Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Studieplan. Master i organisasjon og ledelse

Transkript

1 Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Studieplan Master i organisasjon og ledelse

2 STUDIEPLAN FOR MASTER I ORGANISASJON OG LEDELSE Innhold Studieplan for masterprogram i organisasjon og ledelse generell del... 1 Varighet, omfang og nivå... 1 Opptakskrav... 1 Innledning... 2 Læringsutbytte... 2 Oppbygging av studiet... 3 Læringsformer... 4 Vurderingsformer... 5 Internasjonalisering... 5 Entreprenørskap, innovasjon og nytenkning... 5 Yrkesmuligheter... 5 Videre studier... 5 Andre relevante opplysninger... 5 Emneoversikt studieåret Basismodulen... 7 Spesialiseringsmodulene... 7 Basismodulen Opptakskrav Innledning Læringsutbytte Oppbygging av studiet Læringsformer Vurderingsformer Internasjonalisering Entreprenørskap, innovasjon og nytenkning Yrkesmuligheter Videre studier Emnebeskrivelser Spesialiseringsmodulene Spesialisering i prosjektledelse og samhandling Organisering og ansvar Varighet, omfang og nivå Opptakskrav... 26

3 Innledning Læringsutbytte Oppbygging av studiet Læringsformer Vurderingsformer Internasjonalisering Entreprenørskap, innovasjon og nytenking Yrkesmuligheter Videre studier Andre relevante opplysninger Emnebeskrivelser Spesialisering i innovasjon og endringsledelse Organisering og ansvar Varighet, omfang og nivå Opptakskrav Innledning Læringsutbytte Studiets oppbygging Læringsformer Vurderingsformer Internasjonalisering Entreprenørskap, innovasjon og nytenking Yrkesmuligheter Videre studier Andre relevante opplysninger Emnebeskrivelser Spesialisering i strategi og forretningsutvikling Organisering og ansvar Varighet, omfang og nivå Opptakskrav Innledning Læringsutbytte Oppbygging av studiet Læringsformer Vurderingsformer... 65

4 Internasjonalisering Entreprenørskap, innovasjon og nytenkning Yrkesmuligheter Videre studier Andre relevante opplysninger Emnebeskrivelser Spesialisering i logistikk- og innkjøpsledelse Organisering og ansvar Varighet, omfang og nivå Opptakskrav Innledning Læringsutbytte Studiets oppbygging Læringsformer Vurderingsformer Internasjonalisering Entreprenørskap, innovasjon og nytenking Yrkesmuligheter Videre studier Andre relevante opplysninger Emnebeskrivelser Spesialisering i relasjonsledelse: coaching, veiledning og motivasjon Organisering og ansvar Varighet, omfang og nivå Opptakskrav Innledning Læringsutbytte Oppbygging av studiet Læringsformer Vurderingsformer Internasjonalisering Entreprenørskap, innovasjon og nytenking Yrkesmuligheter Videre studier Andre relevante opplysninger... 89

5 Emnebeskrivelser Spesialisering i sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold Organisering og ansvar Varighet, omfang og nivå Opptakskrav Innledning Læringsutbytte Oppbygging av studiet Læringsformer Vurderingsformer Internasjonalisering Entreprenørskap, innovasjon og nytenkning Yrkesmuligheter Videre studier Andre relevante opplysninger Emnebeskrivelser Spesialisering i idrettsledelse Organisering og ansvar Varighet, omfang og nivå Opptakskrav Innledning Læringsutbytte Oppbygging av studiet Læringsformer Vurderingsformer Internasjonalisering Entreprenørskap, innovasjon og nytenkning Yrkesmuligheter Videre studier Emnebeskrivelser Emnebeskrivelse for masteroppgaven

6 Studieplan for masterprogram i organisasjon og ledelse generell del Varighet, omfang og nivå Omfang (år): 1,5 Organisering: deltidsstudium Omfang (sp): 90,0 Arbeidsbelastning: Det er lagt til rette for studier på deltid med valgfri progresjon. Et emne på 7,5 sp tilsvarer ca. 5 ukers arbeid. Nivå: Master (2. syklus iht. nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR)) Opptakskrav Opptakskrav til emner a) Bachelorgrad eller tilsvarende avsluttet utdanning av minimum 180 sp omfang. b) Minimum to års relevant arbeidserfaring. Opptaket forvaltes av NTNU. Opptakskravene er hjemlet i 30 (3) i Forskrift om opptak ved studier til NTNU. Med relevant arbeidserfaring menes relevant i forhold til studentens grunnutdanning og/eller i forhold til masterprogrammets innhold og nivå. Det kan søkes om fritak fra deler av kravet i a) om avlagte studiepoeng og/eller avsluttet grad med grunnlag i realkompetanse (jf. 3-5 i lov om universiteter og høgskoler). I hvert enkelt tilfelle foretas en helhetlig vurdering av søkerens samlede utdanning, organisasjons- og arbeidserfaring. Det er utarbeidet egne retningslinjer for vurdering av slike søknader. Det gis normalt ikke fritak for mer enn 60 studiepoeng. Rangeringsregler 1 Dersom det er flere søkere enn antall studieplasser, rangeres søkerne på følgende måte: Søkerne deles inn i to grupper i prioritert rekkefølge: 1: Søkere som tar eller har tatt emner i programmet tidligere. 2: Nye søkere. Innen gruppe 1 rangeres søkerne etter antall emner de tidligere har fullført og bestått, og deltar på når de søker opptak. Innen hver gruppe prioriteres søkerne etter dato for registrert søknad ("først til mølla"-prinsippet). For å få prioritet, er det en forutsetning at søkeren har søkt opptak innen gjeldende frister 1 Rangeringsreglene er ikke i samsvar med 28 i Forskrift om opptak til studier ved NTNU. Egne rangeringsregler for MORG ble vedtatt av Rektor (2017/173). 1

