INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

Transkript

1 Agder Sekretariat Sekretariat for kontrollutvalg i Agder Postboks Kvinesdal Bankkonto: Organisasjonsnr.: Til kontrollutvalgets medlemmer INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Tid/sted: Tirsdag 13. februar 2018 kl på rådhuset SAKSLISTE: SAK 01/18 GODKJENNING AV MØTEBOK FRA SAK 02/18 RÅDMANNENS OPPFØLGING AV RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON MOBBING I SKOLEN SAK 03/18 FORVALTNINGSREVISJON PLEIE/OMSORG PROBLEMSTILLINGER FASTE POSTER Nytt fra revisor: Interimrevisjon, evt. oppfølging av forhold fra 2016 regnskapet Nytt fra sekretær: Møteplan 2018 Videre arbeid i kontrollutvalget: Neste møte EVENTUELT REFERATER Lyngdal, den 5. februar 2018 Vidar Skarpeid Leder Willy Gill Utvalgssekretær Forfall og melding om mulig inhabilitet bes meldt til Willy Gill på tlf Kopi av innkalling er sendt elektronisk til: Ordfører, rådmann og revisor Eierkommuner: Audnedal, Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Iveland, Kvinesdal, Lindesnes, Lyngdal, Mandal, Marnardal, Sirdal, Valle, Åseral Ansatte: Daglig leder Kjell Ivar Hommen Mobiltelefon: E-post: kjell.ivar@asekretariat.no Saksbehandler Willy Gill Mobiltelefon E-post: willy.gill@asekretariat.no 1

2 Agder Sekretariat Kontrollutvalget i Lyngdal kommune Sak: 01/18 Møtedato: Saksbehandler: Willy Gill SAK 01/18 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTE Vedlegg: Forslag til møteprotokoll fra møte Bakgrunn for saken: Forslag til protokoll fra møte legges frem for godkjenning. Forslag til vedtak: 1. Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. 2. Leder gis fullmakt til å undertegne møteprotokollen. 2

3 LYNGDAL KOMMUNE KONTROLLUTVALGET Møte nr. 04/17 Dato: , kl Sted: Rådhuset, formannskapssalen Tilstede: Vidar Skarpeid, leder Torbjørn Ougland, nestleder Harald Lande, medlem Margit Hovland, medlem MØTEBOK Andre til stede: (hele eller deler av møtet) Nye Lyngdal v/ann Karin Fuglestad Kommunerevisjonen Vest v/ Monica Nilsen Agder Sekretariat v/willy Gill Forfall: Doris Høyland, vara kunne ikke møte Det var ingen merknader til innkalling eller saksliste. SAKSLISTE: Orientering: Kommunesammenslåing v/prosjektleder SAK 12/17 GODKJENNING AV MØTEBOK FRA SAK 13/17 BUDSJETT FOR KONTROLL OG TILSYN 2018 SAK 14/17 BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJON/SELSKAPSKONTROLL FASTE POSTER Nytt fra revisor: Planlegging Nytt fra sekretær: Møteplanlegging EVENTUELT REFERATER Underskrift Vidar Skarpeid Leder 1 Utskrift sendes: Kontrollutvalgets medlemmer, ordfører, rådmann og revisor 3

4 Møtebok Lyngdal kontrollutvalg Orientering: Kommunesammenslåing v/prosjektleder Prosjektleder orienterte med utgangspunkt i følgende stikkord: - Generelt om status for arbeidet - Overordnet plan for arbeidet frem til sammenslåing (faser etc.) - Fullmakt fra kommunestyret til fellesnemnda - Organisering av arbeidet (ansatte, adm. og pol. grupper etc.) - Fellesnemndas oppgaver - Budsjett og regnskap SAK 12/17 GODKJENNING AV MØTEPROTOKOLL FRA MØTE Kontrollutvalget fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget tilrår en budsjettramme for kontroll og tilsyn for 2018 på kr ,-. 2. Kontrollutvalgets vedtak skal i henhold til 18 i Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner følge formannskapets innstilling til kommunestyret som et eget vedlegg. Saksfremstilling: Saksbehandler: Willy Gill Vedlegg: Forslag til møteprotokoll fra møte Bakgrunn for saken: Forslag til protokoll fra møte legges frem for godkjenning. Forslag til vedtak: 1. Møteprotokoll fra kontrollutvalgets møte godkjennes. 2. Leder gis fullmakt til å undertegne møteprotokollen. SAK 13/17 BUDSJETT FOR KONTROLL OG TILSYN 2018 Kontrollutvalget fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget tilrår en budsjettramme for kontroll og tilsyn for 2018 på kr ,-. 2 4

5 Møtebok Lyngdal kontrollutvalg 2. Kontrollutvalgets vedtak skal i henhold til 18 i Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner følge formannskapets innstilling til kommunestyret som et eget vedlegg. Saksfremstilling: Saksbehandler: Willy Gill Vedlegg: 1. Kommunerevisjonen Vest, vedtatt budsjett for Agder Sekretariat, vedtatt budsjett for 2018 Kontrollutvalgssekretariatet Driftstilskuddet skal dekke den normale aktiviteten i kontrollutvalget, fra saksbehandling til utsending av innkallinger og utskrifter, samt arkivhold med mer. Styret i Agder Sekretariat behandlet budsjettet i møte og legger i sitt budsjett opp til at driftstilskuddet økes fra kr i 2017 til kr i 2018, en økning tilsvarende 2,5%. For ytterligere informasjon vises til styrets budsjettbehandling som følger vedlagt. Kommunerevisjonen Vest Kommunerevisjonen Vest utfører revisjonsarbeidet for Lyngdal kommune og for de øvrige ti eierkommunene. Som tidligere er budsjettet basert på 500 timer til regnskapsrevisjon m.m. og 270 timer til forvaltningsrevisjon/selskapskontroll. Representantskapet vedtok budsjettet i møte Lyngdal kommunes budsjetterte utgifter til revisjon økes fra kr i 2017 til kr i 2018, en økning på 4,5%. Den endelige faktureringen og årsavregningen vil bli etter det timeforbruket som kommunen har hatt. For ytterligere informasjon vises til budsjettsaken til representantskapet som følger vedlagt. Kontrollutvalgets utgifter Ifølge den nye forskriften skal utgifter til kontrollutvalgets samlede virksomhet være en del av budsjettet for kontroll og tilsyn. Som tidligere er det en egen post i budsjettforslaget til dekning av utvalgets utgifter til kurs etc. Denne posten har stått uforandret i mange år, og det foreslås å øke posten med kr for at det skal være rom for at flere medlemmer kan delta på den årlige kontrollutvalgskonferansen. Fortsatt er det slik at utgifter til godtgjørelse og tapt arbeidsfortjeneste m.m. til utvalgets medlemmer dekkes av en fellespost i kommunen. Budsjettforslaget: Det fremlagte budsjettforslag for kontroll og tilsyn bygger på Forrige års budsjettramme Vedtatt budsjett for Kommunerevisjonen Vest for 2018 Vedtatt budsjett for Agder Sekretariat for

