MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR KOMMUNESTYRET TID: kl STED: KOMMUNESTYRESALEN, RÅDHUSET Gruppemøter: AP: tirsdag kl SV: tirsdag kl SP og KRF: tirsdag kl H: mandag kl BL: mandag kl FRP: torsdag kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Det blir servert julemiddag etter kommunestyremøtet. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 104/14 105/14 106/14 107/14 108/14 109/14 TILSKUDD TIL FIBERBREDBÅNDSUTBYGGING TRAFIKKSIKKERHETSPLAN - RULLERING TILTAKSPLAN 2015 SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - TONVEGEN 1 GNR. 121 BNR. 43 FRITAK EIENDOMSSKATT 2015 (behandles i Formannskapet ) GRY KRETSHUS LEGGES UT FOR SALG - KOMMUNENS SAMTYKKE BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015 (behandles i Hovedutvalg for levekår )

2 110/14 111/14 112/14 RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE 2014 (behandles i Formannskapet ) PRIORITERING AV SPILLEMIDDELSØKNADER FORDELING AV KOMMUNALT TILSKUDD TIL BYGGING AV NÆRMILJLØANLEGGG OG IDRETTSANLEGG 2015 (Behandles i Hovedutvalg for levekår ) HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN MED BUDSJETT 2015 TIL OFFENTLIGE ETTERSYN Innstillinger til Kommunestyret fra behandlinger i Hovedutvalg for levekår og Formannskapet ettersendes/legges ut på kommunens hjemmeside før møtet. NORDRE LAND KOMMUNE, den 09. desember Liv Solveig Alfstad ordfører

3 Behandling i Formannskapet: Innstilling/Vedtak: 1. Kommunestyret anbefaler at prosjektmidlene fordeles med 1/3 på hver av kommunene 2. Kommunestyret anbefaler følgende prioritering av aktuelle utbyggingsområder: - Bårlivegen - Nordsinni - Kverndalskroken Våten - Stomlien Skogen - Vest-Torprunden

4 Lnr.: 20198/14 Arkivsaksnr.: 14/2101 Arkivnøkkel.: 233 N64 Saksbehandler: STR Utskrift til: Ingen. TILSKUDD TIL FIBERBREDBÅNDSUTBYGGING Sammendrag: Kommunene Søndre Land, Nordre Land og Etnedal har fått tildelt kr. 4,2 mill. kr. i tilskudd til bredbåndsutbygging etter søknad til Post- og teletilsynet. I og med signalene om at prosjektet fikk støtte fordi dette er et samarbeid mellom tre kommuner, som sammen har gjort et grundig forarbeid og utarbeidet en svært god søknad, ser rådmannen det som naturlig at prosjektmidlene fordeles med 1/3 på hver kommune. Rådmannen anbefaler følgende prioritering av aktuell utbyggingsområder: Område Antall kunder Bårlivegen (NL) 58 Nordsinni (NL) 49 Kvend.kr-Våten (NL) 74 Stomlien-Skogen (NL) Vest-Torprunden (NL) Anbudsrunden vil vise hvor mange av områdene det vil være mulig å få utbygd. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Kommunene Søndre Land, Nordre Land og Etnedal har fått tildelt kr. 4,2 mill. kr. i tilskudd til bredbåndsutbygging etter søknad til Post- og teletilsynet. I søknaden var det totalt spesifisert 12 prosjekter, fem i Søndre Land, fem i Nordre Land og to i Etnedal, fordelt på kr ,- i søkt støttebeløp. Bakgrunnen for søknaden fra kommunene er å øke høyhastighetsbredbåndsdekningen i regionen. Etter at tildelingen nå er gjort skal prosjektet

5 nå legges ut på anbud for en utbygging med etablering av brebåndsløsninger gjennom de kommende tre årene i samarbeid med valgt leverandør etter anbudsrunden. Post- og teletilsynet tildeler prosjektmidler til kommuner med dårlig bredbåndsdekning for å bygge bredbånd der kommersiell utbygging ikke er lønnsomt. Midlene kommer fra budsjettet til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Samferdselsdepartementet. Regjeringen bevilget til sammen kr. 160 mill. kr. over statsbudsjettet for Det var totalt 171 søknader fra landets kommuner, med 35 søknader som ble innvilget. Av disse var det fem søknader fra kommuner i Oppland, der vår felles søknad var den eneste som ble innvilget. Søknaden er vurdert utfra seks kriterier. Områder som mangler et grunnleggende bredbåndstilbud er tillagt størst vekt, mens kriterier som kostnadseffektiv utbygging, lokal medfinansiering, bærekraftig drift og betydning av samfunnsmessige faktorer også spiller inn. Det er fylkeskommunen som har rangert søknadene for sitt fylke til Post- og teletilsynet. Det er gitt signaler på at vårt prosjekt fikk støtte fordi det er et samarbeid mellom tre kommuner. Siste store utbyggingsrunde i vår region var i 2007, da det ble etablert en 100%-dekning av bredbånd i de tre kommunene til fastboende gjennom et felles prosjekt basert på dsl- og radiosamband. Disse løsningene er ikke lenger tidsmessige, samtidig som det i tettstedene Dokka, Hov og Bruflat er gjort en delvis utbygging av fiberbredbånd, men da med bakgrunn i bedriftsøkonomiske lønnsomhetsbetraktninger. Tilbudet i de tre kommunene er dermed i dag svært ulikt, både på kvalitet og utviklingsmuligheter. I tillegg er radioløsningene lite fremtidsrettet, med begrenset kapasitet og løsninger som leverandørene signaliserer at de ønsker å fase ut. Garantien for leveranser innen 100%-dekningsgarantien utløper i 2015, og det vil dermed ikke være noen garanti at de med radioløsningen beholder den, hvis utstyr blir ødelagt og leverandøren finner det uforholdsmessig dyrt å sette det i stand eller erstatte det. Alle planlagte områder for utbygging i søknaden ligger grisgrendt til og vil ikke ha prioritet fra Telenor eller NetCom. Målet er å kunne gi et mer komplett og helhetlig tilbud om høyhastighetsbredbånd til innbyggerne i våre tre kommuner. Dette tenkes gjort gjennom utbygging av klart definerte og avgrensede områder, der både næringsliv og private husholdninger som i dag har det man kan kalle utdatert bredbånd, gis tilbud om en fremtidsrettet bredbåndsutbygging. Felles for områdene som er med i søknaden er at de ikke er kommersielt interessante for aktørene i markedet, noe som også er krav fra Post- og teletilsynet i tildelingen av midlene. For Nordre Land er det søkt om støtte til utbygging av disse områdene: Område Antall kunder Bårlivegen (NL) 58 Nordsinni (NL) 49 Kvend.kr-Våten (NL) 74 Stomlien-Skogen (NL) Vest-Torprunden (NL)

