ÅRSRAPPORT FRA STATENS NATUROPPSYN TIL NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA 2012

Transkript

1 ÅRSRAPPORT FRA STATENS NATUROPPSYN TIL NASJONALPARKSTYRET FOR FOROLLHOGNA 2012 Alle foto: Heidi Ydse og Erik M. Ydse, Statens naturoppsyn

2 2 Innledning Årsrapporten omhandler all aktivitet av personell fra Statens naturoppsyn (SNO) samt tjenestekjøp gjort over vårt budsjett i verneområder forvaltet av Nasjonalparkstyret for Forollhogna 1. Formål med opprettelse av verneområdene er førende for SNOs aktivitet. Årsrapporten er delt opp i to deler, Del A og Del B, som refereres til SNOs bestillingsdialog med forvaltningsmyndigheten. Det rapporteres her for vår aktivitet og ressursbruk knyttet til bestillingsdialogen. Rapporten omhandler ikke rovviltarbeidet i verneområdene, men ressursbruk av SNOs egne ansatte knyttet til temaet kommer fram av oversikten 2. Formål med vern Forollhogna nasjonalpark ble opprettet ved kgl. res. av 21. desember Formålet med opprettelsen av nasjonalparken er: å bevare et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt fjellområde, å bevare i naturlig tilstand landskapsformer og det biologiske mangfoldet med en variert vegetasjon med stort innslag av kravfulle plantearter og et rikt dyreliv med en høyproduktiv villreinstamme, å verne om kulturminner og kulturlandskapsinnslag. Fjellvegetasjon er den dominerende vegetasjonstypen i nasjonalparken, da mesteparten av arealet ligger over skoggrensen. De næringsrike, kalkholdige bergartene forvitrer lett og gir ofte opphav til stor artsrikdom og av og til innslag av til dels sjeldne arter. Forollhogna/Gauldalsvidda er et av de få høyfjellsområdene i Norge der villreinstammen har noenlunde intakte sommer- og vinterbeiter. Forollhognareinen er også en av verdens mest produktive stammer. Innenfor nasjonalparken forekommer i begrenset omfang de to andre artene som gjerne nevnes som indikatorarter for et intakt høyfjellsøkosystem, jerv og fjellrev. Hele området er gode produksjonsområder for lirype og også viktige leveområder for fjellrype. Området huser tradisjonelle hekkeplasser for rovfugler, bl.a. for jaktfalk og kongeørn. Ingen andre fjellområder i Hedmark har et så stort artsmangfold av våtmarksfugler. En rekke arter som står på den offisielle lista over truede arter i Norge er påvist i området. Av pattedyrarter er jerv og fjellrev de viktigste. Flere truede fuglearter forekommer regelmessig i området. Forollhognaområdet inneholder et bredt spekter av kulturminnetyper (hustufter, samiske offerplasser, jernvinneanlegg, dyregraver og løse gjenstander som våpen og redskaper) som vitner om at området har vært utnyttet av mennesker gjennom lange tider. Formålet med opprettelsen av landskapsvernområdene er å ta vare på særpregete og vakre natur- og kulturlandskap, der seterlandskap med seterbebyggelse og setervoller, vegetasjon og kulturminner, skapt gjennom aktiv jordbruksdrift, utgjør en vesentlig del av landskapenes egenart. Formålet med fredningen av Grøntjønnan naturreservat er å bevare et viktig våtmarksområde i sin naturgitte tilstand og å verne om vegetasjonen, det spesielt rike og interessante fuglelivet og annet dyreliv som naturlig er knyttet til området. 1 Tabell 2 Arealoversikt for verneområder forvaltet av Nasjonalparkstyret for Forollhogna 2 Vedlegg Feil! Bare hoveddokumentet. Ressursbruk ( , , ) fordelt på ulike oppgaver og verneområder

