Årsbudsjett 2018 Kommunestyrets vedtak,

Transkript

1 Årsbudsjett 2018 Kommunestyrets vedtak,

2 Side 2

3 Innholdsfortegnelse 1. RÅDMANNENS INNSTILLING KOMMUNESTYRETS VEDTAK RÅDMANNENS BETRAKTNINGER HOVEDPRIORITERINGER I BUDSJETTET Budsjettbalanse Økonomiske handlingsregler for interimsperioden Eiendomsskatt, avgift og gebyrer PLAN OG STYRINGSSYSTEMER Politisk og administrativt styringssystem BUDSJETTFORUTSETNINGER OG ÅRSBUDSJETT FOR Budsjettskjema 1A Prioriterte driftstiltak Eidsberg kommune Besparelses- og effektiviseringstiltak i Eidsberg kommune INVESTERINGSBUDSJETTET Utdypende kommentarer til noen enkeltinvesteringer: Budsjettskjema 2A KOMMUNAL TJENESTEYTING Innbyggerne i fokus Attraktiv arbeidsgiverpolitikk Administrativ organisering INTERKOMMUNALE SAMARBEID OG ANDRE INTERESSER VIRKSOMHETENES BUDSJETTOMTALE Politisk styring Virksomhet Familiesenteret Virksomhet Skole Virksomhet - Barnehage Virksomhet Edwin Ruuds Omsorgssenter Virksomhet Hjemmebaserte tjenester Virksomhet Bo- og dagtilbud til voksne utviklingshemmede Virksomhet NAV Eidsberg Virksomhet - Kultur, næring og stedsutvikling Virksomhet Plan og myndighetsavdelingen Virksomhet Eiendom og teknikk Stabs- og støttetjenester Side 3

4 1. RÅDMANNENS INNSTILLING Rådmannens forslag til Årsbudsjett 2018 ble presentert for politiske representanter og andre ved offentliggjøringen 26. oktober Budsjettdokumentene som danner grunnlag for rådmannens innstilling er; 1. Budsjettdokumentet 2018 m/årsbudsjett 2018 (rådmannens forslag av ) 2. Avgiftshefte 2018 Kommunale avgifter, gebyrer og leier (rådmannens forslag av ) 3. Budsjett Eidsberg kirkelige fellesråd Rådmannens innstilling: Årsbudsjett 2018 vedtas slik det foreligger med følgende presiseringer og tillegg: 1. Eidsberg kommunes budsjett for 2018 fastsettes slik det framkommer av: Budsjettskjema 1A driftsbudsjett (jfr. Budsjettdokumentet 2018 kap. 6) Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet (jfr. Budsjettdokumentet 2018 kap. 7) 2. Driftsrammer for virksomheter 2018 og investeringsoversikt 2018 vedtas som vist i budsjettskjema 1B og 2B jfr. Budsjettdokumentet 2018 hhv. i kap. 6 og 7. De vedtatte rammer slik de framkommer av budsjettskjema 1B for brutto driftsutgifter (DU) og brutto driftsinntekter (DI) er absolutte og forpliktende rammer. 3. Prioriterte tiltak i driften iverksettes som beskrevet i tabell i budsjettdokumentets kap Besparelses- og effektiviseringstiltak iverksettes som beskrevet i budsjettdokumentets kap Eidsberg kommune gjennomfører et låneopptak på totalt ,- kroner i ,- kroner av låneopptaket skal gå til delfinansiering av investeringsprosjekter i 2018, og ,- kroner skal gå til startlån/etableringslån som kommunen videreformidler. Rådmannen har i gjeldende finansreglement fullmakt til å forestå låneopptaket/-ene på totalt ,- kroner og fastsette både lånestruktur og rente- og avdragsprofil. 6. For eiendomsskatten gjelder: 1. Det innkreves eiendomsskatt for 2018 ihht. 2 og 3 i lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975, samt endringer i samme lov. 2. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 3 g, innkreves eiendomsskatt for faste eiendommer i hele kommunen unntatt verker og bruk og annen næringseiendom. 3. Med unntak som nevnt under vedtakets punkt 4, er skatteøren i Eidsberg kommune 3,30 i 2018, jfr. eiendomsskattelovens 11, 1. ledd. 4. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 kan følgende eiendommer fritas for eiendomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. Eigedommar etter nedenstående liste gis fritak for eiendomsskatt i b) Bygning som har historisk verde etter søknad. 5. Eiendomsskatten skal betales i 2 terminer, jfr. eiendomsskattelovens 25. Side 4

5 7. Det avsettes følgende reserveposter til politisk disposisjon i 2018-budsjettet: Kr ,- Budsjettreserve til formannskapets disposisjon Kr ,- Budsjettreserve til ungdomsrådets disposisjon Kr ,- Budsjettreserve til eldrerådets disposisjon Kr ,- Budsjettreserve til rådet for funksjonshemmedes disposisjon Utover dette avsettes kroner 11,5 mill kroner til kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2018 på tilleggsbevilgningspost til senere fordeling. 8. Kommunale avgifter, gebyrer og leier prisjusteres slik det framgår av eget avgiftshefte. 9. Følgende disponeringsfullmakter gis med hjemmel i forskrift om kommunale og fylkeskommunale budsjetter, 4: A. Formannskapet gis fullmakt til å fordele de budsjettreserver som er bevilget til politisk styring (konto ) kr ,-. Ordfører gis fullmakt til å disponere midlene i samsvar med formannskapets fordeling. B. Rådmannen har ihht. Delegeringsreglementet fullmakt til: å foreta nødvendige tekniske budsjettjusteringer som følge av organisasjonsmessige endringer å foreta nødvendige tekniske budsjettendringer dersom det skulle oppstå avvik i forhold til gjeldende KOSTRA-forskrifter gjennom budsjettåret å fordele avsatte lønnsmidler til dekning av lønnsoppgjøret i 2018 (konto ) ut på virksomheter når resultatet av lønnsoppgjøret er kjent. å disponere sykepengerefusjoner til dekning av sykevikarer med tilhørende sosiale utgifter. å disponere tilskudd bevilget til spesielle formål i løpet av budsjettåret å foreta interne omfordelinger av årsverksressurser. Side 5

6 2. KOMMUNESTYRETS VEDTAK Årsbudsjett 2018 vedtas slik det foreligger med følgende presiseringer og tillegg: 1. Eidsberg kommunes budsjett for 2018 fastsettes slik det framkommer av: Budsjettskjema 1A driftsbudsjett (jfr. Budsjettdokumentet 2018 kap. 6) Bosetting av flyktninger, red. av integreringstilskudd Måsan aktivitetspark, overføring fra drift til investering Budsjettavtale H, FrP, V og KrF: - Skole- og helsestasjonstjeneste Opptrappingsplanen for rus Frivillighetssentraler Økt inntektsgrense, gratis kjernetid Sum økte driftsutgifter/red. inntekter Introduksjonsstønad Økonomisk sosialhjelp, flyktninger Rammetilskudd Skatt på inntekt og formue Avsetning til disposisjonsfond Sum inndekning Budsjettskjema 2A investeringsbudsjettet (jfr. Budsjettdokumentet 2018 kap. 7) Tilskudd til Østfoldbadet Måsan aktivitetspark Høytorp Fort Ekstraordinære avdrag lån Avsetning til ubundet investeringsfond, skole Sum økt inv.utgifter Tilskudd fra Askim kommune Investeringsmomskompensasjon Salg av eiendom Overføring fra driftsregnskapet Sum inndekning Endringer (private løsninger og utsettelse av tiltak): Nytt bofellesskap, privat Ny barnehage, privat Utfasing av fyrkjele, utsettes Festiviteten, utsettes Avsetning til gang- og sykkevei, utsettes utover sideveismidl Lekeplasser, utsettes Red. inv.utgifter/finansiering Driftsrammer for virksomheter 2018 og investeringsoversikt 2018 vedtas som vist i budsjettskjema 1B og 2B jfr. Budsjettdokumentet 2018 hhv. i kap. 6 og 7. Side 6

7 De vedtatte rammer slik de framkommer av budsjettskjema 1B for brutto driftsutgifter (DU) og brutto driftsinntekter (DI) er absolutte og forpliktende rammer. 3. Prioriterte tiltak i driften iverksettes som beskrevet i tabell i budsjettdokumentets kap Besparelses- og effektiviseringstiltak iverksettes som beskrevet i budsjettdokumentets kap Eidsberg kommune gjennomfører et låneopptak på totalt ,- kroner i ,- kroner av låneopptaket skal gå til delfinansiering av investeringsprosjekter i 2018, og ,- kroner skal gå til startlån/etableringslån som kommunen videreformidler. Rådmannen har i gjeldende finansreglement fullmakt til å forestå låneopptaket/-ene på totalt ,- kroner og fastsette både lånestruktur og rente- og avdragsprofil. 6. For eiendomsskatten gjelder: 1. Det innkreves eiendomsskatt for 2018 ihht. 2 og 3 i lov om eiendomsskatt av 6. juni 1975, samt endringer i samme lov. 2. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 3 g, innkreves eiendomsskatt for faste eiendommer i hele kommunen unntatt verker og bruk og annen næringseiendom. 3. Med unntak som nevnt under vedtakets punkt 4, er skatteøren i Eidsberg kommune 3,30 i 2018, jfr. eiendomsskattelovens 11, 1. ledd. 4. Med hjemmel i eiendomsskattelovens 7 kan følgende eiendommer fritas for eiendomsskatt: a) Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten. Eigedommar etter nedenstående liste gis fritak for eiendomsskatt i b) Bygning som har historisk verde etter søknad. 5. Eiendomsskatten skal betales i 2 terminer, jfr. eiendomsskattelovens Det avsettes følgende reserveposter til politisk disposisjon i 2018-budsjettet: Kr ,- Budsjettreserve til formannskapets disposisjon Kr ,- Budsjettreserve til ungdomsrådets disposisjon Kr ,- Budsjettreserve til eldrerådets disposisjon Kr ,- Budsjettreserve til rådet for funksjonshemmedes disposisjon Utover dette avsettes kroner 11,5 mill kroner til kompensasjon for lønnsoppgjøret i 2018 på tilleggsbevilgningspost til senere fordeling. 8. Kommunale avgifter, gebyrer og leier prisjusteres slik det framgår av eget avgiftshefte. 9. Følgende disponeringsfullmakter gis med hjemmel i forskrift om kommunale og fylkeskommunale budsjetter, 4: C. Formannskapet gis fullmakt til å fordele de budsjettreserver som er bevilget til politisk styring (konto ) kr ,-. Ordfører gis fullmakt til å disponere midlene i samsvar med formannskapets fordeling. D. Rådmannen har ihht. delegeringsreglementet fullmakt til: å foreta nødvendige tekniske budsjettjusteringer som følge av organisasjonsmessige Side 7

8 endringer å foreta nødvendige tekniske budsjettendringer dersom det skulle oppstå avvik i forhold til gjeldende KOSTRA-forskrifter gjennom budsjettåret å fordele avsatte lønnsmidler til dekning av lønnsoppgjøret i 2018 (konto ) ut på virksomheter når resultatet av lønnsoppgjøret er kjent. å disponere sykepengerefusjoner til dekning av sykevikarer med tilhørende sosiale utgifter. å disponere tilskudd bevilget til spesielle formål i løpet av budsjettåret å foreta interne omfordelinger av årsverksressurser. 10. Under forutsetning om at budsjettavtalen mellom regjeringspartiene, Krf og V vedtas, endres driftsrammer og tiltak i tråd med budsjettavtalen. I tillegg innarbeides endringer i tråd med rådmannens tilleggsnotat av Rådmannen legger fram en detaljert tallmessig oversikt over budsjettendringene så snart konsekvensene av avtalen mellom regjeringspartiene er kjent, og protokoller fra representantskapsmøter for interkommunale selskaper foreligger. 11. Investeringstiltaket Måsan aktivitetspark økes med kr ,- finansiert ved kr ,- i bruk eiendomsskatt og kr ,- i momskompensasjon. Verbalpunkter: 1. Mulige fond, alternative inntekter Det utredes en sak omkring hvilke fond og stiftelser, hvor man kan søke om bidrag til ulike større arbeider, knyttet til kirkebyggene våre, bl.a. Opplysningsvesenets Fond. Dette i samarbeid med Kirkelig Fellesråd. Vi forutsetter at stillingen/stillingsandel som søkolog ved virksomhet næring, kultur og stedsutvikling videreføres. 2. Generell gevinstrealisering Indre Østfold kommune Alle virksomheter forventning: kr ,- som følge av bruk av felles personell/materiell/lokaler m.v. lån/utlån/felles bruk. Lønnsreserve som følge av vakanser m.v. 3. Økt fokus på sykefravær Løpende rapporteringer med tiltak til formannskap og partssammensatt utvalg. Alle virksomheter forventning: kr ,-. Overføres til fond for utviklingstiltak for ansatte. 4. Kompetanseutvikling og videreutdanning i Eidsbergskolen Kr ,-. Dekkes inn ved gevinstrealisering jfr. Punkt 2 og Boveileder NAV Rådmannen bes dekke inn denne gjennom budsjetterte rammer, ved vakante stillinger og effekt av samspill med andre kommuner i 5K. I praksis vil stillingen som boveileder bli «selvfinansierende» med reduksjon andre kostnader. Side 8

9 6. Kirkens Bymisjon Etableringen av Kirkens Bymisjon i Mysen har vært vellykket og bør utvikles videre. I 2018 er organisasjonen også innsamlingsformål for TV-aksjonen. Rådmannen anmodes om å gå i dialog med Kirkens Bymisjon om økt samarbeid for å styrke møteplasser. 7. Politiske fond Gjennomgang av formannskapets og rådenes/utvalgenes bruk av disposisjonsfond og økonomiske midler. 8. Innkjøpsstopp Det innføres innkjøpsstopp 2018 av definerte varer og tjenester. Rådmannen bes komme med sak om hvilke varer og tjenester som omfattes og konsekvenser av dette. 9. Kost- og ernæring ved Edw. Ruuds Omsorgssenter og hjemmetjenesten Helse og ernæring Det ønskes et økt fokus på ivaretakelsen av eldre sin helse, både hjemmeboende og de som er beboere på institusjon. Vi ser en økende trend med at flere eldre må eller ønsker å bo hjemme, derfor må vi ha en dualistisk tilnæring til å imøtekomme deres behov for å fremme livskvalitet og helse. Å være godt ernært har positiv effekt for menneskers velvære (overskudd, humør, appetitt) og bidrar til å bevare funksjon, gir bedre muskelstyrke, raskere sårtilheling, bedre immunforsvar og færre komplikasjoner (Helsedirektoratet 2017). Matopplevelsen skal styrkes. Eidsberg kommunestyre ønsker at administrasjonen oppretter et prosjekt til evaluering av ernæring på Edw. Ruuds Omsorgssenter, og levering av mat til hjemmeboende eldre. Forslag til vedtak: Eidsberg kommune oppretter et prosjekt med fokus på eldre og ernæring. I prosjektet skal det være et fokus på ernæring etter Helsedirektoratets anbefalinger, men det skal og stilles krav til matens smak og konsistens. Det er ønskelig med brukermedvirkning, og det må være en evaluering fra både fagpersoner og brukerne av tjenesten. Kostnadene for å produsere mer hjemmelaget og mindre institusjonspreget mat skal fremkomme. Men det skal og fremkomme i rapportering de gevinster om mulig som økt matinntak, mindre medisinering, økt energinivå, økt livsglede, antall innleggelser etc. Administrasjonen i Eidsberg gis frie rammer til å utforme prosjekter ut fra dagens avsatte midler og ressurser. Eidsberg kommunestyre stiller seg positive til at Helsehuset inkluderes i prosessen, for faglig og økonomisk støtte dersom dette er interessant. Det er positivt dersom fysisk aktivitet inkluderes i prosjektet. Prosjektet igangsettes våren Kilder: Helsedirektoratet Det fremstilles en sak fra rådmannen omkring kommunenes tilbud innen kost og ernæring for eldre i institusjon og mottakere av denne tjenesten i hjemmet med fokus på sunn, smakfull og appetittvekende mat. Side 9

10 10. Fondssituasjonen innen vann og avløp Det legges fram en egen sak om fondssituasjonen innen vann og avløp. Økte investeringer og/eller ytterligere reduksjon i gebyrene vurderes. 11. Persontrafikk Mysen Sarpsborg (Østre linje) Eidsberg kommune retter ny henstilling til regionale og statlige samferdselsmyndigheter i 2018 om å gjenoppta regelmessig persontrafikk på jernbanestrekningen Mysen Sarpsborg (Østre line). 12. Rugevillaen på Høytorp Fort Rugevillaen på Høytorp Fort gjøres ferdig i 2018, utvendig (inkl. hageanlegg) og innvending. 13. Møtegodtgjørelsen i Fellesnemnda Det rettes en henstilling til Fellesnemnda for nye Indre Østfold kommune om å halvere møtegodtgjørelsen til Fellesnemndas møter, slik at denne kommer på linje med godtgjørelsen til kommunestyrerepresentantene. Side 10

11 3. RÅDMANNENS BETRAKTNINGER Vi er nå i full gang med det innledende arbeidet med bygging av Indre Østfold kommune. De fem kommunestyrene i Askim, Eidsberg, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad har fastsatt ambisiøse mål for dette arbeidet. Man fastslår bl.a. at den nye kommunen skal ta ut gevinster i form av kvalitet og ressurser og at den skal være innovativ for å være tilpasset fremtidens samfunn og rustet for kommunesektorens endrede rammebetingelser. Totalt er vi om lag ansatte som i større eller mindre grad berøres av dette arbeidet ved at man vil trekkes ut av sine respektive arbeidsoppgaver i kraft av egen kompetanse eller rolle. Tverrfagligog tverrkommunal kompetanse må anvendes i de ulike delprosjektene. Dette vil kunne tilrettelegge for sammenkopling av spisskompetanse som kan skape ny innsikt og kunnskap, økt kreativitet og innovasjon. Deltagelse i delprosjekt vil også være en viktig arena for en tidlig bygging av ny og felles kultur for den nye kommunen. Medvirkning fra de ansatte i planleggingen og byggingen av den nye kommunen vil være avgjørende for å kunne lykkes med å nå prosjektets målsetninger. De neste to årene vil mye ressurser i Eidsberg kommune båndlegges i dette arbeidet både administrativt og politisk. Fellesnemnda vedtok den et sett med overordnede økonomiske handlingsregler for de fem kommunene for 2018 og Disse berører primært investeringer, fondsdisponeringer og større økonomiske forpliktelser som vil påvirke den nye kommunens økonomi fra Disse vil nå fremmes til behandling i de fem kommunestyrene. Det er nødvendig at Eidsberg kommune tilpasser egne prioriteringer til den prosessen vi nå er en del av. Revisjonen av vedtatt planstrategi er et uttrykk for dette. Mer krevende vil det være å tilpasse seg nye økonomiske handlingsreglene. Budsjettforslaget for 2018 følger opp kommunestyrets tidligere vedtatte investeringsprosjekter knyttet til bl.a. boligsosial handlingsplan, svømmehall og sentrumsutvikling. Resultatet av dette er at de samlede investeringene, og finansieringen av disse, ikke møter kravene som fellesnemnda har tegnet opp. Kommunestyret må derfor kritisk vurdere egne investeringsambisjoner før man fatter sitt endelige budsjettvedtak. Årets budsjettarbeid har føyd seg inn i rekken av krevende prosesser, ikke minst som en følge av at vi fortsetter å nedjustere kommunens tjenesteleveranse på flere områder. Rådmannens forslag til budsjett vurderes å være svært sårbart med en reell fare for at de løpende driftsutgiftene ikke er tilstrekkelig balansert mot de løpende driftsinntektene. I denne situasjonen så er det rådmannens ansvar å påpeke at kommunens investeringsambisjoner ikke hensyntar dette utgangspunktet, særlig i de situasjonene hvor planlagte investeringer også utløser betydelig økte løpende driftsutgifter. Innføring av eiendomsskatt i 2017 gir likevel kommunen en viss grad av økonomisk sikkerhet inn mot 2018 da budsjettforslaget følger opp kommunestyrets føringer om at disse midlene ikke skal anvendes til å finansiere kommunens løpende driftsoppgaver. Avslutningsvis er det viktig å gi honnør til både ledere, ansatte og tillitsvalgte som har en offensiv og konstruktiv tilnærming til dette arbeidet. Det gir oss et godt utgangspunkt i møte med de utfordringer og muligheter som ligger foran oss. Heggin, 26. oktober 2017 Tom-Arne Tørfoss Rådmann Side 11

12 4. HOVEDPRIORITERINGER I BUDSJETTET Rådmannens budsjettforslag for 2018 bygger på forutsetningene presentert i vedtatt økonomiplan , rammebetingelser gitt i statsbudsjettet for 2018, prognoser for utvikling av rentebane og forventninger om befolkningsutvikling. Parallelt er det vedtatt økonomiske handlingsregler for kommunen i 2018 og 2019 knyttet til inngangen i Indre Østfold kommune. I vedtatt økonomiplan ble aktiviteten tilpasset en gjennomsnittlig årlig realvekst på om lag 1,1 pst. For å balansere økonomiplanen ble det lagt inn effektiviseringskrav i virksomhetene på samlet 11,4 mill kroner etter at rammene var styrket med 12,2 mill kroner. 2,4 mill kroner gjennom oppfølging av regjeringens føringer på bruken av frie midler i kommuneproposisjonen og 9,8 mill kroner som oppfølging av politiske vedtak og konsekvenser av kostnadsutviklingen. Med kjennskap til statsbudsjettet for 2018 er de endelige rammene for 2018 gitt. Regjeringen valgte å legge seg på det laveste nivået på angitt intervallet i kommuneproposisjonen på overføringer av frie midler til kommunene. Det innebærer en økning på i overkant av 10 mill kroner i oppgavekorrigert frie inntekter utover pris- og lønnsvekst fra 2017 til Forutsetningene er følgelig ikke vesentlig endret fra hva som ble lagt til grunn i økonomiplanen utover at dette var en mindre innstramming. Rådmannens budsjettforslag er svært stramt. Renteforutsetninger, avdragsstruktur og virksomhetenes rammer er strukket maksimalt for å balansere budsjettforslaget og det er ikke tatt høyde for vesentlig volumvekst utover de kjente forhold. Det må understrekes at budsjettet er gjennomgående marginalt og sårbart. Budsjettbalanse Iflg. kommuneloven har rådmannen et selvstendig ansvar for å legge fram et årsbudsjett som er realistisk og i balanse. Det er Stortinget som fastsetter nivået på overføringene til kommunene, mens det er kommunenes ansvar å innrette utgiftene etter kommunenes samlede inntekter. I rådmannens forslag til budsjett for 2018 er utgiftsnivået ytterligere presset for å tilpasse nivået til de samlede inntektene. Blant annet er det foreslått kutt og omdisponeringer i tjenestene med tilhørende kvalitetsreduksjon ved de fleste virksomheter. Med utgangspunkt i statens rammebetingelser for kommunesektoren er Eidsberg kommunes skatt og rammetilskudd utledet. Sammen med integreringstilskudd og vertskommunetilskudd angir dette kommunens frie inntekter på 665,5 mill kroner. Med fratrekk på netto finanskostnader på 46,1 mill kroner, netto bruk av og avsetninger til fond på 5,5 mill kroner, samt overføring til investeringsbudsjettet på 21 mill kroner, utgjør de samlede frie inntekter til løpende drift 603,8 mill kroner. Driftsbudsjettet Regnskapet for 2016 viste at Eidsberg kommune er den kommunen i landet som hadde de laveste korrigerte frie inntektene i Dvs. lavest inntekter når vi korrigerer for det objektivt beregnede utgiftsbehovet. Nettopp det er med på å forklare at Eidsberg kommune har utfordringer med å få økonomi og tjenester til å henge sammen. Eidsberg har i mange år hatt en anstrengt økonomi. Kommunestyret har holdt fast i å prioritere strengere, effektivisere, forbedre produktivitet og også å senke kvaliteten på kommunale tjenester for å tilpasse seg inntektsrammene. Kommunens økonomi Side 12

13 ble gjennomgått i 2015 ved hjelp av ekstern bistand, og gjennomgangen dokumenterte at Eidsberg kommune i det store og hele har en effektiv drift. Områdene som pekte seg negativt ut er fulgt opp på ulike måter. Eidsberg gikk til det skritt å innføre eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendommer fra og med Det er en politisk målsetting om å ikke trekke eiendomsskatten inn i drift, men man har sett at eiendomsskatt er nødvendig for å kunne gjennomføre flere prioriterte investeringer og for å opprettholde et høyere vedlikeholdsnivå på kommunens eiendommer. I vedtatt økonomiplan ble det vedtatt å styrke driften ved å følge opp regjeringens føringer i bruk av frie midler med om lag 2,4 mill kroner, sammen med en konsekvensjustering av vedtak og kostnadsvekst pga. demografiutvikling på om lag 9,8 mil kroner. Samlet om lag 12,2 mill kroner. For å balansere ut dette måtte det legges ut et besparelses- og effektiviseringskrav på 11,4 mill kroner. Besparelses- og effektiviseringskravet ble fordelt ut på virksomhetene ut fra størrelsen på driftsbudsjettene. Fordelingen av kuttene ble ikke realitetsdiskutert utover at kommunestyret vedtok rammene og at diskusjonen skulle tas i forbindelse med behandling av årsbudsjettet. Med statsbudsjettet på plass 12. oktober ble de endelige rammene bekreftet og overføringer i størrelsesorden 3,8 mrd. kroner i realvekst i frie midler samlet, hvor 3,6 mrd. til kommunene, gav om lag 10,2 mill kroner i realvekst til Eidsberg kommune. Av dette ble som signalisert i kommuneproposisjonen om lag 2,4 mill kroner bundet opp i føringer fra regjeringen i form av midler til opptrappingsplanen på rusfeltet, forebyggende tiltak barn og unge, tidlig innsats barnehage og skole og flere barnehagelærere. Videre vurderer regjeringen at om lag 0,8 mill kroner går til å dekke opp økte pensjonskostnader, mens resterende begrunnes i økte kostnader knyttet til demografiutviklingen og økt handlingsrom. Da statsbudsjettet ikke gav noe ytterligere drahjelp for å løse utfordringene i årsbudsjettet for 2018 utover hva det allerede var tatt høyde for gjennom signalene fra kommuneproposisjonen, har besparelses- og effektiviseringskravene som den enkelte virksomhet ble stilt ovenfor ifbm. økonomiplanen stått ved lag. Nedtrekkene er sendt som utfordring ut til virksomhetene for å starte en prosess med å avklare hvor nedtrekkene kan gjøres. Rådmannen har som grep på utfordringen med å balansere budsjettet gjort nye anslag på frie inntekter, andre statstilskudd, renter og avdrag, samt utfordret virksomhetene på hvor besparelsesog effektiviseringsbehovene skal hentes ut for å balansere budsjettet for Med et nedtrekk i driftsnivået over mange år, er mulighetene for ytterligere reduksjoner krevende og det vil naturlig nok få større konsekvenser for både brukere og ansatte. Likeens blir budsjettrammene strammere og mer marginale for å løse oppgavene virksomhetene står overfor. Den eksterne effektivitetsvurderingen fra konsulentselskapet Ernst & Young AS i 2015 dokumenterer, sammen med statistikk fra det årlige Kommunebarometeret, at Eidsberg kommune er blant de beste på å levere billige tjenester. Rådmannen har fulgt opp de politiske signalene om ikke å trekke eiendomsskatten inn som en del av den ordinære løpende drift utover å knytte eiendomsskatten til finansiering av vedlikehold, enkelttilskudd og egenkapital i investeringer. Rådmannen må understreke at handlingsrommet i budsjettet for 2018 er marginalt med den risiko det gir for manglende inndekning av utgiftene. Situasjonen har som kjent vært svært krevende over tid og kanskje i enda større grad i 2016 og 2017, hvilket en ser i de store overskridelsene særlig Side 13

