Retningslinjer for uterom/leikeplassar i Tysvær kommune

Transkript

1 TYSVÆR KOMMUNE Retningslinjer for uterom/leikeplassar i Tysvær kommune Vedtatt

2 2

3 Innhald 1. Om normen 2. Rettleiar til uterom/leikeplassar 3. Krav til overtaking 3

4 4

5 Forord Uterom og leikeplassar er viktige element for å fremme helse og trivsel i folk sine liv. Her møtes naboar, born leikar, ein får frisk luft og kan slappe av. Kvalitet på uteromma bidreg til å skape gode møteplassar og levande stader, og er eit prioritert område for Tysvær kommune. Følgjande retningslinjer for leike- og uteopphaldsareal skal nyttast i samband med utarbeiding av reguleringsplanar og opparbeiding av leikeplassar og uteopphaldsareal i Tysvær kommune. Alle leikeplassar i Tysvær kommune skal ha leikeutstyr som tilfredstillar krav til offentlige leikeplassar. Tysvær kommune skal godkjenne teknisk plan for opparbeiding av leikeplassane med leikeutstyr og plassering. Kommuneplanen sett krav til kor mykje areal som skal vere veleigna for leik, men det er ikkje krav til at alt leikeareal vert opparbeid. Området der born leikar, og areal som peikar seg ut som naturlege leikeareal, bør i størst mogleg grad verte avsett til friområde i reguleringsplan, og bør ikkje opparbeidast utover naudsynte sikringstiltak. Areal som ikkje er veleigna for leik vert ikkje rekna som leikeareal. Retningslinjene bygger på lovverk, nasjonale føringar, regionale planar og ulike veiledarar på området. 5

6 1. Om normen Utdrag frå kommuneplanens arealdel 6.9 Uterom / leikeareal 1. For nye bustader skal minste uteopphaldsareal (MUA) vera 50 m 2 per bueining. Kvar bueining skal ha minimum 5 m 2 privat uteareal, jf. pbl nr I bustadområde med fleire enn tre bueininger skal minimum 20 m 2 av MUA opparbeidast som leikeareal, jf. pbl nr I LNF-område og bustadområde med ei til tre bueininger kan heile MUA opparbeidast som felles privat uteareal, jf. pbl nr For sentrumsområde skal minste uteopphaldsareal (MUA) vera 30 m 2 per bueining. Kvar bueining skal ha minimum 5 m 2 privat uteareal, jf. pbl nr Uterom/leikeareal skal vera store nok og eigna for leik og opphald, kunna nyttast av ulike aldersgrupper og sikra samhandling mellom barn, unge og vaksne. Leikeplassar skal vera sentralt plasserte i høve til flest mogleg bustader og i høve til andre grøntområde i nærleiken, jf. pbl nr. 5 og Uterom/leikeareal skal vera sikra mot støy, forureining, luftkvalitet, trafikkfare og annan helsefare. Areal med støynivå over 55 db (A) og areal sette av til køyreveg, parkering eller fareområde skal ikkje reknast som leikeareal. Areal nær høgspentleidningar og transformatorar er ikkje eigna til leik, jf. pbl nr. 5 og Uterom/leikeareal skal som hovudregel ikkje vera brattare enn 1 : 3 og ikkje smalare enn 10 meter. Brattare eller smalare areal må ha særskilde kvalitetar, til dømes at det er eigna til akebakke. Leikeplassar skal plasserast og opparbeidast med sikte på best mogleg utnytting av soltilhøve og lokalklima, jf. pbl nr. 5 og Krav til uterom/leikeareal gjeld framfor løyvd utnyttingsgrad og framfor krav til kor mange parkeringsplassar det skal vera, jf. pbl nr Leikeplassar og anna uteopphaldsareal skal opparbeidast samtidig med omkringliggjande bustader, jf. pbl nr. 4. 6

