Konsekvensvurdering for oppdrettslokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune. Marint naturmangfald, naturressursar og nærmiljø og friluftsliv

Transkript

1 R Konsekvensvurdering for oppdrettslokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune A P P O Marint naturmangfald, naturressursar og nærmiljø og friluftsliv R T Rådgivende Biologer AS 2574

2

3 Rådgivende Biologer AS RAPPORT TITTEL: Konsekvensvurdering for oppdrettslokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune. Marint naturmangfald, naturressursar og nærmiljø og friluftsliv. FORFATTARAR: OPPDRAGSGIVAR: Joar Tverberg, Marius Kambestad & Mette Eilertsen Grieg Seafood Rogaland OPPDRAGET GITT: RAPPORT DATO: 1. desmeber januar 2018 RAPPORT NR: ANTAL SIDER: ISBN NR: EMNEORD: - Naturtypar i sjø - Artsførekomstar - Fiske og havbruk - Tareskogførekomstar - Blautbotnområde i strandsona - Friluftsliv KONTROLL: Godkjenning/kontrollert av Dato Stilling Signatur Mette Eilertsen Fagansvarleg Marin RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer mva Internett : E-post: post@radgivende-biologer.no Telefon: Telefax: Rapporten må ikkje kopierast ufullstendig utan godkjenning frå Rådgivende Biologer AS. Framsidebilete: Flyfoto av anlegget ved Store Teistholmen (norgeibilder.no).

4 FØREORD I samband med utarbeiding av ny kommuneplan for Sandnes kommune har Grieg Seafood Rogaland planlagd å utvide eksisterande anleggsareal ved Store Teistholmen (lok. nr ) med ei merdrekkje. Sandnes kommune stiller krav om opplysning i form av konsekvensvurdering for å vurdere utviding av anleggsareal i sin kommuneplan. Det er også vurdert konsekvensane av ein utviding av produksjonen frå dagens MTB på 3120 tonn. Rådgivende Biologer AS har på oppdrag frå Grieg Seafood Rogaland utarbeidd ei konsekvensvurdering for marint naturmangfald, naturressursar og nærmiljø og friluftsliv. Rapporten byggjer på føreliggande informasjon. Arbeidet er utført av Joar Tverberg og Mette Eilertsen, begge M.Sc. i marin biologi, og Marius Kambestad, som er M.Sc. i zoologisk økologi. Rådgivende Biologer AS takkar Grieg Seafood AS ved Liv Marit Årseth for oppdraget. Bergen, 9. januar 2018 INNHALD Føreord... 2 Samandrag... 3 Tiltaket... 6 Metode og datagrunnlag... 7 Avgrensing av tiltaks- og influensområdet Områdeskildring Verdivurdering Verknadar og konsekvensar Tilhøve til naturmangfaldlova Vurdering av rømming, lakselus og villfisk Verknadar i anleggsfasen Avbøtande tiltak Usikkerheit Oppfølgjande granskingar Referansar Vedlegg Rådgivende Biologer AS 2 Rapport 2574

5 SAMANDRAG Tverberg, J & M. Kambestad Konsekvensvurdering for oppdrettslokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune. Marint naturmangfald, naturressursar og nærmiljø og friluftsliv. Rådgivende Biologer AS, rapport 2574, 37 sider, ISBN Rådgivende Biologer AS har på vegne av Grieg Seafood Rogaland utført ei konsekvensvurdering for marint naturmangfald, naturressursar og nærmiljø og friluftsliv ved Store Teistholmen (lok.nr ) i Sandnes kommune. I samband med utarbeiding av ny kommuneplan har Grieg Seafood planlagd å utvide eksisterande anleggsareal med ei merdrekkje. Det er også vurdert konsekvensar av utviding av dagens MTB på 3120 tonn. Lokaliteten ligg ytst i Høgsfjorden, i vassførekomsten Hidlefjorden. Vassførekomsten har god økologisk tilstand og oppnår ikkje god kjemisk tilstand. Lokalitetsområdet ligg nær vassførekomstane Høgsfjorden og Stavangerfjorden ytre. VERDIVURDERING Marint naturmangfald I influensområdet er det registrert tareskogførekomstar med A- og B-verdi, blautbotnområde i strandsona med B- og C-verdi, ei ålegraseng med C-verdi og ei undervasseng med C-verdi. Det er også registrert eit gyteområde for torsk i influensområdet. Det er ein rekkje observasjonar av raudlista fugleartar (NT-CR) med marin tilknyting i influensområdet, der det er registrert hekking av makrellterne (EN) og fiskemåse (NT) vest for lokaliteten. Naturtypar i sjø og artsførekomstar har stor verdi. Naturressursar, nærmiljø og friluftsliv I tiltaksområdet er det registrert ein fiskeplass for passive reiskap og eit rekefelt. I influensområdet er det registrert to rekefelt, ein låssettingsplass og eit gytefelt for torsk. Område for fiskeri og havbruk har middels verdi. Nærmiljø og friluftsliv Det er to statleg sikra friluftsområde i influensområdet til Store Teistholmen. Nærmiljø og friluftsområde har middels verdi. VERKNADAR OG KONSEKVENSAR Verknads- og konsekvensvurderinga er grunna ut frå verknadar av arealbeslag/tap av leveområde, organisk belasting og effekt av lusemiddel ved drift. 0-alternavtivet inneber vidare drift på lokaliteten med dagens anleggskonfigurasjon og MTB. 0-alternativet er vurdert å ha liten negativ konsekvens (-) for naturmangfald, og ubetydeleg konsekvens (0) for naturressursar og nærmiljø og friluftsliv. Marint naturmangfald Arealutviding Ved ei arealutviding vil arealbeslag ha ubetydeleg konsekvens for dei registrerte naturtypane. Utviding av MTB Tilførslar av oppløyst næringssalt vil ha ingen til liten negativ verknad på tareskogførekomstar, ålegraseng og blautbotnområde i strandsona. Auke i utslepp av oppløyste næringssalt vil kunne ha liten negativ verknad på tareskogførekomstar, ålegraseng og blautbotnområde. Det er ikkje venta negative verknadar av oppløyste næringssalt på gyteområde for torsk i Riskafjorden. Tilførslar av partikulært Rådgivende Biologer AS 3 Rapport 2574

6 organisk materiale i form av spillfôr og fiskeavføring vil endre artssamansetnad på botn i området, og vil ha stor negativ verknad på botn direkte under anlegget. Dei registrerte naturtypane er i grunne område, kor effektane av partikulært organisk materiale truleg er ubetydeleg. Verknaden på raudlisteartar vurderast som ubetydeleg. Naturressursar Arealutviding Arealbeslaget for rekefeltet Høgsfjorden og fiskeplassen Høgsfjorden ytre er lite, og vil ha liten negativ verknad på dei to naturressursane. Auka anleggsareal vil føre til at ein nyttar lusemiddel i eit utvida område Utviding av MTB Store Teistholmen ligg nærmare enn 1000 m frå eit rekefelt, og ein kan i høve til akvakulturforskrifta 15a ikkje nytte kitinhemmande lusemiddel på lokaliteten. Bruk av andre lusemiddel, kan medføre negative verknadar på marine organismar. Auke i MTB vil føre til auka bruk av lusemiddel. Auka bruk av lusemiddel vurderast å ha liten negativ verknad på rekefelta Høgsfjorden og Heng, og ubetydeleg verknad på Riskafjorden. Kunnskapen om skadeverknadar frå ulike lusemiddel er avgrensa. Nærmiljø og friluftsliv Planlagd arealutviding og utviding av MTB vil ha ubetydeleg verknad på dei registrerte friluftsområda. Samla konsekvens av tiltaket Arealutviding Arealbeslag frå utviding av anleggsområdet vil ha ubetydeleg konsekvens for marint naturmangfald og nærmiljø og friluftsliv, og liten negativ konsekvens for naturressursar. Utviding av MTB Det er auka tilførslar av oppløyste næringssaltar som i hovudsak vil gje negative verknadar for naturmangfaldet, medan auka bruk av lusemiddel vil i større grad gje negative verknadar for naturressursar. Samla vurderingar for deltema og lokalitetar med negativ konsekvens er inkludert i tabell under. For resterande lokalitetar sjå tabell 10. Lokalitet Verdi negativ Verknad positiv Liten Middels Stor Stor Middels Liten Ingen Liten Middels Stor Konsekvens Naturmangfald samla Liten negativ (-) 1 Teistholmen b Liten negativ (-) 2 Tingholmen b Liten negativ (-) 3 Kalvøysundet 2 b Liten negativ (-) 4 Kalvøy-Hellesøy b Liten negativ (-) Naturressursar samla Liten negativ (-) 1 Høgsfjorden ytre a Liten negativ (-) ab Høgsfjorden Liten negativ (-) 3 Heng b Liten negativ (-) 4 Riskafjorden b Liten negativ (-) Nærmiljø og friluftsliv samla Ubetydeleg (0) a) Grunna arealutviding, b) grunna utviding av MTB. Rådgivende Biologer AS 4 Rapport 2574

7 SAMLA BELASTING ( 10) Arealutviding Arealbeslag ved endra anleggsareal vil isolert sett ikkje ha negative verknadar på økosystemet. Utviding av MTB Utviding av produksjonen på Store Teistholmen vil gje auka samla belasting på økosystemet, der verknaden av lusemiddel på marine organismar, spesielt krepsdyr, vil kunne ha størst effekt. Dagens samla MTB i resipienten er på 7020 tonn, fordelt på tre lokalitetar frå ulike selskap. Samla belasting per dags dato har ikkje overstige bereevna til resipienten med omsyn på organiske tilførslar, men ein tilrår aktsamheit mot å utføre for omfattande biomasseendringar på ein gong. VURDERING AV RØMMING, LAKSELUS OG VILLFISK Utviding av MTB vil føre til noko auka smittepress av lakselus for vill laks og sjøaure i regionen, og noko auka fare for rømming av oppdrettslaks. Auka MTB kan og medføre litt større sannsyn for smitte av diverse fiskesjukdomar. Auka MTB på eit av dei mange merdbaserte oppdrettsanlegga i Bokna- og Høgsfjorden vil i utgangspunktet gje ein relativt liten forverring av situasjonen for vill laksefisk i regionen, men lakselus og genetisk innblanding av rømt laks er allereie ein betydeleg utfordring for mange bestandar i fjordsystemet. VERKNADAR OG KONSEKVENSAR I ANLEGGSFASEN Anleggsfasen med etablering av anlegget vil ha liten til ubetydeleg konsekvens ved ankerfesta. Bruken av sjøarealet vil vere redusert i anleggsfasen. AVBØTANDE TILTAK, USIKKERHEIT OG OPPFØLGJANDE GRANSKINGAR Verksemda bør bruke minst mogleg lusemiddel. Kunnskapsgrunnlaget er vurdert som "middels" grunna at det ikkje er utført feltsynfaring i samband med tiltaket. Det er spesielt knytt usikkerheit til vurdering av verknad av lusemiddel. Lusemiddel som vert akkumulert i sedimentet bør overvakast. Rådgivende Biologer AS 5 Rapport 2574

8 TILTAKET I samband med utarbeiding av ny kommuneplan for Sandnes kommune har Grieg Seafood Rogaland planlagd å utvide eksisterande anleggsareal ved Store Teistholmen (lok. nr ). Anlegget består i dag av ei merdrekkje, og ynskjer å utvide med ei merdrekkje mot nord, med nye ankerfeste og fortøyingsliner. Det er også framtidige planar om utviding av maks tillaten biomasse (MTB) på lokaliteten, frå dagens tillating på 3120 tonn. Figur 1. Anleggsteikning av planlagd anlegg ved Store Teistholmen. Noverande anleggsareal tilsvarar om lag den sørlege merdrekkja. Figur utarbeida av Aqua Knowledge. Rådgivende Biologer AS 6 Rapport 2574

9 METODE OG DATAGRUNNLAG DATAINNSAMLING / DATAGRUNNLAG Opplysningane som dannar grunnlag for verdi- og konsekvensvurderinga er basert på tilgjengeleg litteratur og nasjonale databasar. Det er ikkje utført feltgranskingar i samband med denne konsekvensvurderinga og på bakgrunn av det vert datagrunnlaget vurdert som middels: 2 (jf. tabell 1). Tabell 1. Vurdering av kvalitet på grunnlagsdata (etter Brodtkorb & Selboe 2007). Klasse Skildring 0 Ingen data 1 Mangelfullt datagrunnlag 2 Middels datagrunnlag 3 Godt datagrunnlag VERDI- OG KONSEKVENSVURDERING Denne konsekvensutgreiinga er bygd opp etter ein standardisert tre-trinns prosedyre beskriven i Statens Vegvesen sin Handbok V712 om konsekvensanalysar (Vegdirektoratet 2014). Framgangsmåten er utvikla for å gjere analyser, konklusjonar og anbefalingar meir objektive, enklare å forstå og meir samanliknbare. TRINN 1: REGISTRERING OG VURDERING AV VERDI Her vert området sine karaktertrekk og verdiar skildra og vurdert innanfor kvart enkelt fagområde så objektivt som mogleg. Med verdi meinast ei vurdering av kor verdifullt eit område eller miljø er med utgangspunkt i nasjonale mål innanfor det enkelte fagtema. Verdien blir fastsett langs ein skala som spenner frå liten verdi til stor verdi (sjå eksempel under): Verdi Liten Middels Stor Eksempel TRINN 2: TILTAKETS OMFANG Omfangsvurderingane er eit uttrykk for kor stor negativ eller positiv påverknad det aktuelle tiltaket (alternativet) har for eit delområde. Omfanget skal vurderast i høve til nullalternativet. Verknader av eit tiltak kan vere direkte eller indirekte. Alle tiltak skal leggjast til grunn ved vurdering av omfang. Inngrep som blir utført i anleggsperioden skal inngå i omfangsvurderinga dersom dei gir varig endring av delmiljø. Middeltidig påverknad i anleggsperioden skal skildrast separat. Verknaden blir vurdert langs ein skala frå stor negativt til stor positivt omfang (figur 2). Rådgivende Biologer AS 7 Rapport 2574

10 Figur 2. Skala for vurdering av omfang (frå Vegdirektoratet 2014). TRINN 3: SAMLA KONSEKVENSVURDERING Med konsekvens er meint dei fordelar og ulemper eit definert tiltak vil medføre i forhold til nullalternativet. Samanstillinga skal vises på ein ni-delt skala frå meget stor negativ konsekvens til meget stor positiv konsekvens (figur 3). Vurderinga avsluttast med eit oppsummerings-skjema der vurdering av verdi, verknad og konsekvensar er angitt i kortversjon. Hovudpoenget med å strukturere konsekvensvurderingane på denne måten er å få fram ein meir nyansert og presis presentasjon av konsekvensane av ulike tiltak. Det vil også gje ein rangering av konsekvensane, som samstundes kan fungere som ei prioriteringsliste for kor ein bør fokusere i forhold til avbøtande tiltak og vidare miljøovervaking. Figur 3. "Konsekvensvifta". Konsekvensgraden er ein funksjon av verdi og omfang (frå Vegdirektoratet 2014). VURDERING AV RØMMING, LASKELUS OG VILLFISK Vurdering av tiltaket sin påverknad på det som omhandlar rømming, lakselus og vill laksefisk er diskutert i eit eige kapittel etter verdi- og konsekvensvurderinga av marint naturmangfald, naturressursar og nærmiljø og friluftsliv. I høve til handboka om konsekvensanalysar er det ikkje eit fagtema som omfattar dette spesifikt, difor har me valt å vurdere dette separat. I handboka er næraste fagtema innanfor naturmangfald funksjonsområde for fisk og andre ferskvassartar, men i nemnde fagtema er det funksjonsområde i vassdrag som er fokus og ikkje område i sjø. Rådgivende Biologer AS 8 Rapport 2574

11 KRITERIER FOR VERDISETTING NATURMANGFALD For tema naturmangfald følgjer vi malen i Statens Vegvesen si Handbok V712 om konsekvensanalysar (Vegdirektoratet 2014). Temaet omhandlar naturmangfald knytt til marine (brakkvatn og sjøvatn) system, inkludert livsvilkår (vassmiljø, sedimentmiljø) knytt til desse. Kartlegging av naturmangfald vert knytt til tre nivå; landskapsnivå, lokalitetsnivå og enkeltførekomstar. I denne utgreiinga er det marint naturmangfald på lokalitets- og artsnivå som er kartlagt og vurdert. For marint naturmangfald vert skildringssystemet Natur i Noreg (NiN), versjon 2.0 ( nytta (Halvorsen mfl. 2015). Naturtypar i sjø vert kartlagt og vurdert etter DN-handbok 19:2007. Registrerte naturtypar er vidare vurdert i høve til oversikt over raudlista naturtypar (Lindgaard & Henriksen 2011), og for artsførekomstar vert Norsk raudliste for artar nytta, her Henriksen & Hilmo (2015). Nomenklaturen, samt norske namn, følgjer Artskart på Verdisettinga er forsøkt standardisert etter skjema i tabell 2. NATURRESSURSAR Temaet naturressursar følgjer òg malen i Statens Vegvesen si handbok V712. For tema fiske og havbruk vert fangstområde, gyte- og oppvekstområde, tareområde, kaste-/og låssettingsplassar, og lokalitetar for oppdrettsanlegg for fisk på land og i sjø, skjelanlegg, havbeiteanlegg, østerspollar eller liknande registrert. Område for kystvatn vert vurdert i høve til vassressursen si geografiske plassering og produksjonsevne i høve til tabell 2. NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Temaet nærmiljø og friluftsliv (handbok V712) omhandlar område som vert brukt eller har potensialet til å verte nytta som friluftsområde, til rekreasjon eller andre opplevingar. Tabell 2. Kriterier for verdisetting av dei ulike fagtema. Tema Liten verdi Middels verdi Stor verdi Naturmangfald Naturtypar i sjø DN-handbok 19 Artsførekomstar Henriksen & Hilmo 2015 Naturressursar Område for fiske/havbruk Fiskeridirektoratet DN-handbok 19 Nærmiljø og friluftsliv Friluftsområde Areal som ikkje kvalifiserer som viktig naturtype Førekomstar av artar som ikkje er på Norsk raudliste Lågproduktive fangst- eller tareområde Område som er mindre brukt og mindre eigna til friluftsliv og rekreasjon Område med få eller ingen opplevingskvalitetar Lokalitetar i verdikategori C Førekomstar av nær trua artar NT og artar med manglande datagrunnlag DD etter gjeldande versjon av Norsk raudliste. Freda artar som ikkje er raudlista. Middels produktive fangsteller tareområde. Viktige gyte- /oppvekstområde Område vert brukt til friluftsliv og rekreasjon. Område med opplevingskvalitetar som er eigna til friluftsliv og rekreasjon. Område som har, og kan ha betydning for barn, unge og/eller vaksne sitt friluftsliv og rekreasjon Lokalitetar i verdikategori B og A Førekomstar av trua artar, etter gjeldande versjon av Norsk raudliste, dvs. kategoriane sårbar VU, sterkt trua EN og kritisk trua CR Store, høg produktive fangsteller tareområde. Svært viktige gyte-/oppvekstområde Område som vert brukt ofte/ av mange. Område som er ein del av samanhengande grøntområde. Område som er attraktive nasjonalt og internasjonalt og som i stor grad tilbyr stillheit og naturoppleving Rådgivende Biologer AS 9 Rapport 2574

12 AVGRENSING AV TILTAKS- OG INFLUENSOMRÅDET Tiltaksområdet består av alle område som vert direkte fysisk påverka ved gjennomføring av planlagde tiltak og tilhøyrande verksemd, medan influensområdet og omfattar dei tilstøytande områda der tiltaket vil kunne ha ein effekt. I dette tilfellet vil tiltaksområdet definerast som sjølve oppdrettsanlegget samt fortøyingar, dvs. det direkte arealbeslaget til anlegget. Influensområdet i samband med oppdrettsverksemda vil vere området rundt anlegget kor ein kan ha påverknad av drifta, med hovudvekt på spreiing av næringsstoff i vassmassane. Spreiing av næringsstoff er avhengig av straumtilhøva ved lokaliteten, men vil generelt avgrensast til m frå eit oppdrettsanlegg (Husa mfl. 2016). Spesielle naturtypar etter DN handbok 19 er diskutert dersom dei finnast innanfor ei avstand på 2 km frå tiltaksområdet. Spreiing av kjemiske middel nytta til avlusing er også avhengig av straumtilhøva på lokaliteten og her vil det og vere skilnader mellom ulike typar kjemiske middel, i høve til om middel vert fortynna i vassøyla eller akkumulert og spreidd med sediment. Generelt vil det i hovudsak avgrensast til 1000 m frå eit anlegg (Svåsand mfl. 2016). For denne lokaliteten vert influensområdet avgrensa til opptil 2 km frå oppdrettsverksemda. Luselarvar kan bli spreidd fleire mil frå eit anlegg. Mengde luselarvar og kor omfattande spreiinga vil vere er avhengig av mengde fisk i anlegget, straumtilhøva og dei fysiske tilhøva i vassøyla og vil kunne variere frå lokalitet til lokalitet. OMRÅDESKILDRING Lokaliteten Store Teistholmen ligg ytst i Høgsfjorden i Sandnes kommune (figur 4). Lokaliteten ligg i vassførekomsten Hidlefjorden (ID: C). Vassførekomsten er klassifisert med god økologisk tilstand med høg pålitelegheitsgrad, medan kjemisk tilstand er klassifisert som oppnår ikkje god. Lokaliteten ligg nær vassførekomstane Høgsfjorden (ID: C) og Stavangerfjorden ytre (ID: C), som er klassifisert med høvesvis god og moderat økologisk tilstand. Begge vassførekomstar oppnår ikkje god kjemisk tilstand. Store Teistholmen er mest eksponert for vêr og vind frå nord og søraust, men ligg generelt godt skjerma innanfor ein rekkje øyar lengre ute i fjordsystemet (figur 4). Høgsfjorden er ein relativt smal og lang fjord, som går over i Hidlefjorden via Horgefjorden i nord. Botn under anlegget skrånar frå ca 70 m til ca 150 m djup, og skrånar vidare mot nordaust til vel 200 m djup ca 200 m frå anlegget. Høgsfjorden er vel 250 m djup frå ca 2 km austsøraust for anlegget. Ankerfesta i vest vil strekkje seg heilt inn mot grunt vatn ved Store Teistholmen. Mot nord og aust strekk ankerfesta seg ut mot djupe område av Høgsfjorden. C-granskingar på lokaliteten har synt blautbotn i djupområdet nord for lokaliteten, og ein del hardbotn på rundt 70 m djup sør for lokaliteten (Lode & Isaksen 2014). MILJØTILSTAND B-granskingar utført i anleggsona på lokaliteten har synt "dårlig" til "god" tilstand fram til anlegget vart endra frå stål- til ringanlegg i Dei to B-granskingane etter anleggsendringa har synt "svært god" tilstand (tabell 3). Rådgivende Biologer AS 10 Rapport 2574

13 Tabell 3. Oppsummering av miljøtilstand frå B-granskingar utført på lokaliteten (Ensrud & Hestetun 2011, Isaksen & Johansen 2012, Bye-Ingebrigtsen 2014 & 2015, Øverland 2017). År Anlegg Stål Stål Stål Ringer Ringer Stad i produksjonssyklus maks start maks midt maks Indeks 2,10 1,70 2,00 0,90 0,63 Tilstand Det er utført C-gransking ved lokaliteten ved to høve, i 2008 og 2014 (Johansen mfl. 2008, Lode & Isaksen 2014). Granskinga i 2014 vart utført ca 2 månadar etter utslakting av siste generasjon i stålanlegget, og vart utført med tanke på endring til ringanlegg. Granskinga i 2014 synte at overgangssona var svært belasta, tilsvarande tilstand V = "svært dårlig" i høve til rettleiar 02:2013 (tabell 4). Resipientstasjonen, tatt ca 1,3 km nord for lokaliteten, synte like botntilhøve ved begge granskingar, tilsvarande tilstand II = "god". Granskingane, spesielt i 2014, tyder på at drifta fører til lokalt stor organisk påverknad. Resipientstasjonen syner liten grad av organisk påverknad. Tabell 4. Oppsummering av miljøtilstand frå C-granskingar utført på lokaliteten (Johansen mfl. 2008, Lode & Isaksen 2014). Tilstand i nærsone er vurdert etter NS 9410:2016, medan tilstand i overgangssone og i resipienten er vurdert etter rettleiar 02:2013. Nærsone Overgangssone Resipient N S H' 1,05 1,07 2,86 0,54 3,8 3,92 neqr - - 0,53 0,16 0,71 0,71 Tilstand 3 3 III V II II STRAUMTILHØVE Det er målt straum ved Store Teistholmen på 5, 15, 70 og 100 meters djup, høvesvis overflatestraum, vassutskiftingsstraum, spreiingsstraum og botnstraum (Humberset & Langvatn 2014). Overflatestraum vart målt som middels sterk, vassutskifting og spreiingsstraum som sterk og botnstraum som svært sterk (tabell 5, figur 4). Straumretninga er hovudsakleg søraustleg, med ein del nordleg spreiingsstraum. Del av straumstille periodar er moderat for alle djup, der det er flest straumstille periodar på dei to djupaste målepunkta. Tabell 5. Statistiske data frå straummålingane på 5, 15, 70 og 100 m djup ved Store Teistholmen i perioden februar mars 2014 (Humberset & Langvatn 2014), med fargekode i høve til Rådgivende Biologer AS sitt klassifiseringssystem for straum (vedlegg 2). Djup 5 m (overflate) 15 m (vassutskifting) 70 m (spreiing) 100 m (botn) Gjennomsnitt (cm/s) 5,8 6,2 3,5 3,2 Del straumstille (%) 23,55 31,93 50,17 51,16 Retningsstabilitet 0,405 0,545 0,239 0,947 Hovudstraumretning SSA SA NNA/SA SA Rådgivende Biologer AS 11 Rapport 2574

14 Figur 4. Oversynskart over området rundt Store Teistholmen med planlagd og noverande anleggsareal, samt inndeling i vassførekomstar. Vassfluks for spreiingsstraum på 5, 15, 70 og 100 m djup er vist på venstre side (Langvatn 2014). Rådgivende Biologer AS 12 Rapport 2574

15 VERDIVURDERING KUNNSKAPSGRUNNLAGET I Naturbase ( er det registrert fleire spesielle naturtypar etter DN handbok 19 av NIVA. Havforskingsinstituttet (HI) har gjennomført kartlegging av gyteområde for fisk i Rogaland, der det er stadfesta gyteområde i influensområdet til lokaliteten ( Det føreligg ein del artsregistreringar og raudlista artar i Artsdatabanken sitt Artskart ( Det er registrert fleire fiskeriinteresser i området ( MARINT NATURMANGFALD NATURTYPAR I SJØ Det er ingen registrerte naturtypar i tiltaksområdet (anlegg med fortøyingsliner). I influensområdet er det fleire registrerte naturtypar (tabell 6). Sør for anleggsområdet ligg to tareskogførekomstar, Teistholmen (1 i tabell 6) og Tingholmen (2), med stor verdi (høvesvis A- og B-verdi). Teistholmen er ca 16 daa stor, og er vurdert som svært viktig grunna sin storleik, nærleik til gyteområde og potensiale for førekomst av sukkertare. Tingholmen er ca 12 daa stor, og er vurdert som viktig grunna sin storleik og potensiale for førekomst av sukkertare. Førekomstane ligg høvesvis 0,4 og 0,7 km unna lokaliteten I Kalvøysundet, om lag 1,5 km nordvest for anleggsområdet, er det registrert eit viktig blautbotnområde, Kalvøysundet 2 (3) i strandsona med stor verdi (B-verdi). Området er ca 29 daa stort, og ligg 1,5 km unna anlegget. I høve til faktaarket i Naturbase for området, overlappar området med ein førekomst av sterke tidevasstraumar, men det er ingen registrering av ein slik lokalitet i Naturbase. Området overlappar derimot med ein eldre registrering av ei lokalt viktig (C-verdi) undervasseng, Kalvøy-Hellesøy (4), som vart registrert i Registreringa vart gjort før revisjonen av DN-handbok 19 i 2007, og området er registrert etter koden "G02 Undervasseng" i DN-handbok 13. Klassifisering, avgrensing og verdisetting baserer seg ikkje på feltgranskingar i sjø, men frå observert ålegras på strandområdet rundt det avgrensa området. NIVA har registrert naturtypar rundt Kalvøy og Hellesøy i , der det vart registrert inn ålegrasenger etter feltgranskingar. Det vart ikkje registrert ålegraseng i sundet mellom Kalvøy og Hellesøy. Registreringa av blautbotnområdet Kalvøysundet 2 vart utført av NIVA i 2014, men ein har ikkje informasjon om dette er verifisert i felt. På grunnlag av føreliggjande informasjon, er førekomsten av ålegras, om planten er til stades i sundet, av mindre omfang enn avgrensinga i Naturbase. På nordsida av Hellesøy er det registrert eit lokalt viktig (C-verdi) blautbotnområde, Hellesøy (5), med delvis overlappande lokalt viktig (C-verdi) ålegraseng, Hellesøykalven (6), begge med middels verdi. Områda er høvesvis 15 og 1,7 daa store, og ligg om lag 2 km unna anleggsområdet. Ved Lyngholmen og Krogholmen, ca 1,7 km unna på andre sida av Høgsfjorden, ligg ein viktig (Bverdi) tareskogførekomst med stor verdi. Førekomsten Lyngholmen (7) er om lag 41 daa stor, og har potensial for sukkertareskog. Rundt Uksjo, sørvest for anleggsområdet, er det registrert eit lokalt viktig (C-verdi) gyteområde for torsk, Riskafjorden (6 i figur 6), med middels verdi. Området har låg eggtettleik (1) og middels retensjon (2). På bakgrunn av førekomstar av tareskog og blautbotnområde med B- og A-verdi i influensområdet har naturtypar i sjø stor verdi. Naturtypar i sjø har stor verdi. Rådgivende Biologer AS 13 Rapport 2574

16 Tabell 6. Registrerte naturtypar i tiltaks- og influensområdet til Store Teistholmen i Sandnes kommune (sjå figur 5). Raud = stor verdi, oransje = middels verdi. Nr Lokalitet Lok. id. Naturtype Storleik Avstand Kjelde Verdi 1 Teistholmen BN Større tareskogførekomstar 16 daa 0,4 km Naturbase A 2 Tingholmen BN Større tareskogførekomstar 12 daa 0,7 km Naturbase B 3 Kalvøysundet 2 BN Blautbotnområde i strandsona 29 daa 1,5 km Naturbase B 4 Kalvøy-Hellesøy BN Undervasseng 29 daa 1,5 km Naturbase C 5 Hellesøy BN Blautbotnområde i strandsona 15 daa 1,9 km Naturbase C 6 Hellesøykalven BN Ålegrassamfunn 1,7 daa 2,0 km Naturbase C 7 Lyngholmen BN Større tareskogførekomstar 41 daa 1,7 km Naturbase B Riskafjorden Gytefelt for torsk daa 0,9 km Fiskeridir. C ARTSFØREKOMSTAR Ei rekkje raudlista fugleartar med marin tilknyting er registrert i influensområdet til Store Teistholmen (tabell 7). Enkelte av artane i tabell 7, som til dømes horndykkar, er artar knytt til ferskvatn som trekker til saltvatn om vinteren. Arter som sandløpar passerer Sør-Norge når den trekker mellom polare hekkeområde og sørlege overvintringsområde. Til dømes vipe er hovudsakleg knytt til kulturlandskap, men kan periodevis nytte fjøresone til fødesøk. Det er hekking av den sterkt trua (EN) arten makrellterne og den nær trua (NT) arten fiskemåse like nord for Uskakalven om lag 1,6 km sørvest for anleggsområdet. På Kalvøy, vel 1,1 km frå anleggsområdet er det også registrert hekkande fiskemåse. Artsførekomstar har stor verdi. Tabell 7. Observasjonar av raudlisteartar med marin tilknyting (jf. Henriksen & Hilmo 2015) i tiltaksog influensområdet til Store Teistholmen. Raud = stor verdi, oransje = middels verdi. Førekomstar markert med bokstav er registrerte hekkeførekomstar innan 2 km av anlegget (jf. figur 5). Nr Raudlisteart Gruppe Raudlistekategori Avstand Verdi Lomvi Uria aalge Fugl CR (kritisk trua) Stor Alke Alca torda Fugl EN (sterkt trua) Stor Krykkje Rissa tridactyla Fugl EN (sterkt trua) Stor a Makrellterne Sterna hirundo Fugl EN (sterkt trua) 1,6 km Stor Vipe Vanellus vanellus Fugl EN (sterkt trua) Stor Sandløpar Calidris alba Fugl VU (sårbar) Stor Teist Cepphus grylle Fugl VU (sårbar) Stor Hettemåse Chroiocephalus ridibundus Fugl VU (sårbar) Stor Lunde Fratercula arctica Fugl VU (sårbar) Stor Dvergmåse Hydrocoloeus minutus Fugl VU (sårbar) Stor Sjøorre Melanitta fusca Fugl VU (sårbar) Stor Horndykkar Podiceps auritus Fugl VU (sårbar) Stor Havelle Clangula hyemalis Fugl NT (nær trua) Middels ab Fiskemåse Larus canus Fugl NT (nær trua) 1,1-1,6 km Middels Svartand Melanitta nigra Fugl NT (nær trua) Middels Ærfugl Someteria mollissima Fugl NT (nær trua) Middels Fiskeørn Pandion haliaetus Fugl NT (nær trua) Middels Tjuvjo Stercorarius parasiticus Fugl NT (nær trua) Middels Brisling Sprattus sprattus Fisk NT (nær trua) Middels Rådgivende Biologer AS 14 Rapport 2574

17 Figur 5. Registrerte naturtypar og stadbundne raudlisteartar rundt Store Teistholmen i Sandnes kommune. Naturtypar og stadbundne raudlisteartar innanfor tiltaks- og influensområdet er markert med høvesvis tal og bokstav. Rådgivende Biologer AS 15 Rapport 2574

18 NATURRESSURSAR OMRÅDE FOR FISKE/HAVBRUK Det er registrert ein fiskeplass for passive reiskap, tre rekefelt, ein låssettingsplass og eit gytefelt for torsk i tiltaks- og influensområdet til Store Teistholmen (tabell 8, figur 6). Planlagd utvida anlegg og fortøyingar overlappar delvis med fiskeplass for passive reiskap, Høgsfjorden ytre (1 i tabell 8). Også noverande anlegg overlappar delvis med denne fiskeplassen. Området er registrert av Stav og omegn fiskarlag og Sør-Norge nòtfiskarlag, har vore nytta til fiske av pigghå. Frå desember 2013 har det vore forbod mot fiske av pigghå i Norske farvatn, og verdien av fiskeplassen vurderast difor som liten. Fortøyingsliner til utvida anlegg strekk seg inn i eit rekefelt, Høgsfjorden (2). Det er i tillegg delar av to rekefelt, Heng (3) og Riskafjorden (6), som ligg innan 2 km avstand frå anleggsområdet. Låssettingsplassen Tingholmen (5) ligg i influensområdet til anlegget. Plassen vert nytta til låssetting av sild, brisling og makrell. Gytefeltet for torsk i Riskafjorden (4), er registrert som lokalt viktig (C-verdi). Område for fiskeri & havbruk har middels verdi. Tabell 8. Registrerte område med naturressursar i tiltaks- og influensområdet til Store Teistholmen. Nummerering viser til figur 6. Nr Lokalitet ID Type Storleik Avstand Kjelde 1 Høgsfjorden ytre Fiskeplass passiv reiskap daa 0 km Fiskeridir. 2 Høgsfjorden Rekefelt daa 0,1 km Fiskeridir. 3 Heng Rekefelt daa 1,1 km Fiskeridir. 4 Riskafjorden Gytefelt torsk daa 0,9 km Fiskeridir. 5 Tingholmen Låssettingsplass 15 daa 1,1 km Fiskeridir. 6 Riskafjorden Rekefelt daa 1,9 km Fiskeridir. Rådgivende Biologer AS 16 Rapport 2574