6 Etnedal og Søndre Land har søkt om utbygging av disse områdene Område Antall kunder Smiugardsbygda (E) 50 Steinsetbygda (E) 346 Trevatn 1 (SL) 135 Trevatn 2 (SL) 88 Trevatn 3 (SL) 23 Vestrumsbygda (SL) 129 Enger (SL) 104 Nordre Land kommune vil være forretningskommune, og har fått fullmakter fra rådmennene i Etnedal og Søndre Land kommuner. Vurdering: Rådmannen mener utbygging av fiberbredbånd er viktig for Nordre Land kommune, og viser til visjonene i Kommuneplanens samfunnsdel og Strategisk nærings- og utviklingsplan. Visjonen i Kommuneplanens samfunnsdel handler om å skape bolyst og målsettingen er å opprettholde og helst øke antall innbyggere, og da er godt utbygd bredbåndsdekning med tilstrekkelig kapasitet viktig. I kommunens strategiske nærings- og utviklingsplan omfatter et av tiltakene brebånd og fiber i kommunen, hvor målet er å få til en utbygging av bredbånd med større kapasitet i hele kommunen, både for næringsliv, innbygger og hytteeiere. I og med signalene om at prosjektet fikk støtte fordi dette er et samarbeid mellom tre kommuner, som sammen har gjort et grundig forarbeid og utarbeidet en svært god søknad, ser rådmannen det som naturlig at prosjektmidlene fordeles med 1/3 på hver kommune. Prosjektgruppa for prosjektet, bestående av representanter for alle kommunene, ser det også som en fordel at kommunene deler midlene slik. I så fall vil ca. 1,4 mill. kr. kunne brukes i Nordre Land. Rådmannen anbefaler følgende prioritering av aktuelle utbyggingsområder: Område Antall kunder Bårlivegen (NL) 58 Nordsinni (NL) 49 Kvend.kr-Våten (NL) 74 Stomlien-Skogen (NL) Vest-Torprunden (NL) Anbudsrunden vil vise hvor mange av områdene det vil være mulig å få utbygd. Administrasjonens innstilling:

7 Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken frem for kommunestyret med følgende forslag til vedtak: 1. Kommunestyret anbefaler at prosjektmidlene fordeles med 1/3 på hver av kommunene 2. Kommunestyret anbefaler følgende prioritering av aktuelle utbyggingsområder: - Bårlivegen - Nordsinni - Kverndalskroken Våten - Stomlien Skogen - Vest-Torprunden NORDRE LAND KOMMUNE, den 17. november Jarle Snekkestad rådmann Stine Røen næringsrådgiver

8 Behandling i Formannskapet: Avstemning: I Hovedutvalgets innstilling punkt 1 enstemmig vedtatt. II Hovedutvalgets innstilling punkt 2 falt enstemmig. Innstilling/Vedtak: 1. Tiltaksplan 2015 vedtas med foreslåtte prioriterte tiltak.

9 Behandling i Hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk : Rådmanenn fremmet følgende forslag til ny innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for Landbruk, Miljø og Teknisk til å anbefale Formannskapet å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Tiltaksplan 2015 vedtas med foreslåtte prioriterte tiltak. 2. Fortau Idrettsvegen tas inn i investeringsbudsjettet for 2015 med kr. 1,5 millioner. AVSTEMMING: Rådmannens forslag enstemmig vedtatt. Innstilling/Vedtak: 1. Tiltaksplan 2015 vedtas med foreslåtte prioriterte tiltak. 2. Fortau Idrettsvegen tas inn i investeringsbudsjettet for 2015 med kr. 1,5 millioner.

10 Lnr.: 20473/14 Arkivsaksnr.: 14/3841 Arkivnøkkel.: Q14 Saksbehandler: AER Utskrift til: TRAFIKKSIKKERHETSPLAN - RULLERING TILTAKSPLAN 2015 Sammendrag: Det skal gjennomføres årlig rullering av tiltakene i trafikksikkerhetsplanen, sett opp mot nye innspill som har kommet i løpet av året. I budsjettprosessen for 2015 er det foreslått en bevilgning på kr. 2,5 millioner for tiltak på kommunal veg. Rådmannen mener at flere av tiltakene kan prioriteres innenfor foreslått bevilgning for Opprustning kommunale veger på kr. 2,5 millioner. Fortau Landmovegen, fra Gamlevegen til Rudsgata, er et tiltak som har bevilgning fra 2014, som rådmannen mener skal realiseres i 2015, bevilgning 1,1 millioner. Følgende tiltak er kostnadskrevende og rådmannen mener disse krever egen bevilgning for at de kan realiseres i 2015: 1. Fortau Idrettsvegen, opp til Nedre Smebyveg, anslått kostnad 1,5 millioner. 2. Gatelys i gang- og sykkelveg langs Storgata fra Vest- Torpvegen til Kolterudsvegen, anslått kostnad Gatelys Kolterudsvegen, anslått kostnad 1 million. 4. Gatelys Granervegen, anslått kostnad Rådmannen foreslår at tiltaksplan 2015 vedtas med anbefalte prioriterte tiltak. I tillegg ønsker rådmannen å prioritere fortau i Idrettsvegen og foreslår at dette spilles inn i investeringsbudsjettet for 2015 med kr. 1,5 millioner. Vedlegg: Tiltaksplan 2015 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Det skal gjennomføres årlig rullering av tiltakene i trafikksikkerhetsplanen, sett opp mot nye innspill som har kommet i løpet av året.

11 I budsjettprosessen for 2015 er det foreslått en bevilgning på kr. 2,5 millioner for tiltak på kommunal veg. Vurdering: Rådmannen viser til vedlagt tiltaksplan for 2015 der eksisterende tiltak er oppdatert på status, nye tiltak er beskrevet og det er gjort en prioritering av tiltakene. Tiltaksplanen består av en overvekt av fysiske tiltak. Rådmannen ønsker å sette fokus på at det også er holdningsskapende tiltak i tiltaksplanen, men disse ligger fast i planen og gjennomføres i hovedsak ute i de andre enhetene. I tiltaksdelen ligger det en anbefaling om å bruke minimum kr i barnehage og det samme i skole for stimulere til at de holdningsskapende tiltakene blir gjennomført. Nordre Land kommune er med i et prosjekt som er initiert av fylkeskommunen med fokus på Trafikksikker Kommune og det holdningsskapende arbeidet som kommunen kan gjennomføre i alle de møtepunktene kommunen har med sine innbyggere. Rådmannen foreslår at stimuleringstilskuddet kommunen får i 2015, på kr , benyttes til de holdningsskapende tiltakene. Det har i år vært få innspill med behov for nye tiltak. Holtevegen har det på nytt vært forespørsel fra naboer da de mener det fortsatt er behov for fartshumper på grunn av stor fart. Rådmannen mener det bør brukes noe mer tid på å vurdere forholdene og gjennomføre trafikkmålinger i Holtevegen før en avgjørelse tas. Sykkelparkering i Skolegata er det behov for da det er mange som sykler til skolen og parkerer sykkel i krysset Skolegata/Gamlevegen. Det har tidligere vært sett på mulighet for å anlegge dette på privat grunn ved Gurihusverkstedet. Rådmannen mener det er fornuftig å bruke litt tid på å vurdere plassering av sykkelparkering og mener det kan være like fornuftig å anlegge sykkelparkering på høyre side i Tannlegebakken. Av de tiltak som ikke har bevilgning i 2015 mener rådmannen at fortau i Idrettsvegen er det viktigeste trafikksikkerhetstiltaket å få på plass. Her er det mange skolebarn som krysser eller går langs med Idrettsvegen, som i vinterhalvåret også kan være glatt. Rådmannen mener det er stort behov for å skille myke trafikantene fra biltrafikken i Idrettsvegen, opp til Nedre Smebyveg. Gatelys er ønsket flere plasser. Rådmannen mener dette bør prioriteres i de vegene som aktivt benyttes til skoleveg. Rådmannens forslag til prioritering er: 1. Fotgjengerundergang Snertinn til nedre del Torpavegen. 2. Tonvegen, mellom Villavegen og Furuvegen. 3. Engerhaugbakken, mellom Villavegen og Furuvegen. 4. Gang- og sykkelveg langs Storgata fra Vest- Torpvegen til Kolterudsvegen 5. Kolterudsvegen. 6. Granervegen. Rådmannen mener at flere av tiltakene kan prioriteres innenfor foreslått bevilgning på kr. 2 millioner for Opprustning kommunale veger. Fortau Landmovegen, fra Gamlevegen til Rudsgata, er et tiltak som har bevilgning fra 2014, som rådmannen mener skal realiseres i 2015, bevilgning 1,1 millioner.

