PLANPROGRAM FOR HOLTESKOGEN NÆRINGSOMRÅDE, SARPSBORG KOMMUNE

Transkript

1 PLANPROGRAM FOR HOLTESKOGEN NÆRINGSOMRÅDE, SARPSBORG KOMMUNE DETALJREGULERINGSPLAN Plan-ID: Forslagsstiller: Sarpsborg kommune, Enhet eiendom og næring Dato: , sist revidert Fastsatt:

2 INNHOLDSFORTEGNELSE KAP. 1 INNLEDNING... 3 KAP. 2 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET... 5 KAP. 3 RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET KAP. 4 AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV KAP. 5 ALTERNATIVE LØSNINGER KAP. 6 MEDVIRKNING KAP. 7 PROSESS OG FRAMDRIFT

3 KAP. 1 INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Dette er et planprogram for arbeidet med detaljert reguleringsplan for Holteskogen næringsområde i Sarpsborg kommune. Foreløpig planavgrensning omfatter i hovedsak gnr./bnr. 1050/179, 1051/626, samt hele eller deler av enkelte tilstøtende eiendommer. Plantiltaket kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og det skal utarbeides et planprogram som avklarer premissene for det videre planarbeidet. Detaljreguleringsplanen utarbeides av COWI AS på vegne av Sarpsborg kommune, Enhet eiendom og næring. Sarpsborg kommune, Enhet eiendom og næring er ansvarlig for eiendomsutvikling i Sarpsborg kommune, herunder å tilby tomteareal til de næringsaktører som ønsker å etablere seg i Sarpsborg kommune eller relokalisere internt i kommunen. Sarpsborg kommune har eid store deler av planområdet i lang tid, og planområdet er tidligere regulert. Med bakgrunn i innføring av ny plan- og bygningslov i 2009 og strengere krav til utredning og dokumentasjon i forbindelse med planarbeid, er det nødvendig å regulere planområdet på nytt. Dette planarbeidet er ikke knyttet til spesielle prosjekter som ønskes gjennomført, men har til hensikt å forberede kommunale næringsarealer for salg. 1.2 Formål med planarbeidet Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for videreutvikling av næringsområdet på Kampenes gjennom tilrettelegging for etablering av industri- og lagerbebyggelse med tilhørende kontorvirksomhet innenfor planområdet, samtidig som man ivaretar hensynet til miljø og samfunn på en tilfredsstillende måte. Det vil tillates videreføring av eksisterende virksomheter. Det påpekes spesielt at det ikke er aktuelt å tilrettelegge for nye forretningsformål eller selvstendig kontorvirksomhet. Følgende elementer vil være sentrale for planarbeidet: Kartlegging av eksisterende verdier innenfor planområdet. Utvikling av et plankonsept som er fleksibelt nok til å håndtere flere ulike scenarioer, samtidig som det er detaljert nok til å gi tilfredsstillende grunnlag for detaljavklaringer. Utvikling av et plankonsept som ivaretar hensynet til gående og syklende på en tilfredsstillende måte. Utrede forventede konsekvenser ved gjennomføring av tiltaket Innarbeide og gjennomføre nødvendige avbøtende tiltak 1.3 Planprogram og konsekvensutredning Planprogram er et verktøy for tidlig medvirkning og avklaring av viktige hensyn i planarbeidet og har sitt hjemmelsgrunnlag i 4-1 i plan- og bygningsloven. Forslag til planprogram skal legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsel om planoppstart. Etter at planprogrammet har vært til offentlig ettersyn skal ansvarlig myndighet fastsette planprogrammet. Ansvarlig 3