6 Møtebok Lyngdal kontrollutvalg Budsjett for Kontroll og tilsyn 2018 Budsjettforslag 2018 Vedtatt budsjett 2017 Vedtatt budsjett 2016 Utgifter til revisjon Kr Kr Kr Andel av sekretariatstjenester Kr Kr Kr Kontrollutvalgets utgifter til kurs Kr Kr Kr Totalbudsjett Kr Kr Kr Forslag til vedtak: 1. Kontrollutvalget tilrår en budsjettramme for kontroll og tilsyn for 2018 på kr ,-. 2. Kontrollutvalgets vedtak skal i henhold til 18 i Forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner følge formannskapets innstilling til kommunestyret som et eget vedlegg. SAK 14/17 BESTILLING AV FORVALTNINGSREVISJON/ SELSKAPSKONTROLL Utvalgssekretær redegjorde for hvilke prosjekter og selskaper som er prioritert i planene for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Utvalget drøftet prioritering av prosjekter for gjennomføring i Kontrollutvalget fattet følgende vedtak: 1. Kontrollutvalget bestiller gjennomføring av selskapskontroll i Sørlandsbadet IKS 2. Kontrollutvalget bestiller gjennomføring av forvaltningsrevisjon innen Pleie og omsorg. Nærmere konkretisering av problemstillinger som ønskes undersøkt skjer i neste møte. FASTE POSTER Nytt fra revisor. Planlegging Nytt fra sekretær. Møteplanlegging EVENTUELT REFERATER 4 6

7 Agder Sekretariat Kontrollutvalget i Lyngdal kommune Sak: 02/18 Møtedato: Saksbehandler: Willy Gill SAK 02/18 RÅDMANNENS OPPFØLGING AV RAPPORT FORVALTNINGSREVISJON MOBBING I SKOLEN Vedlegg: 1. Plan for elevenes skolemiljø 2. Handlingsplan for et inkluderende skolemiljø 3. Tilbakemelding om oppfølging av rapporten fra rådmannen 4. Kommunestyrets vedtak i saken 5. Utskrift av kontrollutvalgets behandling av saken Bakgrunn for saken: Kommunestyret fattet følgende vedtak i saken : 1. Kommunestyret takker for en grundig og nyttig rapport som beskriver et viktig tema. 2. Kommunestyret ber om at rådmannen følger opp rapportens anbefalinger med nødvendige tiltak. 3. Rådmannen bes om å gi kontrollutvalget en skriftlig tilbakemelding om oppfølging av rapporten innen Kontrollutvalget rapporterer videre om oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten til kommunestyret i løpet av våren Rådmannen har oversendt sin tilbakemelding m/vedlegg til kontrollutvalget, jf. vedleggene nummerert 1 3 i denne saken. Rådmann og skolesjef møter i kontrollutvalget og vil presentere rådmannens tilbakemelding og svare på spørsmål. Revisjonen kom med følgende anbefalinger i rapporten: Revisjonens anbefalinger. Oppsummert gir revisjonen følgende anbefalinger til skolenes videre arbeid med skjult og digital mobbing på bakgrunn av den gjennomførte forvaltningsrevisjonen: Vi vil anbefale skolene å vurdere en mer utfyllende definisjon av hva skolen legger i mobbeadferd som ikke tolereres. Vi vil anbefale at det tydelig fremgår av skolenes egne planer at det er den enkelte elevens subjektive opplevelse som er avgjørende i vurderingen av om elevenes rett til et godt psykososialt miljø er oppfylt. Vi vil anbefale kommunen å vurdere kravet i ordensreglementets 7-2 om at den enkelte skole skal ha en handlingsplan mot vold som inkluderer tiltak mot mobbing eller om tiltakene mot mobbing skal fremkomme i den psykososiale planen hvor vold er definert. Handlingsplanene bør synliggjøre hvordan digital og skjult mobbing arter 7

8 seg og hvilke kjennetegn voksne skal se etter. Dette er viktig for å forebygge, avdekke og håndtere skjult mobbing og digital mobbing. Vi anbefaler kommunen å sette i verk tiltak for å skjerpe praksisen til bruk av brukeravtale/ikt-kontrakt mellom skolen og elevene/foresatte slik ordensreglementet krever. Krav om signatur kan føre til at flere lese reglementet. Vi vil anbefale skolene å utarbeide klare og entydige retningslinjer for bruk at varslingsskjema i tråd med kommunens overordnede plan og sørge for at rutinen etterleves. Vi vil anbefale skolene og vurdere å utvide begrepet mobbing i sine kartleggingsmetoder slik at forekomsten av alle former for mobbing kan kartlegges og tilpassede tiltak kan settes inn. Hvorvidt ikke anonyme spørreundersøkelser får frem et realistisk bilde av mobbesituasjonen på de ulike skolene bør også vurderes. Vi anbefaler at handlingsplanene gjennomgås årlig og at analyser og risikovurderinger ligger til grunn for hvilke tiltak som skal settes inn mot krenkelser og mobbing. Evalueringen bør dokumenteres. Vurdering: Kontrollutvalgets skal vurdere rådmannens tilbakemelding vedrørende oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporten og rapportere til kommunestyret i løpet våren Forslag til vedtak: Saken legges uten forslag til vedtak. 8

9 Plan for elevenes skolemiljø Lyngdalsskolen 1 Planen ble revidert høsten 2017 ihht ny lovendring: Kapittel 9A, Grunnskoleloven. Planen implementeres i Lyngdalsskolen inneværende skoleår. Nye erfaringer gjøres, ny kunnskap/kompetanse etableres hos alle ansatte, elever og foreldre vi er under veis mot målet: Null mobbing/krenking i Lyngdalsskolen!. Planen skal evalueres hvert år, første gang i juni

10 2 Innhold Side 1. Formål Definisjoner på krenkende adferd og handlinger Forebyggende og holdningsskapende arbeid Aktivitetsplikt Kontinuerlig og systematisk arbeid Vedlegg 1: «Melding til rektor ved krenkende atferd» 13 Vedlegg 2: Oppsett: Plan for tiltak vedr. aktivitetsplikt

11 1. Formål Opplæringsloven Kapittel 9A omhandler elevenes skolemiljø, det vil si i skoletida, i skolefritidsordninga og i leksehjelpa. Jfr 9A-1 9A-2: «Alle elevar har rett til et godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring» 3 9A-3: «Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering, og trakassering. Dette inkluderer digital/skjult mobbing som også skjer utenom skoletida, og som kan få innvirkning på skolehverdagen. Det er den enkelte elevs subjektive opplevelse av å bli krenket som er utgangspunktet for skolens håndtering av opplæringsloven 9A. Lyngdal kommune legger vekt på: at det arbeides kontinuerlig, langvarig og systematisk med elevenes skolemiljø at skolen, elevene og foresatte samarbeider om det forebyggende og holdningsskapende arbeidet at tydelig ledelse er en forutsetning for å forebygge, avdekke og håndtere krenkende ord og handlinger. Dette inkluderer også digital/skjult mobbing. at alle ansatte ved skolen har en aktivitetsplikt til å følge med, gripe inn og varsle. Skolen har plikt til å undersøke saken og eventuelt sette inn tiltak dersom de får kunnskap eller mistanke om at en elev ikke har det trygt og godt i skolemiljøet.. at våre lokale tiltak og vår evne til kommunikasjon og samarbeid er avgjørende for at arbeidet skal lykkes. 3 11