19 Figur 6. Naturressursar omkring Store Teistholmen i Sandnes kommune. Ressursar innan tiltaks- og influensområdet er markert med tal. Rådgivende Biologer AS 17 Rapport 2574

20 NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV FRILUFTSOMRÅDE Det er to statleg sikra friluftsområde, Lille Teistholmen og Tingholmen, i influensområdet til Store Teistholmen. Områda er ikkje verdisett i Naturbase. Friluftsområde blir verdivurdert etter kor mykje dei er nytta til friluftsliv og rekreasjon, og kor god opplevingskvalitet området har. Ein har ikkje informasjon om kor mykje dei to friluftsområda vert nytta, men ein vurderer at området ikkje kvalifiserer til stor verdi ettersom det ikkje er del av eit samanhengande grøntområde eller ein nasjonal eller internasjonal naturoppleving. Friluftsområde vurderast til middels verdi. Figur 7. Statleg sikra friluftsområde i tiltaks- og influensområdet til Store Teistholmen. Rådgivende Biologer AS 18 Rapport 2574

21 OPPSUMMERING AV VERDIAR Verdiane for naturmangfald er primært tilknytt nokre større tareskogførekomstar og blautbotnområde i strandsona, samt fleire observasjonar, inkludert hekking, av raudlista fugleartar (tabell 9). Tabell 9. Oversyn over verdifulle lokalitetar for naturmangfald og naturressursar i tiltaks- og influensområdet. Skildring Lokalitet Verdi Naturmangfald Større tareskogførekomstar (A/B-verdi) Naturtype 1. Teistholmen, 2. Tingholmen, 7. Lyngholmen Stor Blautbotnområde i strandsona (B-verdi) Naturtype 3. Kalvøysundet 2, 5. Hellesøy Stor Ålegrassamfunn (C-verdi) Naturtype 6. Hellesøykalven Middels Gytefelt for torsk (C-verdi) Riskafjorden Middels Naturtype Observasjonar av raudlisteartar, nær tura til kritisk tura (NT-VU-EN-CR) Hekking (NT-EN) Observasjonar: Heile området Hekking: Uskakalven, Kalvøy Naturressursar Gyteområde for torsk (C-verdi), rekefelt, 2. Høgsfjorden, 3. Heng, 4. Riskafjorden, 5. låssettingsplass Tingholmen Stor Middels Fiskeplass passive reiskap 1. Høgsfjorden ytre Liten Nærmiljø og friluftsliv Statleg sikra friluftsområde Lille Teistholmen, Tingholmen Middels Rådgivende Biologer AS 19 Rapport 2574

22 VERKNADAR OG KONSEKVENSAR 0-ALTERNATIVET 0-alternativet er referansesituasjonen for området utan eit eventuelt tiltak. 0-alternativet i dette tilfellet tek utgangspunkt i at det er vidare drift på lokaliteten med eksisterande anleggskonfigurasjon og MTB. Det er i tillegg tatt omsyn til eventuelle klimaendringar. Lokaliteten Store Teistholmen har tillating for oppdrettsverksemd med ein maksimal biomasse på 3120 tonn. I samband med vidare drift på lokaliteten, utan endringar i produksjon og anleggsareal, er det ikkje venta auka negative verknader på naturmangfald, naturressursar, nærmiljø og friluftsliv utover det som er dagens situasjon. Klimaendringar, med ein aukande "global oppvarming", er gjenstand for diskusjon og vurderingar i mange samanhengar. Ein oppsummering av effektane klimaendringar har på økosystem og biologisk mangfald er gitt av Framstad mfl. (2006). Korleis klimaendringar vil påverke til dømes årsnedbør og temperatur, er gitt på nettsida og baserer seg på ulike klimamodellar. Disse viser høgare temperatur og noko meir nedbør i influensområdet. Havtemperaturen har vist jamn auke dei siste åra. Sidan 1990 har temperaturen langs Noregskysten auka med 0,7 C, der det er antatt at 0,5 C skyldast global oppvarming (Aglen mfl. 2012). Det er imiddeltid store variasjonar i havtemperatur og det er vanskeleg å føreseie omfanget av korlei eventuell klimaendringar vil påverke temperaturen. Ein fortsett aukande sommartemperatur i sjøvatnet langs kysten som følgje av klimaendringar, vil sannsynlegvis kunne medføre store endringar i utbreiing av fleire marine artar. I eit lengre perspektiv vil klimaendringar ved auka temperatur kunne ha liten negativ konsekvens for naturmangfaldet. Det er ikkje venta særleg endring for fiskeri og havbruk utover det som gjelder for marint naturmangfald, men det kan ikkje utelukkast at aukande temperatur kan ha negativ verknad for fleire fiskeslag sin gytesuksess på våre breiddegrader. Kunnskapen om negative verknadar på naturmangfald grunna klimaendringar er avgrensa og i samanheng med dette tiltaket er det vurdert at det ikkje vil vere negativ verknadar for naturmangfald grunna klimaendringar. 0-alternativet har liten negativ konsekvens (-) for naturmangfald og ubetydeleg konsekvens (0) for naturressursar og nærmiljø og friluftsliv. GENERELT OM VERKNADAR AV OPPDRETTSVERKSEMD Nedanfor er lista opp moglege verknadar ved utviding av anlegg og MTB. Det er berre driftsfasen som er omhandla her, verknadar i anleggsfasen er vurdert i eit eige kapittel. STØY Støy frå oppdrettsverksemda har truleg liten effekt på marin fauna, då ein normalt har relativt mykje bakgrunnsstøy i havet, og spesielt i kystnære område med mykje skipstrafikk. For fugl og pattedyr kan forstyrringar i yngleperioden vere negativt. AREALBESLAG I samband med etablering av ei ny merdrekkje vil det vere arealbeslag i form av fortøyingar og forankringar på havbotnen. Arealbeslag vil føre til tap av leveområde for enkelte artar, og eventuelt innskrenking av fangstområde. Rådgivende Biologer AS 20 Rapport 2574

23 ORGANISK BELASTING Sediment og botnfauna Oppdrettsanlegg har lokale verknadar på naturmiljø, særleg vil det vere verknadar av tilførslar av organisk materiale frå fiskefôr og fiskeavføring direkte under anlegget. Risikovurdering for norsk fiskeoppdrett 2016 (Svåsand mfl. 2016) viser til at lokalitetar med høg straumfart (>10 cm/s) vil ha relativt lite botnfelling under merdane, og partikulært materiale vil spreiast over eit større areal. Fjøresamfunn Effektane av spillfôr og partikulært organisk materiale i form av fekaliar vil i dei fleste tilfelle vere lite relevant i samband med vurdering av fjøresamfunn i nærleiken av oppdrettsanlegg. Dette skuldast at fôr og intakte fekaliar har relativt høg søkkehastigheit, og påverknaden frå denne typen utslepp vil avgrense seg til djupare område relativt nært anlegget. Under fiskens metabolisme vert det danna uorganiske sambindingar av nitrogen og fosfor som vert skilt ut gjennom nyrer og gjeller. Desse næringssalta vert sleppt direkte til miljøet, og utsleppsmengd er korrelert med fiskens vekt. Normalt vil difor utsleppsmengda vere høgast om sommaren. Grunna fortynningseffekten i sjøvatn er effekten av utsleppa normalt avgrensa til nærleiken av anlegget, men kan, avhengig av straumtilhøve og plassering av lokaliteten, ha ein negativ påverknad på spesielle naturtypar i ein avstand på inntil 1500 meter. Studiar frå Hardangerfjorden viser at det kan vere lokal miljøpåverknad frå organiske tilførslar (næringssalt/partikulært materiale) i grunne område (0-30 m) når anlegget ligg særs nære land, i buktar og ved straumsvake lokalitetar, medan det i ytre kystområde og ved straumsterke lokalitetar er vist lite påverknad på til dømes tarevegetasjon (Svåsand mfl. 2016). For tareskog reknast langtidseffektane av næringssaltpåverknad som låge (t.d. Husa mfl. 2016). LUSEMIDDEL Enkelte middel nytta mot parasitten lakselus (Lepeophtheirus salmonis) inneheld kitinsyntesehemmande stoff som er påvist å kunne ha negativ langtidsverknad på krepsdyr (skaldyr) som lever i nærleiken av oppdrettsanlegg. Det er spesielt organismar med hyppige skalskifte som er sårbare. Miljøeffekten av lusemiddel nytta ved badebehandling er avgrensa på grunn av nedbryting og fortynningseffekt og modellering visar at det er 1 % igjen av sporstoff etter eit døgn. For orale lusemiddel visar forsking at det kan vere høge verdiar av lusemiddel i sedimentet under anlegget (Svåsand mfl. 2016). Kunnskapsbehovet er framleis stort når det gjeld avlusingsmiddel sin påverknad på ulike organismar. VERKNAD OG KONSEKVENS FOR MARINT NATURMANGFALD NATURTYPAR I SJØ Arealutviding Arealbeslag frå utviding av lokalitetsområdet er små, og overlappar ikkje med nokre av dei registrerte naturtypane. Arealbeslag frå utvida anlegg har ingen verknad for naturtypar i sjø. Det er lite truleg at anleggsendringa vil medføre auke i næringssalt for omkringliggjande naturtypar. Anlegget vil utvidast noko mot nord, nærare blautbotn- og ålegrasområda ved Kalvøy og Hellesøy, men overflate- og vassutskiftingsstraumen er sterkt dominert av sørvestleg straumretning, og med ein avstand på 1,5-2,0 km mellom anlegget og naturtypane er det lite truleg at desse vert særleg påverka av tilførslar av oppløyste næringssalt i høve til noverande situasjon. Anleggsendringane vil ha ubetydeleg verknad på tareskogførekomstane ved Tingholmen og Litle Teistholmen. ettersom eventuell anleggsutviding har større avstand til desse førekomstane. Utviding av MTB Auke i MTB ved lokaliteten vil medføre auke i utslepp av oppløyste næringssalt frå fiskens metabolisme, ettersom ein vil ha meir fisk i anlegget. Tilførslar av oppløyst næringssalt vil kunne ha ingen til liten Rådgivende Biologer AS 21 Rapport 2574

24 negativ verknad på tareskogførekomstar, ålegraseng og blautbotnområde i strandsona. Grunne område med algevekst er følsam for endringar i konsentrasjonar av næringssalt, og er difor mest utsett for oppløyste næringssalt frå oppdrettsverksemd. Auka vekst særleg hjå eittårige algar kan ha negative effektar for ålegras og fleirårige algar som tang og tare. Auke i MTB vil kunne ha liten negativ verknad på tareskogførekomstane ved Litle Teistholmen og Tingholmen. Spesielt Tingholmen ligg nedstraums frå lokaliteten. Granskingar av makroalge- og taresamfunn i kystområde knytt opp mot oppdrett finn ikkje særlege teikn til overgjødsling, spesielt ved lokalitetar med stor vassutskifting og gode straumtilhøve (Fredriksen mfl. 2011, Husa mfl. 2016). Vassmassane har ein høg fortynningseffekt, slik at effektar av auka næringssalt vil vere liten ved større avstand. Grunna dominerande straumretning og fortynningseffekten vurderast auke i næringssalt ved utvida MTB å ha ubetydeleg verknad på tareskogførekomsten ved Lyngholmen, og liten negativ verknad på ålegras og blautbotn ved Kalvøy og Hellesøy. Det er ikkje venta negative verknader på gyteområde for torsk i Riskafjorden. Det er lite kunnskap om oppdrettsverksemd har ein negativ påverknad på kjønnsmodning, gytevandring eller gyteåtferd hjå torsk i norske farvatn (Taranger mfl. 2014), og det er ikkje dokumentert at lakseoppdrett (matfiskanlegg) påverkar torskens åtferd (Karlsen & van der Meeren 2013, Svåsand 2017). Tilførslar av partikulært organisk materiale i form av spillfôr og fiskeavføring vil endre samansetjinga av artar av botnfauna i området, og vil ha stor negativ verknad på botn direkte under og i nærområdet til anlegget. For naturtypane i grunne område, spesielt med litt avstand frå anlegget, er effektane av partikulært organiske materiale truleg ubetydeleg. Det føreligg ikkje registreringar av spesielle naturtypar i djupare sjøområde. ARTSFØREKOMSTAR Hekkeplassane ved Uskakalven ligg ca 1,7 km unna anlegget, medan Kalvøy ligg vel 1 km unna anleggsområdet. Ein kan ikkje utelukke at det førekjem periodevis hekking på Store og Litle Teistholmen, som ligg nokre hundre meter frå dagens anlegg. Endringar i anleggsareal og MTB vil i liten grad endre dagens situasjon i forhold til støy frå verksemda, og endringane vurderast ikkje å ha negativ verknad på desse hekkeplassane. Fugleartar som nyttar området til fødesøk eller rasteplass vil i liten grad vere forstyrra av verksemda. VERKNAD OG KONSEKVENS FOR NATURRESSURSAR OMRÅDE FOR FISKE/HAVBRUK Arealutviding Endring i anleggskonfigurasjon vil påverke rekefeltet Høgsfjorden og fiskeplass for passive reiskap, Høgsfjorden ytre. Ved utviding med ei ekstra merdrekkje i nord vil ankerfesta til fortøyingslinene for den nordre rekkja overlappe delvis med rekefeltet. Arealbeslaget er tilnærma ubetydeleg, og vurderast å medføre liten negativ verknad for rekefeltet Høgsfjorden. Dagens anlegg overlappar delvis med fiskeplassen Høgsfjorden ytre, og anleggsutvidinga vil auke arealbeslaget frå noverande situasjon. Arealbeslaget er særs lite, og vil ha liten negativ verknad. Utviding av MTB Auke i MTB vil auke dagens bruk av lusemiddel, i tillegg vil endring i anleggsområde føre til at ein vil nytte midlane i eit utvida område. I høve til akvakulturforskrifta 15a kan ein ikkje nytte kitinhemmande lusemiddel på lokalitetar som ligg nærare enn 1000 m frå eit rekefelt, og dette vil vere gjeldande ved Store Teistholmen. Det noverande anlegget ligg også innan 1000 m frå Høgsfjorden. Ein kan ikkje nytte kitinhemmande stoff, men andre lusemiddel er tillaten. Sidan 2011 er bruken av hydrogenperoksid til avlusing (badebehandling av lus og amøbegjellesjuke) meir enn tidobla. Negative følgjer av hydrogenperoksid er knytt til dødelegheit hjå organismar som er eksponert for utslepp over gitte konsentrasjonar. Dødelegheit vil variere med art, og sjølv om hydrogenperoksid kan finne vegen mot Rådgivende Biologer AS 22 Rapport 2574

25 botn, er det fyrst og fremst i dei øvre vasslaga eksponeringa vil skje. Førebels upubliserte data viser til at hydrogenperoksid kan ha negativ verknad på tare (Havforskningsinstituttet, Taraldset Haugland mfl. In prep). Ein er særleg bekymra for frittsymjande larver og hoppekreps i øvre vasslag. Førstnemnde veit ein lite om, medan sistnemnde er dokumentert følsam for konsentrasjonar ned til 10 mg/l, og dermed utsett for dødeleg dose fleire kilometer frå utsleppet (Refseth mfl. 2016). Difor har det blitt tilføydd til Forskrift om transport av akvakulturdyr 22a, at utslepp berre kan skje dersom ein er 500 meter frå rekefelt eller gyteområde, samt at tømming andre stader enn anlegget skal skje i fart. Likevel, hydrogenperoksid har til no ingen kjente langtidsverknader og forbodet av kitinhemmare i området på grunn av rekefeltet er positivt. Ei utviding av anleggsareal og MTB vil ha ubetydeleg verknad på rekefeltet Høgsfjorden med omsyn på bruk av kitinhemmare, og liten negativ verknad med omsyn på bruk av andre lusemiddel. Rekefeltet Riskafjorden har stor avstand og ligg ikkje i straumretninga til lokaliteten, og bruk av lusemiddel vurderast å ha ubetydeleg verknad på Riskafjorden. Mykje av spreiingsstraumen på lokaliteten går i nordleg retning, i retning mot rekefeltet Heng, som ligg frå ca 1,1 km unna lokaliteten. Bruk av lusemiddel vurderast å ha liten negativ verknad på Heng. Ein bør vere merksam på usikkerheit knytt til bruk av ulike lusemiddel (sjå kapittel om usikkerheit). VERKNAD OG KONSEKVENS FOR NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Anlegget ligg i dag nær to friluftsområde, Litle Teistholmen og Tingholmen, som begge ligg sør for anlegget. Den planlagde arealutvidinga vil vere mot nord, og vil ha ingen negativ verknad og ubetydeleg konsekvens (0) for dei to friluftsområda. SAMLA KONSEKVENS AV TILTAKET Arealutviding Arealbeslag frå utviding av anleggsområdet vil ha ubetydeleg konsekvens for marint naturmangfald og nærmiljø og friluftsliv, og liten negativ konsekvens for naturressursar. Utviding av MTB Det er auka tilførslar av oppløyste næringssalt, samt auka tilførslar av lusemiddel frå oppdrettverksemda ved ei utviding av MTB som i hovudsak vil gje negative verknader for naturmangfald og naturressursar. Oppløyste næringssalt vil ha ingen til liten verknad og ubetydeleg til liten konsekvens for tareskogførekomstar, ålegras og blautbotnområde (tabell 10). For områda med naturressursar er verknadene generelt liten negativ, med liten negativ konsekvens. Nærmiljø og friluftsliv blir ikkje negativt påverka av tiltaket (tabell 10). Rådgivende Biologer AS 23 Rapport 2574

26 Tabell 10. Oppsummering av verdiar, verknader og konsekvensar av driftsfasen ved auka anleggsareal og utvida MTB ved Store Teistholmen. Lokalitet NATURMANGFALD Teistholmen Tareskogførekomst Tingholmen Tareskogførekomst Kalvøysundet 2 Blautbotnområde Kalvøy-Hellesøy Undervasseng Hellesøy Blautbotnområde Hellesøykalven Ålegraseng Lyngholmen Tareskogførekomst Riskafjorden Gytefelt for torsk Type verknad Næringssalt Næringssalt Næringssalt Næringssalt Næringssalt Næringssalt Næringssalt Næringssalt Verknad Stor Middels Liten Ingen Liten Middels Stor negativ positiv Konsekvens Liten negativ (-) Liten negativ (-) Liten negativ (-) Liten negativ (-) Ubetydeleg (0) Ubetydeleg (0) Ubetydeleg (0) Ubetydeleg (0) Artsførekomstar Forstyrring/Støy Ubetydeleg (0) Samla Liten negativ (-) NATURRESSURSAR Høgsfjorden ytre Fiskeplass passive r. Høgsfjorden Rekefelt Heng Rekefelt Riskafjorden Gytefelt torsk Tingholmen Låssettingsplass Riskafjorden Rekefelt Arealbeslag Arealbeslag/ Lusemiddel Lusemiddel Lusemiddel - Lusemiddel Liten negativ (-) Liten negativ (-) Liten negativ (-) Liten negativ (-) Ubetydeleg (0) Ubetydeleg (0) Samla Liten negativ (-) NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV Ubetydeleg (0) Rådgivende Biologer AS 24 Rapport 2574

27 TILHØVE TIL NATURMANGFALDLOVA Denne rapporten tek utgangspunkt i forvaltningsmålet nedfesta i naturmangfaldlova, som er at artane skal førekomme i livskraftige bestandar i sine naturlege utbreiingsområde, at mangfaldet av naturtypar skal ivaretakast, og at økosystema sine funksjonar, struktur og produktivitet vert ivaretatt så langt det er rimeleg ( 4-5). Kunnskapsgrunnlaget vert vurdert som "middels" for tema som er omhandla i denne konsekvensutgreiinga ( 8). "Kunnskapsgrunnlaget" er både kunnskap om artar sin bestandssituasjon, naturtypar si utbreiing og økologiske tilstand, samt effekten av påverknader inkludert. Denne utgreiinga har vurdert utviding av oppdrettsverksemda i høve til belastningane på økosystema og naturmiljøet i tiltaks- og influensområdet ( 10). Jamlege myndigheitspålagte undersøkingar av botntilhøva ved anlegget vert i utgangspunktet gjennomført for å hindre eller avgrense skade på naturmangfaldet ( 11) og det er ikkje foreslått avbøtande tiltak. Tiltak som sikrar minst mogleg miljøpåverknad av organisk belastning, lusemiddel og sjukdom vil vere gode tilpassingar. I anleggs- og driftsfasen av tiltaket skal ein unngå eller avgrense skadar på naturmangfald så langt som mogleg, og ein skal ta utgangspunkt i driftsmetodar, teknikk og lokalisering som gjev dei beste samfunnsmessige resultat ut frå ei samla vurdering av både naturmiljø og økonomiske forhold ( 12). SAMLA BELASTING (JF. NATURMANGFALDLOVA 10) Ein påverknad av eit økosystem skal vurderast ut frå den samla belastinga som økosystemet er, eller vil bli, utsett for, jf. 10 i naturmangfaldlova. Arealutviding Arealbeslag ved endring av anleggsareal vil isolert sett ikkje ha negative verknadar på økosystemet. Utviding av MTB Auke av MTB vil gje negativ verknad på sjøbotnen og vanleg førekomande organismar under anlegget, grunna organisk og kjemisk belasting (mellom anna lusemiddel). Straumtilhøva vil sørgje for god spreiing av tilførslar, og vil vere positivt for organiske partiklar, men negativt ved bruk av kjemiske middel, særskild stoff som har lang nedbrytingstid. Innanfor same resipient ligg det to andre lokalitetar, kvar med MTB på 2340 tonn. Samla med dagens tillatingar gjer det ein MTB på 7020 tonn. Ein av lokalitetane til ein annan aktør søkjer om utviding til 4680 tonn, noko som kan føre til ein potensiell MTB på rundt tonn i resipienten. Dei to nærliggande lokalitetane ligg 4-5 km aust og søraust for Store Teistholmen. Ei utviding av produksjonen på Store Teistholmen vil gje auka samla belastning på økosystemet, der verknaden av lusemiddel på marine organismar, spesielt krepsdyr, vil kunne ha størst effekt. Føreliggande informasjon tyder på at samla belastning frå oppdrettsverksemd per dags dato ikkje har overstige bereevna til den granska resipienten med omsyn på organiske tilførslar, der tidlegare gransking i resipienten utanfor Store Teistholmen har synt god tilstand. Ein tilrår likevel at ein er aktsam mot å utføre for omfattande biomasseendringar på ein gang. Framtidige C-granskingar på lokalitetane i Høgsfjorden vil kunne fange opp belastingsgrad i fjordområdet rundt lokaliteten. Rådgivende Biologer AS 25 Rapport 2574

28 VURDERING AV RØMMING, LAKSELUS OG VILLFISK LAKSELUS I ANLEGGET I følgje forskrift om bekjemping av lakselus i akvakulturanlegg ( skal det vere færre enn 0,2 vaksne holus per fisk i uke 16-21, og færre enn 0,5 resten av året. Før 2017 var kravet < 0,5 vaksne holus per fisk heile året. Vekevise resultat for Store Teistholmen for er presentert i vedlegg 3, og gjennomsnittsverdiar for i tabell 11. Tal på vaksne holus på lokaliteten har overskredet grenseverdien minst ein gong i fire av dei ti åra der det føreligg lusedata, men gjennomsnittet per år har vore lågt (tabell 11). I 2016 vart grenseverdien overskredet ved to separate tilfelle (uke 6 og uke 52), og høgaste registrerte verdi var 0,54 vaksne holus per fisk. Meir enn ei vaksen holus per fisk er ikkje registrert sidan mars 2012 (vedlegg 3). Tabell 11. Årleg gjennomsnitt og maksimalt tal på vaksne holus per fisk på lokaliteten Store Teistholmen ved vekevise tellingar frå 2008 til uke 51 i Kjelde: Grieg Seafood Rogaland. SJUKDOM I ANLEGGET År Snitt Maks ,12 0, ,09 0, ,05 0, ,10 0, ,06 0, ,21 2, ,05 0, ,01 0, ,18 1, ,01 0,10 Pankreassjukdom (PD: subtype SAV3) er svært utbreidd blant laks og regnbogeaure på Vestlandet, og heile Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og deler av Møre og Romsdal er ei bekjempingssone for PD. På Store Teistholmen var det påvist PD på fisken frå juni 2013 til mars 2015 og i mesteparten av I tillegg var det mistanke om PD frå juli 2015 til august 2016 ( Fleire av lokalitetane i Høgsfjorden har hatt PD ei eller fleire gonger i løpet av dei siste få åra, deriblant nabolokalitetane Kalhag og Indre Slettavikneset ( Infeksiøs lakseanemi (ILA) er ikkje påvist på Store Teistholmen ( Ei rekkje andre sjukdomar er meir eller mindre vanlege hos norsk oppdrettsfisk, men for fleire av disse manglar gode oversikter over utbreiing på grunn av manglande meldeplikt (Hjeltnes mfl. 2017). SITUASJONEN FOR VILL LAKSEFISK Lokaliteten Store Teistholmen ligg i utvandringsruta for laksesmolt frå elver i Høgsfjorden i søre del av Boknafjordsystemet, og også relativt nær utvandringsruta for laks frå Jørpelandselva i Idsefjorden og frå Storåna i Sandnes sentrum. Blant vassdraga i Høgsfjorden har Dirdalselva, Espedalselva, Frafjordelva og Lyseelva betydelege bestandar av laks ( I Lyseelva Espedalselva og Frafjordelva nyttast statlege middel på kalking for å styrke laksebestanden (e.g. Schartau mfl. 2016). Det er også førekomst av laks i Forsandåna (Skoglund mfl. 2017), Eiaelva (Rådgivende Biologer AS, upubliserte data) og sannsynlegvis også i enkelte mindre vassdrag, utan at desse er definert som eigne bestandar. Det er stadeigne sjøaurebestandar i alle dei nemnde elvene, samt Rådgivende Biologer AS 26 Rapport 2574

29 i ei rekke vassdrag andre stader i Boknafjorden. I tillegg er det sannsynlegvis førekomst av sjøaure i dei fleste små elver og bekker langs heile Boknafjorden, men sjøaurebestandane i Rogaland har vore i generell tilbakegang dei siste to tiåra (Anon. 2015). For dei fleste laksebestandane i Høgsfjorden er bestandsstatus per i dag rekna som relativt dårleg ( Forsuring, vassdragsreguleringar og innblanding av rømt oppdrettslaks er nemnd som avgjerande påverknadsfaktorar i enkelte vassdrag. Imidlertid kan måla for gytebestandsstorleik og haustbart overskot av laks ha vore innfridd fleire år på rad i alle dei store laksevassdraga nær Store Teistholmen (Anon. 2017a). For sjøaure er dei fleste bestandane rekna som redusert, med lakselus som ein av dei viktigaste påverknadsfaktorane ( Sjøaurefangstane har generelt vore låge i desse elvene det siste tiåret eller meir, og i fleire vassdrag er sjøaure freda. Auka førekomst av lakselus er rekna som ein viktig årsak til dårleg bestandstilstand for mange av laksog sjøaurebestandane i Noreg (t.d. Forseth mfl. 2017). Oppdrettslaks i merd er hovudårsaken til smittepress av lakselus i fjordar med mykje lakseoppdrett, då det er betydeleg fleire oppdrettslaks enn villaks i fjordane til ei kvar tid (Fjørtoft mfl. 2017, Svåsand mfl. 2017). Ei ekspertgruppe vurderte nyleg at laksebestandane i produksjonsområde 2 (Ryfylke) hadde «moderat risiko» for luseindusert daudelegheit i 2016 (10-30 % av smolten daud som følgje av lakselus-infisering) og «lav risiko» (< 10 %) i 2017 (Nilsen mfl. 2017). Elvene i og nær Høgsfjorden hadde generelt låg estimert luseindusert daudelegheit begge åra, mens elvar lenger nord i Ryfylke ser ut til å ha høgare daudelegheit som følgje av lakselus (Johnsen & Ådlandsvik 2017, Nilsen mfl. 2017). Overvaking av sjøaure i elver (t.d. Kålås mfl. 2015) syner vidare at det er høgare infisering av lakselus på sjøaure i søre Ryfylke enn i område utan lakseoppdrett, og dette må ein anta å ha negativ innverknad også på sjøaurebestandane i fjordsystemet. Vidare er genetisk innblanding av rømt oppdrettslaks ei stor miljøutfordring knytt til oppdrettsverksemd (Svåsand mfl. 2017, Forseth mfl. 2017). Innslaget av rømt oppdrettslaks i sportsfiske, kontrollfiske og gytefisktellingar var i 2016 lågt i alle dei store laksevassdraga i og nær Høgsfjorden (Anon. 2017b), men har tidlegare vore høgare (Anon. 2017a). Ut frå genetiske prøver er laksebestandane i Dirdalselva, Frafjordelva og Jørpelandselva vurdert å ha «moderat genetisk integritet», noko som inneber svake genetiske endringar som følgje av innblanding av oppdrettslaks. Espedalselva og Lyseelva har «svært god/god genetisk integritet» (Anon 2017c). Andre laksebestandar i Boknafjordsystemet har også frå «svært god/god» til «moderat genetisk integritet», med unnatak av Vikedalselva, som har «svært dårlig genetisk integritet». KONSEKVENSAR AV TILTAKET Rømming Fiskeridirektoratet har gått gjennom alle rapporterte rømmingshendingar i 2015 og 2016 ( og 2016), og fann at dei fleste hendingane hadde operasjonell årsak (under drift) eller strukturell årsak (utstyrssvikt). Rømming som følgje av sterk vind, bølgjer, predatorar eller påkøyrsle av båt førekom også. Ei eldre studie syner til at 68 % av granska rømmingshendingar skuldast at utstyr svikta eller vart øydelagd (Jensen mfl. 2010). Generelt må det antakast at tal på rømmingshendingar i ein fjord over tid vil vere ein funksjon av tal på anlegg og tal på merdar, sjølv om rømmingsrisiko for kvart enkelt anlegg sjølvsagt er avhengig av driftsrutinar. Auka MTB og auka tal på ringar på Store Teistholmen medfører ei lita auke i samla rømmingsrisiko i Ryfylke sett under eit. Spreiing av lakseluslarvar På Store Teistholmen har ein dei siste ti åra stort sett lege under tiltaksgrensa for vaksne holus per fisk, med enkelte overskridingar nokre år. Det gjerast merksam på at lusenivå også under tiltaksgrensa uansett kan bidra til eit betydeleg smittepress for villfisk i området, sidan det er svært mange fisk i oppdrettsanlegg av denne storleiken. Lakseluslarver i infektivt stadium vert spreidd inntil fleire mil med straumen i fjordane, og ei modellering antydar at lakseluslarvar frå Store Teistholmen vil spreie seg Rådgivende Biologer AS 27 Rapport 2574

30 både innover og utover fjorden, med ein del variasjon gjennom året (Eckroth 2017). Lokaliteten vil soleis kunne vere ein smittekjelde for laksesmolt frå alle vassdrag frå innerst i Høgsfjorden til eit stykke ut i Boknafjorden. I tillegg vil sjøaure frå nærliggjande vassdrag og regionen elles nytte fjorden som beiteområde, og dermed også vere sårbare for auka smittepress frå lakselus spreidd frå oppdrettsanlegg. Med auka MTB på lokaliteten vil det vere fleire oppdrettslaks i fjorden, og vi antek her at mengda lakselus vil auke om lag tilsvarande. Dette vil medføre litt høgare daudelegheit enn i dag for vill laks og sjøaure frå ein rekke bestandar i fjordsystemet. Sjukdomsspreiing Havforskningsinstituttets siste risikovurdering for norsk fiskeoppdrett (Svåsand mfl. 2017) inneheld risikovurdering for elleve virus, bakteriar og andre parasitter. Av desse er det vurdert at ti har låg risiko for bestandsregulerande effekt på vill laksefisk, med moderat risiko for bakteriar som forårsakar epiteliocystar. Det er imidlertid knytt ein del usikkerheit til desse vurderingane på grunn av mangelfullt kunnskapsgrunnlag, og for ein del parasittar er det ikkje utført risikovurdering. Svåsand mfl. (2017) peikar på PD og ILA som dei viktigaste sjukdomane per i dag, men desse er ikkje påvist hos villfisk. Infeksiøst lakseanemivirus (ILAV) er riktignok påvist hos villfisk, men då utan sjukdom. Virus som forårsakar hjarte- og skjelettmuskelbetennelse, infeksiøs pankreasnekrose, kardiomyopatisyndrom og ILA er også funne både hos oppdrettsfisk og villfisk, med sannsynleg smitteutveksling mellom dei to gruppene for i alle fall nokre av desse sjukdomane (Hjeltnes mfl. 2017, Svåsand mfl. 2017). Ettersom det manglar mykje kunnskap om smitteoverføring frå oppdrettsfisk til vill laksefisk, er det vanskeleg å vurdere kva for konsekvensar auka volum av oppdrettsfisk i Høgsfjorden kan få for sjukdomssituasjonen hos villfisk. Per i dag føreligg det ikkje data som indikerer at sjukdomssmitte frå oppdrett har nemneverdig bestandsregulerande effekt på vill laks og sjøaure i Norge. Dersom situasjonen skulle endre seg, til dømes ved utbrot av hittil ukjende sjukdomar, kan auka biomasse i fjorden likevel tenkjast å få negative konsekvensar for villfisk. Nokre sjukdomar krev truleg direkte eller nær direkte kontakt mellom fiskar for smitteoverføring, og smittar dermed berre mellom rømt og vill fisk i elv. Risiko for smitteoverføring vil i slike tilfelle vere korrelert med tal på rømt fisk, som ein kan anta å auke med aukande tal på merdar i drift (sjå over), men rollen rømt laks spelar i smittespreiing til villfisk er i dag lite kjent (Svåsand mfl. 2017). KONKLUSJON Utvida MTB på lokaliteten Store Teistholmen vil medføre noko auke i smittepress av lakselus for vill laks og sjøaure i regionen, og noko auka fare for rømming av oppdrettslaks. Auka MTB kan også medføre litt større sannsyn for smitte av diverse fiskesjukdomar, både til villfisk og mellom anlegg. Kunnskapsgrunnlaget er per i dag imidlertid for tynt til at dette kan kvantifiserast nærmare. Det er eit stort tal på merdbaserte oppdrettsanlegg i Boknafjorden og Høgsfjorden, og auka MTB ved eitt av desse vil i utgangspunktet berre gje ein relativt liten forverring av situasjonen for vill laksefisk i regionen. Lakselus og genetisk innblanding av rømt laks er imidlertid allereie betydelege utfordringar for mange bestandar i fjordsystemet, og tiltaket vil sannsynlegvis auke samla belasting. Rådgivende Biologer AS 28 Rapport 2574

