Flomdempingstiltak for Flåm Hvilke muligheter har vi oppstrøms?

Transkript

1 Flomdempingstiltak for Flåm Hvilke muligheter har vi oppstrøms? Brian Glover, hydrolog og miljørådgiver Flåm, 13 april 2018

2 Innhold Litt om flommen i 2014, opprydding og sikringsarbeid Flomsonekartlegging og erosjonkartlegging Klimaendringer og hvordan kommunen planlegger på lang sikt Litt om prinsippet med flomdemping og fordeler for bygda Eksempel fra flommen på Sørlandet i september 2017 Multiconsults foreløpige analyser og konklusjoner 2

3 Storflaumen i 2014 medførte skadar for 170 millionar kr. på offentleg infrastruktur. I tillegg kjem skadane på private eigedommar til sammen ca. 250 millioner kr.

4 Tiltakene som er sluttført av NVE m. fl. Plastring for å hindre erosjon 4

5 Eksempel på flomsonekart (fra Norconsult, 2016) Viser bare arealer som blir berørt av høyeste flomvannstand. Oransje viser litt større flom enn 2014, lyseblå, enda større flom. 5

6 Eksempel på kart over erosjonsfare (kart fra NGI, 2016) Bane Nor utfører forsterkning for å forhindre ny erosjon Bruen er utsatt og kan samtidig bli en flaskehals 6

7 Klimaendringer og faren for gjentagelse av 2014 Klimaendringer fører til større flommer, spesielt om høsten. Nedbørsintensiteten øker mye. Vi husker Utvik og Sørlandet i (fra NVE rapport ) 7

8 Lignende hendelse i kom en flom som hadde omtrent samme størrelse. Skadene ble mye mindre, men vi har ikke tilstrekkelig data til å kunne si hvorfor. Ut fra klima på 1900-tallet begge flommer estimert å være ca. 50-årsflom. Dette betyr ikke at det går 50 år før neste flom, bare at et stabilt klima ville over lang tid medføre like store flommer i snitt hvert 50nde år. MEN klimaet vårt er ikke stabilt og slike flommer vil komme oftere i fremtiden. NVE anbefaler et arealplaner baserer seg på et klimapåslag for Flåm på 40% større flomtopper frem til år 2100, dvs ca. 400m3/s. 8

9 Flomtoppen er det som forårsaker erosjon og skaper mest oversvømmelse. Vi bør redusere flomtoppen En 200-årsflom i dag er estimert til 290 m³/s, økende gradvis til 400 m³/s i år 2100 ( jfr. 247m³/s i oktober 2014) Flomdemping vil motvirke klimaeffekten, samt redusere risiko for gjentagelse av 2014 flommens skadeomfang. Langsiktige planer for flomdemping (som trenger konsesjon) har som målsetting å dempe denne flommen fra ca. 400 m³/s til 290 m³/s Dette tillater arealutvikling av havneområder uten nye fysiske tiltak, samtidig som den reduserer risiko for nye oversvømmelser og skader under dagens klima 9

10 Effekten av høyt tidevann under en storflom (obs! gjelder bare elva fra brua ned til fjorden) Den 28. oktober 2014 hadde vi heldige omstendigheter Tidevannet var tilnærmet laveste nivå når flomtoppen inntraff Hvis flomtoppen hadde inntruffet ved flo, ville oversvømmelsen blitt mye større pga. en oppstuvingseffekt i elva Samtidig ville deponering av sedimenter skjedd lenger opp i kanalen og ytterlige forverret elvas kapasitet under brua Faren for en gjentagelse, eller verre, kan bare motvirkes gjennom flomdemping siden det blir praktisk umulig å beskytte havneområder med flomvoller. 10

