Høringsuttalelse - gjennomføring av ny avtale med Finland om fisket i Tanavassdraget

Transkript

1 Klima- og miljødepartementet Dato Høringsuttalelse - gjennomføring av ny avtale med Finland om fisket i Tanavassdraget Det vises til Klima- og miljødepartementets (KLD) høring gjennomføring av ny avtale med Finland om fisket i Tanavassdraget. Frem til har forhandlingsdelegasjonen på norsk side ikke hatt lokal legitimitet fra Rettighetshaverne i Tanavassdraget. Det kan forklares med at de tidligere medlemmer i Tanavassdragets fiskeforvaltning (TF) ikke hadde tillit fra Rettighetshaverne/laksebreveierne i Tana og Karasjok (Tanavassdraget). LBT SA (Laksebreveiere i Tanavassdraget) krevde derfor å bytte ut TF medlemmer som var valgt av Fellesmøte. KLD var godt informert om denne mistilliten, både via brev og samtaler. Men KLD overså rettighetshaverne, og tok ikke til seg de sakene som LBT SA tok opp med dem. For at KLD og den tidligere TF kunne fortsette slik de ville, så endret KLD på Tana forskriften. Rettighetshaverne fikk da enda mindre tillit til disse TF medlemmene. Vi mistet også tillit til KLD, og protesterte høylytt, men til ingen nytte. På den måten fikk KLD, de tidligere medlemmer i TF, til å bli værende i sine posisjoner. Det at KLD griper inn i en rettsprosess med forskriftsendring bevitner at KLD ikke hadde til hensikt å følge lokal vilje i forvaltningen av Tanavassdraget. Nye medlemmer i TF ble valgt i løpet av oktober KLD overser disse valgene og de nye medlemmene. KLD fortsatte bare å innkalle de gamle TF medlemmene til delegasjonsmøter frem til Da først oppløses forhandlingsdelegasjonen. På delegasjonsmøte den utrykker Steinar Hermansen (SH): SH vil ta kontakt med PL for informasjon, og uttrykte at det ikke vil være aktuelt å vente på at et nytt TF skulle bli funksjonsdyktig. Dette uttrykker forhandlingsleder Steinar Hermansen 8 måneder før forhandlingsresultatet er ferdig fremforhandlet. Hermansens bevitner herved at delegasjonen skal fortsette, selv om personene ikke har roller i TF. Dette beviser at forhandlingslederen ikke vil at de nye medlemmene skal få anledning til å medvirke på forhandlingene i sluttfasen. 1

2 , blir nye TF medlemmer innkalt til videomøte med KLD og Sametingets representant i forhandlingsdelegasjonen. Der opplyser KLD at forhandlingene var avsluttet og at det kun gjenstod små justeringer til avtalen. TF skulle nå velge 2 medlemmer som skulle sitte i en såkalt kontaktgruppe. Det er uklart hvilken rolle denne kontaktgruppen skulle ha. På dette tidspunktet er Rettighetshaverne og Sametingene på norsk og finsk side, svært kritisk til den foreslåtte avtaleutkastet med fiskeregler. Så da er spørsmålet: Hvem i Norge og Finland er da enige om avtalen? Forhandlingsdelegasjonen gjenoppstår på våren Det blir innkalt til forhandlingsmøte 19. og 20. mai 2016 på Svanvik. I dette møtet får delegasjonsmedlemmene fra Sametingene i Norge og Finland, samt Rettighetshaverne fra begge land, fremme sine syn til fiskeregler i ca 15 min. Deretter ble de bedt om å forlate møtet. Disse representantene satt og ventet på gangen i nesten 2 fulle dager, mens delegasjonslederne forhandlet. Etter vårt syn og forståelse, så skulle våres forhandlingsrepresentanter deltatt i forhandlingene. På slutten av dagen 20. mai, ble delegasjonene igjen samlet. Der ble de informert om at forhandlingene ikke førte frem. I den finske regjeringens proposisjon til Riksdagen heter det: Den sista förhandlingen mellan ländernas delegationer hölls den maj 2016 i Svanhovd i Norge, där det dock inte uppnåddes samförstånd. Ett godtagbart avgörande uppnåddes emellan delegationernas presidium i juni 2016 I protokoll fra møtet heter det Etter påfølgende møter mellom delegasjonslederne konstaterte den norske forhandlingslederen at det ikke hadde vært mulig å bli enige i løpet av dette møtet. Den finske forhandlingslederen orienterte om at de etter kontakt med miljø- og landbruksministeren måtte trekke det forslaget som var lagt frem til møtet. Finland er imidlertid rede til å fortsette forhandlingene eller starte dem på nytt. På dette tidspunkt har KLD et forklaringsproblem hva enighet angår. KLD, med Statsråden i spissen, hevdet at det eksisterte en enighet, men den var ikke der pr 20. mai Frem til 20. mai 2016, har delegasjonslederen på norsk side lagt ned forhandlingsdelegasjonen, og fått den til å gjenoppstå uten at TF, har fått medvirke til forhandlingsresultatet. At KLD da sier at TF har medvirket til forhandlingsresultatet virker mildt sagt meget underlig og er direkte uriktig. KLD kan umulig hevde at fremforhandlet avtale har lokal legitimitet. Dette viser den sterke motstanden til avtalen som nu viser seg. Den lokale forvalter i Tanavassdraget (TF), Rettighetshaverne på norsk og finsk side av 2