14 innenfor området funksjonshemmede barn, barnevern og rus og psykiatri og innenfor skole. At virksomhetene utfordres til de grader med å holde tildelte rammer er et sykdomstegn i Eidsberg kommunes økonomi. I tråd med NOU 2016:4 Ny kommunelov ble det i økonomiplanen satt fokus på å etablere finansielle måltall for å øke bevisstheten om langsiktig økonomiforvaltning i økonomiplanarbeidet. Det er ikke anbefalt at måltallene skal være absolutte og bindende for økonomiplanen og årsbudsjettene, men at de over tid blir mer førende for de lokaløkonomiske beslutningene slik at den økonomiske handleevnen kan styrkes over tid. På den måten er det tenkt at man etablerer en lokal økonomisk politikk, der måltallene også blir lokale handlingsregler for økonomistyringen. Tilsvarende er etableringen av finansielle måltall blitt trukket fram i arbeidet med å bygge Indre Østfold kommune. Dette legger beskrankninger på Eidsberg kommune som de øvrige kommunene som skal inn i Indre Østfold kommune. Rådmannen har i begrenset grad klart å følge opp disse beskrankningene hva gjelder utviklingen i netto lånegjeld. Både netto driftsresulatt og disposisjonsfond har en positiv utvikling, mens gjeldsgrad I og II som måler utviklingen i netto lånegjeld har en negativ utvikling. Dette er dog i tråd med vedtatt økonomiplan Med begrensede muligheter til å finansiere underskudd i den løpende driften, er det viktig at kommunestyret i tiden framover kontinuerlig avveier utfordringene med ytterligere tjenestekutt mot bruken av økte inntekter. Av særskilte effektiviseringsgrep utover hva virksomhetene selv har omprioritert innenfor egne rammer i budsjettet for 2018, har rådmannen foreslått følgende tiltak som er innarbeidet i virksomhetenes rammer: Prioriterte besparelses- og effektiviseringstiltak Nedtrekk ramme tilsvarende 3 stillinger barnevernet 2017, k-sak 16/ Økt foreldrebetaling SFO utover pris- og lønnsvekst Hogstinntekter i Salg av tjenster ved renseanlegget utenfor selvkostområdet Avvikling av ett årsverk i stab etter vakanse Generelle innsparingkrav pålagt virksomhetene ref. k-sak 17/65: - Familiesenteret Skole Barnehage Edw. Ruuds omsorgssenter Hjemmebaserte tjenester Bo- og dagtilbud voksne utviklingshemmede NAV Kultur, næring og stedsutvikling Plan, miljø og landbruk Eiendom og teknikk Stab og støttefunksjoner Felleskostnader Sum Det er i tillegg til besparelses- og effektiviseringskravene her lagt til grunn svært stramme renteforutsetninger både på fastsetting av renteinntekter og renteutgifter. Det er imidlertid samsvar mellom anslagene. Renteutgiftene nedjusteres 2,2 mill kroner fra opprinnelig budsjett Side 14

15 Tilsvarende er renteinntektene nedjustert med 2,0 mill kroner. Dette gjøres både fordi rentenivået har fortsatt å falle siden budsjettet for 2017 ble lagt, og at det er inngått ny bankavtale med nye innskuddsbetingelser i samsvar med utviklingen i markedsrentene. Avdragene er oppjustert med om lag 0,3 mill kroner som følge av høyere låneportefølje og at flere prosjekter er aktivert i balansen, noe som øker kravet til avdrag på gjeldsporteføljen. Rådmannen vil presisere at det i det framlagte budsjett ikke er avsatt reserver som inndekning for eventuelle merforbruk i virksomhetene, eller svikt i forutsetningene for frie inntekter/netto finansutgifter. Investeringsbudsjettet Eidsberg kommune satte i økonomiplanen fokus på økonomiske handlingsregler i økonomiplanarbeidet som grunnlag for å rette fokus mot økonomisk bærekraftige beslutninger. Dette som beskrankninger på driftsnivå i form av netto driftsresultat, fondsreserver i form av disposisjonsfond og netto lånegjeld i form av gjeldsgrad I og gjeldsgrad II. Fellesnemnda for Indre Østfold kommune har foreslått og vedtatt økonomiske handlingsregler og måltall for netto lånegjeld som beskrankninger for kommunenes handlingsrom fram til For gjeldsgrad ble det foreslått følgende beskrankninger: Hvor kommunene skulle ha fokus på en positiv utvikling i sine nøkkeltall, og at man i 2018 som minimum må rette fokus på å oppnå «gule» tall og i 2019 «grønne» tall. Eidsberg kommune hadde ved utgangen av 2016 en netto lånegjeld uttrykt gjennom gjeldsgrad I på 80,3 % og gjeldsgrad II på 42,8 %. Altså var man i «gul» sone på disse indikatorene i I vurderingen av kommunens gjeldsgrad er det viktig å ikke vurdere gjeldsgraden isolert. Økonomisk handlingsrom i form av netto driftsresultat og disposisjonsfond og rentenivået er andre forhold som bør vektlegges når gjeldsgraden vurderes. Med historisk lav rente som i dag er høyere gjeldsgrad enklere å tåle, men det er når renten stiger at utfordringene kommer. En renteøkning på ett prosentpoeng vil for Eidsberg kommune gi en økt brutto rentekostnad på om lag 2,0 mill kroner med dagens sikringer. I rådmannens forslag til investeringsbudsjett for 2018 har rådmannen i all hovedsak fulgt opp prioriterte investeringsprosjekter fra økonomiplanen som ble vedtatt i juni. Det er lagt opp til investeringer i anleggsmidler på 152,3 mill kroner hvor 29,6 mill kroner i formålsbygg, 38 mill kroner innenfor selvkostområdet, samt 84,7 mill kroner i andre investeringer hvorav blant annet 60 mill kroner til svømmehall og 4,9 mill kroner i kirkebygg og anlegg. Sammenlignet med vedtat økonomiplan er det tilkommet 6 nye prosjekter hvor av tre tilknyttet formålsbygg ny heis på Edw. Ruuds omsorgssenter, utskifting av fyrkjele ved Tenor skole og beredskapsvarlig ved Eidsberg ungdomsskole, i sum 4,1 mill kroner. Samtidig er et investeringsprosjekt innenfor selvkostområdet vannforsyningsanlegg Sandstangen Tosebygda - som er budsjettert med 23,0 mill kroner i 2017 forskjøvet til 2018 og oppjustert med 7,0 mill kroner til 30,0 mill kroner og det er lagt inn et prosjekt på avløp/vann i Herman Side 15

16 Thoresensgt./Sorenskriverveien på 8,0 mill kroner. For øvrig er det gjort noen mindre justeringer innenfor et par prosjekter hvor investeringsbeløpet er redusert noe. De samlede investeringene og finansieringen av disse gjør at Eidsberg ikke klarer å følge opp kravene som fellesnemnda har utfordret kommunene på, med å ha en positiv utvikling på netto lånegjeld. Utviklingen i både gjeldsgrad I og gjeldsgrad II øker med hhv. 3,2 %-poeng og 2,8 %-poeng fra 2016 nivå. Dette er mindre enn i vedtatt i økonomiplanen hvor det var signalisert en økning fra 2016 nivå på hhv. 5,9 %-poeng og 7,3 %-poeng. Bakgrunnen for den noe mer moderate økningen er korrigering for pris- og lønnsvekst i brutto driftsutgifter, samt at investeringene er noe nedskalert i Med rådmannens forslag til investeringer i årsbudsjettet vil man fortsatt være i «gul» sone, men samtidig utfordre nivå på gjeldsgrad når større investeringer i formålsbygg skal gjennomføres i framtiden. Rådmannen har stått i dilemmaet med å følge opp kommunestyrets sterke føringer og tidligere prioriteringer på investeringer, opp mot fellesnemndas vedtatte handlingsregler, og utfordrer det politiske miljøet på å se på muligheten for å gjøre innstramminger i investeringsnivået og finansieringen av disse fram til endelig budsjett vedtas. Det å følge opp handlingsreglene vedtatt av fellesnemnda krever større grep i finansieringsbudsjettet. Etablering av en ny stor Indre Østfold-kommune Arbeidet med å etablere nye Indre Østfold kommune fra 1. januar 2020 er i full gang. Bygging av en helt ny kommune gir muligheter for å tenke nytt om hvordan den nye kommunen best skal levere tjenester til innbyggerne i fremtiden, og hvordan organiseringen av kommunen skal legge til rette for dette. Prosjektet har definert klare målsettinger og vil bygges opp av flere mindre delprosjekt. Fellesnemnda vil samordne og sikre at de nødvendige prosessene gjennomføres i de fem eksisterende kommunene. Inndelingslovas formålsparagraf om funksjonsdyktig lokalt folkestyre og effektiv lokalforvaltning legges til grunn igjennom hele prosjektet. Vi står nå foran en omfattende endringsprosess som vil kreve mye innsats hos mange av kommunens sentrale medarbeidere, og mange vil bli involvert i ulike sider at denne prosessen. Det vil derfor være viktig at politisk og administrativ ledelse fokuserer og samordner innsats for å sluttføre de prioriterte satsningene som kommunestyret har fastsatt. Kommunestyret oppfordres til å ha dette perspektivet med seg når budsjettet og ulike prioriteringer for 2018 skal vedtas i desember. Byggingen av ny kommune vil kreve harde prioriteringer hva gjelder prioritering av egen ressursinnsats i Eidsberg kommune både hva gjelder klok disponering av egne personalressurser, og hvilke investeringsprosjekter og driftstiltak som skal sluttføres. Innføring av felles økonomiske handlingsregler for kommunene som skal slå seg sammen vil også begrense og trolig nødvendiggjøre at Eidsberg kommunes egne prioriteringer spisses ytterligere. En annen konsekvens er revisjonen av tidligere vedtatt planstrategi hvor vår planinnsats er spisset og nedskalert for jfr. økonomi- og handlingsplanen Kultur, næring og stedsutvikling Eidsberg kommune arbeider ut i fra målsettingen om å gjøre Mysen til Østlandets mest attraktive småby, der vi skal styrke Mysen bysentrums attraksjonskraft for beboere, tilflyttere, besøkende og næringsdrivende. Vårt utgangspunkt er at en offensiv satsing på kultur og idrett er ett av flere virkemidler for å oppnå dette. Videre mener vi det er avgjørende at vi er en offensiv utviklingspartner for næringslivet i kommunen og regionen, og at arbeidet vårt skal kjennetegnes av kreative, konstruktive og innovative prosesser i samspillet mellom kommune, næringsliv og frivillig sektor. Side 16

17 Alle kommuner jobber for å utvikle byene og tettstedene sine til å bli attraktive å besøke, attraktive for bedrifter å etablere seg, og attraktive for folk å bosette seg i og flytte til. Det må være fokus på å legge til rette for et velfungerende arbeidsmarked med et næringsliv preget av innovasjon, kompetanse og samhandling. Likestilling og mangfold skal vektlegges. Det skal tilbys en teknisk infrastruktur som sikrer en effektiv og miljøvennlig utvikling. Det er i kommuneplanen lagt opp til prinsipper for næringsutvikling «ABC-metoden rett virksomhet på rett plass». Prinsippene er konkrete og etterprøvbare. Kommunens næringsarbeid vil forsterkes i 2018 ved at stillingen som næringsrådgiver nå er besatt. For å lykkes med en positiv by- og stedsutvikling må vi jobbe med de faktorene vi kan påvirke og legge innsatsen på de virkemidlene som har effekt. Kommunen ønsker, så langt det lar seg gjøre, å tilrettelegge for at både private og offentlige utbygginger skjer inne i sentrumskjernen og rundt kollektivknutepunktet, og vi ser nå flere attraktive prosjekter som er under utvikling. Vi arbeider for å stimulere til mer miljøvennlig transport gjennom sykkel og gange, økt handel, flere gode møteplasser og liv i gatene. Samtidig er det viktig å ha gode arenaer for kultur og idrett. En by blir attraktiv av hva du kan oppleve der, og kvaliteten til en by avhenger i stor grad av hvordan den er tilrettelagt for opplevelser og møter mennesker i mellom. Møteplasser, kulturarenaer og idrettsanlegg er følgelig sentrale virkemidler i en offensiv bystrategi. Ambisjonene for å utvikle Mysen Idrettspark er store, og det vil kreve betydelig med kapital til både realisering og drift. Budsjettavsetninger til etablering av Mysenbadet understreker dette. Hva gjelder byutvikling for øvrig videreføres de siste års satsninger med iverksetting av de årlige tiltaksplanene for byutvikling med prioritering av ulike tiltak i Mysen sentrum. Arbeidet ledes i dag av virksomhet for kultur, næring og stedsutvikling i samarbeid med virksomhet for eiendom og teknikk. Eidsberg vil ha fokus på å øke vår attraksjonskraft ved å: Arbeide godt tverrfaglig mellom feltene kultur, næring og stedsutvikling Søke innovative løsninger og styrke Mysens egenart Forbedre seg på mange områder samtidig, men spisse satsingen der vi har et ledende utgangspunkt ift sammenliknbare byer Skole- og barnehagekapasitet SSBs befolkningsframskrivinger viser at Eidsberg vil ha en forholdsvis stabil elevmasse de nærmeste årene. Veksten av elever vil imidlertid kreve bedre kapasitet på skolebygg i Eidsberg kommune på noe lengre sikt og avhengig av den faktiske veksten vil denne kunne komme raskere enn hva SSBs befolkningsprognoser tilsier. Kommunestyret har nå en sak til politisk behandling knyttet til rapporten fra Agenda Kaupang der større eller mindre strukturelle grep er utredet. Rapporten peker på omfattende strukturelle grep som vil frigjøre nødvendig kapital til kvalitative forbedringer, med forslag om å bygge en ny skole i Mysen. Det vises også til at det er store oppgraderingsbehov ved alle kommunens skoler. En politisk arbeidsgruppe har høsten 2017 arbeidet med å finne frem mer fakta og kunnskap knyttet til skolesaken. Deres notat skal, sammen med saken, oversendes fellesnemda for uttalelse. Deretter skal saken tilbake til kommunestyret for sluttbehandling. Side 17

18 Uansett utfall så vil det utgjøre et stort investeringsløft som Eidsberg kommune, og Indre Østfold kommune må avsette midler til i årene som kommer uavhengig av valg. Kostnadene ved det som velges vil være betydelig uavhengig av valgt alternativ. I tråd med økonomiplan er det ikke avsatt investeringsmidler til skoleinvesteringer i Med bakgrunn i kommuneplanens samfunnsdel og prognoser for befolkningsvekst må det planlegges for økt kapasitet i barnehagesektoren. Flere søkere ønsker plass til andre tider enn ved hovedinntak, noe som utfordrer organisatorisk og økonomisk. Befolkningsprognoser for perioden , basert på Statistisk sentralbyrås fra 2016 (middels vekst), viser at det i Eidsberg for perioden 2017 til 2021 (5 år) vil bli vekst på ca. 30 barn i aldersgruppen 0-5 år. Videre vil det i ett tiårsperspektiv (perioden 2020 til 2030 bli en ytterligere vekst på ca. 45 barn. Allerede med dagens bosettingsmønster og realisering av en ambisiøs sentrumsutvikling må man starte planarbeidet for nye barnehageplasser. Det må planlegges kapasitet i sentrum for nærmere 100 barn, som tilsvarer en ny barnehage i relativt nær fremtid. Med bakgrunn i kommuneplanens samfunnsdel som sier at «fremtidig befolkningstilvekst og utbygging av barnehage, skole, idrettsanlegg og omsorgsboliger hovedsakelig vil skje i Mysen», bør fremtidig utvidelse av nye barnehageplasser med stor sannsynlighet lokaliseres i Mysen sentrum. I Plan for utbygging av barnehagesektoren beregnet fremtidig behov ( ) er det på grunnlag av befolkningsprognoser beregnet fremtidig behov for utvidelse av barnehagesektoren. Lokalisering av nye barnehageplasser må utredes i egen sak, ikke minst for å ivareta brukermedvirkning, krav og behov knyttet til lokaler, uteområde og infrastruktur for barnehager. Dette arbeidet bør starte opp i 2018 for å sikre en forsvarlighet mtp. fremtidig kapasitet og det er satt av 1,5 mill kroner i investeringsbudsjettet for å starte dette arbeidet i Utsatte barn og unge Det har gjennom mange år vært satset på barn og unge i Eidsberg. Det utføres mye godt forebyggende arbeid mot denne delen av befolkningen, men utviklingstrekkene er likevel bekymringsfulle. Dette viser seg bl.a. ved at antall meldinger til barneverntjenesten fortsatt er mange og det er satt inn tiltak rundt veldig mange barn og familier. Familiesenter, barnehager, skoler, NAV og kultur samarbeider godt i mange enkeltsaker, men ser et felles behov for mer systematisk metodikk rundt tidlig innsats. Det er stor oppmerksomhet og faglig tro på tidlig innsats også i sentrale organer og det er flere tilskuddsordninger som understøtter kommunalt utviklingsarbeid i dette feltet. Familiesenteret har søknader inne på flere av disse, og flere av søknadene er forankret i hele Oppvekstnettverket. Det er likefullt en bekymringsfull utvikling at det er et økende antall brukere med store og sammensatte vansker. Disse er ressurskrevende og ressursene brukes i økende grad her, i mindre grad på tidlig innsats. Både barnehage og skole varsler at de sliter med å oppfylle de statlige forventningene på tidlig innsats. Det har vært et stort politisk engasjement for å få på plass et ungdomshus med et bredt og sammensatt tilbud som et positivt bidrag i ungdomsmiljøet. Etter ett års drift er det gjort mange erfaringer. UKH har startet opp igjen høsten2017 med tilpasninger på brukergruppe og åpningstider, dette for å sikre at det er nok voksne til å ha oversikt og kontroll. Det er viktig at UKH blir det positive bidraget til et godt ungdomsmiljø som intensjonen tilsier. Side 18

19 Fortsatt er det lagt vekt på å tidlig innsats og forebyggende satsing i den kommende 4-årsperioden. Omfanget og handlingsrommet som er til tidlig innsats oppleves derimot i bli mindre hos virksomhetene. Boligsosial handlingsplan Eidsberg kommunes boligsosiale handlingsplan ble vedtatt i juni Den inneholder en rekke tiltak med konkretisering på målgruppe, omfang og tidsangivelse for gjennomføring. Mange av tiltakene er gjennomført som forutsatt, men nå er det særlig to større byggeprosjekter som ikke har blitt iverksatt som forutsatt av ulike årsaker. Dette gjelder inntil 8 boliger for vanskeligstilte ved brannstasjonen og 16 boliger for psykisk utviklingshemmede i Kløverveienområdet. I oktober 2017 vedtok kommunestyret kommunal planstrategi oppdatert planoversikt og prioritert planbehov fram til Revidering av boligsosial handlingsplan var foreslått skjøvet til etter 2020 men det politiske flertallet vedtok en begrenset og rask revidering av følgende kapittel i planen; Kapittel 8 Tiltak, kapittel 9 Oppfølging av den boligsosiale handlingsplanen og kapittel 11 Tiltaksplan. Rådmannen skal iverksette og administrere revideringen og livsløpsutvalgets leder involveres for utsjekking og innspill til arbeidet. Reviderte kapittler legges fram for politisk behandling samtidig med budsjettbehandling i desember I hele 2017 har administrasjonen vært i dialog med Husbanken om de to nevnte prosjekter, og det har vært gjort flere tilpassninger uten at man til nå har fått nødvendig aksept med finansiering før oppstart. Senest i oktober har Husbanken vært på befaring i Eidsberg hvor behov, korrigering av planer og tilpassninger var tema. I forbindelse med planlegging og etablering av Indre Østfold kommune må det boligsosiale arbeidet ivaretas på tvers av dagens kommunegrenser og det er derfor naturlig at Eidsberg kommune avventer oppstart og igangsetting av nye prosjekter som med fordel bør vente med realisering til Indre Østfold kommune er etablert. På grunn av den uavklarte situasjonen både med hensyn til konkretisering av prosjekt, omfang og finansiering, har rådmannen i budsjettet for 2018 foreslått å avsette ytterligere 24 mill kroner for å følge opp tiltak som revideringen av boligsosial handlingsplan medfører. Tidligere bevilget 10 mill. kroner i 2017 Økonomiske handlingsregler for interimsperioden Det er vedtatt at Eidsberg kommune sammen med kommunene Askim, Hobøl, Spydeberg og Trøgstad fra 1. januar 2020 skal utgjøre Indre Østfold kommune. Fram til dette tidspunkt er kommunene selvstendige juridiske organisasjoner og skal fatte sine egne valg for den løpende driften og investeringer fram til dette tidspunkt. Samtidig er det slik at valg og beslutninger som tas i den enkelte kommune nå og fram til den nye kommunen er et faktum, vil få konsekvenser for hvilke muligheter, handlingsrom og rammebetingelser Indre Østfold kommune får med seg fra oppstarten. Side 19

20 I følge prosjektplanen for etablering av Indre Østfold kommune pkt. 6.3 skal fellesnemnda utarbeide overordnede økonomiske handlingsregler for de fem kommunene for 2018 og 2019, primært innenfor investeringer, fondsdisponeringer og større økonomiske forpliktelser som vil påvirke den nye kommunens økonomi fra Fellesnemnda har på bakgrunn av dette vedtatt å utarbeide måltall for følgende finansielle indikatorer: Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter som mål på driftsbalanse Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter som mål på økonomisk buffer Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter som mål for finansieringsstruktur og konsekvenser for driftsregnskapet Formålet med å etablere handlingsregler gjennom disse finansielle måltallene er å påse at beslutninger som vedtas nå i interimsperioden er finansielt bærekraftige både i et kortsiktig og langsiktig perspektiv, også om kommunene skulle vært drevet videre alene. En kommune med sunn økonomi og et godt økonomisk handlingsrom vil kunne møte innstramminger eller uforutsette hendelser ved å redusere driftsresultatet eller bruke av reserver, uten at det får direkte konsekvenser for tjenestetilbudet. Der kommunen selv skaper eget økonomisk handlingsrom, reduseres ulempene ved å måtte prioritere noe bort når andre ting prioriteres opp. Med økonomiforvaltning utover minimumskravene vil kommunene få et bedre grunnlag for å kunne gjennomføre lokale initiativ og målsettinger, og ikke bare statlig politikk. Fellesnemnda har vedtatt økonomiske handlingsregler som følgende: Kommunene stilles med dette overfor krav til at de som minimum skal ha en positiv utvikling i sine måltall og at det rettes fokus mot som minimum å nå «gule» resultater i 2018 og videre «grønt» nivå i 2019 på de ulike indikatorene. Netto driftsresultat Netto driftsresultat som blir ansett å være hoved indikatoren for økonomisk balanse i kommunesektoren hvor teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal Side 20

21 økonomi (TBU) anbefaler et nivå over tid på minimum 1,75 % av brutto driftsinntekter. Indikatoren indikerer kommunens mulighet til å tåle utgiftsøkninger og inntektssvikt i den løpende driften det enkelte år, men også kommunens evne til å løfte egenfinansiering inn i investeringsprosjekter for å holde rente- og avdragsbelastningene nede. Disposisjonsfond Disposisjonsfondet viser kommunenes økonomiske buffer og muligheter til å takle svingninger og uforutsette utgifter over tid. Det er en anbefaling at disposisjonsfondet skal minimum utgjør 5 prosent av brutto driftsinntekter. Netto lånegjeld/gjeldsgrad Gjeldsgraden er et mål for finansieringsstruktur og gir en indikasjon på hvor stor innvirkning kommunens gjeld har på den løpende driften gjennom rente- og avdragsbelastning. Høy gjeldsgrad gir høye rente- og avdragsbelastninger som igjen reduserer rammene til å levere kommunale tjenester. En netto lånegjeld over 80 % av brutto driftsinntekter vurderes å gi kommunene et innskrenket handlingsrom, men har kommunen en unaturlig stor andel av gjelden knyttet mot lån som dekkes opp av andre i form av selvkostgebyrer mv., vil en lånegjeld høyere enn 80 % allikevel kunne være forsvarlig uten at gjelden griper for mye inn i den løpende driften. Det er i denne prosessen derfor trukket opp en indikator «gjeldsgrad II» for å indikere et anbefalt nivå på ikke selvfinansierende gjeld ved at denne gjelden ikke skal gripe for mye inn i den løpende driften. Det er her anbefalt at denne ideelt sett ikke bør være mer enn 40 % om den ikke skal ha for stor innvirkning på den løpende driften gjennom rente- og avdragsbelastning. Eiendomsskatt, avgift og gebyrer Eiendomsskatt I medhold av lov om eigedomsskatt 2 og 3 vedtok Eidsberg kommunestyre å innføre eiendomsskatt etter bokstav g) faste eigedomar i heile kommunen, unnteke verker og bruk og annan næringseigedom i 2017 for å - sikre egenfinansieringsandel i investeringene - egenkapital til nødvendige investeringer i kommunale bygg - egenkapital til nødvendige større vedlikeholdsoppgaver i kommunale bygg I vedtatt økonomiplan er det skissert en økning i eiendomsskatten i 2018 på inntil ytterligere 2 promille til 4 promille med et budsjettert skatteproveny på 24 mill kroner. Etter at taksering er gjennomført erfarer vi at skatteprovenyet samlet vil være 30 mill kroner ved 4 promille uten noen form for bunnfradrag. Rådmannen har gjort en samlet vurdering av forhold rundt eiendomsskatten opp mot endringer i rammebetingelsene som følge av at Eidsberg kommune fra går inn i Indre Østfold kommune. Samordningen som nå må skje med øvrige kommuner innenfor flere områder, gjør at rådmannen tilrår at det ikke innføres bunnfradrag, men at promillesatsen ikke økes så kraftig som skissert i økonomiplanen. Innføring av bunnfradrag er ressurskrevende og en fordyrende saksbehandling som trolig vil ha en begrenset gyldighet som følge av endringene som skjer inn i ny kommune. Rådmannen tilrår følgelig derfor heller å sette Side 21

22 eiendomsskattesatsen til 3,3 promille. På denne måten oppnår man samme skatteprovenyet som lagt til grunn i økonomiplanen. Det er politisk lagt føringer om at eiendomsskatten ikke skal nyttes inn i den løpende driften, men prioriteres til løpende vedlikehold i kommunal bygningsmasse og økt egenfinansiering på investeringer. Det er regnskapsreglene som styrer hvilke kostnader som må føres i driftsregnskapet og hvilke kostnader som skal belastes i investeringsregnskapet. Rådmannen har fulgt opp de politiske signalene om hva eiendomsskatten skal brukes til, men samtidig er vedlikeholdsutgifter en driftsutgift som må belastes i drift. Flere av utgiftene er følgelig budsjettert i driftsregnskapet, men er prosjektført og vil bli fulgt opp særskilt. I 2018 fordeler bruken av eiendomsskatten seg som følger: Totalt estimert skatteproveny ,- Som foreslås benyttet slik: Drift, eiendomsskattekontoret ,- Prosjekter i drift: o Vedlikehold kirkebygg, div. prosj ,- o Vedlikehold Høytorp Fort ,- o Utviklingsfond i grendene , ,- Prosjekter i investering: o Måsan aktivitetspark ,- o IKT-investeringer skole ,- o Avsetning gang- og sykkelveier 0,- o Avsetning til skole ,- o Vedlikehold/utbedring Høytorp Fort ,- o Eidsberg kirke ,- o Svømmehall , ,- Avsetning til disposisjonsfond eiendomsskatt , ,- Kommunale betalingstjenester og beregning av selvkost (VAR-avgifter mv.) Kommunen leverer en rekke tjenester hvor kommunen kan fastsette gebyrer etter selvkost. Det er fastsatt retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. De rettslige rammene for brukerbetaling i kommuner inkluderer regler om avgifter, gebyrer og egenbetaling for konkrete kommunale tjenester. Utgangspunktet for all forvaltningsvirksomhet er at ingen borger kan pålegges å yte noe til fellesskapet uten at dette er hjemlet i lov (legalitetsprinsippet). Sentrale kommunale tjenester der selvkost setter den øvre rammen for brukerbetaling er: - Vannforsyning - Avløpshåndtering - Renovasjon - Tømming av slamavskillere - Plan- og byggesaksbehandling - Oppmåling og matrikkelføring - Brannforebyggende tiltak (feiertjeneste) Side 22