7 Opptakskrav til masterprogrammet Opptak til masterprogrammet gjøres når alle emner som inngår i mastergraden er fullført og bare masteroppgaven gjenstår. Dette innebærer normalt at fire emner i basismodulen og fire emner i en spesialiseringsmodul skal være avlagt. Dispensasjon kan gis for inntil ett emne i basismodulen (7,5 sp), og etter søknad for ett emne i spesialiseringen. Det gjøres en faglig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Masteroppgavens tema må ligge faglig utenfor de emnene man mangler. Det er ønskelig med tilknytning til en bedrift eller en organisasjon som kan bidra med case i forbindelse med masteroppgaven, men dette er ikke et krav. Opptaksform: Lokalt opptak Innledning Det erfaringsbaserte masterprogrammet i organisasjon og ledelse er tverrfaglig, og et samarbeid mellom Fakultet for økonomi, Fakultet for ingeniørvitenskap og Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Programmet bygger på den skandinaviske ledelsesmodellen med vekt på verdiskaping, samarbeid, deltakelse og demokrati. Deltakerne skal etter endt masterstudium ha oppnådd faglig fortrolighet og trygghet for å kunne spille en aktiv rolle i utviklingen av egen organisasjon. Det er mange muligheter for spesialisering. Programmet tilbys som videreutdanning og er lagt til rette for deltidsstudier med valgfri progresjon. Det søkes derfor opptak til ett og ett emne. Man kan ta enkeltemner, hele moduler eller mastergrad. Målgruppe Kandidater som har utdanning fra universitet eller høyskole og ønsker videreutdanning innenfor organisasjon og ledelse som kan gi en erfaringsbasert mastergrad. Kandidater som ønsker ny kunnskap innenfor et spesielt fagområde og/eller egenutvikling for å stå bedre rustet for nåværende eller fremtidige arbeidsoppgaver. Enkeltemner og spesialiseringer kan ha anbefalte forkunnskaper eller et faglig innhold som gjør at målgruppen er noe mer spesifikt definert. Dette fremgår av emnebeskrivelsene og i beskrivelsen av den enkelte spesialisering. Læringsutbytte En student som har fullført programmet forventes å ha oppnådd følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har bred og tverrfaglig forståelse av verdiskaping, organisasjon og ledelse i en norsk og internasjonal kontekst 2

8 har inngående, forskningsbasert kunnskap innen ett av fagområdene programmet omfatter, og som utgjør en spesialisering i programmet er kjent med kunnskapsfronten og kan analysere faglige problemstillinger innen fagområdet har kunnskap om metoder, teknikker og verktøy som kan anvendes for utvikling av egen virksomhet Ferdighet Kandidaten kan analysere og reflektere kritisk og selvstendig om teori og andre typer informasjonskilder, og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer kan gjennomføre et selvstendig forsknings- eller utviklingsprosjekt ved bruk av relevante teorier og metoder, og i tråd med etiske normer for forskning Generell kompetanse Kandidaten knytter forskningsbasert kunnskap til egen organisatorisk erfaring på en måte som viser evne til selvstendig analytisk refleksjon behersker fagområdets terminologi og uttrykksformer leder og bidrar i faglig baserte utviklingsprosesser og kan formidle egne faglige vurderinger i og utenfor egen virksomhet Oppbygging av studiet Masterprogrammet i organisasjon og ledelse består av tre moduler, til sammen 90 studiepoeng: Basismodul (30 studiepoeng) Spesialiseringsmodul (30 studiepoeng) Masteroppgave (30 studiepoeng) Basis- og spesialiseringsmodul består normalt av emner med et omfang på 7,5 studiepoeng. Emnene undervises regelmessig, vanligvis minst en gang i året. Enkeltemnene kan gjennomføres i den rekkefølgen deltakeren ønsker, men en generell anbefaling er at basismodulen gjennomføres før spesialiseringsmodulen. Noen av spesialiseringene har anbefalinger når det gjelder rekkefølge og sammensetning av emner, eller har krav om at bestemte emne i basismodulen skal være avlagt. Dette er nærmere beskrevet under den enkelte spesialisering. 3

9 Basismodulen Basismodulen er på 30 studiepoeng. Det gis tilbud om fem emner à 7,5 studiepoeng, og deltakeren skal velge fire av disse. Spesialiseringsmodulen Hver spesialisering er på til sammen 30 studiepoeng og består normalt av fire emner à 7,5 studiepoeng. Den valgte spesialiseringen er utgangspunktet for fordypningen i masteroppgaven. For å få godkjent spesialiseringsmodulen må deltakeren normalt avlegge tre av de studieplanfestede emnene. Deltakeren kan erstatte det resterende fjerde emnet med et emne fra en av de andre spesialiseringene. Dersom det er godkjent innpassing med fritak for valgfrie emner i en spesialisering, er det krav om at de resterende emnene må tas fra den ordinære kursporteføljen i spesialiseringen. Flere institutter kan samarbeide om en spesialisering, men ett institutt har overordnet ansvar for helheten. Det faglige ansvaret for enkeltemner fremgår av emnebeskrivelsene. Det undervises normalt i to emner i hver spesialiseringsmodul per semester. Se beskrivelse av den enkelte spesialisering for detaljer. I samarbeid med bedrifter, etater eller organisasjoner kan det legges til rette for særskilt tilpassede spesialiseringer, med mulighet for videreføring til masteroppgave. Masteroppgaven Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng og er en fordypning innenfor spesialiseringen man har valgt. Arbeidet med masteroppgaven skal gjennomføres på ett år. Det gis ingen garanti for veiledning utover denne perioden dersom ikke forsinkelsen skyldes forhold som er regulert i henhold til lover og forskrifter. I forbindelse med oppstart av masteroppgaven arrangeres et oppstartseminar over tre dager. Seminaret er obligatorisk dersom kandidaten ikke kan dokumentere kompetanse i vitenskapelig arbeidsmåte og forskningsmetode. Veiledning er også en obligatorisk del av arbeidet med masteroppgaven. Faglig koordinator for hver spesialiseringsmodul finner i samråd med instituttet veileder for studenten. Hovedveileder skal være tilknyttet instituttet der oppgaven skal leveres. Det skal inngås en egen masteravtale som signeres av student, veileder og institutt. Læringsformer Undervisningen gjennomføres normalt med to samlinger á to dager. Mellom samlingene er det et obligatorisk øvingsopplegg tilpasset emnets egenart. Se den enkelte emnebeskrivelse for flere detaljer. 4