4 myndighet for utleggelse (områdereguleringsplan) og fastsettelse av planprogrammet i Sarpsborg kommune er utvalg for landbruk og teknikk. Det fastsatte planprogrammet skal ligge til grunn for utarbeidelse av planforslag med konsekvensutredning og skal klargjøre premisser og rammer for planarbeidet, herunder fastsette hvilke forhold som skal utredes og /eller beskrives nærmere i planbeskrivelse og konsekvensutredning. Konsekvensutredning skal utarbeides i henhold til pbl Arbeidsopplegg og metode Utarbeidelse av reguleringsplan vil foregå etter plan- og bygningsloven. Planen vil være en detaljregulering iht. pbl Reguleringsplanen er konsekvensutredningspliktig etter pbl 4-2. Planarbeidet faller i utgangspunktet inn under 2, bokstav f, om tiltak i vedlegg I som alltid skal utredes etter forskriften. Vedlegg I, punkt 1 omhandler " Industrianlegg, næringsbygg, bygg for offentlig eller privat tjenesteyting og bygg til allmennyttige formål med en investeringskostnad på mer enn 500 mill kr eller et bruksareal på mer enn m 2." Teoretisk sett vil planarbeidet kunne tilrettelegge for tiltak av denne karakter. I henhold til pbl 4-3 skal det utarbeides en risiko- og sårbarhetsanalyse i forbindelse med planarbeidet. Analysen skal omfatte risiko- og sårbarhetsforhold som kan ha betydning for realisering av tiltaket. Avbøtende tiltak skal beskrives. Risiko- og sårbarhetsanalysen vil inngå som del av planbeskrivelsen og er således ikke skilt ut som eget utredningstema i konsekvensutredningen. Videre følger det av 6 i forskrift om konsekvensutredninger at planprogrammet skal beskrive relevante og realistiske alternativer samt hvordan disse alternativene er tenkt behandlet i plan- og utredningsarbeidet. Dette fremgår av planprogrammets kapittel 5. Hovedkapitlene i planbeskrivelsen vil være: Sammendrag Bakgrunn Planprosessen Planstatus og rammebetingelser Beskrivelse og analyse av planområdet, eksisterende forhold Beskrivelse av planforslaget, herunder innhold og formål Konsekvensutredning, inkludert avbøtende tiltak og oppfølgende undersøkelser, samt gjennomføring og tidsperspektiv for gjennomføring 4

5 KAP. 2 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET Figur 1 Illustrasjonen viser planavgrensning på situasjonskart 5

6 2.1 Beliggenhet, avgrensning og størrelse Planområdet ligger på Kampenes, øst for Sarpsborg sentrum, mellom Sarpsborg sentrum og Rakkestad sentrum. Planområdet utgjør en naturlig utvidelse av eksisterende næringsområde mot nord og øst. Området omfatter til sammen ca. 168 daa og er avgrenset av en kombinasjon av eksisterende eiendomsgrenser, eksisterende reguleringslinjer og tiltakets utstrekning. Avstand fra planområdet til Sarpsborg sentrum er ca. 5 kilometer og avstand til E6 er ca. 7 km. 2.2 Eiendomsforhold Eiendom (gnr./bnr.) Eier Kommentar 505/3 Statens vegvesen Veigrunn 1050/179 Borg Næring og Eiendom AS Forslagsstillers selskap 1050/220 Trond Høimyr Kun liten stripe berøres 1050/226 Andreassen Eiendom AS 1050/230 Borg Næring og Eiendom AS Forslagsstillers selskap 1051/50 Bredmyra 1 II AS Kun liten stripe berøres 1051/54 Haga Hoell & Co AS 1051/482 Jellestadveien 37 AS Kun liten stripe berøres 1051/585 Andreas Bergerud 1051/586 Haga Hoell & Co AS 1051/594 Lande Eiendom AS 1051/626 Borg Næring og Eiendom AS Forslagsstillers selskap 1055/1-4 Halvor Asbjørn Fjeld 1058/21 Halvor Asbjørn Fjeld Kun liten stripe berøres 2.3 Arealbruk og bebyggelse, inkludert karakter og estetikk Innenfor planområdet er majoriteten av arealet ubebygde natur- og friluftsområder, som i hovedsak består av skog og myr. Deler av søndre og østre del av planområdet omfatter eksisterende veganlegg (rv. 111, Bredmyra) og et eldre bensinstasjonsbygg. I tillegg går den gamle riksveitraseen gjennom planområdet fra sør-vest til nord-øst (Kampenesmosen). Det er videre etablert underbygning (grove steinmasser) for etablering av ny tverrforbindelse mellom Kampenesmosen og Torvlia. Tilgrensende områder i nord og øst består i hovedsak av landbruks-, natur- og friluftsområder, mens tilgrensende områder i vest og sør består i hovedsak av eksisterende næringsbebyggelse. Næringsbebyggelsen er av ulik størrelse og utforming, uten noe særlig sammenfallende estetisk uttrykk. Bebyggelsen varierer fra store, kombinerte lager- og kontorbygg og større industribygg til små garasjer. Deler av næringsbebyggelsen er preget av store områder for utelagring. Tilgrensende område i nord er under regulering til næringsformål. 6

