Til: Kontroll- og konstitusjonskomiteen, v/leder Martin Kolberg, Stortinget. Fra: Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF), v/leder Steinar Pedersen.

Transkript

1 Notat, Til: Kontroll- og konstitusjonskomiteen, v/leder Martin Kolberg, Stortinget. Fra: Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF), v/leder Steinar Pedersen. Notatet gjelder: Merknader til statsråd Vidar Helgesens svar til Kontroll- og konstitusjonskomiteen av 4. mai 2017, vedrørende behandlingen av Prop. 54 S ( ). Innledning. Vi har vesentlige merknader til statsrådens fremstilling av TFs rolle i forhandlingene med Finland om fisket i Tanavassdraget, og presiserer at vi særlig omtaler perioden fra månedsskiftet oktober/november 2015, og prosessen og saksgangen siden da. Bakgrunnen er at TF har fireårige funksjonsperioder, og at en ny ledelse var valgt pr. 31. oktober 2015, med konstituering 17. november samme år. Vi har derfor ikke empirisk grunnlag for å uttale oss om det som måtte ha skjedd i forhandlingene i de forløpne årene siden forhandlingene tok til i Vårt generelle inntrykk er likevel at forhandlingene om de konkrete fiskereglene var kommet langt i slutten av oktober 2015, men at dét ikke var tilfelle når det gjelder den grunnleggende avtalen/overenskomsten/konvensjonen, som er den andre sentrale delen av avtaleverket, nemlig forvaltninga av vassdraget. Det sentrale spørsmålet er på hvilket tidspunkt dette overgripende dokumentet ble til? Det ser ut til at det bare var på et forberedende stadium i slutten av oktober 2015, da den nye TF-ledelsen ble valgt. Nærmere om behandlinga av dette temaet finner man nedenfor. 1

2 Ut fra det som er lagt frem fra KLDs side i ulike sammenhenger virker det som om vi har vært fullt ut involvert også i utviklinga av overenskomsten/konvensjonen. Ett slikt eksempel finner man i dokumentet Undertegning av avtale mellom Norge og Finland om fisket i Tanavassdraget, (Jf. Regjeringen.no. Utenriksdepartementet, Kongelig resolusjon) hvor det blant annet heter: Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget har deltatt i alle forhandlingsmøter og hatt tilgang til alle forhandlingsdokumenter. Alle spørsmål har også vært grundig diskutert i delegasjonen før forhandlingene ble avsluttet (Punkt 5. Vurdering). Hadde disse opplysningene om at TF s medvirkning i forhandlingsprosessen, også fra og med månedsskiftet oktober/november 2015 vært korrekte, ville det selvsagt vært unødvendig både for oss og andre instanser å bruke tid og krefter på prosessuelle forhold relatert til avtalen. Realitetene er imidlertid ganske annerledes, og påstandene tildekker at overenskomsten/konvensjonen er blitt til uten vår lovbestemte medvirkning i forhandlingsprosessen. Dette dokumenteres nærmere i fortsettelsen. Utviklinga fra månedsskiftet oktober/november 2015 er følgende: var det et møte i den norske forhandlingsdelegasjonen som da var kjent med at kommunene hadde valgt sine representanter til TF-ledelsen, og at laksebreveierne skulle gjøre det samme noen få dager seinere. På dette møtet ble det etter det vi kjenner til, uttrykt en formodning om at den nye TF-ledelsen vel kom til å bli involvert i fortsettelsen av forhandlingene, og at den nye ledelsen i prinsippet kunne konstituere seg 31. oktober når alle der var valgt. Ifølge våre kilder ble det fra KLDs side avvist at TF (den nye ledelsen) skulle involveres. Hele den nye TF-ledelsen var intakt pr , da alle var valgt. To dager seinere, , var det et nytt møte i den norske forhandlingsdelegasjonen. Forhandlingene ble der erklært for avslutta, forhandlingsdelegasjonen oppløst, og den skulle gå over til å bli en kontaktgruppe mottok TF en e-post fra KLD som slo fast at forhandlingene var avslutta. Det ble nemlig opplyst om at det ikke ville bli holdt flere forhandlingsmøter. Behovet for forhandlingsdelegasjoner var dermed ikke lenger tilstede, og vi ble bedt om å oppnevne to medlemmer til en kontaktgruppe. Side 2