12 For å oppnå målene bygger denne planen på følgende prinsipper: A. Forebygging og holdningsskapende arbeid Tiltak som reduserer risikoen for at elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, digital og skjult mobbing. B. Avdekking Metoder og rutiner skolene bruker for å avdekke at elever blir utsatt for krenkende ord og handlinger, digital og skjult mobbing. 4 C. Aktivitetsplikt. Tiltak og rutiner for problemløsing. Når det gjelder sanksjoner skolene bruker overfor elever som utøver krenkende ord og handlinger, og digital og skjult mobbing vises det til ordensreglementet. D. Kontinuerlig, langvarig og systematisk arbeid Skolenes systematiske arbeid i forhold til å sikre elevene et trygt og godt skolemiljø. 2. Definisjoner på krenkende atferd og handlinger som ikke tolereres. Krenkende atferd: Krenkende atferd er en fellesbetegnelse på alle former for atferd som uoverlagt eller tilsiktet rammer andre mennesker fysisk eller psykisk. Krenkende atferd kan skje som enkelthandling eller gjentatt. Krenkende atferd er handling som utføres uten respekt for andres integritet. Mye av den krenkende atferden kan være skjult og det er viktig at voksne er tett på elevene og observerer i timer og friminutt hva slags kommunikasjon og samspill elevene har seg imellom. Eksempler på krenkende atferd kan være baksnakkelse, utestenging, ryktespredning, at ikke eleven blir regnet med, spark, slag, kvelertak, dytting, overgrep og stygge kommentarer som at «ingen liker deg», «vi skal ta deg», «du er feit og ekkel». Mobbing av barn er «handlinger fra voksne og/eller barn som hindrer opplevelsen av å høre til, å være en betydningsfull person i fellesskapet og muligheten til medvirkning» (Lund, Helgeland og Kovac, 2017). Mobbingen er åpen eller skjult. Skjult mobbing har et uttrykk som ofte virker udramatisk og ufarlig for utenforstående, men som kan få store konsekvenser for den som blir utsatt for dette. 4 12

13 Kjennetegn på mobbing: 1. En aggressiv handling rettet mot et offer, av en eller flere sammen 2. Et ujevnt styrkeforhold mellom den eller de som mobber og den som blir mobbet 3. At det foregår over tid ( Utestenging betyr at noen blir holdt utenfor en gruppe eller klasse. Vold innebærer at noen bruker fysisk og/eller psykisk makt for å skade andre. Rasisme innebærer at noen blir forskjellsbehandlet eller plaget, for eksempel fordi de har en annen hudfarge eller snakker et annet språk. Diskriminering betyr at en person blir dårligere behandlet eller trakassert, for eksempel på grunn av kjønn, funksjonsevne, tro, hudfarge eller opprinnelse. Digital- mobbing betyr at noen bruker internett, mobil eller e-post for å sende og spre ondsinnede meldinger, videoer eller bilder av en person/situasjon. Skjult mobbing er vond, snikende og vanskelig å oppdage. Skjult mobbing er motsatsen til direkte mobbing. Kilde: Utdanningsdirektoratet/regelverk 5 3. Forebyggende og holdningsskapende arbeid Opplæringsloven 9A-3: Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort. I Lyngdalsskolene er det enighet om følgende strategier for forebyggende og holdningsskapende arbeid: Tydelig og involvert skoleledelse Fokus på tydelig klasseledelse Vaktordning Systematisk internkontroll og dokumentasjon av elevenes skolemiljø Skolene melder inn antall varsler, «Meldingsskjema til rektor» hver måned til kommunens styringssystem. Antall varsler drøftes og reflekteres over på rektormøtene. Foreldremedvirkning gjennom rådsorganene som foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU), skolemiljøutvalget (SMU), samarbeidsutvalget (SU). Jf. 9A-9 Elevmedvirkning gjennom elevsamtale, klassemøte og elevråd, skolemiljøutvalget (SMU), samarbeidsutvalget (SU). Jf. 9A-8 Trivselsledere barnetrinn Sosiallærere og/eller sosionom barne- og ungdomstrinnet Skolemegling ungdomstrinn 5 13

14 Informere alle ansatte, foreldre og elever om Plan for elevenes skolemiljø (se vedlagt årshjul). For å avdekke og forebygge denne form for mobbing, må vi ha kunnskap om hva som kjennetegner disse formene for mobbing, vi må vite hva vi ser etter: Skjult mobbing er vond, snikende og vanskelig å oppdage. Skjult mobbing er motsatsen til direkte mobbing. Direkte mobbing foregår i det åpne, og kan være både fysisk og verbal. Skjult mobbing starter ofte med baksnakking, ryktespredning og utestengning. Det å bli frosset ut, ikke få være med, være utsatt for nedsettende blikk og bli gitt små tegn på at man ikke har verdi, er mobbing som kan være fryktelig vanskelig å fange opp. Skjult mobbing kan virke udramatisk for utenforstående og derfor tror voksne gjerne at vanskene ligger hos offeret. Den som blir utsatt for mobbingen er også ofte med på å holde på hemmeligheten. De vanligste årsakene til dette, er at ofrene er redde for å bli sett på som sladrehanker, og dermed forsterke mobbingen, eller at de ikke ønsker å bekymre foreldrene sine. Mange har skamfølelser over å bli utsatt for mobbing, og vil ikke at andre skal vite. Frykten for å ikke bli trodd eller forstått, kan også ligge bak et ønske om å skjule. Vær også oppmerksom på: utfrysing, falske venner, ironi, latterliggjøring og digital mobbing 6 Digital mobbing betyr at noen bruker internett, mobil eller e-post for å sende og spre ondsinnede meldinger, videoer eller bilder av person/situasjon. Digital mobbing har flere særtrekk. Slike særtrekk er blant annet bruk av hatgrupper, falske profiler, grove tekstmeldinger og seksualiserte innholdselementer. Antallet tilskuere på sosiale medier kan bli enormt, og den kan som mobbes har ingen gjemmesteder og kan få en opplevelse av å ikke kunne slippe unna. Digital mobbing gjør det mulig for mobber å skjule sin identitet. Anonymitet kan bidra til at mobbingen og trakasseringen blir verre enn ellers. Posisjonen til den som mobber og den som mobbes kan skifte hurtig. Den som blir mobbet en dag, kan neste dag være den som utfører mobbingen. Prosessene og rollene i digital mobbing kan derfor være utydelige og komplekse. En finner stor overlapping mellom det å være involvert i digital mobbing og i tradisjonell mobbing. De som utsettes for digital mobbing synes ofte det er flaut eller vanskelig å si ifra om dette til en voksen. 6 14