3 3 Del A Kjerneoppgaver (kontroll, tilsyn, informasjon mv) To av SNOs kontorer har særskilt ansvar for tilsyn med Forollhogna nasjonalpark med tilliggende verneområder: SNO Støren SNO Kvikne Berit Broen ved SNO Støren har i tillegg ansvar for Skarvan og Roltdalen nasjonalpark i Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Erik M. Ydse ved SNO Kvikne har ansvar for å være hovedkontakt mot Nasjonalparkstyret for Forollhogna i henhold til bestillingsdialogen og ansvar for å samordne planlegging og rapportering av oppsyn og tiltak i verneområdene, samt ansvar for koordinering av tilsyn med motorisert ferdsel i utmark i Sør-Trøndelag og Hedmark. Det er imidlertid et grunnprinsipp at alle i SNO jobber multifunksjonelt, dvs. tar oppgaver tilhørende alle fagseksjoner ved behov. Dette avklares gjennom SNOs årlig virksomhetsplanlegging. I tillegg er SNOs egen aktivitet i området er det kjøpt tjenester for kr ,50 fordelt på: Tabell 1 Disponering av budsjett. Tjenestekjøp mv. ( og ) Tjenesteleverandører/beskrivelse Kvikne Utmarksråd Fjellstyrene i Midtre Gauldal Fjellstyrene i Ålen og Haltdalen Vingelen Utmarkslag Kvikne fjellstyre 0 Dalsbygda Jaktlag & Jaktsameie Leie av buss for frakt av barn Tilrettelegging og informasjon Uttak av introduserte arter 0 Bunåva Jøran Nygård Til bussleie Sum kr kr Kvikne Utmarksråd leverte også oppsynstjenester for Knutshø landskapsvernområde 2 Opparbeiding av parkeringsplass ved Londalsvollen SNO er miljøforvaltningens operative feltorgan. SNO fører tilsyn med naturtilstanden og med at bestemmelsene i miljølovgivningen blir overholdt og i Forollhogna nasjonalpark med tilliggende verneområder er dette en hyggelig oppgave. Av kontrollerte er det kun levert to anmeldelser i 2012! De kontrollerte er i all hovedsak kjørende sommerstid i nasjonalparken, kjørende i utmark og i verneområder vinterstid, og jegere. Den ene anmeldte kjørte med bil i Forollhogna nasjonalpark og den andre var en jeger. Forollhogna nasjonalpark med tilliggende verneområder representerer et areal på ca km 2. Virksomheten knyttet til våre kjerneoppgaver skjer primært under arbeid i forbindelse med andre oppgaver (del B). Planlagt kontrollarbeid skjer målrettet mot områder hvor det er grunn til å anta det foregår aktivitet som krever oppmerksomhet, dette for å bidra til å opprettholde lovlig atferd og slå ned på vesentlige overtredelser. Det legges også vekt på en geografisk spredning av vår kjernevirksomhet som forebyggende aktivitet. Det aller meste av vår kontroll retter seg mot det som 3 Vedlegg 3 Ressursbruk ( , , ) fordelt på ulike oppgaver og verneområder

4 4 er lovlig og ønskelig, og vår virksomhet oppleves å ha solid legitimitet hos de lovlydige naturbrukerne. Under kontroll har vi hatt fokus på dispensasjoner, dispensasjonenes innhold og hvorvidt dispensasjonene er kontrollerbare. Oppdragene er gitt av forvaltningsmyndighetene i forbindelse med den årlige bestillingsdialogen og andre føringer for vårt virke. Kontroller er gjennomført som forvaltningsmessige lovlighetskontroller, dvs. kontroll med at lovlig virksomhet innen oppsynets lovområder foregår etter de regler som til enhver tid gjelder. Uønsket resultat av lovlig motorisert ferdsel i Forollhogna nasjonalpark. Rennebu kommune. Foto: Heidi Ydse, Statens naturoppsyn I høst ble det under naturveiledning registrert uheldige konsekvenser av lovlig virksomhet i forbindelse med reparasjon av vannskadet bygningsmasse i nasjonalparken. For kjøringen var det gitt dispensasjon fra motorferdselforbudet i nasjonalparken. I forbindelse med arbeidet var det benyttet traktor som pga. mye nedbør og fuktig mark etterlot seg skader på vegetasjonsdekket som vil være synlige i svært mange år med mindre tiltakshaveren pålegges å sette i verk tiltak for å gjenopprette den tidligere tilstanden og dermed også hindre ytterligere forringelse. I Endalen landskapsvernområde ble det under befaring av en vei avdekket skader som skyldtes bruk av traktor til seter. Kjøringen er hjemlet i motorferdselloven (MFL) 4c, men loven setter også krav til at motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker (MFL 8). Bestemmelsen om hensyn er noe skjerpet i verneforskriften for Endalen landskapsvernområde, der det settes krav om at all motorisert ferdsel skal foregå hensynsfullt og slik at det ikke oppstår skjemmende hjulspor, terrengskader og lignende. Sporene etter kjøringen viste også at det var kjørt innenfor sikringssonen for kulturminner i Kjørespor i sikringssone for kulturminne. Foto: Erik M. Ydse, Statens naturoppsyn