31 VERKNADAR I ANLEGGSFASEN Etablering av oppdrettsanlegget, av sjølve ramma og ringane til anlegget vil ha liten negativ verknad med liten til ubetydeleg konsekvens ved ankerfesta. Negative verknader er midlertidige. Bruken av sjøarealet vil vere redusert i anleggsfasen. AVBØTANDE TILTAK Verksemda må bruke minst mogeleg lusemiddel med kjende negative konsekvensar for miljøet og organismane. Til dømes kan ein nytte mekanisk og ikkje-kjemisk behandling der det er mogeleg. USIKKERHEIT Ifølge naturmangfaldlova skal graden av usikkerheit diskuterast. Dette inkluderer også vurdering av kunnskapsgrunnlaget etter lovas 8 og 9, som slår fast at når det vert tatt ei avgjersle utan at det føreligg tilstrekkeleg kunnskap om kva verknader tiltaket kan ha for naturmiljøet, skal det takast sikte på å unngå mogleg vesentleg skade på naturmangfaldet. Særleg viktig blir det dersom det føreligg ein risiko for alvorleg eller irreversibel skade på naturmangfaldet ( 9). Det er ikkje utført feltgranskingar i samband med denne konsekvensvurderinga. Det føreligg ein del informasjon om naturmangfaldet i tiltaks- og influensområdet frå før, både registreringar av naturtypane ålegraseng, blautbotn i strandsona og større tareskogførekomstar utført av NIVA i område, og ein rekkje observasjonar av raudlisteartar. Ein reknar med å ha god oversikt over førekomstar av marine naturtypar og raudlisteartar i området, men ettersom det ikkje er utført spesifikk synfaring i høve til det omsøkte tiltaket, knytast det usikkerheit til verdivurderinga i området. På grunn av dette er kunnskapsgrunnlaget vurdert som "middels". KONSEKVENSVURDERING I denne, og i dei fleste tilsvarande konsekvensvurderingar, vil kunnskap om biologisk mangfald og mangfaldet sin verdi ofte vere betre enn kunnskapen om effekten av tiltakets påverknad for ein rekke tilhøve. Sidan konsekvensen av eit tiltak er ein funksjon både av verdi og verknader, vil usikkerheit i enten verdigrunnlag eller i årsakssamanheng for verknad, slå ulikt ut. Konsekvensvifta vist til i metodekapittelet (figur 3), medfører at det for biologisk mangfald med liten verdi kan tolererast mykje større usikkerheit i grad av påverknad, fordi dette i særs liten grad gjev utslag i variasjon i konsekvens. For biologisk mangfald med stor verdi er det ein meir direkte samanheng mellom omfang av påverknad og grad av konsekvens. Stor usikkerheit i verknad vil då gi tilsvarande usikkerheit i konsekvens. For å redusere usikkerheit i tilfelle med eit moderat kunnskapsgrunnlag om verknader av eit tiltak, har vi generelt valt å vurdere verknader "strengt". Det er knytt noko usikkerheit til vurderingane av verknad og konsekvens for større tareskogsførekomstar, ettersom effektane av næringsstoffpulsar frå oppdrettsverksemd enno er lite kjend. Effektar av bruk av kjemiske middel som vert nytta til avlusing av fisk på krepsdyr i miljøet er også usikkert, samt verknader på tareskog. Nyare forsking visar til at det har negative effektar på krepsdyr, men det er vanskeleg å vere konkret då det ikkje er forska nok på dette. Det er også usikkert om det finnast samla effektar av å nytte fleire ulike lusemiddel. I tillegg er det andre lokalitetar med oppdrett i same område som bidreg til den totale belastinga, og som difor gjer vurderingane usikre. Rådgivende Biologer AS 29 Rapport 2574

32 OPPFØLGJANDE GRANSKINGAR Vidare overvaking av miljøtilstand (blautbotnfauna og sediment) er dekka opp av regelmessige B- og C-granskingar ved lokaliteten. Det vert difor vurdert å ikkje vere behov for andre oppfølgande granskingar av botndyrsamfunnet. Grunna nærleiken til fleire rekefelt tilrådast det overvaking av akkumulerande lusemiddel i sediment. Rådgivende Biologer AS 30 Rapport 2574

33 REFERANSAR Aglen A., I.E. Bakketeig, H. Gjøsæter, M. Hauge, H. Loeng, B.H. Sunnset & KØ Toft (red.) Havforskningsrapporten Havforskningsinstituttet, Fisken og havet, særnummer , 166 s. Anon Status for norske laksebestandar i Rapport frå vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr. 8, 300 sider. Anon. 2017a. Vedleggsrapport med vurdering av måloppnåelse for dei enkelte bestandane. Rapport frå Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 10b, 868 sider. Anon. 2017b. Rømt oppdrettslaks i vassdrag i Rapport frå det nasjonale overvåkingsprogrammet. Fisken og havet, særnummer 2b 2017, 50 sider. Anon. 2017c. Klassifisering av 148 laksebestandar etter kvalitetsnorm for villaks. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning, temarapport nr. 5, 81 sider. Brodtkorb E., & O.K. Selboe Dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk (1-10 MW). NVE-veileder Norges Vassdrags- og Energidirektorat, Oslo & Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim. Direktoratet for naturforvaltning (2007). Kartlegging av marint biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning, DN-håndbok , 51 s. Direktoratgruppa Vanndirektivet Veileder 02:2013, revidert Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. 263 sider. Eckroth, J Modellering av smittespreiing av lus frå lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune. Proactima, rapport , 55 sider. Fjørtoft, H.B., F. Besnier, A. Stene, F. Nilsen, P.A. Bjørn, A.-K. Tveten, B. Finstad, V. Aspehaug & K.A. Glover The Phe362Tyr mutation conveying resistance to organophosphates occurs in high frequencies in salmon lice collected from wild salmon and trout. Scientific Reports 7, article number Forseth, T. B.T. Barlaup, B. Finstad, P. Fiske, H. Gjøsæter, M. Falkegård, A. Hindar, T.A Mo, A.H. Rikardsen, E.B. Thorstad, L.A. Vøllestad & V. Wennevik The major threats to Atlantic salmon in Norway. ICES Journal of Marine Science 74, side Framstad, E, I. Hanssen-Bauer, A. Hofgaard, M. Kvamme, P. Ottesen, R. Toresen, R. Wright, B. Ådlandsvik, E. Løbersli & L. Dalen Effekter av klimaendringer på økosystem og biologisk mangfold. DN-vurdering ,62 sider. Fredriksen S., V. Husa, H.R. Skjoldal, S. Sjøtun, H. Christie, T. Dale & Y. Olsen Vurdering av eutrofieringssituasjonen i kystomra der, med særlig fokus pa Hardangerfjorden og Boknafjorden. Rapport fra ekspertgruppe oppnemnd av Fiskeri- og kystdepartementet i samra d med Miljøverndepartementet. 83 sider. Halvorsen R., A. Bryn, L. Erikstad & A. Lindgaard Natur i Norge - NiN. Versjon 2.0. Artsdatabanken, Trondheim. Henriksen S., & O. Hilmo (red.) Norsk rødliste for artar Artsdatabanken, Norge. Hjeltnes, B., G. Bornø, M.D. Jansen, A. Haukaas & C. Walde (red) Fiskehelserapporten Veterinærinstituttet, rapportserie nr 4/2017, 122 sider. Humberset, S.O. & V.A. Langvatn Strømmåling; Store Teistholmen. Fiske-Liv AS, rapport nr. BR , 39 sider. Husa V., T. Kutti, E.S. Grefsrud, A.L. Agnalt, Ø. Karlsen, R. Bannister, O. Samuelsen & B.E. Grøsvik Rådgivende Biologer AS 31 Rapport 2574

34 2016. Effekter av utslipp frå akvakultur på spesielle marine Naturtypar, rødlista habitat og artar. Havforskningsinstituttet, Rapport frå havforskningen nr , 51 s, ISSN Jensen Ø., T. Dempster, E.B. Thorstad, I. Uglem & A. Fredheim Escapes of fish from Norwegian sea-cage aquaculture: causes, consequences, prevention. Aquaculture Environment Interactions 1: Johnsen, I.A. & B. Ådlandsvik Virtuell utvandring av postsmolt. Havforskningsinstituttet, rapport nr , ISSN (online). Johansen, P.-O, E. Heggøy & G. Vassenden MOM-C undersøkelse frå lokaliteten Store Teistholmen I Høgsfjorden, Sandnes commune I UNIFOB SAM Marin, SAM e-rapport nr , 37 sider. Karlsen Ø. & T. van der Meeren Kunnskapsstatus- plassering av oppdrettsanlegg og mulige interaksjoner med gytefelt og oppvekstområde for marin fisk og vandringsruter for laks. Fisken og Havet, 6. Kålås, S., G.H. Johnsen, M. Kambestad & K. Urdal Lakselusinfestasjonar på oppdrettslaks i Hardangerfjorden og på prematurt tilbakevandra sjøaure på Vestlandet i Rådgivende Biologer AS, rapport 2031, 31 sider. Langvatn, V Strømmåling. Store Teistholmen februar-mars Fiske-Liv AS, rapportnummer BR , 39 sider. Lindgaard A. & S. Henriksen (red.) Norsk rødliste for Naturtypar Trondheim: Artsdatabanken. Lode, T, & T.E. Isaksen MOM C-undersøkelse frå lokaliteten Store Teistholmen I Sandnes commune, Uni Miljø SAM Marin, SAM e-rapport nr , 48 sider. Nilsen, F., I. Ellingsen, B. Finstad, P.A. Jansen, Ø. Karlsen, A.B. Kristoffersen, A.D. Sandvik, H. Sægrov, O. Ugedal & K.W. Vollset Vurdering av lakselusindusert villfiskdødelighet per produksjonsområde. Rapport frå ekspertgruppe for vurdering av lusepåvirkning, 25 sider + vedegg. Norsk Standard NS 9410:2016. Miljøovervåkning av bunnpåvirkning frå marine akvakulturanlegg. Standard Norge, 29 sider. Refseth G.H., Sæther K., Drivdal M., Nøst O.A., Augustine S., Camus L., Tassara L., Agnalt A.L. & Samuelsen O.B Miljørisiko ved bruk av hydrogenperoksid. Økotoksikologisk vurdering og grenseverdi for effect. Akvaplan-Niva rapport nr s. Schartau, A.K., A. Hindar, R. Saksgård & A. Fjellheim Lysevassdraget. I: Kalking i laksevassdrag skadet av sur nedbør. Tiltaksovervåking i Miljødirektoratet, rapport M-582, 397 sider. Skoglund, H., T. Wiers, E.S. Normann, B.T. Barlaup, G.B. Lehmann, Y. Landro, U. Pulg, G. Velle, S.- E. Gabrielsen & S. Stranzl 2017a. Gytefisktelling og uttak av rømt oppdrettslaks i elver på Vestlandet høsten Uni Research Miljø. LFI-rapport 292, 33 sider. Svåsand T., Ø. Karlsen, B.O. Kvamme, L.H. Stien, G.L. Taranger & K.K. Boxaspen (red.) Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Havforskningsinsituttet, Fisken og havet, særnummer , 192 s. Svåsand T., E.S. Grefsrud, Ø. Karlsen, B.O. Kvamme, K. Glover, V. Husa & T.S. Kristiansen (red.) Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Havforskningsinsituttet, Fisken og havet, særnummer , 179 s. Taranger G.L., T.B.O. Svåsand, L.T. Kvamme, T. Kristiansen & K.K. Boxaspen (red.) Risikovurdering norsk fiskeoppdrett Havforskningsinsituttet, Fisken og havet, særnummer , 154 s. Vegdirektoratet Statens vegvesen Håndbok V712 - Konsekvensanalyser. Vegdirektoratet, 223 s. ISBN Rådgivende Biologer AS 32 Rapport 2574

35 VEDLEGG Vedlegg 1. Oppsummering av verdiar for naturmangfald i tiltaks- og influensområdet til Store Teistholmen i Sandnes kommune. Rådgivende Biologer AS 33 Rapport 2574

36 Vedlegg 2. Klassifisering av straummålingar. Rådgivende Biologer AS har utarbeidd eit system for klassifisering av overflatestraum, vassutskiftingsstraum, spreiingsstraum og botnstraum med omsyn til dei tre parametrane gjennomsnittleg straumhastigheit, retningsstabilitet og innslag av straumsvake periodar. Klassifiseringa er utarbeidd på grunnlag av resultat frå straummålingar med Gytre Straummålarar (modell SD-6000) på om lag 60 lokalitetar for overflatestraum, 150 lokalitetar for vassutskiftingsstraum og 70 lokalitetar for spreiingsstraum og botnstraum. Straumsvake periodar er definert som straum svakare enn 2 cm/s i periodar på 2,5 timar eller meir. Tilstandsklasse I II III IV V gjennomsnittleg middels svært sterk sterk svak svært svak straumhastigheit sterk Overflatestraum (cm/s) > 10 6,6-10 4,1-6,5 2,0-4,0 < 2,0 Vassutskiftingsstraum (cm/s) > 7 4,6-7 2,6-4,5 1,8-2,5 < 1,8 Spreiingsstraum (cm/s) > 4 2,8-4 2,1-2,7 1,4-2,0 < 1,4 Botnstraum (cm/s) > 3 2,6-3 1,9-2,5 1,3-1,8 < 1,3 Tilstandsklasse I II III IV V del straumsvake periodar svært lite lite middels høg svært høg Overflatestraum (%) < > 40 Vassutskiftingsstraum (%) < > 50 Spreiingsstraum (%) < > 80 Botnstraum (%) < > 90 Tilstandsklasse I II III IV V retningsstabilitet middels svært lite svært stabil stabil lite stabil stabil stabil Alle djup (Neumann parameter) > 0,7 0,4-0,7 0,2-0,4 0,1-0,2 <0,1 Rådgivende Biologer AS 34 Rapport 2574

37 Vedlegg 3. Ukentlege lusetellinger frå lokaliteten Store Teistholmen i perioden Lusegrense (gjelder voksne holus per fisk) og hvilke uker lokaliteten overskred lusegrensen er også oppgitt. Kilde: Grieg Seafood Rogaland. År Uke Fastsittende stadier Lus i bevegelige stadier Voksne holus Lusegrense Over lusegrense? ,2 0,17 0 0,5 NEI ,02 0,2 0,03 0,5 NEI ,2 0,07 0 0,5 NEI ,03 0,23 0 0,5 NEI ,07 0,2 0 0,5 NEI ,1 0,33 0,07 0,5 NEI ,07 0,37 0,02 0,5 NEI ,13 0,31 0 0,5 NEI ,1 0,43 0,02 0,5 NEI ,03 0,54 0,13 0,5 NEI ,05 0,5 0,11 0,5 NEI ,03 0,36 0,04 0,5 NEI ,01 0,33 0,04 0,5 NEI ,03 0,17 0,03 0,5 NEI ,02 0,11 0,04 0,5 NEI ,01 0,05 0,03 0,5 NEI ,07 0,02 0,5 NEI ,01 0,04 0,03 0,5 NEI ,02 0,02 0,03 0,5 NEI ,02 0,02 0,03 0,5 NEI ,03 0,03 0,5 NEI ,03 0,03 0 0,5 NEI ,05 0,07 0,02 0,5 NEI ,02 0,16 0,03 0,5 NEI ,15 0,05 0,5 NEI ,02 0,1 0,05 0,5 NEI ,08 0,28 0,05 0,5 NEI ,05 0,95 0,05 0,5 NEI ,06 0,73 0,17 0,5 NEI ,01 0,47 0,25 0,5 NEI ,43 0,25 0,5 NEI ,3 0,12 0,5 NEI ,1 0,08 0,5 NEI ,26 0,07 0,5 NEI ,02 0,18 0,03 0,5 NEI ,02 0,23 0,03 0,5 NEI ,03 0,05 0 0,5 NEI ,1 0 0,5 NEI ,13 0,12 0,03 0,5 NEI ,05 0,05 0,5 NEI ,5 NEI ,02 0 0,5 NEI ,13 0 0,5 NEI ,05 0,01 0,5 NEI ,03 0,07 0 0,5 NEI ,08 0,1 0,02 0,5 NEI ,03 0,06 0,01 0,5 NEI ,01 0,22 0,03 0,5 NEI ,02 0,15 0,1 0,5 NEI ,02 0,07 0,05 0,5 NEI ,17 0,05 0,5 NEI ,06 0,23 0,14 0,5 NEI ,02 0,17 0,15 0,5 NEI Rådgivende Biologer AS 35 Rapport 2574

38 År Uke Fastsittende stadier Lus i bevegelige stadier Voksne holus Lusegrense Over lusegrense? ,22 0,12 0,5 NEI ,28 0,07 0,5 NEI ,04 0,46 0,24 0,5 NEI ,07 0,47 0,18 0,5 NEI ,24 0,64 0,26 0,5 NEI ,02 0,59 0,54 0,5 JA ,05 0,13 0,5 NEI ,19 0,21 0,02 0,5 NEI ,04 0,03 0,05 0,5 NEI ,13 0,02 0,5 NEI ,03 0,07 0,02 0,5 NEI ,15 0,1 0,04 0,5 NEI ,34 0,05 0,04 0,5 NEI ,3 0,05 0 0,5 NEI ,2 0,17 0,08 0,5 NEI ,72 0,4 0,02 0,5 NEI ,4 0,5 0,03 0,5 NEI ,37 0,67 0,2 0,5 NEI ,67 0,92 0,23 0,5 NEI ,2 0,3 0,15 0,5 NEI ,5 NEI ,3 0,35 0,5 NEI ,5 NEI ,5 NEI ,5 NEI ,5 NEI ,5 NEI ,02 0,2 0,05 0,5 NEI ,01 0,05 0,02 0,5 NEI ,26 0,08 0,02 0,5 NEI ,03 0,33 0 0,5 NEI ,02 0,15 0,01 0,5 NEI ,03 0,14 0,02 0,5 NEI ,19 0 0,5 NEI ,32 0,28 0,01 0,5 NEI ,1 0,47 0,03 0,5 NEI ,1 0,36 0,03 0,5 NEI ,13 0,3 0 0,5 NEI ,15 0,47 0 0,5 NEI ,14 0,16 0 0,5 NEI ,14 0,26 0 0,5 NEI ,01 0,06 0 0,5 NEI ,1 0,07 0,02 0,5 NEI ,12 0,11 0,01 0,5 NEI ,02 0,13 0,01 0,5 NEI ,17 0,32 0,06 0,5 NEI ,1 0,19 0,06 0,5 NEI ,28 0,46 0,05 0,5 NEI ,17 0,82 0,05 0,5 NEI ,14 0,7 0,12 0,5 NEI ,33 0,79 0,25 0,5 NEI ,2 0,8 0,53 0,5 JA ,05 0 0,5 NEI ,41 0,07 0,07 0,5 NEI ,3 0,13 0,1 0,5 NEI ,09 0,35 0,07 0,5 NEI Rådgivende Biologer AS 36 Rapport 2574

39 År Uke Fastsittende stadier Lus i bevegelige stadier Voksne holus Lusegrense Over lusegrense? ,09 0,9 0,09 0,5 NEI ,08 0,6 0,09 0,5 NEI ,01 1,4 0,26 0,5 NEI ,33 1,13 0,38 0,5 NEI ,04 0,8 0,16 0,5 NEI ,06 0,57 0,1 0,5 NEI ,05 0,53 0,1 0,5 NEI ,04 0,63 0,13 0,5 NEI ,09 0,45 0,2 0,5 NEI ,09 0,61 0,25 0,5 NEI ,29 0,81 0,41 0,5 NEI ,13 0,11 0,05 0,2 NEI ,1 0,18 0,07 0,2 NEI ,1 0,45 0,09 0,2 NEI ,1 0,37 0,1 0,2 NEI ,07 0,62 0,08 0,2 NEI ,04 0,5 0,14 0,2 NEI ,06 0,69 0,33 0,5 NEI ,06 0,55 0,38 0,5 NEI ,1 0,65 0,35 0,5 NEI ,09 0,57 0,35 0,5 NEI ,5 NEI ,5 NEI ,5 NEI ,5 NEI ,5 NEI ,5 NEI ,5 NEI ,5 NEI ,5 NEI ,5 NEI ,5 NEI ,5 NEI ,5 NEI ,05 0 0,5 NEI ,5 NEI ,05 0 0,5 NEI ,03 0 0,5 NEI ,5 NEI ,01 0 0,5 NEI ,02 0 0,5 NEI ,14 0,36 0 0,5 NEI ,09 0,21 0 0,5 NEI ,08 0,38 0,02 0,5 NEI ,03 0,44 0,11 0,5 NEI ,12 0,28 0,09 0,5 NEI ,16 0,22 0,08 0,5 NEI Rådgivende Biologer AS 37 Rapport 2574

40 Strømmåling; Store Teistholmen Lokalitetsnr: Anlegg: Grieg Seafood AS Rapport nr: BR Kommune: Sandnes Fiske-Liv AS Adresse avdelingskontor: Dragsund, 6080 Gurskøy Telefon Telefaks Org. nr

41 Strømmåling; Store Teistholmen 2 Informasjon om anlegg og oppdragsgiver: Rapport tittel: Strømundersøkelse, lokalitet Store Teistholmen Oppdragsgiver: Greig Seafood AS Rapport-nummer: BR Lokalitetens navn: Store Teistholmen Lokalitetsnummer: Driftsleder: Fylke: Rogaland Kommune: Sandnes GPS-koordinater, anlegg: N 58º Ø 5º GPS-koordinater, instrumentrigg: N 58º Ø 5º Måleperiode: Febr-mars 2014 Dybde målested: 104 meter Instrumenttype: SD6000 (propell) Måleintervall: 10 minutter Resultater sammendrag: 5 meter (overflate) 15 meter (utskiftning) 70 meter (spredningsdyp) 100 meter (bunn) Gjennomsnitt (cm/s) 5,8 6,2 3,5 3,2 Maksimalhastighet (cm/s) 52,6 45,4 37,4 19,4 Strømstyrke 0-1 cm/sek (%) 21,0 31,9 57,0 58,3 Neumann parameter 0,405 0,545 0,239 0, års strøm (cm/s) 86,8 74,9 50-års strøm (cm/s) 97,3 84,0 Kommentarer strømmålinger Resultater fra undersøkelse av strømforhold for lokaliteten, perioden februar-mars 2014 er gjengitt. Dato rapport 8. april 2014 Ansvarlig feltarbeid Vegard Aa. Langvatn Signatur

42 Strømmåling; Store Teistholmen 3 Forord Denne rapporten beskriver strømforholdene på fire dyp (5, 15, 70 og 100 meter) ved lokaliteten Store Teistholmen i Sandnes kommune. Undersøkelsen er gjennomført på oppdrag for Grieg Seafood AS. Takk til medarbeiderne på lokaliteten for god hjelp i forbindelse med utsetting og opptak av instrumenter. Dragsund, Svein Olav Humberset Vegard Aambø Langvatn

43 Strømmåling; Store Teistholmen 4 Innhold Forord... 3 Innhold Innledning Materialer og metoder Valg av målersted Instrumentering Rutiner, kvalitetssikring og databehandling Datapresentasjon Vurdering av strømdata 9 3. Resultat: Spesifikasjon og resultatoversikt Målepunkt og bunnforhold Strømdata Vurdering av strømdata Kvalitetskontroll og sjekkliste Litteratur og referanser Strømmålinger: Data-utskrift Strøm 5 m Strøm 15 m Spredningsstrøm 70 m... Bunnstrøm 100 m

44 Strømmåling; Store Teistholmen 5 1. Innledning Den undersøkte lokaliteten ligger på sørsida av Høgsfjorden, Rogaland fylke. GPS koordinater for senter av lokalitet: 58º N / 5º Ø. Figur 1: Oversiktsbilde, lokalitet Store Teistholmen markert med et fiskesymbol.

45 Strømmåling; Store Teistholmen 6 2. Materialer og metoder 2.1 Valg av målersted Plasseringen av strømriggen har stor betydning for måling av strøm. Normalt plasseres riggen på lokalitetens antatte mest strømutsatte punkt. For målere på 5- og 15 meters dyp er dette som oftest rett utenfor anlegget eller på enden lengst vekk ifra land. Dette for å fange opp den sterkeste strømmen anlegget kan bli utsatt for med tanke på dimensjoneringen. For måling av spredning- og bunnstrøm bør derimot målinger utføres i senter av anlegget. Dette for å finne den mest representative strømstyrken i hele anlegget i forhold til spredning av organisk avfall. Det må likevel gjøres vurderinger i forhold til anleggets geografiske plassering og topografisk utforming av nærområdet. F.eks. vil man kunne observere en effekt dersom strømmen dreier av, eller skifter retning i bukter, viker, møtende fjordsystemer, elveløp osv. Områdets batymetri vil også være av betydning for målepunktet, da ujevnheter i bunnforholdene kan påvirke strømmens styrke og dreining. Strømmålingene må også vurderes i forhold til lokalitetens driftsstatus. Utestående nøter og fiskebiomasse kan frembringe en skyggeeffekt og redusere strømmen i visse retninger ved lokaliteter. Dette er spesielt gjeldende på 5 og 15 meter. Alle disse faktorene vurderes i henhold til Fiske-Liv AS sine rutiner i forkant av utsetting av strømrigg for å oppnå et mest mulig realistisk og korrekt resultat. 2.2 Instrumentering Utstyret består av strømmåler: Modell Mini Current meter modell SD-6000; avlesningsenhet: Modell SD 40 og programvare (SD 6000 versjon , 2011) for bearbeidelse av innsamlet data. Prosedyrer for bruk følger instrukser fra leverandør (Sensordata). Instrumentet måler strømhastighet, strømretning og temperatur. Intervall for registrering er satt til hvert 10. minutt. Instrumentet har en terskelverdi på 2 cm/sekund, og lavere strømhastigheter enn dette registreres ikke. Disse verdiene er satt lik 1 cm/sekund. Utstyr for oppankring, tau, oppdriftsbøyer og markeringsbøyer suppleres av lokal oppdrettsaktør. Figur 2 viser prinsippskisse av instrumentet, modell SD Figur 3 viser prinsippskisse for forankring av et instrument.

46 Strømmåling; Store Teistholmen 7 Figur 2: Instrument, strømmåling. Figur 3: Instrument, oppankring. 2.3 Rutiner, kvalitetssikring og databehandling Prosedyrer for bruk av instrumentet er gjort etter instrukser fra leverandøren, Sensordata. Før utsett ble fysisk status kontrollert, som f.eks. batteristatus, instrumentinnstilling, minnestatus og anoder. Fiske- Liv A/S benytter separate tekniske skjemaer som følger hver måler for teknisk dokumentasjon. Ved utsett av strømmåler benyttes eget riggskjema, for nedtegnelse av: riggoppsett, riggposisjon, målerdyp og tidspunkt for utsett og opptak, i henhold til NS :1999. Ved opptak blir måleinstrument undersøkt for begroing eller annen fysisk skade. Dersom dette observeres kommenteres eventuell påvirkning av dette i rapporten. Rådata fra strømmålinger ble gjennomgått og kontrollert i forkant av rapportgenerering. Verdiene benyttet i denne rapporten er troverdige og uten behov for støyfiltrering eller annen korreksjon. Utvalget av måledata blir vurdert i forhold til registrert tidspunkt for utsett sammen med temperatureregistrering. Sjøtemperaturen vil være stabil over lengre tid, og registreringer av lufttemperatur før/etter utsetting vil enkelt kunne utelates fra datautvalget. Rådata og datamateriale fra strømmålinger oppbevares av Fiske-Liv AS. Data vil oppbevares i to versjoner, i rådataform og kvalitetskontrollerte data der underkjente verdier og data registrert utenom måleposisjon er fjernet, iht. NS :1999.

47 Strømmåling; Store Teistholmen Datapresentasjon Tabell 1 gir en enkel oversikt over figurer som er presentert i resultatdelen. Tabell 1: Resultatdata. Data-type: Matrise med hastighet plottet mot strømretning Statistisk sammendrag av måledata Strømmens hastighetsfordeling uten hensyn til retning Retningsdiagram Tidsdiagram for strømhastighet uavhengig av retning Retningsdiagram for strøm Temperatur i måleperioden Progressiv vektor/neumann parameteren Fordelingsdiagram Fordelingsdiagram, strømaktivitet (%) fordelt på sektorer Fyrstikkdiagram Kommentarer: Strømretningen er fordelt på 15 º sektorer, som indikerer retningen til strømmen. Den prosentvise fordelingen av de registrerte strømhastighetene på målingene er vist under matrisa. Den prosentvise fordeling av de ulike 15 º sektorene og utregning av antall kubikkmeter vann som i måleperioden vil passere et tenkt vindu på 1 x 1 meter i den aktuelle strømretningen er vist til høyre for matrisa Retningen til strømmen fordelt på 15 º sektorer. Antall registreringer på stående akse og 15 º sektorer på liggende akse Vannutskiftning i måleperioden. Diagrammet viser hvor langt og hvordan en tenkt merket vannpartikkel som befinner seg i strømmåleren sin posisjon ved målestart, vil drive av sted fra dag til dag. Neuman parameteren viser noe om stabiliteten til strømmen i vektorretningen. Strømaktivitet (cm/s) fordelt på sektorer. Venstre kurve viser den maksimale strømhastigheten som er målt i hver 15 º sektor i løpet av måleperioden. Høyre kurve viser hvilke middelhastigheter som er målt i hver sektor Venstre diagram viser relativ strømhastighet/vannfluks i hver sektor (24 sektorer). Høyre diagram viser hvor mange ganger roret på strømmåleren har pekt på hver enkelt sektor i løpet av måleperioden. Strømhastighetene i måleperioden representert ved fyrstikker lagt etter hverandre slik at hver enkelt fyrstikklengde tilsvarer strømhastigheten i den aktuelle måleperioden, fyrstikkene sin retning tilsvarer strømretningen Kommentar: Signifikant maks. og signifikant min. er viktige statistiske begreper. Signifikante maksimumsverdier betyr gjennomsnittet av de 1/3 høyeste målingene. Tilsvarende gjelder for signifikant minimum. Minimumsverdien kan ofte være 0 (null), derfor vil begrepet signifikant minimum være det som best beskriver verdien av de svakeste måleresultatene.

48 Strømmåling; Store Teistholmen Vurdering av strømdata For vurdering av strømdata benyttes tilstandsklasser utarbeidet av Rådgivende Biologer (Tabell 2). Disse data er hentet fra målinger i sjø, hovedsakelig utført i Hordaland og Sogn og Fjordane (Geir Helge Johnsen, Rådgivende Biologer pers. kom.). Det vil kunne være regionale variasjoner i forhold til ulike fjordsystemers topografiske utforming, vannutskiftning og ulike oppdrettslokaliteter plassering og eksponeringsgrad. Disse verdiene må derfor kun betraktes som veiledende, og ikke som endelige tilstandsklasser. Grunnlaget for klassifiseringen er målinger utført med SD-6000 måler fra 60 lokaliteter for overflatestrøm, 150 lokaliteter for vannutskiftningsstrøm og 70 lokaliteter for spredningsstrøm og bunnstrøm. Tabell 2: Tilstandsklasser for vurdering av strømdata. Tilstandsklasser og verdier gjengitt fra Rådgivende Biologer AS sine innsamlede data fra Vestlandet. Strømstille periode er definert som en periode på 2,5 t eller mer med strøm svakere enn 2 cm/s. Tilstandsklasse Tilstand gjennomsnittlig strømhastighet (cm/s): Svært sterk Sterk Middels sterk Svak Svært svak Overflatestrøm Vannutskiftningsstrøm Spredningstrøm Bunnstrøm > 10 > 7 > 4 > 3 6,6-10 4,6-7 2,8-4 2,6 3 4,1-6,5 2,6-4,5 2,1-2,7 1,9-2,5 2,0-4,0 1,8-2,5 1,4-2,0 1,3 1,8 < 2,0 < 1,8 < 1,4 < 1,3 Tilstandsklasse Tilstand andel Svært lite Lite Middels Høy Svært høy strømstille (%): Overflatestrøm Vannutskiftningsstrøm Spredningstrøm Bunnstrøm < 5 < 10 < 20 < > 40 > 50 > 80 > 90 Tilstandsklasse Tilstand Svært stabil Stabil Middels Lite stabil Svært lite retningsstabilitet stabil stabil Alle dyp (Neuman parameter) > 0,7 0,4-0,7 0,2-0,4 0,1-0,2 < 0,1

49 Strømmåling; Store Teistholmen Resultat: Spesifikasjon og resultatoversikt 3.1 Målepunkt og bunnforhold Målingene for denne rapporten ble utført 20. februar til 21. mars Figur 4 viser kart over anleggsområdet, med markering og posisjon for strømriggen. Ved målepunktet er det ca. 104 meters dyp. Digitale sjøkartdata indikerer økende dybder mot nord. Figur 4: Lokalitetsområdet ved Store Teistholmen. Strømriggen (runding) er avmerket. Hovedstrømsretninger (relativ vannfluks %) for 5 m (venstre strømrose) og 15 m (høyre strømrose).

