BINGO - Kapittel 4. Sukkermaskiner i en plantecelle (grønnkorn) Stoff som kan påvises med en jodtest (stivelse)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BINGO - Kapittel 4. Sukkermaskiner i en plantecelle (grønnkorn) Stoff som kan påvises med en jodtest (stivelse)"

Transkript

1 BINGO - Kapittel 4 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 4 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett, loddrett, diagonalt eller en av alle de nevnte som skal oppnås for å kunne rope BINGO! Trekk fra bunken med lapper. Les det som står på lappen. Eleven krysser av i sitt bingobrett - fortsett slik. Spillet blir kanskje ekstra motiverende hvis du har en liten gevinst. Arvestoff som ligger i kjernen til en plantecelle (fig. DNA side 39) Fargestoff i et grønnkorn (klorofyll) Sukkermaskiner i en plantecelle (grønnkorn) Gass som lages i fotosyntesen (oksygengass) Gass som planter tar fra lufta i fotosyntesen (karbondioksidgass) Energiverk i en plantecelle (mitokondrie, fig. side 68) Prosess der planter lager sin egen næring (fotosyntese) Stoff som kan påvises med en jodtest (stivelse) Rør som frakter sukkervann i en plante (utsnitt av silrør i fig. s. 71) Rør som frakter vann fra rota og ut til bladene (utsnitt av vedrør i fig. s. 71) Ytterst på rota (rothår) Prosess i en celle der det avgis energi (celleånding) Stort væskefylt rom i en plantecelle (saftrom) Navn på celler som stiver opp bladet (palisadeceller) De to cellene på hver side av en spalteåpning (lukkeceller) Fellesord for silrør og vedrør (transportrør) Et stoff med søt smak og som dannes i en plantecelle (druesukker) Et blad med klorofyll (grønt blad, utsnitt av bilde side 59) Instrument for å studere planteceller (mikroskopet, fig. side 46) Den delen av en plante som er under jord (rota) Energi som planter må få tilført for å lage druesukker (sollys) Et blad uten klorofyll (høstblad, bilde til høyre s. 63) En samling av like celler (vev) Stoff som planter tar opp gjennom røttene (vann)

