CAMPUS ÅS CAMPUSPLAN FOR. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Transkript

1 CAMPUSPLAN FOR CAMPUS ÅS Norges miljø- og biovitenskapelige universitet NB! DESIGN Dokumentet vil bli understøttet av kart, illustrasjoner og tabeller som plasseres sammen med den aktuelle teksten. 1

2 FORORD Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) har landets vakreste campus. Vi forvalter også en over 150 år lang, nasjonal utdanningshistorie. NMBU har i dag helt spesielle forutsetninger for å bidra til å nå FNs bærekraftsmål. Vi har en unik sammensetning av fagkompetanse og muligheter til å angripe komplekse problemstillinger fra mange ulike vinkler samtidig. I tillegg skal NMBU kjennetegnes av høy kvalitet på læring og forskning, og vi skal være blant de ledende forskningsmiljøene innen flere av våre fag. Vi skal bidra til innovasjon og verdiskaping. Vi skal formidle forskningen vår til så mange som mulig. Og hos oss skal både studenter og ansatte oppleve faglig og sosial tilhørighet. Skal vi nå ambisjonene og målene våre, må vi ha så gode fysiske rammebetingelser som mulig. Og disse rammebetingelsene må kunne stå seg i samfunnets raske endringstakt. Vi må kunne ta imot flere studenter, øke forskningsinnsatsen og ta i bruk digitale arbeidsformer og verktøy. Her spiller både bygninger, infrastruktur og arealbruk inn. Målet med Campusplanen er å beskrive hvordan vi skal oppnå så gode fysiske rammebetingelser som mulig innenfor gitte rammer. I tildelingsbrevet vårt peker Kunnskapsdepartementet på at bygninger og infrastruktur er viktige virkemidler for høyere kvalitet i utdanning og forskning. Løsningene skal være arealeffektive, miljøvennlige og framtidsrettede. Departementet påpeker også at institusjonene skal ha campusplaner som legger grunnlag for prioritering av byggebehov. Universitetsstyret har gitt rektor i oppdrag å vise hvordan vi kan redusere arealbruken ved å avhende uegnet bygningsmasse og bruke eksisterende bygninger og infrastruktur mer effektivt. Dette er en overordnet føring for campusplanen. I tillegg skal planen vise hvordan vi kan tilby så gode forhold som mulig for alle fagmiljøene på campus. Campusplanen viser at vi kan bruke og drive arealene og bygningene våre mer effektivt og framtidsrettet enn det gjøres i dag. Klarer vi det, kan vi legge enda bedre til rette for høy kvalitet i utdanningen og forskningen vår. I 2020 samles hele NMBU på Ås. Da skaper vi ny historie under vår felles visjon: Kunnskap for livet. Dette samlokaliseringsprosjektet skal møte kunnskapsdepartementets samfunns- og effektmål. Dessuten har universitetsstyret klare forventninger om at relevante fagmiljøer skal samlokaliseres ved innflytting i 2020 og at sambruken av kontorarbeidsplasser, laboratorier og undervisningsrom i de nye bygningene skal være optimal. Det er gode muligheter for utbygging og fortetting på campus ut over Samlokaliseringsprosjektet. Bruker vi alle framtidige muligheter riktig, kan Campus Ås bli en enda mer attraktiv arena for miljø- og biovitenskapelige aktører i Norden. Slik kan vi bidra til bærekraftig stedsutvikling og videreutvikle universitetsbyen Ås. Og slik kan vi skape ny kunnskap for livet. Mars 2018 Mari Sundli Tveit Rektor 2

3 Innhold FORORD... 2 KAPITTEL 1 INNLEDNING Visjoner, ambisjoner og realiteter i arbeidet med campusplanen Bakgrunn... 6 NMBUs bygninger og eiendommer... 6 Andre større aktører på Campus Ås Mandat for arbeidet Planens oppbygging og formål... 9 Campusplanens oppbygging Mål for Campus Ås på kort sikt Mål for Campus Ås på lang sikt KAPITTEL 2 MULIGHETSROMMET I DAGENS CAMPUSAREAL i spennet mellom gammelt og nytt Arealer og bygningsmasse Campusområder (kort beskrivelse samt illustrasjon/kart) Bygningsmassens tilstand Plan og vernestatus Dagens bruk av bygninger på Campus Ås NMBUs enheter, fakulteter og andre sentrale aktører på Campus Ås Fakultet for biovitenskap Handelshøyskolen Fakultetet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap Fakultet for landskap og samfunn Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning Fakultet for realfag og teknologi Veterinærhøgskolen Universitets ledelse og administrasjonen Lokalisering av andre sentrale aktører og interessenter på Campus Ås KAPITTEL 3 EFFEKTIVISERING OG OPTIMALISERING Arealnormer og prinsipper for forsknings- og undervisningsinfrastruktur Framtidens universitet Mobilitet Miljø og bærekraft IKT-utvikling og digitalisering Et akademisk ressursmiljø Bygningsmassens begrensninger Rommene på campus Kontorarbeidsplass

4 Studentarbeidsplass Forskningsinfrastruktur Undervisningsinfrastruktur Fellesareal og faglige hjem Reglement for arealnormer og nybygg Dekningsgrad og kapasitet Studieinfrastruktur Forskningsinfrastruktur Metode for arealeffektivisering Arealnormer Dekningsgrad for kontorarbeidsplasser ved NMBU Dekningsgrad for studentarbeidsplasser Implementering av arealnorm og dekningsgrad KAPITTEL 4 MULIGHETER PÅ KORT SIKT Arealdisponering fra 2020/ Utvikling av bygningsmassen fra 2014 til «0-alternativet» alternativet - bedre samlokalisering av plantevitenskapsmiljøene og landskapsplanleggingsmiljøene Optimal utnyttelse av Samlokaliseringsprosjektet Risiko Finansieringsmuligheter KAPITTEL 5 MULIGHETER PÅ MELLOMLANG OG LANG SIKT Fremtidens Campus Ås mot Fremtidens læringsarenaer Fremtidens forskningsarenaer Styrke det sterke langsiktig stabilitet og fleksibilitet Fremtidig vekst og fortettingsareal Campusaksen Utviklingen av Campus Øst Campus Øst Kommunens betraktninger om Campus Øst Utviklingen av Ås frem mot Visjon for Campus Ås mot 2040 ambisjon for videre arbeid KAPITTEL6 HANDLINGSPLAN Kort, mellom og lang sikt Handlingsplan Prosjekt som er startet opp Tidsplan prosjekter som er i gang Bygningsmessige tiltak som er planlagt fram til Utredingstiltak

5 Tidsplan og avhengigheter prosjekt Annet som krever mye ressurser i perioden Finansieringsplan Handlingsplan

6 KAPITTEL 1 INNLEDNING Visjoner, ambisjoner og realiteter i arbeidet med campusplanen NMBUs visjon er «Kunnskap for livet» og kunnskap er vår viktigste livskilde. Grunnlaget for livet på jorda avhenger av at mennesket stadig utvikler og utvider kunnskapen sin. Kunnskap gjør oss i stand til å ta gode, felles beslutninger. Med kunnskap kan vi bygge tryggere, friere og mer rettferdige samfunn. Visjoner og ambisjoner er langsiktige, men en Campusplan må også ha en avgrenset tidsramme å forholde seg til. For Campus Ås er 2020 en viktig milepæl. Da er det store Samlokaliseringsprosjektet, hvor det nå bygges noen av verdens mest fremtidsrettede forsknings- og undervisningsfasiliteter for veterinær- og biomedisin, ferdig, og veterinærmiljøet har flyttet fra Adamstuen til Ås. Men utviklingen stopper ikke der. NMBU har derfor utarbeidet en campusplan som skal sette de overordnede føringene for en langsiktig utvikling av Campus Ås, slik at de fysiske fasilitetene og strukturene er best mulig utformet og tilrettelagt for å støtte opp om NMBUs virksomhet og visjon. Ambisjonene på kort sikt, fram mot 2023, er å få bedre oversikt over eksisterende bygningsmasse, effektivisere bruken og fortsette med å oppgradere den tekniske og funksjonelle standarden. Ambisjoner på lengre sikt, fram mot 2040, må nødvendigvis være noe mindre konkrete. Universitet vil i løpet av 2018 iverksette et mulighetsstudium for videre utvikling av Campus Ås med særlig vekt på Campus Øst og forbindelsen med Ås sentrum. Eksakt rekkefølge for det som skal skje av utvikling på Campus Ås etter 2023 vil ikke kunne prioriteres nå. Tiltak som gjennomføres på kort sikt bør, i størst mulig grad, støtte opp under fremtidige muligheter. Campusplanen gir en oversikt over NMBUs nåværende behov for ulike arealer og eiendomsmasse, viser retning på hvor vi vil på kort og lang sikt, og beskriver mulige veier for å komme dit. Planen gir overordnede føringer for prioriteringene og beskriver, i kapittel 6 Handlingsplan, hvilke prioriterte tiltak som skal gjennomføres de kommende årene. 1.1 Bakgrunn I Meld. St.16 «Kultur for kvalitet i høyere utdanning» ( ) fremheves det fysiske læringsmiljøet som vesentlig for god studiekvalitet. Regjeringen forventer at universitetene og høyskolene har en langsiktig og strategisk plan for å sikre en fremtidsrettet campus som støtter opp om utdanning og forskning av høy kvalitet. Det innebærer at universitet må legge til rette for gode og attraktive læringsarenaer på campus. Det innebærer også en forventning om at institusjonene sørger for tilstrekkelig informasjon om bygningsmassens tilstand og utvikling, og at institusjonene har langtidsplaner for å ivareta nødvendig verdibevarende oppgraderingsbehov. I kapittel «4.4 Bygg og infrastruktur» i Departementets tildelingsbrev for 2018, står følgende «Bygninger og infrastruktur er viktige strategiske virkemidler for høyere kvalitet i utdanning og forskning. Universitetsstyret har ansvar for å sikre arealeffektive, miljøvennlige og fremtidsrettede løsninger som legger til rette for moderne arbeids- og læringsformer. Institusjonene skal ha campusplaner som legger grunnlag for prioritering av byggebehov. Før nye byggeprosjekter foreslås må institusjonene vurdere om behovene kan dekkes innenfor eksisterende bygningsmasse.» NMBUs bygninger og eiendommer Campus Ås med Ås Gård består i 2018 av om lag 100 bygninger, på ca kvadratmeter. Anlegget rommer også et av landets vakreste parkanlegg, som omgir en historisk bygningsmasse. I tillegg har NMBU ca. 20 bygninger fordelt på litt over kvadratmeter på Norderås, Vollebekk, Slørstad og Syverud. 6

7 Bygningsmassen på Campus Ås har et estimert oppgraderings- og utviklingsbehov på 3,4 milliarder kroner per Funksjonell og teknisk oppgradering utgjør 2,8 milliarder kroner av dette. Kunnskapsdepartementet har etterlyst en plan for oppgraderingen. Oppgraderer vi over 12 år, vil dette koste rundt 210 millioner årlig, i tillegg til den ordinære årlige bevilgning til teknisk og funksjonell oppgradering på rundt 70 millioner. NMBU har syv fakulteter og en universitetsadministrasjon med to større sentere; Senter for husdyrforsøk/ås Gård (SHF) og Senter for klimaregulert planteforskning (SKP) på Ås. Deres oppgave er å tilby forskningsfasiliteter og støtte for undervisning- og forskning innen husdyrforsøk og planteforskning. I tillegg etablert vi i 2016 et nytt anlegg for forskning på fisk. Med Samlokaliseringsprosjektet kommer også tre større klinikker til campus; Sports- og familiedyrklinikken, Hesteklinikken og Produksjonsdyrklinikken. Ill. A. NMBU eier om lag 5200 dekar i Ås kommune. Kilde: Gårdskart, NIBIO 2018 Utover selve Campus Ås og Ås gård eier vi viktige arealer som Søråsjordet, Kjerringjordet, Kirkejordet, Vollebekk, Norderås, Bjørnebekk, Korsegårdsmåsan, Åsmåsan, tomter på Kaja og i Ås sentrum. I tillegg leier vi Syverud av Landbruks- og matdepartementet, som disponeres av Senter for hudsyrforsøk. NMBU har om lag 1546 dekar produktiv skog. I 2017 ble det laget en omfattende driftsplan for skogen. Driftsplanen beskriver ca. 200 bestander hvor mange også er nøkkelbiotoper, dvs. område som er særlig viktig for bevaring av det biologiske mangfoldet. Målet er at skogen skal brukes både til undervisning og forskning, skogsdrift og bevaring av nøkkelbiotoper for planter og dyr og rekreasjon for folk. Parken på 550 dekar, arboret, skogen og jord driftes og er aktivt brukt i forskning og undervisning. Senter for klimaregulert planteforskning disponerer forsøksarealer på Kjerringjordet, Kirkejordet og Vollebekk i tillegg til over 300 små og store klimaregulerte enheter med tilhørende servicefasiliteter. 7