3 På dette tidspunktet kjente vi ikke til status i forhandlingene, og heller ikke til at vi gjennom avskaffelse av forhandlingsdelegasjonen var blitt satt effektivt utenfor mulighet for påvirkning også i forhold til selve avtalen/overenskomsten/konvensjonen. Den var på ingen måte ferdigforhandla på det tidspunkt den nye ledelsen i TF var valgt og forhandlingsdelegasjonen ble oppløst ( ). I relativt sein ettertid har vi erfart nemlig erart at overenskomsten/konvensjonen, , ble oversendt fra KLD til den finske forhandlingsdelegasjonen og TF, med uttalefrist Den finske delegasjonen ble dessuten opplyst om at utkastet var foreløpig inntil man på norsk side hadde områdd seg nærmere. Etter dette ble det ikke holdt noe forhandlingsmøte før forhandlingene ble erklært avslutta Det vil følgelig også si at overenskomsten/konvensjonen avtaleverkets grunnleggende dokument - ikke var behandla på noe forhandlingsmøte. Iallfall har ikke TF sett noen protokoll(er) som forteller at så skulle være tilfelle. Medlemmer av forhandlingsutvalget, blant annet Sametingets representant, cand. jur. Carl Erik Moksness, kjenner heller ikke til at en slik behandling skulle ha funnet sted. Det naturlige og demokratiske ville selvsagt vært at forhandlingene hadde fortsatt med nye representanter fra TF, for å få på plass avtalen om overenskomsten, og i proposisjonen til Stortinget fremstiller KLD dette som om vi umiddelbart ble tildelt plass i forhandlingsdelegasjonen, og skriver: I november 2015 valgte Tanavassdragets fiskeforvaltning nye medlemmer til å representere seg i forhandlingene (Prop. 54 S, s.22) Det var som nevnt det motsatte som fant sted. Forhandlingsdelegasjonen ble oppløst, og vi ble kun bedt om å velge to kontaktgruppemedlemmer, for å drøfte spørsmål av mindre viktighet. Denne oppnevninga gjorde vi Det er mulig at det er dette statsråden viser til når han i brevet til KKK, , skriver at TF i november 2015 valgte nye medlemmer til å representere seg i den avsluttende fasen av arbeidet, og skriver at utkastet til avtale og fiskeregler som da var omforent mellom partene, ble også grundig diskutert med de nyvalgte medlemmene fra TF. Videre heter det at disse nyvalgte medlemmene ønska at Norge skulle trekke seg fra den oppnådde enigheta og reforhandle spørsmål som da var omforent. Men statens representanter i forhandlingsdelegasjonen kunne ikke gå med på dette. NB! I november 2015 ante den nyvalgte ledelsen i TF ingen ting om status i forhandlingene, annet enn at vi hadde fått beskjed om at de var fullført, og at det ikke lenger var Side 3

4 behov for en forhandlingsdelegasjon. Vi visste heller ikke at den gamle delegasjonen var oppløst to dager etter at den nye TF-ledelsen var valgt, og heller ikke at selve avtalen/overenskomsten på ingen måte var ferdigbehandla da forhandlingene ble avslutta de første dagene av november Disse forholdene ble vi først kjent med om lag ett år seinere høsten Hvordan vi da, i november 2015, umiddelbart skulle gå inn for å forlate enighet som allerede var oppnådd, når vi ikke ante noe om hva som faktisk forelå av slik oppnådd enighet, er helt umulig å forstå. Like vanskelig er det å forstå hva statsråden legger i at statens representanter i forhandlingsdelegasjonen, ikke kunne gå med på noen endringer. Det fantes ingen forhandlingsdelegasjon hvor TF var representert men der var en kontaktgruppe med svært begrensa mandat. Likeledes er det positivt galt at utkastet til avtale ble grundig diskutert med TFs representanter. Våre kontaktgruppemedlemmer ble ikke trukket inn i noen slike drøftinger mens avtalen var under behandling i november Det ble nemlig ikke innkalt til noen møter i kontaktgruppa i den perioden. Derimot ble TF pr. video, , orientert av KLD om at fiskereglene var vedtatt. I prop. 54 S som Stortinget bygde sin behandling på, hevdes det også at man hadde en stående forhandlingsdelegasjon fra november 2015 til mai 2016, og at TF i hele perioden deltok i forhandlingene: Utkast til avtale og fiskeregler ble grundig diskutert med de nyvalgte representantene fra Tanavassdragets fiskeforvaltning i hele perioden fra disse kom inn i forhandlingene i november 2015 til det siste forhandlingsmøtet i mai 2016 (s. 22). Ut fra disse opplysningene om at TF deltok for fullt i forhandlingene fra og med november 2015, er det uforståelig at kontaktgruppa ikke ble rådspurt i forkant, før det kom en felles pressemelding fra norske og finske myndigheter om oppnådd enighet om forslag til nye bestemmelser om laksefisket i Tanavassdraget. I denne pressemeldinga var de norske og finske forhandlerne, ifølge statssekretær Lars Andreas Lunde, også enige om forslag til en ny avtale. Dvs. ikke bare nye fiskeregler. Vi har hittil ikke fått noe svar på hvordan denne avtalen ble til, selv om det fra KLD altså hevdes at vi har deltatt i forhandlingene fra og med november Realitetene er uansett at mellom og fantes det ingen forhandlingsdelegasjon. Man hadde en Side 4