2 Brett 1 1 Klorofyll Grønnkorn 2 Stivelse 3 4 Rothår Saftrom Lukkeceller Druesukker 5 6 Rota Sollys 7 Vev Vann

3 Brett 2 Klorofyll Druesukker 2 Vann Rota 7 Rothår Grønnkorn Vev Lukkeceller Stivelse Saftrom Sollys

4 Brett3 6 Saftrom Stivelse Druesukker Rota 4 Lukkeceller 7 3 Sollys 5 1 Grønnkorn Vev 2 Klorofyll Rothår Vann

5 Brett 4 7 Lukkeceller Vann 6 1 Stivelse Saftrom 2 3 Rota Grønnkorn Vev 5 Druesukker Rothår Klorofyll Sollys 4

6 Brett 5 Stivelse Rota Druesukker 7 2 Saftrom Grønnkorn Rothår 6 Vann 4 3 Klorofyll Sollys 5 Lukkeceller 1 Vev

7 Brett 6 Sollys 6 Stivelse 4 Druesukker Vann Lukkeceller 3 Saftrom 7 1 Rothår Klorofyll 2 Grønnkorn Vev 5 Rota

8 Brett 7 1 Rothår 5 3 Vann 7 6 Druesukker Grønnkorn Rota Sollys Saftrom 2 Vev Stivelse 4 Lukkeceller Klorofyll

9 Brett 8 Klorofyll Stivelse Vann 7 Rota 1 Vev Saftrom 3 Grønnkorn 5 Lukkeceller 4 Rothår Druesukker Sollys 6 2

10 Brett 9 Lukkeceller Sollys 5 Saftrom 7 6 Grønnkorn 4 Rota Vann 2 3 Stivelse Druesukker 1 Rothår Klorofyll Vev

11 Brett 10 Rothår Saftrom Druesukker 3 Stivelse 4 Grønnkorn 2 Vev 1 7 Sollys Klorofyll Rota 6 Lukkeceller Vann 5

12 Brett 11 Lukkeceller Vann Druesukker Sollys Rothår Saftrom 4 Rota Grønnkorn 2 Klorofyll Vev Stivelse 5

13 Brett 12 Rota Rothår Grønnkorn Saftrom Vann Stivelse Druesukker 3 7 Lukkeceller 4 Klorofyll Sollys Vev 6

14 Brett 13 Vann 2 4 Druesukker 7 5 Saftrom 1 Stivelse 6 Sollys Klorofyll Lukkeceller Vev Rota 3 Rothår Grønnkorn

15 Brett 14 Druesukker Stivelse Saftrom Grønnkorn Rota Rothår 1 Sollys Lukkeceller Klorofyll 2 Vev Vann 7 6

16 Brett 15 Rothår 6 Grønnkorn 7 4 Stivelse 1 Vev 5 Saftrom Sollys 2 Druesukker 3 Rota Lukkeceller Klorofyll Vann

17 Brett 16 Rota 5 3 Saftrom 6 4 Stivelse Rothår Druesukker Grønnkorn Sollys 2 Vev 7 Lukkeceller Vann 1

18 Brett 17 Rota Klorofyll 7 Stivelse Grønnkorn Rothår Saftrom Lukkeceller Sollys Vev Druesukker Vann 2 1

19 Brett 18 5 Sollys 4 Vev 7 Lukkeceller 3 Saftrom 6 Druesukker Stivelse 2 Grønnkorn Rota 1 Rothår Vann Klorofyll

20 Brett 19 Sollys Druesukker Stivelse 2 Vev 1 Klorofyll Lukkeceller Grønnkorn Rothår Saftrom Rota 6 Vann

21 Brett Rota Lukkeceller Druesukker 5 Klorofyll Saftrom Sollys 6 Grønnkorn Rothår Vann Stivelse 4 Vev

22 Brett Rota Vann 2 5 Rothår Vev 3 0 Klorofyll 4 Grønnkorn Lukkeceller Sollys Saftrom Stivelse 1 Druesukker

23 Brett 22 Sollys Saftrom 3 Rothår Druesukker Vev Klorofyll Vann Grønnkorn Rota Stivelse 2 4 Lukkeceller 5 6

24 Brett 23 Grønnkorn Vann 4 6 Klorofyll 1 Stivelse 5 Druesukker 0 Rota Rothår Saftrom Vev 2 Lukkeceller 7 3 Sollys

25 Brett 24 7 Rothår 3 1 Klorofyll Grønnkorn Rota 4 Vann Sollys Vev Saftrom Lukkeceller 6 Druesukker Stivelse

26 Brett 25 Druesukker 1 5 Rothår Stivelse 7 Saftrom Rota Sollys Vev Lukkeceller 6 Vann Grønnkorn Klorofyll

27 Brett 26 Stivelse Vann Vev Rothår Grønnkorn Druesukker 4 Saftrom Rota 7 1 Sollys 6 Klorofyll Lukkeceller

28 Brett Rota 7 3 Lukkeceller 4 6 Saftrom 0 Sollys Grønnkorn Vev Druesukker 2 Vann Rothår Klorofyll Stivelse

29 Brett Lukkeceller 4 Rothår Rota Stivelse Sollys Grønnkorn 3 Klorofyll Vev 2 Druesukker Saftrom 6 5 Vann

30 Brett 29 Vev Rota 3 Rothår 0 2 Lukkeceller Stivelse Klorofyll Druesukker 5 Sollys Grønnkorn Vann 4 Saftrom

31 Brett 30 Rota Saftrom 7 Sollys Druesukker Stivelse Lukkeceller 3 4 Klorofyll Rothår 1 2 Grønnkorn 5 Vann 6 Vev

Planteceller og planter

Planteceller og planter Planteceller og planter Mål Du skal kunne: Tegne og sette navn på alle delene i en plantecelle. Fortelle om fotosyntesen. Forklare klorofyllets betydning i fotosyntesen. Forklare hva celleånding er, når

Detaljer

BINGO - Kapittel 5. Celle som sender signaler mellom hjernen og andre kroppsceller (nerveceller, fig. side 77)

BINGO - Kapittel 5. Celle som sender signaler mellom hjernen og andre kroppsceller (nerveceller, fig. side 77) BINGO - Kapittel Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

BINGO - Kapittel 2. Nervecelle (Fig. side 42) De første organismene på jorda (Bakterier)

BINGO - Kapittel 2. Nervecelle (Fig. side 42) De første organismene på jorda (Bakterier) BINGO - Kapittel 2 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 2 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Lange tråder som bakterier bruker til å bevege seg med (flageller) Finnes ytterst på en bakteriecelle (cellevegg)

BINGO - Kapittel 3. Lange tråder som bakterier bruker til å bevege seg med (flageller) Finnes ytterst på en bakteriecelle (cellevegg) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

BINGO - Kapittel 10. Enhet for effekt (Watt) Energi lagret i atomkjernene (Kjerneenergi) Bevegelsesenergi regnes ut ved hjelp av: (Masse, fart)

BINGO - Kapittel 10. Enhet for effekt (Watt) Energi lagret i atomkjernene (Kjerneenergi) Bevegelsesenergi regnes ut ved hjelp av: (Masse, fart) BINGO - Kapittel 10 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 10 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke

Detaljer

BINGO - Kapittel 6. Når et stoff går fra. Når et stoff går fra fast stoff til væske (smelte) To eller flere atomer som henger sammen (molekyl)