23 Hensikten med retningslinjene for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester er å sikre at det er noen felles prinsipper for disse beregningene som alle kommuner forholder seg til. Videre bidrar også retningslinjene til åpenhet overfor de som skal betale for tjenestene. De kommunale betalingstjenestene som det naturlig nok er rettet størst oppmerksomhet mot, er innen vann- og avløpssektoren. Eidsberg kommune har de siste årene gjennomført betydelige investeringer innen VA-området. Ved beregning av gebyrene innen VA-området de siste årene har det vært tatt høyde for større investeringer enn hva som faktisk er gjennomført og et noe høyere rentenivå enn det faktiske rentenivået. Dette har ført til relativt store avsetninger til fond som følge av at det er betalt inn mer i gebyrer enn hva tjenesten reelt har kostet. Retningslinjene for beregning av selvkost regulerer dette med avsetning til bundne selvkostfond. Fondene pr er hhv. 14,3 mill kroner for vann og 15,9 mill kroner for avløp. Disse vil reduseres med om lag 2,0-2,5 mill kroner hver seg når regnskapet for 2017 foreligger. Etter retningslinjene skal for mye innbetalte gebyrer benyttes i løpet av en 5-årsperiode. Eidsberg kommune nedjusterte gebyrnivået på vann- og avløp for Forbruksgebyret innenfor vann ble redusert fra 14,10 pr/m3 til 12,30 pr/m3 og innenfor avløp fra 25,65 pr/m3 til 22,10 pr/m3. Bakgrunnen for nedjusteringen skyldtes at større vedlikeholdsoppgaver og spesifikke investeringsprosjekter innenfor vann- og avløpsområdet er skjøvet noe ut i tid. Derfor reguleres prisene for 2018 og det legges nå opp til bruk av fondsmidler i 2018 og fremover etter de regler som retningslinjene anviser (generasjonsprinsippet). Med utgangspunkt i de forutsetninger vi i dag kjenner, foreslås gebyrene på vann og avløp som følger for 2018: Forbruksgebyr, vann 12,30 kr/m³ 12,00 kr/m³ Forbruksgebyr, avløp 22,10 kr/m³ 21,00 kr/m³ Når det gjelder de øvrige betalingstjenestene innen VAR-området er det foreslått å redusere gebyrene for slamtømming fra 2017 til 2018, mens gebyrene for renovasjon og feiing økes: Slamtømming 1.550, ,- Gebyr renovasjon stativ/boenhet 1.888, ,- Gebyr renovasjon hytte 945,- 976,- Gebyr for feiing pr. pipeløp 366,- 420,- Det er gjort en betydelig gjennomgang av gebyrgrunnlaget og kommunens ressursbruk innen områdene plan- og byggesaksbehandling, oppmåling og matrikkelføring. I likhet med de øvrige gebyrområdene, har det vært fokus mot å få god dokumentasjon på den faktiske ressursbruk til disse tjenestene og sikre at «kryss-subsidiering» unngås. Det vises til kommunens gebyr- og avgiftshefte for en fullstendig oversikt over prisene for de ulike tjenestene. Kirker I kirkelovens 15 angis kommunens økonomiske ansvar for utgifter til bygging, drift og vedlikehold av kirker og til anlegg og drift av gravplasser, samt løpende drift av ulike stillinger og funksjoner i kirkelig fellesråd. Den enkelte kommune har ansvar for finansiering av kirkegårder og kirkebygg. I Side 23

24 Eidsberg kommune er det en stor kulturarv og verdier å ta vare på gjennom kirkene i Hærland, Trømborg, Eidsberg og Mysen. Dette er gamle og historiske bygg som står foran et sårt tiltrengt vedlikeholdsbehov. Dette er ikke unikt sammenlignet med mange andre kommunale bygg. Eidsberg kirkelige fellesråd la i forkant av økonomiplanen fram sine prioriterte rehabiliterings- og vedlikeholdsbehov på kirkene i Eidsberg. Det ble her prioritert inn 12,9 mill kroner i midler til å rehabilitere og vedlikeholde kirkebyggene. Eidsberg kirkelig fellesråd har spilt inn tiltak for 6,62 mill kroner i Innholdet i tiltakene på samlet 6,62 mill kroner er en blanding av nye investeringer/standardheving på eksisterende bygninger samt forsømt vedlikehold. Med bakgrunn i begrensningene i å lånefinansiere til vedlikehold, foreslår rådmannen, om det prioriteres å følge opp disse tiltakene i sin helhet, at de 6,62 mill kronene finansieres de med 4,88 mill kroner i låneopptak og 1,74 mill kroner med bruk av eiendomsskatt som også overføres som tilskudd i driften. Alle midlene gis som tilskudd til Eidsberg kirkelige fellesråd og er nettobeløp: Investeringsbudsjettet Eidsberg kirke ,- Mysen kapell Nytt redskaps hus ,- Gravemaskin ,- Utvidelse av Mysen kirkegård , ,- Driftsbudsjettet Trømborg kirke Rehabilitering råteskader ,- Maling av kirken utvendig ,- Diverse vedlikehold innvendig ,- Mysen kirke Tårnet og veggen bakside ,- Maling av kirken ,- Felles for alle kirker Forprosjekt ENØK-arbeid , , ,- Side 24

25 5. PLAN OG STYRINGSSYSTEMER Politisk og administrativt styringssystem De politiske organer får sitt mandat fra innbyggerne gjennom valg og er ansvarlig overfor velgerne. Lokaldemokratiet utgjør en sentral del av vårt demokrati. Kommunestyret setter rammene og trekker opp retningslinjene for kommunens virksomhet og bestemmer hvilket ansvarsområde og hvilke fullmakter formannskapet og de faste utvalgene skal ha. Kommunestyret har gjennom vedtak i sak 14/97 og sak 15/64 vedtatt politisk organisering og reglementer for det politiske arbeid og fullmakter for de ulike politiske organ og for rådmann. Administrasjonen, ledet av rådmannen, har det operative ansvaret for å utrede og iverksette de vedtak som politikerne fatter og forberede saker for politisk behandling. Organisasjonen skal sikre at kommunale oppgaver blir ivaretatt og gjennomført enten de dreier seg om lovpålagte eller andre oppgaver. Oppgavene går på forvaltning, myndighetsutøvelse, kontroll, tjenesteyting og utvikling. Offentlighet og innsyn Retten til innsyn og informasjon om hva som gjøres i den offentlige forvaltning, er et viktig ledd i demokratiet og en forutsetning for at ytringsfriheten skal få et reelt innhold. Rettighetene er forankret i blant annet offentlighetsloven og forvaltningsloven. Plansystem Kommunen skal i følge Plan- og bygningsloven utføre en løpende kommuneplanlegging med sikte på å samordne den fysiske, økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utvikling innenfor de enkelte områder. Kommuneplan Kommuneplanen er en langsiktig 12-årig plan, og består av en samfunnsdel og en arealdel. Kommuneplanen er kommunens viktigste strategidokument som til enhver tid skal ivareta kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Planen skal være grunnlag for sektorenes planlegging og virksomhet, og en by- og tettstedsutvikling i harmoni med kommunens samfunnsmål. Usikkerheten om framtiden er stor og forandringer skjer raskere. Hva som påvirker utviklingen er mangesidig og sammensatt. Kommuneplanen griper fatt i prioriterte områder som kommunen som tjenesteyter og samfunnsutvikler kan påvirke, men også hva kommunesamfunnet med næringsliv, lag og foreninger, kulturliv kan bidra med. Det regionale samarbeidet, særlig i Indre Østfold, men også i Østfold fylke og Osloregionen, er av stor betydning. Kommunestyret skal minst en gang i hver valgperiode, og senest innen utgangen av første år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Kommunal planstrategi ble vedtatt i kommunestyre i sak 16/85. Det ble i vedtaket besluttet at kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i desember 2014 ikke rulleres i inneværende kommunestyre periode, da hverken statlige eller regionale føringer ga grunnlag for kursendringer. Kommunestyret ønsker å holde fast ved tidligere vedtatte mål og strategier. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i k-sak 16/ etter mekling med Fylkesmannen. Første behandling av kommuneplanens arealdel ble behandlet i k-sak 16/ Økonomiplan Side 25

26 I følge kommunelovens 44 skal kommunestyret en gang i året vedta en økonomiplan. Økonomiplanen skal omfatte de fire neste budsjettår, og skal gjelde hele kommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Det er ønskelig å kjøre to adskilte prosesser/planer på økonomiplan og budsjett. Dette innebærer at den 4-årige økonomiplan utarbeides 1. halvår og årsbudsjett utarbeides om høsten. Erfaringen med dette er at prosess og debatt rundt økonomiplanen blir en verdi- og styringsdebatt. De ulike virksomhetene har gjennom egenanalyser med fokus på virksomhetens formål og organisering, blitt utfordret på hva som bør prioriteres og nedprioriteres før rådmannsteamet har foretatt de avsluttende og endelige prioriteringene i økonomiplanen. Gjennom en god prosess i økonomiplanen vil rammen legges for senere diskusjoner i budsjettprosessen om høsten. Kommuneplanen Mål og satsningsområder Kommuneplanen er vedtatt av kommunestyret 4. desember 2014 i sak 14/96. Visjonen Eidsberg «rik på muligheter» fra forrige kommuneplanperiode videreføres. Den uttrykker et felles ønske om god livskvalitet for kommunens innbyggere og at Eidsberg er et mangfoldig, levende og godt lokalsamfunn. I planprogrammet til kommuneplanen som ble vedtatt av kommunestyret 26. september 2013 i sak 80/13, ble det fastsatt hovedtemaer som skal bidra til å realisere visjonen: Eidsberg kommune som organisasjon Befolkningsutvikling Omsorg, velferd og folkehelse Side 26

27 Næringsutvikling Samfunnssikkerhet og beredskap Kultur, idrett og friluftsliv Oppvekst Klima og energi Samferdsel, teknisk og grønn infrastruktur (bygninger, veier, trafikksikkerhet, ledningsanlegg, parkanlegg og friområder) Innenfor hvert hovedtema er det definert overordnede mål, strategimål «Slik vil vi ha det» og for hvert av strategimålene er det strategier «Slik gjør vi det». Strategiene er ikke så konkrete at hvilke tiltak som skal iverksettes beskrives, men sammen med strategimålene skal disse danne grunnlag for kommunens mer detaljerte handlingsprogrammer og ressursbruk i kommende år. De ni hovedtemaene griper ofte inn i hverandre. For eksempel «Omsorg, velferd og folkehelse» inneholder flere strategier («Slik gjør vi det») som vedrører øvrige hovedtemaer, og det er sterke forbindelseslinjer mellom «Befolkningsutvikling» og «Næringsutvikling». Kommunen er ikke er i stand til å nå målene alene. Eidsberg kommune er som aktør avhengig av menneskene som bor, arbeider og på ulik måte virker i kommunen. Samfunnsutvikling er slikt sett, et samarbeid mellom kommunen og ulike andre aktører. På flere områder er kommunens beste bidrag å legge til rette. Innenfor de fastsatte hovedområdene legges følgende hovedmål: Eidsberg kommune som organisasjon Eidsberg kommune skal for innbyggere og ansatte være en positiv JA-kommune. Befolkningsutvikling Eidsberg kommune slik vi kjenner den i dag skal kunne avlaste hovedstadregionen, og ha innbyggere i Omsorg, velferd og folkehelse Flere leveår med god helse for den enkelte og reduserte sosiale helseforskjeller hos innbyggerne. Næringsutvikling Eidsberg skal framstå som en aktiv kommune der mange øsker å etablere og utvikle sin bedrift. Samfunnssikkerhet og beredskap Eidsberg kommune skal ha en oppdatert beredskapsplan som skal ivareta og sørge for akutt krisehåndtering på materiell verdier samt liv og helse. Kultur, idrett og friluftsliv Eidsberg skal videreutvikle sin posisjon som kulturkommune og være preget av profesjonalitet, god amatørkultur og bredde i idretts- og aktivitetstilbudet. Eidsberg kommune skal bygge attraksjonskraft gjennom å legge til rette for et mangfoldig og inkluderende kultur- og fritidstilbud for både innbyggere og tilreisende. Side 27

28 Oppvekst Eidsberg kommune, som skoleeier, skal bidra til at barn og unge får en trygg oppvekst, blir selvstendige, kunnskapsrike og utvikler demokratisk deltagelse. Klima og energi Alle i Eidsberg skal være miljøbevisste og delta i en felles miljødugnad for framtiden. Eidsberg skal være en kommune som ivaretar klima, natur og kulturlandskap, og som tar miljøhensyn i offentlig og privat sektor. Samferdsel, teknisk og grønn infrastruktur (bygninger, veier, trafikksikkerhet, ledningsanlegg, parkanlegg og friområder) Eidsberg kommune skal bidra til å bygge ut og sikre en god infrastruktur til kommunens innbyggere og næringsliv og være aktiv pådriver for å sikre et godt utbygd kollektivtilbud. Alle hovedområdene i kommuneplanen støttes med konkretisering gjennom strategimål og underbygges med strategier. Ved rullering av økonomiplanen ligger dette som et fundament for å få på plass et detaljert handlingsprogram med tilhørende ressursbruk. Side 28

29 6. BUDSJETTFORUTSETNINGER OG ÅRSBUDSJETT FOR 2018 På landsbasis finansieres om lag 72 prosent av det kommunale tjenestetilbudet av skatt og rammetilskudd. Det er Stortinget som fastsetter nivået på disse overføringene. Kommunale avgifter, gebyrer og brukerbetalinger på kommunale tjenester fastsettes av kommunestyret innenfor gjeldende lover og forskrifter. Kommunene har muligheter til å øke sin handlefrihet gjennom økte inntekter eller reduserte kostnader. Utgangspunktet for rådmannens forslag til justering av avgifter, gebyrer og brukerbetalinger er i samsvar med de krav som gjelder for disse. Der hvor kommunen fritt kan fastsette betalingssatsene er en økning i tråd med forventet pris- og lønnsvekst tatt med i forutsetningene for prisjustering. Statsbudsjettet Nasjonalbudsjettet 2018 Hoveddelen av kommunesektoren er rammefinansiert. Skatt og rammetilskudd er inntekter som kommunene kan benytte i tråd med lokale behov og prioriteringer innenfor gjeldende lover og regler. Rammefinansiering skal gi kommunene større handlingsrom til å prioritere ressursene på en effektiv måte som er tilpasset lokale behov. Sunn økonomistyring krever et godt samarbeid mellom de folkevalgte og administrasjonen. Kommunenes utgifter er et resultat av politiske og administrative avgjørelser, og budsjettdisiplinen må forankres på alle nivåer i kommunen. De lokale folkevalgte har et overordnet ansvar for kommunens økonomi og de økonomiske konsekvensene av vedtak. Administrasjonen har det operative ansvaret for å utrede og iverksette de politiske vedtakene. God økonomistyring forutsetter at det tas stilling til avvik fra budsjettet på et så tidlig tidspunkt som mulig, både på administrativt og politisk nivå. Regjeringen skriver at de vil føre en politikk som skaper muligheter for alle. Regjeringen har pekt på 8 satsingsområder hvor Kommunal- og moderniseringsdepartementet har ansvar for to av disse; - Levende lokaldemokrati. Regjeringen vil fornye og forbedre kommunestrukturen, slik at sterkere kommuner kan løse framtidens velferdsoppgaver bedre. Gjennom kommunereformen kan større kommuner få flere oppgaver og ta mer ansvar enn dagens kommuner. Dette vil styrke det lokale selvstyret og gi et bedre velferdstilbud over hele landet. - En enklere hverdag for folk flest: Regjeringen vil, fornye, forenkle og forbedre offentlig sektor. Den enkelte skal få større frihet til å styre sitt eget liv. Gjennom mindre byråkrati og regulering vil Regjeringen gi mer tillit og større handlingsrom til enkeltmennesker, lokalsamfunn, bedrifter og virksomheter. Disse satsningsområdene er en videreføring fra budsjettet for I tillegg har Kommunal- og moderniseringsdepartementet ansvar knyttet til satsingsområde: - Et sterkere sosialt sikkerhetsnett. Målet er at alle skal ha et trygt og godt sted å bo. Kommunesektoren skal forvalte ressursene på best mulig måte, slik at innbyggerne kan tilbys tjenester av god kvalitet. Arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten Side 29

30 må fortsatt prioriteres. Kommuner og fylkeskommuner må ha god økonomistyring og tilpasse sitt aktivitetsnivå til inntektsrammene. Kommuneopplegget for 2018 Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2018 på vel 4,6 mrd. kroner som tilsvarer en økning på 0,9 pst. Videre legger regjeringen opp til en realvekst i frie inntekter på knapt 3,8 mrd kroner. Det tilsvarer en realvekst på 1,0 pst. Ved beregning av realvekst i kommunesektorens inntekter er det lagt til grunn en pris- og kostnadsvekst i kommunal tjenesteyting på 2,6 pst. fra 2017 til Veksten i frie midler er foreslått fordelt med 3,6 mrd. kroner til kommunene og 0,2 mrd. kroner til fylkeskommunene. Veksten i frie inntekter i 2018 må ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen (endringer i demografien). Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har anslått merutgiftene knyttet til den demografiske utviklingen forutsatt lik dekningsgrad, standard og produktivitet - til om lag 2,7 mrd. kroner. Regjeringen anslår at den delen av kommunesektorens merutgifter som er knyttet til utviklingen i demografien og som dekkes av frie inntekter utgjør om lag 2,2 mrd. kroner. Videre kan 300 mill kroner av veksten begrunnes med opptrappingsplanen på rusfeltet, 200 mill kroner er begrunnet med tidlig innsats i barnehage og skole, og 200 mill kroner er begrunnet med forebyggende tiltak for barn, unge og familier for å ruste kommunene til barnevernsreformen. De viktigste prioriteringene i statsbudsjettet for 2018 som berører kommunene er: Opptrappingsplanen på rusfeltet Tidlig innsats i barnehage og skole Forebyggende tiltak for barn, unge og familier Generelle økonomiske vurderinger for årsbudsjett 2018 Eidsberg kommune har over flere år opplevd stramme økonomiske rammer. Samtidig som demografiutviklingen har presset fram et stadig større behov for kommunale tjenester, har Eidsberg kommune gjennomført omfattende investeringer. Eidsberg kommune har gradvis utvidet tjenestetilbudet og satt stadig større fokus på stedsutvikling, sentrumsutvikling og tilrettelegging av nye boligfelt. Dette har resultert i en vekst i befolkningen, selv om veksten har vært mer beskjeden i de senere. En ønsket befolkningsvekst opp mot innbyggere fram mot 2027, vil utløse ytterligere behov for investeringer og infrastruktur framover i form av generell infrastruktur, men også i form av økt barnehage- og skolekapasitet. Uten at det gjøres sterkere prioriteringer mellom investeringene, vil investeringer legge større begrensinger på kommunens handlefrihet gjennom økte rente- og avdragsbelastninger. Eidsberg kommune har så langt valgt bort å gjennomføre større strukturendringer i tjenestetilbudet for å øke det økonomiske handlingsrommet, men har innført eiendomsskatt for å legge til rette for økt vedlikehold og egenfinansiering på investeringer. Uten styrking midlene til løpende drift blir den økonomiske situasjonen stadig strammere og forverrer seg år for år. Til tross for stadige effektiviseringrep og omdisponering av ressurser er utgiftsveksten større enn hva endringen i frie inntekter gir rom for. Budsjettarbeidet har føyd seg inn i rekkken av krevende prosesser, og rådmannens forslag til budsjett vurdres å være svært marginalt uten reserver. Rådmannen vil påstå at de løpende driftsutgiftene ikke er tilstrekkelig balansert mot de løpende driftsinntektene for å ha en tilfredsstillende økonomi. Dette er også en bekymring når det er kjent at kommunestyret er i Side 30

31 føringen på å vedta investeringer som vil medføre betydelig økte løpende driftsutgifter utover de man allerede har i dag. Det vil fordre at andre oppgaver må avvikles eller at inntektene i den løpende driften må økes. I forhold til vedtatte økonomiske handlingsregler indikerer rådmannens budsjettforslag følgende status/utvikling i forhold til forslag til måleindikatorene: Netto driftsresultat Måltall i prosent for «grønt» 1,75 % 1,75 % 1,75 % 1,75 % 1,75 % Måltall i kroner Økonomiplan vedtatt Faktisk resultat i kroner i juni. 1 Faktisk resultat i prosent 1,62 % 1,76 % 2,5 % 2,3 % 1,9 % Avvik fra måltall kroner Disposisjonsfond Måltall i prosent for «grønt» 8,00 % 8,00 % 8,00 % 8,00 % 8,00 % Måltall i kroner Økonomiplan vedtatt Faktisk resultat i kroner i juni. Faktisk resultat i prosent 6,43 % 6,88 % 5,7 % 5,5 % 5,3 % Avvik fra måltall i kroner Netto lånegjeld Gjeldsgrad I (netto lånegjeld - startlån og ubrukte lånemidler) Måltall i prosent for «grønt» 80 % 80 % 80 % 80 % 80 % Måltall i kroner Økonomiplan vedtatt Faktisk resultat i kroner i juni. Faktisk resultat i prosent 80,3 % 81,5 % 86,8 % 85,3 % 92,5 % Avvik fra måltall i kroner Gjeldsgrad II (netto lånegjeld - startlån og ubrukte lånemidler-selvkostlån) Måltall i prosent for «grønt» 40 % 40 % Måltall i kroner Økonomiplan vedtatt Faktisk resultat i kroner i juni. Faktisk resultat i prosent 42,8 % 43,5 % 49,1 % 46,5 % 42,2 % Avvik fra måltall i kroner Rådmannens kommentar til måloppnåelse (positiv utvikling, gult i 2018 og grønt i 2019): Eidsberg kommune har en retningsutvikling på de finansielle måltallene i tråd med vedtatt økonomiplan Netto driftsresultat er den indikatoren som best indikerer kommunens økonomiske tilstand. Teknisk beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har hatt en anbefaling om at netto driftsresultat over tid bør være 3 pst. men endrede regnskapsregler mv. har gjort at TBU har endret anbefalingen på dette fra og med 2014, og anbefaler nå at netto driftsresultat over tid bør være minst 1,75 pst. Ved et netto driftsresultat på 1,75 pst. over tid vil kommunen kunne 1 Faktiske tall er missvisende siden 2018-tallene er i budsjettert i 2018-priser, mens tallene fra økonomiplanen er er i 2017-priser. Det er derfor valgt å oppdatere oversikten med tall fra økonomiplanen. Side 31

32 Prosent møte uforutsette hendelser eller svingninger i inntekter og utgifter sikre en viss egenfinansiering på investeringsprosjekter opprettholde verdien på kommunens realverdier Netto driftsresultat har en positiv utvikling og ligger hårfint innenfor «grønn» indikator med 1,76 prosent. Dette er noe lavere enn budsjettert i økonomiplanen og skyldes disponeringen av eiendomsskatten. Det vises her til omtale om forslag til bruk av eiendomsskatten. Ideelt sett burde eiendomsskatten vært nyttet til gjeldssanering og/eller avsetning til disposisjonsfond for å rette opp i en anstrengt økonomi. Utvikling i netto driftsresultat for Eidsberg kommune ,50% 3,00% 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% År Disposisisjonsfondet har en positiv utvikling og er budsjettert å øke marginalt med 3,7 mill kroner fra 2016-nivå. Det er viktig å understreke at budsjettet slik det nå er lagt, ikke vil styrke disposisjonsfondet. Eiendomsskatten som i dag er ventilen og handlingsrommet i Eidsberg kommunes økonomi, er nyttet inn som egenfinansiering i investeringsprosjekter, forsømt vedlikehold i kommunale og kirkelige bygg og IKT-investeringer skole og utviklingsfond i grendene. Likviditeten er tilfredsstillende. Gjeldsgraden har en trendutvikling i tråd med økonomiplanen hvor det er budsjettert at total gjeldsgrad vil øke, mens andelen gjeld til ikke selvfinansiserende investeringer først vil øke før den vil avta mot slutten av perioden. Om det ikke settes helt stopp for investeringer vil Eidsberg kommune ikke oppnå utfordringene som er sendt fra fellesnemnda på «grønne» tall for gjeldsgrad i Samtidig er det viktig å understreke at det som trekker opp den totale gjeldsgraden er årlig vekst i startlånsporteføljen og selvkostgjeld. De grep som er gjort for å få budsjettet i balanse gjør at handlingsrommet er marginalt og virksomhetenes vurdering av tildelt ramme synes å indikere at Eidsberg kommune også vil få et svært utfordrende Det er dokumentert gjennom kommunebarometeret at Eidsberg kommune driver tjenestene «billig», og rapporten fra Ernst & Young fra 2015 og Kommunebarometeret viser dette. Administrasjonen har tidligere også blitt utfordret på å øke de årlige inntektene. Hvert år økes avgifter og gebyrer med pris- og lønnsvekst. Det gjør at Eidsberg kommunes avgiftsnivå på en rekke områder er høyt. Mulighetsbildet for ytterligere økninger i kommunale gebyrer er begrenset og Side 32

33 svært mange områder er regulert gjennom lov og forskrift og setter begrensninger i mulighetene for prissetting. Eksempler er makspris på barnehageplass, selvkost på SFO og byggesak, selvkost på VAR, vederlagsforskriften innenfor pleie- og omsorg. Det er også viktig å ha med seg at avgifts- og gebyrnivået nå skal harmonisers i Indre Østfold kommune, et arbeid som vil starte opp nå i Da vil store avvik fra kommende nivå oppleves som utfordrende å forsvare eller akseptere. Årsaken til utviklingen i Eidsberg kommunes økonomi er sammensatt, men sentrale forklaringsvariabler er: En stadig økning i rettighetsdrevene kostnader (stadig større del av ressursene trekkes bort fra fellesløsninger til tiltak for enkelbrukere) En underliggende sterkere kostnadsutvikling på utsatte områder enn hva det er lagt til grunn i de årlige overføringene til sektoren Manglende evne til å prioritere framtidige forpliktelser framfor nye ønsker Hovedutfordringer Eidsberg kommunes hovedutfordringer ved inngangen til budsjettarbeidet for 2018 er i stor grad sammenfallende med tidligere år og har i hovedsak bestått av: Stort press og etterslep på rettighetsdrevne kostnader Bortfall av inntekter Flere familier med utfordringer med egne barn hvor det må følges opp med omfattende støtte og avlastning Liten økonomisk handlefrihet og svak økonomi Lite reserver til å dekke inn prognostiserte merforbruk Økonomiske forutsetninger for årsbudsjettet 2018 Pris- og lønnvekst Kommunens økonomiske rammebetingelser legges hovedsakelig gjennom forslag til statsbudsjett. Statsbudsjettet for kommende budsjettår vedtas etter utarbeidelsen av kommunebudsjettet. Kompensasjonen for pris- og lønnsvekst til virksomhetene blir anslått tidlig på høsten. Prisvekst 2018 Årsbudsjettet for 2018 blir utarbeidet i 2018-priser. Virksomhetene er i budsjettrammene for 2018 kompensert for en prisvekst på 2,0 pst. på varer- og tjenester. Lønnsvekst 2018 Årslønnsveksten for kommunesektoren er i forslag til statsbudsjett 2017 anslått til 3,0 pst. Det er brukt i forutsetningene om lønnsvekst i dette budsjettforslaget. Virksomhetene er kompensert for sentrale forhandlinger av lønnsoppgøret for Til dekning av lokale lønnsforhandlinger 2017 og lønnsoppgjøret for 2018 er det satt av 11,5 mill kroner på sentralt budsjettpost som fordeles på virksomhetene når de faktiske konsekvensene av lønnsoppgjøret for den enkelte virksomhet er kjent. Side 33