12 Følgende tiltak er kostnadskrevende og rådmannen mener disse krever egen bevilgning for at de kan realiseres i 2015: 5. Fortau Idrettsvegen, opp til Nedre Smebyveg, anslått kostnad 1,5 millioner. 6. Gatelys i gang- og sykkelveg langs Storgata fra Vest- Torpvegen til Kolterudsvegen, anslått kostnad Gatelys Kolterudsvegen, anslått kostnad 1 million. 8. Gatelys Granervegen, anslått kostnad Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Hovedutvalg for Landbruk, Miljø og Teknisk til å fatte slikt vedtak: 1. Tiltaksplan 2015 vedtas med foreslåtte prioriterte tiltak. 2. Innstiller på at Formannskapet legger saken angående Idrettsvegen fram for Kommunestyret med slik forslag til vedtak: Fortau Idrettsvegen anbefales tatt inn i investeringsbudsjettet for 2015 med kr. 1,5 millioner. NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. november 2014 Jarle Snekkestad rådmann Arne-Edgar Rosenberg

13 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN FOR NORDRE LAND Tiltak 2015 Vedlegg TILTAKSPLAN

14 Oppdatering med status på prosjekter i 2014 RULLERING TRAFIKKSIKKERHETSPLAN. Rutineoppgaver som utføres årlig Tiltak Kostnad Søkes gjennomført. Frisikt. For eksempel kantslått, rydding av farlige kryss Drift Årlig boligfelt. Fjerning av reklameskilt som forstyrrer trafikkbildet. Drift Årlig Merke P-Plasser funksjonshemmede. Drift Årlig Tilfredsstillende brøyting / strøing Drift Årlig Kommunale veger Prioritet 1. Tiltak Sykkel/spark parkeringsplass for skolebarn i Gamlevegen Fortau Idrettsvegen. Cirka 200 meter. Skoleveg med mye trafikk, samt stigende terreng. Status Ikke utført. Ikke midler Videreføres Ikke midler eller resurser Videreføres Gatelys Gamlevegen-Brovold Ikke midler eller resurser 2014 Autovern Tonlia Kommer på plass høst Er bestilt Trafikkspeil Moavegen Utført Tverrfaglig møte med Ikke gjennomført Trafikksikkerhetsutvalget, fylke og kommune. Landmovegen fra Gamlevegen til Nedre Prosjktert. Søkes gjennomført 2015 Smedbyveg, Fortau. Gatelys Tonvegen Ikke gjennomført. Gatelys Engerhaugvegen Ikke gjennomført. Prioritet 2. Tiltak Fartsdumper Stormoen. Måle ÅDT før tiltak iverksettes. Gate lys fra Storgata fra Esso til Kolterudsvegen ved Røste. Foreslås utbygd i etapper. Første etappe. Kryss FV 193- Kolterudsvegen Status Ikke gjennomført Uviss 2

15 Andre tiltak. Tiltak Moskauglinna gangveg. Idrettsvegen- Storsvingen. Utbedring veg, nedre del av Nybakktåje Reguleringsplan for skoleområdene med tilhørende veger tas inn tiltaksdelen. Granervegen, gatelys Status Prosjektert. Ikke midler. Ikke gjennomført 4.2 Holdningskapende arbeid. Barnehage fortsetter samarbeidet med Trygg Trafikk, og bruken Tarkus eller lignende læremateriell. Barnehageansatte følger opp foreldrene med fokus barns sikring i bil Trafikkopplæring av barn og unge. Trafikk opplæring i henhold til læreplan barneskole og ungdomsskole. 1. Klasse. Det settes regler i forbindelse med turer. Refleksdemonstrasjon. 2. Klasse Ut på tur, generelle trafikkregler 3. Klasse. Trafikkregler gjennomgås, med fokus på skilt. Blålysdag med ambulanse, brannvesen og politi 4. Klasse. Trafikkregler ved turer 5. Klasse. Sykkeldag. Aktivitetssett fra Trygg Trafikk utdeles. 6. Klasse. Trafikk blir tema i fag det er naturlig og ta det opp. Temadag 1 gang i skoleåret. 7. Klasse. Trafikk blir tema i fag det er naturlig og ta det opp. Temadag 1 gang i skoleåret. 8. Klasse. Trafikk blir tema i fag det er naturlig og ta det opp. Temadag 1 gang i skoleåret. 3

16 9. Klasse. Trafikk blir tema i fag det er naturlig og ta det opp. Temadag 1 gang i skoleåret. 10. Klasse. Ikke tøft å være død opplegg/kampanje Parken ungdomsklubb skal ha tema trafikksikkerhet og holdningsskapende arbeid årlig. Søke om midler til å kjøpe inn refleksvester til første klasse hvert år. Politiet positive til årlig demonstrasjon, hvis materiell er på plass. Legges inn som en fast post i budsjett. Sette fokus på refleksbruk og årlig gjennomføring av blålysdag. Oppmuntre til oppfriskningskurs for eldre bilførere. Oppfølging/kontroll av trafikken. Utarbeidelse av godkjent skiltplan. Fortsette det gode arbeidet som gjennomføres i samarbeid med Trygg Trafikk. Søke om midler gjennom Trygg Trafikk. Tiltak Kostnad Søkes gjennomført. Trafikksikkerhetsmidler Barnehager. Fordeles på avdelingene etter behov. Legges inn som egen post i Barnehage budsjett. Minimum Årlig Trafikksikkerhetsmidler Skoler Dokka og Torpa. Fordeles etter behov. Legges inn som egen post i skole budsjett. Minimum Årlig 4.3 Fylkesveger. Fylkesveger: Pri Tiltak Strekningsvise tiltak 1. FV, generell regel om at Fylkesveg er forkjørsveg i forhold til kommunal/privat veg. Dette gjelder mange fylkesveger. Det er utfordrende å bedømme om kommunale/private veger som kommer på fylkesveg har forkjørsrett eller ikke. Status: Ligger inne i tiltaksdelen til Oppland Fylkeskommune. Jobbes videre med. 2. FV 250 Breddeutvidelse Svingstad - Walhovd Uavklart. Mindre utbedringer 1. Ny kryssløsning FV 250- FV33-FV 245. Egnet kryssløsing prosjekteres. For eksempel rundkjøring eller planløst kryss. Trafikkfarlig kryss med mye trafikk. 4