BINGO - Kapittel 6. Når et stoff går fra. Når et stoff går fra fast stoff til væske (smelte) To eller flere atomer som henger sammen (molekyl) BINGO - Kapittel 6 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 6 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

BINGO - Kapittel 1. Bilde av svovel (bilde side 9) Et natriumion (Na + ) Positiv partikkel i kjernen på et atom (proton)

BINGO - Kapittel 1. Bilde av svovel (bilde side 9) Et natriumion (Na + ) Positiv partikkel i kjernen på et atom (proton) BINGO - Kapittel 1 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 1 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

BINGO - Kapittel 8. Stoff som brukes ved nøytralisering av sure innsjøer (Kalk) Et annet navn for kaustisk soda (Natriumhydroksid)

BINGO - Kapittel 8. Stoff som brukes ved nøytralisering av sure innsjøer (Kalk) Et annet navn for kaustisk soda (Natriumhydroksid) BINGO - Kapittel 8 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 8 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet Celler

Naturfag for ungdomstrinnet Celler Naturfag for ungdomstrinnet Celler Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2014 1 Vi skal lære om Hvordan planteceller og dyreceller er bygd Hva som skjer i fotosyntesen Hva som skjer i celleåndingen

Detaljer

BINGO - Kapittel 10. Bilde av en skulptur som er laget av bronse (bilde side 185) Metall som ruster (jern)

BINGO - Kapittel 10. Bilde av en skulptur som er laget av bronse (bilde side 185) Metall som ruster (jern) BINGO - Kapittel 10 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 10 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke

Detaljer

BINGO - Kapittel 11. Enheten for elektrisk strøm (ampere) Kretssymbolet for en lyspære (bilde side 211) Enheten for elektrisk ladning (coulomb)

BINGO - Kapittel 11. Enheten for elektrisk strøm (ampere) Kretssymbolet for en lyspære (bilde side 211) Enheten for elektrisk ladning (coulomb) BINGO - Kapittel 11 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 11 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke

Detaljer

BINGO - Kapittel 6. Refleksjon av lys fra en jevn overflate (bilde side 108) Den ytterste linsen i et øye (hornhinne)

BINGO - Kapittel 6. Refleksjon av lys fra en jevn overflate (bilde side 108) Den ytterste linsen i et øye (hornhinne) BINGO - Kapittel 6 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 6 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

BINGO - Kapittel 1. kroppsceller hos menn (XY) Arvelærens far (G. J. Mendel) Forkortelse for genmodifiserte organismer (GMO)

BINGO - Kapittel 1. kroppsceller hos menn (XY) Arvelærens far (G. J. Mendel) Forkortelse for genmodifiserte organismer (GMO) BINGO - Kapittel 1 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 1 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Navn på del av hjernen som er med på å styre bevegelse og balanse (lillehjernen) Nervecellen; utløper som mottar info (dendritt)

BINGO - Kapittel 3. Navn på del av hjernen som er med på å styre bevegelse og balanse (lillehjernen) Nervecellen; utløper som mottar info (dendritt) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (enfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

BINGO - Kapittel 4. Porøs bergart der oljen og gassen samler seg og lagres (Reservoarbergart) Borekrone (Bilde side 77)

BINGO - Kapittel 4. Porøs bergart der oljen og gassen samler seg og lagres (Reservoarbergart) Borekrone (Bilde side 77) BINGO - Kapittel 4 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 4 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

BINGO - Kapittel 14. Betegnelse på ikke-levende faktorer i et økosystem (abiotiske faktorer) Eksempel på næringskjede (bilde side 256)

BINGO - Kapittel 14. Betegnelse på ikke-levende faktorer i et økosystem (abiotiske faktorer) Eksempel på næringskjede (bilde side 256) BINGO - Kapittel 14 Bingo-oppgaven anbeales som repetisjon etter at kapittel 14 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (neenor) i 24 lapper. Gjør et klart or elevene om et er en sammenhengene rekke vannrett,

Detaljer

BINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre)

BINGO - Kapittel 3. Molekylformel for metan (CH 4 ) Strukturformel for etan (Bilde side 46) Eksempel på sterk syre (Saltsyre) BINGO - Kapittel 3 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 3 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

BINGO - Kapittel 9. To kjønnshormoner som finnes i p- piller (progesteron og østrogen) Alvorlig immunsykdom som ble oppdaget i 1981 (AIDS)

BINGO - Kapittel 9. To kjønnshormoner som finnes i p- piller (progesteron og østrogen) Alvorlig immunsykdom som ble oppdaget i 1981 (AIDS) BINGO - Kapittel 9 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 9 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

BINGO - Kapittel 5. Tilsatsstoff som gjør plasten myk (Mykner) Forkortelse for polypropen (PP)

