Masterprogrammet i organisasjon og ledelse
|
|
- Simen Holte
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Masterprogrammet i organisasjon og ledelse Studieplan
2 Om studieprogrammet MASTERPROGRAMMET I ORGANISASJON OG LEDELSE Vedtatt av Styret ved NTNU (S-sak 27/05). Med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest Det erfaringsbaserte masterprogrammet i organisasjon og ledelse er et tverrfakultært studieprogram på 90 studiepoeng som tilbys av Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, med sistnevnte som vertsfakultet. 1. LÆRINGSMÅL NTNUs masterprogram i organisasjon og ledelse er satt sammen av teknologiske og samfunnsvitenskapelige fag. Programmet bygger på den skandinaviske ledelsesmodellen med vekt på verdiskaping, samarbeid, deltakelse og demokrati. Visjon Deltakerne skal etter endt masterstudium ha oppnådd faglig fortrolighet og trygghet for å kunne spille en aktiv rolle i utviklingen av egen organisasjon. Læringsmål for programmet Etter fullført studieprogram skal kandidaten ha generell organisasjonsforståelse ha innsikt i ledelsesutfordringer under ulike rammebetingelser ha oppnådd faglig fordypning innenfor et avgrenset fagområde kunne beherske vitenskapelig arbeidsmåte og akademisk skriving og formidling, kunne kritisk vurdere relevant faglitteratur, kunne reflektere kritisk og analytisk over valg av modell og metode og over det empiriske grunnlaget for analysen og konklusjonene kunne anvende teoretisk kunnskap i et selvstendig analyse- eller utviklingsarbeid, fortrinnsvis i egen virksomhet være kvalifisert for spesialist-, rådgiver- og lederoppgaver innenfor det fagfeltet kandidaten har valgt å spesialisere seg i 2. MÅLGRUPPE Målgrupper for masterprogrammet: Kandidater som har utdanning fra universitet eller høgskole og ønsker videreutdanning innenfor organisasjon og ledelse som kan gi en erfaringsbasert mastergrad. Kandidater som ønsker ny kunnskap innenfor et spesielt fagområde og/eller egenutvikling for å stå bedre rustet for nåværende eller fremtidige arbeidsoppgaver. Enkeltkurs og spesialiseringer kan ha anbefalte forkunnskaper eller et faglig innhold som gjør at målgruppen er noe mer spesifikt definert. Dette er beskrevet i emnebeskrivelsene og i beskrivelsen av den enkelte spesialisering. 3. OPPTAKSKRAV 3.1. Opptakskrav til masterprogrammet a) Minst 180 studiepoeng (normalt 3 år) fra høgskole/universitet, primært i form av en avsluttet grad/utdanning (f. eks. bachelor, cand.mag. eller 3-årig høgskoleutdanning). De som har 180 studiepoeng (60 vekttall), men ikke en avsluttet grad, vurderes særskilt i det enkelte tilfelle. 1
3 Om studieprogrammet b) Minimum to års relevant yrkeserfaring. Med dette menes at arbeidserfaringen må være relevant i forhold til den utdanningen man søker. Det er ønskelig med tilknytning til en bedrift eller en organisasjon som kan bidra med case i forbindelse med masteroppgaven, men dette er ikke et krav. Det kan søkes om fritak fra deler av kravet i punkt a) om avlagte studiepoeng og/eller avsluttet grad med grunnlag i realkompetanse. I hvert enkelt tilfelle foretas en helhetlig vurdering av søkerens samlede utdanning, organisasjonsog arbeidserfaring. Det gis normalt ikke fritak for mer enn 60 studiepoeng. For å søke opptak må eventuell realkompetansevurdering være innvilget. Alle kurs/emner som inngår i mastergraden må være fullført før det gis opptak til masteroppgaven. Dette innebærer normalt at fire av fem emner i basismodulen og fire emner i en spesialiseringsmodul skal være avlagt. Dispensasjon kan gis for inntil ett emne i basismodulen (7,5 studiepoeng), og etter søknad for ett emne i spesialiseringen. Det gjøres en faglig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Masteroppgavens tema må ligge faglig utenfor de emnene man mangler. Det kan søkes om fritak for emner i basismodulen og/eller spesialiseringsmodulene med grunnlag i tilsvarende utdanning fra NTNU eller annen utdanningsinstitusjon (jf. 15 og 16 i NTNUs studieforskrift). For å få tildelt mastergraden må minimum 60 studiepoeng være avlagt ved NTNU (jf. 43 i NTNUs studieforskrift). For å søke opptak må eventuelle fritak for emner være innvilget Opptakskrav til enkeltemner Forkunnskapskravene til de enkelte emnene er normalt generell studiekompetanse. Noen emner kan ha tilleggskrav, men ikke strengere enn opptakskravet til selve mastergraden. Forkunnskapskrav samt anbefalte forkunnskaper er beskrevet i emnebeskrivelsen for de enkelte emnene. 4. OPPBYGGING OG GJENNOMFØRING AV MASTERPROGRAMMET Masterprogrammet i organisasjon og ledelse består av tre moduler, til sammen 90 studiepoeng: Basismodul (30 studiepoeng) Spesialiseringsmodul (30 studiepoeng) Masteroppgave (30 studiepoeng) Basis- og spesialiseringsmodul består normalt av emner med et omfang på 7,5 studiepoeng. Emnene undervises regelmessig. Enkeltemnene kan gjennomføres i den rekkefølgen deltakeren ønsker, men en generell anbefaling er at basismodulen gjennomføres før spesialiseringsmodulen for å få maksimalt utbytte av undervisningen. Noen av spesialiseringene har anbefalinger når det gjelder rekkefølge og sammensetning av kurs, eller har krav om at bestemte kurs i basismodulen skal være avlagt. Dette er nærmere beskrevet under den enkelte spesialisering. Masterprogrammet er tilpasset deltidsstudier. Normal progresjon for gjennomføring av modulene er inntil 15 studiepoeng per semester. Studieplanen revideres hvert studieår. Det tas derfor forbehold om endringer i kursporteføljen. I den grad studieplanrevisjonen har konsekvenser for studenter som har startet på masterprogrammet, vil det lages overgangsordninger. Studieplanrevisjoner vil normalt ikke medføre større endringer. Det tas forbehold om tilstrekkelig antall deltakere for ordinær gjennomføring av enkeltemner. Ved færre enn sju påmeldte deltakere kan det bli aktuelt med alternativ gjennomføring. Alternativ gjennomføring kan være å tilby emnet i en enklere form til en lavere pris, for eksempel nettbaserte varianter (uten samlinger), ledet selvstudium, 2
4 Om studieprogrammet eller at studenten gjennomfører en større oppgave under utvidet veiledning. En annen mulighet er at det tilbys andre relevante emner. Beslutning om alternativ gjennomføring gjøres av faglærer og ansvarlig institutt i samråd med programkoordinator og søkerne til kurset. Søkere som ikke ønsker en alternativ gjennomføring vil få refundert eventuell innbetalt kursavgift. Hvis det er flere søkere enn antall plasser, prioriteres søkere som allerede har gjennomført emner i den aktuelle modulen. Deretter prioriteres søkere som har tatt kurs i studieprogrammet foran nye søkere. Innen hver gruppe prioriteres søkerne etter "først til mølla"-prinsippet. For å få prioritet, er det en forutsetning at søkeren har meldt seg på innen gjeldende frister Basismodulen Basismodulen er på 30 studiepoeng. Det gis tilbud om fem emner à 7,5 studiepoeng, og deltakeren skal velge fire av disse. Læringsmål for basismodulen Etter endt basismodul skal kandidaten ha oversikt over ulike perspektiver knyttet til forståelse av organisasjoner og ledelsesfunksjoner ha teoretisk forankret handlingskompetanse innenfor fire av følgende fem områder: økonomi, strategi og ledelse, prosjektarbeid, endring i organisasjoner, og om sammenhengen mellom teknologisk utvikling og samfunnsendring kunne beskrive og sammenligne sentrale teorier, metoder og verktøy innenfor de ulike fagområdene, og kunne relatere disse til egen arbeidssituasjon Se under den enkelte emnebeskrivelse for fagspesifikke læringsmål. Emner i basismodulen Emnekode Emnenavn Sp Undervises høst 2013 Undervises vår 2014 PK6200 Praktisk prosjektledelse 7,5 X X IPK PK6203 Praktisk prosjektledelse 7,5 X X IPK SOS6501 Teknologiendring og 7,5 X X ISS samfunnsutvikling SOS6502 Organisasjon og endring 7,5 X X ISS IØ6501 Ledelse og strategi 7,5 X X IØT IØ6502 Økonomi og verdiskaping 7,5 X X IØT Emnene i basismodulen undervises normalt hvert semester. Ansvarlig enhet 4.2. Spesialiseringsmodulen Hver spesialisering er på til sammen 30 studiepoeng og består normalt av fire emner à 7,5 studiepoeng. Den valgte spesialiseringen er utgangspunktet for fordypningen i masteroppgaven, men vil også kunne avlegges separat. For å få godkjent spesialiseringsmodulen må deltakeren normalt avlegge minst tre av de studieplanfestede emnene. Deltakeren kan erstatte det resterende fjerde emnet med et relevant emne fra en av de andre spesialiseringene. Flere institutter kan samarbeide om en spesialisering, men ett institutt har overordnet ansvar for spesialiseringen. Det faglige ansvaret for enkeltemner fremgår av emnebeskrivelsene. I samarbeid med bedrifter, etater eller organisasjoner kan det legges til rette for særskilt tilpassede spesialiseringer, med mulighet for videreføring til masteroppgave. 3