3 elva, Sametingene i Norge og Finland, Finnmarksbenken på Stortinget, Kommunene i Tana, Karasjok og Utsjoki og Fylkesmannen i Finnmark, har ytret seg kritisk til hvordan forhandlingene har foregått. Da e det meget underlig at forhandlingslederen på norsk side sier at forhandlingene har foregått på en god måte. KLD har ved flere anledninger hevdet at den fremforhandlede avtalen er god. KLD bør forklare seg for hvem denne avtalen er god. Rettighetshaverne kan ikke se at avtalen er god for befolkningen langs Tanaelva. Det lyser lange veier at KLD, sammen med lakseforskere i Norsk institutt for naturforskning (NINA), og de finske hytteeiere (med adresse Helsingfors), hevder at avtalen er god. Men denne avtalen vil KLD sende Rettighetshavere ut fra Tanaelva, og lakseforskere fra NINA får forvalte elva (forklarer dette nærmere senere). Så vil de finske hytteeiere med adresse Helsinki tildeles fiskerett i elva. Ikke trenger representantene for NINA å stå til ansvar for sine handlinger og vedtak heller. Motstanden mot Statens forslag til avtale her har vært bortimot unison i fra alle private og offentlige organer som har uttalt seg om saken hittil. Ja, faktisk noe av det mest unisone enighet som er registrert om en sak i ei forvaltning noensinne. Med dette har KLD brutt både lover, forskrifter og konvensjoner; bl.a. Ilo 169, med overlegg. Ved å se nærmere på innholdet i avtalen, ser man med skrekk, på at KLD vil drive reguleringer, stikk i strid, med det Tanaloven tillater: I Tanalovens 5 siste ledd heter det Fiskerett etter første ledd må ikke utøves til fortrengsel for de fiskeberettigete etter 4. Staten bryter Tanalovens 5, og tar til seg retten til å regulere garnfiske bort, til fordel for stangfiskere. Det er ingen andre paragrafer som omhandler reguleringer i Tanaloven, eller andre lover som kan frata fiskeretten til laksebreveiere, til fordel for stangfiske i elva. Det fremforhandlede resultatet er da i direkte strid med Tanaloven. Høyesterett uttalte i sak lnr 10B/1994, nr 252/1992 følgende ang fiskerett. etter mitt syn er det ved loven av 1888, ved kgl.res av 1911 og ved senere praksis under enhver omstendighet skapt fiskerettigheter for laksebreveierne, som staten må respektere ved sine disposisjoner når det gjelder fiskekortsalg for stangfiskere Videre sier høyesterett staten kan neppe være berettiget salg av fiskekort i et slikt omfang at det i virkeligheten 3

