SAK 22/11 Organisering av studier og undervisning ved Kjemisk institutt

Transkript

1 1 SAK 22/11 Organisering av studier og undervisning ved Kjemisk institutt Notat til Kjemisk institutts styremøte , 1. Innledning 1.1. Rammebetingelser og mandat Styret ved Kjemisk institutt (KI) gjorde høsten 2009 følgende vedtak: Det nedsettes en arbeidsgruppe bestående av lederne for fagseksjonene, studieleder, instituttleder, en representant for teknisk personale og en eller to studentrepresentanter som skal vurdere ansvarsforhold, avgrensninger og organisering. Følgende rammebetingelser settes av styret ved Kjemisk institutt - Generelt skal alle fast vitenskapelig tilsatte bidra til laveregradsundervisning (1xxx og 2xxxemner) og bemanningen av disse emnene har første prioritet. Instituttet ønsker at disse emnene skal være så gode og gjennomtenkte at de utgjør vårt beste rekrutteringstiltak. - Kravet om forskningsbasert undervisning betyr at tyngden av emner utover de mest grunnleggende ligger innenfor de prioriterte fagområdene. - Kjemisk institutt ønsker å prioritere forskningsterminer. - Kjemisk institutt ønsker å sette av tid til å jobbe med kvalitet og helhet i undervisningstilbudet. - Kjemisk institutt ønsker å vektlegge (innenfor rimelige grenser) at veiledning av phd og masterstudenter er undervisning - Arbeidet fokuserer på dagens kjemiprogram. Det tverrfaglige MENA-programmet fungerer godt og skal ikke vurderes her. Mandatet for arbeidsgruppen oppsummeres i punktform som: 1. Vurdere balansen mellom bredde og spesialisering i kjemiprogrammet 2. Vurdere emneporteføljen ved instituttet i forhold til den totale bemanningen (hvor mange studenter bør vi ha pr avanserte emne i snitt?) 3. Utarbeide retningslinjer for 3xxx-emner 4. Vurdere muligheten for obligatoriske masteremner for de enkelte fagseksjonene 5. Definere ansvar og myndighet for studieleder og fagseksjonsledere 6. Definere ansvar og myndighet for Studie og Undervisningsutvalget 7. Definere graden av autonomi som gis fagseksjonene 8. Finne nytt navn for kjemiprogrammet 9. Vurdere fagseksjonenes navn 10. Definere fagseksjonenes oppgaver når den nye organiseringen og retningslinjene er på plass. Oppnevning av fagseksjonsledere: Følgende ledere foreslås for de fem fagseksjonene Organisk og biologisk kjemi Mats Tilset Funksjonelle materialers kjemi Karl Petter Lillerud Analyse og miljø Tyge Greibrokk Kvantekjemi, struktur og dynamikk Einar Uggerud Kjernekjemi Jon Petter Omtvedt 1.2. Andre føringer I strategisk plan for KI fremgår det bl.a. hva vi legger i at instituttet skal være UTDANNINGSORIENTERT:

2 2 Mål: Kjemisk institutt skal tilby forskningsbasert utdanning på linje med de fremste internasjonale læresteder og ha landets beste lærerutdanning i kjemi Det betyr at: studiene skal være utfordrende, engasjerende og givende studiene skal være strukturerte og helhetlige, og understøtte evne til kritisk og selvstendig refleksjon studentene skal inspireres av og involveres i forskningen og undervisningen skal i all hovedsak være forskningsbasert studentene ved endt utdannelse er kvalifisert for et vidt spektrum av jobber innen næringsliv og forvaltning god undervisning skal verdsettes på lik linje med god forskning MatNat. Fakultetets (MNF s) utdanningsstrategi, vedtatt i fakultetsstyret , sier blant annet: Fakultetets udanning på bachelor- og masternivå skal ha en bred generell