10 Vurderingsformer Alle emnene har en form for hjemmeeksamen eller prosjekt/-semesteroppgave (ingen skoleeksamen). Vurderingsformen kan strekke seg over hele semesteret, eller være tidsavgrenset til en kortere periode. I noen emner får studenten skrive ut fra selvvalgt problemstilling, i andre emner er det en eller flere forhåndsdefinerte oppgaver. Se den enkelte emnebeskrivelse. Internasjonalisering Studiet er tilpasset studenter som ønsker videreutdanning på deltid, ved siden av full jobb. Det er derfor ikke lagt spesielt til rette for studentutveksling. Studenter som ønsker utveksling kan søke om godkjenning på ordinær måte. Internasjonale perspektiver blir belyst dersom læringsutbyttebeskrivelsene i emnet tilsier det. Entreprenørskap, innovasjon og nytenkning Det er et mål at studentene skal kunne anvende ervervet kompetanse i egen virksomhet. På denne måten bidrar studentene til innovasjon og utvikling av egen organisasjon. Yrkesmuligheter Studiet kvalifiserer for spesialist-, rådgiver- og lederoppgaver innenfor det fagfeltet kandidaten har valgt å spesialisere seg. Dette kan innebære nye oppgaver i eller utenfor virksomheten kandidaten arbeider i. Videre studier I henhold til Forskrift for doktorgrad ved NTNU kvalifiserer ikke erfaringsbasert mastergrad alene for opptak til ph.d.-utdanning. Det må derfor søkes særskilt. Andre relevante opplysninger Deltidsstudier og konsekvenser av studieplanendringer Masterprogrammet er tilrettelagt for deltidsstudier. Normal progresjon for gjennomføring av modulene er inntil 15 studiepoeng per semester. Emner innenfor samme modul legges kollisjonsfritt, men overlappende eksamensperioder må påregnes. Studieplanen revideres hvert studieår. Det tas derfor forbehold om endringer i emneporteføljen. I den grad studieplanrevisjonen har konsekvenser for studenter som har startet på masterprogrammet, vil det lages overgangsordninger. Forbehold om gjennomføring Det tas forbehold om tilstrekkelig antall deltakere for ordinær gjennomføring av enkeltemner. Ved færre enn sju påmeldte deltakere kan kurs bli avlyst. Det kan være aktuelt å tilby alternativ gjennomføring for studenter som er avhengig av å ta emnet i henhold til planlagt studieprogresjon. Alternativ gjennomføring kan være å tilby emnet i en enklere form til en lavere pris, for eksempel nettbaserte varianter (uten samlinger), ledet selvstudium, eller at studenten gjennomfører en større oppgave under utvidet veiledning. En annen mulighet er at det tilbys andre relevante emner. Beslutning om alternativ gjennomføring gjøres av faglærer 5

11 og ansvarlig institutt i samråd med programkoordinator og søkerne til emnet. Søkere som ikke ønsker en alternativ gjennomføring vil få refundert eventuell innbetalt kursavgift. Egenbetaling Studiet har egenbetaling iht. 3-2 i Forskrift om egenbetaling ved universiteter og høgskoler. 6

12 Emneoversikt studieåret Basismodulen Emnekode Kursnavn Sp Sted Høst Vår Ansvarlig institutt PK6203 Praktisk prosjektledelse 7,5 Trondheim og Oslo SOS6501 SOS6602 Teknologiendring og samfunnsutvikling Teknologiendring og samfunnsutvikling 7,5 H: Trondheim V: Oslo 7,5 Nettbasert, ingen samlinger SOS6502 Organisasjon og endring 7,5 Trondheim og Oslo IØ6501 Ledelse og strategi 7,5 Trondheim og Trondheim/Oslo IØ6502 Økonomi og verdiskaping 7,5 H: Oslo V: Trondheim X X MTP X X ISS X X ISS X X ISS X X IØT X X IØT Spesialiseringsmodulene Emnekode Kursnavn Sp Sted Høst Vår Ansvarlig institutt Prosjektledelse og samhandling BA6xxx Fra behov til prosjekt 7,5 Trondheim X IBM PK6207 Ledelse og organisering av prosjektarbeid 7,5 Trondheim X MTP BA6202 Risikostyring i prosjekter 7,5 Trondheim X IBM IØ6203 PK6300 PK6302 PK6303* Strategier for program- og porteføljestyring Strategisk samhandling med eksterne aktører i prosjekter Lederskapsrollen i prosjekter og global prosjektledelse Ekstern kommunikasjon i prosjekter presse/ mediestrategi 7,5 Trondheim X IØT 7,5 Trondheim X MTP 7,5 Trondheim X MTP 7,5 Trondheim 2019 MTP 7

13 PK6245 Forretningsforståelse i prosjekter Innovasjon og endringsledelse 7,5 Trondheim X X MTP SOS6505 SOS6509 SOS6507 Innovasjon og innovasjonsledelse Organisasjonsutvikling, ledelse og læring Samhandling, sosiale nettverk og nye medier 7,5 Trondheim X ISS 7,5 Trondheim X ISS 7,5 Trondheim X ISS SOS6520 Sikkerhet og organisasjon 7,5 Trondheim X ISS Strategi og forretningsutvikling IØ6029 Strategi og teknologiledelse 7,5 Trondheim X IØT IØ6015 IØ6018 Finansiering av forretningsutvikling Markedsføring og internasjonalisering Logistikk- og innkjøpsledelse 7,5 Trondheim X IØT 7,5 Trondheim X IØT PK6028* Produksjonsstyring og Supply Chain Management 7,5 Trondheim 2019 MTP PK6023 Lean produksjon 7,5 Trondheim X MTP IØ6512 Strategisk innkjøps- og forsyningsledelse 7,5 Trondheim X IØT IØ6513 Ledelse av leverandørrelasjoner og nettverk 7,5 Trondheim X IØT Relasjonsledelse; coaching, veiledning, motivasjon, team- og ledelsesutvikling RAD6501 Teamutvikling og lederstil 7,5 Trondheim X IPL RAD6502 PED6503 RAD6505 Coaching og veiledning som ledelses-verktøy Selvoppfatning og motivasjon i ledelse Lederutvikling og organisasjonsendring 7,5 Trondheim X IPL 7,5 Trondheim X IPL 7,5 Trondheim X IPL 8

14 Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold PK6017* Risikoanalyse 7,5 Trondheim 2019 MTP PK6018 PK6019 Industriell sikkerhet og pålitelighet Driftssikkerhet, vedlikeholdsstyring 7,5 Trondheim X MTP 7,5 Trondheim X MTP PK6021 Vedlikeholdsoptimalisering 7,5 Trondheim X MTP PK6022 Pålitelighet av sikkerhetskritiske systemer 7,5 Trondheim X MTP PK6026* Teknisk sikkerhet 7,5 Trondheim 2020 MTP SOS6520 Sikkerhet og organisasjon 7,5 Trondheim X ISS PSY6030 Idrettsledelse Risikopersepsjon og risikokommunikasjon 7,5 Trondheim X PSY SOS6522 Idrettsledelse organisasjonsinterne prosesser SOS6523 Idretten i samfunnet politikk og infrastruktur 7,5 Trondheim X ISS 7,5 Trondheim X ISS ORG6000 Idrett og markedsføring 7,5 Trondheim X HHIT ORG6001 Idrettsøkonomi 7,5 Trondheim X HHIT *Undervises ikke studieåret

