Jeg viser :l mo4a4 varsel om oppstart av reguleringsarbeid for veiparsell på Kjørnesplatået med frist for merknader 29. juni 2017.

Transkript

1 Re: VS: Oppstartsvarsel: Detaljregulering av vegparsell på Kjørne... Emne: Re: VS: Oppstartsvarsel: Detaljregulering av vegparsell på Kjørnesplatået Fra: Tarjei Kannelønning Dato: , Til: Lars Oskar Ylvisåker < LarsO. Hei. Takk for innspill. Det vil bli ta4 med i planen. Sogndal kommune er :ltakshaver/forslagss:ller. Det er kommunen sin plan. med vennlig hilsen Tarjei Kannelønning master i arkitektur Stiv kuling as Sogn /// arkitektur natur stadutvikling fjørevegen 5B, 6856 Sogndal Den , skrev Lars Oskar Ylvisåker: Hei, Jeg viser :l mo4a4 varsel om oppstart av reguleringsarbeid for veiparsell på Kjørnesplatået med frist for merknader 29. juni Da jeg har :nglyste veg- og parkeringsrejgheter innenfor det avmerkede området, ber jeg om at disse ivaretas i de4e arbeidet. Konkret dreier det seg om vei og parkeringsre4 som vist her: 1 av , 14.22

2 Re: VS: Oppstartsvarsel: Detaljregulering av vegparsell på Kjørne... Som kartet viser, ligger område A og B på kartet innenfor planavgrensningen. Det er mulig kon ikt i området markert med gult her: 2 av , 14.22

3 Re: VS: Oppstartsvarsel: Detaljregulering av vegparsell på Kjørne... På bakgrunn av de4e og ihht krav :l medvirkning i Plan- og Bygningslovens 5.1 ber jeg om at mine rejgheter ivaretas i planarbeidet og at jeg orienteres om hvilke forslag som diskuteres. Spesielt vil jeg bemerke: Da atkomst opp s:kkvei :l område markert med B i kartet er bra4 sam:dig som vegen svinger, er det vanskelig å komme opp denne uten at man har en viss fart. Det er derfor vesentlig at s:gningsforhold eller andre forhold ikke endres slik at atkomsten blir vanskeliger enn den er i dag. Jeg vil m.a.o ikke akseptere at parkeringsplass markert A eller veiadkomst og snu/parkeringsplass markert B får dårligere forhold enn de forhold som gjelder i dag. Dagens veier er anlagt med skånsomhet i forhold :l eksisterende landskap og vegetasjon. Det er derfor vik:g at det planlagte inngrepet ikke ødelegger det som oppleves som gode landskapsrom og romforløp beliggende mellom eksponert grunnsell og naturlig vegetasjon. Da jeg antar at de4e arbeidet er et privat reguleringsforslag og det i nabovarselet kun er STIV KULING AS som er oppført som kontaktadresse, ber jeg om at det opplyses om den reelle :ltakshaver. Med vennlig hilsen Lars O. Ylvisåker Folke Bernado4es vei 11a 0862 Oslo Kjørnesplatået Sogndal Tlf Opprinnelig melding----- Fra: Lars Oskar Ylvisåker Sendt: 9. juni :54 Til: Tarjei Kannelønning < tarjei@s:vkuling.no > Emne: Re: Oppstartsvarsel: Detaljregulering av vegparsell på Kjørnesplatået Hei, Takk for det! Med vennlig hilsen Lars O Ylvisåker > Den 9. juni 2017 kl. 13:45 skrev "Tarjei Kannelønning" < tarjei@s:vkuling.no >: > > Sjå vedlegg. > 3 av , 14.22

4 Re: VS: Oppstartsvarsel: Detaljregulering av vegparsell på Kjørne... > God helg! > > -- > med vennlig hilsen > > Tarjei Kannelønning > master i arkitektur > S:v kuling as Sogn /// arkitektur natur stadutvikling > > > Sørevegen 5B, 6856 Sogndal > > > <Nabovarsel vedlegg Q-01.pdf> > <Kjørneplatået_Melding om oppstart_nabovarsel Ylvisåker Lars Oskar.pdf> 4 av , 14.22

5

6

7

8 Marknader til nabovarsel Kjørnesplatået Emne: Marknader til nabovarsel Kjørnesplatået Fra: Amund Korvald Dato: , Til: Hei Viser til nabovarsel sendt 01/06/2017 ang detaljreguleringsplan for vegparsell på Kjørnesplatået. På tomt gnr/bnr 1/39 (kjørnesplatået 6) er det pr. i dag ikke satt opp noe garasje. Det er pr. i dag opparbeidet område for biloppstilling som er egnet og tiltengt for bygging av garasje innen et 5års perspektiv. Det er ønskelig at en snuhammer ikke kommer i kon ikt med bygging av garasje. Sogndal komunens krav til nyoppsetting av garasje er i følge Cornelis Erstad følgende: > Har innen få år ønske om å sette opp en garasje på min eiendom, har også noen spørsmål ang. dette med tanke på plassering av en evt snuhammer. > > - Hvor lang avstand fra vei må garasjen plasseres? Både parralelt og fra portene. Svar: ein garasje som ligg parallelt med veg må minimum ha 2 meter avstand 7l vegkant. Ein garasje som står 90 grader på vegen må ha minimum 4 m avstand frå port 7l veg. > - Må en kunne vise til snuplass inne på privat grunn eller kan snuhammer være innlemmet som deler av dette arealet? Svar: Snuhammer kan mest truleg vere del av de?e arealet. Vedlegg 1 viser 7ltengt plassering av garasje målt ut fra fastmerke mot gnr/bnr 1/ Ser det som mest hensiktsmessig og ikke forrandre dagens innkjøring, bilopps7llingsplasser og det este7ske intrykket ved 7lkomsten av bolig gnr/bnr 1/39. Hvis deler av snuhammeren blir plassert på gnr/bnr 1/39 er ønskelig å plassere den mot gnr/bnr 1/35 da de?e ikke krever forrandring av dagens inkjøring. Se vedlegg Ved en evt. plassering av snuhammer i 7lknyKng med innkjøring og bilopps7llingsplasser gnr/bnr 1/39 ønskes det at snuhammeren kommer på samme nivå som eksisterende terreng. De?e for å muliggjøre 1 av , 12.00