7 10. Føresegna omfattar kvalitetskrav for felles leike- og uteopphaldsareal samla, og krav til minimumsstørrelse på felles leike- og uteopphaldsareal basert på talet på bueininger, jf. tabell under. Funksjonskrav til lekeplasstyper, jf. ATH, retningslinjer pkt. 15. min. størrelse i anbefalt Lekearealtype Avkortelse maks bolig min. boligem2 avstand Nær-/sandlekeplass NL Område-/KvartlekeplaKVL Aktvitetsflate/Ballfelt BL Rekreasjonsområde NML Mindre leikeareal kan innpassast i dei større så lenge krava til avstand frå bustad er tilfredstilte. Dersom det er fleire leikeplassar og ballplass innanfor same areal, skal dei ulike plassane skiljast frå einannan med vegetasjonsskjermar eller liknande, jf. pbl nr Nærleikeplass og kvartalsleikeplass kan slåast i saman for opp til 30 bueiningar. Kvartalsleikeplass og ballfelt kan slåast i saman for opp til 175 bueiningar. Ballfelt og rekreasjonsområde kan slåast i saman for opp til 700 bueiningar. Kvartalsleikeplass og rekreasjonsområde kan slåast i saman for opp til 200 bueininger. 13. Krava til leikeområda kan reduserast dersom det kan dokumenterast at kravet til leikeareal er tatt hand om i nærleiken, jf. pbl nr. 5. RETNINGSLINJER 14. Stader som peiker seg ut som framtidige naturlege leikestader, eller som allereie er tatt i bruk av barn som naturlege leikeområde, bør sikrast som ein del av framtidige leikeareal eller uteområde og setjast av til dette formålet, jf. pbl nr Ved tilrettelegging av areala bør ein så langt som mogleg prøva å ta vare på variert terreng og naturleg trevegetasjon. Ballfelt bør liggja slik at ein unngår store terrenginngrep, jf. pbl nr Ved fortetting eller utviding av eksisterande bustadområde bør ein vurdera det totale behovet for leikeareal. Areala bør dimensjonerast for det forventa talet på brukarar. Dersom eit område ikkje klarar å tilfredsstilla arealkrava til leikeområda, bør kommunen stilla krav om at området kan betale inn til eit fond som skal sikre at det blir opparbeid leikeplassar i nærleiken, jf. pbl nr. 5. 7

8 2. Rettleiar til uterom/leikeplassar Minimumskrav og berekningsgrunnlag Minimumskrav til samla uterom blir bestemt ut i frå lokalisering, type bustad og talet på bueininger eller per 100 m 2 BRA til bustadføremål. Definisjon av berekningsgrunnlag (BRA bustadføremål) for minste uteopphaldsareal (MUA): BRA til bustadføremål = BRA minus areal til parkeringsplassar og overdekka areal som er avsett til uteopphaldsareal (som til dømes balkongar). Anna bruksareal under terreng enn parkering skal reknast inn. Det visast til Miljøverndepartementets veileiar «Grad av utnytting». Berekningsmåten skal bare brukast til å rekne ut grunnlaget for parkerings- og minimums krav til uterom. Den skal ikkje brukast til å berekne utnyttingsgrad, det vil vere i strid med lovverket. Areal som ikkje definerast som uterom For å tilfredsstille behov for eit oppvekstmiljø ved fortetting må nærmiljøkvalitetane planleggast like grundig som bustadane. Nærmiljøets kvalitet er spesielt viktig for fysiske aktivitetar og sosialt samvær. Dette tyder på at fortetting og dei bymessige bustadane må utformast slik at området blir ein god plass å bu, og gjev eit tilfredsstilande oppvekstmiljø. Det er ikkje alt areal som ikkje er bebygd som kan reknast som uterom. Med uterom meiner ein her areal som kommunen har vurdert som egna til uteopphaldsareal i det fri, og som oppfyller bestemte krav til arealstorleik og kvalitet. Areal som ikkje er egna som uterom: Typisk kant- og restareal rundt bygningar. Små, usamanhengande areal med ein ikkje hensiktsmessig form, som ikkje kan brukast til typiske uteopphaldsfunksjonar som sittegruppe, leikeutstyr, spel, trampoline og liknande. Kjørbare gangvegar, kjørevegar, parkeringsplassar for bilar og syklar og areal for avfallsanlegg. Areal inntil kjørevegar eller parkeringsplassar kor det ikkje er tilstrekkelig skjerming mot støy, luftforureining og visuelle forstyrringar. Alt terreng brattare enn 1:3, unnateke der det skal leggjast til rette for og opparbeidast akebakke med nødvendige areal. Areal som ikkje oppfyller sol og støykrav. Fellesareal som er dårlig tilgjengelig (til dømes takterrasse med eit fåtal oppgangar). Innglassa balkongar og terrasser som er grunnare enn 1,3 meter. 8