5 5 området. Ingen skader ble imidlertid avdekket på kulturminnene. I begge disse to sakene anbefaler SNO at forvaltningsmyndigheten pålegger de ansvarlige å gjenopprette den tidligere tilstanden for å hindre ytterligere forringelse. Uønsket resultat av lovlig motorisert ferdsel i Endalen landskapsvernområde. Midtre Gauldal kommune. Foto: Erik M. Ydse, Statens naturoppsyn Veiledning og informasjon er viktig, og dette arbeidet har vært høyt prioritert. Om lag 800 personer har på ulike måter blitt informert og veiledet om verneområder, verneverdier, naturbruk, kulturminner osv. Naturveiledningen har vært rettet mot elever fra flere klassetrinn, der alt fra 3. klasse i barneskole til avgangselever i den videregående skolen har vært målgruppa. Skoler fra ulike kommuner har benyttet SNOs naturveiledning i sin undervisning. I hovedsak har naturveiledning til skoler foregått i nasjonalparkens ytterkant/randområde, men også i andre områder samt noe innendørs. Naturveiledningen har vært forankret i Kunnskapsløftets kompetansemål for de ulike klassetrinnene. Tabell 2 Arealoversikt for verneområder forvaltet av Nasjonalparkstyret for Forollhogna Verneområde Verneform Areal (daa) Forollhogna nasjonalpark Endal landskapsvernområde Budal landskapsvernområde Forddalen landskapsvernområde Ledalen landskapsvernområde Øyungen landskapsvernområde Vangrøftdalen-Kjurrudalen landskapsvernområde Londalen-Ørvilldalen landskapsvernområde Magnilldalen-Busjødalen landskapsvernområde Grøntjønnan naturreservat Sum vernet areal

6 6 Tabell 3 Forvaltningsmyndighetens innspill/forventninger til SNOs kjerneoppgaver Tema Merknader Informasjon Økt fokus på informasjon og veiledning generelt om verneverdier, regelverk og retningslinjer. Informasjon/dialog både i felt, gjennom møtevirksomhet, kurs og direkte kontakt. Være tilgjengelig for områdene rundt Forollhogna (åpen for henvendelser fra lag og foreninger, næringsliv, kommuner). Fortsatt høyt fokus på info opp mot barn og unge. Deltagelse i kurs-, møtevirksomhet og befaringer i samarbeid med forvaltningen. Motorferdsel i utmark Kontroll, tilsyn og informasjon. Kontroll sommer og høst spesielt mot landskapsvernområdene i jakttiden. Kontroll vinter og vår rettes spesielt mot landskapsvernområdene i ferietid (vinter/påske). Kontroll og tilsyn Kontroll med tiltak og inngrep og spesielt følge opp å påse at tiltak utføres/gjennomføres i tråd med vedtak. Tabell 4 Anmeldelser og advarsler 4 Lovverk Advarsler Anmeldelser Totalt Laks- innlandsfiskloven 0 0 Motorferdsel (vinterføre) 0 0 Motorferdsel (barmark) Naturmangfoldlov Viltlov Forurensingslov 0 0 Friluftslov 0 0 Kulturminnelov 0 0 Søk eller redningsoppdrag Det er i 2012 foretatt ett søk/redningsoppdrag. En syk person ble fraktet ut av nasjonalparken av Røde Kors med SNO som kjentmann. Anbefalte oppfølgingspunkter neste år Alle landskapsvernområdene rundt Forollhogna nasjonalpark er karakterisert som truet. Ulovlig byggeaktivitet og andre ulovlige tiltak og inngrep knyttet til veier, hytter og setrer har kun skjedd i landskapsvernområdene. Vegbygging fører til fragmentering av områdene og påvirker trekkmønsteret til villrein og trolig også andre dyr som trekker over større områder. Studier av villreinens atferd ved veien til Grøntjønnan og Russu før, under og etter endt jakttid bekrefter denne påstanden. For motorisert ferdsel i utmark i landskapsvernområdene rundt Forollhogna gjelder lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og denne forvaltes av gjeldende kommune. I år som tidligere er det registrert utviklingstrekk i enkeltområder. En akkumulering av mange enkeltvise og hver for seg uproblematiske dispensasjoner bidrar til en reduksjon av verneverdiene som er uheldig med tanke på å sikre verneformål i et langsiktig perspektiv. Det stor forskjell mellom de ulike kommuner og de to fylkene på antall registrerte dispensasjoner 5 og denne forskjellen er svært tydelig på snødekt mark. Det er grunn for å anta at mengde ulovlig motorisert ferdsel i utmark står i et forhold til antall registrerte kjøretøy som ATV og snøskuter, og dispensasjoner fra motorferdselloven. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging er det ventet at kommuner med et visst omfang 4 Anmeldelser er også melding til forvaltningsmyndighet om regelbrudd 5

