Landsbyen Ringebu -samspill kommune og lokalsamfunn. Kommunestyret i Gloppen kommune

Transkript

1 Landsbyen Ringebu -samspill kommune og lokalsamfunn Kommunestyret i Gloppen kommune

2 Ringebu -det attraktive midtpunkt i Gudbrandsdalen - 3 -

3 Statens bymiljøpris 2011 Tema 2011:UTEROM OG MØTEPLASSER I Ringebu fant juryen: En tydelig og fremtidsrettet strategi for uterom og møteplasser, et sted hvor det har vært mange om å trekke lasset og hvor resultatene holder høy kvalitet. Statens pris for attraktivt sted steder som ble nominerte Ringebu var en av fem i finalen! Norheimsund vant foran Ringebu, Kirkenes, Herøy (Nordland) og Fagernes - 5 -

4 Kompakt og levende sentrum med trafikkfrie møteplasser: - 6 -

5 Hva er Ringebu? = sum av KULTUR og VERDIER 1. Planverk-kvartalsstruktur «Rommet mellom husene» 2. Gamle små trehus 3. Nisje- og spesialbutikker i trehusene 4. Dugnad, privat initiativ og brei delaktighet i sentrumsutvikling 5. Medborgerskap-samskapelse 6. Folk skaper aktivitet og Aktivitet skaper folk! 7. Flere typer møteplasser 8. Vertsrolle omdømmebygging - 7 -

6 Gamle små trehus Hus i Sveitser- og Jugendstil Bra vedlikeholdt/restaurert Jernbanegata bebygd ca Dette gir det koselige rommet mellom husene! - 8 -

7 Nisje- og spesialbutikker Annis pølsemakeri : lokale kjøttprodukt og gourmetdisk med avdeling i Oslo, Spiseri kommer Skobutikk LaPierre : -designer sko selv-showroom Fru frøken : -egenvalgte leverandører av klær for damer «a Trend Ringebu» flink daglig leder som sørger for spenstige sko&klær Rob Optik : - importerer brilleinnfatninger(tre, stein, papir og horn) og har agentur i Europa "Værfast»-mat-aktivitet-møteplass Baker Hansen m/ konditorihylle - 9 -

8 Landsbykvaliteter: Kvartalstruktur ingen ulempe Erklært landsby Folk kjenner hverandre og hilser når de møtes Koselige «små» hus der folk bor, kanskje arbeider og er trygge i lokalsamfunnet Dugnad og medvirkning Delaktighet, fellesskap og stolthet Hva har vi fått? Har landsbybegrepet noe å si Landsbyutviklingen startet opp igjen i 2002 en knagg å knytte utviklingen opp imot hva hvordan hvorfor! Bred forankring inviterer med og inn! Verdier og egenskaper som ligger til det å være en landsby! «en klynge gårder hvor husene ligger tett sammen om en brønn, plass, vei»(wikipedia) 10

9 Huseiermøte Mange felles interesser: Utleiepriser Lørdagsåpent Aktivt passivt lokale Bruk av areal ute gi mulighet til arrangement Skaper merverdi utover egen nytte Hvordan har vi det rundt oss eiendommen vårbefaring Blomster og uterom Hvordan bygger vi som huseiere et aktivt og åpent sentrum?

10 Årsmøtet Styret i Ringebu markedsforening 2 representanter handel 2 representanter reiseliv 1 representant huseier/private/lag&forening 1 Ringebu kommune Landsbyråd (åpent for alle 2-4 møte pr.år) Medlemsmøte (for medlemmer inkl.støttemedlem, huseier og landsbyentusiast) Hva jobber et landsbyråd med: Åpent for alle Idedugnad ang.aktiviteter Dugnad langs elv, landsbybod osv Noen frivillige arbeidsgrupper springer ut fra landsbyrådet og setter i gang aktivitethuseiertrekanten, Ringebu arr. osv Hvordan fungerer vårt landsbyråd? Arbeidsgruppe reiseliv 3 personer fra reiseliv + sekretær Arbeidsgruppe landsby 6 repr. handel/næring 1 repr. huseier 1 repr. privat/forening + sekretær Hva jobber arbeidsgruppa med: Planlegge og gjennomføre arr. i årshjulet som er i RM sin regi Side 13

11 . Aktiviteter:

12 Kommune og arbeidsgruppe landsby sammen! Ringebu kommunes kulturfond: Sommerfest/Ringebudager kr Vinterfest kr Fårikålfestival kr Andre arr: Julegateåpning kr (kr dekkes fra Ringebu kommune) Ringebu markedsforening kjøper 25% sekretariat av Ringebu kommune. Sørger for Sommerfest/Ringebudager, Fårikålfestival, Torghandel, julepynting, blomster i gata m.m Serviceavgift: mellom kr og kr pr. bedrift Spleiselag til Ringebudager, Fårikålfestival, blomster i gata og julepynting ca kr pr. bedrift + annonsering! + Egne søknader fra næringsfond og underskuddsgaranti

13 EN PROFIL! Ringebu kommune utarbeidet ny kommuneprofil som bygger på landsbyen Ringebu sine kvaliteter Små trehus Togstasjon i sentrum Fiskeelv m/fugleliv Telefonkiosk Kulturhus Bakeri Nisjebutikker Barnevennlig Folk som møtes Evig diskusjon: likebehandling sentraene!