9 Marknader til nabovarsel Kjørnesplatået snøbrøy7ng og parkering på eksisterende bilopps7llingsplasser I nabovarslet ligger det ved tegning hvor snuhammer er forsøkt plassert. Med størrelse og uoorming på snuhammer i samsvar med overordna planverk, ser jeg det som mest gjennomførbart prak7sk og økonomisk og plassere snuhammer på dagens eksisterende P og snuplass for bussen. S7ller spørsmål ved om det er nødvendig og øke arealet på denne plassen da det asfalterte området er noe større en på tegning og arealet alt i dag daglig fungerer som snuplass for buss I det ønskede regulerte areal er det pr. i dag ere eldre lurstrekk for el. og ber. Ved etablering av ny vei bør disse legges i bakken, evt legges ned trekkerør for en slik prosess på et senere 7dspungt Mvh gnr/bnr 1/39 Amund Korvald korvaldamund@gmail.com 2 av , 12.00

10 Marknader til nabovarsel Kjørnesplatået Vedlegg: Vedlegg 1 Foto gr.br nr 1:39.pdf Vedlegg 2.pdf 1.0 MB 981 KB 3 av , 12.00

11

12

13 Merknad til oppstart av arbeid med detaljplan Kjørnesplatået Emne: Merknad til oppstart av arbeid med detaljplan Kjørnesplatået Fra: Dato: , Til: I samband med oppstart av arbeidet med ny detaljregulering for vegparsell Kjørnesplatået har me følgjande merknader som me ber om vert tekne omsyn til i planen : Pkt 1. Gjeld tilkomst til 1/34 : Tilkomsten idag er så bratt at det ikkje tolest at ein evt snuplass ved 1/35 og 1/1 vert senka til eit lågare nivå i terrenget enn vegen har idag. Pkt. 2 Me ynskjer ein forsvarleg tilkomst opp til vår tomtegrense og ser det naturleg at kommunen overtek drift, brøyting og vedlikehald innanfor det svartstipla avgrensa planområdet i kartvedlegget. Me ser det som nyttig for alle partar med ei felles synfaring før planoppstart. Med helsing Frank Flåten Mari Løbø Navarsete /Kjørnesplatået 10 /( 1/34) 1 av , 11.19

14 Fwd: Varsel om oppstart detaljreguleringsplan for vegparsell på Kj... Emne: Fwd: Varsel om oppstart detaljreguleringsplan for vegparsell på Kjørnesplatået - merknad Fra: Kjersti Sognnes <kjersti.sognnes@gmail.com> Dato: , Til: tarjei@stivkuling.no Hei! Syner til nabovarsel med vedlegg, dagsett 1. juni På side 2/2 i vedlegg Q-01 er det med utsnitt av gjeldande reguleringsplan. I utsnittet er det teikna inn eire alternativ til snuhammar. Desse alternativa er nye og vil føre til relativt store inngrep på Kjørnesplatået. Kostnadane med utarbeiding av ny reguleringsplan blir dekka av 6 av oss som er grunneigarar på Kjørnesplatået. I avtalen me har inngått med kommunen om å koste planarbeidet, står det: "Avtalen gjeld gjennomføring av planarbeid som grunnlag for etablering av ny veg på Kjørnesplatået, tilnærma slik det kjem fram av kartutsnittet nedanfor:" Sjå vedlegg. Skissene til nye alternativ for snuhammar kan ikkje de nerast til å vere "tilnærma slik det kjem fram av kartutsnittet" i avtalen med kommunen. Eg føreset at vegen blir planlagt i samsvar med gjeldande reguleringsplan og avtalen som er inngått mellom kommunen og dei 6 grunneigarane. Vegen skulle ha vore på plass for lenge sidan og me treng ikkje eire alternativ til løysingar som kan føre til at prosessen med å få på plass ny veg dreg ut i tid. Venleg helsing Kjersti Sognnes Gnr1, bnr38 Avtale med kommunen.jpg 1 av , 08.52

