SCENARIOER FOR FRAMTIDIG FORNYBARPOLITIKK I EU

Transkript

1 REMIX avslutningsseminar, 5. juni 2018 SCENARIOER FOR FRAMTIDIG FORNYBARPOLITIKK I EU Berit Tennbakk, Partner,

2 Kommisjonen: Ambisiøs, men effektiv energiomlegging på EU nivå Markedene skal integreres tettere og fornybar energi skal eksponeres for markedsvilkår Bindende fornybarmål på EU nivå: 27 prosent Medlemslandene må lage forpliktende planer Tilstramming av kvotemarkedet Mer målrettede regler for carbon leakage Sterkere harmonisering og integrering av det indre energimarkedet (IEM) Begrensninger i hvilke støtteordninger som kan brukes for fornybar kraftproduksjon, for prioritering av fornybart i nettet og på støttenivå Strengere regler for kapasitetsmekanismer; krav til behov, markedsreformer, grensekryssende deltakelse og utslipp Høyere ambisjoner for fornybar energi Styrking av kvoteprisen Mer effektiv utnyttelse av samlede ressurser på EU nivå,.. inkludert markedsvilkår for fornybar energi, og strengere regler for støtte til kull og gasskraft 2

3 Men energi og klimapolitikken er en balansegang mellom ulike interesser, og mellom EU og medlemslandene Bærekraft Kostnader Arbeidsplasser Fordelingsvirkninger Industri / Arbeidsplasser Effektivitet Forsyningssikkerhet Selvråderett Nasjonal selvforsyning

4 Viktig å huske Medlemslandene er ikke nødvendigvis begeistret for kommisjonens forslag i Vinterpakken Utfallet av forhandlingene om fornybardirektiv og markedsdesign har stor betydning for utviklingen i energimarkedet framover Det påvirker også markedsbetingelsene for norsk energiproduksjon og for norsk kraftintensiv industri 4

5 Fire scenarioer for marked og fornybarpolitikk Ett harmonisert integrert indre elmarked Ulike strategier for energiomlegging Home Greening, Enabling Markets National Grip Wonderful new world Common Greening, Introvert markets Koordinert energiomlegging Disintegrerte elmarkeder

6 Integrated markets / Coordinated transition Wonderful New World Kommisjonen får gjennomslag, Europa integreres og løser utfordringene sammen Kommisjonen får tilslutning til forslagene i Vinterpakken. Enighet om utforming av nye kostnadsfordelingsmekanismer mellom landene. Ny pro europeisk giv: Regionalt samarbeid om forsyningssikkerhet; kapasitetsmekanismer og fornybarstøtte åpnes for utenlandsk deltakelse. Statsstøtteregelverket ble strammet inn og fornybarstøtten strømlinjeformet. Samarbeid, handel og solidaritet. Felles planer for fornybar energi og infrastruktur. Fokus på kostnadseffektiv omstilling, og rimelige energikostnader som konkurranseparameter. Harmonisert konsesjonsregelverk. Markedsbasert utbygging av infrastrukturfornybar energi. Utstrakt handel og regionalt samarbeid om balansering og forsyningssikkerhet. Bedre markedsadgang. Effektiv utnyttelse av overføringskapasitet. Forutsigbarhet for norske aktører. Handel både med energi og med fleksibilitet, men hard konkurranse i fleksibilitetsmarkedet. Fornybarutbygging basert på europeiske støtteordninger Fortsatt overskudd og lavere prisnivå enn Europa for øvrig. 6