14 Nasjonalt landsbynettverk Hva har det betydd for Ringebu? Fellesskap om samme oppgave/holdning? Oppmerksomhet på våre kvaliteter hadde vi nok tidligere også, men en styrking gjennom fellesarenaen landsbynettverket Fått mer oppmerksomhet på våre kvaliteter utenifra Felles arena for erfaringsdeling, refleksjon, utvikling Drahjelp! Være en av flere landsbyer med ekte landsbyliv!

15 - 23 -

16 «Det er ikke så mye som skal til»

17 Flere attraksjoner og besøkskonsepter gir grunnlag for opplevelser, handel, trivsel og bolyst:

18 Gratis WiFi- «home is where WiFi connects automatically»

19 Hvordan kan folk få vite hva vi faktisk har å by på..? Tilgjengelig informasjon og inspirasjon om lokale muligheter er vesentlig digitale kanaler stadig viktigere!

20 Varierte bomuligheter og informasjon om disse! Boligtorget i Ringebu den digitale oppslagstavla over bomuligheter i kommunen Kommunens nettside ledige tomter m.m. Bo og byggmessen møteplassen for alle som er interessert i boligmarkedet en gang i året. Gjennomgangsboliger for førstegangsetablerere på St.Olavsplass

21 Fortetting sikrer et kompakt og levende sentrum! Telemarksforskning har sett på studier fra andre lang hvor langt personer går før de snur/gir opp osv. Dette forteller oss noe om hvordan vi skal få sentrum til å henge sammen som et «shoppingsted». Folk må bo i sentrum for å være med å gi liv til sentrum utover «åpningstid» Hva betyr det? Bygge tettere og i høyden!

22 Vegskille i Ringebu: Få oppmerksomhet på de to tettstedene gjennom en kunstinstallasjoner Plasseres like ved elvene som var livsnervene i våre to tettsteder. Drage fra portalen på Ringebu stavkirke med kobling mellom kirka og sentrum. «Mammuthugguskælle». de mange mammutfunnene som er gjort på Fåvang. Knytte installasjonene sammen. Sammen om finansiering

23 Arbeide sammen - dele suksessene med flest mulig!

24 Ferdig i 1999 Oppussa stasjonsbygning m/turistinformasjon og venterom. Uteområde med beplantning og sittebenker og parkeringsplass forskjønna Kro/kafeteria med koselig sitteplass ute => Målgruppe: Gutta på hjul Kostnad: 8 mill. Møteplasser: Vålebru års jubileum i 1999 Skysstasjon

25 Møteplasser: Lekeplassen Vålebru 100 år i 1999 og lekeplassen i sentrum ble planlagt 4.klasse ved en barneskole tegnet og modellerte. Kostnad: 1,1mill Nettverksbygging for nye Ringebuinger Hjemmeværende Drop in sted for handlende Gjester som stopper UTEN TRAFIKK

26 Møteplasser: Kommuneparken Fårikålfestival, konserter, Sommerfesten og åpen dag

27 Møteplasser: Inntunet Lindstad Koselig inntun mellom to spesialbutikker med bakgård Stallen smykker og keramikk og «Tveit interiør»

28 Møteplasser: Gågata (ble gågate i 2003) Barn selger vafler Kafe med uteservering Torghandlere

29 Vinterfesten avsluttes med World cup i Kvitfjell Ringebu markedsforening og Ringebu kommune deltar med stand i målområdet for å profilere Landsbyen Ringebu - ditt trivelige handelssted

30 LANDSBYGALLERIET RINGEBU Helårsåpent tilgjengelig 24 7 Synliggjøring av fotografer bosatt i Ringebu 1 gjesteplass for andre Kvinner og menn i alderen år

31 Multikulti i landsbyen i mai/juni Felles nasjonaldag! Stomporkester Spill og leker Verksted for flagg og skramleinstrument Parade Matbord Gatemusikanter Ballongslipp Hennamaling og hårfletting