8 Senter for Husdyrforsøk er et nasjonalt anlegg for forskning og undervisning innen husdyrproduksjon. Senteret holder til på Ås gård som ble ferdigstilt i Tomten og bygningene er tilrettelagt for adferdsforsøk (etologistudier), fôringsforsøk, forsøk relatert til dyrehelse og -velferd samt avlsforsøk. Andre større aktører på Campus Ås To store institusjoner er samlokalisert med NMBU på Campus Ås; Store deler av Norsk institutt for fiskeri- og matforskning (Nofima) ligger her. Nofima er et av Europas største næringsrettede forskningsinstitutt innen forskning og utvikling for akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) som forsker og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, klimasmart landbruk, kart, arealbruk, genressurser, skog, ressursforvaltning og landbruksøkonomi. Fra 2020 vil også Veterinærinstituttet (VI) være lokalisert på Campus Ås igjennom Samlokaliseringsprosjektet. Veterinærinstituttet er et biomedisinsk forskningsinstitutt og Norges ledende fagmiljø innen biosikkerhet for fisk og landdyr. Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) er en viktig samarbeidspartner for NMBU. De driver studentboliger, gjesteboliger, sportssenter, helsetjenester, bokhandel, trykkeri, serveringssteder og utleie av møteog festlokaler. Sammen med studentorganisasjoner, lærested og kommune skal SiÅs bidra til å skape et spennende, utviklende og attraktivt læringsmiljø i Ås. I tillegg er Vitenparken, et nasjonalt viten- og opplevelsessenter for mat- og biovitenskap, lokalisert sentralt på campus. Dette er en viktig formidlings- og møteplass. Campus Ås vil fra 2020 ha en betydelig kunstsamling inne og ute. Denne vil være del av en vandring fra Campus Syd via Campus Øst, Sentralcampus og Campus Vest til Campus Nord. Vandringens ene ytterpunkt blir Carl Nesjars vann- og isfontene ved Aud Max, det andre blir kunstverkene ved Ås gård. Mellom disse vil vandringen snirkle seg fra verk til verk gjennom bygninger og parklandskap. Fra 2021 skal alle verk inngå i en formidling som kan presenteres som Campus Ås egen kunst-, arkitektur og parkvandring. Universitetsbyen Ås Ås kommune og Ås sentrum er i vekst. Follobanen og et nytt og større universitet, vil utvilsomt gi ringvirkninger for tettstedet. Dette er bakgrunnen for at Ås er pekt ut som en av seks regionale byer i Akershus. Kommunen arbeider nå med en områdereguleringsplanen som skal sørge for at tettstedet er rustet for denne utviklingen, og at den forventede veksten bidrar til å styrke sentrum. Målet med planarbeidet er å skape gode rammer for et voksende tettsted som vil utgjøre et sentralt knutepunkt i regionen. Planen skal også være et verktøy for å knytte tettstedet tettere sammen med Campusområdet. Den skal utvikle Ås i retning av et bærekraftig og kompakt tettsted med både urbane og rurale kvaliteter, samt bidra til gode forbindelser til den øvrige regionen. 1.2 Mandat for arbeidet NMBU har lenge arbeidet med å få på plass en plan for bedre forvaltning av campus. Vi ønsker et langsiktig, strategisk verktøy. Dette er komplisert og utfordrende, fordi det berører finansielle, funksjonelle og fysiske aspekter på mange nivåer. Ingen vet hvilke spørsmål det skal forskes på i fremtiden, hvilke studietilbud som blir ettertraktet, eller hvilke læringsformer og læringsarenaer som vil bli tatt i bruk. Som med all planlegging for fremtiden, må derfor en slik plan søke å håndtere usikkerhet. Et fremtidsrettet campus skal gi inspirasjon til og rom for stor fleksibilitet i de fysiske omgivelsene og bruken av disse. En viktig forutsetning for å kunne håndtere fremtidig usikkerhet er oversikt og kontroll med de forhold som kan være forutsigbare, som drift og vedlikehold av de fysiske omgivelsene. 8

9 Universitetsstyret har bedt NMBU redusere arealbruken i bygningsmassen med 10 prosent med utgangspunkt i 2014-arealet som var på kvadratmeter (Universitetsstyresak 12/2014), til kvadratmeter. Dette skal fortrinnsvis skje ved arealeffektivisering av eksisterende bygninger, som til sammen etablerer «0-alternativet» som beskrives i denne planen, og utfasing av arealer med middels kraftige og kraftige symptomer på bygningsmessig og teknisk slitasje. I tillegg til å redusere areal gjennom rivning, salg og utleie, skal universitet utfase areal vi leier per i dag. Campusplanen fram mot 2023, skal vise løsninger innenfor «0-alternativet» som omfatter dagens bygningsmasse på Ås inkludert Samlokaliseringsprosjektet fra Planen skal vise hvordan NMBU kan bruke de samlede arealer på Campus Ås bedre og få til en bedret samlokalisering av plantevitenskapsmiljøene og landskapsplanleggingsmiljøene, samt 10 prosent arealeffektivisering, innen Når vi skal utvikle campus videre, må vi gjøre det på en bærekraftig måte. Det betyr at når vi oppgraderer arealer, må vi legge til rette for mer effektiv bruk. Økt bruk gjennom døgnet og sambruk er organisatoriske grep som også kan benyttes, for å bidra til økt kapasitet. Dette betinger at arealene er oppgradert og tilfredsstiller de behov bruken medfører, samt gjeldende lover og forskrifter. 1.3 Planens oppbygging og formål Målet med campusplanen er å utvikle et skapende og inkluderende campus for ansatte, studenter, samarbeidspartnere og besøkende på campus. Planen skal sikre et attraktivt campus som gir grunnlag for fremragende forskning, utdanning og innovasjon. Campus er til for å styrke og støtte opp under NMBUs samfunnsoppdrag. Dette skal vi oppnå gjennom: Utvikling av arealeffektive og funksjonell bygg med høy kvalitet. Tilrettelegging for møte mellom mennesker og god mobilitet på campus langs en «Campusakse» med fellesfunksjoner i førstetasjene langs aksen. Sikre et bærekraftig, levende og trygt campus, der NMBUs identitet kan gjenkjennes og universitetets verdier ivaretas. Utvikle relevant aktivitet på campus slik at campus blir levende på dag og kveldstid. Involvere ansatte og studenter i utforming, drift og forvaltning av området. Campusplanens oppbygging Planens hovedmål er å utvikle Campus Ås til et godt og attraktivt sted å studere og arbeide. Campusplanen består av seks kapitler hvor det siste, kapittel 6 «Handlingsplan», er utformet som et vedlegg til selve campusplanen, som skal oppdateres årlig. I tillegg til kapittel 1. Innledningen med bakgrunn, mandat og mål, har rapporten en beskrivelse av den nåværende situasjonen i kapittel 2. Denne er ikke uttømmende, men gir et bilde av de bygningsmessige utfordringene i kombinasjon med de ulike fagmiljøenes behov for lokalisering, arealer og spesialrom. Hensikten er å vise universitetet samlet og sammenstilt. De ulike fakultetenes mer detaljerte krav til spesialrom og behov er ikke beskrevet. Kapittel 3 «Effektivisering og optimalisering Arealnormer og prinsipper for forsknings og undervisningsinfrastruktur» har til hensikt å etablere et felles grunnlag for arealdisponering og si noe om trender for framtidens undervisnings-, forsknings- og arbeidsformer. Kapittel 4 «Muligheter på kort sikt Arealdisponering fra 2020/2023» beskriver hvordan vi skal oppnå «0-alternativet», med noen betraktninger om muligheter på mellomlang sikt. 9

10 Kapittel 5 «Muligheter på mellomlang og lang sikt» løfter blikket opp og frem, inviterer til neste fase av campusplanleggingen og hvilke muligheter som kan utløses på Campus Ås etter at «0-alternativet» er etablert. Kapittel 6 «Handlingsplan» viser i tabellform de tiltak som skal realiseres i perioden , med tiltakstyper, prioriteringer og finansiering, samt risikovurderinger. Samt en noe grovere oversikt over nødvendige tiltak fram mot NMBUs bruk av «Neste Steg»-modellen i planleggingen og gjennomføringen av byggeprosjekter, vises i form av faser i framdriftstabellen. 1.4 Mål for Campus Ås på kort sikt Overordnet mål på kort sikt (2020/2023) er økt faglig samlokalisering og arealeffektivisering av bygningsmassen. Campusplanen skal på kort sikt oppnå følgende mål: Bedre samlokalisering av ansatte i plantevitenskapsmiljøene Tilpassede lokaler for undervisning og bedre samlokalisering av ansatte i landskapsplanleggingsmiljøene Optimal bruk av Samlokaliseringsprosjektet fra 2020 Sørge for at alle fakultetene får best mulig lokaler av tilfredsstillende standard innenfor gitte rammer 10 prosent arealeffektivisering innen 2023 Håndtere vekst gjennom mer effektiv arealbruk i eksisterende bygningsmasse 1.5 Mål for Campus Ås på lang sikt Campusplanens overordnede mål er å utvikle Campus Ås til et godt og attraktivt sted å studere og arbeide. Campus Ås skal bli et nasjonalt og internasjonalt kraftsenter for forskning, utdanning og innovasjon innen NMBUs fagområder tilrettelagt for økt tverrfaglig samarbeid mellom ulike fagmiljøer, både for studenter og for forskere et fortettet, levende og pulserende campus med fasiliteter tilrettelagt for fremtidens læringsog arbeidsformer et campus hvor bygningsmassen er tilpasset krav til fremragende forskning, innovasjon og undervisning et fleksibel og tilpasningsdyktig campus med en oppdatert bygningsmasse og infrastruktur tilrettelagt for NMBUs virksomhet og for robust forvaltning og drift rigget for å kunne håndtere videre vekst innenfor de til enhver tid gitte rammer rigget for å kunne ivareta FNs klimamål med fokus på ressurser og energi i alle bygningene og anleggenes faser fra ide til avhending en del av den bærekraftige «Universitetsbyen Ås» og et nav i Folloregionen gjennom tettere integrasjon mot Ås kommune og Follo. 10

11 KAPITTEL 2 MULIGHETSROMMET I DAGENS CAMPUSAREAL i spennet mellom gammelt og nytt Campus Ås er romslig med store avstander mellom bygningene. Romsligheten gjenspeiler stedets historie som landbruksskole med store arealer til plantefelt og dyrking, men også nasjonsbyggingens tidsånd rundt Det var også rikelig med plass ved utbyggingene i perioden tallet. Store deler av den historiske parken på 550 dekar og de eldste bygningene er fredet. De vil for all tid gi Campus en åpen, romslig og grønn karakter. Dette kapittelet gir en oversikt over mulighetsrommet i dagens campus. Campus Ås består av fem delområder; sentralcampus, campus øst, nord, syd og vest. Områdene har ulike forutsetninger for å bygge opp om fremtidens campus. Dagens fakulteter og universitetsadministrasjon er presentert for å gi en bredere forståelse av fagmiljøenes ulike behov for arbeidsplasser og læringsarenaer. Hensikten er å få frem de ulike enhetenes behov for lokaler og hvordan de er lokalisert i dag. Dette gir grunnlag for å prioritere tiltak og gjennomføring. 2.1 Arealer og bygningsmasse NMBUs samlede bygningsmasse per 2018 er på ca kvadratmeter. Dette omfatter både eide og leide bygg på Campus Ås og Campus Adamstuen, i Sandnes og Asker kommuner og to velferdshytter (Kittilbu og Sandoren). Bygningene på campus har varierende alder og standard. Det påvirker arealdisponeringen og potensialet for mer effektiv arealbruk. Bygningsmassen har ulik kapasitet for ombygging og endring. Dette kan påvirke prioritering av tiltak. NMBU har mye arealkrevende forsknings- og utdanningsinfrastruktur som følge av nasjonale oppgaver. Eksempler på dette er Ås Gård med Senter for husdyrforsøk, Senter for klimaregulert planteforskning, Isotoplaboratoriet, dyreklinikkene for Sports- og familiedyr, for hest og for produksjonsdyr, fiskelaboratorium, tegnesaler og spesiallaboratorier. Dette gjør at universitet ligger høyt i snitt når det gjelder areal pr ansatt og student. Campusområder (kort beskrivelse samt illustrasjon/kart) Sentralcampus er den eldste delen av campus med det fredete parkanlegget og Tunbygningene; Tivoli, Cirkus og Økonomibygningen rundt Universitetstunet, Urbygningen og Tårnbygningen ved Storplenen, samt Vitenparken, Meierimuseet og Smia som omkranser Andedammen. Dette området er selve hjertet av Campus Ås. Andre bygninger som ligger i tilknytning til Sentralcampus er: Bioteknologibygningen, Palasset, Meieribygningen, Varmesentralen, Thorsrudgården, Parkgården, Jordfagbygningen og KA-bygningen. Campus Vest er det nye utviklingsområdet med bygging av Samlokaliseringsprosjektet for Veterinærhøgskolen og Veterinærinstituttet. I tillegg kommer det nye «fellesbygget» med kantine, bibliotek lesesaler etc. Lengst vest ligger Husdyrfagbygningen og nord-vest for Samlokaliseringsprosjektet finner vi Fiskelaboratoriet. Campus Nord er det lavest utnyttede arealet når det gjelder bygninger. Foruten Senter for klimaregulert planteforskning er det her drivhus, lager/garasjer samt brakkebygg av ulike slag Ormen Lange og Akropolis, samt det fredete bygget Fruktkonserveringen. Lengst nord finner vi Ås Gård hvor Senter for husdyrforsøk holder til. Campus Øst består i dag i tillegg til Tekniske fag/tf-kvartalet, av den fredete Damgården, Sørhellinga og NIBIO sine bygninger i Høgskoleveien 7 og 8. 11

12 Campus Syd er først og fremst studentenes sosiale arenaer, Studentsamfunnet, Aud Max og Eika Sportssenter. Ill. B. Kart som viser campusområder og bygningsnummer på Campus Ås i 2018 Bygningsnr: Bygningsnavn: BTA 031 Husdyrfagbygningen Parkgården Økonomibygningen Tivoli Cirkus Urbygningen Tårnbygningen Jordfagbygningen KA-bygningen Meieribygningen Bioteknologibygningen (BTB) TF, Fløy TF, Fløy TF, Fløy TF, Fløy TF, Fløy Damgården Sørhellinga Ormen Lange Samlokaliseringsprosjektet Aud Max Senter for husdyrforsøk Senter for klimaregulert planteforskning Tabell a. viser en oversikt over noen av de mest sentral bygningene/anleggene på campus, med referanse til bygningsnumre i kart B. 12

13 Andre større eiendommer i Ås Vollebekk Vollebekk gård driftes i dag av Senter for klimaregulert planteforskning. Her finnes en rekke frilandsforsøksfelter og et biogasslaboratorium som benyttes av plantefagsmiljøene ved NMBU og NIBIO. Norderås Jordarealene driftes av Senter for husdyrforsøk. Bygningsmassen omfatter Isotoplaboratoriet som benyttes av Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, boliger som leies ut, lokaler utleid til mindre virksomheter samt lokaler for Eiendomsavdelingen. Blindeforbundet et tilbudt et område på Norderås for utvikling av ny hundeskole. Syverud NMBU leier Syverud av Landbruks- og matdepartementet. Senter for husdyrforsøk driver jordareal og skog og bruker bygningsmassen til forsøksaktiviteter. 2.2 Bygningsmassens tilstand Campus Ås har en spredt bygningsmasse som har vokst fram gjennom de siste 150 årene, mer eller mindre planmessig. Samlet sett har sentrale deler av bygningsmassen en lav bygningsteknisk og funksjonell standard. Beregnet teknisk og funksjonelt oppgraderingsbehov for NMBU Campus Ås pr 2018, er på 2,8 milliarder kroner. Gjennomsnittlig tilstandsgrad (T) for byggene var i 2014 på 1,8 og er i 2018 på 1,5. Målet til NMBU er 1,1 (US-sak 29/2014). I 2019 er gjennomsnittlig tilstandsgrad forventet å være rundt 1 og således i tråd med Universitetsstyrets mål, hvorav om lag 43 prosent av byggene vil være i (tilstandsgrad) T0, 18 prosent i T1, 36 prosent i T2 og 3 prosent i T3. Det er viktig å legge merke at i 2020, ved ferdigstillelse av Samlokaliseringsprosjektet, vil 39 prosent av NMBUs bygningsmasse fortsatt ha vesentlige, store eller alvorlige avvik. NMBUs bygninger vil spenne fra svært god standard til de med svært dårlig standard, noe som gir en uheldig ubalanse i campusfasilitetene. 2.3 Plan og vernestatus Gjeldende reguleringsplan for Campus Ås ble vedtatt i Denne gir et avklart utbyggingspotensial for sentrale deler av campus, og er slik sett et godt redskap for videre utvikling av universitetsområdet. I tillegg arbeides det i disse dager med en områdeplan for Ås sentrum hvor det pekes på betydningen av å se utviklingen av Campus Ås og Ås tettsted i sammenheng. Se kapittel 5 for utdypende informasjon om utviklingsmuligheter og tanker. Det er viktig å merke seg at 18 bygninger og 550 dekar park, som i hovedsak er lokalisert på Sentralcampus, se kart C, er fredet etter kulturminneloven, gjennom Landsverneplanen for Kunnskapsdepartementet. Fredning etter forskriften har som formål å sikre og bevare et representativt utvalg kulturminner i form av byggverk og anlegg knyttet til statens virksomhet. Fredningene gir en rekke begrensninger, men sikrer samtidig bevaring av ærverdige historiske bygg og anlegg som er NMBU viktigste identitetsbærere med alle de kvaliteter de historiske bygningene og anleggene innehar. Utarbeidelse av forvaltningsplaner for de fredete bygningene ligger som et eget tiltak i handlingsplanen. 13