7 Disintegrated markets / Coordinated transition Common Greening, Introvert Markets Vi samarbeider om fornybarutbygging, men kapasiteten vår får du ikke Mangelfull samlet innsats for å nå fornybarmålene. Landene innser at de må samarbeide om kostnadene skal holdes nede. Tradisjonell industri viktigere enn fornybarindustri. Forsyningssikkerhet den største utfordringen. Kommisjonen må godta nasjonale løsninger. Markedene brukes kun til kortsiktig utveksling. Nasjonal forsyningssikkerhet viktigst i energipolitikken. Alle land har innført (ulike) kapasitetsmekanismer. Overføringskapasitet bygges basert på bilaterale avtaler. Fornybarpolitikken preges av arbeidsfordeling og fokus på kostnadseffektivitet. Støtteordninger er åpne for utenlandsk deltakelse, og fleksible mekanismer brukes flittig. Overkapasitet i de europeiske markedene og lave priser. Størst verdi fra eksport av fleksibilitet. Handelshindringer, lange forhandlinger om markedsadgang og fordeling av flaskehalsinntekter. Europeisk press for å bygge ut fornybart i Norge. Overskudd. Grobunn for utbygging av kraftintensiv industri i Norge. 7

8 Integrated markets / Diverse transition paths Home Greening, Enabling Markets Vi bygger fornybar og handler med glede med naboene Oppsving for miljøbevegelsene i Europa. Fornybarindustri og ambisiøse mål viktig for nasjonal politikk. Fokus på etablering av grønne arbeidsplasser og teknologiarbeidsplasser knyttet til det grønne skiftet. Markedsreformen behandlet av byråkrater, økonomer og ingeniører, som var mest opptatt kostnadseffektivitet. Kapasitetsmekanismer overflødige pga. effektiv handel, forbruksfleksibilitet og ny teknologi Betydelige fornybarnæringer i medlemslandene basert på nasjonale fornybarressurser. Satsing på fornybar teknologiutvikling og næringsutvikling. Markedene støtter fornybarnæringen, handel basert på komparative fortrinn. EU kommisjonens setter overordnede mål og passer på at markedene fungerer godt. ACER har fått en viktig rolle. Europa: Markedsbaserte investeringer og utstrakt handel. Redusert overskudd. Norge: profiterer både på utveksling av energi og eksport av fleksibilitetstjenester. 8

9 Disintegrated markets / Diverse transition paths National Grip Enhver er seg selv nærmest, Europeisk samarbeid på lavbluss Nasjonalismen fester et stadig sterkere grep i Europa Svekkede europeiske og regionale institusjoner. Umulig å få gjennomslag for gjennomgripende samarbeidsordninger. Markedsdesignreformen ble ikke vedtatt. Støtteordninger ikke åpnet. Forsyningssikkerhet knesatt som nasjonalt anliggende, nasjonale støtteordninger for nasjonalt næringsliv. Statsstøttereglene utvannet, i første omgang i praksis, og i neste omgang formelt. Markedene preget av begrenset handel og nasjonale kapasitetsmekanismer. Nasjonal kontroll med forsyningssikkerhet det viktigste hensynet i energipolitikken. Utbygging av fornybar energi fra et nasjonalt perspektiv, både hva gjelder energiforsyning og næringsutvikling. EU kommisjonen strever med å få landene til å bygge ut nok fornybar energi til å nå EU målet. Europa: Begrenset interesse for handel med Norge. Markedsprisene er preget av at mange land har et betydelig kraftoverskudd. Liten vilje til å bygge ut overføringskapasitet og til å slippe andre land til i kapasitetsmekanismer. Norge: Utfordrende å finne anvendelser for et fortsatt betydelig kraftoverskudd. Tvunget til å fokusere på balanse mellom nasjonal produksjon og forbruk. Elektrifiseringen av transportsektoren har økt, og utbygging av fornybar energi fordrer etablering av nytt forbruk. 9

10 Viktig å huske Medlemslandene er ikke nødvendigvis begeistret for kommisjonens forslag i Vinterpakken Utfallet av forhandlingene om fornybardirektiv og markedsdesign har stor betydning for utviklingen i energimarkedet framover Det påvirker også markedsbetingelsene for norsk energiproduksjon og for norsk kraftintensiv industri 10