34 Prisvekst på kommunale gebyrer En pris- og lønnsvekst på henholdsvis 1,8 pst. og 3,0 pst. vil gi en veid utgiftsvekst for kommunal sektor i 2018 på 2,6 pst. Dette kalles i makroøkonomisk sammenheng for den kommunale deflatoren og er et uttrykk for generell prisvekst på kommunale tjenester. Alle kommunale gebyrer hvor lovverket ikke legger begrensninger er foreslått justert med 2,5 pst. Mange gebyrer i kommunal sektor er imidlertid regulert gjennom lover og forskrifter og det er begrensninger i mulighetene for å regulere i tråd med dette. Rådmannens forslag til de eksakte pris- og gebyrsatsene for 2018 er spesifisert i eget avgiftshefte. Renter På Norges Banks rentemøte 18. mars 2016 ble styringsrenten satt ned med 0,25 prosentpoeng til rekordlave 0,5 prosent. Dette er det nivået styringsrenten fortsatt ligger på. Analyser i PPR 3/17 (Pengepolitisk rapport) tilsier at styringsrenten vil vedvare på dette nivået det nærmeste året, for at den skal øke til om lag 1,5 mot slutten av Hvordan markedsrentene endrer seg har ikke alltid direkte sammenheng med Norges Banks styringsrente. Markedsrentene påvirkes også av mange andre faktorer og vil ikke nødvendigvis følge Norges Banks renteutvikling slavisk, men Norges Bank oppjusterer anslagene for påslaget i pengemarkedsrentene og prognosene for pengemarkedsrentene løftes noe. Store deler av Eidsberg kommunes låneportefølje er knyttet opp mot 3 mnd. NIBOR-rente. Med en økende låneportefølje på om lag 854 mill kroner ved utgangen av 2018, vil en renteøkning få tydelige konsekvenser for renteutgiftene om det ikke var gjort sikringer mot fast rente. Det er over tid inngått rentesikringer, og om lag 44 % av dagens gjeldsportefølje er sikret mot renteøkning. Det er også slik at flere av låneformålene i seg selv finansieres gjennom husleie, rente- og avdragsbelastning fra andre og selvkostområdene innenfor VAR. Nedenfor følger en fordeling av gjelsporteføljen på ulike låneformål. Det gjør at renteøkninger ikke får vesentlige likviditetsmessige konsekvenser. Et prosentpoengs renteøkning vil øke rentekostnadene med om lag 2,0 mill kroner. Fellesinntekter Kommunens fellesinntekter består i hovedsak av skatt, rammetilskudd, eiendomsskatt og ulike typer generelle refusjoner og tilskudd. Inntekter som er direkte henførbare mot gitte tjenester føres som inntekt hos de virksomhetene som utfører tjenesten og kommer derfor til fradrag i driftsrammene. Side 34

35 Det kommunale inntektssystemet Norske kommuner får hovedtyngden av sine inntekter bestemt gjennom det kommunale inntektssystemet. Formålet med dette systemet er å sikre at alle kommuner har økonomisk evne til å gi sine innbyggere et likeverdig tilbud når det gjelder sentrale velferdstjenester uavhengig av kostnadsstruktur eller inntektsnivå. Omfordelingen som skjer gjennom inntektssystemet fører, på godt og vondt, til at endringer i inntektsforutsetningene på nasjonalt nivå er vel så viktig som endringer lokalt. Eksempelvis vil en lokal økning i skatteinngangen som ikke gjenspeiles på nasjonalt nivå ha mindre effekt enn en tilsvarende økning på nasjonalt nivå som ikke gjenspeiles lokalt. Summen av de frie inntektene, dvs. summen av skatteinntektene, inntektsutjevningen, skjønnstilskuddet og rammetilskuddet er i første rekke avhengig av følgende forhold: Sentrale myndigheters vilje til å sikre at totalrammen for kommunesektoren opprettholdes på forespeilet nivå Endringer i fordelingsforholdene kommunene i mellom, som innbyggertall, demografisk fordeling og faktisk skatteinngang Beløpsmessig sett er det første punktet klart viktigst, selv om omfordelinger kommunene imellom også gir budsjettmessige utslag gjennom året. For 2018 er det anslått at de frie inntektene i form av skatt og rammetilskudd vil bli på 623,6 mill kroner. Anslaget er hentet fra Grønt Hefte, som vedlegg til KMD sin budsjettproposisjon. kostnader Side 35

36 Budsjettskjema 1A Budsjettskjema 1A viser hvordan størrelsen på disponible frie inntekter, samt netto finansutgifter og avsetninger definerer hvor mye budsjettmidler som kan fordeles til driftsformål (L19). For 2018 utgjør dette beløpet 603,8 mill kroner. I det neste gis en kort redegjørelse for forutsetningene som ligger til grunn for anslagene som presenteres i tabellen. OPPR. REG. Budsjettskjema 1A REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT - driftsbudsjettet KOSTRA-ART L1 SKATT PÅ INNTEKT OG FORMUE 870: , L2 ORDINÆRT RAMMETILSKUDD 800: , L3 SKATT PÅ EIENDOM 874:876 0, L4 ANDRE DIREKTE ELLER INDIREKTE SKATTER 877: , L5 ANDRE GENERELLE STATSTILSKUDD 810: , L6 SUM FRIE DISPONIBLE INNTEKTER SUM(L1:L5) , L7 RENTEINNTEKTER OG UTBYTTE 900: , L8 GEVINST PÅ FINANSIELLE INSTRUMENTER 909 0,00 0 L9 RENTEUTGIFTER, PROVISJONER OG ANDRE FINANSUTGIFTER 500: , L10 TAP PÅ FINANSIELLE INSTRUMENTER 509 0,00 0 L11 AVDRAG PÅ LÅN 510: , L12 NETTO FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER SUM(L7:L11) , L13 TIL DEKNING AV TIDLIGERE ÅRS REGNSKAPS- MESSIGE MERFORBRUK 530:539 0, L14 TIL UBUNDNE AVSETNINGER 540: : , L15 TIL BUNDNE AVSETNINGER 550: , L16 BRUK AV TIDLIGERE ÅRS REGNSKAPSMESSIGE MINDREFORBRUK 930:939 0, L17 BRUK AV UBUNDNE AVSETNINGER 940: : , L18 BRUK AV BUNDNE AVSETNINGER 950: , L19 NETTO AVSETNINGER SUM(L13:L18) , L20 OVERFØRT TIL INVESTERINGSREGNSKAPET 570: , L21 TIL FORDELING DRIFT (L6+L12-L19-L20) , L22 SUM FORDELT TIL DRIFT (FRA SKJEMA 1B) SUM(010:490; 520;590; 600:790; 830:860;880:890; , ;990) L23 MERFORBRUK/MINDREFORBRUK = 0 L22 + L21 0, Tall pr Side 36

37 Noter til budsjettskjema 1A L1 Skatt på inntekt og formue I figuren illustreres utviklingen i Eidsberg kommunes skatteinntekter fra 2011 og fram til og med budsjett ,0 270,0 260,0 250,0 240,0 230,0 220,0 210,0 200,0 190,0 Utvikling i skatteinntekter (nominelle tall - beløp i mill kroner) 196,2 206,9 220,9 224,9 263,7 237,5 261, P2017 B ,0 Regjeringen har en målsetting om at skattens andel av totale overføringer til kommunesektoren skal være om lag 40 pst. Skatt på inntekt og formue til kommunesektoren samlet, anslås å øke med 2,4 pst. i 2018, målt ut fra prognoser for endelig skatteinngang for 2017 og korrigert for oppgaveendringer. Regjeringen har foreslått å holde den kommunale skatteøren for personlige skatteytere i 2018 uendret på 11,8 pst. I skatteanslaget for 2018 for Eidsberg kommune, er det lagt til grunn en vekst i skatteinntekten på om lag 2,0 pst. fra anslått nivå i revidert nasjonalbudsjett 2017, og skatteinntekter pr innbygger i prosent av landsgjennomsnittet er 80,1 pst. som er om lag det nivået det har vært siste to år. Skatteinntekter pr innbygger i prosent av landsgjennomsnittet har økt med 1,4 prosentpoeng fra 2014 nivå, men er fremdeles blant landets kommuner med svakest skatteinngang. Ved utgangen av september 2017 var det tre kommuner i Østfold (Halden, Marker og Skiptvet) som hadde svakere skatteinngang så langt i 2017 enn Eidsberg. Skatteanslaget er budsjettert til 277,0 mill kroner for L2 Rammetilskudd Inntektssystemets inntektsutjevning medfører at kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert en vesentlig del av dette gjennom inntektsutjevningen. Det vil si at kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet får kompensert 60 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet. I tillegg får kommuner med skatteinntekter under 90 % av landsgjennomsnittet en tilleggskompensasjon på 35 pst. av differansen mellom egen skatteinntekt og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Eidsberg kommune har skatteinntekter på om lag 80,1 pst. av landsgjennomsnittet og heves gjennom inntektsutjevningen opp til om lag 94 pst. av landsgjennomsnittet. Eidsberg kommune får med dette Side 37

38 en betydelig kompensasjon gjennom inntektsutjevningen i rammetilskuddet. Inntektsutjevningen gjør summen av skatteinntekter og rammetilskudd mer forutsigbar. For 2018 er følgende anslag lagt til grunn for kommunens samlede budsjetterte rammetilskudd: 2018 Rammetilskudd ekskl. inntektsutjevning Skjønnstilskudd, ordinært Netto inntektsutjevning Sum rammetilskudd Anslagene er gjort med bakgrunn i befolkningstall pr. 1. juli 2017 både for rammetilskuddet og inntektsutjevningen. Det er imidlertid befolkningstallet pr. 1. januar 2018 som legges til grunn for den endelige inntektsutjevning. L3 Skatt på eiendom I budsjettet er det innarbeidet eiendomsskatt etter eiendomsskatteloven 2 og 3, bokstav g faste eiendommer i hele kommunen med unntak av verker og bruk og næringseiendom. Det er satt et provenyanslag på 24,75 mill kroner i 2018 med 3,3 promille eiendomsskatt av fastsatt grunnlag, mot 2,0 promille i L4 Andre direkte eller indirekte skatter Eidsberg kommune tar imot avløp og slam og renser det fra nabokommuner Trøgstad og Rømskog. Dette er inntekter som med unntak av kostnadene ved å rensing, er å anse som frie inntekter i kommuneregnskapet. Med bakgrunn i erfaringstall er det innarbeidet en nettoinntekt på 2,3 mill kroner. L5 Andre generelle statstilskudd Budsjettanslaget på 13,555 mill kroner består i hovedsak av tilskudd til bosetting og integrering av flyktninger med mill kroner, 1,7 mill kroner i vertskommunetilskudd for flyktningmottaket Mysebu og 0,3 mill i utbedringstilskudd til ombygning av private hjem ved bevegelseshemning. Grunnlag for anslaget av integreringstilskuddet er bosatte flyktninger pr oktober 2017, med et noe lavere antall bosettinger i 2018 som følge av at det ikke er kommet anmodningsbrev om bosettinger fra IMDI for Grunnlaget for vertskommunetilskuddet ved Mysebu er basert på 70 plasser, og utbedringstilskuddet er lagt på samme nivå som tidligere år. L7 Renteinntekter og utbytte Det er budsjettert med 4,6 mill kroner i renteinntekter. Det er ikke budsjettert med utbytte fra Østfold Energi AS, da selskapet har signalisert gjennom eiermøtet at det ikke blir utbetalt utbytte i L9-11 Renteutgifter og avdrag Eidsberg kommune har i de senere årene hatt et høyt investeringsnivå for å bygge ut nødvendig infrastruktur innenfor ordinære kommunale tjenester. Konsekvensen av investeringsprogrammet har vært en formidabel økning i kommunens lånegjeld og dertil påfølgende økte kapitalutgifter og innskrenking av kommunens handlingsfrihet. En betydelig del av kapitalkostnadene kan imidlertid knyttes til investeringer innenfor selvkostområder som vann og avløp, og områder som generer inntekter i form av husleie. Den samlede gjeldsutviklingen kan illustreres ved følgende figur: Side 38

39 P2017 B2018 Mill. kr Kr pr. innbygger Lånegjeld Lånegjeld pr. innbygger Eidsberg kommunes gjeldsportefølje vil i årene som kommer fortsette å stige, selv om veksten de par siste årene har vært noe mer moderat. Rådmannen har i budsjettet for 2018 valgt å se hen til Norges Banks vurderinger (Pengepolitisk Rapport 3/17) om utvikling i rentene styringsrenten forventes å være på stabil på dagens nivå det kommende året, og det anslås at bankenes påslag på markedsrentene ikke beveger seg nevneverdig fra dagens nivå. Det er ikke tatt høyde for noen store bevegelser i rentenivået utover disse vurderingene. Med bakgrunn i disse vurderingene og utvikling i lånevolum er det budsjettert med 22,6 mill kroner i renteutgifter i Kommunelovens 50 nr. 7 sier at kommunenes anleggsmidler skal vektes for å avklare om de budsjetterte avdrag på lån dekker de krav som loven stiller. Gjenstående løpetid for kommunenes samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens anleggsmidler. Bestemmelsen om låneavdrag bygger på et prinsipp om at det skal være sammenheng mellom levetid på kommunenes eiendeler av varig verdi og den gjennomsnittlige løpetid på kommunens innlån. Lånegjelden skal avdras jevnt og planmessig. Lånegjeld som benyttes i denne vekting er summen av ordinære lån knyttet til investeringer. Kommunen kan vedta å innbetale mer i årlige avdrag enn minimumsgrensen, men aldri mindre. Pga. den økonomiske situasjonen og utfordringene med å saldere budsjettet har rådmannen sett seg nødt til å gå på akkord med å holde avdragene oppe. Det medfører at kostnadene ved dagens forbruk skyves over på den framtidige generasjon. Minimumsgrensen som er lagt til grunn i årsbudsjettet er beregnet til 28,090 mill. kroner for Eidsberg kommune i Budsjett- og regnskapsforskriftene sier at finansieringen av investeringsbudsjettet skal sees under ett. Rådmannen velger allikevel å indikere hvilke prosjekter som er tenkt lånefinansiert for 2018: Tall i hele kr Formål Total bevilgning Lånebeløp Heis på Edwin Ruuds omsorgs Eidsberg ung.skole varlsing IKT-investeringer Velferdssenteret Svømmehall Kirkebygg VA-investeringer Side 39

40 Investeringer til vann og avløp er selvfinansierende gjennom VA-gebyrer og nye boenheter i boligsosial handlingsplan blir finansiert delvis gjennom fremtidig husleie. L Avsetning / bruk av fond På selvkostområdene, i tråd med selvkostberegninger og driftsområdene er det foretatt følgende fondsdisposisjoner for 2018: Tall i hele kr Eiendomsskatt Avsetning til ubundet fond Skole Avsetning til bundet fond Viltforvaltning Avsetning til bundet fond 30 Feiing Avsetning til bundet fond 76 Sum avsetning til fond Mysenbyen Bruk av ubundne fond 200 Viltforvaltning Bruk av bundet fond 4 Ungdommens KH Bruk av bundet fond 30 Utviklingsenter helse Bruk av bundet fond 428 Skolehelsetj Bruk av bundet fond Skole Bruk av bundet fond Vann Bruk av bundet fond Avløp Bruk av bundet fond Renovasjon Bruk av bundet fond 615 Slam Bruk av bundet fond 183 Sum bruk av fond L20 Overført til investeringsbudsjettet Det foreslås et investeringsbidrag fra driften til å finansiere årlige investeringsbehov av mer permanent karakter. Det er foreslått overført 21,2 mill kroner til investeringer inkl. 19,2 mill kroner fra inntekter eiendomskatt. Kompensasjon for merverdiavgift på investeringsprosjekter inntektsføres fra og med 2014 i sin helhet i investeringsregnskapet. Investeringsmomsen bokføres på investeringsprosjektet og brukes til å delfinansiere de prioriterte prosjekter. Dette reduserer behovet for overføring fra drift. Låneopptak og er i tråd med forskriftskrav. L21 Til fordeling driftsformål Andelen av de frie inntektene som går til dekning av ordinære driftsutgifter fremkommer her. For 2018 utgjør dette beløpet 603,01 mill kroner. Side 40

41 Budsjettskjema 1 B - drift Virksomhet Tall i hele kr Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Driftsutg. Driftsinnt. Driftsutg. Driftsinnt. Driftsutg. Driftsinnt. (DU) (DI) (DU) (DI) (DU) (DI) POLITISK STYRING Rådmannsteam Bevilgning andre instanser Service og støtte Personal og utvikling Økonomi Forvaltningskontor, kommunelege Felleskostnader Familiesenter Skole Barnehager Edw in Ruuds omsorgsenter Hjemmebaserte tjenester Bo- og dagtilbud til voksne utviklingshe NAV Eidsberg Kultur, næring og stedsutvikling Samfunn og utvikling Eiendom og teknikk Herav selvkost Utlån Skatt/rammetilskudd Øvrige generelle statstilskudd Finansutgifter/inntekter Pensjon (premieavvik) Mottatte avdrag på utlån Avsetninger Avskrivninger SUM m DU - DI = Linje L19 i budsjettskjema 1A Tall pr Side 41

42 Prioriterte driftstiltak Eidsberg kommune 2018 Rådmannen har holdt fast ved forslagene fra økonomiplanen i tillegg til at det foreslås noen nye tiltak. Rådmannen foreslår i budsjettforslaget å prioritere statlig prioriteringer så langt det lar seg gjøre, men virksomhetene har sett seg nødt til å omprioritere innenfor egne rammer for å tilpasse aktiviteten til rammene. Av de mest sentrale tiltakene kan nevnes: Prioriterte driftstiltak/rammekomp. og øk. konsekvenser av disse i 2018 Øk. effekt 2018 Justeringer fra kommuneproposisjonen/statsbudsjettet: Styrking av helsestasjon- og skolehelsetjenesten Opptrappingsplan for rusfeltet Tidlig innsats skole og barnehage Økt pedagogtetthet i barnehagen Redusert etterspørsel i barnehagen gr. økt kontantstøtte Sum Prioriterte driftstiltak/rammejusteringer Komp. for red. øremerkede midler på rusfeltet Komp. for red. øremerkede midler 5 stillinger v/eus - effekt 2018, k-sak 17/ Styrking av skolens rammer pga skoleskyss, k-sak 17/ Kompensasjon for reduserte inntekter vedr salg av plasser på ERO Styrking av hjemmebaserte tjenesters ramme grunnet flere brukere, k-sak 17/ Styrking av Bo og dagtilbuds rammer vedr. endring av brukere, k-sak 17/ Styrking av Bo og dagtilbuds rammer grunnet økt egenandel ressurskr. brukere Styrking av NAVs rammer grunnet ekstra flyktninger bosatt i Næringsrådgiver - ny stilling helårseffekt Reduserte inntekter kultur (søkolog/ tilskudd) Ny stilling - byggesaksbehandler - nettokostnad Godtgjørelse for vaktordning (brøyting, vaktmester, teknisk) Økte overføringer til Indre Østfold Brann og Redning Økt overføringer til Helsehuset - Indre Østfold Medisinske kompetansesenter Ny stilling - prosjekt trykkavløp - selvkostområde, k-sak 17/ Sum Side 42

43 Besparelses- og effektiviseringstiltak i Eidsberg kommune 2018 For å balansere budsjettet for 2018 inneholder Eidsberg kommunes budsjett flere forslag til besparelses- og effektiviseringstiltak. Dette har vært nødvendig for å styrke utsatte områder og balansere budsjettet. En har likevel som ambisjon å gjøre budsjettkuttene minst mulig merkbare for innbyggene, selv om forslagene som nå legges fram vil ramme både ansatte og brukere gjennom en tjenesteforringelse. Rådmannens forslag til besparelses- og effektiviseringstiltakene: Prioriterte besparelses- og effektiviseringstiltak Nedtrekk ramme tilsvarende 3 stillinger barnevernet 2017, k-sak 16/ Økt foreldrebetaling SFO utover pris- og lønnsvekst Hogstinntekter i Salg av tjenster ved renseanlegget utenfor selvkostområdet Avvikling av ett årsverk i stab etter vakanse Generelle innsparingkrav pålagt virksomhetene ref. k-sak 17/65: - Familiesenteret Skole Barnehage Edw. Ruuds omsorgssenter Hjemmebaserte tjenester Bo- og dagtilbud voksne utviklingshemmede NAV Kultur, næring og stedsutvikling Plan, miljø og landbruk Eiendom og teknikk Stab og støttefunksjoner Felleskostnader Sum Side 43

44 Investering m/finansiering 7. INVESTERINGSBUDSJETTET 2018 Investering Budsjett Budsjett øk.pl Budsjett Finansiering Prosjekt Formålsbygg Bolig sosial handlingsplan trinn III: Vanskeligstilte - 8 boenheter trinn IV-II: Nytt bofellesskap - 16 boenhet Heis på Edwin Ruuds omsorgssenter Lån: 1.600, Mva: Utfasing av fyrkjele Tenor skole Beredskapsvarsling, EUS Lån: 480, Mva: Barnehage, ny barnehage Festiviteten, utbedring Svømmehall Selvkost Avløpsrenseanlegg, C01/ Vannforsyning Sandstangen-Tosebygda Lån: H. Thoresensgate/Sorenskriverveien Lån: /35 Borgåsfeltet Tall i hele 1000 E-skatt: , Lån: , Mva: , Tilskudd = refusjon: Egenkapitalinnskudd, pensjonsleverandør Disp.fond: IKT-investeringer Lån: 800, E-skatt: 800, Mva: Gatelys Fra drift: 320, Mva: Asfaltering Fra drift: 880, Mva: Kommunale møteplasser/anlegg Måsan aktivitetspark E-skatt: 700, Tilskudd: 500 Mva: Tilkobling av undervarme kunstgressbanen Byutvikling Fra drift: 800, Mva: Høytorp fort E-skatt: 1.200, Mva: Velferdssenteret Lån: 800, Mva: Maskiner og transportmidler, generelt Velferdsteknologi Disp.fond: 400, Mva: 100 Eidsberg kirkelig fellesråd - Forprosjekt ENØK-tiltak kirker generelt Trømborg kirke Eidsberg kirke E-skatt: 1.500, Lån: Hærland kirke Mysen kirke Drift Mysen kapell Lån: Avdrag på lån Salg av eiendom: Avsetning til svømmehall Avsetning til gang- og sykkelveier Avsetning til utviklingsfond i grendene Avsetning til generelt investeringsfond Avsetning til skole E-skatt: 1.000, Salg av eiendom: Strategiske eiendoms- og næringsarealkjøp Salg av eiendom: Startlån Lån i Husbanken: Avdrag på startlån Mottatt avdrag på formidlingslån Sum = L 17 fra skjema 2A Tall pr Side 44

45 Utdypende kommentarer til noen enkeltinvesteringer: Boligsosial handlingsplan (BSH) tilrettelagte boliger Med utgangspunkt i kommunestyresakene 08/83, 10/84 og 11/20 ble det igangsatt et arbeid med boligsosial handlingsplan. Tilrettelagte boliger for utviklingshemmede, personer med psykiske vansker og rusproblemer og demente har stått sentralt i planene. Prosjektet har i løpet av 2015 blitt delt opp i flere underprosjekter for bedre styring. Tiltak gjennomført i 2016 er i tråd med vedtatte planer, men prosjektet med bolig for vanskeligstilte ble ifbm. Økonomiplan vedtatt satt på vent både som følge av pågående reguleringsprosess for tiltenkt område for lokalisering og som følge av å se dette sammen med den nye kommunen hvor andre kommuner også har tilsvarende fokus BSH Nytt bofellesskap 16 boenheter Neste steg i boligsosial handlingsplan er bygging av nytt bofellesskap med 16 boenheter for voksne utviklingshemmede. Det ble avsatt 1,5 mill kroner til prosjektering av boligene for Nye midler er bevilget i 2017, men Eidsberg kommune har ikke fått godkjennelse fra Husbanken på planer om bygging av 16 boliger. Det gjør at man må tenke nytt og det er foreslått en enklere revidering av boligsosial handligsplan før en iverksetter prosjektet. Rådmannen har lagt inn ytterligere 24 mill kroner i årsbudsjett 2018 i påvente av korrigerte planer. Endelig forslag til løsning må vedtas av kommunestyret før igangsetting. (Vedtatt å gå i dialog med private) Heis på Edwin Ruuds omsorgssenter Driftutfordringer ved Heisen på Edw. Ruuds gjør at det er avsatt 2,0 mill kroner i investeringsbudsjettet for en fullverdig utbedring/løsning av utfordringene. Det vises til k-sak 17/ Utfasing av fyrkjele Tenor skole Nye regler om oljefyrkjeler har trådt i kraft og fra er det forbud mot bruk av oljefyrkjeler i offentlige bygg. Det er satt av 1,5 mill kroner til utbedring av dette ved Tenor skole. (Vedtatt å sette på vent til 2019)l Beredskapsvarsling Eidsberg ungdomsskole Det er satt av 0,6 mill kroner som tiltak for å få på plass en fullverdig løsning for beredskapsvarsling ved Eidsberg ungdomsskole Ny barnehage Utviklingen i barnetallet og veksten det legges til rette for i Eidsberg gjør at det må planlegges for økt barnehagekapasitet. Det er avsatt 1,5 mill kroner for å starte planarbeidet for ny barnehage. Planleggingsmidlene vil bli fulgt opp med ytterligere midler for iverksetting i 2019 og (Vedtatt å se på private løsninger) Festiviteten Rådmannen tilrår at det avsettes 9,0 mill kroner til større utbedringer av Festiviteten som er nødvendig for å nytte bygget videre på en fullverdig måte. (Vedtatt å sette på vent i påvente av fullstendige planer) Svømmehall Rådmannen har fulgt opp saken om Mysenbadet og viser til k-sak 17/131 og 17/132. Rådmannen har med bakgrunn i saken lagt inn midler tilsvarende 60 mill kroner i (Vedtatt å inngå badeerklæring med Askim kommune og Østfoldbadet om å yte gjensidig tilskudd på ) Vannforsyning Sandstangen - Tosebygda Nytt vannforsyningsanlegg fra Sandstangen til Tosebygda, med sjøledning fra Sandstangen over Øyeren og ny vannledning lagt i bakken i ny trase opp til Tosebygda vannverk er forsinket. Bevilgningen i 2017 er trukket inn og ny bevilgning foreslått med 30 mill kroner i Kontrakt er signert og arbeidet igangsettes nå i høst. Dette er en del av allerede planlagte investeringer for å styrke sikkerheten for vannforsyningen til innbyggere, tilrettelegge for Norura og en nødvendig del av reservevannsamarbeidet. Investeringen dekkes over selvkostbudsjettet H.Thoresensgate/Sorenskriverveien Det foreslås å gjennomføre utbedring av vann- og avløpsløsningene i Herman Thoresensgate/Sorenskriverveien. Dette er et prosjekt som har stått på planen tidligere, men som har blitt utsatt av kapasitetsmessige årssaker. Rådmannen foreslår avsatt 8,0 mill kroner til prosjektet. Investeringen dekkes over selvkostbudsjettet. Side 45