profil. Fakultetsledelsen bes iverksette en gjennomgang av emneportefølje og programmer for å sikre en slik profil og for å få en god ressursutnyttelse. Fakultetets utdanning skal inkludere opplæring i HMS på et nivå tilsvarende dagens krav. Fakultetsledelsen bes om å utarbeide planer for HMS i utdanningen og legge dette frem for fakultetsstyret senest våren Fakultetets utdanning bør omfatte tilbud innen prosjektarbeid og formidling. I fakultetets oversikt er ellers KI det instituttet som har færrest studenter per emne på mastergradsnivå Arbeidsgruppen (AG) Arbeidsgruppen har, foruten instituttleder (Stølen), studieleder (Gørbitz) og de fem foreslåtte lederne for fagseksjonene (heretter kalt undervisningsseksjoner), også bestått av: Teknisk personale Hege Lynne Studenter Hanne Hustoft, Håkon Beckstrøm, Aina Øverås Skott Saksgang Våren 2010 hadde arbeidsgruppen fire møter der vesentlig punktene 1-4 i mandatet ble diskutert. Under punkt 4 ble det spesielt viet en del tid til diskusjon av KJM-MENA4010. Høsten 2010 hadde studieleder møter med de ulike fagseksjonene der seksjonens emneportefølje ble diskutert. Arbeidet ble oppsummert i notatet Revisjon av Emneporteføljen ved Kjemisk institutt som i mai 2011 ble oversendt seks undervisningsseksjonsledere på høring. Alle har levert tilbakemelding på vegne av sine seksjoner. Det ble deretter senere i mai sendt ut et nytt notat Fordeling av ansvar og myndighet ved planlegging og gjennomføring av undervisning ved Kjemisk institutt der punktene i mandatet ble behandlet. Disse ble ikke diskutert i AG V10, men var tema for allmøte ved KI , og notatet ble laget på grunnlag av bl.a. allmøtediskusjonen. Også dette notatet ble sendt til undervisningsseksjonslederne for eventuelle kommentarer. Det er ikke innkommet noen slike Dette notatet Det har ikke vært konsensus i AG på punktene 1-4. Dette notatet inneholder studieleders forslag basert på egne tanker og de innspill som er kommet. I den grad det har vært avvikende

3 3 syn i AG eller ved undervisningsseksjonene, er disse prøvd presentert etter beste evne. Notatet starter med AG s mandat punkt 9, deretter følger punktene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 10. Etter dette gjenstår bare punkt 8 i AG s mandat, altså å finne nytt navn for kjemiprogrammet. Med hensyn til mandatets punkter 1 og 4 gir KI s styre sine anbefalinger til programrådet, som er formelt vedtaksorgan. 2. Mandat pkt. 9: vurdere fagseksjonenes navn Det ble opprinnelig forslått en inndeling i fem undervisningsseksjoner der polymerkjemi var en del av gruppen Funksjonelle materialers kjemi (FKM). Under prosessen ble disse skilt ut som en egen gruppe, Polymer og overflatekjemi (PO), men på grunnlag av tilbakemeldinger fra Einar Uggerud på vegne av Kvantekjemi, struktur og dynamikk (KSD) og Finn Knut Hansen (PO) slås disse to gruppene sammen til én ny kalt Fysikalsk og teoretisk kjemi (FTK). Dette leder til følgende Forslag til inndeling i undervisningsseksjoner: De fast ansatte ved KI fordeler seg på følgende fem undervisningsseksjoner: Organisk og biologisk kjemi (OBK) Funksjonelle materialers kjemi (FMK) Analyse og miljø (AM) Fysikalsk og teoretisk kjemi (FTK) Kjerne- og radiokjemi (Kjerne) 3. Mandat pkt. 1: vurdere balansen mellom bredde og spesialisering i kjemiprogrammet 3.1. Kjemi bachelor Behovet for prosjektemner fremheves i MNF s utdanningsstrategi; KI var først ute ved