BINGO - Kapittel 5. Tilsatsstoff som gjør plasten myk (Mykner) Forkortelse for polypropen (PP) BINGO - Kapittel 5 Bingo-oppgaven anbefales som repetisjon etter at kapittel 5 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en sammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding

Dyreceller. - oppbygning. - celleånding Dyreceller - oppbygning - celleånding Du skal kunne Beskrive og tegne hvordan dyreceller er bygd opp og hvordan de fungerer. Skille mellom de tre ulike typene av celler, og gi eksempler på forskjeller

Detaljer

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i planter

Flervalgsoppgaver: Gassutveksling i planter Flervalgsoppgaver gassutveksling planter Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Gassutveksling planter 1 Hva er riktig om spalteåpninger? A) De er åpne om natta i de fleste planter. B) De er åpne

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi

Detaljer

BINGO - Kapittel 7. En gass som blir dannet i fotosyntesen (O 2 ) Et stoff som er energilageret i lever og muskler (Glykogen)

BINGO - Kapittel 7. En gass som blir dannet i fotosyntesen (O 2 ) Et stoff som er energilageret i lever og muskler (Glykogen) BINGO - Kapittel 7 Bingo-oppgaven anbefale om repetijon etter at kapittel 7 er gjennomgått. Klipp opp tabellen (nedenfor) i 24 lapper. Gjør det klart for elevene om det er en ammenhengende rekke vannrett,

Detaljer

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8!

Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Årsplan i naturfag 8.trinn 2017/18 Eureka 8! Periode Hovedtema Kompetansemål mål for opplæringen er at eleven skal kunne: 1 Arbeid med Planlegge og gjennomføre stoffer undersøkelser for å teste holdbarheten

Detaljer

Flervalgsoppgaver: transport i planter

Flervalgsoppgaver: transport i planter Flervalgsoppgaver transport i planter Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Transport planter 1 Stengel II I III IV Rot Figuren viser plasseringen av ledningsvev i stilken og rota til en tofrøbladet

Detaljer

Årsplan i naturfag 2016/2017

Årsplan i naturfag 2016/2017 Celler er grunnlag et for alt liv Kap 1: Arbeid med stoffer Årsplan i naturfag 2016/2017 8. trinn Periode Tema Læremiddel Kompetansemål eleven skal kunne: 1 formulere testbare 7-31 hypoteser, planlegge

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI

FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI FLERVALGSOPPGAVER - CELLEBIOLOGI Hvert spørsmål har ett riktig svaralternativ. Cellebiologi 1 Hvilken celleorganell er vanlig i både plante- og dyreceller? A) kloroplast B) cellevegg av cellulose C) mitokondrium

Detaljer

Visste du at... ...størrelsen på bingobonusen avhenger av hvem du melder deg inn via?

Visste du at... ...størrelsen på bingobonusen avhenger av hvem du melder deg inn via? Bingobrett 001-006 Bingobrett 007-012 Bingobrett 013-018 Bingobrett 019-024 Bingobrett 025-030 Bingobrett 031-036 Bingobrett 037-042 Bingobrett 043-048 Bingobrett 049-054 Bingobrett 055-060 Bingobrett

Detaljer

BINGO - Kapittel 11. Kokepunktet for vann (100 grader celsius) Tiltrekningskraft mellom legemer (gravitasjonskraft)

BINGO - Kapittel 11. Kokepunktet for vann (100 grader celsius) Tiltrekningskraft mellom legemer (gravitasjonskraft) BINGO - Kapitte 11 Bingo-oppgaven anbefaes so repetisjon etter at kapitte 11 er gjennogått. Kipp opp tabeen (nedenfor) i 24 apper. Gjør det kart for eevene o det er en saenhengende rekke vannrett, oddrett,

Detaljer

Fag: Naturfag. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner

Fag: Naturfag. Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter. Underveisvurdering Tverrfaglige emner Fag: Naturfag Faglærere: Stian Frøysaa og Nils Helland Trinn: 8 Skoleår: 20152016 Periode Kompetansemål Grunnleggende ferdigheter 1. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid

... Proteiner og enzymer. kofaktor. polypeptid 30 Proteiner og enzymer Proteiner er bygd opp av rekker av aminosyrer som er kveilet sammen ved hjelp av bindinger på kryss og tvers, såkalte peptidbindinger. Slike oppkveilete rekker av aminosyrer kaller

Detaljer

Studentenes navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. oktober NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 2 av 4 rapporter

Studentenes navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. oktober NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 2 av 4 rapporter Studentenes navn: Olav Myrvoll og Line Antonsen Hagevik 12. oktober 2011 NA153 Naturfag 1 Del 1 Nr. 2 av 4 rapporter Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 2. Teori...4 3. Materiell og metode...5 3.1 Utstyr...5