46 Egenkapitalinnskudd, KLP Rådmannen tilrår å avsette 2,2 mill kroner til egenkapitalinnskudd i KLP. Som medlem i KLP er Eidsberg kommune forpliktet til å skyte inn et årlig egenkapitalinnskudd til KLP IKT-investeringer: Det er avsatt 2,0 mill kroner til IKT-investeringer i Eidsberg kommune utover den løpende driften og utviklingen som skjer gjennom Indre Østfold Data IKS. Av midlene er 1,5 mill kroner til utskifting og supplering av IKT-hardware og infrastruktur i skolene. Resterende 0,5 mill kroner nyttes til utskifting/oppgradering av IKT-infrastruktur i kommunale øvrige bygg og Kommunale veier, gatelys og trafikk-sikkerhetstiltak Rådmannen foreslår å bevilge 1,5 mill kroner til oppgradering av kommunale veier, gatelys og trafikksikkerhet i ,1 mill kroner til asfaltering og trafikksikkerhetstiltak og 0,4 mill kroner til videre utbedring av gatelysnettet Oppgradering av møteplasser. Det er et løpende behov for å foreta oppgraderinger/utbedringer knyttet til lekeplasser ved skoler og barnehager, nærmiljøanlegg og andre parkeringsområder/plasser. Rådmannen tilrår at det avsettes et årlig beløp til å foreta utbedringer og utskifting av utstyr mv. der hvor dette er aktuelt. I 2018 tilrår rådmannen et beløp på 0,5 mill kroner. (Vedtatt å ta ut tiltaket) Måsan aktivitetspark Det er vedtatt en tiltaksplan for by- og stedsutvikling. Her er Måsan et av tiltakene hvor der er angitt en ramme på 2,3 mill kroner eksl. mva, inkl. egeninnsats. Titlaket er også tildelt gaver og tiltaket er også berettiget tippemidler. Det er avsatt midler i 2017 og rådmannen foreslår å tilføre 1,3 mill kroner i (Vedtatt å legge inn ,- kroner i ytterligere investering/finansiering slik at dette er i samsvar med tippemiddelsøknad) Byutvikling Rådmannen tilrår å sette av 1,0 mill kroner til oppfølging av tiltaksplanen for by- og stedsutvikling Velferdssenteret Kirkens bymisjon har etablert seg på velferdssenteret og det ønskes å gjennomføres utbedringer i bygget tilsvarende 0,75-1,0 mill kroner mot at dette tilbakebetales over økt husleie. Rådmannen foreslår å legge inn 1,0 mill kroner i bygget for å følge opp ønskene fra leietaker Maskiner og transportmidler, generelt Det er valgt å ikke følge opp utskiftingsplanen for maskiner og utstyr ved teknisk etat som følge av prosessen man er på vei inn i med å bygge Indre Østfold kommune. Ytterligere investeringer settes på vent til delprosjektgruppene innenfor tekniske tjenester har satt seg og utredet videre organisering og løsninger innenfor dette området. Rådmannen har derfor ikke foreslått midler på dette tiltaket for Velferdsteknologi Utvikling og bruk av velferdsteknologi er i en oppstartsfase hvor løsninger for en mer effektiv drift av omsorgstjenestene prøves ut. Dette samarbeidet må utvikles i samarbeid med Indre Østfold kommune, men det foreslås avsatt 0,5 mill kroner i 2018 og at dette følges opp ytterligere inn mot Indre Østfold kommune i 2019 og videre Eidsberg kirkelige fellesråd Rådmannen har i sitt budsjettforslag fulgt opp vedtaket i økonomiplanen hvor det er vedtatt 6,67 mill kroner på ulike kirkebygg og anlegg. Beløpet er nedjusteres med 0,05 mill kroner. Nærmere spesifisering av de ulike tiltakeen vises til s. 21 i budsjettdokumentet Avsetninger Det er foreslått avsatt 2,0 mill kroner til gang og sykkeveier som en oppfølging av kommunestyrets vedtak av økonomiplan (Vedtatt å ikke styrke avsetningene til gang- og sykkelveier utover sideveismidler) Strategiske eiendoms- og næringsarealkjøp Det foreslås avsatt 3,0 mill kroner til strategiske eiendomsskjøp. Bevilgningen forutsetter tilsvarende salg av eiendom. Side 46

47 Uten finansiering Startlån Rådmannen tilrår å låne 17,5 mill kroner til startlån for videreutlån til innbyggere som har vanskeligheter med å få innpass i boligmarkedet pga. de ikke får lån i ordinær bank. Det er budsjettert med 18,3 mill kroner i avdrag på startlån (både ordinæar og ekstraordinæare). (Det er avsatt 15,0 mill kroner til skolefond som er finansiert gjennom budsjettert salg av eiendom). Ufinansierte investeringstiltak: Investering Budsjett Budsjett øk.pl Budsjett Finansiering Prosjekt Tall i hele 1000 Flerbrukshall årlig avsetning for framtidig realisering Universell utforming - Heggin I for å kunne nytte k-sal og f-sal til pol. møter Mer åpent bibliotek Energioppfølgingssystemer Vedlikehold, kirker - Traktorgraver Innarbeidet under Mysen Kapell Sum ønskede - ufinansierte tiltak Tall pr Side 47

48 Budsjettskjema 2A OPPRINNELIG REGULERT - investeringsbudsjettet REGNSKAP BUDSJETT BUDSJETT BUDSJETT KOSTRA-ART L1 INVESTERINGER I ANLEGGSMIDLER SUM(010:490) , L2 UTLÅN OG FORSKUTTERINGER , L3 KJØP AV AKSJER OG ANDELER , L4 AVDRAG PÅ LÅN SUM(500:510) , L5 AVSETNINGER SUM(548:560) , L6 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV SUM(L1:L5) , FINANSIERT SLIK: L7 BRUK AV LÅNEMIDLER , L8 INNTEKTER FRA SALG AV ANLEGGSMIDLER SUM(660:670) , L9 TILSKUDD TIL INVESTERINGER SUM(810:850;880:890) 0, L10 KOMPENSASJON FOR MERVERDIAVGIFT , L11 MOTTATTE AVDRAG PÅ UTLÅN OG REFUSJONER SUM(700:770) , L12 ANDRE INNTEKTER SUM(600:650;900:905) , L13 SUM EKSTERN FINANSIERING SUM(L7:L12) , L14 OVERFØRT FRA DRIFTSBUDSJETTET , L15 BRUK AV TIDLIGERE ÅRS UDISPONERT 0, L16 BRUK AV AVSETNINGER SUM(940:960) , L17 SUM FINANSIERING SUM(L13:L16) , L18 UDEKKET/UDISPONERT = 0 (L6-L17) 0, Tall pr Side 48

49 Budsjettskjema 2B Prosjekt Formålsbygg Bolig sosial handlingsplan Regnskap 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 IU II IU II IU II trinn II: Kløverveien trinn IV-I:Sanering av Kløverveien trinn III: Vanskeligstilte - 8 boenheter trinn IV-II: Nytt bofellesskap - 16 boenheter Kommunale bygg Heis på Edwin Ruuds omsorgssenter Utfasing av fyrkjele Tenor skole Beredskapsvarsling - Eidsberg u.skole Barnehage, Edwin Ruuds barnehage Barnehage, ny barnehage Festiviteten, utbedring Svømmehall Selvkost Avløpsrenseanlegg, C01/ VA-anlegg Lundeby Ledningsanlegg Laslett - Sponeset, E Visterbekken PST og tilbehør Vannmagasin/Høydebasseng Vannforsyning Sandstangen-Tosebygda Reservevannforsyning Borgås - avløp Borgås - vann Herman Thoresensgt/Sorenskriverveien - VA IKT-investeringer Gatelys Asfaltering Oppgradering av lekeplasser Måsan aktivietspark Tilkobling undervarme kunstgressbanen Brannstasjon Modulbygg VPS/FDV Byutvikling Høytorp Fort Ungdomshus Velferdssenteret Tall i hele Maskiner og transportmidler, generelt Velferdsteknologi Kirkebygg - Eidsberg kirkelig fellesråd Eidsberg kirke Hærland kirke Mysen kapell Salg av varige driftsmidler Kjøp næringstomt/strategiske eiendomskjøp Racquetthall Salg av eiendom Salg av nærings- og tomteareal Sum = L 1 fra skjema 2A Tall pr Side 49

50 8. KOMMUNAL TJENESTEYTING Innbyggerne i fokus Eidsberg kommune skal legge til rette for våre innbyggere i kommunen som aktive deltakere og bidragsytere i utviklingen av lokalsamfunnet og som brukere av de kommunale tjenestene. Derfor skal Eidsberg kommune ha: en struktur som er klar og forståelig en arbeidskultur hvor alle er forpliktet til felles målsettinger og det er et tett samarbeid mellom arbeidstakerorganisasjonene og arbeidsgiver på alle nivåer for å nå disse målene. en forvaltning som følger lover og forskrifter og etterlever etiske retningslinjer tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid fundamentert på felles verdier og fokusert på å tilby de best mulige tjenester for innbyggere og gjester i kommunen utviklingsorienterte, tydelige og samstemte ledere som gir klare styringssignaler, samtidig som arbeidstakerorganisasjonene er aktivt involvert i prosesser før og etter beslutninger er fattet. gode og ryddige dialoger mellom innbyggere, politikere og ansatte Ovennevnte danner fundamentet for vår kommunale tjenesteyting. Videre skal Eidsberg kommune arbeide for fellesskapets beste. Kommunens ansatte skal være seg bevisst at de er i innbyggernes tjeneste. Gjennom det vedtatte verdidokumentet konkretiseres den ønskede kulturen, - hvordan vi gjør ting her, og etiske standarder for individuell atferd. Tillit, Respekt og Engasjement skal være kjerneverdier i alle deler av organisasjon både på politisk og administrativt nivå. Attraktiv arbeidsgiverpolitikk Gjennom en tydelig strategi og målrettede tiltak skal Eidsberg kommune føre en arbeidsgiverpolitikk som gjør kommunen attraktiv på arbeidsmarkedet, utvikle gode arbeidsmiljøer og bidra til et godt omdømme. Realiseringen av dette er knyttet til flere målsettinger for kommunen. Eidsberg kommune stimulerer til økt kompetanseutvikling for ansatte i den hensikt å øke kompetansen i arbeidsstokken, øke utdanningsnivået i lokalsamfunnet, og samtidig øke attraktiviteten til Eidsberg kommune for aktører i næringslivet. Men på grunn av den økonomiske situasjonen og planer for ny organisering i Indre Østfold kommune, er aktivitsnivået lavere enn det tidligere har vært. Eidsberg kommune har økt antall lærlinger de siste årene, fra ca 8 til 22 lærlinger i Lærlingesatsningen skal bidra til å stimulere lokale unge til å ta en fagutdannelse som kan benyttes i kommunen og i næringslivet for øvrig, samtidig som det bidrar til høynet generelt utdanningsnivå og som en forberedelse til å møte et satsende og etterspørrende næringsliv i kommunen. Målsettingen for Eidsberg kommune er å tilby fast jobb til minimum 2 av lærligene ved avlagt fagprøve. Eidsberg kommune vil satse ytterligere på involvering av arbeidstakerorganisasjonene og verneorganisasjonen for å videreutvikle og øke tempoet i omstillings-, effektiviserings- og sikkerhetsarbeidet. Dette inkluderer avdelingsnivå innen virksomhetene. Side 50

51 Basert på arbeidet med kommunens strategi for IKT, søkes moderne og interaktive systemer for innbyggerkontakt og korrespondanse, henvendelsessystem og varslingssystemer tatt i bruk. i 2018 vil fortsatt være å levere gode tjenester, ha fornøyde medarbeidere og rekruttere kompetent arbeidskraft i ledige stillinger. Det er ikke vært gjennomført medarbeiderundersøkelse i 2017 men utvikling i nærvær har vært positiv og samlet for kommunen er målet på 93,0 % nærvær oppnådd pr september Eidsberg kommune er en IA-bedrift som forplikter i forhold til nærvær og inkludering. Kampen om framtidig arbeidskraft vil bli krevende innenfor de store kommunale sektorene som utdanning og omsorg. Eidsberg kommune må derfor ha fokus på de virkemidler og innsatsområder som bidrar til å skapet et godt og positivt omdømme som en attraktiv arbeidsgiver. Alle kommunene som skal være med å etablere Indre Østfold kommune er IA-bedrifter, og Eidsberg kommune forventer fortsatt fokus på nærvær og inkludering. Med knapphet på ressurser, høyt arbeidspress og lite fokus og forståelse for de ansattes mulighet for å etterleve faglig integritet, vil utviklingen i nærværsprosent, medarbeidertilfredshet, brukertilfredshet mv. kunne endres. Fokus på medarbeidere gjennom å videreutvikle en attraktiv arbeidsgiverpolitikk og nødvendig handlingsrom må prioriteres. Administrativ organisering Eidsberg kommune er organisert som en to-nivåmodell med (4 støttefunksjoner/avdelinger) og 9 virksomhetervirkomhetene yter tjenester direkte til innbyggerne mens støttefunksjonene utfører myndighetsoppgaver, driftsoppgaver og er støttefunksjon for de ulike virksomhetene. Hensikten med en slik organisering er; mer helhetlig lederskap mer strategisk lederskap mer robuste virksomheter økt myndiggjøring av virksomhetene bedre koordinering på tvers av virksomheter bedre resultatledelse en mer robust stab-/støttetjeneste med definerte utviklingsoppgaver Side 51

52 Eidsberg kommune har nå følgende administrative organisering: Side 52

53 Årsverksutvikling Virksomhet Politisk styring 2,40 2,40 Rådmannsteam 3,00 3,00 Stabs- og støttetjenestesr 25,75 25,75 Tillitsvalgte 1,90 2,25 Lærlinger 19,00 20,00 Forvaltningskontor og kommunelege 6,08 6,08 Familiesenteret 57,60 56,79 Skole 145,95 149,36 Barnehager 65,80 64,00 Edwin Ruuds Omsorgssenter 110,42 110,42 Hjemmebaserte tjenester 41,27 42,87 Bo- og dagtilbud for utviklingshemmede 61,60 63,00 NAV Eidsberg 13,60 13,90 Eiendom og beredskap 41,72 41,72 Kultur, næring og stedsutvikling 19,30 19,30 Plan- og myndighetsavdeling 10,45 11,45 Miljø og kommunalteknikk 19,20 19,20 SUM 645,04 651,49 Politisk styring og stab- og støttetjenester Nivået på politisk styring videreføres fra 2017-nivå med 1,0 årsverk ordfører, 0,4 årsverk varaordfører og 1,0 årsverk politisk sekretariat. Nivået på stabs- og støttetjenester er videreført på 2017-nivå. Eidsberg kommune har et vedtak på å ta inn 4 lærlinger årlig. Med en læretid på 2 år, vil det til enhver tid være 8 lærlinger innenfor ulike fag. Det er imidlertid signert en intensjonsavtale med Østfold fylkeskommune som forplikter Eidsberg kommune på å ha 2 læringer pr innbyggere på sikt. Eidsberg kommune har nå 22 lærlinger inne ulike steder i organisasjonen og i lærlingløpet. Disse kommer i tillegg disse årsverkene. Barnehage I budsjettforslaget er det innarbeidet 64 stillingshjemler. Side 53

54 9. INTERKOMMUNALE SAMARBEID OG ANDRE INTERESSER Eidsberg kommune deltar i mange interkommunaleselskap, og flere sentrale kommunale tjenester og funksjoner løses gjennom disse selskapene. Fastsettelse av budsjettrammer og omfang på disse tjenestene fastsettes av representantskapet for de respektive selskaper hvor ordfører og opposisjonsleder representerer Eidsberg kommune. De fleste samarbeidene får sine budsjetter fastsatt i representantskapsmøte Budsjettbeløpene som er oppgitt nedenfor er de rammene Eidsberg kommune har satt av i sine budsjetter med basis i foreløpige signaler fra selskapene og/eller påslag for anslått pris- og lønnsvekst. For noen av selskapene har budsjettene en vekst utover pris- og lønnsvekst. Dette har hovedsakelig sammenheng med vedtak i de respektive selskapers representantskap. Overføringene til det enkelte selskap kan være fast eller påvirkes av uttak av tjenester. Eidsberg kommunes budsjetterte utgifter til interkommunale selskaper og andre samarbeid om kommunale tjenester er som følger: IKS/Selskap Indre Østfold Medisinske Kompetansesenter IKS Indre Østfold Renovasjon IKS Indre Østfold Data IKS Indre Østfold Krisesenter IKS Østfold Interkommunale Arkivselskap IKS Mortenstua Skole IKS Driftsassistansen i Østfold IKS Indre Østfold Kommunerevisjon IKS Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS Indre Østfold Brann og Redning IKS Sum Andre samarbeid PP-tjenesten for Indre Øsfold Avlastningshjemmet for Indre Østfold Smaalenene Bedriftshelsetjeneste Krisesenter for menn, Fredrikstad kommune Sum Indre Østfold Medisinske Kompetansesenter IKS (Helsehuset) Helsehuset er et samarbeid bestående av 7 kommuner. Selskapet skal ivareta en rekke funksjoner knyttet opp mot samhandlingsreformen på vegne av eierkommunene. Selskapet er delt i følgende enheter: legevakt, sengepost med observasjonsplasser og plasser for utskrivningsklare pasienter og enhet for samfunnsmedisin. Endret finansieringsordning er vedtatt med høyere fastandel. Indre Østfold Renovasjon (IØR) IØR er et interkommunalt selskap som eies av kommunene Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Spydeberg, Skiptvet og Trøgstad. Selskapet ivaretar kommunenes hovedoppgaver i tilknytning til avfallsbehandlingen. Selskapet har satt bort selve innsamlingen av husholdningsavfallet i de 7 Side 54

55 medlemskommunene til NordRen AS fra Tidligere var det RenoNorge AS som var samarbeidspartneren inntill NordRen AS overtok. Indre Østfold Data IKS IØD er et felles IKT-selskap for kommunene Askim, Eidsberg, Trøgstad, Spydeberg, Skiptvet og Hobøl. Selskapet er besluttet oppløst og Ikomm AS har overtatt IKT-driften fra for de fem kommunene som vil danne Indre Østfold kommune. Indre Østfold Krisesenter IKS Indre Østfold Krisesenter IKS er et samarbeid mellom 9 kommuner i Indre Østfold. Krisesenteret gjelder kun for kvinner/barn. Kommunens ansvar for å ha et tilsvarende tilbud for menn ivaretas gjennom kjøp av tjenester fra Fredrikstad kommune. Indre Østfold Krisesenter er lokalisert til Eidsberg og Eidsberg kommune er tildelt vertskommuneansvaret. Østfold interkommunale arkivselskap IKS IKA Østfold er et interkommunalt selskap, organisert etter Lov om interkommunale selskaper. Selskapet gir følgende tjenester til eierne: Prosjektbistand Rådgivning i arkivdanning og arkivplanarbeid Arkivbegrensning/kassasjon i både nyere og eldre arkiver Kurs og seminartilbud Nettverksbygging Utarbeidelse av felles retningslinjer, maler og standarder jfr lovverk Tilgang til spesialkompetanse og personale i nasjonalt fagmiljø Oppfølging på relevant lovverk Talerør mot sentrale aktører i saker vedrørende kommunale arkivfaglige spørsmål Felles utredninger og høringer Mortenstua skole IKS Mortenstua skole er et samarbeid mellom 7 kommuner i Indre Østfold, etter at Rømskog kommune meldt seg ut av samarbeidet fra Mortenstua skole gir et opplæringstilbud til barn med sammensatte funksjonshemminger. Driftsassistansen (DaØ) Driftsassistansen i Østfold IKS (DaØ) er et interkommunalt selskap som eies av 17 kommuner i Østfold. DaØ fungerer som et kompetansesenter for kommunene innen VA-området. Formålet med driftsassistansen er å bidra til bedre og mer stabil drift av avløpsanleggene. Indre Østfold Kommunerevisjon IKS Indre Østfold Kommunerevisjon IKS har revisjonsoppgaver for 11 kommuner, Aremark, Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Rakkestad, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad og Våler. I tillegg til regnskapsrevisjon utfører selskapet forvaltningsrevisjon og gjennomfører selskapskontroller. Side 55

56 Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS er et sekretariat som har som formål å yte sekretær- og utrederbistand til kontrollutvalgene i de elleve medlemskommunene: Aremark, Askim, Eidsberg, Hobøl, Marker, Rakkestad, Rømskog, Skiptvet, Spydeberg, Trøgstad og Våler i Østfold. Sekretariatet forbereder og følger opp alle møtene i utvalgene. IØKUS skal ikke utføre revisjonsoppgaver. Disse oppgavene ivaretas fortsatt av Indre Østfold Kommunerevisjon i Rakkestad. Bakgrunnen for etableringen av IØKUS var et krav fra sentrale myndigheter om å etablere et sekretariat som skulle være uavhengig både av kommunens administrasjon og revisjon, samt et ønske om å etablere et samarbeide om et sekretariat. IØKUS er etablert i hensiktsmessige lokaler hos vertskommunen Rakkestad. Indre Østfold Brann og Redning IKS Indre Østfold Brann og Redning IKS er et samarbeid mellom 7 kommuner i Indre Østfold. Selskapet yter tjenester innen for feiing, brann og redning. Pedagogisk Psykologisk Tjeneste for Indre Østfold (PPTIØ) PPTIØ er organisert som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. Samarbeidet er mellom Eidsberg, Marker, Rakkestad og Trøgstad kommune. Samarbeidet er besluttet at skal opphøre fra Eidsberg kommune vil overta noen av de ansatte i selskapet, og tjenesten skal ligge under Eidsberg kommune for innbyggerne i Eidsberg. Avlastningshjemmet for Indre Østfold Avlastningshjemmet er organisert som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens 27. selskapet er under omdanning til et interkommunalt selskap. I dette samarbeidet er 7 kommuner med. Brukergruppen er i hovedsak psykisk utviklingshemmede og er lokalisert i den tidligere legeboligen ved Edwin Ruuds Hospital. Smaalenene bedriftshelsetjeneste Smaalenene bedriftshelsetjeneste er en felles bedriftshelsetjeneste for Eidsberg og Askim. I tillegg til å ivareta eiernes interesser selges tjenester til andre kommuner/virksomheter. Side 56

57 10. VIRKSOMHETENES BUDSJETTOMTALE Side 57

58 Politisk styring Den økonomiske rammen for politisk styring er videreført på samme nivå som i Det innebærer at det er kompensert for pris- og lønnsvekst. Aktivitet for Indre Østfold kommune er innarbeidet i rammen med 0,5 mill kroner med midler fra kommunereformen. Med bakgrunn i den økonomiske situasjonen er det ikke funnet rom til å avsette midler øremerket til kommunestyrets disposisjon, men det er avsatt ,- kroner til formannskapets disposisjon, ,- kroner til ungdomsrådets disposisjon samt ,- kroner til både eldrerådet og råd for funksjonshemmede, til sammen 0,5 mill kroner i tråd med tidligere års budsjetter. Politisk styring har en samlet brutto driftsramme på 6,45 mill kroner og samlede inntekter på 0,79 mill kroner. Innenfor politisk styring ligger det godtgjørelse for 2,4 årsverk. 1 årsverk knyttet til vervet som ordfører, 0,4 årsverk knyttet til vervet som varaordfører og 1,0 årsverk knyttet til politisk sekretariat. Side 58

59 Virksomhet Familiesenteret Virksomhetens formål, organisering og omfang Eidsberg Familiesenters formål er å fremme familiers og enkeltindividers helse og mestring. Eidsberg Familiesenter skal bidra til å styrke innbyggernes evne til å mestre dagliglivets utfordringer og vanskelige livssituasjoner. Tjenestene ved Familiesenteret gis etter sentrale lover, forskrifter og veiledere, samt vedtak gjort i Eidsberg kommune. Familiesenteret jobber for å sikre samarbeid på tvers av ulike fagområder og skal være et lett tilgjengelig tilbud der familier naturlig tar kontakt. Fagpersonell skal kunne identifisere risikofaktorer på et tidlig tidspunkt, evne å gi riktig hjelp og bistå mennesker med psykiske vansker og rusproblematikk. Virksomheten tilbyr følgende tjenester: «Første etasje» helsestasjonstjeneste, skolehelsetjeneste, jordmortjeneste, helsetjenester ved Mysebu mottak forebyggende tjenester: klient- og familieveiledere, ungdomskontakt og SLT-koordinator (samordnede lokale kriminalitetsforebyggende tiltak) «Andre etasje» rus og psykisk helsetjeneste; oppfølgingsteam, Sandbo omsorgsboliger, boveiledertjeneste og Krystallen dagtilbud «Tredje etasje» tjenester til funksjonshemmede barn; støttekontakt, omsorgslønn, avlastning. barneverntjeneste, barnevernvakt Virksomheten ledes av et lederteam bestående av virksomhetsleder og tre avdelingsledere, i tillegg til avdelingsledere på Sandbo og Mysebu. Totalt 56,79 årsverk. I tillegg har barneverntjenesten, rus og psykisk helseteam og tjenester til funksjonshemmede barn oppdragsavtaler med privatpersoner, samt en rekke private aktører, som utfører tiltak på oppdrag for kommunen. Det fødes gjennomsnittlig 150 barn i kommunen pr. år. Jordmor-, helsestasjon-, og skolehelsetjeneste har svært godt oppmøte og har kontakt med 99% av disse. Forebyggende tjeneste gir hjelp til 85 familier, i underkant av 250 personer har vedtak på tjenester fra rus- og psykisk helseteam, barneverntjenesten gir hjelp til ca. 170 barn og tjenester til barn og ungdom med funksjonshemming følger opp 69 enkeltbarn med deres familier. Noen av sakene er sammenfallende, der familiene trenger hjelp fra flere instanser, men først og fremst viser tallene at en betydelig andel av innbyggerne har behov for støtte fra hjelpeapparatet. Antall saker meldt til barneverntjenesten har vært stabilt de siste fem årene, mens en ser økning i søknader til rus- og psykisk helsetjeneste og i henvendelser til forebyggende tjeneste. Side 59