17 Status: Her har Statens Vegvesen arbeidet med kryssløsning. Blir mindre tiltak og Full Stopp. 2. Strekning fra jernbaneovergangen til kryss FV 33/FV 250. Økt vegbredde til 6,5 meter i henhold til reguleringsplan. Status: Ikke midler eller omtalt i Tiltaksdelen. Jobbes videre med politisk og administrativt press. 3. FV 250 Svingstad sør Svingstad Nord. Utbedring av kurvatur. Status: Uavklart. Gang og sykkelveger 1. FV 162 Østsinnni, Gangveg fra Storsvingen til avkjøring Nybakktåje. Status: Uavklart. 2. FV 250. Undergang i eksiterende kulvert Pussrudelva. Status: Uavklart. 3. FV 186, Åmodt tettsted, gangveg. Status: Uavklart. 4. FV 186, Elverum-Veisten gangveg. Status: Uavklart. Trafikksikkerhetstiltak 1. FV 33 Kryss Jevnakervegen-FV 33. Strakstiltak kan være påbudt stoppskilt, i påvente ny kryssløsning. Status: Full stopp skilt er på plass. 2. FV 193 Utbedring Fotgjengerovergang ved Dokka Bru. Status: Uavklart. 3. FV 162, Autovern nedenfor Østsinni Kirke. Skarp kurve med dårlig dosering. Bratt skråning på utsiden av veien. Status: Uavklart. 4. FV 250. Forlenge 60 km/t grense til nedenfor Svingstad. Status: Uavklart. 5. FV 186. Ved Åmodt. Gjennomsnittsmåling av hastighet med fotoboks. Status: Uavklart. 6. FV 250. Opphevet gangfelt ved Løkka-Døhl. Status: Uavklart. 5

18 Kollektivtiltak og universell utforming 1. FV 245, gatelys ved busslommer Tranlia og Kverndalskroken Status: 2. Leskur på de mest brukte bussholdeplassene. For eksempel ved Torpa skole. FV 250 ved Landmovegen, Skyssstasjon Dokka,og Moskauglinna. Status: 6

19 3. FV 193. Busslomme ved Kjøljua. Status: Uavklart. 4.4 Økonomi Planen forutsetter at det bevilges tilstrekkelig med midler årlig for å kunne gjennomføre tiltak. Planen legges til grunn for budsjettarbeid og økonomiplan. Innspill siden siste behandling: Fartsreduserende tiltak Holtevegen. Avventes for å se på om tiltak i Barsokvegen avløser problemet. Sykkelparkering. Prioritering tiltak Fortau Landmovegen-Øygardsjordet Barnehage. 2. Fortau Idrettsvegen, fra Villavegen-Nedre Smedby 5. Sykkelparkering Skolegata. 4. Gatelys. 7

20 Behandling i Formannskapet: Innstilling/Vedtak: Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7B vedtar kommunestyret å gi Gnr./bnr 121/43 fritak for eiendomsskatt for eiendomsskatteåret 2014.

21 Lnr.: 20492/14 Arkivsaksnr.: 14/3826 Arkivnøkkel.: 232 &16 Saksbehandler: JLM Utskrift til: Reidun Kverum, Tonvegen 1, 2870 Dokka SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSSKATT - TONVEGEN 1 GNR. 121 BNR. 43 Sammendrag: Reidun Kverum søker om fritak for eiendomsskatt for sin eiendom 121/43 Tonvegen 1 i Dokka sentrum. Begrunnelsen for søknaden er at bygget er et historisk bygg. Utfra kommunestyrets etablerte praksis fra kommunestyrtmøte 26. juni 2014, anbefaler rådmannen at søknaden innvilges. Vedlegg: Søknad av 24. oktober Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Reidun Kverum søker om fritak for eiendomsskatt for sin eiendom 121/43 i Tonvegen 1 i Dokka. Bygget er oppgitt å være fra 1910 og være et av de eldste husene på Dokka og ha verdi for allmennheten. Søker mener bygget har historisk verdi. Vurdering: Hjemmelen for å kunne frita for eiendomsskatt helt eller delvis finnes i eigedomsskattelova av 6. juni nr Bygning som har historisk verde omhandles i lovens 7 bokstav B. Ved vurderingen av om et bygg eller anlegg er historisk, skal det etter 2 i forskrift om avgrensning av eiendomsskatt på statlige eiendommer fastsatt av Finansdepartementet 18. november 1992 med hjemmel i eigedomsskattelova 5 annet ledd, blant annet legges vekt på om bygget eller anlegget har særlig kulturhistorisk eller arkitektonisk verdi. Tilsvarende vil gjelde i forhold til hva som har historisk verdi jf. lovens 7 bokstav b. Hvilke bygninger som har historisk verdi, avgjøres i den enkelte kommune etter en

22 skjønnsmessig vurdering. Kommunestyret er i utgangspunktet ikke er bundet av andre instansers vurdering, jf. Einar Harboe, Eiendomsskatt, kommentarutgave, 2. utgave Universitetsforlaget 2004 s Begrepet «bygninger med historisk verdi» blir brukt om flere ulike typer tidsepoker rundt bygninger. Det finnes flere former for vern av kulturminner som gir ulik virkning for bruk og mulighet for endringer/ombygging. Vern etter kulturminneloven hjemler automatisk fredning av bygninger samt vedtaksfredete bygninger. Både Riksantikvaren og Norsk Kulturarv anbefaler i sine brev at kommunene gir fritak for eiendomsskatt for eiendommer, som er automatisk fredet og vedtaksfredete eiendommer etter kulturminneloven. Likeledes mener de at eiendommer som kommunen selv har regulert til bevaring etter plan- og bygningsloven bør fritas. De oppfordrer også kommunene til å gi fritak for ikke fredete og regulerte eiendommer som åpenbart er av historisk verdi. Slike bygninger kan være identifisert av kommunen selv i egen kommunedelplan eller kulturminneplan. Nordre Land kommune har i dag kun en fredet eiendom etter kulturminneloven. I tillegg finnes det i Dokka sentrum ca 20 bygninger som i reguleringsplanen for Dokka er regulert til bevaring. Disse er imidlertid ikke av en slik type at det kreves ekstraordinære vedlikeholdstiltak, utover det som ansees som normalt å kunne forvente av hjemmelshavere. Omsøkte eiendom er en av de eiendommene i Dokka sentrum som i reguleringsplanen for Dokka er regulert til bevaring. Kommunestyret behandlet fritakssøknader for eiendomsskatt i sitt møte 26. juni. I sak 63/14 vedtok kommunestyret at 121/229 ikke fikk fritak for eiendomsskatt, da eiendommen i reguleringsplanen ikke er regulert til bevaring. I Ksak 65/14 vedtok kommunestyret å gi fritak til 121/8, da dette er en eiendom som i reguleringsplanen for Dokka er regulert til bevaring. Av dette vurderes derfor at kommunestyret tidligere har lagt opp til en praksis der de eiendommene, som i siste vedtatte reguleringsplan er regulert til bevaring, etter søknad vil kunne få fritak for eiendomsskatt. Rådmannen vil derfor anbefale at søknaden innvilges utfra den praksis som kommunestyret la til grunn i møtet av 26. juni. Kommunestyret kan kun gi fritak for eiendomsskatt for ett og ett år. Rådmannen vil derfor, på vegne av de som av kommunestyret er gitt fritak for 2014, fremme tilsvarende sak for kommunestyret for kommende år. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken for kommunestyret med slik forslag til vedtak:

23 Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7B vedtar kommunestyret å gi Gnr./bnr 121/43 fritak for eiendomsskatt for eiendomsskatteåret NORDRE LAND KOMMUNE, den 12. november Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen

24 Reidun Kverum Tonvegen Dokka 24/ /2 //,3Q) EIENDOMSSKATT - BYGNINGER MED HISTORISK VERDI Jeg søker med dette om fritak av eiendomsskatt i året 2014 etter eiendomsskattelovens 7 som sier at bygninger med "historisk verde" kan få fritak av eiendomsskatt. Mitt hus ble bygd i 1910, og er ett av de eldste hus her i Dokka sentrum. Min eiendom har verdi for allmennheten. Jeg søker om dette innenfor eiendomsskatteåret 2014 som fremgår av lovens 10. Med vennlig hilsen Lt,t 1Å_v Reidun Kverum 1.

25 Lnr.: 21254/14 Arkivsaksnr.: 14/4001 Arkivnøkkel.: 232 &16 Saksbehandler: JLM Utskrift til: FRITAK EIENDOMSSKATT 2015 Sammendrag: Kommunestyret skal hvert år vedta hvilke eiendommer som gis fritak for eiendomsskatt. Det innstilles på fritak på de samme eiendommer, som gitt fritak for 2014, med unntak av Bratlien Søre. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Brev fra Oppland fylkeskommune av 27. juni 2014, om Frafall av fredningsforslag. Saksopplysninger: Fritak for eiendomsskatt er regulert i Eiendomsskattelovens 7. Denne paragrafen lyder: 7.Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. b) Bygning som har historisk verde. c) Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak. d) Bygning og grunn i visse luter av kommunen. Jfr. Eiendomsskattelovens 10 kan kommunestyrets fritaksvedtak kun gjelde for ett og ett år. Dette betyr at vedtatte fritak gjelder for skatteåret Kommunestyret har i løpet av 2014 fattet fritaksvedtak for følgende eiendommer: Etter Eiendomsskattelovens 7 A:

26 K-sak 5/14: Kommunestyret vedtar jfr. Eiendomsskattelovens 7 å frita følgende eiendommer for eiendomsskatt for eiendomskatteåret 2014: 1. Røde Kors; Fjelloa, Fjellvåk, Hugulia 2. Idrettslag; tennisbanen v/ campingen, Snauhaug, Brovold, Gutukollen, Lundmoen, Åmot stadion, Baggerudmoen, Smeby anlegg 3. Leikarvoll 4. Skytterbanene i Torpa og Nordre Land 5. Norsk motorklubbs lokaler på Vinjarmoen 6. Riisby behandlingssenter 7. Dokka videregående skole 8. Lands museum, Grønvold Sag og Mølle 9. Samfunnshus; Klinkenberg, Åsheim, Dæhli, Nordsinni u-lag, Fjordheim, Fredheim, Lundmoen/Skogtun, Lysvold, Nordli, Dal, Valatun, Solheim/delvis (taksere bhg.), Gry, Granvang, Solvang, og gamle Åsli skole 10. Dokka bedehus, Nordsinni menighetshus, Vest-Torpa bedehus, Helselagets hus, Handicaphytta på Lenningen 11. For de eiendommer som nevnt i punkt 9 og 10, som har boenhet til utleie, vil fritaket etter ESK 7 kun gjelde samfunnshusdelen. K-sak 21/14: Det innvilges fritak fra eiendomsskatt for søker Stiftelsen Torpa Aldersboliger, samt for de tilsvarende stiftelser; Stiftelsen Aldersboliger, Stiftelsen Klubb 83 og Quales stiftelse. K-sak 53/14: Kommunestyret vedtar å innvilge søknad om fritak for eiendomsskatt for Torpa Fjellstyrets eiendommer 148/1/festenumrene: 32, 113, 115, 123, 124, 186 og 188. Etter eiendomsskattelovens 7B: K-sak 60/14: Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 fritas fra eiendomsskatt: Bygningsnummer Jordstampehuset på eiendommen 56/7-Tomter Gnr/bnr 58/70 Skogen K-sak 64/14: Kommunestyret vedtar å innvilge fritak for eiendomsskatt for 80/1 og 5 Bratlien Søre for eiendomsskatteåret K-sak 65/14: Kommunestyret vedtar å innvilge fritak for eiendomsskatt for 121/8 (Vidar-gården) pga at bygningen i reguleringsplanen for Dokka er markert som bevaringsverdig. K-sak 71/14:

27 Søknad om fritak for eiendomsskatt for 25/2 Øvre Stuve innvilges. K-sak 85/14: Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7B vedtar kommunestyret å gi gnr/bnr 121/11 og 121/821 (Storgata 34 og 36) fritak for eiendomsskatt for eiendomsskatteåret K-sak des.14 Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7B vedtar kommunestyret å gi Gnr./bnr 121/43 (Tonvegen 1)fritak for eiendomsskatt for eiendomsskatteåret Vurdering: Kommunestyret kan kun gi fritak for ett år. Dette betyr at det hvert år må fremmes en samlende sak om de eiendommer kommunestyret ønsker å gi fritak. Rådmannen er av den oppfatning at de fritak som er innvilget for 2014, med ett unntak, også vil være aktuelle for fritak for Unntaket gjelder gnr./bnr. 80/1 og 5 Bratlien Søre. Denne eiendommen var foreslått fredet av Fylkeskonservatoren i Oppland fylkeskommune i brev av Imidlertid har Fylkeskonservatoren frafalt fredningsforslaget i et vedtak av 27. juni 2014, med begrunnelse i grunnlag i føringene i Stortingsmelding 35 ( ) og eiers tydelige signaler om at fredning ikke er ønskelig. Et slikt frafall av fredningsforslaget, mener rådmannen vil innebære at eiendommen ikke lenger faller inn under kommunestyrets praksis for innvilgelse av fritak for eiendomsskatt, jfr fritakssøknader fra SEFRAK-registrerte bygninger. For SEFRAK-registrerte bygninger har kommunestyret, gjennom flere behandlinger av søknader vedrørende slike eiendommer, vedtatt at SEFRAK-registrering i seg selv ikke ansees tilstrekkelig for å gi fritak fra eiendomsskatt i Nordre Land. Kommunestyret har i sine behandlinger av fritakssøknader gjennom 2014, også etablert en praksis for hvilke eiendommer som er gitt fritak, utover SEFRAK-registrerte bygg. I sak 63/14vedtok kommunestyret at 121/229 ikke fikk fritak for eiendomsskatt, da eiendommen i reguleringsplanen ikke er regulert til bevaring. I K-sak 65/14 vedtok kommunestyret å gi fritak til 121/8, da dette er en eiendom som i reguleringsplanen for Dokka er regulert til bevaring. Av dette vurderes derfor at kommunestyret har lagt opp til en praksis der de eiendommene, som i siste vedtatte reguleringsplan er regulert til bevaring, etter søknad vil kunne få fritak for eiendomsskatt. Løpende innkomne søknader om fritak for eiendomsskatt vil bli fremlagt for kommunestyret. Administrasjonens innstilling:

28 Rådmannen vil råde formannskapet til å fremme saken for kommunestyret med slik forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar å frita følgende eiendommer for eiendomsskatt for skatteåret 2015: Etter Eigedomsskattelova 7A fritas: 1. Røde Kors; Fjelloa, Fjellvåk, Hugulia 2. Idrettslag; tennisbanen v/ campingen, Snauhaug, Brovold, Gutukollen, Lundmoen, Åmot stadion, Baggerudmoen, Smeby anlegg 3. Leikarvoll 4. Skytterbanene i Torpa og Nordre Land 5. Norsk motorklubbs lokaler på Vinjarmoen 6. Riisby behandlingssenter 7. Dokka videregående skole 8. Lands museum, Grønvold Sag og Mølle 9. Samfunnshus; Klinkenberg, Åsheim, Dæhli, Nordsinni u-lag, Fjordheim, Fredheim, Lundmoen/Skogtun, Lysvold, Nordli, Dal, Valatun, Solheim/delvis (taksere bhg.), Gry, Granvang, Solvang, og gamle Åsli skole 10. Dokka bedehus, Nordsinni menighetshus, Vest-Torpa bedehus, Helselagets hus, Handicaphytta på Lenningen 11. Eiendommen til Stiftelsen Torpa Aldersboliger, Stiftelsen Aldersboliger, Stiftelsen Klubb 83 og Quales stiftelse. 12. Torpa fjellstyrets eiendommer 148/1/festenr. 32, 113, 115, 123, 124, 186 og For de eiendommer som nevnt i punkt 9 og 10, som har boenhet til utleie, vil fritaket etter EKSL 7 kun gjelde samfunnsdelen. Etter Eigedomsskattelova 7 B fritas: 1. Bygningsnummer Jordstampehuset på eiendommen Gnr/bnr 56/7-Tomter 2. Gnr/bnr 58/70 Skogen 3. Gnr/bnr 121/8 (Vidar-gården) 4. Gnr/bnr 25/2 Øvre Stuve 5. Gnr/bnr 121/11 og 121/821 (Storgata 34 og 36) 6. Gnr./bnr 121/43 (Tonvegen 1) Eventuelle fritak av andre eiendomsskatteobjekter behandler kommunestyret etter mottatte søknader. NORDRE LAND KOMMUNE, den 2. desember 2014 Jarle Snekkestad rådmann John Løvmoen

29 Lnr.: 20925/14 Arkivsaksnr.: 14/3923 Arkivnøkkel.: 611 Saksbehandler: AKH Utskrift til: Foreningen Gry krets v/adv Kalsnes GRY KRETSHUS LEGGES UT FOR SALG - KOMMUNENS SAMTYKKE Sammendrag: Foreningen Gry krets har henvendt seg til kommunen for godkjenning vedrørende salg av Gry. Dette grunnet en tinglyst urådighet i 1957 om at kommunestyret skal godkjenne et framtidig salg. Rådmannen anbefaler at Nordre Land kommune godkjenner salg av Gry, gnr. 116, bnr. 8. Vedlegg: Brev vedrørende samtykke til å selge eiendommen datert Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Prospekt Saksopplysninger: Foreningen Gry krets ble hjemmelshaver til eiendommen gnr. 116, bnr. 8 i Den var da fradelt kommunens eiendom med bnr. 2 og den nye eiendommen ble på snaue 16 da. Eiendommen ble overskjøtet vederlagsfritt til den nye eieren. Grunnet manglende bruk av eiendommen ønsker foreningen å selge og taksten er satt til kr ,-. Rådmannen er ikke kjent med hva huset ble brukt til før kommunen startet sitt leieforhold vedrørende barnehagedrift. Dette pågikk over mange år, men som en følge av krav som stilles til denne type drift fant kommunen det mest hensiktsmessig å avslutte barnehagedriften på Gry og sa opp avtalen. Gry krets har etter det kommet til at de vil selge eiendommen og har i den forbindelse tatt kontakt med kommunen for å framskaffe nødvendig godkjenning til dette. Ved overdragelsen i 1957 ble det tinglyst en urådighet med følgende tekst; Ingen del av eiendommen kan selges uten kommunestyrets godkjenning. Utover nevnte tekst er det ikke kjent hva som ble lagt til grunn for dette kravet. Det som imidlertid er kjent er at høsten 2013 ble alle innbyggerne på Østsinni invitert til Gry for en drøfting av framtidig bruk og drift av eiendommen. Vedtaket derfra ble at eiendommen skulle legges ut for salg og pengene fra salget skulle gå til Østsinniåsen Ungdomslag for bl.a. å rehabilitere Åsheim forsamlingslokale. Det første prosjektet der er å få på plass et HCtoalett på plan 1.

30 På Gry går vegene ned til Vølstad kirke. I tillegg har Gry og Vølstad felles brønn og vannpumpe. Dette er tinglyst i 1957 som en servitutt på eiendommen og må videreføres med ny eier. Vurdering: Det er grunn til å tro at kravet om godkjenning av framtidig salg har sitt utspring i at kommunen på den måten kunne sikre seg muligheten for et gjenkjøp om interessen var til stede, men da det ikke har lykkes kommunen å finne saksdokumentene fra 1957 er det vanskelig å dokumentere datidens tanker og meninger om dette. Tanken med å gi bort alle de gamle skolelokalene til grendene var vel i sin tid ment for at kretsene skulle ha lokaler hvor de kunne samles og ha sine fellesarrangement. Samhold var nok sett på som viktig, da som nå. Så viser det seg at etter snart 60 år så har de fleste blitt mer mobile og behovet for denne type lokal i nærområdet ikke er like stort lenger. På Østsinni har de i tillegg Åsheim som kanskje er mer egnet med tanke på inndeling av rom etc. Er ikke bygget i bruk, så som i dette tilfellet, blir det kostbart å ha det stående og det er forståelig at et salg ønskes vurdert. Rådmannen støtter foreningens vedtak om at midlene fra salget benyttes til renovering av Åsheim sånn at det lokalet blir bedre tilrettelagt samt at det kan bli midler til framtidig drift. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde Kommunestyret til å fatte slikt vedtak: 1. Kommunestyret godkjenner salg av Gry gnr. 116, bnr. 8 ved ordførers signering på skjema datert Tinglyst vegrett og vannrett til Vølstad kirke må videreføres i forbindelse med overskjøting. 3. Kommunen besørger omgående sletting av obligasjon fra 1987 pålydende kr ,- da det ikke er utstående krav sikret med pant i overnevnte eiendom. NORDRE LAND KOMMUNE, den Jarle Snekkestad rådmann Astrid Kringli Hagen