5 Om studieprogrammet Læringsmål for spesialiseringsmodulen Etter endt spesialisering skal kandidaten kunne knytte forskningsbasert kunnskap innenfor et avgrenset fagfelt til egen organisatorisk erfaring og bruke kunnskapen kritisk og konstruktiv i konkrete eksempler være kjent med kunnskapsfronten og sentrale problemstillinger innen fagområdet kunne bruke kunnskapen aktivt; beherske fagområdets terminologi, delta i faglig baserte diskusjoner og formidle egne faglige vurderinger Se under de enkelte spesialiseringene for fagspesifikke læringsmål. Spesialiseringer og emner Det undervises normalt i to emner i hver spesialiseringsmodul per semester. Se tabellen under og beskrivelse av den enkelte spesialisering for detaljer. Emnekode Emnenavn Sp Undervises høst 2013 Undervises vår 2014 Ansvarlig institutt Prosjektledelse PK6206 Fra behov til prosjekt 7,5 X IPK PK6207 Ledelse og organisering av prosjektarbeid 7,5 X IPK BA6202 Risikostyring i prosjekter 7,5 X BAT IØ6203 Strategier for program- og porteføljestyring 7,5 X IØT Innovasjon og endringsledelse SOS6505 Innovasjon og innovasjonsledelse 7,5 X ISS SOS6515 Sosiale medier i offentlig sektor 7,5 X ISS SOS6509 Organisasjonsutvikling, ledelse og læring 7,5 X ISS SOS6510 egovernment omstilling av offentlig 7,5 X ISS sektor ved hjelp av IKT SOS6507 Samhandling, sosiale nettverk og nye medier 7,5 X ISS SOS6520 Sikkerhet og organisasjon 7,5 X ISS Strategi og forretningsutvikling IØ6029 Strategi og teknologiledelse 7,5 X IØT IØ6028* Markedsorientert ledelse og innovasjon 7,5 IØT IØ6015 Finansiering av forretningsutvikling 7,5 X IØT IØ6018 Markedsføring og internasjonalisering 7,5 X IØT Logistikk- og innkjøpsledelse PK6004 Produksjonslogistikk og IKT 7,5 X IPK PK6008 Verdikjeder: Analyse, design og styring 7,5 X IPK PK6023 Lean produksjon 7,5 X IPK IØ6512* Strategisk innkjøps- og forsyningsledelse 7,5 IØT IØ6513* Ledelse av leverandørrelasjoner og nettverk 7,5 IØT Relasjonsledelse: coaching, veiledning og motivasjon RAD6501 Lederstil og teamutvikling 7,5 X IVR RAD6502 Coaching og veiledning som ledelsesverktøy 7,5 X IVR 4
6 Om studieprogrammet PED6503 Selvoppfatning og egenutvikling 7,5 X PED RAD6505 Lederutvikling og organisasjonsendring 7,5 X IVR Sikkerhet, pålitelighet og vedlikehold PK6017 Risikoanalyse 7,5 X IPK PK6018 Industriell sikkerhet og pålitelighet 7,5 X IPK PK6019 Driftssikkerhet, vedlikeholdsstyring 7,5 X IPK PK6021 Vedlikeholdsoptimalisering 7,5 X IPK PK6022 Pålitelighet av sikkerhetskritiske systemer 7,5 X IPK PK6024 Teknisk sikkerhet 7,5 X IPK SOS6520 Sikkerhet og organisasjon 7,5 X ISS PSY6030 Risikopersepsjon og risikokommunikasjon 7,5 X PSY Strategisk samhandling og ekstern kommunikasjon i prosjekter PK6300 Strategisk samhandling med eksterne 7,5 X IPK aktører i prosjekter PK6301 Bærekraft og etikk i prosjekter 7,5 X IPK PK6303 Ekstern kommunikasjon i prosjekter 7,5 X IPK presse/ mediastrategi PK6302 Globale prosjekter og suksessfaktorer 7,5 X IPK *Undervises ikke Emnebeskrivelser er ikke med i studieplanen Masteroppgaven Masteroppgaven er et selvstendig arbeid på 30 studiepoeng og er en fordypning innenfor spesialiseringen man har valgt. Arbeidet med masteroppgaven skal gjennomføres på ett år. Det gis ingen garanti for veiledning utover denne perioden dersom ikke forsinkelsen skyldes forhold som er regulert i henhold til lover og forskrifter. I forbindelse med oppstart av masteroppgaven arrangeres et oppstartseminar over tre dager. Seminaret er obligatorisk dersom kandidaten ikke kan dokumentere kompetanse i vitenskapelig arbeidsmåte og forskningsmetode. Veiledning er også en obligatorisk del av arbeidet med masteroppgaven. Faglig koordinator for hver spesialiseringsmodul finner i samråd med instituttet veileder for studenten. Hovedveileder skal være tilknyttet instituttet der oppgaven skal leveres. Det skal inngås en egen masteravtale som signeres av student, veileder og institutt. Emnekode Emnenavn Studiepoeng Ansvarlig enhet Masteroppgaven PK6901 Masteroppgave spesialisering i 30 IPK/IØT/BAT IØ6901 BA6901 prosjektledelse IØ6901 Masteroppgave spesialisering i strategi og 30 IØT forretningsutvikling PK6901 Masteroppgave spesialisering i logistikk- og 30 IPK/IØT IØ6901 innkjøpsledelse PK6901 Masteroppgave spesialisering i sikkerhet, 30 IPK pålitelighet og vedlikehold SOS6901 Masteroppgave spesialisering i innovasjon 30 ISS PED6901 RAD6901 og endringsledelse Masteroppgave spesialisering i relasjonsledelse: coaching, veiledning og motivasjon 30 PED/IVR 5
7 Om studieprogrammet IØ6901 PK6901 Masteroppgave spesialisering i strategisk HR-ledelse Masteroppgave spesialisering i strategisk samhandling og ekstern kommunikasjon i prosjekter 30 IØT 30 IPK 6
8 Basismodulen Organisering og ansvar Basismodulen er et samarbeid mellom alle instituttene som er involvert i masterprogrammet i organisasjon og ledelse. Emnene som tilbys studieåret gis av Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse og Institutt for sosiologi og statsvitenskap. Beskrivelse I basismodulen velger studentene fire av fem emner à 7,5 studiepoeng. Emnene representerer ulike innfallsvinkler til organisasjon og ledelse som fagfelt. Det er basismodulen som skal ivareta den faglige bredden i masterprogrammet. Emnene er valgt ut fra en forståelse av hvilke kompetanseområder som vil kunne gi grunnlag for å spille en aktiv rolle i ledelse og utvikling av virksomheter og organisasjoner. I bunnen ligger en forståelse av at verdier skapes med kunnskap i samspillet mellom mennesker, samfunn og teknologi. Læringsmål Etter endt basismodul skal deltakeren ha oversikt over ulike perspektiver knyttet til forståelse av organisasjoner og ledelsesfunksjoner ha teoretisk forankret handlingskompetanse innenfor fire av følgende fem områder: økonomi, strategi og ledelse, prosjektarbeid, endring i organisasjoner, og om sammenhengen mellom teknologisk utvikling og samfunnsendring kunne beskrive og sammenligne sentrale teorier, metoder og verktøy innenfor de ulike fagområdene, og kunne relatere disse til egen arbeidssituasjon Alle emnene som inngår i basismodulen har egne læringsmål. Se de enkelte emnebeskrivelsene. Målgruppe Den primære målgruppen er kandidater som ønsker å gjennomføre masterprogrammet i organisasjon og ledelse. I tillegg vil enkeltemnene som inngår i modulen være åpne for kandidater med generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse som har et ønske om å tilegne seg fagkunnskap som grunnlag for egenutvikling i nåværende arbeidssituasjon, eller som en forberedelse til nye utfordringer. Oppbygging og struktur I basismodulen velges fire av fem emner. Kurset Praktisk prosjektledelse finnes i to varianter (PK6200 og PK6203), og man velger ett av disse dersom man ønsker å ta dette emnet. Hvert av emnene er på 7,5 studiepoeng og gjennomføres normalt på to samlinger à to til tre dagers varighet innenfor semesteret. I tillegg kommer øvinger, prosjektoppgaver og/ eller andre aktiviteter. Alle emnene har hjemmeeksamen. Emnene undervises normalt hvert semester. 7
9 Undervisningsplan Emnekode Emnenavn Sp Undervises høst 2013 Undervises vår 2014 Ansvarlig institutt Basismodul PK6200 Praktisk prosjektledelse 7,5 X X IPK PK6203 Praktisk prosjektledelse 7,5 X X IPK IØ6501 Ledelse og strategi 7,5 X X IØT IØ6502 Økonomi og verdiskaping 7,5 X X IØT SOS6501 Teknologiendring og samfunnsutvikling 7,5 X X ISS SOS6502 Organisasjon og endring 7,5 X X ISS Andre relevante opplysninger Kurs i basismodulen kan være anbefalte forkunnskaper for kurs i spesialiseringene. Dette fremgår av beskrivelsen av spesialiseringene, og emnebeskrivelsene. Overgangsordninger og studiepoengreduksjoner Emnet PK6200 Praktisk prosjektledelse tilsvarer de tidligere emnene Praktisk prosjektstyring og Prosjektledelse. Studiepoengsreduksjoner: Emne Emne Antall studiepoeng overlapp SOS6501 SOS1011 7,5 sp 8