60 Fokusområder for virksomheten i 2018 Familiesenteret opplever økende forventninger ift. tjenestene som gis fra virksomheten. Spesielt stort press er det på tjenester fra tiltaksavdelingene i «2. og 3. etasje»; barnevern, funksjonshemmede barn og fra rus- og psykisk helse. Dette er kostnadskrevende tjenester og det er risiko for at de forebyggende lavterskeltjenestene blir overskygget i fokuset på økonomi. Familiesenterets hovedfokus er likevel forebygging fremfor reparasjon, sikre treffsikre tjenester, effektiv tjenesteflyt og godt omdømme. Dette fordrer en aktiv holdning til faglig utvikling, kompetansemobilisering og tilpasset rekruttering. Familiesenteret skal være oppdatert hva gjelder sentrale føringer for det forebyggende arbeidet og oppleves som en ressurs for innbyggerne og samarbeidspartnere. De ansatte er virksomhetens største og viktigste ressurs. Familiesenteret har lave fraværstall, en kvalitet som må ivaretas. Det må sikres fortsatt godt arbeidsmiljø gjennom ledelse som evner å balansere mellom krav og støtte, utviklende møtearenaer og kollegial støtte. For å sikre et mer treffsikkert tjenestetilbud ønsker Familiesenteret å etablere et system der tjenestene utvikles i dialog med brukere, som en kontinuerlig prosess. Virksomhetens ansatte er klare til å kunne utfordres til å utvikle en mer brukerpåvirket tjenesteutøvelse. Familiesenterets mål er at tjenestene som tilbys skal være ihht. innbyggernes behov og med en profil som gjør det enkelt og relevant å ta i mot hjelp. Virksomheten vil i 2018 ha forsterket fokus på utvikling av tjenestene i systematisk dialog med brukerne. Kommunens tjenesteapparat har behov for oppdatert og økt kompetanse på flere felt. Det er derfor gledelig at kommunen etter søknad har blitt plukket ut til å innlemmes i KORUS sitt opplæringsprogram. Her tilbys gode og relevante opplæringsløp kostnadsfritt for ulike faggrupper. Innsatsen må planlegges godt for å sikre at kommunen får utnyttet denne muligheten best mulig. De 5 kommunene som skal slås sammen vil måtte arbeide med kulturbygging og felles fagplattform. Eidsberg ønsker å være pådriver for at KORUS-programmet kan være del av dette arbeidet. Rus og psykisk helseproblematikk er et omfattende samfunnsproblem, så også i Eidsberg kommune. Alle avdelingene ved Familiesenteret møter problematikken i sitt arbeid. Det er venteliste ved avdelingen, og i verste fall kan det ta opp mot ett år før søker mottar hjelp. Dette er svært uheldig, siden problematikk kan forsterkes i perioden uten støtte. Særlig kan konsekvensene blir store der det er barn i hjemmet. Sett opp mot sammenliknbare kommuner og den opphopning av problematikk kommunen har, har Eidsberg forholdsvis begrensede antall årsverk på fagfeltet. Det er ønske om å dreie driften og metodene til å kunne komme tidligere inn for kartlegging, gi mer gruppebasert oppfølging og tydeligere avslutning av oppfølgingen i pasientenes gode perioder. Dette ville frigjøre kapasitet og gi mer fleksibel bruk av ressursene. Pr. i dag er det ikke rom for å gjøre denne endringsjobben, siden alle ansatte til enhver tid har fulle porteføljer med individuell oppfølging. Alle avdelingene ved Familiesenteret har interesse av at Rus- og psykisk helseteam kommer «i flyt». Side 60

61 Gjennom 2018 vil virksomheten ha et felles løft for Rus- og psykisk helse. Det planlegges flere tiltak for å gi avdelingen rom for å gjennomføre endringsarbeidet. Barneverntjenesten kjøper i dag inn miljøarbeidertjenester som hjelpetiltak rundt familier. På det private markedet har disse tjenestene en høy timespris. Virksomheten ønsker å prøve ut en ordning der en ser på muligheten for å ansette personell med rett kompetanse ved ledighet, slik at kommunen kan gi disse tiltakene fra egen personalbase. Dette vil bli billigere og som arbeidsgiver har kommunen større styringsmulighet enn ved innkjøp. Forsøket bør organiseres som et prosjekt med tidsavgrensede engasjementer og evalueres etter ett år. Strategisk initiativ eller tiltak i 2018 Utarbeide strategisk kompetanseplan for Familiesenteret på bakgrunn av sentrale føringer og retningslinjer Gjennomføre KORUS opplæringsprogram, om mulig i et 5K-samarbeid Felles innsats på Familiesenteret for å fjerne ventelister på Rus-og psykisk helseteam Økt brukermedvirkning og implementering av evalueringsverktøy Økt mengde og bedre kvalitet på informasjon om Familiesenteret på kommunens hjemmesider Utrede muligheter i «prosjekt Tiltaksbase» Virksomhetens økonomiske rammer 2018 Driftsutgifter / - inntekter Admin. Mysebu Rus/Psyk/ Sandbo/ Boveil Forebyggende Funk.h. barn Helsestasjon Barnevern Tall i hele 1000 kroner Samlet 2018 Samlet 2017 Driftsutgifter DU Finansutgifter FU Driftsinntekter DI Finansinntekter FI Netto utgifter Årsverk (faste) 3,80 2,55 18,64 8,05 6,15 1,00 16,60 56,79 57,60 Virksomhetsleders vurdering av tildelt ramme Eidsberg kommunes innbyggere har store og økende forventninger til tjenesteyting fra de ulike avdelingene organisert i Familiesenteret. Virksomhetens oppdrag utvides ved lovendringer som kan gjelde både innføring av økte/nye tjenester og lovfesting av økte/nye rettigheter for brukere. Budsjettrammene er lagt ift. tjenestenivå inneværende år. Det vil være vanskelig å inkludere evt. nye brukere med større behov som kommer til gjennom året, innenfor de eksisterende rammene. Kommunen kan ikke avslå søknader på bakgrunn av økonomi, men det arbeides kontinuerlig med revurderinger av allerede inngåtte avtaler/ innvilgede vedtak. Det er tett dialog mellom fagavdelingene og saksbehandlere på Forvaltningskontoret om utmåling av tjenester. Brukernes behov endres underveis og det er krevende å møte denne uforutsigbarheten innenfor de gitte rammene. I familier der barn har sammensatte diagnoser erfares det at problematikken kan bli større når innsatsen og støtten blir for liten i oppstarten og etter hvert må så kommunen inn med svært omfattende og dyre tiltak. Det ville vært en god investering om kommunen hadde fagspesifikk Side 61

62 veilederkompetanse på de vanligste diagnosegruppene, slik at familier kunne settes i stand til å støtte barnet sitt, med sine utfordringer, i en god utvikling. Det er tjenestebehovet til et utvalg enkeltindivider/familier som i stor grad utfordrer de økonomiske rammene. Familiesenterets portefølje medfører at en stor andel av brukerne fortsetter å være virksomhetens ansvar gjennom hele livsløpet. Det er færre som går ut av tjenesten enn de som kommer inn, dermed vokser virksomheten utover tildelte ressurser. Det er stort tilfang av nye meldinger, søknader og henvisninger sett ift. befolkningsantall. Det er behov for bedre systematikk i arbeidet rundt familier der barn har flere diagnoser og behov for støtte fra flere tjenestefelt.tjenestene bør organiseres etter familienes behov, ikke etter tradisjonell «båsinndeling» av virksomheter. I rapport fra Norsk Kommunerådgivning ble det anbefalt kompetanseheving av saksbehandlere i barnverntjenesten for å kunne utføre tiltak selv, fremfor å kjøpe inn. Det er ikke tatt høyde for vikarutgifter til å erstatte disse saksbehandlerne ved evt. lengre utdanningsløp så det må vurderes om dette tiltaket må avventes. Omprioriteringer for å tilpasse aktiviteten innenfor tildelte rammer: Tall i hele kr Tiltak Økonomisk effekt 1 Ikke styrket helsestasjonstjenesten ihht. statsbudsjettet tidligere år Reduksjon på innkjøp av private tjenester til barn i fosterhjem Reduksjon på innkjøp av tjenester gitt som hjelpetiltak i barnevern, ihht. konsulentrapport Endret fra våken til hvilende nattevakt på Sandbo 1100 Kommentarer til og konsekvenser av tiltakene: Familiesenterets forslag til budsjett 2018 er lagt på et svært nøkternt grunnlag og under forutsetning av at brukerporteføljen ikke endrer seg nevneverdig. Reduksjonene som er gjort medfører at virksomheten er helt uten buffer for å kunne innarbeide evt. nye tiltak gjennom året. 1. Føringer i statsbudsjettet tilsier styrkning av helsestasjonstjenesten. Det har ikke blitt funnet rom for å følge disse føringene i budsjett Det vil trolig få følger for kommunens mulighet for å søke ytterligere tilskuddsmidler der det legges som kriteritum at styrkningsmidlene er brukt etter intensjonen. Bl.a. kan det medføre at prosjekt «Styrking av helsetjenesten ved Mysen videregående skole», startet opp i 2017 og finansiert med kr i statlige midler ikke blir videreført. 2. Saksbehandlere kurses for selv å kunne ivareta noen tiltak. Det er planlagt mindre innkjøp fra private i Noen av sakene som har krevd omfattende miljøarbeid er avsluttet. 3. Settesak for Askim er pr. sept innenfor ordinært innsatsnivå og vil ikke påvirke kommunens økonomi i samme grad videre. 4. Med beboergruppen på Sandbo for tiden er det ikke behov for våken nattevakt. Situasjoner som krever aktiv nattevakt vil medføre overtidskostnader. Dette er drøftet med ansatte og tillitsvalgte. Side 62

63 Virksomhet Skole Virksomhetens formål, organisering og omfang I kommuneplanen for Eidsberg er det nedfelt at Eidsberg kommune, som skoleeier, skal bidra til at barn og unge får en trygg oppvekst, blir selvstendige, kunnskapsrike og utvikler demokratisk deltagelse. Skolens målsettinger er overordnet nedfelt i nasjonalt lov- og rammeverk. Det er et overordnet mål at alle elever skal gis likeverdige opplæringsmuligheter uansett hvilken skole de sogner til. Det jobbes med felles utviklings- og satsningsområder for å løfte resultatene og gjennomføringsevnen for Eidsbergs unge. Tidlig innsats og tilpasset opplæring er nøkkelen til å kunne hjelpe hver enkelt med å bli den beste utgaven av seg selv. Utviklingen over tid i Eidsbergskolen viser at vi ikke klarer dette godt nok. Dette er sammensatt og krever samhandling mellom flere fagfelt. Samtidig begrenser de økonomiske ressursene muligheten til ønsket voksentetthet, nødvendig faglig kompetanse og varierte organiseringsmodeller. Virksomheten har ansvar for 1400 elever. Drift er fordelt på 6 skoler. I tillegg har virksomheten elever ved Mortenstua skole, private skoler og elever som er gjesteelever i andre kommuner. Eidsbergskolen skal ha fokus på elevens beste hver dag og resultatene viser at det legges ned mye godt arbeid blant elever, ansatte og foresatte for at hver enkelt skal lykkes. Fokusområder for virksomheten i 2018 De viktigste utviklingsområdene for Eidsbergskolen i 2018 er lesing som grunnleggende ferdighet og arbeidet med læringsmiljø. Andre områdene som naturlig vil ha fokus er digitale ferdigheter, individrettet resultatoppfølging, profesjonalisert lærersamarbeid, psykisk helse og og adferdshåndtering og hjem-/skolesamarbeid. Det er mye som kan og bør jobbes med til enhver tid, men det må tas valg og prioriteringer. Kvalitetsvurderingssystemet er under stadig endring. Å jobbe i prosess og utvikling krever stadig justeringer. Skoleledergruppa har i 2018 fokus på hvordan kartleggingsresultater som foreligger kan utnyttes enda bedre som utgangspunkt for individuell elevoppfølging og systemiske analyser og prioriteringer. Side 63

64 Den politiske behandlingen av Eidsbergskolens fremtid er ennå ikke klar og den avgjørelsen som tas vil ha stor påvirkning på fremtidig organisering i skolen. Ressursutnyttelse og forebyggende arbeid er krevende innenfor dagens rammer, men det jobbes med fokus på hvilken organisering som er til det beste for elevenes læringsmuligheter. Strategisk initiativ eller tiltak i 2018 Tidlig innsats og lesing: Implementering av Leseplan for Eidsbergskolen. IKT og digitale ferdigheter: Utarbeide IKT-plan for Eidsbergskolen. Skape gode rammebetingelser for å sikre arbeidet Videreutvikle et helhetlig kvalitetssystem for å sikre et godt læringsmiljø og gode resultater for elevene, med fokus på analyse av kartlegginsresultater Læringsmiljø: sikre arbeidet med sosial kompetanse og et godt skolemiljø Virksomhetens økonomiske rammer 2018 Tall i hele 1000 kroner Driftsutgifter / - inntekter Adm. og fellesres. Grendeskole Mysen skole SFO EUS Samlet 2018 Samlet 2017 Driftsutgifter DU Finansutgifter FU Driftsinntekter DI Finansinntekter FI Netto utgifter Årsverk (faste) 149, ,95 3 Virksomhetsleders vurdering av tildelt ramme Virksomhet Skole utfører per i dag de lovpålagte oppgavene skole er satt til å utføre. Lønn er lagt inn med kjente opplysninger per september Fagresultatene for elever i Eidsbergskolen viser at det er en positiv utvikling og flere elever gjennomfører 10årig grunnskole med bedre grunnskolepoeng enn tidligere. Det gjøres mye godt arbeid. Allikevel er frafall i videregående skole for høyt og det er for mange enkeltelever som ikke mestrer skolehverdagen. I kommuneplanen er det vedtatt at alle barn og unge skal ha trygge, likeverdige og utfordrende oppvekstmuligheter. Virksomheten ønsker stort fokus på tidlig innsats og tilpasset opplæring. Rammebetingelsene i dag gjør at dette ikke er optimalt. Det handlingsrommet skolene i utgangspunktet gis må gjentatte ganger omdisponeres til akutte og krevende oppgaver. Statlig 2 Pr. september 2017 i tillegg er det er ca 25 midlertidige årsverk i skolen. 3 Pr. september 2016 i tillegg er det er ca 30 midlertidige årsverk i skolen Side 64

65 tilførte midler til økt lærertetthet på 1.-4.trinn har gitt barneskolene noe rom for å kunne følge opp tidlig innsats på en mer helhetlig og langsiktig måte enn kun med virksomhetens egne rammer. Det er utfordrende å samle fagkompetanse og ressurser med dagens organisering av Eidsbergskolen. Det er behov for en organisering som gir rom for alternative læringsarenaer, bredere fagmiljøer og en langsiktig, systemisk tilnærming og ressursbruk til det beste for de elevene som ikke mestrer den ordinære skolehverdagen. Det er fortsatt for mange elever som har behov for spesialundervisning og elever som krever voksenressurser til adferdshåndtering, fordi de ikke mestrer den ordinære skolehverdagen. Disse elevene trenger en helhetlig tilnærming og den øvrige elevmassen har også behov for forebyggende, tidlig innsats for å kunne snu disse trendene. Handlingsrommet til innkjøp av inventar, lærebøker eller oppdatert undervisningsmateriell er svært begrenset. Flere fagområder og mål innenfor Kunnskapsløftet krever utstyr, som skolene ikke har handlingsrom til å kjøpe i dag. Satsingen på IKT gjør at Eidsbergskolen i 2018 kan etablere en enhetspark slik at det nærmer seg kun 2 elever per pc/ipad. Det er en kraftig forsterkning, men det er langt igjen til Eidsbergskolen kan sies å være optimal med tanke på tilgang på digitale enheter. Parallellt med investeringer må gammelt utstyr byttes ut og da er det et langsiktig mål å jobbe mot en-til-en-enhet. Omprioriteringer for å tilpasse aktiviteten innenfor tildelte rammer: Tall i hele kr Tiltak Økonomisk effekt 1 Øke SFO-satsen med 2,5% utover prisvekst Personalseminar Kompetanseutvikling for ansatte Videreutdanning for ansatte Investering skolebøker -70 Kommentarer til og konsekvenser av tiltakene Det blir et redusert handlingsrom for videreutdanning og kompetanseheving for ansatte. Dette vil utfordre vår forpliktelse til å sikre at tilstrekkelig antall ansatte oppfyller de nye kompetansekravene som trer i kraft i Når det heller ikke finnes rom for kollektive utviklingsprosesser med ekstern bistand eller personalseminar, så er skolene etter hvert overlatt til seg selv å finne veien og utvikle seg i takt med ny forskning og fremtidens krav til skolen. Side 65

66 Virksomhet - Barnehage Virksomhetens formål, organisering og omfang Barnehagens formål er å tilby alle barn, uansett forutsetninger og familiebakgrunn, gode utviklingsog aktivitetsmuligheter. Et barnehagetilbud av høy kvalitet kan bidra til sosial utjevning, tidlig hjelp og støtte til barn og familier, noe som gir livslang læring. Et godt barnehagetilbud forutsetter et kompetent personale og et nært samarbeid mellom barnehage og hjem. Kommunen som barnehagemyndighet er gitt et ansvar for å legge til rette for plass i barnehage for alle som ønsker det innenfor gitte kriterier. Barnehagelovens bestemmelser om formål og innhold i barnehagetilbudet gir retningslinjer for barnehagens samfunnsmandat og viser hvilket verdigrunnlag barnehagen skal bygge sitt tilbud på. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling Virksomhetens organisering: Kommunen er gitt oppgaven som barnehagemyndighet for alle barnehage, uavhengig av eierform. Ordinært tilbud i barnehage o Kommunale barnehager o Private barnehager Tilrettelegging av tilbudet i den enkelte barnehage for barn med behov utover et ordinært barnehagetilbud. Til støtte i dette arbeidet er det opprettet et spesialpedagogisk team. Eidsberg kommune har ikke lenger tilsatt kommunelogoped, men kjøper tjenesten fra privat logopedtjeneste dersom hjelpen ikke dekkes via Nav. Virksomhetens omfang I Eidsberg er det 3 kommunale og 4 private barnehager, organisert med fra 2 til 5 avdelinger. Ved siste rapportering til statlig nivå benyttet 538 barn et tilbud i barnehage, noe som utgjør 89,3 % av alle barn i alderen 1-5 år. I tillegg til noen lavere årskull og at langt flere barn benytter en 100% plass, viser rapportering til statlig nivå at det rapporteres noen færre barn. Ved hovedinntak våren 2017, ble det gitt tilbud til alle søkere med rett til plass. Side 66

67 Fokusområder for virksomheten i 2018 Innenfor de krav som er nedfelt til kvalitet og innhold i lov, forskrifter og barnehagens årsplan, vil virksomheten ha fokus på effektiv utnyttelse av tildelte ressurser, utvikle og videreutvikle personalets kompetanse, jevnlig evaluere rutiner og intern organisering. Langt flere barn og familier har i dag behov for tettere oppfølging i barnehagen. For mange barn er barnehagetilbudet også et tiltak i samarbeid med barnevernstjenesten. Fra sentralt hold er det gitt signaler om en økning av andelen barnehagelærere i barnehagen. Ved ledighet vil det prioriteres tilsetting av medarbeidere med pedagogisk kompetanse. Statlig strategi for kompetanse i barnehagesektoren vil sammen med Eidsberg kommunes kompetanseplan legges til grunn for videreutvikling av personalets kompetanseheving i virksomheten. Eidsberg deltar i «Innertieren» Indre Østfolds felles kompetansetilbud for barnehagesektoren et tilbud til alle barnehagene i regionen i samarbeid med ulike kompetanseforum. I 2018 videreføres fokus på lederopplæring for pedagogiske ledere og styrere, kompetanseheving innenfor IKT / realfagsatsing, veiledning til nyutdannede barnehagelærere og implementering av Ny rammeplan. Virksomheten vil i tett samarbeid med forebyggende tjenester lokalisert til Familiesenteret fortsatt være bidragsytere inn mot familier som opplever utfordringer i hverdagen og være med på å legge praksis for gode rutiner for samtidig og tidlig innsats. Virksomheten har fokus på folkehelsearbeid, innenfor områdene god psykisk helse, kosthold og fysisk aktivitet. Målsettingen er at alle barnehager i Eidsberg kommunale og private skal være godkjent som helsefremmende barnehager senest sommeren Satsingen vil være avhengig av at søknad om Folkehelsemidler innfris. Med bakgrunn i kommuneplanens samfunnsdel og prognoser for befolkningsvekst må det planlegges for økt kapasitet i barnehagesektoren. Flere søkere ønsker plass til andre tider enn ved hovedinntak, noe som utfordrer organisatorisk og økonomisk. I henhold til Økonomiplan igangsettes planarbeidet for videre utbygging av barnehagesektoren i Strategisk initiativ eller tiltak i 2018 Igangsette planarbeid for flere barnehageplasser Ved ledighet skal andelen ansatte med godkjent barnehagelærerutdanning økes Alle barnehager i Eidsberg har igangsatt prosjektarbeid i løpet av 2018, med målsetting å bli godkjent som helsefremmende barnehager. Bravo-leken gjennomføres i hht plan på alle avdelinger som deltar i Se-hele-megprosjektet. Side 67

68 Virksomhetens økonomiske rammer 2018 Driftsutgifter / - inntekter Adm/barneh.- mydnighet Edwin Ruud barnehage Symra barnehage Susebakke barnehage Private barnehager Tall i hele 1000 kroner Samlet 2018 Samlet 2017 Driftsutgifter DU Finansutgifter FU Driftsinntekter DI Finansinntekter FI Netto utgifter Årsverk (faste) 9,3 18,7 13,5 22,5 64,0 64,5 Virksomhetsleders vurdering av tildelt ramme Virksomheten har i 2018 en samlet brutto driftsramme på 87,9 mill kroner og samlede inntekter på 11,2 mill kroner. Av virksomhetens brutto driftsramme er 40,52 mill kroner budsjettert tilskudd til private barnehager. De voksne i barnehagen er sektorens viktigste ressurs og det er en forutsetning at det er et tilstrekkelig antall voksne med god kompetanse til stede i barnehagen for at barna skal få et godt tilbud. Virksomheten har måttet redusere antall årsverk i barnehagene med 4,8 siden høsten 2016 for å tilpasse aktiviteten til rammen, blant annet som følge av endret lokaler gjennom ny Edw. Ruuds barnehage. Med samme omfang antall plasser og åpningstid er presset på de ansatte økt. Flere oppgaver knyttet til rapportering og administrasjon gir mindre tid for styrer i barnehagen til pedagogisk arbeid. Det har vært redusert på driftsposter over mange år, og driftsbudsjettet er utfordrende og stramt. Ved inntak til ledige plasser de siste 2 årene er det gitt tilbud om plass i barnehage til flere barn som det er helt nødvendig å ha 1:1 bemanning det meste av dagen. Til sammen utgjør dette rundt 3 årsverk. Dette er det utfordrende å finne plass til innenfor tildelt ramme. Nye regler for beregning av tilskudd til private barnehager fra 2015, har gjort det noe enklere å budsjettere tilskudd, og er langt mer forutsigbart for private eiere. I budsjettet tas det høyde for tilnærmet full kapasitetsutnyttelse i private barnehager. Beregnet tilskuddssats til private barnehager for 2018 er budsjettert til for små barn og kr for store barn. Da er regnskap for 2016 og statlige føringer om justering for pris- og kostnadsvekst lagt til grunn. Sats for kapitaltilskudd er pr dato ikke offentliggjort, og vil komme i tillegg til satsen for driftstilskudd. I budsjettforslaget er det ikke tatt høyde for økning utover dagens sats for kapitaltilskudd. I virksomheten er det gjort noen organisatoriske grep hvor spesialpedagogisk team i langt større grad gir tilbud om veiledning til ansatte og foresatte i saker der det etterspørres ekstern støtte Det gis positive tilbakemeldinger fra barnehagene til denne måten å organisere spesialpedagogisk team. Med den reduksjonen som er beregnet inn i budsjettet for 2018, må omfanget av veiledning fra spesialpedagogisk team vurderes. Side 68

69 Budsjettet forutsetter at alle plasser til enhver tid er fylt opp i henhold til godkjent areal og den enkelte barnehages organisering for å sikre inntekter fra foreldrebetaling og legge et økonomisk grunnlag for beregning av tilskudd til private barnehager. Regjeringen signaliserer at kommunene skal legge til rette for større fleksibilitet i barnehageopptaket, noe som vil sette større krav til organisering av samordnet inntak. Dette vil kunne gi økonomiske konsekvenser for kommunen, avhengig av hvilke retningslinjer som gis for en slik ordning. Innenfor de økonomiske rammene som stilles til rådighet gis det i dag tilbud om plass i barnehage til noen barn uten formell rett til plass i Eidsberg kommune. Innenfor dagens økonomiske rammer er det ikke mulighet for å ha ledige plasser for nyinntak i løpet av barnehageåret. Fra 2015 er det gjort endringer i forskrift om foreldrebetaling for husstander med lav inntekt. Regjeringen foreslår å videreføre det nasjonale minstekravet til redusert foreldrebetaling som gjør at ingen familier skal betale mer enn seks prosent av samla skattbar inntekt for en barnehageplass med maksimalpris som en øvre grense. Ordningen gjelder for alle med et barnehagetilbud uavhengig av barnehageeier. Kommunen skal saksbehandle alle søknader og refundere tapt inntekt til private eiere. For Eidsberg er dette beregnet til en samlet kostnad på kr 1, 3 mill pr år (erfaringstall for 2017). Regjeringen foreslår videre at maksimalpris for et ordinært heldagstilbud settes til kr pr mnd ( kr pr år) Dette utgjør en reel økning med kr 110 utover prisjustering. Økningen er innarbeidet i budsjettforslaget. Betaling for kost foreslås økt med 3% til kr 387- pr mnd. Det forutsettes tilsvarende inntektsøkning i private barnehager. Med budsjettets økonomiske rammer utfordres virksomheten på å legge til rette for et barnehagetilbud i henhold til de målsettinger som er nedfellt i lov og forskrift innenfor de organisatoriske rammer som er vedtatt med dagens åpningstid, grunnbemanning og barn med behov for et tilrettelagt tilbud. Fra statlig hold er det signalisert innføring av en bemanningsnorm i barnehagen. Da vedtak om dette ikke er gjort, er det ikke tatt høyde for en utgiftsøkning i dette budsjettet. Omprioriteringer for å tilpasse aktiviteten innenfor tildelte rammer: Tall i hele kr Tiltak Økonomisk effekt 1 En ordning med fast sykevikar er fjernet Ledelse av prosjektarbeid legges til en eksisterende stilling 80 Kommentarer til og konsekvenser av tiltakene: Fast sykevikar har vært forutsigbart og stabilt, men kan være krevende å organisere i perioder med mye fravær. Det må påregnes noe mer bruk av vikar, også ved korttidssykefravær. Å legge prosjektledelse til en eksisterende stilling, reduserer lønnskostnader midlertidig. Det er en forutsetning at søknaden om Folkehelsemidler innvilges. Side 69

70 Virksomhet Edwin Ruuds Omsorgssenter Virksomhetens formål, organisering og omfang Edwin Ruuds Omsorgssenter (ERO) skal levere tjenester med kvalitet og i et omfang som møter brukernes behov på en faglig forsvarlig måte. Driften skal være kostnadseffektiv og ha et kontinuerlig fokus på god intern organisering og kvalitetsutvikling. Virksomhetens visjon er: Edwin Ruud Det beste stedet for meg å være - akkurat nå! Virksomheten har 84 sykehjemsplasser og 33 omsorgsboliger. Rådmannen har ikke funnet rom for å tilføre virksomheten budsjettmidler for å holde drift av alle sykehjemsplassene og 5 plasser holdes derfor vakante. I første etasje i sykehjemmet er det bogrupper og dagaktivitetstilbud for personer med demenssykdom. Et tverrfaglig hukommelsesteam er knyttet til virksomheten, og det samarbeides med demensforeningen, Askim og Spydeberg kommuner om en pårørendeskole. I andre etasje er det langtidsplasser, og det er to korttidsplasser for palliativ omsorg. I tredje etasje er det plasser for korttid, rehabilitering, avlastning og langtidspasienter som venter på et annet botilbud. Det arbeides tverrfaglig med rehabilitering. I omsorgsboligene er det bogrupper med fast bemanning. Noen beboere er særlig ressurskrevende og har en styrket bemanning. Det er avtale med Askim kommune om felles sykehjemslege med Løkentunet. I tillegg er det to sykehjemsleger i mindre stillinger, og beboerne i omsorgsboligene får behov for legetjenester dekket av fastlegene sine. Virksomheten har i tillegg viktige støttefunksjoner som kjøkken og merkantile tjenester. Eidsberg kommune er vertskommune for utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Østfold i perioden Utviklingssenteret har base ved ERO, og bidrar til virksomhetens fag-og tjenesteutvikling på mange områder. Virksomheten har en bemanning på 110 årsverk fordelt på om lag 140 medarbeidere, og det budsjettert med drift av totalt 112 plasser (sykehjem og omsorgsboliger). Gjennom 2017 har pasientbelegget variert fra 111 til 118 pasienter. Det er stor variasjon i pleietyngde for de enkelte pasientene. Side 70