50 Strømmåling; Store Teistholmen Strømdata En oppsummering er presentert i tabell 3. Fullstendig datamateriale er presentert i vedlegg 1. Gjennomsnittsmålingene av overflatestrømmen (5 m) var 5,8 cm/s. Dette er en matematisk middelverdi for alle målingene uansett retning. Maksimal strømhastighet ble målt til 52,6 cm/s. Andelen strømmålinger mindre enn 1 cm/s var 21,0 %. Gjennomsnittlig strøm 15 m var 6,2 cm/s. Den maksimale strømhastigheten ble målt til 45,4 cm/s. Strømmålinger mindre enn 1 cm/s utgjorde 31,9 %. Gjennomsnittlig strøm 70 m var 3,5 cm/s. Den maksimale strømhastigheten ble målt til 37,4 cm/s. Strømmålinger mindre enn 1 cm/s utgjorde 57,0 %. Gjennomsnittlig strøm 100 m var 3,2 cm/s. Den maksimale strømhastigheten ble målt til 19,4 cm/s. Strømmålinger mindre enn 1 cm/s utgjorde 58,3 %. Tabell 3: Generelle spesifikasjonar, periode, frekvens og resultat. Tekst Overflatestrøm Utskifting Spredningsstrøm Bunnstrøm Tidsrom for registreringer Dybde på målestedet. Ca. Dybde for registreringer (meter). Ca. Måler type - nummer SD nr1167 SD nr1622 SD nr1700 SD nr1701 Type måling Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig Kontinuerlig Frekvens varighet*4 2 min/10 min - 29 døgn 2 min/10 min - 29 døgn 2 min/10 min - 29 døgn 2 min/10 min - 29 døgn Adresse for arkiv (data) /o /s /o /s % strøm mindre enn % 31.9 % 57.0 % 58.3 % cm/sek.(ca) Gjennomsnittsstrøm Rest strøm Neumanns parameter De 4 hyppigst 165, 150, 135, , 105, 150, , 135, 15, , 135, 165, 120 forekommende retningene strømmen beveger seg mot (grader) *1 De 4 hyppigst forekommende strømhastighetene (cm /se *1 1-3, 0-1, 10-15, , 10-15, 1-3, , 1-3, 10-15, , 1-3, 6-8, 8-10 Mest vannutskiftning / retning / 15 graders sektor.*2 Minst vannutskiftning / retning / 15 graders sektor.*2 Gjennomsnittlig total vannutskiftning pr.døgn. Alle retninger Maksimum strøm signifikant maksimum strøm (cm/sek) * m 3 ved grader. 782m 3 /m 2 /døgn 976m 3 ved grader. 34m 3 /m 2 /døgn 26753m 3 ved grader. 923m 3 /m 2 /døgn 416m 3 ved grader. 14m 3 /m 2 /døgn 12740m 3 ved 0-15 grader. 439m 3 /m 2 /døgn 576m 3 ved grader. 20m 3 /m 2 /døgn 34736m 3 ved grader. 1198m 3 /m 2 /døgn 0m 3 ved grader. 0m 3 /m 2 /døgn 4941m 3 /døgn 5273m 3 /døgn 3022m 3 /døgn 2715m 3 /døgn

51 Strømmåling; Store Teistholmen Vurdering av strømdata Verdiene fra undersøkelsen ble vurdert etter Rådgivende Biologer sine tilstandsklasser. Ved 5 meters dyp vurderes strømhastighet til å være middels til sterk. Ved 15 meters dyp og spredningsstrømmen er hastigheten sterk, mens hastigheten er svært sterk ved bunnstrømmen. Andel strømstille var middels ved alle dyp. Retningsstabiliteten var stabil ved 5 og 15 meter, middels stabil ved spredningsstrømmen og svært stabil ved bunnstrømmen. Tabell 4: Vurdering av strømdata etter tilstandsklasser og verdier. Tilstandsklasse m strøm Gj. strømhastighet (cm/s) 5,8 Andel strømstille (%) 23,55 Retningsstabilitet 0, m strøm Gj. strømhastighet (cm/s) 6,2 Andel strømstille (%) 31,93 Retningsstabilitet 0,545 Spredningsstrøm Gj. strømhastighet (cm/s) 3,5 Andel strømstille (%) 50,17 Retningsstabilitet 0,239 Bunnstrøm Gj. strømhastighet (cm/s) 3,2 Andel strømstille (%) 51,16 Retningsstabilitet 0, Kvalitetskontroll og sjekkliste Nøkkelparametere som inngår i denne rapporten er gjennomgått og kontrollert iht. NS :1999 (se Tabell 4). Strømmåleren og behandling av strømdata tilfredsstiller også krav gitt iht. NS 9415:2009, ref. 5.8, og strømmålinger fra 5 og 15 meter kan således benyttes til fastsettelse av strøm med 10 og 50 års returperiode. Tabell 5: Sjekkliste for kontroll av parametere som skal inngå i rapporten iht. NS :1999 samt Fiske-Liv AS egne kriterier. Parameter Kontrollert Kommentar Vurdering av målersted Ok Utført ved bruk av elektronisk sjøkart (Olex) Instrumentbeskrivelse Ok Utført etter punkt 6.2 i NS :1999 Riggbeskrivelse Ok Utført etter punkt 6.3 i NS :1999 Vurdering av bunnforhold Ok Utført ved bruk av oppmåling med Olex Kringinformasjon for dataserie Ok Utført etter punkt 5 i NS :1999 Krav til datalagring Ok Utført etter punkt 3 i NS :1999 Beskrivelse dataverdier Ok Utført etter punkt 6.4 NS :1999 Vurdering av strømdata Ok Etter tilstandsklasser fra Rådgivende Biologer AS

52 Strømmåling; Store Teistholmen Litteratur og referanser Jensen, Ø. og Maroni, K., Beregning av dimensjonerende strømhastighet for oppdrettslokalitet. Faktaark fra FHF, SINTEF og FHL. NS 9415: Flytende oppdrettsanlegg. Krav til lokalitetsundersøkelse, risikoanalyse, utforming, dimensjonering, utførelse, montering og drift. Norsk Standard 2009: 101 s. NS :1999. Oseanografi: del 1: Strømmålinger i faste punkter. Norsk Standard sider. Users manual: Mini current meter model SD Sensordata AS, 2003: 38 s.

53 Strømmåling; Store Teistholmen 14 Overflatestrøm - 5 meter TEMPERATURE File name: Teist SD6 Ref. number: 1167 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:46-20.Feb-14 To: 09:46-21.Mar-14 5,3 Temperature ( C) 5,2 5,1 5,0 4,9 4,8 4,7 4,6 4,5 4,4 4,3 4,2 4,1 4,0 3,9 3,8 3,7 3, Days CURRENT SPEED File name: Teist SD6 Ref. number: 1167 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:46-20.Feb-14 To: 09:46-21.Mar-14 55,0 Current speed (cm/s) 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Days

54 Strømmåling; Store Teistholmen 15 CURRENT SPEED BAR CHART File name: Teist SD6 Ref. number: 1167 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:46-20.Feb-14 To: 09:46-21.Mar Number of measurements CURRENT DIRECTION BAR CHART File name: Teist SD6 Ref. number: 1167 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:46-20.Feb-14 To: 09:46-21.Mar Number of measurements cm/s Deg

55 Strømmåling; Store Teistholmen 16 PROGRESSIVE VECTOR File name: Teist SD6 Ref. number: 1167 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:46-20.Feb-14 To: 09:46-21.Mar-14 Neumann parameter: Average speed: 5.8 cm/s km N Rest speed: 2.3 cm/s Rest direction: 175 deg km E CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Teist SD6 Ref. number: 1167 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:46-20.Feb-14 To: 09:46-21.Mar-14 N N Maximum velocity (cm/s) per 15 deg sector Mean velocity (cm/s) per 15 deg sector

56 Strømmåling; Store Teistholmen 17 CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Teist SD6 Ref. number: 1167 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:46-20.Feb-14 To: 09:46-21.Mar-14 N N Relative water flux (%) per 15 deg sector STICK DIAGRAM File name: Teist SD6 Ref. number: 1167 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:46-20.Feb-14 To: 09:46-21.Mar-14 60,0 Current speed (cm/s) Number of measurements per 15 deg sector 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0-10,0-20,0-30,0-40,0-50,0-60, Days

57 Strømmåling; Store Teistholmen 18 CURRENT SPEED / DIRECTION MATRIX File name: Teist SD6 Ref. number: 1167 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:46-20.Feb-14 To: 09:46-21.Mar Sum% Current speed groups Total flow Max Sum% m³/m² % curr STATISTICAL SUMMARY Total East / west North / south Mean current speed (cm/s) 5,8 3,2 4,1 Variance (cm/s)² 41,640 17,702 30,029 Standard deviation (cm/s) 6,453 4,207 5,480 Mean standard deviation 1,119 1,313 1,333 Maximum current velocity 52,6 Minimum current velocity 0,0 Significant max velocity 12,7 Significant min velocity 1,1

58 Strømmåling; Store Teistholmen 19 Utskiftningsstrøm 15m TEMPERATURE File name: Teist SD6 Ref. number: 1622 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:46-20.Feb-14 To: 09:46-21.Mar-14 7,0 Temperature ( C) 6,8 6,6 6,4 6,2 6,0 5,8 5,6 5,4 5,2 5,0 4,8 4,6 4,4 4,2 4,0 3,8 3, Days CURRENT SPEED File name: Teist SD6 Ref. number: 1622 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:46-20.Feb-14 To: 09:46-21.Mar-14 50,0 Current speed (cm/s) 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0, Days

59 Strømmåling; Store Teistholmen 20 CURRENT SPEED BAR CHART File name: Teist SD6 Ref. number: 1622 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:46-20.Feb-14 To: 09:46-21.Mar Number of measurements CURRENT DIRECTION BAR CHART File name: Teist SD6 Ref. number: 1622 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:46-20.Feb-14 To: 09:46-21.Mar Number of measurements cm/s Deg

60 Strømmåling; Store Teistholmen 21 PROGRESSIVE VECTOR File name: Teist SD6 Ref. number: 1622 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:46-20.Feb-14 To: 09:46-21.Mar-14 Neumann parameter: Average speed: 6.2 cm/s km N Rest speed: 3.4 cm/s Rest direction: 145 deg km E CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Teist SD6 Ref. number: 1622 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:46-20.Feb-14 To: 09:46-21.Mar-14 N N Maximum velocity (cm/s) per 15 deg sector Mean velocity (cm/s) per 15 deg sector

61 Strømmåling; Store Teistholmen 22 CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Teist SD6 Ref. number: 1622 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:46-20.Feb-14 To: 09:46-21.Mar-14 N N Relative water flux (%) per 15 deg sector STICK DIAGRAM File name: Teist SD6 Ref. number: 1622 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:46-20.Feb-14 To: 09:46-21.Mar-14 Current speed (cm/s) Number of measurements per 15 deg sector 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0-25,0-30,0-35,0-40,0-45,0-50, Days

62 Strømmåling; Store Teistholmen 23 CURRENT SPEED / DIRECTION MATRIX File name: Teist SD6 Ref. number: 1622 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:46-20.Feb-14 To: 09:46-21.Mar Sum% Current speed groups Total flow Max Sum% m³/m² % curr STATISTICAL SUMMARY Total East / west North / south Mean current speed (cm/s) 6,2 4,3 3,6 Variance (cm/s)² 40,541 26,497 20,268 Standard deviation (cm/s) 6,367 5,148 4,502 Mean standard deviation 1,035 1,198 1,240 Maximum current velocity 45,4 Minimum current velocity 0,2 Significant max velocity 13,5 Significant min velocity 1,0

63 24 Strømmåling; Store Teistholmen Load table at 5 m Sector Meas 10 y 50 y 0 ±22,5 25,40 41,91 46,99 45 ±22,5 25,20 41,58 46,62 90 ±22,5 19,80 32,67 36, ±22,5 52,60 86,79 97, ±22,5 37,60 62,04 69, ±22,5 20,20 33,33 37, ±22,5 31,40 51,81 58, ±22,5 25,20 41,58 46,62 Load table at 15 m Sector Meas 10 y 50 y 0 ±22,5 17,00 28,05 31,45 45 ±22,5 9,40 15,51 17,39 90 ±22,5 37,60 62,04 69, ±22,5 45,40 74,91 83, ±22,5 22,20 36,63 41, ±22,5 16,40 27,06 30, ±22,5 32,80 54,12 60, ±22,5 34,20 56,43 63,27

64 Strømmåling; Store Teistholmen Begge dybder MOORING LOAD CURRENT (measured velocity) File name: Teist SD6 (+ Teist SD6) Series number: 1 Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:46-20.Feb-14 To: 09:46-21.Mar-14 N N 25 Ref. number: 1167 Interval time: 10 Minutes Upper (red) max velocity (cm/s) and concurrent lower (blue) velocity STICK DIAGRAM File name: Teist SD6 (+ Teist SD6) Series number: 1 Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:46-20.Feb-14 To: 09:46-21.Mar-14 60,0 Current speed (cm/s) Lower (red) max velocity (cm/s) and concurrent upper (blue) velocity Ref. number: 1167 Interval time: 10 Minutes 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0-10,0-20,0-30,0-40,0-50,0-60, Days

65 Strømmåling; Store Teistholmen Dybde: 5 m STICK DIAGRAM File name: Teist SD6 Series number: 1 Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:46-20.Feb-14 To: 09:46-21.Mar-14 Current speed (cm/s) 60,0 26 Ref. number: 1167 Interval time: 10 Minutes 50,0 40,0 30,0 20,0 10,0 0,0-10,0-20,0-30,0-40,0-50,0-60,0 Dybde: 15 m Days STICK DIAGRAM File name: Teist SD6 Series number: 1 Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:46-20.Feb-14 To: 09:46-21.Mar-14 Ref. number: 1622 Interval time: 10 Minutes Current speed (cm/s) 50,0 45,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0-25,0-30,0-35,0-40,0-45,0-50, Days

66 Strømmåling; Store Teistholmen 27 Spredningsstrøm - 70 meter TEMPERATURE File name: Teist SD6 Ref. number: 1700 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:45-20.Feb-14 To: 09:45-21.Mar-14 7,5 7,4 7,3 7,2 7,1 7,0 6,9 6,8 6,7 6,6 6,5 6,4 6,3 6,2 6,1 6,0 5,9 5,8 5,7 5,6 0 Temperature ( C) Days CURRENT SPEED File name: Teist SD6 Ref. number: 1700 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:45-20.Feb-14 To: 09:45-21.Mar-14 38,0 36,0 34,0 32,0 30,0 28,0 26,0 24,0 22,0 20,0 18,0 16,0 14,0 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0 0 Current speed (cm/s) Days

67 Strømmåling; Store Teistholmen 28 CURRENT SPEED BAR CHART File name: Teist SD6 Ref. number: 1700 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:45-20.Feb-14 To: 09:45-21.Mar Number of measurements CURRENT DIRECTION BAR CHART File name: Teist SD6 Ref. number: 1700 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:45-20.Feb-14 To: 09:45-21.Mar Number of measurements cm/s Deg

68 Strømmåling; Store Teistholmen 29 PROGRESSIVE VECTOR File name: Teist SD6 Ref. number: 1700 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:45-20.Feb-14 To: 09:45-21.Mar-14 Neumann parameter: Average speed: 3.5 cm/s km N Rest speed: 0.8 cm/s Rest direction: 43 deg km E CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Teist SD6 Ref. number: 1700 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:45-20.Feb-14 To: 09:45-21.Mar-14 N N Maximum velocity (cm/s) per 15 deg sector Mean velocity (cm/s) per 15 deg sector

69 Strømmåling; Store Teistholmen 30 CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Teist SD6 Ref. number: 1700 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:45-20.Feb-14 To: 09:45-21.Mar-14 N N Relative water flux (%) per 15 deg sector STICK DIAGRAM File name: Teist SD6 Ref. number: 1700 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:45-20.Feb-14 To: 09:45-21.Mar-14 Current speed (cm/s) Number of measurements per 15 deg sector 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0-25,0-30,0-35,0-40, Days

70 Strømmåling; Store Teistholmen 31 CURRENT SPEED / DIRECTION MATRIX File name: Teist SD6 Ref. number: 1700 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:45-20.Feb-14 To: 09:45-21.Mar Sum% Current speed groups Total flow Max Sum% m³/m² % curr STATISTICAL SUMMARY Total East / west North / south Mean current speed (cm/s) 3,5 1,6 2,9 Variance (cm/s)² 20,162 4,297 17,452 Standard deviation (cm/s) 4,490 2,073 4,178 Mean standard deviation 1,273 1,313 1,445 Maximum current velocity 37,4 Minimum current velocity 0,0 Significant max velocity 8,3 Significant min velocity 1,0

71 Strømmåling; Store Teistholmen 32 Bunnstrøm 100m TEMPERATURE File name: Teist SD6 Ref. number: 1701 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:44-20.Feb-14 To: 09:44-21.Mar-14 8,1 Temperature ( C) 8,0 7,9 7,8 7,7 7,6 7,5 7,4 7,3 7,2 7,1 7,0 6,9 6,8 6, Days CURRENT SPEED File name: Teist SD6 Ref. number: 1701 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:44-20.Feb-14 To: 09:44-21.Mar-14 20,0 19,0 18,0 17,0 16,0 15,0 14,0 13,0 12,0 11,0 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 0 Current speed (cm/s) Days

72 Strømmåling; Store Teistholmen 33 CURRENT SPEED BAR CHART File name: Teist SD6 Ref. number: 1701 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:44-20.Feb-14 To: 09:44-21.Mar Number of measurements CURRENT DIRECTION BAR CHART File name: Teist SD6 Ref. number: 1701 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:44-20.Feb-14 To: 09:44-21.Mar Number of measurements cm/s Deg

73 Strømmåling; Store Teistholmen 34 PROGRESSIVE VECTOR File name: Teist SD6 Ref. number: 1701 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:44-20.Feb-14 To: 09:44-21.Mar-14 Neumann parameter: Average speed: 3.2 cm/s km N Rest speed: 3.0 cm/s Rest direction: 150 deg km E CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Teist SD6 Ref. number: 1701 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:44-20.Feb-14 To: 09:44-21.Mar-14 N N Maximum velocity (cm/s) per 15 deg sector Mean velocity (cm/s) per 15 deg sector

74 Strømmåling; Store Teistholmen 35 CURRENT VELOCITY DISTRIBUTION DIAGRAM File name: Teist SD6 Ref. number: 1701 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:44-20.Feb-14 To: 09:44-21.Mar-14 N N Relative water flux (%) per 15 deg sector STICK DIAGRAM File name: Teist SD6 Ref. number: 1701 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:44-20.Feb-14 To: 09:44-21.Mar-14 Current speed (cm/s) Number of measurements per 15 deg sector 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-20, Days

75 Strømmåling; Store Teistholmen 36 CURRENT SPEED / DIRECTION MATRIX File name: Teist SD6 Ref. number: 1701 Series number: 1 Interval time: 10 Minutes Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:44-20.Feb-14 To: 09:44-21.Mar Sum% Current speed groups Total flow Max Sum% m³/m² % curr STATISTICAL SUMMARY Total East / west North / south Mean current speed (cm/s) 3,2 1,6 2,7 Variance (cm/s)² 11,867 3,640 8,542 Standard deviation (cm/s) 3,445 1,908 2,923 Mean standard deviation 1,087 1,217 1,084 Maximum current velocity 19,4 Minimum current velocity 0,6 Significant max velocity 7,3 Significant min velocity 1,0

76 37 Strømmåling; Store Teistholmen Load table at 70 m Sector Meas 10 y 50 y 0 ±22,5 37,40 61,71 69,19 45 ±22,5 19,40 32,01 35,89 90 ±22,5 7,00 11,55 12, ±22,5 18,80 31,02 34, ±22,5 8,80 14,52 16, ±22,5 9,20 15,18 17, ±22,5 11,60 19,14 21, ±22,5 17,80 29,37 32,93 Load table at 100 m Sector Meas 10 y 50 y 0 ±22,5 8,80 14,52 22,68 45 ±22,5 3,20 5,28 8,25 90 ±22,5 7,20 11,88 18, ±22,5 19,40 32,01 50, ±22,5 11,60 19,14 29, ±22,5 4,40 7,26 11, ±22,5 4,20 6,93 10, ±22,5 5,60 9,24 14,43

77 Strømmåling; Store Teistholmen Begge dybder MOORING LOAD CURRENT (measured velocity) File name: Teist SD6 (+ Teist SD6) Series number: 1 Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:45-20.Feb-14 To: 09:45-21.Mar-14 N N 38 Ref. number: 1700 Interval time: 10 Minutes Upper (red) max velocity (cm/s) and concurrent lower (blue) velocity STICK DIAGRAM File name: Teist SD6 (+ Teist SD6) Series number: 1 Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:45-20.Feb-14 To: 09:45-21.Mar-14 Current speed (cm/s) Lower (red) max velocity (cm/s) and concurrent upper (blue) velocity Ref. number: 1700 Interval time: 10 Minutes 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0-25,0-30,0-35,0-40, Days

78 Strømmåling; Store Teistholmen Dybde: 70 m STICK DIAGRAM File name: Teist SD6 Series number: 1 Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:45-20.Feb-14 To: 09:45-21.Mar-14 Current speed (cm/s) 39 Ref. number: 1700 Interval time: 10 Minutes 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-20,0-25,0-30,0-35,0-40,0 Dybde: 100 m Days STICK DIAGRAM File name: Teist SD6 Series number: 1 Number of measurements in data set: 4141 Data displayed from: 15:44-20.Feb-14 To: 09:44-21.Mar-14 Ref. number: 1701 Interval time: 10 Minutes Current speed (cm/s) 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0-10,0-15,0-20, Days

79 Store Teistholmen Ø C-undersøkelse NS9410:2016 for Store Teistholmen Ø Feltarbeid og Oppdragsgiver Grieg Seafood Rogaland AS Dokumentid. B / 3.00 Side 1 av 61

80 Store Teistholmen Ø Sammendrag Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse med sammenligning ved lokaliteten Store Teistholmen Ø i Sandnes kommune, Rogaland. Rapporten er revidert (R1) med nye kart Inneværende undersøkelse Resultatene for bunnfauna viser generelt en god tilstand, men antyder som forventet noe organisk belastning nærmest anlegget. Belastningen baserte seg på den forurensningsindikerende arten Capitella capitata, som dominerte stasjonen med 86 %. Anleggssonen ble klassifisert til miljøtilstand 2 «god», men vil ved en økning i C. capitata på 4 % bli nedjustert til tilstand 3 «dårlig». Samlet viste overgangssonen jevnt over gode indeksverdier, og alle stasjoner ble klassifisert i midtre sjiktet av tilstandsklasse II «god». Støtteparameterne viste gode til svært gode verdier, men var noe forhøyet i anleggssonen for kobber, nitrogen og fosfor. Samlet viser området rundt Store Teistholmen Ø å ha forhold som legger til rette for et godt bunndyrssamfunn. Tidligere undersøkelse Stasjonsplasseringen i 2017 avviker betydelig fra de i 2008 og 2014, og er for enkelthetens skyld presentert på bakgrunn av stasjonstype iht. NS9410 (2016), men hvor det kun er anleggssonen som er sammenlignbar. Resultatene viser en tydelig positiv effekt for bunndyr og tilhørende støtteparametere som skyldes i hovedsak endringen i anleggskonfigurasjon, men det antas også at brakkleggingsperioden utført i februar til september 2014 er medvirkende. Neste undersøkelse Krav til undersøkelsesfrekvens er iht. NS9410(2016) hver tredje produksjonssyklus, og er gitt på bakgrunn av tilstandsklasse II (god) for ytterkanten av overgangsstasjonen (tabell 1 og ). Dokumentid. B C v4.01 Side 2 av 61

81 Store Teistholmen Ø Tabell 1. Hovedresultat fra C-undersøkelsen. Antallet arter og individer er oppgitt per prøvestasjon og Shannonwiener indeks (H'), økologisk kvalitetsratio (neqr), vurdering av Nærstasjonen (Nær; C1 eller andre nærstasjoner), vurdering av overgangssonen og klassifisering av kobber (Cu) er oppgitt med klassifisering (NS9410 (2016), Veileder M608 (2016) og Veileder 02:2013 (2015). Stasjon/ Parameter TEI-1 TEI-2 TEI-3 TEI-4 Antall arter Antall individ H' God (3,949) God (3,421) God (3,717) neqr God (0,711) God (0,676) God (0,677) Nær God (2) Cu God/Moderat* (28,0) Bakgrunn (11,0) Bakgrunn (18,0) Bakgrunn (16,0) Samlet vurdering God (0,681) Neste undersøkelse (NS9410) Hver tredje produksjonssyklus (Snitt neqr) *Tilstandsklasse II tilsvarer AA-EQS (årlig gjennomsnittskonsentrasjon) og klasse III tilsvarer MAC-EQS (maksimal tillatt konsentrasjon). Endelig klassifisering er dermed avhengig av hvilken verdi (gjennomsnitt eller maksimal) resultatet skal representere. Dokumentid. B C v4.01 Side 3 av 61

82 Store Teistholmen Ø C- undersøkelse for Store Teistholmen Ø Rapportnummer MCR-M Store Teistholmen Ø Dato Rapport / Dato feltarbeid / og Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Signatur R1 Nye kart Dagfinn Breivik Skomsø Lokalitet Lokalitet Store Teistholmen Ø / TN Sandes kommune, Rogaland Lokalitetsnummer Oppdragsgiver Selskap Kontaktperson Oppdragsansvarlig Selskap Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfattere Grieg Seafood Rogaland AS Christian Næsheim Åkerblå AS, Nordfrøyveien 413, 7260 Sistranda Organisasjonsnummer Ragnhild Haaland Malkenes (FoMAS) Dagfinn Breivik Skomsø Ingvild Andersson, Ragnhild Haaland Malkenes Godkjent av Akkreditering Distribusjon Dagfinn Breivik Skomsø Feltarbeid, fauna og faglige fortolkninger: Ja, Åkerblå AS, Test 252 (NS- EN ISO/IEC 17025). Kjemi: Ja, Kystlab Prebio AS, TEST 070 (NS/EN ISO/IEC 17025) Denne rapporten kan kun gjengis i sin helhet. Gjengivelse av deler av rapporten kan kun skje etter skriftlig tillatelse fra Åkerblå AS. I slike tilfeller skal kilde oppgis. Forsidefoto: Charlotte Hallerud Dokumentid. B C v4.01 Side 4 av 61

83 Store Teistholmen Ø Forord Denne rapporten omhandler en C-undersøkelse med sammenligning av lokalitet Store Teistholmen Ø i Sandnes kommune, Rogaland. Formålet med C-undersøkelsen var å beskrive miljøtilstanden i området basert på vann-, sediment-, kjemi- og bunndyrsundersøkelser. Hovedprinsippet til en C-undersøkelse er at økologisk tilstand skal klassifiseres på grunnlag av biologiske kvalitetsparametere (fauna), mens fysiske og kjemiske forhold er støtteparametere (NS-EN ISO , Veileder 02: , NS ). Åkerblå AS er akkreditert for vurdering og fortolkning av resultater etter TEST 252; SFT- Veileder 97:03 og NS9410 (2016), samt NIVA- rapport 4548 (Berge 2002) og Veileder 02:2013 (2015). Åkerblå AS sitt laboratorium tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO/IEC Trondheim, Revidert Dokumentid. B C v4.01 Side 5 av 61

84 Store Teistholmen Ø Innhold INNHOLD INNLEDNING MATERIALER OG METODER OMRÅDE OG PRØVESTASJONER PRØVETAKING OG ANALYSER TIDLIGERE UNDERSØKELSE PRODUKSJON RESULTATER BUNNDYRSANALYSE TEI TEI TEI TEI Samlet neqr resultat HYDROGRAFI SEDIMENTANALYSER Sensoriske vurderinger Kornfordeling Kjemiske parametere SAMMENLIGNING MOT TIDLIGERE UNDERSØKELSER Sammenligning av klassifisering av bunnfauna Sammenligning av sedimentanalyse sensoriske vurderinger Sammenligning av sedimentanalyse kjemiske parametere DISKUSJON SAMLET VURDERING SAMMENLIGNING MOT TIDLIGERE UNDERSØKELSE LITTERATURLISTE VEDLEGG VEDLEGG 1 - FELTLOGG (B-PARAMETERE) VEDLEGG 2 - ANALYSEBEVIS VEDLEGG 3 - KLASSIFISERING AV FORURENSNINGSGRAD VEDLEGG 4 - INDEKSBESKRIVELSER VEDLEGG 5 INDEKS FOR C VEDLEGG 6 - REFERANSETILSTANDER VEDLEGG 7 - ARTSLISTE VEDLEGG 8 CTD RÅDATA VEDLEGG 9 BILDER AV SEDIMENT Dokumentid. B C v4.01 Side 6 av 61

85 Store Teistholmen Ø 1 Innledning En C-undersøkelse er en undersøkelse av bunntilstanden fra anlegget og utover i resipienten. Denne består av omfattende utforskning av makrofauna i bløtbunn samt målinger av fysiske og kjemiske støtteparametere (hydrografi, sediment, miljøgifter; NS ). Bløtbunnsfauna domineres i hovedsak av flerbørstemark, krepsdyr og muslinger. Artssammensetningen i sedimentet kan gi viktige opplysninger om miljøforholdene ved en lokalitet da de fleste marine bløtbunnsarter er flerårige og relativt lite mobile (ISO ). Miljøforholdene er avgjørende for antallet arter og antallet individer innenfor hver art i et bunndyrsamfunn. Ved naturlige forhold vil et bunndyrsamfunn inneholde mange ulike arter med en relativt jevn fordeling av et moderat antall individer blant disse artene (ISO ; Veileder 02: ). Normalt antall defineres som arter per grabb og individer per grabb i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Moderat organisk belastning kan stimulere bunndyrsamfunnet slik at artsantallet øker, mens ved en større organisk belastning i et område vil antallet arter reduseres. Opportunistiske arter, slik som de forurensningsindikerende flerbørstemarkene Capitella capitata og Malacoceros fuliginosus, vil da øke i antall individer mens mer sensitive arter vil forsvinne (Veileder 02: ). De fleste former for dyreliv i sjøen er avhengig av tilstrekkelig oksygeninnhold i vannmassene. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene som regel tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygenet forbrukes ved nedbrytning. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Ved utilstrekkelig tilførsel av oksygen kan det ved nedbrytning av organisk materiale dannes hydrogensulfid (H2S) som er giftig for mange arter. I tillegg til bunndyrsanalyser kan surhetsgraden (ph) og redokspotensial (Eh) måles for å avgjøre om sedimentet er belastet av organisk materiale. Sure tilstander (lav ph) og høyt reduksjonspotensiale (lav Eh) reflekterer lite oksygen i sedimentet og kan indikere en signifikant grad av organisk belastning. Mengden organisk materiale i sedimentet måles som totalt organisk karbon (TOC) og som totalt organisk materiale (TOM; glødetap). I tillegg måles tungmetaller (sink og kobber), fosfor og nitrogen i sedimentene for å vurdere i hvilken grad området er belastet (Veileder 02: ). C:N forholdet viser i hvilken grad det organiske materialet gir grunnlag for biologisk aktivitet (NS ), hvor en lav ratio antyder en større mengde tilgjengelig nitrogen og dermed muligheten for høyere biologisk aktivitet. Miljøundersøkelser i forbindelse med oppdrett skal gjøres med utgangspunkt i NS9410 (2016). Standarden definerer at stasjonen for overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1) skal klassifiseres ut i fra arts- og individantall. Stasjoner i overgangssonen (C3, C4.. osv.) Dokumentid. B C v4.01 Side 7 av 61

86 Store Teistholmen Ø og i ytterkant av overgangssonen (C2) skal vurderes ut ifra diversitets og sensitivtetsindekser som beskrevet i Veileder 02:2013 (2015). Når bløtbunnsfauna brukes i klassifisering, benyttes diversitets og sensitivitetsindeksene; Shannon-Wieners diversitetsindeks (H ), den sammensatte indeksen NQI1 (diversitet og sensitivitet), ES100 (diversitet), International sensitivity index (ISI) og Norwegian sensitivity indeks (NSI). Density Index (DI) er oppgitt for hver stasjon, men er ikke med i samlet vurdering. Hver indeks er tildelt referanseverdier som deler funnene inn i ulike tilstandsklasser. Tilstandsklasser vil ofte kunne gi et godt inntrykk av de reelle miljøforhold, særlig når de vurderes i sammenheng med artssammensetningen i prøvene for øvrig. Slike tilstandsklasser må like fullt brukes med forsiktighet og inngå i en helhetlig vurdering sammen med de andre resultatene. Klima og forurensningsdirektoratet legger imidlertid vekt på indekser når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bløtbunnfauna (Veileder 02: ). Antall stasjoner i en C-undersøkelse og plassering av disse styres av maksimal tillatt biomasse (MTB), strømforhold og bunntopografi (batymetri) på lokaliteten (NS ). Prøvestasjonene plasseres slik at C1 angir overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen, oftest 25 til 30 meter fra merdkanten. I ytterkanten av overgangssonen plasseres prøvestasjon C2 i et representativt område, mens øvrige prøvestasjoner (C3, C4 osv.) plasseres inne i overgangssone der det forventes størst påvirkning ut i fra strømretning og bunntopografi. Om bunnen i overgangssonen er sterkt skrånende så plasseres det en prøvestasjon ved foten av skråningen. Antall stasjoner avhenger av størrelse på lokaliteten. Tidspunkt for prøvetaking bør være i løpet av de to siste månedene med maksimal belastning og frem til to måneder etter utslakting. C-undersøkelser skal utføres etter første generasjon på en lokalitet, mens minimumskravet til frekvensen for fremtidige undersøkelser bestemmes av tilstandsklassen som ble gitt ved foregående undersøkelse (tabell 1.1). Dersom frekvensene ikke sammenfaller, gjelder den som gir hyppigst frekvens (NS ). Dokumentid. B C v4.01 Side 8 av 61

87 Store Teistholmen Ø Tabell 1.1 Undersøkelsesfrekvenser for C-undersøkelsen inne i overgangssonen (C3, C4 osv.) og ved ytre grense av overgangssonen (C2) ved ulike tilstandsklasser. Fritt etter NS9410 (2016). Neste Hver annen Hver tredje Stasjon Tilstandsklasse produksjonssyklus produksjonssyklus produksjonssyklus Moderat (III) eller X C2 dårligere* Svært god (I) eller god (II) X Samlet for C3, C4, osv. Dårligere enn Moderat (III)* Moderat (III) Svært god (I) eller god (II) X * Krever alternativ undersøkelse for å kartlegge utbredelsen av redusert tilstand. Dette avklares med myndighetene. X X Dersom resultatene fra C1 gir tilstand 4, skal det vurderes spesifikke tiltak av myndighetene. I tillegg til krav om C-undersøkelse som stilles i NS9410 (2016) kan det for den enkelte lokalitet finnes andre pålegg om C-undersøkelse, som for eksempel i utslippstillatelsen. Dersom det foreligger resultater fra tidligere undersøkelser, inkludert forundersøkelsen, skal disse sammenlignes med de nye resultatene, og utviklingstrender skal klargjøres (NS ). Dermed vil faunaforekomster og indekser med støtteparametere sammenlignes i lys av blant annet hvor i produksjonssyklussen prøvene er tatt, om prøvestasjoner er flyttet på, gamle og nyere standarder/veiledere som ved overgangen fra 2007 til 2016 versjonen av NS9410. Dokumentid. B C v4.01 Side 9 av 61

88 Store Teistholmen Ø 2 Materialer og metoder 2.1 Område og prøvestasjoner Lokaliteten ligger på østsiden av Store Teistholmen ved utløpet av Høgsfjorden mot Horgefjorden. Bunnen under anlegget skråner østover ned mot meters dyp i midten av Høgsfjorden. Anlegget ligger åpent til mot Høgsfjorden, men er skjermet fra flere retninger. Strømmålinger for området viser at spredningsstrømmen går mot nord-nordøst, men store mengder vann går også i sørøstlig retning (figur og 2.1.3). Gjennomsnittlig strøm var 3,5 cm/s, med maksimal strømhastigheten på 37,4 cm/s (Fiske-Liv AS, 2014). Lokaliteten har i 2014 skiftet anleggskonfigurasjon fra ramme- til ringanlegg, bestående av seks ringer. Figur Geografisk plassering av lokaliteten. Anlegget er merket med en rød sirkel rundt. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84 (Fiskeridirektoratet 2017). Dokumentid. B C v4.01 Side 10 av 61

89 Store Teistholmen Ø Figur Anleggsplassering og prøvepunkt for strømmåling (N 58º / Ø 005º ). Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Hovedstrømsretning (innfelt) er illustrert ved relativ vannfluks målt ved 70 meter dyp (spredningsdyp). Kartdatum WGS84. Figur Strømforhold. Figur til høyre viser relativ vannfluks som angir hvor stor prosent av vannmassene (mengde) som fordeler seg i de ulike himmelretningene. Fordelingsdiagrammet til venstre angir antallet målepunkter (frekvens) i ulike himmelretninger. Målingene er utført på 70 meters dyp (Fiske-Liv AS, 2014). Valg av stasjoner ble gjort på bakgrunn av produksjon, bunntopografi, bunnhardhet og strømforhold (NS ). TEI-1 er plassert inn mot anleggets ramme mot dypeste del av anleggsområde, hvor B-undersøkelsen i mai 2017 viste størst belastning. TEI-2 er definert som ytterkanten av overgangsstasjonen, og befinner seg 398 meter nord- nordøst for anlegget, i Dokumentid. B C v4.01 Side 11 av 61

90 Store Teistholmen Ø samme retning hvor spredningsstrømmen har sin største forflytning av vann. Ettersom spredningsstrømmen har både en nordøst- og sydøstlig retning, er stasjonene TEI-3 og TEI-4 plassert i hver retning for å dekke områder en forventer vil motta større belastning. TEI-3 og TEI-4 er plassert 161 og 239 meter fra anlegget, henholdsvis (figur ; tabell 2.1.1). Figur Anleggsplassering, fortøyningsliner og C-undersøkelsens prøvestasjoner. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Figur C-undersøkelsens prøvestasjoner over tre-dimensjonalt bunnkart. Kartet har nordlig orientering og mørkere blå farge representerer dypere områder. Kartdatum WGS84. Dokumentid. B C v4.01 Side 12 av 61