15 Basismodulen Basismodulen er et samarbeid mellom alle instituttene som er involvert i masterprogrammet i organisasjon og ledelse. Emnene som tilbys studieåret gis av Institutt for maskinteknikk og produksjon, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse og Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Opptakskrav Se studieplan for MORG. Bestemte emner i basismodulen kan være anbefalte forkunnskaper for emner i spesialiseringene. Dette fremgår av beskrivelsen av spesialiseringene, og emnebeskrivelsene. Opptaksform: Lokalt opptak Innledning Basismodulen er programmets fellesdel. Emnene i basismodulen representerer ulike innfallsvinkler til organisasjon og ledelse som fagfelt, og gir forståelse for ulike ledelsesfunksjoner og forutsetninger for utvikling og endring. Emnene er valgt ut fra en forståelse av hvilke kompetanseområder som vil kunne gi grunnlag for å spille en aktiv rolle i ledelse og utvikling av virksomheter og organisasjoner. I bunnen ligger en forståelse av at verdier skapes med kunnskap - i samspillet mellom mennesker, samfunn og teknologi. Målgruppe Den primære målgruppen er kandidater som ønsker å gjennomføre hele masterprogrammet. I tillegg vil enkeltemnene som inngår i modulen være åpne for studenter som har et ønske om å tilegne seg fagkunnskap som grunnlag for egenutvikling i nåværende arbeidssituasjon, eller som en forberedelse til nye utfordringer. Læringsutbytte Alle emnene som inngår i basismodulen har egne læringsutbyttebeskrivelser. Se den enkelte emnebeskrivelse. Oppbygging av studiet Studenter som ønsker å fullføre mastergraden, velger fire av fem emner i basismodulen. Emnet Praktisk prosjektledelse finnes i to varianter (PK6200 og PK6203), og man velger én av disse dersom man ønsker å ta dette emnet. Emnet Teknologiendring og samfunnsutvikling finnes i en samlingsbasert og en nettbasert variant (SOS6501 og SOS6602), og man velger én av disse dersom man ønsker å ta dette emnet. Emnene undervises normalt hvert semester. Læringsformer Alle emnene gjennomføres med samlinger (2 x 2 dager). Mellom samlingene er det et obligatorisk øvingsopplegg som er tilpasset emnet. Se emnebeskrivelsene. 10

16 Vurderingsformer Hjemmeeksamen etter siste samling. Oppgavetype og lengden på eksamensperioden varierer, og er tilpasset emnets egenart. Se den enkelte emnebeskrivelse. Internasjonalisering Se studieplan for MORG. Entreprenørskap, innovasjon og nytenkning Se studieplan for MORG. Yrkesmuligheter Se studieplan for MORG. Videre studier Basismodulen inngår i NTNUs masterprogram i organisasjon og ledelse. Med fullført basisog spesialiseringsmodul kvalifiserer du for opptak til avsluttende masteroppgave. 11

17 Emnebeskrivelser Emnekode Emneansvarlig Institutt og fakultet PK6203 Førsteamanuensis II Jan Alexander Langlo Institutt for maskinteknikk og produksjon, IV Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav/ forkunnskapskrav/ adgangsbegrensning Høst og vår Praktisk prosjektledelse Project Management Basismodulen Jf. opptakskrav til emner i masterprogrammet I organisasjon og ledelse. Emnet er adgangsbegrenset, og rangeringsregler gjelder iht. studieplanens generelle del. Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsutbytte Emnet passer for alle som ønsker en grundig innføring i prosjektarbeidsformen og som trenger kompetanse på planlegging og oppfølging av prosjekter. Du arbeider for eksempel med prosjektstyring eller prosjektledelse ved større prosjekter, eller har prosjektlederansvar for mindre/mellomstore prosjekter. Kurset er hovedsakelig rettet mot leveranseprosjekter. Kunnskap Studenten kan identifisere og analysere fallgruver og utfordringer knyttet til prosjektinitieringsfase og kjenne viktige forutsetninger for suksess i prosjekter. gjengi viktige kunnskapsområder i prosjekter og prosjektprosesser. beskrive hvordan prosjektets mål kan brytes ned til overkommelige leveranser og arbeidspakker ved hjelp av prosjektnedbrytningsstruktur (WBS). kjenne de viktigste estimeringsmetodikkene for tids- og kostnadsestimering identifisere og drøfte betydningen av usikkerhetsstyring /risk management i prosjekter og kjenne viktige fallgruver og suksessfaktorer for gjennomføring av usikkerhetsstyring/risk management-prosess. 12

18 beskrive hovedkomponenter i prosjektestimater og sentrale årsaker til overskridelser. beskrive ulike metoder for prosjektoppfølging. beskrive hovedkategorier av prosjektorganisasjonsmodeller (prosjekt, klassisk og matrise) og forklare fordeler og ulemper med de ulike modellene. Ferdigheter Studenten kan utarbeide gode prosjektmål og suksesskriterier. utarbeide en interessentanalyse. illustrere hvordan WBS kan etableres. beskrive og sette opp ulike verktøy som kan benyttes i en usikkerhetsstyrings-/risk management prosess. sette opp logiske relasjoner mellom arbeidspakkene i et prosjekt, utføre nettverksanalyse, og identifisere kritiske arbeidspakker i nettverket. løse utfordringer knyttet til ressursbegrensning i prosjektet ved hjelp av ressursutjevning, tidsbruk, endring av relasjoner eller bruk av flyt/slakk. bruke indekser (kostnads- og tidsindekser) for oppfølging av prosjektstatus og for etablering av fremtidige prognoser. Generell kompetanse Studenten kan erkjenne betydningen av å involvere interessenter for å identifisere prosjektmål, risikofaktorer og tiltak. vurdere forutsetninger for lykkes med prosjektarbeid i egen virksomhet. analysere prosjektstatus ut fra informasjon om tids- og kostnadsindekser, og utvikle prognoser for arbeidsomfang ved fullførelse og ny varighet for prosjektet. vurdere og velge hensiktsmessig prosjektorganiseringsmodell basert på prosjektkarakterstikker som varighet, størrelse og kompleksitet. erkjenne utfordringer som følge av organisatoriske faktorer i prosjekter (for eksempel struktur, kultur, autoritet, og ansvar). Faglig innhold Prosjekter som arbeidsform er viktig i mange organisasjoner. Emnet tar for seg fasedeling av prosjektet og ulike organisasjons- og gjennomføringsmodeller sett i forhold til sin kontekst. Videre blir de ulike funksjonene i prosjektarbeid diskutert. Eksempler er strukturering, organisering, kvalitet, 13