Detaljer

Trinn: 8 Årsplan i: Naturfag Lærebok: Eureka Skuleår: 2011/2012

Trinn: 8 Årsplan i: Naturfag Lærebok: Eureka Skuleår: 2011/2012 ÅRSPLAN I NATURFAG 8. trinn 2011/2012 Dette er ein rettleiande plan som seier kva tema som skal handsamast i faget dette skuleåret. Mykje vil truleg endrast både med omsyn til tema og aktivitetar. (Kolonna

Detaljer

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Mål Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine Langsiktig mål: Få til variert undervisning for å ivareta elevenes

Detaljer

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Sikkerhet på laboratoriet s.14- Arbeid med stoffer side 8-13

VI G VOLL SK OLE ÅRSPLAN Sikkerhet på laboratoriet s.14- Arbeid med stoffer side 8-13 V VOLL SK OL ÅSPL 2015-16 ke 33 34 35 36 37 38 39 40 ema Sikkerhet på naturfagrommet (rbeid med stoffer kap1). Sikkerhet på laboratoriet s.14- rbeid med stoffer side 8-13 17 og s 20«Labvettregler». Kompetansemål

Detaljer

Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202

Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202 . 1. Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202 blomst skudd- system blad stengel rot . 1. Figurer kap 8: Planter: transport, vekst og utvikling Figur s. 202 leder vann, mineraler

Detaljer

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Jostein Torvnes og Elizabeth N Malja Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret 2017-2018 Tids rom Uke 34-41 Kompetansemål Kjennetegn på måloppnåelse Metoder/ressurser Vurdering/ tilbakemelding Fenomener og stoffer/ Forskerspiren -formulere testbare

Detaljer

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn) 4 uker u.34-37 uke 38 Mangfold i naturen: Gener og arv Kompetansemål (K- 06) beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling

Detaljer

Kapittel 2: Næringsstoffene

Kapittel 2: Næringsstoffene Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk

Detaljer

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen.

[2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Bi2 «Energiomsetning» [2D] Målet for opplæringa er at elevane skal kunne gjere greie for korleis ytre faktorar verkar inn på fotosyntesen. Oppgave 1a, 1b, 1c V1984 Kurven viser hvordan C0 2 -innholdet

Detaljer

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn) 5 uker u.34-39 Prøve uke 41 Mangfold i naturen: Gener og arv Kompetansemål (K- 06) beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING

FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER ENERGIOMSETNING FLERVALGSOPPGAVER FRA EKSAMEN I BIOLOGI 2 V2008 - V2011 Disse flervalgsoppgavene er hentet fra eksamen i Biologi 2 del 1. Det er fire (eller fem) svaralternativer i hver

Detaljer

ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM

ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM ORGANISK KJEMI EMIL TJØSTHEIM Hva er organisk kjemi? SPØRSMÅL Hva er kjemien to hovedgrupper? Vi deler kjemien inn i to hovedgrupper: organisk kjemi, og uorganisk kjemi. Organisk kjemi er kjemi som går

Detaljer

Periodeplan 8D. Østersund ungdomsskole skoleåret 2012/ 2013. Uke 2-3. Gratulerer med dagen til: Astrid 12., Espen 18. og Drea 20. januar!

Periodeplan 8D. Østersund ungdomsskole skoleåret 2012/ 2013. Uke 2-3. Gratulerer med dagen til: Astrid 12., Espen 18. og Drea 20. januar! Periodeplan 8D Østersund ungdomsskole skoleåret 2012/ 2013-3 Navn: Ordenselever: : Dan-Remi og Espen 3: Ingrid og Jenny Gratulerer med dagen til: Astrid 12., Espen 18. og Drea 20. januar! Mandag Tirsdag

Detaljer

CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1

CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1 CELLER OG ARV TELLUS 10 KAP 1 HVA SKAL VI LÆRE? Forskjell på levende og døde organismer Hvordan får levende organismer energi? Hva er arv? Å arve egenskaper CELLEN - LIVETS BYGGESTEIN Alt levende består

Detaljer

Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte?

Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte? Elevøvelser og forskerspiren: Hvordan øke elevenes læringsutbytte? Stein Dankert Kolstø og Idar Mestad Institutt for fysikk og teknologi 6. februar 2009 Elevøvelser gjør naturfag gøy? 5750 norske elever,

Detaljer

Fra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget

Fra alkymi til kjemi. 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget Fra alkymi til kjemi 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget 2.1 Grunnstoffene blir oppdaget GRUNNSTOFF hva er det? År 300 1800: Alkymi læren om å lage gull av andre stoffer Ingen klarte dette. Hvorfor? Teori

Detaljer

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn)

Årsplan ( Naturfag, 10.trinn) 4 uker u.34-37 Mangfold i naturen: Gener og arv beskrive oppbygningen av dyre- og planteceller og forklare hovedtrekkene i fotosyntese og celleånding gjøre greie for celledeling samt genetisk variasjon