9 Areal i for lang avstand frå bustaden, meir enn 50 meter, og/eller utan trafikksikker tilkomst frå bustaden. Fig. 1 Døme på kant-/restareal på 4 m og mindre enn 4 m vurderast ikkje som gode uteopphaldsareal. Fig. 2 Samanhengande større uteopphaldsareal. Fig. 3 Samanhengande større uteopphaldsareal. Kvalitet og komfort Når det gjeld felles uteopphaldsareal skal det vere ein bra møteplass for alle. Det bør ha ein utforming som gjev moglegheit både for opphald, sosialt samvær, rekreasjon og leik/spel på tvers av aldersgrupper slik at vaksne, eldre og barn med ulike ferdigheiter har ein moglegheit til å delta i aktivitetane. Arealet skal vere samanhengande og ha stort nok areal til å romme dei planlagde funksjonane. Uteopphaldsareal med aktivitetsareal bør også ha tilstrekkelig sideareal og buffersoner. Generelt for felles uterom er at dei fungerer som uformelle møteplassar for bebuarar i eit område. Fellesområda bør utformast slik at dei kan brukast heile året. Godt lokalklima Solrikt og godt skjerma Uteopphaldsarealet bør plasserast slik at hovuddelen av arealet for mest mogleg sol. Omsynet til solinnfall i forhold til naturlig topografi og omgivnader har derfor mykje å sei for plasseringa av bygningar på tomta. 9

10 Det er særleg viktig at felles uterom har maksimalt med sol særleg på ettermiddag og kveldstid, det tidsrommet kor bebuarane er mest ute. I enkelte tilfelle vil omsynet til byrom, til dømes kvartalsstruktur og plassering av byggelinje kunne vege tyngre enn omsynet til sol på uteromma. Arealet som skal brukast til stille opphald og rekreasjon, som balkongar og terrassar, bør helst lokaliserast slik at deler av det er utan sjenerande innsyn frå naboar eller gangstrøk, utsikt bør vektleggast. Vind, le og levegetasjon Området bør vere godt skjerma mot vind og forureining slik at ein skapar eit lunt og attraktivt uteareal. Ved planting skal ein unngå svartelista planter og allergivennlege alternativ bør veljast så langt det er mogleg. Mellom privat uterom og felles uterom bør det vere ei halvprivat buffersone med vegetasjon eller liknande. Overvatn Handtering og drenering av overvatn bør i størst mogleg grad handsamast på uterom og eigen grunn. I større utbyggingsprosjekt kan dette med fordel integrerast som ein kvalitet i felles uterom. Areala til felles uterom bør leggjast til rette slik at ein får eit attraktivt grøntareal som kan handtere lokalt overvatn, og brukast som ein kvalitet og eventuelt utgangspunkt for leik. Støy For å skapa eit godt miljø på uteopphaldsarealet bør det leggjast til rette for eit lågast mogleg støynivå. Byggjeforskrifta sitt krav om støynivå under 55 db på uteopphaldsareal skal leggjast til grunn for alle uterom. For den reint private delen av uterommet kan støyforholda vurderast opp mot andre omsyn, til dømes soltilhøve. Luftkvalitet Luftkvaliteten bør tilfredsstille krava i henhold til SFT-rapport 92:16 eller seinare vedteke forskrifter, vedtekter eller retningsliner. Røyking på leikeplassar bør unngåast og oskebeger bør setjast utanfor området. Renovasjonsanlegg Det er hensiktsmessig å unngå å leggje renovasjonsanlegg i direkte nærleik til leikeplassar. Dette for å unngå å skapa sjenerande lukt, tiltrekkje rotter og for å ha eit så godt miljø som mogleg. 10

