Litt om BREEAM Communities

Transkript

1 Litt om BREEAM Communities + å ivareta vanskeligstilte i byutvikling Anders Nohre-Walldén, Utviklingssjef

2 Kort om NGBC/GBA NGBC er en medlemsorganisasjon for hele verdikjeden innen bygg og eiendom. Foreningens formål er å drive norsk byggenæring til økt kvalitet og miljøstandard gjennom å tilby opplæring og miljøklassifiseringsverktøy Norwegian Green Building Council (NGBC) er eier av BREEAM- NOR Medlem av World Green Building Council, sammen med 75 andre land verden over Ca 260 medlemsbedrifter i Norge f.o.m slås NGBC og Grønn Byggallianse sammen til én organisasjon.

3 Ansatte i NGBC Katharina Bramslev- Daglig leder Magnus Gevelt - Utviklingsansvarlig BREEAM Sabrina Risem Kurs, lisensiering og administrasjon Anders Nohre-Wallden - Utviklingssjef Teresa Ribu - Tekniske avklaringer Viel Sørensen Sertifiseringssjef Siri Dobloug - Kommunikasjonsansvarlig Hilde Sæle QA-ansvarlig + innleide fagressurser

4 Vårt formål Å UTVIKLE NORSK BYGGE- OG EIENDOMSSEKTOR SLIK AT HENSYN TIL MILJØ OG BÆREKRAFT SKAL BLI DET SELVFØLGELIGE VALGET

5 HVA VI GJØR HVORFOR VI GJØR DET ( vilkår for endring) HVEM VI VIL PÅVIRKE PÅVIRKNING I DET BYGDE MILJØET FORMÅLET Deler i Medlemskap og nettverk Faglig og strategisk rådgiving Nettverksmøter WGBC / Nordiske GBCer Bedre Samspill og Ledelse Klimatilpasning Hever Kompetanse (Utd., kurs og seminarer) BREEAM-relaterte kurs Spesialkurs Temamøter/seminarer Eiendomssektorens veikart mot 2050 Økt Kunnskap, Ferdigheter og Holdninger Avfall og ressursbruk Biologisk mangfold Påvirker Eiendomssektorens veikart mot 2050 TEK 20 Kvalitetsprinsipper WGBC/EU Tilpassede Rammebetingelser Rammebetingelser og Virkemidler Fagfolk/ eksperter Selskaper/ bedrifter Områder/ Byer/ Kommuner Bransje(r) Samfunn Helse og inneklima Identifiserer og sprer Innovasjon og forskning Forskningsovervåking og spredning Veiledere og verktøy Identifisere forskningsbehov Mer Nyskaping Verdi for samfunnet og livskvalitet Utvikler og tilbyr Sertifisering BREEAM-NOR BREEAM IN-Use, BREEAM Communities Andre verktøy? (WELL, CEEQUAL ) Dokumentere Kvalitet Reduksjon av klimagassutslipp Vår modell for vårt endringsarbeid Bærekraft det selvfølgelige

6 Fra globale mål til prosjektplaner COP21 - Parisavtalen FNs bærekraftsmål relatert til bygg Nasjonale regler og planer Lover og forskrifter Klimaforliket Energimeldingen Lokale regler og planer Kommuneplan Reguleringsplan Skolebruksplan Klima- og energiplan Grøntmiljøplan Hovedplan for avløp og vannmiljø Prosjekt

7 Fra globale mål til prosjektplaner COP21 - Parisavtalen FNs bærekraftsmål relatert til bygg Nasjonale regler og planer Lover og forskrifter Klimaforliket Energimeldingen Lokale regler og planer Kommuneplan Reguleringsplan Skolebruksplan Klima- og energiplan Grøntmiljøplan Hovedplan for avløp og vannmiljø

8 Hva har vi lært siden innføringen av BREEAM - NOR? Systematisk tilnærming gir resultater

9 Bonus: Bedre byggeprosess Vi har erfart at BREEAM-NOR er et svært godt planleggingsverktøy som sikrer at prosessen går på skinner, og at tiltakene skjer til rett tid. Resultatet er god planlegging og gjennomføring Synnøve Lyssand Sandvik, Byggherredirektør Statsbygg Gledelig er det at BREEAM ser ut til å skulle benyttes på nye regjeringskvartalet også Prosjektdirektør Jørgensen legger til at nybyggene skal bygges etter Breeam Excellent, og de skal se «usedvanlig bra ut».