7 7 av motorisert ferdsel i utmark tar dette opp som tema i planleggingen. Det er også verdt å merke seg at dispensasjoner gitt for barmarkskjøring ofte gir skader av lengre varighet selv om de utgjør et lite antall. Kontroll i forbindelse med motorisert ferdsel i utmark vinter og vår. Kontroll bør særlig rettes mot landskapsvernområdene i vinter- og påskeferie. Informasjon. Kontroll i forbindelse med motorisert ferdsel i utmark sommer og høst. Kontroll bør rettes mot Fjellveien, traktorslepet fra Såttåhaugen, Plasseterveien - Grøntjønnan, og mer spesielt rettes mot landskapsvernområdene i jakttiden for elg. Informasjon. Kontroll med tiltak og inngrep i landskapet jf verneforskriftenes 3. Kontroll bør særlig rettes mot landskapsvernområdene sommer og høst. Alle disse tre punktene er gjentatt fra tidligere år. I nasjonalparken er det svært lite kjøring med snøskuter, og spor etter kjøring fører som oftest til buer eller saltautomater for småfe. Kjøring med bil i nasjonalparken skjer primært etter Fjellveien i Os, veien til Stor-Hiåsjøen og Plasseterveien - Grøntjønnan i Tynset. Videre anbefales det å prioritere informasjonsarbeid spesielt mot skolene. Skolene kan søke egne midler gjennom Tilbud om naturveiledning i regi av SNO gis på nettsidene og

8 8 Del B Det er i 2012 blitt rustet opp to parkeringsplasser på og i umiddelbar nærhet til nasjonalparken for å bidra til en bærekraftig bruk og bedring av tilgjengeligheten for brukerne. Den ene parkeringsplassen er ved Russu i Tynset kommune, den andre på Haukfjellet i Midtre Gauldal. Knyttet til innfallsporten fra Haukfjellet er det også laget et steinsatt vad over Hiåa og det er laget klopp over Grønlibekken i samme kommune. Opparbeiding av stier og løyper og klopping og merking er tiltak for å bedre tilgjengeligheten i verneområdene og blir samtidig benyttet til styring av ferdselen inntil og i sårbare verneområder. For å bedre informasjonen er det laget en forprosjektrapport for etablering av et informasjonspunkt ved Plasseterveien som går fra Yset i Tynset kommune til nasjonalparken og Grøntjønnan. Etablering av parkeringsplasser og etablering av informasjonsordninger medvirker til å sikre viktige kvaliteter ved at stor ferdsel og aktivitet blir kanalisert til bestemte områder som tåler slik bruk. Naturen blir lettere tilgjengelig for brukerne, og dermed blir grunnlaget for lønnsomme reiselivsaktiviteter bedre. Forprosjektrapporten er grunnlag for bestillingsdialogen for Etter bestilling/oppdrag fra forvaltningsmyndigheter som kommuner, direktorat og departement har det vært gjort følgende: Deltatt på flere mindre arrangementer hvor det er gitt informasjon om vernet og SNOs virke. Informasjonsskilter er satt opp der forvaltningsmyndighet har innhentet tillatelse til oppsetting fra grunneier. Aktiv tilstedeværelse ved utfartspunkter for tilsyn og informasjon. Registrert villreinens arealbruk. Registrert og overvåket hekkelokaliteter for kongeørn, jaktfalk, vandrefalk, hønsehauk og myrhauk. Registrert og overvåket fjellrev og fjellrevhi. Registrert samiske og norrøne kulturminner med hovedvekt på kulturminner knyttet til drift av tamrein og fangst av villrein. Nysgjerrig fjellrev. Foto: Automat Samlet søppel. Montering av fôringsstasjon for fjellrev. Foto: Erik M. Ydse, Statens naturoppsyn