fakultetet med å innføre slike på bachelornivå (KJM2010 Prosjektoppgave I og KJM2020 Prosjektoppgave II på hhv. 10 og 20 stp), som vanligvis inngår i 3., 4. eller 5. semester. Både KJM2010 og KJM2020 bør videreføres. Per d.d. gjelder følgende obligatoriske krav til kjemiemner for studenter i kjemiprogrammet: 1. De fire KJM11x0-emnene 2. To av de tre KJM2x00-emnene 3. Normalt to KJM3xxx- eller MENA3xxx-emner (kan erstattes av KJM2010/KJM2020) Krav 1 beholdes udiskutabelt. Mht. krav 2 ble KJM2200 Biologisk kjemi arrangert ordinært for siste gang V11, men videreføres som MBV-KJM1030 Generell biokjemi, der KI vil bidra med foreleser og kollokvielærer. Ved å gjøre KJM2400 Analytisk kjemi og KJM2600 Kvantekjemi og spektroskopi obligatoriske oppnås en bredere bachelorgrad med kompetanse innen sentrale disipliner av moderne kjemi. OBK har her ønsket å beholde tidligere krav der KJM2200 erstattes med MBV-KJM1030 mens AM har ønsket å gjøre KJM2400 og KJM2600 sterkt anbefalte, men ikke obligatoriske. Forslag til programrådet vedrørende nytt punkt 2: 2. KJM2400 og KJM2600

4 Det har vært bred enighet i AG å øke kravet i punkt 3 fra 20 til 40 studiepoeng. Dette vil gi økt studiepoengsproduksjon, flere studenter på hvert emne (sikkerhet mot avlysning) og studenter med et bredere faglig grunnlag idet de begynner på masterstudiet, i tråd med MNF s anbefaling. FTK alene har uttrykt at MENA-emner ikke skal være en del av valggrunnlaget. AG er kjent med at enkelte utenlandske universiteter opererer med bachelorgrader der bortimot alle emner er felles uavhengig av senere masterspesialisering. I AG har det vært liten stemning for å redusere den begynnende spesialiseringen det 3. året av vår mastergrad i realiteten innebærer. Forslag til programrådet vedrørende nytt punkt 3: studiepoeng velges blant følgende emner: MBV-KJM1030, KJM2010, KJM2020, KJM3xxx-emner og MENA3xxx-emner. Minst 20 studiepoeng skal være på 3xxx-emner Kjemi master (tabellen viser et eksempel med spesialisering i organisk kjemi) 4. semester Masteroppgave 4 3. semester Masteroppgave 2. semester Masteroppgave KJM Anvendt spektroskopi KJM Syntetisk organisk kjemi KJM Organic Chemistry II 1. semester KJM-MENA Eksperimentelle metoder KJM Vitenskapelig kommunikasjon KJM Pedagogikk og undervisningstrening spesialpensum KJM-MENA4010, med fem moduler, er eneste obligatoriske emne, og selv om mange har valgt å ta KJM4020 og KJM4030 fremstår studiet derfor ikke som spesielt generelt. Det bemerkes at masterprogrammet ikke er inndelt i linjer med egne formelle opptakskrav, slik at vi allerede tilfredsstiller MNF s tidligere ønske om å redusere linjeoppdelingen. 4. Mandat pkt. 2: vurdere emneporteføljen ved instituttet i forhold til den totale bemanningen 4.1. Emnetilbud på alle nivåer Etter AG s arbeid med revisjon av emneporteføljen på alle nivåer vil KI i fremtiden tilby 47 regulære emner (inkludert 4 MENA-emner) samt 9 emner som undervises av Professor 2/Førsteamanuensis 2, eller som seminar/sekkeemne (som derfor ikke regnes som en del av det faste vitenskapelige personalets undervisningsbelastning). I forhold til dagens tall, henholdsvis 55 og 4, er dette en signifikant reduksjon. Videre får en rekke 5xxx/9xxx-emner redusert undervisningsfrekvens som er beregnet å gi en reduksjon i undervisningsbehovet på avansert nivå med ca 23 % i forhold til dagens tilbud. Følgende prinsipper er lagt til grunn for emneporteføljen:

5 1. Alle vitenskapelig ansatte med undervisningsplikt skal være tilgjenglig for bemanning av grunnemner (KJM1xxx og 2xxx) ett semester per år. Grunnemner gis høy prioritet, og skal være attraktivt å bidra der. 2. Dersom en undervisningsseksjon velger å opprettholde et omfattende emnetilbud på avansert nivå, gir dette ikke grunnlag for fritak fra pkt. 1. De ansatte må da regne med å undervise mer enn det normerte antall timer per semester (ca 380 timer), samt at det kan bli vanskeligere å få innvilget sabbaticals". 3. Emnetilbudet skal være robust i den forstand at nøkkelpersoner kan være fraværende ett eller også to semestre på sabbaticals eller ved sykdom uten at det skaper større problemer for gjennomføringen av undervisningen. 4. KI bidrar normalt ikke med midler til betalte hjelpelærere for å avhjelpe gjennomføring av regulær undervisning i et emne Vurdering av omfanget En oversikt viser at vi, ikke medregnet personer som av ulike grunner ikke har full undervisningsplikt, de nærmeste årene kan regne med å hente ut ca 31 årsverk undervisning fra staben av fast vitenskapelig ansatte. Samtidig er det beregnet at bemanning av emner på alle nivåer vil kreve ca 23 årsverk. Det synes å være en rimelig balanse mellom disse tallene med tilstrekkelig rom for tildeling av undervisningspunkter for veiledning (master og PhD) og tildeling av sabbaticals. Oversikten viser ingen dramatiske forskjeller mellom undervisningsseksjonene. Med hensyn til antall studenter per emne har KI lenge vært relativt alene ved MNF ved å tilby full undervisning når helt ned til 3 studenter melder seg til et emne. Det er lite trolig at det er rom for dette i fremtiden, men det er ingen bred enighet om dette i undervisningsseksjonene. Forslag: Det gis regulær undervisning i et emne bare når det er 5 påmeldte studenter til undervisningen. Emneansvarlig kan velge å likevel undervise et emne, men dette gir redusert tildeling av punkter i undervisningsregnskapet. KJM5xxx/9xxx-emner som over tid i gjennomsnitt uteksaminerer < 5 studenter hver gang det arrangeres, er kandidater for terminering eller sammenslåing med andre emner Mandat pkt. 3: utarbeide retningslinjer for 3xxx-emner AG har tatt utgangspunkt i at - hver undervisningsseksjon skal ha ansvar for to KJM3xxx-emner. Forslag til emneportefølje på 3xxx-nivå: KJM Anvendt spektroskopi H OBK KJM Materialkjemi V FMK KJM Organisk kjemi II H OBK KJM Fysikalsk kjemi II V FTK KJM Analytisk kjemi II* H AM KJM-MENA Polymerer, kolloider og overflater V FTK KJM Molekylmodellering H FTK KJM Miljøkjemi V AM KJM Petrokjemi H? FMK KJM Radioaktivitet og radiokjemi V Kjerne MENA Funksjonelle materialer H FMK

6 6 MENA Nanoteknologi V FMK * Nytt emne, går første gang H11 I tråd med forslag fra FMK og den tidligere gruppen PO omarbeides KJM3100 til et emne i uorganisk materialkjemi der polymerkjemi, som undervises i KJM-MENA3500, tas ut. Oversikten viser at forutseningen mht. antall emner er overholdt for alle seksjoner unntatt Kjerne med én og FTK, som etter sammenslåingen med det tidligere KSD har tre. FMKseksjonen har i tillegg ansvar for to MENA3xxx-emner (ikke omfattet av revisjonen) og er dermed tungt belastet på bachelornivå. Det bemerkes at noen tidligere KJM4xxx-emner nå får KJM3xxx-koder som bedre viser deres faglige nivå. Listen over 3xxx-emner fremstår som ryddig med oversiktlige koder, og knytter seg godt