15 Tiltak for å forebygge digital mobbing: Skolene har nettvett-regler som gjennomgås på alle foreldremøter. Nettvett-regler blir gjennomgått for alle elever på alle trinn på høsten. Foresatte får utdelt Nettvett-regler ved skolestart om høsten Viktig at nettvett er et gjennomgående tema ved all bruk av data på skolen. Det fokuseres på mobiltelefon, chatting, web-kamera, mobbing, nettsamfunn, overgrep, kildekritikk for å nevne noe. Skolene har brukeravtaler/ikt-kontrakt mellom skolen og elevene/foresatte og kontrakten skal signeres. Nyttige nettsider om emnet «nettvett» vil bli lagt ut som lenker på hjemmesida. Tett og synlig samarbeid med nærpolitiet. F.eks Besøk på skolene, kurs for ansatte og foreldre ol. Skolene har sin egen «sosiale kompetanse plan» Skolene synliggjør med dette det arbeidet de gjør for å styrke elevenes sosiale kompetanse. «INNBLIKK» Et analytisk verktøy for å avdekke skjult mobbing, utarbeidet av Ingrid Lund. Dette verktøyet vil vi vurdere om vi skal ta i bruk. Skolene skal bruke programmet» Trivsel.no som er digitalt program, som kontaktlærerne bruker, for å utarbeide et sosiogram i klassen/på trinnet. En observasjonsmetode som kan brukes for å undersøke forholdet mellom flere personer/elever i en gruppe. Hvem er inkludert hvem har ingen kontakter! Alle skolene gjør sine risikovurderinger f.eks lager hver skole en oversikt over hvilke steder som er mer uoversiktlige enn andre og hvor krenkelser kan foregå Skolens setter av fast tid til møte der tema er bl.a.- «skolemiljø». Sammensetting av deltakere på møtet kan variere litt fra skole til skole. Hovedfokus er hva som «rører seg» i skolemiljøet. Det sendes mobilmeldinger til alle foresatte dersom skolens ledelse får informasjon om f.eks «apper» som foresatte må være oppmerksomme på

16 4.0 Aktivitetsplikt Opplæringsloven 9A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø: 9 A-4.Aktivitetsplikt for å sikre at elever har et trygt og godt psykososialt skolemiljø Alle som arbeider på skolen, skal følge med på om elevene har et trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vold, diskriminering og trakassering dersom det er mulig. Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom de får mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeieren i alvorlige tilfelle. Ved mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarest undersøke saken. Når en elev sier at skolemiljøet ikke er trygt og godt, skal skolen så langt det fins eigna tiltak sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Skolen skal sørge for at involverte elever blir hørt. Kva som er best for elevene, skal være et grunnleggende hensyn i skolen sitt arbeid. Skolen skal lage en skriftlig plan når det skal settes inn tiltak i ei sak. I planen skal det stå 8 a) kva problem tiltaka skal løyse b) kva tiltak skolen har planlagt c) når tiltaka skal gjennomførast d) kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka e) når tiltaka skal evaluerast. Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta. Se vedlegg 2. Skolens plikt til å handle i mobbesaker er skjerpet og konkretisert gjennom en ny aktivitetsplikt. Kravet i tidligere kap. 9a om enkeltvedtak ble ikke videreført i nytt kap. 9A. Aktivitetsplikten består av fem handlingsplikter. 8 16

17 1. Plikt til å følge med Alle som arbeider ved skolen skal være årvåkne og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom. Det er lav terskel for å bry seg om hva elevene holder på med. Avdekking av krenkende atferd kan også skje ved at de som arbeider i skolen, elever, og/eller foresatte melder fra om at noen opplever krenkende ord og/eller handlinger eller blir utsatt for digital/skjult mobbing. Lyngdalsskolen har følgende rutiner for avdekking: Tiltak Ansvar Daglig kontakt med elevene Alle ansatte/rektor Utviklingssamtale/elevsamtale 2 ganger Kontaktlærer/rektor pr. år. Årlig elevundersøkelse fra Udir, Rektor/kontaktlærer trinn. Årlig foreldreundersøkelse trinn. FAU/rektor Årlig lokal trivselsundersøkelse Rektor/sosiallærer trinn Jevnlig tema i personalet, i klassemøter, Rektor/alle ansatte foreldremøter, elevråd, FAU og SMU. Aktiv bruk av varslingsskjema for Rektor/alle ansatte observasjon av krenkende atferd. 9 Dersom en som arbeider på skolen får mistanke om eller kjennskap til at en annen som arbeider på skolen utsetter en elev for krenkelser som mobbing, vold, diskriminering, eller trakassering skal vedkommende straks varsle rektor. Hvis det er en i ledelsen som står bak krenkelsen skal skoleeier varsles direkte av den som fikk mistanke om eller kjennskap til krenkingen ( 9A-5). 2. Gripe inn Alle som arbeider i skolen skal gripe inn i pågående situasjoner som de oppfatter som krenkende, så langt det er mulig. En skal ikke sette seg selv eller andre i fare. 3. Varsle Rektor skal varsles om enhver mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Dette gjøres ved bruk av «Meldingsskjema til rektor», se vedlegg. Terskelen er lav for å varsle. Elevene kan ha ulike uttrykksformer for å vise frustrasjon, utrygghet og mistrivsel og alle som arbeider ved skolen skal være observante på dette. En varsling ved meldingsskjema, eller at noen sier ifra om at en elev ikke har det trygt og godt, utløser skolens plikt til å undersøke. 9 17

18 4. Undersøke Formål med undersøkelsen er: Å få frem fakta i situasjonen Bakgrunn for elevens opplevelse Hvilke forhold i elevens omgivelser som påvirker hvordan han/hun opplever skolemiljøet. Forhold bakover i tid, utenfor skoletid og skoleområde kan også komme inn i undersøkelsen. Ansvaret ligger på rektor, men oppgavene kan delegeres til andre som arbeider ved skolen Sette inn tiltak Premiss for tiltak er barnets beste og barnets rett til å bli hørt. Plikt til tiltak kan også gjelde selv om barnet uttrykker å ha det greit, hvis det handles ut fra barnets beste. Tiltakene som settes inn skal være egnet, følges opp og evalueres. Det kan bli aktuelt å koble inn andre instanser som kan bidra. Rutine/ oppfølging i Lyngdalsskolen ved mistanke og kjennskap til krenkende atferd: Oppgave Ansvar Dokumentasjo n (legges i elevmappe) 1. Den som observerer griper inn om det er en pågående situasjon, og håndterer den hensiktsmessig. Den som observerer Melding til rektor ved uønsket atferd 2. Den som observerer varsler til rektor. Den som observerer Melding til rektor ved uønsket atferd 3. Undersøkelser og observasjon settes i gang umiddelbart. 4. Samtaler med eleven som opplever seg krenket, for å skaffe informasjon og gi støtte. Skolen skal sikre at elevens egen subjektive opplevelse kommer fram 5. Samtale med eleven som krenker. Er det flere som plager, snakkes det med én om gangen. Hensikten med samtalen er å gi beskjed om at slik atferd er uakseptabel og må stoppe umiddelbart. Gjøre avtaler om oppfølging. Rektor/ kontaktlærer Rektor/ kontaktlærer Rektor/ kontaktlærer Melding til rektor ved uønsket adferd Referat Referat 10 18