11 Forureina grunn I områder der det er mistanke om forureina grunn må nødvendige tiltak setjast inn. Høgspentanlegg En bør følgje ein føre var strategi når det gjeld lokalisering av bustader og leikeplassar inntil kraftleidningar/trafokioskar og andre høgspentanlegg. Uteopphaldsareal framføre bilparkering Der stadlige forhold gjer det umogleg å oppfylle normene for både parkering og uteopphald, når det gjeld bruksendring til bustader eller når talet på bustadeiningar aukar i eksisterande bygningsmasse, skal uteopphaldsareal prioriterast framføre bilparkering. Kvalitet, tilgjenge og estetikk Lokalisering På eigen grunn Felles uterom skal i utgangspunktet setjast av på eigen grunn. I enkelte områder kan det vere vanskeleg å dekka arealkravet til uterom på eigen tomt. Kommunen kan derfor i enkelte tilfelle godkjenne at delar av felles uterom leggjast til eksisterande eller planlagde kommunale friområde. Før det takast stilling til dette, skal det føreligge ein konkret vurdering av den samla samfunnsmessige nytten på kort og lang sikt. Forhold som skal leggast vekt på er tilgjenge til offentlege friområde sett i forhold til befolkningstettleiken, andre gruppers bruk av friområda, arealets egnethet, trafikksikker tilkomst, samt auka driftsutgifter for kommunen. Tilkomsten bør kunne leggjast slik at det faller naturlig å passere området til og frå bustaden. Auka bruk av eksisterande friområde medfører større belastning og slitasje. Areala må derfor gjerast tilstrekkeleg robuste til å tåle ein meir intensiv bruk med til dømes betre kvalitet på overflatedekke, vegetasjon, utstyr mm. Det bør stillast konkrete krav i planføresegnene eller som vilkår ved dispensasjon i ein byggesak, om opparbeiding/forsterking av arealet og etablering av trafikksikker tilkomst. På tak Felles uterom kan lokaliserast oppå tak, til dømes oppå parkeringskjellar eller næringsbygg, dersom det er god tilgjenge både fysisk og visuelt til omgivnadane, gangveger og gater. Felles uterom kan i tillegg vurderast plassert på tak i områder med krav til høg utnytting, viss det kan oppnåast god tilgjenge, og gode sol-, støy- og miljøforhold. Uterommet bør utformast mest mogleg tilgjengeleg for alle brukarar slik at det blir like naturlig for alle å 11

12 nytte arealet. Takterrassar som ligger inntil bustadfasadar opplevast tryggare enn takterrassar oppe på opne tak. Det må dimensjonerast med jordoverdekning ( cm) slik at området kan plantast til med gras, busker og eventuelle tre. Nær bustad Bustadnære areal gjev betre tilgjenge og større brukbarhet enn areal som ligg lenger vekk frå bustaden. Bustadnærleik er svært viktig for små barn, eldre og personar med ulike typar funksjonshemming. Bustadnære areal gjev betre oversikt og dermed større tryggleik for brukarane av uteopphaldsarealet. Blokker bør helst ha solrike sittegrupper og benker nær inngangsdørene. Felles uterom med sittegrupper bør derfor ligge så nært inngangsdører eller gangveger til bustaden som mogleg. I nærleik til grøntområder Felles uteopphaldsareal bør fortrinnsvis lokaliserast inntil anna grøntareal, slik at det skapas eit større samanhengande grøntområde kor barn kan utfalde seg og skapa sitt eige leikemiljø. Samanhengen i den grøne strukturen er ein vesentleg kvalitet for uteaktivitet. Dette kan også vere gunstig for det biologiske mangfaldet. Universell utforming I utforminga av felles uterom skal i hovudsak standard for universell utforming følgjast. Det bør dermed alltid leggjast til rette for å oppnå god tilgjenge for alle potensielle brukarar. Tilkomst, plassdekke, fallunderlag og utstyr/løysingar skal utformast slik at deltaking og likeverd sikrast for alle brukargrupper. Konkret inneber dette at alle aldersgrupper og brukarar enkelt kan komme til å bruke areala aktivt, mest mogleg uavhengig av alder og fysikk. For å ta i vare tilgjenge for alle, skal støytdempande fast dekke som til dømes stadstøypt gummi nyttast som fallunderlag, dersom ikkje anna er avtalt. Det skal ikkje vere høge tersklar eller hindringar i overgangane mellom fast gummidekke og anna underlag. Som anna underlag bør ein helst bruke asfalt. Dei ulike sonene i uterommet bør gjevast ein klar avgrensing slik at det er enkelt å orientere seg. Leikeplassar bør delast inn i aktive og rolege soner. Sonene bør plasserast med tanke på soltilhøve, opphaldssoner, lokalklima og rørsleliner. Sandkasse og opphaldssone/sitteplass plasserast i den rolege, solrike og lune sona. Veger og forbindelsar skal leggast slik at det blir naturlege gangliner og ikkje gå gjennom sikkerheitssona til husker. Husker og andre leikeapparat med tvungen rørsle, skal plasserast slik at ein unngår gjennomløping i rørslesona. I byggteknisk forskrift stillast det spesifikke krav om universell tilgjenge for enkelte typar uteopphaldsareal ved bustader. 12