14 Ill. C. Kart som viser fredet park og bygningsmasse. 2.4 Dagens bruk av bygninger på Campus Ås Kart D viser hvilke bygninger de ulike fakultetene bruker i dag og hvilke bygninger på campus som brukes av andre enn fagmiljøene. Som det fremgår av kart E har bygningene ulik teknisk standard. NMBUs leieareal omfatter kontorarbeidsplasser og forsknings- og utdanningsinfrastruktur. Viktige årsaker til store forskjeller i leiearealer er ulike behov, men også at NMBU har eldre bygg som i varierende grad er tilpasset moderne forskning og utdanning. Det har også vært ulik utvikling i antall ansatte og studenter ved fakultetene, uten at dette har medført flytting av fagmiljøene og korrigering av arealbehov. En annen årsak til ulikhetene er at det er noe areal til forsknings- og utdanningsinfrastruktur som ligger til fakultetene, og noe er lagt til NMBU sentralt. Eksempler er klinikkareal som inngår i arealet til Veterinærhøgskolen, mens Senter for husdyrforsøk på Ås gård og Senter for klimaregulert planteforskning ligger til universitets ledelse og administrasjonen. 14

15 Ill. D. Kart som viser hvilke bygninger de ulike fakultetene bruker i dag og hvilke bygninger på campus som brukes av andre enn fagmiljøene i Ill. E. Kart som viser tilstandsgrad på de ulike bygningen på Campus Ås pr

16 2.5 NMBUs enheter, fakulteter og andre sentrale aktører på Campus Ås Fagmiljøene ved NMBU har et spesielt godt utgangspunkt for å finne tverrfaglige løsninger for å nå FNs bærekrafsmål. Universitetets ambisjon er å være en internasjonalt ledende aktør innen undervisning, forskning og innovasjon som bidrar til de beste løsninger for en bærekraftig framtid. Fra januar 2017 har NMBU syv fakulteter. Organiseringen gir gode forutsetninger for å utvikle ny og verdifull kunnskap på tvers av disipliner. Gjennom studiebarometeret vet vi at NMBUs studenter i stor grad er tilfredse med å studere på Ås. NMBU har som ambisjon å øke studiekvaliteten og tilhørigheten blant studentene ved å tilby «faglige hjem» på alle fakultetene og felles faglige og sosiale arenaer på tvers av disse. Presentasjon av fakultetene søker å få frem fagmiljøenes tilstedeværelse på campus gjennom fakta om antall ansatte, antall studenter og lokalisering samt en kort beskrivelse av fakultetets virke, forskningsfokus og studietilbud. Videre presenteres universitetsadministrasjonens virke og enheter i korte trekk. 16

17 Fakultet for biovitenskap 184 årsverk/465 studenter (DBH 2017) Fakultet for biovitenskap (BIOVIT) skal bidra til å sikre fremtidens mat- og bioproduksjon ved bærekraftig produksjon og bruk av planter, husdyr og fisk gjennom både grunnleggende og anvendt forskning, utdanning, formidling og innovasjon. Fakultetets fagområder og studietilbud Sentrale fagområder innen husdyr og fisk er avl, kvantitativ og molekylærgenetikk, genombiologi, bioinformatikk, dyras ernæring, etologi og husdyrmiljø, dyrevelferd, fôrproduksjon, fôrteknologi, produktkvalitet på mat, og klimagasser fra husdyrbruk. Sentralt innen planteområdet er produksjon og bruk av planter til mat, fôr, pryd og rekreasjon, og den grunnleggende forståelsen av plantenes funksjon og potensiale for foredling og tilpasning til miljø og klima. Viktige områder er biologi, fysiologi, genetikk, genomikk og agroøkologi. Fakultetet tilbyr tre bachelorprogram og åtte 2-årige masterprogram innen fakultetets kjerneområder. Fakultetets organisering Fakultetet har to institutt; Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap(iha), Institutt for plantevitenskap(ipv), og er vertskap for Foods of Norway -et senter for forskningsdrevet innovasjon(sfi). CIGENE-Center for integrated genetics er et annet viktig senter i fakultetet. I tillegg har fakultetet flere laboratorier; Imagingsenteret, Fiskelaboratoriet, Stoffskiftelaboratoriet, LabTek, Plantecellelaboratoriet samt demonstrasjonsarealer på Vollebekk. Fakultetet er organisert i ni faggrupper; Genombiologi, Avl og kvantitativ genetikk, Ernæring, Etologi og husdyrmiljø, Agroøkologi, Genetikk og planteforedling, Matplanter, Plantebiologi og bioteknologi, og Plantevern. Fakultetets lokalisering Fakultet for biovitenskap. IHA holder til i Husdyrfagbygningen fra Bygningen har betydelig behov for oppgradering for å møte økt krav og etterspørsel til forskning, undervisning og innovasjon. IPV er i dag spredt over åtte lokaliteter på campus og har behov for å samles, fortrinnsvis i rimelig nærhet til Senter for klimaregulert planteforskning(skp) og NIBIOs plantefagmiljøer på campus. Genetikerne fra IHA og IPV har felles laboratorium i Husdyrfagbygningen (CIGENE). Instituttene har ulike behov for laboratoriefasiliteter utover fakultetets egne laboratorier. IPV er en stor bruker av SKP, mens IHA er en stor bruker av Senter for husdyrforsøk (SHF). Vi ser for oss et økende grad av samarbeid med veterinærmiljøet når de er på plass i Samlokaliseringsprosjektet (SLP). Det vil være synergier og potensiale for økt samarbeid innen undervisning, innen flere forskningsområder, og rundt laboratorier knyttet til dyr- og fisk, genomikk og bioinformatikk. 17

18 Handelshøyskolen 61 årsverk/661 studenter (DBH 2017) Handelshøyskolen (HH) er NMBUs fagmiljø i bedriftsøkonomi, samfunnsøkonomi, ledelse, entreprenørskap og innovasjon og filosofi og vitenskapsteori. Fakultets fagområder og studietilbud Handelshøyskolen utdanner siviløkonomer, samfunnsøkonomer og kandidater i entreprenørskap og innovasjon. Den tilbyr også utdanning i filosofi og vitenskapsteori, samt økonomi og ledelsesfag til alle studenter ved NMBU. Fakultetet tilbyr to bachelorprogrammer og tre 2-årige masterprogrammer. Fakultetets organisering Handelshøyskolen har seks forskningssentre: CauseHealth Centre for Land Tenure Studies Climate, resources, energy and environment (KREM) Norwegian Center for Commodity market Analysis Strategy, organization, and leadership (SOL) Senter for Skatteøkonomi Fakultetets lokalisering Handelshøyskolen har tilhold i 3. og 4. etasje i Tårnbygningen. Skolen har i dag kontorplass til alle ansatte, midlertidig ansatte deler kontor. For undervisning har skolen tilgang til datasal, som er viktig for undervisning i dataprogrammer som ikke tilbys studenter på egne PC er. Handelshøyskolens sentrale konkurransefortrinn overfor den store gruppen handelshøyskoler i Norge er at skolen er liten og tett på studentene. HH har noen mindre undervisningslokaler i Tårn, de store forelesningene foregår på større saler på campus. I Tårn er det også et studentområde i 5. etg. som studentene bruker mye. Handelshøyskolen har derfor i dag gode muligheter for interaksjon med studentene. Skolen har lite vekstmuligheter i nåværende lokaler, men det fungerer godt med vår nåværende stab. 18

19 Fakultetet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap 147 årsverk/529 studenter (DBH 2017) Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (KBM) er et naturvitenskapelig fakultet, med omfattende undervisnings-, forsknings-, formidlings- og oppdragsvirksomhet. Fakultetets fagområder og studietilbud Fakultetet har forskningsgrupper innen kjemi, biokjemi, enzymologi, mikrobiologi og mikrobiell genteknologi, bioinformatikk og analysemetodikk, ernæring og helse, næringsmiddelteknologi og kvalitet. Fakultetet tilbyr utdanning innen kjemi, bioinformatikk, anvendt statistikk, matvitenskap og bioteknologi gjennom tre bachelorprogram, fem toårige masterprogram, ett femårig masterprogram og ett Ph.D.-program. Siden Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap har ansvar for utdanning innenfor flere grunnleggende fag, som kjemi, statistikk, biokjemi, mikrobiologi og molekylær biologi, deltar en stor del av NMBUs studenter på emner som fakultet har ansvar for. Fakultetets organisering Masterstudenter og stipendiater ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap er aktive medlemmer i forskergruppene. Flat organisasjonsstruktur og samlokalisering bidrar til at gruppene lett samarbeider om forskning og utdanning, på tvers av grupper og disipliner. Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap har en sterk kultur for forskning og deltar i mange nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter. Fakultet er en sentral partner i to av NMBUs sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI), Foods of Norway og Bio4Fuels, og har NMBUs første og eneste European Research Council (ERC)-stipendiat. Ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap finnes nyetablerte anlegg for forskningsinfrastruktur, med store eksterne brukergrupper: Pilotanlegg for matforskning, bioraffinerilaboratorium og proteomikkplattform. Det er betegnende for Fakultets tverrfaglige, avanserte og godt sammensveisede profil at stadig flere grupper og prosjekter bruker anleggene. To av anleggene har finansiering fra NFRs infrastruktur-satsing og er nøkkelenheter for gjennomføring av f.eks. Foods of Norway og Bio4Fuels. Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap har også gjennom NMBUs Matsatsing etablert et eget dyrelaboratorium, som benyttes av flere fakulteter. Fakultetets lokalisering Virksomheten ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap stiller store krav til areal og infrastruktur: Omfattende prosjektportefølje og tung eksperimentell virksomhet krever spesialtilpasset bygningsmasse, avansert og moderne infrastruktur, noe som videre stiller store krav til god organisering og kvalitetssikrede rutiner slik at helse, miljø og sikkerhet ivaretas. Fakultetet er samlokalisert i Meieribygningen og Bioteknologibygningen og forventes å forbli der videre. Fakultetet har utfordringer med kapasitet på laboratorier og læresaler og med å gjennomføre store emner særlig innen statistikk og kjemi. Innen utdanning samarbeider Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap bl.a. med Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning om kjemi og med Fakultet for realfag og teknologi og Fakultet for biovitenskap om matvitenskap. 19

20 Fakultet for landskap og samfunn årsverk/ studenter (DBH kjent vekst) Fakultet for landskap og samfunn (LANDSAM) skal opprettholde sine sterke faglige posisjoner gjennom attraktiv utdanning, fremragende forskning, sentral rolle i miljø- og biovitenskapene, verdiskaping og som tydelig samfunnsaktør. Fakultetet har et særlig ansvar for samfunnsvitenskap, humanistiske og juridiske fag på NMBU. Fakultetets fagområder og studietilbud Fakultet har en unik tverrfaglig profil som bygger naturvitenskap, samfunnsvitenskap, humaniora og teknologi med fokus på globale og lokale utfordringer knyttet til areal, landskap, miljø, helse, klima og, landbruk og mat. Fakultetet består av disiplinære fag og profesjonsfag med nasjonalt og internasjonalt fokus i urbane og rurale områder. Fakultetet har to bachelorprogram, tre femårige masterprogram, fem toårige masterprogram og to Ph.D.-program. Fakultetet har også en rekke etter- og videreutdanningstilbud og etablerer et nytt studieprogram i internasjonal landskapsarkitektur i Fakultetets organisering Det er fem institutter ved fakultetet: by- og regionplanlegging, eiendom og juss, folkehelsevitenskap, internasjonale miljø- og utviklingsstudier og landskapsarkitektur, og en fakultetsadministrasjon. Fakultetet har stor forskningsaktivitet med flere prestisjeprosjekter, bl.a: Tre Horisont 2020-prosjekter om lokalt politireformarbeid i sårbare stater, grønn kulturarv og global matsikkerhet, et Erasmus+-prosjekt om landskapsarkitektur, og et Joint Programming Initiative (JPI) prosjekt om byutvikling. Et toppforskningsprosjekt om grønn omstilling i det globale sør Tre ansatte i NMBUs talentprogram Toppforsker i bærekraftig byutvikling To store prosjekter i folkehelse og grønn turisme i forskningsprogrammet Bionær Centre for Land Tenure Studies og Centre for Landscape Democracy. Fakultetet har samarbeidsavtaler bl.a. med Norad, Statens veivesen, Oslo kommune, Domstoladministrasjonen, og universiteter i Sør. Fakultetets lokalisering Fakultet sitter i dag svært spredt og til dels i midlertidige og uhensiktsmessige lokaler. Fakultetet har ansvaret for en planteskole, et vitenskapelig arkiv for hagekunst/grønn kulturarv, et 3Dvisualiseringslaboratorium, et modellverksted, datalaboratorier med spesial programvare, et atelier og mange tegnestudioer. Fakultetet arbeider med utvikling et nasjonalt landskapslaboratorium. 20