5 kontaktgruppe hvor også TF var representert, men heller ikke den ble trukket inn i arbeidet med avtalen. Det er derfor direkte uriktig å hevde at vi har vært med på noen som helst slags forhandlinger fra november 2015, når man ikke engang involverte oss i prosessen frem mot den påståtte enigheta Avtalen/overenskomsten er derfor blitt til helt uten vår medvirkning. Hvem forhandla, og hvor er protokollene fra disse forhandlingene om avtalen/overenskomsten? TF har ikke sett noen slike. Vi fikk dog, , resultatet av de forhandlingene som vi ikke kjente noe til, og KLD skriver i sin oversendelse: Kontaktgruppen oversendes utkast til avtaletekst og reguleringstabell som lovet. Det gjøres oppmerksom på at disse ikke er parafert av delegasjonslederne eller signert ennå, og således ikke er endelige versjoner eller offentlige. Dette forventes gjort i løpet av våren. Hva angår avtaleteksten, så foregår det fortsatt oversetting/avklaring av enkelte ord og uttrykk, derfor er det klammer i teksten noen steder. Men ingen steder i oversendelsen fremkommer det at vi hadde, eller var tiltenkt noen påvirkningsmuligheter. Like før jul 2015 ble det etter påtrykk fra oss - holdt et kontaktgruppemøte. Der fikk vi vite at det var vanskelig å forandre på noe, fordi dette var noe man hadde avtalt med Finland, og våre kontaktgruppemedlemmer deltok i flere tilsvarende resultatløse møter vinteren 2015/2016. I brevet til KKK skriver statsråd Helgesen at da Finland i februar 2016 la frem et forslag om at fiskerettighetene til ikke-fastboende med fiskerett på finsk side (dvs. sørfinske hytteeiere med tomt ved Tanavassdraget) skulle inntas i fiskereglene for riksgrensestrekninga, og forhandlingene ble gjenåpnet fra finsk side, gikk kontaktgruppen igjen over til å være forhandlingsdelegasjon. Hvis det siste har skjedd i februar 2016, er TF ukjent med at vi har deltatt i en slik forhandlingsdelegasjon fra det tidspunktet. Vi ble iallfall ikke informert om at statusen til Side 5