19 kostnader, tid og risiko. Emnet tar også for seg de ulike styringsprosessene og beskriver enkle planleggings- og oppfølgingsteknikker. Temaer: Prosjektet som arbeidsform Organisering og strukturering av prosjekter Anskaffelser og kontrakter Metoder og teknikker for planlegging og oppfølging av prosjektet Læringsformer og aktiviteter Undervisningsspråk Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/ eksamen Mer om vurdering Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som benyttes Emnet gjennomføres med to samlinger à to dager med forelesinger, gruppearbeid og diskusjoner. Det legges stor vekt på diskusjoner og erfaringsoverføring mellom deltakerne. Mellom de to samlingene er det selvstudier med lesepensum, innsendingsoppgaver og veiledning via internett. Arbeidsomfang på nettmodulen er ca. 30 timer. Norsk Deltakelse på begge samlingene og fire øvingsoppgaver mellom samlingene. Skriftlig hjemmeeksamen. Tidsrammen er 48 timer med forventet arbeidsomfang på 8 timer. Alle skriftlige hjelpemidler og alle kalkulatorer er tillatt. Samme vurderingsform ved utsatt eksamen. A F Blackboard 14

20 Emnekode Emneansvarlig Institutt og fakultet SOS6501 Professor Arne Krokan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, SU Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav/ forkunnskapskrav/ adgangsbegrensning Høst og vår Teknologiendring og samfunnsutvikling Technological Change and Societal Development Basismodulen Jf. opptakskrav til emner i masterprogrammet i organisasjon og ledelse. Emnet er adgangsbegrenset, og rangeringsregler gjelder iht. studieplanens generelle del. Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsutbytte Kurset passer for alle som er opptatt av hvordan samfunn, næringsliv og organisasjoner endres som følge av teknologisk utvikling. Kurset er spesielt relevant om du jobber med produktutvikling, forretningsutvikling, økonomi eller organisasjonsutvikling. Studenten har kunnskap om hvordan teknologiutvikling endrer samfunnet på ulike nivåer og i ulike dimensjoner forstår hvordan sentrale mekanismer i den digitale økonomien har betydning for utvikling av digitale tjenester, forretningsmodeller og organisasjoner skjønner hvilke konsekvenser digitalisering har for strategiske valg og utvikling av nye digitale tjenester kan bruke digitale tjenester for samarbeid og kunnskapsdeling Faglig innhold Emnet gir grunnleggende innsikt i samspillet mellom teknologiutvikling og samfunnsendringer. Det legges særlig vekt på sammenhengene mellom utvikling av digitale tjenester, samfunns- og organisasjonsendring og endringer i økonomien. I faget drøftes det hvordan utviklingen av nye digitale tjenester endrer betingelsene for økonomisk aktivitet, som globalisering, nye distribusjonsformer og utvikling av nye tjeneste- og forretningsmodeller. Hvilke konsekvenser har disse endringene for organisasjon og arbeid, på makronivå, på organisasjonsnivå og for den enkelte arbeidstaker? 15

21 Temaer: Fra industriell til digital økonomi. Nettverksøkonomi og transaksjonskostnader. Hvordan oppmerksomhet og opplevelser blir økonomiske størrelser. Delingsøkonomi og tillitsforvalting gjennom digitale tjenester. Nye medier og utfordringer for publiseringsindustrien. Fra fysiske produkter til digitale tjenester, offentlig og privat sektor. Teknologisk konvergens og disruptive teknologier. Forretningsmodeller for digitale tjenester. Effekter av teknologiendringer på ulike samfunnsnivåer. Industrielle teknologiers betydning for samfunnsutviklingen. Teknologiutvikling som grunnlag for økt konkurransekraft. Industri 4.0 og den 4. industrielle revolusjon Læringsformer og aktiviteter Undervisningsspråk Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/ eksamen Mer om vurdering Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som benyttes Undervisning gis i form av dialogforelesninger, diskusjoner og gruppeøvinger i to samlinger à to dager, samt i digitalt læringsopplegg med tilhørende oppgaver. Øvrig arbeid utføres individuelt eller i grupper. Deltakerne skal i kurset selv ta i bruk ulike digitale tjenester for å samarbeide og dele kunnskap med hverandre. Norsk Godkjente øvingsoppgaver i det digitale kursopplegget. Hjemmeeksamen med ca. tre ukers innleveringsfrist. Eksamen skal fortrinnsvis skrives i grupper på inntil tre medlemmer. Hjemmeeksamen er en oppgave med egendefinert problemstilling med utgangspunkt i et sentralt tema i kurset (maks ord). Oppgave kan påbegynnes ved kursstart. Samme vurderingsform ved utsatt eksamen. A F Læringsplattform, Wiki, blogger, twitter og andre sosiale medier. 16

22 Emnekode Ansvarlig faglærer Institutt og fakultet Eksterne samarbeidspartnere (kontaktperson) SOS6602 Professor Arne Krokan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, SU Bibsys v/ Frode Arntzen Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn, bokmål Emnets navn, engelsk Modul Opptakskrav/ forkunnskapskrav/ adgangsbegrensning Høst og vår Teknologiendring og samfunnsutvikling nettbasert Technological Change and Societal Development online course Basismodulen Jf. opptakskrav til emner i masterprogrammet i organisasjon og ledelse. Emnet er adgangsbegrenset, og rangeringsregler gjelder iht. studieplanens generelle del. Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsutbytte Som for masterprogrammet i organisasjon og ledelse. Studenten har kunnskap om hvordan teknologiutvikling endrer samfunnet på ulike nivåer og i ulike dimensjoner forstår hvordan sentrale mekanismer i den digitale økonomien har betydning for utvikling av digitale tjenester, forretningsmodeller og organisasjoner skjønner hvilke konsekvenser digitalisering har for strategiske valg og utvikling av nye digitale tjenester kan bruke digitale tjenester for samarbeid og kunnskapsdeling Faglig innhold Emnet gir grunnleggende innsikt i samspillet mellom teknologiutvikling og samfunnsendringer. Det legges særlig vekt på sammenhengene mellom utvikling av digitale tjenester, samfunns- og organisasjonsendring og endringer i økonomien. I faget drøftes det hvordan utviklingen av nye digitale tjenester endrer betingelsene for økonomisk aktivitet, som globalisering, nye distribusjonsformer og utvikling av nye tjeneste- og forretningsmodeller. Hvilke konsekvenser har disse endringene for organisasjon og arbeid, på makronivå, på organisasjonsnivå og for den enkelte arbeidstaker? 17