11

12 Integrated markets / Coordinated transition Wonderful New World Kommisjonen får gjennomslag, Europa integreres og løser utfordringene sammen Etter intense trilogforhandlinger i 2018 og 2019 fikk Kommisjonen til slutt tilslutning til de fleste forslagene i Vinterpakken. Gjennombruddet kom etter at man ble enige om å utforme nye kostnadsfordelingsmekanismer mellom landene. Bølgen av nasjonalisme i europeisk politikk mistet momentum, og ble avløst av en ny giv for pro europeiske politiske partier. Dette gjorde det mulig å se forsyningssikkerhet som et regionalt spørsmål, og å styrke de regionale samarbeidsorganene. Både kapasitetsmekanismer og støtteordninger for fornybar energi ble gradvis åpnet for utenlandsk deltakelse. Statsstøtteregelverket ble strammet inn og fornbarstøtten strømlinjeformet. Europa preges av en ny giv for samarbeid, handel og solidaritet. Løsninger søkes på europeisk nivå. Det er lagt felles planer på EU nivå for utbygging av fornybar energi, og utbyggingen følges opp av felles planer for utbygging av infrastruktur. Fokus for energipolitikk er kostnadseffektiv omstilling. Energisektoren er en innsatsfaktor for næringslivet, og rimelige energikostnader en viktig konkurranseparameter. Konsesjoner gis nasjonalt, men regelverket er harmonisert. Både infrastrukturutbyggingen og utviklingen av fornybar energi er markedsbasert. Det handles aktivt over landegrensene og landene samarbeider regionalt om balansering av systemet og om forsyningssikkerhet (effekttilstrekkelighet). Utbredt handel og velfungerende markeder i Europa betyr også bedre markedsadgang for Norge. Flaskehalser er bygd ned og overføringskapasiteten utnyttes effektivt. Det gir bedre forutsigbarhet også for norske aktører. Overføringskapasiteten utnyttes både til energihandel og utveksling av fleksibilitet. Konkurransen om leveranser av fleksibilitet er imidlertid hard, ettersom markedene og regionsentralene effektivt utnytter nye fleksibilitetskilder. Også i Norge bygges det ut fornybar energi basert på europeiske støtteordninger og Norge har fortsatt overskudd og et lavere prisnivå enn Europa for øvrig. Det er fortsatt en utfordring å bli kvitt overskuddet. 12

13 Disintegrated markets / Coordinated transition Common Green, Introvert Markets Vi samarbeider om fornybarutbygging, men kapasiteten vår får du ikke De nasjonale klima og energiplanene som ble lagt fram i viste at den samlede innsatsen for å nå fornybarmålene var mangelfull. Mange land fikk pålegg om økt innsats og innså at de måtte samarbeide for å holde kostnadene nede. Samtidig ble det klart at den største utfordringen for mange var å opprettholde et tilstrekkelig nivå på forsyningssikkerheten. Hensynet til tradisjonell industri ble viktigere enn å bygge opp en ny industri basert på fornybar energi. EU kommisjonen måtte innse at energimarkedene først og fremst fungerer som en kortsiktige effektivitetsmekanisme. Det ble etter hvert umulig å demme opp for nasjonale kapasitetsmekanismer, og å gjennomføre internasjonal deltakelse i dem. Det viktigste hensynet i energipolitikken er nasjonal forsyningssikkerhet. Alle land har innført kapasitetsmekanismer av ulike slag, avhengig av nasjonalt utgangspunkt og behov. Medlemslandene handler med hverandre basert på ulikt grunnlag når det gjelder energikilder og produksjonskapasitet. Det bygges også ut noe overføringskapasitet, men dette gjennomføres gjennom bilaterale avtaler. Fornybarpolitikken i EU preges imidlertid av arbeidsfordeling og fokus på kostnadseffektivitet. Støtteordninger er åpne for utenlandsk deltakelse, og fleksible mekanismer brukes flittig. Markedene preges av overkapasitet og lave priser. Verdien av eksport er lav, verdiene ligger i utveksling basert på norsk fleksibilitet. Handelshindringer florerer og overføringsforbindelser fordrer lange forhandlinger om markedsadgang og fordeling av flaskehalsinntekter fra tilfelle til tilfelle. Samtidig presser flere EU land på for å få bygd fornybar produksjonskapasitet i Norge. Overskuddet er betydelig, og prisene lave, samtidig som det er vanskelig å finne markeder for produksjonen. De lave prisene gir imidlertid grobunn for utbygging av kraftintensiv industri i Norge. 13