6 våre representanter var oppgradert. I de samtalene vi deltok i var vi fortsatt kun deltakere i en kontaktgruppe med mandat til å drøfte mindre spørsmål. Selv om vi på det tidspunkt så at det var behov for å endre på flere ting ikke minst i avtalen/overenskomsten hvor vi var blitt holdt helt utenom påvirkningsmulighet, ble det stadig presisert at alt var bestemt og ikke kunne endres på. Men - vi kom med gjentatte oppfordringer om at forhandlingsdelegasjonen måtte reetableres. Dét var åpenbart problematisk å få til, og reetableringa av delegasjonen skjedde ikke før et god stykke utpå våren TF oppnevnte to medlemmer til et slikt utvalg, 23. april 2016, og trodde at vi nå skulle få reell innflytelse på det videre utviklingsforløpet. Statsråden skriver at et nytt forhandlingsmøte ble holdt i mai 2016, med fulle delegasjoner fra hver av partene hvor også TF og Sametinget deltok i den norske delegasjonen. Formelt sett er denne beskrivelsen korrekt. TF hadde store forventninger til det første forhandlingsmøtet hvor representanter for den nye ledelsen kunne delta. Møtet ble holdt på Svanhovd, mai På dagsorden sto både fiskereglene, forhåndsavtalte tiltak og avtaleverket, og vi tok det for gitt at vi skulle bli involvert i forhandlingene om disse tingene på en likeverdig måte, men det skjedde dessverre ikke. Realiteten var at delegasjonsmedlemmene fra TF, sametingene i Finland og Norge, og de finske rettighetshaverne, i det vesentlige satt på gangen i to dager og venta, mens embetsfolkene fra de to landene forhandla seg imellom. De lokale og sametingenes representanter ble i minimal grad orientert eller inkludert i det som skjedde bak de lukka dørene. På slutten av dag to fikk de imidlertid vite at det ikke hadde vært mulig å få på plass en enighetsprotokoll. (Ifølge protokollutkast for svanhovdforhandlingene, datert 27. juni 2016, erfarer vi for øvrig at den finske forhandlingslederen var rede til å fortsette forhandlingene eller starte på nytt). Hemmelige, lukka forhandlinger mellom ca. 20. mai og 20. juni Etter 20.mai skjedde det ikke noe på forhandlingsfronten trodde vi. Det viste seg å være feil. Det ble ført forhandlinger. Via telefonisk beskjed fra KLD, 21. juni 2016, ble vi orientert om at forhandlingene var sluttført og skulle sendes på høring. Verken TF eller Sametinget kjente til at det hadde vært nye forhandlinger, men ble nå diktert et forhandlingsresultat, uten å ha hatt mulighet til å påvirke resultatet. Vi har heller ikke sett noen protokoller fra disse forhandlingene. Side 6

7 På finsk side ble imidlertid resultatet som embetsfolkene i hemmelighet hadde kommet frem til, forelagt de lokale og Sametingets representanter. Disse forkasta det fullstendig, og avtaleverket ble gjennom avstemning i den finske delegasjonen vedtatt med lederens dobbeltstemme. På norsk side fikk altså verken TF eller Sametinget mulighet til å ytre seg om resultatet. Ett av resultatene av de hemmelige forhandlingene er at finsk eiendomslovgivning skal gi ikke-fast bosatte hytteeiere på finsk side fra Finland eller hvilket som helst annet land - fiskerett også på norsk side av vassdraget. Til denne gruppa er det nå avsatt 1660 døgnkort for fiske med båt på begge sider av grenselinja. For dette erlegger de en minimal registreringsavgift på finsk side, og fisker helt gratis på norsk område, hvor TF forvalter fiskeretten. Dette er et inngrep i den rettstilstanden som første gang ble nedfelt i lovs form i 1775, og bekrefta gjennom nye lovvedtak i 1888, 2005 og I sitt brev til KKK forklarer statsråden utelukkelsen av TF og Sametinget fra forhandlingene i sluttfasen, med at Finland i løpet av svanhovdmøtet, 19. og 20. mai 2016, trakk sitt forslag om de finske hytteeiernes fiskerett. Derfor kunne man ikke bli enige om en avtale på det tidspunktet. Videre heter det at forhandlingssituasjonen etter dette var svært krevende, og at departementet fant det nødvendig å konsultere direkte mellom delegasjonslederne og på ministernivå. I statsrådens fremstilling heter det også at dette er helt normalt i internasjonale forhandlinger. Vi har forståelse for at det kan være nødvendig med konsultasjoner på politisk nivå når internasjonale forhandlinger har kjørt seg fast, men vi har ingen forståelse for at de som blir direkte berørt av tanaavtalen ikke blir verdiga deltakelse i forhandlingene frem til det punktet hvor det evt. er nødvendig med politiske konsultasjoner. Det er en slik lovstridig utelukkelse som har skjedd i dette tilfellet. I den finske regjeringsproposisjonen om godkjenning av tanaavtalen (RP 239/2016 rd) fremgår det at avtalen kom i stand mellom forhandlingslederne. I den forbindelse heter det at det etter svanhovdmøtet ble oppnådd enighet emellan delegationernas presidium i juni Et annet sted er formuleringa at det Till slut uppnåddes samförstand i ordförandepresidiet, og det opplyses også om at avtalen på finsk side kom i stand gjennom avstemning röstning (RP 239/2016 rd, s. 35 og 37). Som nevnt ovenfor ble utfallet av denne avstemninga at det endelige forhandlingsresultatet ble godkjent med forhandlingslederens dobbeltstemme. Det vil si at de finske lokale representantene og Sametinget der hadde reell innflytelse på det endelige resultatet gjennom at dette ble lagt frem til avstemning i den samla delegasjonen selv om de ikke hadde deltatt i forhandlingene. Side 7