opp mot det vesentligste av forskningsvirksomhet ved KI med unntak av organisk/biologisk strukturkjemi (SMS-gruppen). Reelt sett representerer forslaget en reduksjon på ett emne på dette nivået i forhold til dagens tilbud ved at KJM3410/4410 Analytisk kjemi. Grunnstoffbestemmelse I og KJM3420/4420 Analytisk kjemi. Separasjonsmetoder I slås sammen til det nye KJM3400. Det har ikke vært enighet i undervisningsseksjonene om krav til gjennomstrømning. Forslag mht. studentgjennomstrømning: Et KJM3xxx-emne forventes over tid å uteksaminere 10 studenter hver gang det arrangeres. 6. Mandat pkt. 4: Vurdere muligheten for obligatoriske masteremner for de enkelte fagseksjonene KJM-MENA4010 Eksperimentelle metoder (10 stp) er per d.d. eneste obligatoriske emne i den teoretiske delen av mastergraden på 60 stp. Andre fellesemner er KJM4020 Vitenskapelig kommunikasjon (5 stp) og KJM4030 Pedagogikk og undervisningstrening (5 stp). KJM4020 driftes for tiden at Tone Gadmar ved biblioteket og koster derfor KI ingen ressurser. MNF s krav om en bredere bachelorgrad som også innholder HMS og formidling (se s. 2) tilsier at vi har en større felles, obligatorisk del av teoripensumet. AG har forholdt seg til en foreslått fellesdel på 20 stp, fordelt på ett eller flere emner. FTK vært spesielt skeptisk til obligatoriske emner utover KJM-MENA4010, mens de fleste er positive til et obligatorisk KJM4020. Det har vært mer skepsis til KJM4030, men ikke dersom dette får en ny form med vektlegging av formidling og presentasjonsteknikk. AG har også diskutert muligheten for å innføre faglige fellesemner på tvers av undervisningsseksjonene eller innefor hver seksjon uten at det er funnet hensiktsmessig å generelt foreslå innføring av slike emner. Erfaring fra KJM-MENA4010 tilsier at det er mer arbeidskrevende å avholde et stort emne med mange moduler der alle må være bestått før emnet blir godkjent, da manuell, midlertidig registrering er nødvendig underveis. Fra studentenes side vil det muligens også være problematisk med store modulemner (for eksempel 20 stp) i forhold til dokumentasjon av studieprogresjon overfor Statens Lånekasse, da det eventuelt ikke registreres studiepoengproduksjon for et 20 stp emne før etter tre semestre. Forslag til programrådet vedrørende fellesemner i mastergraden: Et fellespensum på 20 stp settes sammen av fire emner: KJM-MENA4003 HMS i kjemifaget (3 stp)

7 MNF s opplæring i HMS, som er obligatorisk fra H11 men ikke studiepoengsgivende, utvides med kjemispesifikke temaer til et eget emne på 3 stp. Dette synliggjør vårt HMS-arbeid bedre enn om HMS blir en enkelt, ny modul i KJM-MENA4010. KJM-MENA4004 Formidling og presentasjonsteknikk (4 stp) Erstatter i grove trekk dagens KJM4030. KJM-MENA4005 Vitenskapelig kommunikasjon (5 stp) I realiteten dagens KJM4020, men med ny KJM-MENA kode der siste siffer, som for andre 400x-emner, viser omfanget i stp. KJM-MENA4008 Eksperimentelle metoder (8 stp) Dekker 8 gjenstående stp av en blokk på 20 totalt. Blir et emne tilsvarende KJM-MENA4010 og settes sammen av 2-4 valgfrie moduler på 2 eller 4 stp. KI vil med dette være det første instituttet ved MNF med et klart fokus både på HMS (KJM- MENA4003), juksing og triksing ved publisering (KJM-MENA4005) og formidling (KJM- MENA4004) på masternivå, samtidig som vi beholder et unikt modulemne (KJM- MENA4008) Mandat pkt. 5: Definere ansvar og myndighet for