Firda Sjøfarmer AS, ytre Gulen.

Transkript

1 IK - A KVAKULT UR Firda Sjøfarmer AS, ytre Gulen. Bårøy, Gråvika, Hyseneset, Kuøyna og Leiholmane Oppdatert dato: Oppdatert av: Gjennomgått av Godkjent av: L BU Oppsummering: Internkontroll for Firda Sjøfarmer AS, avd. ytre Gulen Alle ansatte skal kjenne innho ldet i IK - Akva, og det skal brukes aktivt. Innh o ld: Lover, forskrifter og standardar Formålet til IK - Akvakultur: Rutine for håndtering av mål, risikokartlegging, handlingsplan og revisjon... 5 Mål for IK - akvakultur: Mål for ytre miljø: Mål for fiskehelse og fiskevelferd: Mål for arbeidsmiljø Konsern Ansvarsfordeling Lokalitetsdata Kontaktinforma sjon Opplæring og kompetanse Kompetanse og kunnskaper Informasjon og opplæring Krav til kompetanse Ansatte sin kompetanse Lokalitetetsforskjeller Utstyr Naturkrefter og grenseverdier for arbeidsoperasjoner Lokalitetsspesifikke resultat og mål; fôrfaktor, superior%, tap%, antallsavvik % og MOM - B Risiko kartlegging for sjølokaliteter og landbaser Redningsutstyr og brannsikring Flåte Båt IK - Akvakultur for avd. Ytre Gulen Firda Sjøfarmer AS Side 1 av 45

2 3. Kai / Base Merd Verneutstyr & Første hjelpsutstyr kjemikalier Handlingsplan for IK - AKVA Oppdatert LBU 44 Forbetring av IK - AKVA Sjekkliste for systematisk gjennomgang av IK - AKVA IK - Akvakultur for avd. Ytre Gulen Firda Sjøfarmer AS Side 2 av 45

3 Lover, forskrifter og standardar Desember 2017 Aktuelle lover : Aktuelle forskrifter: Forskrift om tiltak for å forebygge, begrense og bekjempe pankreassykdom (PD) hos akvakulturdyr IK - Akvakultur for avd. Ytre Gulen Firda Sjøfarmer AS Side 3 av 45

4 Aktuelle standardar: NS :2009 Norsk standard for tekniske kr av til flytende oppdrettsanlegg NS :2016 Miljøovervåking av bunnpåvirkning fra marine akvakulturanlegg NS :2008 Krav til Risikovurdering Global Gap (Internasjonal standard for matsikkerhet, HMS, dyrevelferd og miljø) Løyver /tillatelser: Løyve anlegg (Fiskeridirektoratet eller Fylkeskommunen) Utslippsløyve (Fylkesmannen) Tillatelse fra Mat t ilsynet Tillatelse fra Kystverket Alle løyver og tillatelser er tilgjengelige i Selstadloggen. Det finne s rettledning til hvilke lover og forskrifter som gjeld er på under bransje Akvakultur, og på finn es de aktuelle lovene og forskriftene. IK - Akvakultur for avd. Ytre Gulen Firda Sjøfarmer AS Side 4 av 4 5

5 Formålet til IK - Akvakultur: November 2015 Akvakulturlovgivingen fastsetter samfunnet sitt krav til; balanse, bærekraft, dyrehelse og dyrevelferd. Forskriften om internkontroll skal sikre at akvakulturnæringen systematisk gj ennomfører tiltak for å fylle disse kravene. Slik kan næringen ho lde seg stabil, løn nso m og livskraftig på sikt. Firda Sjø farmer AS vil bruke dette som et redskap til å forbedre arbeidsrutiner, prosedyrer og tekniske lø s ninge r slik at fisken får gode f orhold og det ytre miljøet blir bevart. Gjennom bruk av gode rapporteringsrutiner (avviksskjem a) vil vi raskt kartlegge årsaken til avviket og gjennomføre tiltak for å hindre at det skjer igjen. Alle tilsette skal ta d el i dette arbeidet. Det skal holdes e t kort møte en gang i uken der det fokuseres på dyrehelse, dy revelferd og miljø. Det som kommer ut av disse møtene legger grunnlag for eventuelle endringer i rutiner, prosedyrer eller tekniske løsninge r. Rutine for hå ndtering av mål, risikokartlegging, handlingsplan og revisjon Ulikheter mellom lokalitetene skal alltid spesifiseres. Nødvendige tiltak for å nå mål eller handtere risiko skal føres i handlingsplanen (se nest siste side). Endringer, utførte tiltak og ikke utførte tiltak skal loggføres ved internrevisjon (sjå siste side). Dersom det finnes rutiner/prosedyrer/utstyr som tar hå nd om mål et eller risikopunktet føres i h øyre kolonne. Dersom noe mangler skal det skrive s H for handlingsplan. Tiltak/forbed ring med tidsfrist, ansvarlig og nummer på risikoområde skal føres i handlingsplan. IK - Akvakultur for avd. Ytre Gulen Firda Sjøfarmer AS Side 5 av 45

6 Mål for IK - akvakultur: Desember 2017 Mål Hvordan /H IK - system: Bedriften skal ha Jobbe systematisk med registrering og oppfølging av e t IK - system som oppfyller alle krav til IK - akvakultur. avvik, opp læring og oppfølging av ansatte. Gjennomføre årlig revisjon Alle ansatte skal kjenne Avviksregistrering H formålet og innholdet i IK - Kontinuerlig revisjon av arbeidsprosedyrer akva og bruke dette aktivt. Opplæringsplan Morgen/felles - møte daglig Fellesmøte: Fokus på IK - akva, Alle tilsette skal være med på møtet miljø og dyrevelferd Ta alle tilsette med på råd Involvere alle ansatte slik at de forstår rapporteringsrutinene (f.eks. ved morgenmøter) Bruke avviksskjema og sjekklister H Forbedre avviksregistrering: Avvik skal registreres/lagres i IK - permen og sendes til H alle avvik skal registreres IK - ansvarlig hver mandag. IK - ansvarlig vil systematisere avvikene, og de vil bli gjennomgått på de ukentlige driftsledermøtene. Samle sjekklister ved basen, driftsleder kontrollerer H Mål for ytre miljø: Desember 2017 Mål Hvordan /H Levere ofte og ikke samle opp Farlig avfall: skal leverast til godkjent mottak ved behov Deklarere farlig avfall (fylle ut deklarasjons - skjema fra H mottaksstasjon, ta vare på kopi) Intern rømmingsopplæring (opplæringsplan) Kurs: rømming, kran, truck, båt, fagbrev H Alltid ha gjeldende anleggssertifikat oppdatert H Få anleggssertifikat Alltid ha hovedbrukerhåndboka oppdatert Lokalitetsundersøkelse (etter gjeldende standard) Fortøyingsanalysetter gjeldende standard Rømming: Ingen fisk skal Ha tau som bunnringsoppheng (ikke kjetting) rømme fra Firda Sjøfarmer Følge med på informasjon fra produsenter/forsking Database for hovedkomponenter H Bytte nøter i god tid før gyldighetsperiode går ut. Vurdere andre utspilingsløsninger enn bunnring Kontroll med MTB se mål for fiskehelse/velferd Månedlig sjekk av bevegelige ledninger. Årlig kontroll av elektrisk anlegg av et registrert firma med maritim el - godkjenning. Utføre MOM - B etter frister i NS 9410 Miljø: ha god oversikt over MOM - C miljøtilstand, få gode Strandsonesynfaring miljøresultater og gode Utvide/nytt akvakulturområde utvide/nytt anlegg H bunnforhold ved alle lokaliteter Unngå overfôring se mål for fôrfaktor God appetittkontroll se mål for fôrfaktor Kontroll med MTB se mål for fiskhelse/velferd IK - Akvakultur for avd. Ytre Gulen Firda Sjøfarmer AS Side 6 av 45