15

16 Inns p e l til reguleringsplan på Kjørnesplatået Viser til utsendt nabovarsel om oppstart av arbeid med detaljreguleringsplan for vegparsell på Kjørnesplatået. Som grunneigarar på gnr./bnr. 1/ 53 og 1/57, har vi desse innspela: Plassering av veg Vi er positive til at det kjem ein veg gitt at midtlinjeprinsippet vert følgt både på gnr./bnr. 1/53 og 1/57. Vegen skal gå til ein ende av eit byg gefelt, og dette bør avspeglast i vegbreidda. Det bør ikkje opparbeidast forhøga fortau, ein kan heller sjå på løysinga som er opp til Rutlin. Vi har og eit ynskje om at det vert mur på nedsida av vegen med garde på toppen. Parkering Ein ny veg vil føre til at vi får vi store utfordringar i forhold til tilkomst og bruk av eksisterande garasje, spesielt på vinterstid. For å bøte på dette, ber vi om at det vert lagt til rette for parkering for minimum 2 bilar med mogelegheit for å sette opp garasje på eit seinare tidspunkt på gnr./bnr. 1/57. Dersom dette vert følgt opp i r eguleringsplan og utar beiding av vegen, er vi villige til å gi vederl a g sfri grunn. V iss ikkje, ser vi føre oss at det vert ei oreigningssak med dei kost n a dane som då utbyggar/kommunen får. Vegetasjon Vi har det huset som kje m absolutt nærast denne vegen. Vi får den over bustaden vår slik at brukarar av vegen har godt innsyn ned til oss. For å skjerma innsyn ned på bustaden vår, ber v i om at det vert teke omsyn til dette, slik at tilplantinga som er gjort i bakken ve rt urørt i byggeperioden ( Rodode ndron og planta grøne nåltre). Snu ham m ar Det er i dag eit stort n ok areal (sjå figur over) som bør nyttast som snu hammar med mindre justeringar. Dette arealet er det ingen av grunneigarane på Kjørnesplatået som eig, og her har større bilar vore i stand til å snu (t.d bosbil og tankbil). Vi ber om at våre innspel vert tekne omsyn til når de skal utarbeida ny reguleringsplan. Er d et noko som er uklart, reknar vi me d at de tek kontakt. Venleg helsing Elin og Helge Holm - Marøy Kjørnesplatået 1B

17 VS: Detaljregulering av vegparsell på Kjørnesplatået Emne: VS: Detaljregulering av vegparsell på Kjørnesplatået Fra: Vidar Øvretun < Vidar. Dato: , Til: 'Tarjei Kannelønning' Hei! Det ser ut +l at ein stolpe kanskje må y7ast eller linja eventuelt må leggast i kabel. Det er ikkje noko som trenge å takast omsyn +l i reguleringsplan men det kan eventuelt bli ein kostnad i vegprosjektet. Det er krav at lågspent linja er minimum 6 meter over o entleg veg. Ein eventuell stolpen bør y7ast/plasserast i trygg avstand(min 1 meter) +l vegen. Med helsing Vidar Øvretun - plansjef - Telefon direkte: / Fra: Tarjei Kannelønning [mailto:tarjei@s+vkuling.no] Sendt: +rsdag 20. juni Til: Vidar Øvretun <Vidar.Ovretun@SognekraZ.no> Emne: Detaljregulering av vegparsell på Kjørnesplatået Hei. Visar til telefonsamtale. Vedlagd er oppstartsmelding av regulering. Ynskjer dykkar innspel og kart. -- med vennlig hilsen Tarjei Kannelønning master i arkitektur Stiv kuling as Sogn /// arkitektur natur stadutvikling fjørevegen 5B, 6856 Sogndal Vedlegg: Nabovarsel vedlegg Q-01.pdf Kjørnesplatået.pdf 1.0 MB 958 KB 1 av , 13.39

18

19 SV: Detaljregulering av vegparsell på Kjørnesplatået Emne: SV: Detaljregulering av vegparsell på Kjørnesplatået Fra: Olav Helge Ylvisåker < Olav. Dato: , Til: Tarjei Kannelønning Hei. Rekk berre kort svar før eg tek ferie. Viss de legg vedlagde retningsliner 6l grunn vi vårt fagfelt stort se9 vere dekka. Har ikkje rokke å revidere denne e9er tek17, men så langt vi kan sjå er det ikkje gjort vesentlege endringar i høve tek10 på det som har med brann å gjere. Sjå på de9e, og ta gjerne kontakt igjen når reguleringsarbeida er i gang, eller ved spørsmål. Med venleg helsing Sogn brann og redning IKS Olav Helge Ylvisåker Branninspektør Mob Fra: Tarjei Kannelønning [mailto:tarjei@s6vkuling.no] Sendt: tysdag 20. juni :48 Til: Olav Helge Ylvisåker <Olav.Helge.Ylvisaker@sognbrann.no> Emne: Detaljregulering av vegparsell på Kjørnesplatået Hei. Vedlagd er melding om oppstart av regulering. Ynskjer dykkar innspel til dette. -- med vennlig hilsen Tarjei Kannelønning master i arkitektur Stiv kuling as Sogn /// arkitektur natur stadutvikling fjørevegen 5B, 6856 Sogndal Vedlegg: Retningslinjer for tilrettelegging SBRI KS Rev pdf for rednings- og slokkemannskap i 681 KB 1 av , 11.12

20 R ettleiar om t ilrettelegging fo r rednings - og slø kkemannskap i distriktet til Sogn brann og redning IKS

21 SBR IKS Rettleiar for tilrettelegging for rednings - og sløkkemannskap O ppdatert Dokumentet inneheld Sogn brann og redning IKS ( SBR IKS ) sine grunnleggande retningsliner for spørsmål vedr: Kap. Tema Side 0 Lo vmessig underlag 3 1 Kommuneplanar Reguleringsplanar Tilkomst Vassforsyning, sløkkjevatn Stigeledning Utgang frå brannselle Farlig stoff Parkering og lading av el. bil. Byggesaker Brannkonsept, brannprosjektering Brannsmitteområder V assforsyning innadørs, stigeleidning Branntekniske installasjonar, merking og informasjon Risikoområder, farleg stoff. Særskilte brannobjekt. Direktevarsling, Tilkomst, nøkkelsafe Organisatoriske rutinar Orienteringsplanar Generelt om teikningar: Bra nnte kniske te ikningar R ømmingsplanar og branninstruks. 5 Køyretøy med alternativ energikilder, el og gass, vurdering i høve parkeringsanlegg 10 6 Beredskapsmessige resursar som kan leggjast til grunn. Stasjon Sogndal Stasjon Gaupne, med bi - stasjon Hafslo Stasjon Leikanger Stasjon Balestrand Stasjon Vik