21 Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning 177 årsverk/613 studenter (DBH 2017) Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning (MINA) jobber med natur og miljø, bærekraftig bruk av naturressurser og biologiske og geologiske prosesser. Fakultetets fagområder og studietilbud Fakultetet har to forskningssentre: CERAD og Bio4fuels, og driver forskning og undervisning innenfor adferdsøkologi, biodiversitet, evolusjonsgenetikk, bevaringsbiologi, bioøkonomi, fornybar energi, geologi, hydrologi, jordfag (bio-geokjemi og planteernæring), kjemi, konsekvenser av arealbruk og habitatendringer, limnologi, naturbasert reiseliv, naturforvaltning, populasjons- og samfunnsøkologi, radioøkologi, ressurskartlegging, skog-, vilt og fiskeforvaltning, skogskjøtsel, treteknologi, zoologi, økofysiologi, økologi og økotoksikologi. Fakultetet tilbyr fire 3-årige bachelorprogram og syv 2-årige masterprogram. Fakultetets organisering Fakultetet består av følgende fire seksjoner, samt fakultetsadministrasjonen: Jord- og vannfag Miljøkjemi Fornybar energi og skogvitenskap Økologi og naturforvaltning Fakultetets lokalisering Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning holder til i Sørhellingabygget og i Jordfagbygningen (inkl. Mellombygget og Jordmottaket). Begge bygningene har spesiallaboratorier egnet for fakultetets mange spesialiserte faglige retninger. Muligheten for å rotere forskere mellom laboratorier er begrenset nettopp på grunn denne spesialiseringen (fysisk utforming: gassanlegg, avtrekk, radioaktiv skjerming etc.) og fordi det krever spesialkompetanse innen HMS (kjemikaliebehandling, stråling mv). Sørhellinga har egen kantine og bibliotek, og Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning tilbyr her ansatte og studenter et «faglig hjem» og sosiale møteplasser. Det finnes ikke en tilsvarende kantine i Jordfagbygningen, men et spiserom med visse fasiliteter, som benyttes av både ansatte og studenter. I løpet av 2018 vil de av fakultetets ansatte som holder til i Sagabygget måtte overflyttes til Mellombygget, og når NIBIO forventes å flytte inn i disse to byggene vil en stor andel av Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltnings ansatte og studenter måtte finne nye arbeids- og studieplasser. Fakultetet ser fram til å kunne samles i kun to bygg ved å ta i bruk tredje etasje i Jordfagbygningen. 21

22 Fakultet for realfag og teknologi 132 årsverk/1087 studenter (DBH 2017) Forskningsmiljøet ved Fakultet for realfag og teknologi (REALTEK) jobber med teknologi for verdiskapning i samfunnet. Vi utdanner sivilingeniører og lektorer i realfag og tilbyr praktisk pedagogisk utdanning (PPU). Fakultetet er ansvarlig for emner i matematikk, informatikk og fysikk ved NMBU. Vi forsker på løsninger som skal bidra til det grønne skiftet innen industri, forvaltning og utdanning. Fakultetets fagområder og studietilbud Forskerne på fakultetet utvikler teknologiske løsninger på nasjonale og globale miljø- og ressursutfordringer. Forskningen er fordelt på seks områder; Ingeniørvitenskap for miljøvennlig fremtid, Sikker, ren og effektiv energiforsyning, Verdiskapning fra bioressurser, Miljøovervåkning og modellering av teknologiske og biologiske systemer, Klimaendringer: Årsaker, konsekvenser og tilpasning, Forskning for utdanning for bærekraftig utvikling. Fakultetet tilbyr to 3-årig bachelorstudier, syv 5-årig masterprogrammer og ett 2-årig masterprogram samt praktisk pedagogisk utdanning på heltid eller deltid. Fakultetets organisering Fakultetet består av følgende seks seksjoner, samt fakultetsadministrasjonen: Anvendte matematiske fag Bygg og miljø Geomatikk Læring- og lærerutdanning Maskin Realfag Fakultetet lokalisering Fakultetet holder til i TF-kvartalet (Tekniske fag) som i hovedsak er fra 1960-tallet og nylig rehabiliterte Damgården, på Campus Øst. Fakultetet har hatt en voldsom vekst på 2000-tallet, og det er både behov for oppgraderinger/sanering av utdaterte lokaler og for mer hensiktsmessig arealer, for å kunne gi studenter og ansatte tilfredsstillende lokaler. Fakultet ble tildelt 65 nye studieplasser, noe som gir ca nye studenter om 4 år. Fakultetet mangler undervisningsareal til store grupper studenter og gode arealer til samlingsbasert lærerutdanning (Flatt rom med tilhørende grupperom). I tillegg er det behov for mer og bedre laboratorier tilrettelagt for teknologiutdanning og innovasjon. Fløy 1 er under rehabilitering (ferdigstilles august 2018). Damgården ble rehabilitert i

23 Veterinærhøgskolen 389 årsverk/501 studenter (DBH 2017) Veterinærhøgskolen (VETFAK) har omfattende forsknings-, oppdrags- og etterutdanningsvirksomhet. I dag er Veterinærhøgskolen lokalisert i lokaler fra 1935 på Adamstuen i Oslo, men skal fra august 2020 flyttes til nye tidsriktige lokaler i det nye Veterinærbygget på campus Ås. Fakultetets fagområder og studietilbud Veterinærhøgskolen har mange forskergrupper med utstrakt nasjonalt og internasjonalt samarbeid. Mye av aktivitetene er knyttet til akvakultur innen veterinærmedisinske basalfag, smittsomme sykdommer og vaksineutvikling, samt ernæring og fiskehelse. Det foregår forskning innen mikrobiologi, parasittologi, toksikologi, dyrevelferd, helseovervåking og bigdata, og fakultetet deltar også i NMBU s prestisjetunge forskningssentre CERAD og Foods of Norway. Innen komparativ medisin har fakultetet god kompetanse innen luftveis- og skjelettlidelser, reproduksjon og billeddiagnostikk. Fakultetet har ansvar for den eneste veterinærutdannelsen i Norge, et profesjonsstudium på 5,5 6 år, og utdanner dyrepleiere i et 3 årig bachelorstudium. Begge disse studiene har internasjonal akkreditering. Veterinærhøgskolen har også et Phd program. Det undervises i veterinærmedisinske basalfag, dyrehelse og dyrevelferd, mattrygghet og veterinær samfunnsmedisin som tar for seg alle sider ved smitte fra dyr til mennesker, patologi, akvamedisin og kliniske fag. Vi har klinikker for produksjonsdyr men driver også ambulatorisk veterinærpraksis ute i besetninger i forbindelse med undervisningen. Ved Sports- og familiedyrmedisin foregår undervisningen ved universitetsdyresykehuset som har døgnkontinuerlig drift og også tjener som et viktig tilbud til våre kunder. Fakultetets organisering Fakultetet er organisert med en sentral administrasjonsenhet og fire institutter; Institutt for basalfag og akvamedisin, Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, Institutt for produksjonsdyrmedisin og Institutt for sports- og familiedyrmedisin. Fakultetets lokalsiering Fakultetet har en avdeling i Sandes der studenter undervises deler av året hovedsakelig innen sauesykdommer og kjøttkontroll. På Sandnes er det biomedisinske oppdragssenteret Search under etablering. Dette er et samarbeid med bl.a. universitetet i Rogaland og sykehuset i Stavanger. Fakultetets institutter er organisert i seksjoner. Det vil etableres en ny faglig organisering innen flyttingen til Ås, for å sikre en best mulig faglig virksomhet i det nye bygget. Det er allerede etablert samarbeid med flere forskergrupper ved Fakultet for biovitenskap, Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap og Fakultet for realfag og teknologi, og det ventes at dette øker frem mot og etter flyttingen til Ås. Det vil særlig være potensiale for synergier og økt samarbeid innen undervisning, innen flere forskningsområder, og rundt laboratorier knyttet til dyr og fisk, genomikk og bioinformatikk. 23

24 Universitets ledelse og administrasjonen 344 årsverk (DBH 2017) Sammen med ledelsen legger universitetsadministrasjonen (UA) til rette for kjernevirksomheten ved NMBU og for at universitetet skal bli en så attraktiv studie- og arbeidsplass som mulig. Universitetsadministrasjonens virksomhet Universitetsadministrasjonen yter støtte- og fellestjenester på virksomhetsnivå som skal gjøre rektor i stand til å ivareta ansvaret rektor er tillagt av styret, og samtidig ivareta gjennomgående, administrative tjenester og forvaltningsoppgaver på vegne av den samlede virksomheten. Universitetsadministrasjonens organisering Universitets ledelse og administrasjon (UA) omfatter: Rektoratet, Ledelsessekretariatet, Personal- og organisasjonsavdelingen, Kommunikasjonsavdelingen, Studieavdelingen, Avdeling for forskning, innovasjon og eksternt samarbeid, Universitetsbiblioteket, Læringssenteret, Eiendomsavdelingen, ITavdelingen og Økonomiavdelingen. I tillegg er Senter for husdyrforsøk, Senter for klimaregulert planteforskning og Senter for etter- og videreutdanning en del av Universitetsadministrasjonen. Enheten har overordnet ansvar for forvaltning og utvikling av administrative oppgaver og tjenester innenfor studieadministrasjon, forsknings- og innovasjonsstøtte, eksternt samarbeid på virksomhetsnivå, digitalisering og IT, eiendomsdrift, personal og organisasjon, markedsføring og kommunikasjon og økonomi. Senter for klimaregulert planteforskning, Senter for husdyrforsøk, Senter for etter- og videreutdanning, Universitetsbiblioteket og Læringssenteret og er også en del av universitetsadministrasjonen. Universitetsadministrasjonens lokalisering Universitetets ledelse og administrasjon er i dag spredt på mange bygninger som til dels er i svært dårlig teknisk stand. Mange av bygningene er bygd for andre formål og egner seg dårlig til dagens og framtidig bruk. Det er et mål at universitets ledelse og administrasjon samles på færrest mulig bygg og at ledelsen er lokalisert i representative omgivelser. Gode tjenester for ansatte og studenter krever tett samarbeid mellom avdelinger og fag i administrasjonen og i fremtiden vil dette kreve økt samarbeid for å tilpasse organisasjonen til fremtidens arbeidsmåter, metoder og verktøy. For å optimalisere arbeidet må lokalisering og utforming av arbeidsplasser understøtte denne arbeidsformen og tilpasses arbeidsoppgavenes egenart. For å redusere antall kvadratmeter leid areal bør administrasjonen flytte ut av Sagabygget. Dette betyr at vi innen 2020 må finne egnede lokaler til IT-avdelingen og Økonomiavdelingen i NMBUs øvrige eiendomsmasse. Et viktig mål er at Universitetsbiblioteket og Læringssentret på sikt kan samles i et felles, godt tilrettelagt akademisk senter, sentralt på campus. Eiendomsavdelingen skal bygge nye verksteder. Disse samordnes med andre verksteder med bedre utnyttelse som mål. 24

25 Lokalisering av andre sentrale aktører og interessenter på Campus Ås Studentsamskipnaden i Ås (SiÅs) drifter kantiner og serveringstilbud i Økonomibygningen, Sørhellinga, TF-kvartalet, Urbygningen, Husdyrfagbygningen og Samfunnet. Deres administrasjon, bokhandel, service og boligkontor er lokalisert sentralt på campus i Posthuset og Smia. Det arbeides med å få samlet all denne virksomheten i Posthuset. På Campus Syd ligger Eika Sportssenter som eies og driftes av samskipnaden. SiÅs tilbyr mange studentboliger på Pentagon, Kaja og i Ås sentrum samt noen inne på selve campusområdet. Norsk institutt for bioøkonomi ønsker å samle alle sine ansatte i 2 baser på Campus Ås. Den ene basen vil være Høgskoleveien 7 på Campus Øst og den andre vil være i et påbygget Sagabygg og Mellombygg i Frederik A Dahlsvei på Campus Vest. De ønsker å gjennomføre dette så fort som mulig etter Tidsplanen vil avhenge noe av utbyggingshastighet. Dette medfører at NMBU må være ute av leide lokaler i Sagabygget og Mellombygget i Nofima er lokalisert i utkanten av Campus Ås, mot vest. Det bygges nye lokaler for Veterinærinstituttet på Campus Vest, som en del av Samlokaliseringsprosjektet. Disse vil være klare for innflytting i Vitenparken er lokalisert i det gamle Posthuset med Maskinhallen, Meierimuseet og har opsjon på å ta i bruk Smia som formidlingslokale. Vitenparken bruker hele Campus Ås som formidlingsarena. Innovasjonssenter Campus Ås er lokalisert på Sørhellinga. Senteret har som hovedmål å bidra til økt innovasjonsaktivitet og kommersialisering. Her ligger både ARD Innovasjon AS og Inkubator Ås AS. ARD Innovasjon AS arbeider med å skape verdier av forskningsresultater og gode ideer fra NMBU og NIBIO. Høye ambisjoner innen innovasjon krever at det legges til rette for økt fremtidig aktivitet. Et tettere samarbeid med næringsliv og eksterne aktører vil påvirke fremtidige arealbehov, blant annet til oppstartsvirksomheter og næringsaktører på campus. Studentsamfunnsbygningen er et sameie mellom Studentsamfunnet og NMBU. Bygningen ligger i forbindelse med Aud Max på Campus Syd. 25

26 KAPITTEL 3 EFFEKTIVISERING OG OPTIMALISERING Arealnormer og prinsipper for forsknings- og undervisningsinfrastruktur NMBU har utført en enkel arealbruksundersøkelse ved Campus Ås. Den viser at vi kan bruke arealene våre mer effektivt enn i dag. Basert på observasjoner i åtte bygg ble det registrert at en stor andel kontorer og undervisningsarealer til enhver tid står ubrukt. Det er lite folk tilstede i de spesielt tilrettelagte fasilitetene, som laboratorier og verksteder. Andre mer generelle undervisningslokaler, har et høyere gjennomsnittsbelegg. Observasjonen konkluderte med at undervisningsarealene samlet sett (både forelesningslokaler, laboratorier, datasaler, auditorier) har vært i bruk kun litt over halvparten av definert undervisningstid. Campusplanens kortsiktige mål om arealeffektivisering, underbygges av et behov for smart sambruk av lokaler som gir bedre areal- og infrastrukturutnyttelse. Dette kan også gi bedre økonomiske rammer, som igjen kan styrke faglig og administrativt arbeid. Effektivisering av bygningsmassen betyr at vi ønsker at alle bygninger skal brukes av flere, oftere og på tvers av fagmiljø og enheter. Optimalisering betyr at bygningene har en teknisk og funksjonell standard som gjør dem egnet til sitt formål. 3.1 Framtidens universitet Alle trender innen campusplanlegging handler om å legge til rette for fleksible og varierte arbeidsformer som støtter opp om det faglige innholdet i studiene, forskningen og innovasjonsarbeidet. Fremtidens læringsarealer skal oppmuntre til tverrfaglighet, samhandling mellom studenter og ulike undervisningsformer som oppmuntrer studentene til å ta ansvar for egen læring. Det vesentlig å gi muligheter for at nye samarbeidskonstellasjoner på tvers av fag og på tvers av avdelinger kan utvikles ved behov. Det skal være et godt samspill mellom utdanning, forskning og innovasjon med god bruk av utstyr og laboratorier. Den digitale utviklingen skjer raskt og bidrar til nye og mer fleksible studietilbud og påvirker studieopplegg og studievaner. Dagens studenter har forventninger til økt digitalisering og flere typer undervisningsformer, noe som vil være viktig for å tiltrekke seg flere gode studenter. I stortingsmeldingen (Meld.St.16) vises det til en undersøkelse fra Universitets- og bygningsstyrelsen i Danmark om at nye teknologier ikke har redusert behovet for den fysiske møteplassen. Det er måten arealene blir brukt på, som har endret seg. Fokuset er flyttet fra faste plasser for studenter og ansatte til fleksible plasser som brukes på skift. En mer praksisrettet undervisning kan bringe studenter ut av campus, men også omvendt ved å utvikle relasjoner til arbeidslivet inne på campusområdet. En viktig side ved digitaliseringen er at utdanning i dag kan gjøres mye mer tilgjengelig for mennesker som ikke har anledning til å studere på campus. Dette fritar oss ikke for å legge prinsipper for universell utforming inn i vurderingen av hvordan det kan oppnås en mer optimal og effektiv bruk av bygningene. Universell utforming innebærer at omgivelsene utformes slik at de kan tas i bruk på samme måte av alle mennesker. Mobilitet NMBU ønsker at flere ansatte og studenter velger å gå, sykle eller benytte seg av offentlig transport. Dette er viktig både i et helse- og i et miljøperspektiv. Det er derfor veldig positivt at Ås kommune prioriterer arbeidet med tilrettelegging for gående og syklister og det arbeides kontinuerlig for at campus skal tilrettelegges for å ivareta dette best mulig. 26