11 Oppsummert: Hvilken risiko vil bygda ha fremover og hvordan redusere den? NVEs flomsikring og plastring vil forhindre en gjentagelse av erosjonsskader som opplevd i Øverste delen av elva (ovenfor Brekke bru) er nå bedre rustet til å sluse unna en lignende flomstørrelse som 2014 eller større. Men all risiko er ikke borte. - Det kan komme enda større flommer, med økende hyppighet. - Tunnelen under Flåmsbanen kan gå fullt og jernbanen overtoppes - Erosjon kan starte andre steder og opphoping av sedimenter kan skje på nytt. Veibruen under E16 kan virke som flaskehals ved neste flom. - Nye bruer (som ennå ikke er bygd) kan skape nye flaskehalser - Neste flomtopp kan uheldigvis inntreffe samtidig som en stormflo - Elvenære bygninger og infrastruktur i havneområdet og nedenfor Brekke bru er fortsatt utsatt - Konklusjon nye skadeflommer er fortsatt en fare for liv og helse i Flåm. 11

12 Flommen på Vestlandet, okt 2014 Kunne ha blitt dempet i Flåmsvassdrag Nedbørsprognosen Haustflaumar i bratte vassdrag som Flåm er svært «spisse». Flåmsvassdrag Aurlandsvassdrag En mer lokal varsling som pekte ut hvor flommen vil treffe hardest? Kommunikasjonslinjer på plass, samt. rutiner for aktiv bruk av magasiner til flomdemping straks en skadeflom varsles 2014 ga store skader i Flåm. Ingen skader i Aurlandsvassdrag takket være reguleringen 12

13 Hvordan sørge for tilstrekkelig flomdemping og dermed sikre liv og helse, samtidig som Flåm kan fortsetter å vokse som turistdestinasjon Fase 1 (kortsiktige tiltak) vil ha en umiddelbar gunstig effekt Fase 2 (overføring av Vindedøla) gir mer flomdemping og forbedret varsling. Fase 1 består av 2 deler: 1. Mulighet for mer pålitelig varsling om en kommende skadeflom, og en forbedret beredskapsplan. Kommunen har forbedret lokal værvarsling og søkt forskningsmidler sammen med Lærdal kommune om et pilotprosjekt 2. Litt flomdemping, men langt fra tilstrekkelig, dersom man drifter Klevevatn magasin litt annerledes. 13

14 Et par timer med intens nedbør kan gjøre store skader. Bilde fra en inntaksdam i Utvik flere uker etter flommen Bilder fra en inntaksdam i Utvik flere uker etter flommen 14

15 Umiddelbare reparasjoner og store endringer i terrenget Dronebilde fra Multiconsult, 2 måneder etter flommen 15

16 Flommen på Sørlandet, okt nedbørsrekorder 16

17 Tovdalsvassdrag kun 5% reguleringsgrad. Mye skader- ca årsflom (NVE rapport ) 200 års flom 17

18 Mange veier stengt. Tovdalselva ved Drangholt 18

19 Søgneelva også en uregulert elv 19

20 Nidelva/Arendal (reguleringsgrad på ca. 36 %) I Nidelva/ Arendalsvassdraget kulminerte flommen 2. oktober ved Rygene på ca. 870 m3/s. Samme sted var det 900 m3/s i september Skadene ble begrenset. Flommen i 2017 er beregnet å ha et gjentaksintervall på omkring 5 år ved Åmli og noe over 20 år ved Rygene. Sannsynlig at vannføringen ved Rygene ble redusert med ca m3/s på grunn av forhåndstapping og aktiv manøvrering av magasiner under flommen (Agder Energi). 20

21 Vannføring (m3/s) Flomdemping fra Nisser og Fyresvatn reduserte flomtoppen i Arendal (ved Rygene) til 20 årsflom Vannføring inn og ut av sum Nisser- og Fyresvatn, og vannføring ved Arendal/Rygene Forhåndstapping Lite bidrag fra regulerte felt (Nisser m fl.) 0 Vannføring inn Vannføring ut Rygene vannføring 21

22 Flomdemping fra Byglandsfjord Flomtoppen ut av magasinet forsinkes ca. to døgn Flommen ved Kristiansand Forhåndstapping Flommen ut av Byglandsfjord (2 døgn senere) 22

23 Klevevatn Magasin for Kjosfossen kraftverk Eigd av Bane Nor Energi LRV 949 og HRV 958 Volum: 7,9 mill. m 3 Kan også brukes for forhåndstapping og for å forsinke utløpsflommen noen timer til flomtopp fra feltet nedenfor har passert.