22 SBR IKS Rettleiar for tilrettelegging for rednings - og sløkkemannskap O ppdatert Lovmessig underlag. Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver. (brann- og eksplosjonsvernloven). Forskrift om tekniske k rav til byggverk av 26.mars 2010, med veiledning (TEK10), særskilt; o 11-12, 4 ledd, evakueringsplanar. o tilrettelegging for rednings - og slokkemannskap. Forskrift om brannforebygging av 17. desember 2015, med veiledning, særskilt; o 4, 9 og 10 om eiger av byggverk s ine plikter og dokumentasjon o 11, 12 og 13 om bruker sine plikter og dokumentasjon o 19 om planarbeid o 21 om vassforsyning Forskrift av 26.juni 2002 om organisering og dimensjonering av brannvesen, med veiledning (dimensjoneringsfors krifta), særskilt o 5-5 om beredskap for høgderedskap og tankbil. Desse r etn ingslinjene erstatta r ikk j e nemnde regelverk, men er å betrakte som innspel frå brannvesenet, og /eller akseptkriterier for å sikre at SBR IKS vil kunne utf øre en effektiv redning s - og sløkkeinnsats uta n unødvendig risiko for skader på personell og utstyr. Do kumentet er ikkje uttømmande, og spørsmål ein ikkje finn tilfredstillande dekka her må takast opp med SBR IKS særskilt. 3

23 SBR IKS Rettleiar for tilrettelegging for rednings - og sløkkemannskap O ppdatert Overordna plansaker, ko mmuneplanar. Sogn brann og redning har brannvern mynde og oppgåver i kommunane Vik, Bales trand, Leikanger Sogndal og Luster et ter brann - og eksplosjonsvernlovenog tilhøyrande forskrifter. For overordna planar ynskjer vi å bli involverte i prosessen på e it tidleg stadium. Vi kan ha overordna innspel om mellom anna tilgjengelege beredskapsresursar, tilkomst, sløkkevatn, farleg stoff, og kva konsekvensar dette kan ha for dei vidare planarbeida og underordna planar. På eit overordna nivå er det og viktig å vere klar over at SBR IKS ikkje har høgde reiskap. Utvikling og bygging eller etableringar som utløyser krav om slikt utstyr vil såleis medføre at dette må skaffast. Dette dokument kan brukast som grunnlag heilt frå starten i slike prosessar. 2. Regulering splanar. Tilkomst. Planane må vise at det er tilkomst for brannvesenet for heile det regulerte om råder, også inne på del - områder og plassar, jmfr VTEK , 1. ledd. Sjå rettleiinga 3. og 4. avsnitt. I praksis betyr det til hovudinngang på alle byg g, samt tilkomst rundt større bygg, og inne på større områder/plassar for mogeleg alternativ angrepsveg. Tilkomsten må dimensjonerast etter tabell 2.1. Om ikkje planen i seg sjølv viser dette må den ha planføresegner som krev at alle tiltak har detaljert situasjonsplan som viser at dette vert ivareteke. K ø y reveg og oppstillingsplass tenkt for brannvesenet sine køyretøy bør regulerast som køyre og/eller gangveg. Dette for å sikre tilgang til ein kvar tid og eksempelvis snø rydding på vinterstid. Forslag til tekst i føresegner: Tiltak må ha situasjonsplan som viser at tilkomst for beredskapsresursar ivareteke. Tabell 2.1 Køyrebredde, minst 3,5 meter Stigning, maks 1:8 (12,5 %) Fri køyrehøgde, minst 4 meter Svingradius (ytterkant veg) 13 meter Akseltrykk 10 tonn Boggitr ykk 16 tonn Op pstillingsplass for maskinstige / lift 5,5 meter x 14 meter. Helning maks 8 (SBR IKS har ikkje stigebil eller lift) grader. M in 3 meter frå husvegg. Punktbelastning støttebein 19 tonn (belastningsflate 60cm x (SBR IKS har ikkje stigebil eller lift) 60cm) Vassforsyning, slø kkevatn. Veil til TEK , preaksepterte ytelser vannforsyning, beskriv at brannkum/hydrant må plasserast meter frå hovudangrepsveg. Det må undersøkast og dokumenterast at brannvassuttaka er plassert etter dette, og leverer v atn iht. VTEK , preaksepterte ytingar - vassforsyning punkt 3, a) minst 20 liter pr. sekund for småhus. Alternativt b) 50 liter pr sekund fordelt på minst 2 uttak for større objekt. Vi ti lrår at alle planar har rekkjefy lje føresegner som seier at dette må vere på plass før bruksløyve/ferdigattest vert gjeve. Om ein vel alternative/kompenserande løysingar eller tiltak må desse vere prosjekterte og dokumenterte før byggjeløyve vert gjeve. SBR IKS vert jamleg utfordra på at det er sløkkevatn tilgje ngeleg frå open vasskilde og at dette må kunne nyttast i staden for uttak i kum eller hydrant. Vårt generelle syn på dette er at det er svært mykje enklare og 4