27 Mange ansatte og studenter bor på Ås, men stadig flere ansatte pendler. Derfor vil det fortsatt være behov for at kommunen og universitetet samarbeider aktivt om et forbedret kollektivtilbud til og fra Ås. Med fortau og sykkelveier tilrettelagt for helårsbruk, vil det bli enda mer attraktivt å sykle eller gå til og fra Ås stasjon eller Korsegården for å ta tog eller buss. Miljø og bærekraft NMBU skal gå foran og benytte kunnskap fra forskning og innovasjon for å sikre en gjennomgående miljøforsvarlig virksomhet. Vi skal ha oversikt over hvor stor miljøpåvirkning virksomheten har, og synliggjøre dette overfor ansatte, studenter og samfunnet. NMBU skal til enhver tid ha klare mål for hvordan miljøpåvirkningen skal reduseres. Byggsektoren står globalt for 40 prosent av verdens av klimagassutslipp og energibruk. Derfor er effektiv arealbruk viktig i NMBUs arbeid med miljø og bærekraft. Universitetets miljømål må konkretiseres i hvert enkelt prosjekt. NMBU vil i alle sine byggeprosjekter ha fokus på energibruk, materialbruk, avfallshåndtering, transport og forurensing. Universitet vil belaste miljøet minst mulig. Miljøhensyn skal derfor integreres i alle ledd av driften av virksomheten. NMBU skal jobbe for å bli klimanøytral og skape positive miljøeffekter gjennom aktiv arealforvaltning. NMBUs eiendomsutvikling og -forvaltning har som mål å være klimanøytral innen Illustrasjon: Sentrale områder i NMBUs miljøforvaltning. IKT-utvikling og digitalisering Digitalisering er et middel for å forenkle arbeidsprosesser og transaksjoner og gjøre informasjon tilgjengelig. Digitalisering innebærer ledelsesforankret tilnærming og kulturendring. IKT åpner muligheter for fleksibel bruk av rom og for å integrere læringsrom med hverandre og med ressurser på nett. Samhandling ved hjelp av teknologi muliggjør samarbeid på tvers av fag, institusjoner og landegrenser. Digitalisering endrer arbeidsprosesser og forsknings- og undervisningsmuligheter og endrer dermed kravene til utforming av rom, laboratorier, klinikker og sentere. Bruksendring krever fleksible bygninger. Disse må ha trådløst nett med stor kapasitet for å imøtekomme behovsendringene. 27

28 Studenter er vant til interaktive medier og forventer fleksible læringsformer. Undervisere må ta hensyn til dette når de planlegger og gjennomfører undervisning på og utenfor campus. Teknologien må gjøres tilgjengelig med lave terskler, - teknologi som oppleves for vanskelig tilgjengelig vil bli utkonkurrert av "private" tilnærminger. Behov for fysisk lagerplass til bøker, tidsskrifter og dokumenter minker mens datalagringsbehovet øker. Forsknings- og undervisningsinfrastruktur vil produsere mye mer data, og vi trenger systemer for håndtering, klassifisering, sikring og gjenfinning lokalt og i skyen. Den teknologiske bredden av personlig, digitalt utstyr vil øke og det gir den enkelte ansatte og student økt tilfang av muligheter til samhandling, tilgang på data og deling av data. Ansvaret for den enkelte blir større. Alle må ha kunnskap om hva slags data de håndterer, hvor man kan lagre det og hvor vi kan dele det. Et akademisk ressursmiljø NMBU skal kjennetegnes av et åpent, tilgjengelig og levende akademisk ressursmiljø hvor standarden er samspill av tjenester til støtte for studenten, talentet, forskeren, PhD-stipendiaten og pedagogen. Dette er en forutsetning for fremragende forskning og utdanning. NMBU har gode muligheter for å skape et unikt akademisk ressursmiljø ved etablering av felles førstelinje av tjenester, og etablere samhandling og felles kompetanse rundt de prosessene studenter og ansatte gjennomfører ved universitetet. Et akademisk ressursmiljø vil representere både digitale tjenester og fysisk samlokalisering av ulike enheter. Elementer i et akademisk ressursmiljø vil kunne være: Tjenester/oppgaver innenfor prosess-, fag- og driftsstøtte som i dag har et primært grensesnitt mot studenter og ansatte Tjenester/oppgaver som utvikles i samhandling mellom ulike enheter og som vil danne et felles grensesnitt mot studenter og ansatte Tjenester/oppgaver som har stor betydning for studenters og ansattes hverdag ved NMBU og som må være lett tilgjengelige Tjenester/oppgaver som kan ivaretas gjennom samspill av fysiske og digitale tjenesteflater Eksempler: Lærings- og skrivetjenester, bibliotektjenester, informasjons- veilednings-, og brukerstøttetjenester, forskningsstøtte, innovasjons- og entreprenørskapsstøtte, søknadstjenester, saksbehandlingsstøtte, karriereveiledning, nettverksdannelse, språkutvikling, seminarer og lavterskel samhandlingsrom, studentvelferd og økonomi, helse mv Framtidens løsning ligger i å samle en rekke tjenester i Campusaksen og så langt som mulig i felles lokaliteter sentralt på campus. Dette skal være attraktive og fleksible lokaler som studenter og ansatte gis merverdi av å benytte, døgnet rundt. 3.2 Bygningsmassens begrensninger En campusutvikling som skal programmeres for nybygging vil kunne organisere de ulike rommene slik at det oppnås en god nærhet mellom viktige funksjoner og slik at utformingen av bygningene kan by på stor fleksibilitet og tilpasses mange bruksområder. NMBUs campusplan skal bygge på eksisterende bygninger. Hva som er mulig å oppnå vil logisk nok ikke kunne styres i samme grad. Mange av bygningene har en infrastruktur som vil ligge fast. Målet er likevel at vi på sikt klarer å bruke og gjenbruke bygningene slik at det ikke er utformingen av forsknings- og undervisningsrommene som begrenser mulighetene til å fornye undervisningen eller hindrer oss i å utvikle nye og innovative forskningsprosjekter. En mer arealeffektiv bruk av bygningene bør ikke bli til hinder for mer fleksibilitet og variert bruk, ei heller krav til kvalitet i forskning og undervisning. Campusplanens langsiktige mål er å få til et mer 28

29 dynamisk campus. Dette starter ved en kombinasjon av å skape attraktive møtesteder og høyere tetthet av mennesker på campus. Sentrale begrep er nærhet og interaksjon. For å få til en optimalisering av bruken av NMBUs forsknings- og undervisningsfasiliteter vil et tiltak være at det utarbeides egne strategier for optimal tilrettelegging og bruk av aktuell infrastruktur. 3.3 Rommene på campus Campusplanen opererer med fire kategorier rom som grunnlag for å vurdere arealbruken; kontorarbeidsplass, studentarbeidsplass, forskningsinfrastruktur og undervisningsinfrastruktur og fellesarealer. Arbeidsplasser skal være fleksible, tilpasset funksjon og utformet i henhold til gjeldende lover og regler. Kontorarbeidsplass Fellesbetegnelse for alle de lokaler som inneholder en fullgod arbeidsstasjon. Det er ikke differensiert mellom forskjellige arbeidsfunksjoner. Kontorarbeidsplasser kan organiseres på ulike måter, som f.eks.: Enekontor i lukket rom Delt kontor med to til tre arbeidsplasser Små kontorlandskap med fire til åtte kontorarbeidsplasser Store kontorlandskap over åtte arbeidsplasser Arbeidsplassene kan være faste eller fleksible. Fleksible arbeidsplasser passer best for enten aktivitetsbaserte løsninger, deltidsansatte eller for personer med ikke- stasjonære arbeidsoppgaver, eller som kun arbeider digitalt eller personer som hovedsakelig arbeider på laboratorium eller ute i felt. Studentarbeidsplass Studentarbeidsplasser er både faste plasser til masterstudenter og rom for gruppearbeid samt generelle, åpne lesesaler og arealer. Forskningsinfrastruktur Kategorien dekker alle typer av laboratorier, klinikker og verksteder, både til forskning og undervisning, men også lokaler som primært er avsatt til møter og prosjektarbeid. Undervisningsinfrastruktur Undervisningsinfrastruktur dekker alle alminnelige undervisningsrom, auditorier, klasserom, tegnesaler og datasaler som brukes til undervisning. For NMBU er det også nødvendig å vektlegge utendørsanlegg som benyttes til undervisning og forskning og forsøksanlegg etc. Fellesareal og faglige hjem Både studenter og ansatte skal oppleve faglig og sosial tilhørighet på campus. Et faglig hjem er både et fysisk sted og et faglig felleskap mellom studenter, mellom studenter og vitenskapelig ansatte, og mellom vitenskapelig ansatte. Faglige fellesarealer er f.eks. bibliotek, mediatek, Vitenpark, museum, etc. Sosiale fellesarealer er bl.a. kantiner, kaffebar, peisestue, butikker, sports- og treningshaller, scene, festsal etc. NMBU har i tillegg store parkanlegg til rekreasjon og sosiale aktiviteter. Fellesområder som inneholder flere funksjoner som f.eks. minikjøkken, sofagrupper / loungeområder, pauserom/kaffeområde er vanskelig å definere i en arealbruksnorm, da det ofte ikke er et spesifikt antall plasser. Fordi bruken ikke er planlagt, kan aktiviteten være kortvarig og impulsiv. Det er slike 29

30 arealer som er med på å skape det vi forstår som «Faglige hjem» og «møteplasser». Lokaliseringen av disse arealene har svært mye å si for bruken. Jo bedre tilgjengelig, jo større sannsynlighet er det for at de blir brukt ofte og av mange. Reglement for arealnormer og nybygg Arbeidet med effektivisering og optimalisering av bygningsmassen skal forankres i nasjonale bestemmelser og regelverk om arbeidsmiljø og HMS. Kontorarbeidsplasser skal utformes i tråd med gjeldende lovverk med den hensikt å sikre at arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd ivaretas ved at arbeidsplasser og arbeidslokaler tilrettelegges og utformes i forhold til arbeidet som utføres, den enkelte arbeidstaker og til særskilte risikoforhold. For kontorarbeidsplasser vil særlig Arbeidsmiljøloven 4-1, 4,3 og 4-4 (1) og (2) og i Arbeidsplassforskriften kapittel 2 være gjeldende. I «H-2/16 Rundskriv om normer for energi- og arealbruk for statlige bygg» fastsettes en kontorarealnorm på 23 kvadratmeter BTA per ansatt for framtidige statlige kontorlokaler. Dersom det er behov for å gå utover normen, må dette begrunnes særskilt i funksjonsbeskrivelsen. Arealnormen skal kun gjelde ved statlige byggeprosjekter og ikke ved leie av private kontorbygg. Arealnormen på 23 kvadratmeter BTA er å anse som en øvre grense. 3.4 Dekningsgrad og kapasitet Studieinfrastruktur Det er registrerte studenter ved NMBU i av disse er registrert på campus Adamstuen, inntil Samlokaliseringsprosjektet tas i bruk og alle samles på Campus Ås. Fakultetene har ulik tilgang på areal til studenter avhengig av bygninger de disponerer. Noen fakulteter har mer areal enn det reelle behovet, mens andre har for lite areal. NMBU har 875 åpne studentarbeidsplasser på Campus Ås fordelt på 1879 kvadratmeter. 306 av disse er åpne lesesalsplasser, 465 grupperomplasser, 46 i faglige hjem og 58 i lokale datasaler. Dette er arealer som kommer i tillegg til de arealene fakultetene har til sine masterstudenter. Gjennomsnittlig belegg for planlagt undervisning i tidsrommet kl , var i 2015 på 76,1 prosent for læresaler, 80,9 prosent for auditorier og 65,4 prosent for datasaler. Det er en arealdekning på åpne stundetarealer på campus Ås på rundt 20 prosent når alle studenter regnes med. Dette er imidlertid arbeidsplasser som i hovedsak skal benyttes av studenter på lavere grader (bachelor, årstudium, år 1-3 på 5-årig masterprogram). Det er 2650 slike studenter på Campus Ås. Åpne studentarealer for denne gruppen gir dermed en dekningsgrad på rundt 30 prosent. Fakultetene tildeler studentarbeidsplasser til masterstudenter. De fleste fakultetene tildeler fast arbeidsplass kun til masteroppgavesemesteret, mens enkelte fakulteter har tilstrekkelig areal til å tildele faste arbeidsplasser til alle masterstudenter. Enkelte fakulteter har fleksible arbeidsplasser fremfor fast plass for hele studentgruppen. NMBU har 2023 masterstudenter på campus Ås. Det er anslått at NMBU har 920 masterplasser (nettoareal ca kvadratmeter). Dette gir en dekningsgrad på 45 prosent. I arbeidet med campusplanen er dagens dekning av studentarbeidsplasser beholdt som norm. Arbeidsplasser til masterstudenter bør tilpasses fakultetsvise behov som fanger opp studentenes ulike behov for å benytte spesialrom som laboratorier og tegnesaler. Undervisningsinfrastruktur omfatter studieareal som forvaltes av Studieavdelingen og arealer som fakultetene leier. NMBU har komprimerte eksamensperioder med stort behov for eksamensplasser. NMBUs læresaler, Aud Max og Studentsamfunnet benyttes til eksamen. NMBU har en kapasitet på 780 eksamensplasser. Arealkapasiteten til eksamen er sprengt, og NMBU vurderer å leie eksterne lokaler. En annen planlegging av eksamensavviklingen, eller andre former for evaluering, vil kunne redusere presset på arealene. 30