10 Basismodulen Emnekode Ansvarlig faglærer Institutt og fakultet PK6200 Førsteamanuensis Bassam Hussein Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, IPK Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Høst og vår Praktisk prosjektledelse Project Management Basismodulen Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Utdanning fra høgskole/universitet og minst to års relevant yrkespraksis (jf. opptakskrav til masterprogrammet i organisasjon og ledelse). Emnet passer for personer som ønsker en grundig innføring i prosjektarbeidsformen og som trenger kompetanse på planlegging og oppfølging av prosjekter. Dette kan være personer som arbeider med prosjektstyring, eller prosjektledelse ved større prosjekter eller som har prosjektlederansvar for mindre/mellomstore prosjekter. Kurset er hovedsakelig rettet mot leveranseprosjekter. Etter endt kurs har deltakerne: Kunnskaper: Innsikt i prosjekt som arbeidsform. Forståelse for fallgruver, forutsetninger og suksessfaktorer for prosjektgjennomføring. Forståelse for metoder, verktøy og prosesser for planlegging og styring av prosjektarbeid. Ferdigheter: Evne til å anvende metoder, prosesser og verktøy til å planlegge og styre prosjekter. Evne til å analysere og vurdere prosjektstatus basert på informasjon om fremdrift. Faglig innhold Læringsformer og aktiviteter Generell kompetanse: Kunne samarbeide og bidra til tverrfaglig samhandling. Kunne relatere forutsetninger for å lykkes i prosjektarbeid til egen arbeidssituasjon. Prosjekter som arbeidsform er viktig i mange organisasjoner. Emnet tar for seg fasedeling av prosjektet og ulike organisasjons- og gjennomføringsmodeller sett i forhold til sin kontekst. Videre blir de ulike funksjonene i prosjektarbeid diskutert. Eksempler er strukturering, organisering, kvalitet, kostnader, tid og risiko. Emnet tar også for seg de ulike styringsprosessene og beskriver enkle planleggings- og oppfølgingsteknikker. Temaer: Prosjektet som arbeidsform Organisering og strukturering av prosjekter Anskaffelser og kontrakter Metoder og teknikker for planlegging og oppfølging av prosjektet Emnet gjennomføres med to samlinger à to dager med forelesinger, gruppearbeid og diskusjoner. Det legges stor vekt på diskusjoner og erfaringsoverføring mellom deltakerne. Mellom de to samlingene er det selvstudier med lesepensum, 9
11 Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/ eksamen Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som benyttes Basismodulen innsendingsoppgaver og veiledning via internett. Arbeidsomfang på nettmodulen er ca. 30 timer. Deltakelse på begge samlingene og fire øvingsoppgaver mellom samlingene. Skriftlig hjemmeeksamen. Tidsrammen er 48 timer med forventet arbeidsomfang på 8 timer. Alle skriftlige hjelpemidler og alle kalkulatorer er tillatt. A F itslearning 10
12 Basismodulen Emnekode Ansvarlig faglærer Institutt og fakultet PK6203 Førsteamanuensis II Jan Alexander Langlo Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, IPK Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Høst og vår Praktisk prosjektledelse Project Management Basismodulen Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Utdanning fra høgskole/universitet, og minst to års relevant yrkespraksis (jf. opptakskrav til masterprogrammet i organisasjon og ledelse). Emnet passer for personer som ønsker en grundig innføring i prosjektarbeidsformen og som trenger kompetanse på planlegging og oppfølging av prosjekter. Dette kan være personer som arbeider med prosjektstyring, eller prosjektledelse ved større prosjekter eller som har prosjektlederansvar for mindre/mellomstore prosjekter. Kurset er hovedsakelig rettet mot leveranseprosjekter. Etter endt kurs har deltakerne: Kunnskaper: Innsikt i prosjekt som arbeidsform. Forståelses for fallgruver, forutsetninger og suksessfaktorer for prosjektgjennomføring. Forståelse for metoder, verktøy og prosesser for planlegging og styring av prosjektarbeid. Ferdigheter: Evne til å anvende metoder, prosesser og verktøy til å planlegge og styre prosjekter. Evne til å analysere og vurdere prosjektstatus basert på informasjon om fremdrift. Faglig innhold Læringsformer og aktiviteter Generell kompetanse: Kunne samarbeide og bidra til tverrfaglig samhandling. Kunne relatere forutsetninger for å lykkes i prosjektarbeid til egen arbeidssituasjon. Prosjekter som arbeidsform er viktig i mange organisasjoner. Emnet tar for seg fasedeling av prosjektet og ulike organisasjons- og gjennomføringsmodeller sett i forhold til sin kontekst. Videre blir de ulike funksjonene i prosjektarbeid diskutert. Eksempler er strukturering, organisering, kvalitet, kostnader, tid og risiko. Emnet tar også for seg de ulike styringsprosessene og beskriver enkle planleggings- og oppfølgingsteknikker. Temaer: Prosjektet som arbeidsform Organisering og strukturering av prosjekter Anskaffelser og kontrakter Metoder og teknikker for planlegging og oppfølging av prosjektet Emnet gjennomføres med to samlinger à to dager med forelesinger, gruppearbeid og diskusjoner. Det legges stor vekt på diskusjoner og erfaringsoverføring mellom deltakerne. Mellom de to samlingene er det selvstudier med lesepensum, 11
13 Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/ eksamen Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som benyttes Basismodulen innsendingsoppgaver og veiledning via internett. Arbeidsomfang på nettmodulen er ca. 30 timer. Deltakelse på begge samlingene og fire øvingsoppgaver mellom samlingene. Skriftlig hjemmeeksamen. Tidsrammen er 48 timer med forventet arbeidsomfang på 8 timer. Alle skriftlige hjelpemidler og alle kalkulatorer er tillatt. A F itslearning 12
14 Basismodulen Emnekode Ansvarlig faglærer Institutt og fakultet IØ6501 Førsteamanuensis Elsebeth Holmen Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, SVT Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Faglig innhold Høst og vår Ledelse og strategi Leadership and Strategy Basismodulen Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse Utdanning fra høgskole/universitet, og minst to års relevant arbeidserfaring (jf. opptakskrav til masterprogrammet i organisasjon og ledelse) Som for masterprogrammet i organisasjon og ledelse Etter fullført kurs har deltakeren: Oversikt over sentrale tema og perspektiver innen ledelse og strategi, herunder spesielt: o Strategiprosesser, strategiinnhold, strategiens kontekst, og strategisk formål o Organisasjoner og makt o Endrings- og kunnskapsledelse Teoretisk forankret kompetanse til å håndtere ledelsesmessige og strategiske utfordringer i organisasjoner. Ferdigheter i å kunne beskrive og sammenligne sentrale teorier og rammeverk innen fagområdene ledelse og strategi, og relatere disse til egen arbeidssituasjon. Emnet gir deltagerne innsikt i og oversikt over sentrale tema og perspektiver innen ledelse og strategi. Å jobbe med strategi innebærer at man må reflektere over hva som er eller skal være organisasjonens strategi, men også hvordan strategier skapes og endres, og hvilke faktorer som setter rammer for strategiarbeidet. Vi setter fokus på noen av de mest sentrale spørsmålene innen strategiarbeid, herunder: Hvordan tenke strategisk kreativt eller logisk? Hvordan forme strategien langsiktige planer eller læring underveis? Hvordan foreta strategisk fornyelse radikale endringer eller mange småforbedringer? Forretningsenhetsstrategi skal vi legge vekt på markedsmuligheter eller interne ressurser? Konsernstrategi felles kjernekompetanser eller selvstyrende enheter? Nettverksstrategi samarbeide eller konkurrere? Strategiens organisatoriske kontekst lederskap eller dynamisk selvorganisering? Strategiens internasjonale kontekst globale standarder eller lokale tilpasninger? 13
15 Basismodulen Organisasjonens formål og visjon bare profitt eller også samfunnsansvar? Strategiarbeid innebærer ofte å etablere strategiske mål og metoder for å nå disse målene. Ikke sjelden er det store avvik mellom strategiske mål og den retningen bedriften tar. For å lede godt er det essensielt å forstå den organisatoriske konteksten som påvirker de grep du som leder ønsker å gjennomføre. Læringsformer og aktiviteter Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/ eksamen Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som benyttes Både ledere og ansatte bidrar gjennom sitt arbeid til å operasjonalisere en organisasjons strategi. I kurset skal vi jobbe for å forstå sammenhengen mellom strategiske mål og de utfall operasjonalisering av disse kan få. Vi legger vekt på den organisatoriske konteksten og hvordan denne legger til rette for eller hindrer strategisk måloppnåelse. Viktige tema er: Ulike perspektiver på organisasjoner Makt og maktfaktorer i organisasjoner Ledelse av endringsprosesser Ledelse av kunnskap og kunnskapere Undervisning gis i form av forelesninger, diskusjoner og gruppeøvinger i to samlinger à to dager. Semesteroppgaver utføres individuelt eller i grupper. Det skal skrives to semesteroppgaver - en med fokus på strategi og en med fokus på ledelse. Hver oppgave skal være på ca ord. Det er anledning til å få veiledning på semesteroppgavene, innen gitte frister for innlevering av utkast. Det leveres to semesteroppgaver i faget. Eksamenskarakteren fremkommer som summen av semesteroppgavene, hvor hver av oppgavene teller 50 %. A F itslearning 14