24 SBR IKS Rettleiar for tilrettelegging for rednings - og sløkkemannskap O ppdatert raskare å kople seg til eit tilrettelagt, fast opplegg framfor å hente vatn frå open vasskilde. V årt utgangspunkt er såleis at open vasskilde må «komme i tillegg til» og ikkje «i staden for» det påkravde faste opplegget. Open vasskilde må ha kapasitet for minst 1 times tapping og være tilgjengeleg heile året. Både VTEK 10, veil til forskrift om br annforebygging 21, og veil til dimensjoneringsforskriften 5-5 opnar for at tankbil kan være alternativ vasskjelde i områder «med liten fare for spreiing». Formuleringa «liten fare for spreiing» er ikkje definert, men både rettleiing til forskrift om br annforebygging og rettleiing til dimensjoneringsforskrifta seier noko om når dette kan være aktuelt. Det er mellom anna ikkje aktuelt i «tettbygd strøk» som er definert som ; område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene normalt ikke overstiger 50 meter. Utover det må l okale tilhøve og føresetnader i plan leggjast til grunn, og dette må vurderast i kvart enkelt tilfelle. Forslag til tekst i føresegner: Kommunalteknisk infrastruktur, inkl. tilkomst for beredskapsresursar og sløkkjevatn, må vere f erdigstilt før bruksløyve eller ferdigattest vert gjeve. Stigele i dning. Sogn brann og redning IKS disponerer ikkje høgdemateriell. For god tilrettelegging for innvendig slokke - innsats tilrår vi at det vert stilt krav i plan om stigele i dning i tråd med kra va i VTEK preaksepterte ytelser - vannforsyning, også for bygg som er lågare enn dei 8 etg. regelverket legg opp til. Vi tilrår slikt krav til alle større bygg på 3 etg. eller meir. Forslag til tekst i føresegner: VTEK preaksepterte ytelser - vannforsyning innendørs - stigeledning, gjeld for alle større bygg på 3 etg. eller meir. Utgang frå branncelle. TEK 10, 11-13, 2. ledd opnar for at byggverk i risikoklasse 4 inntil 8 etg. kan ha utgang til eit trapperom utført som rømingsveg. Merk at det er ein føresetnad at alle bu - einingar har vindauge eller balkong som er tilgjengelege for rednings - eller slokkeinnsats. Vidare i veiledninga er denne mogelegheita med kunn eit trapperom knytt til kravet om automatisk slokkeanlegg i bygg med 3 eller fleire etasjar. Kravet til automatisk slokkeanlegg vil sjølvsagt heve tryggleiksnivået. Høge bygg med kunn ein rømingsveg er likevel ein utvikling vi som brann myndigheit ikkje ynskjer. I vårt distrikt med vår geografi og topografi vil det som regel uansett bli vanskeleg å oppfylle kravet med tilgjenge til vindauge eller balkong i alle bu einingar. For å unngå misstydingar vil vi likevel tilrå at det i plan vert presisert eller stilt krav om at TEK 10, 11-13, 1. ledd skal gjelde for alle bygg. For slag til tekst i føresegner: VTEK Utgang frå branncelle, 1.ledd, gjeld for alle bygg. Farleg stoff. Vi har tilgang på kartsystem med oversyn over områder, lager, bedrifter e.l. som brukar elle r oppbevarer farleg stoff. Det må vurderast i kvar enkelt plan kva konsekvensar dette kan ha for det vidare planarbeidet. Kontakt oss for info. Parkering og lading av el. bil. Ein del tilhøve til el bil er omtalt under kapittel 5, sjå der for detaljar. Då el bil framleis er relativt nytt bør det inn i re guleringsplanen bestemmelsar som tek omsyn til parkering og lading av eit tal el bilar innafor reguleringsområdet. Detaljar rundt dette må tilpassast kvar plan. I høve parkering må det takast omsyn til særskilte utfordringar om det s k ulle oppstå brann, sjå kapittel 5 for meir info. I høve lading må det stillast krav om eit tal plassar slik at el. op p legg vert prosjektert og dimensjonert etter dette. 5

25 SBR IKS Rettleiar for tilrettelegging for rednings - og sløkkemannskap O ppdatert Byggesaker Brannkonsept/brannprosjektering. Vi ynskjer å bli tidleg involvert i, og å bistå i store eller k omplisert e byggjesaker, gjerne gjennom å delta på førehandskonferansar. Kapittel 2 om reguleringsplanar vil i stor grad gjelde også for byggesaker og våre råd og kommentarar nemnt der kan også legg j ast til grunn i bygg j esaker. Tabell 2.1 gjeld også her. Ve d konkrete tilpassingar eller analyseløysingar og spørsmål rundt dette ber vi om å bli kontakta. Brannsmitteområder. Det er 3 områder i vårt distrikt som er definert som tett trehusbebyggelse / brannsmitteområde. Dette er Solvorn i Luster, Fjøra i Sogndal og Vikøyri i Vik. Vi yn skj er å bli høyrde og å bistå i alle byggesaker i desse områda. Vassforsyning in nandørs, stigeleidning. Røyropplegget er meint for framføring av sløkkevatn til bruk av innsatsmannskaper ( røykdykkarar ) i en brannsituasjon og står n ormalt tørt (tørropplegg). Stigeleidning kan plasserast i trapperom, vassuttaka bør plasserast i trapperom eller i korridor ved trapperom. Tilkopling av trykkvatn frå våre pumper må kunne skje på bakkeplan. For å få fylt vat n i stigeleidningen må de n være utstyrt med 2 x 65 mm. Nor lås 1 - kuplinger, med stengeventiler, fortrinnsvis p å utsida av bygningskroppen, i låst skap med firkant - nøkkel (konus nøkkel/ama - nøkkel), for å beskytte mot hærverk. Inne i bygget må det etablerast nødvendige tal uttak, i kvar etasje, slik at ein kan nå alle deler av e i n etasje med maksimalt 50 m slangeutlegg. Uttaka for vårt slangemateriell inne i bygget kan være 1 stk 65mm. Nor lås 1 - kuplinger, eller 2 stk 38mm. KLO - koplingar. U ttaka må ha stengeventil. Vassuttaka bør plasser a s t i låste skap med firkant - nøkkel (konus nøkkel/ama - nøkkel), for å beskytte mot hærverk. Både tilkopli ng - og uttaks punkt skal være tydelig merka med skilt : STIGELEDNING. I tillegg må stigeledningen s ine tilkoblings - og uttakspunkt være merka på orient eringsplanen ved hovudangrepsveg. Branntekniske installa sjonar, merking og informasjon. Alarmsentralar må plasserast lett tilgjengeleg ved hovudangrepsveg (hovudinngang) med ev. undersentralar ved alternative angrepsvegar. Behov og dekning er avhengig av storleik og kompleksitet på byggverket. Alle branntekniske installasjonar og tilgang til desse, skal merkast. Der det vert forventa at våre innsatsmannskap skal styre tekniske installasjonar (eksempelvis; røykventilasjon, sprinklaranlegg osb.) må det ved s tyringspanel hengast opp ein tydeleg instruks som beskriv funksjonen til anlegget og korleis dette vert styrt. Risikoområder, farleg stoff. Risikoområder, som for eksem pel områder med giftig, trykksett eller brannfarleg gass eller stoff skal merkast. Ved r. køyretøy med alternativt drivstoff, el ektrisk, gass e.l. i parkeringsanlegg, sjå eige n kommentar i kap. 5. Særskilte brannobjekt. I byggjesaker der det er naturleg å tru at byggverket kan bli definert som særskilte brannobjekt etter brann og eksplosjo nsvernloven 13 ynskjer SBR IKS å bli informert og ev. involvert i ein tidleg fase. Særskilte brannobjekt er i lova definerte som objekt der brann kan medføre tap av mange liv eller store skadar på helse, miljø eller materielle verdiar. 6