31

32 Lnr.: 21217/14 Arkivsaksnr.: 14/3980 Arkivnøkkel.: F30 Saksbehandler: LAG Utskrift til: BOSETTING AV FLYKTNINGER 2015 Sammendrag: Nordre Land kommune har i «Kommunal veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger » vedtatt å bosette 15 flyktninger årlig, inkludert 3 enslige mindreårige år, i perioden Det er kommet en ny anmodning fra IMDI om å vurdere muligheten for å øke vedtaket for Dette fordi det er mange på mottak som har fått innvilget opphold, men ikke fått tildelt bostedskommune. I 2014 har det blitt bosatt totalt 34 inklusive familiegjenforente. Dette er et stort antall og er i største laget for vår kommune. For 2015 anbefaler derfor Rådmannen å oppretteholde vedtaket fra den kommunale veilederen om bosetting av 15 flyktninger, inkludert tre enslige mindreårige. Vedlegg: Anmodningsbrev fra IMDi om bosetting av flyktninger i 2014 og Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): IMDi Rundskriv 1/11 Integreringstilskudd 2011 ( Saksopplysninger: Kommunestyret besluttet høsten 2011 å bosette 15 flyktninger pr. år inkludert 3 enslige mindreårige i perioden Etter anmodning fra IMDi ble det gjort et vedtak om å bosette 20 flyktninger, inklusive 4 enslige mindreårige, i IMDi anmoder Nordre Land kommune i brev av , om å vurdere muligheten for å øke vedtaket for Bakgrunnen for anmodningen er at det i dag er om lag 5000 mennesker i asylmottak med lovlig oppholdstillatelse og som venter på å få flytte til en kommune. Økt bosetting er nødvendig for å hindre at antallet personer som venter i asylmottak øker ytterligere. Det er av betydning at det fattes presise vedtak, slik at man unngår formuleringer som skaper uklarhet. Vedtakene er bindende. For 2014 ble det gjort et vedtak om å følge anmodningen til IMDi og bosette 20 personer. I tillegg kom familiegjenforeninger. Dette har for 2014 betydd at det har blitt bosatt 34 flyktninger i Nordre Land. Ved godt arbeid har vi klart å finne egnede boliger, både kommunale og private, men det ses at det høye antallet vi har mottatt i 2014 fører til stort press på boligmarkedet.

33 Det høye antallet mottatte flyktninger i vår kommune fører også til økte utfordringer for andre enheter enn læringssenteret. Enheter/avdelinger som, skole, barnehage, NAV og barnevern får også økt arbeidsmengde når antallet mottatte flyktninger blir såpass høyt som det har vært i år. Boligtilgang Det er tidvis stort press på tilgang på kommunale boliger. Læringssenteret har i løpet av de siste årene arbeidet målrettet og kontinuerlig for å få bosetting i utleieboliger på det private boligmarkedet på Dokka. Til nå har boligtilgangen ikke vært begrensende i forhold til å oppnå de måltall for bosettingen som kommunestyret har fastsatt. Antallet bosettinger for 2014 ser ut til å ha ført til større press og mer arbeid for å finne egnede boliger. Boligtilgangen, eller en mangel på denne kan på sikt gi utfordringer med tanke på å bosette det antallet flyktninger vi har vedtak om. IMDi viser imidlertid fleksibilitet i forhold til bosetting av flyktningfamilier og/eller enslige i kommunene ut fra hvilke boliger som er tilgjengelige til enhver tid. Når det er familier med barn som bosettes er vi avhengige av boliger nær sentrum. Enslige kan bosettes utenfor sentrum, men i områder der bussrutene også går på sommeren og i skoleferier. Økonomi Voksne flyktninger år har rett og plikt til introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Kommunen mottar statlig integreringstilskudd over 5 år som bidrag for å ivareta heldags- og helårlig introduksjonsprogram, der norskopplæring er en vesentlig del. Jfr. Introduksjonsloven 2 og 17. Integreringstilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter til bl.a. flyktningtjeneste, bosettingskostnader, tolketjeneste, helsetjeneste, sosialtjeneste, barnehagetjeneste og introduksjonsstønad til voksne flyktninger som er i introduksjonsprogram. Introduksjonsstønaden er skattbar og tilsvarer 2G i folketrygden (kr 14728,- pr. mnd. i 2014). Enslige mindreårige flyktninger (EM) har vedtak om hjelpetiltak i barnevernet fram til fylte 18 år og kan ha vedtak om ettervern fram til fylte 20 år, i spesielle tilfeller til 23 år. Barnevernet kan søke BUFetat om refusjon for utgifter til livsopphold, husleie i bolig som kommunen leier, bemanning i bofellesskap, leksehjelp og fritidstiltak. Kommunens egenandel, kr ,- pr. mnd. pr. EM, må trekkes fra før søknad sendes. Det særskilte integreringstilskuddet for enslige mindreårige, kr ,- pr. år, er ikke tilstrekkelig til å dekke kommunens egenandel. Dette særskilte tilskuddet utbetales til og med det året den enkelte EM fyller 20 år. Etter fylte 20 år må egenandel for evt. ettervern dekkes av barnevernet. For å kvalifisere EM til videregående opplæring er det nødvendig å opprettholde et tilrettelagt grunnskoletilbud. Dette må finansieres gjennom integreringstilskuddet til denne gruppen.

34 Vurdering: Tilstrømningen av flyktninger og sammensetning av asylsøkere påvirkes av situasjonen rundt omkring i verden, og av innvandringspolitikken som til enhver tid føres. Som før nevnt er det pr. i dag om lag 5000 flyktninger i asylmottak som venter på å få komme til en kommune. Ca 800 av disse er barn i familier. Andre igjen har familie i hjemlandet og venter eller søker om familiegjenforening. Familier som er innvilget opphold, har ofte barn og/eller voksne med behov for særskilte og vedvarende hjelpetiltak. Bosetting av enslige voksne er økonomisk mer krevende enn å bosette familier, mens bosetting av familier kan være mer ressurskrevende i forhold til arbeidskapasitet. Bosetting av flyktninger har hittil hatt positiv innvirkning på kommunen i forhold til innbyggertall. For å kunne sikre jevn drift og oppfølging av de flyktninger som er bosatt er det viktig at det sikres en jevn bosetting. Ved å ha en bosetting på samme nivå fra år til år sikres et jevnt nivå på statlige overføringer, noe som gjør det mulig å oppfylle kommunens forpliktelse til å tilby introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere. Det ivaretar også forutsigbarhet og kontinuitet i integreringsarbeidet både internt i flyktningtjenesten og i forhold til andre kommunale enheter og det lokale næringslivet. «Kommunal veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger » skal revideres i løpet av I arbeidet med revideringen blir det viktig å få fram andre enheters/avdelingers utfordringer og merutgifter som til nå er erfart i arbeidet med flyktninger. Jevn bosetting forutsetter tilgang på egnede boliger, og økonomisk balanse i flyktningarbeidet forutsetter at flyktningene blir boende i kommunen etter fullført introduksjonsprogram. Mulighet for arbeid er avgjørende for å oppnå dette. Et bredt tverrfaglig samarbeid er nødvendig for å nå målsettingen om å integrere og kvalifisere bosatte flyktninger til arbeids- og samfunnsliv. Gode kommunale plandokument sikrer kvalitet og gir rammer for arbeidet. Ut fra erfaringene med mottak av 20 flyktninger i 2014 med familiegjenforeninger i tillegg (totalt 34), de økte utfordringer dette har ført til med tanke på boligsituasjon og økte utfordringer i flere enheter/avdelinger, anbefales det ikke å følge anmodningen om å øke antallet bosatte flyktninger i Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for levekår til å legge saken fram for formannskapet med slik innstilling til kommunestyret: 1. Nordre Land kommunestyre vedtar å opprettholde vedtaket fra «Kommunal veileder for tverrfaglig innsats ved bosetting av flyktninger » om å bosette 15 flyktninger i år 2015, inkludert 3 enslige mindreårige år. Eventuelle familiegjenforeninger kommer i tillegg. 2. Bosettingen forutsetter tilgang på egnede boliger.