91 Store Teistholmen Ø Figur C-undersøkelsens prøvestasjoner over tre-dimensjonalt bunnkart som også viser relativ hardhet; Mørk blått representerer mykere sediment, mens rødt er hardt. Kartet har nordlig orientering. Kartdatum WGS84. Tabell Stasjonsbeskrivelser. Stasjonsplasseringen beskrives i NS9410 (2016) som overgangen mellom anleggssonen og overgangssonen (C1), ytterkant av overgangssone (C2) og overgangssone (C3, C4 osv.). Undersøkelsen omfatter kvalitative faunaprøver (FAU), ph- og Eh målinger (PE), kjemiske parametere (KJE), geologiske parametere (GEO) og hydrografiske målinger (CTD). Koordinater er oppgitt med kartdatum WGS84 og avstand fra anlegg og dyp (meter) på prøvestasjonen er oppgitt. Plassering Stasjon Koordinater Avstand (m) Dyp (m) Parametere (NS 9410) TEI-1 TEI-2 TEI-3 TEI 'N 'Ø 'N 'Ø 'N 'Ø 'N 'Ø FAU, KJE, GEO, PE FAU KJE, GEO, PE C FAU, KJE, GEO, PE, CTD FAU KJE, GEO, PE C4 C1 C3 Dokumentid. B C v4.01 Side 13 av 61

92 Store Teistholmen Ø 2.2 Prøvetaking og analyser Uttak av prøver og vurdering av akkrediteringsstatus per grabbhugg ble gjennomført av feltpersonell i henhold til NS9410 (2016) og NS-EN ISO (2014). Det ble tatt tre grabbhugg på hver prøvestasjon med en grabb hvorav to ble tatt ut til faunaundersøkelse og én til geologiske- og kjemiske undersøkelser. I felt vurderes prøvene for sensoriske parametere, ph og Eh og om huggene er akkrediterte eller ikke. Vurderingen av akkreditering baseres på om overflaten var tilnærmet uforstyrret og om det ble hentet opp minimum mengde av sediment som er avhengig av type (stein, sand, mudder osv.). For kjemianalyser ble det tatt prøver fra øverste 1 cm av overflaten, mens for de geologiske prøvene (kornfordeling) fra de øverste 5 cm. Kornfordelingen illustrerer mikroklimaet i en mindre prøve, mens de sensoriske dataene for sedimentsammensetningen gjelder hele grabbinnholdet. For faunaundersøkelsen ble de to grabbprøvene i sin helhet vasket i en sikt, fiksert med formalin tilsatt farge (bengalrosa) og nøytralisert med boraks (tabell 2.2.1; vedlegg 1). For kjemiske parameterne ble det tatt ut prøve til analyse av totalt organisk karbon (TOC), totalt organisk materiale (TOM; glødetap), nitrogen (N), fosfor (P), kobber (Cu) og sink (Zn) fra samme hugget som det ble tatt ut prøve for kornfordeling (tabell 2.2.2; vedlegg 2) som alle ble analysert av vår underleverandør (figur 2.2.1). Sensorikk, Hydrografi, ph/eh, Akkreditering (grabb) Oppdrag (kunde) Planlegging (strøm, batymetri, forundersøkelse og andre hensyn) Feltarbeid (Prøvetaking) Faunaprøver Geologiprøver Grovsortering Analyse av kornfordeling Artsidentifiserin g Rapport (Kunde) Kjemiprøver Analyse av TOC, TOM, Cu, Zn, P og N Figur Arbeidsflyt. Tabell Prøvetakingsutstyr. Utstyr Beskrivelse Sedimentprøvetaker «Van Veen» grabb (KC-denmark) på 0,1 m² ph-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Eh-måler YSI Professional Plus/YSI 1003 ph/orp Probe kit (#605103) Sikt Runde hull, 1 mm diameter (KC-Denmark) GPS og kart Olex, GPS og kart fra statens kartverk, WGS84 Konservering Boraks og formalin (4% bufret i sjøvann) CTD SAIV AS Annet Linjal, prøveglass, skje, hevert og hvit plastbalje, kamera Dokumentid. B C v4.01 Side 14 av 61

93 Store Teistholmen Ø Tabell Oversikt over arbeid utført av Åkerblå AS og underleverandører som er benyttet. AK = Akkreditering, KP-AS = Kystlab Prebio AS, Cu = kobber, Zn = sink og P = fosfor. Leverand ør Personell AK Standard Feltarbeid Åkerblå Ragnhild H. AS Malkenes TEST 252 NS-EN ISO 16665:2014 Grovsortering Åkerblå Jolanta TEST 252: AS Jagminiene P21 NS-EN ISO 16665:2014 Artsidentifisering Åkerblå TEST 252: Øystein Stokland AS P21 NS-EN ISO 16665:2014 Statistiske utregninger Åkerblå Ingvild TEST 252: AS Andersson P21 NS-EN ISO 16665:2014 Vurdering og tolkning av bunnfauna Åkerblå AS Ingvild Andersson TEST 252: P32 V02:2013 (2015), SFT 97:03, NS 9410:2016 Cu, Zn og P KP-AS KP-AS TEST 070 NS-EN ISO Total organisk karbon (TOC)* KP-AS KP-AS* - ISO mod./en13137a Kornfordeling KP-AS KP-AS - DIN Nitrogen KP-AS KP-AS TEST 070 Intern metode KP-AS* Utført av underleverandør til Kystlab-PreBIO Målinger for hydrografi ble gjennomført ved at CTD-sonden med et påmontert lodd ble firt til loddet traff bunnen og deretter hevet til overflaten. Sonden gjorde én registrering hvert 2. sekund og målte salinitet, temperatur og oksygeninnhold. Data fra senkning av sonden ble benyttet (intern prosedyre). Uthenting av data og behandling av disse ble gjort med programvaren Minisoft SD200w versjon og Microsoft Excel (2007/2010/2013). Faunaprøver er sortert og identifisert (Horton et al. 2016) av personell i avdelingen for Marine Bunndyr i Åkerblå AS. Utregningen av artsmangfold (ES100) ble utført med programpakken PRIMER (versjon 6.1.6/7, Plymouth Laboratories). Sensitivitetsindeksen AMBI (komponent i NQI1) ble utregnet ved hjelp av programpakken AMBI (versjon 5.0, AZTI-Tecnalia). Alle øvrige utregninger ble utført i Microsoft Excel. Shannon-Wiener diversitetsindeks og Jevnhetsindeksen (J) ble regnet ut i henhold til Shannon & Weaver (1949) og Veileder 02:2013 (2015). ISI- og NSI-indeksene ble beregnet i henhold til Rygg & Norling (2013). AMBI-indeks og NQI1-indeks ble beregnet etter Veileder 02:2013 (Anon 2013). DI-indeks ble beregnet etter Veileder 02:13 (2015), men denne inngår ikke i normalisert samlet verdi (neqr). Vurderinger og fortolkninger ble foretatt ut fra Veileder 02:2013 (2015; vedlegg 6). Artenes toleranse til forurensning er angitt av de fem økologiske gruppene som NSI-indeksen faller under (vedlegg 3 og 6). På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippskilden kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. I denne rapporten ble vurdering av stasjonen i overgangen anleggssone/overgangssone TEI-1 gjort på grunnlag av artsantall og artssammensetning i henhold til NS 9410 (2016), mens øvrige stasjoner bedømmes på bakgrunn av en tilstandsverdi Dokumentid. B C v4.01 Side 15 av 61

94 Store Teistholmen Ø (neqr) av indeksene: NQI1, Shannon Wiener diversitetsindeks (H`), ES100, ISI og NSI (tabell 2.2.3; vedlegg 4). Det er i tillegg beregnet indekser for nærstasjonen (vedlegg 5). Tabell Indekser og forkortelser. Indeks Beskrivelse S Antall arter i prøven N Antall individer i prøven NQI1 Sammensatt indeks av artsmangfold og ømfintlighet H Shannon-Wiener artsmangfoldindeks H max Maksimal diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter (= log2s) ES100 Hurlberts diversitetsindeks (Kun oppgitt dersom N 100) J Jevnhetsindeks ISI Sensitivitetsindeks (Indicator Species Index) NSI Norsk sensitivitetsindeks inkludert med individantall DI Individtetthetsindeks («Density Index») Ḡ Grabbverdi: Gjennomsnitt for grabb 1 og 2 Ṧ Stasjonsverdi: kombinert verdi for grabb 1 og 2 neqr Normalisert ratio ( Normalised Ecological Quality Ratio ) Tilstandsverdi Gjennomsnittet av alle indeksenes neqr-verdi Dokumentid. B C v4.01 Side 16 av 61

95 Store Teistholmen Ø 2.3 Tidligere undersøkelse Foregående C-undersøkelse ved lokaliteten ble gjennomført i mars 2014 (Lode og Isaksen, 2014, figur 2.3.1). Stasjonsplasseringene og beskrivelsen av dem har endret seg siden tidligere undersøkelse, og det er i innværende undersøkelse opprettet en ekstra stasjon i overgangssonen (TEI-3). Stasjonen i anleggssonen (Teist 1) er nå flyttet omtrent 320 meter vest-sørvest for tidligere plassering og heter nå TEI-1 (C1). Overgangssonen, Teist 4 (Teist 2 i 2008) er flyttet omtrent 690 meter vest, og heter nå TEI-4 (C4). Både TEI-1 og TEI-4 befinner seg nå lenger ned i skråningen, øst for anlegget. Ytterkanten av overgangssonen er flyttet omtrent 780 m sørvest og befinner seg nå nord for anlegget. Både foregående og innværende undersøkelse ble utført 2 måneder etter endt produksjonssyklus (figur 2.4.1). Det er også utført en C-undersøkelse i Februar 2008, beskrevet i Johansen et al. (2008) samt Lode og Isaksen (2014), hvor stasjonen Teist 1 og Teist 3 har samme posisjon i 2008 og Grunnet mye hardbunn er stasjonen i overgangssonen Teist 4 flyttet 95 meter nærmere anlegget, enn stasjonen i Denne stasjonen het Teist 2 i 2008, og er markert med grønt kryss i figur Undersøkelsen ble utført mot slutten av en produksjonssyklus, tre måneder før utslakt. Figur Plassering av prøvestasjoner i undersøkelsen fra Røde kryss indikerer prøvestasjoner og grønt kryss er posisjonen til overgangssonen undersøkt i Gjengitt fra Lode og Isaksen (2014). Dokumentid. B C v4.01 Side 17 av 61

96 jan.10 mai.10 sep.10 jan.11 mai.11 sep.11 jan.12 mai.12 sep.12 jan.13 mai.13 sep.13 jan.14 mai.14 sep.14 jan.15 mai.15 sep.15 jan.16 mai.16 sep.16 jan.17 mai.17 Fôrforbruk (Kg) Utgående biomasse (kg) Store Teistholmen Ø 2.4 Produksjon Fisk på lokalitet ble satt ut i oktober 2014, og er første utsett etter endret anleggskonfigurasjon fra ramme til ringanlegg. Tidspunktet for undersøkelsen ble utført rett etter slakt, og det var dermed ikke fisk på lokaliteten per Totalt fôrforbruk på lokaliteten siden utsett var ved samme tid tonn (figur 2.4.1) Fôrforbuk (kg) Utgående biomasse (kg) Figur Fôrforbruk ved Store Teistholmen Ø for de siste generasjoner og frem til Juli C- undersøkelsen ble utført tidlig september 2017 og foregående undersøkelse sent Mars markert med en røde piler. Undersøkelsen fra 2008 er ikke vist. Dokumentid. B C v4.01 Side 18 av 61

97 Store Teistholmen Ø 3 Resultater 3.1 Bunndyrsanalyse TEI-1 Ved TEI-1 ble det registrert individer fordelt på 15 arter (tabell og figur ). Stasjonen ble etter NS9410 (2016) klassifisert med miljøtilstand 2 (god), da ingen enkeltarter utgjorde 90 % av totalt individantall. Det ble registrert ett forurensingsindikerende dyr (NSIgruppe 5) blant de ti hyppigst forekommende artene. Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved TEI-1 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Capitella capitata Paramphinome jeffreysii Prionospio plumosa i.a. 95 1,9 Thyasira sarsi ,6 Chaetozone setosa ,2 Nemertea 3 8 0,2 Pectinaria belgica 2 3 0,1 Nebalia borealis i.a. 1 0,02 Glycera alba 2 1 0,02 Lipobranchius jeffreysii i.a. 1 0,02 Øvrige arter - 5 0,1 Paramphinome jeffreysii 10 % Prionospio plumosa 2 % Øvrige arter 2 % Capitella capitata 86 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved TEI-1. Dokumentid. B C v4.01 Side 19 av 61

98 Store Teistholmen Ø TEI-2 Ved TEI-2 ble det registrert 248 individer fordelt på 37 arter (tabell , tabell og figur ). Stasjonen ble etter veileder 02:2013 (2015) klassifisert i midtre sjiktet av tilstandsklasse II (god) (Tabell ). Blant de ti hyppigste artene fordelte artenes forurensningsgrad seg i hovedsak over forurensningstolerante arter (NSI-gruppe 3). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved TEI-2 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Pseudopolydora paucibranchiata Nucula tumidula Thyasira equalis Nephasoma minutum Galathowenia oculata ,6 Paramphinome jeffreysii ,6 Amphilepis norvegica ,2 Yoldiella nana ,4 Nemertea 3 6 2,4 Abra nitida 3 5 2,0 Øvrige arter Pseudopolydora paucibranchiata 21 % Øvrige arter 54 % Nucula tumidula 13 % Thyasira equalis 12 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved TEI-2. Dokumentid. B C v4.01 Side 20 av 61

99 Store Teistholmen Ø Tabell Resultater for TEI-2 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene viser hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 37 N ,0 248 NQI1 0,683 0,786 0,735 0,744 0,710 0,720 H' 3,574 3,807 3,691 3,949 0,677 0,705 J 0,760 0,810 0,785 0,758 H'max 4,700 4,700 4,700 5,209 ES100 22,550 24,710 23,630 24,140 0,678 0,684 ISI 8,840 9,237 9,039 9,140 0,747 0,756 NSI 21,725 24,128 22,926 22,791 0,717 0,712 DI 0,090 0,009 0,049 0,049 Tilstandsverdi 0,711 0,706 0,716 Dokumentid. B C v4.01 Side 21 av 61

100 Store Teistholmen Ø TEI-3 Ved TEI-3 ble det registrert 782 individer fordelt på 59 arter (tabell , tabell og figur ). Stasjonen ble etter veileder 02:2013 (2015) klassifisert i midtre sjiktet av tilstandsklasse II (god) (Tabell ). Blant de ti hyppigste artene fordelte artenes forurensningsgrad seg i hovedsak over forurensningstolerante arter (NSI-gruppe 3). Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved TEI-3 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Pseudopolydora paucibranchiata Paramphinome jeffreysii Thyasira equalis ,1 Nucula tumidula ,5 Amphilepis norvegica ,6 Nephasoma minutum ,2 Abra nitida ,9 Yoldiella nana ,9 Galathowenia oculata ,7 Spiophanes kroyeri ,7 Øvrige arter Øvrige arter 36 % Pseudopolydora paucibranchiata 44 % Thyasira equalis 5 % Paramphinome jeffreysii 15 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved TEI-3. Dokumentid. B C v4.01 Side 22 av 61

101 Store Teistholmen Ø Tabell Resultater for TEI-3 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene viser hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 59 N ,0 782 NQI1 0,652 0,685 0,669 0,681 0,641 0,654 H' 3,004 3,542 3,273 3,421 0,630 0,647 J 0,564 0,649 0,607 0,581 H'max 5,322 5,459 5,391 5,883 ES100 20,250 24,030 22,140 23,050 0,660 0,671 ISI 9,823 9,266 9,545 9,354 0,795 0,777 NSI 20,661 21,379 21,020 21,000 0,641 0,640 DI 0,565 0,518 0,542 0,542 Tilstandsverdi 0,676 0,673 0,678 Dokumentid. B C v4.01 Side 23 av 61

102 Store Teistholmen Ø TEI-4 Ved TEI-4 ble det registrert individer fordelt på 82 arter (tabell , tabell og figur ). Stasjonen ble etter veileder 02:2013 (2015) klassifisert i midtre sjiktet av tilstandsklasse II (god) (Tabell ). Det ble registrert ett forurensingssensitivt dyr (NSIgruppe 1) blant de ti hyppigst forekommende artene. Tabell De ti hyppigst forekommende artene ved TEI-4 oppgitt i antall og prosent, samt NSI-gruppe for de respektive artene. NSI-gruppe 1: forurensingssensitiv, gruppe 2: forurensingsnøytral, gruppe 3: forurensingstolerant, gruppe 4: forurensingstolerant og opportunistisk, gruppe 5: forurensingsindikerende. Celler merket med i.a. betyr at arten ikke er tildelt NSI-gruppe. Art NSI-gruppe Antall individer Prosent (%) Paramphinome jeffreysii Diplocirrus glaucus Amphiura filiformis Thyasira sarsi Abra nitida ,2 Chaetozone setosa ,4 Abyssoninoe hibernica ,6 Thyasira equalis ,5 Nemertea ,4 Pseudopolydora paucibranchiata ,1 Øvrige arter Øvrige arter 44 % Paramphinome jeffreysii 32 % Amphiura filiformis 12 % Diplocirrus glaucus 12 % Figur Fordeling av antall individer for de tre hyppigste artene ved TEI-4. Dokumentid. B C v4.01 Side 24 av 61

103 Store Teistholmen Ø Tabell Resultater for TEI-4 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdien, som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene viser hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,5 82 N , NQI1 0,739 0,711 0,725 0,733 0,700 0,708 H' 3,957 3,104 3,531 3,717 0,659 0,680 J 0,652 0,530 0,591 0,585 H'max 6,066 5,858 5,962 6,358 ES100 22,630 19,600 21,115 21,840 0,648 0,657 ISI 8,309 8,544 8,426 8,706 0,688 0,715 NSI 21,604 21,359 21,482 21,487 0,659 0,659 DI 0,996 0,961 0,979 0,979 Tilstandsverdi 0,677 0,671 0, Samlet neqr resultat Undersøkelsesfrekvens for C-undersøkelser er bestemt av tilstandsklassen stasjonsverdiene faller inn under (tabell ). Tabell Stasjonsverdier (Ṧ) og tilstandsklasse fra neqr for stasjoner C2 og C3, C4. Stasjonsbeskrivelse Stasjon Stasjonsverdi Tilstandsklasse Ytterkant av overgangsstasjonen (C2) TEI-2 0,716 II; God Overgangssonen (C3, C4) TEI-3 0,678 TEI-4 0,684 Gjennomsnitt Tilstandsverdi 0,681 II; God Dokumentid. B C v4.01 Side 25 av 61

104 Dybde (m) Dybde (m) Dybde (m) Dybde (m) Store Teistholmen Ø 3.2 Hydrografi Salinitet, temperatur og oksygeninnhold ble målt fra overflaten og til like over bunnen ved stasjon TEI-3 (figur 3.2.1). Vannmassene i området er karakterisert av et ferskt, og varmere overflatelag, men som gradvis endres mot bunnen. Fra meters dyp er vannmassene mer homogene og holder en relativt høy saltholdighet (35 ), med en kaldere temperatur på rundt 8 C. Resultatene for mengde og metning oksygen viste også en gradvis nedgang mot bunnen, hvor verdier ble målt til henholdsvis 65,4 % og 6,2 mg/l og lå innenfor tilstandsklasse II «god». Salinitet ( ) Temperatur ( C) O2 (%) O2 (mg/l) Figur Temperatur ( C), salinitet ( ), oksygeninnhold (mg/l) og oksygenmetning (%) fra overflaten og ned til bunnen på prøvepunktet. Dokumentid. B C v4.01 Side 26 av 61

105 Store Teistholmen Ø 3.3 Sedimentanalyser Sensoriske vurderinger Sedimentet i prøveområdet bestod i hovedsak av en blanding av sand og silt med noen innslag av leire. Det ble ikke registrert unormalt mykere sediment, lukt eller misfarging ved noen av prøvestasjonene. Alle hugg for TEI-2, TEI-3 og TEI-4 var utført akkreditert, for TEI-1 ble kun ett av tre hugg akkreditert på bakgrunn av volum (Tabell ). Tabell Sensorisk vurdering av sediment og vurdering av akkrediteringsstatus. Akkrediteringsstatusen angir om det har vært tilstrekkelig mengde sediment for godkjent akkreditert prøve i henhold til type sediment. I tillegg vurderes overflaten om den er forstyrret eller uforstyrret; utvasket, forstyrret eller utvannet i særlig grad. Stasjon Parameter Vurdering Akkrediteringsstatus TEI-1 TEI-2 TEI-3 TEI-4 Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale Type sediment Farge Lukt Konsistens Organisk materiale Blanding av sand og silt. Lys/grå Ingen Fast Ingen Blanding av sand og silt med innslag av leire Lys/grå Ingen Fast Ingen Blanding av silt og sand med innslag av leire. Lys/grå Ingen Fast Ingen Blanding av sand og silt med innslag av leire Lys/grå Ingen Fast Ingen Ett av tre hugg akkreditert og benyttet for fauna. Alle huggene var akkreditert. Alle huggene var akkreditert. Alle huggene var akkreditert. Dokumentid. B C v4.01 Side 27 av 61

106 Store Teistholmen Ø Kornfordeling Kornfordelingen viste også en hovedvekt av sand med noe finere sediment, og lite til fraværende mengder grus (Tabell ). Tabell Kornfordeling. Leire og silt er definert med kornstørrelser < 0,063 mm, sand er definert med kornstørrelser fra 0,063 2 mm, og grus er definert med kornstørrelser > 2 mm. Manglende data er merket med i.a. Stasjon Leire og Silt (%) Sand (%) Grus (%) TEI TEI TEI TEI Kjemiske parametere Verdiene for ph og Eh ble klassifisert med tilstand 1 «meget god» ved alle stasjonene (tabell ). Tabell ph- og Eh-verdier. Beregnet poengverdi går fra 0 til 5 hvor 0 er best. Tilstanden går fra 1 til 4 hvor 1 er meget god, og 4 er meget dårlig (NS ). Manglende data er merket med i.a. Stasjon ph Eh ph/eh poeng Tilstand TEI / Meget god TEI / Meget god TEI / Meget god TEI / Meget god Innholdet av karbon (ntoc) ble klassifisert med tilstandsklassen II «god» ved alle stasjoner. Innholdet av kobber og sink var ved alle stasjoner lavt og ble klassifisert med tilstandsklassen I «bakgrunn», med unntak av kobber ved TEI-1, som fikk delt tilstandsklasse II/III «God/Moderat». Verdiene for nitrogen og fosfor var begge høyest ved TEI-1. For fosfor og nitrogen er det ikke utarbeidet klassifiseringssystem (tabell ). Tabell Innhold av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter Veileder M608 (2016) for sink (Zn; mg/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS), normalisert TOC (ntoc; mg/g) og totalt organisk materiale (TOM; glødetap i % av TS). Fosfor (P; mg/kg TS) og nitrogen (N; mg/kg TS) har ikke tilstandsklasser og karbon-nitrogenforholdet (C:N) er oppgitt som ratio mellom de to enhetene. Manglende data er merket med i.a. Stasjon TOM ntoc TK N C:N P Zn TK Cu TK TEI II I 28.0 II/III* TEI II I 11.0 I TEI II I 18.0 I TEI II I 16.0 I *Tilstandsklasse II tilsvarer AA-EQS (årlig gjennomsnittskonsentrasjon) og klasse III tilsvarer MAC-EQS (maksimal tillatt konsentrasjon). Endelig klassifisering er dermed avhengig av hvilken verdi (gjennomsnitt eller maksimal) resultatet skal representere. Dokumentid. B C v4.01 Side 28 av 61

107 Store Teistholmen Ø 3.4 Sammenligning mot tidligere undersøkelser Sammenligning mot tidligere undersøkelser gjøres ved å vurdere stasjoner med samme plassering direkte opp mot hverandre der det er mulig, i tillegg til området i sin helhet. Dagens stasjoner avviker fra tidligere plassering og presentasjonen av sammenligningen er for enkelhetens skyldes basert på plassering i anlegg- og overgangssonen, samt ytterkanten av overgangssonen Sammenligning av klassifisering av bunnfauna Siden 2008 og 2014 har TEI-1 endret hyppigst forekommende art fra henholdsvis Vigtorniella ardabilia (67 %) og Ophryotrocha lobifera (51 %), og Capitella capitata dominerer nå stasjonen med 86 %. Stasjonen har også fått en økning i arts- og individantall på henholdsvis 11/12 og 5 049/ Miljøtilstand har endret seg fra 3 «Dårlig» til 2 «God». Ved TEI-4 har Paramphinome jeffreysii erstattet høye forekomster av Capitella capitata, og stasjonen har fått en relativt stor økning i artsantall. Individantallet har fått en liten nedgang fra 2014 men er betraktelig høyere enn Tilstandsklasse har endret seg fra III «Moderat» og V «Svært dårlig» til II «God». Ved TEI-2 er det ikke observert store nevneverdige endringer, og indeksverdier og tilstandklasse er fortsatt innenfor II «God». Tabell Sammenligning av bunnfauna for stasjoner i undersøkelsene i 2017, 2014 og Verdiene er farget etter klassifisering. Klassifiseringene er oppdatert etter grenseverdier gjeldende pr. d.d. Antall Hyppigst Tilstand (iht. Miljøtilstand Stasjon arter/individer forekommende H ES (100) neqr Veileder (NS9410) (stasjonsverdi) art 02:2013) Capitella TEI / God (2) capitata (86 %) Teist /1 088 Ophryotrocha lobifera (51 %) Dårlig (3) Teist /58 TEI /2 138 Teist /2 501 Vigtorniella ardabilia (67 %) Dårlig (3) Paramphinome jeffreysii (32 %) 3,72 21,84 0,677 God Capitella capitata (91 %) 0,54 3,49 0,16 Svært dårlig Teist /569 TEI /248 Capitella capitata (46 %) Pseudopolydora paucibranchiata (21 %) 2,86 16,23 0,53 Moderat 3,95 24,14 0,711 God Teist /271 Thyasira equalis (32 %) 3,92 25,23 0,71 God Teist /177 Polydora sp. (31 %) 3,8 23,82 0,71 God Dokumentid. B C v4.01 Side 29 av 61

108 Store Teistholmen Ø Sammenligning av sedimentanalyse sensoriske vurderinger Det ble observert en endring i kornfordeling ved stasjonene, hvor andelen finstoff (leire og silt) hadde minsket til fordel for en høyere andel sand i Forholdene i 2008 var mer lik de i TEI-2 viste størst endring i kornfordeling og gikk fra å være dominert av finstoff (leire og silt) til å domineres av sand. Det ble registrert noen farge- og luktendringer, hvor TEI-1 og TEI-4 hadde endret farge fra brun/sort til lys grå og TEI-1 var nå luktfri. Tabell Sammenligning av sensoriske vurderinger, kornfordeling og totalt organisk materiale (% TOM) ved stasjoner mellom undersøkelsene i 2008, 2014 og Organisk Stasjon Dyp (m) Farge Lukt innhold (% Finstoff (%) Sand (%) Grus (%) TOM) TEI Lys/grå Nei 5, Teist Brun/sort Sterk 19,8 36,0 62,4 1,6 Teist Brun/sort Sterk* 7,36 16,9 82,7 0,4 TEI Lys/grå Nei 23, Teist Brun/sort Nei 5,8 33,0 66,8 0,2 Teist Lys/grå Nei 2,01 14,1 84,9 1,0 TEI Lys/grå Nei 5, Teist Lys/grå Nei 12,3 95,4 4,6 0,0 Teist Lys/grå Nei 11,72 99,2 0,8 0,0 *samt gassbobler Dokumentid. B C v4.01 Side 30 av 61

109 Store Teistholmen Ø Sammenligning av sedimentanalyse kjemiske parametere Det var store ulikheter i mengde karbon mellom undersøkelsene, spesielt i anleggssonen (TEI- 1) og alle stasjoner var nå klassifisert med II «God». Endring i surhetsgrad (ph) var minimal, med unntak av TEI-1, som nå holdt betraktelig bedre verdier siden Målinger for reduksjonspotensiale viste en betydningsfull endring fra 2008 og frem til 2017 ved alle stasjoner. Mengden kobber (Cu) hadde endret seg drastisk ved TEI-1 fra både 2008 og 2014, men uten tvil betydelig fra En stor endring fra 2014 til 2017 ble også observert ved TEI- 4. Ved TEI-2 var endringene mindre tydelig, men beste verdier var observert i Mengde fosfor har også gjennomgått drastiske endringer, hvor TEI-1 viser store endringer helt fra 2008, mens TEI-4 og TEI-2 er endringene tydeligst fra Verdiene for nitrogen (N) er ikke tilgjengelig fra tidligere undersøkelser. Tabell Sammenligning av undersøkte kjemiske parametere i sedimentet og etter innholdet av tørrstoff (TS), inkludert ph og Eh, som er oppgit, med tilhørende klassifisering (MT = miljøtilstand). Tilstandsklasser (TK) er oppgitt etter KLIF s klassifisering (Bakke et. al, 2007) for sink (Zn; mg/kg TS), kobber (Cu; mg/kg TS) og normalisert TOC (ntoc; mg/g). Fosfor (P; mg/kg TS) og nitrogen (N; mg/kg TS), har ikke tilstandsklasser. Manglende data er merket med i.a Klassifisering kan avvike fra foregående rapporter, og er i de tilfeller oppdatert. Stasjon ntoc TK ph/eh MT P N Zn TK Cu TK TEI ,7 II 7,6/181 I I 28 II/III* Teist V 7,3/21 I i.a. 770 IV 1600 V Teist ,9 V 6,3/-68 V i.a. 570 III 990 V TEI ,2 II 7,5/89 I I 16 I Teist IV 7,5/-129 II 4900 i.a. 170 III 310 V Teist ,5 I 7,6/97 I 940 i.a. 37 I 9 I TEI ,2 II 7,5/162 I I 11 I Teist V 7,6/54 I 1200 i.a. 140 III 27 II Teist ,1 III 7,6/87 I 880 i.a. 140 III 18 I *Tilstandsklasse II tilsvarer AA-EQS (årlig gjennomsnittskonsentrasjon) og klasse III tilsvarer MAC-EQS (maksimal tillatt konsentrasjon). Endelig klassifisering er dermed avhengig av hvilken verdi (gjennomsnitt eller maksimal) resultatet skal representere. Dokumentid. B C v4.01 Side 31 av 61

110 Store Teistholmen Ø 4 Diskusjon 4.1 Samlet vurdering Resultatene for bunnfauna viser generelt en god tilstand, men antyder som forventet noe organisk belastning nærmest anlegget. Påvirkningen i anleggssonen (TEI-1) baserte seg på den forurensningsindikerende arten Capitella capitata (NSI-gruppe 5), som dominerte stasjonen med 86 % (4 388 individer). Anleggssonen ble klassifisert til miljøtilstand 2 «god», men vil ved en økning i C. capitata på 4 % bli nedjustert til tilstand 3 «dårlig». Grunnet utfordrende prøvetaking ble kun én grabb benyttet for fauna akkreditert, som vil si at arts- og individantall kan være underrepresentert. Det er derimot vanskelig å fastslå om dette ville endret utfallet av tilstandsklassifiseringen, men endring til miljøtilstand 1 «svært god» er lite trolig da mengden C. capitata må minke med mer enn 21 %, og artsantallet må øke med fem. Artssammensetningen var ganske lik mellom stasjonene i overgangssonen, mens de var relativt ulik fra anleggssonen, som trolig skyldes lignende dyp og sedimentsammensetning samt avstand til anlegget. Blant de ti hyppigste artene fordelte deres forurensningsgrad seg i hovedsak over forurensningstolerante arter (NSI-gruppe 3), men med et godt innslag av forurensningsnøytrale arter (NSI-gruppe 2), og det ble registrert én forurensningssensitiv art (NSI-gruppe 1) ved TEI-4. Dette var et positivt innslag ved stasjonen, da NSI-gruppe 1 assosieres med uberørte forhold. Indeksverdier og tilstandsverdi var relativt like, og små forskjeller skyldtes en høyere andel av arten Pseudopolydora paucibranchiata (44 %) ved TEI- 3 og noe høyt individantall ved TEI-4. Ytterkanten av overgangssonen holdt noe bedre indeksverdier og dermed tilstandsverdi. Samlet viste overgangssonen jevnt over gode indeksverdier, og alle stasjoner (TEI-2, TEI-3 og TEI-4) ble klassifisert i midtre sjiktet av tilstandsklasse II «god». Alle stasjoner (inkludert anleggssonen) viste gode verdier for mengde karbon, og beste tilstandsklasse for sink, I «bakgrunn». Verdier for kobber var derimot noe forhøyet i anleggssonen, med 8 mg/kg TS over bakgrunnsverdier, men var lave ved øvrige stasjoner. Ikke uventet var fosfor- og nitrogeninnholdet også høyest nærmest anlegget. Verdier for surhetsgrad (ph) og reduksjonspotensiale (Eh) fikk miljøtilstand 1 «meget god», og det ble ikke funnet lukt eller sverting av sedimentet. Mengde og metning oksygen ble målt til tilstandsklasse II «god» like over bunnen. Samlet viser undersøkelsen at området rundt Store Teistholmen Ø har en forventet belastning nært opp mot anlegget for fauna og kobber, samt noe nitrogen fosfor, men viser gode til svært gode resultater utover dette. Dokumentid. B C v4.01 Side 32 av 61

111 Store Teistholmen Ø 4.2 Sammenligning mot tidligere undersøkelse Stasjonene har endret seg betydelig siden undersøkelsen i 2008 og 2014, og er i innværende undersøkelse flyttet 320 til 780 meter ned i skråningen, øst for anlegget. Dette skyldes en endring i NS9410 (2016) og skifte fra rammeanlegg til et større ringanlegg etter undersøkelsen i Med det nye ringanlegget vil en forvente lavere belastning ettersom en vil fordele effekten av produksjonen over et større område. Grunnet denne endringen i anleggskonfigurasjon vil kun stasjonen i anleggssonen være sammenlignbar. Det ble i undersøkelsen fra 2008 og 2014 konkluderer med at driften ved Store Teistholmen Ø er helt opp mot det lokaliteten kan tåle, og gjelder både for fauna og støtteparameterne i daværende anlegg- og overgangssone. Tross stor forekomst av den forurensningsindikerende arten Capitella capitata i anleggssonen, 2017 har antall arter økt med henholdsvis 11 og 12 fra 2008 og Individantallet har riktignok økt med fire- til femtusen siden 2008, men stasjonen har nå 15 arter. Økning i arter påvirker miljøtilstand i større grad og anleggssonen har gått fra miljøtilstand 3 «dårlig» i 2008 og 2014, til 2 «god» i Nedgangen i støtteparameterne kan sies å være ekstreme for mengde kobber og fosfor, samt betydelig for karbon og sink. Anleggssonen er i 2017 luktfri uten misfarging og gassbobler. En helhetlig vurdering av hele området indikerer store forbedringer fra tidligere undersøkelser. Dette skyldes nok i all hovedsak endringen i anleggskonfigurasjon, men det antas også at brakkleggingsperioden utført i februar til september i 2014 er medvirkende. Dokumentid. B C v4.01 Side 33 av 61