24 Multiconsult har modellert flomdempingspotensialet Simulering av flommen i oktober Flomforløpet er basert på observasjoner ved vannmerke Brekke bru. Magasinet blir tappet ned 3 m til 955 før begynnelsen av flomforløpet Simuleringer av 2 ulike tiltak - A. 3 m nedtapping av magasinet Klevevatn på sensommeren uten flomvarsling - C. Vindedøla overført til Viddalsmagasinet med ca. 50 m³/s kapasitet (Eventuell effekt av flomvarsling kan simuleres senere). 24

25 Delfelt og flomtunnel Vindedøla ført i ny flomtunnel til Viddalsmagasinet Flommen i 2014 kulminerte på ca. 247 m³/s ved Brekke bru, og forårsaket store skader Tilsig til Klevevatn utgjør ca. 40% av totaltilsiget til Brekke bru. Vindedøla utgjør ca % Mer enn halvparten av flomtilsiget kan dempes eller forsinkes Tiltakene virker best sammen. 25

26 Litt om overvåking og varslingspålitelighet med nedtappet Klevevatn Måling av oppfyllingshastighet av delvis nedtappet magasin er det mest pålitelige og tidligste varslingssignal om en kommende skadeflom. Dette er bedre enn ved 2014, der små endringer av vannstand i Klevevatn magasin som allerede flommet over overløpet kan feiltolkes som målefeil / unøyaktighet osv. Dialog med regulanten Bane Nor innledet for å etablere overvåking. Kommunen har søkt Forskningsrådet om et prosjekt for bedre lokalvarsling av skadeflommer. 26

27 Magasinet tappes litt ned tidlig på høsten Flomtoppen ut av Klevevatn reduseres litt og tidsforskyves Reduserer flaumtoppen ut av Klevevatnet med ca. 25 m 3 /s. Utset kulminasjonstidspunktet med ca. 5 timar. Reduserer flaumtoppen ved Brekke bru frå 247 til 210 m 3 /s (-15%). Flomvarsling kan øke disse effektene 27

28 Vannføring [m³/s] Vannstand [moh] Flomdemping på kort sikt med forsinket oppfylling. Typisk vårflom større volumer enn høstflommer Klevevatnet våren 2011 Noverande tappekapasitet. Målvasstand Dato Tilløp Avløp Vannstand Drifte magasinet i mai og juni meir for flaumdemping, dvs forsinka oppfylling. Reduserer vårflaumtoppen med ca. 10 m 3 /s. Utset kulminasjonstidspunktet med ca. 3 timar. Kan òg vise seg å vere i regulanten si interesse. 28

29 Vannføring [m³/s] Flaumdempande tiltak motverkar klimapåslag (40%) Demping ved Brekke bru i bygda med over 100 m³/s 400 Q200. Vannføring ved Brekke bru Flaumtopp okt Overføringa av Vindedøla til Viddalsmagasinet er naudsynt for å dempe dei store skadeflaumane : : : : :00 Observert Alt A Alt B Alt C 29

30 Konklusjoner Høstflommer i bratte vassdrag som oktober 2014 i Flåm er svært «spisse» Nederste del av Flåmsbygd er fortsatt utsatt for oversvømmelser, spesielt hvis stormflo og flomtoppen passerer samtidig Klevevatn har noe potensial for flomdemping hvis magasinet tappes litt ned på sensommeren og oppfyllingen forsinkes litt i mai og juni En flomtunnel med overføring til Viddalsmagasinet kan sørge for ytterligere reduksjon av flomvannføring og unngå nye omfattende endringer i dagens terreng i Flåm. Disse er mer skånsomme inngrep enn ombygging av elva nederst i Flåm - Flomdemping har virkning langs hele vannstreng nedenfor Klevevatn - Demping av flommen også mer effektivt for å redusere fare for erosjon og jordras - Omfang av transport av sand og grus blir redusert, men ikke helt borte 30