26 SBR IKS Rettleiar for tilrettelegging for rednings - og sløkkemannskap O ppdatert Direkte - varsl ing eller a larm. Det fyljande skal leggast til grunn som vilkår for avtale n ved teikning av nye avtaler om direktevarsling. Avtalen skal vere signe rt av alle partar før direktevarsling vert sett i drift. Tilkomst, nøkkelsafe. I bygninga r med brannalarmanl egg kopla direkte opp mot brannvesenet, Alarmsentral en i Sogn og Fjordane, må det sytast for at innsatsmannskapa har tilgang til bygningen. Det skal montera s t nøkkelsafe av type godkjent av SBR IKS. Nøkkelsafen må innehalde nøklar som gjev tilgang til alle areal i objektet. Brannalarmsentral bør plassera s t i hovudangrepsveg, eventuelt med undersentral i tilknyting til andre angrepsvegar. Alternativet til nøkkelsafe er at bygget er døgnbemanna. Organisatoriske rutinar. Eigar og brukar av bygget må avklare o rganisatoriske rutinar som ansvarsfordeling, ettersyn, øving, opplæring osv. i tråd med forskrift om brannforebygging, før alarmanlegg vert kopla opp mot Alarmsentralen. Aksjonsplan ved alarm må vere ferdig utfylt og avklara med Alarmsentralen og SBR IKS. Orientering splan. Ved sidan av brannalarmsentral og eventuell undersentral/brannmannspanel skal det finnast orienteringsplanar og anna informasjon for innsatspersonell. Det skal være orienteringsplan for kvar enkelt etasje og med etikettar som viser etas jetall, slik at det er enkelt for mannskapa å finne rett teikning. Teikningane skal vere u tført med ei n etasje pr. ark, i minimum A3 og maksi mum A2 format. Ved store etasjeareal bør ein vurdere å nytte fleire teikningar. Lokaliseringsfigur/oversiktskart bør då vere ein del av kvart ark. Orienteringsplana ne må lagast i to eksemplar, laminera s t og plassera s t ved brannalarmsentrale n(e). Tilpassast slik at te ikninga blir størst mogeleg, teikninga bør fylle ut arket. Orienteringsplanane må være oppdatert. Ori enteringsplan er omtalt i Norsk Standard NS 3960:2013 Brannalarmanlegg. Utover det som kjem fram der bør orienteringsplan vise fyljande bygnings deler og installasjona r for å bidra til å ivareta funksjonskrava i TEK Tilrettelegging for rednings - og slokkemannskap : Detektorar og manuelle meldarar (med nummer). Brannseksjonering (REIM 90 eller høgare, konstruksjonen s in brannmotstand bør vise ) Spri nkler anlegg og andre slø kk j einstallasjon a r: o plassering av og tilkomst til sprinklersentral / ventil o de kningsområde Røykventilasjon (plassering av røykluker/vifter og betjeningspanel) Tekniske rom, el rom, heismaskinrom og ventilasjonsrom Stigeleidninga r Rømm ingstrapp / rømm ingsvegar markert i grøn gjennomsiktig farge. Lagring/bruk av farlig stoff. Høg - risi ko område merkast med farge og beskriva nde tekst Eventuelle andre tilhøve. I tillegg er fy l ja nde viktig: Teik nforklaring Målelinje med målestokk Da to for utførelse og ev. revisjon av teik ning Kva plan/etasje te ikninga gjeld for. Romm a bør merka s t med iden t itet. Symbol og tekst utføra s t i hensiktsmessig lesbar storleik Tydelig merka Du står her, ved brannalarmsentralen K ring ligg j a nde gater visa st på alle etasjeplan Te ikningane tilpassa s t den enkelte brannse ntral dersom det er fle i re sentrala r i bygget 7