7 PLANPROGRAM FOR HOLTESKOGEN NÆRINGSOMRÅDE, SARPSBORG Figur 2 Illustrasjonen viser Kampenesmyra (inkludert steinfylling sett fra Kampenesmosen) Figur 3 Illustrasjonen viser eksisterende bebyggelse sør i planområdet 7

8 2.4 Landskap og vegetasjon Planområdet ligger i overgangen mellom et større landbruks-, natur- og friluftsområde og eksisterende tettbebyggelse. Landskapet innenfor planområdet er i hovedsak et typisk blandet skogslandskap med stedvis betydelig innslag av myr og lavere og tettere vegetasjon. Terrenget innenfor planområdet er relativt flatt nord for Kampenesmosen, hvor det ligger på kote , mens det på østsiden av Kampenesmosen er noe kupert med fjell i dagen, hvor terrenget ligger på kote Figur 4 Illustrasjonen viser typisk skogslandskap med tilhørende vegetasjon i Holteskogen sett fra Kampenesmosen 2.5 Kulturminner og kulturmiljø Innenfor eller i nærhet av planområdet finnes det etter forslagsstillers kjennskap ikke automatisk fredete kulturminner, nyere tids kulturminner eller verdifulle kulturmiljøer. 2.6 Naturverdier og biologisk mangfold Innenfor eller i nærhet av planområdet finnes det etter forslagsstillers kjennskap ikke spesielle verdier eller biologisk mangfold synliggjort i eksisterende grunnlagsinformasjon. 2.7 Rekreasjonsverdi og bruk Innenfor planområdet finnes det etter forslagsstillers kjennskap ingen kjente stier, og det er ikke grunnlag for å hevde at planområdet har stor betydning for rekreasjon. Dette underbygges ved at det er lite boligbebyggelse i nærhet av planområdet, og at det finnes nærmere og mer attraktive rekreasjons- og friluftsområder nærmere eksisterende bebyggelse i denne delen av Sarpsborg kommune. Det er orienteringskart i området, og spesielt i områdene nord og nord-vest for planområdet er det terreng som brukes til dette 8

9 formålet. Orienteringskart viser hvilke stier som benyttes i dag. I følge Sarpsborg kommune benyttes overgang over jernbane i tilgrensende område i nord-vest til rekreasjon. 2.8 Landbruk Innenfor planområdet finnes det ca. 115 daa skog, som eies og driftes av Sarpsborg kommune. Det finnes ikke dyrka mark eller andre interesser knyttet til jordbruk. 2.9 Veg- og trafikkforhold Planområdet omfatter deler av eksisterende vegnett i området. Hovedatkomst til planområdet vil skje gjennom Kampenesmosen, som er en kommunal vei. Kampenesmosen er delvis asfaltert og belyst, men har ikke gang- og sykkelveg eller fortau. Standard er til dels dårlig på grunn av manglende drift og vedlikehold. Veien er per dags dato stengt med bom rett etter avkjørsel fra Bredmyra. Kampenesmosen er knyttet til rv. 111 via Bredmyra. Kryss mellom Kampenesmosen og Bredmyra er et uregulert 4-armet kryss. Rv. 111 er hovedveien mellom Sarpsborg og Rakkestad og en viktig ferdselsåre i Sarpsborg kommune. Kryss mellom Bredmyra og rv. 111 er et T-kryss med ett felt i Bredmyra for påkjørsel til Rv. 111 og delvis to felt i avkjøring fra Rv Rv. 111 har en fartsgrense på 60 km/t gjennom planområdet og en ÅDT på ca (2012). Ved avkjøring til Bredmyra fra sør finnes et venstresvingefelt med ca. 50 meters lengde. Parallelt med rv. 111 fra sør-vest finnes en gang- og sykkelvei som avsluttes før krysset mellom Bredmyra og rv Figur 5 Illustrasjonen viser Kampenesmosen sett fra sør mot nord Det finnes ingen kollektivholdeplasser innenfor planområdet, men Kampenes næringsområde er betjent av Hevingen holdeplasser, som ligger henholdsvis ca. 110 og 170 meter sør-vest for krysset mellom Bredmyra og rv Holdeplassene betjenes av Østfold kollektivtrafikk sine ruter 203, 204, 206, 207 med ca. 2 avganger i hver retning per time på morgen og dagtid. 9