10 BREEAM-produkter Valg av sted Design og planlegging Bygging og ferdigstillelse Bruk Region By Nabolag Bygninger Infrastruktur/Ceequel Communities BREEAM-NOR Rehabilitering In-Use

11 Verktøy for å jobbe med bærekraft i planleggingen

12 BREEAM Communities er En standard for å forbedre design (plan) av storskala utviklinger En helhetlig metode og rammeverk for å vurdere det tre aspektene i bærekraft (miljø, sosial og økonomi) Et rammeverk for samarbeid rundt nøkkelområder i en masterplan/områdeutvikling Image: White Architects and PEAB

13 H vem, hva o g hvor? Aktører som ønsker å jobbe mer aktivt med bærekraftspørsmål Aktører som ønsker å oppnå et bærekraftstempel De som leder prosessen Planmyndighet i områdeplanlegging Offentlige eiendomsutviklere Lokalsamfunn Eiendomsutviklere og utbyggere Type utvikling: Nye områder Regenerering Urban infill Urban utvidelse Landelig eller urbant Bruk Blandet bruk Boligområder Varehandel/kontor Andre Størrelse: Ingen størrelsesbegrensning Eksisterende prosjsjekt spenner fra 1.4ha 400ha.

14 BREEAM Communities er egnet når prosjektet kan påvirke eksisterende lokalsamfunn kan øke eller endre lokal sysselsetting, sosial sammensetning eller økologisk verdi. inkluderer boliger som øker behovet for lokale helsetjenester, skoler, handlemuligheter eller lignende tjenester. er av en slik størrelse at det kan skape muligheter for lokal energiproduksjon, vann og avfallstjenester. inkluderer eller tar i bruk nærliggende offentlige områder som beboere og besøkere vil benytte seg av. vil påvirke trafikksituasjonen i området og trenger ekstra kapasitet eller ny infrastruktur som gang og sykkelveier, veier, parkering etc.

15 BREEAM Communities - 4 i BREEAM Communities er et verktøy i bærekraftig områdeplanlegging BREEAM Communities er et prosessverktøy BREEAM Communities er et dialogverktøy BREEAM Communities er et sertifiseringssystem PBL (formålsparagrafen) Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.

16 Bærekraft som premiss for områdeutviklingen ikke som en konsekvens av et plangrep!

17 Å ivareta vanskeligstilte i byutvikling - sosial boligpolitikk i områdeutvikling

18 Sosial boligpolitikk i Norge for hvem? Sosial boligpolitikk i Norge - kartlegging av offentlig ressursbruk I denne utredningen velger vi å definere «vanskeligstilte på boligmarkedet» som personen eller husholdningen som har problemer med å skaffe seg eller beholde bolig uten støtte fra kommune eller stat, uavhengig av årsak og alder. Eksempel på vanskeligstilte på boligmarkedet kan være flyktninger som skal flytte fra mottak, mennesker som løslates fra fengsel eller skrives ut fra institusjon uten eget hjem å reise til, barnevernsbarn som er blitt myndige og må forlate fosterhjemmet eller utviklingshemmede som skal flytte fra foreldrehjemmet uten å ha egne midler, skrøpelige eldre og andre med nedsatt funksjonsevne som trenger oppfølgingstjenester for å kunne bo hjemme. Noen vanskeligstilte på boligmarkedet vil (i en overgangsperiode) kunne være eller stå i fare for å bli bostedsløse.

19 Sosial boligpolitikk i Norge av hvem? Boligsosialt arbeid omfatter alt fra kommunenes innsats for å framskaffe og tildele boliger, til tjenester og enkelttiltak som kan bedre den enkeltes forutsetning for å mestre sin bo- og livssituasjon. Framskaffelse av bolig kan være alt fra nybygging og utbedring av kommunal boligmasse til bistand til å framskaffe boliger på det private utleiemarkedet. Husbankens nevner spesielt følgende grupper når det gjelder hvem som kan ha nytte av boligsosialt arbeid: utviklingshemmede, mennesker med psykiske lidelser, rusmisbrukere, flyktninger og mennesker som er eller står i fare for å bli bostedsløse. NIBR-rapport 2011:3

