrasjon i grunnen. Utslippene vil ikke komme i konflikt med miljømål for Osensjøen. Resipient for avløpsanleggene forutsettes i sin helhet i være stedlige løsmasser, ikke Osensjøen. Anbefalt løsning: Kildeseparert løsning WC: WC til tett tank for tømming eller annen toalettløsning som biologisk toalett eller forbrenningstoalett. Dette vil redusere utslippet på organisk materiale, fosfor og tarmbakterier. Det forutsettes adkomst for tømming hele året. Minimum størrelse tett tank er 6 m 3. Det installeres fulltank alarm. Utslipp av urin sammen med gråvannet tillates ikke (f.eks. Cinderella forbrenningstoalett med Urinova).

17 15 Gråvann: Infiltrasjonsløsning iht. VA Miljø blad 59 Lukkede infiltrasjonsanlegg for sanitært avløpsvann eller VA Miljø blad 60 Biologisk filtre for gråvann. Slamavskiller skal være godkjent iht. VA Miljø blad 48 Slamavskiller. Ved løsning med infiltrasjon skal avløpsvannet gjennomgå biologisk forbehandling i biofilter, biomoduler o.l.. Reduksjon av infiltrasjonsarealet iht. dokumentert rensegrad for organisk materiale. Plassering av anlegg og resipientareal/utstrømningsretning er vist på plankart i 1:1000/A3. Plankartet viser løsning for både nye anlegg og ved eventuell utbedring for eksisterende avløpsanlegg. Endelig plassering og løsning utarbeides ved søknad om utslippstillatelse for hver enkelt eiendom. Avvik fra denne planen kan derfor forekomme. Ved denne detaljprosjekteringen skal måleresultat fra infiltrasjonstest med infiltrometer legges til grunn. kilde: avløp.no Infiltrasjon med biomoduler kilde: fann.no

18 16 UTSLIPPSMENGDE: Norsk Standard NS 9426 Bestemmelse av personekvivalenter (pe) i forbindelse med utslippstillatelse for avløpsvann legges til grunn for beregning av utslippets størrelse i pe. Dimensjonerende vannmengde gråvann skal beregnes i hver enkelt utslippssak. Flisa, den (revidert og ) Alf Håvard Neser

19 17 Vedlegg: Plankart i 1:1000/A3

20