Detaljer

Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader

Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader Gresskurs 2013, Lykia Links Plantefysiologi. Om plantenes vekst og utvikling. Litt om vinterskader Agnar Kvalbein Bioforsk Turfgrass Research Group Disposisjon Plantenes indre bygning Opptak av vann Fotosyntesen

Detaljer

Arbeid med stoffer. Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 8. TRINN SKOLEÅR UKE

Arbeid med stoffer. Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 8. TRINN SKOLEÅR UKE Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I NATURFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 UKE 33-39 Arbeid med stoffer Beskrive sikkerhetsreglene på naturfagsavdelingen Beskrive sikre prosedyrer i naturfagsundervisningen

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

FAGPLAN I NATURFAG FOR 8.KL. justert 27.09.2011

FAGPLAN I NATURFAG FOR 8.KL. justert 27.09.2011 ANDEBU KOMMUNE ANDEBU UNGDOMSSKOLE FAGPLAN I NATURFAG FOR 8.KL. justert 27.09.2011 1 Kap 1 Alt henger sammen (4 uker) Bli kjent på lab en. Lære sikkerhetsregler. Følge en oppskrift, gjøre forsøk og skrive

Detaljer

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan

- Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan "Hvem har rett?" - Gresshoppa og solsikken Om frøspiring 1 - Et frø vil alltid vokse oppover og mot lyset. Det har ingenting å si hvordan man planter det. (RETT) - Planter man frøet opp-ned vil roten vokse

Detaljer

BIOS 1 Biologi... 1...

BIOS 1 Biologi... 1... BIS 1 Biologi..... 1.................... Figurer kapittel 7: Transport, vekst og utvikling hos planter Figur s. 164 blomst skuddsystem blad stengel leder vann, mineraler og sukker lagring rot rothår Figur

Detaljer

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen

PP-presentasjon 8. Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen PP-presentasjon 8 Planter. Nivå 2. Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen Basiskunnskap 2013 1 stilk blad Rota holder planta fast og suger opp vann og næring fra jorda Stilken gjør at bladene kan strekke seg

Detaljer

Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver

Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver 36 L. Sturite & T. M. Henriksen / Grønn kunnskap 9 (1) Betydning av høsting på vintertap av N og vårvekst hos kvitkløver Ievina Sturite & Trond M. Henriksen / ievina.sturite@planteforsk.no Planteforsk

Detaljer

Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter

Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter Inspirasjon fra læringsteori - utfordringer og muligheter Læring? Men hvordan skal de få det til da? Alle elevene tenkere jo at det er et sted man går bare for å ha det gøy. Johannes 12 år Læring i vitensentre

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang)

Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) Veke Emne Kompetansemål Elevforsøk, aktivitetar Evaluering (tips til neste gang) 34-36 (3 veker) Trigger 8 kap 1: Alt henger saman med alt. formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Fargens innvirkning på fotosyntesen

Fargens innvirkning på fotosyntesen Fargens innvirkning på fotosyntesen Emily Jean Stadin, Kanutte Bye Røstad og Katinka Austad Kummeneje Ved å måle O 2 og CO 2 nivå i lys- og luftisolerte kasser med tre ulike lysforhold, ble det undersøkt

Detaljer

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Naturfag

Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn FAG: Naturfag Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 8.trinn 2018-19 FAG: Naturfag Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Vurdering 34-38 -Formulere testbare hypoteser, planlegge og gjennomføre undersøkelser av dem

Detaljer

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole

Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole Årsplan i naturfag Trinn 8 Skoleåret 2016-2017 Tids rom Ca 10t Uke 34-38 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) Fenomener og stoffer Arbeid med stoffer, kap 1 formulere

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate

Figurer og tabeller kapittel 7 Kroppens oppbygning og overflate Side 140 Rød blodcelle Nervecelle Muskelcelle Cellene kan variere mye i form etter den funksjonen de har i kroppen. Side 141 jernemembran ellemembran ellekjerne rvestoff (DNA) itokondrie ndoplasmatisk

Detaljer

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8

Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv. Kap.1 Celler og arv Kjenneteikn på levande organismar S. 7-8 Repetisjonsark til vurdering i naturfag Celler og arv Læringsmål: Forklare kva som kjenneteiknar levande organismar Kunne skildre oppbygginga av dyre- og planteceller Forklare hovudtrekka i fotosyntese

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 7 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE NATURFAG 10.TRINN SKOLEÅR 2016-2017 Side 1 av 7 Periode 1: UKE 33-UKE 39: Vitenskap og miljø Forklare betydningen av å se etter sammenhenger