20 En kompleks problemstilling der noen faller utenfor også her Oppsummering Hvem som antas å være vanskeligstilt kan variere med hvem som er målgruppen for offentlige tiltak eller program. Grupper som ikke er omfattet av egne handlingsplaner vil kanskje kunne falle ut av et etablert bildet av hvem som er vanskeligstilt på boligmarkedet. I praksis kan det videre være problematisk å skille mellom virkemidler og tiltak som kan være til hjelp for mennesker som har vansker med å mestre sin bosituasjon grunnet (psyko)sosiale og adferdsmessige vansker og virkemidler og tiltak til andre grupper, som for eksempel funksjonshemmede eller flyktninger. Grensedragningen mellom boligsosiale tiltak på den ene - og medisinsk behandling og oppfølging på den andre siden er dessuten av og til krevende. Mange mennesker som trenger boligsosial oppfølging kan ha sammensatte behov. Vi velger i denne utredningen å definere «vanskeligstilte på boligmarkedet» som personer eller husholdninger som har problemer med å skaffe seg eller beholde bolig uten støtte fra kommune eller stat, uavhengig av årsak og alder. På samme måte velger vi å definere «boligsosialt arbeid» som de tiltakene som igangsettes for å hjelpe vanskeligstilte på boligmarkedet.

21 S t r e k k i d e t p o l i t i s ke l a g e t o g s å o m b o l i g s o s i a l t a r b e i d? Alt fra: Du får bo der du har råd til Via; Kommunen må ta enda mer ansvar Til; Vil utvikle boligsosialt arbeid til mer enn de mest vanskeligstilte i samfunnet som lim i godt nabolag

22 Er fremtidens byutvikling slik? BOLIGBEHOV MED STØTTE = NAV OG SOSIALKLIENT? ER EN LÆRER ELLER EN BUSSJÅFØR I OSLO = NAV OG SOSIALKLIENTER? HVA MED ENSOMHET ER DE VANSKELIGSTILTE? DET ER JO SAMFUNNSPROBLEM NR. 1 OG HVEM TAR ANSVARET FOR AT VI HOLDER ALLE DISSE INNENFOR FELLESKAP OG BYER?

23

24 En litt fastlåst utvikling?

25 H vord a n a d re s s e re s p ro b l e m e t i B C?

26 Tre steg i en områdeplan Steg 3: Detaljutforming Steg 2: Layout - plangrepet Steg 1: Prinsipper for planleggingen Images: Farrells

27 Sammenhenger i systemet TM 06 - Public Transport facilities

28 I S te g 1 a k t i v t s e p l a n e n o p p m o t d e m o g ra f i s ke b e h o v The demographic profile should be available from the local authority and census

29 I steg 2 sikre støttefunksjoner

30 I steg 2 sikre riktig type boliger for rett behov - mix

31 I steg 3 opplæring og utvikling

32 BC - E t f o r s ø k p å a d r e s s e r e b e h o v o g s e s a m m e n h e n g e r Eldre Barn Mellomgenerasjon Folk & behov Møterom Bevegelse Bygg for alle folk og behov DINKs Småbarnsforeldre

33 Fig. basert på NGBC/Cowi

34 BC «pusher» en utvikling med bærekraft som en konsekvens av et plangrep mot.. Bærekraft som et premiss for områdeutviklingen

35 Gjennom BC åpnes det opp for alternative modeller

36

37

38 Low Impact Living Affordable Community (Lilac) A MUTUAL HOME OWNERSHIP SOCIETY, A PIONEERING FINANCIAL MODEL THAT ENSURES PERMANENT AFFORDABILITY. UTGANGSPUNKT FOR LILIAC IKKE utvikle modeler for kollektivt eierskap MEN møte tre hovedutfordringer I dagens samfunn Finanskrise, global oppvarming og nedbrytning av lokalsamfunn

39

40 Kontakt Norwegian Green Building Council BESØKSADRESSE: Kongens gate 1, 0153 Oslo TWIT POSTADRESSE: Pb. 337 Sentrum, 0101 Oslo LINKEDIN: Norwegian Green Building Council FACEBOOK: Norwegian Green Building Council