9 9 Anbefalte oppfølgingspunkter neste år Det bør igangsettes en prosess for etablering av informasjonspunkt og parkeringsplass i området ved Såttåhaugen setergrend i Os. Få markert de to hovedstiene opp til toppen av Forollhogna for å unngå unødvendig stor markslitasje utover større områder. Dette arbeidet bør ses i sammenheng med punktet ovenfor samt vedlikehold av pilegrimsleden. Skilting for å styre ferdsel fra parkeringsplasser og stikryss. Skiltmal for området bør vurderes. På Fjellveien i Os bør det iverksettes tiltak for å hindre ulovlig kjøring i nasjonalparken. Fjerne fremmede arter i verneområdene. Spesielt gjelder dette edelgran (Abies alba) og contorta (Pinus contorta) ved Grøntjønnan i Forollhogna nasjonalpark og buskfuru (Pinus mugo) i Synnerdalen i Budal landskapsvernområde. Etablere gode informasjonsordninger og øke mengden informasjon ved informasjonssentre og andre relevante informasjonspunkter for å medvirke til å sikre kvaliteter og bærekraftig bruk av verneområdene. Edelgran ved Grøntjønnan. Foto: Erik M. Ydse, Statens naturoppsyn Edelgran 6 Abies alba er naturlig utbredt i fjellområdene i Mellom-Europa, og ble innført til Norge i 1870-årene (Meheia, Buskerud). Den har et totalt tilplantet areal i norsk skog på ca. 20 km 2 - spredt i lavereliggende områder i Sør-Norge og nord til Lofoten (Nygaard 2009). I tillegg har den lenge vært et av de oftest dyrkete bartrær for pryd, spesielt i gamle parker og hager. En stor del, kanskje en hoveddel, av spredningen i norsk natur kommer fra parker og hager, ikke fra skogbruk. I bestand setter edelgran rikelig med frø fra års alder av (Børset 1985). Sammenlignet med gran Picea abies har edelgran noe større krav til jordsmonn, og den vokser godt på kalk- og leirholdig mineraljord. Også varmekravet er større enn for vanlig gran. På Vestlandet angripes den av edelgranlus Dreyfusia (Børset 1985). Edelgran er svært skyggetålende og bestand kan ha høy tetthet, noe som kan skygge ut andre arter. Arten har ikke frøbank, men en bank av frøplanter og ungplanter på noen cm eller dm. Disse står klare til å vokse opp dersom hogst eller vindfall skaper en åpning. Den lokale foryngelsen er derfor ofte omfattende, likeså spredning inn i lauvskog der utskygging ikke hemmer ungplantene på samme vis som i et bestand av edelgran. Imidlertid blir dens lokalt gode foryngelse sterkt hemmet av hjortedyrbeiting og frostskader (se Østraat 1999, Skre 2000, Nygaard 2009). I samsvar med dette fant Tonjer (2011) i en undersøkelse i Ak Ås, en sterk kontrast mellom stor mengde spireplanter og lav andel større individer; noe som kan bety at undersøkelsen er foretatt i sluttet skog med stagnerende ungplanter av edelgran. Denne lokale undersøkelsen påpeker 6 Kilde:

10 10 at selv om edelgran stedvis forekommer med mange individer, ser den ikke ut til å fortrenge stedegen vegetasjon. Den negative virkningen av edelgran gjelder i hovedsak i løvskog. Hvis den kommer inn i noen mengde, endrer den lysforholdene om våren og høsten, og den endrer fysisk og kjemisk karakter på strøfallet. Invasjon av edelgran kan føre til mye mørkere skog der våraspektet svekkes eller forsvinner, og endring fra lauvskogs- til barskogs-miljø vil også påvirke moser, invertebrater og sopp. Det er observert at edelgran kan bli lokalt dominerende og har trolig potensialet til å skygge ut andre arter i lokal målestokk. Contorta ved Grøntjønnan. Foto: Erik M. Ydse, Statens naturoppsyn Vrifuru 7 Pinus contorta er en nordamerikansk art som ble innført til Norge ca Den har nå et tilplantet skogareal på ca. 60 km 2, flekkvis fordelt på det meste av landet, men hovedsakelig i høyereliggende områder i Trøndelag, Oppland og Hedmark (Øyen 2009). Den er svært lyskrevende, setter frø fra ca års alder og har meget beskjedne krav til jordsmonnet. Vrifuru er motstandsdyktig mot soppsykdommen snøskytte Phacidium infestans, men angripes noe av rotråte og er utsatt for viltskader (Børset 1985). Det er brukt mest av innlandsformen av vrifuru, P. contorta subsp. latifolia, som har dårlig foryngelse i Skandinavia fordi konglene er serotine, dvs. avhengig av varme (skogbrann) for å åpne seg og slippe frøet (Børset 1985, Østraat 1999, Øyen 2009). Spesifikke undersøkelse av vrifuruas spredning i indre og høyereliggende områder har vist både liten spredningsavstand og spredningsintensitet (Nygaard et al. 1999, Østraat 1999). Tilsvarende rapporterte Tonjer (2011) om totalt fravær av spredning fra plantefelt med vrifuru i Ås (Ak), mens Østraat (1999) noen år tidligere fant kun ett individ i samme område. Til tross for problemene med spredning av frø fra serotine kongler, er vrifuru funnet frøforvillet flere steder, til dels med oppkomst av såpass store trær at de setter kongler. Arten har derfor en registrert fortetningsrate på % pr. tiår. I kombinasjon med lang levetid gir dette kategorien potensielt høy risiko. Det er imidlertid mulig at vrifuru uten nyplanting vil gå tilbake. I kombinasjon med at vrifuru slipper mye lys til feltsjiktet gjør dette at de økologiske effektene antas å være begrenset. Arten plantes hovedsakelig i furuskogsområder og har trolig samme økologiske effekter som furu. 7 Kilde:

11 11 Buskfuru Buskfuru 8 Pinus mugo subsp. mugo er en stor, langlevd busk med frøreproduksjon. Frøene har vinge og kan spres over potensielt lange distanser (enkeltbusker er sett inne på fjellvidder over 10 km vekk fra nærmeste dyrkning). Arten ble innført til Norge fra fjellområdene i Sør- og Mellom-Europa rundt Her i landet ble den tatt i bruk spesifikt for å stabilisere flyvesand, i lebelter, og som brennved og prydbusk. Den finnes nå spredt over det meste av landet, setter kongler hyppig, og karakteriseres ved svært sparsomme vekstkrav, både mht. jordbunn og klima (Øyen et al. 2009). Samlet er den plantet i felter på ca. 30 km 2 i Norge, men det finnes ingen oversikt over de mange titusener av plantinger som prydbusk. Den blir sjelden mer enn 10 høy. Den etablerer seg i liten grad i skog, blant annet på grunn av stort lyskrav. I åpne områder som kystlynghei (referert hos Øyen 1999) og sanddyner (Austbø et al., O. Pedersen pers. medd.) er spredning lettere, men hastigheten lav. Undersøkelser i kystlynghei indikerer at det er rikere karplanteflora assosiert med buskfuru enn med skogfuru Pinus sylvestris (O.R. Vetaas pers. medd.), som jo er en alternativ gjengroingsart. Spredning i rødlistete naturtyper (kystlynghei og sanddyner på Jæren/Lista), utløser i henhold til kriteriesettet svært høy risiko for buskfuru. Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. Dette gjelder også buskfuru. De kjente og nokså omfattende spredningene fra le- og stabiliserings-beplantninger på Lista, Jæren, Karmøy og på innlandsdynene på Røros er ikke dokumentert med ett eneste belegg i de vitenskapelige samlingene, og den også nokså omfattende spredningen i lyngheiregionen på Vestlandet er dokumentert med ett eneste belegg (fra SF Solund 1993) mens arten i løpet av en undersøkelse i (Fremstad & Elven upubl.) ble registrert som forvillet på 25 % (8 av 32) standardlokaliteter i ytre Sogn. Buskfuru forventes å spre seg ytterligere i åpne områder som kystlynghei, boreal hei og sanddyner de neste tiår. Utviklingstrekk/utfordringer Rapporter viser at Forollhogna nasjonalpark med inntilliggende landskapsvernområder har generelt få utfordringer knyttet til menneskelig ferdsel. Stien til toppen av Forollhogna er et unntak og er preget av relativt stor ferdsel sammenliknet med andre turmål i regionen. Ved parkeringsplassen ved Russu i Tynset kommune ble det i 2011 bygd en bro i nasjonalparken, denne broen er nå ødelagt av snøtyngde og restene er fraktet ut. Ny bro bør vurderes. Utover de tre artene nevnt ovenfor er det ikke registrert fremmede arter i verneområdene. 8 Kilde:

12 12 Det er en utfordring knyttet til å bekjentgjøre og tydeliggjøre at regelverket setter vilkår for lovlig motorisert ferdsel i utmark. Motorferdselloven setter krav til at motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå aktsomt og hensynsfullt for å unngå skade og ulempe for naturmiljø og mennesker (MFL 8) og at denne bestemmelsen om hensyn er noe skjerpet i landskapsverneforskriftene, der det settes krav om at all motorisert ferdsel skal foregå hensynsfullt og slik at det ikke oppstår skjemmende hjulspor, terrengskader og lignende. I slike tilfeller kan lovlig virksomhet føre til uforutsette konsekvenser for naturmangfoldet slik det er rapportert i Del A. Da plikter den ansvarlige selv å gjennomføre tiltak for å avverge eller begrense skader eller ulemper, jf Naturmangfoldloven 70. Myndighetene kan imidlertid i slike tilfeller også gi pålegg om tiltak. Bro over Russu. Bygd i 2011, ødelagt av snøtyngde våren Foto: Erik M. Ydse, Statens naturoppsyn