16 Basismodulen Emnekode Ansvarlig faglærer Institutt og fakultet IØ6502 Professor Kjetil Fagerholt Faglærere: Kjell Banken og Ola Ottesen (HiST) Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, SVT Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Faglig innhold Læringsformer og aktiviteter Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/ eksamen Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som benyttes Høst og vår Økonomi og verdiskaping Managerial economics and financial accounting Basismodulen Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse Utdanning fra høgskole/universitet, og minst to års relevant arbeidserfaring (jf. opptakskrav til masterprogrammet i organisasjon og ledelse). Som for masterprogrammet i organisasjon og ledelse Etter å ha gjennomført emnet skal deltakeren ha generell oversikt over en virksomhets økonomiske sirkulasjon, og hvilke hovedoppgaver som må ivaretas for å skape økonomisk verdi ha innsikt i egnede teorier, modeller og metoder for styring av økonomisk verdiskaping ha evne til å bruke egnede teorier, modeller og metoder i analyse og vurdering av økonomisk utvikling og tilstand i egen arbeidssituasjon ha styrket sin evne til kommunikasjon og samhandling innenfor det økonomisk-administrative fagområdet Temaer: Bedriftsøkonomisk sirkulasjon, verdiskaping og styring Strategiske rammebetingelser for økonomisk virksomhet Oppbygning av virksomhetens regnskap Analyse av virksomhetens økonomiske utvikling og tilstand Investering og økonomisk merverdi Styring av verdiskaping, mer enn tradisjonell bedriftsøkonomi Symptomer på økonomisk virksomhet i motgang Det gis undervisning i form av forelesninger, diskusjoner og gruppeøvinger i to samlinger à to dager. Mellom samlingene er det selvstudier og en obligatorisk øvingsoppgave. Godkjent øvingsoppgave. Obligatorisk oppmøte på samlingene. Hjemmeeksamen (fem dager). A F itslearning 15
17 Basismodulen Emnekode Ansvarlig faglærer Institutt og fakultet SOS6501 Professor Arne Krokan Institutt for sosiologi og statsvitenskap, SVT Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Faglig innhold Høst og vår Teknologiendring og samfunnsutvikling Technological change and societal development Basismodulen Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse Utdanning fra høgskole/universitet, og minst to års relevant arbeidserfaring (jf. opptakskrav til masterprogrammet i organisasjon og ledelse) Som for masterprogrammet i organisasjon og ledelse Deltakerne skal forstå hvordan teknologiutvikling endrer samfunnet på ulike nivåer og i ulike dimensjoner forstå hvordan sentrale mekanismer i den digitale økonomien har betydning for utvikling av digitale tjenester, forretningsmodeller og organisasjoner skjønne hvilke konsekvenser digitalisering av tjenester har for strategiske valg videreutvikle sin digitale kompetanse gjennom praktisk bruk av ulike typer kommunikasjonsteknologi for samarbeid og kunnskapsdeling Emnet gir grunnleggende innsikt i samspillet mellom teknologi og samfunn. Det legges særlig vekt på sammenhengene mellom IKT, samfunns- og organisasjonsendring og endringer i økonomien. Emnet tar for seg sentrale trekk ved den kommunikasjons- og informasjonsteknologiske utviklingen, og hvordan denne forandrer betingelsene for økonomisk aktivitet, som globalisering, nye distribusjonsformer og utvikling av nye tjeneste- og forretningsmodeller. Hvilke konsekvenser har disse endringene for organisasjon og arbeid, på organisasjonsnivå og for den enkelte arbeidstaker? Temaer: Teknologi og samfunnsendring i historisk perspektiv Teknologisk konvergens og disruptive teknologier Nye medier og medievaner Fra fysiske produkter til digitale tjenester, eks musikksektoren Fra fysisk til immateriell økonomi Digital økonomi, nettverksøkonomi og transaksjonskostnader Virtuelle organisasjoner og nettverksorganisasjoner Forretningsmodeller for digitale tjenester Samarbeid og samarbeidsteknologi Den digitale transformasjonen Effekter av teknologiendringer på ulike samfunnsnivåer Industrielle teknologiers betydning for samfunnsutviklingen 16
18 Læringsformer og aktiviteter Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/ eksamen Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som benyttes Basismodulen Teknologiutvikling som grunnlag for økt konkurransekraft Digitale skiller Undervisning gis i form av forelesninger, diskusjoner og gruppeøvinger i to samlinger à to dager. Øvrig arbeid utføres individuelt eller i grupper. Deltakerne skal i kurset selv ta i bruk ulike digitale tjenester for å samarbeide og dele kunnskap med hverandre og skrive en prosjektoppgave. Godkjente øvinger Hjemmeeksamen med ca. tre ukers innleveringsfrist. Eksamen skal fortrinnsvis skrives i grupper på inntil tre medlemmer. Det er også anledning til å skrive individuelle oppgaver. Hjemmeeksamen er en oppgave med egendefinert problemstilling med utgangspunkt i et sentralt tema i kurset (maks ord). A F itslearning, Wikispaces, blogger 17
19 Basismodulen Emnekode Ansvarlig faglærer Institutt og fakultet SOS6502 Professor II Jan Thorsvik Institutt for sosiologi og statsvitenskap Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Høst og vår Organisasjon og endring Organization and Change Basismodulen Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse Utdanning fra høgskole/universitet, og minst to års relevant arbeidserfaring (jf. opptakskrav til masterprogrammet i organisasjon og ledelse) Som for masterprogrammet i organisasjon og ledelse Det overordnede målet er at deltakerne etter å ha gjennomført emnet skal ha en god forståelse for organisasjonsteori og kunne bruke teori for å beskrive og forklare hvordan organisasjoner fungerer. Kunnskaper: Ved fullført emne skal deltakeren ha god kunnskap om ulike perspektiver på organisasjon og ledelse. Deltakeren skal ha særlig kunnskap om teori som er relevant for å studere endringsprosesser i organisasjoner. Faglig innhold Ferdigheter: Deltakerne skal kunne benytte faglige begreper, analytiske kategorier og teoretiske modeller for å beskrive og forklare ulike typer av organisasjonsmessige forhold. I emnet gis det en systematisk innføring i teori som beskriver og forklarer hvordan organisasjoner fungerer. Det legges særlig vekt på hvordan utforming av organisasjonsstruktur kan påvirke de ansattes tenkning og atferd, og hvordan kultur som oppstår og utvikles blant medarbeiderne både kan forsterke og svekke effektene av struktur, og hvordan organisasjonskultur kan ha en direkte effekt på arbeidet til de ansatte. I tillegg går vi i dybden på læring og reformer og endringsarbeid i organisasjoner. Vi analyserer hva som kjennetegner læring i organisasjoner, og drøfter hva som kreves for å utvikle en såkalt "lærende organisasjon". Vi drøfter hva som kan endres i organisasjoner, og presiserer hva man må ta hensyn til når det legges opp til reformer og endringsarbeid i organisasjoner. Temaer: Organisasjonsteori i historisk perspektiv Organisasjoners oppgaver Organisasjonsstruktur Kulturell analyse av organisasjoner Makt, avhengighet og konflikt Organisasjonens forhold til sine omgivelser Organisasjon og teknologi 18
20 Læringsformer og aktiviteter Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/ eksamen Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som benyttes Basismodulen Organisasjonens individer Kommunikasjonsprosesser Beslutningsprosesser og rasjonalitet Organisasjonslæring Ledelsesutfordringer Medvirkning og organisasjonsdemokrati Endring av organisasjoner Metoder for endring av organisasjoner Undervisning gis i form av forelesninger, diskusjoner og gruppeøvinger i to samlinger à to dager, mens øvrig arbeid utføres individuelt eller i grupper. Obligatorisk innleveringsoppgave som kan skrives individuelt eller i gruppe. Oppgaven skal skrives i perioden mellom første og andre samling. Oppgaven vurderes til bestått/ikke bestått, og studentene får tilbakemelding på besvarelsen. Eksamen er en hjemmeeksamen som kan skrives individuelt eller i grupper på inntil tre medlemmer. A F itslearning 19