23 Temaer: Fra industriell til digital økonomi Digital økonomi, nettverksøkonomi og transaksjonskostnader Hvordan oppmerksomhet og opplevelser blir økonomiske størrelser Delingsøkonomi og tillitsforvalting gjennom digitale tjenester Nye medier og utfordringer for publiseringsindustrien Fra fysiske produkter til digitale tjenester, eks musikkog boksektoren Teknologisk konvergens og disruptive teknologier Forretningsmodeller for digitale tjenester Effekter av teknologiendringer på ulike samfunnsnivåer Industrielle teknologiers betydning for samfunnsutviklingen Teknologiutvikling som grunnlag for økt konkurransekraft Læringsformer og aktiviteter Undervisningsspråk Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/ eksamen Mer om vurdering Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som benyttes Annen relevant informasjon Undervisning er tilrettelagt for nettbasert leveranse. Videoer, tekster og tester er tilgjengelige på nett. Det lages en læringssti som studentene følger på nett etter mønster fra tilsvarende kurs gitt i regi av MITs edx, Coursera, Udemy, Canvas m.fl. Norsk Godkjente øvinger øvinger vil være nettbaserte. Individuell hjemmeeksamen med ca. tre ukers innleveringsfrist. Samme vurderingsform ved utsatt eksamen. A F En egen læringsplattform vil være nav i kurset. Læringsressursene vil bestå av tekster, film/video, oppgaver som skal løses, diskusjonsoppgaver, bruk av grupper i Facebook, Twitter og andre aktuelle sosiale medier. De mest sentrale læringsressursene vil være tilgjengelige gjennom kursets læringsplattform. 18

24 Emnekode Emneansvarlig Institutt og fakultet SOS6502 Professor II Jan Thorsvik Institutt for sosiologi og statsvitenskap, SU Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav/ forkunnskapskrav/ adgangsbegrensning Høst og vår Organisasjon og endring Organization and Change Basismodulen Jf. opptakskrav til emner i masterprogrammet i organisasjon og ledelse. Emnet er adgangsbegrenset, og rangeringsregler gjelder iht. studieplanens generelle del. Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsutbytte Alle som ønsker å lære mer om hvordan organisasjoner fungerer, og som ønsker et faglig grunnlag for å bidra i eller lede endringsprosesser. Det overordnede målet er at deltakerne etter å ha gjennomført emnet skal ha en god forståelse for organisasjonsteori og kunne bruke teori for å beskrive og forklare hvordan organisasjoner fungerer. Kunnskap: Studenten har god kunnskap om ulike perspektiver på organisasjon og ledelse. Studenten har særlig kunnskap om teori som er relevant for å studere endringsprosesser i organisasjoner. Ferdigheter: Studenten kan benytte faglige begreper, analytiske kategorier og teoretiske modeller for å beskrive og forklare ulike typer av organisasjonsmessige forhold. Faglig innhold I emnet gis det en systematisk innføring i teori som beskriver og forklarer hvordan organisasjoner fungerer. Det legges særlig vekt på hvordan utforming av organisasjonsstruktur kan påvirke de ansattes tenkning og atferd, og hvordan kultur som oppstår og utvikles blant medarbeiderne både kan forsterke og svekke effektene av struktur, og hvordan organisasjonskultur kan ha en direkte effekt på arbeidet til de ansatte. I tillegg går vi i dybden på læring og reformer og endringsarbeid i organisasjoner. Vi analyserer hva som kjennetegner læring i 19

25 organisasjoner, og drøfter hva som kreves for å utvikle en såkalt "lærende organisasjon". Vi drøfter hva som kan endres i organisasjoner, og presiserer hva man må ta hensyn til når det legges opp til reformer og endringsarbeid i organisasjoner. Temaer: Organisasjonsteori i historisk perspektiv. Organisasjoners oppgaver. Organisasjonsstruktur. Kulturell analyse av organisasjoner. Makt, avhengighet og konflikt. Organisasjonens forhold til sine omgivelser. Organisasjon og teknologi. Organisasjonens individer. Kommunikasjonsprosesser. Beslutningsprosesser og rasjonalitet. Organisasjonslæring. Ledelsesutfordringer. Medvirkning og organisasjonsdemokrati. Endring av organisasjoner. Metoder for endring av organisasjoner. Læringsformer og aktiviteter Undervisningsspråk Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/eksam en Mer om vurdering Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som benyttes Undervisning gis i form av forelesninger, diskusjoner og gruppeøvinger i to samlinger à to dager, mens øvrig arbeid utføres individuelt eller i grupper. Norsk. Deler av pensum foreligger kun på engelsk. Obligatorisk innleveringsoppgave som kan skrives individuelt eller i gruppe. Oppgaven skal skrives i perioden mellom første og andre samling. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått, og studentene får tilbakemelding på besvarelsen. Eksamen er en hjemmeeksamen som kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre medlemmer. Samme vurderingsform ved utsatt eksamen. A F Blackboard 20

26 Emnekode Emneansvarlig Institutt og fakultet IØ6501 Professor Elsebeth Holmen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, ØK Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav/ forkunnskapskrav/ adgangsbegrensning Høst og vår Ledelse og strategi Leadership and Strategy Basismodulen Jf. opptakskrav til emner i masterprogrammet I organisasjon og ledelse. Emnet er adgangsbegrenset, og rangeringsregler gjelder iht. studieplanens generelle del. Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsutbytte Kurset passer for alle som ønsker å lære om strategiutvikling og hvordan strategi omsettes til ledelse. Studenten har kunnskap om sentrale tema og perspektiver innen ledelse og strategi, herunder spesielt: o strategiprosesser, strategiinnhold, strategiens kontekst, og strategiske formål o organisasjoner og makt o endrings- og kunnskapsledelse har teoretisk forankret kompetanse til å håndtere ledelsesmessige og strategiske utfordringer i organisasjoner. kan beskrive og sammenligne sentrale teorier og rammeverk innen fagområdene ledelse og strategi, og knytte disse til egen arbeidssituasjon. Faglig innhold Emnet gir deltagerne innsikt i og oversikt over sentrale tema og perspektiver innen ledelse og strategi. Å jobbe med strategi innebærer at man må reflektere over hva som er eller skal være organisasjonens strategi, men også hvordan strategier skapes og endres, og hvilke faktorer som setter rammer for strategiarbeidet. Vi setter fokus på noen av de mest sentrale spørsmålene innen strategiarbeid, herunder: Hvordan tenke strategisk logikk eller intuisjon? Organisasjonens formål og visjon profitt eller samfunnsansvar? 21