19 6. Samtaler med foresatte til eleven som opplever seg krenket. Skolen har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid når det gjelder tiltak som kan/bør gjøres. Rektor/ kontaklærer Referat 7. Samtale med foresatte til krenker. Skolen har ansvar for å legge til rette for et godt samarbeid når det gjelder tiltak som kan/bør gjøres. Rektor/ kontaktlærer Referat 8. Rektors vurdering etter fakta innhenting Rektor Skriftlig Plan Tiltak iverksettes og prosess dokumenteres gjennom Skriftlig plan. Rektor Skriftlig plan Se vedlegg Evaluering av tiltak. Rektor Skriftlig Plan Se vedlegg Sanksjoner Sanksjoner må være i tråd med ordensreglementet. Skolene må dokumentere bruk av sanksjoner. Skolen må vurdere om det skal fattes egne enkeltvedtak hvis sanksjonen er inngripende 12. Oppfølging Problemsituasjonene følges inntil påvirkede elever føler det trygt og godt i skolemiljøet. Alle involverte elever skal følges opp. 13. Dersom krenkende atferd ikke opphører, skal andre eksterne parter inn i saken, for eksempel PPT, tverrfaglig utvalg, barnevern, politi eller konfliktråd. 14. Hvis det er voksne ved skolen som plager elever, plikter observatør å melde til rektor som videre melder til skoleeier. Er det noen i ledelsen som plager kontaktes skoleeier direkte. Undersøkelse iverksettes umiddelbart. Rektor Rektor Rektor Rektor Skriftlig plan Se vedlegg 2 Skriftlig plan Se vedlegg 2 Skriftlig plan Se vedlegg 2 Referat I Lyngdalsskolen skal alle elever og foresatte oppleve å bli tatt på alvor hvis de kommer til skolen med bekymring om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger. Skolen tar ansvar og initiativ for å stoppe slik atferd. Elever som har opplevd å bli utsatt for eller selv har utsatt andre for krenkende ord eller handlinger, skal vite at de blir fulgt opp av skolen etter at den krenkende atferden er avsluttet. Rektor har det overordnede ansvaret for at skolen følger opp saker som gjelder det psykososiale miljøet

20 5.0 Kontinuerlig og systematisk arbeid Opplæringsloven 9A-3 Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort. Skolene skal ha nulltoleranse mot mobbing og skal arbeide gjennom skoleåret med å utvikle et godt skolemiljø. Arbeidet skal være gjennomtenkt og planmessig. Planene og rutinene må være innarbeidet og følges opp av de involverte når det jobbes med saker som vedrører skolemiljøet til elevene. I Lyngdal er det utarbeidet en plan for elevenes skolemiljø som gjelder for hele grunnskolen i kommunen; «Plan for elevenes skolemiljø». 12 Skolens ledelse har ansvaret for den daglige oppfølgingen av «Plan for elevenes skolemiljø». Denne planen skal bidra til at elevene i Lyngdal kommune opplever et trygt og sosialt skolemiljø. For å sikre at dette blir et levende plandokument, må planen være kjent for alle parter i skolemiljøet: Årshjul for Lyngdalsskolen kapittel 9A: Skoleår Tid Tiltak Hvordan Ansvar Utfør t August Opplæring og informasjon til alle som arbeider ved skolen om 9A, ordensreglementet og Plan for elevenes skolemiljø. Viktige stikkord å samtale om: Hva er et godt skolemiljø? Ved skolestart Alle ansatte Rektor - Forebygging Hva er krenkende atferd? Aktivitetsplikten - Kjennetegn på skjult mobbing. - Hvilke tegn på skjult mobbing finner vi på min skole? Når og hvordan skal skoleledelsen varsles? Gjennomgang av vaktordningen med alle ansatte. Sikre en felles forståelse i personalet av rollen som vakt. - Bruk av varslingsskjema, retningslinjer og oppfølging. - Hvordan utøver vi vakta? Ved skolestart Alle ansatte Rektor 12 20

21 September - Hvilke spørsmål stiller vi elevene når det skjer krenkende atferd? - Hvordan gripe inn uten å krenke elever? Elevene orienteres om 9A, ordensreglemenet og Plan for elevenes skolemiljø. - Refleksjon og bevisstgjøring rundt krenkende atferd, elevens subjektive opplevelse og egen rolle. - Bruk av varslingsskjema retningslinjer og oppfølging Foresatte blir informert om 9A, ordensreglementet og Plan for elevenes skolemiljø. - Refleksjon og bevisstgjøring rundt krenkende atferd, elevens subjektive opplevelse og foreldrenes rolle. - Bruk av varslingsskjema retningslinjer og oppfølging «Voksne skaper vennskap» - Hva kan foreldre gjøre for at barna skal trives? (f.eks lage felles kjøreregler for invitasjon av barn med hjem, «mammakvelder»- bli kjent, lav terskel for å ta kontakt med andre foreldre hvis noe er ugreit) Sikre at de foresatte er orientert om 9A, ordensreglementet og Plan for elevenes skolemiljø. Ved skolestart Alle eleverne Foreldremøter Alle foreldremøtene SMS til alle foresatte. Orientering på hjemmeside om skolemiljø og lenke til Plan for elevens skolemiljø og ordensreglemen tet Kontaktlærer Kontaktlærer Rektor Tid Tiltak Hvordan Ansvar Utfør t Skolemiljø er tema i elevrådet, FAU og skolemiljøutvalget. Rektor og elevrådskontakt - Refleksjon og bevisstgjøring rundt krenkende atferd og forebygging av mobbing. Tiltak og aktiviteter for å fremme et godt skolemiljø tas opp i elevråd Elevråd Elevrådskontakt

22 Oktober November Trivselsundersøkelse Konferansetime med foreldre Funn i utviklingssamtalene drøftes Presentere trivselsundersøkelsen for personalet, i klassene, elevrådet, FAU og skolemiljøutvalg. - Refleksjon-drøfting-tiltak. Skjema Skjema Rektor/kontaktl ærer Møter Rektor/sos. lærer Kontaktlærer Kontaktlærer Rektor, kontakt elevråd, kontaktlærer 14 Desember Elevundersøkelsen - Udir Nettbasert Rektor, kontaktlærer Januar Gjennomgå Planen for elevenes skolemiljøfor personalet, elevene og FAU Februar Resultater fra elevundersøkelsen (Udir) drøftes i personalet, elevrådet, FAU og skolemiljøutvalget. Møter Rektor, elevrådskontakt - Forebyggende tiltak Mars Mai Juni Kommunens foreldreundersøkelse Funn i utviklingssamtalene med elevene drøftes med rektor/sosiallærer Konferansetime med foreldre Evaluering av skolens oppfølging av 9A og Plan for elevenes skolemiljø i personalet, elevrådet, FAU og SMU. Skolene gjennomfører en risikovurdering av elevenes skolemiljø og vurderer om tiltak må endres eller nye må settes inn. Oppfølging og muntlig rapport fra rektor til skoleeier om 9A. Evaluering av Plan for elevenes skolemiljø i Lyngdalsskolene. Skolene utarbeider årlige handlingsplaner. Ferdig til skolestart høsten, Foreldre Møter Møter Møter Risikovurdering Møter, rapport Ledermøte skole Rektor/ kontaktlærer Rektor/ sosiallærer Kontaktlærer Rektor, elevrådskontakt, kontaktlærer Skolefaglig ansvarlig, rektor Skolefaglig ansvarlig Hver måned Månedlig oppfølging og rapport fra rektor til skoleeier om 9A gjennom styringssystemet Rapport gjennom styringssysteme t på antall skjema om krenkende atferd Skolefaglig ansvarlig 14 22