31 Det viktig å skape fellesarenaer gjennom en mest mulig kompakt campus med naturlig møteplasser på tvers av faggrenser, mellom ulike stillingskategorier og mellom studenter og ansatte. Møteplasser på tvers av (nye) faggrenser kan være viktige bidrag i arbeidet med å utvikle nye områder for utdanning og forskning. Forskningsinfrastruktur Arealer avsatt til felles forskningsinfrastrukturer, representerer slike møteplasser som benyttes til både forskning og undervisning. NMBU har noen større infrastrukturplattformer som er interessante for et større nasjonalt og internasjonalt forskningsfellesskap. Dette gjelder blant annet Matpiloten (forsøksmeieri, bryggeri), Senter for klimaregulert planteforskning, Senter for husdyrforsøk, Imagingsenteret, Bioraffineringslaboratoriet, Biogasslaboratoriet, Fellesakvariet og CIGENE. Med Samlokaliseringsprosjektet vil Campus Ås ha noen av verdens mest moderne og avanserte forskningsfasiliteter for veterinær- og biomedisin. Alle fakultetene med unntak av Handelshøyskolen, har arealer til forskningsinfrastruktur. Pr. i dag finnes det liten kunnskap om den generelle arealbruken og hvordan denne benyttes på tvers av fag og fakulteter. For å øke sambruken internt på universitet, tilgjengeligheten for eksterne brukere og samtidig frigjøre arealer, må det utredes hvordan bruken er i dag og mulige samlokaliseringer av både små og store infrastrukturplattformer. Innovasjonsarealer NMBU skal bli anerkjent for sin fremragende forskning og dermed sine viktige bidrag til innovasjon og verdiskaping for en bærekraftig samfunnsutvikling. Ved å gjøre dette ønsker NMBU å skape nye muligheter for sine studenter, ansatte, eksterne samarbeidspartnere og samfunnet som helhet. NMBU har høye ambisjoner innen innovasjon og har som ledd i dette etablert et innovasjonssenter på Campus Ås. Senteret leier pr. i dag lokaler i første etasje i Sørhellinga. Dersom NMBU skal kunne nå sine innovasjonsmål, er det behov for tilrettelagte arealer og møteplasser hvor studenter og forskere kobles med aktører fra offentlige virksomheter og næringsliv. Det er per i dag avsatt noen arealer til innovasjonsaktivitet, men arealer til samhandling og innovasjon for studenter og ansatte bør utvides. Eik ideverksted på Fakultet for realfag og teknologi er et godt eksempel på hvordan arealer kan utnyttes for å skape entreprenørskapskultur, samarbeid mellom studenter og bedrifter og ikke minst hvordan studenter bidrar til økt innovasjonsfokus blant vitenskapelig ansatte. Arealer som er tilpasset ulike fags innovasjon- og entreprenørskapsarbeid er nødvendig for at NMBU skal nå sine ambisjoner på dette feltet. Ved en utvikling av Campus Øst vil det å tilrettelegge for innovasjonsaktiviteter og næringsliv være sentralt. 3.5 Metode for arealeffektivisering Det er fire begreper som går igjen i campusplanen; Det er arealeffektivisering, arealnormer, dekningsgrad og «0-alternativet». Med arealeffektivisering menes bedre bruk av dagens arealer. Styret har vedtatt at campusplanen skal utredes med en reduksjon i arealet på 10 prosent fra Regjerningen har bestemt at arealnormen for kontorarbeidsplasser i fremtidige, statlige byggeprosjekter ikke skal overstige 23 kvadratmeter bruttoareal per ansatt. Med dekningsgrad menes antall kontorarbeidsplasser i forhold til antall tilsatte. Med «0-alternativet» forstås den bygningsmassen NMBU vil rå over når Samlokaliseringsprosjektet (SLP) er fullført, en bedre samlokaliseringen av 31

32 landskapsplanleggingsmiljøet og plantefagmiljøet er oppnådd og det samlet bygningsareal er redusert med 10 prosent. 3.6 Arealnormer For å kunne gjennomføre en arealeffektivisering på campus, er det behov for felles normer for arealbruk for hele universitetet. Det forutsettes at Statens arealnormer for kontorarbeidsplasser skal legges til grunn, og at det tas hensyn til rommene og byggenes hensiktsmessighet (fysisk utforming, spesialareal, fellesareal etc.). 3.7 Dekningsgrad for kontorarbeidsplasser ved NMBU Regler for dekningsgrad kontorarbeidsplasser ved NMBU: Det skilles ikke mellom vitenskapelige, administrativt og teknisk ansatte med behov for kontorarbeidsplass og type kontor. Tilsatte med høyere stillingsandel enn 80 prosent og behov for kontorarbeidsplass tildeles fast plass og har prioritet i ene- eller delt kontor. Personer med mindre enn 80 prosent stilling og behov for kontorarbeidsplass må dele fast arbeidsplass med en eller flere tilsatte. Gruppen har prioritet på ene- og delt kontor etter tilsatte i stillingsandel fra 80 prosent og oppover. Ansatte under 20 prosent stilling, personer som ikke trenger permanent kontorarbeidsplass og tilknyttede personer tildeles fleksibel arbeidsplass, primært i kontorlandskap. For denne gruppen er dekning av arbeidsplasser satt til 20 prosent. Ved å innføre bruk av arealnormer og dekningsgrad, vil NMBU kunne optimalisere bruken av sine bygninger med mål om å oppnå 10 prosent arealeffektivisering. 3.8 Dekningsgrad for studentarbeidsplasser Regler for dekningsgrad studentarbeidsplasser ved NMBU: 30 prosent dekning av fleksible arbeidsplasser til studenter ved lavere grader, 1. året på masterprogram og året på integrerte mastere. Plassene er åpne for alle og forvaltes av NMBUs studieavdeling. Inntil 60 prosent arbeidsplasser for masterstudenter siste året, tilpasset etter muligheter og behov, leies og forvaltes av fakultetet. 3.9 Implementering av arealnorm og dekningsgrad Ved NMBU er det flere eldre bygninger med lav standard og mange fredete bygg som vil påvirke muligheten til å følge arealnormene fullt ut. Det vil ta tid før alle nødvendige tiltak kan bli gjennomført. Løsninger må derfor tilpasses bygningsmassen og arbeidets art. Videre er det lagt inn en antakelse om at de ansatte har ulike behov knyttet til arbeidsplass avhengig av arbeidsoppgaver og stillingsandel. Ved NMBU er det både administrativt tilsatte, vitenskapelige tilsatte (undervisnings- og forskerstillinger) og tilsatte i tekniske stillinger som det skal tas hensyn til. En implementering av arealnormer og dekningsgrad må følges opp med organisatoriske og fysiske tilpassinger med spesielt fokus på aktivitetsbasert arbeidsplasser. Det må også tas i betraktning at det er vanskelig å anslå omfanget av tilknyttede, men ikke ansatte personer, som har behov for arbeidsplass til enhver tid. Dette er gjesteforskere, emeriti mv. Denne gruppens behov varierer mye med hensyn på forutsigbarhet, oppholdsperiode på NMBU, 32

33 tilstedeværelse mv. Det bør legges til grunn et generelt påslag på 10 prosent i arealbehov til slike kontorarbeidsplasser pr fakultet. Implementering av arealnormen på de ulike fakultetene vil variere etter hvilke muligheter som ligger i de enkelte bygningene. 33

34 KAPITTEL 4 MULIGHETER PÅ KORT SIKT Arealdisponering fra 2020/2023 Campusplanens mål om 10 prosent arealreduksjon gir føringer for en ny arealdisponering. I tillegg er det nødvendig å få alle fagmiljøene lokalisert i mer permanente lokaler. Spesielt fagmiljøet innen plantevitenskap (nå del av Fakultetet for biovitenskap) og landskapsplanlegging (nå del av Fakultetet for landskap og samfunn) er spredt på flere bygg og har flyttet mange ganger i løpet av de siste 10 årene. Optimal sambruk av kontorarbeidsplasser, laboratorier og undervisningsrom i Samlokaliseringsprosjektet og sambruk og samlokalisering med relevante fagmiljøer fra innflytting 2020, legges til grunn (ref. pkt. 1b. i Universitetsstyresak 32/2017). 4.1 Utvikling av bygningsmassen fra 2014 til 2020 Utgangspunktet for 10 prosent reduksjon av brutto bygningsmasse, er arealene som NMBU forvaltet i 2014 da Universitetsstyret gjorde sitt første vedtak om arealeffektivisering. I 2014 forvaltet NMBU brutto kvadratmeter bygningsareal. 10 prosent reduksjon i bygningsmasse fra 2014 medfører at kvadratmeter brutto bygningsareal skal avhendes. Utfaset/avhendet areal vil kunne være på kvadratmeter (Gamle SHF, Verkstedbygningen, Adamstuen, Dal, Sagabygget og Mellombygget mm). Samtidig vil SLP, ny Verkstedbygning, tilbygg for Plantefag og Landskapsplanleggingsmiljøene gi en økning på kvadratmeter. Dette gir en total arealreduksjon i perioden på kvadratmeter. Ytterligere arealoptimalisering vil vi ikke kunne få før bygningene fra er totalrenovert. Når de er totalrenovert, vil vi kunne få økt arealutnyttelse og ta imot noe vekst. 4.2 «0-alternativet» Campusplanen viser gjennom "0-alternativet" hvordan NMBU kan oppnå 10 prosent arealreduksjon og en mer optimal bruk av de samlede arealer på Campus Ås inklusiv Samlokaliseringsprosjektet. Alternativet har også som mål å gi bedre samlokalisering av fagmiljøene innen plantevitenskap og landskapsplanlegging. For å nå de kortsiktige målene vil også andre miljøer på campus bli berørt. Planen går ut fra hvilke løsninger på campus som gir mulighet for å løse samlokaliseringsbehovene til plantevitenskap og landskapsplanlegging samt hvilke fagmiljøer som vil ha potensiale for faglig synergi ved å samles i Samlokaliseringsprosjektet, innenfor gitte rammer alternativet - bedre samlokalisering av plantevitenskapsmiljøene og landskapsplanleggingsmiljøene Bedre samlokalisering av landskapsplanleggingsmiljøene For å redusere antall bygninger og gangavstanden mellom landskapsplanleggingsmiljøene og deres studenter, foreslås det å samle disse miljøene i KA-bygningen med et tilbygg, Planteskolen, Tårnbygningen og Urbygningen. Prosjektet er vurdert mulig å realisere innenfor en ramme på 50 millioner kroner. Det tas ikke stilling til detaljerte plasseringer av de ulike instituttene og miljøene på dette tidspunkt, men flere ulike løsninger er mulige. Ved en framtidig totalrehabilitering av Tunbygningene og andre større bygg på Sentralcampus, vil man kunne få til ytterligere samling og forbedring av rammene for Fakultet for landskap og samfunns fagmiljøer. 34

35 Bedre samlokalisering av plantefagmiljøene Det er utarbeidet et forslag til en helhetlig, langsiktig løsning som omfatter både kontorarbeidsplassarealer, studentarealer og nye forskningsfasiliteter for plantefagsmiljøene ved Senter for klimaregulert planteforskning (SKP). Dette kan realiseres som trinnvise løsninger. Et første trinn er realiseringen av en kontorfløy for Institutt for plantevitenskaps ansatte ved SKP. Denne løsningen vil samlokaliserer plantefagsmiljøet ved deres laboratorie- og forskningsfasiliteter, innenfor rammen av 50 millioner kroner. Endelig plassering av tilbygget vil utredes i konseptutredningsfasen. Det vil være viktig å sikre at SKPs behov ivaretas i alle faser av prosjektet. 4.4 Optimal utnyttelse av Samlokaliseringsprosjektet Arbeidsgruppen «Optimal utnyttelse av Samlokaliseringsprosjektet» våren 2017, kom i sin rapport til følgende konklusjon «Ettersom detaljplanlegging av funksjoner i Samlokaliseringsprosjektet nå er fastsatt og gjennomføres av Statsbygg har ikke NMBU muligheter til å endre funksjoner i Samlokaliseringsprosjektet. Slik arbeidsgruppen ser det er det likevel mulig å flytte noen forskergrupper med tilsvarende laboratoriebehov som det planlagte til Samlokaliseringsprosjektet. Dette er en prosess der både reelle faglige synergier og de organisatoriske følger må tas hensyn til. Det er viktig at prosessen foregår over tid støttet av god ledelse og at godt fungerende miljøer ikke ødelegges. Innkjøp av avansert vitenskapelig utstyr bør koordineres.» NMBU har i liten grad muligheter til å endre funksjoner i Samlokaliseringsprosjektet, men det er mulig å samlokalisere relevante forskergrupper med tilsvarende laboratoriebehov som det planlagte, i Samlokaliseringsprosjektet. Alle kontorarbeidsplasser, laboratorier og undervisningsrom i Samlokaliseringsprosjektet skal utnyttes optimalt til sambruk og samlokalisering av relevante fagmiljøer fra innflytting i Prosessen for å identifisere, beskrive og kvantifisere faglig-strategiske muligheter for sambruk og samlokalisering fortsetter uten opphold og følger fremdriften i prosjektet. Innkjøp av vitenskapelig utstyr til Samlokaliseringsprosjektet koordineres for å optimalisere synergier og sambruk. Det er i gang en god dialog om samarbeid mellom fakultetene Veterinærhøgskolen, Fakultetet for biovitenskap og Fakultetet for Kjemi, bioteknologi og matvitenskap, og Veterinærinstituttet, rundt en koordinert oppbygging av storskala genomsekvensering. Samarbeid rundt avansert mikroskopi/imagingverktøy er etablert og vil utvikles videre. Ledig laboratoriekapasitet i Samlokaliseringsprosjektet vil gjøres kjent for aktuelle samarbeidspartnere, blant annet ved Fakultetet for biovitenskap og Fakultetet for Kjemi, bioteknologi og matvitenskap. Med eksisterende fiskelaboratorium på campus tilpasset blant annet laksefisk og tilapia, og de nye forsøksfasilitetene i Samlokaliseringsprosjektet, for både laksefisk, medaka og zebrafisk vil det åpne opp nye muligheter for samarbeid og synergier innen fisk og akvakultur. Fakultetet for Kjemi, bioteknologi og matvitenskap ser at også «gnagerfasilitetene» i Samlokaliseringsprosjektet kan åpne for nye samarbeid. Det er viktig at alle forsøksdyrfasilitetene organiseres på en måte som gjør dem tilgjengelige for hele universitetet. Det er også stort potensiale for sambruk av arealer i Samlokaliseringsprosjektets bygninger, egnet for kreative møteplasser, prosjektarbeid og undervisning. Det vil være viktig å ha tilgjengelige fleksible kontorplasser for kortere og lengre prosjektsamarbeid. Det samme kan gjelde for laboratorieplasser. Det er også viktig å se på muligheten for at Veterinærhøgskolens tilsatte benytter fleksible arealer i eksisterende bygninger på campus Ås, f.eks. i Bioteknologibygningen ved at vi har fokus på samling av funksjoner som krever spesielt avansert utstyr. Auditorier i Samlokaliseringsprosjektet vil kunne dekke Fakultet for biovitenskap og Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap sine behov i forbindelse med større seminarer og møter. 35