10 Figur 6 Illustrasjonen viser rv. 111 og kryss med Bredmyra, inkludert holdeplasser i bakgrunnen, sett fra nord-øst mot sør-vest 2.9 Barn og unges interesser Innenfor eller i nærhet av planområdet finnes det etter forslagsstillers kjennskap ikke spesielle anlegg eller interesser som berører barn og unge Sosial infrastruktur Innenfor eller i nærhet av planområdet finnes det ikke sosial infrastruktur eller bebyggelse som er avhengig av sosial infrastruktur Universell tilgjengelighet Innenfor deler av planområdet finnes det opparbeidet veganlegg, men majoriteten av planområdet er ubebygde naturområder med til dels myr og vesentlige terrengforskjeller. Det er ikke spesielt tilrettelagt for gående eller syklende innenfor planområdet Teknisk infrastruktur Innenfor deler av planområdet finnes det eksisterende infrastruktur i form av el, tele, vann og avløp Risiko og sårbarhet Innenfor planområdet finnes det ikke kjente, spesielle problemstillinger knyttet til risiko og sårbarhet i eksisterende situasjon Grunnforhold Innenfor planområdet består grunnforhold i hovedsak av torv og myr (med mektighet større enn 0,5 meter og ukjent avstand til fjell) og bart fjell med stedvis et tynt lag med løsmasser. I 10

11 søndre del av planområdet, ved kryss med rv. 111, finnes et mindre område med fjord- og havavsetning med usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen Støyforhold Støy innenfor planområdet i eksisterende situasjon er ikke kartlagt, men det finnes vesentlige støykilder i nærhet av planområdet i form av rv. 111 i øst og jernbanelinje i vest. Generell støykartlegging for veianlegg i Nedre Glomma viser at store deler av østre deler av planområdet mot rv. 111 har støynivåer over 50 og 55 db Luftforurensning Luftforurensning innenfor planområdet i eksisterende situasjon er ikke kartlagt, men eksisterende og framtidig virksomhet innenfor og i nærhet av planområdet er ikke luftforurensningsømfintlig, og temaet forventes ikke å bli noen relevant problemstilling Næring Innenfor planområdet finnes det et eldre bensinstasjonsbygg ved kryss mellom Bredmyra og rv. 111, hvor det i dag drives salg-/utleievirksomhet av plasskrevende varer (landbruksutstyr). I direkte tilknytning til planområdet finnes Kampenes næringsområde, som er et av Sarpsborg største næringsområde, hvor det finnes en rekke større og mindre virksomheter innenfor ulike bransjer med vekt på industri og lager med tilhørende kontorvirksomhet. Nær rv. 111 finnes også noe forretningsvirksomhet og ren kontorvirksomhet. 11

12 KAP. 3 RAMMER OG PREMISSER FOR PLANARBEIDET 3.1 Føringer fra tiltakshaver Planområdet skal utvikles i henhold til overordnede rammer og føringer for arealbruk. 3.2 Nasjonale lover og retningslinjer En rekke nasjonale lover, med tilhørende forskrifter, vil være relevante å forholde seg til i planarbeidet. Listen er ikke utfyllende, og det vil være tiltakshavers ansvar å påse at arbeidet til enhver tid følger gjeldende lover og regler innenfor det aktuelle fagområde. Lovverk Plan- og bygningsloven Vegloven Jernbaneloven Naturmangfoldloven Kulturminneloven Nasjonale retningslinjer og bestemmelser Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging Miljøverndepartementets Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen (T-1442) Miljøverndepartementets Retningslinjer for behandling av luftforurensning i arealplanleggingen (T-1520). Aktuelle veiledere Miljøverndepartementets veileder til ny plan- og bygningslov Miljøverndepartementets temaveileder Universell utforming og planlegging etter Planog bygningsloven Miljøverndepartementets veileder Barn og planlegging (T-2/2008) Direktoratet for sikkerhet og beredskaps Veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser Planveileder for Østfold Regionale planer og føringer Fylkesplan Østfold mot 2050 Regional utviklingsplan Kommunale planer og føringer Kommuneplan Sarpsborg kommune ( ) Kommuneplanens arealdel ( ) Planområdet er i hovedsak avsatt til formålet industri/lager. Kommunedelplan for klima og energi ( ) Kommunedelplan for biologisk mangfold i Sarpsborg Trafikksikkerhetsplan Hovedvegnett for sykkel i Sarpsborg (2007) Estetiske retningslinjer for områdene utenfor sentrum 12