112 Store Teistholmen Ø 5 Litteraturliste Bakke et al. (2007). Veileder for klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, revidering av klassifisering av metaller og organisk miljøgifter i vann og sedimenter. Klif publikasjon ta 2229:2007. Berge G. (2002). Indicator species for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. NIVA-rapport Borja, A., Franco, J., Perez, V., (2000). A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12), Bray JR, Curtis JT. (1957). An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. - Ecological Monographs 27: Carpenter EJ and Capone DJ Nitrogen in the marine environment. Stony Brook, Marine Science Research Center. 900p Faganelli J, Malej A, Pezdic J and Malacic V C:N:P ratios and stable C isotopic ratios as indicator of sources of organic matter in the Gulf of Trieste (northern Adriatic). Oceanologia Acta 11: Fiske-Liv AS (2014), Strømundersøkelse, lokalitet Store Teistholmen, Grieg Seafood AS s. 39. Fiskeridirektoratet (2017) Fiskeridirektoratets kartløsning, hentet fra Gray JS, Mirza FB. (1979). A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. - Marine Pollution Bulletin 10: Horton et al. (2016) World Register of Marine Species. Available from http: World Register of Marine Species. Available from at VLIZ. Accessed doi: /170 // at VLIZ. Accessed doi: /170 Johansen PO, Heggøy E, Vassenden G (2008) MOM-C undersøkelse fra lokaliteten Store Teistholmen i Høgsfjorden, Sandnes kommune i Unifob AS, SAM e-rapport nr Lode og Isaksen (2014) MOM C-undersøkelse fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune. uniresearch, SAM e-rapport nr Molvær J, Knutzen J, Magnusson J, Rygg B, Skei J, Sørensen J. (1997). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Kortversjon. SFT-veiledning nr. 97: s. NS 4764 (1980). Vannundersøkelse. Tørrstoff og gløderest i vannslam og sedimenter. Standard Norge. NS 9410 (2016). Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg. Standard Norge. NS-EN ISO (2014). Vannundersøkelse, Retningslinjer for kvantitiativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna. Standard Norge Dokumentid. B C v4.01 Side 34 av 61

113 Store Teistholmen Ø Pearson TH, Rosenberg R. (1978). Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. - Oceanography and Marine Biology an Annual Review 16: Pearson TH, Gray JS, Johannessen PJ. (1983). Objective selection of sensitive species indicative of pollution-induced change in bentic communities. 2. Data analyses. - Marine Ecology Progress Series 12: Pielou EC. (1966). The measurement of species diversity in different types of biological collections. - Journal of Theoretical Biology 13: Rygg B. & Nordling K. (2013). Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport Rygg B, Thélin, I. (1993). Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann, kortversjon. - SFT-veiledning nr. 93:02 20 pp. Shannon CE, Weaver, W. (1949). The mathematical theory of communication. - University of Illinois Press, Urbana. 117 s. Torrissen O, Hansen P. K., Aure J., Husa V., Andersen S., Strohmeier T., Olsen R.E. (2016) Næringsutslipp fra havbruk nasjonale og regionale perspektiv. Rapport fra Havforskningen, Nr Havforskningsinstituttet, Bergen. ISSN Veileder 02:2013 (2015) Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk Klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Revidert Direktoratgruppa for gjennomføring av vanndirektivet/miljøstandardprosjekt. Veileder M-608 (2016). Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Miljødirektoratet. Dokumentid. B C v4.01 Side 35 av 61

114 Sediment Store Teistholmen Ø 6 Vedlegg Vedlegg 1 - Feltlogg (B-parametere) Kunde Grieg Seafood Rogaland AS Lokalitet/P.nr. Store Teistholmen/11971 Dato 5. sept. 17/ 6. sept. 17 Toktleder Ragnhild H. Malkenes Prøvetaking Start: 9.30 Slutt: 14.30/ start slutt: Alt. Personell Stig J. Øverland, Christian Næsheim Vær Skyet, vind regnbyger/ pent Sjøtemperatur 15 Utsyr ID / Grabb:VVG Sil:N1 Eh:YSH ph:ysh ph-kalibrering: Sjø;Eh:292 Kalibrering ph:8,10 Stasjonsnr. /navn TEI-1 TEI-2 TEI-3 Koordinater / / (WGS84) / Dybde (meter) Hugg nummer Antall forsøk Akkreditert hugg (ja/nei) Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Ja Volum (cm) 7, Antall flasker ph 7,60 7,46 7,78 E h (mv) Farge Lukt Kons Skjellsand Sand Mudder Silt Leire Steinbunn Grus Lys/Grå (0) Brun/Sort (2) Ingen (0) Noe (2) Sterk (4) Fast (0) Myk (2) Løs (4) Merknader / avvik Stasjon 1,3 og 4 tatt 5/9-17 *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Måtte utsettes til 6/9-17 gr vindøkning Signatur: Dokumentid. B C v4.01 Side 36 av 61

115 Sediment Store Teistholmen Ø Kunde Grieg Seafood Rogaland AS Lokalitet/P.nr. Store Teistholmen/ Dato 6. sept Toktleder Ragnhild H. Malkenes Prøvetaking Start: slutt: Alt. Personell Stig J. Øverland, Christian Næsheim Vær Skyet, pent Sjøtemperatur 15 Utsyr ID / Grabb:VVG Sil:N1 Eh:YSH ph:ysh ph-kalibrering: Sjø;Eh: 292 Kalibrering ph:8,10 Stasjonsnr. /navn TEI-4 Koordinater (WGS84) / Dybde (meter) 141 Hugg nummer Antall forsøk Akkreditert hugg (ja/nei) Ja Ja Ja Volum (cm) 4,5 4 4 Antall flasker 1 1 ph 7,54 E h (mv) 89 Skjellsand Sand 1 1 Mudder Silt 2 2 Leire 3 Steinbunn Grus Lys/Grå 0 0 (0) Farge Brun/Sort (2) Ingen (0) 0 0 Lukt Noe (2) Sterk (4) Fast (0) 0 0 Myk Kons (2) Løs (4) Merknader / avvik 1 stk sjøpølse (se eget bilde) *K/G/F = Kjemi/Geologi/Fauna Signatur: Dokumentid. B C v4.01 Side 37 av 61

116 Store Teistholmen Ø Vedlegg 2 - Analysebevis Dokumentid. B C v4.01 Side 38 av 61

117 Store Teistholmen Ø Dokumentid. B C v4.01 Side 39 av 61

118 Store Teistholmen Ø Vedlegg 3 - Klassifisering av forurensningsgrad Endringer i klassifisering av artenes forurensningsgrad; system (V3.1) og språkbruk (V3.2). V3.1 System: Overgang fra AMBI til NSI Med bakgrunn i rapporten «Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI)» (Rygg & Norling 2013) har Åkerblå AS avd. Marine Bunndyr konkludert med å bruke artenes NSI-verdi i stedet for AMBI-verdi for å angi forurensningsgrad. Ettersom Rygg & Norling (2013) konkluderte med at NSI viste bedre korrelasjon med norske resipienter enn hva AMBI gjorde velger vi å ta utgangspunkt i de økologiske gruppene som artenes NSI verdi faller under. Ettersom NSI er laget med bakgrunn i å dekke samme bruksområde som AMBI i norske resipienter, er den økologiske gruppeinndelingen basert på utgangspunktet for AMBIindeksen (Borja et al. 2000). Artene som har blitt klassifisert i AMBI-systemet er delt inn i fem økologiske grupper basert på toleransen ovenfor organisk tilførsel i sedimentene. Gruppe 1 (Forurensingssensitive) - Arter som er veldig sensitive til organisk tilførsel og arter som er tilstede ved ikke forurensede forhold (utgangstilstand). Denne gruppen inkluderer karnivore spesialister og noen rørbyggende flerbørstemarker. Gruppe 2 (forurensingsnøytrale) Arter som er helt, eller til en viss grad, likegyldig til organisk tilførsel. Alltid tilstede i lave tettheter med ikke-betydelige variasjoner over tid (fra utgangstilstand til lett ubalanse). I denne gruppe inkluderes «suspension feeders», mindre selektive karnivorer og åtseletere. Gruppe 3 (forurensingstolerante) Arter som er tolerante ovenfor organisk tilførsel. Disse artene kan også forekomme under normale tilstander, men blir stimulert av organisk tilførsel. Denne gruppen inkluderer overflate «deposit feeders» som noen rørbyggende flerbørstemarker. Gruppe 4 (Opportunistisk, forurensingstolerant) Andre orden opportunister (lett til markert ubalanserte situasjoner). I hovedsak små flerbørstemarker; «subsurface deposit-feeders» som f.eks cirratulider. Gruppe 5 (Forurensingsindikerende) Første orden opportunister (markert ubalanserte situasjoner). Dokumentid. B C v4.01 Side 40 av 61

119 Store Teistholmen Ø V3.2 Språkbruk: Endringer Etter en re-tolkning av Borja et al. (2000) velger vi å endre noe på språkbruken ang. benevnelsen til de forskjellige økologiske gruppene (tabell V3.1). Tabell V3.1 Oversikt over reviderte benevnelser for inndeling av AMBI/NSI i økologiske grupper. Økologisk gruppe Gammel benevnelse Ny benevnelse 1 Svært forurensingssensitiv Forurensingssensitiv 2 Forurensingssensitiv Forurensingsnøytral 3 Forurensingstolerant Forurensingstolerant 4 Svært forurensingstolerant (opportunistisk) Forurensingstolerant (opportunistisk) 5 Kraftig forurensingstolerant (opportunist) Forurensingsindikerende art Dokumentid. B C v4.01 Side 41 av 61

120 Store Teistholmen Ø Vedlegg 4 - Indeksbeskrivelser V4.1 Diversitet og jevnhet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer relatert til fordeling av individer mellom artene) (Shannon og Weaver 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen S H = p i i=l log 2 p i hvor pi = Ni/N, Ni = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Diversiteten er vanligvis over tre i prøver fra uforurensede stasjoner. Ved å beregne den maksimale diversitet som kan oppnås ved et gitt antall arter, H'max (= log 2 S), er det mulig å uttrykke jevnheten (J) i prøven på følgende måte (Pielou 1966) J = H H max hvor H' = Shannon Wiener indeks og H'max = diversitet dersom alle arter er representert med ett individ. Dersom H' = H'max er J maksimal og får verdien 1. J har en verdi nær null dersom de fleste individene tilhører en eller få arter. Hurlbert diversitetsindeks ES100 er beskrevet som S ( N N i ES 100 = [1 100 ) ( N ] i 100 ) hvor ES100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, S arter, og Ni individer av i-ende art. Dokumentid. B C v4.01 Side 42 av 61

121 Store Teistholmen Ø V4.2 Sensitivitet og tetthet Sensitivitet beskrives av indeksene ISI (Indicator Species Index), NSI og AMBI (Azti Marin Biotic Index). Beregning av ISI er beskrevet av Rygg (2002) og NIVA-rapport Formelen for utregning av en prøves ISI-verdi er gitt ved S ISI = [ ISI i ] S ISI i hvor ISIi er verdien for arten i og SISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier. Hver art er tilordnet en sensitivitetsverdi (ISI-verdi), og en prøves ISI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av artene i prøven. NSI er utviklet med basis i norske faunadata. Her er også hver art tilordnet en sensitivitetsverdi (NSI-verdi) og individantall for hver art inngår i beregningen. Formelen for utregning av en prøves NSI-verdi er gitt ved S NSI = [ N i NSI i ] N NSI i hvor Ni er antall individer og NSIi er verdien for arten i, NNSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier. Sensitivitetsindeksen AMBI tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensingsindikerende arter, og hvor hver enkelt økologiske gruppe har en toleranseverdi (AMBI-verdi; Borja et al. 2000). Formelen for beregning av en prøves AMBI-verdi er gitt ved S AMBI = [ N i AMBI i ] N AMBI i hvor Ni er antall individer med innenfor økologisk gruppe i, AMBIi er toleranseverdien for de ulike økologiske gruppene (henholdsvis 0, 1.5, 3, 3.5 og 6, for gruppe I- V, respektivt) og NAMBI er antall arter tilordnet en AMBI-verdi. DI (diversity index) er en indeks for individtetthet og er gitt ved (Veileder 02: ) DI = abs[log10(n0,1 m 2 ) 2,05] Dokumentid. B C v4.01 Side 43 av 61

122 Store Teistholmen Ø hvor abs står for absoluttverdi, N0,1 m 2 står for antall individer pr. 0,1 m 2. AMBI og DI viser stigende verdi ved synkende (dårligere) tilstand, mens alle de andre indeksene viser synkende verdi ved synkende (dårligere) tilstand. V4.3 Sammensatt indeks (NQI1) Den sammensatte indeksen NQI1 (Norwegian quality status, version 1) bestemmes ut fra både artsmangfold og sensitivitet (AMBI). NQI-indeksen er gitt ved formelen ln(s) NQI1 = [0,5 ( 1 AMBI [ ln(ln(n)) ] ) + 0,5 ( ) ( N 7 2,7 N + 5 )] hvor AMBI er en sensitivitetsindeks, S er antall arter og N er antall individer i prøven. V4.4 Normalisering Ved å regne om alle indekser til neqr (normalised Ecological Quality Ratio) får man normaliserte verdier som gjør det lettere å sammenligne dem. neqr gir en tallverdi på en skala mellom 0 og 1, og hver tilstandsklasse spenner over nøyaktig 0,2 (tilstandsklasse «svært dårlig» tilsvarer verdier mellom 0 0,2, tilstandsklasse «dårlig» tilsvarer verdier mellom 0,2 0,4 osv.). I tillegg til å vise statusklassen viser neqr-verdien også hvor høyt eller lavt verdien ligger innenfor sin tilstandsklasse. For eksempel viser en neqr-verdi på 0,75 at indeksen ligger tre firedeler i tilstandsklassen «God» (tabell V.6.1). Alle indeksverdier omregnes til neqr etter følgende formel neqr = abs Indeksverdi Klassens nedre indeksverdi Klassens øvre indeksverdi Klassens nedre indeksverdi 0,2 + Klassens neqr Basisverdi Dokumentid. B C v4.01 Side 44 av 61

123 Store Teistholmen Ø Vedlegg 5 indeks for C1 På grunn av lokal påvirkning helt opp til utslippet/anlegget kan man ofte finne få arter med jevn individfordeling som gjør det uegnet å bruke diversitetsindekser for å angi miljøtilstand. Vurdering av disse stasjonene er i utgangspunktet gjort med bakgrunn i beskrivelse fra NS9410 (2016), men som tilleggsinformasjon er indekser for stasjonen i anleggssonen likevel beregnet (tabell V5.1). Tabell V5.1 Resultater for TEI-1 fra grabb 1 og grabb 2; arts- og individantall for hver enkelt grabb, samt gjennomsnitt (Ḡ) og stasjonsverdi (Ṧ), utregnede indekser for hver enkelt grabb, gjennomsnitt og stasjonsverdi, normaliserte verdier (neqr) for gjennomsnittet og stasjonsverdien for hver enkelt indeks, samt tilstandsverdi som er gjennomsnittet av gjennomsnittlig verdi for normalisert verdi for gjennomsnitt og stasjonsverdi. Fargene viser hvilke tilstandsklasser de ulike indeksverdiene hører til i; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn er «god», gul er «moderat», oransje er «dårlig» og rød er «svært dårlig». Indeks Grabb 1 Grabb 2 Ḡ Ṧ neqr Ḡ neqr Ṧ S ,0 15 N , NQI1 0,331 0,282 0,307 0,335 0,198 0,228 H' 1,109 0,158 0,633 0,783 0,141 0,174 J 0,334 0,048 0,191 0,200 H'max 3,322 3,322 3,322 3,907 ES100 4,354 2,334 3,344 4,219 0,134 0,169 ISI 4,931 4,136 4,534 4,829 0,204 0,239 NSI 9,957 7,066 8,512 8,577 0,170 0,172 DI 1,381 1,332 1,356 1,356 Tilstandsverdi 0,183 0,169 0,196 Dokumentid. B C v4.01 Side 45 av 61

124 Store Teistholmen Ø Vedlegg 6 - Referansetilstander Fargene som er brukt i tabellene nedenfor (tabell V6.1-V6.3) angir hvilke tilstandsklasser de ulike parameterne tilhører; blå tilsvarer tilstandsklassen «svært god», grønn «god», gul «moderat», oransje «dårlig» og rød «svært dårlig». Bunnfauna klassifiseres ut i fra NS 9410 (2016; tabell V6.4)) ved stasjoner i anleggssonen, og i henhold til Veileder 02:2013 (2015) ved stasjoner utenfor anleggssonen. Tabell V6.1 Oversikt over klassegrenser og referansetilstand for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:2013 (2015). Økologiske tilstandsklasser Indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,82-0,90 0,63 0,82 0,49 0,63 0,31 0,49 0 0,31 H 4,8 5,7 3,0 4,8 1,9 3,0 0,9 1,9 0 0,9 ES ISI 9,6 13 7,5 9,6 6,2 7,5 4,5-6,1 0 4,5 NSI DI 0-0,30 0,30 0,44 0,44 0,60 0,60-0,85 0,85 2,05 Tabell V6.2 neqr-basisverdi for hver tilstandsklasse. neqr basisverdi Tilstandsklasse Klasse I 0,8 Svært god Klasse II 0,6 God Klasse III 0,4 Moderat Klasse IV 0,2 Dårlig Klasse V 0 Svært dårlig Tabell V6.3 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Molvær et. al, 1997, Bakke et. al, 2007, Veileder 02:2013 (2015) og veileder M-608 (2016). Organisk karbon er total organisk karbon (TOC) korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser Dypvann Sediment Parameter Måleenhet I II III IV V Svært Bakgrunn God Moderat Dårlig dårlig O2 innhold* mg O2/ l >6,39 6,39-4,97 4,97-3,55 3,55-2,13 <2,13 O2 metning** % > <20 TOC mg TOC/g < >41 Kobber mg Cu/kg < >147 Sink mg Zn/ kg >6690 * Regnet fra ml O 2/L til mg O 2/L hvor omregningsfaktoren til mg O 2 /L er 1,42 ** Oksygenmetningen er beregnet for salinitet 33 og temperatur 6 C Dokumentid. B C v4.01 Side 46 av 61

125 Store Teistholmen Ø Tabell V6.4 Vurdering av faunaprøver for prøvestasjon C1 (NS ). Miljøtilstand Krav 1 - Meget god 2 - God Minst 20 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene må utgjøre mer enn 65 % av det totale individantallet arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Mer enn 20 individer utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Ingen av artene utgjør mer enn 90 % av det totale individantallet. 3 - Dårlig 1 til 4 arter av makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m Meget dårlig Ingen makrofauna (> 1 mm) utenom nematoder i et prøveareal på 0,2 m 2. Dokumentid. B C v4.01 Side 47 av 61

126 Store Teistholmen Ø Vedlegg 7 - Artsliste Artsliste med NSI-verdier, sortert taksonomisk, for all fauna funnet ved Store Teistholmen Ø (Tabell V7.1). Tabell V7.1 Artsliste for bunnfauna. Arter markert i rødt er arter som er identifisert (og i enkelte tilfeller kvantifisert), men som ikke er statistisk gjeldende (i.e Foraminifera, phylum Bryozoa, kolonielle Porifera, infraklasse Cirripedia, kolonielle Cnidaria, phylum Nematoda og pelagiske arter, jf. NS-EN ISO 16665:2013. Symbolet «X» indikerer at arten eller taxaen er observert, men ikke kvantifisert. TAXA NSI St1 gr1 St1 gr2 St2 gr1 St2 gr2 St3 gr1 St3 gr2 St4 gr1 St4 gr2 Abyssoninoe hibernica Ampharete lindstroemi 1 1 Ampharete octocirrata Amphictene auricoma Amythasides macroglossus Aphelochaeta sp. 2 1 Aphrodita aculeata 1 1 Bylgides sarsi Capitella capitata Ceratocephale loveni 3 1 Chaetozone setosa Diplocirrus glaucus Eclysippe vanelli 1 1 Galathowenia oculata Glycera alba 2 1 Goniada maculata 2 3 Heteromastus filiformis Lagis koreni Levinsenia gracilis Lipobranchius jeffreysii Malacoceros fuliginosus 5 1 Maldanidae Mediomastus fragilis Melinna cristata 2 1 Neoleanira tetragona Nephtys hystricis Nephtys paradoxa Nephtys sp. 2 2 Nereimyra punctata 4 2 Dokumentid. B C v4.01 Side 48 av 61

127 Store Teistholmen Ø Owenia borealis Oxydromus flexuosus Paradiopatra quadricuspis 1 1 Paramphinome jeffreysii Paramphitrite tetrabranchia 1 2 Pectinaria belgica Pectinaria sp. 1 1 Pholoe baltica Pholoe pallida Phylo norvegicus 2 1 Pista cristata Polycirrus medusa 1 1 Praxillella affinis Praxillella praetermissa Prionospio cirrifera 3 1 Pseudopolydora paucibranchiata Raricirrus beryli 1 Rhodine loveni Sabellidae Samytha sexcirrata 1 1 Scalibregma inflatum Scolelepis korsuni 1 1 Scolelepis sp. 1 1 Sige fusigera Sosane wireni 1 1 Spiophanes kroyeri Streblosoma bairdi 2 2 Streblosoma intestinale Syllis cornuta 3 2 Terebellidae 1 1 Terebellides cf. stroemii Tharyx killariensis 2 2 Trichobranchus roseus 1 1 Abra nitida Adontorhina similis 2 1 Axinulus croulinensis 1 1 Bathyarca pectunculoides Cuspidaria obesa Dokumentid. B C v4.01 Side 49 av 61

128 Store Teistholmen Ø Hiatella arctica 1 1 Kelliella miliaris Kurtiella bidentata Kurtiella tumidula 1 1 Mendicula ferruginosa Nucula tumidula Tellimya tenella Thyasira equalis Thyasira flexuosa 3 4 Thyasira sarsi Yoldiella nana Yoldiella philippiana Eulimidae 1 Euspira montagui 2 1 Antalis occidentalis Pulsellum lofotense 1 Caudofoveata Amphipoda 2 1 Eriopisa elongata Nicippe tumida 1 1 Westwoodilla caecula 1 1 Eudorella emarginata 3 1 Tanaidacea 1 1 Nymphon sp. 1 1 Ophiuroidea Amphilepis norvegica Amphiura chiajei Amphiura filiformis Ophiura robusta 2 3 Brissopsis lyrifera Echinocardium flavescens Labidoplax buskii Parastichopus tremulus 1 Nemertea Sipuncula 2 2 Nephasoma minutum Onchnesoma steenstrupii Phascolion strombus strombus Prionospio plumosa Nebalia borealis 1 2 Dokumentid. B C v4.01 Side 50 av 61

129 Store Teistholmen Ø Amblyosyllis sp. 1 Paradoneis cf. lyra 3 1 Parvicardium sp. 1 1 Ophiura ophiura 3 3 Melita dentata 1 Calanoida Foraminifera 1 Nematoda Krill 1 Caprella mutica 1 Mytilus edulis Dokumentid. B C v4.01 Side 51 av 61

130 Store Teistholmen Ø Vedlegg 8 CTD rådata Rådata fra CTD-undersøkelsen ved er presentert fra overflaten til like over bunnen ved prøvestasjonen TEI-3 (Tabell V8.1). Tabell V8.1 CTD data fra Store Teistholmen (TEI 3) Salinitet (ppt) Temperatur ( C) O2 (%) O2 (mg/l) Dybde (m) Tid 29,7 16,1 101,5 8,35 0, ,7 16,1 101,3 8,34 0, ,7 16,0 101,6 8,36 0, ,7 16,0 101,5 8,36 0, ,9 15,9 101,4 8,35 0, ,0 15,9 101,2 8,34 1, ,4 15,7 101,4 8,36 1, ,5 15,7 101,3 8,35 2, ,5 15,7 100,9 8,32 2, ,5 15,7 100,7 8,30 3, ,6 15,7 100,7 8,30 3, ,5 15,7 100,6 8,30 4, ,5 15,7 100,5 8,29 4, ,6 15,7 100,8 8,31 6, ,6 15,7 101,0 8,32 6, ,6 15,7 100,8 8,30 7, ,6 15,7 100,6 8,28 7, ,6 15,7 101,0 8,32 8, ,6 15,7 100,7 8,29 8, ,7 15,7 100,8 8,30 9, ,7 15,8 100,8 8,29 9, ,8 15,9 100,8 8,27 10, ,8 15,9 100,7 8,25 10, ,8 16,0 100,7 8,24 11, ,8 16,0 100,7 8,23 12, ,9 16,1 100,9 8,23 13, ,9 16,1 100,9 8,23 14, ,1 16,1 100,9 8,22 14, ,1 16,1 100,7 8,21 15, ,1 16,1 100,6 8,20 15, ,1 16,1 100,4 8,19 16, ,1 16,0 100,3 8,19 17, ,2 16,0 100,2 8,18 17, ,2 15,9 99,9 8,18 18, ,2 15,9 99,7 8,17 18, Dokumentid. B C v4.01 Side 52 av 61

131 Store Teistholmen Ø 31,2 15,8 99,6 8,16 18, ,3 15,8 99,4 8,15 19, ,3 15,7 99,2 8,14 19, ,4 15,6 98,9 8,12 20, ,4 15,6 98,6 8,10 20, ,4 15,6 98,6 8,10 21, ,4 15,6 98,4 8,09 22, ,5 15,5 98,3 8,09 22, ,5 15,5 98,1 8,07 23, ,5 15,5 98,2 8,08 23, ,5 15,5 98,1 8,07 23, ,5 15,5 98,0 8,06 24, ,5 15,5 98,1 8,07 24, ,5 15,5 98,1 8,07 24, ,5 15,5 98,1 8,07 24, ,5 15,5 98,1 8,07 25, ,6 15,5 98,1 8,07 25, ,7 15,4 97,9 8,07 26, ,8 15,3 97,4 8,04 26, ,9 15,2 97,0 8,01 26, ,9 15,2 96,6 7,98 27, ,9 15,1 96,2 7,96 27, ,0 15,1 96,0 7,94 28, ,0 15,0 95,6 7,92 28, ,1 14,9 95,3 7,91 29, ,1 14,9 95,1 7,90 30, ,1 14,8 94,8 7,88 30, ,1 14,8 94,7 7,88 31, ,1 14,8 94,5 7,86 31, ,1 14,7 94,3 7,85 32, ,2 14,6 94,3 7,86 32, ,2 14,5 94,1 7,87 33, ,2 14,5 93,9 7,85 34, ,2 14,5 93,8 7,85 35, ,3 14,2 93,4 7,85 35, ,4 13,7 92,7 7,87 36, ,5 13,5 92,3 7,87 37, ,5 13,4 92,1 7,87 38, ,5 13,3 92,0 7,87 38, ,7 13,1 91,5 7,85 39, ,9 12,9 91,6 7,88 40, Dokumentid. B C v4.01 Side 53 av 61

132 Store Teistholmen Ø 32,9 12,9 91,6 7,87 41, ,0 13,0 91,7 7,87 41, ,0 13,0 91,7 7,86 42, ,0 13,0 91,6 7,85 42, ,0 13,0 91,6 7,85 43, ,0 13,0 91,5 7,85 43, ,1 13,0 91,5 7,84 44, ,1 13,0 91,5 7,84 44, ,1 13,0 91,5 7,84 45, ,0 13,0 91,7 7,85 45, ,1 13,1 91,3 7,82 45, ,1 13,0 91,3 7,82 46, ,1 13,0 91,3 7,82 46, ,2 13,1 91,3 7,81 47, ,2 13,2 91,4 7,79 47, ,4 13,2 91,2 7,77 48, ,5 13,2 91,1 7,76 49, ,5 13,2 90,7 7,73 49, ,6 13,2 90,6 7,72 50, ,6 13,1 90,4 7,71 50, ,5 13,0 90,3 7,71 51, ,6 12,9 90,2 7,72 52, ,5 12,6 89,9 7,74 52, ,5 12,2 89,6 7,78 53, ,4 12,1 89,6 7,81 53, ,5 11,9 89,7 7,84 54, ,4 11,6 89,7 7,90 54, ,5 11,5 89,9 7,93 55, ,6 11,4 90,0 7,94 56, ,6 11,4 90,0 7,95 56, ,6 11,4 89,9 7,94 57, ,6 11,3 89,7 7,93 57, ,6 11,3 89,6 7,93 58, ,6 11,3 89,4 7,92 58, ,6 11,2 89,4 7,93 58, ,6 11,1 89,3 7,93 59, ,7 11,1 89,1 7,93 59, ,6 10,9 89,0 7,94 60, ,6 10,8 88,7 7,93 60, ,6 10,5 88,3 7,96 61, ,6 10,3 88,3 7,99 61, Dokumentid. B C v4.01 Side 54 av 61

133 Store Teistholmen Ø 33,6 10,1 88,3 8,02 62, ,5 9,9 88,1 8,04 62, ,5 10,0 88,3 8,05 63, ,6 10,1 88,4 8,03 63, ,6 10,1 88,4 8,02 64, ,7 10,2 88,3 8,00 64, ,7 10,0 87,9 7,99 65, ,7 10,0 87,8 7,99 66, ,7 10,0 88,0 8,01 66, ,7 10,1 88,0 7,99 67, ,7 10,1 87,8 7,97 67, ,7 10,1 87,7 7,96 68, ,8 10,1 87,7 7,96 68, ,8 10,0 87,5 7,95 69, ,7 9,8 87,2 7,96 69, ,8 9,7 87,1 7,97 70, ,8 9,6 86,9 7,97 70, ,8 9,6 86,7 7,96 71, ,8 9,4 86,5 7,97 71, ,8 9,4 86,5 7,97 72, ,8 9,4 86,4 7,96 72, ,8 9,4 86,3 7,95 73, ,9 9,4 86,2 7,94 73, ,9 9,4 86,0 7,92 73, ,0 9,3 85,8 7,92 74, ,9 9,1 85,4 7,92 74, ,0 9,0 85,1 7,90 75, ,0 8,8 84,8 7,90 75, ,0 8,6 84,6 7,92 76, ,0 8,6 84,5 7,91 76, ,0 8,6 84,2 7,90 77, ,0 8,7 84,3 7,87 77, ,1 8,7 84,1 7,87 78, ,1 8,6 84,0 7,86 78, ,1 8,5 83,5 7,83 79, ,1 8,4 83,3 7,83 79, ,1 8,4 83,1 7,82 80, ,1 8,3 82,9 7,80 80, ,1 8,3 82,7 7,80 81, ,1 8,3 82,6 7,78 81, ,2 8,4 82,4 7,75 81, Dokumentid. B C v4.01 Side 55 av 61

134 Store Teistholmen Ø 34,2 8,4 82,3 7,74 82, ,2 8,3 82,2 7,74 82, ,2 8,2 81,9 7,73 83, ,3 8,2 81,6 7,70 83, ,3 8,3 81,5 7,67 84, ,3 8,3 81,2 7,64 84, ,3 8,3 81,1 7,63 85, ,3 8,3 81,0 7,62 85, ,3 8,3 80,9 7,61 85, ,3 8,3 80,7 7,59 86, ,3 8,3 80,6 7,58 86, ,3 8,3 80,5 7,57 87, ,3 8,2 80,3 7,56 87, ,3 8,2 80,2 7,56 87, ,3 8,2 79,9 7,54 88, ,4 8,2 79,7 7,52 89, ,4 8,2 79,5 7,50 89, ,4 8,2 79,3 7,47 90, ,4 8,2 79,2 7,47 90, ,4 8,2 79,1 7,45 91, ,4 8,2 78,8 7,42 92, ,4 8,2 78,6 7,40 92, ,5 8,2 78,2 7,36 93, ,5 8,2 77,8 7,33 93, ,4 8,2 77,7 7,32 94, ,5 8,2 77,5 7,31 94, ,5 8,2 77,2 7,28 95, ,5 8,2 76,9 7,25 95, ,5 8,1 76,5 7,22 96, ,5 8,1 76,2 7,19 96, ,5 8,1 75,8 7,16 97, ,5 8,1 75,5 7,13 98, ,6 8,1 75,2 7,11 98, ,6 8,1 74,9 7,08 99, ,6 8,0 74,7 7,05 99, ,6 8,0 74,4 7,02 100, ,6 8,1 74,1 7,00 100, ,6 8,1 74,0 6,99 100, ,6 8,1 73,8 6,97 101, ,6 8,0 73,7 6,96 101, ,6 8,0 73,6 6,95 102, Dokumentid. B C v4.01 Side 56 av 61

135 Store Teistholmen Ø 34,6 8,0 73,5 6,94 102, ,6 8,0 73,3 6,93 103, ,6 8,0 73,2 6,91 103, ,6 8,0 73,0 6,90 104, ,6 8,0 72,9 6,89 104, ,6 8,0 72,8 6,88 105, ,6 8,0 72,6 6,86 106, ,6 8,0 72,5 6,85 106, ,7 8,0 72,5 6,85 107, ,7 8,0 72,4 6,85 108, ,7 8,0 72,2 6,82 108, ,7 8,0 71,7 6,77 109, ,8 8,0 71,1 6,71 110, ,8 8,0 70,3 6,64 110, ,8 8,0 69,6 6,57 111, ,9 8,0 69,1 6,52 111, ,9 8,0 68,6 6,48 112, ,9 8,0 68,4 6,47 113, ,9 8,0 68,3 6,46 113, ,9 8,0 68,2 6,44 114, ,9 8,0 68,1 6,43 115, ,9 8,0 67,9 6,41 115, ,9 8,0 67,7 6,40 116, ,9 8,0 67,5 6,37 117, ,9 8,0 67,2 6,35 117, ,9 8,0 67,0 6,33 118, ,9 8,0 66,7 6,30 119, ,9 8,0 66,5 6,28 119, ,9 8,0 66,1 6,25 120, ,9 8,0 65,8 6,21 121, ,9 8,0 65,5 6,18 121, ,9 8,0 65,2 6,16 122, ,9 8,0 65,0 6,14 123, ,9 8,0 65,0 6,14 123, ,9 8,0 64,9 6,13 124, ,9 8,0 64,9 6,13 125, ,9 8,0 64,9 6,13 126, ,0 8,0 65,0 6,14 127, ,0 7,9 64,8 6,12 127, ,0 7,9 64,5 6,09 128, ,0 7,9 64,2 6,07 129, Dokumentid. B C v4.01 Side 57 av 61