4 innebærer en overføring av fiskerett fra de fiskeberettigede til grupper uten fiskerett KLD vil lage en avtale med Finland, som innebærer at den fiskeretten, som Rettighetshaverne (laksebreveierne) innehar, vil reduseres opptil 80 %. Og det vil de gjøre uten å dokumentere at turist fiskere eller lokale stangfiskere vil bli regulert. Dette er i direkte strid med Høyesteretts dommen, samt Tanalovens regulering i 5 siste ledd. KLD har med dette heller ingen hjemler for å gjøre reguleringer jevnbyrdige mellom fiskegrupper. At en turistfisker ikke får starte sitt fiske før 10. juni, mot dagens 1. juni, er reelt sett ingen regulering. Vannstanden pleier å være for høy og veldig grumsete, og det er lite attraktivt å dra til Tanaelva for å fiske så tidlig i sesongen. De fleste starter ikke turistfiske før etter den 10.juni. At sesongen snevres inn gjør bare at det blir flere fiskere på kortere tid. Når man setter en kvote på fiskekort i riksgrensestekningen, og samtidig åpner for turistfiske i sideelvene, vil fisket flyttes fra hovedelv til sideelvene. Dette er følgelig ikke en regulering; man flytter bare fiske ut til bielvene. Lokale stangfiskere vil miste 1,5 uker i forkant av sesongen, og 3 uker i slutten av sesongen. Dette gjør at det er fritt fiske i 9,5 av 15 uker; noe som kun utgjør en reduksjon på 36%. De 2 første ukene, er stangfiske svært lite attraktivt. Dette skyldes mye og skittent vann. Det er dermed få som rammes av denne reguleringen. I praksis vil lokale stangfiskere da blitt regulert med kun 3 uker av 13 ukers fiske, med regulering på kun 23%. Dette viser at KLD helt klart overfører fisket fra laksebreveierene til stangfiskere. Dette er i strid med både lov og dom. I høringsnotatet skriver KLD: Overgang til en bærekraftig og kunnskapsbasert forvaltning av laksebestandene i Tanavassdraget vil være krevende Vi minner KLD på at det er Staten, som har forvaltet Tanavassdraget frem til år 2011, men slik vi oppfatter det, aldri gitt fra seg forvaltninga. Om denne ikke har vært kunnskapsbasert eller bærekraftig, bør Staten slutte med forvaltning av laksevassdrag. Det er også staten selv som har tillatt et eksplosivt og ukontrollert turistfiske i vassdraget, mens laksebreveiere har redusert sitt fiske frivillig med ca 70%, siden 1980 tallet. Dette kunne kommet laksebestanden til gode. Men Staten har med sin kunnskapsløse forvaltning, sløst bort mulighetene med å forsterke laksebestanden, ved å gi den til grupper uten fiskerett. I høringsnotatet skriver KLD: 4

5 Kunnskapsinnhentingen i Tana så langt har gitt et svært godt grunnlag for å vurdere både status og effekt av ulike fiskerier Hvorfor er ikke den kunnskapen delt ut? Hvorfor hemmeligholdes rapporter om status i elva? Hvorfor sier ikke statusen noe om at laksebestander er i oppgang, når den faktisk er det? I vitenskaplig råd for lakseforvaltning NR 9b, høsten 2016 beskrives status for øvre del av Karasjohka som svært positiv. Laksebestanden har hatt svært så positiv kurve mellom 2009 og Skulle overfiske være eneste årsak til påstått nedgang i fiskebestander, er det underlig at fangstene og gytebestanden i ØVRE del av Karasjohka har en positiv utvikling. Selv fangst av storlaks i Karasjohka har hatt den samme positive utviklingen de siste 7 år. Den som rapporterer katastrofetall for vassdraget, er lakseforsker Morten Falkegård. Hans integritet blant rettighetshavere, og TF medlemmer er blitt meget svekket, gjennom den respektløse holdning han viser både oss og andre representanter for styrende myndigheter. Denne forskeren har vært med på forhandlingene med Finland om ny avtale og har vært premissgiver for fiskereglene med utgangspunkt i egne forskningsresultater. At forskere opptrer som politikere, samtidig som dem leverer forskningsresultater gjør forskerne lite troverdig. Resultatene bærer i altfor stor grad av politikk og lite etterrettelig forskning. Dette begrunner vi med at det gis ut flere forskningsrapporter om bestandsmål som er motstridig. Og forskerrapporter holdes hemmelig. Det opplyses ikke at det er funnet mer smolt oppe i vassdraget enn det var forventet og man offentligjør ikke resultater i form av rapporter for ettersyn og etterprøving. Alt dette beskrives av at det er naturlig å gjøre. Etter LBT SA s vurdering, er det forkastelig at forskerrapporter ikke legges ut offentlig for at andre skal kunne etterprøve resultatene. I høringen tildeles forskere roller hvor de skal lage forvaltningsplan for Tanavassdraget. De samme forskere skal så gi oss bestandsstatus for vassdraget for så å lage fiskeregler for fiskeriene i vassdraget. Forskerne skal også kunne stenge et fiske dersom status for en bestand ikke utvikler seg etter planen. Dette helt uten høring og konsekvensutredning, og med en begrunnelse om at det ikke er tid til dette. Det er sannsynlig at NINA vil bli tildelt forvalteroppgaven i Tanavassdraget, av KLD. At forskerne i NINA støtter opp om forslaget til ny avtale, er derfor ikke det minste underlig. Avtalen forplikter partene til å opprette en felles overvåkings- og forskningsgruppe med to representanter fra hvert land (artikkel 12). Gruppens arbeid vil særlig være knyttet til rapportering om bestandssituasjonen, utarbeidelse og evaluering av forvaltningsplanen og evaluering av fiskereglene. Lokale fiskerettshavere skal involveres i gruppens arbeid, 5