23 Vedlegg 1 MELDING TIL REKTOR VED KRENKENDE ATFERD 15 Navn på involverte: klasse: Når/hvor skjedde adferden: Beskrivelse av det som skjedde: Hvordan dette ble taklet av melderen: Lyngdal, dato: Signatur melder: Oppfølging av leder: Sign leder 15 23

24 Vedlegg 2 Oppsett: Plan for tiltak vedr. aktivitetsplikten.: (Alle punktene skal svares på.) 16 Hvilken utfordring skal løses? Hvilke tiltak planlegger skolen? Hva mener elev og elevens foreldre om planlagte tiltak? Når skal tiltakene gjennomføres? Hvem er ansvarlig for gjennomføring av tiltakene? Når og hvordan skal tiltakene evalueres? Oppfylles ikke handlingsplikten, kan ansatte straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder, jf. Opplæringsloven 9A-7. Godkjent i enhetsledermøte Terje Litland Skolefaglig ansvarlig Justert jan (TL) 16 24

25 Handlingsplan for et inkluderende skolemiljø ved Berge barneskole Vår 2018 (tidlig forslag, må revurderes!!!) 1 25

26 Innhold Vi ønsker å ha en konkret handlingsplan på Berge barneskole som sikrer at alle elever på skolen opplever at de har det trygt og godt på skolen. Planen er utarbeidet for å sikre at vi stadig jobber målrettet for å forebygge mobbing og for at vi på skolen stadig evaluerer vårt arbeid for å sikre at elevene har det bra på skolen. Siden Lyngdal kommune har en felles plan for alle skolene i Lyngdal: «Plan for elevenes skolemiljø Lyngdalsskolen», vil vår handlingsplan stadig referere til denne planen. Skolen er med i satsingen: «Inkluderende barnehage og skolemiljø, Samlingsbasert tilbud, pulje 1» i regi av Udir og har siden høsten 2017 vært med i et nettverk sammen med andre skoler i Lister for å videreutvikle vår kompetanse for å skape et inkluderende skolemiljø. Prosjektet ledes i vår region av Lister pedagogiske senter. Vår handlingsplan ønsker å redegjøre for følgende punkter: (bygger på et utkast fra Udir: «Sjekkliste for arbeid med skolemiljø») Planen er pr. januar 2018 kun en skisse for videre arbeid og er ikke enda satt ut i livet på skolen. 1. Hva er lovkravene og hva betyr de? 2. Hva er våre mål for arbeidet med skolemiljøet? 3. Når og hvordan kartlegger vi utfordringer og risikoer? 4. Hvilke planer og tiltak har vi for å nå målene? 5. Hvilke felles rutiner har vi for å følge opp at alle elever har det bra? 6. På vår skole har hvem ansvar for hva? 7. Hvordan sørger vi for at alle kjenner til kravene og rutinene? 8. Hvordan og når evaluerer og vurder vi egen praksis? 2 26

27 Hva er lovkravene og hva betyr de? Kapittel 9 A i opplæringsloven skal bidra til at elevene har det trygt og godt på skolen, slik at elevene trives og kan lære best mulig. Reglene gir eleven en individuell rett og inneholder en fremgangsmåte for hvordan skolen og fylkesmannen skal behandle sakene på best mulig måte. Grunnskoleopplæring er obligatorisk i Norge. Derfor er det viktig at alle elever har et trygt og godt skolemiljø. Skolemiljøet skal fremme helse, trivsel og læring for elevene. Eleven har en individuell rett til et trygt og godt psykososialt og fysisk skolemiljø.(udir) Denne handlingsplanen tar for seg det psykososiale miljøet, heretter kalt «skolemiljø». Det er elevens egen opplevelse av skolemiljøet som er avgjørende, og skolen skal sette inn hensiktsmessige tiltak helt til eleven igjen har det trygt og godt. Viser til «Plan for elevenes skolemiljø»: Punkt 1. Formål Punkt 2. Definisjoner Hva er våre mål for arbeidet med skolemiljøet? Alle tilknyttet Berge Barneskole skal ha god kjennskap til nye 9A: Se punkt nedenfor «Hvordan sikrer vi at alle kjenner krav og rutiner». Berge Barneskole har skoleåret 2017/2018 valgt å fokusere på følgende spesifikke forbyggende tiltak: Mål 1: Null mobbing. Mål 2: Innføringsgruppa er inkludert i skolemiljøet. Mål 3: Flere lekeapparat i skolegården. Tiltak: Minst to turer i året med fokus på frilek og sosialt samspill. Trivselsleder. Evaluering Elevsamtaler. Mobbeundersøkelse. Tiltak Elevene i innføringsgruppa har friminutt sammen med sine trinn. Evaluering: Elevsamtaler. Observasjon Tiltak: Få utegruppa i gang. Kjøpe inn flere store lekeapparat/tuftepark/ballbinge/flere fotballer. Evaluering: Observasjon. Vi ser at apparater er i skolegården ;) 3 27

28 Det vil i årene som kommer og i prosjektet «Inkluderende læringsmiljø» være et sterkt fokus på «skjult mobbing» og «digital mobbing». Målet vårt er at personalet på Berge barneskole skal få mer kompetanse på dette området slik at vi kan forebygge og avdekke disse formene for mobbing, og vite hvilke tiltak som bør settes inn. For å avdekke og forebygge denne form for mobbing, må vi ha kunnskap om hva som kjennetegner disse formene for mobbing, vi må vite hva vi ser etter: Skjult mobbing er vond, snikende og vanskelig å oppdage. Skjult mobbing er motsatsen til direkte mobbing. Direkte mobbing foregår i det åpne, og kan være både fysisk og verbal. Skjult mobbing starter ofte med baksnakking, ryktespredning og utestengning. Det å bli frosset ut, ikke få være med, være utsatt for nedsettende blikk og bli gitt små tegn på at man ikke har verdi, er mobbing som kan være fryktelig vanskelig å fange opp. Skjult mobbing kan virke udramatisk for utenforstående og derfor tror voksne gjerne at vanskene ligger hos offeret. Den som blir utsatt for mobbingen er også ofte med på å holde på hemmeligheten. De vanligste årsakene til dette, er at ofrene er redde for å bli sett på som sladrehanker, og dermed forsterke mobbingen, eller at de ikke ønsker å bekymre foreldrene sine. Mange har skamfølelser over å bli utsatt for mobbing, og vil ikke at andre skal vite. Frykten for å ikke bli trodd eller forstått, kan også ligge bak et ønske om å skjule. Vær også oppmerksom på: utfrysing, falske venner, ironi, latterliggjøring og digital mobbing. Digital mobbing betyr at noen bruker internett, mobil eller e-post for å sende og spre ondsinnede meldinger, videoer eller bilder av person/situasjon. Digital mobbing har flere særtrekk. Slike særtrekk er blant annet bruk av hatgrupper, falske profiler, grove tekstmeldinger og seksualiserte innholdselementer. Antallet tilskuere på sosiale medier kan bli enormt, og den kan som mobbes har ingen gjemmesteder og kan få en opplevelse av å ikke kunne slippe unna. Digital mobbing gjør det mulig for mobber å skjule sin identitet. Anonymitet kan bidra til at mobbingen og trakasseringen blir verre enn ellers. Posisjonen til den som mobber og den som mobbes kan skifte hurtig. Den som blir mobbet en dag, kan neste dag være den som utfører mobbingen. Prosessene og rollene i digital mobbing kan derfor være utydelige og komplekse. En finner stor overlapping mellom det å være involvert i digital mobbing og i tradisjonell mobbing. De som utsettes for digital mobbing synes ofte det er flaut eller vanskelig å si ifra om dette til en voksen. 4 28