13 Gjeldende reguleringsplaner/bebyggelsesplaner Gjeldende reguleringsplaner anses ikke som en premiss for nytt planarbeid, da ny reguleringsplan vil utarbeides på selvstendig grunnlag. Reguleringsplan for "Del av Kampenesmyra", vedtatt Avsatt til forretning/kontor/industri, samt utjevningsbasseng og infrastruktur. Reguleringsplanen har grov detaljeringsgrad. Reguleringsplan for "Holteskogen, Kampenes", vedtatt Avsatt til bensinstasjon og industri, samt infrastruktur og parkbelte i industriområde. Reguleringsplanen har grov detaljeringsgrad. Reguleringsplan for "Gang- og sykkelvei langs rv.111 Hevingen Ise", vedtatt Avsatt til offentlig veganlegg. Reguleringsplan for "Kløvningsten næringspark", vedtatt Avsatt til parkbelte i industriområde. Figur 7 Illustrasjonen utsnitt av eksisterende reguleringssituasjon 13

14 KAP. 4 AKTUELLE PROBLEMSTILLINGER OG UTREDNINGSBEHOV 4.1 Generelt 9 i forskrift om konsekvensutredninger sier blant annet følgende om innholdet i en konsekvensutredning; Konsekvensutredningen skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som tas. Konsekvensutredningen skal ta utgangspunkt i foreliggende kunnskap og nødvendig oppdatering av denne. Der hvor slik kunnskap ikke foreligger om viktige forhold skal det i nødvendig grad innhentes ny kunnskap. 4.2 Hovedutredningstemaer Utredningstema Forholdet til overordnede planer og retningslinjer Utredningsomfang - Beskrive relevante overordnede planer og retningslinjer, samt beskrive avvik fra disse. Mål - Begrense avvik fra overordnede planer og retningslinjer mest mulig, men åpne for avvik i de tilfeller hvor det kan argumenteres for en bedre, lokaltilpasset løsning. Utredningstema Trafikk Utredningsomfang - Beregne eksisterende og nyskapt trafikk fra planområdet - Beregne belastning i kryss mellom Kampenesmosen og Bredmyra - Beregne belastning i kryss mellom Bredmyra og rv. 111 (Iseveien) - Vurdere behov for tilrettelegging for gående og syklende - Vurdere konsekvenser for trafikale forhold som følge av utbygging Mål - Forhindre overetablering som medfører trafikkavviklingsproblemer i eksisterende vegnett - Tilrettelegge for nødvendig utbedring av eksisterende vegnett - Innarbeide nødvendige avbøtende tiltak i plankart og planbestemmelser Utredningstema Biologisk mangfold Utredningsomfang - Kartlegge eksisterende biologisk mangfold innenfor planområdet gjennom ny registrering - Vurdere konsekvenser for biologisk mangfold som følge av utbygging Mål - Avdekke om det finnes bevaringsverdig biologisk mangfold innenfor planområdet - I størst mulig grad hensynta eventuelt bevaringsverdig biologisk mangfold ved utforming av planforslag - Innarbeide nødvendige avbøtende tiltak i plankart og planbestemmelser 14

15 Utredningstema Grunnforhold/geoteknikk Utredningsomfang - Kartlegge/vurdere lokalstabilitet innenfor planområdet gjennom vurdering av eksisterende grunnlagsmateriale og eventuelt nye boringer etter behov - Kartlegge/vurdere områdestabilitet innenfor og i nærhet av planområdet gjennom vurdering av eksisterende grunnlagsmateriale og eventuelt nye boringer etter behov - Vurdere konsekvenser for grunnforhold som følge av utbygging Mål - Avklare om planområdet har grunnforhold som er egnet for utbygging - Legge nødvendige føringer for videre geoteknisk detaljprosjektering innenfor planområdet - Innarbeide nødvendige avbøtende tiltak i plankart og planbestemmelser Utredningstema Landskap Utredningsomfang - Kartlegge eksisterende landskap - Vurdere konsekvenser for landskap som følge av utbygging Mål - I størst mulig grad hensynta eventuelle landskapsverdier ved utforming av planforslag - Legge nødvendige føringer for videre detaljprosjektering innenfor planområdet - Innarbeide nødvendige avbøtende tiltak i plankart og planbestemmelser Utredningstema Overvann Utredningsomfang - Kartlegge overvannssituasjonen innenfor planområdet - Vurdere konsekvenser for overvann som følge av utbygging Mål - Etablere skisse for tilfredsstillende overvannshåndtering - Legge nødvendige føringer for videre detaljprosjektering innenfor planområdet - Innarbeide nødvendige avbøtende tiltak i plankart og planbestemmelser Utredningstema Støy Utredningsomfang - Beregne eksisterende og nyskapt støy fra planområdet til omgivelsene - Beregne eksisterende og nyskapt støy til planområdet fra omgivelsene Mål - Forhindre overskridelse av gjeldende retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) - Legge nødvendige føringer for videre detaljprosjektering innenfor planområdet - Innarbeide nødvendige avbøtende tiltak i plankart og planbestemmelser 15