136 Store Teistholmen Ø 35,0 7,9 64,1 6,05 130, ,0 7,9 64,1 6,05 131, ,0 7,9 64,1 6,05 132, ,0 7,9 64,1 6,05 132, ,0 7,9 64,1 6,05 133, ,0 7,9 64,2 6,06 134, ,0 7,9 64,2 6,06 135, ,0 7,9 64,2 6,06 135, ,0 7,9 64,1 6,06 136, ,0 7,9 64,2 6,06 137, ,0 7,9 64,0 6,05 138, ,0 7,9 63,8 6,02 139, ,0 7,9 63,5 5,99 139, ,0 7,9 63,1 5,96 140, ,0 7,9 62,9 5,94 141, ,0 7,9 62,7 5,92 141, ,0 7,9 62,6 5,91 142, ,0 7,9 62,4 5,89 143, ,0 7,9 62,2 5,87 143, ,0 7,9 62,1 5,86 144, ,0 7,9 62,1 5,86 145, ,0 7,9 62,1 5,86 146, ,0 7,9 62,1 5,86 146, ,0 7,9 62,2 5,87 147, ,0 7,9 62,2 5,87 148, ,0 7,9 62,2 5,87 148, ,0 7,9 62,2 5,88 149, ,0 7,9 62,3 5,88 150, ,0 7,9 62,4 5,89 151, ,0 7,9 62,5 5,90 151, ,0 7,9 62,6 5,91 152, ,0 7,9 62,7 5,92 153, ,0 7,9 62,8 5,93 153, ,0 7,9 62,9 5,94 154, ,0 7,9 63,0 5,95 155, ,0 7,9 63,1 5,96 155, ,0 7,9 63,1 5,96 156, ,0 7,9 63,2 5,96 157, ,0 7,9 63,2 5,97 157, ,0 7,9 63,2 5,97 158, ,0 7,9 63,3 5,97 158, Dokumentid. B C v4.01 Side 58 av 61

137 Store Teistholmen Ø 35,0 7,9 63,4 5,98 159, ,0 7,9 63,4 5,99 160, ,0 7,9 63,6 6,01 160, ,0 7,9 63,9 6,04 161, ,0 7,9 64,3 6,07 162, ,0 7,9 64,7 6,11 162, ,0 7,9 65,0 6,14 163, ,0 7,9 65,1 6,15 164, ,0 7,9 65,2 6,16 164, ,0 7,9 65,3 6,17 165, ,0 7,9 65,4 6,18 166, ,0 7,9 65,5 6,18 166, ,0 7,9 65,5 6,18 167, ,0 7,9 65,5 6,18 168, ,0 7,9 65,5 6,19 168, ,0 7,9 65,5 6,18 169, ,0 7,9 65,5 6,18 170, ,0 7,9 65,4 6,18 170, ,0 7,9 65,4 6,18 171, ,0 7,9 65,4 6,18 172, ,0 7,9 65,5 6,19 172, ,0 7,9 65,5 6,19 173, ,0 7,9 65,6 6,19 174, ,0 7,9 65,6 6,20 174, ,0 7,9 65,6 6,20 175, ,0 7,9 65,7 6,20 176, ,1 7,9 65,7 6,21 177, ,0 7,9 65,8 6,21 178, ,0 7,9 65,8 6,21 178, ,0 7,9 65,8 6,21 179, ,0 7,9 65,8 6,21 180, ,0 7,9 65,7 6,21 180, ,1 7,9 65,7 6,21 181, ,0 7,9 65,7 6,21 182, ,1 7,9 65,7 6,21 182, ,1 7,9 65,7 6,21 183, ,0 7,9 65,7 6,21 184, ,1 7,9 65,7 6,21 184, ,1 7,9 65,7 6,21 185, ,1 7,9 65,8 6,21 186, ,0 7,9 65,8 6,21 186, Dokumentid. B C v4.01 Side 59 av 61

138 Store Teistholmen Ø 35,1 7,9 65,7 6,21 187, ,1 7,9 65,7 6,20 187, ,1 7,9 65,6 6,20 188, ,1 7,9 65,6 6,20 189, ,1 7,9 65,6 6,20 189, ,0 7,9 65,6 6,20 189, ,0 7,9 65,6 6,20 189, ,0 7,9 65,5 6,18 190, ,0 7,9 65,4 6,18 190, ,0 7,9 65,4 6,18 190, ,0 7,9 65,4 6,18 190, Dokumentid. B C v4.01 Side 60 av 61

139 Store Teistholmen Ø Vedlegg 9 Bilder av sediment Det ble tatt bilder av sedimentet fra ett hugg per stasjon etter at grabben ble tømt i plastbaljen, men før vask (figur V9.1 V9.3). Figur V9.1 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V9.2 Sediment før vask. Lapp indikerer stasjonsnummer. Figur V9.3 Sediment før vask. Sjøpølse, stasjon 4a. Dokumentid. B C v4.01 Side 61 av 61

140 RAPPORT Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune

141 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, Kunde: Grieg Seafood Rogaland AS Kontaktperson: Liv Marit Aarseth Oppsummering: Grieg Seafood Rogaland AS vurderer å søke utvidet produksjon av laks i Høgsfjorden og har i den sammenheng bedt Proactima og DHI utføre en simulering av strømforhold i område med tanke på spredning av lakselus. Målet med denne undersøkelsen var å faglig vurdere om Store Teistholmen (11971) ligger slik til at en eventuell utvidelse av produksjonskapasiteten ved anlegget vil bidra til en høyere konsentrasjon av lakselus i Høgsfjorden, eller om lokaliseringen av anlegget ytterst i fjorden, vil ha lav påvirkning på spredning av lus i fjorden. Det er gjennomført en analyse som evaluerer transport og spredning av kopepodider fra Teistholmen til naboanlegg i Høgsfjorden, samt transport og spredning til andre anlegg i området. Analysen finner at i vinter, vår og tidlig sommermåneder vil de dominerende havstrømmene skyve smittsomme kopepodider sørvest og nordvest for Teistholmen og ut fra Høgsfjorden. Det er fortsatt perioder hvor smittsomme kopepodider kommer inn i Høgsfjorden, men transporten vil være lav. I løpet av sensommeren (august) og høstmånedene (september og oktober) vil kopepodider fra Teistholmen drifte mer i retning mot og inn Høgsfjorden. Nøkkelord Rapport nr Forfatter(e) Konfidensialitet Revisjons nr. 1 Smittsomme, kopepodider, Strømhastighet og -retning, transport Jared Eckroth Konfidensiell Revidert dato Antall sider 55 Rev.nr. Dato Årsak til revisjon Utkast for kommentarer Endelig utkast Utarbeidet av Verifisert av For Proactima AS Jared Eckroth Lonan Kierans Stian Opsahl Hetlevik P.P. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 2 av 54

142 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, Innholdsfortegnelse Konklusjon Introduksjon Formål Arbeidsomfang Metode Modellering av spredning av lakselus Strømhastighet og -retning Transportkart for lakselus Resultater Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August September Oktober November Desember Hele året Vedlegg 1 Rogaland modellbeskrivelse Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 3 av 54

143 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, Konklusjon Det er gjennomført en analyse som inkluderer evaluering av transport og spredning av lakselus larver fra Teistholmen til naboanlegg i Høgsfjorden, samt transport og spredning til anlegg i området. De hydrodynamiske forholdene, f.eks. havets strøm fart og retning, tidevann, saltholdighet og temperatur, som er modellert og presenteres i denne rapporten, kan betraktes som representative også for andre år enn 2013 (som denne rapporten er basert på). Gjennomsnittlig strømhastighet på Teistholmen er fra 0,05 til 0,10 m/s og er stabil gjennom alle månedene. I løpet av vinteren, tidlig på våren og sent på høsten (periodene jan - mars og oktober til desember), er den dominerende strømretningen mot sørvest og nordvest. På slutten av våren, om sommeren og tidlig på høsten, har en hovedsakelig en sørvestlig og sørøstlig strømretning. Den totale transporten av smittsomme kopepodider fra Teistholmen er lav for de fleste områdene. Dette gjelder spesielt i Høgsfjorden. Områder med høyere konsentrasjon er hovedsakelig skjærgården nord for Høgsfjorden og de nærmeste strandsonene i sør i ytre del av Høgsfjorden. I dette området vil strømforholdene presse kopepodider mot land. I løpet av sensommeren (august) og høstmånedene (september og oktober) kan en ha medium og høy transport av smittsomme kopepodider fra Teistholmen. Dette kan være et biprodukt/resultat av høyere antall registrerte hunnlus kombinert med gunstige forhold som favoriserer raskere utvikling av lakselus. En kombinasjon av økt produksjon av kopepodider og en endring i strømretningen mot Høgsfjorden i disse månedene kan føre til en større mengde lakselus inn i Høgsfjorden. I vinter, vår og tidlig sommermåneder vil de dominerende havstrømmene skyve smittsomme kopepodider sørvest og nordvest for Teistholmen og ut fra Høgsfjorden. Det er fortsatt perioder hvor smittsomme kopepodider kommer inn i Høgsfjorden, men transporten vil være lav. I løpet av sensommeren (august) og høstmånedene (september og oktober) vil kopepodider fra Teistholmen drifte mer i retning mot og inn Høgsfjorden. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 4 av 54

144 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, 1 Introduksjon Grieg Seafood Rogaland AS (GSFR) ønsker å søke utvidelse MTB på sitt anlegg ved Store Teistholmen (11971) (Teistholmen) som er vist i Figur 1-1. Figur 1-1. Lokaliseringen av Teistholmen som inngår i vurderingen. Svart farge markerer lokasjonen Teistholmen og andre lokasjoner i Høgsfjorden. 1.1 Formål Formålet med strømsimuleringsanalyse er å vise spredningen av smittsomme kopepodider, med opprinnelse fra Teistholmen. Dette vises månedlig og for hele året. De hydrodynamiske forholdene, f.eks. havets strøm fart og retning, tidevann, saltholdighet og temperatur, som er modellert og presenteres i denne rapporten, kan betraktes som representative også for andre år enn 2013 (som denne rapporten er basert på). Analysens fokuser er på potensiell transport av smittsomme kopepodider inn i Høgsfjorden. 1.2 Arbeidsomfang Screening Lakselustall i analysen er basert på historisk registrerte tall i perioden Screeningen inkluderer evaluering av transport og spredning av lakselus larver fra Teistholmen til naboanlegg inn i Høgsfjorden, samt transport og spredning til anlegg lokalisert ut fra Høgsfjorden. Dette inkluderer evaluering av retning for spredning av lakselus larver, basert på rapportert mengde voksen hunnlus i 2013, biomasse rapportert av Teistholmen i løpet av 2013, samt informasjon om strømhastighet og -retning i området. Beskrivelse av hvordan modellen er bygget opp og validert er vist i Vedlegg 1. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 5 av 54

145 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, I store deler av 2014 var det ikke produksjon ved anlegget ved Teistholmen. Det er derfor ikke gjennomført simulering i denne perioden. Resultat 1: Kart som viser månedlig og årlig gjennomsnittlig strømhastighet og dominerende strøm retning i Høgsfjorden basert på data for Resultat 2: Månedlig og årlig (2013) strømsimuleringskart for spredning av smittsomme lakseluslarver ut fra anlegget på Teistholmen. 2 Metode 2.1 Modellering av spredning av lakselus Proactima AS har i samarbeid med DHI, en dansk uavhengig internasjonal rådgivnings- og forskningsorganisasjon og spesialister innen vannmiljø, utviklet en detaljert hydrodynamisk modell for norske fjordområder. Modellen bruker historiske data som grunnlag for en simuleringsmodell for utvikling og spredning av lakselus. Den bygger på detaljert informasjon om fysiske forhold som vannstand, strøm- og vindforhold, saltholdighet, vanntemperatur, samt avrenning fra elver. Resultatene gir i tillegg detaljert kunnskap om hvordan lakselus beveger seg og responderer på lokale fysiske forhold, gjennom alle dens livsfaser, basert på funn dokumentert i vitenskapelig litteratur. Videre kan den brukes for å identifisere områder som fungere som «hot spots» mht oppblomstring av lakselus samt for spredning mellom lokaliteter. Modellen kan også brukes til å evaluere og optimalisere eksisterende lokaliteter og å identifisere egnede steder som er mindre utsatt for spredning av lakselus. Modellert saltholdighet og temperatur er validert mot resultatene fra månedlige målinger i 2013 og 2014 gjennomført av det Marine Overvåkningsprogrammet for Rogaland (MOR) (Torvanger, R., Bye- Ingebrigtsen, E., Alme, Ø., Alvestad, T. Johansen, P-O. (2015). Statusrapport april 2015, UniResearch Miljø, SAM-Marin: 177). MOR er eid og finansiert av oppdrettsaktørene i Rogaland i regi av BluePlanet AS. Modellert strømhastighet og retning er validert mot strømmålinger fra lokaliteter ved Låva, Hesbygrunnen, Prestholmen og Hidlekjerringa. Modellert transport og spredning av luselarver og voksne hunnlus på fisk er validert og sammenlignet opp mot Rogaland fiskehelsenettverk sine rapporterte tall for voksne hunnlus på lokaliteter i Rogaland i For nærmere beskrivelse av modellen se Vedlegg 1. Områder av spesiell interesse i kartene (Ref. Figur 1 til Figur 26) er området rundt Teistholmen som ligger i Høgsfjorden og Lysefjorden, samt områdene nordøst og nordvest for Teistholmen. 2.2 Strømhastighet og -retning Strømhastigheter i den hydrodynamiske modellen for Rogaland ble splittet opp i månedlige verdier. Gjennomsnittsverdier for de øvre 10 meter av vannsøylen ble benyttet, da det i hovedsak er i dette vannsjiktet lakselusen vil oppholde seg. Størrelse og retning på pilene i strømningskartene viser dominerende styrke og retning på strømmene i den analyserte perioden. Dersom eksempelvis strømmen er nord 50% av tiden og sør 50% av tiden, så er Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 6 av 54

146 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, dominerende styrke og retning 0, med andre ord ingen pil i kartet. Dersom strømmen er nordlig 51% av tiden og sør 49% av tiden, vil dette resultere i en liten pil pekende nord. Dersom strømmen er nord 90% av tiden og sør 10% av tiden, vil det være en stor pil pekende nord i kartet. Strømroser viser fordeling av strømhastighet og retning basert på modellerte timesverdier på Teistholmen for hver måned (Figur 2-1) og samlet for hele NB: strømroser viser aktuell hastighet og retning på Teistholmen. Når smittsomme kopepodider transporteres vekk fra Teistholmen, vil de bli eksponert for en rekke strømmer med ulik hastighet og retning, enn det som vises i den aktuelle strømrose. Figur 2-1 Eksempel strømrose som viser at strømhastighet rundt Teistholmen er 0,05-0,10 m/s og den dominerende strømretningen er nordvest, vest og sørvest i januar. 2.3 Transportkart for lakselus Lakselusmodellen simulerer den planktoniske livsfasen av Lepeophtheirus salmonis, dvs. de to første ikkeinfiserte naupiliene og de smittsomme kopepodider stadiene. Den er brukt til å beskrive utviklingstid og planktonisk spredning av lakselus, for derigjennom å kunne identifisere spredningsveier. Det brukes passive drivende partikler for å simulere spredningen og fordelingen av planktoniske livsstadier av lakselus. Larvene kan bevege seg vertikalt i vannsøylen basert på respons på saltholdighet, lys og temperatur. Utviklingstiden fra et livsstadium til det neste er i stor grad temperaturavhengig. Dødelighet er hovedsakelig avhengig av alder, temperatur og saltholdighet. Mengden av lakselus larver som slippes ut fra Teistholmen i modellen er en funksjon av de ukentlige tallene for voksen hunnlus og biomasse rapportert av Teistholmen i løpet av 2013 kombinert med informasjon om parametere knyttet til havforhold som temperatur og saltholdighet. Visualiseringen av mengden smittsomme kopepodider, som passerer gjennom et volum av vann i fjorden, gjøres ved å dele modellen opp i 500 X 500 X 10 meter blokker. Mengden av smittsomme kopepodider i hver blokk summeres hver time. Data summeres videre for hver måned (for eksempel Figur 3-2) og hele år (se Figur 3-26). Gjenværende smittsomme kopepodider den siste timen i hver måned vil bli inkludert tallene for påfølgende måned siden de fortsetter å drive i modellen i den nye måneden. Siden modellen ikke inkluderer verdier for desember 2012, kan det være en underestimering av mengde kopepodider transport for januar Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 7 av 54

147 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, Modellresultatene reflekterer ikke smittepress på andre laks, for eksempel hvor mange kopepodider som vil utvikles til hunnlus. 3 Resultater 3.1 Januar Strømhastighet og -retning Gjennomsnittlig strømhastighet rundt Teistholmen er 0,05-0,10 m/s og den dominerende strømretningen er nordvest og vest (Figur 3-1). Larver som stammer fra Teistholmen vil derfor primært drive i retning nordvest og vest. Det er få perioder hvor strømningsretningen dreier mot Høgsfjorden Transport av smittsomme kopepodider De fleste smittsomme kopepodider transporteres vekk fra Høgsfjorden med kun en mindre andel som transporteres inn i Høgsfjorden (Figur 3-2). Mengden smittsomme kopepodider som stammer fra frigjøring av larver fra anlegget i Teistholmen er dominerende i lavt utvalg på alle steder i undersøkt område, men er generelt lavere i Høgsfjorden sammenlignet med området utenfor Høgsfjorden. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 8 av 54

148 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, A) Januar B) Figur 3-1. A) Gjennomsnittlig strømhastighet (m/s) og retning for de øverste 10 meter av vannsøylen i januar B) Strømrose på Teistholmen for de øverste 10 meter av vannsøylen i januar. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 9 av 54

149 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, Figur 3-2. Transport av smittsomme kopepodider fra Teistholmen til nærliggende lokaliteter i januar. Svart farge markerer Teistholmen og rød farge markerer naboanlegg. Grafen i øvre høyre hjørne viser gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per laks målt per uke i 2013 (turkis farger) i januar på Teistholmen. NB Navnene på naboanlegg er utelatt fra figuren for bedre visualisering av resultatene. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 10 av 54

150 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, 3.2 Februar Strømhastighet og -retning Gjennomsnittlig strømhastighet rundt Teistholmen er 0,05-0,10 m/s og den dominerende strømretningen er sørvest og nordvest (Figur 3-3). Larver som stammer fra Teistholmen vil derfor primært drive i retning i sørvest og nordvest. Det er få perioder hvor strømningsretningen dreier mot Høgsfjorden Transport av smittsomme kopepodider De fleste smittsomme kopepodider transporteres vekk fra Høgsfjorden med kun en mindre andel som transporteres inn i Høgsfjorden (Figur 3-4). Mengden smittsomme kopepodider som stammer fra frigjøring av larver fra anlegget i Teistholmen er den dominerende strømretningen i lavt utvalg på alle steder i undersøkt område, men er generelt lavere i Høgsfjorden sammenlignet med området utenfor Høgsfjorden. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 11 av 54

151 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, A) Februar B) Figur 3-3. A) Gjennomsnittlig strømhastighet (m/s) og retning for de øverste 10 meter av vannsøylen i februar B) Strømrose på Teistholmen for de øverste 10 meter av vannsøylen i februar. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 12 av 54

152 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, Figur 3-4. Transport av smittsomme kopepodider fra Teistholmen til nærliggende lokaliteter i februar. Svart farge markerer Teistholmen og rød farge markerer naboanlegg. Grafen i øvre høyre hjørne viser gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per laks målt per uke i 2013 (turkis farger) i februar på Teistholmen. NB Navnene på naboanlegg er utelatt fra figuren for bedre visualisering av resultatene. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 13 av 54

153 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, 3.3 Mars Strømhastighet og -retning Gjennomsnittlig strømhastighet rundt Teistholmen er 0,05-0,10 m/s og den dominerende strømretningen er nordvest og vest (Figur 3-5). Larver som stammer fra Teistholmen vil derfor primært drive i retning nordvest og vest. Det er få perioder hvor strømningsretningen dreier mot Høgsfjorden Transport av smittsomme kopepodider De fleste smittsomme kopepodider transporteres vekk fra Høgsfjorden og det er kun en mindre andel som transporteres inn i Høgsfjorden (Figur 3-6). Mengden smittsomme kopepodider som stammer fra frigjøring av larver fra anlegget i Teistholmen er den dominerende strømretningen i lavt utvalg på alle steder i undersøkt område, men er generelt lavere i Høgsfjorden sammenlignet med området utenfor Høgsfjorden. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 14 av 54

154 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, A) Mars B) Figur 3-5. A) Gjennomsnittlig strømhastighet (m/s) og retning for de øverste 10 meter av vannsøylen i mars B) Strømrose på Teistholmen for de øverste 10 meter av vannsøylen i mars. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 15 av 54

155 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, Figur 3-6. Transport av smittsomme kopepodider fra Teistholmen til nærliggende lokaliteter i mars. Svart farge markerer Teistholmen og rød farge markerer naboanlegg. Grafen i øvre høyre hjørne viser gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per laks målt per uke i 2013 (turkis farger) i mars på Teistholmen. NB Navnene på naboanlegg er utelatt fra figuren for bedre visualisering av resultatene. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 16 av 54

156 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, 3.4 April Strømhastighet og -retning Gjennomsnittlig strømhastighet rundt Teistholmen er 0,05-0,10 m/s og den dominerende strømretningen er vest og sør-vest (Figur 3-7). Larver som stammer fra Teistholmen vil derfor primært drive i retning vest og sørvest, men kan også ha perioder der de dreier mot sørøst i Høgsfjorden Transport av smittsomme kopepodider Flertallet av smittsomme kopepodider transporteres vekk fra Høgsfjorden med kun en mindre andel som transporteres inn mot Høgsfjorden (Figur 3-8). Transporten til Høgsfjorden er noe høyere i april sammenlignet med januar, februar og mars. Mengden smittsomme kopepodider som stammer fra larver fra anlegget i Teistholmen er dominert under lavt utvalg på steder i Høgsfjorden, og generelt lavere i Høgsfjorden, sammenlignet med området utenfor Høgsfjorden hvor en har lave til middels mengder. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 17 av 54

157 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, A) April B) Figur 3-7. A) Gjennomsnittlig strømhastighet (m/s) og retning for de øverste 10 meter av vannsøylen i april B) Strømrose på Teistholmen for de øverste 10 meter av vannsøylen i april. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 18 av 54

158 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, Figur 3-8. Transport av smittsomme kopepodider fra Teistholmen til nærliggende lokaliteter i april. Svart farge markerer Teistholmen og rød farge markerer naboanlegg. Grafen i øvre høyre hjørne viser gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per laks målt per uke i 2013 (turkis farger) i april på Teistholmen. NB Navnene på naboanlegg er utelatt fra figuren for bedre visualisering av resultatene. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 19 av 54

159 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, 3.5 Mai Strømhastighet og -retning Gjennomsnittlig strømhastighet rundt Teistholmen er 0,05-0,10 m/s og den dominerende strømretningen er sør og sørvest (Figur 3-9). Larver som kommer fra Teistholmen vil derfor primært drifte i retning vest og sørvest, men kan også i perioder dreie mot sørøst i Høgsfjorden men med en høyere strømhastighet enn den gjennomsnittlige Transport av smittsomme kopepodider Ingen smittsomme kopepodider ble transportert fra Teistholmen i løpet av mai 2013 (Figur 3-10). Dette skyldes at det i de siste ukene i april og i hele mai ikke ble rapportert om voksne hunnlus. En hadde dermed ingen larverproduksjon som kunne utvikle seg til smittsomme kopepodider i denne perioden. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 20 av 54

160 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, A) Mai B) Figur 3-9. A) Gjennomsnittlig strømhastighet (m/s) og retning for de øverste 10 meter av vannsøylen i mai B) Strømrose på Teistholmen for de øverste 10 meter av vannsøylen i mai. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 21 av 54

161 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, Figur Transport av smittsomme kopepodider fra Teistholmen til nærliggende lokaliteter i mai. Svart farge markerer Teistholmen og rød farge markerer naboanlegg. Grafen i øvre høyre hjørne viser gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per laks målt per uke i 2013 (turkis farger) i mai på Teistholmen. NB Navnene på naboanlegg er utelatt fra figuren for bedre visualisering av resultatene. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 22 av 54

162 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, 3.6 Juni Strømhastighet og -retning Gjennomsnittlig strømhastighet rundt Teistholmen er 0,05-0,10 m/s og den dominerende strømretningen er sør-sørøst og vest (Figur 3-11). Larver som kommer fra Teistholmen vil derfor primært drive i retning sørøst og vest, men med perioder der de dreier sørøst i Høgsfjorden med høyere strømhastighet enn den gjennomsnittlige Transport av smittsomme kopepodider De fleste smittsomme kopepodider transporteres vekk fra Høgsfjorden med kun en mindre andel som transporteres inn mot Høgsfjorden (Figur 3-12). Transporten til Høgsfjorden kan sammenlignes med april, selv om larvene blir transportert dypere inn i fjorden. Mengden smittsomme kopepodider som stammer fra frigjøring av larver fra anlegget i Teistholmen ligger dominert under lavt utvalg på steder i Høgsfjorden, og generelt lavere i Høgsfjorden sammenlignet med området utenfor Høgsfjorden. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 23 av 54

163 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, A) Juni B) Figur A) Gjennomsnittlig strømhastighet (m/s) og retning for de øverste 10 meter av vannsøylen i juni B) Strømrose på Teistholmen for de øverste 10 meter av vannsøylen i juni. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 24 av 54

164 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, Figur Transport av smittsomme kopepodider fra Teistholmen til nærliggende lokaliteter i juni. Svart farge markerer Teistholmen og rød farge markerer naboanlegg. Grafen i øvre høyre hjørne viser gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per laks målt per uke i 2013 (turkis farger) i juni på Teistholmen. NB Navnene på naboanlegg er utelatt fra figuren for bedre visualisering av resultatene. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 25 av 54

165 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, 3.7 Juli Strømhastighet og -retning Gjennomsnittlig strømhastighet rundt Teistholmen er 0,05-0,10 m/s og den dominerende strømretningen er sør og nordvest (Figur 3-13) men en vil i økende grad ha en strømretning mot sørøst. Larver som kommer fra Teistholmen vil derfor primært drifte i retning vest, sør og nordvest, men en vil også ha perioder der de dreier sørøst mot Høgsfjorden Transport av smittsomme kopepodider Flertallet av smittsomme kopepodider transporteres vekk fra Høgsfjorden med kun en mindre andel som transporteres inn i Høgsfjorden (Figur 3-14). Transport til Høgsfjorden kan sammenlignes med verdiene fra april og juni. Mengden av smittsomme kopepodider som stammer fra larver knyttet til anlegget i Teistholmen er dominert under lavt utvalg på steder i Høgsfjorden, og generelt lavere i Høgsfjorden sammenlignet med området utenfor Høgsfjorden. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 26 av 54

166 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, A) Juli B) Figur A) Gjennomsnittlig strømhastighet (m/s) og retning for de øverste 10 meter av vannsøylen i juli B) Strømrose på Teistholmen for de øverste 10 meter av vannsøylen i juli. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 27 av 54

167 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, Figur Transport av smittsomme kopepodider fra Teistholmen til nærliggende lokaliteter i juli. Svart farge markerer Teistholmen og rød farge markerer naboanlegg. Grafen i øvre høyre hjørne viser gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per laks målt per uke i 2013 (turkis farger) i juli på Teistholmen. NB Navnene på naboanlegg er utelatt fra figuren for bedre visualisering av resultatene. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 28 av 54

168 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, 3.8 August Strømhastighet og -retning Gjennomsnittlig strømhastighet rundt Teistholmen er 0,05-0,10 m/s og den dominerende strømretningen er sør og sørvest (Figur 3-15) men en vil i økende grad ha en strømretning mot sørøst. Larver som kommer fra Teistholmen vil derfor primært drive i retning sør og sørvest, men en kan også ha perioder der de dreier sørøst mot Høgsfjorden med en høyere strømhastighet enn den gjennomsnittlige Transport av smittsomme kopepodider Flertallet av smittsomme kopepodider transporteres til de ytre / nordlige delene av Høgsfjorden og nord for Høgsfjorden / Teistholmen, med kun en lavere andel som blir transportert inn i Høgsfjorden (Figur 3-16). Transporten til Høgsfjorden er høyere i august sammenlignet med de foregående månedene i Mengden av smittsomme kopepodider som stammer fra larver knyttet til anlegget i Teistholmen er generelt lavt men utvalg til medium på noen steder i ytre Høgsfjorden. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 29 av 54

169 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, A) August B) Figur A) Gjennomsnittlig strømhastighet (m/s) og retning for de øverste 10 meter av vannsøylen i august B) Strømrose på Teistholmen for de øverste 10 meter av vannsøylen i august. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 30 av 54

170 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, Figur Transport av smittsomme kopepodider fra Teistholmen til nærliggende lokaliteter i august. Svart farge markerer Teistholmen og rød farge markerer naboanlegg. Grafen i øvre høyre hjørne viser gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per laks målt per uke i 2013 (turkis farger) i august på Teistholmen. NB Navnene på naboanlegg er utelatt fra figuren for bedre visualisering av resultatene. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 31 av 54

171 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, 3.9 September Strømhastighet og -retning Gjennomsnittlig strømhastighet rundt Teistholmen er 0,05-0,10 m/s og den dominerende strømretningen er sør og sørvest (Figur 3-17) men en vil i økende grad ha en strømretning mot sørøst. Larver som kommer fra Teistholmen vil derfor primært drifte i retning vest og sørvest, men kan også ha perioder der de dreier sørøst mot Høgsfjorden Transport av smittsomme kopepodider Flertallet av smittsomme kopepodider transporteres vekk fra Høgsfjorden med kun en mindre andel som transporteres inn i Høgsfjorden (Figur 3-18). Transport til Høgsfjorden kan sammenlignes med april og juni. Mengden av smittsomme kopepodider som stammer fra larver knyttet til anlegget i Teistholmen er generelt lavt. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 32 av 54

172 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, A) September B) Figur A) Gjennomsnittlig strømhastighet (m/s) og retning for de øverste 10 meter av vannsøylen i september B) Strømrose på Teistholmen for de øverste 10 meter av vannsøylen i september. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 33 av 54

173 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, Figur Transport av smittsomme kopepodider fra Teistholmen til nærliggende lokaliteter i september. Svart farge markerer Teistholmen og rød farge markerer naboanlegg. Grafen i øvre høyre hjørne viser gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per laks målt per uke i 2013 (turkis farger) i september på Teistholmen. NB Navnene på naboanlegg er utelatt fra figuren for bedre visualisering av resultatene. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 34 av 54

174 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, 3.10 Oktober Strømhastighet og -retning Gjennomsnittlig strømhastighet rundt Teistholmen er 0,05-0,10 m/s og den dominerende strømretningen er nordvest og vest (Figur 3-19) men en vil i økende grad ha en strømretning mot sørøst. Larver som kommer fra Teistholmen vil derfor primært drive i retning nordvest og vest, men kunne ha perioder hvor de dreier sørøst mot Høgsfjorden med høyer strømhastighet enn den gjennomsnittlige Transport av smittsomme kopepodider Flertallet av smittsomme kopepodider transporteres vekk fra Høgsfjorden med kun en mindre andel som transporteres inn i Høgsfjorden (Figur 3-20). Transporten til Høgsfjorden er sammenlignbar med januarmars. Mengden av smittsomme kopepodider som stammer fra larver knyttet til anlegget i Teistholmen er generelt lavt. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 35 av 54

175 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, A) Oktober B) Figur A) Gjennomsnittlig strømhastighet (m/s) og retning for de øverste 10 meter av vannsøylen i oktober B) Strømrose på Teistholmen for de øverste 10 meter av vannsøylen i oktober. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 36 av 54

176 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, Figur Transport av smittsomme kopepodider fra Teistholmen til nærliggende lokaliteter i oktober. Svart farge markerer Teistholmen og rød farge markerer naboanlegg. Grafen i øvre høyre hjørne viser gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per laks målt per uke i 2013 (turkis farger) i oktober på Teistholmen. NB Navnene på naboanlegg er utelatt fra figuren for bedre visualisering av resultatene. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 37 av 54

177 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, 3.11 November Strømhastighet og -retning Gjennomsnittlig strømhastighet rundt Teistholmen er 0,05-0,10 m/s og den dominerende strømretningen er men det er perioder hvor strømretningen vil dreie mot sørøst (Figur 3-21). Larver som kommer fra Teistholmen vil derfor primært drive i retning sør, sørvest, vest, nordvest og nord, men også i perioder kunne dreie sørøst i Høgsfjorden, med litt høyer strømhastighet enn den gjennomsnittlige Transport av smittsomme kopepodider Flertallet av smittsomme kopepodider transporteres vekk fra Høgsfjorden med kun en mindre andel som transporteres inn i Høgsfjorden (Figur 3-22). Transporten til Høgsfjorden er sammenlignbar med april, juni, juli og oktober, selv om larvene blir transportert dypere inn i fjorden som for juni. Mengden av smittsomme kopepodider som stammer fra larver knyttet til Teistholmen er generelt lavt. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 38 av 54

178 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, A) November B) Figur A) Gjennomsnittlig strømhastighet (m/s) og retning for de øverste 10 meter av vannsøylen i november B) Strømrose på Teistholmen for de øverste 10 meter av vannsøylen i november. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 39 av 54

179 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, Figur Transport av smittsomme kopepodider fra Teistholmen til nærliggende lokaliteter i november. Svart farge markerer Teistholmen og rød farge markerer naboanlegg. Grafen i øvre høyre hjørne viser gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per laks målt per uke i 2013 (turkis farger) i november på Teistholmen. NB Navnene på naboanlegg er utelatt fra figuren for bedre visualisering av resultatene. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 40 av 54

180 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, 3.12 Desember Strømhastighet og -retning Gjennomsnittlig strømhastighet rundt Teistholmen er 0,05-0,10 m/s og den dominerende strømretningen er nordvest og nord (Figur 3-23). Larver som kommer fra Teistholmen vil derfor primært drive i retning nordvest og nord, men kunne ha perioder hvor de dreier sørøst mot Høgsfjorden Transport av smittsomme kopepodider Flertallet av smittsomme kopepodider transporteres vekk fra Høgsfjorden med kun en mindre andel som transporteres inn i Høgsfjorden (Figur 3-24). Transporten til Høgsfjorden er sammenlignbar med april, juni, juli, oktober og november, selv om larvene blir transportert dypere inn i fjorden som for juni og oktober. Mengden av smittsomme kopepodider som stammer fra larver knyttet til Teistholmen er generelt lavt. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 41 av 54

181 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, A) Desember B) Figur A) Gjennomsnittlig strømhastighet (m/s) og retning for de øverste 10 meter av vannsøylen i desember B) Strømrose på Teistholmen for de øverste 10 meter av vannsøylen i desember. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 42 av 54

182 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, Figur Transport av smittsomme kopepodider fra Teistholmen til nærliggende lokaliteter i desember. Svart farge markerer Teistholmen og rød farge markerer naboanlegg. Grafen i øvre høyre hjørne viser gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per laks målt per uke i 2013 (turkis farger) i desember på Teistholmen. NB Navnene på naboanlegg er utelatt fra figuren for bedre visualisering av resultatene. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 43 av 54

183 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, 3.13 Hele året Strømhastighet og -retning Gjennomsnittlig strømhastighet rundt Teistholmen er 0,05-0,10 m/s og den dominerende strømretningen er i retning sør, vest, or nordvest (Figur 3-25). Larver som kommer fra Teistholmen vil derfor primært drive i retning vest, nordvest og sør men vil ha noen perioder hvor de dreier sørøst mot Høgsfjorden Transport av smittsomme kopepodider Flertallet av smittsomme kopepodider transporteres vekk fra Høgsfjorden med kun en mindre andel som transporteres inn i Høgsfjorden (Figur 3-26). Mengden av smittsomme kopepodider som stammer fra larver fra anlegget i Teistholmen er dominerende under lavt til lavt utvalg på steder i Høgsfjorden med noen få steder med middels transport i ytre del av fjordens. Transport til Høgsfjorden er generelt lavere i Høgsfjorden, sammenlignet med området utenfor Høgsfjorden, nord av Teistholmen. Rapport nr.: Rev. nr.: 1 Rev. Dato: Side 44 av 54