13 13 Vedlegg Vedlegg 1 Tildeling over miljøområdet for Kap Tiltak mv. i nasjonalparker Verneområde (velg første ledige celle for flere tiltak i samme område) Verneform Tiltakskategori Tiltakstype (velg tiltakskategori først) Beskrivelse Budalen landskapsvernområde Uttak av introduserte arter Forollhogna nasjonalpark Tilrettelegging og informasjon Forollhogna nasjonalpark Tilrettelegging og informasjon Forollhogna nasjonalpark Tilrettelegging og informasjon Forollhogna nasjonalpark Uttak av introduserte arter Forollhogna nasjonalpark Tilrettelegging og informasjon Forollhogna nasjonalpark Tilrettelegging og informasjon Uttak av arter (flora) Ny Innfallsport Ny Innfallsport Ny Rasteplass Uttak av arter (flora) Ny sti/kanalisering Annet (utdypes i beskrivelsesfeltet) Uttak av krypfuru P-plass ved Russu, avgrensning av areal, infopunkt, sittegruppe P-plass ved Hiåsjøen, avgrensning av areal, infopunkt, sittegruppe Forprosjekt for bygging av infopunkt på Plasseterveien. Uttak av edelgran og contorta Bru/klopp på sti til Forollhognatoppen over Grønlibekken Naturveiledning i skolene - leie av buss Oppfølging av tidligere tiltak Tilrettelagte p- plass som ikke fungerer hensiktsmessig Tilrettelagte p- plass som ikke fungerer hensiktsmessig Tiltak omsøkt i 2011 av Storli og Kjellås, og forutsetter godkjenning etter befaring i 2012 Ja, videreføring Omsøkt beløp SNO SNO SNO SNO SNO SNO SNO Økonomisk ansvarlig (Styret eller SNO - lokalt (fylke + nummer + år) Hedmark, 04, 2012 Vedlegg 2 Skjema B bestillinger fra styrene (bestilling av SNO personellressurser ut over SNOs kjerneoppgaver) Bestillingsnummer Beskrivelse av oppdrag Sør- Trøndelag, 16, 2012 Sør- Trøndelag, 16, 2012 Sør- Trøndelag, 16, 2012 Sør- Trøndelag, 16, 2012 Prioritet Kategori 1-3 og evt frist for oppdrag Hvis verneområde ID-nr. for området (Naturbase) Navn på område/ lokalitet Anslått tidsbruk i ukeverk Kryss av hvis behov for egen rapport SNO sin rapportering av oppdraget (SNO fyller ut etter utført arb.) 1 VV Forollhogna Uttak av innførte arter 1 Ikke utført pga manglende avklaringer med grunneierne. 1 VV Budalen Restaurering av 3 løer i slåtteområde, herav 2 i omr. med skjøtselsplan. Den 3.er full av inskripsjon og dermed særs verdifull. 1 VV Forollhogna Tilrettelegging sti mot Forollhogna, utlegging av klopper over bekker 1 VV Budalen Tilrettelegging sti mot Forollhogna, utlegging av klopper over bekker 3 Ikke utført pga manglende økonomiske insentiver. SNO sine forslag til videre oppfølging, eventuelle oppgaver som ikke er utført (fylles ut etter utf. arb.) Anbefales utført i Bør vurderes gjennomført. 0,5 Utført. Bør legges ut tråkkstener i våte partier av stien. Stien bør merkes bedre. 0,5 Utført. 1 VV Budalen Uttak av innførte arter 1 Ikke utført pga manglende avklaringer med grunneierne. Anbefales utført i 2013.

14 Friluftsliv Fremmede arter Rovvilt Villrein Trua arter Verneområder Nasjonalpark Forollhogna NP Endalen LVO Budal LVO Forddalen LVO Ledalen LVO Øyungen LVO Vangrøftdale-Kjurrudalen LVO Londalen-Ørvilldalen LVO Magnilldalen-Busjødalen LVO Grøntjønnan NR Bil Snøskuter ATV Fot/ski Fly Båt Kontrollert Informert Advart Anmeldt Søk/redning 14 Vedlegg 3 Ressursbruk ( , , ) fordelt på ulike oppgaver og verneområder Konto Oppgave Timefordeling på verneområde Kilometer totalt Reaksjonsstatistikk Motorferdsel Tema Tilsyn/kontroll Tiltak/skjøtsel Registr./overvåking Naturveiledning Kompetanseutvikling Samarbeidsrelasj/nettverk Tilsyn/kontroll Tiltak/skjøtsel Registr./overvåking Naturveiledning Kompetanseutvikling Samarbeidsrelasj/nettverk Tilsyn/kontroll Tiltak/skjøtsel Registr./overvåking Naturveiledning Kompetanseutvikling Samarbeidsrelasj/nettverk Tilsyn/kontroll Tiltak/skjøtsel Registr./overvåking Naturveiledning Kompetanseutvikling Samarbeidsrelasj/nettverk Tilsyn/kontroll Tiltak/skjøtsel Registr./overvåking Naturveiledning Kompetanseutvikling Samarbeidsrelasj/nettverk Tilsyn/kontroll Tiltak/skjøtsel Registr./overvåking Skadedokumentasjon Naturveiledning Kompetanseutvikling Samarbeidsrelasj/nettverk Tilsyn/kontroll Tiltak/skjøtsel Registr./overvåking Naturveiledning Kompetanseutvikling Samarbeidsrelasj/nettverk Tilsyn/kontroll Tiltak/skjøtsel Registr./overvåking Naturveiledning Kompetanseutvikling Samarbeidsrelasj/nettverk Sum