13 Aktiv sone Klatreleik, huske, vippe (høgt tempo, store barn) Adkomst Opphaldssone Sitteplass Roleg sone Sandleik/rolleleik (små barn) Lun og solrik plassering Figuren viser ei anbefala soneinndeling av leikeplassar. Gode døme på universell utforming: Estetikk Terreng og stadstilpassing Felles uterom skal stads-/terreng tilpassast og sikrast høg og haldbar kvalitet. Det skal vere fokus på stadstilpasning av materialar, utforming og planting. Er det tre, steinar, fjellknattar eller andre naturlege landskapselement på plassen. Kan desse vere til stor glede i leik og opplevingar og bør takast vare på. Naturleg terreng, fjell, bekkar m.m. bør ikkje planerast eller fjernast dersom det har verdi som leikeområde. Det oppmodast til å bruke terreng for å skape spennande leikeplassar. Ein skal i størst mogleg grad ta omsyn til sårbart biologisk mangfald. Blir det oppdaga raudlista artar skal kommunen og fylkesmannen i Rogaland kontaktast for å vurdere tiltak. Grønstrukturen skal vurderast i ein større samanheng, spesielt opp mot strukturens funksjon som leveområde for planter og dyr og som viltkorridor. Planting Planting må vere gjennomtenkt i forhold til innhald, plassering og plantetypar, som på kort og lang sikt aukar områdets kvalitet og komfort. Ein bør unngå vedlikehaldskrevjande plantar og heller bruke robuste planter som tåler leik. Det skal ikkje plantast planter som er giftige, har tornar eller gjev allergi eller astmaplagar. Ein bør og unngå planter som gjev skygge på viktige opphald- og aktivitetssoner. Rammeplanting er viktig i leike- og aktivitetsområder for å skapa ein romfølelse, plassdanningar og godt lokalklima. Det vert oppfordra til variert plantebruk. Det bør vere årstidsvariasjonar i forhold til blomstring, bladverk og fruktsetjing 13

14 på plantane. Aronia bør ikkje brukast nær gummibelegg, da bæra har sterke fargar som er vanskeleg å fjerna. Før igangsetting av planlegging, skal det registrerast om det finst framande uønskte planter (svartelista artar) i planområdet. Sortar med stor spreiingsfare som kjempebjørnkjeks, springfrø og parkslirekne er vanskelege artar å bekjempe. Dersom desse finst, må det settast inn spesielle tiltak før og/eller under anlegget for å fjerne og hindre spreiing. Utbyggjar pliktar å melde frå til kommunen om funn av svartelista planteartar. Sikkerheit og barnas behov Ved krav om gjerder og/eller underlag bør vedlikehaldsfrie materialar brukast. Areal som er godt eigna for barn er vanlegvis godt eigna for alle. Det kan derfor ofte takast utgangspunkt i barnas behov når kvaliteten på uterom skal vurderast. Kvalitet, størrelse og variasjon Når det oppstår krav til leikeplassar bør det uansett type og størrelse leggast til rette for ein god og attraktiv møteplass for alle. Alle leikeplassar skal ha lys, slik at området også kan brukast vinterstid. Nedanfor følgjer retningsliner for innhald, utstyr, utforming og tilgjenge. Nær-/ sandleikeplass Areala bør utformast og utstyrast slik at dei fremmar både fysisk aktivitet og leik for dei minste barna (1-6 år). Leikeplassen bør ha ein lun opphaldsplass og det bør etablerast vegetasjon for at området blir ein attraktiv grøn lomme blant bustadar. Området for leik og aktivitetar skal ha minimum tre ulike typar utstyr, eller andre element som tek i vare funksjonar for leik og aktivitet. I tillegg skal området ha sandkasse, benk og bord. Rollefunksjonen er viktig i denne alderen, til dette kan til dømes leikehytter vere godt eigna. Denne funksjonen kan også stimulerast med andre romskapande element. I spesielle tilfelle kan det vurderast å slå saman slike leikeplassar for å auke kvaliteten i staden for å opprette fleire med minimalt med utstyr. Småbarns leikeplassar har størst krav til trafikksikkerhet mellom bustad og leikeplass. Leikeplassen bør gjerdast inn med port. Det skal ikkje vere naudsynt for små barn å krysse veg med mykje biltrafikk for å kome til leikeplassen. Leikeplassen skal ha belysning, leikeelementa skal ikkje vere i tre og underlaget skal ikkje vere sand. Område-/Kvartalsleikeplass Leikeareala bør vere utstyrt slik at dei fremmar fysisk aktivitet, leik og samhandling for større barn (6-12 år). Leikeplassen bør ha minimum fem ulike typar utstyr, slik at den innbyr til varierte moglegheiter for leik, spel og utfordringar. Nokre funksjonar kan løysast i større kombinasjonsanlegg. Leikeplassen bør ha ein lun opphaldsplass og det bør etablerast vegetasjon, slik at området blir ein attraktiv grøn lomme som innbyr til samhandling mellom 14

