Gjennomgang av tilsig og magasinvannstander i Uvdal i perioden

Transkript

1 VEDLEGG 2 TIL: FRA: KOPI VÅR REF: DERES REF: Beathe Furenes DATO: ANSVARLIG: POSTADRESSE Skagerak Kraft AS Postboks Porsgrunn Storgt PORSGRUNN SENTRALBORD TELEFAX INTERNETT E-POST firmapost@skagerak.no ORG. NR.: Gjennomgang av tilsig og magasinvannstander i Uvdal i perioden MVA Vannstand i perioden Magasinvannstandene for Uvdal er dokumentert gjennom ukerapporter med vannstandsavlesninger hver mandag i fra 1966 frem til i dag. Vannstandene for Fønnebøfjorden og Sønstevatn er hentet ut av ukerapportene og presentert i kurveform for hele perioden. Kurvene er samlet i en kurveskare år for år i 10-års perioder for å kunne sammenligne disponeringen. I dette dokumentet vises kurver over magasinutvikling som konsekvens av manøvrering og tilsigsvariasjoner i de ulike år og 10-år fra 1966 til i dag. Dette gjøres for å forklare hva som i hovedsak gir ulik magasinutvikling og vannstandsnivå i regulerte magasin til Uvdal1 og Uvdal 2 kraftverk i Numedal. Oppsummering av Figur 5 - Figur 32: Figur 5 - Figur 17 viser at vannstanden i Sønstevatn har lavere middelverdi for januar april, spesielt april, fra tidlig 1990-tallet og frem til i dag. Vannstanden i mai og juni viser også en litt lavere middelverdi fra 1990-tallet og utover. Figur 19 - Figur 31 viser at vannstanden i Fønnebøfjorden har blitt lavere fra ca og frem til i dag, men spesielt for januar - april og september-desember. Dette skyldes at før 1990 ble kraftproduksjonen i Uvdal 2 styrt av vannstandsregulator i Fønnebøfjorden. Etter 1990 ble kraftproduksjonen i Uvdal 2 styrt av markedet. Figur 32 viser at det er betydelig vannføring nedstrøms Fønnebøfjorden på grunn av overløp. I perioden er det overløp i gjennomsnitt 30 dager i året. Tabell 1 viser antall dager det er overløp for hvert år i perioden Antall dager med overløp pr år varierer mellom 0 (1990 og 2005) og 69 (1999). Endring i disponering av vann er en konsekvens av energiloven som trådte i kraft i 1991, og som la til rette for rette for konkurranse innen kraftproduksjon og omsetning. Det bør presiseres at selv om det er observert nedadgående trender i vannstandene i noen av magasinene, er verdiene likevel innenfor manøvreringsgrensene. En lavere vannstand i vinter- og vårmånedene vil også gi bedre muligheter for flomdemping ved vårflommen.

2 Tilsig i perioden Det er utarbeidet uregulerte tilsigsserier for Uvdal1 lokalfelt og Uvdal2 lokalfelt basert på regresjon fra målt vannføring fra vannmerker i Viertjern, Borgåi og Austbygdåi. Tilsigsseriene er beregnet for perioden Arbeidet er utført av Dr. ing. Trond Rinde, Norconsult. Kurvefremstilling over tilsigsvariasjoner i perioden er grunnlaget for gjennomgangen av vannstandsutviklingen i de ulike magasinene i respektive perioder og tiår. Magasinene benyttes gjennom året for å dempe flom og flomtap ved å senke vannstanden før tilsigsperioder som høstflom (uke 40) eller vårflom (uke 17). Gjennomsnittlig tilsig i 10-års perioder i Figur 2 og Figur 4 viser at tilsiget om våren har vært høyere på og 2000-tallet enn for og 1990-tallet. Årsaken er økt observert nedbør i målestasjon Uvdal kraftstasjon og Geilo på og 2000-tallet. Figur 1: Kurveskarer for tilsig til Sønstevatn i perioden Figur 2: Gjennomsnittlig lokaltilsig til Sønstevatn nedbørfelt fordelt på tiårsperioder