7 Strandsone: Minimal påvirkning av strandsonen og resipienten. Fôrfaktor: Ha kontroll med den biologiske fôrfaktoren, denne skal ikke overstige 1,2 på ørret og 1,1 på laks Resipient: Unngå spreiing av giftige stoff og anna avfall til resipienten og ville artar Dyrevelferd ville dyr: Ingen ville dyr skal skade seg på anleggsutstyr. Mattrygghet: Sikre at fisken ikke får i seg gift Rene og ryddige anlegg, daglig kontroll Årlig strandsonebefaring Kontrollere forbruk ved påfylling av siloer Tilsyn og vedlikehold av fôringsanlegg Opplæring av personell for god kontroll med appetitt Fishtalk (driftsleder) Lokalitetsspesifikke mål for fôrfaktor side 13 Kontroll med kjemikaliebeholdning, kjemikalieforbruk og miljøavfall God prosedyre for avlusing, medisinering o.l. Hindre behov for medisinering av fisk gjennom god fiskehelse Ikke for store notmasker på fuglenot. Daglig kontroll. Ryddige og vedlikeholdte anlegg Kontroll med tilbakeholdelsestid på kjemikalier (lusemiddel og bedøvelse) Mål for fiskehelse og fiskevelferd: Desember 2017 Mål Hvordan /H Dødelighet: Redusere Gode rutiner gjennom heile produksjonsprosessen dødelighet, ikke over 10 % fra Gjennomgå dødelighet for kvar generasjon. utsett til slakt på laks, 20 % Få bedre kontroll ved å bruke Fishtalk ørret Lokalitetsspesifikke mål for dødelighet side 13 Gode rutiner ved inntak av smolt Attester fra smoltleverandør og brønnbåt Smitte: Ingen smittespreiing, Renhold og desinfeksjon av utstyr verken internt eller inn/ut av Minimere trafikk mellom lokaliteter anlegget Regelmessig veterinærkontroll / veterinærhelseplan Gode rutiner ved besøk på anleggene Kontroll med MTB etter gjeldende utslippsløyve Biomasse/volum: Gi fisken Nok ringer i forhold til MTB (se lokalitetsdata) nok plass og ha god kontroll Nok volum i nota i forhold til biomasse med antall fisk i merdene Fishtalk Fôr: Gi fisken nok fôr Ha god kontroll med appetitten daglig H Fishtalk Lusetelling etter gjeldende forskrift og luseplan Lus: Minske luseforkomst og Samordne avlusing med anlegg i nærområdet unngå resistens - kan føre til at Eventuelt bruke leppefisk lusemiddel ikke kan virke Brønnbåt, Firda Fighter Ha god opplæring av personell i prosedyrene som Håndtering: Unngå at fisk gjelder håndtering lider eller dør som følge av Avlive syk og skadet fisk håndtering Fiskevelferdskurs Slakte kvalitet: Fisken skal ha Min. 90 % av slaktefisken bør ha superiorkvalitet god kvalitet ved slakt Lokalitetsspesifikke mål for superior % side 13 IK - Akvakultur for avd. Ytre Gulen Firda Sjøfarmer AS Side 7 av 45

8 Mål for arbeidsmiljø November 2015 Mål Korleis /H Vedlikehold, sertifikat og kontroll av alt arbeidsutstyr /H Opplæring, prosedyrer og brukerhåndbøker /H Stoffkartotek alle kjemikalier, kjemikalielogg Sertifisering og kursing av tilsette /H Unngå Vernerunder (eg n e skjema) arbeidsulykker Risikokartlegging /H (brann, fallskader, Bedriftshelset j eneste etc.) Kontroll el - anlegg Årlig kontroll av slu kkemiddel (Triangel kontakt) Førstehjelpskurs, brannvernkurs, varme arbeider kurs Dokumentert og sertifisert sikkerhetsopplæring for utstyr som krev er dette (står i opplæringsplanen) Nød - prosedyrer i båt, flåte og base Førstehjelpsutstyr med førstehjelpsinstruksjon. Beredskap: Førstehjelpskurs kvart 5 år (global gap krav) i tilfelle ulykker Datablad. Leidere for eigenredning ved flåte og base. Livbøyer /H Brannslukkingsapparat og årlig kontroll av disse. Oppfølging v ed sy kemelding, få ansatte tilbake i arbeid så snart som Unngå lengre mulig sjukemelding Ha e t trivelig arbeidsmiljø for alle ansatte /H Medarbeidersamtale Tilsette skal ikke utsettes for fare i form av risikofylte arbeidsoperasjone r, som t.d. gjennom ale nearbeid /H Store arbeidsop erasjoner skal ikke utføres ale ne Unngå risikofylte Oppdater t på vær og utsette vindretninge r for den aktuelle arbeids - lokaliteten operasjonar Fokus på HMS skal likestillast med fokus på effektivitet og økonomi. Kun bruke godkjente dykkerfirma, med avtale om IK IK - Akvakultur for avd. Ytre Gulen Firda Sjøfarmer AS Side 8 av 45

9 Konsern Desember 2017 Firda Seafood Group AS er eid av Ola Braanaas (100%) Ola Braanaas er adm.dir i alle selskap unntatt i Firda Settefisk AS, der er Torbjørn Øvrebotten daglig leder. Styret i alle selskapene: - Ola Braanaas (formann) - Mons Alfred Paulsen - Anne - Sofie Utne O. Braanaas AS Firda Eiendom AS FIRDA SEAFOOD GROUP AS Adm. dir.: Ola Braanass Skjerjehamn AS Økonomi Vidar Synnevaag Kontorsjef Sigvor Napsøy Regnskap Gunnvor Hosøy Regnskap Turgay Vandemir Fiskehelsebiolog Kaja Moe IK - HMS - Kvalitet Lina Braanaas Utne Salg/eksport Tore Larsen/ Rigmor Søvik Prosjektansvarlig Nicolai Arnesen Sandberg Firda Shipping AS Christian H. Skaar Firda Sjøfarmer AS Daglig leder: Firda Settefisk AS Torbjørn Øvrebotten Driftsleder Norddalsfjorden: Arild Nordal Driftsleder Botnane: Torbjørn Øvrebotten Firda Settefisk Alvøen AS Driftleder Alvøen: Brynjulf Vonen Firda Settefisk Arnafjord AS Karl André Dale Driftssjef: Kjell Oddvar Stendal Driftsleder indre Gulen : Kjell Oddvar Stendal Driftsleder ytre Gulen: Asbjørn Refsdal Driftsleder Hyllestad/ Askvoll: Kurt Hatlem Martin E. Birknes EFTF AS Fabrikksjef: Tore Larsen Firda Seafood AS IK - Akvakultur for avd. Ytre Gulen Firda Sjøfarmer AS Side 9 av 45

10 Desember 2017 Firda Sjøfarmer AS Adm. dir.: Ola Braanaas Driftssjef: Kjell Oddvar Stendal Driftsleder indre Gulen: Kjell Oddvar Stendal Driftsleder ytre Gulen: Asbjørn Refsdal Driftsleder Hyllestad/Askvoll: Kurt Hatlem Personell indre Gulen: Frode Håvåg Dagfinn Randal Atle Håvåg Jon Erling Håheim Steinar Oddekalv Lasse Hauge Endre Stendal (ekstra) Håvard Birknes Indrebø Personell ytre Gulen : Magne Nymark Magnar Slettevold Ivan Andersen Svein Jarle Vatnøy Glenn Mark Kvernevik Jørgen Elvøy Hans - Jørgen Vilsvik Vidar Unneland Bjarte Unneland Idun Unneland (lærling) Renate U.Larsen(lærling) Aadne Unneland (ekstra) Rune Bårøy (ekstra) Erlend Grimen (ekstra) Personell: Stein Idar Eimind Paul Skivenesvåg Tommy Wolff Reidar Fleten Sebastian Madsen Kai Eirik Hatlem Jan Erik Halland Hatlem Håkon Andre Hatlem (ekstra) Kent Ruben Mjåseth (ekstra) IK - Akvakultur for avd. Ytre Gulen Firda Sjøfarmer AS Side 10 av 45

11 Ansvarsfordeling Desember 2017 Lokalitetsansvarlige og røktere rapporterer til driftsleder eller driftssjef, og driftsleder og driftssjef rapporterer til administrerende direktør. GULEN Driftssjef Kjell Oddvar Stendal Driftsleder Asbjørn Refs dal Lokalitet Bårøy Leiholmen Gråvika Kuøyna Hyseneset Lokalitets - A nsvarlig Asbjørn Refsdal Bjarte Unneland Magne Nymark Bjarte Unneland Lokalitet Storeneset Lyngholmen Mjånes: Kjerringnes Lokalitets - Jon Erling Dagfinn Atle Håvåg Frode Håvåg ansvarlig Håheim Randal HYLLESTAD /ASKVOLL Vidar Unneland Driftsleder Kurt Hatlem Lokalitet Storlia Hatlem Elveneset Kjeringeholmen Lokalitets - ansvarlig BÅTAR: Reidar Fleten Paul Skivenesvåg Stein Idar Eimind Kai Arild Hatlem Katamaranar: MS Oda Vidar Unneland Pernille Spylebåt MS Markus Steinar Oddekalv Hilde Bjarte Unneland MS Elisabeth Hans - Jørgen Vilsvik Rita Frode Håvåg Kristin Reidar Fleten Sigvor Dagfinn Randal Hanne Stein Idar Eimind Pondus Paul Skivenesvåg Silje Kurt Hatlem Sofie Magne Nymark Mindre båtar: Musa 2 Asbjørn Refsdal Geita Ekstrabåt Irene Alle Påhengsen Ekstrabåt Lusa (NB) Kjell Oddvar Stendal Bukken Ekstrabåt Blåen Jon Erling Håheim Blueshark Kurt Hatlem Kongeskipet Atle Håvåg Mørejet Kai Hatlem Andre ansvarsområder: Internkontroll - og k valitetsansvarlig: Lina Braanaas Utne Verneombud: Tommy Wolff IK - Akvakultur for avd. Ytre Gulen Firda Sjøfarmer AS Side 11 av 45