29 Når og hvordan kartlegger vi utfordringer og risikoer? Det kan være vanskelig å oppdage mobbing, for eksempel utestenging, baksnakking og mobbing på nett. Hvordan kan vi på Berge barneskole oppdage at elever ikke har det bra? Vi snakker sporadisk og jevnlig med elevene. De ansatte ser eller fanger opp noe i samtaler med andre elever Vi oppfordrer alltid foreldre til å ta kontakt dersom elevene forteller hjemme at noe har skjedd på skolen eller at eleven ikke har det trygt og godt på skolen. Vi oppfordrer foreldrene til å involvere skolen om de f.eks. oppdager at barnet deres sitter mye hjemme alene eller ikke blir invitert med av andre. Vi ser etter endringer i atferd hos elever, eller endringer i klasse- eller skolemiljøet. Vi følger med om noen elever blir stille og trekker seg tilbake i lek eller ikke deltar i lek og aktiviteter. (Noen elever trer tydelig fram og gir beskjed når ting blir vanskelige andre gjør ikke det). Vi legger merke til hvem som går alene, observerer om elever snur seg bort når den vi mener er mobbeoffer kommer. Eller om de flytter jakka si for at den ikke skal henge ved siden av mobbeofferets jakke. Vi registrer endringer i klassen; mer bråk og uro i klassen, endringer sosialt og hvilke barn som leker sammen. Det er gjerne summen av små drypp av negative signaler som kan gjøre at vi opplever at noe skurrer. 5 29

30 Årlige spørreundersøkelser Trivselsundersøkelse: Det gjennomføres trivselsundersøkelse for 2-6.trinn oktober/november. Klassekontakter gjennomgår og snakker med de som har besvarelser som vekker bekymring. Det iverksettes tiltak der det oppleves som nødvendig. Sosiallærer gjennomgår alle, ser spesielt etter overordnede trekk ved skolemiljø og behov for tiltak på systemnivå. Foreløpig ikke-anonym undersøkelse. Elevundersøkelsen: 6. og 7. trinn gjennomfører nasjonal anonym elevundersøkelse. Resultatene her gjennomgås av ledelsen. Anonym undersøkelse Kommunal foreldreundersøkelse; spørsmål om trivsel: Hvordan trives ditt barn med de voksne på skolen? Andre undersøkelser skolen vil se nærmere på : Spekter, som Læringsmiljøsenteret anbefaler. Se også skjema anbefalt på Udir sin nettside. Vedlegg Skjema og spørsmål for å kartlegge det sosiale samspillet i klassen Hver klasse fyller ut et «sosiogram» for å kartlegge det sosiale samspillet i klassen. Læreren får på denne måten kartlagt sosiale relasjoner og klassens sosiale miljø. Andre verktøy som skolen vil undersøke: «Innblikk»: Et sosial-analytisk verktøy for å avdekke og forebygge skjult mobbing av Tove Flack. Elevsamtaler: Lærerne har en fast elevsamtale i halvåret; i denne samtalen prøver lærerne å få kartlagt hvem som leker med hvem og hvem som eventuelt er utenfor. Helsesøster har samtale med alle elevene på 5. trinn. Hun spør blant annet elevene om hvordan de trives på skolen. Observasjon og inspeksjon Skolen har gode rutiner for inspeksjon, og de som har inspeksjon skal aktivt observere og være tydelig tilstede for elevene. (Inspeksjonsrutiner er under evaluering på nåværende tidspunkt) Alle som har inspeksjon må undersøke og gripe inn om de mistenker krenkelser, og ha lav terskel for å informere kontaktlærere, sosiallærer og ledelse om hendelser og observasjoner fra friminutt 6 30

31 Elevråd - elevmedvirkning Møteplan settes opp av ansvarlig for elevrådet i begynnelsen av høstsemester og vårsemester. Dette sikrer møte ca. hver 4. uke. Hovedtema på møteplan er elevens skolemiljø: Vi gjennomgår blant annet risikovurdering fra elevenes ståsted forslag til løsninger. Vi snakker om lokal mobbeundersøkelse og elevundersøkelsen. Vi har også oppe skjult mobbing, digital mobbing og inkludering. Det er mulighet for å kalle inn til ekstra møte for å få innspill på konkrete saker. F.eks. regler for Apekatthaugen. FAU, SMU og SU Skolen har faste møter med Fau, Smu og Su, og skolemiljøet er alltid tema på disse møtene. Skolen ønsker sammen med foresatte, elever og kommunens politiske representanter å jobbe målrettet mot et godt og inkluderende skolemiljø. Innspill fra representanter i de ulike rådsorganene er svært viktige for skolen. 7 31

32 Hvilke planer og tiltak har vi for å nå målene? «Plan for elevenes skolemiljø», felles kommunal plan er utgangspunkt: Punkt 3. Forebyggende og holdningsskapende arbeid Punkt 4. Aktivitetsplikten Se også tidligere: Hvordan kan vi på Berge barneskole oppdage at elever ikke har det bra? Melding til rektor ved krenkende adferd Alle ansatte bruker skjema: «Melding til rektor ved krenkende adferd». Skjemaet brukes for å varsle rektor om krenkende adferd eller mistanke om krenkende adferd. Rektor melder i kommunens styringsredskap hver måned inn antall skjema ved krenkende adferd. Reflekteres over på «Rektormøte» 9A-plan for tiltak vedr. aktivitetsplikten inneholder følgende: Hvilke utfordringer skal løses? Hvilke tiltak planlegger skolen? Hva mener elev og elevens foreldre om planlagte tiltak? Når skal tiltakene gjennomføres? Hvem er ansvarlig for gjennomføring av tiltakene? Når og hvordan skal tiltakene evalueres? Hva mener foreldre og elev om planlagte tiltak? Tiltak dokumenteres skriftlig. Håndtering av 9A- plan: Ved bekymring rundt plaging/krenkelser av elev opprettes 9 A plan i eget skjema jmf. Opplæringsloven 9A. Rektor informeres. Se «Plan for elevenes skolemiljø» Det opprettes en plan på enkeltelev, gjerne da på den som opplever å bli plaget og den som utfører handlingene. Sosiallærer utarbeider planen i samarbeid med kontaktlærer. Planen kan også drøftes i fast mandagsmøte ang. skolemiljø med rektor, inspektør, spes. Ped. Koordinator og sosiallærer. Kontaktlærer gjennomgår plan muntlig med foreldre, ønsker de å ha den signert hjem får de det. Planen følges opp av ansvarlige oppgitt i planen. 8 32