15 barn og vaksne. Kratt og skogholt bør behaldast og etablerast fordi dei ofte er spennande fleirbruksområder for større barn. Tilkomst til området bør ikkje kome i konflikt med køyrande trafikk. Ein kan innpasse nærleikeplass i området. Leikeplassen skal ha belysning, og leikeelementa skal ikkje vere i tre og underlaget skal ikkje vere sand. Aktivitetsflate/ballfelt Det skal settast av plass til ballfelt. Ein større ballplass på ca. 30x50 meter bør vere tilgjengeleg for alle i nærområdet og bør primært lokaliserast på offentleg friareal og planleggast som ein del av den kommunale grøntstrukturen, helst innan 400 meter frå bustaden på trafikksikker veg. Den kan likevel inngå som ein del av felles uterom i større feltutbyggingar. I tilknyting til banen bør det så vidt som mogleg innpassast kvartalsleikeplass eller nærleikeplass. Større balløkker bør ha belysning, og det bør finnast sittegrupper nær ballbanen. I tillegg til ballplass kan det leggast inn andre typar flater for ballaktivitetar som sandvolley, basketball, handball osv. Ballfelt skal utførast med fast dekke som kunstgras eller kunststoff. Sandvolleyballbanar bør ha spesialsand. Nåletre bør ikkje nyttast ved kunstgrasbanar. Ein bør ikkje bygge ballbinge dersom ballfeltet ligg nær bustader, då dei som bur nærast vil verte påverka av støyen. Rekreasjonsområde Området skal vere minst 6 daa og variert for breiast mogleg aktivitet og det skal vere tilgjengeleg for større områder. Det må leggjast vekt på moglegheiter for å verne om naturskapte forhold. Adkomst til området bør ikkje kome i konflikt med køyrande trafikk. Ein kan innpasse ballfelt, kvartalsleikeplass og nærleikeplass i området. Ved tilrettelegging av arealet bør ein ta vare på variert terreng og naturleg trevegetasjon. Tilrettelegging og leikereiskapen skal stimulere til allsidig leik og aktivitet. Til dømes rolleleik, byggeleikeplass, akebakke. Det bør vere mogleg å anlegga leskur og sitteplassar. Området skal ha belysning. Innovative kvalitetsløysingar Det skal vere plass til nye innovative løysingar. Det vil si at gode døme på tilrettelegging av uteopphaldsareal med høg kvalitet på mindre areal enn det fastsett i reguleringsplanen eller som ein dispensasjon til byggesak. Uteopphaldsareal på lokk bør ha gode forbindelsar til gate eller andre tilgrensa byrom. Dokumentasjon I eit plan- eller utbyggingsforslag skal det gå klart fram korleis både arealkrava og kvalitetskrava til uterommet er oppfylt. Krav til teikningar Planar for uteområda er ein del av dei tekniske planane for eit utbyggingsområde, og skal til godkjenning i kommunen i henhold til reguleringsføresegnene. Desse planane skal på ein eintydig måte vise korleis arealkravet og kvalitetskrava er oppfylt. Teikningane skal 15