27 SBR IKS Rettleiar for tilrettelegging for rednings - og sløkkemannskap O ppdatert Det aljer som ikk j e er av brannteknisk bety dning fjerna s t frå te ikninga n e (eks. møbler). Dette gjeld ikk j e fastmonterte møb la r og inventar (eks amfi og likna nde). Det bør ve re e i n lett synlig oriente ringsplan for parkeringskjellarar på vegg ved inn - og utkjøri ngsramper (i forbindelse med angr epsveg ) og i alle alternative angrepsveier. Tilkomst veg, alternative angrepsvegar og hydrantar/ brannkummer kan enten visast på orienteringsplanen eller på et e i ge oversiktskart /situasjonsplan. I tillegg til orienteringspla nen bør det ved brannalarmsentralen være e i oppdatertelefonliste med oversikt over husei gar og andre kontaktpersoner. Generelt om teikningar. Orienteringsplan må ikkje forvekslast med andre teikningar. I brann samanheng er både branntekniske teikninga r og rømingsplanar eksempel på andre typar teikningar som også skal vere tilgjengelege på bygningane. For små og / eller enkle bygningar kan kanskje den grunnleggande branntekniske teikninga nyttast til alle funksjoner. Så lenge teikninga er lett lesbar og forståeleg kan dette vere akseptabelt, men det vil fort bli for mykje opplysningar på ein teikning, og produksjon av ulike teikningar i tråd med funksjonskrava til dei ulike teikningane vert då nødvendig. Vår beskriving og forventningar til dei ulike tei kningane er som fyljer: Orienteringsplaner vert plassert ved brannalarmsentralen og er eit viktig hjelpemiddel ved alarm. Formålet er å gi brann - og redningspersonell nødvendig informasjon for å kunne finne fram og løyse sine oppgåver på ein effektiv måte. Branntekniske teikningar er ein del av den grunnleggande branndokumentasjonen og e i t viktig verktøy for huseigar, brannvern ansvarleg og brukar. I tillegg er tydelige branntekniske te ik ning a r e i n føresetnad ved gjennomføring av tilsyn etter brann - og e ksplosjonsvernloven. Rømmingsplana r er e i t viktig verktøy for rask og effektiv evakuering. Rømmingsplanar vert ofte sett i samanheng med (enkel) branninstruks for å sørge for at alle som oppheld seg i bygget får tilstrekkeleg informasjon om korleis dei s kal opptre ved brann. SBR IKS sin rettleiar for dei ulike brann relaterte te ik ning a ne er ikk j e me i nt som e i n erstatning for lov, forskrift og standarar, men som e i t supplement. Branntekniske teikningar Branntekniske teikningar er ein sentral og svært vi ktig del av eit byggverk sin branndokumentasjon. Teikningane skal vise eksisterande situasjon, det er difor viktig at dei til ein kvar tid er oppdaterte. Dei skal være lett tilgjengelige for eigar/brannvern - ansvarleg på bygget og kunne leggjast fram ved ti lsyn. Teikningane bør vise alle deler og installasjonar med brannføre bygga nde eller konsekvensreduserande funksjon, som eit minimum: Brannseksjonering (brannmotstand må visast ) Branncelleinndeling (brannmotstand må visast ) Brannklasse og slagretning på dør er Rømm ingsve gar Slø kkeutstyr Markeringslys Røyk/brann detektorar og manuelle meldarar (kan vurdera s t utelatne der de i finns på eigne orienteringskart) Plassering av b rann alarm sentral Deknings område og plassering av sentrala r (ventil og kranar) for stasjon ære slø kkeanlegg Stigeleidninga r 8

28 SBR IKS Rettleiar for tilrettelegging for rednings - og sløkkemannskap O ppdatert Plassering av røykventilasjon (røykluker/vifter og betjeningspanel) Særskilte risikoområder (farleg stoff) med beskriva nde tekst Persontal i forsamlingsareal I tillegg er fylja nde viktig: Teik nforklaring Målestokk Areal Da t ering/revisjon av teik ning Kva plan/etasje te ikninga gjeld for. Ved utskrift av store etasjeareal bør ein vurdere å nytte fleire teikningar / ark. Lokaliseringsfigur/oversiktskart bør då vere ein del av kvart ark. Symbol og tekst må utførast i hensiktsmesig og lesbar storleik. Detaljer som ikk j e er av brannteknisk betydning fjerna s t frå te ikninga (eks. møbler). Dette gjeld ikk j e fastmonterte møbler o g inventar (eks. amfi o.l. ). Rømmingsplanar og branninstruks. Rømmingsplanar skal sørge for at alle som op pheld seg i bygget får tilstrekkeleg informasjon om korleis ein skal opptre ved brann. Dei er viktige for å oppfylle regelverket sitt funksjonskrav om rask og sikker rømming. Tidlegare regelverk knytte rømingsplanar i hovudsak til overnattingsstader. Nyare (gjeldande) regelverk stiller krav som gjer slike planar aktuelle i dei fleste bygg. Rømingsplanar skal i hovudsak vise rømingsareal og rømingsvegar samt hjelpemiddel og vesentlege tilhøve som kan ha betydning for evakueringa. Rømingsplanar utført i tråd med Norsk Standard NS 3925:2013 vil normalt oppfylle lov og forskrift. 9