12 Lokalitetsdata Oppdatert: (Akvakulturregisteret) Posisjonar midt i Kom. Lok.nr. Lokalitet MTB Konsesjonar anlegg Askvoll Trellevika 2340 SFA Kjeringeholmen 3120 SFA30 SFA31 SFH1 SFN Hylle Storlia 2340 SFA30 SFH1 SFH3 SFN stad Hatlem Ø 2340 SFA30 SFH1 SFH3 SFN Gulen indre Gulen, ytre Elveneset 3120 SFA30 SFH1 SFH3 SFN Lyngholmen 4500 SFA30, 31 SFH1,3 SFG2,5 SFN Mjånes 2340 SFG9 SFG10 SFG11 SFG Storeneset 3120 SFG9 SFG10 SFG11 SFG Djupevika I 1560 SFG Kjerringneset 3120 SFG9 SFG10 SFG11 SFG Kuøyna 3120 SFA30 SFH1 SFH3 SFN Hyseneset 5460 SFG2, 5 6, 22, 38 SFH3 SFA Gråvika 3500 SFG2 SFG5 SFG6 SFG22 SFA Bårøy 5460 SFG2, 5 6, 9, 10 11, Skorpa 1300 SFG2 SFG5 SFG6 SFG Vatnøy 1560 SFG9 SFG10 SFG Leiholmane 3500 SFG9 SFG10 SFG11 SFG Konsesjon Lokaliteter (maks 6 lokaliteter pr konsesjon) SFN 0001 Storlia Hatlem Ø Elveneset Lyngholmen Kuøyna Kjeringeholmen SFH 0001 Storlia Hatlem Ø Elveneset Lyngholmen Kuøyna Kjeringeholmen SFH 0003 Storlia Hatlem Ø Elveneset Lyngholmen Kuøyna Hyseneset SFA 0030 Storlia Hatlem Ø Elveneset Lyngholmen Kuøyna Kjeringeholmen SFA 0031 Gråvika Trellevika Lyngholmen Hyseneset Kjeringeholmen SFG 0002 Gråvika Bårøy Skorpa Lyngholmen Hyseneset SFG 0005 Gråvika Bårøy Skorpa Lyngholmen Hyseneset SFG 0006 Gråvika Bårøy Skorpa Hyseneset SFG 0022 Gråvika Bårøy Skorpa Hyseneset SFG 0010 Bårøy Leiholmane Mjånes Kjerringneset StorenesetVatnøy SFG 0009 Bårøy Leiholmane Mjånes Kjerringneset StorenesetVatnøy SFG 0011 Bårøy Leiholmane Mjånes Kjerringneset StorenesetVatnøy SFG 0038 Djupevika I Leiholmane Mjånes Kjerringneset StorenesetHyseneset IK - Akvakultur for avd. Ytre Gulen Firda Sjøfarmer AS Side 12 av 45

13 Kontaktinformasjon D esember 2017 IK - Akvakultur for avd. Ytre Gulen Firda Sjøfarmer AS Side 13 av 45

14 Opplæring og kompetanse November 2014 Kompetanse og kunnskaper Bedriften skal sørge for at ansatte har tilstrekkelig og o ppdatert kunnskap i bedriften si n internkontroll. Drifts leder er ansvarli g for vurdering av kompetanse og planlegging av opplæring. Alle tilsette skal få tilbu d om fagbrev i akvakultur. Informasjon og o pplæring Informasjonsopp gaver blir i hove dsak utført av drifts leder. Alle ansatte skal få tilbu d om å reise på kurs og fo relesinger i regi av aktøre r og fagmiljø innen oppdrettsnæringen. Hver mandag blir det holdt møte der aktuelle saker og p roblem som er omfatta av internkontroll, kan diskuteres. Konkrete plane r og vedtak fra disse møtene ska l dokumenteres og føres inn i handlingsplan. Krav til kompetanse N ovember 2014 Rømmings - Fiske - Førstehjelp Fagbrev Truck Kran Bunnring Båt - sertifikat Kompetanse kompetanse velferds - kurs Kurs** eller Kurs - opp til 15m ****** Ansvar tilsvarande Røktar Ja* Kvart 5. år Kvart 5. år Ja*** **** **** ***** Ja, om ein Lok.ansv. Ja* Kvart 5. år Kvart 5. år Ja*** **** **** ***** Drifts leder Ja* Kvart 5. år Kvart 5. år Ja*** **** **** ***** Lærling Ja* Kvart 5. år Kvart 5. år - **** **** ***** Ferievikarar Ja* x x x **** **** ***** *Rømming: Rømmingskompetanse får ein ved intern opplæring av risikovurderinga ved lokaliteten. Rømmingskurs kan takast om mogleg. **Førstehjelpskurs: Alle skal ha førstehjelpskurs kvart 5. år (Global Gap krav) ***Fagbrev eller tilsvarande: Ansvarlig for den daglige driften skal ha akvakultu rutdanning tilsvarende videregående kurs II - nivå (VK II), fagbrev i akvakultur eller minst to års praksis som ansvarlig for den daglige driften ved et akvakulturanlegg (Akvakulturdriftsforskriften 6). ****Truck og Kran: Treng sertifikat om ein skal bruke kran/truck. køyre båt og er fødd etter 1.jan.1980 ***** Bunnringskurs: Aqualine krev at dei som utfører kontroll og service på bunnring, etter Aqualine sin servicemanaul, må ha kurs fra Aqualine. ****** Nytt sertifikatkrav for båtførar i oppdrett vil komme (pilotkurs ferdig 2014) IK - Akvakultur for avd. Ytre Gulen Firda Sjøfarmer AS Side 14 av 45

15 Ansatte sin kompetanse Desember 2017 A*=Ansvarsområde: D=Driftsleder, L=Lokalitet sansvarlig, R=Røkter, B= Båtføre r, l=lærling, V=Verneombud, d=deltidsansatt /ekstrahjelp, M=mekanike r IK - Akvakultur for avd. Ytre Gulen Firda Sjøfarmer AS Side 15 av 45

16 Lokalitetetsforskjeller 1. Utstyr November 2017 Mer k onkret in formasjon om utstyr og prosedyre r finn es i hov edbrukerhåndboken til hve r lokalitet. HOVUDKOMP. LEIHOLMANE BÅRØY GRÅVIKA HYSENESET KUØYNA Flåte Feeding OCEA OCEA 400t OCEA Anette Fluctus 500T «Amanda» 300t Inga 300t Hedda betongflåte 125t Rigmor Fortøying (ramme) 1x5 100x100 m 1x8 100x100 m 1x5 100x100 m 2x4 100x100 m 2x5 100x100 m Flytekrage Aqualine 5 stk Hvalpsund 5 stk, Aqualine 5 skt Aqualine 4 stk aqualine 1 stk Polarcirkel 7 stk Not Sylindernot Sylindernot Sylindernot Sylindernot Sylindernot EKSTRAUTSTYR Luseskjørt x x x Kan være Kan være Utspilingssystem Bunnring med tau Bunnring med tau Bunnring med tau Bunnring med tau Bunnring med tau Dødfisksystem Lift - up Lift - up Lift - up Lift - up Lift - up Fôrspreder Akva Group Akva Group Akva Group Akva Group OCEA Fuglenettstativ Stenger og taknett Stenger og taknett Stenger og taknett Stenger og taknett Stenger og taknett Avlusingssystem Brønnbåt/Fighter Brønnbåt/Fighter Brønnbåt/Fighter Brønnbåt/Fighter Brønnbåt/Fighter Fôringsanlegg Fluctus Fluctus Fluctus Fluctus OCEA Kamera Kamera over/ Kamera over/ Kamera over/ Kamera over/ Kamera over/ under vann under vann under vann under vann under vann Lys x Lys alle merder x x Lys 5 merder IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 16 av 45