14 Integrated markets / Diverse transition paths Home Greening, Enabling Markets Vi bygger fornybar og handler med glede med naboene I kjølvannet av rekordvarmen sommeren 2018, fikk miljøbevegelsene i Europa sterk vind i seilene. Fornybarindustri og ambisiøse mål ble et viktig område for nasjonal politikk. Støtteordninger ble et nasjonalt anliggende, idet medlemslandene fokuserte på etablering av grønne arbeidsplasser og teknologiarbeidsplasser knyttet til det grønne skiftet. Markedet ble ikke viet samme oppmerksomhet i den politiske debatten, og behandlingen av markedsdesign pakken ble stort sett overlatt til byråkrater, økonomer og ingeniører, som var mest opptatt kostnadseffektivitet. Det var lenge en dragkamp om kapasitetsmekanismer, men effektiv handel, forbruksfleksibilitet og ny teknologi gjorde dem etter hvert overflødige. Medlemslandene i EU har på basis av nasjonale fornybarressurser bygd opp betydelige fornybarnæringer. Det brukes fremdeles betydelige summer på utvikling av fornybar teknologi med fokus på næringsutvikling. Markedene fungerer som en støtte for fornybarnæringen, der handel over landegrensene basert på ulike egenskaper ved energisystemene gjør det mulig å satse på det enkelte lands komparative fordeler. EU kommisjonens rolle er å sette overordnede mål og passe på at markedene fungerer godt. ACER har fått en viktig rolle. Markedene på kontinentet er fortsatt preget av en viss overkapasitet på grunn av subsidiering av fornybar produksjon. Markedet regulerer kapasiteten på lang sikt, noe som gir grunnlag for utstrakt handel. Norge profiterer først og fremst på utveksling av energi og eksport av fleksibilitetstjenester. 14

15 Disintegrated markets / Diverse transition paths National Grip Enhver er seg selv nærmest, Europeisk samarbeid på lavbluss Nasjonalismen festet etter hvert et stadig sterkere grep i Europa, og det ble umulig for EU kommisjonen å få gjennomslag for gjennomgripende samarbeidsordninger. Europeiske og regionale institusjoner fikk svekket sin makt, også i energipolitikken. Medlemslandene godtok ikke kommisjonens forslag om endringer i markedsdesignet, ei heller å åpne støtteordninger for investeringer i andre land. Forsyningssikkerheten ble knesatt som et nasjonalt anliggende, og nasjonale støtteordninger skulle brukes til å bygge opp nasjonale aktører og nasjonale arbeidsplasser. Statsstøttereglene ble vannet ut, i første omgang i praksis, og i neste omgang formelt. Markedene i Europa er preget av begrenset handel og nasjonale kapasitetsmekanismer. I energipolitikken er nasjonal forsyningssikkerhet det viktigste hensynet. Alle land har kapasitetsmekanismer og kontroll på egen forsyningssituasjon. Utbygging av fornybar energi gjennomføres også fra et nasjonalt perspektiv, både hva gjelder energiforsyning og næringsutvikling. EU kommisjonen strever med å få landene til å bygge ut nok fornybar energi til å nå målet på EU nivå. Landene i Europa er i begrenset grad interessert i handel med Norge. Markedene fungere som kortsiktige balanseringsmekanismer, men det er liten vilje til å bygge ut overføringskapasitet og til å slippe andre land til i kapasitetsmekanismer. Markedsprisene er preget av at mange land har et betydelig kraftoverskudd. Norge må fokusere på en balansert utvikling av nasjonale ressurser og utvikling av etterspørselssiden. Elektrifiseringen av transportsektoren har økt, og utbygging av fornybar energi og kraftintensiv industri går hånd i hånd. Det er en utfordring å finne anvendelser for et fortsatt betydelig kraftoverskudd. 15