71 Fokusområder for virksomheten i 2018 Gjennomføring av samhandlingsreformen stiller høyre krav til kompetanse. Samhandling med Helsehuset, hvor det er opprettet plasser for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter er viktig for å møte disse kravene. Terskelen for inntak er hevet de siste årene. Dette har bl.a. sammenheng med at en bogruppe er stengt. De som ikke får tilbud om plass skal få et forsvarlig tilbud om omsorgstjenester i hjemmet. Det er etablert to plasser for alvorlig syke og døende, og det skal gjennomføres kompetanseutvikling innen dette fagområdet i samarbeid med utviklingssenteret Det økende antall demente vil bli en stor utfordring for pleie- og omsorgstjenesten i årene fremover. Videreutvikling av dagaktivitetstilbudet for demente vil være et godt tiltak for å møte denne utviklingen. Hukommelsesteamet gjør også et viktig arbeid med kartlegging av personer som er i en tidlig fase av utvikling av demenssykdom. Dette gir et godt grunnlag for planlegging og iverksetting av tiltak for denne brukergruppen. Det vil også være behov for forsterkede plasser for personer med demens. I 2017 er det kjøpt en slik plass eksternt, og det arbeides for å etablere et slikt tilbud på tvers av virksomheter i løpet av Virksomheten har en godt fungerende korttids- og rehabiliteringsavdeling, hvor det legges ned et godt tverrfaglig arbeid. Tilstrekkelig antall korttidsplasser og et godt rehabiliteringstilbud er viktig for at pasienter kan bo hjemme så lenge som mulig. Virksomheten er også representert i prosjektet innovativ rehabilitering i Indre Østfold, hvor disse tjenestene utvikles videre. Ansatte skal gis mulighet til fagutvikling i samsvar med virksomhetens behov for å utvikle sine tjenester. Kompetanseutvikling har en høy prioritet, og enkelte stillinger har tillagt noe ressurser til fagutvikling. Det samarbeides med utviklingssenteret om kompetanse- og kvalitetsutvikling. Kommunene i Indre Østfold er tildelt midler til innføring av velferdsteknologi, og det er etablert et prosjekt som ledes av utviklingssenteret. Nye teknologiske løsninger vil gi økt trygghet for pasientene og vil redusere behov for tilsyn. Det planlegges også å ta i bruk mobile enheter for pasientjournal, noe som også kan bidra til en effektivisering av driften. Dette arbeidet må koordineres med anskaffelse av felles fagsystem for nye Indre Østfold kommune. Ved ERO er det mange frivillige som gjør en god innsats i avdelingene, men frivillig innsats kan settes enda mer i system. Det er behov for bistand til måltider, aktivisering og kulturelle innslag. Dette kan frigjøre tid som ansatte bruker til disse oppgavene i dag. Etablering av Edwin Ruuds venner Side 71

72 er en del av denne satsningen. Venneforeningen søker også om tilskudd til aktiviteter som kommer beboerne til gode. Det arbeides med utvikling av en heltidskultur og nye turnusløsninger sammen med tillitsvalgte. Politisk sak med forslag til turnusordninger er politisk behandlet i mai Erfaringene viser at større avdelinger vil gi en bedre utnyttelse av personalressursene. Virksomheten foreslår derfor at avdelingene i sykehjemmet samordnes til større enheter. Dette omtales spesielt i egen sak som legges fram for livsløpsutvalget i desember Rekruttering av sykepleiere har vært en utfordring de siste årene. Det satses derfor nå spesielt på rekruttering av nyutdannede sykepleiere gjennom en trainee-ordning i samarbeid med utviklingssenteret. Forbedring av arbeidsmiljøet har høy prioritet. Det legges vekt på at medarbeiderne har et godt arbeidsmiljø med vekt på bruk av hjelpemidler og helsefremmende tiltak. Arbeidsbelastningen oppleves som stor, og mange ansatte føler at de ikke strekker til i det daglige arbeidet. En del av sykefraværet kan derfor knyttes til dette. Systematisk arbeid for å ivareta et godt arbeidsmiljø og redusere sykefraværet vil være en viktig oppgave. Strategisk initiativ eller tiltak i 2018 Utvikle samarbeidet med Edwin Ruuds venner Etablere brukerråd og faste pårørendemøter Prøve ut nye teknologiske løsninger Øke andelen heltidsansatte og ta i bruk nye turnusløsninger Øke nærværet gjennom et systematisk arbeid for å ivareta et godt arbeidsmiljø Samarbeide med utviklingssenteret om kompetanseutvikling Samordning av avdelinger til større enheter Virksomhetens økonomiske rammer 2018 Tall i hele 1000 kroner Driftsutgifter / - inntekter Admin./ felles Kjøkken Sykehjem Omsorgb. Samlet 2018 Samlet 2017 Driftsutgifter DU Finansutgifter FU Driftsinntekter DI Finansinntekter FI Netto utgifter Årsverk (faste) 4,41 7,93 68,68 29,40 110,42 110,42 Virksomhetsleders vurdering av tildelt ramme Innenfor dagens økonomiske rammer har vi midler til drift av om lag 79 plasser ved sykehjemmet og 33 bemannede omsorgsboliger. Dette innebærer at det ikke er midler til drift av en bogruppe på 5 plasser. Tildelte rammer er stramme og det er marginale ressurser til å dekke overbelegg eller uforutsette utgiftsøkninger. Virksomheten har en målsetting om å gi tilbud til alle som har behov for korttid-, rehabiliterings- og avlastningsopphold i tillegg til langtidsopphold. Drift av to plasser til palliativ omsorg, og Side 72

73 dagaktivitetstilbudet for personer med demenssykdom er planlagt videreført. Terskelen for innleggelse i sykehjemmet og tildeling av omsorgsbolig er hevet i løpet av de siste årene, og denne praksisen må videreføres. Lokal forskrift for langtidsopphold som ble vedtatt av kommunestyret i juni 2017, vil være styrende for dette arbeidet. Eidsberg kommune har en hjemmebasert tjeneste med et høyt faglig nivå som gjør det mulig å legge til rette gode tjenester i hjemmet. I noen tilfeller vil allikevel tildeling av sykehjemsplass være en mer kostnadseffektiv løsning. I løpet av de siste årene har det blitt fattet nye omfattende vedtak til svært ressurskrevende brukere. Det gis ikke full statlig refusjon for dette, noe som fører til at det mangler lønnsmidler for å kunne gjennomføre vedtakene. Dette gjør det krevende å levere tjenester innenfor tildelt ramme. Etablering av forsterkede plasser på tvers av virksomheter eller kommuner, vil redusere kostnader og gjør det mulig å bygge kompetanse lokalt. Trøgstad kommune har sagt opp avtalen om kjøp av sykehjemsplasser fra desember 2017, og det arbeides med å tilby kjøp av plasser til andre kommuner. Det er budsjettert med noe salg av plasser også i Erfaringene viser at dette kan være vanskelig å få solgt plasser i perioder. For å holde seg til tildelt ramme vil det blir ikke satt inn vikar uten at dette er strengt nødvendig, og fleksibel bruk av bemanning er helt nødvendig. Det arbeides med nye turnusløsninger sammen med tillitsvalgte som gjør det enklere å tilby ansatte større stilling og redusere bruk av vikarbyrå. Sammenslåing av avdelinger vil kunne føre til bedre utnyttelse av personellressursene. Kjøkkendriften er tilpasset bortfall av salg av mat til DPS Edwin Ruud. Det er viktig at kjøkkendriften er mest mulig effektiv. I tillegg til å levere mat av høy kvalitet til brukerne, er det forventninger om kantinedrift og intern catering i Eidsberg kommune. Omlegging av tidspunkt for måltider med middag på ettermiddagen gjør det viktig med godt samarbeid mellom kjøkkenet og avdelingene for å unngå økte kostnader. Side 73

74 Virksomhet Hjemmebaserte tjenester Virksomhetens formål, organisering og omfang Overordnede målsettinger for de hjemmebaserte tjenester er forankret i kommuneplanen for Eidsberg og visjonen Rik på muligheter hvor Eidsberg skal være mangfoldig, levende og et godt lokalsamfunn. Vår praksis er forankret i Eidsberg kommunes kjerneverdier «Tillit, respekt og engasjement». Disse verdiene skal gjennomsyre vårt møte med våre brukere hvor gode tjenester for alle er den sentrale målsettingen. Videre er helse- og omsorgstjenesteloven med forskrifter grunnleggende for både formål med de hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenestene og etter hvilke retningslinjer våre tjenester skal drives. Kjerneoppgaven til de hjemmebaserte pleie- og omsorgstjenestene er å gi våre brukere en god og verdig pleie og omsorg som bidrar til at de kan bo i eget hjem så lenge de måtte ønske det. Virksomheten er delt i 2 avdelinger - hjemmesykepleie/praktisk bistand og fysio/ ergoterapi. Virksomheten har 42,87 årsverk fordelt på 37,57 hjemmesykepleie/administrasjon og 5,30 årsverk på fysio/ergoterapi. Antall brukere hjemmesykepleie/praktisk bistand pr september 2017 var hhv. 268 og 87. Sammenlignbare tall fra 2016 var hhv. 248 og 89. Brukere av praktisk bistand har ofte også hjemmesykepleie. I 2017 er det kun 23 brukere som mottar kun praktisk bistand. Fokusområder for virksomheten i 2018 Fokusområdene som er oppført for 2018 er i hovedsak en videreføring fra forrige års fokusområder, dette er naturlig og hensiktsmessig fordi problemstillingene stort sett er de samme. Fokusområdene gjenspeiler at virksomheten står overfor store utfordringer ift fremtidens kommunale helsetjenester. Dokumentasjonen på at antall eldre gradvis øker i årene fremover er ubestridt, og i den sammenheng er det viktig at hjemmebaserte tjenester holder tritt med den demografiske utviklingen. KS har signalisert at det vil bli viktig med differensiering av helsetjenestene i årene som kommer. Bakgrunnen for dette er at det vil bli mangel på fagutdannet personell, og i den forbindelse blir det viktig at man utnytter kompetansen til den enkelte pleier på beste mulig effektive måte. Som et av tiltakene er det nevnt at andelen høgskoleutdannet personell må økes, dette må ses i Side 74

75 sammenheng med at det til stadighet kommer nye brukere til tjenesten som har utfordringer som man trenger kompetansen til høgskoleutdannet personell for å ivareta. Et annet tiltak som blir gjennomført for å møte de utfordrende pasient casene er opplæring av de ansatte i vurderingskompetanse. Integrering av velferdteknologi vil være en sentral oppgave for hjemmebaserte tjenester i årene som kommer. Eidsberg kommune har blitt innlemmet i det nasjonale velferdteknologiprogrammet hvor et viktig fokus er selve anskaffelsesprosessen av velferdsteknologi. Dette medfører at virksomheten ikke kan gå til anskaffelse av egne velferdsteknologiske løsniger, men må vente på besluttninger i forbindelse med innføringsprosessene i nye Indre Østfold kommune. Eidsberg kommune har vært vertskap for utviklingssenter for hjemmetjenester over flere år, men denne satsningen ble endret fra Ordningen med 2 utviklingssentere i hvert fylke med fokus på fagområdene sykehjem og hjemmesykepleie ble endret til et senter i hvert fylke. I konkurranse med Fredrikstad kommune ble Eidsberg valgt som vertsskap for utviklingssenter i Østfold i perioden Dette er en satsing som vil ha stor betydning for utviklingen av helsetjenestene i kommunen. Strategisk initiativ eller tiltak i 2018 Hjemmebaserte tjenester skal integrere og ta i bruk velferdsteknologi Vertskap for Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Østfold Virksomhetens økonomiske rammer 2018 Driftsutgifter/-inntekter Hjemmeb. tjenester. Fysio- Ergoterapi Utviklingssenter Tall i hele 1000 kroner Samlet 2018 Samlet 2017 Driftsutgifter DU Finansutgifter FU Driftsinntekter DI Finansinntekter FI Netto utgifter Årsverk (faste) 37,57 5,30 (2,0) 42,87 41,27 Virksomhetsleders vurdering av tildelt ramme Når man skal vurdere tildelt ramme, må man ta utgangspunkt i nåsituasjonen til hjemmebaserte tjenester. Det aller meste av tjenestene som hjemmebaserte tjenester tilbyr, er tildelt etter helseog omsorgstjeneste loven. Dette innebærer at man ikke har mulighet til å avslå tjenester hvis det er faktorer ved den enkelte innbyggers helsetilstand som tilsier at de trenger bistand. De økonomiske rammene er foreslått styrket i budsjett 2018, noe som gir mulighet for en nødvendig økning av bemanningen i hovedsak på kveld og helger. Med forbehold om en ytterligere økning i antall brukere utover dagens antall, vil styrkingen av bemanningen innebære at virksomheten vil klare å tilby tjenester innenfor tildelte rammer, men det er hele tiden usikkerhetsmomenter forbundet med tjenestene virksomheten gir til brukere med særlig ressurskrevende tjenester. Dette Side 75

76 er brukere hvor helsesituasjonen ofte er uforutsigbar, og hvor tiltak rundt den enkelte bruker ofte må iverksettes raskt. Innføring av egenandeler for fysioterapitjenester i kommunal regi i 2017 har etter forholdene fungert bra, og det er gode muligheter for at avdelingen skal klarer å oppnå de forventede inntekter i Omprioriteringer for å tilpasse aktiviteten innenfor tildelte rammer: Tall i hele kr Tiltak Økonomisk effekt 1 Restriktivt vikarinnleie Omsorgslønn 200 Skal tiltaket med restriktivt vikarinnleie ha noen effekt er det viktig at man ikke leier inn ved kortidsfravær i den enkelte avdeling, nedtrekket for denne posten er gjort på ekstrahjelp og ferievikarer. Reduksjon av omsorgslønn vil medføre at det vil bli store utfordringer med å gi brukerne den hjelpen de har krav på innenfor dagens rammer. Side 76

77 Virksomhet Bo- og dagtilbud til voksne utviklingshemmede Virksomhetens formål, organisering og omfang Virksomheten har som mål og sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Videre legges det vekt på at tjenestetilbudet tilrettelegges med respekt for den enkeltes integritet og verdighet. Virksomheten yter i hovedsak tjenester til tjenestemottakere som bor i et av virksomhetens 6 bofellesskap. I tillegg har tjenesten dagsenter hvor hovedtyngden av tjenestemottakerne oppholder seg på virkedagene. Fritid med bistand/støttekontakt, avlastning og omsorgslønn er også tjenester virksomheten har. Virksomhetens omfang Virksomheten har ca 125 ansatte og 66,95 årsverk som følger opp 51 tjenestemottakere. 40 tjenestemottakere fordelt på 6 bofellesskap 11 hjemmeboende tjenestemottakere med vedtak på ulike tjenester 1 dagsenter med 26 tjenestemottakere 12 tjenestemottakere har varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift Fokusområder for virksomheten i 2018 Det er viktig å opprettholde dagens tjenestenivå, samt legge til rette for å ta imot tjenestemottakere som kommer fra andre virksomheter. Videre er det vanskelig balansegang å være i posisjon til å yte tilstrekkelige tjenester til familier med hjemmeboende tjenestemottakere for å unngå at behovet for tilrettelagt bolig oppstår tidligere enn nødvendig. Det vil være fokus på å etablere et godt faglig renomme for å rekruttere høgskolepersonell gjennom å være en attraktiv praksisplass for studenter. Etablering av nye boliger til voksne utviklingshemmede er viktig for å sikre god styring på kvaliteten i tjenestene og den økonomiske ressursbruken. Det er økonomisk gunstig for kommunen at tjenester ytes i samlokaliserte boliger i stedet for at den enkelte får tjenester i form av brukerstyrt personlig assistanse(bpa). Enkelte bofellesskap, som ble etablert i forbindelse med PU-reformen fyller ikke dagens krav til standard. Funksjonsnivået til de som bor der er endret, og det er ikke mulig å tilrettelegge tilfredsstillende forhold for tjenestemottakere eller ansatte. Utskiftning av deler av boligmassen er viktig da deler av boligmassen er uegnet for rasjonell drift og boligmassen bærer preg av slitasje over mange år. I tillegg er det 5 hjemmeboende som har behov Side 77

78 for bolig pr dags dato og er tenkt inn i de nye boligene. Det vil være ytterligere behov for boliger i perioden Brukermedvirkning og selvbestemmelse vil også være et sentralt tema i Dette er et område som også har overføringsverdi i arbeidet som ligger foran oss i forhold til sammenslåing av Indre Østfold kommune. Samarbeide med Skedsmo og Gjøvik om brukermedvirkning og brukerråd videreføres. I 2018 vil det fortsatt være fokus på å øke andelen høgskoleutdannede med helsefaglig bakgrunn for å forebygge helse- og adferds utfordringer i brukergruppen, for å etterleve lovverkets krav i forhold til kompetanse jfr. kap 9 i helse- og omsorgstjenesteloven og møte krav til kompetanse i forhold til samhandlingsreformen. Det er fortsatt behov for å erverve psykiatrikompetanse og jobbe med ytterligere implementering av «arbeidsverktøyet» målrettet miljøarbeid. Virksomheten vil ha fokus på å ta i bruk velferdsteknologi for å kunne yte rett tjeneste til rett tid. Strategisk initiativ eller tiltak i 2018 Bo- og dagtilbudet for voksne utviklingshemmede skal bidra aktivt i planlegging av bygging av 16 omsorgsboliger Bo- og dagtilbud for voksne utviklingshemmede skal integrere og ta i bruk velferdsteknologi i form av overvåkning Bo- og dagtilbudet for voksne utviklingshemmede skal videreutdanne 2 av personalet innen psykiatri og utviklingshemming Virksomhetens økonomiske rammer 2018 Tall i hele 1000 kroner Driftsutgifter / - inntekter Adm. og oms. lønn Bofellesskapene Dagsenter Samlet 2018 Samlet 2017 Driftsutgifter DU Finansutgifter FU Driftsinntekter DI Finansinntekter FI Netto utgifter Årsverk (faste) 1,8 52,11 9,05 63,0 61,6 Virksomhetsleders vurdering av tildelt ramme Virksomheten yter et tilfredsstillende tilbud til 51 brukere innenfor tildelte økonomiske rammer. Det er en utfordring at støttekontakt budsjettet er knapt, da det stadig etterspørres mulighet til å være ute på egenhånd alene med personalet. Rekrutering av nye støttekontakter er ikke prioritert som følge av manglende økonomiske rammer, og ved dagsenteret hadde det vært ønskelig å kunne yte mer individuell aktivisering. Det vil også være vanskelig å innvilge ytterlig avlastning til familier med hjemmeboende utviklingshemmede i påvente av bolig. Når det gjelder etablering av ny praksis i forhold til oppdragsavtaler knyttet til avlastere og støttekontakter etter høyesterettsdom i 2016 Side 78

79 jobbes det mot lik praksis i forbedrelsene til nye Indre Østfold kommune. Det tyder på at ny praksis vil gi en kostnadsøkning som det ikke er tatt høyde for i tildelt ramme. Ved overflytting av ansvaret for tjenestemottakere fra andre virksomheter som følge av en ny epoke i livet, er det en forutsetning at økonomiske rammer endres. Innføring av eiendomsskatt har ført til økning i husleie ved enkelte bofellesskap, noe det er ikke mulig å finansiere gjennom økt husleie. Lærlinger gjør en viktig jobb i virksomheten og bidrar til at vikarutgifter holdes på lavest mulig nivå. Virksomheten betaler lærlingenes tillegg på kveld/natt og helg. Siden hovedaktiviteten i boligene foregår på ettermiddag, kveld og helger, kommer disse lønnsutgiftene i tillegg til det det fast personale har. Ansatte bidrar med engasjement og konstruktive innspill når utfordringer fra tid til annen oppstår. For å holde seg innenfor tildelt ramme, er det hele tiden en nøye vurdering av omfanget av tjenester i bofellesskapene. Det er utfordrende å øke omfanget av tjenester ved smarte løsninger og arbeidsmåter når brukernes behov øker. Tjenestemottakerne som er utviklingshemmet lever som andre mennesker lengre nå enn tidligere, og bistandsbehovet øker med økende alder. I 2018 er det estimert en netto års kostnad i forhold til nye tjenester på 2,6 mill da er inntekter på 3,2 mill trukket fra utgiften. Det ligger an til at to av brukerne fyller kravene til BPA. Da er det ikke tatt høyde for administrasjonsgebyr på ca 1 mill til drifting av BPA ordningen. I 2018 er det også beregnet ½ års effekt for en ny bruker. Budsjettet i virksomheten er marginalt og særdeles nøkternt. Det er ikke funnet rom for å ta høyde for økning av tjenester eller nye tjenestemottakere/tjenester i tildelt ramme. Omprioriteringer for å tilpasse aktiviteten innenfor tildelte rammer: Tall i hele kr Tiltak Økonomisk effekt 1 Økte inntekter i forhold til ressurskrevende tjenester Kommentarer til og konsekvenser av tiltakene: Inntekten brukes til å finansiere 0,91% økning i årsverk som allerede er tatt i bruk, samt for å dekke inn noe av helårseffekten av nye tjenestemottakere virksomheten fikk i Side 79

80 Virksomhet NAV Eidsberg Kort om virksomhetens formål, organisering og omfang NAV Eidsberg drives i partnerskap mellom Eidsberg kommune og det statlige NAV. Statlige og kommunale tjenesteområder er integrert, slik at brukeren skal få en helhetlig tjeneste. Kontorets virksomhetsplan vedtas hvert år i partnerskapsmøte der rådmannen og fylkesdirektør NAV deltar. Formålet med NAV-kontoret er å bidra til at flest mulig kommer i arbeid og aktivitet, samtidig sikre et forsvarlig livsopphold og bidra til at vanskeligstilte har en hensiktsmessig bosituasjon. Kontoret har 2 avdelinger, den ene har i hovedsak oppgaver knyttet til arbeid, sykefraværsoppfølging, kvalifisering, arbeidsevnevurdering og arbeidsavklaringspenger. Den andre har arbeid økonomisk sosialhjelp, flyktningarbeidet, kvalifiseringsprogrammet, voksenopplæring, midlertidig bolig, frivillig forvaltning, gjeldsrådgivning og en særskilt satsning på unge arbeidsledige. Begge avdelinger benytter de statlige arbeidstiltakene i stor grad, og deler på å bemanne publikumsmottaket. Det er 13,9 faste kommunale årsverk på NAV. Av disse er det 1 stilling som kommunene i distriktet finansierer sammen (sosialfaglig rådgiver i videregående skole), samt NAV-leder som finansieres med en halvdel fra den statlige delen av NAV. Fokusområder for virksomheten i 2018 Fokusområde for 2018 for virksomhet NAV er å videreføre tett oppfølging av unge brukere i aldersgruppen 18 til 30 uavhengig av ytelse. I Eidsberg er det folkehelsestatistikk som dokumenterer lavt utdanningsnivå, lavt inntektsnivå og høyt frafall fra videregående skole. Dessuten er det et stort rusmiljø, blant annet på grunn av bosetting etter opphold på Phoenix Haga (rusinstitusjon). Bosetting etter opphold på Krisesenteret gir også en økt etterspørsel etter de sosiale tjenestene i NAV. Antall sosialhjelpsmottagere er redusert fra: 453 i 2012 til 400 i Mye av årsaken skyldes tett oppfølging som gjør at mottaksperiodene blir kortere ved at man kommer raskere i lønnet arbeid eller får innvilget rett statlig ytelse. I utmåling av stønadsnivå benyttes statlige normgivende satser, i tillegg til at det alltid gjøres individuelle vurderinger, slik loven påkrever. Side 80

81 Per august 2017 ser man en nedgang i antallet sosialhjelpsmottakere. Fokuset i 2018, vil fortsatt være å ha tett oppfølgning av sosialhjelpsmottakerne slik at mottaksperiodene blir korte, og at flere kommer over på andre løsninger enn tidligere. Vi vil videreføre aktivitetstiltaket «arbeid for sosialhjelp» med tiltaksarrangør INNOVI samt et egent internt oppfølgingsprogram av ungdom år. I januar 2016 ble det innført lovfestet aktivitetsplikt for sosialmottakere. Dette videreføres ved å kjøpe inn tiltaket «Arbeid for sosialhjelp» fra INNOVI. Så langt har dette tiltaket gitt gode resultater. NAV Eidsberg har kontinuerlig 7 plasser og pr juli 2017 har 8 personer fått jobb og flere har startet skoleløp eller lærlingeløp igjennom tiltaket. NAV-kontoret samarbeider tett med Familiesenteret. Mange av NAV s brukere har betydelige helsemessige og sosiale utfordringer. Også i forhold til disse gruppene er det nødvendig med et tverrfaglig samarbeid, særlig med rus-, psykiatri og barnevernstjenesten. Det er lagt opp til et tett samarbeid med Phoenix Haga om oppfølging av beboere som avbryter behandling og får behov for kommunale tjenester. Videre er det inngått samarbeid med flere av de største aktørene innen boligutleie, for å sikre flere vanskeligstilte en hensiktsmessig bosituasjonen. Her må bemerkes at boveileder nå er faset ut. Gjeldsrådgiver bidrar med å forberede saker til offentlig gjeldsordning, og å komme til hensiktsmessige nedbetalingsavtaler med kreditorer. Målgruppa er personer med alvorlige gjeldsproblemer. Kjøp av voksenopplæring utgjør betydelige kostnader og tilskudd, og det er stor usikkerhet knyttet til integreringsstønad. Grunnet bosetting av ekstra flyktninger gjennom hele 2016 forventes det et høyere antall elever enn tidligere, så budsjettet for kjøp av voksenopplæring holdes derfor på 2017 nivå. Det er søkt prosjektmidler for å styrke arbeidet med flyktninger i 2018 ved å ha en Jobbspesialist som jobber tett med flyktningene. Dette vil føre til at flere flyktninger kommer raskere ut i bærekraftige jobber. Strategisk initiativ eller tiltak i 2018 Skal bosette og integrere flyktninger ihht. kommunestyrets vedtak Skal ha en tett oppfølging av sosialhjelpsmottakere for å få mottakerne over i aktivitet Skal ha et målrettet markedsarbeid for å redusere arbeidsledigheten i Eidsberg Side 81

82 Virksomhetens økonomiske rammer for 2018 Driftsutgifter / - inntekter Lønn / drift Voksen opplæring Intro- og kval. stønad Økonomisk sosialhjelp Samlet 2018 Tall i hele kr Samlet 2017 Driftsutgifter DU Finansutgifter FU Driftsinntekter DI Finansinntekter FI Netto utgifter Årsverk (faste) 12,9 1,0 13,9 13,6 Virksomhetsleders vurdering av tildelt ramme Godt markedsarbeid, «arbeid for sosialhjelp» og tett oppfølging gjør at antall mottakere av økonomiske ytelser har hatt en gunstig utvikling. Tildelte økonomiske rammer er marginale og fordrer at kontoret lykkes i sitt arbeid, og at den gunstige utviklingen fortsetter. Det er dog usikkerhet knyttet til kjøp av voksenopplæring med tilhørende tilskudd, utviklingen av økonomisk sosialhjelp som i stor grad påvirkes av ledighetsnivå, strømpriser, husleienivå mv. Konsekvenser av økt bosetting av flyktninger og omfanget av aktivitetsplikten kan også påvirke mulighetene for å løse oppgavene innenfor tildelte rammer. Side 82