15 15 SKJEMA B - Bestillinger fra styrene (bestilling av SNO personellressurser ut over SNOs kjerneoppgaver) Bestillingsnummer (fylke + nummer + år) Prioritet Kategori 1-3 og evt frist for oppdrag Hvis verneområde ID-nr. for området (Naturbase) Navn på område/lokalitet Beskrivelse av oppdrag Anslått tidsbruk i ukeverk Kryss av hvis behov for egen rapport SNO sin rapportering av oppdraget (SNO fyller ut etter utført arb.) SNO sine forslag til videre oppfølging, eventuelle oppgaver som ikke er utført (fylles ut etter utf. arb.)

16 16 SKJEMA C Tiltak i nasjonalparker og andre verneområder (tiltak som er tildelt midler over eller og hvor SNO-L er ansvarlig for gjennomføring) Bestiller VerneID Verneområde navn Tiltakstype Beskrivelse Øk. Ansvarlig Tildelt NOK Status pr nov 2011 Kommentar

17 17 Statens naturoppsyn (SNO) SNO er miljøforvaltningens operative feltorgan som er myndighetsutøver etter lov om statlig naturoppsyn av 21. juni Loven gir SNO-personell tilsynsmyndighet og ansvar for oppsyn med overholdelse av følgende miljølover; friluftsloven, naturmangfoldloven, motorferdselsloven, kulturminneloven, viltloven, laks- og innlandsfiskloven, markaloven og deler av forurensningsloven i hele landet, både på offentlig og privat grunn. Oppgaven er todelt og retter seg både mot tilsyn og overvåking av naturtilstanden og tilsyn med menneskets atferd i naturen i forhold til gjeldende regelverk. Den nasjonale ledelsen i SNO ligger i Direktoratet for naturforvaltning (DN) i Trondheim og det heltidsansatte lokale naturoppsynet har arbeidssted tilknyttet sitt geografiske oppsynsområde, totalt 61 lokale kontorer, med til sammen 93 ansatte ved starten av Organisasjonen er delt i seks seksjoner; to kystseksjoner, to nasjonalparkseksjoner, en rovviltseksjon og en naturveilederseksjon. Hovedoppgavene er informasjon og veiledning, i tillegg til kontroll, registrering, dokumentasjon, skjøtsel og tilrettelegging. I dette inngår også viktige oppgaver innen rovviltforvaltning, bl.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjon knyttet til den lovfestede erstatningsordningen på bufe og tamrein. Virksomheten er basert på egne oppsynsstillinger i kombinasjon med kjøp av tjenester og samarbeid med andre oppsynsordninger lokalt og regionalt. SNO har også et overordnet ansvar for Skjærgårdstjenesten, en interkommunal ordning med hovedansvar for skjærgårdsparkene mellom Bergen og Halden. En viktig utfordring for naturoppsynet er å skape forståelse og respekt for regelverket som finnes på dette området. Det blir lagt vekt på å etablere godt samarbeid med de andre aktørene innen naturoppsyn. Dette gjelder både fjelloppsynet i regi av fjellstyrene, Statskog Fjelltjenesten i Nordland og Troms, og politiet. Særlig er samordning med politiet viktig når det gjelder kontrolloppgavene. Samarbeidet er formalisert gjennom avtaler, rolleavklaringer og tjenestekjøpsavtaler. På denne måten blir naturoppsynet mer effektivt og profesjonalisert. Virksomheten er fortsatt i vekst og utvikler seg i tråd med de rammer som finnes i lovforarbeider og gjennom den løpende styringsdialogen med Miljøverndepartementet.