17 2. N aturkrefter og grenseverdier for arbeidsoperasjone r Desember 2017 Oppdatert desember 2017 : Naturkrefter er hentet fra gjelde nde lokalitetsrapport. Rettledende grenseverdier for arbeidsoperasjoner er satt ut i fra lokalitetsrapport og ansattes erfaringe r ved lokal iteten. Dette finnes også i hove dbrukerhåndboken til h v e r lokalitet. NATURKREFTER LEIHOLMANE BÅRØY SKORPA GRÅVIKA HYSENESET KUØYNA Havdønninge r Nei Ja, nordre del Nei Nei SV og V Nei Ras / Is / Fallvind Nei Nei Nei Nei Nei Nei Hs (50 års bølge) 1,6 m 1,18 m (flåte: 1,3 ) 0,98 m 1,99 m 1,92 m 2,28 m Vc (50 års strø m) 0,59 m/s 0,5 m/s 0,54 m/s 0,5 m/s 0,5 m/s 0,5 m/s Dominerende strø mretning Mot: S og N Mot: N Mot: SA Mot: S og N Mot: NNV og SSA Mot: SA Dominerende retning vindgenererte bølg er Frå: N, NV, S og SV Frå: NV, V, S og N Frå: S, SØ og Ø Frå: S,SØ og N Frå: S og SV Frå: NV. NÅR BØR EIN UTSETTE ARBEIDSOPERASJONAR: Mottak av brønnbåt: Liten kuling fra : Sterk kuling fra : Sterk kuling fra : Liten kuling fra : Sterk kuling fra : K uling fra : N, NV, S og SV S, N, V og NV S, SA og A S, SA, (kuling: N) S og SV N, NV og NØ Mottak av fôrbåt: Stiv kuling fra : Sterk kuling fra : Kuling fra : (må klarere s med N, NV, S og SV S, N, V og NV S, SA og A fôrbåt) Notvask: Fra og med frisk bris, og ved sterk strø m (bruk skjønn) Avlusing: Fra og me d frisk bris, og ved sterk strø m (bruk skjønn) Daglige rutiner: Bruk skjønn (båtførerkunnskape r) TRAFIKK / DIVERSE / SJUKDOMMAR: Båttrafikk Ekspressbåt Fritidsbåte r, fiske - Rutebåter, fiske - båte r, fraktebåte r /fritidsbåte r. Diverse Sykdomme r som lokaliteten har hatt AGD AGD Stiv kuling fra : S, SA og N Sterk kuling fra : S og SV. K uling fra : N, NV og NØ Skipanløp til Mongstad. Ekspressbåt. Rutebåter, fiske - /fritidsbåte r. Lys fra Mongstad kan gjøre blink vanskelig å se PD PD AGD IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 17 av 45

18 4. Lokalitetsspesifikke resultat og mål; fôrfaktor, superior%, tap %, antallsavvik % og MOM - B Desember 2017 (Fishtalk) Ø=ørret, L=laks Fiskegruppe Superior (%) Tap (%) Fôrfaktor (øk.) Fôrfaktor (bi.) Antallsavvik % Mål standard alle 90 L=10 / Ø=20 - L=1,1 / Ø=1,2 +/ - 2 Leiholmane Ø - Hø st ,9 13 1,36 1,29-1,93 Ø - Hø st ,2 18,95 1,63 1,43-12,46 Nytt MÅL Ø - H ,25 1,30 3 Bårøy Ø - Hø st ,8 15 1,38 1,25-4,31 Ø - Høst ,9 30,94 1,47 1,32-6,75 Nytt MÅL Ø - H ,35 1,25 3 Gråvika Ø - Hø st ,6 13 1,26 1,20 Ø - Høst ,1 13 1,31 1,24-0,59 Nytt MÅL Ø - H ,25 1,20 2 Hyseneset Ø - Høst ,6 24 1,25 1,09 0,10 MÅL Ø - H ,20 1,10 2 Første utsett Hyseneset Høst 2014 Kuøyna L - H15 92,8 14 1,27 1,19 0,70 MÅL L - H ,2 1,20 2 Første utsett Kuøyna Høst 2015 Vi har lagt inn et nytt mål om antallsavvik for alle lokaliteter. Det er denne første gangen la gt inn et standard mål om 2 % mer eller mindre fisk. Ved de lokalitetene der det har vært høyere antallsavvik (Bårøy og Leiholmane) har vi lagt inn 3 % det første året, vi ønsker at ant allsavv iket her skal komme nærmere 0 ila den neste generasjonen, og at det har vært alt for høyt, spesielt på Leiholmane, den forrige generasjo nen. Målet på 2 % er satt ut fra det erfaringsgrunnlaget vi har, og det vi mener er rimelig at kan oppstå på en generasj on. IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 18 av 45

19 MOM - B LEIHOLMANE BÅRØY GRÅVIK A HYSENESET KUØYNA og MÅL MOM - B I 2017 har det blitt tatt MOM - B på to lokaliteter i Ytre Gulen, Gråvika og Bårøy. Hyseneset vil bli tatt like over nyttår (januar 2018). På Gråvika har det vært en forverring siden sist. Her vil det bli tettere oppfølging og hyppigere prøvetaking ihht NS IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 19 av 45

20 Risikokartl e gging for sjølokalitete r og landbaser. Risikokartleggingen er laget ut fra tidligere risikoanalyser i bedriften, NS 5814:2008, fiskeridirektoratets erfari ngsbase rundt rømming, brukerhåndbøker til utstyr og egne erfaringer i bedriften. Sannsynlighet og konsekvens blir vurdert på en skala fra 1 til 5. Skalaen blir gradert slik: Konsekvens 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Betydelig 4. Alvorlig 5. Svært alvorlig Konsekvens ikke merkbar Dødsfall, massedød (fisk), Ubetydelig person-, fiske-, Legebehandling, noe materiell- og Sykehusopphold, varig skade, betydelig materiell skade, materiell- og miljøskade fiskeskade, lokal miljøskade. alvorlig fiske/materiell/miljøskade uopprettelig miljøskade 1. Usannsynlig/Ingen tilfeller Lite sannsynlig (100 år) Mindre sannsynlig (10 år) Sannsynlig/Periodevis (årlig) Svært sannsynlig (ukentlig) IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 20 av 45

21 Faktorer som øker sannsynligheten for at noe kan gå gale: - Sammenlignbare uhell har skjedd tidlige re (også ved andre anlegg/selskap). - Arbeidso perasjonen/situasjonen blir påvirket av strø m/ vær/vind/ras/båttrafikk/og liknende (lokalitetsforskjeller ). - Arbeidsop erasjonen/situasjonen omfattende (dess flere ledd, jo mere kan gå gale). - Arbeidsoperasjonen/situasjonen utføres/skjer ofte. Risiko = Sannsynlighet Konsekvens Risiko Vurdering / Handling Liten risiko: 1-4 Om tiltak er nødvendig blir det ført på handl ingsplan med tidsfrist som passe r i forhold til andre arbeidsoppga ver Middels risiko: 5 10 Om tiltak er mulig blir det ført på handlingsplan med tidsfrist som er rimelig for å hindre uhell Stor risiko: Om tiltak er mulig blir det satt i gang umiddelbart og ført på handlingsplan Dersom det finnes rutiner/prosedyre r /utstyr som tar h å nd om risikopunktet fører s i høyre kolonne, dersom noe mangler skal det skrive s H, og tiltak/forbed ring med tidsfrist, ansvarlig og nummer på risikoområde skal føres i han dlingsplan. Lokalitetsforskjelle r spesi fiseres med * som betyr; se tabeller for lokalitetsforskjelle r. IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 21 av 45

22 Dokument:Risikovurdering rømming Firda Sjøfarmer AS S=Sannsynlighet, K=Konsekvens, R=Risiko Nr. Risiko - område Mulige årsaker til uhell: S K R Forebyggende tiltak, dokumentasjon og S K R /H prosedyrer: Flåte* Dårlig vær (vind, strøm, bølger, is.. )* Prosedyre før og etter uvær. Daglig sjekk Naturkrefter i IK Synk / slitnar Feil miljødata Oppdatert lokalitetsundersøking etter NS 9415: IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 22 av 45 Revidert av: Lina Braanaas Utne Godkjent av: Asbjørn Refsdal Feil montering / vedlikehold Følgje brukermanual og vedlikehaldsplan Dårlig kvalitet Hovudkomponentbevis / produktsertifikat til flåte Lastemerke og lasteinstruks Overbelasting (f.eks skjev fôrfylling) i brukermanual til flåte Opplæring Fortøying* Dårlig vær (vind, strøm, bølger, is..)* Prosedyre før og etter uvær. Daglig sjekk Naturkrefter s Groe som tynger/slit fortøying Vedlikehald. ROV - kontroll. se punkt r ta Drivende objekt i sjøen, over og under e n Slitnar Daglig kontroll vann o n Lokalitetsrapport og fortøyingsanalyse til flåte og p Feil miljødata o m ramme k Dårlig kvalitet Sertifikat til alle fortøyingskomponentar d o v u Feil montering / vedlikehald H Slitasje mot andre delar (fortøying, flåte og merd) Brukarhandbok. Daglig sjekk. Vedlikehaldslogg Arbeidsbåter kan kutte fortøyning ROV - kontroll. Opplæring For slakke eller stramme fortøyn (slitasje mot botn..) F lytekrage * Dårlig vær (vind, strøm, bølger, is..)* Prosedyre før og etter uvær. Daglig sjekk /H Skrape ring ren ved behov. Daglig kontroll. Se punkt Groe på ring kan føre til slitasje på not Synk / slitnar Drivande objekt i sjøen Daglig kontroll Lokalitetsundersøking og produktsertifikat til Feil miljødata flytekrage Versjon: 1.1 Dato: Side 22 av 5