16 4.3 Supplerende utredningstemaer I tillegg til de plantemaer som nevnt overfor, som skal utredes etter forskrift om konsekvensutredninger, skal det gis kortere og mer overordnede vurderinger av følgende plantemaer; Stedets karakter og estetikk Kulturminner og kulturmiljø Rekreasjonsverdi og -bruk Barn og unges interesser Sosial infrastruktur Universell tilgjengelighet Teknisk infrastruktur Luftforurensning Næring 4.4 Oppsummering og samlet vurdering av konsekvenser, samt anbefaling Det skal gis en samlet oppsummering og vurdering av konsekvenser som følge av planforslaget for beskrevne utredningstemaer. Det skal i tillegg gis en anbefaling. 4.5 Oppsummering av avbøtende tiltak Det skal gis en samlet oppsummering av behov for avbøtende tiltak som følge av planforslaget for beskrevne utredningstemaer. 4.6 Nærmere undersøkelser Det skal gis en vurdering av behovet for gjennomføring av nærmere undersøkelser for gjennomføring av tiltaket. Krav til nødvendig undersøkelser skal innarbeides i reguleringsbestemmelser. 16

17 KAP. 5 ALTERNATIVE LØSNINGER 5.1 Generelt Planprosessen vil omfatte to ulike alternativ. Det ene alternativ innebærer en videreføring av dagens, eksisterende situasjon, altså ingen endringer, mens det andre alternativet, alternativ 1, innebærer en videreutvikling av dagens område til næringsområde for industri- og lagerformål. 5.2 Alternativer Alternativ 0 Alternativ 0 er en videreføring av eksisterende reguleringssituasjon, som i praksis vil bety at det ikke vil foretas endringer. Planområdet er regulert til næringsformål, men kan ikke bygges ut på grunn av manglende detaljavklaringer i gjeldende reguleringsplaner. Planområdet vil forbli som i dagens situasjon med natur- og friluftsområder. Alternativ 1 (forslagsstillers alternativ) Forslagsstillers alternativ medfører utvikling av planområdet til bebyggelse- og anleggsformål i form av industri og lager med tilhørende skjermings- og infrastrukturtiltak. 17

18 KAP. 6 MEDVIRKNING 6.1 Allmennheten I utformingen av detaljreguleringsplan for Holteskogen næringsområde legges det vekt på informasjon og medvirkning i tråd med prinsippene som ligger til grunn i plan- og bygningsloven og i forskrift om konsekvensutredninger. Medvirkningsprosess for planarbeidet oppsummeres på følgende måte: Varsling av oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av forslag til planprogram Offentlig ettersyn av planforslag med konsekvensutredning Det er ikke vurdert at planarbeidet berører spesielle problemstillinger eller brukergrupper som medfører behov for medvirkning utover plan- og bygningslovens bestemmelser, som for eksempel folkemøter. Særmøter vil gjennomføres etter behov og/eller på forespørsel. 6.2 Offentlige myndigheter Sarpsborg kommune som ansvarlig planmyndighet, vil være involverte i alle sider av planleggingen og nevnes derfor ikke som en spesifikk instans. Øvrige instanser vil kunne involveres ved ulike deltema: Østfold fylkeskommune FK Fylkesmannen i Østfold FM Jernbaneverket JBV Statens vegvesen SVV 6.3 Oppsummering av innkomne innspill ved planoppstart Varsling av oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av forslag til planprogram ble kunngjort 4. november 2013 i Sarpsborg Arbeiderblad og på Sarpsborg kommune sine hjemmesider. Det ble sendt varsel om oppstart i form av brev til følgende: Grunneiere Naboer og gjenboere Offentlige myndigheter Interesseorganisasjoner Kopi av varslingsbrev med vedlegg, varslingsannonse og adresseliste er vedlagt (vedlegg B1). Det er mottatt 8 merknader til varsling av oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av forslag til planprogram. Merknadene er mottatt fra følgende aktører: Fylkesmannen i Østfold (datert ) Østfold fylkeskommune (datert ) Jernbaneverket ( ) Norges vassdrags- og energidirektorat ( ) Statens vegvesen (datert ) 18