36 Undervisningssalene i SLP er stort sett tilpasset grupper på 90, og det er dermed en del større emner ved Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap som ikke kan undervises der. Varelager for laboratorieengangsutstyr er begrenset i SLP, men bør kunne utnyttes slik at det betjener nærliggende deler av campus. I den sammenheng er det viktig at de IT-løsninger som velges i forbindelse med bestillinger, varelagre og varslinger sees i sammenheng med behovene ved Fakultet for biovitenskap og Fakultet for kjemi, bioteknologi og matvitenskap. I tilfeller der leverandører har varelagre for direkte salg ute i enhetene kan dette koordineres, hvis det viser seg å være hensiktsmessig. Samlokaliseringsprosjektet (inforute) Samlokaliseringsprosjektet (SLP) vil inneholde tradisjonelle undervisningsarealer, kontorer, bibliotek og kantine. I tillegg vil det romme spesialarealer som laboratorier, dyrestaller, dyrehospital og akvarier m.m. Smittevernhensyn og internt arbeidsmiljø krever avanserte tekniske installasjoner og gode bygningstekniske løsninger for å skille mellom arealer med smittefarlig materiale og øvrige arealer. Anskaffelse av brukerutstyr gjennomføres som et eget prosjekt og innebærer innkjøp for i overkant av en milliard kroner. Samlokaliseringsprosjektet består i realiteten av åtte sammenknyttede bygninger med tilsammen 2400 rom. Byggeprosjektet: Nybygg kvadratmeter, hvorav kvadratmeter for NMBU Byggestart/ Ferdigstilling: 2015/ Risiko Følgende risikoer er vurdert: Risiko ved ikke å gjennomføre nødvendige grep (status quo). Risikoene knyttet til organisasjon, arbeidsmiljø og læringsmiljø vurderes som høyere hvis man ikke realiserer «0-alternativet». I tillegg vil status quo bringe inn en ytterligere risiko, omdømmerisiko, som vurderes som stigende. Finansiell risiko vurderes som moderat til høy. Dette begrunnes med at de økonomiske beregningene er i en tidligfase, og tallgrunnlaget er på et overordnet nivå. Forutsetningene for tallstørrelsene er på dette stadiet usikre. Den finansielle risiko kan også forsterkes, evt. reduseres, som følge av utviklingen på de øvrige risikoene. Eksempelvis kan et fall i primærproduksjonen som følge av opplevd dårligere arbeidsmiljø føre til inntektstap, noe som forsterker den finansielle risiko. Organisatorisk risiko vurderes som lav. I hovedsak bygger «0-alternativet» opp om ny organisasjonsstruktur og samler fagmiljøer og administrasjon på en bedre måte enn i dag. Risiko for opplevd dårlig arbeidsmiljø må vurderes langs en tidslinje. Ved flyttetidspunktet for miljøer som skal flytte, kan det oppstå tidsspille, ulike typer frustrasjoner mv. Dette kan føre til opplevd dårligere arbeidsmiljø, og, som påpekt innledningsvis, kan dette føre til produksjonsfall med tilhørende inntektssvikt. I denne fasen vurderes risiko som moderat til høy. Det er viktig at det settes i verk kompenserende tiltak. Risikoen forsterkes i og med at mange ansatte berøres. I et lengre tidsperspektiv vurderes risikoen som lav, nettopp fordi vi har etablert løsninger som samlokaliserer og har lagt bedre til rette for samarbeid på tvers av organisatoriske enheter. Risiko for opplevd dårlig læringsmiljø og redusert omdømme som studiested er en parallell vurdering som for arbeidsmiljøet, og må også vurderes langs en tidslinje. Studentene er imidlertid mer mobile enn de ansatte og forventes å være mer omstillingsdyktige for denne type grep. Risiko vurderes i flyttefasen som lav/moderat. I et langt perspektiv vurderes også risiko som lav. 36

37 Risiko ved bygningsmessige begrensninger. Campus Ås har en spredt bygningsmasse som har vokst fram gjennom de siste 150 årene, mer eller mindre planmessig. Samlet har mye av bygningsmassen en lav bygningsteknisk og funksjonell standard. Beregnet behov for teknisk og funksjonelt oppgradering for Campus Ås pr 2018, er beregnet til 2,8 milliarder kroner. 18 av NMBUs bygninger og sentrale deler av parkanlegget, er fredet. Dette medfører strenge restriksjoner mht. muligheter for endringer og utvikling. Fredningen gir en risiko for at NMBUs bygninger ikke lar seg optimalisere og tilrettelegge som effektive, fremtidsrettede arbeids-, undervisnings- og forskningsarealer. I 2020 er gjennomsnittlig teknisk tilstandsgrad forventet å være på 1, og således i tråd med Universitetsstyret mål om en tilstandsgrad på 1,1 (ref. Universitetsstyresak 29/2014). Det er viktig å merke seg at 39 prosent av bygningsmassen fortsatt vil ha vesentlige, store eller alvorlige avvik i dette vil si at NMBUs bygninger ved ferdigstillelse av Samlokaliseringsprosjektet vil spenne fra svært god eller dårlig til svært dårlig standard, noe som gir en uønsket ubalanse i campusfasilitetene. 4.6 Finansieringsmuligheter Det er utarbeidet kostnadsberegninger, finansierings- og gjennomføringsplaner for prosjektene i handlingsplanen (kap. 6). Disse må rulleres årlig. Teknisk og funksjonell oppgradering og utvikling av NMBUs eiendom kan finansieres på ulike vis. Listen gir en overordnet oversikt over ulike muligheter. Øke avsetningen over universitetets ramme til verdibevarende vedlikehold. Søke om oppgraderingsmidler for de selvforvaltende universitetene fra departement. Søke Stortinget om midler utenfor universitetets rammebevilgning til rehabilitering av følgende bygninger på Campus Ås (i prioritert rekkefølge) Tunbygningene (Cirkus, Tivoli, Økonomibygningen, Meierimuseet og Fruktkonserveringen), Meieribygningen og Tårnbygningen. Låne på likviditeten til universitetet slik at det er mulig å igangsette tiltak for raskere å kunne gjennomføre de kortsiktige målene i campusplanen. Igangsette samarbeid med eiendomsutviklere om utvikling av campus for å tilrettelegge for etablering av nærings- og innovasjonsvirksomhet, boliger og servicefasiliteter på campus og herigjennom få inntekt fra festetomter mv. Feste bort eiendom på campus og selge eiendom utenfor campus (bygninger og tomtegrunn). Leie ut ledige lokaler til eksterne virksomheter. 37

38 KAPITTEL 5 MULIGHETER PÅ MELLOMLANG OG LANG SIKT Fremtidens Campus Ås mot 2040 Forslagene til alternativer på kort sikt, gir muligheter på lang sikt. NMBU har høye ambisjoner nasjonalt og internasjonalt, og for å lykkes må virksomheten drives i bygninger som legger til rette for potensielle synergier og samarbeid på tvers av fagmiljøene. De vedtak som gjøres nå og gjennomføres i perioden frem til 2023, vil danne fundament for NMBUs videre satsning på campus, og være et viktig bidrag til utviklingen av Ås kommune og Follo-regionen. 5.1 Fremtidens læringsarenaer Det er vanskelig å definere eksakt hva fremtidens campus vil romme, og dette er ikke nødvendig for å lage en Campusplan. De som skal starte sine studier ved NMBU i 2040 er ennå ikke født. Hvilke forventninger har de til universitetet? Hva har de med seg av kunnskap og kompetanse når de kommer hit? Og ikke minst; hva har universitetet gitt dem av kompetanse når de uteksamineres? Flere ansatte ved NMBU har vært med å forme den forrige generasjonen. Husker vi situasjonen for år siden? Hvilke læringsarenaer hadde vi da? Hvilke hjelpemidler hadde studentene i sin studiehverdag? Hva som har skjedd på disse årene, kan kanskje gi en pekepinn. På begynnelsen av 1990-tallet var det ingen som hadde mobiltelefon og de færreste egen PC. Pensum var i bøker, og bibliotekene var først og fremst fysiske samlinger av bøker og tidsskrifter. Vi må regne med at endringene de neste 25 årene blir minst like omfattende. Det er sannsynlig at behovet for datasaler med faste PC-er bortfaller, og at de store salene brukes mer til workshops enn til forelesninger. Trender innenfor campusutvikling skjer ikke bare gjennom digitalisering, men like mye på grunn av universitetet organisering og hvordan universitetets rolle i samfunnet stadig endres. Studentene skal stå i sentrum. Internasjonal forsker- og studentmobilitet blir viktigere. Undervisning, forskning og innovasjon skal bli enda mer sammenkoblet og mer relevant for praksis og næringsliv. Interaksjonen student/lærer vil endres. Andre stikkord er tverrfaglighet, praksisnærhet, teamarbeid, virtuelle arbeidsformer og arenaer for eksperimentering. Universitetene skal både ivareta de lange linjene og det store overblikket og samtidig tilpasse seg endringsprosessene. Mangfoldet av oppgaver som universitetet blir engasjert i, krever derfor både fleksibilitet i organisasjonen og bygningsmessig fleksibilitet. 5.2 Fremtidens forskningsarenaer Fremtidens forskningsarenaer skapes når det legges til rette for at ulike fag, studenter, vitenskapelig ansatte og teknisk/ administrativt ansatte møtes. Det må derfor legges til rette for slike møteplasser og de kan være av ulik innretning (for eksempel infrastrukturplattformer, ideverksted, sharelab fasiliteter, akademisk ressurssenter m.m.). Det er viktig at møteplassene fungerer som katalysatorer for samarbeid, men også at de gir en merverdi for hver enkelt bruker. Masterstudenter og stipendiater ved universitet er ofte aktive medlemmer i forskergrupper. Flat organisasjonsstruktur, godt tilrettelagte forskningsfasiliteter og samlokalisering vil bidra til at stadig flere kan samarbeide om forskning og utdanning, på tvers av grupper og disipliner. 38

39 5.3 Styrke det sterke langsiktig stabilitet og fleksibilitet Det langsiktige målet for Campus Ås er å bygge omgivelser som skaper rammer for god faglig interaksjon, som bidrar til langsiktig, solid kunnskapsutvikling og innovasjon. Campusutviklingen skal gi både muligheter for vekst og stabilitet. 5.4 Fremtidig vekst og fortettingsareal Etter å gjennomført beskrevne tiltak, vil NMBU ha en eiendomsmasse som er tatt i bruk og utnyttet optimalt i forhold til byggenes beskaffenhet. Optimal effektiv utnyttelse er ikke mulig før byggene fra er totalrenovert og oppgradert til dagens tekniske og funksjonelle krav. Utfasing av hele bygninger vil kunne øke handlingsrommet på lang sikt. Campusplanens mål på lengre sikt blir å videreutvikle Campus Ås gjennom en planmessig og langsiktig utnyttelse og bruk av arealene. NMBU vil først etter en stund få full utnyttelse av Samlokaliseringsprosjektet (effektmålene skal være realisert i 2025). Dette er et komplekst bygg som krever andre arbeidsmetoder og nye funksjoner/oppgaver. Driften av disse arealene vil bli vesentlig dyrere enn driften var på Adamstuen. Ved vekst ut over de muligheter som ligger i arealeffektiv bruk av eksisterende bygningsmasse, må universitet utrede og legge til rette for dette, før veksten iverksettes. Reguleringsplanen legger opp til en utvikling på Campus Øst, nærmest mulig Ås tettsted og stasjon, for å understøtte utviklingen av Universitetsbyen Ås fram mot I gjeldende reguleringsplan er det et fortettingspotensial som innebærer at NMBU kan fordoble eiendomsmassen på Campus Øst. I et langt tidsperspektiv kan dette vise seg å bli et viktig konkurransefortrinn for NMBU. Gevinsten her vil være at NMBU kan tjene penger på eiendom, som så kan bidra til en teknisk og funksjonell oppgradering av annen bygningsmasse. I dette området vil NMBU også ha muligheten til å kunne leie lokaler i bygg som andre enn universitet har satt opp. NMBU har noen eiendommer i boligfelt og i sentrum av Ås. Prognoser sier at Ås innbyggerantall vil fordobles i løpet av kort tid. NMBU må bidra til at det blir en sunn og riktig fortetting i områdene, ved å forvalte egne eiendommer godt. NMBU tar et aktiv ansvar for å legge til rette for studentboliger. Området ved Pentagon må videreutvikles og utnyttes optimalt. Det bør legges til rette for flere studentboliger i det området på lang sikt. SiÅs har i utarbeidet en regulering for opp mot 800 nye studentboliger i Skogveien som behandles i disse dager. Det aktuelle planområdet ligger sentralt til, med gangavstand til NMBUs campusområde, Studentsamfunnet, sentrum og Ås stasjon, samt rekreasjonsområder i Åsmåsan. Området utgjør allerede i dag en del av boligtilbudet som Studentsamskipnaden i Ås tilbyr studentene ved NMBU. Campusaksen I tråd med Helhetsplanen for Campus ås som danner grunnlaget for nåværende regulering, legges det opp til å samle NMBUs aktiviteter langs en sentral akse gjennom campus med felles møteplasser inne og ute på Campus Øst, Sentralcampus og Campus Vest. Det legges opp til en utvikling på Campus Øst, nærmest mulig Ås tettsted og stasjon, for å understøtte utviklingen av Universitetsbyen Ås fram mot Det foreslås som et bærende prinsipp å tilstrebe åpenhet i alle 1.etasjer langs aksen med etablering av faglige og sosial møteplasser for alle som er på NMBU og understøtte tverrfaglighet, identitet og stolthet. Det tilstrebes å bruke eksisterende bygningsmasse der denne har egnet plassering langs aksen og tilfredsstillende tilstand, eller er en del av den fredete bygningsmassen på campus. 39