23 Dårlig kvalitet Produktsertifikat til flytekrage Feil montering / vedlikehald 4 Brukerhåndbok til flytekrage. Vedlikeholdslogg Opplæring Slitasje under transport av ring Brukerhåndbok til flytekrage Feilbelasting frå anna utstyr (bunnring, not, hanefot) Brukerhåndbok til alt utstyr /H Feil montering gangbane, kan gnage på nota Brukerhåndbok ring og not. Daglig vedlikehold Not * Dårlig vær (vind, straum, bølgjer, is..)* Prosedyre før og etter uvær. Daglig sjekk. Naturkrefter Groe som tynger/slit nota Spyling ved behov. Vedlikehold. Se punkt 1.71 og Hol / slitasje Dødfisk som tynger/slit nota, tiltrekker God fiskevelferd og helse: Se punkt 2 og. Kamera i predatorer alle merder Drivende objekt i sjøen, over og under vann Daglig kontroll samt dykkerinspeksjoner Feil miljødata Lokalitetsundersøking og notsertifikat Dårlig kvalitet / slitasje under transport Sertifikat og evt gjeldande servicekort til not. Brukerhåndbok Feil montering / vedlikehald Brukerhåndbok. Sjekklister. Service. Opplæring Bytte nøter i god tid før gyldighetsperioden går ut Brukerhåndbok, sertifikat og service for not, ring, Feil dimensjon ifht flytekrage og bunnring utspilingssystem Feil maskevidde ifht fiskestørrelse se punkt Skade fra andre hovudkomponenter og ekstrautstyr IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 23 av Daglig sjekkliste. Dykkerinspeksjon. Vedlikeholdslogg Lift - up* r Brukarhandbøker for not, flytekrage, lift - up, Fôrspredar* tsty Manglande /feil vedlikehald. Feil i fôrspredar, kamera og luseskjørt. Prod.sertf. for not a -u Fuglenettstenger prosedyrer/rutiner. Dårlig vær og flytekrag e. Prosedyrer for; «før og etter uvær» og Tårn/hjul* Dårlig/feil festa til hovudkomponent, «drift, vedlikehald, ettersyn, utskifting og str k slik at det blir gnag/skade på not/ring. loggføring» og «prosedyre for montering av el Kamera* E komponentar».. Daglige sjekkliste. Vedlikhaldslogg Luseskjørt*

24 Følg prosedyrer. Månedlig sjekk, autorisert sjekk en El - komp.* Elektrisk feil som fører til brann gang i året Dårlig vær (vind, strøm, bølger, is..)* Prosedyre før og etter uvær. Daglig sjekk Naturkrefter. Groe på tau kan føre til slitasje/skade på Bunnrings Dykkerinspeksjon. Se punkt 1.71 og not system med Feil miljødata Lokalitetsundersøking tau* Dårlig kvalitet på fibertau Sertifikat fra produsent. Kontroll Følge brukerhåndbok og vedlikeholdsplan for Feil montering / vedlikehald bunnringsystem Propellkontakt med not/fortøying, Båtar spesielt om desse er løse eller dårlig Fortøyingsanalyse. Vedlikehold fortøyinger. Kurv på propell. merket Brønnbåt Dårlig merket fortøying/anlegg Merking av anlegg (blink, blåser og skilt) Arbeidsbåt Feil fortøying av båt, båten er for stor for anlegget Prosedyre for mottak av brønnbåt og fôrbåt Ensilasjebåt Påkjørsel av komponenter. Forskyving av system Prosedyre for bruk av egen båt Fôrbåt Dårlig vær. Sterk strøm Prosedyre for før og etter uvær. se side 14 for grenseverdiar Uoppmerksamheit Opplæring Uerfaren skipper Prosedyre for bruk av egen båt. Opplæring Brønnbåten sitt vatninntak kan skade not Prosedyre for mottak av brønnbåt Feil bruk av kran/vinsj ved opptørking Brukerhåndbok og vedlikehold kran/vinsj Generelt for av not Kranførerbevis. Ujevn vektfordeling ved opptørking av notarbeid Brukerhåndbøker for not og flytekrage. Prosedyre e id not for notskift, dykkerinspeksjon, før og etter uvær og r b Feil montering av not kan føre til gnag drift, vedlikehold, ettersyn, utskifting og loggføring o ta Feil montering av bunnring/lodd Daglig sjekkliste N Feil bruk av prosedyrer eller brukerhåndbøker Opplæring og opplæringsplan. Sikringsradioer Manglende opplæring IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 24 av 45

25 Uoppmerksomhet, t.d. feil bruk av hørselsvern Dårlig sammensying Prosedyre for notskift No tskift Feil maskevidde ifht fiskestørrelse Prosedyre. Enkeltvekterekter. Notsertifikat Avlusing* Telling Mottak av smolt og leverering av fisk Likt som ved levering og mottak av fisk Se punkt Feil maskevidde ifht smolt Riktig maskevidde. Individvekter frå settefiskanlegg Skade på/feil bruk av røyr/slanger til brønnbåt. Dårlig vær*, ulike grenser ved lokalitetene, se s Prosedyrer for mottak og levering, være nok folk Merking av anlegg. Prosedyre for mottak av brønnbåt, levering av fisk, mottak av smolt. Hovudbrukarhandbok for lokaliteten Feil bruk av kulerekke ved levering Prosedyre for levering av fisk. Brukarhandbok not Feil bruk av spyler kan slite på nota Prosedyre for bruk av notvaskar og brukerhåndbok Notspyling Feil vedlikehald av spyler Vedlikhold Groe på not og ring kan føre til hol i Prosedyrer for drift, vedlikehald, ettersyn, utskifting Groe nota, spesielt med mykje straum/bølgjer. og loggføring. Servicerapportering. Daglig Vanleg groe; blåskjel (mai- aug), roser sjekkliste. Inspeksjonsrapportar (dykker). Skraping (jun- des) og rur (mai- jun). av ring ved behov Uvær/ras/ulykker/rot kan medføre Prosedyre for; drift, vedlikehald, ettersyn, utskifting r Drivgods bølgjer og/eller drivande og loggføring», «før og etter uvær». Daglige trær/busker/skrot. Se naturkrefter. sjekkliste. r e fte Is kan ødelegge anlegget. Se ḵ Is* Daglig ettersyn naturkrefter. r a tu Kan øydelegge utstyr. Utsett for N Uvær* kastevind ved Mjåneset og Djupevika Prosedyre for før og etter uvær Se naturkrefter Skadedyr Sel, pigghå, hegre, skarv, oter, sjøpattedyr, osb. kan lage hol i nota, f.eks. om dødfisk ikkje blir plukka, massedød, poser i nota eller om fisken er liten Lokalitetsundersøkelse. Brukarhandbok og prod.sertf for not. Prosedyrer for; «drift, vedlikehald, ettersyn, utskifting og loggføring» og «handtering av dødfisk. Daglige sjekkliste. I tillegg se tiltak under punkt 2 & IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 25 av 45

26 1.5.6 Massedød Ras* Dårlig fiskehelse/velferd: se punkt 2 & 3. Massedød kan medføre store krefter på not og fortøying. Ras frå fjell/høgder kan medføre bølgjer og/eller drivande trær/busker Prosedyre for; drift, vedlikehald, ettersyn, utskifting og loggføring». Daglige sjekkliste. Ingen fare i ytre gulen Opplæring. Prosedyrer for; «risiko og avvikshandtering» og «drift, vedlikehald, ettersyn og loggføring». IK - system Tidspress Midlertidige løysn. Om ein ikkje tar/har tid til å gjennomføre arbeidet skikkelig. Feil utstyr. Uerfarent personell Rutebåtar og annet, se lokalitetsforskjeller for; «drift, vedlikehald utskifting og loggføring». IK - system Sabotasje / uhell Turistar, ungar, etc. som fiskar/ferdast Beredskapsplan. Daglige sjekkliste. Merking av for nær anlegg anlegg (blink, blåser og skilt). Vedlikhaldslogg Andre utanforståande moment Kameraovervåkning IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 26 av 45

27 Nr Risikoområde 2.1 Predatorer Sykdom / parasitter / alger Lav O Hø y temp. t v a lite k 2.5 n Algeoppblomstring a V 2.6 Groe 2.7 Dårlig strøm Dokument:Risikovurdering fiskevelferd Firda Sjøfarmer AS Mulige årsaker til uhell: Sel, hegre, kråke, oter, pigghå, osv. kan skade/stresse fisk, spesielt om det er mye dødt. Fisken kan være/bli syk når han blir satt ut i anlegget, eller bli syk av stress, skade eller smitte. Avlusing, opptørking, levering, groe, dårlig strøm, høy tetthet, luseskjørt Sommer og global oppvarming. Sommer og global oppvarming. Groe på not. Feil prosedyre/ rutiner. Sjå punkt Feil i lokalitetsundersøkelse. Groe. Luseskjørt. IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 27 av 45 Kan føre til brudd på regelverket: Akvakulturdriftforskriften 5 og Dyrevelferslova 3 Akvakulturdriftforskriften 11(første ledd) Matloven 19 Revidert av: Lina Braanaas Utne Godkjent av: Asbjørn Refsdal Versjon: 1.1 Dato: Side 27 av 3 S=Sannsynlighet, K=Konsekvens, R=Risiko S K R Forebyggende tiltak, S K R dokumentasjon og prosedyrer / H Sørge for at fuglenett og not er montert etter brukerhåndbok, slik at det ikke kommer dyr inn i merden Plukke døfisk og svimere hver dag. Vurdere skremsler. Prosedyrer; «flytting og desinfisering av båtar, utstyr og personell», «håndtering av dødfisk». Sjekklister. Helsesjekk. Dok. fra settefisk & brønnbåt. Sjå punkt 3. Veterinærhelseplan Sjå punkt Punkt , I tillegg; beredskapsplan Oksygenmåling på kamera ved noen lok.* Måle oksygen ved høye temperaturer Unngå stressende arbeidsoperasjoner for fisken. Redusere fôringen. Følge med på gjellestatus, overvåke oksygenstatus, unngå stressende arbeidsoperasjoner for fisken Redusere fôringen. Brukerhåndbok og prod.sertf. for not Lok.und. Prosedyrer for; Akvakulturdriftforskriften «dykkerinspeksjon», «drift, 22, 23, 28 og 35 vedlikehold, ettersyn, utskifting og loggføring», «notskift» og «bruk av notvasker». Sjekkliste.