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

Læringsplan for 8. trinn uke 45 2.-6.11.2015

Læringsplan for 8. trinn uke 45 2.-6.11.2015 Samf. RLE Læringsplan for 8. trinn uke.-..0 Fag Læringsmål Du skal: Dette bør du gjøre for å nå målet: -kunne beskrive estetiske/visuelle virkemidler i bilder og sammensatte tekster(reklame) -reflektere

Detaljer

Modeller av celler. Rim Tusvik, Aud Ragnhild Skår, Øystein Sørborg Illustrasjoner: Leah Laahne

Modeller av celler. Rim Tusvik, Aud Ragnhild Skår, Øystein Sørborg Illustrasjoner: Leah Laahne Modeller av celler Rim Tusvik, Aud Ragnhild Skår, Øystein Sørborg Illustrasjoner: Leah Laahne Modell er et ord vi kan bruke på ulike måter. En modell kan være en person som viser fram klær. En modell kan

Detaljer

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet

Vann, ph, jord og jordanalyser. Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Vann, ph, jord og jordanalyser Norsk Landbruksrådgivning Viken v/ Torgeir Tajet Hva er vann? Vann = 2 hydrogenatomer + 1 oksygenatom = H2O Spesielt med vann Andre molekyler som er like lette (enkle) som

Detaljer

FØRSTEKLASSELÆRER NYNORSK KOPIARK. GAN Aschehoug

FØRSTEKLASSELÆRER NYNORSK KOPIARK. GAN Aschehoug FØRSTEKLASSELÆRER NYNORSK KOPIARK 2019 2020 GAN Aschehoug HAUST Haustblad Mørkt når vi går heim Trekkfuglar på himmelen Refleks på! Bær i skogen Lue på! Sopp i skogen Frostrøyk frå munnen Frukt på trea

Detaljer

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Veke/ Kompetansemål Innhald/ Lærestof Arbeidsmåtar. Fag : Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A Skuleåret : 2017-18 Lærar : Bjarne Søvde Heile året Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser, planlegge

Detaljer

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår

Grunnleggende læringsressurser. Eureka!8 Kap.1 Arbeid med stoffer Renseteknologi S26-27 utgår SKOLEÅR: 2018/2019 FAG: Naturfag FAGLÆRERE: Jørgen Eide, Kåre Andre Djupesland & Ellen Kristensen Uke Tema og kompetansemål Arbeidsmåter og Grunnleggende læringsressurser ferdigheter 34-36 formulere testbare

Detaljer

Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv.

Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv. Disposisjon til kapitel 1 Celler og arv. Levende organismers kjennetegn: Kan skaffe seg energi fra omgivelsene, vokse og få avkom Kan regulere det indre miljøet i organismen, og kan reagere på ytre påvirkninger

Detaljer

Naturfag NAT1002 god tid Læreplan i naturfag Praktiske øvelser i naturfag

Naturfag NAT1002 god tid Læreplan i naturfag Praktiske øvelser i naturfag Naturfag NAT1002 gjennomfører eksamen i naturfag. Det er viktig at du kjenner til disse retningslinjene slik at vi kan unngå misforståelser vedr. selve eksamensordningen. Skulle noe være uklart, må du

Detaljer

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå

Årsplan Naturfag Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå Årsplan Naturfag 2019-2020 Årstrinn: 9. årstrinn Lærer: Torbjørn Stordalen-Søndenå Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kapittel Mål i læreplanen I praksis: Dette skal eleven lære om Ca. tid på året

Detaljer

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule.

: Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10.klasse Skuleåret : Lærar : Bjarne Søvde. Vurdering: Farnes skule. Fag : Naturfag Læreverk : Trigger 10 Klasse/ trinn: 10A/10klasse Skuleåret : 2016-17 Lærar : Bjarne Søvde Heile året Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne formulere testbare hypoteser,

Detaljer

Årsplan «Naturfag» 2015-2016

Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årsplan «Naturfag» 2015-2016 Årstrinn: 1. årstrinn Lærere: Therese Majdall Nilsen, Guri Skrettingland Ingebjørg Hillestad, Karin Macé Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tids- Tema Lærestoff

Detaljer

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,

Detaljer

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun

Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: TRIGGER 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: Lærar: Anne Ølnes Hestethun Farnes skule Årsplan i NATURFAG Læreverk: 8 Klasse/steg: 8A Skuleår: 2016 2017 Lærar: Anne Ølnes Hestethun Veke 33-35 og heile året Forskarspiren Mål for opplæringa er at eleven skal kunne formulere testbare

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.)