35 NORDRE LAND KOMMUNE, den 1.desember Jarle Snekkestad Rådmann Laila Gladbakke

36 og ii1 fl fj fold:airel t&4 i 1:11j nr. 04,9b. i4 Nordre Land kommune yy... Postboks DOKKA Vær vennlig Rådmann Ordfører nir Ar/SJk.r_,nr.U;,De:k og distribuer brevet.iir til:»i rio 1(7; t:i;3 (il :5/(J DERES REFVÅR REFDATO bdiikkoh10: APE Anmodning om bosetting av flyktninger i 2014 og 2015 Vi viser til tidligere kontakt med Nordre Land kommune om bosetting av flyktninger. IMDi Indre Øst takker for Nordre Land kommunes vedtak om bosetting av flyktninger perioden Kommunens vedtak er i tråd med IMDis anmodning. På bakgrunn av at det skal bosettes flyktninger både og 2015, vil vi be Nordre Land kommune om å vurdere muligheten for å øke vedtaket for 2014 og Henvendelsen Forutsatt er basert på samarbeidsavtalen at det bosettes flyktninger mellom staten og KS. i 2014 og 2015, v11bosettingsbehovet 2016 og 2017 bli per år ut fra dagens prognoser. kommunen I 2016 og 2017: minst 15 nyankomne barn og unge. minst 15 nyankomne barn og unge. Dette gir følgende plantall flyktninger I 2016, hvorav 4 av disse er enslige flyktninger I 2017, hvorav 4 av disse er enslige I for Kommunene gjør en stadig bedre jobb med å bosette flyktninger og Nordre Land kommune er et godt eksempel på det. Fra 2012 tll I dag øker kommunenes vedtak fra under 6000 til 7600 plasser per år. BosettIngen skjer også jevnere gjennom året og plassene utnyttes raskere enn før. Flere kommuner enn før over hele landet ser bosetting av flyktninger i sammenheng med sysselsetting og befolkningsutvikling. Nasjonalt utvalg for bosetting bosettingsplasser samarbeidsavtalen har satt som mål at kommunene skal tilby I 2014 og Dette målet er også lagt til grunn for mellom staten og KS om bosetting av flyktninger som ble fornyet iib

37 22. april Staten og KS har en løpende dialog om rammebetingelser som gjør kommunene i stand til å bosette flere flyktninger. Tilskuddene som utløses ved bosetting av flyktninger er økt. I vedlegget til dette brevet er det redegjort nærmere for bakgrunnen for anmodningen og hvilke tilskudd som utløses ved bosetting. Vi vil understreke betydningen av presise vedtak for antall flyktninger som skal bosettes. Vi ber om at det ikke fattes vedtak som inkluderer familiegjenforente eller begrenser mulighetene til å gjennomføre bosettingsarbeidet. Vedtak må fattes uten forbehold. IMDi oppfatter at alle vedtak er bindende for begge parter. For å legge til rette for jevn og forutsigbar bosetting I årene , ber vi om kommunens svar på anmodningen innen 1. september Ta kontakt med Anastasia Pettersen, ape(cimdi.no, tlf i IMDi Indre Øst hvis dere ønsker mer informasjon om anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt. IMDi er også på tilbudssiden når det gjelder å delta på møter med ledelsen i kommunen, eventuelt sammen med andre statlige etater. IMDi vil blant annet samarbelde med fylkesmannen om oppfølgingen av dette brevet. Vedtaket bes sendt skriftlig til IMDi Indre øst og på e-post til post(airndi.no med kopi til KS v/nina Gran; nina.gran(wks,no. Anmodningen er utarbeidet i samarbeld med KS. Vi viser til vedlagt brev fra KS. Med hilsen for Integrerings- It1DJ Indre Øst og mangfoldsdirektoratet Farahnaz Bahrarhl r regiondirektør Anastasia senlorrådgiver Pettersen Kopi: Fylkesmannen I Oppland, KS Kommunesektorens interesse- og arbeidsglverorganisasjon vedlegg 2

38 Lnr.: 21253/14 Arkivsaksnr.: 14/4000 Arkivnøkkel.: X20 Saksbehandler: JON Utskrift til: RISIKO- OG SRÅBARHETSANALYSE 2014 Sammendrag: Nordre Land kommunes overordnede ROS-analyse har en 4 årig syklus, men del 3, Tiltak og Oppfølgingsplan skal rulleres årlig. ROS-analysen er det førende dokument for Beredskapsarbeidet i kommunen. Vedlagt følger status på gjennomførte tiltak i 2014 samt forslag til rullert oppfølgingsplan. Rådmannen foreslår at dette vedtas og at bevilgningen til enkelte tiltak som ikke kommer til utføring i 2014 overføres Vedlegg: Revidert Del 3, Tiltak og oppfølgingsplan, av overordnet ROS-analyse for Nordre Land kommune. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Overordnet ROS-analyse for Nordre Land kommune 2012 Saksopplysninger: Kommunestyret vedtok i sak 60/12 overordnet ROS-analyse for Nordre Land kommune. ROS-analysen har en 4-årig syklus med en del 3, Tiltak og oppfølgingsplan, som skal rulleres årlig. De fleste av oppfølgingspunktene som kommunestyret prioriterte oppfølging av i 2013 og 2014 i ROS-analysen fra 2012 er gjennomført. To oppfølgingspunkter med bevilgning i budsjett 2014 er imidlertid fortsatt under arbeid/utredning, og vil ikke komme til utføring før Det gjelder tiltaksplanens punkt 2 (Nødstrøm) og punkt 7 (Klausulering Dokka vannverk), jfr. vedlegget. Vurdering: Rådmannen viser til statusoversikten mht. gjennomføring slik de kommer til uttrykk i vedlagte oppstilling. Innføring av nødstrøm/aggregat i Rådhuset og på Landmo er under arbeid og blir ikke ferdigstilt før i Som nytt tiltak med behov for innvestering er det lagt inn behov for nødstrøm/aggregat på Korsvold. Dette er ivaretatt i forslag til budsjett 2015.

39 Midler til klausulering av Dokka vannverk er overført til Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å legge saken fram for kommunestyret med slikt forslag til vedtak: 1. Revidert Del 3, Tiltak og oppfølgingsplan, i overordnet ROS-analyse for Nordre Land kommune tas til orientering og prioritering for 2014, jfr. vedlegg, vedtas. 2. Bevilgninger til oppfølging av ROS-analysen slik de framkommer i budsjett 2014, men som ikke har kommet til utføring, overføres bevilgningsmessig til budsjett 2015 med samme finansiering som i 2014 og gjøres til del av rebudsjetteringsvedtaket for investeringer i NORDRE LAND KOMMUNE, den 2. desember 2014 Jarle Snekkestad rådmann Jon Nybakke