28 2.8 Avlusing 2.9 Behandling i brønnbåt 2.10 Levering Høy tetthet ved tørking av not over lengre tid. Mekanisk skade - feil/ mangel med prosedyrer, brukermanual. Overmedisinering, "hot- spots" med høyere konsentra sjon av medikament Skade/feil på pumper/slanger til brønnbåt kan stresse/skade fisken. Mangelfull overvåking. Akvakulturdriftforskriften 22, 23, 25 og Dyrevelferslova 3, 23 Akvakulturdriftforskriften 5, 12, 19, 20 og 28. Dyrevelferslova 3, 8, 24. Servicerapporter not. Dykkerinspeksj on. Beredskap Brukerhåndbøker for not, flytekrage og avlusing med heilg. Lok.und. Prosedyrer for; «levering av fisk», «notskift» og «avlusing med». Lusekurs. Daglig sjekkliste. Lusetelling. Fiskevelferdskurs. Prosedyre for «Forebygging og bekjempelse av lakselus og resitente lakseluspopulasjoner» H Feil i slakteplaner. Akvakulturdriftforskriften 2.11 Høy tetthet Hendelser som gjør at 25. Dyrevelferdslova Fôringssystem (med brukermanual) slakt må utsettes. 23. Daglig sjekkliste. Driftsjournal. Servicerapporter. God Svikt i Dyrevelferslova 3 og driftsplanlegging og 2.12 Sult fôringssystemet, for slakteplanlegging lange sulteperioder Kan føre til skade og Akvakulturdriftforskriften 2.13 Håndtering stress på fisken ved 5, 12, 19, 20 og Håndbøker for anlegg, not, ring, lift - up og spreder. P rod.sertf. Alle feil bruk av utstyr, prosedyrar som inneber handtering av Utstyr / installasjon Dyrevelferslova 3, 8, rutiner, prosedyrer, fisk. Fiskevelferdskurs. Sjekklister defekt utstyr eller ved Vedlikehold. Inspeksjons - og service feil montering. rapporter (dykker). IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 28 av 45

29 2.15 Lys 2.16 Industri - utslepp 2.17 Kjemikaliesøl lokalt 2.18 Støy Kunstig lys som slås på eller av, vil stresse fisken. Kontinuerlig lys vil også kunne være en stressfaktor for fisk. Kjemikalieutslepp, osv fra oljeindustri, skip, osv. Lekkasje frå eigne båtar, tankar, flåtar, etc. For eksempel diesel, syre Kan stresse fisk,og føre til dårlig miljø i merden. Dyrevelferslova 23 Forurensningsloven Dimme lyset på og av. Skifte belysning når nødvendig. Følge med på f orskning om bruk av lys. Visuell kontroll Prosedyre for; «drift, vedlikehald, ettersyn, utskifting og loggføring». Beredskapsplan Lekasje av elektrisk strøm Kan stresse/skade fisk Merking av fisk Kan begrense fiskens naturlige bevegelser eller forandrer fiskens adferd. Kan forårsake skader eller sykdom Visuelle forstyrrelser Kan stresse fisk Støydempe motorer, pumper og kompressorer, eller plassere de i god avstand fra merden. Årlig sjekk av elektrisk anlegg. Begrense bruk av skjøteledninger. Bruke anerkjente metoder som er tilpasset fisketype og størrelse. Minst mulig aktivitet i merdene. Ha arbeidsklær med farger som ikke skremmer fisken IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 29 av 45

30 Dokument:Risikovurdering fiskehelse Firda Sjøfarmer AS Revidert av: Lars Hopland Godkjent av: Asbjørn Refsdal, Lina Braanaas Utne, Øyvind Tønnessen Versjon: 1.0 Dato: Side 30 av 3 Nr Risikoområde Mulige årsaker til uhell: Innføring av fisk med sykdom Mellom anlegg Mellom generasjonar Fisken kan være/bli syk når den blir satt ut i anlegget. F.eks. dersom brønnbåten har åpne brønner under transport. Sjuk fisk kan komme i kontakt med utstyr som skal til andre anlegg og overføre smitte. Om ein har ulike generasjonar i nærheten av kvarandre. IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 30 av 45 Kan føre til brot på regelverket: S K R Besøk kan ta med smitte frå 3.4 Besøk ite andre anlegg m S 3.5 Rømt fisk Sjå punkt 1. Rømming Sjå punkt S=Sannsynlighet, K=Konsekvens, R=Risiko Førebyggande tiltak, dokumentasjon og S K R /H prosedyrar Prosedyrer for: «mottak av brønnbåt», «flytting og merdsetting av PD syk fisk». Akvakulturdriftforskriften Sjekklister. Driftsjournal. Helsekontroll. 11. Attest/dokumentasjon frå settefiskprodusent /H Vaskeattest frå brønnbåt. Lukket transport. Prosedyrer for; «levering av fisk», «mottak av Akvakulturdriftforskriften brønnbåt», «drift, vedlikehald, ettersyn, 11. utskifting og loggføring» og «flytting og Matloven 19 desinfisering av båtar og utstyr» Beredskapsplan. Veterinærhelseplan Fiskevelferdskurs. Sjekklister. Helsekontroll. Vaskeattest frå brønnbåt. Transportrutinar Datablad. Driftsplan (kun 1 generasjon på anelgg, etc.). Besøk får reine klede og fottøy. Sjå punkt 1, og følgje med på rømmingar i nærheten Predatorar Dødfisk kan tiltrekke predatorar. Sjå punkt 1.26 & Sjå punkt 1.77 og Anlegget kan bli smitta av 3.7 Båttrafikk nærgåande båter som brønnbåt, Transportrutiner. Varsle dersom ein ser Sjå påunkt ensilsjebåt, fôrbåt, servicebåt brønnbåtar som går i nærleiken av anlegga o.l. 3.8 Lakselus (liste 3: Luseforskriften kapittel 2. Sjekklister. Lusetelling. Helsekontroll. Det er mest lus; juli - januar og nasjonal Forskrift om smittsomme Brukerhåndbok og pr osedyre for avlusing med /H ved fiskens andre år i sjøen. sykdom) sykdommer kapittel 7. Optilicer. Plan for forebygging og bekjempelse 3.9 Resistent lakselus (liste 3) Feil ved samordnet avlusing eller ikke fulgt plan og prosedyrer. av lakselus og resistente lakseluspopulasjonar Samordnet avlusing. Fiskevelferdskurs og /H lusekurs.