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i naturfag for 9 trinn 2015/16. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc.) Aug. Sep. Kapittel 1 Lys,

Detaljer

Uteskole om naturens kretsløp ved Kattjønna

Uteskole om naturens kretsløp ved Kattjønna Uteskole om naturens kretsløp ved Kattjønna Den 29. september var det planlagt uteskole om naturens kretsløp for 4. og 5. trinn ved Gåsbakken skole. Programmet for dagen var planlagt i samarbeid med prosjekt

Detaljer

Flervalgsoppgaver: fotosyntese

Flervalgsoppgaver: fotosyntese Flervalgsoppgaver fotosyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Fotosyntese 1 Hvilke to lysfarger blir best absorbert av klorofyll-a-molekylene? A) rødt og gult B) grønt og blått C) rødt og grønt

Detaljer

10. 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER

10. 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i NATURFAG for 10. trinn 2015/2016 TID TEMA KOMPETANSEMÅL (Eleven skal kunne..) 34-40 Energi Gjøre forsøk og enkle beregninger med arbeid, energi og effekt. Gjøre

Detaljer

Bladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap. Planteverndag Blæstad 21.mai 2019

Bladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap. Planteverndag Blæstad 21.mai 2019 Bladgjødsel og Biostimulanter - tro eller vitenskap Planteverndag Blæstad 21.mai 2019 Bladgjødsel - opptaksmekanismer Bladoverflata er vannavstøtende Skal hindre vanntap Beskytte mot skadelige organismer

Detaljer

Nova 9 elevboka og kompetansemål

Nova 9 elevboka og kompetansemål Nova 9 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 9, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker

TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2018/19 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker Augsep Kapittel 1 Lys, syn og farge

Detaljer

Produsere, reflektere og dokumentere med forankring i egne undersøkelser i naturfag

Produsere, reflektere og dokumentere med forankring i egne undersøkelser i naturfag Produsere, reflektere og dokumentere med forankring i egne undersøkelser i naturfag Stein Dankert Kolstø og Idar Mestad 24. november 2010 Kurs i regi av Bergen kommune Vev er bygget opp av celler 1 Det

Detaljer

Periodeplan 8A uke 42 og 43

Periodeplan 8A uke 42 og 43 Periodeplan 8A uke 42 og 43 Østersund ungdomsskole skoleåret 2017/2018 Ordenselever Uke 42; Trym og Kristian Uke 43: Jonas N og Benedikte P Navn: UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 08.30- Musi Fys

Detaljer

Modellar av celler. Rim Tusvik, Aud Ragnhild Skår, Øystein Sørborg Illustrasjonar: Leah Laahne

Modellar av celler. Rim Tusvik, Aud Ragnhild Skår, Øystein Sørborg Illustrasjonar: Leah Laahne Modellar av celler Rim Tusvik, Aud Ragnhild Skår, Øystein Sørborg Illustrasjonar: Leah Laahne Modell er eit ord vi kan bruke på ulike måtar. Ein modell kan vere ein person som viser fram klær. Ein modell

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Naturfag for 9. trinn 2017/18 TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODE R Augsep Kapittel 1 Lys, syn og farge Hva lys og farger er. Hvordan synet ditt fungerer. Hvordan

Detaljer

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn

onsdag 3. mars 2010 GA-FA VESTFOLD Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Gjennestad videregående ende skole onsdag 3. mars 2010 Torv og kvalitetssikring av torv Dekking av frø Røtter og næringsopptakn Valg av næringn Eli Ronglan Vestfold www.gafa.no Sphagnum - torvmose Andre

Detaljer

Periodeplan 8E uke 42 og 43 Østersund ungdomsskole skoleåret 2015/2016

Periodeplan 8E uke 42 og 43 Østersund ungdomsskole skoleåret 2015/2016 Periodeplan 8E uke 42 og 43 Østersund ungdomsskole skoleåret 2015/2016 Ordenselever: Uke 42: : Bettina, Teijo Alexander, Jaran Bursdag: Vi gratulerer HENRIK med den 13!!!!!! UKE 42 MANDAG TIRSDAG ONSDAG

Detaljer

Arbeidsplan 10D Uke 34-35

Arbeidsplan 10D Uke 34-35 Arbeidsplan 10D Uke 34-35 Informasjon til elever og foresatte i klasse 10D: Velkommen til et nytt skoleår! Håper alle har hatt en god ferie og at regnet ikke har skylt bort all motivasjon fra siste året

Detaljer

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE

NATURFAG SKOLEÅRET 2014/ TRINN HOLTE SKOLE NATURFAG SKOLEÅRET 2014/15 10. TRINN HOLTE SKOLE UKE KOMP.MÅL DELEMNER METODE VURDERING 34 39 Mål for opplæringen er at eleven skal gjøre rede for celledeling og for genetisk variasjon og arv. forklare

Detaljer

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula

Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Naturens kretsløp og biologisk mangfold ved Gaula Hovin skole og barnehage er nærmeste nabo til Gaula og har med det en flott arena for uteskole. Fjerdeklassetrinnets lærer, Elinor Skjerdingstad, hadde

Detaljer