16 innehalde nye og eksisterande koter og høgder, vise fallforhold, materialbruk, alle leidningstrasear, sluk, møblering, gjerder og vegetasjonsbruk, og vise korleis planen knyt seg til området rundt. Alle teikningar skal vere tydelege og lesbare. Desse skal vere merka med tittelfelt, dato, revisjonsnummer, målestokk, linjal og nordpil. Kartgrunnlaget for nye anlegg skal vere i målestokk 1:200 eller større og vise til reguleringsplan og vegnamn. Vegetasjon eller andre eksisterande element som ein skal ta vare på, skal innmålast og framkomme i plan. Naudsynte sikringstiltak skal visast i plan. Teikningane skal vise prinsipp for handtering av overvatn med flomvegar. Normalprofilar for alle typar dekker skal visast i planen. Alle snittlinjer skal merkast og visast i plan. Alle anlegg skal beskrivast i henhold til NS For alt utstyr skal produktnamn, produsent og varenummer gjevast opp. For leikeanlegg skal i tillegg sikkerheitssone visast på teikning. I ein kommuneplan eller områdeplan kan det vere hensiktsmessig berre å reformulere arealog kvalitetskrava i form av planføresegner og stille krav om teknisk plan i detaljregulering. BRA grunnlag Grunnlag for å berekne kravet til uteopphaldsareal skal vere gitt i m 2 BRA i planbeskrivinga til ein reguleringsplan. Det skal alltid reknast ihht. Byggteknisk forskrift. Sol/skyggediagram I plan- og byggesaker med bustader skal det ligge ved sol/skyggediagram som visar forholda etter utbygging for minst desse to tidspunkt. Kl ved vårjevndøgn Kl ved sommersolverv Det bør dessutan visast snitt i retning SV-NØ som visar solhøgda på innslagstidspunktet. I diagrammet skal det takast omsyn til skygge frå bustader og frå skog. Kvalitet og lesbarheit Materialet skal ha ein god teknisk kvalitet og lesbarheit. Planforslag som ikkje visar korleis uteromskrava blir fylgd opp kan bli avvist. Medverknad barn, unge og andre brukargrupper Kommunen kan krevje at barn, unge og andre brukargrupper blir invitert til å uttale seg om utforminga av felles uterom og leikeplassar, og også medverke til utforminga. I slike saker skal det først gjerast ei avtale mellom forslagsstillar og kommunen om eit opplegg for medverknad. Kommunen kan gje rettleiing og bør delta i førebuing og gjennomføring. Det er 16

17 viktig at dette arbeidet kjem i gang tidleg slik at det kan få ein reel påverknad på utforminga. Dokumentasjon av medverknadsprosessen skal følgje saka. 3. Krav ved overtaking av offentleg anlegg Overtaking Det krevjast dokumentasjon frå sertifisert leikeplassinspektør på at leikeutstyr og fallunderlag er montert og levert i henhold til «Forskrift om sikkerhet ved lekeplassutstyr og NS 1176 og 1177». Leikeutstyr skal vere merka med produsent og varenummer. Det skal leverast «som bygd» teikningar. Det takast atterhald om at kommunen kan forlange endringar under arbeidets gang, eller ved ferdigsynfaring, dersom det er avvik frå plan eller nødvendig ut frå anleggets funksjon. Garantivedlikehald Kommunen stiller villkår om tre års heilårs vedlikehaldsdrift av heile anlegget i garantitida (leikeutstyr, avfallsbehaldarar, utemøblar, plasser, gangvegar, vegetasjon, dekker osv.). Norsk standard NS 3420 skal ligge til grunn for drifta. Vedlikehaldsperioden/garantitida reknast frå overtakingsdato. I vedlikehaldsperioden skal årleg sikkerheitskontroll for leikeutstyr og reinhald av utstyr også inngå. Rapport frå sikkerheitskontrollar skal leggast ved vedlikehaldsloggen. Ved utskifting av plantar i garantitida, kan det krevjast forlenging av garantitida for grøntanlegget for å sikre tilstrekkelig etableringsperiode for plantane. Siste kontroll og utbetringar skal vere utført seinast fire veker før overtaking av kommunen. 17

18 18