studieleder og undervisningsseksjonsledere Det er også tatt med ansvar og myndighet for programrådsleder og emneansvarlig Studieleders oppgaver Overordnet ansvar for undervisningen ved KI (tilbud og kvalitet) Overordnet ansvar for at emnetilbudet er dimensjonert i forhold til tilgjengelige ressurser Oppfølging av lederne for undervisningsseksjonene Oppfølging av studieadministrasjon faglig og personalmessig (bemanningsplan/punktregnskap m. m.) Oppfølging av programrådsledere/medlemmer Lede Studie- og undervisningsutvalget Struktur og innhold i KJM1xxx og 2xxx-emner I dialog med undervisningsseksjonslederne og emneansvarlige sikre bemanning av KJM1001 og KJM1100 Følge opp evalueringer av KI s 1xxx- og 2xxx-emner Rapportere resultatene av emneevalueringer til MNF Representasjon av KI i MNF s organer Kontakt og oppfølging av tilsynssensor Lede PhD-disputaser i instituttleders fravær (kan eventuelt overtas av andre) 7.2. Programrådsleders oppgaver Helheten i studieprogrammet Representasjon av KI i MNF s organer Oppfølging av Computers in Science Education (CSE) Mentorordningen (når den etableres) Årlige og periodiske programevalueringer Mottak av nye studenter (Ba + Ma) Faglig oppfølging av studieadministrasjon ved studieopptak, innpassingssøknader etc. Sitte i KI s eksamenskommisjon for mastergraden

8 Undervisningsseksjonsleders oppgaver Utarbeide samlet forslag til bemanningsplan for emner som sorterer under seksjonen (alle nivåer), inkludert punktildeling, anslag for hjelpelærerbehov, investeringer og generelle driftsbehov Samle og koordinere seksjonens innspill når foreløpig bemanningsplan og punktregnskap er publisert Seksjonens emneportefølje på 3xxx, 5xxx- og 9xxx-nivå. Pensumendringer for 3xxxemner søkes til S&U og meldes til S&U for avanserte emner. Oppfølging av fagevalueringer på 3xxx nivå og over Deltakelse i oppfølging av fagevalueringer på 1xxx og 2xxx-nivå 7.4. Emneansvarliges oppgaver Ansvar for alle forhold knyttet til emnet (oppgaver kan delegeres): o definering av pensum, endringer søkes S&U (1xxx- og 2xxx-nivå), eller meldes til S&U via undervisningsseksjonsleder (3xxx- nivå og over) o koordinering mellom innholdet i forlesninger, kollokviegrupper og laboratoriekurs o laboratoriekursets innhold og gjennomføring, utforming av utdelte veiledninger og rapportskjemaer, HMS-forhold o kontinuerlig oppgradering av kollokvienes innhold (oppgavesett) og gjennomføring av undervisningen o nødvendig opplæring av annet personale ved semesterstart og i forkant av hver laboratorieoppgave og kollokvier o avholde fellesmøte for undervisningspersonalet etter semesterslutt der undervisningsmessige forhold oppsummeres og eventuelle emneevalueringer gjennomgås og diskuteres o utarbeidelse av eksamensoppgaver med løsningsforslag o emnets nettsider der kompetansemål og innhold defineres, nødvendige endringer rapporteres til studiekonsulenten o eventuelt sørge for at skjema for emneevaluering (basert på mal utsendt av studiekonsulenten) er oppdatert og relevant, for eksempel: - at det ikke spørres om labkurs hvis emnet ikke har et slikt - at navn på gruppelærere skal være korrekte o sørge for at resultater av emneevalueringer (i korrekt form) bringes videre til alle lærere som er blitt vurdert Definering av oppgaver for involvert personale. På KJM1xxx- og 2xxx-nivå skal det foreligge detaljerte arbeidsbeskrivelser med informasjon om bl.a. o arbeidsoppgaver o ansvar o estimert tidsbruk i form av punkter Gi undervisningsseksjonens leder oversikt over bemanningsbehov (med punkter), inkludert teknisk personale, neste gang emnet skal undervises samt forbruk av ressurser (punkter) sist gang det ble undervist, inkludert eksamensretting. 8. Mandat pkt. 6: definere ansvar og myndighet for Studie og Undervisningsutvalget 8.1. S&U s oppgaver