8 Når det gjelder vår utelukkelse fra forhandlingene, er det bemerkelsesverdig at KLD forlater de lovbestemte prinsippene om TF og Sametingets medvirkning i alle deler av tanaforhandlingene. Det samme gjelder også de bestemmelsene som finnes i internasjonale konvensjoner om urfolks rett til medvirkning i saker som angår dem. Det er en overkjøring som ikke skulle kunne finne sted etter den lange prosessen man har hatt i Norge, for å synliggjøre, akseptere og formalisere de ovennevnte fundamentale prinsippene. I en juridisk vurdering, dat , konkluderer advokat Benny Solheim v/advokatfirmaet Hegg & Co, med at utelukkelsen fra sluttforhandlingene, har skjedd i strid med både norsk lov og internasjonal rett mht. behandling av urfolksinteresser. Han finner det avgjørende at TF ikke har hatt noen reell innflytelse i forhold til det endelige forhandlingsresultatet, og det ansees å ha skjedd i strid med tanaloven 6 tredje ledd, og slik denne må forstås i lys av Norges folkerettslige forpliktelser. Advokat Solheims vurdering av vår utelukkelse fra den avsluttende forhandlingsprosessen gjengis nedenfor i sin helhet. I kongelig resolusjon 20. april 2012 ble det oppnevnt syv medlemmer til forhandlingsdelegasjonen, herunder to medlemmer fra TF og et medlem fra Sametinget. Ut over at et av medlemmene er utpekt til leder, er det ikke fastsatt øvrig kvalifisering av enkeltmedlemmer. Det er heller ikke foretatt noen form for avgrensning eller begrensninger i enkeltmedlemmers mandat, oppgaver eller myndighet, verken tidsmessig eller saklig. Det er følgelig intet i oppnevnelsen som skulle tilsi at enkeltmedlemmer skulle utelates fra de avsluttende forhandlingene. Spørsmålet i det videre vil være hvorvidt det er i overenstemmelse med så vel intern rett som internasjonal rett at TF (og Sametinget) ble utelatt fra de avsluttende deler av forhandlingene. TF ble etablert i mars 2011 og er et lokalt forvaltningsorgan for Tanavassdraget. Forvaltningsorganet ble opprettet i medhold av forskrift 4. februar 2011 nr. 119 om lokal forvaltning av fisk og fisket i Tanavassdraget 6. TF forvalter i det vesentlige privatrettslige rettigheter. Tanaloven 1 fastslår at lokalbefolkningen har særskilte rettigheter til å fiske i Tanavassdraget på grunnlag av lov, alders tids bruk og lokal sedvane. Idet fiskeretten har sitt grunnlag i alders tids bruk og sedvane, er det på det rene at lokalbefolkningen har privatrettslige rettigheter til fiske, som ikke kan krenkes av det offentlige og som følgelig har ekspropriasjonsrettslig vern. Side 8