83 Virksomhet - Kultur, næring og stedsutvikling Virksomhetens formål, organisering og omfang Virksomheten skal være et sentralt virkemiddel for å styrke kommunens attraksjonskraft for innbyggere, besøkende og næringsdrivende. Fagområdene i virksomheten har på den ene siden spesialiserte innsatsfelt hver for seg, men mange områder overlapper, og ikke minst deler de det overordnete formålet, å styrke Mysen og Eidsbergs attraksjonskraft. Virksomhetens arbeide skal kjennetegnes av kreative, konstruktive og innovative prosesser i samspillet mellom kommune, næringsliv og frivillig sektor. Virksomhetens kulturoppdrag er planmessig forankret i «Kommunedelplan for kultur, kulturminnevern, idrett og friluftsliv». Innsatsfeltene er i denne planen innrettet mot fem hovedutfordringer: - realisere potensialet i Kulturtorget - utvikle Høytorp fort - sikre godt og stimulerende samarbeid med frivillig sektor - bidra til å skape et attraktivt Mysen bysentrum - fremme etablering av kulturnæringer, kulturbaserte og kreative næringer i kommunen Kommunens innsatsfelt innenfor idrett og fysisk aktivitet er i den samme planen innrettet mot hovedutfordingene: - arbeide for god folkehelse og tilrettelegging for fysisk aktivitet - iverksette en særlig satsing på barn og unge - planlegge og etablere idrettsanlegg både i et lokalt og regionalt perspektiv - bidra til etablering og videreutvikling av sosiale møteplasser som innbyr til fysisk aktivitet - sikre at universell utforming er et grunnleggende prinsipp for alle arenaer og møteplasser Stedsutvikler arbeider bl.a. ut i fra Tiltaksplanen for byutvikling, som årlig rulleres av formannsskapet. Ny næringsrådgiver tiltrer stillingen 1/1-2018, og med det er også virksomheten bemannet på alle de tre hovedinnsatsfeltene. Virksomheten inneholder 20 årsverk, under fagområdene kultur og idrett, næring og stedutvikling, kulturskole, ungdomshus, bibliotek, fengselsbibliotek, folkebad, kino og kulturhus. Side 83

84 Fokusområder for virksomheten i 2018 Virksomheten kultur, næring og stedsutvikling har i den løpende driften fokus på å realisere potensialet i Kulturtorget, utvikle Høytorp fort, sikre godt stimulerende samarbeid med frivillig sektor, bidra til å skape et attraktivt Mysen bysentrum og fremme etablering av kulturbaserte og kreative næringer i kommunen. Videre vil virksomheten ha som prioriterte utviklingsmål å ivareta de store verdiene som skapes lokalt i frivillig sektor. Frivillighetsmeldingen beskriver på hvilke områder man legger til rette for et godt samspill mellom frivilligheten og kommunen, og virksomheten har et særskilt ansvar for å ivareta dette arbeidet. Det har gjennom flere år vært store driftsutfordringer ved Festiviteten bad, og virksomheten bidrar i arbeidet for etableringen av et nytt svømmeanlegg i kommunen. Mysen idrettspark skal være kommunens sentrale arena for idrett og fysisk aktivitet. Med en planlagt vekst av innbyggere i Mysen by, er utviklingen av anlegget, sammen med Måsan, en prioritert prosess som virksomheten skal ha eierskap til. Festiviteten kulturhus har siden 1958 vært kommunens kulturelle storstue, og er inne i en positiv utvikling som kulturarena. Tilstandsrapporten for bygget viser samtidig at det er betydelige behov for vedlikehold og oppgradering for å ivareta universell utforming, HMS og funksjonalitet i bygget. Det vil være et viktig fokusområde for virksomheten å sikre at bygget blir ivaretatt som en funksjonell og god kulturarnea også i fremtiden. Kulturtorget, Festiviteten og Høytorp Fort er kommunens primære kulturarenaer. Virksomheten har ansvar for å bidra til et godt aktivitetsnivå av opplevelser, konserter og arrangemeneter på disse arenaene. Dette gjøres både ved å arrangere selv, i samarbeid med andre, og å legge til rette for eksterne arrangører. Stedsutvikler arbeider etter en tiltaksplan for byutvikling som årlig rulleres i Formannskapet. Tiltakene innebærer prosjekter innen investeringer, omdømmebygging og utvikling av byrom, som eksempelvis Måsan. Side 84

85 Strategisk initiativ eller tiltak i 2018 Skal sørge for et godt og konstruktivt samarbeid med frivilligheten, iht frivillighetsmeldingen Skal påbegynne arbeidet med å utvikle av et eventuelt svømmeanlegg. Skal utvikle Mysen idrettspark og Måsan iht. Kommunedelplan Skal sikre rehabilitering og utvikling av Festiviteten som kulturhus frem mot jubileumsåret i 2018 Skal legge til rette for at Kulturtorget og Høytorp Fort skal ha et høyt aktivitesnivå Iverksette tiltaksplanen for byutvikling 2018 Virksomhetens økonomiske rammer 2018 Tall i hele 1000 kroner Driftsutgifter / - inntekter Samlet Samlet Driftsutgifter DU Finansutgifter FU Driftsinntekter DI Finansinntekter FI 30 Netto utgifter Årsverk (faste) 20,0 19,3 Virksomhetsleders vurdering av tildelt ramme Virksomheten opplever de tildelte økonomiske rammene som stramme, og det er gjennomgående tiltak det ville vært naturlig å iverksette som må prioriteres bort. På den annen side er virksomheten god til å få mye ut av tildelte ressurser. Det må også bemerkes det er gjort tydelige og gode prioriteringer inn mot virksomhetens arbeidsfelt, som f.eks etableringen av Ungdommens kulturhus, tilsetting av næringsrådgiver og rehabilitering av Festiviteten, som gjør oss i stand til å møte de faglige utfordringene på en offensiv og handlekraftig måte. Tilbudene har i det store og hele god oppslutning blant brukerne, både når det gjelder bibliotek, kino og kulturarrangementer. Kulturskolen er stadig en av de fremste i landet innenfor scenekunst. Virksomheten gjennomfører en målrettet satsing på å utvikle Kulturtorget og Høytorp fort som kulturarenaer, og frivillig sektor ytes tilskudd på kroner pr år. Virksomheten opplever sterkest at rammene er begrensende for utvikling av eksisterende tilbud. Eksempelvis har nok de fleste en oppfatning av at Eidsberg kommune fortsatt har et nytt bibliotek, og til dels er det riktig. Lokalene er drøye 10 år gamle, men utviklingen innenfor teknisk bibliotekinnhold har vært formidabel, og her har biblioteket i Eidsberg omtrent stått på stedet hvil den samme perioden. Den samme effekten opplever virksomheten på en arena som Festiviteten. Virksomheten har ikke hatt midler til utvikling av bygget og innholdet. Teknisk infrastruktur, universell utforming, publikumsfasiliteter og fremkommelighet er utdatert. Effekten av knappe rammer over tid, blir at tilbudene gradvis svekkes sammenliknet med kommuner vi ønsker å sammenlikne oss med. Når det gjelder anleggene for idrett og fysisk aktivitet, som Mysen idrettspark og Festiviteten bad har disse samme utvikling. Festiviteten bad trenger å erstattes av et nytt anlegg, og Mysen idrettspark har likeså et utviklingsbehov. Side 85

86 Omprioriteringer for å tilpasse aktiviteten innenfor tildelte rammer: Tiltak 1 Festiviteten 60 år Familieforestilling - Utgifter øker Inntekter øker Eidsberg kulturskole Juleforestilling - Utgifter øker Inntekter øker 450 Tall i hele kr Økonomisk effekt 0 0 Begge tiltakene er familieforestillinger som har til hensikt å trekke mange besøkende i alle aldre til Festiviteten, og gi mange barn og unge kulturopplevelser av høy kvalitet i egen by. Forestillingene bidrar også til å gi barn og unge et spennende møte med byens fremste kulturarena, noe som er sentralt i målsettingen om å bygge den kulturelle grunnmuren i oppvoksende generasjoner. Tiltakene er ikke innarbeidet i budsjettet nå, men vil bli innarbeidet administrativt når prosjektene blir igangsatt. Side 86

87 Virksomhet Plan og myndighetsavdelingen Virksomhetens formål, organisering og omfang Avdelingens formål er samfunnsplanlegging, landbruksforvaltning og myndighetsoppgaver innen de «tekniske» fagområdene. Avdelingen har totalt 11,45 årsverk og har følgende overordnede målsettinger: Bidra til økt attraktivitet gjennom god dialog med innbyggere, utbyggere og andre næringsaktører. Håndheving av lovverk iht. myndighetsfunksjonen samtidig med tilrettelegging for utbyggingsaktivitet. Plan, miljø og landbruk er organisert i rådmannens stab, og avdelingen har følgende oppgaver: Samfunnsplanlegging Byplanlegging Koordinering av klimatiltak Koordinering av folkehelsearbeid Utarbeidelse og behandling av reguleringsplaner Byggesaksbehandling Myndighetsoppgaver innen fagområdene vann, avløp og forurensning Myndighets- og forvaltningsoppgaver innen jord- og skogbruk Forvaltning av kommunal skog Viltforvaltning Myndighetsoppgaver innen vei og samferdsel Kart- og oppmåling (tjenestene kjøpes fra Askim kommune) Ulike utredningsoppgaver på oppdrag fra rådmannen Side 87

88 Fokusområder for virksomheten i 2017 Strategisk initiativ eller tiltak i 2018 Etablere og utvikle system for kvalitetssikring av saksbehandling Rydde og strukturere eiendomsarkivet for å klargjøre digitalisering Digitalisere eiendomsarkivet Ta i bruk byggesaksmodulen i Websak Kartlegge og verdsette friluftsområdene i kommunen Utarbeide konsekvensvurdering for friluftslivsinteresser av en skytebane i Nordskogen Utarbeide reguleringsplan for gang- og sykkelvei fra Hærland og Trømborg til Mysen Utarbeide temaplan for trafikksikkerhet Utarbeide utbyggingsplan for lekeplass på Mysen torg Avdelingen har hatt stor utskiftning de siste årene, og har et stort behov for å bygge kompetanse og etablere rutiner slik at man kan tilby den kvaliteten på tjenestene som innbyggerne forventer. Dette vil bli sentralt for avdelingen i 2018 for å bidra til ambisjonen «Mysen som Østlandets mest attraktive småby». Avdelingen har en særskilt sentral posisjon i planleggingsarbeid, og driver aktiv veiledning både internt i kommunen og overfor utbyggere. Avdelingen vil ha fokus på samfunnsutvikling, herunder regulering og prosjektering av gang- og sykkelveier, knutepunktutvikling innen samferdsel og kollektivtrafikk og tilrettelegging for ønsket utbygging i sentrum. Arbeidet med rydding i eiendomsarkivet er i gang, og vil trolig bli fullført i løpet av første halvdel av Når arkivet så skal digitaliseres, vil det være et kriterium at plattformen blir tilsvarende som for de kommunene som skal inngå i nye Indre Østfold kommune. Innenfor byggesak vil det bli større fokus på bedre oppfølging og tilsyn, inkludert å etablere praksis for ulovlighetsoppfølging. Dette vil på sikt bidra til økt kvalitet på søknadene og gjøre saksbehandlingen mer effektiv. Virksomhetens økonomiske rammer 2017 Tall i hele 1000 kroner Samlet Samlet Driftsutgifter DU Finansutgifter FU 30 Driftsinntekter DI Finansinntekter FI 4 Netto utgifter Årsverk (faste) 11,45 10,45 Virksomhetsleders vurdering av tildelt ramme Det er mange utbyggingsprosjekter på gang i Mysen og omegn, og det medfører økt saksmengde av plan- og byggesaker. Innbyggere og utbyggere forventer rask saksbehandling av høy kvalitet. Flere av de store utbyggingsprosjektene er komplekse og vil kreve høy kompetanse og være ressurskrevende. Denne kompetansen må bygges over tid, og det er viktig at avdelingen har ressurser nok slik at de Side 88

89 kan bruke tid på kompetanseutvikling. Byggesaksavdelingen er utvidet med et årsverk for å møte økt saksmengde og mer komplekse saker. Dersom utbyggingsaktiviteten fortsetter å øke, vil det på sikt bli behov for enda flere ressurser innen plan- og byggesak. Satsningen på digitalisering av eiendomsarkiv krever mye ressurser på kort sikt, men vil bidra med å øke kvaliteten på saksbehandlingen på lengre sikt. Dette vil igjen medføre mindre risiko for saksbehandlingsfeil, og føre til større effektivitet i saksbehandlingen. Kravene til omfanget av lokal landbruksforvaltning øker. Innenfor dagens ressurser vil det på sikt bli en avveining mellom kvalitet og ressurser. Dersom man ønsker å opprettholde og kanskje forbedre tilbudet til innbyggere, utbyggere og andre næringsaktører, må man på sikt vurdere flere ressurser til dette arbeidet. Eidsberg har en stor landbruksnæring, men få ressurser avsatt til landbruksforvaltning sett i forhold til nabokommunene vi skal slå oss sammen med. Innbyggerne har høye forventninger til kommunens kompetanse og ressurser knyttet til blant annet samferdsel og friluftsliv. Kommunen har i liten grad kompetanse og ressurser innenfor disse områdene, og det er per i dag ikke rom for å bygge den kompetansen. Omprioriteringer for å tilpasse aktiviteten innenfor tildelte rammer: Tall i hele kr Tiltak Økonomisk effekt 1 Forventet økte inntekter på plan- og byggesaksbehandling både pris- og volumvekst Inntekter fra hogst Brennemoen 530 Kommentarer til og konsekvenser av tiltakene: Hogsinntektene er kun ettårige inntekter. Virksomhet Eiendom og teknikk Virksomhetens formål, organisering og omfang Virksomheten har ansvar for et bredt spekter av oppgaver og tjenester knyttet til teknisk infrastruktur. Det største området økonomisk sett er vann- og avløpssektoren. Virksomheten har også ansvar for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens samlede bygningsmasse, herunder alle kommunale boliger som ikke forvaltes av Eidsberg kommunale boligstiftelse. I dette ligger også ansvar for kommunale byggeprosjekter. Andre og ikke uvesentlige ansvarsområder er offentlig renovasjon, kommunale veier, gatelysanlegg, kommunale p-plasser, fortau, gang- og sykkelveier, en rekke kommunale lekeplasser og parker samt andre grøntanlegg. Kommunens boligkontor med tilhørende husbankordninger er også organisert i virksomheten. Virksomheten koordinerer og utøver nødvendig beredskap ut i fra vedtatte planer, blant annet oppfølging av brann- og redningsvesen som er organisert eget IKS. Samlet sett har virksomheten også i 2017 måttet redusere rammene. Disse nedtrekk innebærer at virksomheten nå hovedsakelig er dimensjonert for å kunne håndtere den løpende drift for de ansvarsområder som er lagt til virksomheten. Dette må dog sees i sammenheng med en fremtidig ny kommunestruktur, noe som innebærer at noen større tiltak settes noe på vent. Side 89

90 Virksomhetene er organisert med en stab og tre driftsavdelinger. Staben omfatter administrasjon, boligkontor, forvaltning, prosjekt- og byggeledelse samt økonomistyring. Stab med boligkontor og prosjektgruppe Vei, park og eiendom i form av tekniske tjenester som eiendomsdrift, vei, park og anlegg Vann og avløp i form av vannforsyning og avløpsrenseanlegg inkludert ledningsnettet Renhold Oversikt over antall abonnenter Abonnenter Vann Avløp Renovasjon Oversikt over kommunal infrastruktur Kommunale veier 5 Ledningsnett vann Ledningsnett avløp 6 Oversikt over punktutslipp fordelt på type anlegg 92 km 164 km 194 km Spredt utslipp punktutslipp Ordinær septik Sandfilter-anlegg Minirense-anlegg Pr Pr Eidsberg kommune har en betydelig samlet bygningsmasse på om lag m2 med en gjennomsnittsalder på drøyt 46 år. Virksomhetens samlede brutto driftsramme er 101,5 mill kroner og samlede inntekter er 74,3 mill kroner. 4 Fra 2015 har kommunale bygg ikke lenger renovasjon som husholdning. 5 Kommunale veier: ca 42 km grusvei og ca 49 km med fast dekke. 6 Ca 127 km spillvannsledninger og 67 km overvannsledninger. Side 90

91 Fokusområder for virksomheten i 2018 I tillegg til planlagte prosjekter er organiseringen lagt opp på en slik måte at staben i virksomheten skal gi service til driftsavdelingene. Blant annet skal større rehabiliteringer og oppgraderinger i stor grad styres fra stab. Dette fordrer et tett og godt samarbeid internt i virksomheten. Avdelingen for vei, park og eiendom ufører oppgaver innen daglig drift av veier, parker og grøntanlegg, samt en del større rehabiliteringer og oppgradering av bygg og anlegg. I likhet med tidligere år vil sentrum fortsatt ha høy prioritet. Dette vil i en viss grad påvirke avdelingens prioriteringer innenfor vei og park, men det skal fortsatt være fokus på drift av kommunens veier. De økonomiske rammene til avdelingen er godt utnyttet. Drift av kommunens bygningsmasse gjøres i tråd med strategien, og flere prosjekter gjøres i egen regi. Avdelingen har fått et økt ansvarsområde, men vil så langt det er mulig fortsatt bistå andre virksomheter og avdelinger med en rekke tjenester og service da avdelingen disponerer både maskinelt utstyr og kompetanse som er ettertraktet. For å sikre at virksomheten har en hensiktsmessig maskinpark, må fornyelse av den følges opp som forutsatt og beskrevet i vedtatt plan. I påvente av samordning til ny Indre Østfold kommune er dette nå satt noe på vent. Den store utbyggingen innenfor VA-sektoren i kommunen utfordrer det faktum at ressursene til drift, oppfølging og velikehold av anleggene er underdimensjonert. Ved økte aktiviteter og driftsoppgaver burde avdelingen vært tilført ressurser til utførelse. Dette forhold har vært vurdert, men med bakgrunn i ny kommunestruktur er det valgt å sette dette på vent. Renhold er de siste år tilpasset de økonomiske rammene. Dette innebærer at kommunen nå har renhold på et minimumsnivå, og ved sykdom og annet fravær kan det ikke forventes et fullgodt renhold. Svømmehall Kommunestyret har gitt sin tilslutning til å igangsette prosjektering og bygging av ny svømmehall på Mysen idrettspark i tråd med idékonseptet utarbeidet av NUNO Arkitekter AS. Her er gitt myndighet til å inngå nødvendige kontrakter for prosjektering og bygging av ny svømmehall og det er ventet at dette arbeidet vil bli omfattende for virksomhet for eiendom og teknikk. Side 91

92 Andre sentrale prosjekter det kommende året er: Utbygging innen VA-sektoren for å opprettholde beredskap for kommunens vannforsyning, samt transport og behandling av avløpsvann, herunder reservevannforsyning, ny vannforsyning fra Sandstangen til Tosebygda, sanering i Herman Thoresensgt og Sorenskriverveivn. Bygge ny heis på Edwin Ruuds Omsorgssenter. Fortsatt samarbeid med andre aktører og virksomheter for å bidra til økt attraktivitet med fokus på sentrumsområder og Høytorp fort. Rehabilitering av Festiviteten i tråd med planer og vedtak. Sikre og utbedre taket på Eidsberg ungdomsskole. Rehabilitere bygg på Høytorp fort i tråd med vedtak. Følge opp tiltak etter strategisk eiendomsplan. Mulig oppstart prosjektering av svømmehall. Strategisk initiativ eller tiltak i 2018 Øve på beredskapsplaner i henhold til vedtatt beredskapsplan Vektlegge universell utforming i all planlegging, innkjøp og utbygging Rullere fremdriftsplan og prioriteringer i plan for vann og avløp Oppdatere beredskapsplaner og IK-systemet for VA og avholde beredskapsøvelse Legge til rette for og etablere nye omsorgsboliger i Mysen Virksomhetens økonomiske rammer 2018 Driftsutgifter / - inntekter Stab m/ boligkontor Brann og feiing Renhold Vann, avløp, slam og renovasjon Vei, park og eiendom Tall i hele 1000 kroner Samlet 2018 Samlet 2017 Driftsutgifter DU Finansutgifter FU Driftsinntekter DI Finansinntekter FI Netto utgifter Årsverk (faste) ,8 6 19, ,9 Virksomhetsleders vurdering av tildelt ramme Virksomheten har i budsjett for 2018 en samlet brutto driftsramme på 101,5 mill kroner. Om lag 35,7 mill kroner av dette er knyttet til selvkostområdet. De samled inntektene utgjør 74,3 mill kroner, hvor 53,4 mill kroner er knyttet til selvkostområdet. Virksomhetens ramme er meget stram, men virksomheten vil med tildelt ramme levere tjenester av akseptabel kvalitet på de fleste områder. Tjenesteproduksjon innen vann, avløp og renovasjon drives etter selvkostprinsippet. Slik sett påvirker ikke området andre deler av kommunens økonomi direkte. 7 Dette inkluderer 1,9 årsverk i boligkontoret og 5,1 årsverk tilknyttet selvkostområdene, hvorav ett er avsatt til pilotprosjekt trykkavløp slik det er vedtatt i kommunestyret. 8 Dette inkluderer 1,75 årsverk tilknyttet selvkostområdene. Side 92

93 Oppgaver knyttet til planlegging, prosjektering og gjennomføring av vedlikeholds- og utbyggingsprosjektene er omfattende og legger beslag på store ressurser i virksomhetens stab. Driftsavdelingene utfordres ved at omfang i oppgaver og ansvarsområde utvides, mens de økonomiske rammer og bemanning ikke følger samme utvikling. Reduksjonen i antall ansatte i både renhold, vei/park og vaktmestertjenester gjennom de siste årene påvirker driftsavdelingenes mulighet til å opprettholde forventet standard og servicenivå. Omprioriteringer (økte inntekter og/eller reduserte kostnader) for å tilpasse aktiviteten innenfor tildelte rammer: Tall i hele kr Tiltak Økonomisk effekt 1 Redusere vedlikehold/standard i kommunale boliger Redusert servicenivå på tjenester, både bygg/eiendommer og vei/park-området Ikke fornye og/eller redusere maskinparken 800 Med innarbeidede innsparinger vil reparasjoner på boliger etter hærverk mv. ikke komme like raskt som tidligere. Det er betydelige utgifter knyttet til ødeleggelser i noen få kommunale boliger. Dette kan få konsekvenser for antall tilgjengelige leiligheter til enhver tid. Det er også slik at det kan bli tap i inntekter som følge av at leieboere ikke gjør opp for seg etter ved slike hendelser. Når servicenivå senkes er det økt risiko for feil/mangler. Det er utfordrende å oppnå full besparelse ute at det har konsekvenser for antall årsverk. Rammene avsatt til innkjøps- og driftskostnader reduseres. Det kan bli noe økte kostnader til innleie av maskiner og tjenester til f.eks. strøing/brøyting. Størrelsen vil avhenge av grad av opprettholdelse i standard på veivedlikehold. Tiltakene på tilpasses maskinparkens sammensetning, organisering og utvikling i bemanning. Side 93

94 Stabs- og støttetjenester Virksomhetens formål, organisering og omfang Stab- og støttetjenester sørger for å initiere, gjennomføre og følge opp de gjennomgripende administrative oppgavene i organisasjonen. I tillegg til rådmannsteamets leder- og styringsoppgaver, er formålet å støtte de andre virksomhetene innen fagfeltene: Arbeidsgiverstrategi-/politikk, personalpolitikk og personalforvaltning Organisasjonsutvikling Kompetanseutvikling Informasjon og interne servicetjenester Service- og publikumsmottak Dokumentsenter Regnskap, fakturering, innfordring og lønn Inngåelse av rammeavtaler og bistå i større anbudsprosesser Skatteinnkreving Økonomistyring Parallelt med den løpende driften vil stabs- og støttetjenestene ha et særskilt fokus på å effektivisere arbeidsprosesser med digtale løsninger og legge til rette for digitale førstevalg for innbyggerne i Eidsberg. Innledningsvis i 2018 vil det være et særskilt fokus på å sikre en god og avbruddsfri overgang til ny IKT-plattform hos Eidsberg kommunes nye driftsleverandør IKOMM. Stabs- og støttetjenestene vil i 2018 være sentrale bidragsytere i arbeidet med etableringen av rammeverket for Indre Østfold kommune. Organisering Stabs- og støttetjenesten er organisert under rådmannsteamet i en relativ flat struktur. I tillegg til rådmannsteamet og forvaltningskontor/kommunelegefunksjoner sorterer følgende fagområder inn under stabs- og støttetjenestene: Dokumentsenter Informasjon og servicekontor Personal og organisasjon Økonomi og IKT Plan- og Myndighetsavdelingen Forvaltningskontor og kommunelege Omfang Stabs- og støttetjenestene har oppgaver som strekker seg fra overordnet ledelse til utviklingsarbeid, utredning og rådgivning, forvaltning og servicefunksjoner. Oppgavene spenner vidt med oppdragsgivere fra både politisk nivå, toppledelse og til virksomhetsledere, ansatte og brukere. Stabs- og støttetjenester har et brutto driftsbudsjett på 43,2 mill kroner ekskl. overføringer til interkommunale selskaper (15,5 mill), basistilskudd til leger (5,2 mill), kirkelig fellesråd/andre Side 94

95 trossamfunn (8,5 mill), lærlinger (3,8 mill kroner) og kjøp fra andre selskaper som IKOMM, bedriftshelsetjenesten, krisesentertilbud for menn (12,3 mill kroner). Samlede driftsinntekter utgjør 11,7 mill kroner. Stabs- og støttetjenestene har samlet 37,23 årsverk. I tillegg tilkommer lærlinger som er organisatorisk plassert i stabs- og støttetjenestene, men som har sitt virke ute i organisasjonen. Fokusområder for 2018 I årsbudsjettet skal det inn tiltak for å oppfylle økonomiplanens handlingsmål, kommuneplanens delmål og overordnede mål. Utover løpende drift vil stabs- og støttetjenestene ha et særskilt fokus på følgende i 2018: Strategisk initiativ eller tiltak i 2018 Sikre en avbruddsfri overgang til ny IKT-leverandør og ny kommune Utnytte helelektroniske løsninger mot eksterne og i interne arbeidsprosesser Følge opp læringordningen i tråd med politiske målsettinger for å sikre framtidig arbeidskraft Etablere en framtidsrettet arbeidsgiverpolitikk inn i Indre Østfold kommune Skape et grunnlag for å utvikle et bedret økonomisk handlingsrom for å sikre en ønsket befolkningsvekst Regjeringen har i Statsbudsjettet for 2018 videreført det tydelige fokuset på bruk av IKT i framtidens offentlige forvaltning. Eidsberg kommune er inne i en migreringsprosess fra IØDs IKT-plattform over til IKOMMs IKT-plattform sammen med 4 andre Indre Østfold kommuner. Migreringsprosjektet skal være gjennomført i løpet av våren Videre utbredelse av IKT-løsninger vil ha fortsatt fokus i 2018 i takt med kapasitet til å følge opp, og paralelt taktes dette inn sammen med etableringen av felles løsninger for den nye kommunen. Gjennom «Digitalt førstevalg» har Eidsberg kommune et særskilt fokus på å videreutvikle våre service- og publikumstjenester. Digitalt introduksjonsprogram for (ny)tilsatte videreutvikles og Side 95