3 Figur 3: Kurveskarer for lokaltilsig til Fønnebøfjorden i perioden Nederste figur er skalert slik at vintertilsiget kan leses av

4 Figur 4: Gjennomsnittlig lokaltilsig til Fønnebøfjorden nedbørfelt fordelt på tiårsperioder. Magasin Sønstevatn Sønstevatn er inntaksmagasinet til Uvdal1 kraftverk, og disponeres ofte med 30- % restmagasin om våren. Tappingen fra Sønstevatn begrenses i vår- og høstflom av tilsiget til Fønnebøfjorden. I disse periodene produserer en ofte kun i Uvdal 2. Ellers i året har en stor frihet til å disponere tapping fra Sønstevatn. Figur 5: Vannstandsutvikling over tid i Sønstevatn ( )

5 Kurveskarer for vannstand i Sønstevatn er vist i Figur 6. Figur 6: Kurveskarer for vannstand i Sønstevatn i perioden (svart kurve) har lavt nivå fra august av på grunn av krav om tomt magasin våren 2013 i forbindelse med ombygging av dammen. Figur 7: Kurveskarer for vannstand i Sønstevatn

6 Figur 8: Kurveskarer for vannstand i Sønstevatn Figur 9: Kurveskarer for vannstand i Sønstevatn

7 Figur 10: Kurveskarer for vannstand i Sønstevatn Figur 11: Kurveskarer for vannstand i Sønstevatn

8 Figur 12: Sammenligning av 10-års perioder for vannstand i Sønstevatn. Figur 13: Middelvannstand i Sønstevatn i sommermånedene

9 Figur 14: Middelvannstand i Sønstevatn, januar - april. Figur 15: Middelvannstand i Sønstevatn, september - desember

10 Figur 16: Månedlig gjennomsnittlig tilsig Sønstevatn, 10-års perioder. Figur 17: Månedlig gjennomsnittlig vannstand i Sønstevatn, 10 års perioder

11 Figur 18: Gjennomsnittlig overløp i Sønstevatn i perioden Det er bare tre år med overløp

12 Magasin Fønnebøfjorden Fønnebøfjorden er inntaksmagasinet til Uvdal 2. Dette magasinet har svært liten reguleringsgrad og er et døgnreguleringsmagasin. Uvdal 2 har et nedslagsfelt på over 300 km 2 og reguleres med en demping på ca. 0,5 meter. Det holdes kontroll på vannstanden ved å variere produksjonen mellom Uvdal 1 og Uvdal 2. Figur 19: Vannstandsutvikling over tid i Fønnebøfjorden ( ). Figur 20: Kurveskarer for vannstand i Fønnebøfjorden i perioden Svart kurve er vannstand for

13 Figur 21: Kurveskarer for vannstand i Fønnebøfjorden Figur 22: Kurveskarer for vannstand i Fønnebøfjorden

14 Figur 23: Kurveskarer for vannstand i Fønnebøfjorden Figur 24: Kurveskarer for vannstand i Fønnebøfjorden

15 Figur 25: Kurveskarer for vannstand i Fønnebøfjorden Figur 26: Sammenligning av 10-års perioder for vannstand i Fønnebøfjorden

16 Figur 27: Gjennomsnittlig vannstand per måned i perioden , sommermåneder. Figur 28: Gjennomsnittlig vannstand per måned i perioden , januar-april

17 Figur 29: Gjennomsnittlig vannstand per måned i perioden , september-desember. Figur 30: Månedlig gjennomsnittlig tilsig Fønneøbøfjorden, 10-års perioder

18 Figur 31: Månedlig gjennomsnittlig vannstand i Fønnebøfjorden, 10 års perioder

19 Figur 32: Øverste figur viser gjennomsnittlig overløp og flom i Fønnebøfjorden i perioden Flom er beregnet fra overløpskurve og er beheftet med usikkerhet. Nederste figur viser årlig maksimalt overløp

20 År # dager med overløp # dager med overløp > 10 cm # dager med overløp > 30 cm # dager med overløp > 50 cm # dager med overløp > 80 cm Tabell 1: Dager med overløp i Fønnebøfjorden. Figur 33: Overløp Fønnebøfjorden