27 Forretningsenhetsstrategi eksterne muligheter eller interne ressurser? Konsernstrategi selvstyre eller synergi? Nettverksstrategi konkurranse eller samarbeid? Hvordan forme organisasjonens strategi planlegging eller læring? Hvordan gjennomføre strategisk endring radikale endringer eller kontinuerlig forbedringsarbeid? Hvordan jobbe med strategisk innovasjon - trinnvis eller banebrytende innovasjon? Strategiens industrielle kontekst tilpassing eller førerskap? Strategiens organisatoriske kontekst lederskap eller dynamisk selvorganisering? Strategiens internasjonale kontekst global standard eller lokal tilpasning? Strategiarbeid innebærer ofte å etablere strategiske mål og metoder for å nå disse målene. Ikke sjelden er det store avvik mellom strategiske mål og den retningen bedriften tar. For å lede godt, er det essensielt å forstå den organisatoriske konteksten som påvirker de grep du som leder ønsker å gjennomføre. Både ledere og ansatte bidrar gjennom sitt arbeid til å operasjonalisere en organisasjons strategi. I kurset skal vi jobbe for å forstå sammenhengen mellom strategiske mål og de utfall operasjonalisering av disse kan få. Vi legger vekt på den organisatoriske konteksten og hvordan denne legger til rette for eller hindrer strategisk måloppnåelse. Viktige tema er: Ulike perspektiver på organisasjoner. Makt og maktfaktorer i organisasjoner. Ledelse av endringsprosesser. Kunnskapsledelse og ledelse av kunnskapsarbeidere. Læringsformer og aktiviteter Undervisningsspråk Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/eksam en Undervisning gis i form av forelesninger, diskusjoner og gruppeøvinger i to samlinger à to dager. Semesteroppgaver utføres individuelt eller i grupper. Norsk. Deler av pensum foreligger kun på engelsk. Det skal skrives to semesteroppgaver - en med fokus på strategi og en med fokus på ledelse. Hver oppgave skal være på ca ord. Det er anledning til å få veiledning på semesteroppgavene dersom utkast leveres innen gitte frister. Det leveres to semesteroppgaver i faget. Eksamenskarakteren fremkommer som summen av semesteroppgavene, hvor hver av oppgavene teller 50 %. 22

28 Mer om vurdering Vurderingsformen endres ikke ved utsatt eksamen. Hvis studenten ikke har bestått emnet må alle delvurderinger som hovedregel tas på nytt. Alle delvurderingene må tas på nytt dersom studenten ønsker å forbedre karakteren i faget. Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som benyttes A F Blackboard 23

29 Emnekode Emneansvarlig Institutt og fakultet IØ6502 Førsteamanuensis Terje Berg Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, ØK Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav/ forkunnskapskrav/ adgangsbegrensning Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsutbytte Høst (Oslo) og vår (Trondheim) Økonomi og verdiskaping Managerial and Financial Accounting Basismodulen Jf. opptakskrav til emner i masterprogrammet i organisasjon og ledelse. Emnet er adgangsbegrenset, og rangeringsregler gjelder iht. studieplanens generelle del. Ingen spesielle. Kurset passer for alle som ønsker å styrke sin evne til kommunikasjon og samhandling innenfor det bedriftsøkonomiske fagområdet. Perspektivet er ledelsesorientert med vekt på beslutninger. Kunnskap: Studenten kan forklare sentrale begreper og redegjøre for viktige metoder som brukes i analyser av bedriftsøkonomiske problemstillinger. Ferdigheter: Studenten kan anvende tilegnede kunnskaper i analyser og diskusjoner av bedriftsøkonomiske problemstillinger, kan skille mellom relevant og irrelevant informasjon kan kommunisere utførte analyser. Generell kompetanse: Studenten kan stille kritiske spørsmål til, og reflektere over, sentrale forutsetninger og antakelser innen det bedriftsøkonomiske fagområdet. Emnet vektlegger problematisering og anvendelse for beslutningstakere. Faglig innhold Temaer: Bedriftsøkonomiens og økonomistyringens fundament Grunnleggende regnskapsforståelse og budsjettering 24

30 Kostnadsforståelse Kortsiktige og langsiktige bedriftsøkonomiske beslutningsproblemer Læringsformer og aktiviteter Undervisningsspråk Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/ eksamen Mer om vurdering Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som benyttes Det gis undervisning i form av forelesninger, diskusjoner og gruppeøvinger i to samlinger à to dager. I tilknytning til samlingene er det selvstudier og to obligatoriske øvingsoppgaver. Øvingene kan løses i grupper på inntil tre personer. Norsk. Godkjente øvingsoppgaver. Obligatorisk oppmøte på samlingene. Individuell hjemmeeksamen (fem dager). Samme vurderingsform ved utsatt eksamen. A F Blackboard 25

31 Spesialiseringsmodulene Spesialisering i prosjektledelse og samhandling Organisering og ansvar Institutt for maskinteknikk og produksjon har overordnet ansvar for spesialiseringen. Spesialiseringen er et samarbeid mellom fagmiljøene ved Institutt for maskinteknikk og produksjon, Institutt for bygg- og miljøteknikk og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Det faglige ansvaret for enkeltemner fremgår av emnebeskrivelsene. Varighet, omfang og nivå Se studieplan for MORG. Opptakskrav Se studieplan for MORG. Anbefalte forkunnskaper Noen av emnene i spesialiseringen (PK6206, BA6202, PK6245) har emnet Praktisk prosjektledelse (PK6200/ PK6203) i basismodulen som anbefalte forkunnskaper. For emnet PK6207 Ledelse og organisering av prosjektarbeid anbefales at man har forkunnskaper tilsvarende SOS6502 Organisasjon og endring. For emnet IØ6203 Strategier for program- og porteføljestyring anbefales at man har forkunnskaper tilsvarende PK6207 Ledelse og organisering av prosjektarbeid. Opptaksform: Lokalt opptak Innledning Spesialiseringen gir deg oversikt over ulike perspektiver, metoder og verktøy i prosjektledelse. Kursene gir deg kompetanse til å delta i, planlegge, følge opp og lede prosjekter. Du blir i stand til å reflektere rundt ledelse av prosjektorienterte virksomheter, og om sammenhengen mellom enkeltprosjekter, organisasjonens prosjektportefølje og overordnede mål. Du lærer også hvordan du kan oppnå god samhandling og kommunikasjon i omgivelsene, og et godt omdømme. Nesten alt arbeid vi gjør er prosjekter. Skal du pusse opp leiligheten er det et miniprosjekt. Skal Norge arrangere OL er det et kjempeprosjekt. Disse to prosjektene er veldig forskjellige, men har likevel mange fellestrekk. Begge skal levere en unik vare eller tjeneste. Begge krever ressurser, planlegging og oppfølging. Begge er avgrenset i tid og har en organisasjon som oppløses ved prosjektets slutt. Sentrale tema for emnene i spesialiseringsmodulen: Prosjektet som arbeidsform og ledelsesverktøy Metoder og teknikker for planlegging og oppfølging 26