40 Det anbefales at univeristet faser ut bygningsmasse som ikke lenger er formålstjenelig og/eller er svært nedslitt, og bygninger som ligger lengst fra aksen for å styrke fokuset langs denne. 5.5 Utviklingen av Campus Øst Campus Øst Campus Øst har et stort potensiale for å utvikles til næringsutvikling og nye kompetansemiljøer. Den kan bli et konkret eksempel på hvordan det kan tenkes nytt rundt hvordan det offentlige via plan- og arealreguleringen kan understøtte næringsutvikling gjennom etablering av «innovative økosystemer». Vi håper det kan være en illustrasjon på hvordan vi kan legge til rette for at det skapes nye jobber gjennom godt samarbeid mellom akademia og næringsaktører. NMBU må bli flinkere til å tenke stort og planmessig om hvordan vi kan samle miljøer som skaper innovasjon, kreativitet og grobunn for god næringsutvikling. Det handler om å koble næringsliv og entreprenører med akademia. Et mye tettere samarbeid mellom kunnskapsinstitusjoner og samfunnet rundt er en tanke som er i tida både nasjonalt og internasjonalt. Skal universitetene lykkes, må vi klare å ta kunnskapen i bruk. Da bør en del av de aktørene som kan ta kunnskapen videre være nær universitetet, slik at vi får den vekselvirkningen på daglig basis. Kommunens betraktninger om Campus Øst Kommuneplanen har avsatt delområdet Campus Øst med hensynssone for omforming og fornyelse. I henhold til kommuneplanen, skal fornyelsesområdet tilstrebe utbygging i området som fører til høyere områdetetthet og større grad av flerfunksjonalitet. I gjeldende reguleringsplan for Campus Øst (området mellom Kirkeveien og Samfunnsveien) er området delt opp i 9 byggeområder med variasjon i andel bebygd areal og høyder. Samlet sett gir reguleringsplanen anledning til å tilrettelegge for ca kvadratmeter bruttoareal. Området samlet sett utgjør ca kvadratmeter i utstrekning. I tillegg til hensynssonen i kommuneplanen, er det igangsatt et arbeid med en områdereguleringsplan for sentrumsområdet. I forbindelse med dette arbeidet, gjennomføres det for tiden en utredning om ulike fortettingsstrategier for hele planområdet. I utredningen inkluderes Campus Øst. I de foreløpige strategiene foreslås det ytterligere fortetting i Campus Øst med ca kvadratmeter bruttoareal. Dette er anslått til å kunne romme i overkant av 2000 nye arbeidsplasser og opp mot 250 nye boenheter. Utredningen om fortettingsstrategier er ikke et politisk vedtatt dokument, men en forventning fra kommunens side om at det bør tilrettelegges for mer intensiv arealbruk, økt antall arbeidsplasser og mulighet for etablering av boligbebyggelse i området. 5.6 Utviklingen av Ås frem mot 2040 Hovedstadsområdet er et integrert bolig- og arbeidsmarked med mye pendling, som i høy grad er rettet mot de større arbeidsplasskonsentrasjonene i Oslo og Akershus vest. Det gir utfordringer i transportsystemet. Det er kø og fulle tog og busser i én retning i rushtiden, og lavt/ujevnt utnyttet kapasitet ellers. Jevnere fordeling av arbeidsplasser, som gir mye pendling, gjør at transportkapasiteten kan utnyttes bedre. For å øke trafikken motstrøms er det i Regional plan for areal- og transport i Oslo og Akershus, utpekt 6 regionale byer som bør ta hoveddelen av arbeidsplassveksten. Ås er en av disse, og her bør det tilrettelegges for arbeidsplassintensive virksomheter. En høyere andel boliger, og arbeidsplasser sentralt, vil gjøre det mulig å videreutvikle Ås sentrum til å få et fullverdig handels- og servicetilbud der folk får dekket sine daglige gjøremål. Et større utvalg av lokale tilbud gir kortere avstand og bedre tilgjengelighet til daglige gjøremål, også for de som bor litt 40

41 utenfor sentrumskjernen. Flere kan dermed gå og sykle til daglige gjøremål, og bruke mindre tid på transport i hverdagen. Kunnskapsintensive bedrifter flytter ofte i retning av høy kompetansetetthet i befolkningen og til fagmiljøer innenfor sine felt. I tillegg er slike bedrifter opptatt av god kommunikasjon, attraktive bomiljøer og tjenester for sine ansatte og tilgjengelighet til urbane kvaliteter. Arbeidet med sentrumsplanen skal legge til rette for næringsarealer, attraktive bomiljøer, gode kollektivforbindelser i regionen og nye møteplasser. Bor og jobber det flere innenfor et område, gir det grunnlag for å utvikle et bedre transporttilbud for gående, syklende og kollektivreisende. Fortetting kan bidra til at gjennomsnittlig reiselengde med bil reduseres, fordi det blir kortere reiseavstand mellom målpunkter. I tillegg kan andelen bilreiser reduseres, som følge av at flere kan sykle, gå eller ta alternative transportmidler ved kortere reiseavstander. En god plan kan skape forutsigbarhet i fortettingen og å unngå at vi skaper mer press på offentlige goder og sosiale tilbud, samt negative virkninger av å konsentrere økonomisk aktivitet på ett område. NMBU er Ås kommunes største arbeidsplass og grunneier for et vesentlig potensielt areal for tettstedvekst. NMBU må derfor samarbeide tett med Ås kommune om utviklingen av nye boligområder, offentlig service, skoler, osv. Fram mot 2040 forventer Statistisk sentralbyrå en befolkningsvekst på 37 prosent i Akershus. For Ås innebærer prognosene mer enn flere innbyggere i En slik vekst og utvikling vil ikke kunne skje uten deltagelse fra ulike kunnskapsmiljøer, eiendomsutviklere og entreprenører. Universitetet er selv leverandør av by- og regionplanleggere, landskapsarkitekter, sivilingeniører, osv. med betydelig fagkompetanse rundt slik arealbruksutvikling. NMBUs forskning og entreprenørskap må også tenkes i lys av et slikt scenario. 5.7 Visjon for Campus Ås mot 2040 ambisjon for videre arbeid Det kulturhistoriske fredete anlegget av bygninger og park skal danne grunnlaget for Campus Ås sin identitet, gjennom aktiv bruk av bygninger og utearealer som arenaer for fremtidsrettet læring og forskningsvirksomhet. På lang sikt vil deler av Campus kunne fortettes funksjonelt og fysisk ved en ytterligere integrering av forskningsinstitusjoner, næringsaktører, og lokalsamfunn på campus, og/eller vekst i studenter og ansatte. Campus Ås er et særpreget sted med god plass og «NMBU er et ambisiøst og lite universitet». Denne kombinasjonen gir oss en unik mulighet. Den kan utnyttes til å utvikle studieprogrammer og forskningsaktiviteter som kan gi begrepet Fremtidens campus Ås et innhold. Den kan gjøre NMBU til en enda mer genuin arena for fremragende forskning og undervisning og en attraktiv arbeidsplass for alle ansatte. 41

42 KAPITTEL 6 HANDLINGSPLAN Kort, mellom og lang sikt Dette kapittelet er utformet som et vedlegg til selve campusplanen da Handlingsplanen må oppdateres årlig i forbindelse med NMBUs budsjett og tiltaksplan. 6.1 Handlingsplan Handlingsplanen er en liste av tiltak som følger av Eiendomsavdelingens vedlikehold- og oppgraderingsplan, tiltak som følger av bestillinger i campusplanen og tiltak som er etterspurt i høringsrunden. Tiltakene har fått et grovt kostnadsestimat basert på kvadratmeter og normert oppgraderingskostnad. I tabellen er det satt av normert tid til konseptutredning, planlegging og prosjektering. I de kommende utrednings- og planleggingsfasene vil vi kunne avdekke eventuelle følgekostnader og sette opp en mer dekkende kostnadsberegning. Det er viktig at NMBU for hvert prosjekt har en stor nok usikkerhetsmargin og at vi etablerer standarder som gjør prosjekteringen mer effektiv. Økonomi, ressurser og avhengigheter bestemmer rekkefølgen på flere av prosjektene som skal gjennomføres innen Rekkefølge og avhengigheter er vist i egen tabell. Eiendomsavdelingen ((EIA) vil hvert år legge fram en oppdatert versjon av handlingsplan med tiltak. Denne skal bidra til at prinsipper og målsetting i Campusplanen følges og at universitetet har en langsiktig og god eiendomsforvaltning. Handlingsplanen vedtas i forbindelse med budsjettsak i Universitetsstyret i juni hvert år. Dersom fakultet eller enheter melder inn nye tiltak som de mener må gå foran tiltak i vedtatt handlingsplan, så skal dette legges fram for eiendomsdirektøren. Eiendomsdirektøren legger fram forslag til beslutning for administrasjonsdirektør. Administrasjonsdirektør vil sammen med rektoratet avgjør om nytt tiltak skal prioriteres foran tiltak i vedtatt handlingsplan. NMBUs eiendomsavdeling benytter fra 2018 Neste Steg, som er en felles modell for prosjektgjennomføring i bygg og eiendomsnæringen. Modellen er sammenlignbar med DiFis prosjektgjennomføringsmodell. Det er viktig at det nå etableres gode kvalitetssikringsrutiner og opplæring i bruk av modellen(e). I hvert prosjekt vil eiendomsavdelingen legge vekt på at gjennomføring av prosjektene skal ha høy kvalitet, følge NMBUs miljømål, være innenfor den økonomisk gitte rammen og gjennomføres på rett tid. Kvalitet og økonomi vil som hovedregel gå foran gjennomføring innenfor planlagt tidsramme. Effektiv gjennomføring av prosjekter krever lojalitet til beslutninger og vedtatte prosesser. Prosjekt som er startet opp per 2018 TF-kvartalet, totalrehabilitering av kontorfløy Search, Sandnes, nytt klinikkbygg, operasjonssal for gris Nytt bygg for fjørfe på Ås gård Ny Ur-trapp mot nord og oppgradering av trappeanlegg og inngangsparti ved Jordfagbygningen Storebrand, rehabilitering av idrettsanlegg Skifte/utbedre en fasade i Bioteknologibygningen (BTB) 42

43 Tidsplan prosjekter som er i gang per 2018 Bygningsmessige tiltak som er planlagt fram til 2023 Samling av Landskapsplanleggingsmiljøet, Utvendig rehabilitering av KA-bygningen inkludert tilbygg, enkel tilpassing i Planteskolen og Økonomibygningen. Samling av plantefagmiljøet, kontorbygg for plantefag i tilknytning til Senter for klimaregulert planteforskning Ny bygning for eiendomsavdelingen Innkjøring fra Kirkeveien, gangvei, drenering og plass(er) ved Meieribygningen Fasader, tak innvendig oppgradering Aud Max Vedlikehold av to etasjer i Tårnbygningen Utbedring av dammer på campus Kjøp av Akropolis for å ha erstatningslokaler i perioden med stor byggeaktivitet. Denne kan selges når behovet ikke er der lenger. Sentral og godt synlig resepsjon for hele Campus Ås (ikke finansiert) Samling av SiÅs bolig og bokhandel i Samskipnadsbygningen (ikke finansiert) En pott satt av til mindre tiltak som står i Vedlikeholdsplanen og HMS-tiltak Utredingstiltak Utarbeiding av forvaltningsplaner (Eiendomsavdelingen) Utvalg som skal lage forslag til utvikling av student-, undervisningsareal, for moderne undervisningsformer og fleksibel effektiv bruk. (Studieavdelingen (SA)) Mulighetsstudie for utvikling av Campus Øst (Eiendomsavdelingen) Avklare optimal bruk av SLP (Eiendomsavdelingen med dekaner) Utvalg som skal registrere all forskningsinfrastruktur og - bygninger, med tanke på å utvikle moderne fasiliteter for optimal, fleksibel bruk. (Avdelingen for forskning, innovasjon og eksternt samarbeid (FIE)) Utvalg som skal se på mulighet for framtidsrettede innovasjonsfasiliteter på campus Ås (Avdelingen for forskning, innovasjon og eksternt samarbeid og Eiendomsavdelingen) Utvalg som skal se på muligheter for et levende campus, kantiner, vrimleareal og andre servicefunksjoner (Studieavdelingen, Eiendomsavdelingen, SiÅs og studentene) Gruppe som jobber med å finne erstatningslokaler for IT-avdelingen og økonomiavdelingen (Eiendomsavdelingen) 43

44 Tidsplan og avhengigheter prosjekt Annet som krever mye ressurser i perioden Eiendomsavdelingen og Veterinærhøgskolen skal overta og flytte inn i nye lokaler på Ås. 2019, 2020 og 2021 vil kreve spesielt store ressurser fra begge disse enhetene. Finansieringsplan For perioden fram til 2023 er det to prosjekt som ikke er finansiert. De øvrige er innenfor. Det er satt av noe reserve til andre akutte tiltak. Ressursrammen er stram både når det gjelder personer og penger. Det er lite rom tiltak utover handlingsplanen. Fra 2023 er det en forholdsvis stor andel av tiltakene som ikke er finansiert. NMBU må få tildeling utenfor rammen til Tunbygningene (inkl. Fruktkonserveringen og Meierimuseet) og Meieribygningen. Dette er så store prosjekt at det ikke er mulig å gjøre innenfor rammen. Det er også nødvendig at NMBU får tildelt midler fra Oppgraderingsmidlene til de selvforvaltende universitetene. For at NMBUs bygningsmasse skal kunne være operativ og bygge opp under universitets samfunnsoppdrag er det viktig at de tiltak som er listet etter 2023 gjennomføres. 44

45 Ill. Finansieringsplan I kostnadsberegningene i finansieringsplanen for vedlikehold, utskifting, oppgradering og utvikling er det er benyttet erfaringstall som grunnlag. Dette gir et gjennomsnittlig bilde av det samlede kostnadsbehovet i bygningsmassen vår. Det vil si at bruk av gjennomsnittlige erfaringstall ikke nødvendigvis gir et riktig bilde av kostnadene ved hver enkelt bygning. Det tallet som kommer fram for hver enkelt bygning er derfor ikke et eksakt tall og må ikke benyttes isolert sett. Noen bygninger vil koste mer enn erfaringstallene og noen bygninger vil koste mindre, men i snitt vil dette jevne seg ut. Å beregne tilnærmet riktige kostnader i de forskjellige bygningene er en enormt arbeidskrevende og er ikke hensiktsmessig. Bruk av erfaringstall, kostnad / kvadratmeter, gir et mer riktig bilde av de samlede kostnadene uten omfattende og kostbare utredninger. Det er lagt til grunn /kvadratmeter inkl. mva. for rehabilitering av ordinære bygninger, /kvadratmeter for laboratoriebygninger og /kvadratmeter for vernede bygninger. Konsekvensutredning Kommer 6.2 Handlingsplan Følgende større rehabiliterings- og oppgraderingsprosjekter er registrert for perioden 2023 til 2040 Renovering Jordfagbygningen innvendig Totalrehabilitering av Tunbygningene, Meierimuseet og Fruktkonserveringen Totalrehabilitering av Meieribygningen Totalrehabilitering av Varmesentralen Rehabilitering av Samfunnet Oppgradering Sandnes Utfasing eller totalrehabilitering av Husdyrfagbygningen 45