31 3.10 PD (liste 3) 3.11 ILA (liste 2: ikkje eksotisk sjukdom) 3.12 HSMB (liste 3) 3.13 BKD (liste 3) 3.14 Paranucleospora (Høstsyke) 3.15 Parvicapsulose 3.16 Kveis 3.17 Amøbegjelle - sjukdom (AGD) 3.18 Trichodina 3.19 Piscichlamydia salmonis 3.20 Branchiomonas cycticola Smitter fra andre anlegg, merder og brønnbåter i nærheten. Oftere fra mai til oktober og når fisken har stått mer enn 5-7 mnd i sjøen. (Infeksiøs lakseanemi) Lite PD - forskrift Beredskapsplan. Sjekklister. Helsekontroll. Dok. frå settefisk. PD - vaksine. Vaskeattest frå brønnbåt. Prosedyrer for; «flytting og desinfisering av båtar og utstyr». Unngå kontakt med andre anlegg. Kontroll frå Mattilsynet. Følgje med på sjukdomsutbrot hos påvisning i Norge, men smitter andre anlegg i nærområdet. Kart over Matloven mellom merder/anlegg ved påvisning og mistanke PD og ILA på utbrudd. Lukket brønnbåt. (hjerte- og skjellettmuskelbetennelse) Ukjent Prosedyrer for; «drift, vedlikehald, ettersyn, Forskrift om smittsomme årsak. Forekommer ofte etter utskifting og loggføring». Fiskevelferdskurs. sykdommer kapittel mnd i sjø. Dødelighet øker Sjekklister (for eksempel: sjå etter og fjerne ved stress. fisk som er sjuk, har sår, svimer, etc.). (Bakteriell nyresjuke) Smitten Helsekontroll. Attest/dokumentasjon frå startar oftast ved avl eller settefiskprodusent. Beredskapsplan settefisk. Forekommer ofte om hausten. Smittsom. Ofte ifbm PD Mest i nord. Laks er mellomvert for parasitten. Kan få høg dødelighet. Om laksen et infiserte krepsdyr. Svært lite sannsynlig pga tørrfôr. Helst ved høye sjøtemperaturer (sommer- senhøst). Parasitt/ciliat som kan forårsake hud og gjellbetennelse Bakterie som kan forårsake cyster i gjellene IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 31 av 45 Akvakulturdriftforskriften 11. Matloven Same tiltak som ved punkt 3.12, samt PCR - screening på risikofisk i risikoperioder (Paranucleospora) Tørrfôr og reine nøter. Helsekontroll. Plukke taparfisk. Kontrollere gje ller ifbm lusetelling. Helsekontroll. H2O2 behandling eller ferskvannsbehandling om nødvendig. PCR - screening. Helsekontroll. Formalinbehandling om nødvendig. Same tiltak som ved punkt H Helsekontroll. Same tiltak som ved punkt Unngå håndtering så langt det lar seg gjøre.

32 3.21 Eubothrium (bendelorm) Finnes i de frie vannmasser IPN Frå settefisk Andre sjukdommar Furunkolose (liste 3), vibriose, kaldtvanns - vibriose, vintersår, Akvakulturdriftforskriften, 11. Matloven Helsekontroll. Mulig behandling med medisinfôr. Helsekontroll. Dokumentasjon frå settefiskprodusent. Same tiltak som ved punkt QTL - rogn, vaksine og generell smittehygiene. Dokumentasjon frå settefiskprodusent (vaksine). I tillegg; same tiltak som ved punkt IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 32 av 45

33 1. 2. Dokument:Risikovurdering miljø Firda Sjøfarmer AS Revidert av: Lina Braanaas Utne Godkjent av: Asbjørn Refsdal Versjon: 1.1 Dato: Side 33 av 2 Nr Risikoområde Mulige årsaker til uhell: Kan føre til brudd på regelverket: S K R Førebyggande tiltak, dokumentasjon og prosedyrar S=Sannsynlighet, K=Konsekvens, R=Risiko S K R /H 4.1 Rømming Sjå punkt 1. Rømming Sjå punkt 1. Rømming Støy 4.3 Ensilasjesøl 4.4 Lukt 4.5 Kjemikaliesøl 4.6 Dieselutslepp 4.7 Spyling av nøter Fôringsanlegg/båter/maskiner kan plage naboer og dyr. Forurensningsloven 6, 7 og 9. Forurensings - forskriften kapittel 5. Utslippsløyve Feil/hull i slanger/rør/kvern. Feil ved levering av ensilasje. Akvakulturdrifts - Mye dødfisk. Ensilasjesøl. Skitne nøter på land. Annen groe som rotner på land. Søl i forbindelse med bruk, transport og lagring av for eksempel syre. Lekkasje av diesel inne i flåte (hull på tank) og videre lensing av diesel ut på sjø. Overfylling/lekkasje av tank til båt/anlegg. Påkjørsel med påfølgende lekasje av dieseltank på kai base Spyleavfall/groe som blir ensilert sammen med dødfisk, kan føre til spredning av kobber via ensilasjen. forskriften 16. Utslippsløyve Forurensingsloven Akvakulturdrifts - forskriften 15, Avfallsforskriften NYTEK - forskriften Forurensningsloven Forurensningsloven 6, 7 og 9. Forurensings - forskriften kapittel 5. Utslippsløyve Vedlikehold, lydisolering og sjekklister. Brukerhåndbok for anlegg, flåte, fôringssystem og fôrspreder. Prosedyrer for; «drift, vedlikehold, ettersyn, utskifting og logg», «håndtering av dødfisk», Beredskapsplan. Vedlikehol d. Vedlikehald not og kvern. Prosedyrer for; «handtering av dødfisk», «handtering av avfall» og «lagring og bruk av kjemikaliar». Brukarhandbok not. Datablad kjemikalier Prosedyrer for; «drift, vedlikehald utskifting og loggføring», «lagring, transport og /H bruk av kjemikaliar», «fylling av diesel», «vurdering og substituering av kjemikalier» og «bruk av eigen båt». Beredskapsplan. Datablad kjemikaliar. Journal for bruk og lagring av kjemikaliar. B rukarhandbok flåte. Månedlig inspeksjon av tank inne i flåte der den ikke har dobbel vegg. Se månedlig sjekkliste Prosedyrer for; «Drift, vedlikehold, ettersyn, utskifting og logg», «Håndtering av dødfisk,og fjerning av pinner/svimerere». Beredskapsplan. Vedlikehold. Brukerhåndbøker IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 33 av 45

34 Akvakulturdrifts Forsøpling Tau, plast, emballasje, fôrstøv, forskriften Prosedyrer for; «drift, vedlikehald, ettersyn, osb. Om anlegg/båt ikkje er Forurensnigsloven utskifting og loggføring», «handtering av avfall». reint /ryddig. Daglig sjekkliste. Strandsonesynfaring. 4.9 Strandsone Utsleppsløyve /H 4.10 Medikament - søl 4.11 Overfôring 4.12 Fôrspill Spreiing av medikament ved medisinering, søl ell. overfôring Akvakulturdrifts - forskriften 15Forskrift om bruk av legemidler til dyr 3-5. Mangelfull opplæring. Feil med fôringsprogram. Akvakulturdrifts - Feil ved fôrmottak eller skade på fôrslangar/fôrspreder. forskriften 12. Utslippsløyve Appetittkontroll. Handbøker for fôringssystem, fôrspredar, avlusingspresenning. Anleggsertifikat. Datablad. Lusemiddel Apetittkontroll. Opplæring. Brukarhandbøker for anlegg, fôringssystem og fôrspredar. Prosedyrer for; «drift, vedlikehald, ettersyn, utskifting og loggføring». Sjekkliste. Driftsjournal og driftsplan Biologisk overbelasting av lokalitet Feil i utsleppsløyve, feil i driftsjournal, overfôring, eller feil i lokalitetsundersøkelse. Akvakulturdrifts - forskriften 35 og 36. Utslippsløyve Driftsplan og driftsjournal. Utsleppsløyve. Lokalitetsundersøkelse. Miljøovervaking (MOM - B, MOM - C og strandsonesynfaring) Dyrevelferd ville dyr 4.15 Overskridelse av lokalitets - og konsern - MTB Fugl, fisk, etc. kan skade seg på anleggsutstyr Feil loggført snittvekt. Utilstrekkelig drift og slakteplanlegging. Lite tilgjengelighet brønnbåt og slaktekapasitet. Forsinkelse av brønnbåt. Uvær ved levering. K ollaps i markedet. Dyrevelferdslova Akvakulturoven og laksetildelingsforskriften Ikkje store notmasker på fuglenot.prosedyrer for; «drift, vedlikehald, ettersyn, utskifting og loggføring». Sjekklister. Følge prosedyre for snit tvekter. Ha på plass brønnbåtavtaler. Sikre god kapasitet på slakteri (forhåndsrett på MEB). Følge opp drifts - og slakteplaner IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 34 av 45

35 1. 2. Nr Risikoområde Mulige årsaker til uhell: 5.1 Mattrygghet 5.2 Rømming 5.3 Forsert slakt 5.4 Svindel 5.5 Skadedyr 5.6 Kroppsvæsker Dokument:Risikovurdering mattrygghet Firda Sjøfarmer AS Rest av legemiddel med tilbakeholdstid før slakt Rømt fisk med rester av legemiddel Rest av legemiddel med tilbakeholdstid før slakt Det kan oppstå svindel dersom produsenter leverer varer/ råmaterialer som ikke samsvarer med spesifikasjonene. Kontaminering av vannkilde eller fôr Kroppsvæsker blir tilført produskjons - enheter, og kan tilføre smittestoffer som kan infisere konsumentene. Kan føre til brudd på regelverket: Forskrift om bruk av legemidler til dyr 3, 5.Restkontrollforskriften 7 Matloven 5-6 Restkontrollforskriften 7 Matloven 5-6 Restkontrollforskriften 7 Matloven 5-6 Revidert av: Lina Braanaas Utne Godkjent av: Asbjørn Refsdal S K R Matloven 6 og Matloven S=Sannsynlighet, K=Konsekvens, R=Risiko Forebyggende tiltak, dokumentasjon og prosedyrer Følge tilbakeholdstider for kjemikalier før slakt, (spesielt lusemiddel og bedøvelsesmiddel) Merke behandlede merder med skilt. Rømmingssikring. Kontroll av tilbakeholdestid på brukte legemidler. Prøvetaking av fisk for å kontrollere reelle restverdier. Varsling til myndigheter og befolkning. Gjenfangst. Prøvetaking av fisk for å kontrollere reelle restverdier. Eventuelt destruksjon. Kun kjøpe fôr fra GG sertifiserte leverandører. Förleverandører tar prøver av fôret før det kommer ut til anlegg. Statement fra leverandør. S K R / H H H Skadedyrkontroll, fuglenett Ikke urinere eller spytte i eller utenfor produskjonsenheter. Sår må renses, blødning stoppes og dekkes tilbruk utdelte arbeidsklær. Versjon: 1.1 Dato: Side 35 av IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 35 av 45