32 Torghandel m/aktiviteter Hver sommerlørdag 15.året i 2017! Antikk Smykker Brukt og nytt Ullprodukter

33 Sommerfest i juni Handelsdager med underholdning, aktiviteter, gatepub, brukt- og antikkmesse, torghandlere og tilreisende utstillere

34 Ringebu revival - Landsbyrock i sept Første gang i 2011-hvert år etter det Samle lokale band fra tidligere år Konsert i sentrum eller Kaupanger «Hjemreisehelg» (Dronefilm)

35 Gudbrandsdalsløpet 1.helg i september Utstilling av alle startende kjøretøyer i Landsbyen Ringebu 100 startende kjøretøy Kortesje gjennom sentrum Tilsvarende nordover i Gudbrandsdalen

36 Fårikålfestival i sept/okt Samarbeid Ringebu markedsforening, Sau og geit avlslagene: Moteoppvisning med ull og pels Utstilling og kåringer av sau Demo av gjeterhund og saueklipping Fårikåltelt med fårikål og «fårspiel» Salgstelt med sau- og ullprodukt-spinning «Fåredrag» på biblioteket og kåseri

37 Julegateåpning fredag før 1.søndag i advent Pepperkakelandsbyen Ringebu Pynter husene i landsbyen til store pepperkakehus Juletradisjon med servering av Belgiske vafler Fakkeltog Hester med slede Julenisse med gave til barna

38 Kommunens rolle i endring!!! Fra byråkrati/hierarki/ren tjenesteleverandør til fasilitator, nettverksbygger og kobler. (Medborgerskap, samskapelse eller Kommune 3.0 osv) Være oljen i maskineriet for at «ting skjer» = fasilitator! Eks.mellom huseiere, lag og foreninger, næringsdrivende, folkehøyskolen, heltids- og deltidsinnbyggere (m.fl) Større involvering av- og samarbeid med innbyggerne gir lokalt eierskap og folk tar ansvar (litt ditt!) Kommunens rolle er i endring! AV OSS FOR OSS

39 Innovasjonssenter

40 Innovasjonsssenteret

41 Makerspace Ringebu Åpen dag

42 Makerspace Ringebu Digitale ferdigheter: Bygging, koding og programmering av f.eks. robotarm, nettsider og app-er, systemutvikling, grafisk design og dataspill. Reparasjon av gjenstander eller deler med epoxy, polyester, glassfiber og karbonfibermaterialer. Småsnekring ute eks. snekring og maling av olabiler, fuglekasser mm Modellbygging av tog, fly, båt, få instrumenter til å fungere. Film, foto og lyd: Eksperimentering, kurs, utstillinger, minikonserter Nyskapende kunst og håndverksrelaterte aktiviteter som eks.maling, scrap-booking, tegning, graffiti, strikking, klesdesign, keramikk, lysstøping og prod. ut av gjenbruksmat(eks. vesker av bilslanger). 3D tegning (teknisk tegning) 3D printing til hobbyformål, eller for produksjon av prototyper (innovasjon og entreprenørskap) Elektronikk; reparasjon av elektronisk utstyr som er kastet på eks. Euronics f.eks. PC-er, TV, radio og videoutstyr og programmerbar logisk styringssystemer (PLS) Produksjon av BEAMbots (Biology, Electronics, Aestetics and Mechanics), og andre ting med hjelp av transistorer, kondensatorer, IC, dioder m.m

43 Resultat: brukere, deltakere og næringsliv Innbyggerundersøkelsen: Utsagn Utvikling av kommunesenteret Tilbudet av kafeer, restauranter, uteliv Folkeliv og aktivitet i kommunen Ryddighet og renhold på offentlige steder Snitt Ringebu Snitt Norge 4,1 3,6 3,7 3,7 3,9 3,9 4,1 4,0 HVA HAR ARBEIDET MED LANDSBY BETYDD FOR RINGEBU? HVORDAN MÅLE? Hytteundersøkelse: Utsagn Møteplasser der du kan treffe andre Folkeliv og aktivitet i kommunen Ryddighet og renhold på offentlig steder Snitt Ringebu Snitt Norge 5,0 3,6 4,8 3,9 4,8 4,0 Antall torghandlere pr.lørdag i snitt: År: Antall torghandlere , , , , ,9-63 -

44 Økning omsetning

45 Vil du vite mer? Ringebu.com

46 Oppsummering: Det har både en sosial, kulturell og økonomisk verdi at innbyggere og besøkend bruker «rommet mellom husene» til variert aktivitet - hele året. Landsbyens rolle som møteplass er grunnlaget for et levende, inkluderende og attraktivt lokalsamfunn. Dette er igjen en forutsetning for å beholde og tiltrekke seg både innbyggere og kompetanse i fremtiden. Medborgerskap og samskapelse er et «suksesskriterie» for å lykkes!

47 Takk for meg!