21 Spesialisering i prosjektledelse Organisering og ansvar Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk har overordnet ansvar for spesialiseringen. Spesialiseringen er et samarbeid mellom fagmiljøene ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, Institutt for bygg, anlegg og transport og Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse. Det faglige ansvaret for enkeltemner fremgår av emnebeskrivelsene. Beskrivelse Nesten alt arbeid vi gjør er prosjekter. Skal du pusse opp leiligheten er det et miniprosjekt. Skal Norge arrangere OL er det et kjempeprosjekt. Disse to prosjektene er veldig forskjellige, men har likevel mange fellestrekk. Begge skal levere en unik vare eller tjeneste. Begge krever ressurser, planlegging og oppfølging. Begge er avgrenset i tid og har en organisasjon som oppløses ved prosjektets slutt. Sentrale tema for emnene i spesialiseringsmodulen: Prosjektet som arbeidsform og ledelsesverktøy Metoder og teknikker for planlegging og oppfølging Fra behov til løsning (kravledelse i prosjekter) Vurdering av konsepter i tidlig fase Prosjektøkonomi Risiko i prosjekter Modeller for prosjektgjennomføring Porteføljestyring Prosjektorganisering Kompetanseledelse Erfaringsoverføring i og mellom prosjekter. Målgruppe Emnene er rettet mot alle som jobber prosjektorientert, men spesielt prosjektledere og ledere for delprosjekter i næringsliv og offentlige virksomheter. Spesialiseringen er tilpasset prosjekter med en teknologisk profil. Læringsmål Kunnskaper Etter fullført spesialisering i prosjektledelse skal deltakeren ha oversikt over ulike perspektiver, metoder og verktøy i prosjektledelse kjenne til både etablerte prinsipper i prosjektfaget og kunnskapsfronten Ferdigheter Etter fullført spesialisering i prosjektledelse skal deltakeren kunne planlegge, følge opp og lede prosjekter, og være konstruktiv deltaker i prosjekter kunne reflektere rundt ledelse av prosjektorienterte virksomheter, inkludert sammenhengen mellom enkeltprosjekter, organisasjonens prosjektportefølje og overordnede mål 20
22 Forkunnskaper Det anbefales at deltakerne har avlagt emnet Praktisk prosjektledelse (PK6200, PK6203 eller BA6210) i basismodulen før de starter på emnene i spesialiseringen. For deltakere som ønsker å fullføre en spesialisering i prosjektledelse eller en spesialisering i strategisk samhandling og ekstern kommunikasjon i prosjekter, er emnet obligatorisk. For emnet PK6207 Ledelse og organisering av prosjektarbeid anbefales at man har forkunnskaper tilsvarende SOS6502 Organisasjon og endring. For emnet IØ6203 Strategier for program- og porteføljestyring anbefales at man har forkunnskaper tilsvarende PK6207 Ledelse og organisering av prosjektarbeid. Undervisningsplan Emnene undervises regelmessig med to emner pr semester. Emnekode Emnenavn Sp Undervises Høst 2013 Undervises Vår 2014 Ansvarlig institutt Prosjektledelse PK6206 Fra behov til prosjekt 7,5 X IPK PK6207 Ledelse og organisering av prosjektarbeid 7,5 X IPK BA6202 Risikostyring i prosjekter 7,5 X BAT IØ6203 Strategier for program- og porteføljestyring 7,5 X IØT Overgangsordninger og studiepoengreduksjoner Studiepoengreduksjoner: Emne Emne Antall studiepoeng overlapp VUO 3025 Risikostyring BA ,75 i prosjektledelse BA6200 Prosjektanalyse i tidligfasen Risikostyring i prosjekter PK6206 Fra behov til prosjekt (7,5p) 3,75 Andre relevante opplysninger Ett av emnene kan om ønskelig erstattes med et emne fra en annen spesialisering. 21
23 Prosjektledelse Emnekode Ansvarlig faglærer Institutt og fakultet PK6206 Førsteamanuensis Bassam Hussein Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, IVT Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Faglig innhold Læringsformer og aktiviteter Obligatorisk aktivitet Vurderingsform/ eksamen Karakterskala for vurdering Høst Fra behov til prosjekt Front-end management: from needs to selection of project Spesialisering i prosjektledelse Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Utdanning fra høgskole/universitet og minst to års relevant yrkespraksis (jf opptakskrav for masterprogrammet i organisasjon og ledelse). Praktisk prosjektledelse (PK6200, PK6203 eller BA6210) eller tilsvarende. Kurset passer for personer som er involvert i kravutvikling og ledelse i prosjekter, og for personer som er involvert i vurderinger av flere prosjektalternativer. Prosjektledere, ledere for delprosjekter og prosjektmedarbeidere i næringsliv og offentlige virksomheter vil også ha nytte av emnet. Deltakerne får innsikt i forskningsbasert kunnskap innen utvalgte sentrale temaer for tidligfase i prosjekter. Etter endt kurs skal deltakerne beherske terminologien og kjenne kunnskapsfronten innenfor disse aktuelle områdene: Metoder og verktøy for identifisering, analyse, utvikling og vurdering av prosjektkonsepter Metoder og prosesser for kravutvikling og -styring. Emnet behandler to temaer: Tema 1) Utvikling og vurdering av prosjektkonsepter Målet med denne delen er å sette deltakerne i stand til å lede utvikling og vurdering av prosjektkonsepter. Deltakerne vil få oversikt og forståelse for tankegangen og metoder for å omsette behov til mulige løsninger (prosjektkonsepter), og for å vurdere disse prosjektkonseptene som et grunnlag for beslutning om eventuell videreføring. Deltakerne vil får kunnskap om behovsanalyse, interessenter, målformulering og konseptevaluering. Tema 2) Kravprosesser Målet med denne delen er å sette deltakerne i stand til å gjennomføre en effektiv kravutviklingsprosess fra behov til spesifikasjoner, for å sikre at prosjektet blir en suksess. Deltakerne vil få oversikt over prosesser, metoder og utfordringer for å lede kravutviklingsprosesser i prosjekter Emnet gjennomføres med to samlinger à to dager med forelesinger, gruppearbeid og diskusjoner. Det legges stor vekt på diskusjoner og erfaringsoverføring mellom deltakerne. Deltakelse på samlingene Prosjektoppgave A F 22
24 Prosjektledelse Dataverktøy el. programvare som benyttes itslearning 23
25 Prosjektledelse Emnekode Ansvarlig faglærer Institutt og fakultet PK6207 Professor Bjørn Andersen Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk, IVT Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Faglig innhold Høst Ledelse og organisering av prosjektarbeid Leadership and organization of projects Spesialisering i prosjektledelse Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Utdanning fra høgskole/universitet, og minst to års relevant yrkespraksis (jf. opptakskrav til masterprogrammet i organisasjon og ledelse). Praktisk prosjektledelse (PK6200, PK6203 eller BA6210) eller tilsvarende. SOS6502 Organisasjon og endring eller tilsvarende. Deltakerne forventes å ha erfaring fra prosjektarbeid Alle som leder eller tar sikte på å lede et mindre eller mellomstort prosjekt med et visst teknologisk innhold, enten det gjelder offentlig eller privat virksomhet. Etter fullført emne skal deltakeren: Ha kunnskap om grunnleggende prinsipper og metoder for organisering og ledelse av prosjektarbeid Være i stand til å utøve interessentledelse Kunne definere egnet organisering av et prosjekt Komponere og lede team i prosjekter Kunne reflektere rundt ledelse av prosjektorienterte virksomheter Kurset har fokus på ledelsesfunksjonen i et prosjekt, og består av fire hovedbolker: Ledelse av prosjekter Lederskap, styring vs. ledelse, situasjonsbestemt ledelse i prosjekter, oppgaver på ulike nivå i stillingshierarkiet Motivasjon Kommunikasjon og tilbakemelding Konflikter Prosjektorganisering Prinsipper for organisering av prosjekter (prosjektmodeller) Organisering av relasjon mellom prosjekt og basis organisasjon Organisering av virtuelle prosjekter Prosjektteam Grunnleggende teori om grupper og team Utviklingsprosesser i team Hvordan forbedre teamets prestasjonsnivå Organisering av prosjektteam Interessentledelse Prosessen for interessentledelse Interessenter, usikkerhet og oppfølging Analyse av interessentenes behov Gruppering av interessenter, koalisjoner, interessenter som kan overses 24
26 Læringsformer og aktiviteter Obligatorisk aktivitet Prosjektledelse Strategi for håndtering (involvering, kommunikasjon og leveranser) Koplede interessenter, påvirkning gjennom interessenter Løpende oppfølging av interessent- tilfredsstillelse Emnet gjennomføres med to samlinger à to dager med forelesinger, gruppearbeid og diskusjoner. Det legges stor vekt på diskusjoner og erfaringsoverføring mellom deltakerne. Mellom de to samlingene er det selvstudier med lesepensum, veiledning via Internett og obligatorisk innlevering av en oppgave. Deltakelse i samlingene Vurderingsform/ eksamen 1 oppgave mellom samlingene som teller 20 % Hjemmeeksamen som teller 80 % Karakterskala for vurdering A F Dataverktøy el. programvare som benyttes itslearning 25