6 og for Norges del betyr dette at Tanavassdragets Fiskeforvaltning vil ha en sentral rolle. Med det overnevnte, vil forskere bli forvaltere. Og den lokale forvalter på norsk side (TF) vil reduseres ned til kanskje å få biroller i forvalteroppgaver. I avtalens forord legges det opp til bred medvirkning fra lokale fiskerettshavere og andre lokale interesser i forvaltningen. Slik medvirkning er spesielt fremhevet i bestemmelsene om forvaltningsplan (artikkel 4), evaluering av fiskeregler (artikkel 7), overvåking og forskning (artikkel 12) og tiltak i særskilte situasjoner (artikkel 16). På norsk side innebærer dette at Tanavassdragets fiskeforvaltning vil ha en viktig rolle i den fremtidige forvaltningen. Tanavassdragets fiskeforvaltning vil også ha oppgaver knyttet til organisering av fisket (kapittel 3), fastsetting av fiskeregler for den nedre norske delen av vassdraget og for de norske sidevassdragene (artikkel 3), fiskeoppsyn (artikkel 11), samt fangstregistering og fangstrapportering (artikkel 13). Oppgavefordelingen mellom den statlige og lokale fiskeforvaltningen og prosedyrer for Norges arbeid med gjennomføring av avtalen og samarbeidet med Finland vil bli fastsatt etter samråd med Tanavassdragets fiskeforvaltning. I den forbindelse vil også forskriften om lokal forvaltning (Tanaforskriften av ) bli gjennomgått med sikte på tilpasning til den nye avtalen Her beskrives alle viktige roller som TF skal ha i forvaltingen av vassdraget. Ingen av overnevnte roller er nye, utenom å effektuere forvaltningsvedtak som andre enn TF har vedtatt. Det er helt forkastelig at TF skal fanges inn i vedtak, som gjøres av andre. Disse vedtakene skal så tres over hodene på TF. Og så skal TF tvinges til å fortelle lokalbefolkningen om disse vedtakene. I neste omgang nektes lokale fiskere å fiske fordi noen forskere med politiske motiver gjør vedtak i vår elv. Hele dette tankesett er av en slik karakter, at det overhodet ikke kan aksepteres. Dette er enn forvaltningsregime som man har i land vi ikke vil sammenligne oss med. Dette er også en måte å frata lokale Rettighetshavere styringsrett over egen naturressurs. KLD vil overføre denne styringsretten til andre instanser som har egne politiske motiver til å regulere fisket. Et slikt myndighetsovergrep skal man leite lenge etter. Her vil KLD (myndighetene) tildele forskere en mulighet og myndighet til å tilsidesette alle lover, regler og konvensjoner, som omhandler forvaltning og rettigheter til en lokalbefolkning og urfolk, for å drive et politisk spill med våre naturressurser. LBT SA har stor tro på at Stortinget vil fatte den riktige beslutningen om å skrote denne avtalen, og at lokale Rettighetshavere får sette premissene med å fremforhandle en ny avtale sammen med lokale rettighetshavere på finsk side av elva. LBT SA vil gjenta vår forhåndsvarslede sak mot staten, der den foreslåtte avtalen vil bli prøvd mot Tanaloven, Tanaforskriften og alle ratifiserte konvensjoner. 6

7 LBT SA er ikke villig til å gjøre flere kompromisser med Staten når det gjelder fiskeretten i Tanavassdraget. Dette fører bare til utvanning av fiskeretten vår som har ekspropriasjonsrettslig vern og vil stå seg godt i en sak mot Staten. Konklusjon: LBT har gjort kld oppmerksomme på at lover, forskrifter og konvensjoner brytes med denne avtalen. LBT har også gjort kld oppmerksomme på fiskeretten som ligger i tanavassdraget som er stadfestet av høyesterett. Med den fremforhandlede avtalen viser kld sin kunnskapløshet hva angår rettsforholdet i vassdraget. Om kld ikke er kunnskapløse så bryter dem lover, forskrifter og ratifiserte konvensjoner med vilje. Et slikt departement må stoppes. LBT SA har stor tro på at stortinget eller rettsapparatet vil stoppe den vanvittige avtalen som vil frarøver lokales rett til fiske og lokales rett til å forvalte Tanavassdraget. Styret LBT SA 7