36 1. 2. Dokument:Risikovurdering arbeidsmiljø Firda Sjøfarmer AS Revidert av: Lars Hopland Godkjent av: Asbjørn Refsdal, Lina Braanaas Utne, Øyvind Tønnessen Versjon: 1.0 Dato: Side 36 av 1 Nr. 6.1 Risiko Område Køyre båt S=Sannsynlighet, K=Konsekvens, R=Risiko Hva kan gå gale: S K R Førebyggende tiltak og beredskap: S K R /H Grunnstøting. Dårlig vær. Dårlig sikt Motorhavari Daglig kontroll av båt, navigasjonsinstrument og kommunikasjon. Fartøyet skal driftes etter det formål og fartsområde som det ble anskaffet for. Fartøyet skal vedlikeholdes jevnlig, og endringer som gjøres må bidra til å opprettholde standarden. Redningsutstyr og beredskapsplan Last For tung last. Laus last Båt Alltid sikre last og laste i forhold til kapasiteten til Arbeidskle setter seg fast i båten og værforhold. Førar skal ha nødvendig nokk/kran. Klemskade. sertifikat, god opplæring. Vedlikehold/kontroll av Kran o g nokk Løftetau evt. andre delar ryk / løfteutstyr. Kaste gamalt/øydelagd løfteutstyr. Ikkje under løfting H bruk kran om det er svært dårlig vær. 6.6 Dårlig vær klemskade, fall Mo torrom Fall. Få motorromsluke i hodet. Bevistløs. Klemskade. Brann Rekkverk og stige, reinhald av gulv, varslingsplan ved alenearbeid, brannsikringsustyr Ombord og 6.8 Kai, flåte Fall i sjø/båt, slagskade, Reinhald av dekk, redningsvest, stegtrinn, ilandstigning hodeskade under alenearbeid som rekkverk, godt fottøy, livbøyer, leider, 6.9 og b åt - Skli på dekk/kai fører til bevistløshet, klemskade varslingsplan ved alenearbeid dekk Fortøying av båt Flåte Innvendig trapp Klemskade, fall, dårlig fortøying, båt løsnar Kompressor Slagskade ved slange som løsner Slagskade ved fall, bevistløshet under alenearbeid Fender på båt, lett tilgjengelege fortøyningspunkt, prosedyre for bruk av eigen båt Riktig dimensjon mellom slange og nippel, god slangeklemme, sikringstau om slange skulle løsne 3 5 Reinhald, tilstrekkeleg rekkverk, varslingsplan ved 15 alenearbeid Renhold gulv, varslingsplan ved alenearbeid, kontroll el - anlegg, sikkerhetsplan, frie rømningsveier, slukkeapparat Silorom O K 6.14 Aggregatrom Fall, bevisstløshet, brann IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 36 av 45

37 6.15 Fôrluke Klemskade i fôrluke, fôrsluse og fôrfordeler, fall i silo Sikringskrokar til luke. Automatiske mekaniske luker H 6.16 Fôr ingsanlegg Utkobling av strøm Fôrslangar Merd 6.18 Arbeid på ring Klemskade og elektrisk støt (statisk elektrisitet) Fall i sjø under alenearbeid, nedkjøling Lift up Klemskade Base Verkstad Brann Sikre fôrlangar for å unngå klemskade, bruke hanskar, ikkje ta/sage på tørre slangar, prosedyre for handtering av fôrslangar. Antistatiske fôrslanger Godt fottøy, reinhald/vedlikehald av gangbaner og rekkverk (unngå fôrstøv), redningsvest, varslingsplan ved alenearbeid Riktig montering etter brukarhandbok. Opplæring. Sikringsradioer. Sikker håndtering av brennbart materiale. Brannvarsling og slukkere H Truck/bil Køyre utfor kai. Klemskade Hjulstoppar på kai. Vedlikehold truck. Sertifikat Arbeids - Montering av operasjo merd/not Klemskade. Kle kan hekte seg fast n i lodd/kjetting/tau Riktig montering etter brukarhandbok. Opplæring Avlusing drukne/alvorlig skade Prosedyre, brukarhandbok og opplæring Notskift Prosedyre, brukarhandbok og opplæring Dykkerinsp. Dykker hekter seg fast i not/merd/lift - up Kun bruke godkjente dykkerfirma. Prosedyre for dykking og samordning av IK med dykkerfirma Mottak av fisk Dårlig vær kan føre til at brønnbåt Prosedyre og opplæring Levering av fisk legger til feil og ødelegger for Prosedyre og opplæring Mottak av arbeidsbåt/merd, og føre til brønnbåt fallskade/klemskade Prosedyre og opplæring Daglig røkting Punkt Opplæring Støt Elektrisk Flåte, merd og anlegg båter 6.31 Brann Begrense bruk av skjøteledninger. Ukentlig sjekk, se prosedyre. Årlig tilsyn av autorisert elektriker. Automatisk brannslukkere i sikringsskap. Se punkt IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 37 av 45

38 1. Dokument:Risikovurdering ergonomi Firda Sjøfarmer AS Revidert av: Lars Hopland Godkjent av: Asbjørn Refsdal, Lina Braanaas Utne, Øyvind Tønnessen Versjon: 1.0 Dato: Side 38 av 1 Nr Skadeområde Mulige årsaker til uhell: S K R 7.1 Frakt av utstyr til fôrflåte 7.2 Opptørking av not Forebyggende tiltak, dokumentasjon og prosedyrer S=Sannsynlighet, K=Konsekvens, R=Risiko S K R /H Slitasjeskade fra tunge løft Være flere om arbeidet, bruke kran om nødvendig Slitasjeskade frå tungt ensformig arbeid ved notskift Båtkjøring i grov sjø Ryggskade Fordeling av arbeid, bruke nokk, rengjøre/spyle not Opplæring i båtbruk, tilpassing av fart og kjennskap til alternative ruter Skrape ring Ryggskade Bruke hjelpemiddel Tilkomst fra /til båt Overbelastning på strukturar i kne Informasjon til ansatte bruke stige for tilkomst (hopper ned) slitasjeskade. Godt fottøy Statisk arbeid obs arbeidsstilling Alle kranene bør ha fjernkontroll. Variere Krankjøring og (rett i rygg prøve å vere i arbeidsoppgåvene mellom fleire, evt. gjere anna notspyling bevegelse). Ståande. Kan vere kaldt. arbeid innimellom /H 7.7 Gode sko som passar til fot, evt. ekstra såle i sko Stående/gående arbeid Overbelastning på strukturar i kne (særlig i støvler). Minimum årlig skifte av på hardt underlag slitasjeskade. arbeidssko IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 38 av 45

39 1. 2. Dokument:Risikovurdering kjemisk fare Firda Sjøfarmer AS Revidert av: Lars Hopland Godkjent av: Asbjørn Refsdal, Lina Braanaas Utne Versjon: 1.0 Dato: Side 39 av 1 S=Sannsynlighet, K=Konsekvens, R=Risiko Nr Skadeområde Mulige årsaker til uhell: S K R Syreskade (f.eks: søl ved uhell, syreslange ryk av under pumping, 8.1 Ensilering av fisk dårlig handtak på syrekanne). Utslipp til miljø. 8.2 Levering av ensilasje Syreskade, antenning av gass. Utslipp til miljø Avlusing Kontakt og innanding av kjemikalier Bruk av industrivask Kontakt og innånding av kjemikalier Oppbevaring av beholdarar med helsefarleg stoff 8.6 Brann Søl som fører til kontakt med helsefarlig stoff. Utslipp til miljø. Feil oppbevaring, uhell, varme arbeider i nærheten Forebyggende tiltak, dokumentasjon og prosedyrer Lukket anlegg for tilsetting av syre, dobbesikring av slanger om det blir brukt pumpesystem, bruk av PVU i henhold til datablad. Bruk av avrenningssikring. Unngå antenningskilder ved ensilering og levering av ensilasje Bruk av PVU i henhold til datablad, gode prosedyrer og opplæring Bruk av PVU i henhold til datablad, god opplæring Innlåsing og forsvarleg oppbevaring, journalføring. Avrenningssikring. Brannvakt ved varme arbeider, riktig oppbevaring av kjemikalier S K R / H IK - Akvakultur Firda Sjøfarmer AS Side 39 av 45