27 Prosjektledelse Emnekode Ansvarlig faglærer Institutt og fakultet BA6202 Førsteamanuensis Olav Torp Institutt for bygg, anlegg og transport, IVT Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Vår Risikostyring i prosjekter Risk Management Spesialisering i prosjektledelse Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Utdanning fra høgskole/universitet, og minst to års relevant yrkespraksis (jf. opptakskrav til masterprogrammet i organisasjon og ledelse). Praktisk prosjektledelse (PK6200, PK6203 eller BA6210) eller tilsvarende. Prosjektledere og personer som har ansvar for eller arbeider med risikovurderinger i prosjekter. Deltakerne skal etter fullført kurs ha kunnskaper om viktigheten av å håndtere risiko og usikkerhet i prosjektene risikostyring som konsept ulike typer usikkerhet og hvordan disse kan håndteres Deltakerne skal etter fullført kurs ha ferdigheter i de sentrale praktiske metodene for identifisering og analyse av risiko og usikkerhet, spesielt knyttet til tids- og kostnadsestimat for prosjekter. bruk av egnede verktøy til å gjennomføre risikoanalyser og -styring bruk av resultatene fra risikoanalysene og hvordan disse kan bringes over i styringen av prosjektet Faglig innhold Deltakerne skal etter fullført kurs ha generell kompetanse om begrepsapparatet knyttet til risiko og usikkerhet i prosjekter Dette emnet behandler metoder og teknikker for å håndtere risiko og usikkerhet i prosjekter. Emnet tar for seg metoder for tids- og kostnadsestimering i prosjekter med fokus på estimat- og hendelsesusikkerhet, samt praktisk risikostyring gjennom alle faser av et prosjekt. Det legges vekt på å presentere en metodikk som er praktisk anvendbar i prosjekter. Temaer: Risikostyring som konsept: Risiko og usikkerhet i prosjekter Bruk av ressursgrupper i planlegging Bruk av erfaringsdatabaser Mål og konfidenskrav Metoder for håndtering av risiko og usikkerhet i prosjekter: Identifikasjon av risiko Strukturering og modellering av risiko 26
28 Læringsformer og aktiviteter Obligatorisk aktivitet Prosjektledelse Metoder for stokastisk kostnadsanalyse Metoder for stokastisk tidsanalyse Behandling av hendelsesusikkerhet Plan for risikooppfølging og styring av risiko i gjennomføringsfasen Korreksjon og avvikskontroll, lukking av risikoforhold Emnet gjennomføres med to samlinger à tre dager med forelesninger, gruppearbeid og diskusjoner. Det legges stor vekt på diskusjoner og erfaringsoverføring mellom deltakerne. Mellom de to samlingene er det selvstudier med lesepensum, oppgaver og veiledning via internett. Deler av undervisningsmaterialet foreligger kun på engelsk. Deltakelse på begge samlinger Vurderingsform/ eksamen 4 oppgaver mellom samlingene teller 50 % Hjemmeeksamen teller 50 % Karakterskala for vurdering A F Dataverktøy el. programvare som benyttes itslearning 27
29 Prosjektledelse Emnekode Ansvarlig faglærer Institutt og fakultet IØ6203 Førsteamanuensis Bjørn Otto Elvenes Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, IØT Antall studiepoeng 7,5 Undervisning Emnets navn (bokmål) Emnets navn (engelsk) Modul Opptakskrav Anbefalte forkunnskaper Målgruppe Læringsmål Faglig innhold Læringsformer og aktiviteter Obligatorisk aktivitet Vår Strategier for program- og porteføljestyring Strategies for program- and portfolio management Spesialisering i prosjektledelse Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. Utdanning fra høgskole/universitet, og minst to års relevant yrkespraksis (jf. opptakskrav til masterprogrammet i organisasjon og ledelse). Praktisk prosjektledelse (PK6200, PK6203 eller BA6210), PK6207 Ledelse og organisering av prosjektarbeid, eller tilsvarende. Prosjekt- og linje- (fag)ledere som har ansvar for to eller flere samtidige prosjekter eller som forventer å få et slikt ansvar i fremtiden. Etter fullført kurs skal deltakeren ha oversikt over og forstå de mest sentrale teorier og prinsipper for håndtering av fler-prosjekt situasjoner kunne delta aktivt i forberedelser, tilpasning, gjennomføring og oppfølging av programmer og porteføljer kunne bidra til utvikling og forbedring av organisasjonens håndtering av flerprosjekt situasjoner være i stand til å delta i faglige diskusjoner rundt kursets tematikk samt formidle egne faglige vurderinger på en troverdig måte Emnet tar utgangspunkt i generell systemteori. Det oppmuntres til en tverrfaglig og eksperimenterende tilnærming til problemstillingene. Bruk av case og gruppediskusjoner gir deltakerne muligheter for å teste ut og vurdere ulike faglige og praktiske tilnærminger til emnet. Temaer: Prosjektstrategi Prosjekt porteføljer og programmer Virtuelle prosjekter High Reliability Projects (HRO) Prosjektkontor Læring og kompetanseutvikling i prosjekter Intellektuell eiendom og prosjekter Emnet gjennomføres med to samlinger à to dager med forelesninger, gruppearbeid og diskusjoner. Det legges stor vekt på diskusjoner og erfaringsoverføring mellom deltakerne. Mellom de to samlingene er det selvstudier med lesepensum, oppgaver og veiledning via internett Deltakelse på samlingene er obligatorisk. Øvingsoppgaver mellom samlingene er ikke obligatorisk. 28
30 Vurderingsform/ eksamen Karakterskala for vurdering Dataverktøy el. programvare som benyttes Prosjektledelse Det gjennomføres en 48 timers hjemmeeksamen i etterkant av siste samling. Alle skriftlige hjelpemidler er tillatt, samt PC og alle typer kalkulatorer. Ut- og innlevering via itslearning A F itslearning 29
31 Spesialisering i innovasjon og endringsledelse Organisering og ansvar Institutt for sosiologi og statsvitenskap har overordnet ansvar for spesialiseringen i innovasjon og endringsledelse. Beskrivelse Virkeligheten som dagens organisasjoner og ledere må forholde seg til, preges av endring. Markedene og konkurransen er i endring, og nye produkter, metoder og teknologier introduseres i raskt tempo, ofte i former som det ikke er lett å forutse. Organisasjonene som lykkes under slike betingelser, håndterer kontinuerlig utvikling, forstår sikkerhetsutfordringer, tilrettelegger for nye arbeidsformer, forstår og utnytter avansert teknologi, stimulerer til nyskaping og har ledere som fungerer i forhold til dagens velutdannede arbeidstakere. Dette gjelder både innenfor privat og offentlig sektor. Målgruppe Spesialiseringen passer for ledere, eller de som ønsker å kvalifisere seg for leder- eller rådgiveroppgaver, i linje, stab eller prosjekter, i kunnskapsintensive organisasjoner. Kursene egovernment og Sosiale medier i offentlig sektor er særlig tilpasset ledere i statlige og kommunale virksomheter, men kan være relevante også for ledere i private organisasjoner som ønsker å utnytte mulighetene som ligger i nye teknologier. Læringsmål I spesialiseringen i innovasjon og endringsledelse skal deltakeren tilegne seg og lære å anvende et grunnleggende organisasjonsteoretisk begreps- og teoriapparat. Kunnskaper Etter fullført spesialisering skal deltakeren ha kunnskap som gir grunnlag for å virke som leder eller rådgiver i endrings- og utviklingsprosjekter i kunnskapsintensive organisasjoner ha grunnleggende forståelse av hvordan innovasjon foregår og hvordan en som leder kan stimulere til økt innovasjon i egen virksomhet ha en forståelse av hvordan nye medier kan ha betydning for viktige sider ved måten organisasjoner arbeider på Ferdigheter Etter fullført spesialisering skal deltakeren kunne analysere og forstå utfordringer knyttet til omstilling, utvikling og nyskaping i organisasjoner kunne anvende nye medier for organisasjonsutvikling, kommunikasjon og samarbeid (gjelder de som velger emnene SOS6507, SOS6510 og SOS6515) Forkunnskaper For alle kursene er det anbefalt at man har forkunnskaper tilsvarende SOS6502 Organisasjon og endring. Når det gjelder SOS6015 Sosiale medier i offentlig sektor, anbefales det at man i tillegg har gjennomført kurset SOS6510 egovernment omstilling av offentlig sektor ved hjelp av IKT, eller har tilsvarende forkunnskaper. 30
Masterprogrammet i organisasjon og ledelse
Masterprogrammet i organisasjon og ledelse Studieplan 2012-2013 Innhold Om studieprogrammet s. 1 Basismodulen s. 6 Spesialisering i prosjektledelse s. 21 Spesialisering i innovasjons- og endringsledelse
DetaljerFakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Studieplan 2014-2015 Master i organisasjon og ledelse
Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Studieplan 2014-2015 Master i organisasjon og ledelse 0 Generell del MASTERPROGRAMMET I ORGANISASJON OG LEDELSE studieplan 2014-2015 generell del Studieprogrammet
DetaljerFakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Studieplan Master i organisasjon og ledelse
Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse Studieplan 2016-2017 Vedtatt av NTNU SVT-fakultetet 1. februar 2016 Master i organisasjon og ledelse STUDIEPLAN FOR MASTER I ORGANISASJON OG LEDELSE 2016-2017
DetaljerFakultet for samfunns- og utdaningsvitenskap. Studieplan Master i organisasjon og ledelse
Fakultet for samfunns- og utdaningsvitenskap Studieplan 2017-2018 Vedtatt av NTNU SVT-fakultetet 22. desember 2016 Master i organisasjon og ledelse STUDIEPLAN FOR MASTER I ORGANISASJON OG LEDELSE 2017-2018
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Organisasjonsforståelse Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 7,5 studiepoeng, organisert som et samlingsbasert deltidsstudium over ett semester.
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig
DetaljerFakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Studieplan. Master i organisasjon og ledelse
Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Studieplan 2018-2019 Master i organisasjon og ledelse STUDIEPLAN FOR MASTER I ORGANISASJON OG LEDELSE 2018-2019 Innhold Studieplan for masterprogram i organisasjon
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013
November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016
Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015
NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1; Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese-
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 PROSJEKTLEDELSE Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering Deltidsstudium over ett semester med nett- og samlingsbasert undervisning. Oppdragsfinansiert. Bakgrunn for studiet Prosjekt
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG
FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Organisasjon, ledelse og arbeids- og organisasjonspsykologi i oppvekstsektoren Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning i organisasjon, ledelse og
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det
DetaljerFakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap. Studieplan MASTER I ORGANISASJON OG LEDELSE
Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap Studieplan 2019-2020 MASTER I ORGANISASJON OG LEDELSE Innhold Studieplan for erfaringsbasert master i organisasjon og ledelse generell del... 1 Varighet, omfang
DetaljerStudieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi
Studieplan for Mastergradsprogrammet Master of Business Administration (MBA) Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Navn: Master of Business Administration Erfaringsbasert Master i strategisk
DetaljerStudieplan 2015/2016
Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett
DetaljerNTNU VIDERE vidareutdanning i verdsklasse
NTNU VIDERE vidareutdanning i verdsklasse Seksjonssjef Ragna Ann Berge, NTNU VIDERE/ Seksjon for etter- og vidareutdanning, NTNU Etter- og vidareutdanning tilrettelagt for arbeidslivet Ambisiøs politikk
DetaljerOrganisasjonsutvikling og endringsarbeid
NO EN Organisasjonsutvikling og endringsarbeid Studiet er et videreutdanningstilbud til ansatte i PPT og søkes via Utdanningsdirektoratet. Studiet er delt inn i to moduler à 15 studiepoeng. Opplæringen
DetaljerStudieplan 2018/2019
Studieplan 2018/2019 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett år.
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Kultur- og organisasjonsbygging Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er på masternivå. Det er samlingsbasert og gjennomføres på deltid over ett år. Undervisningen
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i
DetaljerMASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING
SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering
DetaljerStudieplanen er godkjent av styret ved fakultetet den Studieplanen ble sist revidert
Studieplan Erfaringsbasert mastergradsprogram i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Master of Public Administration) Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora,
DetaljerStudieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for praksisfellesskap (SKOLE6921) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Emnet er tilpasset for ansatte i utdanningssektoren, spesielt skoleledere og lærere.
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016
NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving
DetaljerErfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane Studieplan 2015-2016
Fakultet for ingeniørvitskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport Erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane Studieplan 2015-2016 Innhold 1 Innledning... 3 2. Læringsmål for programmet...
DetaljerErfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane Studieplan
Fakultet for ingeniørvitskap og teknologi Institutt for bygg, anlegg og transport Erfaringsbasert masterprogram i veg og jernbane Studieplan 2016-2017 Innhold 1 Innledning... 3 2. Læringsmål for programmet...
DetaljerSTUDIEPLAN. Master i Samfunnssikkerhet. 120 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Master i Samfunnssikkerhet 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap og teknologi oktober 2017 Gjeldende fra høst 2018 2 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerStudieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no
dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk
DetaljerNTNU. Emnebeskrivelse MDV 6247 Påbygning til Nasjonal videreutdanning i barnevernledelse. 15 studiepoeng
NTNU Norges teknisk naturvitenskapelige universitet Fakultetet for medisin og helse Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Psykisk helse og barnevern (RKBU Midt- Norge) Emnebeskrivelse MDV 6247 Påbygning
DetaljerStudieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Smart læring for personlig utvikling (SOS6606) Studieåret 2015/2016 Målgruppe Studiet er tilpasset lærere og skoleledere som vil utvide sin digitale kompetanse.
DetaljerStudieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon
Studieplan for bachelorgraden i økonomi og administrasjon Programmets navn Bokmål: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Bachelorprogram i økonomi og administrasjon Engelsk: Bachelor's Degree
DetaljerRisikostyring - Master i teknologi/siv.ing.
Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring
DetaljerMastergradsprogram i sosiologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:
DetaljerStudieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017
NTNU KOMPiS Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Formålet med utdanningen er å gjøre studentene i stand til å utøve relasjonsbasert klasseledelse på
DetaljerStudieplan 2016/2017
Prosjektledelse Studiepoeng: 7,5 Studiets nivå og organisering 1 / 6 Studieplan 2016/2017 Deltidsstudium over ett semester med samlingsbasert undervisning. Oppdragsfinansiert. Bakgrunn for studiet Prosjekt
DetaljerNTNU KOMPiS. Studieplan for. YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019
[Versjon 02/18] NTNU KOMPiS Studieplan for YR6008 Vurdering for læring i yrkesfagene (Videreutdanning i vurdering og skoleutvikling («SKUV»)) Studieåret 2018/2019 Profesjons- og yrkesmål Studiet henvender
DetaljerStudieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.
dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Obligatoriske emner i Master i barnehageledelse Emnene kan inngå i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30
DetaljerStudieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn)
januar 17 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13.trinn) Flerspråklighet og litterære kulturmøter Studieåret 2017/2018 Norsk 2 Flerspråklighet og litterære kulturmøter består av to emner og går over
DetaljerStudieplan - Master of Public Administration
HANDELSHØYSKOLEN I TRONDHEIM Studieplan - Master of Public Administration 208-2020 Godkjent av Høgskolestyret.0.205 Innledning Studiets faglige profil er knyttet til offentlig styring, og ligger innenfor
DetaljerNTNU KOMPiS Kompetanse i skolen Videreutdanning rettet mot lærere og skoleledere. Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13.