29 SBR IKS Rettleiar for tilrettelegging for rednings - og sløkkemannskap O ppdatert Køy retøy med alternativt drivstoff. Ladestasjon til el biler, tilhøvet til parkeringsanlegg. Ved etablering av ladestasjona r for el biler i lukka garasje anlegg er det viktig å ta omsyn til at br ann i elektrisk bil har e i anna utvikling enn brann i e in bensin eller dieselbil, d å slokkeskum eller pulver ikk je vil ha same effekt. Det må nytta s t store mengder va t n for å kjøle ned batteriet, innsatsen vil kunne vare i lang tid og det er svært stor fare for re - tenning. Slike ladestasjoner må difor planlegg a s t med tilgang til store mengder sløkkevatn, og slik at det er lett å få bilen transportert ut i friluft ved innsats. S kal det etablera s t hurtigladestasjoner m å layout på denne planlegga s t for mekanisk beskyttelse av elektrisk utstyr. DSB, NEK, Elbilfor eningen og NELFO har samarbeida om e i n veiledning til installasjon av ladeut styr for el biler, som bør legga s t til grunn ved planleggingen. Sjå: - els/veiledninger - pdf/elbil_installatoer.pdf El bilar og gass k ø yretøy i parkeringskjellarar. SP Fir e Research avslutta i januar 2016 e i t prosjekt der brannrisiko en knytt til alternative energi berarar i lukk a rom, med hovudvekt på parkeringskjellarar, vart vurdert. Pros jektet vart utført på oppdrag frå DSB og DiBk. I rapporten vert brannrelaterte problem stillingar ved el - og gass drivne k ø yretøy i lukk a rom kartlagde. Det vert vurder t om gjelda nde praksis o g regelverk gir tilstrekkelig fø rebygging av brannrelaterte ulykker i lukka rom, og om brann - og redningsma nnskap har kunnskap og prosedyra r til å hand tere denne typen ulykker på e i n trygg måte. Vida re vert konkrete tiltak som bør ta kast opp til vurdering nemnt. Rapporten konkluderer med: Det er framleis for lite kunnskap om fø rebyggin g av, og potensielle konsekvensa r ved, brann eller eksplosjon i el - og gasskjøretøy i lukka rom. Samanlikna med b rannrisiko for konvensjonelle k ø y retøy i lukka rom, ser vi fyljande viktige utford ringa r ved el - og gasskjøretøy : El biler: Potensielt lang slø kketid og høgt forbruk av vatn. Fare for re - tenning etter slokkin g. Gasskjøretøy: Risiko for ikk j e - fu ngera nde sikkerhe itsmekanisma r Om gassen vert akkumulert i e i t lukka rom, kan sjølv små utslepp føra til eksplosjon Spesifikt gjeld for parkeringskjellarar : Å slokke e i n bilbrann i en parkeringskjeller kan være svær t utfordr a nde, uavhengig av kva drivstoffer som er involvert. Dette skuldast vanskelige arbeidsforhold for brannvesenet og den store bygningstekn iske variasjonen blant eksisterande parkeringskjellarar. Mogelegheiter for å bet re tilkomst ved bran n - og redni ngsinnsats bør utreda s t. Det bør vurderast om dagens bygningstekniske regelverk for parkeringskjellarar gir e i t akseptabeltryggleiksnivå for bygg og menneske. SP Fire Research sine anbefalinga r: Inntil det fø religge me i r kunnskap om slokketid og redning sinnsats ved e l bil branna r i p arkeringskjellarar, bør sprinkler -/vass tåkeanlegg være e i t minimumskrav for å tillate parkering av el bil. Det bør gje r a s t e i n vur dering av om el biler bør parkera s t nær inn -/utk ø y ring med e i n definert minimumsavstand mellom kvart k ø y retøy. Det vert anbefal a å tillate parkering av gasskjøretøy (p ersonbiler) i parkeringskjellarar som oppfyller bestemte bygningstekniske krav, eksempelvis sprinkler -/vanntåkeanlegg. Gassdeteksjon er hensiktsmessig. Det bør være krav om Ex - sikre el ektriske installasjon a r. Sjå rapporten i sin heilskap her: - a pdf 10

30 SBR IKS Rettleiar for tilrettelegging for rednings - og sløkkemannskap O ppdatert Beredskapsmessige s ursar s om kan leggjast til grunn. Stasjon S 1, Sogndal. Mannskapsbil med 2800 liter vatn og 200liter skum til skumsystem Tankbil med liter vatn Redningsbil til fleksibel bruk avhengig av hending. Overflateredning med lett gummibåt. Kjemikalievern utstyr. R øyk - og kjemikaliedykkarar 16 deltidsmannskap delt i 4 v aktlag à 4 mann, inkl. utrykningleiar, med vekesvakt. Stasjon S 2, Gaupne, Luster kommune. Mannskapsbil med 2500 liter vatn Tankbil med liter vatn Utrykningsleiarbil 6 hjuls ATV med mogelegheit for belter. Røykdykkarar 16 deltidsmanns kap, u trykningsleiar og sjåfør går vekes vakt. Hafslo bi - stasjon med 6 mannskap utan vaktordning og bil med 600 liter vatn. Stasjon S 3, Leikanger. Mannskapsbil med 2500 liter vatn. Skogbrannbil med 2000 liter vatn. 22 fot aluminiumsbåt, marsjfart om lag 30 knop. Utrykningsleiarbil Røykdykkarar 16 deltidsmannskap, u trykningsleiar går vekes vakt og sjåfør går helgevakt. Stasjon S 4, Balestrand. Mannskapsbil med 2500 liter vatn. Utrykningsleiarbil Røykdykkarar, (avgr ensa tal pt.) 16 deltidsmannskap, u trykningsleiar går vekes vakt. Stasjon S 5, Vik. Mannskapsbil med 2800 liter vatn og skumsystem Tankbil med liter vatn Utrykningsleiarbil Lett gummibåt. Røykdykkarar, (avgrensa tal pt.) 16 deltidsmannskap, u tryknin gsleiar går vekes vakt, v aktlag, 3 mann går helgevakt. Overordna vakt. Overordna vakt, vakthavande brannsjef, går 5.delt vakt med dekning til ein kvar tid. Kan kontaktast på vakt tlf NB! Ved akutte hendingar med behov for brannvesenet, ring alltid 110! Innsatstid : I nnsatstid er tida frå mannskapa er alarmert ti l dei er i arbeid på skadestad. I sentrum sområda vil innsatstida normalt være innanfor minuttar. Ut frå sentrum vil innsatstida auke tilsvarande køyretida. Ved behov for utfyl lande informasjon eller andre spørsmål, ta kontakt! post@sognbrann.no 11