9 TFs rolle ved forhandlinger med Finland er uttrykkelig regulert i lov 20. juni 2014 nr. 51 om fiskeretten i Tanavassdraget (Tanaloven). Det følger av 6 tredje ledd at «forhandlinger med Finland om fisket i lakseførende deler av Tanavassdraget skal skje i samråd med Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget». I lovens forarbeidet er det ikke gitt noen nærmere anvisning på hvordan bestemmelsen er å forstå, men det er understreket at «samrådet» skal skje «i henhold til de konsultasjonsforpliktelser for staten som følger av folkeretten, og da særlig ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater artikkel 6», jf. prop. 58 L ( ) Lov om fiskeretten i Tanavassdraget (Tanaloven). Bestemmelsens ordlyd og bruken av begrepet «i samråd med» tilsier imidlertid utvilsomt og i det minste en rett til å være kjent med innholdet i forhandlingene og videre en rett til å kunne fremme sine synspunkter. Det må være på det rene at deltakelse i forhandlingsdelegasjonen i utgangspunktet tilfredsstiller lovens krav. Som fremholdt i lovens forarbeider skal bestemmelsen forstås i overenstemmelse med statens folkerettslige konsultasjonsforpliktelser. Prinsipper om konsultasjoner og urfolks deltakelse er betegnet som «the cornerstone of Convention No. 169 on which all of its provisons are based», jf. Ilolex: PRY169 para. 4 (observasjonsuttalelse til statsrapport fra Paraguay). Praksis fra FNs menneskerettskomité tilsier videre at SP artikkel 27 inneholder et saksbehandlingsvern mot at det gjennomføres inngrep uten at urfolk har deltatt aktivt i beslutningsprosessene og har hatt reelle muligheter til å påvirke utfallet av beslutningsprosessene. Etter ILO-konvensjon nr. 169 artikkel 6 omfatter konsultasjonsplikten alle typer vedtak og beslutninger og det må være på det rene at et forhandlingsresultat slik nevnt ovenfor vil få «direkte betydning» for samiske interesser, og det kan heller ikke være tvilsomt at TF i denne sammenheng vil måtte representere «the peoples concerned» som dets «representative institution». Formålet med konsultasjonsretten er å gi urfolk innflytelse og rett til å bli hørt og det kreves at konsultasjoner skjer i god tro, med formål at det oppnås enighet, jf. NOU 2007: 13 kapittel 17 med videre henvisninger. Tilsvarende har ILO-artikler nr. 2, 4, 7, 15, 16 og 17 bestemmelser som understreker den helt sentrale posisjon konsultasjonsretten har i den internasjonale urfolksretten. Som nevnt har menneskerettskomiteen innfortolket saksbehandlingsregler i artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter i form av krav om reelle konsultasjoner, jf. eksempelvis Ilmari Länsmann mot Finland (Communication No 511/1992) og Apirana Mahuika mot New Zeland (Communication No. 547/1993). I FNs urfolkserklæring artikkel 18 og 19 er urfolks rett til deltakelse i beslutningsprosesser understreket, og disse er ansett som uttrykk for internasjonale sedvanerett. Side 9

10 Ved vurderingen av rettmessigheten av at TF ble utelatt i de avsluttende forhandlingene, må tas utgangspunkt i TFs sentrale rolle ved forvaltningen av vassdraget. Videre må det vektlegges at TF på vegne av lokalbefolkningen forvalter historiske og privatrettslige fiskerettigheter. Overnevnte, supplert med Tanalovens bestemmelser og urfolksretten, tilsier at TFs rolle og rett ved forhandlinger med Finland må anses som meget vidtgående. Etter gjennomgåelsen ovenfor er konklusjonen at det ikke har vært tilstrekkelig at TF har vært sikret deltakelse i forhandlingsdelegasjonen, når TF har blitt utelatt i de siste og avgjørende deler av forhandlingene. Jeg finner det avgjørende at TF dermed ikke har ikke hatt noen reell innflytelse ift. det endelige forhandlingsresultatet. Overnevnte anses følgelig å ha skjedd i strid med tanaloven 6 tredje ledd, og slik denne må forstås i lys av Norges folkerettslige forpliktelser. Det må her nevnes at verken TF eller advokat Solheim i august 2016 var kjent med at den nye TF-ledelsen også var blitt holdt utenfor forhandlingene om selve avtalen/overenskomsten som må ha funnet sted i november/desember 2016, og er derfor ikke undergitt en særlig juridisk vurdering. Oppsummerende oversikt og konklusjon. Statsråden skriver i sitt brev til KKK at Tanaloven 6, som fastsetter at utarbeidelsen av forskrifter og forhandlinger med Finland om fisket i lakseførende deler av Tanavassdraget skal skje i samråd med Tanavassdragets fiskeforvaltning og Sametinget, er oppfylt på en tilfredsstillende måte. Slik arbeidet med avtaleverket ble ført fra slutten av oktober 2015 til juni 2016, er statsrådens konklusjon etter TFs oppfatning ikke dekkende. Dette bygger vi på blant annet følgende fakta som i det vesentlige også er gjengitt tidligere i notatet. Forhandlingene med Finland om tanafisket hadde foregått siden 2012, og vi antok at den nye TF-ledelsen, etter demokratiske prinsipper, ville bli involvert i disse forhandlingene. Hele den nye TF-ledelsen var valgt pr , og kunne konstituert seg samme dag og evt. valgt nye medlemmer til forhandlingsdelegasjonen. Etter det vi har grunn til å tro var en slik mulighet lufta på møte i den norske delegasjonen et par dager tidligere, men der var det blitt avvist at den nye TF-ledelsen skulle involveres. Side 10

