SAMETINGETS RETNINGSLINJER FOR ENDRET BRUK AV UTMARK INNSPILL TIL 2. HØRINGSUTKAST. Datert

Transkript

1 SAMETINGETS RETNINGSLINJER FOR ENDRET BRUK AV UTMARK INNSPILL TIL 2. HØRINGSUTKAST Datert

2 Innledende kommentarer Innledningsvis vil vi uttrykke tilfredshet med at vår tidligere oppfordring om å sende de reviderte retningslinjene på fornyet høring er imøtekommet. Som det påpekes i lovforarbeidene vil retningslinjenes gjennomslagskraft være avhengig av at de oppleves som konstruktive og saklige av de myndighetene som skal forvalte dem. Vest- Finnmark regionråd har på denne bakgrunn følgende innspill til det reviderte høringsutkastet: Generelt Retningslinjene har på enkelte punkt blitt noe mer konkret, men inneholder fortsatt mye tekst og mange uklare begreper. Dette er ikke optimalt, all den tid retningslinjene skal være et saksbehandlerverktøy som skal bidra til å konkretisere loven. I det følgende har vi kommentert paragrafene i utkastet hver for seg. For øvrig vises det til vår tidligere uttalelse datert Formål Her mener vi Sametinget har gjort en presisering i forhold til det forrige utkastet, og det er bra. Men det er fremdeles litt uklart hva det innebærer å gjøre en vurdering på samenes egne premisser? Det er etter vår vurdering både innholdsmessig og grammatisk - bedre å sløyfe denne formuleringen, og kun la det stå en grundig og forsvarlig vurdering av virkninger Det kan ikke forventes at alle saksbehandlere som skal forvalte retningslinjene kjenner lovforarbeidene i detalj. Sametinget har derfor et ansvar for å gi en tydelig definisjon av hva som er disse retningslinjenes faktiske grunnlag og formål. Vi mener derfor at dette avsnittet fra lovforarbeidene må inn i 1: I saker der både samiske og andre hensyn gjør seg gjeldene, vil retningslinjene være avgjørende for vurderingen av de samiske hensynene, men ikke for avveiningen av disse hensynene i forhold til de andre hensynene som gjør seg gjeldende, jf Inst. O. nr. 80 ( ) pkt Virkeområde Vi har i den forrige uttalelsen kommentert det uheldige i å anvende begrepet meahcci all den tid det ikke er dekkende for friluftslovens utmarksbegrep. Divergensen er påpekt i lovforarbeidene, og vi mener derfor at Sametinget burde følge dette opp ved å konsekvent holde seg til begrepet utmark. I 3. avsnitt heter det at retningslinjene ikke kommer til anvendelse ved endret bruk som er i samsvar med arealplaner som er godkjent under iakttagelse av disse retningslinjene. Denne presiseringen er i tråd med de innspill vi hadde sist, og det er meget bra at dette er med. Men formuleringen reiser også et annet spørsmål. De endelige retningslinjene skal etter planen tre i kraft Hva da med arealplaner som er vedtatt før ? Mener Sametinget med sin formulering i 3. ledd at man ønsker ny vurdering av eksempelvis utbyggingsområder som ligger i arealplaner vedtatt før ?

3 Vi regner med at dette ikke er tilfelle, men gjør for ordens skyld oppmerksom på at vi her har å gjøre med juridisk bindende planer som er vedtatt etter samtykke fra bla Sametinget (miljøog kulturvernavdelingen), reindriftsmyndighetene og evt Miljøverndept. Retningslinjene må rette seg mot nye tiltak som ikke er hjemlet i gjeldende planstatus, og avsnittet må derfor presisere dette. 3 Endret bruk av meahcci/utmark i Finnmark fylke I denne paragrafen gis det en utdypning av hva Sametinget anser for endret bruk av utmark. I 5. avsnitt defineres bla undersøkelser om det foreligger drivverdige mineraler/malmer for gruvedrift som endret bruk. Enkeltvise prøveboringer representerer verken større terrenginngrep eller endret bruk, og derfor blir denne definisjonen helt urimelig. Endret bruk blir det først snakk om hvis det søkes om oppstart av gruvedrift. I 6. avsnitt defineres nydyrking, flatehogst og beplantning som endret bruk. I jord- og skogloven skiller man på arealenes størrelser i forhold til saksbehandlingen. Disse retningslinjene kunne kanskje med fordel forholde seg til disse? Det er tross alt forskjell på endret bruk av 0,5 da og 500 da. Salg og bortfeste?... I 7. avsnitt savnes eksemplifisering av hvilken type endringer innenfor rammen av tradisjonell utmarksbruk som ikke er å anse som endret bruk. 4 Overordnede prinsipper for vurderingen I 1. avsnitt er det brukt en del begreper som vi er litt usikre på hvordan vi skal forholde oss til. Eksempelvis nevnes tradisjonell samisk bruk. Siden retningslinjene skal hjelpe myndighetene til å foreta en avveining mellom ulike samiske hensyn som gjør seg gjeldende i en sak, spør vi oss; hvordan avgjør vi hva som er tradisjonell samisk bruk, og hva som bare er samisk bruk? I 2. ledd innføres begrepene forhandlinger og dialog. Hva innebærer dette? Vi anbefaler at retningslinjene i størst mulig grad benytter begreper som er kjent gjennom plan- og bygningslovens medvirkningsbestemmelser. I annet avsnitt vises det til at for større endringer eller endret bruk av store områder som kan være av vesentlig betydning for samisk kultur, samfunnsliv, reindrift, utmarksbruk eller næringsliv, skal også Sametinget konsulteres, jf kgl.res 1. juli 2005 om konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget og ILO-k 169 art. 7 og 15. Kongelig resolusjon av 28. juni 2005 om prosedyrer for konsultasjoner med Sametinget gjelder kun mellom Staten og Sametinget og er således ikke egnet til å pålegge fylkeskommunale og kommunale organer en konsultasjonsplikt. Henvisningen til den Kongelige resolusjonen må derfor etter vår oppfatning tas ut av retningslinjene. Sametinget har i forarbeidene til Finnmarksloven ønsket å inkorporere ILO-konvensjon nr. 169 i loven. Dette var ikke flertallet i justiskomiteen enig i. I Innstilling til Odelstinget nr. 80