32 Fra behov til løsning (kravledelse i prosjekter) Vurdering av konsepter i tidlig fase Prosjektøkonomi Risiko i prosjekter Modeller for prosjektgjennomføring Porteføljestyring Prosjektorganisering Kompetanseledelse Erfaringsoverføring i og mellom prosjekter. Samhandling og kommunikasjon med interessenter, også globalt Målgruppe Emnene er rettet mot alle som jobber prosjektorientert, men spesielt prosjektledere og ledere for store prosjekter i næringsliv og offentlige virksomheter. Spesialiseringen er tilpasset leveranseprosjekter. Læringsutbytte Spesialiseringen gir studenten kunnskaper og ferdigheter (på et avansert nivå) til å planlegge, følge opp og lede prosjekter både som prosjekteier, prosjektmedarbeider og prosjektleder. Kunnskap Studenten... har inngående kunnskap om ulike perspektiver ved planlegging, oppfølging og ledelse av prosjekter har god innsikt i analyse og vurdering av komplekse prosjekter og aktuelle gjennomføringsmodeller samt ulike suksessfaktorer har inngående kunnskap om organisering og samhandling i prosjekter har god innsikt i avanserte metoder for planlegging og oppfølging av prosjekter samt analyse av komplekse prosjektsituasjoner har inngående kunnskap om det teoretiske grunnlaget for prosjektledelse og hvordan det kan anvendes i praksis har god innsikt i forsknings- og kunnskapsfronten i prosjektledelse, herunder tradisjonell prosjektstyring og ledelse/ samhandlingsperspektivet Ferdighet Studenten... kan analysere, vurdere og velge egenet gjennomføringsmodell for et prosjekt behersker metoder for å planlegge, følge opp og lede prosjekter, og være konstruktiv deltaker i prosjekter kan gjennomføre analyse av usikkerhet og risiko i prosjekter og mestre forhold knyttet til risiko kan initiere og gjennomføre prosjekter i egen organisasjon 27

33 Generell kompetanse Studenten... har godt kjennskap til gjeldende internasjonal terminologi innenfor fagområdet kan orientere seg i faglitteraturen og omsette teori til praksis har generell forståelse for prosjekt som forretningsmodell kan formidle prosjektkompetanse til medarbeidere Oppbygging av studiet Studenter som skal ta hele mastergraden, må ha fire emner i spesialiseringsmodulen. Minst tre av emnene må tilhøre samme spesialisering. Ett av emnene kan om ønskelig erstattes med et emne fra en annen spesialisering. Emnene i spesialiseringen undervises regelmessig, normalt en gang i året. Læringsformer Læringsformene varierer noe mellom de ulike emnene. I hovedsak benyttes to plenumssamlinger hvor det veksles mellom forelesninger, gruppediskusjoner og øvingsoppgaver. Mellom samlingene er det obligatoriske øvinger eller semesteroppgaver. Veiledning til studentene gjøres via e-post eller telefon/video-konferanse. Noen av emnene benytter også spill for ferdighetstrening. Det finnes også et kortkurs som en e-læringsmodul som deltakerne anbefales å følge. Denne læringsmodellen er godt tilpasset en situasjon der studiet tas på deltid og hvor studenten er yrkesaktiv. Øvingsoppgavene mellom samlingene er nettbaserte fordi det gir studenten stor frihet til selv å velge tid og sted for læring og er nødvendig for ferdighetstrening. Plenumssamlingene skal gi et teoretisk grunnlag og samtidig skape motivasjon for å lese teori mellom samlingene og trene ferdigheter gjennom øvingene. Plenumssamlingene skal også gi mulighet for refleksjon gjennom gruppearbeider og diskusjon. Studentene har ulik yrkesbakgrunn og vil gjennom dette bidra til å belyse ulike sider av prosjektfaget gjennom diskusjoner og gruppearbeid i plenumssamlingene. Vurderingsformer Hjemmeeksamen med bokstavkarakter. Prosjektledelse er et praktisk rettet fag hvor det er viktig å kunne relatere teori til en praktisk anvendelse. Det er også i høy grad et modningsfag. Hjemmeeksamen gir studenten mulighet til å anvende verktøy som de kjenner fra egen virksomhet slik at det blir tett kobling til yrkessituasjonen. Samtidig gir den åpning for refleksjon og analyse ved ekasamen gjennomføres på deltid over et tidsrom på (vanligvis) 48 timer. Bokstavkarakter benyttes fordi det øker motivasjonen til å skaffe seg god innsikt i den grunnleggende teorien. Internasjonalisering Se studieplan for MORG. Entreprenørskap, innovasjon og nytenking Se studieplan for MORG. 28

34 Yrkesmuligheter Se studieplan for MORG. Videre studier Spesialiseringen inngår i NTNUs masterprogram i organisasjon og ledelse. Med fullført basis- og spesialiseringsmodul kvalifiserer du for opptak til avsluttende masteroppgave. Andre relevante opplysninger Overgangsordninger Spesialiseringen i prosjektledelse og samhandling erstatter spesialiseringene i prosjektledelse og spesialiseringen i strategisk samhandling og ekstern kommunikasjon i prosjekter. Studenter som tidligere har avlagt emner i de gamle spesialiseringene, får disse godkjent i den nye spesialiseringen. 29

35 Emnebeskrivelser Emnekode Emneansvarlig Institutt og fakultet BA62xxx Professor Ole Jonny Klakegg Institutt for bygg- og miljøteknikk, IV Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav/ forkunnskapskrav/ adgangsbegrensning Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Høst Fra behov til prosjekt Front-end Management: From Needs to Selection of Project Spesialisering i prosjektledelse og samhandling Jf. opptakskrav til emner i masterprogrammet i organisasjon og ledelse. Emnet er adgangsbegrenset, og rangeringsregler gjelder iht. studieplanens generelle del. Praktisk prosjektledelse (PK6200, PK6203 eller BA6210) eller tilsvarende. Kurset passer for deg som er involvert i kravspesifikasjon i prosjekter, og for deg som vurderer prosjektalternativer. Prosjektledere, ledere for delprosjekter og prosjektmedarbeidere i næringsliv og offentlige virksomheter vil også ha god nytte av kurset. Kunnskap: Studenten kjenner terminologien og kunnskapsfronten når det gjelder metoder og verktøy for identifisering, analyse, utvikling og vurdering av prosjektkonsepter kan beskrive hovedtrinn i kravprosesser og viktige suksessfaktorer for å lykkes kan beskrive og forklare ulike måter å innhente krav på. kan redegjøre for organisatoriske faktorer som innvirker på kravprosesser Ferdigheter: Studenten kan utføre enkle behovsanalyser kan definere og formulere mål kan planlegge og gjennomføre konseptutviklingsprosessen kan lage og gjennomføre opplegg for konseptevaluering kan utforme, prioritere og spesifisere gode krav 30