11 Den norske forhandlingsdelegasjonen ble deretter raskt oppløst, og forhandlingene erklært for avslutta, På dette tidspunktet var selve den grunnleggende avtalen/overenskomsten ikke behandla eller vedtatt på noe ordinært forhandlingsmøte, men et utkast til et slikt dokument var sendt fra KLD til den finske delegasjonen og TF, , og lå ubehandla da forhandlingene ble avslutta fikk TF beskjed om at forhandlingene var over, og at det ikke lenger var behov for noen forhandlingsdelegasjon, men vi ble bedt om å oppnevne to medlemmer til en kontaktgruppe med et begrensa mandat. Det er derfor ikke korrekt slik KLD flere ganger har hevda at vi valgte medlemmer til forhandlingsdelegasjonen i november 2015, når departementet altså s.å. hadde erklært at det ikke lenger var behov for en slik delegasjon. Den nye TF-ledelsen konstituerte seg , og valgte to representanter til den forannevnte kontaktgruppa. På dette tidspunkt var vi helt ukjente med status i avtaleforhandlingene, og at overenskomsten ennå ikke var behandla på ordinær måte i forhandlingssammenheng. Det vi hadde fått beskjed om var at forhandlingene var avslutta fikk vi pr. video fra KLD den første orienteringa om innholdet i fiskeforskriftene gikk det ut en pressemelding fra norsk og finsk side om at nå var avtaleverket på plass. Det vil si både fiskeforskrifter og avtale/overenskomst. - Selv om vi nesten 3 uker tidligere hadde valgt representanter til en kontaktgruppe, var vi overhodet ikke blitt involvert i de forhandlingene som må ha vært ført frem til den påståtte enigheta Vi går ut fra at de har vært ført på embetsnivå, men har ikke sett noen protokoller som forteller noe om det. Like før jul 2015 ble det etter påtrykk fra oss holdt et kontaktgruppemøte hvor vi ble fortalt at både fiskeforskriftene og avtalen/overenskomsten som vi skulle og kunne ha vært med å utforme - var endelig vedtatt. I februar 2016 kom det et finsk krav om at ikke-fastboende hytteeiere skulle ha fiskerett i Tanavassdraget. Norge gikk med på å gjenåpne forhandlingene, men det er ikke korrekt slik Side 11

12 statsråden skriver at forhandlingsdelegasjonen ble reetablert i februar Det skjedde ikke før i april/mai samme år var det første (og siste) forhandlingsmøtet hvor den nye TF-ledelsen var representert. Embetsfolkene forhandla, mens de lokale finske og norske representantene, og sametingene, i det vesentlige satt og venta. Møtet ble resultatløst fordi embetsfolkene ikke ble enige. I perioden fra om lag 20. mai til 20. juni 2016, ble det ført hemmelige forhandlinger mellom Finland og Norge. TF og Sametinget ble holdt helt utenfor og vi ante ikke noe om at slike foregikk. I ettertid ble vi bare meddelt resultatet. En slik fremgangsmåte er direkte i strid med prinsippene både i tanalova og i konsultasjonsinstituttet. TF fastholder at vår rett til deltakelse i forhandlingene om fisket i Tanavassdraget ikke er oppfylt for perioden november 2015 juni I særlig grad gjelder det forhandlingene om avtalen/overenskomsten, hvor TF ble holdt utenfor både i november/desember 2015 og mai/juni Kopi sendes: Sametinget, v/sametingsråd Inger Eline Eriksen, og fagsjef Carl Erik Moksness. Ordfører Frank Ingilæ, Tana. Ordfører Svein Atle Somby, Karasjok. Side 12