4 ( ) pkt er det vist til at ILO er lite egnet til inkorporasjon i Finnmarksloven idet det er mye uklarheter rundt tolkingen av ILO. Den bør derfor etter vår oppfatning heller ikke inkorporeres i retningslinjene som er hjemlet i loven. I 3. ledd brukes begrepet nytteverdien av planen. Nytteverdi er et begrep som er hentet fra økonomiens verden. Forutsettes det at myndighetene skal gjøre en samfunnsøkonomisk kalkyle for at saken skal være tilrekkelig belyst? Avhengig av tiltakets karakter og omfang må det være tilstrekkelig å redegjøre for de fordeler og ulemper som følger av tiltaket. For øvrig vises det til de krav som stilles i plan- og bygningsloven vedr utarbeidelse av planer, konsekvensutredninger med mer. 5 Virkninger for samisk reindrift Det er viktig at disse retningslinjene forholder seg til bestemmelsene i eksisterende/ny reindriftslov. 6 Særlig om virkninger for tradisjonell samisk utmarksbruk og næringsutøvelse Vi har i forrige uttalelse kommentert begrepet bygdefolk. Hvem inngår i definisjonen bygdefolk? Siden retningslinjene som nevnt skal bidra til å avveie mellom ulike samiske interesser, er det her grunn til å spørre seg om Sametinget mener myndighetene skal prioritere interessene til samiske bygdefolk foran interessene til samer som ikke er bygdefolk? Det er, som vi har påpekt tidligere, en utfordring for offentlige myndigheter å få oversikt over hvilke personer som inngår i Sametingets definisjon av utmarksbrukere og som derved vil være høringsparter i saksbehandlingen. Hvordan får f.eks kommunen oversikt over hvilke samer som plukker bær, jakter, fisker osv i de ulike områdene hvis de ikke er organisert i registrerte lag/foreninger? 8 Berørte samiske interessers aktive deltakelse i beslutningsprosessen Pkt. e) om samisk som kommunikasjonsspråk. Her viser vi til tidligere uttalelse og Samisk språklov. Pkt. f) Vi minner her om de saksbehandlingsreglene og tidsfristene som følger av plan- og bygningsloven med forskrifter. Næringsutøvere som oppholder seg på fjellet må også forholde seg til fristene som følger av gjeldende lovverk i likhet med andre innbyggere som periodevis oppholder seg i andre deler av landet/utlandet eller pendler mellom bosted og arbeidssted. Det er myndighetenes ansvar å varsle berørte parter, men partene selv har også et ansvar for å holde seg orientert eksempelvis ved å ha noen til å hente/videreformidle post. 11 Ikrafttredelse og fastleggelse av endelige retningslinjer Her bør det kanskje være med et pkt om evaluering og revisjon. Oppsummering

5 Som det framgår ovenfor, er det framdeles vesentlige forbedringspunkter i høringsutkastet. Det er likevel to hovedpunkter i forslaget som vi mener er det er spesielt viktig å korrigere i forhold til: 1) 3 grunnundersøkelser tas ut under definisjonen endret bruk 2) 4 Pkt om ILO-konvensjon nr. 169 vedr konsultasjon og samtykke tas ut av retningslinjene For øvrig vises til tidligere avgitt uttalelse datert , med de ulike kommunestyrenes tilleggspunkter.