NTNU KOMPiS Pr 15. januar 2015 Studieplan for Naturfag 2 (8. 13. trinn) Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 2 (8. 13. trinn) ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig
DetaljerStudieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.
www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng
DetaljerEndringsledelse - masterstudium
Studieprogram M-ENDLED, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:52 Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i endringsledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon
DetaljerStudieplan - KOMPiS Norsk tegnspråk 2 ( trinn)
Page 1 of 6 Studieplan - KOMPiS Norsk tegnspråk 2 (1.-10. trinn) Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår HF-ISL 2018/2019 Institutt for språk og litteratur Varighet, omfang og
DetaljerSTUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)
304 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir det slik, og ikke helt annerledes? På hvilken
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Videreutdanning rådgivning 1 (2019-2020) Studiepoeng: 30 Bakgrunn for studiet Rådgivning 1 består av modulene Modul 1: Rådgiver som veileder prosesser og arbeidsmåter (15 sp). Modulen
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid.
DetaljerStudieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium)
Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Nordisk språk og litteratur (nettstudium) Rediger Studieprogram NTNU 6-3-Gradnavn Enheter NTNU 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår KOMPiS-NORD Studietilbudet gir ingen
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Etikk, samfunnsansvar og bærekraftige forretningsmodeller Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng, organisert som deltidsstudium
DetaljerStudieplan 2017/2018
Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett år.
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Helse- og kontoradministrasjon Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet helse og kontoradministrasjon er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres på deltid.
DetaljerStudieplan 2017/2018. Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte. Målgruppe. Opptakskrav og rangering
Studieplan 2017/2018 Myndiggjørende ledelse (2017) Studiepoeng: 15 Bakgrunn for studiet Målgruppe: Målgruppen for studiet er ledere i privat, offentlig og frivillig sektor, og de som kunne tenke seg å
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres som
DetaljerSTUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap
STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning
DetaljerSTUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår
STUDIEPLAN REALFAGSKURS (deltidsstudium på 1 år) FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INTEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet 0 studiepoeng
DetaljerStudieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon. Handelshøgskolen
Studieplan Harstad/Alta Master i økonomi og administrasjon 2018 Handelshøgskolen I Programmets navn Bokmål: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon Nynorsk: Mastergradsprogram i økonomi og administrasjon
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø
STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på
DetaljerStudieplan - KOMPiS Norsk 2 (8-13) - Flerspråklighet og litterære kulturmøter
Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Norsk 2 (8-13) - Flerspråklighet og litterære kulturmøter Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder
DetaljerStudieplan 2009/2010
Studieplan 2009/2010 Serviceledelse Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 30. Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng, og kan legges opp som deltidsstudium over 1 år. Innledning
DetaljerRisikostyring - Master i teknologi/siv.ing.
Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for industriell økonomi, risikostyring
DetaljerStudieplan 2017/2018. Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15. Målgruppe. Opptakskrav og rangering. Arbeids- og undervisningsformer
1 / 5 Studieplan 2017/2018 Verdiskapende prosjektledelse (vår 2018) Studiepoeng: 15 Målgruppe Prosjekt som arbeidsform anvendes i stor utstrekning i dagens arbeidsliv og en forståelse for fenomenet og
DetaljerOpptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller
SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til
DetaljerStudieplan - KOMPiS Relasjonsbasert klasseledelse
Page 1 of 5 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Relasjonsbasert klasseledelse Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan
DetaljerStudieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng
Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor
DetaljerStudieplan - KOMPiS Norsk 1 for trinn - Norsk språk og litteratur i et globalisert samfunn
Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Norsk 1 for 8.-13. trinn - Norsk språk og litteratur i et globalisert samfunn Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet
DetaljerStudieplan for Norsk 1 ( trinn)
Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 1 (8.-13. trinn) Norsk språk og litteratur i et globalisert samfunn Studieåret 2017/2018 Norsk 1 (8-13) Norsk språk og litteratur i et globalisert samfunn
DetaljerStudieplan - KOMPiS Drama
Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Drama Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår HF-IKM 2018/2019 Varighet, omfang og nivå 6-3-Omfang
DetaljerStudieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet
[Godkjent SU-fakultetet, dato] NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2017/2018 Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens kompetanse. Studiet gir oppdatert
DetaljerStudieplan for Naturfag 2 ( trinn)
Januar 2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Naturfag 1 og 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise
DetaljerNTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014
NTNU KOMPiS/HIST Studieplan for Rådgivning II (30 sp) 2013/2014 Profesjons- og yrkesmål Studiet tilbys i samarbeid mellom NTNU og HiST, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, og er andre del av årsstudiet
DetaljerStudieplan - KOMPiS Programmering
Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Programmering Rediger 6-3-Gradnavn 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent 2-2-Politiattest 4-1-Rammeplan 14-2-Skikkehetsvurdering
DetaljerVedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.
SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap
DetaljerStudieplan 2013/2014
Studieplan 2013/2014 Serviceledelse Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, og organiseres som deltidsstudium over et år. Gjennomføringen av studiet
DetaljerStudieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012
Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon
DetaljerStudieplan - KOMPiS Programmering
Page 1 of 5 Studieplan - KOMPiS Programmering Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent Gjelder studieår IE-IDI 2018/2019 Varighet, omfang og nivå 6-3-Omfang (år): 6-2-Organisering: deltidsstudium
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø
STUDIEPLAN Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved tidligere Samfunnsvitenskapelig fakultet den 09.12.2002 Studieplanen
DetaljerSTUDIEPLAN. Mastergradsprogram i teologi
STUDIEPLAN Mastergradsprogram i teologi 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for
DetaljerStudieplan. Erfaringsbasert masterprogram i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Master of Public Administration.
Studieplan Erfaringsbasert masterprogram i organisasjon og ledelse for offentlig sektor (Master of Public Administration 90 studiepoeng Studieplan er godkjent av styret ved fakultet for Humaniora, samfunnsvitenskap
DetaljerStudieplan 2016/2017
Studieplan 2016/2017 Serviceledelse Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, og organiseres som deltidsstudium over et år. Gjennomføringen av studiet
DetaljerSTUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap
STUDIEPLAN Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap 60 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning 24.september 2015.
DetaljerStudieplan - KOMPiS Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2 for trinn
Page 1 of 6 SharePoint Nyhetsfeed OneDrive Områder Randi Moen Sund Studieplan - KOMPiS Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet 2 for 5.-10. trinn Rediger 6-3-Vertsenhet 3-1-Opprettet 3-Godkjent
DetaljerStudieplan for Naturfag 2 ( trinn)
Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Naturfag 2 (8.-13. trinn) Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Naturfag 2 (8-13) ved NTNU skal gi kandidatene god kompetanse til å undervise i
DetaljerNTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016
Versjon 01/15 NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8.-13. trinn) med vekt på 8.-10. trinn Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens
DetaljerStudieplan for KJEMI 1
Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.
DetaljerRisikostyring - Master i teknologi/siv.ing.
Studieprogram M-TRISSTY, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:43 Risikostyring - Master i teknologi/siv.ing. Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige
DetaljerHuman Resource Management (HRM)
NO EN Human Resource Management (HRM) Lær hvordan du kan motivere, utvikle og beholde medarbeidere - og hvordan du blir en bedre leder. Dette studiet gir deg de verktøyene du trenger for å rekruttere,
DetaljerStudieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret
dmmh.no Studieplan Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Barnehagens læringsmiljø
Detaljerdmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer
dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng
DetaljerSTUDIEPLAN. Bachelor i idrett. 180 studiepoeng, heltid. Alta
STUDIEPLAN Bachelor i idrett 180 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 14.12.2016 Navn på studieprogram Bachelor i idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet. Det
DetaljerStudieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv
Versjon 02/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet Veileder- og mentorutdanning i et profesjonsperspektiv
DetaljerStudieplan 2017/2018
Studieplan 2017/2018 Entreprenørskap som pedagogisk metode i yrkesfag Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en videreutdanning på 30 studiepoeng, organisert som et deltidsstudium over
DetaljerStudieplan 2019/2020
Studieplan 2019/2020 Beredskap og krisehåndtering i vannbransjen Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som samlingsbasert deltidsstudium
Detaljer