33 Evalueres etter oppgitt periode- avsluttes eller videreføres med nye tiltak. Planen skal ikke avsluttes før eleven igjen har det trygt og godt igjen. Dette sikres ved å samtale med eleven og foresatte til eleven. Sosial kompetanse Skolen tar våren 2018 i bruk «Sosial kompetanseplan på Berge barneskole» som forebyggende arbeid. Skolen ønsker med dette å arbeide for å styrke elevenes sosiale kompetanse. Skolen vil i all sosialt forebyggende arbeid ha et sterkt fokus på det motsatte av mobbing slik som blant annet «gleding», hjelpsomhet, vennskap og inkludering. Berge barneskole jobber kontinuerlig for at det skal utføres god klasseledelse i alle klasser. Alle ansatte legger vekt på å skape gode relasjoner til den enkelte elev og skape et godt klassemiljø hvor elevene har gode relasjoner til hverandre. «Alle elever, uansett hvor stor elevgruppen måtte være, har en relasjon til læreren sin. Den profesjonelle lærer har da en etisk plikt til å sørge for at den relasjonen er så god som mulig» (Jesper Juul 2003-udir) 9 33

34 Tiltak for å forebygge digital mobbing Skolen har nettvett-regler som gjennomgås på alle foreldremøter fra 1.-7.trinn på høsten Skolen har brukeravtaler/ikt-kontrakt mellom skolen og elevene/foresatte og kontrakten skal signeres Foresatte får utdelt Nettvett-regler ved skolestart om høsten Viktig at nettvett er et gjennomgående tema ved all bruk av data på skolen. Det fokuseres på mobiltelefon, chatting, web-kamera, mobbing, nettsamfunn, overgrep, kildekritikk for å nevne noe. Nettvett-regler blir gjennomgått for alle elever på alle trinn på høsten. Nyttige nettsider om emnet «nettvett» blir lagt ut som lenker på hjemmesida. (Må jobbes mer med!!!) Det sendes mobilmeldinger til alle foresatte dersom skolens ledelse får informasjon om «apper» som foresatte må være oppmerksomme på. Eksempler på nettvettsregler fra Reddbarna: Andre informative nettsteder: no «De fleste som blir mobbet på nettet, blir også mobbet på tradisjonelt vis» (Udir) 10 34

35 Hvilke felles rutiner har vi for å følge opp at alle elever har det bra? Vi tar utgangspunkt i «Plan for elevenes skolemiljø» Punkt 4 Aktivitetsplikten: Rutiner/oppfølging i Lyngdalsskolen ved mistanke Utviklingssamtalen skal alltid inneholde spørsmål om hvordan eleven trives på skolen og eleven skal alltid få spørsmål om han /hun har opplevd krenking og eller mobbing. Inspeksjonsrutiner (evalueres våren 2018) og observasjon i timen, i friminutt og på tur. Videre arbeid: Hvordan observerer vi?/ Hvordan kan vi bli flinkere til å observere? Undersøkelser: se hvordan vi kartlegger utfordringer og risikoer 9A-planer : tiltak, oppfølging og evaluering; se planer og tiltak Hver mandag kl er det avsatt tid til møte med tema skolemiljø. Her deltar Rektor, Inspektør, Spes. Ped. koordinator og Sosiallærer. Fokus er hva som «rører seg» i skolemiljøet, samt følge opp evalueringer og planer som er iverksatt. Utordringer tas også opp i pedagogisk team med PPT dersom det er ønskelig å få innspill fra PPT. Lærer melder sak inn til spes.ped. koordinator som bringer saken inn i ped.team. Lærer beskriver utfordring og hvilke tiltak som allerede er prøvd ut. Utfordringen kan dreie seg om enkeltelever, elevgrupper og hele klassemiljøer (systemsaker) Informasjon til foreldre på foreldremøter: Oppfordring om å fortelle skolen dersom elever ikke har det bra. Kompetanseheving: Jevnlig informasjon og kompetanseheving om aktivitetsplikten, forebyggende arbeid, bevisstgjøring og refleksjon Rektor, sosiallærer og begge teamlederne er med i et nettverk i Lister for å øke sin kompetanse for å skape et inkluderende skolemiljø. Kompetansen blir videreformidlet på onsdagstid (skolens planleggingstid) jevnlig en gang i måneden. I nettverket utveksles tips og ideer om forebyggende arbeid, samt tips for hvordan dette temaet kan jobbes med i personalet. Fast tid på onsdagstid til refleksjon og kompetanseheving 11 35

36 På vår skole har hvem ansvar for hva? Alle ansatte har ansvar for å gripe inn og stoppe krenkende adferd eller mobbing blant elevene på Berge barneskole. Alle ansatte har ansvar for å varsle Rektor dersom de oppdager eller mistenker at elever blir utsatt for krenkende handlinger Lærerne, Sosiallærer, Inspektør og Rektor undersøker det som er varslet Hver mandag kl er det avsatt tid til møte med tema skolemiljø. Her deltar Rektor, Inspektør, Spes. Ped. koordinator og Sosiallærer. Fokus er hva som «rører seg» i skolemiljøet, samt følge opp evalueringer og planer som er iverksatt. Sosiallærer utarbeider 9A- planer i samråd med kontaktlærere. Foresatte, og Rektor informeres alltid. Ved tidlig forebygging informeres foresatte på telefon og samtykker muntlig til tiltak. Foresatte gis mulighet til å få tilsendt 9A-plan/tiltaksplan skriftlig. Avhengig av sakens omfang innkalles foresatte til møte på skolen. Hvordan sørger vi for at alle kjenner til kravene og rutinene? Gjennomgang av nye 9A på de første planleggingsdagene, med spesielt fokus på hva som er nytt, aktivitetsplikten, sårbare grupper Rektor og sosiallærer Informasjon om nye 9A gitt av rektor på: foreldremøter for 1.-4 og 5.-7.kl.+(på innføringsgruppen med tolk), personalmøte for renholdere og vaktmester. Møte med busselskapet høst 2017 for å informere om 9A, tett dialog om nødvendig Skriv med informasjon om nye 9A sendt hjem som ranselpost. (skriv fra Udir) Informasjon om nye 9A til vikarer fra vikaransvarlig Onsdagstid med kurs fra Fylkesmannen på nye 9A høst 2017 Repetisjon fra Rektor på 9A gjennom året på fellesmøter. Redigert «Plan for skolemiljø», høst 2017 gjelder alle grunnskolene i Lyngdal. Informasjon om 9A på FAU, SMU og SU Informasjon om 9A på hjemmesida til skolen (delvis,ikke ferdig!!!!) Mobbeknapp osv. er på plass To ganger årlig, i august og i januar: Rektor ber om tilbakemelding på mail når informasjon er gitt til alle elever. Lærerne holder en time i august 2017 spesielt om ny 9A og aktivitetsplikten og i januar 2018 holder de en time om «skjult mobbing». Tilbakemelding dokumenters i rektors perm. Personalet signerer at de har lest revidert «Plan for elevenes skolemiljø» og «Handlingsplan for et inkluderende skolemiljø på Berge barneskole» (Siden planen er så fersk og ikke vedtatt enda, er dette ikke gjennomført) 12 36

37 Hvordan og når evaluerer og vurder vi egen praksis? Alle 9A planer evalueres etter fastsatte frister angitt i den enkelte plan. Dette gjøres av ansvarlig oppnevnt i plan og sosiallærer, etter kriterier angitt når planen utarbeides. Handlingsplan og «Plan for elevenes skolemiljø» evalueres hvert år i juni. Ingrid Alden Berge barneskole januar