9 S&U s rolle vil bli noe annerledes med den foreslåtte fordeling av arbeidsoppgaver. Fortsatt vil S&U formelt ha ansvar for opprettelse og nedleggelse av emner på alle nivåer, og en del oppgaver kan behandles fortløpende av S&U s underutvalg (studieleder + studiekonsulent), men det er også nødvendig å se på andre forhold: Resultater av emneevalueringer Koordinering av fordeling av undervisningsoppgaver på tvers av seksjonene, spesielt KJM1001 og KJM1100 Ansvar for og godkjenning av pensum i KJM1xxx-, 2xxx- og 3xxx-emner S&U er i dag sammensatt av studieleder og to andre vitenskapelig ansatte, samt representanter for studentene og stipendiatene. Denne sammensetningen synes å være mindre egnet for å håndtere nye oppgaver. Forslag mht. sammensetningen av S&U: Et nytt S&U får følgende sammensetning: studieleder, studiekonsulent, de fem undervisningsseksjonslederne og representanter for studentene, stipendiatene og leder for undervisningspersonalet. S&U avholder minst ett møte hvert semester der bemanningsplan, punktregnskap og emneevalueringer diskuteres Mandat pkt. 7: definere graden av autonomi som gis fagseksjonene I tidligere notat som beskrev punktene 1-4 i AG s mandat, ble følgende prinsipper lagt til grunn for emneporteføljen: 1. Alle vitenskapelig ansatte med undervisningsplikt skal være tilgjenglig for bemanning av grunnemner (KJM1xxx og 2xxx) ett semester per år. Grunnemner gis høy prioritet, og skal være attraktivt å bidra der. 2. Dersom en undervisningsseksjon velger å opprettholde et omfattende emnetilbud på avansert nivå, gir dette ikke grunnlag for fritak fra pkt. 1. De ansatte må da regne med å undervise mer enn det normerte antall timer per semester (ca 380 timer), samt at det kan bli vanskeligere å få innvilget sabbaticals". 3. Emnetilbudet skal være robust i den forstand at nøkkelpersoner kan være fraværende ett eller også to semestre på sabbaticals eller ved sykdom uten at det skaper større problemer for gjennomføringen av undervisningen. 4. KI bidrar normalt ikke med midler til betalte hjelpelærere for å avhjelpe gjennomføring av regulær undervisning i et emne. Forslag mht. undervisningsseksjonens autonomi: For å løse sine oppgaver kan seksjonen overfor S&U foreslå å opprette og nedlegge emner, definere pensum i emnene (meldes til S&U), velge egnede undervisningsformer, samt tilordne undervisningsoppgaver til sine ansatte (faste + stipendiater) på en hensiktsmessig måte og legge til rette for sabbaticals for ansatte som ønsker det. 10. Mandat pkt. 10: definere fagseksjonenes oppgaver når den nye organiseringen og retningslinjene er på plass. Innenfor retningslinjene gitt i punkt 4 vil fagseksjonens fremste oppgave være å sikre at den eksisterende emneporteføljen som sorterer under seksjonen til enhver tid gir en god og dekkende undervisning innenfor fagfeltet, i tråd med KI s mål for undervisningen, punkt 1.2. Oppfølging av emneevalueringer

10 10 Bidra til å forbedre pedagogiske kompetanse for seksjonens ansatte Carl Henrik Gørbitz,