19 Fortum Distribution AS (datert ) Nordre Skjeberg Grunneierlag (datert ) Statnett SF (datert ) Kopier av uttalelser er vedlagt (vedlegg B2). Sammendrag av merknadene og hvordan merknadene er ivaretatt er beskrevet i eget vedlegg (vedlegg B3). KAP Prosess PROSESS OG FRAMDRIFT Forslag til planprogram skal i henhold til forskrift om konsekvensutredninger sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn i minimum 6 uker. Etter at hørings- og offentlig ettersynsperioden er gjennomført og merknader er mottatt, så skal planmyndigheten, som i dette tilfellet er Sarpsborg kommune, fastsette planprogrammet på bakgrunn av forslag til planprogram og innkomne merknader til dette. Forslag til planprogram vil fremmes for behandling i utvalg for landbruk og teknikk. Det skal redegjøres for innkomne uttalelser og hvordan de er vurdert og ivaretatt i fastsatt planprogram. Programmet vil normalt fastsettes innen 10 uker etter at fristen for uttalelse til planprogramforslag er utløpt. I tilfeller hvor berørte myndigheter vurderer at planarbeidet kan komme i konflikt med viktige regionale eller nasjonale hensyn skal forslag til planprogram også sendes Miljøverndepartementet til uttalelse. På bakgrunn av fastsatt planprogram vil forslag til reguleringsplan med tilhørende planbestemmelser, planbeskrivelse og andre utredninger og illustrasjoner utarbeides. Planforslag med konsekvensutredning skal normalt utgjøre et samlet dokument, i henhold til 9 i forskrift om konsekvensutredning. Etter utarbeidelse av planmaterialet, som beskrevet ovenfor, vil saken innsendes til Sarpsborg kommune for behandling. Sarpsborg kommune vil så, som planmyndighet, avgjøre om materialet er komplett. Planforslaget vil bli behandlet i planavdelingen i Sarpsborg kommune i to omganger. Først i forkant av høring og offentlig ettersyn, en prosess som ofte refereres til som førstegangsbehandling. Denne behandlingen foregår både administrativt og politisk på utvalgsnivå. Etter høring og offentlig ettersyn vil forslagsstiller og planavdelingen i Sarpsborg kommune behandle innkomne merknader og fremme saken for ny politisk behandling, som kalles andregangsbehandling. Alternativt kan høring og offentlig ettersyn føre til at det må utføres mer arbeid, eksempelvis at nye forhold må belyses, før saken kan fremmes for politisk behandling. Dersom planforslaget blir vesentlig revidert etter offentlig ettersyn vil planmyndighet vurdere om det er nødvendig å legge revidert planforslag ut til et nytt, begrenset offentlig ettersyn. Når administrasjonen legger fram et planforslag til politisk andregangsbehandling vil det normalt først bli behandlet i politisk utvalg med ansvar for plansaker, før det så blir behandlet og fastsatt i kommunestyret. 19

20 7.2 Framdrift Ansvar Varsel om planoppstart og høring av planprogram Planprogram til offentlig ettersyn (6 uker) CW CW Nov Politisk vedtak av planprogram Utarbeidelse av planforslag SK CW Feb Innsendelse av planforslag til planmyndigheten. Saksforberedelse og administrativ behandling CW SK Juni 2014 Offentlig ettersyn (6 uker) SK Sept Ferdigstillelse av planforslag til sluttbehandling Administrativ sluttbehandling CW SK Nov Vedtak i kommunestyret SK Des COWI AS = CW, plankonsulent, SK = Sarpsborg kommune, planmyndighet Framdriftsplanen tar utgangspunkt i at det ikke oppstår vesentlige forsinkelser i planprosessen. Ettersom utarbeidelsen av planer er dynamiske prosesser som involverer en lang rekke parter, vil framdriftsplanen ofte måtte justeres etter hvert som 20

21 arbeidet skrider frem. Fremdriften må eventuelt justeres i lys av neste års møtekalender for kommunens politiske utvalg. 21