184 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, A) Hele året B) Figur A) Gjennomsnittlig strømhastighet (m/s) og retning for de øverste 10 meter av vannsøylen i hele året B) Strømrose på Teistholmen for de øverste 10 meter av vannsøylen i hele året. Rapport nr.: Rev.nr.: 1 Rev.dato: Side 45 av 54

185 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, Figur Transport av smittsomme kopepodider fra Teistholmen til nærliggende lokaliteter hele Svart farge markerer Teistholmen og rød farge markerer naboanlegg. Grafen i øvre høyre hjørne viser gjennomsnittlig antall voksne hunnlus per laks målt per uke i 2013 (turkis farger) i hele 2013 på Teistholmen. NB Navnene på naboanlegg er utelatt fra figuren for bedre visualisering av resultatene. Rapport nr.: Rev.nr.: 1 Rev.dato: Side 46 av 54

186 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, Vedlegg 1 Rogaland modellbeskrivelse 4 Introduksjon 4.1 Bakgrunn Proactima og DHI har jobbet sammen på ulike vannrelaterte prosjekter knyttet til norsk ole- og gassektor siden De siste to årene har begge selskapene, blant annet basert på erfaringer fra arbeid knyttet til norsk olje- og gassutvinning, fokusert på å utvikle en «state-of-the art» lakselusspredning- og prognosemodeller basert på lokale forhold knyttet til hydrodynamiske forhold og vannkvalitet. Modellene skal bistå norsk lakseproduksjon i å få forbedret forståelse og styringen av spredning av lakselus i fjorder og mellom fiskeanlegg. Den underliggende ideen er å kunne forutsi når, hvor, og hvorfor lakselus er tilstede i neste 5 dagers periode. Basert på denne informasjonen kan produsentene bedre planlegge hvordan man skal beskytte seg mot lakselus for derigjennom redusere den potensielle effekten av lakselus. Slik informasjon vil også bidra til mer effektiv og rettidig bruk av lakselusreduserende tiltak. 4.2 Hovedmål Hovedmål har vært å utvikle: Et høykvalitets, validert og fullt dokumentert simuleringsverktøy som kan forutsi spredning av lakselus i et fjordsystemer. Prognose og historikkfunksjoner for å kunne spore opprinnelsen til lakselusutbruddene samt å kunne forutsi fremtidige utbrudd på en mer nøyaktig måte. Sekundær mål har vært å bistå akvakulturindustrien med følgende: Forbedret styringen av lakseluseffekten i anleggene Redusere CAPEX for produksjon av laks Gi vitenskapelig og pålitelig grunnlag for søknader om produksjonsøkninger Optimalisering av produksjonssteder Redusere omfanget av infeksjonen av lakselus på villaks Spore opp kilder til utbrudd og avdekke hovedkilde. 4.3 Produktbeskrivelse og innovasjonsnivå Prognosene er utviklet med utgangspunkt i en høyoppløselig lokal hydrodynamisk modell for å vurdere transport og tilkobling i et lokalt fjordområde. Basert på informasjon fra den hydrodynamiske modellen, er en «Agent Based salmon lice Model» (ABM) som beskriver populasjonsdynamikk av lakselus utviklingen. Dette gir et ytterligere sett med informasjon vedrørendebevegelse av lakselus larver og hvor utviklingen av lakselarvetrinnene simuleres ved å beskrive deres spesifikke oppførsel basert på informasjon om disse forhold hentet fra vitenskapelig dokumentasjon. Videre er produktet utviklet til å kunne kjøres i en operativ prognosemodus hvor modellen kjøres på daglig basis basert på informasjon om værforhold og globale operasjonelle Værmodeller. Sluttbrukeren kan få tilgang til resultatene av prognosene med hensyn til antall smittsomme lakselus på det aktuelle anlegget via et webgrensesnitt eller en mobilapplikasjon. Gjennom dette vil en kunne benytte modelleringsverktøyet i ledelse, planlegging og drift av marine fiskeanlegg. Rapport nr.: Rev.nr.: 1 Rev.dato:

187 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, Beslutningsstøttesystemet basert på bruk av avanserte modelleringsverktøy som er utviklet av Proactima og DHI, overgår alle andre tilgjengelige beslutningsstøttesystemer på det norske markedet i dag. Med sterkt fokus på validering og kalibreringsprosesser gir modellen en beskrivelse så nær opp til de virkelige forhold som er mulig ved bruk av avanserte simuleringsverktøy. 4.4 Omfang Etablering av et validert modelleringsverktøy for lokale forhold med høy oppløsning Den hydrodynamiske modellen Den hydrodynamiske modellen MIKE 3 Flow Model FM (Flexible Mesh) simulerer variasjoner i tid og rom for vannivåer, strømhastigheter og retninger, saltholdighet og vanntemperatur. Dette er alle parametere som kan påvirke spredning av lakselus. De hydrodynamiske prosessene i en lokal fjordmodell med omkringliggende kystområder påvirkes av at utstrømmende elvevann og innstrømmende havvann kombineres prosesser som tidevann, vind og varmeveksling med atmosfæren. For å kunne beskrive disse prosessene må en i den hydrodynamiske modelleringen beregne forholdene ved den aktuelle lokasjon (det lokale området der konsesjonen/anlegget er lokalisert) samt omliggende områder som kan ha innvirkning på forholdene ved den aktuelle lokasjonen. Dette gjøres i storskalamodellen MIKE 3 HD Norwegian Seas (Figur 4-1) som strekker seg fra den engelske kanalen opp til Karahavet i Russland. Denne modellen danner grensene mot en lokal modell med høyere oppløsning. For å dekke sesongvariasjoner samt årlige variasjoner er simuleringsperiodene som benyttes typisk 2-3 år. Figur 4-1. Modelldomenet definerer området som er dekket av modellen. For å etablere en lokal hydrodynamisk fjordmodell er en avhengig av et sett med inngangsdata. Hovedtyper av data er: Bathymetrisk og topografisk data fra f.eks. nautiske kart, satellittbilder eller lokale bathymetriske undersøkelser Meteorologiske data fra meteorologiske modeller eller lokale målinger Tilstrømning av elvevann fra lokale målinger eller klimatologi Tidevannsdata fra tidevannstabeller, lokale målinger eller globale tidevannsmodeller For å kunne kalibrere modellen, dvs. justere og validere modellen, sammenholdes resultatene som modellen gir med resultater fra faktiske målinger. Sammenligningsdata som benyttes kan være: Rapport nr.: Rev.nr.: 1 Rev.dato:

188 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, Lokale tidevannsdata fra vannstandsmålinger eller tidevannstabeller Lokale målinger av saltinnhold, strøm og vanntemperaturprofiler samt tidsserier fra aktuelle oppdrettsanlegg og overvåkingsstasjoner i området. Dette muliggjøre stedsspesifikk hydrodynamisk validering av modellen I kalibrerings- og valideringsprosessen blir resultatene fra modellen sammenlignet med målte data ved statistisk og visuell evaluering. NB - validering data blir ikke matet inn i modellen for å produsere resultater. Kalibrerings- og valideringsprosessen er viktig i utviklingen av en høykvalitetsmodell. Denne prosessen bidrar til å definerer modellens "godhet" og dermed hvor pålitelig modellen er Formål Den hydrodynamiske modellen er grunnlaget for utviklingen av en ABM lakselusemodell. På selvstendig grunnlag, basert på de aktuelle hydrodynamiske forhold, kan den hydrodynamiske modellen brukes til å optimalisere eksisterende lokaliteter samt å identifisere fremtidig optimal lokasjoner med hensyn til ønsket om et redusert lakselus tetthet Lakselus / lepeophtheirus modul Formålet med lakselus ABM er å simulere den planktoniske livsfasen av lepeophtheirus salmonis. Det vil si de to første ikke- Infiserte naupiliene og de infiserte kopepodider stadiene. Modulen brukes til å beskrive / simulere planktonisk spredning av lakselus for å kunne identifisere spredningsvei, nettverk etc. Modulen kan brukes alene til simulerte dispergeringsmønstre eller i kombinasjon med et oppdrettsanlegg / en merd ABM klasse for å muliggjøre en full dynamisk simulering av lakselusens populasjonsdynamikk Modulenheter - tilstand, variabler og skalaer Det romlige domenet, miljøfaktorer som strømningsfelt med videre samt lengden på tidsstrengen er gitt Det romlige domenet, miljøfaktorer som strømningsfelt med videre samt lengden på tidsstrengen er gitt av den hydrodynamiske motoren i modellen. Tidsintervallene som benyttes kan variere fra sekunder til minutter. Lakselus / lepeophtheirus -modulen beskriver planktoniske larvestadier av enheter av en ABM-klasse som representerer et forhåndsdefinert antall larver (dvs. som et slags «super-individ») i samme utviklingsstadium og fra samme opprinnelsessted. Hver enhet driver passivt, men vil kunne justere sin vertikale posisjon som resultat av forhold som saltinnhold, lys og temperatur. Hver planktoniske enhet er karakterisert av sitt eget sett av tilstandsvariable Stadium Dette beskriver det aktuelle utviklingsstadiet av partikkelen / larver. Stadier Fase Beskrivelse 1 Naupilus I Første planktoniske stadium (ikke-smittsom) 2 Naupilus II Andre planktoniske stadium (ikke-smittsom) 3 Kopepodid Infiserte stadier Rapport nr.: Rev.nr.: 1 Rev.dato:

189 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, (4) Chalimus 1 st sessile stadier, brukt som trigger for å fjerne partikkel Frem driven i utviklingsstadiene styres av undermodellen / delmodellen for utvikling. Her kan en velge mellom to alternativer; en enkel opphopningsmodell med faste terskelgrenser, eller en mer temperaturregulert variabel utvikling. Diagram som viser en transiente livsutvikling i form av en konseptuell modell er vist i Figur 4-2. Figur 4-2. Livsutvikling av lakselus Designkonsepter Lakselusen ABM bruker passive drivende partikler for å simulere dispersjonen / fordelingen av enheter som representerer planktoniske livsstadier av Lepeophtheirus salmonis. Enheter kan bevege seg vertikalt i vannsøylen, basert på en hierarkisk respons på saltholdighet, lys og temperatur. Overgang mellom utviklingsstadier er temperaturavhengig, enten basert på en enkel temperatur-sum eller basert på en mer kompleks modell. Dødelighet kan enten være konstant for et utviklingsstadium eller avhengig av saltholdighet. 5 Dokumentasjon 5.1 Validering av modell Modellen er bygget på eksisterende prognosemodeller som benyttes i andre land til eksempelvis overvåking av drift av oljeutslipp, badevann, skipsanløp i havner og relatert til større utbyggingsanleggsprosjekter i marint miljø. Modellvalidering er den statistiske sammenligningen av modellresultater med faktiske målinger fra den aktuelle lokasjon. Validering av modellen definerer "godhet" eller nøyaktighet av modellen og verifiserer nytteverdien av bruk av modellen som et styringsverktøy. Til tross for viktigheten av validering er mange modeller som brukes i forvaltning av marine sektorer i Norge i dag, inkludert innen akvakultur, ikke validert. Disse modellene bør ikke betraktes som fullt Rapport nr.: Rev.nr.: 1 Rev.dato:

190 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, dokumenterte og bør derfor brukes med forsiktighet i viktige beslutningsprosesser. I noen tilfeller har mangel på validering av modeller skapt skepsis mot bruken av modeller generelt. Hydrodynamiske- og vannkvalitetsmodeller utviklet for Rogaland er validert mot to års måling ved vanndybder på 1, 10 og 30 meter fra 12 overvåkingsstasjoner i Rogaland. Valideringen mot disse overvåkingsdata er sentralt med hensyn til å verifisere modellens godhet og nøyaktighet Hydrodynamisk validering Valideringen av den hydrodynamiske modellen er basert på en metode som avslører evt. systematisk over- eller underestimering i modellen sammenlignet med reelle målinger (Orosent model-bias (P bias)). Et eksempel på visuell sammenligning av modellresultater og reell måling kan ses i Figur 5-1, Figur 5-2 og i Figur 5-3. Rapport nr.: Rev.nr.: 1 Rev.dato:

191 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, Figur 5-1. Modellert og målt temperatur og saltholdighet i Sandsfjorden på 1 (blå), 10 (lyseblå) og 30 meter (rød). Linjer representerer modell og åpne firkanter representerer målinger. Figur 5-2. Modellert og målt overflatehastighet ved Hidlekjerringa (målt er blå og modellert er den røde linjen). Rapport nr.: Rev.nr.: 1 Rev.dato:

192 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, Prestholmen Figur 5-3. Gjennomsnittlig strømhastighetsavvik mellom modellert og målt strømhastighet og stedsspesifikke strømroser av målt og modellert hastighet og retning Kalibrering / validering av den hydrodynamiske modellen er fullført. Vi konkluderer med at modellen reproduserer de relevante fysiske parameterne på en tilfredsstillende måte. Med hensyn til de tre primære modellutgangene (temperatur, salthold og strøm) gir modellen resultater som tilsvarer variasjonene i observasjonene innenfor akseptkriteriene Lakselus validering In-situ data fra lakselustellinger levert av selskapet Blue Planet blir sammenlignet med ABM modellresultater for validering av modell. Dataene fra med hensyn til mengde lakselus inkluderer ukentlige registreringer av lakselus i (Figur 5-4). Den generelle fordelingen av disse tellingene er angitt. Figur 5-4. Plassering av fiskeanlegg i Rogaland. Hvert farget punkt indikerer fiskeanlegg og et selskap. Rapport nr.: Rev.nr.: 1 Rev.dato:

193 Grieg Seafood Rogaland AS Modellering av smittespredning av lus fra lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune, Validering av lakselusmodellen er basert på lineær regresjon av log-transformerte konsentrasjoner av infiserte kopepodider som passerer et oppdrettsanlegg og tilsvarende observasjoner av voksne hunnlus (loggetransformert) på laks i fiskeanlegg. Utviklingen fra infeksjonsstadiet (modellert på et oppdrettsanlegg) beregnes ved bruk av en temperaturfunksjon på modellerte kopepodider. I løpet av sensommeren (ca C) er forsinkelsen fra infeksjonsstadiet til voksen 7-14 dager, avhengig hovedsakelig av vanntemperatur. Resultatene fra 83 % av tellingene / registeringen av voksne hunnlus er beskrevet med en usikkerhet på +/- 12,5 % i 2013 og 2014 (Figur 5-5). Figur 5-5. Eksempel figur av lakselus validering Animasjoner av lakselusspredning og prognoser kan gis på forespørsel. Rapport nr.: Rev.nr.: 1 Rev.dato:

194 B-undersøkelse for lokalitet Store Teistholmen NS 9410:2016 Tilstand 1 Dato for feltarbeid Oppdragsgiver Grieg Seafood Rogaland AS

195 B-undersøkelse Store Teistholmen FoMAS og Åkerblå AS Tabell 1. Informasjon fra oppdragsgiver og oppsummering av resultater fra B-undersøkelsen. Informasjon oppdragsgiver Rapport tittel B-undersøkelse for «Store Teistholmen» Rapport-nummer FoMAS Miljø Rapport nr Lokalitetens navn Lokalitetsnummer Kartkoordinater (midtpunkt) Store Teistholmen N/ E Fylke Rogaland Kommune Sandnes MTB-tillatelse tonn Driftsleder Terje Vier Oppdragsgiver Grieg Seafood Rogaland AS Produksjonsstatus ved tidspunkt for B-undersøkelsen Fiskegruppe V-16 Biomasse ved undersøkelse tonn Utforet mengde Type undersøkelse tonn Maks biomasse X Oppfølgende undersøkelse Brakklegging Hovedresultater fra B-undersøkelsen Parametergruppe og indeks Ny lokalitet Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh 0,23 Gr. II ph/eh 1 Gr. III Sensorikk 1,03 Gr. III Sensorisk 1 Gr. II+III 0,63 Gr. II + III 1 Dato feltarbeid Dato rapport Lokalitetstilstand 1 Ansvarlig feltarbeid Stig J. Øverland Signatur Delresultater fra B-undersøkelsen Ant. grabbstasjoner 13 Ant. grabbhugg 14 Type sediment Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand Sand Grus Silt Tilstand 1 11 Tilstand 3 0 Tilstand 2 2 Tilstand 4 0 Indeks illustrert tilstand Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 2 of 23

196 B-undersøkelse Store Teistholmen FoMAS og Åkerblå AS Tabell 2. Informasjon oppdrag og rapportansvarlig, Åkerblå AS. Oppdragsansvarlig Selskap FoMAS-Fiskehelse og Miljø AS Malkenes, 5690 LUNDEGREND Organisasjon nr Rapportnummer FoMAS Miljø Rapport nr Ansvarlig prøvetaking Rapportansvarlig Forfatter (-e) Godkjent av Stig J. Øverland Stig J. Øverland Telefonnr: Stig J. Øverland Arild Kjerstad Telefonnr: Revisjon Revisjonsnummer Revisjonsbeskrivelse Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 3 of 23

197 B-undersøkelse Store Teistholmen FoMAS og Åkerblå AS Sammendrag På oppdrag fra Grieg Seafood Rogaland AS har FoMAS utført en B-undersøkelse ved lokalitet Store Teistholmen. Undersøkelsen viste mindre tegn til organisk belastning i form av brun/sort farge på 12 av 13 stasjoner, samt funn av fôr og/eller fekalier på 3 stasjoner og noe lukt på 2 stasjoner. Det ble ikke påvist slam eller gass på noen stasjoner. Gravende bunndyr ble funnet ved 13 av 13 stasjoner. Samlet får lokaliteten lokalitetstilstand 1 (meget god). Innhold Sammendrag Innledning Materiale og metode Område og stasjonsvalg Utstyr Prøvetaking Resultater Diskusjon Litteratur Vedlegg 1. / Appendix 1. A summary in English Vedlegg 2. Bilder fra prøvestasjoner Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 4 of 23

198 B-undersøkelse Store Teistholmen FoMAS og Åkerblå AS 1. Innledning FoMAS har på oppdrag fra Grieg Seafood Rogaland AS utført B-undersøkelse på lokalitet Store Teistholmen i Sandnes kommune. Undersøkelsen er utført i forbindelse med maks belastning på lokaliteten. Fisken ble satt ut Det er planlagt at lokaliteten skal være ferdig utslaktet/tømt til 10 juli Sist lokaliteten var tom for fisk var i juni 2016, og lokaliteten var brakklagt fra til Forrige B-undersøkelse ble utført , hvor lokaliteten fikk tilstand 1 som samlet vurdering. FoMAS arbeider som kontrahert personell under Åkerblå AS sin akkreditering. B-undersøkelse utføres akkreditert (TEST 252) i henhold til NS-EN ISO/IEC Dette utføres iht. NS 9410:2016 (Standard Norge 2016). B-undersøkelsen er en enkel trendovervåkning av bunnforholdene under et oppdrettsanlegg. Ved at undersøkelsen gjentas, med en frekvens bestemt av hvor belastet miljøet er, kan man følge utviklingen av miljøbelastningen fortløpende. Undersøkelsen omfatter en serie grabbprøver som vurderes etter fauna og biodiversitet, kjemiske forhold (ph og redoks-potensial) og sensoriske forhold (gass, farge, lukt, konsistens, volum og slamtykkelse). Alle parametere får tilstandsverdi etter hvor mye sedimentet er påvirket av organisk avfall. Skillet mellom «dårlig» og «meget dårlig» tilstand er satt til den største akkumuleringen som tillater gravende bunndyr å leve i sedimentet. Lokaliteten får en samlet tilstandsverdi fra 1 til 4, hvor 1 er best (meget god) og 4 dårligst (meget dårlig). Standarden «Miljøovervåkning av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg» oppgir også i hvilket intervall undersøkelsen skal utføres (tabell 3). Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 5 of 23

199 B-undersøkelse Store Teistholmen FoMAS og Åkerblå AS Tabell 3. Minimumsfrekvens for B-undersøkelse i forhold til lokalitetsstilstand ved maksimal organisk belastning (Standard Norge 2016). Tilstand 1 meget god Ved neste maksimale belastning. 2 - god Før utsett og igjen ved maksimal belastning. 3 - dårlig Før utsett Dersom undersøkelsen før utsett gir: Tidspunkt for neste undersøkelse - tilstand 1 - undersøkelse gjennomføres ved neste maksimale belastning; - tilstand 2 - undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning og ved maksimale belastning; - tilstand 3 - undersøkelse gjennomføres ved halv maksimal belastning, og ved maksimal belastning. I forhold til neste produksjonssyklus planlegges tiltak. Dersom noen av undersøkelsene viser tilstand 4, vil det være overbelastning. 4 meget dårlig Overbelastning, Ved tilstand 4 beslutter myndighetene tiltak. 2. Materiale og metode 2.1 Område og stasjonsvalg Lokaliteten ligger på østsiden av Store Teistholmen ved utløpet av Høgsfjorden mot Horgefjorden. Bunnen under anlegget skråner østover ned mot meters dyp i midten av Høgsfjorden. Anlegget ligger åpent til mot Høgsfjorden, men er skjermet fra flere retninger. Lokaliteten har en ramme med 6 merder, og alle 6 merdene har vært i bruk under siste produksjonssyklus. Prøvepunktene ble tatt ved hver av de 6 merdene, til sammen 13 stasjoner (figur 7 og 8). Merdene har en omkrets på 160 meter. Dybden under anlegget var fra 64 meter til 149 meter. Alle prøver ble tatt helt inn til merdene og er fordelt jevnt slik at de best mulig dekker bunnområdet rett under anlegget. I stasjonsvalg ble også resultater fra strømmålinger på lokalitet benyttet, figur 3. Resultat fra strømmålinger i 2014 viste at strømmen på 70 meter viser en relativ vannfluks som i hovedsak går mot nord og syd-øst. Koordinater for stasjoner er angitt i tabell 4. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 6 of 23

200 B-undersøkelse Store Teistholmen FoMAS og Åkerblå AS Figur 1. Oversiktskart-sjøkart (nordlig orientering) med avmerking av lokalitet Store Teistholmen og omkringliggende lokaliteter. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 7 of 23

201 B-undersøkelse Store Teistholmen FoMAS og Åkerblå AS Figur 2. Topografisk kart (nordlig orientering) med avmerking av lokalitet Store Teistholmen. Figur 3. Spredningsstrøm ved lokaliteten gjennomført fra februar til mars Resultat av relativ vannfluks ved strømmålingspunkt på 70 meters dyp. Posisjon for strømmåler: N/ E (Strømmåling ved lokalitet Store Teistholmen Februar-Mars 2014, Fiske-Liv AS, Rapportnummer: BR ). Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 8 of 23

202 B-undersøkelse Store Teistholmen FoMAS og Åkerblå AS Tabell 4. Koordinater prøvetakingspunkter, kartdatum WGS84-UTM33n. Stasjon Posisjon 58 o 'N 005 o 'Ø 58 o 'N 005 o 'Ø 58 o 'N 005 o 'Ø 58 o 'N 005 o 'Ø 58 o 'N 005 o 'Ø 58 o 'N 005 o 'Ø Stasjon Posisjon 58 o 'N 005 o 'Ø 58 o 'N 005 o 'Ø 58 o 'N 005 o 'Ø 58 o 'N 005 o 'Ø 58 o 'N 005 o 'Ø 58 o 'N 005 o 'Ø Stasjon 13 Posisjon 58 o 'N 005 o 'Ø Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 9 of 23

203 B-undersøkelse Store Teistholmen FoMAS og Åkerblå AS 2.2 Utstyr Følgende utstyr ble benyttet under undersøkelsen tabell 5. Tabell 5. Oversikt over utstyr som benyttes i B-undersøkelse. Utstyr Sedimentprøvetaker ph / redoks-målerutstyr Redoksmåleutstyr Sikt Hvit plastbalje Hevert Utstyr for koordinatfesting av prøvepunkter Kamera Linjal Beskrivelse «Van Veen» FoMAS grabb nr 3 (KC-denmark) på 0,025 m 2. YSI Professional Plus/ YSI 1009 ph/orp Probe kit (#605103) YSI Professional Plus/ YSI 1009 ph/orp Probe kit (#605103) Runde hull, 1 mm diameter Olex Olympus 2.3 Prøvetaking Prøver av sedimentet ble tatt ut med grabb (Tabell 5). Grabben senkes åpen til den når bunnen og heves deretter lukket til overflaten. Ved hardbunn eller åpen grabb gjøres et nytt forsøk på stasjonen. Sedimentprøvetaker plasseres så lukket i sikt i plastbalje før den åpnes på toppen. Eventuelt overvann dreneres så vekk før innføring av elektroden. ph og Eh måles ved å føre elektorden forsiktig ca. én cm ned i sediment. Kun grabber som har sediment med uforstyrret overflate måles. Grabben tømmes så forsiktig ut i sikt hvor sedimentet så vurdereres ut i fra parameterene under gruppe III, prøveskjema B.1. Det tas så bilde av sediment i sikt som merkes med stasjons nummer som legges ved siden av prøven. Sediment vaskes før gjenværene materialer i sikt for nærmere undersøkes og fauna registreres. Det taes så nytt bilde av filtrert sediment som også gis stasjonsnummer som legges ved prøven for senere tilknytning av bilder til aktuell prøvestasjon. Bunndyr ble registrert i skjema B.1 (NS Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 10 of 23

204 B-undersøkelse Store Teistholmen FoMAS og Åkerblå AS 9410:2016), dyr større enn 1 mm gir 0 poeng, ingen dyr gir 1 poeng. Dyrene ble videre klassifisert i skjema B.2. ph og Eh er overordnede kjemiske parametere kontrollert henholdsvis av syre-base- og reduksjons-oksidasjonslikevekter i prøven. Elektrodene ble ført ca. 1 cm ned i sedimentet ved måling. Avlesing av redokspotensial ved drift < 0,2 mv/sekund. Elektrodene stod i sjøvann mellom målingene. Inspeksjonslukene på grabben gjør det mulig å måle ph/eh uten at sedimentet blir påvirket nevneverdig av oksygen. Avlesning av ph/eh gis poeng etter graf i Figur D.1 i NS 9410:2016 (figur 4). Figur 4. Poengavlesing på grunnlag av redokspotensialet (Eh) og ph (Figur D.1, NS 9410:2016 ). Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 11 of 23

205 B-undersøkelse Store Teistholmen FoMAS og Åkerblå AS 3. Resultater Resultater fra gjeldende B-undersøkelse er oppsummert i tabell 6 og registrert i prøveskjemaene B.1 og B.2 (figur 5 og 6). Stasjoner og tilstand for hver stasjon er presentert i figur 7 og 8. Oppsummering av gjeldende og tidligere undersøkelser er oppgitt i tabell 7, samt presentert i forhold til innsamlet driftsdata (pers medd) i figur 9. Tabell 6. Oppsummering av resultater fra B-undersøkelsen. Hovedresultater fra B-undersøkelsen Parametergruppe og indeks Parametergruppe og tilstand Gr. II ph/eh 0,23 Gr. II ph/eh 1 Gr. III Sensorikk 1,03 Gr. III Sensorisk 1 Gr. II+III 0,63 Gr. II + III 1 Dato feltarbeid Dato rapport Lokalitetstilstand 1 Delresultater fra B-undersøkelsen Ant. grabbstasjoner 13 Ant. grabbhugg 14 Type sediment Dominerende Mindre dominerende Minst dominerende Antall grabbstasjoner (gruppe II og III) med følgende tilstand Sand Grus Silt Tilstand 1 11 Tilstand 3 0 Tilstand 2 2 Tilstand 4 0 Indeks illustrert tilstand Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 12 of 23

206 B-undersøkelse Store Teistholmen FoMAS og Åkerblå AS Figur 5. Prøveskjema B.1 med utfylt data fra feltarbeider ved Store Teistholmen. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 13 of 23

207 B-undersøkelse Store Teistholmen FoMAS og Åkerblå AS Figur 6. Prøveskjema B.2 med utfylt data fra feltarbeider ved Store Teistholmen. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 14 of 23

208 B-undersøkelse Store Teistholmen FoMAS og Åkerblå AS Figur 7. Topografisk kart (nordlig orientering) med avmerking av anlegget og prøvestasjoner. Blå firkant; Tilstand 1, Grønn firkant; Tilstand 2, Gul firkant; Tilstand 3, Rød firkant; Tilstand 4. Rødt flagg viser posisjon for strømmålinger i Figur 8. 3D visning av anlegg og prøvestasjoner. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 15 of 23

209 B-undersøkelse Store Teistholmen FoMAS og Åkerblå AS Tabell 7. Oppsummering av B-undersøkelser ved lokaliteten, samt produksjonsdata for lokaliteten. Dato Gen. Tilstand Utforet Merknader mengde H tonn H tonn H tonn tonn Tatt under brakklegging H tonn V tonn Figur 9. Fôrforbruk på lokaliteten samt resultater fra B-undersøkelser fra inneværende og tidligere undersøkelser ved lokalitet. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 16 of 23

210 B-undersøkelse Store Teistholmen FoMAS og Åkerblå AS 4. Diskusjon Type sediment: Det ble samlet prøver fra 13 stasjoner på lokaliteten. Alle stasjonene bestod av bløtbunn med finere sediment. Dette sedimentet bestod i hovedsak av sand på alle stasjoner med innslag av grus og silt på flere stasjoner. I tillegg ble det observert noe naturlig organisk akkumulert materiale i form av løv og kvister på flere stasjoner. Fauna: Det ble registrert bunngravende børstemark i 13 av 13 stasjoner. Antallet varierte fra >10 til >300. Høyt antall individer (>20) av børstemark tyder på dyrene har tilgang ekstra organisk materiale fra oppdrettsvirksomheten. I tillegg ble det funnet levende muslinger i prøver fra fire stasjoner (stasjon 7, 9, 10 og 13), samt 1 stk tanglus ved stasjon 3 og 1 stk nesledyr sp. ved stasjon 4. Funnene av dyr, tyder på at området ikke er overbelastet. Kjemiske målinger: Kjemiske målinger (ph og Eh) viste gjennomgående meget høye ph og Eh-verdier (poengverdi 0-1 og tilstandsklasse 1-meget god) for 12 av stasjonene. Ved stasjon 13 var det noe lavere ph og Eh-verdier, og denne stasjone ble klassifisert til tilstandsklasse 2- god. Samlet kjemisk indeks for stasjonene ble 0,23. Dette tilsvarer tilstandsklasse 1-meget god for de kjemiske målingene. Sensoriske vurderinger: Med unntak av en stasjon (stasjon 12) hadde alle stasjonene brun/sort farge og en myk konsistens. Stasjon 12 hadde en lys/grå farge og en fastere konsistens. Det ble registrert noe lukt på to stasjoner (stasjon 10 og 13). Grabbvolumet for de fleste stasjonene var på ¼ - ¾. Fire stasjoner hadde et grabvolum på <¼. På stasjon 6 ble det observert fôrrester, mens det på stasjon 1 og 10 ble observert fekalier. På stasjon 10 ble det også observert oppvekst av Beggiatoa. Det ble ikke observert gassbobler i noen av stasjonene. Samlet indeks for de sensoriske vurderingene ble 1,03. Dette tilsvarer tilstandklasse 1-meget god for de sensoriske vurderingene. Miljø / Bæreevne: Undersøkelser viste mindre tegn til påvirkning fra oppdrettsvirksomheten, ved sedimenter med noe lukt på to stasjoner, samt rester etter fôr og/eller fekalier på 3 stasjoner. Det var dessuten relativt høyt antall børstemark på flere av stasjonene, som også er tegn på ekstra organisk belastning. Ettersom det var svært gode kjemiske forhold og få sensoriske tegn til forurensning, får lokaliteten tilstand 1 samlet. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 17 of 23

211 B-undersøkelse Store Teistholmen FoMAS og Åkerblå AS Helhetsvurdering: Lokaliteten får i B-undersøkelsen lokalitetstilstand 1. Undersøkelsen fra i år samsvarer bra med de to foregående undersøkelsene i 2014 (Lode, 2014) og 2015 (Bye-Ingebrigtsen, 2015) som også fikk lokalitetstilstand 1. Tidligere har tilstanden variert fra lokalitetstilstand 3 i 2011 (Ensrud og Hestetun, 2011) til lokalitetstilstand 2 i 2012 (Isaksen og Johansen, 2012) og 2013 (Bye-Ingebrigtsen, 2014). Neste B-undersøkelse: I henhold til NS 9410:2016 skal det ved lokalitetstilstand 1 gjennomføres ny B-undersøkelse ved neste maksimale belastning. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 18 of 23

212 B-undersøkelse Store Teistholmen FoMAS og Åkerblå AS 5. Litteratur Referanse til biomassedata, pers medd Standard Norge (2016) Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg (NS 9410:2016), Langvatn, V Strømmåling; Store Teistholmen februar-mars Fiske-Liv AS Rapportnummer: BR s. Ensrud, T.M. og Hestetun, J.T MOM B-undersøkelse ved Teistholmen i Sandnes kommune. Oktober SAM Notat nr s. Isaksen T.E. og Johansen, P.O MOM B-undersøkelse ved Store Teistholmen i Sandnes kommune. November SAM Notat nr s. Bye-Ingebrigtsen, E MOM B-undersøkelse ved Store Teistholmen i Sandnes kommune. November SAM Notat nr s. Lode T Forundersokelse ved Store Teistholmen i Sandnes kommune, Mars SAM Notat nr s. Bye-Ingebrigtsen, E MOM B-undersøkelse ved Store Teistholmen i Sandnes kommune. November SAM Notat nr s. Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 19 of 23

213 B-undersøkelse Store Teistholmen FoMAS og Åkerblå AS Vedlegg 1. / Appendix 1. A summary in English By 03/2017, the estimated salmon biomass was tonnes. From delivery in 07/2016 to 04/05/2017, tonnes of fish feed was used. The site is classified as condtion 1 Very Good. A. Company and site information Report title B-examination for «Store Teistholmen» Report number FoMAS Miljø Rapport nr Site name Store Teistholmen Site number Coordinates N/ E County Rogaland Municipality Sandnes Max. allowed biomass (MTB) Company tonnes Site manager Terje Vier Grieg Seafood Rogaland AS B. Production information Generation Spring 16 Biomass at sampling tonnes Feed used Type of B-examination tonnes Max biomass X Follow-up examination Fallow C. Main results Parameter and index New location Parameter and condition Grp. II ph/eh 0,23 Grp. II ph/eh 1 Grp. III Physical evaluation 1,03 Grp. III Physical evaluation 1 Grp. II+III 0,63 Grp. II + III 1 Fieldwork date Report date Site condition 1 Fieldwork responsible Stig J. Øverland Signature D. Additional results No. sampling locations 13 No. sampling attempts 14 Type of sediment Sampling locations (group II og III) and condition Predominant Less dominant Least dominant Sand Gravel Silt Condition 1 (very good) 11 Condition 3 (bad) 0 Condition 2 (good) 2 Condition 4 (very bad) 0 Index number illustrated / ranking Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 20 of 23

214 B-undersøkelse Store Teistholmen FoMAS og Åkerblå AS Vedlegg 2. Bilder fra prøvestasjoner Bilder nedenfor viser sediment og ferdig vasket prøve ved stasjonene. Bilde merket 1A,2A,3A osv = sediment Bilde merket 1B, 2B, 3B.= ferdig vasket prøve St 1 St 2 St 3 St 4 Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 21 of 23

215 B-undersøkelse Store Teistholmen FoMAS og Åkerblå AS St 5 St 6 St 7 St 8 St 9 Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 22 of 23

216 B-undersøkelse Store Teistholmen FoMAS og Åkerblå AS St 10 St 11 St 12 St 13 Intern dok. Id. B.5.4.2/4.00 Side 23 of 23